Høringsnotat. Forslag til endringer i

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat. Forslag til endringer i"

Transkript

1 Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven opplæringsloven friskoleloven folkehøyskoleloven voksenopplæringsloven universitets- og høyskoleloven fagskoleloven introduksjonsloven (Innføring av forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordningene etter introduksjonsloven) 12. juni

2 2

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Innledning Barnehage Skole Opplæringsloven Friskoleloven Voksenopplæringsloven Folkehøyskoleloven Universiteter og høyskoler, fagskoler Ordningene etter introduksjonsloven Introduksjonsprogrammet Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Stans i ordningene på grunn av den enkeltes forhold Adgang til å forby deltakere å bruke plagg som helt eller delvis dekker ansiktet Arbeidsgivers styringsrett Religionsfriheten etter Grunnloven og EMK Diskrimineringslovgivningen Situasjonen i andre europeiske land De nordiske landene Andre europeiske land Frankrike Belgia Tyskland Nederland Storbritannia

4 4.2.6 Oppsummering Norge: Omfang og erfaringer med lokale forbud Omfang av bruk av nikab og burka Erfaringer med lokale forbud Konsekvenser i en undervisningssituasjon av å dekke til ansiktet Mulige konsekvenser for integrering Innledning Mulige integreringsmessige konsekvenser for samfunnet Mulige integreringsmessige konsekvenser for den enkelte Departementets vurderinger Alternativ til nasjonalt forbud beholde dagens regelverk kombinert med plikt til samtale 30 9 Departementets forslag Innledning Bakgrunn Forholdet til Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner Barnehage Innledning Rekkevidden av forbudet og avgrensninger Håndheving og sanksjonering Skole Innledning Rekkevidden av forbudet og avgrensninger Håndheving og sanksjonering Universiteter og høyskoler, fagskoler Ordningene etter introduksjonsloven Innledning Rekkevidde av forbudet og avgrensninger Håndheving og sanksjonering Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til ny lovtekst

5 12 Litteraturliste

6 1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova), lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven), lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven), lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) og lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Høringsnotatet inneholder forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forbudet vil gjelde både i offentlige og private institusjoner, og vil omfatte barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøyskoler, fagskoler, universiteter og høyskoler og opplæring som gis med hjemmel i introduksjonsloven. Departementet ønsker høringsinstansenes synspunkter på forslagene. 2 Bakgrunnen for forslaget Ved behandlingen av representantforslag 8:3 S ( ) har Stortinget i Innst. 63 S ( ) bedt regjeringen på egnet måte å utarbeide og eventuelt foreslå nasjonale regler som sikrer at elevers, studenters og læreres ansikter skal være fullt ut synlige i skolene og på universiteter og høyskoler. Kunnskapsministeren har varslet at forslag til nytt nasjonalt regelverk som regulerer bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet vil bli sendt på høring tidlig i Regelverket vil omfatte hele utdanningsløpet fra barnehage via skole til høyskoler og universiteter. Det vil også omfatte deltakere i introduksjonsprogram og norsk- og samfunnskunnskapsopplæring etter introduksjonsloven. I barnehager, i skolen, på universiteter og høyskoler og ved andre undervisningssteder er det ønskelig at ansiktene til ansatte, barn, elever, studenter og deltakere i opplæring etter introduksjonsloven er synlige for å kunne utøve mandatet til institusjonen; sørge for godt sosialt samvær og tilfredsstillende utvikling hos små barn, og undervise elever og studenter i ulike fag. Barnehager og utdanningsinstitusjoner er arenaer for læring, integrering og kommunikasjon. Dersom ansatte, barn, elever, studenter eller deltakere i opplæring etter introduksjonsloven bruker plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, kan det være til hinder for god samhandling og kommunikasjon mellom menneskene i barnehagen eller utdanningsinstitusjonen. God kommunikasjon er avgjørende for et godt læringsutbytte og for at barn skal føle seg trygge. I noen tilfeller kan også hensynet til sikkerhet, identifikasjon og hygiene gjøre det nødvendig at ansiktet er fullt ut synlig i barnehager og utdanningsinstitusjoner. 6

7 Et nasjonalt forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet vil ramme religiøse plagg som nikab og burka. Nikab er en kombinasjon av hode- og ansiktsplagg som kan brukes på flere måter, men vanligvis dekker plagget hele ansiktet bortsett fra øynene. Burka dekker hele kroppen og har et tekstilgitter foran øynene. Forbudet vil også omfatte andre plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, som finlandshetter med stoff foran ansiktet, buff eller skjerf som er trukket opp over nesen mv. Hijab, som bare dekker håret og halsen, er ikke et plagg som dekker ansiktet. Bruk av hette vil heller ikke være omfattet. Når det gjelder kravet om at plagget "helt eller delvis" skal dekke ansiktet, bemerker departementet at hodeplagg som dekker hele ansiktet unntatt øynene klart vil ligge innenfor området for forbudet. Hodeplagg som delvis dekker ansiktet vil være omfattet når en vesentlig del av ansiktet er dekket til. Noen plagg dekker bare pannen og området rundt munnen, mens nese og øyeparti er synlige. Denne type tildekking vil etter departementets oppfatning utgjøre "en vesentlig del" av ansiktet. For å oppnå det primære formålet med et forbud, god kommunikasjon i omsorg og undervisning, legger departementet til grunn at plagg som enten dekker området rundt munnen opp til og med nesen, eller området rundt nese- og øyeparti, også vil være omfattet. Forbudet vil ikke ramme plagg som bæres for å beskytte barn eller voksne mot værfenomener som kulde eller sterk sol. Barn i barnehage- og grunnskolealder bruker for eksempel ofte lue og buff eller skjerf som dekker nesten hele ansiktet når det er svært kaldt om vinteren. Forbudet rammer heller ikke plagg eller utstyr som brukes av hensyn til helse eller sikkerhet. For eksempel omfattes ikke verneutstyr som elever og studenter er pålagt å bruke av sikkerhetshensyn, eksempelvis munnbind, hjelm eller visir. I høringsnotatet brukes både "plagg som helt eller delvis dekker ansiktet" og "ansiktsdekkende plagg". Begrepene er ment å ha samme meningsinnhold. 3 Gjeldende rett 3.1 Innledning I punktene 3.2 til 3.5 redegjøres det for regelverket for hhv. barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordninger etter introduksjonsloven. I redegjørelsene omtales kompetansen til den enkelte institusjon til å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg for barn, elever, studenter og deltagere i ordninger etter introduksjonsloven, samt i hvilken grad det er fastsatt slike regler i praksis. I punkt 3.6 omtales arbeidsgivers kompetanse til å regulere ansattes bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, universiteter, høyskoler og ordninger etter introduksjonsloven. Den enkelte institusjons regulering av rettigheter og plikter for både ansatte og for barn, elever, studenter og deltagere i ordninger etter introduksjonsloven, må ligge innenfor konstitusjonelle og menneskerettslige rammer og annet regelverk. For regulering av ansiktsdekkende plagg er religionsfrihet og diskrimineringsforbudet relevante rammer. I 7

8 punkt 3.7 omtales forholdet til religionsfriheten etter Grunnloven og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) og i punkt 3.8 omtales forholdet til diskrimineringslovgivningen. 3.2 Barnehage Barnehageloven inneholder ingen bestemmelser om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Det fremgår av barnehageloven 7 fjerde ledd at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder om eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget og barnehagens åpningstid. Spørsmålet om hva som kan reguleres i barnehagens vedtekter, var tidligere regulert i barnehageloven 15. I den opphevede 15 var det gitt en uttømmende regulering av hvilke opplysninger som skulle inntas i vedtektene. Samtlige av disse opplysningene knyttet seg til barnehageeierens drift av barnehagen, og var ment å gi informasjon til barnas foreldre. Bestemmelsen ga dermed ikke hjemmel til å regulere barnas rettigheter eller plikter. Det fremgår av merknaden til barnehageloven 7 fjerde ledd at bestemmelsen er ment å videreføre den opphevede bestemmelsen i barnehageloven 15, jf. Ot. prp. nr. 72 ( ). Det må således legges til grunn at heller ikke barnehageloven 7 fjerde ledd gir hjemmel til å regulere barnas rettigheter eller plikter. Departementet er etter dette av den oppfatning at barnehageloven ikke gir barnehageeieren hjemmel til å innføre lokale forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. 3.3 Skole Opplæringsloven Bruk av ansiktsdekkende plagg i grunnskolen og videregående opplæring er ikke regulert i opplæringsloven. Det følger av opplæringsloven 2-9 og 3-7 at hver skole skal ha et ordensreglement som gir regler om oppførsel og om hvilke reaksjoner som kan benyttes ved brudd på reglementet. Det følger av lovens forarbeider 1 at bestemmelsene gir kommunene og fylkeskommunene kompetanse og plikt til å fastsette ordensreglement. Videre følger det av forarbeidene 2 at det er opp til skoleeieren å bestemme hva slags regler og reaksjoner 1 Ot. prp. nr. 46 ( ) punkt 20.4 jf Ot. prp. nr. 46 ( ) i merknaden til 3-7 jf. omtale av tidligere lovbestemmelse om ordensreglement i NOU 1995: 18 punkt 30 8

9 som skal gjelde for elevene innenfor rammene av opplæringsloven og annen generell lovgivning. Det er fastsatt i loven at fysisk refsing eller annen krenkende behandling ikke kan benyttes som reaksjon. Det er videre lagt til grunn gjennom forvaltningspraksis et forholdsmessighetsprinsipp, det vil si at reaksjonen må stå i forhold til overtredelsen. Plagg som helt eller delvis dekker ansiktet kan være til hinder for god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever skal kunne lære godt og trives. Læring og trivsel ligger innenfor rammene av opplæringsloven og er sentralt i den virksomheten som skoleeier har fått kompetanse til å fastsette regler for gjennom ordensreglementet. Departementet har lagt til grunn at skoleeier i sitt ordensreglement kan vedta forbud mot å bruke plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, dersom forbudet er nøytralt utformet, er begrunnet i et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Enkelte kommuner og fylkeskommuner har tatt bestemmelser om bruk av ansiktsdekkende plagg inn i ordensreglementet for sine grunnskoler og videregående skoler, eksempelvis Oslo kommune, Buskerud fylkeskommune og Østfold fylkeskommune. Dette er i praksis lokale forbud mot å bruke hodeplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudene gjelder alle former for plagg som dekker ansiktet helt eller delvis både plagg som nikab og burka, og lue eller skjerf som brukes på en slik måte at plaggene dekker hele eller deler av ansiktet. Østfold fylkeskommune har tatt inn i ordensreglementet for sine videregående skoler følgende bestemmelse: "Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt er ikke tillatt i undervisningssituasjoner. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Ved uenighet avgjør rektor hva som er undervisningssituasjonen." Friskoleloven Friskoleloven regulerer frittstående skoler som er godkjent etter friskoleloven og mottar statsstøtte. Bruk av ansiktsdekkende plagg i friskoler er ikke regulert i friskoleloven. Frittstående skoler har regler om ordensreglement i friskoleloven 3-9, som lagt på vei er likelydende med reglene om ordensreglement i opplæringsloven 2-9 og 3-7. Styret i friskolene har samme kompetanse som skoleeier i offentlige skoler til å bestemme hva slags regler og reaksjoner som skal gjelde for elevene. De samme grensene for hva styret i friskolene kan fastsette i ordensreglement gjelder også, jf. det som er skrevet om dette i punkt Så langt departementet er kjent med, er det ingen friskoler som har tatt inn forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i sitt ordensreglement Voksenopplæringsloven Voksenopplæringsloven har ingen uttrykkelig hjemmel for skoler som er godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4 til å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg. 9

10 Voksenopplæringsloven 24 gir friskoleloven 3-9 om ordensreglement tilsvarende anvendelse for skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kap. 4. Det vises til omtalen av friskoleloven 3-9 i punkt over. Departementet er ikke kjent med at noen av disse skolene har forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i sine ordensreglement Folkehøyskoleloven Folkehøyskoleloven har ingen uttrykkelig hjemmel for å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg. Folkehøyskoleloven har heller ingen bestemmelser som direkte regulerer adgangen til å fastsette ordensreglement eller andre regler om elevenes adferd på skolen. Det er ingen som har rett til inntak til folkehøyskolene og folkehøyskoleloven overlater i stor grad til den enkelte folkehøyskole å utforme innholdet i og rammene for tilbudet. Gjennom å søke seg til og ta imot plass ved en folkehøyskole, vil den enkelte samtykke til de regler som er fastsatt for ved den enkelte folkehøyskole. Så vidt departementet er kjent med, er det fastsatt ordensreglement ved alle landets folkehøyskoler. Ordensreglementet fastsettes i praksis av styret ved den enkelte folkehøyskole. Departementet er ikke kjent med at det finnes folkehøyskoler som har innført forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. 3.4 Universiteter og høyskoler, fagskoler Universiteter og høyskoler har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5 første ledd. Den som gir undervisning ved universitet eller høyskole har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov, jf. 1-5 femte ledd. Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. 3-9 første ledd. Styrene for universitetene og høyskolene gir selv forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, jf. 3-9 syvende ledd. Departementet har lagt til grunn at dersom institusjonene mener det er nødvendig av faglige hensyn, kan de fastsette et forbud mot at studentene i undervisnings- eller eksamenssituasjoner bruker plagg som helt eller delvis dekker studentenes ansikt. Et slikt forbud må være nøytralt og ikke-diskriminerende. Tilbyder av fagskoleutdanning skal ha en plan for innholdet i utdanningen og hvordan denne skal gjennomføres, jf. fagskoleloven 5. Styret for fagskolen skal sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. fagskoleloven 6 første ledd. Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener, prøver og annet arbeid, jf. 6 femte ledd. 10

11 Tilsvarende som for universiteter og høyskoler, har departementet lagt til grunn at dersom en fagskole mener det er nødvendig av faglige hensyn, kan den fastsette et forbud mot at studentene i undervisnings- eller eksamenssituasjoner bruker plagg som helt eller delvis dekker studentenes ansikt. De aktuelle bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven gjelder både statlige og private universiteter og høyskoler, uavhengig av om de mottar statstilskudd. Bestemmelsene i fagskoleloven gjelder alle fagskoler, uavhengig av eierskap og ev. tilskudd fra stat, fylkeskommune eller andre. Departementet legger derfor til grunn at alle universiteter, høyskoler og fagskoler i tråd med gjeldende rett kan fastsette egne forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, gitt at øvrige vilkår er oppfylt. 3.5 Ordningene etter introduksjonsloven Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) regulerer deltakelse i og gjennomføring av introduksjonsprogram og opplæring i norsk- og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet Introduksjonsprogrammet I målgruppen for introduksjonsprogrammet er flyktninger og deres familiemedlemmer, det vil si personer som har fått asyl, er overføringsflyktninger, har fått opphold av beskyttelsesliknende grunner etter søknad om asyl, er innvilget kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, og personer som har fått oppholdstillatelse som familiemedlem til en av disse gruppene. I tillegg er personer med tidligere familiegjenforeningstillatelse, som deretter har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag som følge av tvangsekteskap, mishandling i ekteskapet, eller sosiale vanskeligheter ved retur til hjemlandet, en del av målgruppen. Kun personer mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering har plikt og rett til å delta i programmet. Et vilkår er også at de er nyankomne, det vil si at det er mindre enn to år siden bosetting i en kommune, og at de er bosatt etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Plikt og rett til å delta i introduksjonsprogrammet inntrer først etter bosetting eller etablering i en kommune. Kvalifiseringen skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning. Deltakere mottar introduksjonsstønad. Stønaden er individbasert, og deltakerne får trekk i stønaden ved ugyldig fravær. Loven beskriver rammene for ordningen og minimumsinnholdet i programmet, men kommunene er gitt stor frihet når det gjelder muligheter for tilrettelegging av den enkeltes program. 11

12 3.5.2 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Målet for opplæringen i norsk for voksne innvandrere er at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på kompetansen sin i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er større enn målgruppen for introduksjonsprogrammet. Innvandrere mellom 16 og 55 år har plikt og rett til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom de har en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Dette er for eksempel personer som får asyl og de som får opphold av beskyttelseslignende grunner. Familieinnvandrede med disse og familieinnvandrede til norske og nordiske borgere har også plikt og rett til opplæring. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, kan søke om fritak fra plikt til opplæring i norsk. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper om samfunnet, kan søke fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Gjennomført pliktig opplæring og fra 1. januar 2017 også dokumentasjon av muntlige ferdigheter på et visst nivå er vilkår for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Språktrening i regi av frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner er et viktig supplement til opplæringen som gis av den enkelte kommune. Det samme gjelder nettbasert opplæring. Det er etablert en statlig godkjenningsordning for private tilbydere av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Stans i ordningene på grunn av den enkeltes forhold I introduksjonsloven er det allerede etablert en sanksjonsmulighet. Deltakelse i introduksjonsprogram og deltakelse i norsk- og samfunnskunnskapsopplæring kan stanses dersom det er forhold ved den enkelte som tilsier at vedkommende bør tas ut av ordningen. Stans av introduksjonsordningen I henhold til introduksjonsloven 7 kan kommunen stanse introduksjonsordningen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Programmet kan stanses enten midlertidig eller permanent. Midlertidig stans kan være for en periode på inntil tre måneder. Situasjonens grovhet vil i praksis avgjøre hvilken reaksjonsform som benyttes. Midlertidig stans kan for eksempel benyttes hvis kommunen ønsker å gi deltakeren en mulighet til å endre sin framtreden eller innstilling til deltakelse i introduksjonsordningen. Vedtak om stans innebærer at deltakeren, enten for en periode eller permanent, ikke lenger er deltaker i introduksjonsprogrammet, og derfor ikke har rett til introduksjonsstønad. Hva som menes med saklig begrunnet vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Forhold som kan medføre stans er blant annet omfattende fravær fra programmet, og da særlig ugyldig fravær. Når kommunen beslutter å stanse programmet, er det et enkeltvedtak, jf. 21 første ledd bokstav c, og forvaltningslovens regler om enkeltvedtak kommer til anvendelse. Deltakeren kan påklage vedtaket til fylkesmannen, jf

13 Stans av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap I henhold til introduksjonsloven 19 fjerde ledd kan kommunen stanse opplæringen i norsk- og samfunnskunnskap når det er begrunnet med særlige forhold knyttet til den enkelte deltaker. Grunnlaget for stans kan for eksempel være deltakerens opptreden eller fravær, slik som beskrevet under punktet ovenfor. På samme måte som ved stans i introduksjonsordningen kan stans i opplæringen være midlertidig eller permanent. Stans innebærer at den individuelle retten opphører, enten for en periode eller permanent. De som har fått stanset sin opplæring permanent har selv ansvaret for å oppfylle plikten på annen måte. De må eventuelt selv betale for den opplæringen som gjenstår for at de skal oppfylle sin plikt. Hvis en person ikke oppfyller plikten, kan konsekvensen bli at vedkommende ikke får permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Ved midlertidig stans skal det fattes vedtak om hvor lenge opplæringen skal opphøre. Når kommunen beslutter å stanse opplæringen, er dette et enkeltvedtak, jf. 21 første ledd bokstav c, og forvaltningslovens regler om enkeltvedtak kommer til anvendelse Adgang til å forby deltakere å bruke plagg som helt eller delvis dekker ansiktet Introduksjonsloven har ikke bestemmelser som regulerer klesdrakt for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk- og samfunnskunnskap. Departementet legger til grunn at kommunen pr i dag ikke har hjemmel til å forby bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet overfor deltakerne i ordningene. 3.6 Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers kompetanse til å regulere de ansattes adferd på arbeidsplassen følger av den ulovfestede styringsretten. Styringsretten er retten arbeidsgiver har til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet. Den er også beskrevet som arbeidsgivers rett til å treffe bestemmelser som angår arbeidsforholdene og virksomheten. Arbeidsgivers styringsrett begrenses av den individuelle arbeidsavtalen og av lovgivning, som f.eks. diskrimineringsregelverket. Styringsretten begrenses også av rettspraksis og sedvane. Det følger av langvarig norsk rettspraksis at arbeidsgivers beslutninger innenfor styringsretten må hvile på saklige hensyn. Arbeidsgiver skal ikke ta beslutninger basert på utenforliggende hensyn, som f.eks. beslutninger basert på kjønn, religion eller etnisk bakgrunn. Eksempler på forhold arbeidsgiver typisk kan gjøre som ledd i styringsretten er å bestemme rutiner for vaktordninger, fordele ferietid og bestemme om arbeidstakerne skal bære uniform, eller andre forhold vedrørende arbeidstakerens estetiske fremtreden. Plagg som helt eller delvis dekker ansiktet kan være til hinder for god kommunikasjon, noe som er avgjørende for læring og trivsel. Læring og trivsel er kjerneelementer i utdanningsinstitusjonenes virksomhet. Et forbud mot slike plagg vil dermed ha en saklig begrunnelse. Departementet er av den oppfatning at et forbud overfor ansatte i barnehage, 13

14 skole, høyere utdanning og ordningene etter introduksjonsloven mot å bruke plagg som helt eller delvis dekker til ansiktet kan ligge innenfor grensene for arbeidsgivers styringsrett. 3.7 Religionsfriheten etter Grunnloven og EMK Den enkelte institusjons regulering av rettigheter og plikter for både ansatte og for barn, elever, studenter og deltagere i ordninger etter introduksjonsloven, må ligge innenfor konstitusjonelle og menneskerettslige rammer. I tolkningsuttalelse 21. august 2007 (JDLOV ) vurderte Lovavdelingen om religionsfriheten, slik den er nedfelt i Grunnloven, EMK artikkel 9 og den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 18, er til hinder for å forby bruk av ansiktsdekkende plagg i offentlige skoler. Lovavdelingen mente at forbud som er begrunnet i et saklig formål, som er nødvendig og som ikke er uforholdsmessig inngripende, ikke vil være i strid med tros- og livssynsfriheten eller diskrimineringslovverket. Lovavdelingen slo fast at praktiske utfordringer med kommunikasjonen i undervisningssituasjonen og det sosiale samværet mellom elevene kan gjøre at et forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg, som er nøytralt utformet, ligger innenfor menneskerettighetene. Lovavdelingen påpekte at det samme trolig også vil gjelde for voksenopplæring og på skolens område i pauser og lignende utenfor undervisningssituasjonen. Lovavdelingens vurdering fra 2007 gjaldt et forbud rettet mot elever og deltagere i offentlige skoler og voksenopplæring. I tolkningsuttalelse av 18. januar 2017 har Lovavdelingen vurdert forholdet til religionsfrihet ved et mulig nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner. Denne vurderingen knytter seg til både private og offentlige utdanningsinstitusjoner og både ansatte og deltagere. Lovavdelingens vurdering av 18. januar 2017 er nærmere omtalt i punkt Diskrimineringslovgivningen Diskrimineringsloven om etnisitet 6 forbyr diskriminering på grunn av religion og livssyn. Et universitet eller høyskoles, en skoleeiers eller en barnehageeiers pålegg til en arbeidstaker, elev, student eller deltaker i ordning etter introduksjonsloven om å ikke bruke religiøst begrunnede hodeplagg, vil være å anse som en forskjellsbehandling på grunn av religion. Slik forskjellsbehandling er likevel ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet dersom pålegget oppfyller kravene i lovens 7. Det betyr at pålegget er tillatt dersom pålegget har et saklig formål og er nødvendig for å oppnå formålet. I tillegg må det være et rimelig forhold mellom det universitetet eller høyskolen, barnehageeieren eller skoleeieren ønsker å oppnå med pålegget, og hvor inngripende pålegget er for den det gjelder. 14

15 Avhengig av omstendighetene kan et pålegg om ikke å benytte bestemte plagg i arbeidstiden eller studie- eller skoletiden også være å anse som forskjellsbehandling på grunn av kjønn etter likestillingsloven. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har for eksempel lagt til grunn at et arbeidsreglement som forbød bruk av hodeplagg var lovstridig fordi det hovedsakelig ville ramme muslimske kvinner som bruker hijab, se klagesak 08/2010. I vurderingen av om forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og om det er et rimelig forhold mellom målet med inngrepet og hvor inngripende dette er for den som rammes, må det blant annet ses hen til våre internasjonale menneskerettigheter, herunder praksis fra Den europeiske Menneskerettsdomstol (EMD). Se punkt for en nærmere omtale av forholdet til internasjonale menneskerettskonvensjoner. Departementet legger til grunn at et forbud mot å bruke plagg som helt eller delvis dekker til ansiktet, ut fra hensynet til god samhandling og kommunikasjon, vil ligge innenfor det som er nødvendig, saklig og forholdsmessig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven om etnisitet. Departementet legger til grunn at tilsvarende vil gjelde etter likestillingsloven. 4 Situasjonen i andre europeiske land 4.1 De nordiske landene Kunnskapsdepartementet har via det nordiske samarbeidet innhentet opplysninger fra tilsvarende departementer i Sverige, Danmark, Finland og Island om eventuell nasjonal regulering av ansiktsdekkende plagg i disse landene. Verken Danmark, Sverige, Finland eller Island har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager. I Danmark er personalets bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i "dagtilbud" omtalt i "Vejledning om dagtilbud". Denne veilederen er ikke rettslig bindende, men gir en utdypende beskrivelse av reglene om "dagtilbud". Det framgår av veilederen at: " (...) Reglerne på dagtilbudsområdet giver kommunerne mulighed for f.eks. i retningslinjer for de kommunale dagtilbud at opstille saglige og nødvendige hensyn, som efter en konkret vurdering kan tillægges vægt i forbindelse med besættelse af stillinger i kommunale dagtilbud, herunder krav til ansøgerens beklædning med videre. En beklædning, hvor både dagplejerens krop og ansigt er tildækket, kan som udgangspunkt ikke anses som foreneligt med at passe børn i hverken kommunale dagtilbud eller private pasningsordninger, fordi det vanskeliggør kommunikationen med børnene. Hensynet til en forsvarlig pasning af barnet vil således altid komme i første række. 15

16 Det skal i den forbindelse imidlertid generelt påpeges, at den almindelige forvaltningsretlige grundsætning om, at en myndighed ikke lovligt kan opstille regler, der afskærer eller begrænser en skønsmæssig afvejning, også gælder for sager om ansættelse i den offentlige forvaltning, f.eks. i kommunal dagpleje. Dette indebærer, at eventuelle udarbejdede retningslinjer for, hvorledes ansøgernes kvalifikationer skal bedømmes, jf. herom ovenfor, ikke må udformes på en sådan måde, at en enkelt faktor opstilles som en ufravigelig regel." (punkt 259 Påklædning) Verken Danmark, Sverige eller Island har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i skoler. I Sverige har Skolverket, som tilsvarer det norske Utdanningsdirektoratet, utarbeidet nasjonale retningslinjer om "heltäckande slöja i skolan". De svenske retningslinjene fastslår at utgangspunktet er at alle kan kle seg som de vil i skolen. Den svenske diskrimineringsloven hindrer i utgangspunktet skolen i å nekte elever å gå med plagg som dekker ansiktet. Det er lærerens ansvar, med støtte fra rektor, å legge til rette for at alle elever lærer det de skal, uavhengig av hvilke klær eleven møter i. Læreren kan likevel, i særskilte situasjoner, be eleven ta av seg plagget som dekker ansiktet, eller forby eleven å ha på plagget. Dette er når plagget vesentlig forvansker kontakten og samspillet mellom lærere og elever i situasjoner der samspillet mellom elever og mellom lærer og elever er særlig viktig. Likeså kan læreren forby ansiktsdekkende plagg der plagget utgjør en særlig risiko ved laboratorieforsøk eller liknende forsøk, eller i undervisningssituasjoner der det er særlige regler knyttet til hygiene. Læreren må vurdere om undervisningen kan tilpasses og om det finnes andre måter å gjennomføre undervisningen på enn å be eleven ta av plagget som dekker ansiktet. I de tilfeller det er behov for å identifisere eleven, fastslår retningslinjene at dette bør kunne ordnes gjennom at eleven løfter på plagget og viser ansiktet. I Danmark er det som hovedregel opp til den enkelte skole eller utdanningsinstitusjons ledelse å avgjøre hvordan elever og ansatte skal være kledt. Det finnes eksempler på utdanningsinstitusjoner som har forbud mot tildekking i undervisningen som en del av ordensreglementet. Dette gjelder en rekke voksenundervisningsentre. 3 Det følger videre av "ledelsesretten" at ledelsen på skoler og ungdomsutdannelser mv. kan fastsette nærmere regler for de ansatte, herunder regler om påkledning. Det pågår en offentlig debatt om tildekking i det offentlige rom i Danmark særlig etter EMD i juli 2014 godkjente det franske forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom. Folketinget behandlet i desember 2016 et lovforslag som gjelder forbud

17 mot tildekking i det offentlige rom. Forslaget ble forkastet 4. En undersøkelse utført i 2009 av universitetet i København viste at mellom 150 og 200 kvinner brukte nikab i Danmark. Tre kvinner brukte burka. Arbejdsgruppen om burka, nikab og lignende beklædning framla i 2010 en rapport om utbredelse, årsaker og konsekvenser av såkalte identitetsslørende religiøst betingede beklædninger 5. På Island har problematikk ved forbud mot ansiktsdekkende plagg ikke vært aktuell. 4.2 Andre europeiske land The European Wergeland Centre (Wergelandsenteret) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjort en oppsummering av forskning og erfaringer med forbud mot ansiktsdekkende plagg i andre europeiske land. Hele oppsummeringen til Wergelandsenteret kan leses her. Omtalen nedenfor bygger i stor grad på innspillet fra Wergelandsenteret. Dette skyldes bl.a. at det er lite annen oppsummert informasjon om slike erfaringer. Flere land i Europa har innført eller vurderer å innføre et generelt eller begrenset forbud mot plagg som dekker ansiktet på lokalt eller nasjonalt nivå Frankrike I april 2011 ble Frankrike det første europeiske landet som innførte et generelt forbud mot bruk av plagg som dekker ansiktet i det offentlige rom. Den europeiske menneskerettsdomstol fastslo i 2014 at forbudet ikke er i strid med menneskerettighetene. Se nærmere omtale av dommen fra 2014 under punkt nedenfor. Franske myndigheter har tre hovedargumenter for innføring av forbud mot bruk av nikab. For det første kan bruk av denne type plagg bidra til å krenke kvinners rettigheter, til å opprettholde stereotype kjønnsroller og motvirke likestilling. For det andre kan det ha negative konsekvenser for sikkerheten i det offentlige rom. For det tredje er det å dekke til ansiktet i strid med de grunnleggende verdiene det franske samfunnet bygger på (Wolasmal og Gitmark 2014) 6. Forbudet må sees på bakgrunn av Frankrikes sterke sekulære tradisjon, som bygger på et klart skille mellom stat og religion. Borgernes religiøse eller livssynsmessige overbevisninger anses som en privatsak. Sekularisme er en grunnleggende verdi i den franske staten. Kritikere av det franske forbudet har i hovedsak pekt på fire grunner til at forbudet bør oppheves. For det første at forbudet har bidratt til at kvinner isoleres i hjemmet, for det andre at de utsettes for diskriminering og fysiske angrep i offentligheten, for det tredje at

18 forbudet bidrar til å forsterke spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, og for det fjerde at et forbud er uproporsjonalt og for drastisk med tanke på det svært begrensede omfanget av bruken av ansiktsdekkende plagg, ettersom det ikke skader andre. 7 Det er om lag 5 millioner muslimer i Frankrike. Anslagsvis 2000 av disse bruker ansiktsdekkende plagg. Forbudet er nøytralt formulert, men ble innført for å hindre bruken av de muslimske plaggene nikab og burka. Brudd på forbudet medfører bot på 150 EUR og/eller plikt til å gjennomføre et statborgerskapkurs. Data fra 2015 viser at det er gitt 1546 bøter siden innføringen av forbudet (Wergelandsenteret 2016). Franske myndigheter har ikke foretatt en evaluering av forbudet. Det er flere rapporter som belyser mulige konsekvenser av det franske forbudet. De bygger på forskjellige typer kilder som indikerer at det har vært en vekst i ulike former for trakassering. Dette kan være en del av et generelt økende konfliktnivå, som kan forklares av bl.a. økende innvandring, internasjonale konflikter og terrorhandlinger, og som kan ha blitt forsterket av diskusjonen om og innføringen av forbud mot ansiktsdekkende plagg. Men det er ingen studier som på en systematisk måte analyserer effekten av diskusjonen om, og innføringen av, forbudet i Frankrike. Forskningsmetodisk ville det også være vanskelig å isolere effekten av forbudet fra andre trekk ved samfunnet og hendelser som også kan være forklaringer på økt trakassering. Wolasmal og Gitmark ser i rapporten "Forbud mot heldekkende ansiktsplagg" fra 2014 nærmere på erfaringer fra Frankrike med innføringen av et nasjonalt forbud og hvilke mulige konsekvenser det franske forbudet kan ha fått. De viser til avisartikler som beskriver ulike former for trakassering av kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg, blant annet tilfeller der folk på gaten har tatt loven i egne hender og forsøkt å dra slør av muslimske kvinner. Flere kvinner sier at de nå føler seg isolert fra samfunnet. Dette bekreftes også i en rapport fra menneskerettsorganisasjonen Open Society Justice Initiative fra Så langt departementet er kjent med, er det lite systematisk og sikker kunnskap som kan belyse i hvilken grad, og i hvilken retning, debatten om og innføringen av forbudet har påvirket bruken av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Basert på rapporter som belyser dette spørsmålet, er det grunn til å tro at flere kvinner fortsetter å bruke ansiktsdekkende plagg til tross for forbudet. I følge en rapport fra Open Society Justice Initiative fra 2011 oppgir 10 av de 32 kvinnene intervjuet i rapporten at de begynte å bruke plagg som helt eller delvis dekker ansiktet etter debatten rundt forbudet i Rapporten stiller spørsmålet om debatten kan være en årsak til dette, men sier samtidig at det ikke kan dokumenteres noen klar årsakssammenheng. (Wolasmal og Gitmark 2014). I rapporten After the Ban fra 2013 fra samme organisasjon heter det videre: "The 7 omtalt i 18

19 implementation of the ban in April 2011 has not stopped women from wearing the fullface veil. Some of the women interviewed for this report even stated that they adopted the niqab after the ban s enforcement" (Open Society Justice Initiative 2013) 8. Tall fra «Komiteen mot islamofobi i Frankrike» (CCIF), som er en rådgivende organisasjon i FN, viser at hathandlinger begått mot muslimer i Frankrike har økt etter at forbudet ble innført. I sin årsrapport for 2014 viser de til at antall rapporterte tilfeller i 2013 var 691, mot 469 i 2012, en økning på nesten femti prosent. Også fra 2011 til 2012 opplevde franske muslimer en stor økning i hathandlinger rettet mot dem. Disse handlingene er ifølge organisasjonen i hovedsak rettet mot enkeltmennesker, og i 2013 var fire av fem rapporterte handlinger rettet mot kvinner (CCIF 2014). 9 Departementet har ikke funnet forskning som ser på hvorvidt forbudet er den direkte årsaken til den markante økningen av rapporterte hathandlinger mot muslimer. Årsakssammenhengene er trolig kompliserte. Den generelle samfunnsutviklingen og dramatiske enkelthendelser kan være del av bakgrunnen for veksten i hathandlinger. Også før 2010 var antallet hathandlinger stigende. I 2010, da forbudet ble vedtatt, gjorde imidlertid antallet hathandlinger et markant hopp, og økningen de påfølgende årene har vært stor (tredoblet fra ) (CCIF , Wolasmal og Gitmark 2014). Open Society Fondation (2011) 11 beskriver at de fleste av kvinnene i studien rapporterer at verbale angrep har økt etter at debatten om forbud startet. Rapporten fra 2013 trekker fram at alle kvinnene som ble intervjuet i rapporten beskriver at loven har hatt en vesentlig negativ innvirkning på deres liv (Open Society Justice Initiative 2013). I 2015 uttrykte Høykommisæren for menneskerettigheter i Europarådet bekymring over det økende antallet anti-muslimske angrep i Frankrike, hvor 80% av angrepene var rettet mot kvinner (The Council of Europe High Commissioner for Human Rights 2015) 12. Som nevnt over, fastslo Den europeiske menneskerettsdomstol i 2014 at det franske forbudet ikke er i strid med menneskerettighetene slik disse er kommet til uttrykk i den europeiske menneskerettskonvensjonen pdf "See the statistics produced by the Ministry of the Interior appended to the aforementioned CNCDH report (in French only) on the fight against racism, antisemitism and xenophobia. This tendency is confirmed by the Collectif contre l islamophobie en France, which states in its 2014 report (in French only) that 78% of the reports received in 2013 concerned women, and which notes that physical assaults have become more frequent and more violent." The Council of Europe High Commissioner for Human Rights, France country visit report 2015, side 8, 19

20 4.2.2 Belgia I Belgia trådte et generelt forbud mot all bekledning som dekker til identiteten til den som bærer klærne i kraft i juli Loven gjelder i det offentlige rom. Personer som bryter forbudet kan få en bot på mellom 15 og 20 EUR og/eller bli fengslet i 1-7 dager. Når det gjelder skoler, er det ulik praksis fordi utdanning i Belgia er regulert av de tre ulike samfunnene det flamske, det franske og det tysktalende. I følge belgisk konstitusjon har alle samfunnene en plikt til å organisere nøytral utdanning. Det innebærer respekt for religiøs, ideologisk og politisk overbevisning hos både elever og foreldre. Tidligere har mange skoler og lokale myndigheter innført interne reguleringer som forbyr bruk av tildekking av hodet generelt og av religiøse og kulturelle symboler og plagg spesielt (Wergelandsenteret 2016). I en rapport fra oppsummerte Amnesty International erfaringene til muslimske jenter/kvinner, som ble berørt av forbud mot blant annet religiøse plagg. Rapporten viser blant annet til et skolecase i Antwerpen, der innføringen av et forbud førte til at noen elever som ønsket å bruke hijab i skolen valgte å søke om hjemmeundervisning. Etter seks måneder hadde halvparten av disse jentene returnert til skolene igjen. Skoleeier som hadde innført forbudet, mente at det hadde bidratt til færre spenninger og mindre segregering. Rapporten viser samtidig til uttalelser fra en kvinneorganisasjon om at jentene tok av seg hijaben, men følte seg diskriminert Tyskland Tyskland har i dag ikke et generelt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg. Den føderale konstitusjonelle domstolen har bestemt at et slikt generelt forbud ville vært i strid med Tysklands sekulære konstitusjon. I 2016 åpnet imidlertid forbundskansler Angela Merkel for at ansiktsdekkende plagg bør bli forbudt i Tyskland der det er juridisk grunnlag for det. Utspillet kom etter at innenriksministeren Thomas de Maiziere foreslo å forby heldekkende ansiktplagg i offentlig sektor inkludert universiteter og skoler. Opposisjonspartiene har kritisert forslaget om nasjonalt forbud og sier at de ser det som en avsporing fra det som er de virkelige spørsmålene om integrering og radikalisering, og at et forbud vil fremmedgjøre muslimer og spre hat. I dag har 16 delstater innført lover som forbyr lærere å bruke synlige religiøse klær og symboler i offentlige skoler, inkludert ansiktsdekkende plagg, med argumentet at de fleste lærere er statsansatte. Lovene er ikke direkte rettet mot muslimske klesplagg, men de gjør unntak for klær og symboler som har tilhørighet i kristendom eller annen vestlig tradisjon. Flere av forbudene gjelder også for elever (Wergelandsenteret 2016). 13 Choice and predjudice. Discriminations against muslims in Europe (2012). Amnesty International. 20

21 4.2.4 Nederland I Nederland er det per i dag ikke noe generelt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom. I november 2016 godkjente underhuset i det nederlandske parlamentet et begrenset forbud om å dekke til ansiktet (skimasker, hjelmer, burka og nikab) i utdannings- og helseinstitusjoner og på offentlig transport. Loven må behandles av overhuset i parlamentet før den kan tre i kraft. Rundt 5% av Nederlands 16 mill. innbyggere er muslimer. Det anslås at rundt 300 personer bruker nikab (Wergelandsenteret 2016) Storbritannia I motsetning til Frankrike, Belgia og andre europeiske land, har ansiktsdekkende plagg sjelden vært et aktuelt tema for diskusjoner og lovgivning i Storbritannia. Landet har derfor ikke nasjonale restriksjoner mot heldekkende ansiktplagg. I 2016 gikk daværende statsminister Cameron offentlig ut og avviste innføring av forbud som i Frankrike. I følge oppsummeringen til Wergelandsenteret skiller Storbritannia seg fra enkelte andre europeiske land ved at det synes å være større toleranse for ulike kulturer og praksiser hos minoriteter. Siden 2007 har skoler og universiteter kunnet bestemme sin egen kleskode, etter at spørsmålet om bruk av nikab i klasserommet fikk stor oppmerksomhet i 2007/2008. Debatten har i den senere tid tiltatt (Wergelandsenteret 2016) Oppsummering Wergelandsenteret oppsummerer sin gjennomgang av situasjonen i ulike land i Europa, og peker blant annet på at det er ingen europeisk konsensus om hvordan spørsmålet om bruk av plagg som dekker ansiktet bør håndteres. Til tross for lengre perioder med debatt og rådspørring for å forberede forbud i flere land, har det vært få tegn til dialog med muslimske jenter (elever) og kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg, eller deres familier og lokalsamfunn. Kun i Danmark har regjeringen bestilt en undersøkelse som inkluderer intervjuer med muslimske kvinner som del av utredningen av nye tiltak. Videre peker Wergelandsenteret på at erfaringene fra andre land viser at et forbud, generelt eller begrenset, kan medføre negative konsekvenser, særlig for muslimske kvinner som bestemmer seg for å bruke ansiktsdekkende plagg. Muslimske kvinner opplever ytterligere stigmatisering. Kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende plagg unngår offentlige steder og ekskluderes dermed fra å delta i deler av samfunnet. Det å forby ansiktsdekkende plagg for lærere er mindre kontoversielt i flere europeiske land. Hovedargumentene er at plagget hindrer effektiv kommunikasjon og er en barriere for effektiv undervisning og læring. Særlig for yngre barn representerer læreren autoritet og kan ha en stor innflytelse. Mer kontroversielt er forbud som rammer elever i ungdomsskolen/videregående opplæring, med tanke på risikoen for at jenter dropper ut av skolen (Wergelandsenteret 2016). 21

22 5 Norge: Omfang og erfaringer med lokale forbud 5.1 Omfang av bruk av nikab og burka Ettersom et forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet vil omfatte de som bruker plaggene nikab og burka, samt at det trolig er disse personene forbudet vil få mest inngripende konsekvenser for, har departementet forsøkt å innhente opplysninger om hvor mange som bruker nikab eller burka i de institusjonene et forbud vil omfatte. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå per 1. januar 2016 er det muslimer som er medlemmer i et islamsk samfunn i Norge (SSB 2016) 14. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som bruker nikab eller burka i Norge i dag, og heller ikke over hvor mange som bruker eller ønsker å bruke slike plagg i barnehage, skole eller høyere utdanning. I følge tenketanken Minotenk var det i 2014 under 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge (Wolasmal og Gitmark 2014). Islamsk Råd Norge (IRN) har også et lavt anslag, men peker på at antallet kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg varierer. IRN opplyser at det er lite trolig at det finnes kvinner i Norge som bruker burka. En enkel utspørring utført av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet rettet mot skoleeiere i alle fylker, viser at det er svært få elever som bruker nikab. De få tilfellene det er snakk om er i videregående opplæring eller voksenopplæringen. Følgende kommuner og fylkeskommuner oppgir å ha innført lokale forbud: Trysil kommune, Folldal kommune, Namsos kommune, Verran kommune (voksenopplæringen), Ås kommune, Enebakk kommune, Frogn kommune, Ski kommune, Oslo kommune, Førde kommune, Johannes læringssenter i Rogaland, Akershus fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune. I universitets- og høyskolesektoren er det noen få kjente tilfeller av bruk av nikab. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) erfaringer med deltakere i introduksjonsprogram som har benyttet eller benytter ansiktsdekkende plagg er svært begrenset. Det er registrert to enkeltsaker der kommunen har bedt om veiledning fra IMDi i forbindelse med deltaker som benytter ansiktsdekkende plagg. Inntrykket er at det er svært få deltakere i introduksjonsprogram som benytter ansiktsdekkende plagg. 5.2 Erfaringer med lokale forbud Departementet har innhentet erfaringer med lokale forbud fra Oslo kommune, Østfold fylkeskommune, Høgskolen i Sørøst- Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Dette er noen av aktørene som i dag har slike forbud. Felles for tilbakemeldingene er at

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/454

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/454 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/454 Høringssvar - forbud mot ansiktsdekkende plagg Saksnr Utvalg Type Dato 17/032 Ungdomsrådet PS 29.08.2017 17/034

Detaljer

Høring - Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høring - Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Journalpost:17/62994 Arkivsak: 17/9156-2 Saksnummer Utvalg/komite Dato 294/2017 Fylkesrådet 15.09.2017 Høring - Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager

Detaljer

Hikmat Nomat fremmet deretter forslag om å ta ut punkt 3 dersom rådmannens forslag skulle bli vedtatt.

Hikmat Nomat fremmet deretter forslag om å ta ut punkt 3 dersom rådmannens forslag skulle bli vedtatt. ArkivsakID.: 17/5625 Arkivkode: FA - A09, FE - 613 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 012/17 Innvandrerråd 29.08.2017 029/17 Kultur- og oppvekstkomiteen 30.08.2017 095/17 Formannskapet 06.09.2017 HØRING

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

HØRING OM FORSLAG OM Å INNFØRE FORBUD MOT BRUK AV PLAGG SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER ANSIKTET I BARNEHAGER OG UTDANINGSINSTITUSJONER

HØRING OM FORSLAG OM Å INNFØRE FORBUD MOT BRUK AV PLAGG SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER ANSIKTET I BARNEHAGER OG UTDANINGSINSTITUSJONER ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 55/17 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.08.2017 178/17 Formannskapet 29.08.2017 69/17 Kommunestyret 05.09.2017 HØRING OM FORSLAG OM Å INNFØRE

Detaljer

Høring av forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner.

Høring av forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/9070-1 Saksbehandler Bernt Skutlaberg Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 28.08.2017 Administrasjonsutvalget 29.08.2017 Utdanningskomitéen 29.08.2017 Fylkestinget 05.09.2017

Detaljer

Rettspolitisk forening støtter ikke forslaget om innføring av et slikt forbud.

Rettspolitisk forening støtter ikke forslaget om innføring av et slikt forbud. Kunnskapsdepartementet Deres ref. 17/2934 20. september 2017 HØRINGSUTTALELSE FRA RETTSPOLITISK FORENING VEDRØRENDE FORSLAG OM Å INNFØRE FORBUD MOT BRUK AV PLAGG SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER ANSIKTET I

Detaljer

Høring om innføring av forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Høring om innføring av forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet Til Kunnskapsdepartementet Deres ref 17/2934 Oslo 18.09.17 Dette brev sendes kun pr epost Høring om innføring av forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet Human-Etisk Forbund takker for anledningen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse til forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Byrådssak 276/17 Høringsuttalelse til forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner LIGA ESARK-03-201600938-145 Hva saken gjelder:

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 22. juni 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 22. juni 2018 22.06.2018 nr. 85 Lov om endringar i

Detaljer

Endringsforslaget: 1. Bakgrunn

Endringsforslaget: 1. Bakgrunn Endringsforslaget: 1. Bakgrunn 1.1 Kort om dagens introduksjonslov Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) regulerer to ordninger,

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Høring - Forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høring - Forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner Vår ref. 17/36493 17/2661-2 / FE - 00, FA - &13 Saksbehandler: Skjørberg, Tommy Strøm Utvalg Dato Saksnummer Flyktning- og innvandrerrådet 29.08.2017 011/17 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og familie

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. juni 2018 kl. 15.40 PDF-versjon 18. juni 2018 15.06.2018 nr. 41 Lov om endringer i

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet fremmer

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/ Camilla Kayed 18. september 2017

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/ Camilla Kayed 18. september 2017 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/00800-2 Camilla Kayed 18. september 2017 Høring: Innføring av forbud mot bruk av plagg som

Detaljer

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av BÆRUM KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 21.08.18 og trer i kraft fra 22.08.18. Samtidig oppheves forskrift av

Detaljer

Org.nr Adr. Fredshuset, Møllergata 12, 0179 Oslo * *

Org.nr Adr. Fredshuset, Møllergata 12, 0179 Oslo *  * Org.nr. 995 24 2311 Adr. Fredshuset, Møllergata 12, 0179 Oslo * www.limnett.no * lim.nettverket@gmail.com Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 17/2934 Oslo, 07.06. 2017 Høring om forslag

Detaljer

Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige. Margot Aarsland og Kjartan Stokke

Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige. Margot Aarsland og Kjartan Stokke Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige Margot Aarsland og Kjartan Stokke Introduksjonsloven Rett til introduksjonsprogram Rett til opplæring i Norsk og samfunnskunnskap Opplæring i Norsk

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune Sammen skaper vi Sarpsborg - der barn og unge lykkes - Rådmannens forslag til revidering av forskrift til ordensreglement

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler

Detaljer

Melding om vedtak: Høring - endringer i introduksjonsloven - introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Melding om vedtak: Høring - endringer i introduksjonsloven - introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Porsgrunn kommune Rådmannens stab Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato 13/3837 14/06911-3 07.01.2015 Melding om

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. april 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 2. mai 2017 20.04.2017 nr. 494 Forskrift om endring

Detaljer

Ordensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter

Ordensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter Ordensreglement Udir-8-2014 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk,

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune Vedtatt av Rådmannen august 2015 1 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Vadsø kommune Hjemmel: Fastsatt av rådmannen med

Detaljer

Prop. 89 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 89 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 89 L (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (barnefamilier og enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse) Tilråding fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Til 3 Fritak fra rett og plikt til opplæring på grunn av språklige ferdigheter

Til 3 Fritak fra rett og plikt til opplæring på grunn av språklige ferdigheter Utkast til merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om fritak fra rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer for deltakere

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven Saksbehandler: Avdeling for opplæringsloven Fylkesmannen i Oppland Vår dato: 01.10.2018 Deres dato: 13.03.2018 Vår referanse: 2018/15892 Deres referanse: Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Detaljer

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 23 (2005 2006) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 10. november 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Innledning. Til 1-1. Formål

Innledning. Til 1-1. Formål Utkast til merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om fravær og permisjon ved opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Innledning Forskriften om fravær og permisjon ved

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN - BORTVISNING AV ELEVER

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN - BORTVISNING AV ELEVER 1 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 16.09.2009 2009/6049-22249/2009 / A00/&00 Saksframlegg Saksbehandler: Halvard Berg Saksnr. Utvalg Møtedato 09/133 Fylkesutvalget 06.10.2009 HØRING - FORSLAG TIL

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Høringsnotat om forslag om å endre bestemmelsene i opplæringsloven og privatskoleloven om delegering av myndighet til bortvisning av elever fra undervisningen 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger

Detaljer

1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova).

1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova). GJERDRUM KOMMUNE 1. Innledning 1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova). 1-2 Skolenes egne regler Skolene

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger

Kvalifisering av flyktninger Kvalifisering av flyktninger Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 28.10.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

Voksenopplæring. Karasjok kommune

Voksenopplæring. Karasjok kommune Voksenopplæring i Karasjok kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven med forskrifter

Detaljer

Introduksjonsloven nytt om regelverk, og nytt tilsynstema. Nicolai Støren jurist, rådgiver

Introduksjonsloven nytt om regelverk, og nytt tilsynstema. Nicolai Støren jurist, rådgiver Introduksjonsloven nytt om regelverk, og nytt tilsynstema Nicolai Støren jurist, rådgiver Gjennomgang av: Nytt om regelverk Fastsettelse av nytt tilsynstema Hjemmelsgrunnlag Tilsynsinstruks Nytt om regelverk

Detaljer

Veiledning for bruk av standarder for enkeltvedtak etter Introduksjonsloven 21

Veiledning for bruk av standarder for enkeltvedtak etter Introduksjonsloven 21 Veiledning for bruk av standarder for enkeltvedtak etter Introduksjonsloven 21 Til kommuner som skal fatte vedtak etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1

Detaljer

Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mangfold Kompetanse for mangfold 1) Rettigheter for barn, unge og voksne asylsøkere v/janne Duesund, FMAV 2) Rettigheter etter introduksjonsloven v/ Tor Øyvind Endresen, FMAV 15.06.2016 1 1) Asylsøkeres rettigheter

Detaljer

Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen

Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen Hjemmel: Fastsatt av Utvalg for kultur og oppvekst 11.06.2019, med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43 Byrådssak 1185 /13 Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven IFOS ESARK-03-201300286-43 Hva saken gjelder: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut invitasjon til å gi

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune Nord-Odal kommune Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune Kommunestyret fastsetter med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Unntatt offentlighet Offl 15 Dok innh utanfrå for den int saksførebu Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1837 05.12.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Likestillings-

Detaljer

Byrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet

Byrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet Dato: 19. januar 2006 Byrådsak 31/06 Byrådet Høringsutalelse vedr. Forslag om midlertidig endring i friskoleloven - stopp for godkjenning av frittstående skoler - forslag om endring i fagskoleloven. SVHO

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Introduksjonslova og tilsyn

Introduksjonslova og tilsyn Introduksjonslova og tilsyn Samling for kommunene i M&R Molde, 18.09.2012 Liv Marie Opstad Tlf. 71 25 88 22 / Mobil: 993 66 989 E-post: liv.marie.opstad@fmmr.no 1 Tilsyn med introduksjonsprogrammet Vedtak

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1509-2-AKL 01.11.2007 HØRING - OM INNFØRING AV AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKT

Detaljer

Kort innføring i introduksjonsprogrammet

Kort innføring i introduksjonsprogrammet Kort innføring i introduksjonsprogrammet Sadegh Nazarzadeh IMDi Øst 46432060 23.01.2017 1 Tema for i dag: Formålet med introduksjonsloven Hvem kan delta i introduksjonsprogram «Kan-gruppen» Sentrale byggestener

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Sak: 14-02298 Kunngjøringsdato: 8. 8. 2014 Versjon 1.0 1 Innhold

Detaljer

Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen.

Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Privat hjemmeundervisning Udir-5-2013 Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 10.07.2013 Innhold 1.

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Ordensreglement for Helgådal Montessori

Ordensreglement for Helgådal Montessori Ordensreglement for Helgådal Montessori Innledning 1 Hjemmel Ordensreglementet er gitt med hjemmel i Friskolelovens kapittel 3 3-9 og 3-10. I tillegg til dette skolereglementet, gis den enkelte gruppe/klasse

Detaljer

Ot.prp. nr. 76 ( )

Ot.prp. nr. 76 ( ) Ot.prp. nr. 76 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 30. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune KAPITTEL 1 - INNLEDNING 1. Hjemmel og ikrafttredelse Nittedal kommunestyre har 28.05.18 med hjemmel i opplæringsloven 9A-10 vedtatt denne

Detaljer

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 28/2016-1 Sakens parter: A - X kommune Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens

Detaljer

Veileder. Plikt til kommunal internkontroll. introduksjonsloven

Veileder. Plikt til kommunal internkontroll. introduksjonsloven Veileder Plikt til kommunal internkontroll med ordningene i introduksjonsloven Plikt til kommunal internkontroll med ordningene i introduksjonsloven Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova.

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 (2006-07) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Regjeringen legger 23. mars

Detaljer

MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE

MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE Vedtatt av Holmestrand kommunestyre i møte 19.09.2018 Forskriften vil gjelde inntil fullstendig høringsprosess og politisk behandling gjennomføres

Detaljer

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 1 ) Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 7. februar 2017 Anette Thoresen og Mari Alnes Haslie Endringer i utlendingsloven 62 Utl

Detaljer

Tilsyn og internkontroll - introduksjonsloven. Dag Løken, Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Østfold

Tilsyn og internkontroll - introduksjonsloven. Dag Løken, Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Østfold Tilsyn og internkontroll - introduksjonsloven Dag Løken, Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Østfold Introduksjonsloven Statlig tilsyn Fylkesmannstilsyn Loven Bakgrunnen og formålet for tilsynet Innføring

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Innledning. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Til 1-1. Formål

Innledning. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Til 1-1. Formål Utkast til merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om nasjonalt introduksjonsregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (nasjonalt introduksjonsregister)

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

Tilsettingsprosesser - søkere med nedsatt funksjonsevne

Tilsettingsprosesser - søkere med nedsatt funksjonsevne Tilsettingsprosesser - søkere med nedsatt funksjonsevne PK-nettverket 4. mars 2015 v/ juridisk seniorrådgiver Berit Hernes Bakke, Avdeling for personalstøtte Disposisjon Hovedregelen og utgangspunktet

Detaljer

/

/ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Pb. 8059 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15-02802 15/3013-20.10.2015 Svar på spørsmål til lovgrunnlaget for introduksjonsloven og nytt tema for statlig tilsyn

Detaljer

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole

Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014. Forskrift om felles ordensreglement for

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte,

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte, Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 12.04.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet.

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Bjugn kommune 1 / SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Innledning Grunnlaget for avtalen er Rundskriv 0-27/2015

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Høringsuttalelse om forslag til å innføre forbud mot bruk av hodeplaplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Innholdsfortegnelse. Høringsuttalelse om forslag til å innføre forbud mot bruk av hodeplaplagg som helt eller delvis dekker ansiktet Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Inkluderings- og integreringsråd den 21.08.2017 Protokoll fra årsmøtet 23.april 2017 Saksprotokoll - Inkluderingsrådet - revisjon av vedtekter RS 1/17 Dokumenter

Detaljer

16/8357. Departementets vurderinger nedenfor må ses i sammenheng med avgrensningene ovenfor.

16/8357. Departementets vurderinger nedenfor må ses i sammenheng med avgrensningene ovenfor. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 16/8357 Dato 19.05.2017 Bruk av robot i undervisningen Kunnskapsdepartementet mottok 6. desember 2017 brev fra Utdanningsdirektoratet.

Detaljer