Stolpediagragram og histogram med regneark

Transkript

1 Stolpediagragram og histogram med regneark I underkapittel 4C i læreboka for Matematikk 2P forklarer vi hvordan du går fram når du skal tegne stolpediagram og histogram. Her viser vi hvordan du kan bruke et regneark til å tegne slike diagrammer. Vi viser først framgangsmåten for Excel Så forklarer vi hva du må gjøre annerledes hvis du bruker Excel 2010 eller Calc i OpenOffice (versjon 4.1). 1. Stolpediagram med Excel 2013 når frekvensene er gitt Vi viser framgangsmåten for eksemplet med karakterene på en matematikkprøve for elevene i klasse 2A, se side 157 i læreboka. Først legger du karakterene 1, 2, 3,4, 5 og 6 inn i kolonne A i regnearket og frekvensene for disse karakterene inn i kolonne B. Så markerer du det området i regnearket som inneholder dataene, velger fanen «Sett inn» og klikker på «Anbefalte diagrammer». Se figur 1 nedenfor. Figur 1 Figur 2 Da får du opp vinduet i figur 2. I venstre kolonne i dette vinduet er det foreslått noen mulige diagrammer for dataene. Det første forslaget her er et stolpediagram. Siden det er et stolpediagram vi vil ha, klikker du på «OK». Da får du stolpediagrammet i figur 3 nedenfor. Det er det samme stolpediagrammet som vi fikk på side 157 i læreboka. Figur 3 Ved å klikke på knappene, og til høyre for diagrammet, får du opp menyer som gjør det mulig å legge til titler for aksene og redigere utseende til diagrammet. Aschehoug Side 1 av 7

2 2. Stolpediagram med Excel 2013 når dataverdiene er gitt Vi viser framgangsmåten for oppgave 4.23 på side 157 i læreboka. Vi skal lage et stolpediagram som viser fordelingen av antall søsken for elevene i en klasse. Vi må da først finne frekvensene. For å gjøre det, begynner du med å skrive antall søsken for hver av elevene inn i kolonne A i regnearket. I kolonne B skriver du inn tallene 0, 1, 2 og 3, som er de verdiene for antall søsken som forekommer i kolonne A. Se figur 4 nedenfor. Så lager du en kolonne for frekvensene og merker av det området frekvensene skal stå i. Se figur 5. Figur 4 Figur 5 Så klikker du på knappen og velger FREKVENS i det vinduet som kommer opp. Se figur 6 nedenfor. I vinduet i figur 6 klikker du på «OK». Da kommer det opp et nytt vindu. Her velger du det celleområdet der antall søsken står (som «Datamatrise») og det celleområdet der de mulige antall søsken står (som «Intervallmatrise»). Se figur 7. Figur 6 Figur 7 Aschehoug Side 2 av 7

3 I vinduet i figur 7 klikker du på «OK». Da får du frekvensen for 0 søsken. Se figur 8 nedenfor. For å få frekvensene for alle de mulige verdiene for antall søsken, plasserer du markøren på formellinja slik det er vist i figur 9. Så trykker du CTRL+SHIFT+ENTER (dvs. holder nede CTRL- og SHIFT-tastene og trykker på ENTER). Da får du frekvensene for alle de mulige verdiene for antall søsken. Se figur 10. Figur 8 Figur 9 Figur 10 For å lage et stolpediagram kan du nå følge instruksjonene i avsnitt 1. Da markerer du det området i regnearket som inneholder de mulige verdiene for antall søsken og frekvensene for disse antallene, velger fanen «Sett inn» og klikker på «Anbefalte diagrammer». Se figur 11. Da får du et vinduet der du kan velge mellom ulike diagrammer. Her velger du stolpediagram (som også er det valget som kommer opp) og klikker på «OK». Da får du stolpediagrammet i figur 12. Figur 11 Figur Histogram med Excel 2013 Vi viser framgangsmåten for eksemplet med tid på sosiale medier for de 11 jentene i klassen til Emilie. Se eksempel 5 på side 156 i læreboka. (Hvis du tar utgangspunkt i de enkelte dataverdiene på side 105, må du først bestemme frekvensene slik det er beskrevet på sidene 110 og 111.) Først legger du inn klassene i kolonne A i regnearket og frekvensene i kolonne B. Så markerer du det området i regnearket som inneholder dataene, velger fanen «Sett inn» og klikker på «Anbefalte diagrammer». Se figur 13 på neste side. Aschehoug Side 3 av 7

4 Figur 13 Figur 14 Da får du et vinduet der du kan velge mellom ulike diagrammer. Her velger du stolpediagram og klikker på «OK». Da får du stolpediagrammet i figur 14. I stolpediagrammet er det avstand mellom stolpene, noe det ikke skal være for et histogram. For å fjerne mellomrommet mellom stolpene, dobbeltklikker du på en av stolpene i diagrammet i figur 14. Da får du opp en meny der du kan velge avstanden mellom stolpene i diagrammet slik det er vist i figur 15 nedenfor. Figur 15 I vinduet «Formater datapunkt» til høyre i figur 15 velger du mellomromsbredde 0 %. Så lukker du vinduet «Formater datapunkt». Da får du histogrammet gitt nedenfor i figur 16. Figur 16 I histogrammet i figur 16 er klassene 0-49, 50-99, og gitt under stolpene. Vi kunne i stedet ha ønsket å gi klassegrensene 0, 50, 100, 150 og 200 langs førsteaksen, men det får vi ikke til med Excel. For å få til det, må du bruke GeoGebra for å tegne histogram. Aschehoug Side 4 av 7

5 4. Stolpediagram med Excel 2010 Vi viser framgangsmåten for eksemplet med karakterene på en matematikkprøve for elevene i klasse 2A, se side 157 i læreboka. Først legger du karakterene «en», «to», «tre», «fire», «fem» og «seks» inn i kolonne A i regnearket og frekvensene for disse karakterene inn i kolonne B. (Merk at vi skriver karakterene med bokstaver, ikke med tall.) Så markerer du det området i regnearket som inneholder dataene, velger fanen «Sett inn» og åpner «Stolpe» menyen. Da får du opp et vindu der du kan velge mellom ulike typer diagrammer. Se figur 17 nedenfor. Her velger du diagrammet gitt øverst til venstre. Da får du stolpediagrammet i figur 18. Det er det samme diagrammet som vi fikk på side 157 i læreboka. Figur 17 Figur 18 Hvis vi har gitt de enkelte dataverdiene, må du finne frekvensene før du kan tegne et stolpediagram. Det kan du gjøre slik det er beskrevet for Excel 2013 i avsnitt Histogram med Excel 2010 Vi viser framgangsmåten for eksemplet med tid på sosiale medier for de 11 jentene i klassen til Emilie. Se eksempel 5 på side 156 i læreboka. (Hvis du tar utgangspunkt i de enkelte dataverdiene på side 137, må du først bestemme frekvensene slik det er beskrevet på sidene 142 og 143.) Først legger du inn klassene i kolonne A i regnearket og frekvensene i kolonne B. Så markerer du det området i regnearket som inneholder dataene, velger fanen «Sett inn» og åpner «Stolpe» menyen på samme måte som i forrige avsnitt. I det vinduet som kommer opp velger du diagrammet gitt øverst til venstre. Da får du stolpediagrammet i figur 19 nedenfor.. Figur 19 Figur 20 Aschehoug Side 5 av 7

6 For å fjerne mellomrommet mellom stolpene, dobbeltklikker du på en av stolpene i diagrammet i figur 19. Da får du opp en meny der du kan velge avstanden mellom stolpene i diagrammet slik det er vist i figur 20 på forrige side. Her velger du mellomromsbredde 0 % og lukker vinduet. Da får du histogrammet i figur 21. Figur 21 I histogrammet i figur 21 er klassene 0-49, 50-99, og gitt under stolpene. Vi kunne i stedet ha ønsket å gi klassegrensene 0, 50, 100, 150 og 200 langs førsteaksen, men det får vi ikke til med Excel. For å få til det, må du bruke GeoGebra for å tegne histogram. 6. Stolpediagram med Calc i OpenOffice Vi viser framgangsmåten for eksemplet med karakterene på en matematikkprøve for elevene i klasse 2A, se side 157 i læreboka. Først legger du karakterene «en», «to», «tre», «fire», «fem» og «seks» inn i kolonne A i regnearket og frekvensene for disse karakterene inn i kolonne B. (Merk at vi skriver karakterene med bokstaver, ikke med tall.) Så markerer du det området i regnearket som inneholder dataene, åpner «Sett inn» menyen og velger «Diagram» fra denne. Se figur 22 nedenfor. Figur 22 Aschehoug Side 6 av 7

7 I diagramveiviseren i figur 22 trykket du på «Fullfør». Da får du et stolpediagram for karakterene på matematikkprøven. Hvis vi har gitt de enkelte dataverdiene, må du finne frekvensene før du kan tegne et stolpediagram. Det kan du gjøre slik det er beskrevet for Excel 2013 i avsnitt Histogram med Calc i Open Office Vi viser framgangsmåten for eksemplet med tid på sosiale medier for de 11 jentene i klassen til Emilie. Se eksempel 5 på side 156 i læreboka. (Hvis du tar utgangspunkt i de enkelte dataverdiene på side 137, må du først bestemme frekvensene slik det er beskrevet på sidene 142 og 143.) Først legger du inn klassene i kolonne A i regnearket og frekvensene i kolonne B. Så markerer du det området i regnearket som inneholder dataene, åpner «Sett inn» menyen og velger «Diagram» fra denne på samme måte som i forrige avsnitt. I diagramveiviseren trykket du så på «Fullfør». Da får du opp stolpediagrammet i figur 23 nedenfor Figur 23 Figur 24 For å fjerne mellomrommet mellom stolpene, dobbeltklikker du på en av stolpene i diagrammet i figur 23. Da får du opp en meny der du kan velge avstanden mellom stolpene slik det er vist i figur 24. Her velger du avstand 0 % og klikker på «OK». Da får du histogrammet i figur 25. Figur 25 I histogrammet i figur 25 er klassene 0-49, 50-99, og gitt under stolpene. Vi kunne i stedet ha ønsket å gi klassegrensene 0, 50, 100, 150 og 200 langs førsteaksen, men det får vi ikke til med Calc i OpenOffice. For å få til det, må du bruke GeoGebra for å tegne histogram. Aschehoug Side 7 av 7