stafonytt Arbeidsgiver skal forsøke å tilrettelegge ansattes vanlige arbeid, sier rådgiver i STAFO Sherin Vegge.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stafonytt Arbeidsgiver skal forsøke å tilrettelegge ansattes vanlige arbeid, sier rådgiver i STAFO Sherin Vegge."

Transkript

1 stafonytt organ for stafo nr Jorunn Berland, ny leder i YS Arbeidsgiver skal forsøke å tilrettelegge ansattes vanlige arbeid, sier rådgiver i STAFO Sherin Vegge. Lønnsdannelsen gjør oss produktive, sier forsker Roger Bjørnstad.

2 Snart Pensjonist? Mange ønsker å fortsette sitt medlemskap i STAFO også etter at de har gått av med pensjon. Noen av medlemsorganisasjonene har medlemskap for pensjonistene mens andre ikke har det. Det er uansett muligheter for fortsatt medlemskap gjennom STAFOs pensjonistforening. Det kan skje via egen organisasjon der det er mulig, eller direkte i pensjonistforeningen. Du er samtidig medlem av STAFO og beholder de fordeler STAFO og YS har forhandlet frem. For mer informasjon ta kontakt med pensjonistforeningens leder Jan Erik Gulbrandsen på telefon , eller Løsning kryssord nr M G S B S T S S L A B B E D A S K O P P V A R T E A L E I N E V R A K O M K V E D T A N T E M Å H Å R R I L Y E R T E N Y V E V N E U T S E E D R I L L O N N K V I T A L S N Y L I G N J O A S L U K G R E N I E S E B S Y I U D P R E V E R D I F U L L K O S T Y M E N M O R S E D O N E R E L E I R E E T A T I V E R D E L L Y S R A A V G D A V G I B E T S K R A N K E S O L A S K I Å N Y S S R E E L L N K U L D E I T E N N Å U L E D A N S N A R L E N G T E I N N S E D G L I S R Å T I G G E R R E 1. premie 10 flax-lodd Randi Johannessen Frøyasv msø, SFL 3 premier 1 flax-lodd Olaug Haugstad Nye Sandviksvei Bergen, MTL Torill Hagen Skovbøttet Saltnes, STAFO Landbruk Bent G. Solvang Tømmernesvn Storslett, STAFO Luftfart 2

3 Innhold Leder... 4 Jorunn Berland er valgt til ny YS-leder... 5 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt... 6 Det brenner jeg for! Synlighet gir innflytelse... 8 Fortsatt sunn økonomi i Norge Lønnsdannelsen gjør oss produktive Partilederne debatterte den norske staten Det nytter! Offentlig tjenestepensjon - for folk flest Informasjon om pensjon Feil kompetanse fører til frafall Juss i hjemmet Kryssord Redaksjonelt Nytt år og nye muligheter! Vi er riktignok et stykke ut i det nye året allerede, og noen lurer kanskje på hvorfor det første nummeret av stafonytt kommer så sent? Det er fordi STAFO har besluttet å redusere antall utgivelser fra 4 til 3 utgaver i året. Årsaken til at vi gjør dette er fordi vi ønsker å gjøre en omprioritering på våre ressurser. Tross dette satser vi på at kvaliteten på tilbudet ikke skal bli dårligere snarere tvert i mot. Vi vil forsøke å gi dere 3 utgivelser i året som er noe mer omfattende en tidligere, samt at vi hele tiden har fokus på høy kvalitet på innholdet. Vi tror vi har fått til et variert og godt innhold denne gangen. Siden sist vi lagde blad har YS fått ny leder, Jorunn Berland. Hun har skrevet en artikkel som er verdt å lese. STAFO`s nye rådgiver Sherin Vegge har også skrevet en artikkel om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt på arbeidsplassen som kan være interessant for noen og enhver. stafonytt Organ for STAFO 88. årgang nr. 1/13 Partipolitisk uavhengig arbeidstaker organisasjon tilsluttet Yrkesorganisa sjonenes Sentralforbund YS Besøksadresse: Lakkegata 3, Oslo Postadresse: Postboks 9038, Grønland; 0133 OSLO Telefon: Internett: E-post: Formgiving, trykk og ekspedisjon: Trykkpartner AS, TRONDHEIM Forsidefoto: Shutterstock Opplag 7200 Opplagskontroll: Fagpressens Mediakontroll Medlem av Den Norske Fagpressens Forening Ansvarlig redaktør: Ingerid Bjercke I redaksjonen: Are Sand Redaksjonen avsluttet 8. april 2013 Annonsepriser 2013 Format Sort Sort + 1 f 4 farger 1/ / / Andre format: Pris etter avtale. Tillegg for utfallende format 10 % Rabatter: Ved bindende bestilling av 3 eller flere bestillinger i året: 10 %. Faste og løse bilag: Pris på forespørsel. Byråprovisjon: 3,5 %. God lesing! A.K.S 3

4 stafonytt - nr Leder Leder Ingerid Bjercke Når vi i år har redusert antallet STAFO-nytt til tre, betyr det at de kommer på litt annen tid enn dere har vært vant til. Mener det er første gang jeg har skrevet leder midt i lønnsoppgjøret. Avgjørelsen om reduksjon i antall nummer er gjort av representantskapet etter en vurdering av STAFOs totale ressursbruk. Vårt kontor er bemannet for i første rekke å gi tillitsvalgte og øvrige medlemmene råd hjelp når de trenger det i arbeidsforholdet. Dette behovet er ikke blitt mindre med årene. I et stadig tøffere arbeidsliv øker behovet for hjelp fra de som KAN lov- og avtaleverket. Vi velger å prioritere rådgivingsarbeidet også i erkjennelse av at de fleste av våre medlemmer er flinke til å bruke de elektroniske informasjonskilder som og STAFO er aktiv på sosiale medier og kjappe kommentarer og deling av informative lenker foregår nesten daglig på Facebooksiden vår. Og med brukernavn stafo1, Twitrer vi også innimellom. Men tre ganger i året skal vi fortsette å gjøre det på gamle måten, og fremdeles invitere til å bryne hjernen på kryssordet. YS hovedsatsingsområde i år er «Synlighet, vekst og politisk slagkraft». Som en del av YS deltar vi aktivt i dette. Vi er i kontakt med våre 39 medlemsforeninger om aktiviteter som vil gjøre dem attraktive for nye medlemmer. Rekrutteringsutvalget lager verktøy som kan brukes der medlemmene er. STAFO stiller lag i Holmenkollstafetten 11.mai. Vi vil vise oss frem som sunne, sterke og positive. Frontfag oppgjøret i mars la grunnlaget for oppgjørene i de andre sektorene. Sentraloppgjøret i Spekter gikk smertefritt, men det er nå det gjelder,- det er i disse dager lokale tillitsvalgte har den store utfordringen med å forhandle lokalt på vegne av sine enkelte medlemmer. Stat og kommune er i gang med sine sentrale oppgjør. Eventuelle lokale forhandlinger i disse sektorer skjer til høsten. Målet er forsvarlige lønnsoppgjør, vi venter en liten reallønnsvekst, men tror ikke at årets oppgjør vil utløse avisoverskrifter om tidenes lønnsfest. Likevel er det en viktig jobb de som forhandler på vegne av fellesskapet og den enkelte gjør og uansett hvordan resultatet blir for den enkelte blir, skal vi være takknemlige for de som tar den jobben. STAFO har, gjennom omfattende tillitsvalgtopplæring forberedt dem og gitt dem kunnskap og mer trygghet i rollen. Det er fredag og jeg har hjemmekontor på Hvaler. Kongen besøkte øyriket i går, og restene av uværet som møtte ham rusker litt i trærne utenfor. Men selv om bare en enslig krokus har våget seg frem, og isen på fjorden forsvant for bare få dager siden, er det vår og forberedelse til sommer og mer uteliv. Jeg håper alle medlemmer har helse og muligheter til å komme seg ut og nyte lys og stadig mer varme (eller mindre kulde). Det gir energi til både kropp og hode. Ingerid Bjercke 4

5 stafonytt - nr YS leder Jorunn Berland Jorunn Berland er valgt til ny YS-leder Jorunn Berland (57) ble i ettermiddag (7.mars red.anm.) enstemmig valgt til ny YS-leder. - YS er preget av stort mangfold, med store og små forbund, ulike næringer og sektorer. Mangfoldet er YS store styrke. Dette vil jeg bygge videre på, sier Berland. Jorunn Berland har vært 1. nestleder i YS og kommer fra Finansforbundet, hvor hun har vært forbundsleder de siste ti årene. Finansforbundet er et av de største forbundene i YS og organiserer ansatte i finans og IT. Berland har i tillegg hatt ulike tillitsverv på internasjonalt nivå. Jorunn Berland ble tillitsvalgt i Bergen Bank i 1982 og har nesten førti års erfaring fra finansnæringen. - YS har flere store oppgaver foran seg, blant annet vårens mellomoppgjør. Vi krever at YS-medlemmene får sin rettmessige andel av verdiskapningen, og legger til grunn at det er rom for reallønnsøkning for alle grupper, sier den nyvalgte YS-lederen. Berland er valgt for en periode på halvannet år. I oktober 2014 gjennomfører YS ordinært valg på ny ledertrio for de neste fire årene. Valget på ny YS-leder kom som følge av at Tore Eugen Kvalheim trakk seg. Som YS-leder vil Jorunn Berland representere 21 forskjellige forbund, med i underkant av medlemmer. YS organiserer ansatte i alle de fem sektorene i arbeidslivet: YS Privat, YS Kommune, YS Stat, YS Finans og YS Spekter. 5

6 stafonytt - nr Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Av: Sherin Vegge STAFO behandler regelmessig saker som gjelder tilrettelegging av arbeidet for sykemeldte. Enkelte opplever at arbeidsgiver i stedet for å få finne løsninger som gjør det mulig å komme tilbake i arbeid, henviser dem til NAV. Dette gjelder særlig de som har vært helt eller delvis sykemeldte over en lengre periode. STAFOs inntrykk er at ikke alle arbeidsgivere har innsikt i hvilke forpliktelser og muligheter de har for å tilrettelegge arbeidet. Tilrettelegging Det er flere lover og avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt med tilretteleggingsbehov. Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeid slik at arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne har gode muligheter til å få ansettelse, og slik at personer som under ansettelsesforholdet får midlertidig eller varig redusert arbeidsevne, får beholde sitt arbeid. I denne artikkelen er det arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for ansatte som får redusert arbeidsevne under ansettelsesforholdet som er tema, og da er arbeidsmiljølovens 4-6 sentral. Det følger av bestemmelsen at hvis du som arbeidstaker får redusert arbeidsevne på grunn av skade eller sykdom, skal arbeidsgiveren din, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at du skal kunne beholde eller få annet passende arbeid. Formålet med tilretteleggingsplikten er å få ansatte tilbake i jobb så raskt som mulig etter sykdom eller skade, fordi sykefravær er uheldig både for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet. Tilretteleggingsplikten er særlig ment å forebygge langtidssykefravær, fordi mange sykmeldte vil miste kontakt med arbeidsplassen, noe som igjen øker risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Først og fremst skal arbeidsgiver forsøke å tilrettelegge ansattes vanlige arbeid. Det kan iverksettes Sherin Vegge, rådgiver i STAFOs servicekontor fysiske, organisatoriske og psykososiale tiltak. Eksempler er tilpasning av arbeidsplassens fysiske innretning og arbeidsutstyr, bruk av tekniske hjelpemidler, dessuten omlegging av rutiner, arbeidsfordeling, tempo, arbeidstid, omskolering, og støtte fra leder og kollegaer, endring av holdninger og kultur. NAV kan bistå i tilretteleggingsarbeidet, og IA-bedrifter kan i tillegg søke om tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskudd er en tidsbegrenset kompensasjon for virksomhetens merutgifter i forbindelse med konkret tilretteleggingstiltak. Det kan for eksempel være tilskudd til vikar som jobber sammen med og avlaster den sykemeldte. IA-bedrifter har også en egen kontaktperson hos NAV som kan bistå arbeidsgiver i arbeidet med tilrettelegging for sykemeldte. Som arbeidstaker er du på din side forpliktet til å medvirke til tilretteleggingen. For at arbeidsgiver skal kunne iverksette de riktige tiltakene må du, gjerne sammen med lege, bidra til å klargjøre hvilken arbeidsevne, (ikke diagnose), du har og hvilke tilretteleggingstiltak som er hensiktsmessige. Brudd på medvirkningsplikten kan føre til at du mister retten til sykepenger, og vil også stille svakere ved eventuell oppsigelse fra arbeidsgiver etter den lovfestede verneperioden på ett år. Tilretteleggingsplikten er vidtrekkende, men den er ikke absolutt. Arbeidsgiver må for eksempel ikke gjøre tiltak som begrenser andre ansattes rettigheter. I følge lovteksten gjelder tilretteleggingsplikten "så langt det er mulig". Hva som kan forventes av arbeidsgiver avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering av det enkelte tilfelle, hvor virksomhetens art, økonomi, størrelse, og arbeidstakers forhold veies opp mot hverandre. Generelt vil større virksomheter ha flere muligheter til omlegging av arbeidsrutiner og tilpasning av arbeidsoppgaver enn mindre virksomheter. En virksomhet med god økonomi kan normalt ha flere muligheter til å omplassere arbeidstaker. Men også små og ressurssvake virksomheter må undersøke hvilke tiltak de faktisk kan iverksette, og hvilke muligheter det finnes for bistand fra det offentlige. Tilretteleggingsplikten gjelder uansett om den reduserte arbeidsevnen er varig eller midlertidig, men det 6

7 stafonytt - nr kreves mindre om behovet for tilrettelegging er kortvarig. Plikten gjelder også uavhengig av om reduksjonen i arbeidsevnen har sammenheng med arbeidet eller ikke, men det er antatt at tilretteleggingsplikten skjerpes om skaden er arbeidsrelatert. Dersom ansatt har vært i arbeidsgivers tjeneste over lang tid skjerpes også tilretteleggingskravet. Det samme gjelder hvis ansatte nærmer seg pensjonsalder, fordi det kan være utfordrende for å få nytt arbeid. Omplassering Hvis ikke det er mulig å tilrettelegge ansattes vanlige arbeid, må arbeidsgiver vurdere om vedkommende kan omplasseres til annen «passende» stilling i virksomheten. At stillingen er «passende» vil si at den er tilnærmet lik den ansatte hadde med tanke på lønn, ansvar osv. Det er en forutsetning at ansatte er, eller blir etter noe opplæring, kvalifisert og egnet for stillingen. Arbeidsgiver må altså kartlegge ansattes arbeidsevne og kompetanse for å kunne gjøre en reell vurdering av hvilke stillinger som er aktuelle. Stillinger i hele virksomheten skal vurderes, ikke bare den enkelte avdeling eller enhet ansatte i utgangspunktet tilhører. Plikten strekker seg ikke så langt at arbeidsgiver må opprette en ny stilling, eller pålegge andre ansatte å bytte arbeid. Arbeidsgiver må også vurdere om en ledig stilling som i utgangspunktet ikke er passende, kan bli passende med tilrettelegging. Dersom det er en ledig passende stilling i virksomheten har du fortrinnsrett på denne, og arbeidsgiver skal tilby deg jobben. Du behøver altså ikke å søke på stillingen slik som andre må. Selv om arbeidsgiver har en annen kandidat til stillingen som er bedre kvalifisert enn deg, skal du fortsatt tilbys jobben så lenge du er tilstrekkelig kvalifisert. Dersom du får tilbud om omplassering til annet arbeid som er «passende», må du på din side takke ja til det. Men, dersom du får tilbud om arbeid som ikke er «passende», er du ikke forpliktet til å ta jobben. Arbeidsgiver må likevel tilby deg stillingen. Godt regulert i lov og avtaleverk Forholdet mellom arbeidsgiver og sykemeldte er godt regulert i lovverk og avtaler. Du skal kunne forvente at arbeidsgiver gjør en innsats for at du skal kunne komme tilbake i arbeid. Som ansatt har du også en forpliktelse til å bidra til at dette blir mulig. Både NAV, Arbeidstilsynet og fagforening kan bistå deg og arbeidsgiveren din i tilretteleggingen. Det brenner jeg for! Det mest brukte og forslitte uttrykket blant våre folkevalgte på Stortinget er uttrykket å være opptatt av! Ja, de er ikke alene om være opptatt av det; det synes å være gjengs oppfatning at det er politisk korrekt å være opptatt av å være opptatt av. Jeg, derimot, er opptatt av at opptatt av «forbys i den offentlige debatt etc, etc. Man bør heller være opptatt av å finne uttrykk som erstatter det å vare være opptatt av. Ja, ikke sant noe som forplikter deg mer enn bare å være opptatt av å være opptatt av! Det er lite inspirerende i lengden å høre på alle opptatt avene. Personlig har jeg sluttet å tro på at våre folkevalgte og alle de andre egentlig er så opptatt av å være opptatt av! Uttrykket er nå utbrukt og virker lite troverdig på menigmann. tatt på sengen for uttalelsen. Du har jo gitt uttrykk for at du er opptatt av å være opptatt av. Ha en behagelig opptatt-av-dag om det er noe du brenner for, men som ikke forplikter deg mer enn at du sier at du er opptatt av å være opptatt av Bjørn Dyrnes - Riksrevisjonens Tjenestemannslag Man kan liksom være opptatt av hva som helst uten å gjøre noe med det, og det forplikter deg ikke politisk! Det synes å holde at du sier; at jeg er opptatt av å være opptatt av! Dette er en helgardering som egentlig ikke trenger oppfølging og du blir ikke Ill. Shutterstock 7

8 stafonytt - nr Synlighet gir innflytelse Tekst: Ellen Fjeldstad Foto: Ivan Tostrup Synlighet, vekst og politisk slagkraft er hovedsatsingsområde nummer en for YS. - Skal vi få vist frem våre kjerneverdier og vår styrke, må vi være mer synlige, sier YS-leder Jorunn Berland. Sammenheng mellom YS og forbundene Hvor tydelig synes du det bør komme frem at ditt forbund er medlem av YS? Det bør ikke være synlig Det bør kun komme svakt frem Det bør være synlig, men ikke for tydelig 1,4 1,7 15,7 Kommentar Nær 82% av medlemmene i YS forbundene mener det bør komme svært tydelig eller tydelig/klart frem at eget forbund er medlem av YS Dette forsterkes i de kvalitative studiene hvor deltakerne etterlyser økt tydelighet og visuell sammenheng mellom YS og eget forbund. Det bør komme klart frem Det bør komme svært tydelig frem 33,6 47,6 Kun 3.1% ønsker ingen eller en svak sammenheng mellom YS og eget forbund.,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Åtte av ti vil at YS-tilknytningen skal være tydelig. Kilde: «YS sett utenfra» - Hvis vi skal vi være med å skape morgendagens arbeidsliv må vi ha en sterk og slagkraftig organisasjon. Økt synlighet gir i seg selv større politisk gjennomslagskraft, og er også en viktig forutsetning for å rekruttere flere medlemmer. YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig rolle i mediebildet og samfunnsdebatten, understreker Berland. Hvilken rolle bør YS ta som hovedorganisasjon og bindeledd for forbundene, hva skal YS stå for og kommunisere som hovedorganisasjon og bindeledd for forbundene? Hvilke tiltak bør YS igangsette for å gi forbundene et skikkelig løft og samtidig øke sin gjennomslagskraft politisk? For å arbeide videre med disse spørsmålene satte YS i fjor i gang undersøkelsen «YS sett utenfra». Kritisk søkelys på YS Gjennom en omfattende spørreundersøkelse og fokusgrupper ble det satt et kritisk søkelys på hvordan YS oppfattes, på styrker og svakheter. Undersøkelsen er nylig avsluttet. «YS sett utenfra» viste blant annet at 20 prosent av medlemmene i forbundene ikke var klar over at de også var medlemmer i YS. På den annen side viste undersøkelsen at både tillitsvalgte og medlemmer i stor grad var positive til at deres organisasjon er med i YS. Styrket forhandlingsevne i forhold til rettigheter og lønn, og økt trygghet for arbeidstakerne, ble fremhevet som fordeler ved YS-medlemsskap. Dialog og medvirkning - Dette er en god plattform for å arbeide mot et større, sterkere og mer slagkraftig YS. Men skal vi lykkes, kan vi ikke sentralt planleggeog gjennomføre tiltak uten medvirkning fra alle forbundene. Vår styrke er nettopp at vi har et stort mangfold. Med over 20 forbund har vi mange dyktige folk som kan dra sammen, sier Berland. Hun understreker at YS må, på 8

9 stafonytt - nr YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig rolle i mediebildet og samfunnsdebatten, understreker YS-leder Jorunn Berland bakgrunn av undersøkelsen, ta seg tid til diskusjoner med sektorstyrer, forbundsledere og administrasjon i forbundene. I disse dager arrangeres dialogmøter mellom hvert enkelt forbund og YS-ledelsen. Hva skjer i YS nå? - Jeg vil møte alle forbundene så raskt som mulig og lytte. Vi presenterer gjerne innsiktsrapporten. Vi kjører en prosess der ideene skal myldre. Arbeidsgrupper og referansegrupper skal forankre tiltakene godt. Men samtidig må vi allerede nå tenke synlighet hver dag, sier Berland. Hun mener at YS kan få mer oppmerksomhet i media og i de politiske miljøene om det arbeidet som allerede gjøres, for eksempel med Arbeidslivsbarometeret, YS Ung og møter og konferanser. Hun opplyser at YS har et opplegg for mer systematisk kontakt med de politiske partiene, og at hun er klar for å delta i debatter som berører oss i vid forstand. YS-lederen peker på at budskapet fra de medlemmene som var med i undersøkelsen var klart: Bli enda mer synlige og tydelige i mediebildet, ta en klarere rolle både politisk, i sak og i kommunikasjonen, synliggjør YS sterkere som hovedorganisasjon og ta en klarere rolle i forhold til fagforeningens rolle i fremtiden. - Det arbeidet tar jeg fatt på nå, sier Berland. 9

10 stafonytt - nr Fortsatt sunn økonomi i Norge Tekst: Astrid Hellwig Nye tall fra TBU anslår at det er grunnlag for en reallønnsutvikling også i Norsk økonomi står i en særstilling i europeisk sammenheng. Men det er noen skydotter i horisonten. Helle Stensbak, sjeføkonom i YS, og Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry, ga en god gjennomgang av den økonomiske situasjonen foran årets lønnsoppgjør. Foto: Ivan Tostrup. tid, advarte hun. Fortsatt høy vekst i timelønnskostnader vil kunne svekke bedrifter i konkurranseutsatt sektor. Det samme gjelder en sterk krone, som vil forverre situasjonen for bedrifter som er eksponert for konkurranse på verdensmarkedet, og som samtidig har svak lønnsomhet. Stensbak understreket likevel at høye timelønnskostnader ikke nødvendigvis trenger å være negativt for alle utekonkurrerende bedrifter. - Hvis arbeidsoppgaver har blitt effektivisert og én høytlønnet arbeidstager erstatter flere lavtlønnete, øker det produktiviteten og lønnsomheten selv om timelønnskostnaden også går opp, forklarte hun. Norsk økonomi er fortsatt solid, på tross av svekket økonomi i Europa. Men det har kommet små tegn på at ledigheten kan begynne å øke, og vekstanslagene er justert noe ned. På YS inntektspolitiske konferanse 7. mars presenterte Helle Stensbak, sjeføkonom i YS, ferske tall fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene) og grunnlaget for årets inntektsoppgjør. - Forutsetningene for årets lønnsoppgjør er gode, men vi bør følge utviklingen nøye fremover. Dersom ledigheten viser en oppgang, eller dersom veksten sakker bakut, kan moderasjon være klokt, sa Stensbak. - Hovedpunktene fra den foreløpige rapporten viser at lønnsveksten i 2012 var lavere enn årene før, kunne Stensbak fortelle. Samtidig var forskjellene mindre når man sammenligner lønnstagerne i de forskjellige forhandlingsområdene. Tallene viser også at 2012 ga en vekst i disponibel realinntekt for husholdningene på 4 prosent. Stensbak kunne allerede nå antyde at grunnlaget for å opprettholde kjøpekraften er godt. - Fjorårets oppgjør fører med seg et lønnsoverheng på en og tre kvart prosent for 2013, noe som gjør at denne delen alene vil dekke den forventede inflasjonen på 1,5 prosent i 2013, sa hun. Kjøpekraften kan dermed sannsynligvis mer enn opprettholdes. God økonomisk tilstand nå Produktivitetsveksten er fundamentet for reallønnsutviklingen. Fallet i produktivitetsvekst er tatt igjen og produktiviteten har stabilisert seg de siste årene, også når den sammenlignes med våre handelspartnere. Stensbak pekte på at lav ledighet, høy inntektsvekst og store overskudd på driftsbalansen gir Norge et godt utgangspunkt. - Samtidig har vår kostnadseffektive konkurranseevne blitt svekket over Holden III-utvalget Det nyopprettede Holden III-utvalget vil gå gjennom dagens norske næringsstruktur og sammenhengen med den koordinerte lønnsdannelsen. - Holden III-utvalget ble opprettet i desember 2012, og har som oppgave å se på lønnsdannelsen fremover, også med bakgrunn i erfaringene de siste 12 årene, sa Stensbak. Dette er perioden som har gått siden handlingsregelen om bruk av avkastningen fra oljefondet og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. - Utvalget har fått i oppdrag å se på fallende produktivitetsvekst, forholdet mellom høye eksportinntekter og lave importkostnader, hvilken del av norsk arbeidsliv som er eksponert for konkurranse på verdensmarkedet og hvilken virkning oljenæringen og arbeidsinnvandring har på økonomi og lønnsdannelse, sa hun. Frontfagsmodellen skal legges til grunn for arbeidet og utvalget skal levere en ferdig rapport 15. desember i år. 10

11 stafonytt - nr Forsker Roger Bjørnstad redegjorde for hvorfor vi er så produktive i Norge da han innledet på YS inntektspolitiske konferanse 7. mars. Foto: Ivan Tostrup Lønnsdannelsen gjør oss produktive Tekst: Ellen Fjeldstad Koordinert lønnsdannelse og små lønnsforskjeller gir oss høy produktivitet i Norge, sa Roger Bjørnstad på YS inntektspolitiske konferanse. Hvorfor er vi så produktive i Norge? Og hvilken rolle spiller lønnsforskjellene og oljevirksomheten? Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i Pöyry besvarte disse spørsmålene på YS inntektspolitiske konferanse 7. mars. Bjørnstad tok utgangspunkt i at produktiviteten henger sammen med frontfagsmodellen og lønnsdannelsen. Produktivitet er grunnlaget for velstandsutvikling, og produktivitetsutviklingen bestemmer lønnsveksten. - Produktiviteten vår er en av verdens høyeste, slo Bjørnstad fast. Spesielt høy produktivitet i tjenestenæringen - Uansett om vi regner med eller uten oljeinntekter, har vi en kraftig produktivitetsvekst i befolkningen i forhold til OECD-gjennomsnittet. Vi har mye høyere sysselsetting enn andre land. Særlig i tjenestenæringene skiller vi oss fra andre OECD-land, med en veldig høy produktivitet som har sammenheng med kraftig rasjonalisering, sa Bjørnstad. Han pekte på at det er to bidrag til høy produktivitet: Mye kapital og effektiv utnyttelse av kapitalen. Norge har mye humankapital, Olje og gass utgjør kun 12 prosent av vår formue. Hele 73 prosent av kapitalen i Norge er humankapital. - Vi benytter humankapitalen godt, og har koordinert lønnsdannelse og små lønnsforskjeller sa Bjørnstad. Små lønnsforskjeller stimulerer til bruk av ny teknologi - Norge har god reallønnsfleksibilitet, sa Bjørnstad, og systemet stimulerer til investeringer og rasjonaliseringer. - Små lønnsforskjeller gir høy produktivitet fordi kapitalen har ulik kvalitet. Høyt utdannede krever ny teknologi, og lav pris på høyt utdannet arbeidskraft stimulerer til utvikling og bruk av ny teknologi. Når det også er dyrt å ansette lavt utdannet arbeidskraft, blir det dyrt å bruke gammel teknologi. Samlet bidrar dette til høy teknologi og høy produktivitet, sa Bjørnstad. Sosial kapital bidrar også til produktivitet Bjørnstad viste til forskning som viser at når folk har tillit til hverandre, øker produktiviteten. Forskere mener at Norge har mest sosial kapital i verden, sa Bjørnstad. - Generelt sett kan vi stole på andre mennesker. Arbeidstagerne jobber for bedriftens interesser, og arbeidstakerorganisasjonene er også opptatt av lønnsomhet i bedriftene. Også den høye sosiale kapitalen bidrar til produktivitetsveksten i Norge, sa Bjørnstad. Mindre lønnsomme bedrifter må legges ned - Olje og gass bidrar også til å øke produktiveten, også fordi mindre lønnsomme bedrifter blir lagt ned. Bedrifter som ikke har livets rett må gå konkurs, eller sitter vi med gamme teknologi, sa forsker Bjørnstad. 11

12 stafonytt - nr Partilederne debatterte den norske staten Tekst: liv Hilde Hansen, Inger Løwen og Gro Lindstad Hvor effektiv er egentlig den norske staten? Spørsmålet skapte både tempo og temperatur da YS Stat samlet partilederne til paneldebatt. Argumenter for og i mot privatisering gikk som en rød tråd gjennom diskusjonen. Partilederne er også opptatt av å få bukt med det de beskriver som en fryktkultur. Hva mener partilederne er den største utfordringen med den statlige administrasjonen: Har staten blitt mer ineffektiv med den rødgrønne regjeringen med økt byråkrati, detaljstyring og ansvarsvegring? Med dette spørsmålet sparket YS Stat i gang en paneldebatt mellom partilederne på Soria Moria Hotell i dag, tirsdag 22. januar. Knut Arild Hareide (Krf): - Konkurranse er spennende - Norsk, offentlig forvaltning og offentlige tjenester er i verdenseliten, men vi er ikke i verdenseliten når det gjelder IKT, sa Hareide og pekte på Nav og politiet som to etater der IKT-systemene ikke fungerer. - Selv om norsk offentlig forvaltning er i verdenstoppen, kan vi bli fryktelig mye bedre, tror Hareide og peker på Posten og Telenor som to etater som har fått det til: - Mange var negative til post i butikk, helt til vi oppdaget at tilbudet ble mye bedre for oss forbrukere. I Obamas postkontor har det ikke skjedd noen omstilling. Der går åtti prosent av kostandene til lønn, fortalte Krf-lederen. - Og tenk på Telenor kontra Jernbaneverket! Televerket har gått gjennom en omstilling, og fått muligheten til å skape noe nytt. I Telenor oppleves konkurranse som noe veldig spennende. Den type tenkning må vi ha i enda større grad innenfor de offentlige etatene, mener Hareide. - Det er farlig å gjøre feil i det offentlige. I privat sektor er det helt greit å gjøre tre feil, så lenge du gjør to ting riktig, mener Hareide. Liv Signe Navarsete (Sp): - Slipp fagfolkene fri - Vi skal være stolte av at vi har en god offentlig sektor, men vi skal vokte oss for fryktkulturen. I dag er vi mer redd for å gjøre feil, enn å gjøre ting som teller, mener Liv Signe Navarsete. - Istedenfor å beskrive hva som ikke er bra med offentlig sektor, vil jeg ta på de røde, positive brillene: Det ligger et stort potensiale i samarbeidet mellom ledere og ansatte, det vil si trepartssamarbeidet. Vi ser hvilken kraft som ligger i at de som faktisk har skoa på sitter sammen med politiske og administrative ledere og finner løsninger, mener Senterpartilederen. Narasete mener det brukes alt for mye tid på å kontrollere og måle: - Det går mye tid på å lage rapporter som ikke blir brukt. Det må vi gjøre noe med. Og det fins en fryktkultur, redselen for medieoppslag og riksrevisjonen. Skal vi ha et revisjonssamfunn, for å sjekke at det ikke blir gjort en eneste skjemafeil, spør Navarsete og børstet støv av et slagord gra Senterpartiets valgkamp fra 50-tallet: «Mot detaljstyre og skjemavelde!» - Slipp fagfolkene fri. La de tenke sjøl, smalt det fra Senterpartilederen. Erna Solberg (H): - Jeg er mer opptatt av målet enn veien - Norge har en god og effektiv offentlig sektor, påstår Erna Solberg, men spør likevel om det er riktig å sette prislapper på tjenester, i den grad det gjøres i offentlige sektor. Høyrelederen sier hun er mer opptatt av resultatene, enn av veien til resultatene. Hun mener frivillige organisasjoner og privat sektor skaper innovasjon i offentlig sektor, men at ikke alt kan privatiseres. - Det er forskjellige nivåer i den offentlige forvaltningen. De kan ikke behandles på samme måte, mener Solberg. Og: - Det er en økende tendens til å si dette er ikke «mitt bord», en mangel på å jobbe på tvers av etatene, sier Solberg. Rigmor Aasrud (Ap-statsråd i FAD): - Ikke la media styre - Forvaltningspolitikk er ikke spesielt spennende for journalister. Det kom tydelig frem under fremleggingen av forvaltningsloven, sier Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud. 12

13 stafonytt - nr Det mener hun har snudd etter 22. juli og Gjørv-kommisjonens arbeid. - Vi har en god, offentlig forvaltning i Norge sammenlignet med andre land. Undersøkelser viser at folk er godt fornøyd i det store og hele. Det skal ikke bli en sovepute, for det har vist seg at vi har svakheter i beredskapssammenheng, slår Aasrud. Det mener hun handler om kultur: Å lede offentlig sektor er mer komplekst enn i privat sektor. Offentlig sektor er bås orientert. Samhandling på tvers av etater og organisasjoner må på plass. - Ledere skal styre i stort og la fagarbeidere utøve sitt fag. Vi har mye å lære av privat sektor når det gjelder gjennomføring. Gjennomføringskraften og tempoet må økes i offentlig forvaltning. Rapportering og kontroll er i dag tunge systemer, som må videreutvikles. Og gode IKT-løsninger er mye mer enn dyre dataprogrammer, tror Aasrud. Siv Jensen (Frp): - God ledelse er nøkkelen - Hovedutfordringen i staten er ledelse. God ledelse er nøkkelen for å få til en stat som folk opplever at leverer. Det er en stadig økende forventning til hvilke tjenester og tilbud vi skal ha. Mange opplever at det offentlige blir hengende etter, mener Siv Jensen. - Det er ikke de ansatte sin skyld, sier Jensen og påpeker at forventningsgapet til befolkningen må tettes. Da handler mye om IKT og viljen til å investere. Frp-lederen mener også frustrasjonen øker blant mange ansatte. De ansatte opplever at folk sparkes oppover, på bekostning av andre. - Mange opplever plunder og heft i møtet med offentlig sektor. Mange ønsker å levere gode løsninger og svar, men blir forhindret av byråkratiet. Vi må ha fokus på langsiktige løsninger og ikke dag til dag-problemer, mener Jensen. Hun argumenterer for at det ikke fins en «riktig» størrelse på staten. Størrelsen avhenger av hvilke oppgaver staten skal løse. - Mange oppgaver er det riktig at staten gjør. Noen kan det være bedre at andre gjør. Vi må tørre å diskutere det, sier Jensen og viser til at det har vært gjennomført vellykkete endringer tidligere. - Frp er ikke tilhenger av privatisering hvis det også blir monopol, men vi vil ha konkurranse. Hvilke oppgaver bør staten utføre? Hvilke oppgaver kan og bør vi gi il andre? Spør hun. Audun Lysbakken (Sv): - For mye kontrolliver - Hovedutfordringen i staten er markedsstyring og New Public Management. Det passer ikke i statlig sektor, sier Lysbakken og uttrykker dermed enighet med YS Stats leder, Pål N. Arnesen. - Vi må sørge for at statlige ansatte har nok tid til å kunne utføre de tjenestene man skal. For mye byråkrati er en konkret problemstilling. Vi er for ivrige med å iverksette kontrolltiltak for som en løsning på problemer, mener han. Når det kommer til privatisering frykter han dårligere vilkår for ansatte i statlig sektor for eksempel når det gjelder pensjon. Han sa at vi må bygge videre på offentlig sektor og sikre rettighetene i stat og kommune knyttet til pensjon, sier SV-lederen. - Vi må heller se på innovasjon og effektivisering i offentlig sektor, sier han og høster applaus fra salen. Trine Skei Grande (V): - IKT ingen hyllevare - Hovedutfordringen i staten er at vi må omstille oss mer mot å lede og ikke bestemme. Vi har mange som bestemmer mye, men som ikke leder så mye, og mange lager mål, men måler ikke, åpner Grande. Hun uttrykker også bekymring for rekruttering av ledere i staten. Hun refererer til topplederstilling i staten med veldig få søkere det skulle vært en skog med søkere! Dette er ikke bra i et demokrati. - Vi må styre contra å bestemme og lede contra bestemme. Vi bestemmer veldig mye, men er ikke opptatt av å lede utfra det som er overordnete mål. Vi er mest opptatt av å ha ryggen fri og teller for mye. I følge Grande er IKT også en utfordring: - Vi må ha store investeringer og kan ikke forvente å spare fra dag en, men må tenke langsiktig. IKT er ikke noe man kan gå og kjøpe i ei hylle og være ferdig med det. Det er alltid i utvikling. - Varslere blir skremt av offentlig sektor. Varslere tør ikke si ifra og hvordan de blir forfulgt er skremmende. I privat har de forstått at det er lurt å høre på varslere. Vi må beskytte varslere ennå mer. F.v.: Siv Jensen, Audun Lysbakken, Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, Liv Signe Navarsete, Erna Solberg, Rigmor Aasrud og Pål N. Arnesen, leder for YS Stat. Foto: Steinar Myhre Knutsen 13

14 stafonytt - nr Det nytter! Av: Are Sand Man skal ikke undervurdere betydningen av å være liten sa mannen etter å ha tilbragt en natt i telt, sammen med en mygg. Alt er mulig, sier IT-forbundets leder Frithjof Laupsa IT forbundet er store i STAFO sammenheng med sine 1200 medlemmer. De organiserer medlemmer i ITbransjen, både i kommunal og privat sektor. En av virksomhetene de organiserer i er IBM som er et kolossalt globalt selskap. På dette nivået blir IT forbundet små i størrelse, men på ingen måte uten innflytelse, snarere tvert i mot. De norske selgerne i IBM har i en årrekke kjempet for større forutsigbarhet i årsinntekten i et system hvor provisjonslønn med urimelige krav har vært førende. Selgerne har hatt en grunnlønn, men for å oppnå denne må de selge minst 85 % av sin salgskvote. Dersom de ikke klarer dette kravet blir grunnlønnen redusert proporsjonalt alt etter hvor mye under salgskvote du ligger. I England og USA jobber selgerne for så vidt etter samme prinsipp, men her trenger de kun å selge 35 % av salgskvoten sin for å oppnå full grunnlønn, uten at det tilsynelatende er noen forskjeller man kan forklare hverken på arbeidstaker nivå, eller ledelsesnivå. I norsk arbeidsliv sier ikke Arbeidsmiljøloven noe om hvor mye en norsk arbeidstaker skal tjene, men den har et minimums krav om at lønn skal være forutsigbar. Det å ha en forutsigbar årsinntekt vet vi er avgjørende for å kunne få lån i banker. For de fleste av oss er lån avgjørende, ikke bare for å ha tak over hodet, men for å kunne delta sosialt i alle aspekter av samfunnet. IBM selgerne har også jobbet under et ekstremt stort press etter finanskrisa i 2008, og i et marked som, nettopp på grunn av finanskrisa, har blitt meget krevende. IT forbundet har sammen med arbeidsgiver i IBM Norge jobbet målrettet og konstruktivt for å endre lønnsvilkårene til de norske selgerne. IT forbundets leder Frithjof Laupsa sier at det har vært en lang og vanskelig kamp. Vi har jobbet mot en global virksomhet hvor lønnsbetingelsene for selgerne i all hovedsak styres av toppledelsen i USA. Det er også slik at det er vanskelig og få gehør hos en amerikansk arbeidsgiver når IBM Norge kun står for ca 1 % av IBM`s totale omsetting. To ting var imidlertid veldig viktig for oss -, sier Frithjof Laupsa. Våre selgere skal etter norsk lovgivning ha et minimum av forutsigbarhet rundt sin avlønning, samt at vi ikke kunne se noen rimelighet i at en norsk selger må selge 85 % av sin salgskvote for å oppnå full grunnlønn, når engelske og amerikanske arbeidstakere kun måtte selge 35 % av sin kvote for å kunne ta ut full grunnlønn. Det var med bakgrunn i dette vi i IT forbundet la ned et betydelig stykke arbeid for å få til endringer for våre ansatte. Har dere fått til noen endringer? Ja, sier Laupsa fra 2013 har IBM`s øverste ledelse i USA besluttet å gjøre endringer slik at deres selgere nå har like vilkår uansett hvilket land de arbeider i. Det betyr at norske IBM selgere nå kun må selge 35 % av sin salgskvote for å oppnå full grunnlønn, på lik linje med sine engelske og amerikanske kollegaer. Laupsa sier at dette er en stor seier og et resultat som er helt i tråd med det IT forbundet ønsket. Det er også et resultat som både virksomheten og arbeidstakerne vil tjene på. Hvordan klarte dere å få til dette? Det har vært et målrettet arbeid med fokus på gode løsninger kontra konflikt. IT forbundet har arbeidet med denne saken som vi gjør i alle saker. Vi legger vekt på samarbeid med arbeidsgiver for at vi i sammen skal finne frem til de gode løsningene sier Frithjof Laupsa. Vi har benyttet oss av den kompetansen vi har i IT forbundet samtidig som vi har fått god hjelp av STAFO med den kompetansen de besitter. I sammen klarte vi med gode argumenter, og gode forslag til løsninger å få vår norske arbeidsgiver på lag. IT forbundets representant i IBM`s EWC (European Work Council) tok saken opp, hvor argumentene ble godt mottatt. Da den amerikanske ledelsen etter hvert hørte på våre argumenter og gjorde endringer i lønnsbetingelsene, så fikk dette positive konsekvenser for ca selgere over hele verden, så konklusjonen er det nytter! 14

15 stafonytt - nr Offentlig tjenestepensjon for folk flest Av Pål N. Arnesen, leder for YS Stat Å si noe kjapt og enkelt om offentlig tjenestepensjon kan være utfordrende. Selv for oss som kan og mener ganske mye om temaet. Når et komplekst og nyansert tema skal tabloidiseres kan mye bli vanskelig å forstå, motstridende og lite tilgjengelig. Det så vi sist da NRKs Aktuelt lot to fagforeninger debattere temaet, og selv måtte ha sin egen ekspert til å oversette partenes ståsted når disse var ferdig. Jeg drister meg likevel til å komme med noen sannheter om offentlig tjenestepensjon. På bakgrunn av disse fakta velger YS Stat å be om en ny forhandlingsrunde på hvordan den offentlige tjenestepensjonen skal se ut for fremtiden. Yngre arbeidstakere i dag fortjener å få en tjenestepensjon som gir gevinst for å stå i arbeid, hvis ikke kan vi ikke forvente at disse følger opp pensjonsreformens overordnede mål- å jobbe lenger enn tidligere generasjoner. For det første vil en videreføring av bruttordningen i offentlig sektor føre til at de som jobber lengst får minst. Dagens offentlige tjenestepensjon teller 30 års opptjening. Har du fler år enn dette før du fyller 67 år vil ikke disse regnes med. De bevarende krefter vil nok si at slik har det alltid vært, og folk har likevel vært fornøyd. Ja, det er sant. Men resultatet blir et annet på grunn av at vi har innført levealdersjustering. Levealdersjustering betyr at folk må jobbe lenger for å få tilsvarende pensjon som tidligere når de er forventet å leve lenger. Dette aksepterer vi, men vi vil at alle år teller med for å motvirke effekten av dette. For det andre gjør en videreføring av dagens bruttoordning i at ordningene blir billigere og billigere for pensjonsleverandørene og arbeidsgiverne. NHOs bekymring om finansiering er sterkt overdrevet. Våre medlemmer, som jobber lange karrierer og har en gjennomsnittlig lønnsutvikling vil få mindre og mindre andel av sin pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Dette var ikke hensikten. Offentlig tjenestepensjon skal fortsatt være en del av den samlede pakken lønns- og arbeidsvilkår offentlig sektor kan tilby, hvis ikke vil en raskt tape kampen om de kloke hodene som trengs for fremtiden. Fremtidens offentlig ansatte vil ikke akseptere en utvikling hvor færre kvalifiserer til å få tjenestepensjon. Sist, men ikke minst, de som har opptjening i offentlig tjenestepensjon i dag må få med seg verdien av denne i et nytt system. Hvilket årskull du tilhører er irrelevant i forhold til hvor mange år du har vært innmeldt og betalt til en ordning som var ment å sikre deg et gitt pensjonsnivå. Slik praksis er i privat sektor må overgangsordninger sikre de oppsparte rettighetene som folk har når endringen innføres. YS Stat ser frem til å utforme en offentlig tjenestepensjonsordning som sikrer yngre ansatte forutsigbarhet, fleksibilitet og pensjonsmessig belønning for å jobbe i offentlig sektor. 15

16 stafonytt - nr Hvorfor bry deg nå? Pensjon er de pengene du skal leve av når du trer ut av arbeidslivet. Det kan sees på som en form for etterlønn. Det aller viktigste du må vite er at du bør begynne å tenke på pensjonen din helt fra du skal ut i arbeidslivet, for du kan selv påvirke hvordan pensjonen din blir til syvende og sist. Det nytter ikke å først tenke på pensjon når du skal gå av, da er det for seint. INFORMASJON om pensjon nk te tidl ig Studentene Te Dr e it i det Både i Norge og ellers i Europa stiger levealderen, men selv om vi blir eldre, så synker antall år vi er yrkesaktive. Dette fører til at det stadig blir flere pensjonister per arbeidstaker. r Født ette 1963? Når du fyller 61 år vil du få et brev i posten. Dette brevet vil fortelle deg ditt årskulls forventede levealder. Den totale pensjonsbeholdningen din blir delt på hvor mange år du har igjen å leve (i følge prognosene) og tallet du da står igjen med er hva du skal få utbetalt årlig resten av livet. De som venter med å ta ut pensjon vil både fortsette å tjene opp pensjon og få færre år å dele pensjonsbeholdningen på. emmer Du best nistpensjo nå! elsen tilvær 4 Informasjon om pensjon Lønn Før reformen var det de tjue beste årene (inntektsmessig) i din arbeidskarriere som la grunnlaget for pensjonsberegningen i folketrygden, men nå er det innført en alleårsregel, som innebærer at alle dine yrkesaktive år teller i beregningen. Grunnlaget for opptjening av pensjonspoeng er inntektsgivende arbeid, men det er også opptjening for blant annet omsorgspermisjoner og militærtjeneste. Høyere utdanning gir imidlertid ikke opptjening i pensjonssystemet. Frem til i dag har 67 vært et hellig tall. Det var ved den alderen alle normalt skulle pensjonere seg, men i dag er det ikke slik lenger. Tidspunktet du ønsker å ta ut pensjonen er nå opp til deg selv, mellom 62 og 75 år. Dette er pensjonsreformen ing Pens jonsbeholdn Alleårsregelen i folketrygden Fleksibel pensjonsalder Design og illustrasjon: Maria Torset, Pikelus Mange tror pensjonen kun kommer deg til gode når du blir gammel og pensjonist, men en god pensjonsordning sikrer deg også nødvendig støtte til livsopphold om du blir arbeidsufør. Og den viktigste forsikringen du kan ha er nettopp en forsikring mot tap av arbeidsinntekten. En del får dette gjennom arbeidsgiver, veldig mange har det ikke. Derfor er det innført en ny pensjonsreform hvor hovedmålet er at folk skal ta ut pensjonen senere. Generelt kan vi si at pensjonsreformen skal gjøre det økonomisk lønnsomt å stå lenger i arbeid, eller snarere gjøre det mindre lønnsomt å gå av tidlig. Samtidig skal det gjøres mer fleksibelt slik at du kan kombinere jobb og pensjon om du ønsker å trappe gradvis ned på vei ut av yrkeslivet. 5 Slik er pensjonen bygd opp Det finnes mange ulike typer pensjon, men enkelt forklart er pensjon bygd opp av tre nivåer; Folketrygden er kakebunnen, tjenestepensjon glasuren, og egen pensjonsparing er kirsebæret på toppen om du selv ønsker det. I tillegg til disse kommer AFP avtalefestet pensjon, for enkelte. Siden tjenestepensjonen er knyttet opp mot arbeidsgiver er det stor forskjell på ulike ordninger. Det kreves ekstra innsats fra arbeidstaker å sette seg inn i hva slags pensjonsavtale virksomheten har for sine ansatte. Folketrygden Alderspensjon fra folketrygden er en statlig pensjonsordning for alle. Arbeidstakere får pensjonsopptjening for arbeidsinntekt fra de er 13 år til de er 75 år. Hvert år blir 18,1 % av inntekten din opp til 7,1 G (tilsvarende kr) lagt til din pensjonsbeholdning. Hvor mye du ender opp med i alderspensjon avhenger derfor av hvor mye du har jobbet gjennom livet. I det offentlige Tjenestepensjon Tjenestepensjon er en pensjonsordning betalt av arbeidsgiver og alle arbeidsgivere i Norge (med noen få unntak) er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning. Det er svært viktig å ha en god tjenestepensjonsordning som også sikrer at du får mer enn kun støtte fra folketrygden om du skulle bli ufør. Alderspensjonen fra folketrygden alene gir deg normalt i underkant av 50% hvis du tar ut pensjon din ved 67 år. Hvis du tar den ut tidlig blir andelen betydeligere lavere og hvis du tar den ut senere blir den betydeligere høyere. Du bør derfor sikre deg inntekt i tillegg til det du får fra folketrygden. En uførepensjon gjennom tjenestepensjonsordningen vil være en økonomisk god løsning. Å kjøpe denne forsikringen privat er veldig dyrt. Er du ansatt i en offentlig virksomhet, er du automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, som en del av ansettelsesbetingelsene dine. I utgangspunktet er du garantert 66 % av sluttlønn, men levealdersjusteringen gjør at pensjonen kan bli mindre enn dette selv om man har full opptjening. I det private Er du ansatt i en privat virksomhet, har du rett på en tjenestepensjon, men det er mange ulike pensjonsordninger i privat sektor og svært få arbeidstakere vet egentlig hva deres ordning innebærer. Derfor er det svært viktig at du får informasjon fra arbeidsgiveren din om hvordan deres pensjonsordning er. Som hovedregel skiller man mellom ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger i det private. Ytelsesbasert pensjon En ytelsesbasert pensjonsordning gir deg et løfte om hvor stor pensjonen din skal være, et prosentvist nivå av sluttlønnen. Det er ikke noen nøyaktig angivelse av nivået slik man får i det offentlige, men en antagelse. Dette er en trygg ordning for deg som arbeidstaker, men flere og flere arbeidsplasser går bort i fra denne ordningen og over på innskuddsbasert pensjon. G = grunnbeløpet i folketrygden. Per tilsvarer 1G ca NOK. 6 7 Innskuddsbasert pensjon I det offentlige En slik ordning gir ingen lovnader om sluttnivå, men gir løfte om årlige innskudd mens du er i arbeid. Det er lovfestet at arbeidsgivere som praktiserer denne ordningen må sette av minimum tilsvarende 2 % av årslønnen din til pensjon. Selv om 2 % er det lovpålagte minimumet, er dette absolutt ikke en god ordning. Innskuddsordninger er bedre jo mer det settes av. Maksimalgrensene er i dag 5 % av det du tjener opp til 6 G og 8 % av det du tjener mellom 6 G og 12 G. Alle i offentlig sektor har AFP. Her er AFP en tidligpensjonsordning. AFP kan utbetales mellom 62 og 67 år dersom du ønsker å ta ut pensjon tidligere. Du kan ta ut AFP uten å ta ut folketrygden og tjenestepensjonen og dermed avkorte disse. Ønsker du å trappe ned arbeidsinnsatsen, kan du kombinere arbeid og AFP, for eksempel 60 prosent arbeid og 40 prosent AFP. Hvis du har full AFP kan du ikke ha større arbeidsinntekt enn kroner ved siden av. Forsikringer gjennom tjenestepensjon En god tjenestepensjon inneholder ikke bare alderspensjon, men kan og bør også inneholde uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Av disse er uførepensjon klart den viktigste, og som arbeidstaker bør du undersøke hva din pensjonsordning innebærer, for å sikre at du og dine nærmeste er godt forsikret dersom du skulle miste arbeidsevnen helt eller delvis, eller dø. All statistikk tilsier at dette er noe vi må ta høyde for, selv om det kan virke fjernt i dag. Avtalefestet pensjon Avtalefestet pensjon (AFP) kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen, men er ganske ulik fra offentlig til privat sektor. Det er en ordning som gjelder for (nesten) alle som har tariffavtale og gir høyere pensjon for ansatte i privat sektor og bedre mulighet til å gå av tidlig i offentlig sektor. 16 I det private Mange private virksomheter har AFP, men ikke alle. Her er AFP en tilleggspensjonsordning, og vil dermed komme i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen som en livsvarig utbetaling. Utbetalingen er noe høyere i perioden mellom 62 og 67 år om du pensjonerer deg tidlig, men er som folketrygden den blir større jo lenger du venter. Har du spørsmål, kan du ta kontakt med din fagorganisasjon.

17 stafonytt - nr Feil kompetanse fører til frafall Ikke bare underkvalifiserte, men også overkvalifiserte arbeidstakere frykter at de vil falle ut av arbeidslivet, viser YS Arbeidslivsbarometer. Tekst Modolf Moen/YS Mange av våre unge håpefulle har fått høre at de kan bli hva de vil. At de bare må velge den utdanningen som virker mest interessant. Jeg tror vi heller må dimensjonere utdanningene våre etter arbeidslivets behov fremover, sier Finn Berge Haaland, seniorrådgiver og HMS-ekspert i YS. 14. oktober la Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) frem sin årlige analyse av frafall i arbeidslivet, basert på årets YS Arbeidslivsbarometer. Det er fortsatt slik at de som har størst risiko for å falle ut av arbeidslivet er kvinner som jobber deltid, gjerne i helsesektoren, og menn med stressende og fysisk krevende arbeid. Likevel avdekker AFI at mangel på, eller overskudd av, relevant kompetanse i stillingen spiller en avgjørende rolle for hvilken tilhørighet vi har i arbeidslivet. Problemer med kompetanse svekker selvfølelsen Vi vet at mange menn som har hardt fysisk arbeid opplever at deres egen kompetanse ikke er tilstrekkelig. Ellers kan mange kvinner og menn oppleve at de er overkvalifisert. Hvis en føler at en bare går og tråkker til ingen nytte, går det ut over selvfølelsen. Selv om en er overkvalifisert, eller underkvalifisert, vil dette etter hvert få helsemessige konsekvenser. Gjerne i form av at arbeidstakeren opplever at livet går på tverke. Da vurderer mange at de av helsemessige grunner ikke orker å jobbe lenger, forklarer Finn Berge Haaland. Opplevelsen av egen kompetanse henger tett sammen med i hvilken grad arbeidstakere føler seg verdsatt i jobben, i følge YS seniorrådgiver. Om en ikke blir verdsatt for sin gode utdannelse over tid, kan dette føre til at mange ikke ønsker å bli i stillingen. Dette underbygges av funnene fra undersøkelsen. Deltid er et risikomoment Dårlig helse er årsaken, oppgir mange arbeidstakere som er på vei ut av arbeidslivet. Samtidig jobber disse oftere deltid og har i snitt lavere inntekt enn gjennomsnittet. De er mer bekymret for å miste jobben, ser på det som vanskeligere å få en like god eller bedre jobb og er mer bekymret for at omstillinger eller nedskjæringer kan bidra til at de blir arbeidsledige. Når det gjelder deltid og heltid, må det en kulturendring til. Det ser vi heldigvis er på gang. Heltidsarbeid skal bli normen, slås det fast i den nye avtalen mellom partene i arbeidslivet. Det vil øke produktiviteten, tror Haaland. Han nøler ikke med å karakterisere den utstrakte bruken av deltid i helsesektoren som ukultur. Aksept for alle Haaland understreker at det er viktig at man har en kultur i arbeidslivet, med rom for alle og der det finnes aksept for at ikke alle kan yte 150 prosent. YS seniorrådgiver mener en med fordel kan se nærmere på bruken av kollektive helsetiltak på arbeidsplassen, slik som trening, Mange steder blir alle arbeidstakere oppfordret til å trene, gjennom for eksempel trening i arbeidstiden med betaling. Likevel kan mange arbeidstakere mer individuell oppfølging på grunn av helsa. NAV i ryggen YS Arbeidslivsbarometer har blitt utvidet med spørsmål om tilhørighet til arbeidslivet. Midlene for å finansiere disse tilleggspørsmålene kom fra Nav, gjennom prosjektet FARVE (Forsøksvirksomhet i arbeids- og velferdsetaten) Vi ter veldig takknemlige for FARVEs hjelp med å finansiere disse spørsmålene om inkludering og utenforskap i arbeidslivet. Dette har bidratt til å bringe frem svært viktige opplysninger om norsk arbeidsliv. Informasjonen kan brukes til å bygge velferd for arbeidstakerne fremover, sier Haaland. Fakta fra YS Arbeidslivsbarometer Seks prosent av arbeidstakerne svarer at det er sannsynlig at de er utenfor arbeidslivet om fem år av andre grunner enn alderspensjon eller utdanning (disse kalles utenforgruppen) Det er midt mellom tallene fra 2011 (fem prosent) og 2010 (syv prosent). For kvinner er andelen syv prosent og for menn er andelen 5 prosent. 76 prosent av utenforgruppen og 46 prosent av innenforgruppen arbeider deltid. Videre ser vi at 14 prosent i utenforgruppen arbeider mindre enn 40 prosent mot fire prosent i innenforgruppen. Den viktigste årsaken for å arbeide deltid er også i år helse for utenforgruppen, dette svarer 60 prosent mot 21 prosent av informantene fra innenforgruppen. Tallet er høyere enn i 2011 (54 prosent) og 2010 (56 prosent). 68 prosent av utenforgruppen har lavere inntekt enn median inntekten ( kr). Tre ganger så mange i utenforgruppen er noe eller meget bekymret for å miste jobben (30 prosent mot 10 prosent). 17

18 stafonytt - nr Juss i hjemmet Advokat Strømberg treffes på mobiltelefon eller på e-post: Husk å oppgi at du er medlem i STAFO! Carl Terje Strømberg svarer på spørsmål. Spørsmål: Jeg ønsker å overdra en eiendom jeg har til min kone. Hva med dokumentavgift og gevinstbeskatning? Svar: Når det gjelder overdragelse mellom ektefeller er dette unntatt fra dokumentavgift etter skattevedtak i Stortinget. Overdragelsen som sådan blir heller ikke regnet som salg, men realisasjon og det skal derfor heller ikke beregnes eventuell gevinst. Spørsmål: Min onkel som ikke har egne barn, og som sitter i uskifte ønsker å testamentere det han eier til meg. Kan han det? Svar: Ved din onkels bortgang så vil uskifteboet bli skiftet. Det han eventuelt fritt kan disponere over ved testament vil være det som faller på hans del. Det som faller på hans ektefelles del vil bli fordelt på hennes arvinger. Spørsmål: Min mann og jeg har vanlig felleseie. Hvordan er det med råderetten over de enkelte eiendelene? Svar: Så lenge ekteskapet består, er det ingen forskjell mellom felleseie og særeie. Hver av ektefellene råder fritt over det han eller hun bringer inn i felleseiet og sitt eventuelle særeie. Og en ektefelles kreditorer kan bare ta beslag i denne ektefellens eiendeler. En ektefelles midler er således både ved felleseie og særeie beskyttet mot den andre ektefelles kreditorer. Forskjellen mellom særeie og felleseie kommer først til syne når ekteskapet blir oppløst eller den ene ektefelle dør. I slike tilfeller skal felleseiet som hovedregel deles likt mellom ektefellene eller den gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger, mens ved særeie tar hver sitt. Men her er et vesentlig unntak. Med mindre det vil være åpenbart urimelig, kan hver ektefelle kreve at midler som klart kan føres tilbake til verdier vedkommende eide da ekteskapet ble inngått, eller har fått ved arv eller gave, ikke skal deles. Spørsmål: Jeg skal skille meg fra min ektefelle og spørsmålet er da om jeg og mine barn har noen mulighet til å overta hans hus som har vært vår felles bolig? Svar: Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på ditt og barnas behov. Spørsmål: Nå som våren kommer vil jeg igjen bli plaget av naboens høye trær og hans hekk. Hva er reglene om dette? Svar: Etter loven må en ikke på egen eiendom ha "tre som er til skade eller særleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda", med mindre dette er viktig for eieren ut fra forholdene. For eksempel for å redusere støy, hindre innsyn osv. Det er fra denne regelen gjort unntak for hekk som er under 2 meter, og hekk som regnes som nabogjerde. 18

19 stafonytt - nr STAFO-KRYSSORD 2-13 Dusj Anvendelig Mesterskap Avskyelig Hast Likferd Moderne Iverksette Tall Hermod Latter Kuppel List 359 Avta Masse Tall fork. Løvtre Bisk Pinlig Land Skjære Kjør Overslag Brenne Rime Gnom Demning Husdyr Enda Nekte Rim Idioti Nedbør Artikkel Iskald OE Legemsdel Insekt Insekt Utrop Avis Slagsted Flire Potensiell Reporter Pike navn Stjele Artikkel Harmløs Kjeltring Dra Tall Nydannelse Utadvendt Forvikling Bind Anfall Nynorsk Land pron. Hunndyr Ikke Konkurranse Asen Oppdrett Råtne Vinglet Hav Leie Bøyd Hyl Akt Nonsens Ukjent Tre Plantedel Matt Løp Artikkel Anfall Asjett Kors Mesterskap Fugl Tone Rike Moderne Ha det vont Tigget Stivne Feste Derværende Fordring Inneholde Stri Dyr Ta Stirre Matseddel Gods Hovedstad 1. Premie: 10 FLAX-LODD 3 premier à ett FLAX-LODD Navn:... Fyll ut kupongen og send kryssordet til: STAFO-nytt, postboks 9038, Grønland 0133 OSLO, innen 1. juli Adresse:... Postnr.....Sted:... STAFO-organisasjon:... 19

20 Avsender: STAFO Postboks 9038, Grønland 0133 OSLO HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi medlemmer har kjøpt YS Innbo! YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon eller på gjensidige.no/ys

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Opplæring for tillitsvalgte - våren 2014 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aml. 4-6 MH Innhold Tilretteleggingsplikten, aml. 4-6 Oppsigelse etter utløpet av verneperioden 2 1 Hjemmel aml. 4-6 (1) 4-6.

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer