$\<-~~-' Møteinnkalling GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg Formannskapssalen, Rådhuset Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Samepolitisk utvalg Formannskapssalen, Rådhuset Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf eller pr. sms , husk forfallsgrunn og avsender. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gåivuona suohkan I Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, For Karin Karlsen (s.) leder $\<-~~-' Silje-\1-enate Peder~~ sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/15 Rapport etter studietur til Skottland 2015/559 RS 2/15 RS 3/15 RS 4/15 Rapport om prosjekt Lokale mattradisjoner i barnehagen Rapport om prosjektet ekskursjon for ansatte i barnehagene SD 044/14 - Bevilgning av tospråklighetstilskudd for / / /407 RS 5/15 Direktebevilgninger 2015 Samisk språksenter 2015/607 RS 6/15 Samisk språkleir for barn og unge Rapport 2015/37 RS 7/15 RS 8/15 RS 9/15 Anmodning om utbetaling av tilskudd - Kåfjord preste- og menighetskontor Senter for nordlige folk - Rapport, regnskap og utbetalingsanmodning - Syv sorter Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter 2015/ / /27 PS 1/15 Delegerte vedtak /449 PS 2/15 Høringssvar - Sametingets strategier for samiske språksentre 2015/239

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/449-1 Arkiv: 223 Saksbehandler: Silje-Renate Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/15 Samepolitisk utvalg Delegerte vedtak Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Delegert vedtak tas til orientering. Saksopplysninger SPU-DEL 1/15 DS Svar: Markering av Samefolkets dag 2015 J 554/2015 Inger Marie Åsli Vedtak: 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr i støtte til markeringen av Samefolkets dag Bevilgningen utbetales ihht regnskap eller bilag som dokumenterer bruken av pengene. Ber om en kort rapport om gjennomføringen av arrangementet. 3. Bevilgningen er ikke overførbar til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post andre tilskudd. Vurdering

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/239-4 Arkiv: Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Samepolitisk utvalg Formannskap Høringssvar: Sametingets strategier for samiske språksentre Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Høringsnotat Rådmannens innstilling Innspill til høringsnotat om Sametingets strategier for samiske språksentre vedtas som forelagt. Saksopplysninger Utdrag fra Sametingets høringsnotat: Sametingets plenum skal i juni 2015 behandle sak om Sametingets strategier for samiske språksentre. Evaluering av samiske språksentre i 2012 viser flere utfordringer som språksentrene står ovenfor som eks. økonomisk uforutsigbarhet, rekruttering og system for måling av brukertilfredshet. Som et ledd i oppfølging av evalueringen ønsker Sametinget å utarbeide strategier for hvordan Sametinget kan bidra til aktive og levedyktige språksentre. På den bakgrunn inviteres språksentrene til dialog. I tillegg til denne høringen inviterer Sametinget språksentrene til et seminar som skal avholdes i Kautokeino Status for språksentrene i dag: I 2014 er det 13 språksentre som mottar grunntilskudd over Sametingets budsjett. De er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk lokalt. Variasjonen i aktiviteter er stor samisk språkopplæring på ulike nivå, språktilbud i barnehager og skoler, språkleir, leirskoler og lekearenaer for barn og unge, utvikling av ulike typer materiell, dokumentasjonsarbeid av ulik slag.

5 Språksentrene er ulikt organisert og er finansiert ulikt. Sametinget tildeler grunntilskudd og aktivitetstilskudd. Grunntilskuddet tildeles likt og for 2014 var tilskuddet på kr som skal brukes til basisoppgaver, planlegging av faste aktiviteter, tilrettelegging av tiltak og metoder som passer for eget arbeidsfelt/region. I 2013 etablerte ST et aktivitetstilskudd som skal brukes til aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler språkbruk og språkopplæring. Aktivitetstilskuddet er differensiert og fastsettes av sametingsrådet på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner. I tillegg kan språksentrene søke prosjektmidler over ST ulike støtteordninger. Framtidige utfordringer: Sametinget ser nødvendigheten av at språksentrene sikres gode rammebetingelser og en forutsigbar økonomi. Språksentrene er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med samisk språk. sametingets målsetting for språksentrene er at samisk språk skal synes og høres i sitt virkeområde. Den samiske befolkningen skal ha mulighet til å bruke sitt språk og det skal finnes et mangfold av språkarenaer i lokalmiljøet. I arbeidet med å nå disse målsettingene ser sametingsrådet 3 utfordringer: Hvordan sikre faglig sterke språksentre Hvordan sikre gode rammevilkår Hvordan sikre tilbud tilpasset behovene i språksentrenes virkeområde Hvordan sikre faglig sterke språksentre Språksentrene har en sentral rolle i språkopplæringen i lokalmiljøene. De har viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring uttafor grunnskole. Flere drar nytte av lokale språkbærere, og overføring av tradisjonell kunnskap utgjør en viktig del av deres tilbud. Det er en utfordring å innhente språkbærere og ressurspersoner, og aktivitetene er ofte prosjektbaserte. Dette gir lite rom for langsiktig planlegging og skaper liten forutsigbarhet. Evalueringen fra 2012 viser utfordringer knytta til rekruttering av fagkompetanse. Dette bør sees i lys av liten forutsigbarhet og stor grad av prosjektstyrt drift. Mangel på ressurspersoner er også en utfordring for gjennomføring av aktiviteter. For å sikre faglig sterke sentre vil langsiktig planlegging og forutsigbare rammevilkår være avgjørende. Innføring av 3-årige virksomhetsplaner bør vurderes. Tilbakemelding fra språksentrene viser også at det er et stort behov for kompetanseheving gjennom kurs, veiledning og nettverkssamlinger. Mål: Språksentrene har høy faglig kompetanse Sikre langsiktig planlegging og forutsigbarhet. Utvikling av faglig samarbeid mellom språksentrene, faginstitusjoner og ST for å kartlegge gode kompetansehevingsmuligheter og veiledning av ressurspersoner. Aktiv rekruttering av fagkompetanse I samarbeid med utdanningsinstitusjoner sikre kompetanseheving hos språksentrene Samarbeid Sametinget opplever gjennom rapporteringer at det er lite kontakt språksentrene imellom. Samarbeid og kommunikasjon mellom språksentrene vil gi erfaringsutveksling, muligheter for bedre koordinering av tiltak og skape større faglige nettverk. Videreutvikling av språksentertreffene vil kunne bidra til dette. Det kan også vurderes etablering av mindre nettverksgrupper. Språksentrene ønsker en tettere dialog med ST. Drøftes om Sametinget skal overta ansvaret for de årlige nettverksmøtene. Mål: Forbedre samarbeidet mellom språksentrene og Sametinget og språksentrene 2

6 Videreutvikle de årlige nettverkssamlingene Tilrettelegge for tettere samarbeid mellom alle parter Språkfaglig produksjon Språksentrene utarbeider en rekke materiell; læremidler, spill, temahefter m.m. som i liten grad blir tilgjengeliggjort. Sametinget ser det som ønskelig at disse blir publisert og tilgjengeliggjort, og læremiddelportalen Ovttas.no kan være et naturlig sted for dette. Sametinget har tidligere belyst behovet for økt produksjon av skjønnlitteratur, læremidler og språkfaglige verktøy. Samarbeid med tradisjonelle næringer for utvikling og styrking av tradisjonell kunnskap. Samt opprettholde og videreutvikle språkarenaer kan være områder hvor språksentrene involveres. Mål: Utvikle og distribuere språkfaglige verktøy tilpasset lokale behov, Motivere til økt produksjon av språkfaglige verktøy Tilgjengeliggjøring og publisering av språksentrenes produkter Erfaringsbasert kunnskap Mye erfaring og kunnskap fra prosjekter på språksentrene. Mål: Økt erfaringsutveksling Utarbeide gode rutiner og felles plattformer for tilgjengeliggjøring av rapporter og evalueringer av prosjekter i regi av språksentrene. Økonomiske rammebetingelser: I dag får sentrene aktivitetstilskudd for å skape økt aktivitet. Tilskuddet er differensiert og fastsettes på bakgrunn av aktivitetsplaner. Økning av grunntilskudd og innføring av aktivitetstilskudd, løser likevel ikke deres utfordringer med uforutsigbar drift og tilrettelegging av tiltak. Økning av grunntilskuddet som i hovedsak skal dekke basisoppgaver skaper ikke alene økt aktivitet. ST ønsker derfor å invitere til en drøfting av forholdet mellom grunn- og aktivitetstilskudd. Ett eks. på en utfordring knytta til grunntilskudd er der hvor tilskuddet går til drift av flerspråklige språksentra. Sametinget er positiv til at språksentrene driver samdrift, men vektlegger at tilskudd fra Sametinget skal brukes til samiskspråklige formål. Langsiktige virksomhetsplaner vil være naturlig for en endring av tilskuddsordningen. En annen løsning vil kunne være å inngå samarbeidsavtaler. Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for språkprosjekter skal bidra til økt bruk av samisk språk i lokalmiljøet. Språksentrene utgjør om lag 50% av søkermassen til denne ordningen. Selv om innføringen av aktivitetstilskudd medførte en liten reduksjon i antall søknader innenfor de søkerbaserte midlene, ser ST likevel at disse midlene er av stor betydning for språksentrene. Økt aktivitetstilskudd med langsiktige virksomhetsplaner vil kunne gi sentraene den forutsigbarhet de etterlyser. Det vil også effektivisere og forenkle administrering knytta til søknad og rapportering, samt bedre utvikling av tilbud tilpassa behovene i virksområdet. Mål: Forutsigbarhet i økonomiske rammebetingelser 3

7 Revidere dagens tilskuddsordninger Språksentrene utarbeide langsiktige virksomhetsplaner. Forslag på fremtidige modeller: 1. Videreføre dagens modell Videreføring av modellen som er i dag med fast grunntilskudd Kr , differensiert aktivitetstilskudd og mulighet til å søke tilskudd over Sametingets budsjett søkerbaserte tilskudd. Fordel: Modellen er kjent. Ulempe: Binder opp administrative ressurser ved årlig rapportering på midler bevilget over søkerbaserte tilskudd. Samlede potten for aktivitetstilskudd forholdsvis lav, noe som gir liten grad av langsiktig planlegging og forutsigbarhet. 2. Mindre justeringer av dagens ordning Sametignet omfordeler midler fra søkerbaserte tilskudd til aktivitetstilskudd. Fast grunntilskudd på kr , samla pott til fordeling av aktivitetstilskudd økes fra 3 mill til 6 mill. Aktivitetstilskudd fordeles etter innsendte planer. Ikke mulighet for å søker om ytterligere midler over den søkerbaserte ordninga. Fordel: Samla pott til aktivitetstilskudd økes. Imøtekommer på en bedre måte behovet for forutsigbarhet og langsiktig planlegging. Ulempe: Den samla potten til aktivitetstilskudd er ikke særlig stor. Den søkerbaserte potten tas bort, og kan føre til lavere aktivitet hos enkelte språksentre. Grunntilskuddet justeres ikke. 3. Aktivitetsmodellen Reduksjon av grunntilskuddet fra kr til kr Økning av aktivitetstilskuddet. Samla pott ca kr. 10 mill. Økningen beregnes utfra aktivitetsplaner som godkjennes av Sametinget. Aktivitetsplanen skal også innholde budsjett og finansieringsplan. Ikke mulighet å søker om ytterligere midler over den søkerbaserte ordninga. Fordel: Aktivitetstilskuddet blir styrka. Fremmer aktivitet ved det enkelte språksenter. Vil gi bedre økonomi og motivere til å igangsette flere tiltak. Ulempe: Økning av aktivitetstilskudd betinger aktive språksentre. 4. Direktetilskuddsmodellen Driftstilskuddet øker kr. 1,2 mill pr språksenter årlig, og tildeles ut fra aktivitetsplaner med kostnadsrammer. Språksentrene kan ikke søke om ytterligere midler over den søkerbaserte ordninga. Fordel: Forutsigbar økonomi. Ulempe: Kan gi mindre aktive språksentra. Etablering av nye språksentre Usikkerhet omkring opprettelse av nye språksentra og hvordan de kommer inn på Sametingets budsjettpost. Det er ikke etablert vedtak eller retningslinjer for dette. Bør drøftes om etablering av en trappetrinnsmodell for å komme inn på Sametingets budsjettpost. 4

8 Språkplanlegging, brukerstyring og brukertilfredshet For å videreutvikle sine aktiviteter og tilpasse disse til sitt virkeområde er jevnlige markedsundersøkelser et viktig tiltak for å sikre at aktivitetene er tilpasset behovet lokalt. Markedsundersøkelser bør være et krav fra Sametinget ved tildeling av aktivitetstilskudd. Viktig å sikre større grad av brukerstyring, slik at sentrenes drift samsvarer med behovene i virkeområdet. Økt samarbeid mellom språksentrene og det samiske lokalmiljøet. Evaluering av aktiviteter og måling av brukertilfredshet. Vurdering Forutsigbarhet og kompetanseheving Samisk språksenter i Kåfjord har vært og er viktig i arbeidet med å fremme og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Senteret har vært virksom siden det ble etablert i 1994, og har vært viktig innenfor flere områder: voksenopplæring innenfor samisk språk, språkstøtte innenfor ulike kommunale sektorer så som helse, barnehage og skole, terminologiarbeid i samrabeid med GG-forum, innsamling av lokale termer og stedsnavn, utarbeiding av læremateriell (publisert på våre nettsider), utgivelse av hefter og bøker, støttefunksjon til kommunal administrasjon m.m. Arbeidet som de nedlegger er av avgjørende betydning for videre arbeid med og utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Det er viktig at vårt språksenter har høy faglig kompetanse. Det bidrar til god kvalitet på det arbeidet språksenteret gjør, og gir senteret et godt omdømme lokalt og regionalt.ved vårt språksenter er miljøet sårbart, og rekruttering av fagkompetanse er avgjørende viktig. Utgangspunktet for språksentrene er ikke det aller beste i konkurransen om å få tak i faglige sterke medarbeidere. Vi har ved flere anledninger opplevd at det er problematisk å rekruttere fagkompetanse knytta til samisk språk. I tillegg driver språksentret med svært variert virksomhet inkl. undervisning i språk på høyskole og universitetsnivå. Det krever ansatte med god fagkompetanse innenfor flere fagområder. Det er derfor viktig at ansatte ved språksentrene får kompetansepåfyll. Utfordringen igjen er at miljøet er lite og sårbart. Vi prøver imidlertid å gi våre ansatte nødvendig kompetanse, selv om det kan føre til at det går utover andre arbeidsoppgaver ved språksenteret. Det er imidlertid viktig at utdanningsinstitusjonene bidrar med å tilrettelegge for studietilbud tilpasset den arbeidssituasjonen som våre ansatte befinner seg i. Vi har over flere år samarbeidet med både Høyskolen i Kautokeino og Universitetet i Tromsø. Vi har indikasjoner på at våre samarbeidspartnere ønsker å øke kravet til kompetanse for å undervise på kurs. Dette kan medføre at vårt språksenter om noen år ikke har den kompetansen som kreves for å gi et studiepoenggivende språktilbud lokalt. Det er i dag mangel på formell språkkompetanse, og språksenteret i Kåfjord kjemper om fagkompetanse med miljøer bla. i Tromsø. Språkmiljøet vårt er lite og mindre attraktivt enn mer sentrale områder med de miljøer og fortrinn som de har. Vi frykter for at for sterke kompetansekrav knytta mot eks undervisning i samisk språk kan bidra til å svekke tilbudet vi gir og på sikt, og dermed også svekke fagkompetansen på vårt språksenter. Vi er av den mening at små språksamfunn og kommuner skal og bør tilgodesees, og våre utfordringer legges vekt. Det er viktig med forutsigbarhet, gode økonomiske rammer og langsiktig planlegging for å kunne tilby gode og attraktive tilbud. Når det gjelder planlegging av aktiviteter er det viktig å huske på at det hele tiden må være rom for realitetsvurderinger underveis. Det må ikke bli slik at 5

9 virksomhets/aktivitetsplaner overstyrer språksenterets handlingsrom for fleksibilitet knytta til å tilby gode aktiviteter og tilbud til kommunens ansatte og befolkningen for øvrig. En må også kunne foreta endringer i sin virksomhet i løpet av en planperiode når en ser behov for det. Selvsagt innenfor et formål, men uten å måtte søke om lov til det. Om det ikke er rom for det, vil en låse språksentrets virksomhet for en lengre periode. Det vil medføre at handlingsrommet til språksenteret reduseres. Sametinget sier i sitt høringsnotat at innføring av 3-årige virksomhetsplaner bør vurderes. Hvorfor da ikke knytte handlings/aktivitetsplan opp mot en 4 årig periode som følger valgperioden, men med årlige rulleringer. Kan også ta inn tiltak/aktiviteter som har en lengre tidshorisont. Forutsetningen for planen bør imidlertid være så fleksibel at en også kan ta høyde for endringer underveis. Sametinget knytter utfordringer for rekruttering av fagkompetanse opp mot uforutsigbarhet og prosjektstyrt drift. Som tidligere nevnt er det i dag mangel på kompetanse innen samisk språk. Det er også slik, som nevnt tidligere, at vi konkurrerer med store, tunge miljø og ser at vi taper kampen om fagkompetanse. Vi vil kommentere at det også må være rom for prosjektarbeid i språksenterets virksomhet. Ulike områder har ulike behov, og språksentret må selv kunne planlegge aktiviteter utfra egne forutsetninger, ressurser og behov. Samarbeid Vårt språksenter har allerede sporadisk samarbeid med Storfjord trespråklige språksenter og Gáisi språksenter. I tillegg samarbeider vi med Storfjord i tilknytning til et regionalt skolenettverkssamarbeid. Språksenteret har også vært med i terminologiprosjekt i regi av GiellaGiella Forum. Dette er arenaer som er viktige å ta vare på og utvikle, men en må også her ta hensyn til geografi og relevant samarbeidsprosjekt. Når det gjelder videreutvikling av de årlige språksentertreffene støtter vi tanken om at Sametinget overtar ansvaret for de årlige nettverksmøtene. Språkfaglig produksjon Materiell som vårt språksenter produserer blir lagt ut på Kåfjord kommune sine nettsider. Arbeid med ulike typer materiell gjøres utfra kapasitet. Hefter m.v. som språksenteret produserer kan bestilles fra oss. Ved publisering av materiell på en felles plattform vil det være nødvendig å ta hensyn til copyright-rettigheter og kostnader i forbindelse med det. Erfaringsbasert kunnskap Det er viktig med deling av kunnskap og informasjon. Språksentrene har god og ulik kunnskap og kompetanse på mange ulike felt. Vi er likevel ikke sikre på at etablering av felles plattform er veien å gå. Det skal avsettes tid på å administrere dette, og det vil igjen ta tid fra de mer språkfaglige oppgavene som språksenteret arbeider med. Vi er også usikker på om dette er en plattform som faktisk vil bli brukt. Vi tenker at det vil kanskje være mer hensiktsmessig at dette er en type informasjon og kunnskap som kan deles og utveksles på arenaen som språksentertreffene representerer. Økonomiske rammevilkår Det er viktig at språksenteret selv styrer aktiviteten etter de behov som er i sitt område. Det er også viktig at rammebetingelsene språksenteret skal forholde seg til er fleksible, og at det er handlingsrom for å sette opp et nytt aktivitetstilbud, selv om det ikke er nedfelt i en 6

10 aktivitetsplan. Langsiktig planlegging vil alltid være et problem for språksenteret i og med at alt avhenger av søkermasse og interesse for tilrettelagte kurs- og aktivitetstilbud. Derfor bør vi ha mulighet til å endre og korrigere virkemiddelbruk, dog med referanse til eksvis godkjent 4-årig plandokument. Gode økonomiske rammevikår er også viktig for å sikre god og stabil drift av språksenteret. Kompetanse koster, og det er viktig å ha dette for øyet og se det direkte opp mot å beholde og utvikle en språklig kompetent arbeidsstokk. All aktivitet på språksenteret er direkte eller indirekte knytta opp mot språkfaglig arbeid, i vårt tilfelle er det samisk språk og kultur som har fokus. Vi er redde for at ved å knytte opp en stor del av de økonomiske rammene til en aktivitetsdel, blir arbeidet bundet opp til de tiltak som Sametinget bestemmer/utpeker som formålstjenelige. Handlingrommet kan bli mindre og den daglige virksomheten defineres i større grad sentralt fra Karasjok enn lokalt, fra Kåfjord. Forutsigbarhet vil alltid være et problem i og med at søkermassen alltid vil variere og ofte være avhengig av tilrettelagte tilbud. Det kan bety at prosjektarbeid må gå forut før tilbudene vekker interesse i det samiske samfunn. Kåfjord kommune bør etter tildelt støtte kunne overføre budsjettbeløp innenfor samlet plan som følge av endrede kostnader. Dersom ett prosjekt får lavere kostnad enn budsjettert skal disponible midler fra dette kunne overføres til et annet prosjekt. Dette for å sikre god aktivitet, attraktive fagmiljø og stabil bemanning. Totalrammen kan ikke endres. Forslag på modeller Modellene 2, 3 og 4 tar ikke hensyn til at språksenteret har behov for stor fleksibilitet og stabile rammevilkår. Modell 3 kan medføre usikkerhet med hensyn på grunnbemanningen på språksenteret. For oss kan det synes som at modell 4 representerer det beste forslaget i og med at den økonomisk overføringen er kjent. Gir større forutsigbarhet og sikrere bemanning/rekruttering. Vi vil imidlertid understreke at ingen av modellene passer våre behov på en god nok måte. Det bør være mulig å komme frem til bedre modeller som både sikrer gode og forutsigbare rammer, og som i tillegg opprettholder søkerbasert ordning. Etablering av nye språksentre Har ingen kommentarer knytta til dette punktet, utover det at det ikke må redusere støtten til eksisterende sentra. Språkplanlegging, brukerstyring og brukertilfredshet Har ingen kommentarer knytta til disse tre punktene. 7

11 Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 14/ Beaivi/Dato: Høringsnotat- Sametingets strategier for samiske språksentre 1 INNLEDNING Det er en hovedoppgave for Sametinget å utforme virkemidler og legge til rette for at politiske mål og endrede språkpolitiske rammebetingelser kan håndteres på best mulig måte. Evalueringen av samiske språksentre foretatt av Norut i 2012 viser utfordringer språksentrene står ovenfor. Økonomisk uforutsigbarhet, rekruttering av fagkompetanse og system for måling av brukertilfredshet er noe av det som avdekkes i evalueringen. Sametinget har gjennom årlige språksentertreff og møter med språksentrene fått konkrete innspill om utfordringer språksentrene står ovenfor., Som et ledd i oppfølging av evalueringen, samt de innspill Sametinget har fått på ulike møter med Språksentrene ønsker nå Sametinget å utarbeide strategier for hvordan Sametinget kan bidra til aktive og levedyktige språksentre. Dette må foregå i samarbeid med språksentrene da det er språksentrene som kjenner behovene i lokalmiljøene best og har kunnskap om hvordan språktiltak fungerer i sine områder. Sametingsrådet inviterer derfor språksentrene til nær dialog i dette arbeidet. Høringsnotatet sendes som en åpen høring til de samiske språksentrene som mottar direktetilskudd fra Sametinget, kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og institusjoner og organisasjoner i språksentrenes virkeområde. Høringsnotatet inneholder utfordringer, forslag til mål og strategier for samiske språksentrene. Den inneholder også forslag på ulike modeller for hvordan tilskudd til de samiske språksentre skal fordeles i fremtiden. Etter høringsperioden vil Sametingsrådet ta innspillene med i det videre arbeidet før saken endelig behandles i sametingets plenum.

12 2 STATUS SAMISKE SPRÅKSENTRE I 2014 er det 13 samiske språksentre som mottar grunntilskudd over Sametingets budsjett. Språksentre Etablert Språk: Porsanger Sámi giella- ja kulturguovddáš 1994 Nordsamisk Kåfjord Sámi giellaguovddáš 1994 Nordsamisk Tysfjord Árran Julevsáme guovdásj 1999 Lulesamisk Evenes Várdobáiki sámi guovddáš 1999 Nordsamisk Nesseby Isak Saba guovddáš 2002 Nordsamisk Tana Deanu giellagáddi 2002 Nordsamisk Tromsø Gáisi Giellaguovddáš 2004 Nordsamisk Røros Aajege Sáemien giele jih 2005 Sørsamisk maahtoejarnge Alta Álttá Sámi Giellaguovddáš 2006 Nordsamisk Lavangen Ástavuona giellagoahtie 2009 Nordsamisk Snåsa Gïelem nastedh 2012 Sørsamisk Røyrvik Gieleaernie 2013 Sørsamisk Storfjord Storfjord språksenter 2013 Nordsamisk/kvensk De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk lokalt. Språksenterets arbeid bidrar til synliggjøring av samisk språk, og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samisk. Språksenterenes aktiviteter er varierte, og de igangsetter tiltak i form av både voksenopplæring, språkkurs, språkbad, språktreningskurs, språkleker mm. Flere språksentre har deltatt i Sametingets femårige voksenopplæringsprogram, og gjennomført SAAL-kurs lokalt. SAAL-kursene er kompetansegivende kurs i samisk for nybegynnere hvor deltakerne får mulighet til å ta eksamen på høgskolenivå. Kursdeltagerne har også mulighet til å søke Sametinget om stipend for høyere utdanning. Noen av språksentrene, i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, tilbyr språkopplæring på grunn -og videregående nivå via fjernundervisning. Dette kombineres med språksamlinger eller språktreff for de elevene som deltar i undervisningen. Språksentrene har også tilbud til førskolebarn og skoleelever som støtte i opplæringen på skolen. Språkreir, leirskoler og lekearenaer for barn og unge er også noe som språksentrene tilbyr. I forbindelse med språkopplæring har språksentre vært aktive i utarbeidelse av læremidler. Språksentre har utviklet læremidler som spill og temahefter til bruk i opplæringen. Språksentre bidrar også til dokumentasjon av områdets historie, dialekter, kulturminner, bruk av kofter og tilbehør. Språksentrene har vært involvert med å samle inn, kartlegge, registrere og dokumentere samiske stedsnavn. Enkelte språksentre har brukt mye ressurser på å fremme bruken av samiske stedsnavn i sitt område. Det er etablert nettverksmøter for de samiske språksentre. Møtene er et forum for å bli kjent og utveksle tanker og ideer. Møtene er også en arena hvor Sametinget kan få informasjon om språksentrenes aktiviteter. 2

13 FINANSIERING AV SPRÅKSENTRENE Samiske språksentre er ulikt organisert og har ulike finansieringskilder. Sametinget tildeler grunntilskudd og aktivitetstilskudd til samiske språksentre som er på Sametingets post for direktetilskudd. Grunntilskuddet fordeles likt mellom språksentrene. Grunntilskuddet har hatt en økning de siste årene og for 2014 var tilskuddet på kr Grunntilskuddet er en rammefinansiering som skal brukes til basisoppgaver, planlegging av faste aktiviteter, tilrettelegging av tiltak og metoder som passer eget arbeidsfelt/region. Sametinget har fra 2013 etablert et aktivitetstilskudd som brukes til aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler språkbruk og språkopplæring. Størrelsen på aktivitetstilskuddet er differensiert og tilskudd til det enkelte språksenter fastsettes av sametingsrådet på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner. I tillegg til aktivitetstilskudd søker språksentrene prosjektmidler over Sametingets ulike støtteordninger. Fylkeskommunene bidrar gjennom de regionale samarbeidsavtalene i forskjellig grad med finansiering til samiske språksentre. Tabellene under viser finansieringen som Sametinget og fylkeskommunene bidrar med fra Denne er delt inn i grunntilskudd, aktivitetstilskudd, tilskudd til språkprosjekter, samt grunntilskudd fra fylkeskommunene. Det tas et lite forbehold om grunntilskudd fra fylkeskommunene, da det har vært vanskelig å innhente disse opplysningene. Språksenter SAMETINGET Grunntilskudd Aktivitetstilskudd 2012 FYLKES- KOMMUNE Språkprosjekter Sum Grunntilskudd SUM Totalt Røros - Aajege saemien gïele jïh maahtoejarnge Tysfjord Árran Julevsáme guovdásj Nesseby Isak Saba guovddáš Alta Álttá Sámi Giellaguovddáš Tromsø Gáisi Giellaguovddáš Tana Deanu giellagáddi Kåfjord Sámi giellaguovddáš Lavangen Ástavuona giellagoahtie Evenes Várdobáiki sámi guovddáš Porsanger Sámi giella- ja kulturguovddáš Røyrvik - Gïeleaernie Storfjord Storfjord språksenter Snåsa Gïelem nastedh Språksentrene Gïeleaernie i Røyrvik og Storfjord språksenter kom inn på Sametingets budsjettpost for direktetilskudd fra Språksenter SAMETINGET Grunntilskudd Aktivitetstilskudd 2013 FYLKES- KOMMUNE Språkprosjekter Sum Grunntilskudd SUM Totalt Røros - Aajege saemien gïele jïh maahtoejarnge Tysfjord Árran Julevsáme guovdásj Nesseby Isak Saba guovddáš Alta Álttá Sámi Giellaguovddáš Tromsø Gáisi Giellaguovddáš Tana Deanu giellagáddi Kåfjord Sámi giellaguovddáš Lavangen Ástavuona giellagoahtie Evenes Várdobáiki sámi guovddáš Porsanger Sámi giella- ja kulturguovddáš Røyrvik - Gïeleaernie Storfjord Storfjord språksenter Snåsa Gïelem nastedh

14 Språksenter SAMETINGET Grunntilskudd 2014 FYLKES- KOMMUNE Aktivitetstilskudd Språk-prosjekt Sum Grunntilskudd SUM Totalt Røros - Aajege saemien gïele jïh maahtoejarnge Tysfjord Árran Julevsáme guovdásj Nesseby Isak Saba guovddáš Alta Álttá Sámi Giellaguovddáš Tromsø Gáisi Giellaguovddáš Tana Deanu giellagáddi Kåfjord Sámi giellaguovddáš Lavangen Ástavuona giellagoahtie Evenes Várdobáiki sámi guovddáš Porsanger Sámi giella- ja kulturguovddáš Røyrvik - Gïeleaernie Storfjord Storfjord språksenter Snåsa Gïelem nastedh For inneværende budsjettår har vi ikke fullstendig oversikt over finansiering fra fylkeskommunene, og det er derfor kun satt inn tall innvilget fra Troms fylkeskommune. Tabellen under viser utviklingen av tilskudd over Sametingets budsjett til samiske språksentre for : Ved innføring av aktivitetstilskudd i 2013, ser man en liten nedgang i søkermassen til søkerbaserte språkprosjekter for For 2014 ser man imidlertid at søkerbaserte prosjekter har en økning igjen. Språksentre etablert av kommuner mottar tilskudd, enten ved tilskudd til drift, kjøp av tjenester hos språksenteret eller ved at språksenteret er en del av kommunens virksomhet. Andre språksentre igjen mottar ingen form for driftsstøtte fra sin vertskommune til tross for at kommunen er deleier av språksenteret. 4

15 3 FRAMTIDIGE UTFORDRINGER Sametinget ser nødvendigheten av at de samiske språksentrene sikres gode rammebetingelser og en forutsigbar økonomi. Språksentrene er viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk i de ulike språkområdene. Sametingets målsetting for samiske språksentre er at samisk språk skal synes og høres i språksentrenes virkeområde. Den samiske befolkningen skal ha mulighet til å bruke sitt språk og det skal finnes et mangfold av språkarenaer i lokalmiljøet. I arbeidet for å nå disse målsettingene ser sametingsrådet 3 hovedutfordringer; Hvordan sikre faglige sterke språksentre. Hvordan sikre gode rammevilkår for samiske språksentre Hvordan sikre tilbud tilpasset behovene i språksentrenes virkeområde 3.1 HVORDAN SIKRE FAGLIG STERKE SPRÅKSENTRE Forutsigbarhet og kompetanseheving Samiske språksentre har, i tillegg til barnehage og grunnskole, en sentral rolle i språkopplæringen i lokalmiljøene. Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring utenfor grunnskole. Flere av språksentrene drar nytte av lokale språkbærere, og overføring av tradisjonell kunnskap utgjør en viktig del av språksentrenes tilbud. Den samlede kompetansen som finnes hos språksentrene er ikke kartlagt. Det er likevel en utfordring for språksentrene å innhente språkbærere og ressurspersoner for lengre perioder, da aktivitetene ofte er prosjektbaserte. Språksentrenes aktiviteter styres i stor grad av prosjekter og språksentrenes kapasitet til å søke om prosjektmidler. Dette gir lite rom for langsiktig planlegging og skaper liten forutsigbarhet som igjen fører til utfordringer med innhenting av fagkompetanse. Evaluering av samiske språksentre viser at det er en utfordringer å rekruttere fagkompetanse. Dette bør ses i lys av liten forutsigbarhet og stor grad av prosjektstyrt drift. Evalueringen viser også at mangel på ressurspersoner skaper en stor utfordring for gjennomføring av aktiviteter. For å sikre sterke faglige språksentre vil langsiktig planlegging og forutsigbare rammevilkår være avgjørende. Innføring av 3 årige virksomhetsplaner bør vurderes for å sikre en mer langsiktig og forutsigbar drift. Samfunnet er i stadig endring, nye metoder for språkopplæring tas i bruk og språkfaglige hjelpemidler utvikles stadig. For at språksentrene skal kunne videreutvikle sine tilbud vil det være viktig at det gis jevnlige tilbud om kompetanseheving. Tilbakemeldinger fra språksentre viser at de ser et stort behov for kompetanseheving gjennom kurs, veiledning og nettversamlinger. Det kan være aktuelt å se på ulike alternativer for å imøtekomme disse behovene. Mål: - Samiske språksentre innehar høy faglig kompetanse 5

16 - Sikre langsiktig planlegging og forutsigbarhet for språksentrene. Det utvikles et faglig samarbeid mellom språksentrene, faginstitusjoner og Sametinget for å kartlegge gode kompetansehevingsmuligheter og veiledning av ressurspersoner - Samiske språksentre driver aktiv rekruttering av fagkompetanse - I samarbeid med utdanningsinstitusjoner sikre kompetanseheving hos samiske språksentre Samarbeid De ulike språksentrene igangsetter ulike tiltak og aktiviteter i sitt virkeområde. Ofte kan aktiviteter ved språksentrene være svært like, og også resultere i samme erfaringer og produkt. Sametinget opplever gjennom årlige rapporteringer fra språksentrene at det er liten kontakt språksentrene imellom. Liten grad av samarbeid og dialog mellom de ulike språksentrene er uheldig. Samarbeid og kommunikasjon mellom språksentrene vil gi utveksling av erfaringer, mulighet for bedre koordinering av tiltak og skape et større faglig nettverk. Ved at språksentrene sitter som enslige øyer, kan man oppleve at hvert enkelt språksenter må gjøre de samme erfaringer for å finne løsninger som fungerer. Videreutvikling av de årlige språksentertreffene vil kunne bidra til økt samarbeid mellom sentrene. Det vil også være viktig å vurdere behovet for opprettelse av mindre nettverksgrupper for språksentre. Evaluering av samiske språksentre trekker frem kontakten mellom Sametinget og de ulike språksentrene, og dets forbedringspotensial. Språksentrene ønsker en tettere dialog med Sametinget, og det vil i den sammenheng være viktig å drøfte Sametingets rolle ovenfor språksentrene både når det gjelder finansiering, rådgiving og veiledning. Det bør også drøftes om Sametinget skal overta ansvaret for de årlige nettverksmøtene. Mål: - Forbedret samarbeid mellom språksentre og mellom Sametinget og språksentrene - Videreutvikle de årlige nettverksmøtene - Legge til rette for tettere samarbeid mellom de ulike språksentrene, og mellom Sametinget og språksentrene Språkfaglig produksjon Språksentrene utarbeider jevnlig en rekke språklige verktøy som; læremidler, spill, temahefter og annet materiell til bruk i ulike språkaktiviteter. Disse blir i liten grad tilgjengeliggjort. Noen språksentre arbeider i tillegg med innsamling av stedsnavn og utvikling av terminologi. Sametinget ser det som ønskelig at disse ble publisert og tilgjengeliggjort. Den eksisterende læremiddelportalen Ovttas.no kan være et naturlig samlingssted for språksentrenes produksjoner. Språksentrenes produksjoner er nyttige verktøy til bruk i barnehager og skoler. Sametinget har tidligere belyst behovet for økt produksjon av skjønnlitteratur, læremidler og språkfaglige verktøy. Dette kan ses i nær sammenheng med videreutvikling av de samiske språksentrene. Dette vil innebære økt samarbeid mellom språksentrene og opplæringsinstitusjoner. Samarbeid med tradisjonelle næringer for å utvikle og styrke bruken av tradisjonell kunnskap vil også være aktuelt. Sametinget ser også språksentrene som naturlige aktører i arbeidet for å opprette og videreutvikle eksisterende språkarenaer. Mål: - Samiske språksentre utvikler og distribuerer språkfaglige verktøy tilpasset lokale behov 6

17 - Motivere til økt produksjon av språkfaglige verktøy gjennom samarbeid med ulike aktører - Tilgjengeliggjøring og publisering av språksentrenes produkter Erfaringsbasert kunnskap Språksentrene innehar god kompetanse og erfaring med gjennomføring av ulike språktiltak. Rapporter som utarbeides for de ulike tiltakene oversendes i dag Sametinget. Disse blir ikke publisert eller tilgjengeliggjort i særlig grad. Det bør vurderes om det skal utarbeides en samling av slik type rapportering og evaluering, og et system for publisering og tilgjengeliggjøring. Dette er informasjon som er nyttige for andre språksentre, andre institusjoner, språkarbeidere og opplæringsinstitusjoner. Mål: - Økt erfaringsutveksling - Det utarbeidedes gode rutiner og felles plattformer for tilgjengeliggjøring av rapporteringer og evalueringer av tiltak hos språksentrene 3.2. HVORDAN SIKRE GODE RAMMEVILKÅR FOR SAMISKE SPRÅKSENTRE Økonomiske rammebetingelser Forutsigbar økonomiske rammevilkår er avgjørende for aktive og levedyktige språksentre. Det vil være nødvendig å se på ulike sider av språksentrenes virksomhet og på hvilke måter Sametinget kan være med på å bidra til at språksentrene får en mer forutsigbar virksomhet og sikres gode rammevilkår. Det vil være nødvendig å drøfte Sametingets tilskuddsordninger for samiske språksentre. Aktivitetstilskudd til samiske språksentre ble første gang utbetalt i Formålet med aktivitetstilskuddet er å skape økte aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler samisk språk i språksentrenes virkeområder. Dette tilskuddet er differensiert og fastsettes av sametingsrådet på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner. Økning av grunntilskudd og innføringen av aktivitetstilskudd har gitt det enkelte språksentre bedre økonomiske rammer, men dette løser likevel ikke språksentrenes utfordringer med uforutsigbar drift og tilrettelegging av tiltak. Ordningen slik den er nå med et forholdsvis høyt grunntilskudd og lavere aktivitetstilskudd bidrar ikke nødvendigvis til økt aktivitet hos språksentrene. Økning av grunntilskudd som i hovedsak skal dekke sentrenes basisoppgaver skaper ikke alene økt aktivitet. Sametingsrådet ønsker derfor å invitere til en drøfting av forholdet mellom grunntilskudd og aktivitetstilskudd. Et eksempel på en utfordring knyttet til at grunntilskuddet utgjør størstedelen av tilskuddet til språksentrene, er der hvor tilskuddet går til drift av flerspråklige språksentre. Sametingets direktetilskudd bør være forbeholdt drift og utvikling av samiske språksentre og samiskspråklige aktiviteter. Sametinget er positiv til at språksentrene driver samdrift, men vil vektlegge at tilskudd fra Sametinget til samiske språksentre skal brukes til samiskspråklige formål. En ordning med differensiert aktivitetstilskudd vil være med på å fremme økt aktivitet hos det enkelte språksenter. Aktivitetsnivået vil på denne måten styres av språksentret selv. Gjennom sine aktivitetsplaner vil språksentrene selv kunne planlegge antall aktiviteter ut i fra egne forutsetninger, 7

18 ressurser og behov. En slik løsning vil også sikre at tilskudd blir benyttet til samiskspråklige formål. Langsiktige virksomhetsplaner for samiske språksentre vil være en naturlig del av en slik endring av tilskuddsordningen. Langsiktige planer vil være til stor hjelp for språksentrenes planlegging, og forutsigbarhet. En løsning ville være, som tidligere nevnt, å tildele aktivitetstilskudd på bakgrunn av 3 årige virksomhetsplaner. En annen løsning vil kunne være å inngå samarbeidsavtaler med det enkelte språksenter om aktivitetsnivå over flere år. Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for språkprosjekter skal bidra til økt bruk av samisk språk i lokalmiljøet. Samiske språksentre søker i stor grad om prosjektmidler, og utgjør om lag 50% av søkermassen. Opprettelsen av aktivitetstilskudd til språksentrene i 2013 førte til en liten redusering av antall søknader fra språksentrene, men vi ser likevel at denne budsjettposten er av stor betydning for språksentrene. Økt aktivitetstilskudd med langsiktige virksomhetsplaner vil kunne gi språksentrene den forutsigbarhet de etterlyser. Det vil effektivisere og forenkle administrering ved at språksentrene får færre ordninger å forholde seg til og rapportere på, og i større grad vil kunne utvikle tilbud tilpasset behovene i virkeområdet. Mål: - Samiske språksentre har forutsigbare økonomiske rammebetingelser som nyttes til samiskspråklige aktiviteter - Revidere dagens tilskuddsordninger - De samiske språksentrene utarbeider langsiktige virksomhetsplaner Forslag på modeller for tilskuddsordninger til samiske språksentre Modell 1: Viderefører dagens ordning Sametinget viderefører dagens tilskuddsordning med fast grunntilskudd, differensiert aktivitetstilskudd og mulighet for å søke om tilskudd til språkprosjekter over Sametingets budsjett søkerbaserte språkprosjekter a) Grunntilskudd kr b) Aktivitetstilskudd tildeles på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner c) Språksentrene søker om tilskudd til språkprosjekter årlig Fordelen med å beholde dagens modell er at tilskuddsordningene er kjent for både Sametinget og språksentrene. Ulempen med dagens modell er at det binder opp administrative ressurser både hos språksentrene og Sametinget ved at språksentrene søker og rapporterer årlig på prosjektmidler gjennom Sametingets søkerbaserte ordning. I tillegg er den samlede potten for aktivitetstilskudd til de samiske språksentrene forholdsvis lav, og gir ikke rom til stor grad av langsiktig planlegging og forutsigbarhet. Modell 2: Mindre justeringer av dagens ordning Sametinget omfordeler midler fra søkerbaserte språkprosjektmidler til aktivitetstilskudd til samiske språksentre. 8

19 a) Fast grunntilskudd slik som i dag. Kr per språksenter til driftskostnader b) Samlet pott til fordeling av aktivitetstilskudd økes fra kr til kr Aktivitetstilskudd tildeles på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner eller 3 årige virksomhetsplaner c) Språksentre kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. Fordelen med denne modellen er at den samlede potten til aktivitetstilskudd økes, og til en viss grad imøtekommer behovet for forutsigbarhet og langsiktig planlegging for språksentrene. Ved en økning av aktivitetstilskudd vil språksentrene kunne planlegge aktiviteter ut i fra lokale behov, og ikke behøve å søke om prosjektmidler over sametingets søkerbaserte ordning. Ulempen med modellen er at samlet pott til aktivitetstilskudd ikke er særlig stor. Siden språksentrene ikke kan søke om ytterligere midler til prosjekter og tiltak over sametingets søkerbaserte ordning, kan denne modellen føre til lavere aktivitet enn tidligere hos enkelte språksentre. En annen ulempe er at grunntilskuddet beholdes på linje med dagens nivå, og denne sikrer nødvendigvis ikke at tilskuddet benyttes til samiskspråklige formål. Modell 3: Aktivitetsmodellen a) Reduksjon av grunntilskudd fra kr til b) Økning av aktivitetstilskudd. Samlet pott ca kr Aktivitetstilskudd tildeles og beregnes ut i fra innsendte 3 årige virksomhetsplaner godkjent av Sametinget. c) Språksentre kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. d) Ved innsendt aktivitetsplan skal det foreligge budsjett og finansieringsplan, inklusive oversikt over eventuelle andre finansieringskilder. Fordelen med denne modellen er at samlet pott til aktivitetstilskudd er betraktelig styrket. En slik modell fremmer aktivitet hos det enkelte språksenter og det er aktiviteten som avgjør størrelsen på tilskudd til det enkelte språksenter. En slik differensiert ordning vil gi aktive språksentre bedre økonomi, og samtidig motivere mindre aktive språksentre til å igangsette flere tiltak. Ulempen med denne modellen er at de mindre aktive språksentre kan oppleve reduksjon av tilskudd i forhold til dagens ordning. Modell 4: Direktetilskudds modellen a) Driftstilskudd ca kr per språksenter årlig. Driftstilskudd tildeles ut ifra innsendte aktivitetsplaner med kostnadsrammer. Tilskuddet reduseres ved misforhold mellom innsendte aktivitetsplan med kostnadsramme og rapportering. b) Språksentre kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. Fordelen med en slik modell er at den gir språksentrene en forutsigbar økonomi. Ulempen med en slik modell er at den kan gi mindre aktive språksentre. 9

20 3.2.3 Retningslinjer for hvordan komme inn på sametingets budsjettpost Det har vært usikkerhet omkring opprettelse av språksentre og hvordan nye språksentre kommer inn på sametingets budsjettpost for samiske språksentre. Det eksisterer ingen vedtak eller retningslinjer for dette. Sametinget ønsker ikke å legge seg i hvordan man organiserer språksentrene i de ulike områdene. Derimot ser Sametinget nødvendigheten av retningslinjer for hvordan samiske språksentre kommer inn på Sametingets budsjettpost, og også eventuelt hvordan språksentre kan falle ut av budsjettposten. Praksis frem til i dag har vært at språksentre som kan vise til språklige aktivitet i form av prosjekter, kurs og lignende over tre år kan søke om å komme på Sametingets budsjettpost for direktetilskudd. Dette har i enkelte tilfeller vært vanskelig å vurdere og dokumentere, og det er tydelig et behov for klarere retningslinjer. Det bør drøftes hvorvidt nyetablerte språksentre bør motta forprosjektmidler i oppstartsperioden, en trappetrinnsmodell for å komme inn på Sametingets budsjettpost for direktetilskudd. Med en trappetrinnsmodell kan man se for seg at nyetablerte språksentre kan søke om prosjektmidler over Sametingets søkerbaserte ordninger for språkprosjekter. Vurdering av prosjektsøknad følger retningslinjene for de søkerbaserte ordningene. Ved første gangs søknad kan det ytes tilskudd til etablering av nye språksentre og/eller til igangsetting av språktiltak. Eventuelt et mindre tilskudd til driftskostnader. Mål: - Retningslinjer for hvordan nye språksentre kan komme inn på Sametingets budsjettpost - Det utarbeides en trappetrinnsmodell for hvordan nye språksentre kommer inn på sametingets budsjettpost 3.3. HVORDAN SIKRE TILBUD TILPASSET BEHOVENE I SPRÅKSENTRENES VIRKEOMRÅDE Språkplanlegging De samiske språksentrene, som tidligere nevnt, tilpasser seg i stor grad Sametingets tilskuddsordninger og igangsetter aktiviteter ut i fra den prosjektstøtte de oppnår. Dette innebærer at språksentrene i hovedsak må planlegge sine aktiviteter ut i fra sametingets prioriteringer i budsjettet og ikke ut i fra behovene i virkeområdet. Dette igjen kan skape lav deltagelse, liten interesse og slik lav samisk språklig aktivitet i nærmiljøet. Sametingets overordnede politikk for samisk språk er at samisk skal synes og høres i nærmiljøet. For å oppnå dette målet er Sametinget avhengig av gode samarbeidspartnere i de ulike språkområdene og språksentrene spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. Sametinget ser det som viktig å sette ett større fokus på aktiviteter i nærmiljøet tilpasset behovene hos befolkningen i området og aktiviteter tilpasset språkets stilling. Språkundersøkelsen 2012 utført av Nordlandsforskning gir et bilde av språksituasjonen i de ulike språkområdene som vil være nyttige i språksentrenes språkplanlegging. Videre vil jevnlige markedsundersøkelser i språksentrets virkeområde være et viktig tiltak for å sikre aktiviteter tilpasset behovene. Slike markedsundersøkelser bør være et krav fra Sametinget ved tildeling av aktivitetstilskudd. Mål: - Lokale behov styrer språksentrenes aktiviteter 10

21 - De samiske språksentrene utfører jevnlige markedsundersøkelser lokalt for å tilpasse aktiviteter i forhold til behovene i sitt virkeområde Brukerstyring De samiske språksentrene er ulikt organisert og de har ulike eierform. Språksentre som ikke er opprettet i tilknytning til kommunen har ofte et eierstyre. Sametinget ser at det i enkelte tilfeller er styrene organisert uten representanter fra brukerne eller tilknyttet det samiske miljøet. Dette kan by på utfordringer ved at brukerne av språksentrene ikke kjenner tilhørighet eller at de lokale behovene ikke tas hensyn til. Det vil for fremtiden være viktig å sikre større grad av brukerstyring, slik at språksentrenes drift samsvarer med behovene i språksentrets virkeområde. Mål: - Sikre større grad av brukerstyring - Legge til rette for økt samarbeid mellom språksentre og det samiske lokalmiljøet - Sikre samiske brukerstyring av språksentrenes virksomhet Brukertilfredshet Evaluering av samiske språksentre viser også at få språksentre har systematiske rutiner for å måle brukertilfredshet. I dagens regelverk for tilskuddsordning til samiske språksenter er rapportering på brukertilfredshet ett kriterium for måloppnåelse. Dette har til nå likevel ikke gitt et godt nok bilde på brukernes faktiske erfaringer og tilfredshet ved de ulike aktivitetene Det vil være behov for å utvikle enkle, fleksible maler for måling av brukertilfredshet ved deltakelse på de enkelte kurs og aktiviteter. Data som en får ved målig av brukertilfredshet kan brukes til å forbedre tilbud ved språksenteret og kan være et godt hjelpemiddel til bruk for planlegging av aktiviteter. I planlegging av aktiviteter er det også viktig å vurdere hvordan en kan jobbe for at tiltak skal være interessante både for kvinner og menn, ulike målgrupper og se på ulike metoder for rekruttering av bestemte målgrupper. Det vil være hensiktsmessig å ha en aktiv og bevisst rekruttering av begge kjønn i forhold til aktiviteter og også i arbeidet med rekruttering av ansatte. Mål: - Jevnlig måling av brukertilfredshet - Språksentrene utvikler rutiner for å måle brukertilfredshet 11