NR. 9:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER

Transkript

1 NR. 9:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER HENRIK ASHEIM FØRER AN: SIDE 14 BEDRIFTSKANALEN: SIDE 20 TEMA SIDE 6-12

2 DEBATTEN:. SKAL FRIVILLIGE ORGANISASJONER SLIPPE Å «BEBYRDES» MED MOMS PÅ INNKJØP AV VARER OG TJENESTER?. HVORDAN BØR HELSEFORETAKENE/SYKEHUSENE ORGANISERES PÅ SIKT?. INNFØRE EN RETT OG PLIKT FOR LÆRERE TIL Å TA ETTERUTDANNING?. SKAL VI INNFØRE RETT TIL LØNNET FEDREKVOTE PÅ SELV- STENDIG GRUNNLAG OG UAVHENGIG AV MORS OPPTJENINGSGRUNNLAG?. NÅR VI SKAL GJENOPPTA FORENKLINGSARBEIDET FOR NÆRINGSLIVET, HVA ER VIKTIGST?. HVORDAN SKAL VI REVIDERE ROVVILTFORLIKET?. SKAL VI LEGGE OM AVGIFTSSYSTEMET FOR BILER, SÅ MILJØ- VENNLIGE BILER BLIR BILLIGERE OG FORURENSENDE BILER DYRERE? HAR DU LYST TIL Å TA DEL I DEBATTEN? LOGG DEG INN PÅ HØYRES PROGRAMBLOGG OG SI HVA DU MENER BÅDE OM DETTE OG ANDRE SAKER: 2 / MULIGHETER 2-08 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 9:2008 5KRONIKK Maria Dupont jobber for det svenske forsvaret i Afghanistan, og har i denne kronikken forsøkt å gi et innblikk i et vanskelig område. 6HVORDAN BLIR ET PARTIPROGRAM TIL Er alle i Høyre enige om all utvikling fremover, spør vi i dette nummerets temaartikkel HVA SKJER PÅ STORTINGET? Stortinget er i gang igjen, og her leser du om hva som har skjedd siden sist. NY LEDER I UNGE HØYRE Den nye Unge Høyre-lederen har fått prøvd seg på aktiviteter litt utenom politikken. Se ham forsøke tango i portrettet om ham. LEDER 418 IMPULSER Noen har blitt toppkandidat, og noen har vært i utlandet i Impulser. Det største problemet med Regjeringens siste budsjett er at det nok en gang er arbeidsplass- og næringsfiendtlig, i en tid da vi sårt trenger det motsatte, skriver Erna Solberg i sin leder. Næringsliv er viktig for utviklingen i et land, les om Høyres bedriftskanal. 20BEDRIFTSKANALEN 24 SISTESIDEN Siste nytt om hva som skjer fremover i Høyre-Norge. LES MER OM TEMAET SIDE 6-12 Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 3

4 KOLOFON: NR. 9:2008 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Redaktør: Astrid Arnslett Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur, Thomas Berg Olsen, Christian Angell, Hans Kristian Hogsnes, Tove Brorson, Hanne Bjerknes, Øystein Sundelin LEDER SKATTEØKNINGER TRUER VELFERDEN Midt oppe i en av de mest stormfulle finanskrisene i moderne tid la Regjeringen frem sitt siste statsbudsjett. Bidragsytere Høyres stortingsgruppe: Lars Øy Bidragsytere dette nummeret: Frøy Lode Wiig har skrevet temareportasjen om programprosessen og laget portrettet av Henrik Asheim. Hun har mastergrad i internasjonal politikk og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Tomas Moss har tatt bildene til temareportasjen. Han har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget fi rma, ICU fotografi ske tjenester. Ole Ueland har tidligere jobbet for ordføreren i Stavanger, han studerer nå media og kommunikasjon på Høgskolen i Oslo. Han har skrevet artikkelen om Bedriftskanalen i dette nummeret. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 kroner for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: Illustrasjonsfoto, forside: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. Budsjettet var, ifølge finansministeren selv, ikke tilpasset turbulensen i ukene i forkant av fremleggelsen. Det var heller ikke de tre foregående budsjettene til Halvorsen; ingen av dem har rustet Norge mot vanskelige økonomiske tider. Høyre har kritisert disse budsjettene fordi de har investert for lite for fremtiden og gjort for lite for å øke tilgangen på arbeidskraft, stimulere til økt sparing og til å stå lenger i arbeid. Det største problemet med Regjeringens siste budsjett er at det nok en gang er arbeidsplass- og næringsfiendtlig, i en tid da vi sårt trenger det motsatte. Vår kritikk bekreftes av NHO, som har sluppet to rapporter den senere tiden som bør være dyster lesing for Regjeringen. Den ene sier at mens Bondevik-II brukte 90 prosent av oljepengene på utdanning og forskning, samferdsel og vekstfremmende skattelettelser, har Stoltenberg-II brukt kun 15 prosent av sine ferske oljepenger på det samme. Den andre kunne avsløre at under den rødgrønne regjeringen har Norges konkurranseevne blitt forverret hvert eneste år. Resultatene begynner å synes allerede, andre kvartal i år har det vært 26,6 prosent flere konkurser enn samme periode i fjor. Og det er god grunn til å tro at det blir verre, både pga. internasjonale forhold og fordi Regjeringens siste budsjett forsterker de negative effektene. «FOTO: CF-WESENBERG Det er verre med dem som mister hjem og jobb. En gjennomsnittsfamilie som har opplevd økte skatter, renter, matpriser og strømpriser, må stramme livreima. De som rammes hardest av Regjeringens politikk, er ikke først og fremst dem de skyver foran seg når de skal argumentere for å øke skatteregningen for næringslivet. De noe flyktige «rikingene» vil fortsatt ha råd til å varme opp svømmebassengene sine. Det er verre med dem som mister hjem og jobb. En gjennomsnittsfamilie som har opplevd økte skatter, renter, matpriser og strømpriser, må stramme livreima. Mister en av dem jobben, risikerer de å måtte selge hjemmet sitt. Det er ikke rettferdig fordeling, det er et angrep på den private velferden. I 2001 overtok Høyre økende arbeidsledighet og økonomisk uro etter Jens. Vi ryddet opp den gang og er klar til å gjøre det igjen. Erna Solberg PARTILEDER I HØYRE 4 / MULIGHETER / 9-08 / Høyremagasinet

5 KRONIKK TANKER I AFGHANISTAN ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG MARIA DUPONT Press- och informationsofficer i Svenska Försvarsmakten Afghanistan Det finnes en talemåte: Når Gud tenker på Afghanistan, så gråter han. Jeg forstår ham. Afghanistan er ett land som fremkaller mange ulike følelser. Sinne, en følelse jeg har for de personer som ikke kan tillate at landet må leges etter over 25 år med krig. Frustrasjon, fordi man aldri kan vite om saker og ting blir slik man har planlagt. In Shallah! Skje Guds vilje et uttrykk som man får høre flere ganger om dagen og et uttrykk som definitivt vi i den vestlige verden ikke er vant til å jobbe etter. Glede, når man hører barna le. Latter som smitter og gir den der varme følelsen i hele kroppen. Fremtidstro, når man ser hundretalls jenter gå fra skolen, hånd i hånd. Akkurat som jenter alle andre steder. Men et syn som var ganske uvanlig for bare noen år siden, og som ikke er noe mange av disse jentene eller deres familier tar for gitt. Å sammenligne situasjonen i Nord-Afghanistan med Sør-Afghanistan er nesten som å sammenligne natt og dag. I Kandahar og Helmand pågår det regelrett krig med «casualties» nesten hver dag, mens i den nordre delen, der de norske og svenske soldatene er basert, er de mer skånet for det. Men allikevel kan man aldri tillate seg å slappe av. Selv om det er rolig i det ene øyeblikket, er det ingen forsikring for at det blir slik i det neste. Så fort en soldat forlater campen, finnes risikoen der. En risiko som alle som velger å reise til Afghanistan, er fullt klar over. Det finnes krefter som ikke liker nærværet til de utenlandske styrkene i Afghanistan. Det er derfor veldig viktig at det vi gjør, gjør vi med hva vi kaller «The Afghan Face». Det er med det afghanske politiet vi patruljerer og med det afghanske militæret vi utfører operasjoner. Vi er i Afghanistan for å hjelpe og støtte den afghanske regjeringen. Vinteren som kommer, innebærer harde prøvelser for den afghanske lokalbefolkningen. Forrige vinter var den kaldeste på 30 år. Dette innebar at alt innhøstet ble ødelagt, man fi kk ingen mat til familien sin og heller ingen mat til dyrene sine, som døde av sult. I tillegg uteble vannstanden på våren, fordi sommeren og varmen kom så fort, og snøen i fjellene, som normalt smelter sakte, fordunstet. Tørken var et faktum. Hvordan vinteren blir i år, gjenstår å se. De internasjonale bistandsorganisasjonene så vel som de militære jobber med å forberede så mye hjelp som mulig for å gjøre hverdagen til lokalbefolkningen så god som mulig gjennom vinteren. Afghanistan er et land med mange utfordringer foran seg. Det er ikke bare værforholdene som innebærer harde prøvelser for folket. Også i Afghanistan er det valg neste år. «Voter-registration» har akkurat begynt og enn så lenge har den forløpt uten noen problemer. Hvordan valgkampen kommer til å utvikle seg, er skrevet i stjernene. Men for alle jenter på vei til skolen som jeg har møtt på mine patruljer, håper jeg personlig at det blir enda et steg mot en frihet som innebærer like muligheter for dem som for min lille niese. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 5

6 TEMA: PROGRAMPROSESSEN MANGE ØNS GJØR EN ST 6 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

7 ER BLÅ, OR Å p Etter det dårlige stortingsvalget i 2005 erkjente Høyre at hele partiet må involveres i politikkutformingen. Høyremagasinet /9-08 MULIGHETER / 7

8 TEMA: PROGRAMPROSESSEN SOSIALPOLITIKK, MILJØ OG SKOLE er blant sakene som engasjerer medlemmene i Sagene Høyre mest. Fra venstre: Roald Wessel, Kathrine Olsen, Paul Aage Aasheim og Kjell Omdal Erichsen.! FAKTA: TEMPOPLAN FOR STORTINGSVALGPROGRAMMET UTKAST TIL nytt stortingsvalgprogram sendes på høring i midten av november. Høringsfristen er 31. januar INNSTILLINGEN TIL nytt stortingsvalgprogram blir klar i mars 2009, og sendes ut som landsmøtedokument i begynnelsen av april. LANDSMØTET VEDTAR nytt stortingsvalgprogram 10. mai UTVALG: I forbindelse med programarbeidet har det vært nedsatt utvalg på en rekke områder: Underdal-utvalget høyere utdanning / Sjøli-utvalget helse / Vallersnes-utvalget bistandspolitikk DET HAR VÆRT REFERANSEGRUPPER: Næringspolitikk / Idrett KONFERANSER/SEMINARER: Arbeidsliv / Miljø/Klima / Idrett ANDRE: I tillegg til utvalg, referansegrupper og vedtak som er behandlet i partiet i løpet av perioden: Lae-utvalget narkotika / Ødegaardutvalget skole / Drevland-utvalget omsorg / Kristiansen-utvalget distrikt/næring / Landsmøtet 2008 samferdselsresolusjon 8 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

9 / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss Meningene PÅ BORDET Lokalforeningene har ikke latt seg be to ganger. Sagene Høyre og Hadsel Høyre er blant foreningene som diskuterer programinnholdet heftig. Medlemmene er langt fra alltid enige. Poenget med programarbeidet er å få frem ulike meninger, sier sekretariatsråd Rune Aale Hansen. Det er torsdag kveld, og ute biter høstkulden i ørefl ippene. Inne på Sagene lunsjbar i bydel Sagene i Oslo er både temperaturen og stemningen stigende. Sagene Høyre er godt i gang med sitt faste torsdagsmøte. Hver torsdag fra klokken 19 og utover samles de til «politikksnakk, skitprat og øl», som lederen Paul Aage Aasheim beskriver det. Lokalforeningen følger programprosessen nøye. Én til to ganger i måneden inviterer de eksterne foredragsholdere til å innlede om aktuelle politiske tema. I høst har helsepolitikk og Utenforskapet stått på agendaen. Programkomiteen kan vente seg flere konkrete innspill fra Sagene lokalforening. De sakene som lokalforeningen vår er mest opptatt av, er sosialpolitikk, miljø og skole, sier Aasheim. Han viser til at Sagene er en gammel arbeiderbydel med mange kommunale boliger. Vår bydel har noen særskilte utfordringer. Det er mange mennesker som sliter med tilværelsen. Derfor inviterte vi en representant fra vårt søsterparti i Sverige til å snakke om Utenforskapet og hva vi kan gjøre for å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet. Det var fullt hus her da, forteller lederen. Kathrine Olsen er rådgiver for Høyres stortingsgruppe med ansvar for Finnmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Aust-Agder. Hun er opprinnelig fra Nordland og har fartstid fra lokallag nordpå. Hun forteller at det er åpenbare forskjeller på hva man er opptatt av i Oslo og Nordland. Hjemme er vei og transport den desidert viktigste saken. På Sagene snakker vi mer om kollektivsatsing og miljø. Samtidig merker jeg at partiet som helhet er blitt mer opptatt av miljø de siste årene. De fleste er ivrige etter å fi nne gode miljøløsninger uansett hvor de bor i landet, mener hun. Et gjennomgangstema på Sagene Høyres møter er hvordan Høyre fremstår utad. Noen kommunikasjonsproblemer har vi, det må vi kunne innrømme, smiler Olsen. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 9

10 TEMA: PROGRAMPROSESSEN ALLE TEMAER skal med når Høyre skal lage nytt partiprogram. RUNE AALE Hansen er leder for Høyres programsekretariat og ønsker å skape debatt om politikk internt i partiet. Lokalforeningen er delt mellom dem som ønsker å ha en tøffere, mer konfronterende kommunikasjon, og dem som ønsker å gå mer forsiktig frem. Høyre er så forbannet dannet, mener Roald Wessel. Han får støtte av Kjell Omdal Erichsen. Vi må tørre å være tydelige og stå for det vi mener. Vi må tåle at folk er uenige med oss. Vi vil aldri få 100 prosent oppslutning. Men hvis 70 prosent er uenige og 30 prosent er enige ja, så gjør Høyre et godt valg, mener Erichsen. Langvarig prosess Rune Aale Hansen er leder for Høyres programsekretariat. Han har jobbet med programprosessen i to år. Det første målet i programprosessen ble nådd da prinsipprogrammet ble vedtatt på landsmøtet i vår. «Bidragsyterne til debattheftene er blitt bedt om å skrive provoserende og problematiserende artikler. Vi ønsker å skape debatt om politikken innad i partiet.» RUNE AALE HANSEN Neste mål er å ferdigstille stortingsvalgprogrammet som skal vedtas på landsmøtet i mai Vi begynte med å analysere hvor politikken står i dag, og hva som blir utfordringene fremover. Programkomiteen har blant annet sparret med forskjellige stortingsfraksjoner for å kartlegge hvor det er hull i politikken, forteller Aale Hansen. Programkomiteen har fått utarbeidet debatthefter som gjøres tilgjengelig for hele organisasjonen, og som komiteen ønsker tilbakemelding på. Noen av forslagene som er kommet frem, har allerede fått en del oppmerksomhet i media som forslag innen alkoholpolitikk og lisensordningen. Bidragsyterne til debattheftene er blitt bedt om å skrive provoserende og problematiserende artikler. Vi ønsker å skape debatt om politikken innad i partiet, understreker Aale Hansen. Han har selv bakgrunn som tillitsvalgt og folkevalgt i St. Hanshaugen Høyre og oppfordrer alle lokalforeninger til å engasjere seg i programprosessen og sende inn innspill. Du blir hørt i mye større grad enn jeg trodde da jeg satt ute. Både i hovedorganisasjonen og i stortingsgruppen blir innspill og forslag fra foreningene diskutert, vurdert og tatt hensyn til, sier Aale Hansen. Debatt om skatt Hadsel Høyre i Nordland har brukt debattheftene aktivt som grunnlag for diskusjon i foreningen. Som lokalforening bruker vi vanligvis mye tid på lokalpolitiske saker, men etter hvert begynte folk å gå lei av den kommunale elendighetsbeskrivelsen. Den siste tiden har vi lagt debattheftene som er utarbeidet sentralt, til grunn for møtene og kjørt debatt. Vi har hatt mange flotte møter. Jeg føler at lokallaget har fått en ny giv. Vi er ikke alltid enige, men engasjementet er på topp, sier leder for Hadsel Høyre Inger Hope. Spesielt debattheftene og skatter og avgifter fi kk opp temperaturen på møtene. Hope mener Hadsel Høyre er heldig som har en god del næringslivsfolk blant medlemmene. Vi kjørte de konkrete debattspørsmålene på prosjektor, forberedte en liten innledning til hvert spørsmål og så var det åpent for alle som ville si noe. Og det var det mange som ville, forteller Hope. Spørsmålet de brukte mest tid på å diskutere, var spørsmål 5: «Hva mener du Høyre bør programfeste når det gjelder formuesskatten»? Da var det heftig debatt, og representantene fra næringslivet var aktive. Vi fi kk helt klare signaler på at det var viktig å unngå formuesskatt på arbeidende kapital. Etter mye diskusjon kom vi frem til at vi ønsker å fjerne formuesskatten helt, men vi må sikre at vi ikke får nullskatteytere. Lokalforeningen har brukt mye tid på programprosessen og er spent på å se om deres innspill og kommentarer blir hørt. Vi har hatt gode erfaringer så langt, understreker Hope. Hun deltok på årets landsmøte i Oslo. På landsmøtet så jeg hvor alvorlig innspill fra andre lokalforeninger ble tatt. Det ga inspirasjon til å være mer aktiv overfor sentrale myndigheter. Vi blir jo ikke hørt hvis vi ikke er aktive, påpeker Hadsel Høyre-lederen. 10 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

11 EN OFFENSIV ledertrio ønsker alle innspil de kan få velkommen! Erna ønsker innspill Høyres partileder Erna Solberg ønsker seg en åpen programprosess og hilser all debatt rundt stortingsvalgprogrammet velkommen. Hvordan har du opplevd programprosessen så langt? Programprosessen har vart lenge og blitt en integrert del av politikkutviklingen i partiet. Jeg opplever at arbeidet med politikkutforming har skapt engasjement i hele organisasjonen, og det er jeg svært fornøyd med. Tilbakemeldingene vi får, tyder på at materiellet vi utarbeider, blir lest og gjennomgått. Det var akkurat det som var meningen! Programkomiteen behandler alle innspillene vi får, og vi har et tett og godt samarbeid med stortingsgruppen. Hvordan skal dere forene hensynene til By-Høyre og Distrikts-Høyre i programprosessen? Høyres politikk er politikk for hele landet. Et eksempel er at vi skal være næringslivets parti, og næringslivet her til lands er vel så mye et distriktsnæringsliv. Etter valgnederlaget i 2005 sa du at Høyre må bli mer opptatt av å snakke om mennesker og mindre opptatt av å snakke om milliarder. Har dette gjort at Høyre er blitt mindre opptatt av for eksempel skatte- og avgiftslettelser? Skatter og avgifter skal fremdeles være viktige saker for Høyre. Men lærdommen etter 2005 var at vi må slutte å snakke om reduserte skatter som et mål i seg selv. Vi må snakke om hvorfor vi ønsker å redusere skattene. For eksempel, vi vil fjerne formuesskatten fordi vi ønsker å øke det private eierskapet i Norge. I Høyre har vi nok vært for Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 11

12 TEMA: PROGRAMPROSESSEN EN SEN kveld på Sagene lunsjbar sitter HØyre i bydelen og forbereder sine innspill til partiprogrammet. opptatt av enkeltmennesker som begrep, men ikke snakket nok om det enkelte menneske. Vi har drevet for mye systemsnakk. Når vi har jobbet lenge med en tekst, må vi ha en realitetssjekk. Hvilke assosiasjoner vekker ord og uttrykk hos andre? Når vi bruker ordet marked, oppfatter vi det på én måte. Men vi må tenke gjennom hvordan andre oppfatter ordet her kan Høyre bli bedre. Når vi bruker uttrykk som «investere for fremtiden», må vi minne velgerne om hva det betyr. Da snakker vi om veier og forskning og utdanning. Hvor viktig har det vært for programkomiteen å markere grenser mot de andre partiene? Grensedragning mot andre partier er ikke viktig i en programprosess. Målet for programprosessen er å svare på de utfordringene det norske samfunnet står overfor. Hvordan vi forholder oss til de andre partiene, er tema når skal vi skal legge strategi og taktikk for valgkampen. Er det spesielle områder av programmet du venter deg debatt rundt? Vi skal ha en åpen programprosess. Jeg hilser all debatt rundt programmet velkommen. Jeg venter diskusjon rundt forslagene som er blitt fremmet innen alkoholpolitikken og lisenspolitikken. I tillegg håper jeg på livlige meningsutvekslinger rundt bistand, helse og skatt. Ulike utspill fra utredninger og utvalg under Høyres programkomité blir gjenstand for medienes oppmerksomhet. Hvor komfortable er Høyre-ledelsen med at ulike ideer og utspill fremstilles som at «Nå har Høyre endret oppfatning» og «Høyre tar u-sving»? Det er en utfordring for hele den politiske prosessen at mediene blåser opp endringer. Men for å være ærlig: Vi gjør det samme med de andre partiene. Innenfor noen områder, som helse, foretar vi en kursendring. Helseutvalget har kommet med en rekke nye forslag. Innenfor andre områder er ikke endringene så omfattende som mediene vil ha det til. Alt som ligger der er utkast til endringer, de faktiske endringene er det landsmøtet vårt i mai som vedtar. Det første programutkastet er snart klart. Hvilke forventninger har du til resten av prosessen? Det er mange som er bedre enn programkomiteen på kommaregler. Jeg håper Høyres medlemmer vil konsentrere seg om politikken. Forskjellen mellom et stortingsvalgprogram og et prinsipprogram kan være grei å ha i bakhodet. I arbeidet med stortingsvalgprogrammet er det viktig å tenke gjennom hva vi lover å gjennomføre. Som et ansvarlig konservativt parti kan vi ikke love noe vi ikke kan holde. Nå har vi hatt en løftebruddsregjering i fire år, og jeg ønsker ikke at Høyre skal gjøre det samme når vi kommer i HVA MENER DU? Diskuter programprosessen videre på 12 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

13 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk Helt feil budsjett fra Regjeringen I begynnelsen av oktober la Regjeringen frem et budsjett som vil gjøre vondt verre for arbeidsplassene i bedriftene. Nå opplever næringslivet sviktende etterspørsel, økte utgifter og bedriftene har måttet tåle økte skatter og svekket konkurranseevne hvert eneste år med rødgrønn regjering. For å unngå økt arbeidsledighet trenger næringslivet nå en vitamininnsprøytning. I stedet har Regjeringen servert en giftpille i form av økt skatt. Høyres stortingsgruppe jobber nå med et alternativt budsjett som vil rette opp i dette og stake ut en kurs for Norge hvor jobb, hus og hjem blir tryggere, og hvor det tenkes langsiktig på fremtidig verdiskaping. Det må blant annet satses mer på kunnskap og investering i infrastruktur. Mindre byråkrati for næringslivet Norsk næringsliv hadde i milliarder kroner i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk, noe som tilsvarer i overkant av 2,6 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er liten tvil om at utgifter i denne størrelsesorden har stor effekt på bedriftenes rammebetingelser i Norge, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping. Staten må i langt større grad enn i dag jobbe aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye byrder blir lagt til. Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve fremmer derfor forslag om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres. Les mer på Enklere for utenlandske forskere Norge trenger mer utenlandsk arbeidskraft innen de fleste samfunnsområder, og særlig innenfor forskning og utvikling. Dagens regelverk gjør det vanskelig for utenlandske forskere og spesialister å arbeide ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner. I motsetning til utenlandske fotballspillere må forskere gjennom stadig nye, langvarige søknadsprosesser og masse papirarbeid. Ine Marie Eriksen Søreide, Bent Høie, Kari Lise Holmberg og Gunnar Gundersen fremmer derfor forslag blant annet om å sørge for at universiteter og forskningsinstitusjoner forhåndsgodkjennes, slik at forskerne/spesialistene kan påbegynne arbeidet sitt mens Utlendingsdirektoratet (UDI) saksbehandler søknaden. AKTIVITETSPLIKT FOR ARBEIDSFØRE SOM MOTTAR SOSIALHJELP Martin Engeset og Per-Kristian Foss fremmer forslag om å innføre aktivitetsplikt for arbeidsføre mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp. Om lag mennesker mottar økonomisk sosialhjelp i Norge. Dette enten i form av stønad til livsopphold, supplerende ytelser til andre velferdsordninger eller annen form for direkte økonomisk hjelp. Selv om antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått noe ned de senere årene, viser det seg at selv i gode tider, med et godt arbeidsmarked, så er det sjelden antallet mottakere går betydelig under pr. år. Denne situasjonen strekker seg tilbake til 1980-tallet. Det er behov for å styrke aktiviteten i tilknytning til økonomisk sosialhjelp. Den som kommer til de kommunale sosialtjenestene, skal møte et tilbud og en forventning om å delta i arbeidsavklarende aktiviteter. Forslagsstillerne mener aktivitet er en forutsetning for å motta stønad, om man har arbeidsevne. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 13

14 14 / MULIGHETER 2-08 / Høyremagasinet

15 PORTRETTET / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss! FAKTA: HENRIK ASHEIM FØDT: 1983 UNGE HØYRE: Valgt til leder på landsmøtet i Tidligere 1. nestleder ( ) ANDRE VERV: Kommunestyrerepresentant i Bærum og fylkestingsrepresentant i Akershus. Tidligere leder i Akershus Unge Høyre, gruppesekretær og valgkampsekretær i Akershus Høyre, ungdomssekretær i Akershus Unge Høyre og leder i Bærum Unge Høyre. Unge Høyres nye leder: LÆRER Å FØRE Henrik Asheim liker late morgener, skrekkfilmer og Grand Prix. Han skulle gjerne vært bedre på å organisere livet sitt og har en hemmelig drøm om å få en personlig assistent. Den nye lederen vil føre Unge Høyre fremover på sin egen måte: Jeg vil drive politikk på et gjenkjennelig nivå. Folk må kunne relatere det politikere snakker om til hverdagen sin, sier Asheim. Når nye ledere tiltrer, stilles alltid spørsmål: Er han lydhør? Kan han bevege seg i takt med andre? Tør han ta føring? Hvem er han sånn egentlig? Vennene hans var alle skjønt enige: Den moderne, trendbevisste unge Bærums-mannen var lat, uorganisert og fullstendig blottet for rytmesans. En stor sprellemann på dansegulvet, var beskrivelsen som gikk igjen. Derfor var det naturlig å invitere Unge Høyres ferske leder til dansetime en grytidlig høstmorgen. På timeplanen sto tango og passo double. På forhånd hadde en smånervøs Asheim spurt om han skulle ha på seg treningsklær eller ett av sine mange tangoantrekk. Han stilte ungdomsriktig antrukket i T-skjorte, lang lugg og skjeggstubber. Dans er det eneste stedet hvor det ikke er likestilling. Det er kun én som bestemmer, og det er mannen, understreker danselærer Åse Andresen. Asheim er tydeligvis fl ink til å bestemme, men har tilsynelatende urettferdige venner. Rytmesansen er det nemlig ingenting i veien med. Han er musikalsk og trår sjelden feil, er danselærerinnens dom. I manesjen Dét var ikke karakteristikken som ble Asheim til del da han debuterte som leder i slutten av juni. «Trond Giske tror at jobben hans er å klå på Mira Craig,» sa Asheim til Unge Høyres landsmøte og ble belønnet med krigstyper på førstesiden av Dagbladet dagen etter. Da jeg våknet klokken 08.00, hadde jeg 14 ubesvarte anrop fra ulike debattredaksjoner på mobiltelefonen min, og jeg skjønte ingenting. Jeg pilte ut og kjøpte Dagbladet. Da jeg så førstesiden, fi kk jeg lettere sjokk, forteller Asheim. Han angrer fremdeles ikke på uttalelsen, men han har lært å tenke litt nøyere gjennom hva han sier. Jeg ønsker ikke at debatten i Unge Høyre skal ligge på det nivået. Det var en tale til landsmøtet, og bar preg av det, understreker Asheim, før han legger til med glimt i øyet: Men det førte til at folk fi kk med seg at Unge Høyre hadde fått ny leder, og det er jo positivt. Asheim overtok Unge Høyre etter Torbjørn Røe Isaksen, statsviteren som brukte fritiden til å skrive bok om konservatisme. Unge Høyres nye leder har ikke høyere utdannelse og ingen ambisjoner om å bli en ideologisk debattant. Teoretisk debatt om ideologi er ikke min sterke side, men det er det mange andre som er fl inke til i Unge Høyre. Jeg har en annen innfallsvinkel til politikk, sier Asheim. Han sluttet på skolen etter videregående, og har jobbet i klesbutikk, SFO og bemanningsbyrå. Hvordan er det å overta ledervervet etter Røe Isaksen? Forventningene til meg er store. Det er en enorm fordel å overta en organisasjon i god stand. Torbjørn har gjort en kjempejobb for å synliggjøre organisasjonen, og det vil vi nyte godt av fremover i form av gratis oppmerksomhet. Samtidig er det viktig å understreke at jeg skal være leder på min måte, jeg skal ikke være en ny Torbjørn. Så får landsmøtet om to år bedømme jobben jeg har gjort, sier Asheim. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 15

16 PORTRETTET / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss TIDLIG MORGEN på vei inn i ukjent farvann dansesenteret. INSTRUKTØR ÅSE ANDERSEN koser seg med Henriks forsøk med sjal. ØVELSE GJØR MESTER både i politikken og på dansegulvet. Ikke tid til ledighet Han ønsker å relatere politiske prinsipper til folks hverdag; gjøre politikken gjenkjennelig for folk flest. På spørsmål om hva som er hans ambisjoner for Unge Høyre, svarer Asheim: Unge Høyre skal ikke bare være et ungdomsparti, men ungdommens parti. Vi skal få enda flere medlemmer og være en åpen og inkluderende organisasjon. Jeg vil jobbe for at vi utvikler politikk i hele organisasjonen. Forslag som fremmes lokalt, skal behandles på en skikkelig måte. Politikken skal ikke være toppstyrt, understreker Unge Høyre-lederen. «Fritt skolevalg var den første saken jeg ble engasjert i. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke selv kunne velge hvilken skole jeg skulle gå på. Jeg er politiker fordi jeg mener politikere bør gi fra seg makt.» HENRIK ASHEIM Vennene dine forteller at du hater å stå opp om morgenen og elsker å ligge på sofaen. Hvordan skal du oppfylle ambisjonene når du er så lat? Det er forskjell på å være lat og leve ut latskapen, påpeker Asheim. Aller helst vil jeg ligge på sofaen og se skrekk- og horrorfi lmer, men en slik latskapstilværelse lar seg ikke forene med jobben min. Og jobben går selvsagt foran. Unge Høyre-lederen skulle gjerne vært fl inkere til å organisere livet sitt, og har en hemmelig drøm om en gang å få en personlig assistent som til enhver tid kan fortelle ham hvor han er og hvor han skal. Som evig tidsoptimist har Asheim lang erfaring med en avtalemengde best tilpasset et 32-timers døgn, og innboksen og pc-en hans ville ødelagt ethvert ordensmenneskes nattesøvn. Et mappesystem ville nok være lurt, men foreløpig har jeg alle dokumenter liggende på skrivebordet og innboksen min har alltid mer enn tusen e-poster, medgir Asheim. Det hender foruroligende ofte at det tikker inn uventede meldinger eller e-poster hvor det står noe à la: «Vi minner om møtet kl i kveld. Vi gleder oss til å høre hva du har å si om frihandel.» Møtet har for lengst gått i glemmeboken. Men Asheim kjenner sine begrensninger, bedyrer han. Jeg vet at jeg aldri kan få kredittkort. Det ville være livsfarlig for meg. Medgangssupporter Henrik Asheim er fra Bærum, hvor han i oppveksten fi kk huden herdet av sine to eldre brødre. Jeg var nok ikke en ideell lillebror; jeg sladret. Og da fi kk jeg en del bank, sier han lakonisk. Ifølge Asheim vokste han opp i et liberalt hjem, hvor det var flust med Grand Prix-fester. Som alle vet, det er ikke de heteroseksuelle som drar i gang Eurovision-fester. Foreldrene mine hadde flere venner som var homofi le, forteller han. Det kan være noe av grunnen til at Asheim ikke syntes det var spesielt vanskelig å stå åpent frem som homofi l da han var 17 år. I dag har han kjæreste, men deler leilighet med en venninne. Asheim meldte seg inn i Unge Høyre da han var 17. Jeg er en typisk medgangssupporter. Jeg meldte meg inn våren 2001, da Høyre hadde skyhøye meningsmålinger og Tøffe-Jan var i alle avisene, humrer Asheim. Troen på at mennesker skal ha frihet til å velge selv, var utslagsgivende for at Asheim ble Høyre-mann. Fritt skolevalg var den første saken jeg ble engasjert i. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke selv kunne velge hvilken skole jeg skulle gå på. Jeg er politiker fordi jeg mener politikere bør gi fra seg makt, sier Asheim. I løpet av lederperioden ønsker Asheim å bruke mye tid på innvandrings- og integreringspolitikk. Han mener debatten i dag domineres av dem som er imot innvandring. Vi må tørre å innrømme at det er utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Men vi må kunne tilby alternative løsninger. Det kan ikke være slik at det eneste tiltaket som foreslås, er å stoppe innvandringen, sier han. Skolepolitikk skal fremdeles være en av Unge Høyres viktigste saker, og Asheim ville valgt undervisningsminister dersom han fi kk velge statsrådspost. Den politiske saken som er viktigst for Asheim personlig, er ungdomspsykiatri. Da Asheim var 15 år, døde faren hans av kreft. Jeg deltok i en lokal sorggruppe. Det var et frivillig lavterskeltilbud som passet godt for meg. Jeg er opptatt av at andre ungdommer som har traumatiske opplevelser, må møtes med et skikkelig tilbud, sier Asheim. Til neste år skal Asheim delta i sin femte valgkamp. Han gleder seg. Alt vi jobber for i to år, samles på tre uker. Valgkamp er noe av det morsomste som finnes. 16 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

17 Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 17

18 i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på er merket Nye toppkandidater til stortingsvalget THOMAS BERG OLSEN LINDA CATHRINE HOFSTAD HELLELAND PETER S. GITMARK SVEIN HARBERG Vest-Agder har valgt Peter S. Gitmark som allerede i dag er representant på Stortinget, til å fronte sitt fylke frem mot valget neste høst. Han er i dag miljøpolitisk talsmann for Høyre. I Sør-Trøndelag ble Linda C. Hofstad Helleland satt på topp, hun er i dag leder av Høyres Kvinneforum, og sitter i finanskomiteen på Stortinget. I Aust-Agder var det Svein Harberg som fi kk førsteplassen på listen. Svein har vært ordfører i Grimstad og sitter i dag på fylkestinget for Høyre. Linda: Nå har jeg ett mål for øyet: Sammen med de andre kandidatene og sammen med alle andre i Sør-Trøndelag Høyre skal jeg sørge for best mulig oppslutning for Høyre. Les mer her om hva Linda Cathrine Hofstad Helleland sa i sin takketale til nominasjonsmøtet. Jeg skal jobbe hver eneste dag for at lakseeksportørene på Hitra og Frøya får laksen sin trygt og effektivt ut av fylket ved å bygge nye veier. Jeg skal slåss for et ordentlig veiløft. Det næringslivet er opptatt av enten det er i Malvik, Melhus eller på Oppdal er bedre veier. Jeg skal jobbe for at familier i Orkdal ikke må betale det dobbelte for strømmen som en familie i Sandnes, og jeg skal jobbe for at studentene i Trondheim får oppleve at høyere utdanning og forskning igjen blir satset på og verdsatt. Jeg skal jobbe for at pasientene ved St. Olav og våre andre sykehus skal se en slutt på skjevfordelingen som gir oss et dårligere sykehustilbud enn vi har fortjent, og at eldre folk får den omsorgen de har krav på. Jeg skal jobbe for at forsvaret på sørlandet, som har så stor betydning for Fosen-regionen og for landet vårt som helhet, skal bestå. Jeg skal jobbe for at renta går ned og økonomien kommer på rett kjøl slik at bedrifter fra Røros til Osen igjen skal våge å satse, våge å skape nytt og få muligheten til å skape trygge og attraktive arbeidspasser som sørger for bedre velferd til alle i Trøndelag. Peter: FRA PETERS BLOGG: I går ble jeg enstemmig gjenvalgt til å være Vest-Agder Høyres førstekandidat til stortingsvalget. Jeg er både ydmyk og takknemlig for muligheten til å representere Høyre og Sørlandet på Stortinget en ny periode. Jeg vil love at jeg skal gjøre alt jeg kan ikke bare for at Høyre får mest mulig av politikken sin gjennomført, men også at vi klarer å stable en ny borgerlig regjering på benene. La meg også nevne at hovedsakene lokalt blir vei og politi. Målet er helt klart, 2 stortingsrepresentanter fra Vest-Agder Høyre og Høyre i regjering. Svein: På Aust-Agder Høyres nominasjonsmøte gikk Svein Harberg av med seieren Høyre i Aust-Agder er ikke representert på Stortinget nå. Partiet tapte plassen i Men ifølge Fædrelandsvennens måling i september har partiet nå er oppslutning på 17,2 prosent, og dermed stortingsplass. Harberg var på forhånd favoritt. Han var foreslått til førsteplassen av nominasjonskomiteen. 18 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

19 EPP-møte EPP-møte i Brussel: Det er en skam at Norge ikke er med i EU, sa Hans-Gert Pöttering, president i Europaparlamentet til Høyres Christian Angell under et møte i European People s Party (EPP) i Brussel. Presidenten var krystallklar i sin tale: Norge er og har alltid vært en del av Europa, at dere ikke skal være med å fatte beslutninger er uforståelig. Men det er bra at Høyre tar ansvar som Ja-parti og deltar gjennom EPP. EPP er Europaparlamentets største parti. Høyre er alltid representert på møtene deres, også toppmøtene, hvor Erna deltar sammen med blant andre Merkel og Sarkozy. Trond i England Høres økonomisk ansvarlighet, valgfrihet i skolen, en tryggere verden og ny sjanse kjent ut? Dette var hovedtemaene hos våre britiske venner da partiet som har fostret storheter som Winston Churchill og Margareth Thatcher, avholdt landsmøte i Birmingham. Høyre var selvsagt på plass med Trond Helleland, Peter Gitmark, Henrik Asheim og Christian Angell. Dette er som å være hjemme, sa Trond Helleland etter å ha hørt både partileder David Cameron og fi nanspolitisk talsmann George Osborne tale. Ifølge Helleland var det som å høre Willoch, Foss og Sanner. Typisk konservativt å vise økonomisk ansvarlighet, spesielt i den økonomiske krisen som Storbritannia nå er i. STILLINGSANNONSE: NY REDAKTØR Muligheter er Høyres medlemsmagasin med ti årlige utgaver og et opplag på ca Muligheter ble i fjor kåret til Norges 6. beste internmagasin av Kommunikasjonsforeningen. Magasinet trekker frem viktige politiske områder både i inn- og utland og viser mangfoldet av saker og menneskene som arbeider for et liberal-konservativt samfunn. Vi søker ny redaktør! Vår fl inke redaktør har fått nye oppgaver, og vi søker hennes etterfølger. Er du samfunnsengasjert og idérik, med organisatoriske evner og blikk for de gode fortellingene? Da er det kanskje deg vi leter etter! Arbeidsoppgaver: Redaksjonell ledelse av Muligheter, fra idé til ferdig produkt Oppfølging av eksterne leverandører Innholdsproduksjon for hoyre.no Allsidig informasjons- og kampanjearbeid frem mot valget i 2009 Erna, Sveriges statsminister og finanskrisen Erna har jevnlig kontakt med sine kollegaer i søsterpartier i andre land. Spesielt er det et godt forhold mellom Høyre og Moderaterna, som ledes av statsminister Fredrik Reinfeldt. Vi senker skattene sa Reinfeldt. Bedrifter og de med lavere og middels inntekter skal få beholde mer av sin egen inntekt. Det gjør folk bedre egnet til å ta vare på seg selv. I tillegg er det bra for økonomien. På den måten oppnår vi målene våre om å få flere mennesker i arbeid. I tillegg snakket partilederne om miljø og Sveriges kommende formannskap i EU. Dere møter fi nanskrisen på en bedre måte enn den norske regjeringen, sa Erna. Ikke bare var dere tidligere på banen, dere senker skattene også. Bakgrunn: Journalist eller erfaring fra lignende arbeid Høyere utdanning, fortrinnsvis kommunikasjonsfaglig Kjennskap til/interesse for politiske prosesser og liberal-konservativ ideologi Mer informasjon om stillingen finner du på under «Stilling ledig». Den rødgrønne regjeringen trenger avløsning og det skal Høyre sørge for i 2009! Ønsker du å bidra, men kjenner deg ikke igjen i stillingsbeskrivelsen her? Send oss gjerne en åpen søknad med noen ord om deg selv og din CV, så vil vi komme tilbake til deg. For mer informasjon, kontakt kjell.reinsfelt@hoyre.no PARTILEDER: Erna Solberg Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 19

20 BEDRIFTSKANALEN 20 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

21 / TEKST og FOTO Ole Ueland DET ER ALLTID noen som skal ha noe pakket. BEDRIFTSKANALENS LEDER Leif-Frode Onarheim i engasjert møte med Grunderne. GRÜNDERÅND på Carl Berner Da arbeidsplassen til Eystein Lindberg og Tony Nicol gikk konkurs, startet de for seg selv. Det ble begynnelsen på to år med slit og suksess. Bedriften Expresspakk ligger sentralt plassert på Carl Berners plass i Oslo, og har syv ansatte på fulltid og fem på deltid. Bedriften er i vekst, og driver først og fremst med pakking av trykksaker og grafisk materiell, samt lagring og distribusjon for kunder. Muligheter var flue på veggen da leder for Høyres Bedriftskanal, Leif Frode Onarheim, besøkte bedriften. Stort ansvar, høyt tempo I dag tenker jeg mye på det ansvaret vi har for familiene til våre ansatte, kanskje mer enn da vi startet opp bedriften, forteller Tony Nicol ettertenksomt. Han og Lindberg er tydelig stolte av det de har skapt, og det med god grunn. Det er god stemning blant de ansatte, og tempoet er høyt. Latteren sitter løst, og lokalene bærer preg av travle tider. Lageret er stappet fullt, og esker er stablet til oppunder taket. Foreløpig har bedriften ikke merket noe til urolige fi nansmarkeder, og har masse å gjøre. Hemmeligheten er ifølge gründerne skreddersydde løsninger tilpasset kundens behov, og da er det en fordel å ikke være for stor. I løpet av tiden vi har drevet virksomheten, har vi jevnt over hatt det kjempetravelt. Det er alltid noen som skal ha noe pakket, og vi har fulle lagre både her og der vi leier på Lysaker. I dag har vi en kundemasse på rundt 100 bedrifter, forteller Lindberg. 101, presiserer en tydelig fornøyd Nicol. Han har nettopp besvart et anrop på den stadig kimende mobiltelefonen. Den nye kunden kommer inn i godt selskap av både store og små. En av Expresspakks viktigste kunder er forlaget Gyldendal, som de blant annet hjelper med pakking, lagring og utsendelse av kursmateriell. Mange utfordringer Som de fleste andre bedrifter har også Expresspakk opplevd flere utfordringer i løpet av oppstartsfasen. Onarheim lurer på om de kan peke på noe som har vært spesielt vanskelig. Møte med det offentlige var en stor utfordring. Det er mange skjemaer som skal fylles ut, og man skal ha god kjennskap til lover, regler og byråkrati. Dette har krevd mye tid og krefter, svarer Lindberg. Nicol, som opprinnelig er fra England, nikker anerkjennende, men legger til at det går bedre nå. Samtidig peker han på en annen utfordring: Det er problematisk å ansette folk i Norge. Det fører med seg mye arbeid og store ekstrakostnader, og om en gjør en feilansettelse, er det Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 21

22 BEDRIFTSKANALEN OGSÅ DE FIRBEINTE er med i en grunderbedrift. PAKKING kan føre til nye arbeidsplasser. umulig å få sagt folk opp. Kontakten med NAV og våre sosiale utgifter er også en tung byrde. Dette er utfordrende for oss som verken er et stort selskap eller en offentlig etat, slår han fast. Onarheim understreker at det er bra at ansatte i Norge har gode sosiale ordninger, men er enig i at regelverket angående ansettelser er for firkantet. Han mener det bør bli lettere å ansette midlertidig, noe som vil være spesielt positivt for små og mellomstore bedrifter. Nå er imidlertid den største utfordringen for vekstforetaket å få tak i nok folk, og ikke minst å få tak i større og mer egnede lokaler. Bedriften har sprengt kapasitet, og ønsker å utvide. Men med dagens leiepriser er det vanskelig å finne noe sentralt i Oslo. Og sentralt vil de ligge. Det er ett av våre største fortrinn, forteller Lindberg, som til tross for enkelte utfordringer har en positiv innstilling og stor fremtidsoptimisme. Vervet til Bedriftskanalen Leif Frode Onarheim benytter anledningen til å fortelle mer om Høyres Bedriftskanal. Vi øker nå aktiviteten, og har som mål at det skal arrangeres minst to møter i hvert fylke før jul, og to nye til våren. Og vi ønsker å få flere! FAKTA: OM BEDRIFTSKANALEN HØYRES BEDRIFTSKANAL er et forum for små og mellomstore bedrifter som ønsker å delta aktivt i utviklingen av Høyres næringspolitikk. Bedriftskanalen ble relansert våren 2008, og ledes av tidligere stortingsrepresentant og president i NHO Leif Frode Onarheim. HØYRES BEDRIFTSKANAL tilbyr bedriftene kontakt og dialog med dem som jobber med politikk til daglig. Gjennom nettverk i alle fylkesorganisasjonene avholdes det blant annet frokostmøter og høringsrunder. Alle registrerte bedrifter mottar også et nyhetsbrev én gang i måneden. bedrifter med. Med ett kommer vervebrosjyren frem mellom kaffekoppene på bordet. Etter at papirarbeidet er unnagjort, forteller Lindberg at de har gode erfaringer med å delta i ulike nettverk. Expresspakk er også med i andre forretningsnettverk, og han inviterer med det samme like gjerne Onarheim til å komme å snakke for de andre medlemsbedriftene. Lov å lykkes I likhet med Lindberg og Nicol er Onarheim opptatt av at flere bedrifter må få bedre hjelp og støtte i oppstartsfasen. Dette gjelder både med hensyn til informasjon og veiledning, samt tilgang på tilstrekkelig med kapital. Jeg mener det er viktigere å prioritere nyoppstartede småbedrifter enn etablerte store bedrifter. Det finnes mange støtteordninger i dag, men flere har feil fokus, sier Onarheim, og legger til at en både må ha offentlige og private aktører med seg i det viktige arbeidet. Og så må vi dyrke en kultur der det er lov å lykkes. Vi må løfte frem de som skaper noe, og som gjør det bra, avlutter Onarheim. Ja, svarer gründerne i kor. HØYRES BEDRIFTSKANAL er åpen for alle små og mellomstore bedrifter, og tilknytning innebærer ikke medlemskap i Høyre. Dersom din bedrift ønsker å bli med, kan du ta kontakt med rådgiver for Høyres Bedriftskanal Gunnar Kongsrud på e-post gunnar.kongsrud@hoyre. no. 22 / MULIGHETER 9-08 / Høyremagasinet

23 PARTILEDER: Erna Solberg Noen ganger har konkurrentene våre høyere avkastning enn oss men; For deg som kunde betyr høy avkastning lite, dersom kostnadene er høye. Det er differansen mellom avkastning og kostnader som gir verdiskapning og som i sin tur påvirker pensjonsutgiftene. KLP kommer ut med den største differansen, fordi vi hvert eneste år har lavere kostnader enn konkurrentene våre. Fint for alle som har pensjonsordningen sin hos oss. Og fint for kommuneøkonomien. Gå inn på klp.no, så får du vite mer. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-08 / 23

24 Returadresse: Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo B-Economique Intranett HiT er Høyres intranett, som alle medlemmer har tilgang til. Sidene oppdateres stadig med nyheter og du får mye nyttig informasjon. Blant annet kan du delta i den aktuelle debatten, se hvilke saker som er og har vært ute til høring i partiet, sjekke opplæringstilbudet, lese hva generalsekretæren har å melde, se kontaktinformasjon for fylker og foreninger, endre opplysninger om deg selv i medlemsregisteret og endre ditt brukernavn og passord. Er du folke- eller tillitsvalgt, eller ansatt, er det dessuten enda mer informasjon å hente for deg her. Du logger deg inn via Høyres nettsider. Brukernavn og passord står på kontingentgiroen du har mottatt, eller du kan få den på nytt ved å henvende deg til hit@hoyre.no. KALENDER 2008 Les mer om i neste nummer: NOV. 15. Nominasjonsmøte Hordaland 15. Nominasjonsmøte Buskerud 15. «Kampanje-event», Bergen HVORDAN DRIVER vi integrering i Norge, klarer vi å fange opp dem som faller utenfor? Hvordan skaper vi et samfunn med toleranse som grunntanke? Temaartikkelen i neste nummer forsøker å gi noen svar på dette. HVEM ER egentlig alle disse menneskene som bruker tiden sin på Høyre? Da organisasjonen satte i gang Bli med-kampanjen, bestemte vi oss for å finne disse menneskene føljetongen starter i neste nummer. RYKTENE SIER at det finnes en verden også utenfor Norges grenser; vi har forsøkt å gi et innblikk i den! 22. Nominasjonsmøte Østfold Sentralstyremøte 25. Syse-seminar, Oslo årsjubileum Vestfold Høyre, Villa Møllebakken i Tønsberg kl Utkast til nytt stortingsvalgprogram sendes på høring i hele partiet. Høringsfrist ultimo januar DES. 6. Nominasjonsmøte Rogaland, Stavanger 9. Nominasjonsmøte Telemark 10. Utdeling av Nobels fredspris