BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // transport. // TEma. Løser problemene det offentlige ikke klarer. fremste drivkraft.

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // 2012 // TEma transport Løser problemene det offentlige ikke klarer Vellykket 16. november Bybanen er Bergens fremste drivkraft

2 // TEma Løser problemene det offentlige ikke klarer BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // 2012 Vellykket 16. november Bybanen er Bergens fremste drivkraft Lederen har ordet Transport Bergen må rigges for vekst og utvikling Foto: Audun roe Grimstad Marit Warncke // Administrerende direktør Bergen Næringsråd har denne høsten utviklet en helhetlig plan for transportsystemet i Bergensregionen. En god infrastruktur er det viktigste grepet for at en region skal kunne styrke sin konkurransekraft, gi mulighet for vekst og tiltrekke seg kompetanse. Auka satsing på samferdsel TEKST // Atle Kvamme - Foto // Svein Erik Dahl/Samfoto Bergensregionen skal vokse med personer de neste 30 år, like mye som Trondheims befolkning. De offentlige transportplaner for regionen (konseptvalgutredning) viderefører i stor grad dagens transportmønster og vil derfor medføre en økning av trafikken i bykjernen i Bergen på over 20 prosent. Det kan vi ikke leve med. Veksten i bykjernen må løses med betydelig økt kollektivsatsing, og målrettet styring av biltrafikk utenom sentrum. Vår plan gir en trafikkreduksjon på 24 prosent i sentrumskjernen. Det er 40 prosent mindre trafikk enn det de offentlige planer legger opp til. For næringslivet er det avgjørende at vi fjerner flaskehalser, reduserer sårbarhet, og gjør veinettet mer forutsigbart. For byområdet er vår løsning: - Fullt utbygget ringveisystem utenfor bykjernen - Bybaneutbygging til alle bydeler, og økt satsing på buss og tog - Økt utbygging av gang- og sykkelveier. Å bygge infrastruktur handler i stor grad om å bygge større arbeidsmarkeder. Kunne dagens utvikling på Sotra til en verdensledende oljeklynge med 800 bedrifter og arbeidsplasser skjedd uten at Sotrabroen kom? Eller ville Askøy vært en av landets hurtigste voksende kommuner uten bro til Bergen? Neppe.Nå stopper utviklingen som følge av for liten brokapasitet til Sotra, og det samme kommer til å skje på Askøy. Vestlandet den mest ekspansive landsdelen i Norge. Dette området kan bli enda viktigere for AS Norge gjennom en styrking av aksen Bergen-Stavanger. Det er derfor svært gledelig at hele regionen nå jobber målrettet for å få både Hordfast og Rogfast inn i Nasjonal Transportplan 2014 (NTP). Samtidig forventer vi at Os-sambandet og Nyborgtunnelen også kommer på plass. Europaveien nord-sør gjennom byen vår kan ikke fortsette å fremstå som en sammenhengende parkeringsplass. Vi må også bygge en fullverdig vei til Voss som knyttes til Bergen med Arnatunnel og forbindelser nord-sør og mot ringvei Vest. Det er store løft som skal på plass, og vi må være villig til å betale for det selv. For å klare dette løftet bør vi etablere en «Regionpakke Bergen». Oslopakke 3 klarte å samle alle kommuner rundt Oslofjorden i et felles tiltak, og Utgitt av Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Geir Mikalsen Forsideillustrasjon: LMG Marin/Nordwest3D Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. geir@bergen-chamber.no jannecke@bergen-chamber.no Følg oss: Facebook: /bergenchamber har fått i gang tiltak for over 70 milliarder kroner. Tilsvarende pakker planlegges andre steder i landet. «Regionpakke Bergen» vil beløpe seg til minst 75 milliarder. Det lar seg kun løse gjennom felles prioriteringer, framdrift og finansiering. Hordaland sine stortingspolitikere ber oss også om å prioritere, da går alt lettere gjennom sentralkverna. At Hordaland fylke, Bergen kommune, NHO Hordaland, LO i Hordaland og Bergen Næringsråd har koordinert sine tiltak inn mot NTP, gir håp om at vi få til et utvidet samarbeid. Bergen Næringsråd tar gjerne et tak for å koordinere en felles satsing fra vest. Transportplanen sier også mye om rammer, planleggingstid, finansieringsmodeller og vedlikehold. Vi har tro på at det er mulig å få mer vei på kortere tid med mer bruk av alternativ finansiering og tøffere frister i kommuner, fylker og andre saksbehandlingsledd. Det må til, Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Bodoni Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no ellers vil vi fortsatt stå i kø i mange tiår framover. Norges mest lønnsomme veiprosjekter finnes på Vestlandet. Vi må stå sammen for å få dem realisert, og for å få dem inn i offentlige planer. Nasjonal Transportplan kommer allerede i mars Jeg vil rette en stor takk til vår sterke og kompetente ressursgruppe Transport som har jobbet intensivt med utarbeidelsen av transportplanen. Takk også til sivilingeniør Helge Hopen som har bidratt til gode analyser og formuleringer, og som sammen med min medarbeider Atle Kvamme har knyttet dette sammen i en helhetlig plan. Vi vet at det mest utfordrende arbeidet gjenstår: Å få gjennomslag for næringslivets transportplan. Men vi har verktøyet, og vi skal henge på for å nå de skisserte målene. transport Planleggingstida for samferdselsprosjekt skal halverast, og det vil koma mange nye prosjekt i Bergensregionen dei neste åra. Spesielt er regjeringa opptatt av auka kollektivsatsing slik at folkeveksten kan koma utanom bykjernen, seier politisk rådgjevar Sigrid Brattabø Handegard i Samferdselsdepartementet. Satsing på samferdsle er viktig både for å transportere folk trygt og effektivt frå A til B, men ikkje minst for å utnytta landet sine ressursar, sikra konkurransekraft og verdiskaping. Regjeringa byggjer no eit transportsystem for framtida der betre framkommelegheit og reduserte avstandskostnader er stikkord. Eg registrerar også med glede at firma no byggjer opp nye ingeniørmiljø i Bergen med utgangspunkt i alle samferdsleprosjekta som skal byggjast i, og rundt byen, seier Handegard. Planprosessane tar alt for langt tid, gjerne 10 år. Kva vil de gjera med dette? Det er vi enig i. Det har aldri vore løyvd så mykje pengar til samferdsle. Det har aldri vore ein større aktivitet innen samferdsle. Like viktig som å løyve meir pengar, er det å bruke pengane meir effektivt. Difor er det samferdselministeren sitt mål at planleggingstida skal halverast. Dette arbeidet er vi i gong med. For å nå dette målet må både lokaldemokrati, statlege etatar og staten bidra. Det bør vel vera mogeleg å få til mer vei og bane med alternative finansieringsformer. Vil regjeringa opne for dette for å få til mer infrastruktur? Det er private entrepenørar, og ikkje staten som byggjer veg og bane også i dag. Når det gjeld finansiering er bompengar i dag alternativ finansiering. Eit godt supplement for å byggja mest mogeleg veg. Det er ikkje eintydige svar på at det verken går raskare eller er billegare å la private stå for finansiering. Privat finansiering gjev høgare rentebelastning, skal finansiere risikopremie og gje overskot til OPS selskapet. Den europeiske investeringsbanken som bidreg til finansiering av to norske OPS prosjekt, konkluderar etter å ha gått gjennom alle OPS prosjekta i perioden , at kostnaden er 24 prosent høgare enn prosjekt gjennomførd på tradisjonell måte. Regjeringa er oppteken av at pengane skal brukast på infrastruktur. De må satsast meir rundt dei store byane. Kva planlegg regjeringa rundt Bergen særleg på kollektiv (bane, tog, buss)? Regjeringa er oppteken av å få mindre kø og betre miljø i Bergen. Det betyr at transporten i bykjernen må vere mest mogeleg miljøvenleg og effektiv. Samferdselsatsinga må bidra at folketalsauken kan spreiast, slik at det t. d er mogeleg å bu på Voss og pendla til arbeid i Bergen med t.d ei oppgradering av Vossebanen. Samhandling mellom alle som har ansvar, kommune, fylkeskommune og stat er viktig. Viktige prosjekt som Bybanen må fortsetja. Jernbanetunnel gjennom Ulriken og E 39 Svegatjørn-Rådal er planlagt starta opp i år. Fleire kollektivfelt, planane for at fleire skal gå eller sykla må setjast i arbeid og innfartsparkerinsplasser utforbi sentrum er tiltak for å nå målet. Nytt Sotrasamband vil bety mykje for framkommelegheit, fleire ander prosjekt er og ynskt frå regionen. Svaret på korleis regjeringa vil prioritera kjem i Nasjonal transportplan til våren. Men igjen samhandling, kommune, fylke og stat eit viktig stikkord. Kamp mot Oslosuget På jernbane går no alt til Oslo, mens Høyhastighetsutredningen viste at det beste høgfartsprosjektet var utbetring av Bergensbanen med 50 mrd kroner. Kan vi forvente at det blir tatt høgde for dette i NTP? Det som er viktig er at alle som er oppteken av auka framkommelegheit og verdiskaping i heile landet, er ei tydeleg stemme inn mot Oslosuget. Ei god regional fordeling av midlane i neste NTP er eit mål. Når det er sagt, så er det og viktig at navet i jernbanen rundt Oslo fungerar, det har betydning for resten av landet. I tillegg må det nemnast at det bur mange menneske i Osloregionen som er avhengig av toget for å koma seg til og frå arbeid, og dermed halda oppe produktiviteten. Så har det vore brukt ein del midlar på Bergensbanen. Vedlikehald, oppgradering Voss stasjon, byggjearbeidet på Ulrikstunnel startar og ny Arna stasjon. Planarbeid for ny Vossebane er starta. Eg skal ikkje forskottera prioriteringane i NTP. Det som er sikkert er at det vert harde prioriteringar og dei viktigaste behova for transport må løysast først. 2 SAMSPILL // 0612 SAMSPILL //

3 Transport -Bybanen er Bergens fremste drivkraft TEKST // martin larsen hirth - Foto // Rune jenssen/bybanen Byråd Filip Rygg forventet et praktisk transportmiddel, men fikk en byutvikler i tillegg. Det er også næringslivet fornøyd med. Bybanen tar oss med videre i en grønn retning. For hver milliard som brukes på bybane, utløses det mange flere milliarder i investeringer langs traséen. Slik vil banen bidra til å skape helt nye sentrum i Bergen de neste årene. I dag har vi ett sentrum, mens folk i fremtiden vil ha egne lokale sentra, som utvikler seg langs traséens knutepunkt. Jeg synes BT sa det godt da de beskrev Bybanen som et «fluepapir for investorer», sier Filip Rygg, byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune. Planlegger 1200 boliger langs traséen En av investorene som planlegger store utbygginger er regiondirektør Dag Jarle Aksnes i OBOS. Å bo langs traséen er «easy living». Jeg har to døtre som nylig har kjøpt leiligheter. De så kun etter leiligheter som lå langs Bybanen. Du har et transportmiddel like utenfor inngangsdøren. Det er verdifullt, kanskje spesielt for eldre mennesker. Trenger statlige midler Foreløpig er det kun strekningen frem til Lagunen som er finansiert. Skal Rygg og Aksnes få oppfylt ønsket om mer bybane, må statlige midler til. Med den nye bompengepakken som kommer neste år, finansierer bergenserne Bybanen videre helt til Flesland. Søknaden skal behandles av Stortinget i starten av 2013 og jeg er overbevist om at det går bra, sier Rygg. Deretter mener byråden at staten må kjenne sin besøkelsestid for å sikre utvidelse av bybanetraseen til Åsane. Vi er avhengig av at staten bidrar til bygging på samme måte som de finansierer baneutbyggingen i Oslo med mange milliarder. Nå har nesten alle partiene tallfestet lovnader om støtte. Det økende presset gjør meg overbevist om at vi får den støtten vi behøver. Planlegger videre Våren 2013 skal trasévalget til Åsane bestemmes politisk. Rygg er forsiktig med å mene for mye om konkrete løsninger på nåværende tidspunkt. Banen bør gå rimelig fort, men målet er nødvendigvis ikke at den skal bruke kortest mulig tid. Fra første trinn ser vi at det er et suksesskriterium at banen betjener områder med mange mennesker og slik fortsetter å være byens viktigste utviklingsfaktor. Opprusting av Bergensbanen nødvendig Togturen fra Bergen til Oslo tar stadig lenger tid. Nå har både næringsliv og politikere fått nok. Foto: NSB Dersom Bergensbanen rustes opp med 50 milliarder kroner kan reisetiden mellom Oslo og Bergen reduseres til 3 timer og 40 minutter på de raskeste avgangene viser utregninger fra Forum Nye Bergensbanen (FNB). Og det er vel verdt det i følge styreleder i FNB og fylkesvaraordfører i Hordaland Mona Hellesnes. Et slikt fellesløft gir oss den jernbanen som er helt nødvendig både for gods- og passasjertransporten i overskuelig fremtid, sier hun. Intercity i begge ender Hellesnes får støtte fra næringslivet. Først må vi få på plass dobbeltsporet gjennom Ulriken, men utover det må strekningen Oslo- Hønefoss med utbygging av Ringerikstunnelen inkluderes i Interciy-pakken på Østlandet. Samtidig bør strekningen Bergen-Voss også opprustes til samme standard. Da får vi en betydelig reduksjon i reisetid, sier næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd, Atle Kvamme. 4 SAMSPILL // 0612

4 Transport Transport Ønsker bedre veiløsninger En nødvendighet Svein M. Nordvik, daglig leder i Nordhordland Handverk- og Industrilag, er utålmodig etter bedre infrastruktur. Det skjer en betydelig tilvekst, spesielt i Meland og i sørlige del av Lindås kommune. Vi må ha et veisystem som er velfungerende, derfor er Nordhordlandspakken, og spesielt Nyborgtunnelen viktig. Nye rapporter viser også at denne tunnelen gir en betydelig samfunnsgevinst. En rask og trygg veiforbindelse til/fra Bergen er avgjørende for Nordhordlandsregionen. Vi må lære av erfaringer, slik situasjonen er i Vest nå må vi unngå. Hittil har reguleringsarbeid i Åsane forsinket fremdriften, der må vi få en snarlig fremdrift i. Åsane nord og sørlige del av Nordhordland vil få en betydelig vekst de kommende år uten gode veiløsninger vil næringslivet lide. FMC på Ågotnes har vært og er i en sterk vekstfase, men det er et faktum at kapasitetsproblemene vi nå erfarer på veiforbindelsen til Sotra vil påvirke vår bedrift negativt. Det sier Trygve Arnesen, director Subsea Services, Eastern Region. Fra Ågotnes styrer han over aktivitet i Norge, Storbritannia, Russland, Middelhavet og Afrika. Negativt i den forstand at vi må legge noen aktiviteter til andre lokasjoner, og at vår tilstedeværelse på Ågotnes får en mindre rolle i vår internasjonale satsing. Det er nødvendig at vi raskt får på plass bedre infrastruktur, avslutter Arnesen. TEKST // Martin Larsen Hirth Løser problemene det offentlige ikke klarer Gjennomføres tiltakene i Bergen Næringsråds nye handlingsplan for transport og samferdsel, reduseres biltrafikken i Bergen sentrum med 25 prosent. Vi ønsker å lage en helhetlig og realistisk plan for transport og samferdsel i hele regionen. Førende for vårt arbeid har vært målet om å fjerne flaskehalser i trafikkbildet, redusere forurensingen og sørge for en reduksjon i trafikken gjennom Bergen sentrum, sier Atle Kvamme, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd. I tillegg til vei- og kollektivtiltak, i og rundt Bergen, prioriteres Hordfast som element i fergefri Kyststamvei og en opprusting av Bergensbanen. Mer vei gir mindre sentrumstrafikk De ulike offentlige forslagene som foreslås i en konsekvensutredning til Bergen vil bare forsterke eksisterende trafikkorridorer og selv i det mest kollektivvennlige scenariet vil trafikken i Bergen sentrum øke kraftig frem mot Vi foreslår et ringveisystem som løser trafikkstrømmen både fra øst til vest og nord til sør. Ved å lage en Arnatunnel som del av Ringvei Øst, la den komme ut på Minde og knytte den sammen med Ringvei Vest, viser trafikkanalyser at vi kan redusere sentrumstrafikken med 24 prosent. Da kan man krysse byen uten å måtte gjennom flaskehalsen på Nygårdstangen, forklarer Kvamme. Kollektiv og sykkel Trekket med å føre bilistene utenfor sentrumskjernen må kombineres med en full utbygging av Bybanen, mener Kvamme og Næringsrådet. Kollektiv og gang- og sykkelstier bør ha fortrinnsrett i den indre sentrumskjernen. Bybanen må videreføres til Åsane og vestover. En fersk undersøkelse vi har gjennomført blant våre medlemmer viser at 12 prosent av næringslivet enten går eller sykler til jobb. Det er svært gledelig, sier Kvamme. Kan være med og betale Til tross for at tiltakene er mange, og den offentlige kassen ofte er slunken, har Kvamme tro på at planen kan finansieres. Næringslivet tolererer en form for veiprising dersom midlene går direkte til å bedre fremkommeligheten i regionen. Dessuten forventer vi et kraftig statlig løft for å finansiere Bybanen, avslutter han. FAKTA // Viktigste prioriteringer for Bergen Næringsråd 1. Nytt Sotrasamband 2. Full utbygging av Bybanen 3. Hordfast Atle Kvamme, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd. Foto: Øyvind Ganesh Tunnel sparer miljøet Arnatunnelen letter presset på Bergen ved å knytte Arna, Osterøy og de andre kommunene i øst tettere på byen. Da blir disse områdene også mer attraktive både for boligog næringsutvikling, sier Lars Magne Bysheim, daglig leder i Tysse mekaniske verksted og formann i Osterøy Industrilag. Bysheim er også opptatt av miljøaspektet. Når man kan kjøre i tunnel sparer man miljøet for betydelige kilometer med trafikk, sammenlignet med å måtte kjøre rundt Åsane eller Nesttun. 6 SAMSPILL // 0612 SAMSPILL //

5 Transport Transport Tiltak I Bergen Næringsråds nye handlingsplan for transport og strategi har det vært et mål å lage en tiltaksplan som både fjerner flaskehalsene i trafikken, bedrer luftkvaliteten i sentrum og forsterker kollektivsatsingen. Utbedre seilingsleden inn til Bergen. Nyborgtunnelen Handlingsplanen er et styringsverktøy for samordning av innspill og råd til offentlige samferdselsmyndigheter. Rådene er underbygget med vurderinger av de behov og utfordringer næringslivet i bergensområdet og Vestlandet står overfor i et langsiktig perspektiv. Nordhordlandspakken Bergensbanen på 4 timer, herunder bygge Ringeriksbanen. Flere vekslingsspor for godstrafikken. IC-tog Bergen -Voss. TEKST // Martin Larsen Hirth Prosjekt Byggestart (mål) Ferdig (mål) E39 Svegatjørn-Rådal OK Kritisk for fremdrift Sykkelvegnett Planer, areal Askøypakken Sentrum: Full bybaneutbygging og sykkelsatsning. P-anlegg i fjell mv. Bergensbanen 4 timer Statlig. prio Sotrasambandet Flesland, pass.terminal Finansiering Seilingsled til Bergen Miljøkonfl. Askøypakken Regionp. Bergen Sotrapakken Arnatunnelen til Fjøsanger, inkl forbindelse til Fyllingsdalen/ringveg vest. P-anlegg sentrum Finansering Ringveg vest 3. byggetrinn Ringvei Vest 3.byggetrinn Finansiering Nordhordlandspakken Reg.pl. Nyborgtunnel Bybane til Åsane Trasévalg E39 Nyborgtunnelen Trasévalg, løsning Rv. 555 Sotrasambandet Finansiering Ny passasjerterminal Flesland. Ny havn og godsterminal Flesland. T H Svegatjørn-Rådal Ny havn/terminal Flesland Areal/miljøkonfl Sotrapakken Finansiering E16 Arnatunnel Trasévalg Arna-Vågsbotn Finansiering Oppstart Hordfast (midtre trasé) Bybane mot vest Finansering E39 Hordfast Finansiering 8 SAMSPILL // 0612 SAMSPILL //

6 Årskonferansen Årskonferansen Vellykket 16. november Tradisjonen tro var det fullt hus både på Årskonferansen 5+ og Årsmiddagen da Bergen Næringsråd feiret sin stiftelsesdag. Vel 430 personer deltok på hvert av arrangementene. 1 Petter Stordalen tok som alltid scenen med bravur. 2 Politimester Geir Gudmundsen og Generalinspektør Bernt Grimstvedt i Sjøforsvaret. 3 Den nederlandske trendforskeren Adjiedj Bakas serverte innblikk i Norges fremtid. 4 Kristin Skogen Lund advarte mot å bli selvtilfredse. 5 Som alltid full sal under Årsmiddagen. 6 Media fanger opp Per Grieg jr, eier Grieggruppen, Gunnar Bakke, byråd for næring og Nils Tore Skogland, Naturvernforbundet. 7 Lokal regnværsmote fra Lisbeth Lillebøe SAMSPILL // 0612 SAMSPILL //

7 Transport FINANSBYENBERGEN ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE FINANS I BERGEN NÆRINGSRÅD // NR // 12. ÅRGANG Forretningsadvokater med et annerledes ståsted Finansbyen Bergen leverer resultater Av: Geir Mikalsen Foto: DNB - Finansnæringen har klart seg bra gjennom 2012 og gjennomgående levert gode resultater, sier leder for ressursgruppe finans i Bergen Næringsråd, Anders Skjævestad. For å forstå et komplisert juridisk landskap, kreves det solid formell kompetanse, men også relevant erfaring. I Kluge har våre advokater en mangfoldig bakgrunn som gir både forretningsmessig forståelse og innsikt i komplekse problemstillinger. Det er denne spisskompetansen som gjør oss unike og som skaper stor trygghet for våre klienter. Som et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer har vi hatt en sterk vekst de seneste årene. Nå er vi tilgjengelige for nye oppdrag og vil gjerne være med på å skape verdier for din virksomhet. Kontakt oss på telefon eller e-post. Stavanger: OSlO: Bergen: stavanger@kluge.no oslo@kluge.no bergen@kluge.no Finn mer ut om hvorfor Kluge er litt annerledes på kluge.no Bergen har et stort omfang og varierte tjenester innenfor de fleste kategorier av finansiell næring. På nasjonalt plan er vi er særlig store innen livs- og pensjonsforsikring og skadeforsikring, men vi har også en betydelig virksomhet innenfor tradisjonell bank med sterke spesialistmiljøer innen eksempelvis fiskeri og shipping, sier Skjævestad, som til daglig er viseadministrerende direktør i DNB Livsforsikring. Bergen Næringsråd har de siste årene kartlagt finansnæringen annethvert år. Fjorårets kartlegging viste at Bergen har Norges nest største finansmiljø med mer enn 5500 ansatte i 113 foretak. Jeg overbevist om at vi har beholdt vår posisjon som eneste finansiell cluster utenfor Oslo. Næringslivet på Vestlandet klarer seg bra selv om verden rundt oss er svært turbulent, og det er bra for finansnæringen også, sier Skjævestad. Press på styrking av kapital Selv om kundene er lokale, er finans en næring som påvirkes sterkt av nasjonal og internasjonal regulering og turbulens. Stadig økende press på styrking av kapital i bankene og forsikringsselskapene, påvirker ikke bare selskapene som sådan, men gjør at det over tid blir mindre kapital tilgjengelig for vekst på Vestlandet. Næringslivet på Vestlandet er mer kapitalkrevende enn i resten av landet, og det krever konkurransedyktige finansinstitusjoner som også har lokal forankring. Som næring har vi i 2012 jobbet mye med å sikre like konkurransevilkår med finansinstitusjoner i andre nordiske land, sier Skjævestad. Han tror finansnæringen vil klare seg godt i annerledeslandet Norge også i Det er vanskelig å spå om fremtiden, men finansnæringen i Bergen har bygget stein på stein i mange år. Den er preget av selskaper som ikke er opptatt av kortsiktige gevinster, men langsiktig bærekraftig vekst. Det tror jeg også historien kommer til å skrive om 2013, sier Skjævestad. INNHOLD: S. 3 Nordmenn flest skyr akjsemarkedet S. 5-6 Små bedrifter vil klare seg best i krisetid S. 7 korrupsjon i norske bedrifter Anders Skjævestad tror på bærekraftig vekst for finansnæringen i Nytt kontor for oppgjørssaker I 2013 skal Stortinget behandle nye regler for arbeidsskadeerstatninger (erstatter og utvider dagens yrkesskadeforsikringer). Da skal det etableres et offentlig «kontor» som skal håndtere og behandle alle erstatninger og oppgjørssaker. I Bergen finnes all den kompetansen som skal til for å drive et slikt kontor, sier Skjævestad. Fakta // FINANSBYEN BERGEN ansatte i 113 foretak Nest største miljøet i Norge Større enn Stavanger og Trondheim til sammen Samlet forvaltningskapital: 671 mrd NOK Samlet utlånsvolum: 327 mrd NOK Samlende premieinntekter: 61 mrd NOK 12 SAMSPILL // 0612

8 Nordmenn flest skyr aksjemarkedet Distriktsbanksjef Sylvelin Gunnarson ser en dreining mot sparing på konto. Av: Geir Mikalsen Foto: DNB Finanskrisen har endret nordmenns syn på aksjefond. Nå setter de fleste heller pengene på sparekonto eller investerer i bolig. De siste årene har vi sett en kraftig dreining mot sparing på konto. Det siste året har ni av ti nye sparekroner gått til kontoprodukter hos oss. For et par år siden var bildet et helt annet. Da gikk bare halvparten av folks sparepenger inn på konto i banken, sier distriktsbanksjef Sylvelin Gunnarson i DnB. Bolig vinner En undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB understøtter at folk har liten tro på aksjesparing. På spørsmålet om hvilke investeringsformer folk tror vil gi best avkastning de neste fem årene, svarte 14 prosent aksjefond og 15 prosent banksparing. Aller mest tro hadde de imidlertid på investering i bolig, hele 65 prosent svarte det. Tar de feil? Både ja og nei. Historisk sett har aksjemarkedet gitt bedre Slik sparer du best Dette er rådene fra distriksbanksjef Sylvelin Gunnarson i DnB dersom du har litt penger til overs og lurer på hvordan du får best avkastning: Jeg anbefaler som oftest fondssparing som del av den langsiktige sparingen, og helst fondssparing gjennom spareavtaler fordi det reduserer risikoen. Jeg anbefaler ikke noen å spare kun i aksjefond. Mitt generelle spareråd er at du først og fremst bør prioritere nedbetaling av boliglån til du er innenfor en komfortabel belåningsgrad. avkastning enn både bolig- og banksparing, men tar vi utgangspunkt i dagens kurser, så skal vi noen år tilbake før vi får bekreftet det, sier Gunnarson. Det betyr imidlertid ikke at det er dumt å investere litt av de langsiktige sparepengene i aksjeprodukter nå. Tvert imot. Kursene er fortsatt på et lavt nivå, og sannsynligheten er absolutt til stede for at du vil få bra avkastning i løpet av de neste fem til ti årene. Vi må imidlertid ta høyde for at det kan komme ytterligere kursfall eller at aksjemarkedet vil svinge mye før vi kommer så langt. Trygghet fremfor risiko Europa er fremdeles preget Like viktig er det at du sparer opp en buffer på bankkonto tilsvarende cirka tre månedslønner til uforutsette utgifter. Ytterligere sparing bør imidlertid skje på flere måter og planmessig. Med det mener jeg at du bør sette opp konkrete mål og spare jevnt både på konto i banken og i aksje- eller av statsgjeldkrisen, og mange nordmenn er usikre på om dette før eller siden kan komme til å påvirke privatøkonomien deres og norsk næringsliv negativt. Dette er nok litt av grunnen til at mange foretrekker å spare kun på konto i banken. Trygghet er for folk flest viktigere enn god avkastning. Folk er så forskjellige når det gjelder vilje til å ta risiko, kvinner og menn ikke minst. Noen få, derav flest menn, jakter på best mulig avkastning og er villige til å ta den risikoen det innebærer. Men for de fleste nordmenn er behovet for trygghet større enn behovet for bedre avkastning, sier Gunnarson. indeksfond, slik at du også får et sparebein i aksjemarkedet hvor avkastningsmulighetene er større. Men tommelfingerregelen bør være at du har et tidsperspektiv på minst seks år for sparingen i aksjefond og at du ikke tar mer risiko enn du tåler eller er komfortabel med. F.v. Kåre Rommetveit, Erik Bøckmann, Gunnar Torsnes og Hans Jacob Dahle. Bergens ukjente milliardforvalter Av: Geir Mikalsen Foto: Kjersti Friele I et nøktern lite kontor på Marineholmen holder Bergens ukjente milliardforvalter til. Legat- og stiftelsesforvaltning AS (LOSAS), med kun to ansatte, forvalter nærmere en milliard kroner på vegne av to stiftelser. LOSAS er kanskje ukjent for de fleste, men i byens finansmiljø er de godt kjent. Daglig leder Hans Jacob Dahle har mer enn 25 år finanserfaring fra blant annet J. O. Odfjell, Skandia, Nordea og Vesta, mens kapitalforvalter og CFO Gunnar Torsnes har 20 års fartstid fra Statsbygg, UiB og Bergens forskningsstiftelse. LOSAS ble etablert i 2009 og fikk konsesjon fra Finanstilsynet året etter for å drive såkalt aktiv forvaltning og investeringsrådgivning. Selskapet ble etablert av Bergens forskningsstiftelse (BFS) og Bergens medisinske forskningsstiftelse (BMFS), som igjen er opprettet etter gaver fra Trond Mohn. Sammen med Mohn-stiftelsene har LOSAS et svært godt forhold til Stiftelsestilsynet, som nærmest har oppfordret LOSAS til å tilby sin forvaltning til andre stiftelser i Norge som sliter med kapitalforvaltningen. Beveger seg i gråsone Det er nemlig høyst ulik praksis for hvordan stiftelsers kapital forvaltes og mange beveger seg i en gråsone i forhold til retningslinjene til Finanstilsynet, sier Hans Jacob Dahle. Verdipapirhandelloven slår fast at en kan forvalte egne midler uten konsesjon, men skal du forvalte andres midler, ja da må du ha konsesjon fra Finanstilsynet. Det er skremmende å se hvordan enkelte stiftelsers midler blir plassert uten tanke for Stiftelsestilsynets krav om forsvarlighet. Mange stiftelser mangler investeringsstrategi og rammer for forvaltningen. Utfordringen er at forvaltere av stiftelser ofte er advokater eller andre som er dyktige på sitt område, men gjerne har kapitalforvaltningen for stiftelsen som en liten bijobb, sier Dahle. God risikospredning LOSAS har i samarbeid med Holbergfondene opprettet to såkalte fond-i-fond; ett aksjefond og ett rentefond. Disse fondene investerer igjen i andre rente- og aksjefond, og gir dermed kundene en usedvanlig god risikospredning med forventet solid langsiktig avkastning. Vi følger KISS-prinsippet; Keep It Simpel Stupid, sier kapitalforvalter og Gunnar Torsnes. Vårt mål er å gjøre det enkelt der vi skal gi kundene en trygg, enkel og lønnsom forvaltning. Med en milliard kroner i fondsplasseringer betaler vi langt mindre i fondsgebyrer enn hva norske stiftelser ellers gjør. I dag er det mer enn stiftelser i Norge. De fleste av disse er små, men LOSAS har som mål at dette lille kapitalforvaltningsmiljøet i Bergen neste år skal kunne forvalte midler også for andre stiftelser, legater, foreningen og lignende. Vi er et lite miljø, men har solide eiere i ryggen og et særdeles kompetent styre der tidligere formann i Bergen Næringsråd, Erik Bøckmann, er styreformann, sier Dahle. I styret sitter for øvrig også Trond Mohn, Marita Haugen (compliance-ekspert i Nordea), Kåre Rommetveit (tidligere UiBdirektør) og Christian Hysing-Dahl (30 års kapitalforvaltererfaring bl.a. fra Vital, Nordea og Borea). 14 Finansbyen // 0212 Finansbyen //

9 Små bedrifter klarer seg best i krisetid Av: Hanna Sommerstad Foto: Hallvard Lyssand Hva slags rolle spiller bankene for bedriftenes investeringsmuligheter i krisetider? Og hvor viktig er det å ha en stabil relasjon til banken enten du er en liten eller en stor bedrift? Aksel Mjøs har noen av svarene, og de er overraskende. Mjøs er postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han er sammen med en rekke andre økonomer ved handelshøyskolen med i forskningsprogrammet Krise, omstilling og vekst, hvor det forskes på ulike aspekter av finanskrisen og hvordan den har rammet forskjellige deler av samfunnet. Mjøs har, sammen med Ove Rein Hetland, forsket på relasjonen mellom bank og bedrift i krisetider, og konsekvensene dette kan få for bedriftenes investeringsevne. Forskning på data på bankkonti og bedriftsregnskap viser at bankene er mer restriktive med å gi ut lån i krisetider. Det som imidlertid er mer overraskende er at forskningen også viser at kredittilgang utgjør et større problem for de store, etablerte bedriftene enn for de små. Dette viser seg selv om man tar hensyn til endringer i kredittverdighet. Instinktivt ville man kanskje tenkt at det var omvendt at de største bedriftene klarte seg best i krise siden de har flere alternative kapitalkilder men slik er det altså ikke, bemerker Mjøs. Uoptimal tilpasning Han utdyper: Store bedrifter, som vanligvis har få finansieringsbegrensninger, slet under finanskrisen med at bankene ble mer restriktive med å gi ut lån siden disse bedriftene er vant til en jevn kredittilførsel. Små bedrifter, derimot, er forenklet sagt mindre bortskjemte med å få lån fra bankene, og klarer seg derfor bedre i krisetider. De kan ha lagt seg opp reserver på forhånd, og tar færre risikoer enn de større bedriftene, forklarer Mjøs. Han påpeker at et annet problem her er at de små bedriftene ved å sikre seg på alle bauger og kanter ikke nødvendigvis utnytter alle sine investeringsmuligheter. Det kan se ut som om de på en måte har tilpasset seg samfunnsmessig uoptimalt. De små bedriftene kunne antagelig i vanlige tider lånt mer og ekspandert videre, men ser ut til å være mer opptatt med å sikre seg heller enn å satse for mye, forklarer postdoktoren. Viktige bankrelasjoner - Bankene er generelt restriktive med utlån i krisetider fordi de med god grunn anser bedriftene for mindre kredittverdige enn i gode tider. Det at bedriftene får nei er altså ofte fortjent, sier Mjøs. Her spiller imidlertid relasjonen mellom bank og bedrift en viktig rolle. Bedrifter som søker om nye lån i samme bank som de allerede har lån i, har større sannsynlighet for å få ja enn bedrifter som søker om nye lån i en annen bank. Dette skjer fordi den nye banken automatisk blir skeptisk og antar at bedriften fikk avslag på mer lån i sin første bank, forklarer postdoktoren. Problematisk informasjonsasymmetri Problemet som oppstår her er noe forskerne kaller informasjonsasymmetri: Den første banken vet mer om bedriften enn den nye banken gjør og den nye banken er derfor skeptisk. Forskningsresultatene viser også at bedrifter som får lån fra en ny bank leverer svakere resultater enn de som får fra relasjonsbanken. Informasjonsasymmetrien gjør det vanskelig å opprette nye bankrelasjoner når man først har etablert én. Bedriftene kan altså ende opp med å ikke være i stand til å opprette en relasjon til en ny bank. Dette kan igjen føre til at den første banken er i posisjon til å sette urimelige betingelser fordi bedriften i praksis ikke har noen annen mulighet enn å forholde seg til kun denne banken. Da kan bedriftene ende opp med urimelig høye rentesatser på lånene sine, som igjen slår negativt ut på deres investeringsevne, forklarer Mjøs. Motsatsen er likevel at såkalte relasjonsbanker kan utvikle en forståelse av bedriften som i første omgang nettopp gjør långivning mulig. I slike tilfeller vil det altså være positivt for bedriften å ha en sterk relasjon til én bank, ifølge Mjøs. Aksel Mjøs er tilknyttet forskningsprosjektet Krise, Omstilling og Vekst. Blogger om kriseforskning Av: Hanna Sommerstad Kjente økonomer fra Norges Handelshøyskole blogger om hvordan og hvorfor finanskrisen har påvirket det norske og internasjonale samfunnet. Krise, omstilling og vekst er et femårig satsningsprogram etablert som et samarbeid mellom Norges Handelshøyskole (NHH) og ti andre partnere, deriblant Bergen Næringsråd. Programmet startet i 2009 og tar opp årsaker til den internasjonale økonomiske krisen, konsekvenser på kort og lang sikt, og betydningen av krisen for omstillingsbehov og vekstmuligheter i næringslivet. Kriseprogrammet består av åtte delprosjekter: Politikk; makroøkonomi; finans; omstilling, mobilitet og nyskaping; allokering av talent; Darwin: bransjer og bedrifter; Case Vestlandet og Case Sørlandet. Gir smakebiter Kriseprogrammet har også opprettet sin egen blogg med den hensikt å gi smakebiter på forskningen og å publisere innlegg om tanker og refleksjoner rundt de aktuelle temaene. Victor D. Norman, Gernot Doppelhofer, Aksel Mjøs, Kjell Gunnar Salavnes og Lasse Lien er anerkjente NHH-økonomer som bidrar med innlegg på bloggen. Her kan man blant annet lese at da finanskrisen herjet som verst krisen som startet i det amerikanske subprime-markedet på midten av 2000-tallet og etter hvert rammet mange økonomier henvendte dronningen av England seg til en gruppe økonomer med følgende spørsmål: Hvorfor var det ingen som så krisen komme? Smakebiten er hentet fra en artikkel av NHH-professor Gernot Doppelhofer. Den gir en gjennomgang av hva økonomer vet om finanskriser. Hvordan arter de seg, og hvordan påvirker de realøkonomien? Hvilken innvirkning har de på et lands økonomiske politikk, og ikke minst har de nordiske landene lært noe av de store økonomiske krisene der på starten av 1990-tallet? Fakta // NHHs Krise- Omstilling og Vekst-program Programmet ble etablert i Elleve medlemsinstitusjoner fra akademia, bankvesen og næringsliv er partnere i programmet. Hensikten er å ta opp og forske på årsaker til den internasjonale økonomiske krisen, konsekvenser på kort og lang sikt, og betydningen av krisen for omstillingsbehov og vekstmuligheter i næringslivet. Programmet har sin egen blogg som kan leses på 16 Finansbyen // 0212 Finansbyen //

10 Korrupsjon i norske bedrifter Dobbelt så mange studenter bor hjemme Av: Geir Mikalsen Foto: PWC Vel en fjerdedel av Norges største bedrifter rapporterte i 2011 at de hadde vært involvert i hendelser knyttet til korrupsjon det siste året. Det er store mørketall i forhold til hva myndighetene får rapportert, mener korrupsjonsekspert Helge Kvamme i PwC studenter står nå i boligkø i Norge, og andelen som bor hjemme har doblet seg siden i fjor. Dette viser tall fra studentsamskipnadene og en undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB. Daglig foregår det korrupsjon som norske bedrifter er involvert i. Etter nesten tredve år i bransjen er jeg fremdeles forbauset over hvor utbredt det er, og hvilke saker som kommer på bordet, sier Kvamme, som på et medlemsmøte i Bergen Næringsråd fortalte om hvordan korrupsjon har endret seg over tid. Det har vært en dramatisk endring i de siste årene. Tidligere handlet arbeidet mot økonomisk kriminalitet om å beskytte seg mot kriminell virksomhet utenfra bedriften. I dag handler det om å beskytte seg mot utro tjenere. Angrepene kommer innenfra, sier Kvamme. Bestikkelser mest vanlig Korrupsjon har mange innpakninger og kan derfor være vanskelig å avsløre. Bestikkelser for å vinne prosjekter nasjonalt og internasjonalt er det mest vanlige. Smøring er det vanskeligste problemområdet, og gjelder i første rekke hva som er den nedre grensen for korrupsjon. I Norge er en innkjøper dømt for korrupsjon etter å ha mottatt to sesongkort på Sandefjord Storstadion til en verdi av 3600 kroner. Hvor går grensen? Det er også regnet som korrupsjon å betale ti dollar til tolleren på flyplassen eksempelvis i Laos som såkalt facilitation payments, opplyser Kvamme. Strengest i Norge Kvamme utfordrer myndighetene i Norge, som han sier glimrer med sitt fravær når det gjelder å følge opp bedriftene med veiledning i forhold til antikorrupsjonsarbeidet. Norge fikk verdens strengeste korrupsjonslov i 2003 uten noen form for veiledning eller støtte fra myndighetene, og det er særlig viktig i forhold til tiltaksarbeid, sier Kvamme. I Norge har vi ikke noe meldesystem for korrupsjon. Det er dessuten lav forutsigbarhet i hvordan sakene behandles av myndighetene. En særnorsk regel er at en gave eller annen fordel som fremstår som utilbørlig i seg selv er korrupsjon, at det regnes som fordelsoverføringen. I de fleste internasjonale korrupsjonsregler kreves det en gjenytelse for at det skal Korrupsjon er mer vanlig enn vi tror, sier Helge Kvamme i PwC. kalles korrupsjon, det vil si at fordelen gis for å oppnå forretningsmessig gevinst. Vi har et stort behov for å få myndighetene mer aktivt på banen, og da er det ikke nok kun å være i det strafferettslige området. Det handler om å klargjøre regelverket og bidra til forebygging og avdekning, sier Kvamme. Siemens-skandalen Tidenes korrupsjonsskandale endte med at Siemens i 2008 ble dømt til å betale 1,6 milliarder dollar til tyske og amerikanske myndigheter. Det var avslørt at selskapet hadde utført mer enn 4000 ulovlige transaksjoner i over 300 prosjekter. Compliance Officer Wilhelm Klavenes har i fire og et halvt år jobbet fulltid med å implementere et anti-korrupsjonssystem i Siemens. Vi bruker 70 prosent av tiden på å jobbe med forebyggende tiltak. All verdens ytre tiltak kan ikke hindre korrupsjon, så dette krever grundighet og medarbeiderfokus, sier Klavenes. Dag Johnny Johannessen, daglig leder for DnB Eiendom. Fortsatt prisvekst i boligmarkedet Av: Geir Mikalsen Foto: DNB Prisene på boliger vil i 2013 fortsette å stige mer enn lønns- og prisvekst for øvrig, viser prognosene til DnB. I Bergensregionen har prisene steget med sju prosent i årets ti første måneder. Vi har estimert en prisvekst på seks prosent neste år, sier Dag Jonny Johannessen, daglig leder for DnB eiendom. Han vil likevel karakterisere boligmarkedet som sunt, og sier at DnB ikke opplever et overopphetet press i boligmarkedet. Til tross for at det er relativt få boliger til salgs, er det ikke overbefolket med interesserte på visning, og vi opplever sjelden at folk overbyr hverandre til langt over takst. Det virker som om mange er avventende og forsiktige i boligmarkedet nå, sier Johannessen. Bygges for lite Han tror derfor ikke at vi har en boligboble som står i fare for å sprekke og resultere i prisnedgang. Over tid er det et faresignal at prisene på boliger stiger mer enn alt an- net, men foreløpig har vi ingen indikasjoner på at markedet vil snu, sier Johannessen. At det bygges for få boliger i Bergensområdet er hevet over enhver tvil. Prosjektsalget går svært godt, og Johannessen har tro på at flere boliger vil være i omløp om halvannet til to år. Dette kan bremse prisveksten, men vi vil fortsatt ha boligmangel og trolig prisvekst, sier han. Prisstigningen i Bergensregionen varierer mellom seks og åtte prosent i de ulike bydelene. Bergenhus/Årstad og Sandviken har størst prisstigning med åtte prosent. Tallene gir grunn til å tro at unges alternativ til å kjøpe egen bolig ikke lenger er å leie, men å bo hjemme. Både kjøp og leie av bolig har blitt meget dyrt. Mange av dem som ikke får kjøpt seg bolig ser nok at de må bo hjemme hvis de skal klare å spare opp egenkapital nok til å kunne få tatt opp boliglån. Undersøkelsen viser at det er bare 16 prosent av studentene som eier egen bolig, sier Dag Jonny Johannessen. Klasseskille Manglende boligbygging og myndighetenes krav til bankene om å kreve 15 prosent egenkapital fra alle som vil ta opp boliglån, har bidratt til at det er blitt svært utfordrende for unge å komme seg inn på boligmarkedet på egen hånd. Vi er nå i ferd med å få et klasseskille blant unge i Norge, de som kommer seg inn på boligmarkedet fordi de har foreldre eller besteforeldre som hjelper dem økonomisk og de som ikke har det. Det bør den oppvoksende generasjon gjøres bevisst på, for hvis de som unge voksne skal komme seg selvhjulpent inn på boligmarkedet, bør de starte boligsparingen allerede som tenåringer, sier Dag Jonny Johannessen. 18 Finansbyen // 0212 Finansbyen //

11 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Selskapet har en omsetning på rundt 4 milliarder kroner og ansatte fordelt på 60 avdelinger i Norge. Ledende, lokal og landsdekkende Satser på personlig kundeservice Av: Geir Mikalsen Foto: DNB Nettbanken kan ikke løse alle behovene kundene måtte ha. Derfor har DNB gjort banken tilgjengelig døgnet rundt, 365 dager i året. Etter at det døgnåpne kundesenteret åpnet, har etterspørselen tatt av. Det er rundt 1000 ansatte på kundesenteret til DNB, hvorav cirka 220 av dem jobber i Bergen. Hver natt mottar banken mellom 50 og 60 lånesøknader på nett. Selv på juleaften og nyttårsaften finner du en kundekonsulent du kan snakke med, når som helst på døgnet. I dag kommer omtrent halvparten av henvendelsene til banken utenom vanlig åpningstid, og trenden er økende. Vi skal være til stede på de arenaer som kundene finner mest hensiktsmessig. Derfor denne enorme satsingen på døgnåpent, betjent kundesenter. Behovet er der. Folk flest ønsker å betjene seg selv mest mulig i nettbanken, men mange har spørsmål om smått og stort, og enkelte ting trenger man rådgivning på, sier distriktsbanksjef Sylvelin Gunnarson. Lørdagsåpning I tillegg til døgnåpent kundesenter, satser DNB på lørdagsåpen bank og utvidede åpningstider i landets fem største byer. Bergen var først ute, og i lokalene på Torgalmenningen er 70 medarbeidere klare til å stå for utvidet service Det spesielle er at vi alltid har rådgivere både for bedrifts- og privatkunder til stede, i tillegg til eiendomsmeglere, private banking og flere andre tjenester, sier Gunnarson. Hun sier det alle typer kunder som oppsøker bankene på lørdager og Nå heter vi Tryg ettermiddager. Familier som ønsker å få ordnet med sparing og ikke minst visakort til familiens yngste medlemmer. Førstegangs boligkjøpere, der mange i dag må få hjelp fra foreldre for å komme i mål med første bolig. Ellers er det mange som har vanskelig for å stikke av fra jobb i løpet av ordinær arbeidstid. Jeg er positivt overrasket over hvor godt mottatt lørdagsåpen bank er blitt. Den har så langt blitt en attraktiv dag for å få hjelp til finansiering, sparing og forsikring, sier Gunnarson. Facebook og e-business I tillegg til nettbank og døgnåpent kundeservice, satser DNB på å være aktive på Facebook og å være innovative på e-business; elektronisk nettbaserte løsninger som elektronisk signering av lån. Noen ganger tar det bare én time fra første prat med kunden til kunden har pengene på konto. Og vi har et eget team på Facebook som døgnet rundt svarer på spørsmål fra noen av våre followers. Samlet sett skal dette gjøre oss best på kundeservice, sier Gunnarson. Fakta // nettrafikk Så langt i år ligger DNB an til følgende trafikk i kundesenternet/nettbanken: 45 millioner anrop på kontofon 72 millioner besøker nettbanken 30 millioner sms 8 millioner henvendelser på telefon/chat/epost I YIT tilbyr vi alt på ett sted. Som totalleverandør av tekniske bygginstallasjoner har vi topp kompetanse innen alle installasjonsfagene; elektro, ventilasjon, rørleggertjenester, automasjon, audiovisuelt utstyr og sikkerhetsløsninger. Vi er samtidig en ledende leverandør av service på tekniske bygginstallasjoner og tjenester for eiendomsdrift. Ved vår avdeling på Mongstad tilbyr vi også et stort spenn av verkstedtjenester, blant annet maskinering, sveising, rørarbeid, platearbeid, prefabrikasjon og reparasjonsarbeider. Ta kontakt med en av våre avdelinger i Hordaland: Bergen, tlf: Askøy, tlf: Mongstad, tlf: YIT AS Distrikt Vest består av Hordaland og Sogn og Fjordane, med avdelinger i Askøy, Bergen, Mongstad, Førde, Høyanger, Nordfjordeid og Sogndal. Vi er ca. 450 medarbeidere, og omsetter for omtrent 600 MNOK årlig. Gå inn på våre nettsider og les mer om oss, enten du ønsker våre tjenester, eller kunne tenke deg å jobbe i vårt spennende, tverrfaglige miljø! Vi får bygg til å fungere KOMPETANSEBEDRIFTER I FINANSBYEN ADDING VALUE I august endret vi navn fra TrygVesta til Tryg. Det nye navnet forteller i ett ord hva som er viktigst for oss, å gi trygghet til alle våre kunder. Gjennom 130 år har vi skapt trygge rammer for våre bedriftskunder. Vår erfaring og innsikt gjør at vi kan tilby en god kartlegging av bedriftens risikoeksponering og levere grundige forsikringsløsninger. Du kan ringe oss på eller lese mer på Bergen Børsfond

12 Rekruttering Partileder i Høyre, Erna Solberg, snakket varmt om Vekstlandet. Konferanse midt i opplevinga Norges største rekrutteringskampanje TEKST // Geir Mikalsen - Foto // Cecilie Bannow En samlet region står bak Norges største rekrutteringskampanje som sparkes i gang våren Målet er å skaffe unge arbeidstakere til regionen. En nylig utført undersøkelse viser at regionen trenger arbeidstakere til nye arbeidsplasser neste år. Business Region Bergen (BRB) har fått offentlige midler til å rekruttere arbeidstakere til regionen, men trenger også partnere blant vekstbedrifter i næringslivet som har behov for rekruttering. Bergensregion er et av de viktigste lokomotivene i norsk næringsliv. Samtidig er kampen om de kloke hodene hard. For å lykkes i konkurransen om de kloke hodene må vi synliggjøre våre vekstnæringer og vekstbedrifter på en mer offensiv måte slik at flere mennesker med ambisjoner og høy kompetanse ønsker å komme til oss. Derfor har vi valgt å kalle satsingen Vekstlandet, sier kommunikasjonssjef Tone Hartvedt i BRB. i Trondheim der bedrifter på jakt etter sivilingeniører presenterer seg for studentene. Ordfører Trude Drevland deltar, og dagen avsluttes med et sosialt arrangement. 800 unge til Grieghallen En storsatsing i kampanjen neste vår er å hente inn 8000 CVer fra potensielle arbeidstakere, for deretter å invitere de 800 best kvalifiserte fra hele landet til en rekrutteringshelg i Grieghallen. Bedriftene som er med på kampanjen får en unik mulighet til å møte disse kandidatene. Primærmålgruppen er fagarbeidere og kompetansearbeidskraft i aldersgruppen år. Det mest utfordrende for bedriftene er å tiltrekke seg arbeidstakere med noen års erfaring. Derfor vil kampanjen særlig ha et fokus mot denne delen av målgruppen, sier Hartvedt i BRB. Planen er at Vekstlandetkampanjen skal vare i tre år med flere aktiviteter i tiden som kommer. Legg konferansen til Myrkdalen Hotel flunkande nytt hotell midt i skibakken! Alt som har med kurs og konferansar å gjera er samla på ein stad og på eitt plan. 112 rom, 350 senger, gode mingleområde, bar og tre restaurantar. Me byr på ei mengd aktivitetar knytta opp til kurs og møte. Spør oss om sannsoger, inspirasjonsføredrag, kulturinnslag, vinsmaking, guida pudderturar her skal du kjenna at du lever sjølv om du er på konferanse. Pris frå kr 995,- per person i dobbeltrom inkl. full kurspakke. Ta kontakt, så lagar me ein konferanse akkurat slik du ynskjer det! Book din neste konferanse her: post@myrkdalenhotel.no eller ring oss på Blåser liv i gammel tanke I regi av Bergenscenarier 2020 ble det for fire-fem år siden etablert en bredt sammensatt gruppe av organisasjoner som arbeidet med rekruttering til regionen. Forankringen for å jobbe sammen for regionen har derfor ligget her lenge, og et av tiltakene den gang var en rekrutteringsdag i Oslo for å få ingeniører til regionen. Det var og planlagt tilsvarende turer til andre byer, men finanskrisens inntog satte en stopper den gang. Nå er regionen på ny i akutt personellmangel. Henter studenter fra Trondheim Bergen Næringsråd er en av samarbeidspartnerne til Vekstlandet, og var vertskap for et kick-off for næringslivet nylig som samlet nærmere 300 mennesker fra næringsliv og offentlige institusjoner. Det er naturlig at vi er en del av denne kampanjen. Samtidig har vi lenge jobbet for å sikre byen kompetanse gjennom et press for å øke bevilgninger og utvide studietilbudet ved utdanningsinstitusjonene. Den enkleste måten å få kloke hoder til regionen på er at de faktisk utdanner seg her, sier administrerende direktør Marit Warncke i Bergen næringsråd. I tillegg planlegger Bergen Næringsråd en egen bergensdag ved NTNU FAKTA // Bergen Næringsråd Medlemsbedrift som eies av næringslivet i Bergen. Har som mål å fremme næringslivets behov gjennom å sette dagsorden og påvirke den løpende debatten i næringspolitiske saker. Skal i tillegg synliggjøre næringslivet i regionen, utføre tjenester som er nyttige for medlemmene, og sikre et positivt og konstruktivt samspill mellom relevante aktører gjennom å organisere nettverk og ressursgrupper. FAKTA // Business Region Bergen Eies og finansieres av Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og omkringliggende kommuner. Jobber for at Bergensregionen skal bli en ledende region på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn. Formålet er å drive regional næringsutvikling, etablerertjeneste, profilering og markedsføring. Logolink AS. Foto: Sverre Hjørnevik 22 SAMSPILL // 0612

13 Rekruttering Mangfoldet er den største styrken Mens Vekstlandet skal få nye arbeidstakere til regionen har Samspill snakket med tre unge attraktive arbeidstakere som allerede jobber i Bergen. TEKST // Maria asvanøe - Foto // Kristin Torsteinson/Trainee Vest 1 Hva mener du er regionens største fordeler, og som bør brukes for å rekruttere arbeidskraft? Espen Aksdal Evensen 1 Det er ingen tvil om at Bergensregionen har mye å by på, men for meg blir det naturlig å trekke frem det store antallet bergenske hjørnesteinsbedrifter med tilknytning til olje- og gassindustrien. I tillegg er jo shipping, og kanskje spesielt fornybar energi viktige og spennende områder hvor regionen har et stort behov for nytenkende og kreativ arbeidskraft. 2 Hva mener du er regionens største utfordringer, og hva må forbedres for å være attraktiv for unge arbeidstakere? Trainee Vessel Manager CGGVeritas, 28 år 2 Hvis vi ser bort fra alt regnet, som vi jo uansett ikke kan gjøre så mye med, så har det jo vært mye snakk om hjerneflukt eller «Brain Drain» spesielt til hovedstaden. Uten at jeg har noe konkret statistikk, så opplever jeg ikke dette som et stort problem, men det er klart at det kan være viktig med forebyggende arbeid hvis dette er en økende trend. advokatfirmaet SteenStrup Stordrange - din rådgiver Sjekk våre blogger: Ta kontakt: Mer om oss på: OSLO TØnSBerg Bergen ålesund TrOndHeiM TrOMSØ FRISK OPP HVERDAGEN! FLORENTES PARADIS ER DEN KOMPLETTE LEVE- RANDØREN FOR ALLE BEDRIFTER, STORE SOM SMÅ. Vi skaper flotte blomsterbuketter ved store og små anledninger, enten de skal leveres på døren eller overrekkes personlig. Vi tilbyr spesielle og praktiske løsninger for resepsjonsdisk og kontormiljø. Skal noe spesielt feires dekorerer vi selvfølgelig lokalet og bord for større anledninger og fester. Ta kontakt for å få en skreddersydd løsning til din bedrift! Paradisleitet Paradis Tlf: Hanne Ringen Viten Trainee Organisasjonsstab, BKK, 26 år Bergen_Naeringsrad_91x126_sept2012.indd :26:27 1 Grunnen til at jeg ønsket å flytte til Bergen var at det er en svært livlig by med flust av kultur- og underholdningstilbud. Her er det alltid noe som skjer og byen har en spesiell egenart med stolte innbyggere. I tillegg har byen et spennende historisk preg, samt vakker natur i umiddelbar nærhet. Ikke minst er mitt inntrykk at det er et voksende næringsliv med flere spennende jobbmuligheter i denne byen kanskje flere jobbmuligheter enn studentene som studerer her er klar over. Ingrid Feet Bjørgo 2 Jeg tror at det er en vei å gå med tanke på at byens «rykte» blant nyutdannede ikke gjenspeiler de faktiske mulighetene. Svært mange unge ser nok på Bergen først og fremst som en studentby, og forbinder ikke byen med mangfold av jobbmuligheter. For eksempel blir Stavanger ofte forbundet med en by med et arbeidsmarked i kraftig vekst på grunn av oljebransjen, men mitt inntrykk er at dette først og fremst stemmer for ingeniører. 1 Bergensregionen omfatter spennende fagmiljøer, og har et variert næringsliv innenfor flere vekstnæringer. Dette, i tillegg til store, viktige utdanningsinstitusjoner gjør at regionen har gode forutsetninger for vekst og utvikling. Jeg synes planene om en samlokalisering av byens medieinstitusjoner er spesielt spennende, og jeg tror en framtidig samlokalisering vil ha positive effekter for næringslivet i byen. I tillegg er Bergen «akkurat passe stor», med korte avstander, spennende fagmiljøer og et rikt kulturliv. I tillegg har byen en sterk identitet. kommunikasjonsrådgiver i Husbanken Region vest, 27 år 2 Næringslivet må satse i Bergen, være synlige, og mer offensive! Det lokale og regionale næringslivet må vise nyutdannede interesse på lik linje med næringslivet i hovedstadsområdet. Jeg tror mange ønsker å bli værende, men de er ikke helt klar over hvilke muligheter som finnes. Det snakkes ofte om å få de kloke hodene til Bergen. Men hvorfor gå over bekken etter vann? De er jo her allerede. Innsatsen bør rettes inn mot å få dem til å bli værende også etter endte studier. Langsiktig verdiutvikling Den naturlige partner for å bevare og videreutvikle dine verdier optimum.no 24 SAMSPILL // 0612

14 Skråtass LEDE DEG SELV? LEDERE SOM HAR TILGANG TIL GODE OG FORTROLIGE SAMTALEPARTNERE HAR ET KLART FORTRINN FREMFOR DE SOM IKKE HAR DET. Men køene har vi alltid hos oss... Det var i november 2009 det utrolige skjedde. 1,2 millioner seere var innom programmet «Bergensbanen minutt for minutt» på NRK. Kilometer for kilometer fulgte vi med bergenstoget på veien over til Oslo. I tunneler og dødpunkter var det lagt inn musikk, arkivstoff og noen intervjuer hist og pist. Suksessen var et faktum: det ble fulgt opp med signingsferden til Hurtigruten minutt for minutt, og seinere var vi også med på kanaltur med båten fra Skien til Dalen. Felles for alle programmene var at det gikk ubegripelig treeeeegt, men «slow-tv» ble en suksess som ingen kunne tru. Da Stortinget endelig fikk somlet seg til å vedta å bygge storflyplassen på Gardermoen, var kompromisset at man skulle korte inn Bergensbanen og få Ringeriksbanen på plass. Det ville korte reisen med nesten en time. Vedtaket har vært glemt i 20 år. For 42 år siden kom denne signatur til Vestlandets hovedstad, også kalt Bergen. Da gikk togreisen Bergen-Oslo unna på cirka 6 timer og 30 minutter. Nå går turen enda noen minutter tregere. Hvi skrider utviklingen så langsomt frem? I 1985 kom bompengeringen rundt Bergen med løfte om at den skulle avvikles i år 2000! Joda, den gamle bomringen er avviklet, og en ny kom! Den blir der til evig tid. Fremtidens transportsystemer i og rundt Bergen er finansiert av bilistene som i tillegg til å betale for å stå i kø, også får kjeft for å kjøre bil. For 40 år siden var bybane til Åsane den store saken. Joda, vi fikk bybane etter cirka 40 års debatt, men den gikk til Nesttun og kryper laaangsomt videre mot Flesland. Bergen Næringsråd hipset Bybanen på årsfesten med følgende begrunnelse: «Bybanen er et ekte barn unnfanget av visjoner, fremtidstro sammen med skepsis og nøkterne beregninger. Og båret frem under en salig engasjert krangel - og lidenskap - som bare denne byen kan oppdrive.» For egen regning minner vi bare om at busstilbudet til og fra Nesttun ble nesten rasert da Bybanen åpnet. Det er en lov i forretningsverden som sier at når man eliminerer konkurrentene, vil det helst gå bra. Da storkommunen Bergen ble en realitet i 1972, var det mye snakk om å bruke fjorden som ferdselsåre: hurtigbåtene skulle frakte folk fra Sotra, Askøy og Lindås/ Nordhordland til byen. Men løsningen ble bruer. Hurtigbåtene forsvant sammen med ferjene. Så flyttet folk ut til øyene rundt byen. Resultat: lengre bilkøer inn og ut av byen. For 40 år siden var bussdrift i Bergen en sak for Bergens Sporveier, bussene var ukomfortable, sjelden i rute og billettprisen steg hver gang høstløvet falt og budsjettdebatten i bystyret var unnagjort. Nå er drift av bussene i hele fylket ute på anbud, bussene er blitt mer komfortable og moderne. Men fremdeles snegler bussene seg fram i køen av privatbilister, og tregere og tregere går det år for år. Personlig får vi lettere angstanfall hver gang vi skal legge busskortet på billettmaskinen: NÅDE den som ikke holder kortet korrekt eller skjelver på hånden. Vi savner de kjappe replikkene fra munnrappe sjåfører. Vi husker en eldre bergenser som irriterte seg over et lystig lag som hadde begynt vorspielet i bussen. «Si meg, lar dere fulle folk bruke bussen?» var hans indignerte spørsmål. Sjåføren parerte elegant «Vi har plass til flere, stig på!» Nevnte vi flytrafikken? Vi fikk ny og fin flyplass på Flesland i 1988, den er allerede for liten. Tilbudet på flyreiser fra Vestlandets hovedstad har økt jevnt og trutt. Mens flyturen går fortere enn noensinne, er ventetiden og køene i sikkerhetskontrollen slik at man helst bør være på plass to timer før en flytur som tar 45 minutter. Raskere fly gir lengre kø, flytrafikken går tregest på bakken. De eneste køene som har forsvunnet etter 42 år i denne byen, er polkøen og telefonkøen. EVA L. LERØY tlf eva@accesscoaching.no INA E. FIKSE tlf ina@accesscoaching.no Last ned vår iphone app se itunes app store, eller bergentaxi.no 26 SAMSPILL // 0612

15 Aktuelt Aktuelt Gjøvaag årets vekstskaper i vest Nyttig møte på Stortinget Nasjonal transportplan og andre viktige saker ble diskutert da Bergen Næringsråd møtte stortingsrepresentantene fra Hordaland. Konsernsjef Knut Herman Gjøvaag i Frydenbø Group AS ble kåret til Ernst & Young Entrepreneur Of The Year 2012, region Vest. Kåringen er en del av en landsomfattende kåring av vekstskapere. Vinneren skal nå konkurrere i den nasjonale finalen i Oslo, før vinneren derfra får muligheten i den internasjonale finalen i Monaco. Sotrasambandet, bybane, E39, Arna-tunnel og jernbane var sentrale tema da Marit Warncke la frem Bergen Næringsråds syn på utfordringer med infrastrukturen på Vestlandet. Ifølge planene skal Sotrasambandet først være ferdigstilt i 2021, og i mellomtiden står det biler i kilometervis med kø og spyr ut eksos. Vi er nødt til å få ned behandlingstiden når det gjelder veiprosjekter, og det gjelder for samtlige prosjekter, sier Warncke. TV2 ved konsernsjef Alf Hildrum ble hipset. TV 2 og Bybanen hipset Utvidet bybane til Åsane vil gi titusenvis av arbeidsplasser langs traseen, og fire timers togtur til Oslo vil redusere flytrafikken, var andre innspill som ble gitt. Bedriftsprisen 2012 til StormGeo StormGeo mottok DNBs Bedriftspris «Kjuagutten» for Årets vinner ble etablert i 1997 med utspring fra TV 2-miljøet, og tok fra starten av en tydelig posisjon som utfordrer til den veletablerte leverandøren av værtjenester. Allerede i sitt første driftsår etablerte StormGeo egne vær- og rapporteringstjenester overfor vannkraftindustrien, så vel som for olje- og gassmarkedene. StormGeo har siden dette bygget opp organisasjonen rundt mange forskjellige forretningsområder. Grunnleggende for leveransene innen alle områder er den sterke kompetansen og det innovasjonsarbeidet som systematisk er bygget opp innenfor organisasjonen. StormGeo har vært gjennom en rekke oppkjøp og har etablert arbeidsplasser også utenfor regionen, men fremdeles er Bergen en solid base for selskapet som i 2012 styrer mot en omsetning på 156 millioner kroner og et resultat på 34 millioner kroner. TV 2 og Bybanen ble hipset under Årsmiddagen 2012 i regi av Bergen Næringsråd. TV 2 feirer i år 20-årsjubileum, og har fra starten vært den sterkeste motoren for at vi i løpet av de siste 20 årene har utviklet en komplett nærings- og kompetanseklynge som sysselsetter vel mennesker. Konsernsjef Alf Hildrum mottok prisen fra administrerende direktør Marit Warncke. I sin begrunnelse for å hipse Bybanen, vektla Warncke hvordan et samlet kompromiss måtte til for å få bane. - Bybanen er et ekte barn unnfanget av visjoner, fremtidstro sammen med skepsis og nøkterne beregninger. Og båret frem under en salig engasjert krangel og lidenskap som bare denne byen kan oppdrive, sa Warncke. Banen har sprengt passasjerprognosene for 2015 for lengst. I dag har vi påstigninger pr. dag. Lengre baner og videre utbygging er i gang. Ordfører Trude Drevland og fylkesordfører Tom Christer Nilsen mottok prisen for Bybanen, og Drevland var raskt ute med å dele æren med byrådene i Bergen. F.v. Kathrine Trovik, DnB, Svein Ove Giskegjerde, StormGeo, Mette Krohn- Hansen, StormGeo og Marit Warncke, Bergen Næringsråd. På dagsorden stod også finansielle utfordringer for næringslivet som følge av nye kapitalkrav. Bankene viser til 0-vekst i utlån til bedriftsmarkedet i tredje kvartal, noe som sender store bedrifter ut i obligasjonsmarkedet mens mindre bedrifter ikke får finansering. I tillegg etterlyste Bergen Næringsråd klare signaler fra myndighetene når det gjelder fornybar energi. Flere aktører i næringslivet har spyttet penger inn i prosjekter, men opplever manglende støtte og interesse fra myndighetene for å tilrettelegge for gode rammevilkår. Sist, men ikke minst, var Marit Warncke innom betydningen av å få flere statlige arbeidsplasser til Vestlandet, samt nødvendigheten av å ruste opp offentlige bygg i Bergensområdet. Erik Bøckmann hedret Erik Bøckmann mottok Bergen Næringsråds hederstegn under Årsmiddagen Kravet for å motta næringsrådets høyeste utmerkelse er at vedkommende har nedlagt en arbeidsinnsats langt utover det som er en naturlig forventning for tillitsvalgte. Det legges også vekt på at vedkommende har utøvet et engasjement utover Bergen Næringsråds tillitsvalgtes organer til fellesskapets beste. Les hele begrunnelsen og mer om hvilket engasjement Bøckmann har vist i det lokale næringslivet på Kathleen Mathiesen (venstre) overtar stafettpinnen fra Eva Løkeland Lerøy. Mathisen overtar ressursgruppe Kathleen Mathisen fra DOF Subsea overtar som ny leder for ressursgruppen Mangfold og inkludering etter Eva Løkeland Lerøy. De siste årene har ressursgruppen konsentrert sin innsats mot å gi et løft til arbeidet med integrering av flerkulturelle i næringslivet. Samtidig har ressursgruppen rettet fokus mot flere aktuelle tema, og en av Bergen Næringsråds utgaver av medlemsbladet Samspill handlet utelukkende om mangfold. 28 SAMSPILL // 0612 SAMSPILL //

16 NextGenTel Den viktigste utfordreren innen bredbånd og bredbåndstjenester i Norge. Har du de riktige forsikringsdekningene til den riktige prisen? Vi leverer løsninger tilpasset kundens behov, fra høyhastighets hjemmebredbånd med Nordens største TV-portal, til integrerte datakommunikasjonsløsninger til bedriftsmarkedet. Kompetent samspiller Aon Norway sitt Bergenskontor består av 20 kompetente medarbeidere som tilbyr rådgivning og megling av alle typer forsikringsdekninger for alle typer næringer. Wikborg Rein er det ledende advokatfirmaet i Bergensregionen. Våre 50 advokater har lang og bred erfaring innen transaksjoner, tvisteløsning, finansiering, shipping, offshore, arbeidsrett, fiskeri og havbruk, i tillegg til generell forretningsjuridisk rådgivning. Ta kontakt med oss i dag, eller les mer om menneskene våre og hva vi kan bistå din virksomhet med på wr.no. Total risikorådgivning Person / pensjonsforsikring Skadeforsikring Fisk / havbruk Marine forsikringer Prosjekt-/ byggerisiko Driftsavbrudd Ansvarsforsikringer Bjørn Frode Skaar Næringseiendom bfs@wr.no Grunde Bruland Fiskeri og havbruk gbl@wr.no Linn Hertwig Eidsheim Bank og Finans lhe@wr.no Øyvind Axe Offshore oax@wr.no Ta kontakt på telefon for mer informasjon, eller e-post svein.erik.sommer@aon.no Sponsor av Bergens Næringsråd Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2012: Filip Truyen Selskapsrett ftr@wr.no Jan Erik Clausen Transaksjoner jec@wr.no Per Magne Strandborg Tvisteløsning pms@wr.no Lars Inge Ørstavik Shipping lio@wr.no SAMSPILL //

17 Returadresse: Bergen Næringsråd Olav Kyrresgate Bergen ANNONSE Du betaler for å få strømmen fraktet dit du bor anlegg er tilkoblet strømnettet til BKK. BKK selger ikke strom til forbrukermarkedet Strømmen vi produserer blir solgt på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, hvor ulike kraftleverandører kjøper den og selger den videre til deg. Du kan selv velge hvilken leverandør du vil kjøpe strøm fra. BKK selger altså ikke strøm direkte til forbrukermarkedet, men vi produserer og frakter strømmen frem til deg. NEOLAB ILLUSTRASJON: NAM Med nettleie folger ansvar Nettleien gjor det mulig I Norge har vi det vi kaller et naturlig monopol, siden det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge parallelle strømnett. I vår region er det BKK som har ansvar for strømnettet. Monopoldelen av BKK er offentlig regulert, og er økonomisk adskilt fra resten av konsernet. Hva gar nettleien til? Det er myndighetene som setter rammene for nettleien. Nær halvparten er skatter og avgifter til myndighetene (49%). Resten bruker vi (43%), sammen med Statnett (8%), til drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet lokalt og nasjonalt. BKKs nettleie er blant landets laveste. Vårt mannskap er på vakt døgnet rundt, hele året, for å sikre strøm til deg. Vi har nær 99,98 % leveringssikkerhet i strømnettet. HVORFOR BETALER DU NETTLEIE? Alle som bruker strøm betaler nettleie. Men hva er egentlig nettleie? Og hva brukes nettleien til?