Møteinnkalling Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Kommunestyret"

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Møtetid: kl 14:00 Møtestad: Kommunestyresalen Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf eller e-post: Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Sakene med vedlegg ligg til gjennomsyn i Sekretariatet. Stord, Liv Kari Eskeland lordførar Marit Annie Åkra møtesekretær

2

3 SAKER TIL HANDSAMING 75/09 Referat og meldingar - kst 2009./. 76/09 Årsbudsjett 2010, økonomiplan Stord Hamnestell./. 77/09 Årsbudsjett 2010, økonomiplan Side

4

5 Arkivref: 2009/ /2009 Saksh.: Marit Annie Åkra Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 75/09 Kommunestyret REFERAT OG MELDINGAR - KST 2009 Framlegg til vedtak: 1. Godkjenning av møteboka frå

6 Rådmannen, Framlegg til vedtak 2 av 2

7 Arkivref: 2009/ /2009 Saksh.: Jarle Peder Nakken Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 63/09 Komité for næring, miljø og kultur /09 Kommunestyret ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN STORD HAMNESTELL Framlegg til innstilling: 1. Kommunestyret vedtek årdbudsjettet 2010 og økonoiplanen for Stord Hamnestell slik det ligg før/med desse endringane: 2. Kommunestyret vedtek betalingssatsane for Stord Hamnestell slik dei går fram av budsjetthefte hamneavgifter Saksprotokoll i Komité for næring, miljø og kultur PS 63/09 - ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN STORD HAMNESTELL Innstilling: 3. Kommunestyret vedtek årdbudsjettet 2010 og økonoiplanen for Stord Hamnestell slik det ligg før/med desse endringane: 4. Kommunestyret vedtek betalingssatsane for Stord Hamnestell slik dei går fram av budsjetthefte hamneavgifter Handsaming Samrøystes vedteke (7 medlemer).

8 Rådmannen, Vedlegg Årsbudsjett 2010, økonomiplan Hamneavgifter for 2010 Bakgrunn / faktiske opplysningar Rådmannen legg med dette fram budsjettet for Stord Hamnestell. Budsjettet baserer seg på den drift som Stord Hamnestell har i dag. Dei økonomiske konsekvensane av ei avhending av bygget på Sunnhordlandskaia er ikkje innarbeidd i framlegget. Det er heller ikkje ei eventuell avhending av småbåthamna. Dersom dette vert realisert vil rådmannen komme attende med ei revidering av budsjettet på nyåret. Med stor sannsynlegheit vert ny lov om hamn og farvann ( vedteke ) sett i verk frå nyttår. Det er lagt opp til eit overgangsår i 2010 som inneberer at hamneavgiftene vert innkrevd som tidlegare. Budsjettet byggjer derfor på same inndeling som tidlegare i kostnadsberarar. Sjå nærare om dette i budsjettdokumentet. Rådmannen vil komme attende til konsekvensane av ny lov i Framlegg til innstilling 1. Kommunestyret vedtek årdbudsjettet 2010 og økonomiplanen for Stord Hamnestell slik det ligg før/med desse endringane: 2. Kommunestyret vedtek betalingssatsane for Stord Hamnestell slik dei går fram av budsjetthefte hamneavgifter 2 av 2

9 STORD HAMNESTELL ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN

10 INNHALD 1 Hovedoversyn drift og investering 2 Tekstdel økoomiplan 3 Hamneavgiftene for Båtplassprisar 5 Kortidsleige av båtplassar

11 Økonomisk oversikt Stord Hamnestell Økonomiplan Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Sum Driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i prod Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod Overfø ringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum Eksterne finansutgifter

12 Tekst egnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 Bruk av bundne fond 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger 0 0 Overført til investeringsregnskapet 0 0 Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond 0 0 Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven 0 0 Sum avsetninger Resultat etter int. finanstransaks'oner

13 økonomisk oversikt investering Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse o Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum Inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum Utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån og aksjekjøp Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidl.års udekka Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum Finanstransaksjoner Finansieringsbehov

14 Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansierin UdekketlUdisponert

15 ØKONOMIPLAN Innleiing Stortinget vedtok den ny lov om havner og farvann. Denne skal erstatte gjeldande Hamnelov.. Lova er ikkje sett i verk. Frå Fiskeri og kystdepartementet er følgjande formål med lova oppgitt. "Hovedmålsettingen med loven er å etablere et juridisk rammeverk som bidrar til at havnene utvikles til logistikknutepunkter, og til effektiv og trygg sjøtransport som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med andre transportformer. Loven består av en farvannsdel og en havnedel, og inneholder enkelte vesentlige endringer i forhold til gjeldende regelverk, blant annet når det gjelder statens og kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter loven." I rundskrivet frå departementet står følgjande: " Ny havne - og farvannslov forutsetter at de kommunale havneavgiftene avvikles, med unntak av anløpsavgiften, jf. 25. Denne avgiften kan pålegges fartøy som anløper havn og vil dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i havne- og farvannsloven samt kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, når denne kostnaden ikke kan dekkes gjennom betaling for tjenester i havnen eller andre gebyrer og avgifter i medhold av loven. For øvrige tjenester som ytes i havnen innføres det et system med fri prisfastsettelse, hvor den enkelte havn kan fastsette pris og øvrige forretningsvilkår for de tjenester som tilbys. Departementet legger til grunn at kommunene vil ha behov for noe tid til å tilpasse seg det nye regelverket, blant annet av hensyn til budsjettering og økonomiforvaltning. Det foreslås derfor at det gis en overgangsregel med hjemmel i lovens 64, 2. ledd, hvor de kommuner som i dag innkrever havneavgift kan fortsette å innkreve havneavgifter etter gjeldende regelverk i Det innebærer at dagens to forskrifter vil bli videreført i 2010 gjennom en midlertidig forskrift." Konsekvensen av endringa vert at det berre er anløpsavgiftene som skal følgje sjølvkostprinsippet. Alle andre tenester vil få fri prissetjing. Dette vil ein komme attende til i MÅL: Stord hamnestell skal yta god service og utvikla tenestetilbod for alle aktuelle trafikkgrupper. Stord hamnestell skal vidare leggja vekt på å utvikla tenestetilbod som er med å styrkja og utvikla næringsliv i kommunen/regionen. Hamneplanen, som vart vedteken i 1993, konkretiserer dette nærare. ARBEIDSMÅL/TILTAK: - vidareutvikla godshamna på Eldøyane 1

16 - utvikla Grunnavågen med kaifront for bulk-transport. - Oppretthalda ISPS koden i Stord og Leirvik hamn (2 terminalar) Opprusting av bryggjer og nytt serviceanlegg i Evj estrand (til gjestebåtar) Arbeide for nytt bygg på Nattrutekaien 9 og 11 Rådmannen ser det som naturleg å revidera hamneplanen frå 1993 i løpet av Dette må sjåast i samanheng med iverksetting av ny Hamnelov som vart vedteken I den samanhengen vil rådmannen vurdera arbeidsoppgåver, inntektsgrunnlag og dimensjonering av hamnestellet. Hamneavgifter, m.v. Som nemnt ovanfor så vil det bli fastsett nye forskrifter om hamneavgifter som vil endre på kva slags avgifter kommunen kan krevje inn. Det vil bli gitt overgangsreglar slik at kommunen kan krevje inn avgifter i 2010 som i Dei gamle forskriftene frå inneberer at dei ulike hamneavgiftene skal dekka kostnaden til dei tilsvarande berarane. I rekneskapen til Hamnestellet er det 4 berarar der avgiftene vert fastsett med heimel i desse forskriftene. Hamneav ift Kostnadsberar Anlau sav ift farled Vår berar no. 1 Kaiav ift kaifront Vår berar no. 2 Trafikkav ift Vår berar no.3 Vareav ift kaiarealer Vår berar no.3 Isav ift isb in Ikk'e aktuell Passas'erav ift assas'ersirmretnin ar Vår berar no.4 Kostnader som direkte kan førast til desse berarane vert registrert og fordelt på desse. Felleskostnader til administrasjon og hjelpetenester skal fordelast på kostnadsberarane. Budsjett for 2010 er ordna i samsvar med dette, samt at ein har: Husleiger som berar nummer 5 Småbåthamn som berar nummer 6. Då det førebels ikkje er fastsett forskrifter for hamneavgifter er økonomiplanen framskriven med bakgrunn i 2010 aktivitet og inntekter. Hamneavgiftene er regulert med forventa prisstiging og kostnadsvekst ( 5% ). Budsjettføresetnader Budsjettramma for 2010 = Driftsnivået i 2009 skal førast vidare i 2010 så langt det let seg gjera. Lønsvekst er budsjettert med 4 % auke på årsbasis. 2

17 Hus- og areal-leiger er auka med 5% der kontraktane gir høve til det. Elles etter SSB sin konsumprisindeks Hamneavgiftene må vera innafor lovleg grunnlag: Avgiftsregulativet for 2010 er prisjustert med 5% i forhold til Leigene i småbåthamna er prisjustert med 5%, dette gjeld og for korttidsleige av båtplass. Grunna utbygging av fleire båtplassar og kvalitetshøgding av båthamna er det naudsynt å auke avgiftene med 5%. Hamnestellet sitt akkumulerte underskot pr på 0,6 mill kr vert dekka inn i Renter og avdrag. Renter og avdrag på gjeld er rekna ut frå anslag på gjeld ved utgongen av 2009 Flytande rente er sett til 3,5%. I 2010, for åra 2011 til 2013 er den sett til 4,5%.. Generelt Økonomien til Hamnestellet har bedra seg vesentleg i og med at det akkumulerte underskotet vert dekka inn i løpet av Hamnestellet er i ferd med å få tilbake økonomisk handlefridom. Kommentarar til dei enkelte postane Inntekter: Avgiftene for 2010 er basert på statistikk og rekneskapen for 2008, og utviklinga så langt i Ein reknar med noko mindre aktivitet i hamna 2 halvår Det er inngått leigeavtale med Tide om terminalen. Leigesum er kr auke i forhold til Statistisk Sentralbyrå sin konsumprisindeks. Utgangsår Hus- og arealleiger (berar 5) for 2010 er rekna etter dagens kontraktar. Alt areal på Sunnhordlandskaien er leigd ut på lange kontraktar. Husleigeinntektene er på om lag kr. 2,5 mill. Leigeinntektene er auka med 5% der dette kan gjerast etter kontraktane. Elles er leigene justert etter den indekssatsen som kontraktane tillet. I leigeinntektene ligg husleige til Maritimt museum. Inntekter frå småbåthamna (berar 6) er auka. Det er lagt inn 5% auke i leigene for småbåthamna i 2010 Avgift for gjestebåtar i perioden 01 mai til 01 oktober er uendra i 2010 og vert kr pr. døger for båtar opp til 35 fot og kr.200,- for båtar over 35 fot. Dette inkluderer fri bruk av vatn, straum, dusj, toalett, vaskemaskin og tørketrommel i sumarsesongen. Det er sett opp ein betalingsautomat på kaien for båtar. 3

18 Sum driftsinntekter 2010 vert etter dette kr ,-.Budsjett 2009 er kr ,-. Rekneskap 2008 = kr Utgifter Personalkostnader er sett opp med 2,7 faste stillingar: Hamnesjef (100 %), konsulent/hamneinspektør (50%), hamneinspektør (100%) og vaskehjelp ( 21 % ). Totale løns- og personalkostnader for 2010 er budsjettert med kr ,- ( Rekneskap 08 kr Budsjett 09 = ) Andre driftsutgifter er budsjettert med kr ,- (R08= ,-, budsjett 09 = Vedlikehaldsutgiftene i hamna er auka og det er sett av kr til ekstra utgifter i samband med Stordfest (oppussing, vedlikehald, skilting og andre utgifter i samband med arrangementet) Totale driftsutgifter for 2010 er slik budsjettert med kr ,- FINANSUTGIFTER: Lånegjelda vil ved utgangen av 2009 vere 27,5 mill kr. Det er ikkje planlagt låneopptak i perioden slik at lånegjelda vil bli redusert med 1,4 mill kr kvart år.. Renter er budsjettert med kr ,- for Avdrag for 2010 er sett til kr ,- med dagens lån. KONKLUSJON. Budsjett er sett opp slik at det for 2010 er budsjettert med eit overskot Kr og for åra 2011 og 2012 og 2013 er det budsjettert med eit samla overskot på kr

19 DEI ENKELTE RESULTATOMRÅDA (BERARAR) 8171 Farlei Drift Denne kostnadsberaren skal dekkja hamna sine sjøareal, innretningar og tiltak som kan letta og tryggja fartyet sin ferdsel, som fyrlykter, sjømerker, innseglingar (utdjupning), moloer, overvakning, oljevern og beredskap. Kostnaden med denne beraren skal dekkjast inn ved anløpsavgift, og vederlag plattformer. Kostnader som direkte gjeld Farlei skal registrerast og førast på denne beraren, medan felleskostnader er fordelt på dei ulike berarane. Det er budsjettert med heimevaktordning Kaifront Drift Denne kostnadsberaren dekkjer kaikonstruksjonar og fortøyningsinnretningar. 5

20 Kostnaden ved denne beraren skal dekkjast inn med kaiavgift. Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Kaifront skal førast direkte på denne beraren, medan felleskostnader vert fordelt Kaiareal. Drift Denne beraren dekkjer område på land (kaiareal) som vert brukt til lagring, handtering og flytting av varer, samt transittlager. Kostnader ved denne beraren skal dekkjast inn ved vare-avgift, godsvogn- avgift og arealavgift. Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Kaiareal skal førast direkte på denne beraren, mens felleskostnader vert fordelt Passasjer. Drift Denne beraren dekkjer venterom og toalett, ombord- og landgåings-rampar, sikring av gangareal, og innretningar særleg for båt -passasjerar. Denne beraren blir dekt inn ved leigeinntekter for venterom. Det er inngått leigeavtale med ruteselskapet (Tide) om å ffi leige terminalen i staden for å betale avgift. Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Passasjer skal førast direkte på denne beraren, mens felleskostnader vert fordelt Eigedomsdrift (Hamnebygg). Drift Denne beraren dekkjer Hamnebygget, Sunnhordlandskaien, og andre utleigebygg. Kostnaden ved denne berar skal dekkjast av husleiger. Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Utleigebygg skal førast direkte på denne beraren, mens felleskostnader vert fordelte Småbåthamn. Drift Denne beraren dekkjer Leirvik småbåthamn og gjestebryggja i Evjo. Dessutan andre kostnader/inntekter som ikkje høyrer til annan berar, som renovasjon, sal av vatn og straum, og utleige av hamne båten. Kostnader med denne beraren skal dekkjast inn ved leigeinntekter småbåthamn, avgift for gjestebåtar, sal av straum og vatn, m.m. Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Småbåthamn skal førast direkte på denne beraren, medan felleskostnader vert fordelte. 6

21 INVESTERINGAR HAMN Hamnestellet sin økonomiske stode tillet berre i mindre grad investeringar dei næraste åra. Det vert berre fremja investeringar som er lønsame. Alle investeringar vert fremja som eigne saker. Nye utbyggingsprosjekt som er sett opp for 2011 og seinare, kan berre setjast i gong etter nærare vurdering av disponible fond og finansieringsmåte, og etter vedtak i Hamnestyret. Kommentarar Kai Grunnavåg. I samband med at Vegvesenet leigde areal til lagring av asfalttilslag frå tunnell i Åkrafjorden, vart den gamle steinkaien opprusta til å ta i mot denne steinen. Det er for 2013 lagt inn kr til vidare utviding av kaien. Ein kan då få ein kai på 30 m lengde, med 8 m djupne og m2 planert bakareal. Dette må i så fall vurderast mot aktiviteten på området. Gjestehamna i Evjo: Det er sett av kr i 2010 til vidare opprustning av gjestehamna: Oppgradering av serviceanlegg med universell utforming. Betre opplegg med straum og vatn. I 2011 er det sett av kr til bryggearrangement innerst i Evjo slik at det kan bli plass til fleire gjestebåtar. 7

22 Stord hamn, Eldøyane Avsett sum i 2012 er tenkt nytta til utviding av arealet på Eldøyane etter kvart som det er tilgang på fyllmasse. Straumskåp og vasspost på Skottabergkaia Det er trong for fleire straumuttak på Skottabergkaia. Det vert lagt opp til å føreta denne oppgraderinga i

23 STORD HAMNESTELL HAMNEA FOR VGIFTER PERIODEN

24 Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine samt dei forskrifter som Fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel. Avgiftsregulativet blei vedteke av Stord Kommunestyre den Prisane er eksklusiv meirverdigavgift Norsk registrerte farty skal betala meirverdigavgift frå INNHALD: Hamneavgifter i samsvar med lov om hamner og farvatn m.m. av 8.juni 1984 nr. 51. Avgifter: Anløpsavgift side 1 Kaiavgift " 2 Trafikk- og vareavgift " 3,4,5,6 Passasjeravgift,, 7 Vederlag: Mellombels varelagring på offentleg kai Spesialavtale for boreriggar, boreskip, kranskip og andre konstruksjonar Trailerar/varebilar si bruk av kai- og hamneareal Renovasjonsavgift Vederlag for bruk av hamnebåten Vederlag for tilkopling til hamnestellet sitt anlegg for elektrisk straum. Vassavgift " 8 9 " 10 " 10 " 11 " 11 avgiftsregulativ-10[1] pr

25 ANLØPSAVGIFT Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om hamner og farvatn m.m. 23 a. Farty som anløper Stord Hamnedistrikt skal betala avgift etter følgjande satsar og reglar: Minstesats for anløpsavgift er kr 150,-. Anløpsavgifta vert runda av til næraste heile krone. 2. Avgifta vert å betala ein gong for ankomst og avgang til saman. Dersom eit farty anløper hamna fleire gonger i løpet av same døger skal det berre betala avgift for det første anløpet. 3. Farty som anløper hamna ofte (fleire enn 15 anløp pr. månad), skal betala månadsavgift som er 15 gongar anløpsavgifta etter pkt. 1. Farty som innan avgiftsområdet vert nytta til lagring av varer, handels- eller industriverksemd av kva som helst slag eller næringsmessig transport, skal betala månedsavgift som er 12 gonger anløpsavgifta etter pkt Ved særskilde tilhøve kan avgifta fastsettjast etter avtale. 5. Fritekne for anløpsavgift er farty som: a) Passerer avgiftsonirådet utan å anløpe. b) Anløper hamna på grunn av skade eller nødtilstand når opphaldet ikkje varer over 2 døgn og fartyet her ikkje lastar eller lossar eller tar ombord skipsnødvende eller passasjerar. c) Norske og utanlandske orlogsfarty. avgiftsregulativ-10[1] pr

26 4 KAIAVGIFT Lov av 8. juni 1984 nr 51 om hamner og farvatn m.m. 23 b. Farty som anløper offentleg kai i Stord hamnedistrikt skal betala kaiavgift etter følgjande satsar: Bruttotonnasjen (BT) reknast etter konvensjonen om fartøymåling av 1969 i samsvar med retningslinjer gitt av Fiskeridepartementet, gjeldande frå Liggetida vert rekna frå fartyet fortøyer til det kastar loss. Del av døgn på 6 timar eller mindre reknast for 1/2 døgn. Det skal alltid betalast kaiavgift for minst eit døgn. Helgedagar reknast ikkje med ved utrekning av liggetid med mindre lossing eller lasting, ombordtaking eller ilandsetting av passasjerar eller post går føre seg på desse dagar. Som lasting reknast også ombordtaking av skipsfornødenheter som går føre seg på helgedag. 3. Dersom eit farty anløper offentleg kai fleire gonger i løpet av same døgn, skal det berre betalast avgift for det første anløpet i døgnet. 4. Sjøfly som legg til ved flybrygga i Leirvik hamn betalar kr150,- pr. anløp. Helikopter som landar på Stord hamnestell sitt land område skal betale same sats som sjøfly 5. Fritidsbåtar som nyttar gjestebryggja eller andre offentlege kaiar, skal betala kr 150,- for kvart døger opp til 35 fot og kr.200,- for båtar over 35 fot. Innbefatta gratis bruk av straum, vatn og serviceanlegget i sumarsesongen på Notahaugskaien (toalett, dusj, vaskemaskin og tørketrommel) Fritidsbåtar over 25 BT betaler som vanlege farty (Anløp/kai-avgift). Det er sett opp ein betalingsautomat på kaien som båtar kan bruke. 6. Fritekne for kaiavgift er Norske eller utanlandske orlogsfarty. avgiftsregulativ-10[1] pr

27 TRAFIKKAVGIFT. For varer som vert innførd over hamna med skip frå land utanfor EØS-området, og som vert fortolla, vert utlevert tollfritt eller tollekspedert til godkjent lager for ufortolla varer, skal vareeigar svare trafikkavgift til hamnekassen etter slike satsar: KAP. VARESLAG AVGIFT KR. Pr. TONN 1 Levande dyr 60,00 2 Kjøt, flesk, eteleg avfall 60,00 3 Fisk og fiskevarer 60,00 4 Mjølk og meieriprod. m.m. 60,00 5 Prod. av animalsk opphav 60,00 6 Lev. trær, planter m.m. 60,00 7 Grønns, knollar og røter 60,00 8 Erter frukt, nøter m.m. 60,00 9 Kaffi, te, mate og hydder 60,00 10 Korn 60,00 11 Mjølkepr. malt, insul. m.m. 60,00 12 Oljeh. frø og frukt, halm 60,00 13 Vegetabilsk råstoff m.m. 60,00 14 Anna vegetabilsk material 60,00 15 Anim. og vegetab. stoff 60,00 16 Vare av kjøt, flesk fisk m.m. 60,00 17 Sukker og vare av sukker 19,00 18 Kakao og vare av kakao 60,00 19 Prod. av mjøl, korn, bakverk m.m. 60,00 20 Prod. av grønnsaker og frukt 60,00 21 Laga næringsmiddel 60,00 22 Drikkevare, etylalkohol, eddik m.m. 60,00 23 Restst. frå næringsmidd. industri. laga dyrefor 60,00 24 Tobakk 60,00 25 pkt.1 Salt 3,00 25 res. Svov., jord, stein, kalk, gips, sement m.m. 5,00 26 pkt.19 Slagg 3,00 26 res Malm og oske 60,00 27 Miner. olje og brensel m.m. 6,00 28 pkt. 33 Aluminiumssulfat 3,00 28 res. Klorkalsium, kaustiksoda, kalsiumkl. soda, kjemiske grunnst. isotoper m.m. 13,00 29 Organisk-kjemisk samanh. 60,00 30 Farmasøytisk produkt 60,00 31 Gjødning 60,00 32 Far estoff, malin o lakk 60,00 avgiftsregulativ-10[1] pr

28 33 Parfyme, kosmetikk m.m. 60,00 KAP VARESLAG AVGIFT KR. PR. TONN 34 Såpe, vaskemiddel, voks m.m. 60,00 35 Protein og bindemiddel 60,00 36 Krutt og sprengstoff 60,00 37 Vare til fotogr. bruk 60,00 38 Prod, frå kjemisk industri 60,00 39 Plast og vare av plast 90,00 40 Gummi 90,00 41 Hud, skinn og lær 90,00 42 Lærvarer, reiseeffekter og vesker 104,00 43 Pelsskinn og varer av pelsskim 104,00 44 Tre og vare av tre 35,00 45 Kork og vare av kork 60,00 46 Korgfletteprodukt 60, Papir, papirmasse, bøker, tekstil silke, ull, klede 60,00 68 Vare av stein, sement, gibs, glimmer m.m. 14,00 69 Keramiske produkt 66,00 70 Glas og varer av glas 87,00 71 Naturperler, edle steinar og metall, myntar 60,00 72 p Stang, plate, band m.m. av jern og stål 23,00 72 res Jern og stål 26,00 73 po. 3-6 Jern og stålrøyr 26,00 73 res. Røyrdeler, jern og stål, konst, tankar og kar m.m. ståltråd og band 34, Kopar, nikkel, alum.,bly, sink, tinn o.a. uedle metall 57,00 82 Verkty, knivar, gaflar 104,00 83 Låsar, hengelåsar, skap m.m. av legeringar 57, Hydr. kraftmask. med deler, losse og lasteutstyr, kjeler, maski.,mek., og elektriske motorar 74,00 86 Lokomotiv og vogner 60,00 87 Bilar, bussar, traktorar m.m. 104,00 88 Luftfarty m.m. 60,00 89 Skip, båtar o.a. flytande 104, Instrument og apparat til fotograf, ur, musikkinsturment, vå en o amrnunis'on m.m. 60,00 avgiftsregulativ-10[1] pr

29 94 Møbl. m.m. belysn. art. 104,00 KAP. VARESLAG AVGIFT KR. PR. TONN Trevarer, kostar, leikety, pennar, sportsart. kunstgj. antik. m.m. 60,00 Når det gjeld innkrevjingstolkning og forholdet til tollpass etc., vil ein visa til forskrift om hamneavgifter, 5.des. 1989, nr Avgifta vert kravd inn av hamnevesenet etter opplysningar frå ekspeditør. Friteken for trafikkavgift er: 1. Passasjerbaggasje 2. Postsendingar 3. Varer som er skjemde og som vert tilintegjort under kontroll av tollvesenet. 4. Skipsnødvende som bunkers, proviant o.l. til eige bruk. 5. Varer som vert lossa/lasta til/frå same skip. (omstuving) 6. Norske eksportvarer som vert returnert grunna feil/mangel ved varene. avgiftsregulativ-10[1] pr

30 8 VAREAVGIFT 1. Vareavgift skal betalast av varer som vert lasta eller lossa over Stord hamnestell sine kaiar, og etter desse satsane: KAPITTEL VARESLAG AVGIFT KR. PR. TONN 03 Fisk, fiskeprodukter 7,10 25 S ement,stein,sand/blåses and 7,10 27 Asfalt 9,00 28 Klorkalsium,soda,kj em. gr. st. 11,70 31 Gjødning 11,70 36 Krutt og sprengstoff 19,10 68 Varer av stein,sement,gips m.m 11,70 72,73,76 Jern, stål, aluminium/slagg 9, Andre varer 14,20 1 tonn = frakttonn = 2.5 m3 Containere: For tomme containere som kun mellomlagres på hamnestellets arealer, skal det betalast vareavgift etter disse satser: 40 fots containere: kr. 102pr. stk 20 fots containere: kr. 50 pr. stk. 10 fots containere: kr. 25 pr. stk Dersom containere er lasta eller blir lasta skal det betales vareavgift for innhaldet i containerne. For kjøretøy som kjøres over Ro-Ro rampe, skal det betalast vareavgift etter disse satser: Personbil kr. 13 pr. stk Campingvogn/bobil kr. 25 pr. stk Lastebil/buss/semitrailer kr. 50 pr. stk (+ avg.last) 2. Avgifta vert rekna etter den av dei to måtane som gjev størst avgift. 3. Avgifta vert rekna av kvar enkelt sending. Minsteavgifta for ei enkel sending er kr 9,20, men det vert ikkje krevd avgift for enkeltsendingar innanriks samt eksport som veg mindre enn 10 kg. 4. 1/3 avgift skal betalast når varene vert overført frå eit farty til eit anna, utan å passere kai, og eit av fartya ligg ved kai og det andre ligg ved sida av dette. 5. Varer som kjem til hamna med farty og blir vidaresendt med farty, betalar avgift ved inngåande. For varer som vert vidaresendt til utlandet betalar avgift ved utgåande. 6. Settefisk (smult) som fraktes i tankbil til og frå kai betaler kr. 127,- pr. lass. avgiftsregulativ-10[1] pr

31 9 Når det gjeld innkrevjingstolkning viser ein til forskrift om hanmeavgift, 5.des. 1989m nr Fritekne for vareavgift er: 1. Passasjerbagasje 2. Proviant, bunkers og andre skipsnødvende til eige bruk. OPPKREVJ1NSREGLAR FOR VAREAVGIFT Vareavgifta vert å krevja inn av ekspeditøren eller speditøren gir opplysningar inn til Hamnekassen som sender rekning til den som eig vara. Dersom ikkje fartyet eller kjøretyet har ekspeditør står hamnestellet for oppkrevjing av avgifta. Dersom hamnestellet krev det, må skipsekspeditør, meklar - eventuelt førar som sjølv ekspederer skipet sitt - levere hamnestellet kopi av manifest eller varefortegnelse med oppgåve over mål og vekt. Det skal også oppgjevast kven som er mottakar eller avsendar av vara. Fartyet eller kjøretyet sin ekspeditør er ansvarleg for at korrekt vareavgift vert oppkrevd. Hamnestellet har rett til å ta kontroll hos ekspeditøren ved stikkprøvar og kan krevje levert ut naudsynte papir. Ekspeditøren vert tilkjend 10 % av oppkrevjingsgebyr for oppkrevjing av vareavgifta. avgiftsregulativ-10[1] pr

32 10 PASSASJERAVGIFT Farty skal krevje inn passasjeravgift frå påstigande passasjerar. Transittpassasjerar med meir enn 1 times ventetid etter rutetabellen skal og betala passasjeravgift. Passasjeravgift skal setjast til kr. 4,- pr. person. avgi ftsregulativ -10 [ 1 ] pr

33 MELLOMBELS VARELAGRING PÅ OFFENTLEG KAI Dersom varer vert lagra på hamnestellet sine kaiar eller tilstøtande områder, skal vederlag til hamnestellet betalast etter følgjande satsar og reglar: 1. Varer som kjem sjøverts og som ikkje skal vidaresendast sjøverts til stadar utanfor Stord hamnedistrikt: a) For dei første 48 timar : ikkje vederlag b) etter 48 timar: 1. På kai eller open plass kr 8,90 pr. m2/døgn 2. For tyngre varer på open plass kr 6,40 pr. tonn/døgn 2. Varer som kjem til hamna for vidare sending sjøverts til stadar utanfor Stord hamnedistrikt: a) For dei første 6 døgn: ikkje vederlag b) Etter 6 døgn: 1. På kai eller open plass kr 6,40 pr. m2/døgn 2. For tyngre varer på open plass kr 6,40 pr. tonn/døgn 3. Det ovannemnde vederlag gjeld også for containere uansett om dei er fulle eller tome. Dersom containarane vert stua i fleire høgder, skal det betalast grunnarealsats 1. høgd og 50 % av denne for dei øvrige høgder. 4. Det ovannemnde vederlag gjeld også for tomemballasje slik som tomkassar, paller, sylinderar og all annan emballasje som vert brukt ved transport av varer og 2. jule-, påske-, pinse-, og 1. nyttårsdag samt jule-, påske-, pinse-, og nyttårsafta vert ikkje medteken avgiftsregulativ-10[1] pr

34 12 ved utrekning av vederlaget. 6. Last som vert lossa etter fredag kl 1600 er friteken for det ovannemnde vederlaget til den følgjande mandags morgon kl Dvs, at ein ved vederlagsutrekninga, reknar last som komen måndag morgon kl I særskilde tilfeller der det er aktuellt å lagre varer over lang tid, kan det gjerast avtale om arealleige ved at varemottakar eller ekspeditør vender seg til hamnestellet før vara kjem. SPESIALAVTALE FOR BORERIGGAR, BORESKIP, KRANSKIP OG ANDRE KONSTRUKSJONAR SOM SIKKERHETSMESSIG - I TILLEGG TIL DEI LANDFASTE FORTØYNINGAR - KREV EIT ELLER FLEIRE ANKER UT I FARVATNET PÅ OPEN REI a) Når ikkje anna er avtala, skal ovannemnde farty, når dei fortøyer til offentleg kai, i tillegg til kaiavgift, betala kr 250,- pr. døgn eller påbegynt døgn for kvart anker som vert plassert i hamnebassenget eller farleia. b) Når ikkje anna er avtala, skal ovannemnde farty når dei går til verkstadkai eller andre kaiar innan hamnedistriktet som ikkje er offentlege, likeeins betala kr 250,- pr. døgn for kvart anker som vert plassert i farvatnet. c) Når ikkje anna er avtala, skal farty av ovannemnde type som ankrar opp med fleire anker ut i farvatnet, og som ved hjelp av spesialfarty må plassere desse ankera i ymse retningar frå moderfartyet, betala kr 250,- pr. døgn for kvart anker som vert plassert ut i farvatnet. avgiftsregulativ-10[1] pr

35 TRAILERAR/VAREBILAR SI BRUK AV KAI- OG HAMNEAREAL 1. Bilar (lastevogner, trailerar, tilhengarvogner etc.) som på hamnestellet sine kaiar eller tilstøytande område lossar, omlastar eller lastar gods utan at dette skjer direkte ut eller inn over kaikant skal betala eit vederlag til hamnestellet på kr 89,- pr. stopp. 2. Av varer skal det betalast kr 12,10 pr. tonn eller påbegynt tonn. 3. Fritekne for vederlaget er: a) Bilar som hentar varer på hamnestellet sine kaiar for vidare utsending i Stord. b) Bilar som køyrer fram last frå Stord til hamnestellet sine kaiar for vidare sending med farty eller bil. 4. Vedkomande ekspeditør eller eigar gir månadleg oppgåve over antall anløp, som hamnestellet sender rekning på. RENOVASJONSAVGIFT Farty under 500 BT kr. 63,- pr. anløp Farty over 500 BT kr. 105,00 pr. anløp Ruteselskap som har fast avtale om renovasjon annan stad betalar ikkje etter desse satsane. avgiftsregulativ-10[1] pr

36 14 For farty som har så mykje boss at der må rekvirerast ekstra tøming av bosscontainar betalar etter kostnad. VEDERLAG FOR BRUK AV HAMNEBÅTEN Satsane er regulert og tilpassa den nye båten (Blåkraft) Nedanforståande timesatsar gjeld dersom ikkje anna er avtala: 1. Dagtid: kl med 1 mann ombord kr 1500,- 2,, 11 Overtid: kl " 1 " 1.650,- 2000,- kl alltid 2 mann " Laur-, søn-, helge- og høgtids med 1 mann omb. " 1.540,- " 2 " " " 2.500,- 2. Dersom det er naudsynt med 3 mann ombord på grunn av oppdraget vert ovannemnde satsar auka med h.h.v. kr 350,- 400,- eller kr 450,-, avhenging av dag og tidspunkt i døgnet. 3. Under oppdrag som vaktbåt vil det alltid vera naudsynt å vera 2 mann ombord, grunna sikringsmomenta. 4. Minimumstid for utkalling mellom kl og kl på vanlege kvardagar er 2 timar. Minimumstid for utkalling på vanlege kvardagar mellom kl og kl samt laurdag, søndag og helge- og høgtidsdagar, er 4 timar. VEDERLAG FOR TILKOPLING OG BRUK AV HAMNESTELLET SITT ANLEGG FOR ELEKTRISK STRAUM Pris pr kw/time Fast tillegg for til- og fråkopling Minstesats for forbruk Prisane er eksklusiv mva. : kr 1,50 : " 200,00 150,00 avgiftsregu1ativ-10[1] pr

37 15 Regulert etter det hamn må betala for kjøp av vatnet VASSAVGIFT a) Levering av vatn til farty m.m. skal betalast med kr 16,00 pr. tonn/m3. Farty som sjølv står for fylling betalar kr 14,00 pr. tonn/m3. b) Vasslevering på laur-, søn-, og helgedagar samt utanom ordinær arbeidstid, skal hamnestellet sine meirutgifter ved levering dekkast. c) Minsteavgift for levering av vatn kr. 150,- avgiftsregulativ-10 [1] pr

38 BigrTPLASSPRISAR SMÅBÅTHAMNA I LEIRVIK G'eldande frå til B%c3%85TPLASSPRISAR-10[1] pr

39 KORTTIDSLEIGE BÅTAR STORD HAMNESTELL Ueldande frå til Storleik å båt N e satsar 2010 r mnd Satsar 2009 r mnd Båter under 14 fot Båter frå 14 til 20 fot Båter frå 20 til 25 fot Båter frå 25 til 30 fot Båter frå 30 til 40 fot Båter frå 40 til 50 fot Båter frå 50 til 70 fot Båter over 70 fot Etter avtale Straum Kr pr. kw.t + moms Leige minimum 1 mnd Korttidsleige er frå 1 oktober til 1 mai Frå 1 mai til 1 oktober Kr. 150,- opp til 35 fot og kr.200,- for båtar over 35 fot pr. døgn inkl. straum KORTTIDSLEIGE B%c3%85TAR 2010[1] pr

40 Arkivref: 2009/ /2009 Saksh.: Jarle Peder Nakken Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 75/09 Formannskapet /09 Kommunestyret ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN Framlegg til innstilling: 1. Kommunestyret vedtek driftsbudsjett for 2010 og økonomiplan for åra med desse endringane 2. Kommunestyret vedtek investeringsbudsjett for 2010 og økonomiplan med desse endringane 3. Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 4. Kommunestyret vedtek å ta opp kr I lån i 2010 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: Til Stord vatn og avlaup KF kr Til kommunale føremål kr Til Startlån kr Rådmannen får fullmakt til å gjennomføra låneopptaket 5. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i DNB Nor med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 6. Skatteøyre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøyre. 7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 8. Stord kommune vil i 2010 busetta 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. 9. Rådmannen får fullmakt til å reorganisera den sentrale leiinga i kommunen i samband med nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf. pkt i budsjettkommentarane. 10. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. notat frå Utviklingsgruppa av Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for oppvekst og utdanning. 11. Sagvåg og Litlabø barnehage sin avdeling på Litlabø vert lagt ned frå og med hausten Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med særskilde behov. 13. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for bygging av nye sjukeheimsplassar. Forprosjektet skal godkjennast av Komite for rehabilitering, helse og omsorg. 14. Kommunestyret løyver kr til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for Stord kommune.

41 15. SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr Søknad frå Atheno AS om kr i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator på Stord vert ikkje imøtekome Saksprotokoll i Formannskapet /09 - ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN Innstilling: 1. Kommunestyret vedtek driftsbudsjett for 2010 og økonomiplan for åra med desse endringane i høve til rådmannen sitt budsjettframlegg: Kommunestyret er bekymra for at rådmannen sitt forslag til inntekts- og formueskatt kan vera for optimistisk. Bekymringa er grunna i utsiktene for sannsynlege permitteringar i verkstadindustrien på Stord. Kommunestyret er vidare bekymra for at balansen i budsjettet er for svak sett på bakgrunn av kommunen sine investeringsplanar innanfor bl.a. skule og omsorg. Kommunestyret vedtek derfor å styrka budsjett (auka overskotet) med kr ,- Kommunestyret gjer vidare vedtak om å auka kostnadssida med kr ref framlagte forslag. Kommunestyret vedtek å finansiera tiltaka på til saman kr som følgjer: Kr venta reduksjon i vikarkostnader ev finansiert over andre lønspostar Kr Kostnadsreduksjonar knytt opp mot Kjøp av varer og tenester som inngår eigenproduksjon ( ) og kostnadsreduksjonar knytt opp mot Kjøp av varer og tenester som erstattar eigenproduksjon (kr ) Mindre inntekt/auka kostnad: Auka tilskot lag og organisasjonar kr Auka tilskot SNU kr Ryddeaksjon kr Til disposisjon formannskapet kr HMT-koordinator, kvalitetskomm.prosj. kr Auka tilbod onsdagsklubben kr Psykisk helse Hamna kontaktsenter kr Førebyggjande helse, barn og unge kr MOT for 10. klasse + 4 VOKT-arb. kr Auka inntekt/reduserte kostnader: 5% generelt kutt i kostnader kr Finansiering HMT-leiar, kutt lønsbudsj. Kr Auka overskot kr Kommunestyret vedtek investeringsbudsjett for 2010 og økonomiplan med desse endringane i høve til rådmannen sitt budsjettframlegg: Stord ungdomsskule kr Fyrøya, reduksjon kr Langeland skule, reduksjon kr Nye dagplassar kr Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 2 av 12

42 4. Kommunestyret vedtek å ta opp kr I lån i 2010 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: 3 av 12

43 Til Stord vatn og avlaup KF kr Til kommunale føremål kr Til Startlån kr Rådmannen får fullmakt til å gjennomføra låneopptaket 5. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i DNB Nor med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 6. Skatteøyre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøyre. 7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 8. Stord kommune vil i 2010 busetta 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. 9. Rådmannen får fullmakt til å reorganisera den sentrale leiinga i kommunen i samband med nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf pkt i budsjettkommentarane. Komiteane RHO og OOU skal ha kvar sin kommunalsjef som har komiteen sine politikk-område som hovudansvar 10. Kommunestyret vedtek oppstart av prosjekt nybygg/oppgradering Stord ungdomsskule. Planlegginga skal skje i nært samarbeid med Stord kommunale eigedomsselskap KF. Fylkeskommunen skal også involverast for å sjå på felles arealbruk, inkludert spesialbasar for utviklingshemma med stor hjelpetrong. Sidan revisjon av kommuneplanen kan innehalda nye bustadområde som framskundar behovet for ny barneskule i området Heiane/Kårevik, må investering i nye areal på Langeland Skule avventa endeleg vedtak til etter at kommuneplanen føreligg hausten Komité for oppvekst og utdanning skal godkjenna plan og budsjett for prosjekta. 11. Sagvåg og Litlabø barnehage sin avdeling på Litlabø vert lagt ned frå og med hausten Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med særskilde behov. To av bufellesskapa skal vera klar til å takast i bruk innan utgangen av 2010, medan dei to siste skal vera ferdig hausten ROH komiteen skal prioritera utbyggings rekkefølgjene av dei fira bufellesskapa. 13. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for bygging av nye sjukeheimsplassar. Forprosjektet skal godkjennast av Komité for rehabilitering, helse og omsorg. På møtet i januar 2010 vil komiteen få sak vedrørande kvar dei nye institusjonsplassane skal byggjas og framdriftsplan for desse. 14. Kommunestyret løyver kr som tilskot til lag og organisasjonar, jfr. Frivilligmelding for Stord. Retningsliner for tildeling skal vurderast Det er eit sentralt mål for Stord kommune å optimalisere det frivillige engasjementet, då dette gjev positive ringverknadar for Stord-samfunnet. Det er difor viktig at tilhøva blir lagt best mogleg til rette for størst mogleg grad av frivillig innsats og aktiv deltaking i samfunnsutviklinga. 15. SNU vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr av 12

44 16. Kommunestyret vil behalda 4 VOKT-arbeidarar og starta MOT-prosjektet for 10. klasse frå skulestart 2010/ Kommunestyret ønskjer å oppretta fleire dag- og aktivitetstilbod til yngre og eldre med behov for tilrettelagte aktivitetar. 1. Kommunestyret ber rådmannen vurdera kva som må til av ressursar og lokalitetar for å etablera eit ELDRESENTER, lokalisert på Leirvik. Prospektet skal seia noko om samarbeid med frivillige og evt andre aktørar. Saka vert å koma attende til i budsjettrevisjonen i Tilleggsløyving for 2010 på kr til onsdagsklubben. Kommunestyret føreset at rådmannen tek kontakt med nabokommunane om å vera med å finansiera tiltaket (spleiselag). 18. Stord kommune opprettar stilling som HMT-leiar/konsulent. Med bakgrunn i uttalte mål og visjonar innan arbeidsmiljørelaterte område og kvalitetsforbetrande tiltak vil det vere kostnadseffektivt å opprette ein 100% stilling (auke 60% frå nivået i dag) stilling med systemansvar for Helse, Miljø og Tryggleik (HMT). Ressursar vert å henta frå heile organisasjonen (ostehøvelprinsippet på driftsbudsjettet). Driftsstyret vedtek arbeidsområde og stillingsbeskrivelse etter forslag frå rådmannen. 19. Einingane skal som prinsipp dekke eigne straumutgifter, men ber rådmannen leggje fram sak om forslag til ordning som omhandlar konsekvensar ved auka straumpris og konsekvens ved endra straumbruk i forhold til budsjett. 20. Fyrøya tas ut av investeringsbudsjettet. Investerings- og driftsbudsjett skal vurderast på nytt etter at det er framlagt planar med dokumenterte budsjett i form av driftsavtalar med interesserte partar som på sjølvstendig basis kan driva Fyrøya basert på avtalar og retningsliner frå kommunen. Rådmannen får i oppdrag å forestå denne prosessen. 21. I samband med ny idrettshall i Nordbygdo er det ønskeleg at operasjonell drift av idretts- og kulturanlegg(kulturhuset og Vikahaugane Sportssenter) i kommunen vert samla og samordna under ein organisasjon/eining. Det vil vera naturleg at Stord kommunale eigedomsselskap KF overtek ansvaret for drifta av eigedomsmassen og at tilsette som er engasjert i drifta i dag heilt eller delvis vert overført til KF et. Kommunestyret ber Stord Kommunale Eigedomsselskap KF innan koma med framlegg til framtidige organisasjons- og driftsformer for idretts- og kulturanlegg i kommunen. 22. Kultur/idrett, kulturskule, bibliotek, mm. er i dag organisert i eigne einingar. Kommunestyret ber rådmannen innan koma med forslag om samlokalisering og samorganisering i ei felles kulturteneste under leiing av ein Kultursjef. 23. Kommunestyret ber Stord Kommunale eigedomsselskap KF å koma med innspel til: a. Betre utnytting av eigedomsmassen til kommunen b. Flytting omdisponering av areal c. Energisparing/tiltak for å arbeida mot å nå krava i miljø og energiplanen d. Leggja opp til større grad av brukarkontroll/påverknad i høve til kostnader e. Koma med innspel til kva eigedomar ein kan selja for å bruka salgsmidlane til ekstraordinært vedlikehald. 24. Aktivitets tilbod for personar med utviklingshemming. Kommunestyret vil i investeringsprogrammet for 2010 legge inn inntil kr 0,5 mill til vidare prosjekt- og planarbeid vedrørande nye dagplassar for personar med utviklingshemming. Dette med tanke på å få opp alternative løysingar til det som til no er lagt fram i komiteen. Tidsramme: haust Kommunestyret ønskjer å opne døgn drift på Rehabiliteringssenteret. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide ei sak med sikte på at rehabiliteringsplassane ved Stord Sjukeheim vert 5 av 12

45 flytta til Rehabiliteringssenteret innan 1. kvartal 2010 og med full målsetting om drift på senteret innan utgangen av året. Det er primært rehabilitering og kortidsplassar som skal etablerast her. Dette skal løysast innanfor budsjettrammene til RHO 26. Kommunestyret ber rådmannen legga fram sak om retningsliner for klassedeling med spesielt fokus på oppstart av 1. og 8. klasse. Saka må leggast fram i god tid før oppstart av skuleåret 2010/ Formannskapet får ytterlegare på sin konto for å nytte til planoppgåver. Kommunen bør vera i forkant på mange område når det gjeld planar og planarbeid. Ein ber rådmannen fortløpande vurdere kva oppgåver som bør prioriterast for å stimulere til god næringsutvikling, trafikksikring, og generell utvikling i Stord. 28. Det vert sett av kr til ryddeaksjon Reint Stord Pengane skal nyttast i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar, Sentrumsforrening, Næringsforrening; Sagvåg Forum, m fl. NMK får framlagt forslag til organisering/bruk februar Kommunestyret ønskjer ei utgreiing om Stord kommune sin driftsstøtte til fysioterapeutar i samanheng med budsjett Røysting: Pkt 1-28 tilrådd med 5 mot 4 røyster (Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap, Nils Magne Blålid, Sv og Thor-Gunnar Bjelland, Frp). Mindretalet røysta for eigne budsjettframlegg Pkt 29 framsett av Ap og tilrådd med 8 mot 1 røyst (Thor Gunnar Bjelland, Frp) ********** Dem, Krf, V, Sp og H kom med framlegg om tillegg i pkt 9, 12 og 13, samt nytt pkt 10, 14 til 17 og 19 til og med 28, slik det ligg føre i innstillinga. KRF, H og V kom med framlegg om nytt pkt 18, slik det ligg føre i innstillinga. ************ Rådmannen sine framlegg til innstilling som fall: 10 Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. notat frå Utviklingsgruppa av Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for oppvekst og utdanning. 14 Kommunestyret løyver kr til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for Stord kommune. 15 SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr Søknad frå Atheno AS om kr i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator på Stord vert ikkje imøtekome H kom med følgjande framlegg til eit nytt pkt 30: Kommunestyret ber rådmannen innan 30, juni 2010 å utgreia pedagogiske tilhøve i tillegg til økonomiske konsekvensar for kommuneøkonomien ved å overføra elevane på Litlabø skule til andre skular i kommunen. Utgreiinga må innehalda vurderingar om alternativ bruk av frigjorte ressursar i resten av Stord skulen. Framlegget fekk 4 røyster (Kristoffer Valland, H, Liv Kari Eskeland, H, Kåre Løkhammer, V og Leif- Steinar Alfsvåg, Krf) 6 av 12

46 ********** Nils Magne Blålid, Sv kom med følgjande framlegg til budsjett: Budsjett Stord SV 2010 Reduserte investeringar: Politiker-PC Fyrøya Sum reduserte investeringar Auke investeringar: Lys i "Langelands-svingen Til fond Endringar driftsinntekter Auke finansinntekter Sal tomter og eigedom Reduserte konsulentutgifter Sum Næring, miljø og kultur, auka midlerlar Miljøvernleiar Auke støtte lag og orgnisasjonar Lokalhistorisk verk Støtte SNU Oppvekst og utdanning, auka midlar Forbyggande helsevern Auke delingstimar og vikartimar Reduserte prisar SFO Auke til kulturskulen Drift Litlabø barnehage Vokt og mobstillingar 0,6 mill kr 1,0 mill kr 1,0 mill kr mill kr 1,0 mill kr 1,5 mill kr 1,0 mill kr 1,0 mill kr 0,35 mill kr 0,3 mill kr 0,5 mill kr 1,3 mill kr 1,8 mill kr 0,5 mill kr 1,3 mill kr 6,0 mill kr 6,0 mill kr 0,5 mill kr 12,5 mill kr 2,850 mill kr 5,15 mill kr Rehab, helse og omsorg Helsefremmande og førebyggande arbeid Sum auka midlar drift Overskot 2,0 mill kr 2,0 mill kr 10,0 mill kr 2,5 mill kr Årlege konferansar i regionen innanfor miljø og universell utforming Gjenopprette Stord energi Litlabø oppvekstsenter må inn på langtidsbudsjettet Kurs for tilsett på tema miljø, energi, helsefremmande og førebyggande arbeid Universell utforming ved bygging av private bustadar, minst 75%. To stillingar med fagkompetanse for miljø/fornybar energi i SIM Offentleg og private bygg skal byggast som "passiv-hus" for å oppnå lågare energiforbruk. Etablering av forvaltningskontor Framlegget fekk 1 røyst 7 av 12

47 Andreas Larsen, Ap kom med følgjande framlegg: Budsjettframlegg Stord kommune Driftsbudsjettet Verknad Kommentar Barnehageavdeling Litlabø (0) 1 Styrka skulebudsjett kr 100 per elev til læremidlar MOT-arbeid i 10. klassetrinn Førebygging samhandlingsmidlar Auka ramme SNU Auka ramme VOKT-arbeidar Busetnadssoge Nedtrekk konsulentstilling rådmannens stab Nedtrekk overordna plan og utvikling Nedtrekk disposisjon komitéar Innsparing einingsindeling, vikarbruk RHO Straumutgifter overført til foretak 0 9 Endra saldering 0 Investeringsbudsjettet Dansegolv til kulturskulens bruk Nedtrekk PC til politikarar Endra investeringsramme Kommentarar til budsjettet 1) I skulebruksplanen er Litlabø-avdelinga av Sagvåg og Litlabø barnehage ein sentral del i Litlabø oppveksstenter. Arbeiderpartiet meiner plangrunnlaget krev framleis drift i avdelinga. Midlane vert å henta frå fondsmidlar, og påverkar difor ikkje salderinga av budsjettet. 2) Stord kommune bruker 41 % av landssnittet på undervisningsmateriell. Arbeiderpartiet meiner skuleborna skal ha oppdatert materiell, og legg inn ei auke på 100 kr per elev i tillegg til rådmannens framlegg om kr 150 per elev. 3) Arbeiderpartiet legg inn midlar til MOT-arbeid i 10. klassetrinn og VOKT-arbeidarar i ungdomsklubbane og skulane i alle oppvekstområder. Rusførebyggande arbeid med ungdom i denne aldersgruppa er eit viktig arbeidsområde for kommunen. 4) Arbeiderpartiet øyremerker kr til førebygging. 5) Når leverandørindustrien går mot vanskelege tider er det svært viktig at Stord kommune held oppe arbeidet med næringsdiversifisering. Arbeiderpartiet vil difor ikkje kutta i midlane til SNU. 6) Stillinga vert å vurdera i budsjett for ) Det er oppretta stilling som plan- og utviklingskonsulent, samstundes som det er stor kompetanse på området i rådmannens stab. Ekstern utgreiing må hentast innan kr ) Driftsstyret har vedtatt samanslåing av sonane i heimetenestene. Saman med felles vikarordning i omsorgstenestene gir dette ei innsparing i meir effektiv drift. Brukarane sine tenester blir ikkje råka. 9) Komité for oppvekst og utdanning ønsker endringa. 10) For å sikra dansetilbodet i kulturskulen ligg det inne kr i investeringsbudsjettet til dansegolv i kommunal regi. Eininga kan nytta midlane tiltenkt leige av danselokale til auka gitarundervisning. 11) Arbeiderpartiet ser ikkje innsparinga i prosjektet. Framlegget fekk 2 røyster 8 av 12

48 Verbalframlegg b) Kommunestyret ønsker ei utgreiing frå dei kommunale foretaka om prosessane rundt lønnsforhandlingar med dei daglege leiarane. Framlegget fekk 4 røyster ( Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap, Nils Magne Blålid, Sv og Kåre Løkhammer, V) c) Kommunestyret meiner rimeleg parkeringsavgift i Leirvik er viktig for sentrumsutviklinga, og opnar ikkje for avgiftsauke i Framlegget fekk 2 røyster (Andreas Larsen, Ap og Tordis Nysæter, Ap) d) Kommunestyret finn det urimeleg at Stord vatn og avlaup KF aukar den administrative staben med to årsverk, sett i samanheng med den venta avgiftsauken innan området. Innsparinga ved å ikkje tilsetje går til nedtrekk av avgifter til vatn og avlaup. Framlegget fekk 2 røyster (Andreas Larsen, Ap og Tordis Nysæter, Ap) e) Kommunestyret ber rådmannen greia ut betring av Almåsvegen innan budsjettvedtak Vegstandarden hindrar utbygging i Sagvågsområdet som føresatt kommuneplanen. Framlegget fekk 3 røyster (Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap og Jakob Bjelland, Sp) f) Kommunestyret ønsker å flytta rehabiliteringsplassane ved Stord sjukeheim til Stord kommunale rehabiliteringssenter i løpet av fyrste kvartal. Det er ei målsetnad å ha full drift ved rehabiliteringssenteret innan utgangen av året. Framlegget fekk 3 røyster (Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap og Nils Magne Blålid, Sv) Thor Gunnar Bjelland, Frp kom med følgjande framlegg: Reduksjonar i driftsbudsjettet : Anslag innsparing Ta bort betalte lunsjpausar ,- - ca. 500 årsverk har ikkje tariffesta betalte matpausar. - Dette utgjør ca. 20 årsverk. - Innsparing av 4 stillingar pr. år. Reduksjon av Kulturskule tilbodet ,- - Effektivisering / reduksjon av drift / auka inntekter. Feiing og brannberedskap ,- - Eininga blir lagt inn under annan eining Avvikle avgiftsparkering i Leirvik Sentrum ,- Tilrettel. / Bistand til Næringslivet , ,- Konkurranseutsette deler av : IKT ,- Feiing 0,- Stillingsreduksjonar : Stord Kommunale kino , ,- 9 av 12

49 Administrative stillingar ,- Kulturtenester , ,- Flytting av kommunale kontor m.m. til eignebygg ,- Totale reduksjonar i driftsbudsjettet ,- Styrking av driftsbudsjettet : Oppvekst og utdanning ,- - Lærebøker, - Delingstimar, - Vikartimar, - Vokt ordninga Styrking av MOT i Skulen også i 10 klasse ,- Rehabilitering, helse og omsorg ,- Opning av Rehab Senteret Litlabø Barnehage ,- Døgnkassanering Stord Brannvesen ,- Tilskot Lag og organisasjonar ,- Total styrking av driftsbudsjettet ,- Inntekt på sal av kommunale eigedommar ,- Bygg og eigedommar som må vurderast selt : Fyrøya, Sunnhordlandskaien, Turnhallen, Teknisk Bygg, Kulturhuset og Kommunalt eigde bustader. Framlegget fekk 1 røyst 10 av 12

50 Rådmannen, Vedlegg Målstyringsdokumentet Tal del av budsjettet Betalingssatsar Bakgrunn / faktiske opplysningar Rådmannen legg med dette fram budsjett for 2010 og økonomiplan til handsaming. Budsjettet med kommentarar går fram av eigne vedlegg til saka. Framlegg til innstilling 1. Kommunestyret vedtek driftsbudsjett for 2010 og økonomiplan for åra med desse endringane 2. Kommunestyret vedtek investeringsbudsjett for 2010 og økonomiplan med desse endringane 3. Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 4. Kommunestyret vedtek å ta opp kr I lån i 2010 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: Til Stord vatn og avlaup KF kr Til kommunale føremål kr Til Startlån kr Rådmannen får fullmakt til å gjennomføra låneopptaket 5. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i DNB Nor med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 6. Skatteøyre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøyre. 7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 8. Stord kommune vil i 2010 busetta 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. 9. Rådmannen får fullmakt til å reorganisera den sentrale leiinga i kommunen i samband med nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf. pkt i budsjettkommentarane. 10. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. notat frå Utviklingsgruppa av Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for oppvekst og utdanning. 11. Sagvåg og Litlabø barnehage sin avdeling på Litlabø vert lagt ned frå og med hausten Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med særskilde behov. 13. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for bygging av nye sjukeheimsplassar. Forprosjektet skal godkjennast av Komite for rehabilitering, helse og omsorg. 11 av 12

51 14. Kommunestyret løyver kr til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for Stord kommune. 15. SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr Søknad frå Atheno AS om kr i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator på Stord vert ikkje imøtekome 12 av 12

52 N Nordbygdo ungdomsskule Rådmannen sitt framlegg til Budsjett og økonomiplan Målstyringsdokument

53 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Innhold 1. Rådmannen sitt framlegg til budsjettvedtak Innleiing og samandrag Rammevilkår, overordna styringssignal og føresetnader Folktalsutvikling Økonomiske føresetnader Frie inntekter Skjønsmidlar Anslag frie inntekter Momskompensasjon Asylmottak, mottak flyktningar Ressurskrevjande tenestemottakarar Barnehagetilskot Rente og avdragskompensasjon Lønnsvekst og pensjonskostnad Målstyring og kvalitetssikring Overordna målsettingar...12 Byutvikling, senterstruktur og samferdsle...12 Oppvekst...12 Estetikk, miljø og trivsel...12 Arbeid og næringsliv...12 Rehabilitering, helse og omsorg Årsmål 2010 målekart for Stord kommune Budsjettområda, drift og investeringar Formannskapet Politisk Administrasjon, fellesutgifter, IKT...17

54 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram IKT-strategi Kyrkja, kyrkjegardar Driftsstyret Komite for oppvekst og utdanning Skule, SFO Skulebruksplan , nybygg og rehabilitering Barnehagar Kulturskulen Førebyggjande tenester, barnevern Komite for næring, miljø og kultur Kultur og idrett Stord kulturhus Næring Regulering, byggjesak, oppmåling Veg, grønt og park Komite for rehabilitering, helse og omsorg Sosialtenester, NAV Sosial og førebyggjande tenester Rehabilitering, helse og omsorg Plan for rehabilitering, helse og omsorg investeringsprogram i planperioden Stord kommunale eigedom KF, Stord vatn og avlaup KF Stord kommunale eigedom KF Stord vatn og avlaup KF...28

55 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Finans, avgifter, betalingssatsar Gebyr og betalingssatsar Finansinntekter og utgifter, lånegjeld Vedlegg Økonomiplan drift Økonomioversyn drift Investeringsbudsjett Spesifikasjon investeringar Stord kommunale kino Budsjettframlegg Stord kommunale eigedom KF Budsjettframlegg Stord vatn og avlaup KF...32

56 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Rådmannen sitt framlegg til budsjettvedtak 1. Kommunestyret vedtek driftsbudsjett for 2010 og økonomiplan for åra med desse endringane 2. Kommunestyret vedtek investeringsbudsjett for 2010 og økonomiplan med desse endringane 3. Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 4. Kommunestyret vedtek å ta opp kr I lån i 2010 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: Til Stord vatn og avlaup KF kr Til kommunale føremål kr Til Startlån kr Rådmannen får fullmakt til å gjennomføra låneopptaket 5. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i DNB Nor med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 6. Skatteøyre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøyre. 7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 8. Stord kommune vil i 2010 busetta 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. 9. Rådmannen får fullmakt til å reorganisera den sentrale leiinga i kommunen i samband med nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf. pkt i budsjettkommentarane. 10. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. notat frå Utviklingsgruppa av Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for oppvekst og utdanning. 11. Sagvåg og Litlabø barnehage sin avdeling på Litlabø vert lagt ned frå og med hausten Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med særskilde behov. 13. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for bygging av nye sjukeheimsplassar. Forprosjektet skal godkjennast av Komite for rehabilitering, helse og omsorg. 14. Kommunestyret løyver kr til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for Stord kommune. 15. SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr Søknad frå Atheno AS om kr i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator på Stord vert ikkje imøtekomen.

57 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Innleiing og samandrag Budsjettsituasjonen må også denne hausten karakteriserast som vanskeleg. Utgangspunktet for budsjettarbeidet var eit akkumulert underskot på 14,8 mill kr som må dekkast inn seinast i løpet av Alternativet er oppføring i ROBEKregisteret. God skatteinngang og gunstig utvikling på finansmarknaden gjev likevel utsikter til at 13 mill av underskotet kan dekkast inn i løpet av Rådmannen har difor som utgangspunkt at 1,8 mill kr av underskotet skal dekkast inn i 2010, men budsjettbalansen er avhengig av stram styring fram mot årsskiftet 2009/2010. Skatteinntektene til kommunen har variert stort dei seinare åra. Inntektsutjamninga har likevel sytt for at kommunen sine frie inntekter har lagt stabilt på 94-95% av landsgjennomsnittet. Budsjettet legg til grunn at Stord kommune sine skatteinntekter skal halda seg på same nivå som i Det vil vera knytt ein del uvisse til skatteanslaget i.o.m. at situasjonen for leverandørindustrien er noko usikker i I framlegg til statsbudsjett er det lagt inn kr 273 mill kr til oppfølging av samhandlingsreforma. Av summen er 230 mill til førebyggjande helse løyvd som frie inntekter. For Stord kommune utgjer dette 0,7 mill. I tillegg er det føreslege å vidareføra 96 mill kr til samhandlingstiltak. Stord kommune vil delta i konkurransen om desse midlane i 2010 i samarbeid med nabokommunane og helseføretaket. Ei hovudutfordring frametter vil vera å tilpassa tenestenivået innanfor pleie og omsorg til kommunen sine økonomiske rammer. Pleie- og omsorgstenestene er i rådmannen sitt budsjettframlegg styrka med 7,7% i høve til revidert budsjett juni Kommunen har likevel ikkje økonomi til å oppretthalda dagens tenestenivå og ein må difor framover rekna ein generell reduksjon. Som oppfølging av Plan for rehabilitering, helse og omsorg er det lagt opp til prosjektering og realisering av 16 sjukeheimplassar i perioden. I tillegg er det lagt opp til å byggja 21 bustader for brukarar med særskilde behov. Desse vert i all hovudsak finansiert med statstilskot og husleige. Driftsbudsjettet til skulen er auka med 5,1% i høve revidert budsjett juni Mykje av auken går til igangsetting og drift av nye Nordbygdo ungdomsskule. Som oppfølging av skulebruksplanen ligg det i investeringsbudsjettet inne framlegg om å prioritera nytt undervisningsareal m.m. på Langeland skule. Nybygg/rehabilitering av Stord ungdomsskule ligg inne med prosjektering og igangsetting i Framlegg til budsjett og økonomiplan legg i all hovudsak opp til å vidareføra dagens driftsnivå i Stord kommune. For å balansera budsjettet har det likevel vore naudsynt å gjennomføra nokre nedtak, og hovudutfordringa frametter vil vera å tilpassa tenesteytinga til kommunen sine økonomiske rammer. Det er heller ikkje i år funne rom for å gje vedlikehaldet av kommunale bygg det tiltrengte løftet. Det er likevel lagt opp ei overføring til Stord kommunale eigedom KF som vidarefører 2009-nivå for tekniske tenester/kf et

58 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Rammevilkår, overordna styringssignal og føresetnader 3.1 Folktalsutvikling Ein viktig føresetnad for økonomiplanen er folketalsutviklinga i kommunen og samansetjinga av denne. Folketalet pr var på Fødselsoverskotet vil bli redusert i åra framover. Stord kommune har yngre befolkning enn gjennomsnittskommunen, men snittalderen er aukande. Det er kvart år stor inn- og utflytting i kommunen. Dei siste åra har det vore større tilflytting enn utflytting. Folketalsframskrivinga byggjer på SSB si framskriving for Stord kommune, midlare utvikling. Befolkningstilveksten i 2008 var på 1,2%. Kommunen sitt anslag på utvikling i befolkningssamansetning som følgjande: Alder år år år år år år og eldre SUM Auke Auke i % 1,2 1,4 1,1 1,1 1,1 Talet på eldre over 67 år aukar med 12,4% i frå 2009 til Den største veksten kjem dei siste åra i økonomiplanperioden. Dette vil føra til at kommunen får fleire brukarar som treng pleie og omsorgstenester. Talet på barn i skulealder viser ein nedgang, talet på barn i barnehagealder vil gå noko opp i perioden. 3.2 Økonomiske føresetnader Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp på grunnlag av gjeldande økonomiplan, rekneskapen for 2008 og så langt i 2009, kommuneproposisjonen i juni og regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. I økonomiplanen er det teke noko høgde for endring i demografi ved at det er budsjettert med realvekst på tenesteområda pleie, rehabilitering og omsorg. Rammene til skule er redusert då elevtalet fell i perioden. 3.3 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskot, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikkje øyremerka statlige tilskot, og er hovedfinansieringskjelda for driftsrammene.

59 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Deflator (løns- og prisvekst) er sett til 3,10%. Denne er berekna slik : Lønnsvekst Varekjøp Veid indeks Prisstigningsføresetnader 3,5 2,4 3,1 Det er rekna med ein nominell skattevekst (etter prisjustering) frå 2009 til 2010 på 5,9 %. Høgste kommunale skattøyre er uendra (12,8%). 3.4 Skjønsmidlar Kommunen mottek lite skjønsmidlar frå Fylkesmannen. Fylkesmannen har tildelt kommunen 2,2 mill kr for Kommunen har fått mindre skjønnsmidlar på grunn av at kommunen ikkje har innført eigedomsskatt: I berekninga er det lagt inn ein korreksjon slik at dei kommunane som ikkje har innført eigedomsskatt får kompensasjon på eit noko lågare nivå ( ) Kommunen har korkje innført eigedomsskatt på verk og bruk eller andre faste eigedomar, slik at ytterlegare auke i skjønstilskotet ikkje kan bli prioritert (Brev frå Fylkesmannen i Hordaland av Anslag frie inntekter Kommunen er ein minsteinntektskommune. Skatteinntektene har dei siste åra variert frå 89% (2005) til 95% (2008) av landsgjennomsnittet. Inntektsutjamninga har sytt for at kommunen sine inntekter av skatt og inntektsutjamning har kome opp i vel 94-95% av landsgjennomsnittet i alle desse åra. I 2009 har kommunen hatt ein sterk vekst i sine skatteinntekter (12% ved utgangen av september). Kommunen ligg derfor nær opp til landsgjennomsnittet for skatteinngang. Særleg to forhold medverkar til dette; avvikling av selskapsskatten og høg aktivitet i lokalsamfunnet. Stord kommune vert rekna som ein lettdriven kommune. I tillegg har kommunen ein gunstig samansett befolkningsprofil (ung befolkning). Dette gjer at kommunen vert trekt i rammetilskotet gjennom det såkalla utgiftsutjamnande tilskotet. I 2010 er dette trekket på 27,7 mill kr. Til grunn for anslag på frie inntekter ligg dei endringane i demografiske forhold som er gjort greie for under befolkningsendring over. Dette gir kommunen isolert meirinntekter utover staten sitt anslag. Me har og rekna med at skatteinntektene skal halde seg på same nivå som i 2009 i forhold til landsgjennomsnittet (skatt lokalt skal utgjere 99% av landsgjennomsnittet). Det er lagt til grunn ein skattevekst for landet i samsvar med statsbudsjettet sine føresetnader. Lokalt har me lagt til grunn 5,3% skattevekstvekst i forhold til anslag på rekneskap Det er knytt ein del usikkerheit til skatteanslaget for 2010, då sysselsettingssituasjonen i leverandørindustrien er noko usikker i 2. halvår 2010.

60 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Enkeltelementa som er nytta i budsjettering av frie inntekter i økonomiplanen går fram av tabellen nedanfor: I mill kr Innbyggartilskot Utgiftsutjamning Overgangs- og nyordningar Utanfor overgangsordninga Ordinært skjønn inkl. komp. For auka arbeidsgjevaravgift Skjønn skattesvake kommunar 670 Tiltakspakka RNB Sum rammetilskot ekskl. inntektsutjamning Selskapsskatt "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjamning Sum rammetilskot Skatt på inntekt/formue (vårt anslag) Sum frie inntekter Endring i dei frie inntekt (%) 11,6 % 4,8 % 2,4 % 2,1 % 2,1% Ved berekning av frie inntekter i økonomiplanperioden er det lagt til grunn ein realvekst på 2 % i året, befolkningsendring i samsvar med folketalsframskriving for kommunen samt dei endringane i rammetilskot som skuldast omlegging av inntektssystemet. 3.6 Momskompensasjon Momskompensasjonsordninga vart innført frå og med Kommunen får refundert momsen på kjøp av varer og tenester. Føremålet med innføring av ordninga var å likestilla eigenproduksjon med privat produksjon av varer og tenester. Frå 2010 vert ordninga med at kommunane kan nytta investeringsmomsen til drift oppheva. Det er laga overgangsreglar som tilseier inntektsføring av investeringsmomsen i driftsrekneskapen for åra % av investeringsmomsen skal nyttast til å finansiera investeringar i 2010, deretter 40% og så vidare. Frå 2014 skal all investeringsmomsen som kommunen mottek nyttast til å finansiera investeringane. I berekninga av momskompensasjon for investeringar er kommunen sitt investeringsnivå i økonomiplanen lagt til grunn.

61 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram (mill. kr) Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Sum momskompensasjon Avsett til investeringar Kommunen etablerte i 2009 Stord kommunale eigedom KF som vil stå for gjennomføring av investeringane. Opptent momskompensasjon for investering og drift i føretaket vil tilfalle kommunen. 3.7 Asylmottak, mottak flyktningar Kommunen mottek årleg 1,5 mill kr som vertskommunekompensasjon for asylmottak. Denne inntekta skal dekka dei meirutgifter kommunen har følgje av dette. Kommunen har budsjettert med eit integreringstilskot på 15,5 mill kr kvart år i økonomiplanperioden. Ved busetting av flyktningar mottek kommunen kr for kvar vaksen flyktning, for born. 3.8 Ressurskrevjande tenestemottakarar Ordninga med statstilskot til ressurskrevjande tenestemottakarar vert strama inn med tilbakeverkande kraft i statsbudsjettet. Kommunen får dekka 80% av direkte lønnsutgifter av tenestene som vert ytt til ressurskrevjande brukarar under 67 år som overstig eit innslagspunkt på kr pr brukar. Budsjettet for 2009 la til grunn ein tilskotssats på 85%, men rekneskapen må justerast i høve til nytt regime. Vi legg til grunn at regjeringa ikkje strammar ytterlegare inn på ordninga. Kommunen vil ha 20 brukarar i 2010 som samla vil gje eit tilskot på 18,3 mill kr. Nivået på tilskotet er vidareført i økonomiplanperioden. 3.9 Barnehagetilskot Barnehagetilskotet vert gjeve som eit øyremerka statstilskot t.o.m Kommunen mottek tilskot for både private og eigne barnehagar. Statstilskotet til dei private barnehagane vert vidareformidla og aukar budsjettrammene til kommunen med 60 mill kr. Kommunen sine eigne barnehagar mottek i tillegg 17,9 mill kr i statstilskot. Statstilskot funksjonshemma i barnehage er 3,5 mill kr, skjønsmidlane er rekna til 24,1 mill kr. Samla statstilskot barnehagane utgjer 105,5 mill kr. Frå 2011 er det sagt at dette tilskotet vil gå inn i rammetilskotet og kommunen får ansvar for tildeling av barnehageplassar og økonomisk tilskot til dei private barnehagane. I økonomiplanen er statstilskotet vidareført på 2010 nivå Rente og avdragskompensasjon Kommunen får rentekompensasjon på skuleanlegg i samsvar med tildelt kvote som er på 47,4 mill kr. Renteføresetnad er 2,5% i 2010, som gir 1,2 mill kr i kompensasjon. For skuleanlegg som vart utbygd som del av reform 97 reknar kommunen med å ta imot 1,0 mill kr i kompensasjon.

62 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Rente og avdragskompensasjon for omsorgsbustader og institusjonsplassar utgjer 3,8 mill kr i inntekt. Av dette er 2,3 mill kr avdrag og 1,5 mill kr rente. Rehabilitering av kyrkjebygg gir rentekompensasjon med kr 0,2 mill kr. I 2009 innførte regjeringa ei ny ordning med rentekompensasjon for å rehabilitere skular og basseng. Samla lånekvote er anslått til 48 mill kr. For 2010 er det budsjettert med 0,8 mill kr frå denne ordninga. Nordbygdo ungdomsskule er ferdig i 2009 og vil bli nytta som søknadsgrunnlag 3.11 Lønnsvekst og pensjonskostnad 2010 I statsbudsjettet vert det lagt opp til ein årslønnsvekst på 3,5 %. Følgjande lønnsvekst ligg til grunn i budsjettet: Lønnsgliding ,2 % Overheng frå ,1% Berekna lønnstillegg pr ,8% 2,2% Lønnsføresetnader lagt til grunn 3,5% Avsett til lønnsjustering pr i budsjett 2010 i heile tusen kr Kommunen budsjetterer pensjonskostnader i samsvar med kommunaldepartementet sine reglar for pensjonsføring med 15 års avdragstid på premieavviket. Kommunen har motteke budsjettoppgåve frå KLP. Kommunen har eigenrisiko på AFP ordninga. Premien her er estimert utifrå erfaringstal. Berekna pensjonspremie for sjukepleiarane i KLP ordninga er budsjettert med brutto 18,7% og for andre tilsette 9,83% av pensjonsgrunnlaget samt ein reguleringspremie på 3,55% av premiereserven. Dei tilsette dekkjer 2% av pensjonsgrunnlaget. Statens pensjonskasse har varsla om ein premie på 14,41% inklusiv tilsette sin 2% del. Dette er ein auke i premien på 1,21%. KLP Statens pensjonskasse Premie Berekna pensjonskostnad Premieavvik Amortisering tidlegare års premieavvik Premieavviket for 2010 er på 7,0 mill kr, i tillegg kjem 1,0 mill kr i arbeidsgjevaravgift. Dette vert ført til inntekt i budsjettet for 2010 og amortisert over 15 år frå og med I økonomiplanen vert det lagt opp til ein årleg auke i pensjonskostnaden på 1 mill kr. Premieavviket er trappa opp i samsvar med dette.

63 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Målstyring og kvalitetssikring Kommunen sine overordna målsettingar for perioden tek utgangspunkt i planprogram for kommuneplan Revisjon av kommuneplanen er førebels berre på planprogram-stadiet og skal handsamast i formannskap og kommunestyre seinare i haust. 4.1 Overordna målsettingar Byutvikling, senterstruktur og samferdsle Stord skal vera ein attraktivt Kystby og det naturlege senteret i regionen Byen skal vidareutviklast med eit levande sentrum og framtidsretta lokalsenterstruktur Stord skal ha eit effektivt, miljøvennleg og trafikksikkert transportsystem Oppvekst Styringsdokumentet har som mål å sikra: at barn og unge i Stord får utvikla talenta sine og oppleva meistring i kvardagen at tiltak har universell utforming og det blir gitt tilpassa opplegg og opplæring at det er kvalitet i tiltak i barnehage, grunnskule og andre einingar med tiltak for barn og unge. samanheng frå barnehage til og med vidaregåande skule, med vekt på læring og sosial utvikling samanheng mellom skule og fritid, med felles verdiar som forpliktar alle som arbeider med barn og unge at barn og unge er med på samarbeidsprosjekt med andre skuleslag, med næringsliv og samfunn og at dei er del av prosjekt utanfor Noreg sine grenser. Estetikk, miljø og trivsel Stord skal vera eit inkluderande samfunn der mangfald, kunnskap og trivsel er grobotn for optimisme og utvikling. Estetikk, miljø og kultur skal vera med å fremja slik utvikling. Delmål: Møtet med Stord skal vera tiltalande og attraktivt. Det vert lagt vekt på utforming, merking og tilgjenge. Det skal vera ein aktiv politikk innan miljøvern, bruk av alternative energikjelder og kulturvern. Stord kulturhus skal framstå som eit aktivt og innbydande hus, med stor grad av utnytting. Arbeid og næringsliv Stord skal: vera ein leiande kommune i å tilby stabile og forutsigbare rammer for næringslivet. ha god infrastruktur som styrkjer kommunen som regionalt senter innan næring, FoU, offentlege tenester, helse, kultur, m.m. ha gode tilbod innan teneste, utdanning og opplevingar som gjer Stord attraktiv for folk og verksemder.

64 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Skapa interesser for Stord som ein stad for etablering av nye verksemder. Iverksetja tiltak for å tiltrekkja kvalifisert arbeidskraft Leggja til rette for gode rammevilkår for næringslivet gjennom gode tenestetilbod og ei effektiv offentleg forvaltning. Samarbeid mellom næringsliv og skulane. Etablerarverksemder Rehabilitering, helse og omsorg Stord kommune skal leggja til rette for at folk kan gjera gode val for eiga helse og arbeida for at sosiale skilnader i helse vert reduserte. Lærings og meistringstiltak har fokus. Dei som treng sosiale-, helse- og omsorgstenester skal få tilbod på lågast effektive nivå. Tenestene skal leggja vekt på brukarmedverknad, samhandling og interkommunalt samarbeid der det ligg til rette for det. Areal Kommuneplanen sin arealdel skal vera den overordna styrande plandokument for all arealbruk i kommunen. Planen skal visa samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og visa formål og omsynssoner for bruk og vern av areal. Kommunen skal fastleggja utviklingsretningar for framtidig byutvikling og definera langsiktige strategiske grenser for ulike utbyggingsføremål (bustad, næring, offentleg og privat tenesteyting), og kommunen skal unngå unødvendig arealspreiing. Det skal stimulerast til fortetting i eksisterande utbyggingsområde både ved tilrettelegging av mindre felt, deling av større tomter og meir konsentrert utbygging i sentrum og sentrumsnære område. Samstundes er det viktig å sikra nødvendige grøntstrukturar. Det skal definerast langsiktig, strategiske grenser (markagrenser) for arealbruk som sikrar vern av viktige landbruks-, natur og friluftsområde som i nødvendig grad skal visast med omsynssoner. Kjerneområda for landbruk og skogbruk skal definerast og kartfestast i arealdelen med omsynssone. Funksjonell strandsone skal definerast og innarbeidast i arealdelen. Folk i alle aldrar skal sikrast lett tilgjenge til areal for leik og fysisk aktivitet ved at det vert sikra samanhengande grøntkorridorar med turstiar som fører fram til friareal og friluftsområde. Turstiane skal og sjåast i samanheng med gangsykkelvegnettet.

65 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Årsmål 2010 målekart for Stord kommune Må lukkast med Brukarar Stord kommune er tilgjengeleg og gir god servise Teikn på om me har lukkast Stord kommune har oppdatert heimeside som gir 5 *(stjerne) i Noreg.no sine målingar Målemetodar Resultat brukarundersøkingar Resultat Ynskt Nedre Noreg.no 4 * 5 * 4 * Gir god service på nett, telefon, e-post, Brukarar av tenester er nøgde med tilgjenge og servise Forbrukarrådet.no Brukarundersøking 4,9 4,9 4,7 Godt samarbeid og brukarmedverknad Nøgde brukarar Brukarundersøking Einingane gir god kvalitet på tenestene Økonomi God økonomistyring Brukarane er generelt nøgde med kvaliteten på tenestene. Samsvar mellom budsjett og rekneskap Brukarundersøking Avviksrapport % eller betre Medarbeidarar Eit ivaretakande og godt arbeidsmiljø Tilfredse medarbeidarar Medarbeidarundersøking Redusert sjukefråvær Sjukefråværsrapport 7,5 % 7,0% 7,5% Fagleg og personleg utvikling Medarbeidarane får nødvendig og relevant kompetanseutvikling Medarbeidarundersøking 3, ,7 Samsvar mellom kompetanse og oppgåver Medarbeidar- Undersøking Leiarar som viser respekt, syter for medverknad og gir tilbakemelding. Medarbeidarane opplever at dei får nok tilbakemelding på den jobben dei gjer Medarbeidarundersøking 3,9 3,9 3,9 Organisasjon Leiarar som legg til rette for utvikling Oppleving av fagleg og personleg utvikling Medarbeidarundersøking 3, Det er samsvar mellom tilsette og brukarane sitt syn på kvaliteten på tenestene Medarbeidarar og brukarar gir lik tilbakemelding på kvalitet Brukarundersøking 5,1 5,2 5,0 Medarbeidarundersøking 4,5 5,2 4,8 Det vil verta utarbeida eigne måltal for sjukefråværet for dei einskilde områda, jf. sak til Driftsstyret i september 2009.

66 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Budsjettområda, drift og investeringar Samla inntektsramme for driftsbudsjettet er 867 mill. For områda skule rehabilitering, helse og omsorg der det ligg inne ein auke i høve til Det er gjennomført nokre nedtak for å balansera budsjettet, men driftsnivået elles er i hovudsak vidareført på 2009-nivå. Kommunen etablerte føretak frå Rådmannen har innarbeidd investeringar i budsjettframlegget. Tiltaka er kommentert under formannskapet/sine respektive komitear. Framlegg til investeringsbudsjett for økonomiplanperioden byggjer på den vedtekne økonomiplanen for , samt sektorplanar som skulebruksplan, rehabilitering -helse og omsorgsplan og vatn og avlaupsplan. Dei økonomiske rammene i perioden er likevel slik at det ikkje er mogeleg å oppfylla alle måla i sektorplanane. Det er utarbeida eigne investeringsplanar for bustader til vanskelegstilte, skuleutbyggingar og nye institusjonsplassar. Alle investeringssummar med unntak for avgiftsområda er budsjettert med bruttotal (inkl. meirverdiavgift). Framlegg til investeringar pr. tenesteområde ( tal i heile tusen kr.): Administrasjon og fellesfunksjoner Bustad / Næring / utbygging Skule og barnehage Helse og sosial Kyrkje Kultur, idrett Brann, veg og grønt Vassverk Avlaup Samla investering

67 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Tabellen syner korleis investeringane vert finansiert i planperioden: Overføring frå drift/momskompensasjon Statlege overføringar Sal av eigedom/bruk av fond Sum eigenfin. /tilskot Låneopptak finansiert over drift Lån skulebygg m/statleg rentedekning Lån kyrkje med statleg rentedekning Sum lån ikkje sjølvfinansierande investeringar Sum finansiering ikkje sjølvfinansierande investeringar Låneopptak avgiftsområdet Samla finansiering Det er lagt opp til å nytta 22,9 mill kr av momskompensasjon investeringar til finansiering av desse. Dette er i samsvar med vedtekne føresegner om innfasing av momskompensasjonen. Som delfinansiering av investering i bustader til vanskelegstilte er det lagt til grunn ein statleg kompensasjon på 30% av investeringa. Kompensasjonstilskot til institusjonsplassar er budsjettert iht til den statlege satsinga med gjennomsnittstilskot på 30% av investeringskostnaden. Det er lagt opp til å nytte 25 mill kr i eigenfinansiering av investeringane.

68 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Formannskapet Politisk Løyvinga på kr til disposisjon for formannskapet skal dekka kostnader med Stordfest 2010 med kr Budsjettet har ikkje teke høgde for at underskotsgarantien på kr skal tre i kraft. Til dei tre komiteane er det lagt inn ein post til disposisjon på kvar kr Det ligg inne kr til forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalet legg i sitt budsjett opp til kr Administrasjon, fellesutgifter, IKT I økonomiplan var det lagt inn eit innsparingskrav på administrative stillingar på 3 mill kr. Heilårsverknaden av nedbemanninga gjennomført som følgje av dette er 3,3 mill kr. Einingane har stort sett klart å gjennomføra innsparinga ved effektivisering, men ein ser at det skal lite ekstra arbeidsbelasting til utan det viser att i form av overtid eller mindre framdrift og servise. Ein merkar seg og at fleire forvaltningskontrollar peikar på at intern kontroll og dokumentasjon bør styrkjast, og kapasiteten for å handtera større utgreiingssaker i administrasjonen er svekka. I budsjettet er det ikkje lagt opp til å rekruttera ny kommunalsjef etter Magne Rommetveit, som har stortings-permisjon fram til september Dette på bakgrunn av ein vanskeleg budsjettbalanse og seinare organisatoriske endringar. Rådmannen legg opp til å gjennomføra ei reorganisering av den sentrale kommuneleiinga. I dette arbeidet vil ein i tillegg til arbeidsdelinga internt i strategisk leiing sjå på forholdet til både utviklingsgruppa og einingane, samt organiseringa av arbeidet i høve til dei politiske komiteane. Ein tek sikte på å vidareføra ordninga med oppfølging av tenestelike einingar. For å oppretthalda tilfredsstillande kapasitet i sentraladministrasjonen er det lagt inn ein auke på eit årsverk (konsulentstilling, 0,5 mill kr). Det er lagt inn 0,6 mill til vidareføring av overordna planarbeid. Det er sett av i alt 6,05 mill kr til investering i anlegg under administrasjon og fellesfunksjonar. Det største prosjektet på 2,6 mill er lokale for historisk arkiv og 0,7 mill til ferdiggjering av utskifting av vindauga i Rådhuset. Resten er fordelt over perioden til innemiljø, brann og enøk IKT-strategi Dei fleste tiltaka i 2010 er vidareføring av oppstarta tiltak. Oppfølging av revisjonsrapporten og innføring av nytt kontorstøttesystem utgjer halvdelen av investeringsomfanget på 4 mill kr. Nye tiltak lagt til i rulleringa av planen med oppstart 2010: System for elektronisk handel og etablering av integrasjon mot den Offentlege Marknadsplassen (kostnad 0,3 mill) Knyta pleie-, omsorg- og helsetenesta til Norsk helsenett (0,1 mill) Vidareutvikla sentralbordløysinga (integrasjon med fagsystema, kalender osb) (0,2 mill) Styrings- og administrasjonssystem for IKT-drift og inventar (0,25 mill) Utvida integrasjon mellom Notus og Agresso (0,15 mill)

69 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Innføra papirlaus saksdokument og møteprotokollar for politisk sakshandsaming (0,5 mill) Tilpassa skrivebordsflate for brukarane (SharePoint) (0,5 mill) Kr vil vera nok til å koma i gang med politikar-pcar, men ikkje nok til alle. Det kan t.d. vera aktuelt å i første omgang leggja til rette kommunestyresalen og innføra ordninga gradvis, for t.d. formannskapet. Det er ikkje lagt opp til innkjøp av ny programvare, men at ein nyttar ephorte slik det er i dag, og at folkevalde hentar ned saker frå sjølve. Den samla IKT-strategien for Stord kommune vil verta lagt fram for formannskapet i ei eiga sak Kyrkja, kyrkjegardar Tilskotet til kyrkja er auka med kr frå 2008 til Dette utgjer ein nominell vekst på 2,7%. Det er sett av 40 mill kr til investeringar til kyrkjeleg føremål. Av dette 1 mill til rehabilitering av Stord kyrkje i Dette er sluttløyving på den større oppgraderinga av kyrkja. Kommunen har søkt om rentekompensasjon og har fått tilsegn om dette. Det er trong for kyrkjegardsutbyggingar både for Nysæter og Stord sokn, samt opparbeiding av nytt gravfelt på Huglo. Sikre kostnadstal kan først setjast opp når detaljplanlegginga er gjennomført. Planlegging for gravplass i Stord sokn pågår. Behov i Stord sokn er omlag 2000 graver. Budsjettet legg opp til ei etappevis utbygging, med med 1000 nye graver i denne planperioden. Førebels er samla investering anslått til kr. 39 mill som i planperioden er lagt inn med 10 mill i 2010, 20 mill i 2011 og 9 mill i I 2009 vert det gjennomført ei opparbeiding av ledig areal på midtre kyrkjegard som gav 220 nye graver. Utbyggingssak for gravplass på Kattatveit eller i Frugarden vil bli fremja rundt årsskiftet. Det er aktuelt å leggja til rette for 80 nye graver i Huglo sokn. Det vert føreslått avsett kr til dette føremålet i Det er avsett 0,4 mill kr til gravemaskin til Kyrkjeleg fellesråd i Driftsstyret Driftsstyret har dei siste åra hatt fokus på sjukefråvære. I 2008 vart kommunen med i Kvalitetskommuneprosjektet. Prosjektet har som målsetjing å betra kvalitet og nærvær på arbeidsplassen. Stord har særleg fokus på helse- og omsorgstenestene. Prosjektet vert utvida eit halvt år fram til 1. juli Det er ikkje lagt inn midlar til prosjektleiarstillinga eller andre ekstra tiltaksmidlar i Organisasjonen vil likevel arbeide vidare med dei tiltake som er starta opp gjennom prosjektet. Det er ikkje funne rom til ei eiga HMT-stilling. Den sams potten til kompetanseheving er redusert frå 0,8 til 0,6 mill i 2010.

70 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Komite for oppvekst og utdanning Skule, SFO I budsjettet for 2010 er skuledrifta i store trekk halden oppe og dels auka. Nordbygdo ungdomsskule startar drifta med elevar på 8. og 9. trinn med ei opptrapping til 10.trinn frå hausten Skulen avlastar Stord ungdomsskule som får ei halvering av elevtalet, og kommunen får tre ungdomsskular med om lag same elevtal. Styringsdokumentet for oppvekst ligg til grunn for 2010-budsjettet. Leseprosjektet går vidare, det same gjeld prosjektet tilpassa opplæring/spesialundervisning. Fokus på fysisk aktivitet, vurdering og sosial utvikling held fram. Det er lagt inn midlar til assistent for elevar med trong for praktisk hjelp. Det er og lagt inn ein liten auke til læremiddel, utstyr og inventar, med ambisjon om vidare opptrapping. Midttimeskyssen vert dekka inn i første halvår. Andre halvår er det lagt opp til at skulane må organisera drifta slik at midtskyssen fell bort. I statbudsjettet er det lagt inn slik opptrapping, som ein lyt koma attende til ved første budsjettrevisjon 2010: Ein veketime frå hausten 2010 for 1-7. steg Tilbod om 8 veketimar gratis leksehjelp, fordelt på 1-4 steg, knytt opp mot SFO Det er i budsjettet ikkje funne rom for den særskilde støtteordninga til vidareutdanning av lærarar frå hausten. Budsjettet legg til grunn at kommunen vil følgja Stortinget sine retningsliner for budsjetttildeling i samsvar med gamle klassedelingsreglar, dvs. 30 elevar på ungdomssteget og 28 på barnesteget. Tiltak som effektivisering av skuledrift gjennom lokale forskrifter for skuleplass kan gje effekt frå hausten MOT-prosjektet vert vidareført for elevar på 8. og 9. klassesteg Skulebruksplan , nybygg og rehabilitering Revidert Skulebruksplan for Stord kommune er i samsvar med kommunestyrevedtak i sak 63/08 blitt fylgd opp med utgreiingar for Langeland skule, Stord ungdomsskule og Litlabø oppvekstsenter. Utgreiingane ligg til grunn for investeringsbudsjett for perioden. Ramma i økonomiplan for perioden , med 20 mill kr til oppfølging av skulebruksplanen, er altfor knapp i høve til behov og ønskje. Innanfor rammene er Langeland skule og Stord ungdomsskule prioritert. Elevtalet i Langeland-krinsen er aukande og skulen har alt i dag for lite plass i permanente bygningar. Langeland er baseskule for Leirvik/Langeland for elevar med særs store hjelpebehov, og dei har til no hatt tilhald i Dahlhuset. I budsjettet er Langeland skule prioritert ved at det er lagt inn 15,2 mill til nybygg med undervisningsareal for 2-3 nye klassar, garderobe for tilsette, utviding av areal for kunst og handverk og rom for elevar med særs store hjelpebehov. På lengre sikt er det også behov for rehabilitering av deler av eksisterande bygningsmasse. Utbyggingsplanar viser at det kan bli stor tilflytting i område som grensar opp mot Langeland skule sitt nedslagsfelt. Det tyder på at det er nødvendig med ein ny skule, jfr

71 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram tidlegare planar om ein skule for 1-4 skule i Kåreviksområdet. Lokalisering av ein ny skule bør vurderast på bakgrunn av kommuneplanrevisjonen. Frå nyttår 2010 kjem Nordbygdo ungdomsskule i drift og som følgje av det går elevtalet ved Stord ungdomsskule ned. Det er rekna med at skulen i framtida vil ha inntil 350 elevar. Stord ungdomsskule har ein bygningsmasse som er lite tilpassa skuledrift etter dagens krav. Konsulentrapportar viser mange feil og manglar, og ei administrativ arbeidsgruppe går inn for riving, rehabilitering og nybygg, kalkulert til 96 mill kr. Det er behov for å betra forholda ved Stord ungdomsskule, men det kan i tillegg til det som ligg føre vurderast alternative løysingar for nybygg/rehabilitering. Budsjettet legg opp til anleggsstart i slutten av perioden, med ei løyving til prosjektering i Andre investeringar innanfor skule er restfinansiering Nordbygdo ungdomsskule og helsestasjon (9,5 mill), 2 mill kr til oppgradering av gymsal og garderobar ved Leirvik skule og 0,5 mill til ferdiggjering av uteområde Hystad skule. Det er lagt inn 0,2 mill kr kvart år i perioden til miljøstasjonar ved skular og barnehagar Barnehagar Stord kommune har full barnehagedekning. Dei som no står på venteliste er born som ønskjer plass etter Per 20. september 2009 hadde 1027 barn plass i kommunale og private barnehagar. Skjønsmidlar frå staten skal dekka meirutgiftene kommunane har med likeverdig behandling av barnehagar. Frå 2011 vert det øyremerka tilskotet inkludert skjønsmidlar tilført rammene til kommunane. Kommunen får då det fulle og heile ansvaret for barnehagane sin økonomi og må i 2010 laga lokale forkrifter for finansiering av barnehagane for å førebu ny ordning. Barnehagar som kommunen eig, vert drive på same nivå som 2009, likevel slik at ein tilpasser barnetalet til arealet. Det vil sei at ein tek inn fleire barn frå januar, ved at barn som fyller 3 år første halvår vert rekna med i gruppa over 3 år. Dette er i samsvar med forskriftene og gjer det lettare å tilby plass til nye barn frå januar kvart år. Samstundes aukar det inntektene. Hausten 2009 har fleire barnehagar hatt ledige plassar, kommunale som private. Av kommunale barnehagar er særleg Sagvåg og Litlabø barnehage blitt ramma, og det kan sjå ut som at det vert overkapasitet av plassar i Sagvåg/Litlabø-området når den nye private barnehagen i Einarsdalen i Sagvåg opnar for full drift i november. I Komité for oppvekst og utdanning i april 2008 vart det gjort vedtak om å vurdera nedlegging av avd. Litlabø ved årsskiftet 08/09. På grunn av barnetalet var det ikkje aktuelt å rå til nedlegging på det tidspunktet. Hausten 2009 har det ikkje vore søknader til alle plassane på Litlabø. Det vert i budsjettet gjort framlegg om at plassane i Sagvåg og Litlabø barnehage, avdeling Litlabø, vert nedlagt frå hausten. Dette vil gje ei innsparing i 2010 på 0,35 mill, heilårsverknad 0,75 mill. Skogatufto barnehage har behov for ei større oppgradering, kostnadsrekna til ca 6 mill kr. Det er likevel ikkje funne rom for tiltak i planperioden ut over 0,4 mill til bod for barnevogner og utstyr Kulturskulen Kulturskulen vert vidareført på 2009-nivå.

72 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Førebyggjande tenester, barnevern For førebyggjande tenester vert det synt til omtale under Komite for rehabilitering, helse og omsorg. Sunnhordland interkommunale barnevern (Sib) er som følgje av kommunestyrevedtak i Bømlo, Fitjar og Stord styrka med to årsverk. 5.4 Komite for næring, miljø og kultur Kultur og idrett Eining for kulturtenester har ansvar for fritidsklubbane, den kulturelle skulesekken, fordeling av kulturmidlar, målpris, kulturpris, eldsjelspris, kulturstipend, fredskorps og kommune til kommunesamarbeid Stord-Comlapa (MIC), barne- og ungdomsteaterfestivalen, Falturiltu, utsmykking, ungdommens kulturmønstring, kino og kulturhus. Onsdagsklubben for personar med utviklingshemming var fram til våren 2009 open for alle. Klubben har opplevd auka oppslutnad, og ein såg seg av kapasitets- og tryggleiksmessige årsaker nøydd til å strama inn på medlemskriteria gjennom å gjera dette tilbodet til eit tilbod berre for innbyggjarar i Stord kommune. Ein er i samråd med NFU Stord /Fitjar lokallag kome til at ein juniorklubb er ei god løysing for å vidareføra tilbodet, men det er ikkje funne rom for eit slikt tiltak i Stillinga som kulturkonsulent med særleg ansvar for kulturvern er trekt inn. Dette vil medføra utfordringar for m.a. arbeidet med oppfølging av kulturminne- og bygningsvernplan, stadnamnarkivet, og gamle foto og gruvearkivet. Det er ikkje løyvd midlar til å vidareføra arbeidet med gards- og ættesoga. Drifta elles vil bli vidareført på om lag same nivå som i dag, men oppfølging av frivilligmelding er følgt opp med ei løyving på 0,5 mill i tilskot til lag og organisasjonar. Det ligg inne 1,6 mill kr i 2010 til opparbeiding av lendingsplass, sti m.m. på Fyrøyo. Det vert lagt opp til at komiteen tek stilling til bruk av løyvinga i eiga sak. Folkebiblioteket arbeider med kultur-og informasjonsoppgåver. Hovudbiblioteket i Kulturhuset og Litlabø filial har eit årleg besøk på Biblioteket har m.a. bøker, lydbøker, film, musikk, aviser og tidsskrift, og har media for born, ungdom og vaksne. Biblioteket vert nytta både til fritidsføremål, som møtestad, og i skule-og studiesamanheng. Det er teke høgde for opning av nytt barne- og ungdomsbibliotek i tilknyting til Nordbygdo ungdomsskule. Biblioteket har eit aktivt samarbeid med grunnskulen i Stord og med barnehagane og i aukande grad samarbeid med dei andre folkebiblioteka i Sunnhordland. Budsjettet legg elles opp til å vidareføra drifta på omlag 2009-nivå. Det er ikkje funne rom for investeringar i utstyr og audiovisuelle media. Det er lagt inn 0,7 mill på investeringsbudsjettet til sluttfinansiering av tilbygget på Vikahaugane. Til hallane på Vikahaugane ligg det inne til saman 9 mill kr i perioden, som skal nyttast til renovasjon av gamlehallen og til nytt golv i nyehallen. Refusjon forskotering av kunstgrasbane i Prestagardsskogen ligg inne med 1,1 mill i 2010 og 2011, Hystadbanen med 0,49 mill i Generelle midlar til nærmiljø/ballplassar og park/friluftsareal ligg inne med h.h.v. 1,8 og 0,8 mill i perioden Stord kulturhus I 2010 skal det gjerast større investeringar i kinosalen. Lyden skal oppgraderast, kinoen skal digitaliserast og det skal kjøpast inn nye stolar.

73 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Komite for næring, miljø og kultur fatta slikt vedtak: 1. Komité for næring, miljø og vedtek at dei tre kulturaktivitetane som kommunen driv: kulturhus, kino, bibliotek og kulturskule i størst mogeleg grad skal vera lokalisert i Kulturhuset. 2. Behov og utforming av areal for best mogleg rammer rundt kulturaktivitetar og kulturtilbod til befolkninga, blir førelagt Komité for næring, miljø og kultur i løpet av hausten Evt. opprusting/vedlikehald av lokale/utstyr uavhengig av punkt 2 må vurderast i samband med rullering av økonomiplanen og framtidige planar for kulturhuset. I planperioden ligg det f.o.m inne til saman 9,3 mill til ombygging/oppgradering av kulturhuset Næring Drifta av Stord og Fitjar landbrukskontor vert vidareført på om lag 2009-nivå. Løyvinga til SNU er som eit innsparingstiltak forslått redusert til 1,5 mill kr (frå 1,725 mill kr). Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Hordaland olje og gass, og Haukelivegen AS vert vidareført. Løyving til vidareføring av reiselivssamarbeid i regi av samarbeidsrådet er lagt inn tilsvarande kr 10 per innbyggjar. Atheno AS søkjer kommunen ved brev av om kr i driftstilskot for 2010 til dekking av drift av industriinkubatoren. Budsjettet legg ikkje opp til å imøtekoma søknaden Regulering, byggjesak, oppmåling Eininga er prega av at den høge aktiviteten i Stordsamfunnet. Likevel klarer ein ikkje å halda inntektsforventningane. Byggesak vil truleg klara inntektsmålet, men for eininga totalt er prognosen ei mindreinntekt i forhold til budsjettet på ca. 1 mill i Det kan sjå ut som om det har vore urealistiske forventningar til inntektspotensialet innanfor plan og oppmåling. Det er og store utfordringar når det gjeld kompetanseheving og oppdatering i høve til ny plan og bygningslov, ny lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og standardisert digitalisering av kartverk og arealplanar. Eininga er viktig premissleverandør til kommuneplanarbeidet, private utbyggjarar, endringar og omsetting av eigedomar. Gebyrsatsane vert auka for å nå inntektsmålet som vart sett i budsjettet for Auken i 2010 er 0,8 mill kr, som tilsvarar gjennomsnitteleg 23% avgiftsauke. Alternativ til gebyrauke er å leggja inn forventning om auka volum, noko som vert vurdert som lite realistisk Brann og feiing Budsjettet legg opp til omlag same drift som i M.a. på bakgrunn av at det har vore ei utfordring å halde tidsfristar i høve uttrykking til særskilde brannobjekt, er det laga eit forstudie som syner alternative måtar å organisere brannvesenet. Ei ordning med heiltidskasernering vil koste omlag kr. 2,0 mill ekstra. Den vil og kunna medføre at dei tilsette kan utføre andre oppgåver for kommunen. Det er likevel ikkje funne rom for å endra organiseringa. Det ligg inne 0,5 mill til investeringar kvart år i økonomiplanperioden. Feiaravgifta er auka med om lag 25%, noko som skal dekka auka kostnad og etterslep frå tidlegare år Veg, grønt og park Eining Veg, trafikk og park vart etablert som følgje av at tekniske tenester vart skilt ut i to kommunale føretak. Resttenesta vart vidareført som eiga eining og forankra i basisorganisasjonen. Eininga har i dag ansvar for forvaltning, drift og vedlikehald av kommunale vegar, trafikksikring, parkeringsplassar, park og grøntanlegg.

74 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Drifta er vidareført på om lag 2010 nivå, men er kompensert for underbudsjettering på veglys med 1 mill kr og noko styrking av budsjettet for brøyte- og strøberedskap. Kostnaden på eininga blir noko auka av di ein ikkje får samordna beredskapen med dei kommunale føretaka. Avgiftsparkering er eit eige forretningsområde som er knytt til eininga. Parkeringsordninga i Leirvik sentrum er til vurdering i komiteen, og det er difor ikkje vurdert auke i parkeringsavgifta. Det ligg inne kr 15,6 mill til kommunale veganlegg inkl. trafikksikring og investeringar i utstyr med til saman kr 4,0 mill i økonomiplanperioden. 5.5 Komite for rehabilitering, helse og omsorg Sosialtenester, NAV NAV kontoret vart oppretta i 2007 med delt leiarskap mellom stat og kommune. Denne modellen er no til vurdering. I samband med at kommunen oppretta eigedomsføretak er bustadkonsulenten lagt til NAV kommune. Eininga har fått STYRK-midlar frå staten. Det skal gå til oppretting av ei stilling med fokus på dei yngste i risikosona for rusavhengige. Dette kjem i tillegg til Springbrettet, Kvalifiseringsprogrammet og statlege ordningar. På grunn av lågare aktivitet i næringslivet, har ein lagt inn noko styrking på utbetalingar på introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet. Sosialhjelp er på om lag same sum som revidert budsjett For å styrka budsjettbalansen er det gjennomført eit nedtak på drifta av kontoret tilsvarande 0,3 mill kr. Det er busett 8 flyktningar i 2009 mot vedtekne 10. I tillegg er det kome om lag 15 på familiesameining. Det er pr i dag 26 deltakarar på introduksjonsprogrammet. Kommunestyret sa i sak 26/09 at mottak av flyktningar i 2010 skulle vedtakast i samband med budsjettet. IMDI ber i brev av 23. september om at Stord kommune i 2010 tek imot 40 flyktningar. Ut frå ei vurderinga av bustadsituasjonen i kommunen og kapasiteten i mottaksapparatet ligg det i budsjettet eit framlegg om eit mottak på 10 flyktningar i I tillegg kjem familiesameiningar. I dei to siste åra har omfanget av familiesameining vore stort Sosial og førebyggjande tenester Sosial og førebyggande tenester består av Førebyggande helse som har mange ulike funksjonar i høve vaksne og barn, PPT med logopedteneste, Utekontakt, SLT koordinator, PROBIS (oppfølging i bustad), MARIS (LAR og Lavterskel helsestajon) Hamna Kontaktsenter. Eininga er med i tre større prosjekt: Støtteteam er eit tverrfagleg, operativt team som bistår skular, barn og foreldre. Støtteteamet er forsterka med midlar frå staten si fattigdomssatsing. Koordinerande tillitsperson. Prosjektet er statsfinansiert og skal arbeide inidviduelt og systemretta i høve til rus og psykisk helse.

75 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam. Utforming og utøving av tverrfagleg tenestetilbod til dei mest psykisk sjuke. Prosjektet har fått samhandlingsmidlar frå staten, er interkommunalt og i samarbeid med HelseFonna og Stord DPS. Budsjettet er redusert med 0, 5 mill for å styrka budsjettbalansen. Det er økonomi til å dekke 2 voktarbeidarar. Desse skal prioriterast inn mot fritidsklubbane Rehabilitering, helse og omsorg Det har i løpet av dei siste åra vore stor vekst innanfor pleie- og omsorgstenestene. Dette har ført til at rekneskapen ikkje har vore i samsvar med budsjett, og det er blitt tilført ekstra midlar til tenestene i løpet av året. Dermed har ein i budsjettsamanheng fått eit etterslep. Kommunen har ikkje økonomi til å oppretthalda dagens tenestenivå innanfor desse tenestene. Ein må difor framover rekna med ein generell reduksjon av nivået, samtidig som det vert utfordrande å møta nye behov. Befolkningsframskrivinga for Stord kommune syner ein jamn vekst i talet på eldre i åra som kjem, jf. tabell i kap. 2. I SSB sine tal ligg Stord kommune innafor kommunegruppe 7. Kommunegruppe 7 omfattar kommunar som m a har låg inntekt og er kompakte. Eit kjenneteikn er at kommunane stort sett har låg ressurstilgang til pleie og omsorg. F Pleie og omsorg Diagram B: Behov og prioritering pr innbygger 14, ,0 10, , ,0 4,0 7,3 7,3 7,5 7,6 7,5 8,0 8, , , ,3 3,5 Stord 2006 Stord 2007 Stord 2008 Gj.snitt kommunegruppe ,4 3,5 2,3 4,2 4,5 Fjell 2008 Lindås 2008 Gj.snitt Hordaland ,6 Gj.snitt landet utenom Oslo Andel innbyggere 80 år og over Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel innbyggere år Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Tabellen viser at Stord kommune brukte vel kr pr innbyggjar over 67 år i Dette er litt over kommunegruppe 07. Det er derimot om lag på landsgjennomsnitt, men under snitt Hordaland.

76 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Tabellen over syner at over halvparten av innbyggjarane i Stord kommune over 80 år ikkje har omsorgstenester. Talet er aukande, men kommunen har likevel låg dekningsgrad. Tabellen under syner endringa frå siste KOSTRA-rapportering i 2008 fram til september 2009, der ein ser stor auke i både yngre og eldre brukarar. Tabell over mottakarar av personretta tenester og praktisk bistand. Alder innb % av innb endring 0-66 år år år % Brukarar totalt

77 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Mottakarar over 80 år har auka med 20 dei 9 første månadane i år, mens det er nedgang i gruppa år. Mottakarar under 67 år har auka med 20 personar i same tidsrommet. Halvparten av mottakarane under 67 år har psykiatrisk heimesjukepleie og representerer heile auken på 20 brukarar i 2009 i denne gruppa. Som følgje av auke i tal på brukarar og at tilgong til heildøgnsomsorg er låg, er det auke på 421 timar pr månad med personretta tenester hittil i år. Tala frå SSB (Iplos) viser at Stord kommune har ein høg del brukarar som har omfattande eller middels bistandsbehov. På Stord har t.d. 27,8% av brukarane omfattande bistandsbehov, mot 20,4% i Fjell kommune. Det er difor rimeleg at gjennomsnittskostnaden pr brukar vert noko høgare. Det same ser ein igjen på dei som bur på institusjon (Sjukeheimen) eller i heildøgns omsorgstilbod (Knutsaåsen omsorgssenter). Ein høg del bebuarar i institusjon har omfattande bistandsbehov: 96,2% av dei på langtidsopphald i Stord kommune, mens landsgjennomsnittet er 75,7%. Fjell kommune, som også har relativt få institusjonsplassar, ligg på 82,4%. Stord sjukeheim er styrka for å ta vare på urolege og utagerande demente bebuarar. Utviklinga i 2009 har vist at dette er naudsynt for å ivareta bebuarane sin tryggleik og verdigheit, og for å oppretthalde eit forsvarleg arbeidsmiljø. Det er fleire årsaker til auka behov hos denne bebuargruppa. I tillegg til at levealderen aukar, er det skjedd ei endring i medisinsk behandling av demenssjukdom, som gjer at det trengs tettare miljøterapeutisk arbeid (auka bemanning). I tillegg har Stord kommune låg dekningsgrad på institusjonsplassar. Det fører til pasientane har eit større funksjonstap før dei vert lagt inn. For 2010 er det foreslått eit budsjett som aukar rammene i høve til Samla budsjettramme for området for 2010 er 223,5 mill kr, mot 207,5 i revidert budsjett juni Dette inneber ein auke på 7,7%. Det er likevel ikkje lagt inn full drift på dagens nivå og ingen auke i samband med demografisk utvikling (fleire eldre) til neste år. Det vert difor ein reduksjon av eksisterande nivå, og det kan bli vanskeleg å utføra alle innvilga vedtak. Det ligg inne ein fare for at drifta i løpet av 2010 vert under fagleg, forsvarleg nivå i heimebaserte tenester. Målet for tenestene i 2010 vert såleis: mest mogleg effektiv drift innanfor dei økonomiske rammene høgare grad av direkte tenesteyting reduksjon av utgifter effektivisera administreringa av støttekontaktordninga effektivisera avlastingsordninga eldre som har behov for forsterka tilbod skal få det på Stord sjukeheim Aktuelle tiltak for å tilpassa driftsnivået til budsjettrammen vil vera: Stram tildeling av tenester. Justera terskel og omfang Organisering - slå saman heimetenestene Omdisponera budsjettramma til støttekontakttenesta. Meir bruk av gruppetilbod, samt strengare tildeling Vurdere opptrapping av Rehabiliteringssenteret ved omfordeling av midlar innan tenesteområdet Drift av eitt nytt bufellesskap for utviklingshemma og eitt for personar med psykiske lidingar ligg inne i budsjettet.

78 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Eining for aktivitet og rehabilitering vert vidareført på om lag same nivå som Dagrehabilitering er vidareført Plan for rehabilitering, helse og omsorg investeringsprogram i planperioden Med bakgrunn i Plan for rehabilitering, helse og omsorg er det laga ein plan som vurderer behov for bustader for utsette grupper og behov for nye institusjonsplassar. Planen fokuserer på det høge kostnadsnivået på nye bustader og ein har prøvd å gå nye vegar. Det er gjennomført ein designkonkurranse for å lage eit forslag til ein prototype med låg kvadratmeterpris og som kan nyttast til fleire brukargrupper. Konkurransen har no ein vinnar, og ein er i gong med detaljprosjektering av 21 bustader for ulike grupper. Desse bustadane er lokalisert til Ås, Apalvegen, Sæbøhaugen og Knutsaåsen. Bustadane er tenkt finansiert gjennom tilskot frå husbanken, mva- refusjon og husleige. I budsjettet ligg tiltaket inne med 56 mil kr i åra Planen tilrår og korleis og kor ein bør planlegge nye sjukeheimsplassar. Det er behov for 192 nye sjukeheimsplassar frem mot 2030, men alt i dag er det eit udekt behov på ca 47 plassar etter ein norm på 25 % av eldre over 80 år. Planen legg opp til at det i første omgang vert bygd nye plasser i tilknyting til eksisterande institusjonar for å sikre effektiv drift med god bruk av personale og andre ressursar. I budsjettforslaget er det lagt inn kr 2 mill til prosjektering i 2010 og 36 mill til utbygging Det er i forslaget og teke høgde for ev. grunnkjøp. Dette medfører at ein kan kome i gong med opptrappingsplanen, men ein må førebu seg på store investeringar vidare dersom ein skal møte utfordringane kommunen har i åra som kjem. Det er vidare gjennomført eit prosjekt med mål å vurdera kva som må til for å auka kapasiteten på dag- og aktivitetstilbod for personar med utviklingshemming med 30 plassar, ettersom kapasiteten ved dei to kommunale arbeids- og aktivitetstilboda Sæbø gard og Vidsteentunet Aktivitetssenter er maksimalt utnytta. Nytt bygg vert foreslått plassert ved Sæbø gard, som er eit unikt område med gode kvalitetar. Byggekostnader kr/m2 x 1200 m Spesialutstyr/ anna inventar og utstyr Sum Investering Driftsutgifter bygg 1900 kr/m2 x Driftsutgifter tenester ved 30 nye plassar/per år Sum drift Prosjektet syner kva utfordringar kommunen har dersom ein skal møte behovet til nye brukarar med same nivå og kvalitet me har i dag. I den økonomiske situasjonen kommunen har rådmannen ikkje funne rom for dette prosjektet i økonomiplanperioden. Plan for bygging av bustader og institusjonsplassar og plan for nye dagtilbod for uviklingshemma vert lagt fram for komiteen parallelt med budsjetthandsaminga.

79 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Stord kommunale eigedom KF, Stord vatn og avlaup KF I samhandlingsreglane mellom Stord kommune (basisorganisasjonen) og dei to føretaka heiter det slik under årshjulsaktivitetar, pkt. om budsjett og økonomiplan: Føretaket skal overlevera sitt framlegg til drifts- og investeringsbudsjett til rådmannen innan dei same tidsfristane som gjeld for einingane. Føretaket sitt budsjett skal innarbeidast i rådmannen sitt samla framlegg til økonomiplan for heile den kommunale verksemda med rådmanne si tilråding. Etter at kommunestyret har vedteke budsjett og økonomiplan skal styret for føretaket utarbeida eit spesifisert budsjett som skal sendast fylkesmannen i samsvar med retningsliner 2 i forskrift om særbudsjett, særrekneskap og årsmelding for kommunale føretak ( ) Føretaka sine budsjett følgjer som vedlegg til kommunebudsjettet. Budsjettet har ikkje teke høgde for overføring av 1,5 årsverk frå KF a til basisorganisasjone, jf. vedtaket om oppretting av kommunale føretak. Dette lyt ein koma attende til Stord kommunale eigedom KF Stord kommunale eigedom KF har lagt fram eit budsjettframlegg som inneber ei samla internhusleige på 85 mill kr. I denne summen ligg m.a. kalkulatoriske kapitalkostnader, etterslep vedlikehald og fdv-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehald). I tillegg kjem kostnader til reinhald med 17,3 mill. Rådmannen har ikkje funne rom for å auka overføringane i høve 2009-nivå og gjer framlegg om ei overføring til Stord kommunale eigedom KF på 31,8 mill kr for 2010, inklusive utgifter til reinhald. I tillegg dekker kommunen dei faktiske utgifter med renter og avdrag. Straumutgifter vert frå årsskiftet ført på einingane. Det er lagt opp til at ordninga med internhusleige skal setjast i verk frå 1. januar Stord vatn og avlaup KF Føretaka har i sitt driftsbudsjett lagt til grunn ein auke i dei kommunale avgiftene på 8,35%. Dei nye avgiftene for ein normal husstand vert slik: Auke eks mva:kr Vatn 2 775, ,- Avløp 3 315, ,- Renovasjon 1 615, ,- Sum eks mva 7 705, ,- 643,- (8,35 %) Frå føretake er det framlegg om å investera for 116,5 mill kr i vassforsyninga, og for 202,5 mill kr til avlaupssektoren. I tillegg er det lagt opp til ein auke på to administrative årsverk. Investeringane innanfor vassforsyning og avløp er i stor grad basert på tiltaksprogrammet i hovudplanane. Tiltak i desse planane er styrande for utbygging av vass- og avløpsanlegg.

80 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Finans, avgifter, betalingssatsar 6.1 Gebyr og betalingssatsar Dei kommunale gebyr- og betalingssatsane er for 2010 endra i samsvar med tabellen under. Nærare detaljar for dei ulike avgiftene går fram av vedleggshefte Betalingssatsar. Dei kommunale vatn, avlaup og renovasjonsavgiftene vert fremja av det kommunale føretaket Stord vatn og avlaup KF. Husleigene vert regulert av Stord kommunale eigedom KF. Teneste Auke Kommentar Kommunale barnehageplassar Skulefritidsordning Stord Kulturskule Korttidsopphald og dag-/nattopphald i sjukeheim Betalingssatsar for omsorgstenester Følgjer maksimumssatsane Inga endring Inga endring Forskriftsbestemt Vert fremja som eiga sak for RHO-komiteen Gebyr for oppmålingsarbeid 23% Gjennomsnitt auke Reguleringsgebyr delingssøknader 23% Byggesaksgebyr 23% Torghandel 3,0% Avgiftsparkering Inga endring Feiing og brannsyn 25,0% Finansinntekter og utgifter, lånegjeld Kommunen si samla lånegjeld ekskl. startlån vil ved utgangen av 2009 vera på 776 mill kr. Stord hamn sin del av gjelda er 22 mill. Netto kommunal gjeld vert kr 757 mill. Minimumsavdrag er rekna ut etter lånegjelda pr Låneopptak 2009 vert vekta i samsvar med føremålet med investeringane. Gjennomsnittleg vekta avdragstid for lånemassen er 30 år. For lån tekne opp i 2009 vert vekta avdragstid 35 år. Dette gir minimumsavdrag på 26,9 mill kr for I budsjettet har rådmannen lagt til grunn avdrag på 27 mill kr i 2010, som er innanfor kommunelova sitt krav til minimumsavdrag. Det er lagt til grunn minimumsavdrag for heile planperioden.

81 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Det er lagt opp til følgjande låneopptak i perioden: Startlån Avgiftsfinansierte låneopptak Andre lån Sum låneopptak Kommunen si gjeld fordeler seg slik pr i planperioden (mill kr): Total lånegjeld 840,6 942,9 1060, , ,8 Formidlingslån/startlån 64,7 72,8 80,7 87,9 94,6 Eigne lån 775,9 870,1 979, , ,2 Utlån til Stord Hamnestell 22,0 21,5 21,0 20,5 20,0 Sum eigne avdragslån 753,9 848,6 958, , ,2 Lån finansiert over avgiftsområdet 289,6 341,4 398,9 473,9 544,2 Sum kommunale lån 464,3 507,2 559,9 582,5 594,0 Av auken i kommunal lånegjeld på 130 mill til utgangen av 2013 er 23,5 mill kr knytt til sjølvfinansierande utleigebustader og 16 mill kr til skulebygg med rentekompensasjon. Rente- og avdragsnivået i vil i perioden utvikla seg slik: Renteutgifter ekskl. startlån Avdragsutgifter Sum rente og avdrag Det er lagt til grunn ei flytande rente 3,0% i 2010 og fast rente berekna etter dei låneavtalane kommunen har i dag. For er det rekna med ei gjennomsnittleg flytande rente på 4,5%. Det er vidare lagt opp til at nye lån som vert tekne opp i gjennomsnitt vert nedbetalt over 30 år. Investeringsprogrammet fører til auke i kommunen sine finansutgifter i økonomiplan perioden på 35 mill kr. 66% av denne utgifta vert dekka av dei kommunale eigedomsavgiftene.

82 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram I årsbudsjettet for 2010 er det forventa slik avkastning på kommunen sine midlar: Aktivaklasse Lån idrettslag/kontanter Kapital 1000 kr Forventa avkastning i % Budsjettert uttak avkastning i 1000 kr ,00 % 200 Pengemarknad ,00 % Obligasjonar ,00 % Aksjar ,00 % Sum plasseringar Andel kraftselskap Renter av likviditet elles Sum

83 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift 7.2 Økonomioversyn drift 7.3 Investeringsbudsjett 7.4 Spesifikasjon investeringar 7.5 Stord kommunale kino 7.6 Budsjettframlegg Stord kommunale eigedom KF 7.7 Budsjettframlegg Stord vatn og avlaup KF

84 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg 7. 1 Økonomiplan drift Budsjettskjema 1A Rekneskap 2008 Budsj. 2009rev Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2 Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd 3) Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER 9 Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisjoner og andre 10 finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidligere års regnskapsmessige 17 mindreforbruk

85 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 5) Netto avsetninger FORDELING 22 Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk =

86 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Skatt og rammeoverføring (mill. kr) 2009 anslag Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Netto inntektsutjamning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue ) vårt anslag Sum frie inntekter Endring i dr frie inntektene (%) 5,06 % 2,36 % 2,18 % 2,14 % Det er lagt til grunn ein folketalsvekst på 1,4% perioden. 3 Andre generelle statstilskot Flyktningetilskot Statstilskot flyktningemottak Heiane Rentekompensasjon skuleanlegg reform Rentekompensasjon skuleanlegg ramme 48 mill Rentekompensasjon skuleanlegg ny ramme 48 mill Rentekompensasjon kyrkje Rentekompensasjon omsorgsbustader/institusj plasser Statstilskot private barnehagar Statstilskot skjønnsmidlar barnehagar Sum Finansbudsjettet Berekna utbytte frå SKL Avkastning av kapital 150 mill Rente av anna bank og andre fordringer Renter av kommunale utlån Sum renteinntekter

87 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Renteutgifter er berekna utifrå dei faste avtalane. kommunen har samt at flytande renter for 2010 er stipulert til3% i gjennomsnitt.for perioden er flytande rente sett til 4,5% Avdrag Avsettinger Bruk bunde fond barnehage Bruk fond gåver Dekning av tidlegare års meirforbruk Overført til investeringsrekneskapen ( momoskompensasjon investeringar)

88 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2008 Budsj.2009rev Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav till motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter

89 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sosial- og næringsutlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Bruk av tidlegare års udisponert resultat Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Udisponert (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) Resultat etter int. finanstransaksjoner

90 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg 7. 3 Investeringar Budsjettskjema 2A Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 FINANSIERINGSBEHOV 2 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING 10 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års udisp Sum finansiering Udekket/udisponert =

91 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Økonomisk oversikt - investering Investeringsinntekter Rekneskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Refusjoner Statlige overføringer - - Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum Inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum Utgifter Finansutgifter Avdrag på lån Utlån og aksjekjøp Kjøp av aksjer og andeler Dekn.tidl.års udekka Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finanstransaksjoner

92 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Finansieringsbehov Finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Sal av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av Likviditetsreserve Bruk av tidl. års udisp Sum finansiering Udekket / udisponert

93 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg 7. 4 Spesifikasjon Investering STORD KOMMUNE SAK : Investeringsprogram BYGG OG ANLEGG Dato utarb.: VEDTEKE : INVESTERINGSOBJEKT Budsjett BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT Adm. og fellesfunksjonar. Arkiv rådhus Administrasjonslokaler Brann,innemiljø,enøk komm. bygg Sum adm. og fellesfunksjonar Bustad / næring / utbygging Sentrumstiltak Grunnkjøp Sum -Bustad/næring/utbygging Sum rammeområde Skule og barnehagar Leirvik Skogatufto barnehage Hystad skule uteanlegg Langeland skule Stord u-skule Nordbygda u-skule Miljøstasjonar Sum skule og barnehagar Helse og sosial Nye institusjonsplassar Knutsaåsen, ventilasjon Helsestasjon Nordbygda Sjukeheimen solskjerming Bustader funksjonshemma og vanskeligstilte Sum Helse og sosial Sum rammeområde Kyrkje Rehabilitering Stord kyrkje Drenering Huglo gravpl Kyrkjegardar Sum Kyrkje

94 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram STORD KOMMUNE SAK : Investeringsprogram BYGG OG ANLEGG Dato utarb.: VEDTEKE : INVESTERINGSOBJEKT Budsjett BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT - Kultur og idrett Ombygging bibliotek/kulturhus Fyrøya Adm bygg hall Kunstgrsbane Prestegardsskogen Vikahaugane hallane Nærmiljøanl./Ballplassar Park/Friluftsareal Hystadbane med lys Tennisbane Sum Kultur og idrett Tekniske anlegg Kommunale vegar Trafikksikring Div. anlegg / Prosjektering Veg Nordbygda u-skule Sum TEKNISKE ANLEGG Sum rammeområde Sum "frie" investeringer tenesteområde Vatn Rommetveit - Førlandskrysset Rehab leidn. Vatnadalen -stuavikjv Reservekjelde ravatnet Vassleidning Haugland Vatnadalen Lekkasjesøking/ -utbetring Høgdebasseng Håvåsen/Rukjen Samankobling Gullbergvn - Gullskar Rehab. Vassnett vassverk - Lundsåsen Div. mindre anlegg Prosjektering/prosj hovudplan Byggjelånsrenter Tysestølen-Ørehaug Vasshandsamingsanlegg Jensanesvegen ny vassleidning Sum Vassverk

95 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram STORD KOMMUNE SAK : Investeringsprogram BYGG OG ANLEGG Dato utarb.: VEDTEKE : INVESTERINGSOBJEKT Budsjett BUDSJE TT BUDSJE TT BUDSJETT BUDSJETT Avlaup Slamavskiljar Sørstokken Oppdatering nett Byggelånsrenter Reinseanlegg Knosterneset Avløpssanering Sætrevik Leidn.anlegg Hjortåsen Rehab. leidningsanl Reinseanl. Sævarhagen Diverse mindre anlegg Renseanlegg Frugarden Reinseanlegg Grunnavågen Reinseanlegg Djupavikjo Reinseanlegg Kårevik Fjellg./Førlandskrysset/Rommetveit Prosjektering/prosj hovudplan Reinseanlegg Urastranda Avløpssanering Sagvåg Nordbygda u skule avløp Tysestølen -Ørehaug Sum avlaup Sum Vatn/avlaup e invest. "frie"+avgift SAMANDRAG 11. Administrasjon og fellesfunksjoner Bustad / Næring / utbygging Skule og barnehage Helse og sosial Kyrkje Kultur, idrett, grøntanlegg Tekniske anlegg Vassverk Avlaup investering

96 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram STORD KOMMUNE SAK : Utstyrsbudsjett Dato utarb.: INVESTERINGSOBJEKT Budsjett BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT Administrasjon og fellesfunksj. Innbu/utstyr - adm.bygg It-avdeling-felles Lønnsforhandlingsmodul Sum Adm. og fellesfunksjonar Skule og barnehagar IKT skulane/lærarmaskiner Utstyr skular Barnehagar - utstyr/leikeapparat Sum skule og barnehagar Rehabilitering,pleie,omsorg Pleie /omsorg, helse Sum Helse og sosial Sum rammeområde Kyrkje - Minigravemaskin/bil Sum Kyrkje Akkustikkopprustning kinosal Kinomaskin, digitalisering Miksebord kulturhuset Sykkelstativ Kulturhuset, nye stolar i storsal Sum Kultur Tekniske tenester - Traktor/klippar/brøyteutstyr veg/grønt mannskapsbil,høgdemateriell Brannvern - utstyr Sum 36 TEKNISKE TENESTER Sum rammeområde Sum "frie" investeringer rammeområde 1,2 og Maskiner / Biler Sum Vassverk

97 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Maskiner / Biler Sum Avlaup STORD KOMMUNE SAK Utstyrsbudsjett Dato utarb.: VEDTEKE : INVESTERINGSBUDSJETT FOR STORD KOMMUNE I PERIODEN SAMANDRAG INVESTERINGSOBJEKT Budsjett BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT SAMANDRAG Administrasjon og fellesfunksjoner Bustad / Næring / Miljø Oppvekst Helse og sosial Kyrkje Kultur, idrett, grøntanlegg Tekniske føremål Vassverk Avløp investering

98 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg 7.5 Stord kommunale kino Konto Kontonavn Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett Løn kontorpersonale/adm Løn ekstrahjelp Overtid Omsorgsløn og avlastning Tillegg ubekvem arbeidstid Anna løn Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikr Arbeidsgjevaravgift Faglitteratur & Abonnem Servering representasjon Servering møter/kurs Velferdstiltak Anna forbruksmateriell Portoutgifter Lysingar Informasjonstiltak Skyss/kostgodtgjersle Personalforsikring Andre reiseutg. utlegg Forsikr.bygg anlegg utst Husleige Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Teknisk utstyr Vedlikehald tekn. utstyr Reparasjoner Andre konsulenttenester Kjøp teneste andre kommunar Interkommunale tiltak Billettinntekter Avg.pl.sal varer og ten Overføring frå private Sum

99 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg Stord kommunale eigedom KF ÅRSBUDSJETT 2010 Framlegg frå styret datert Bakgrunn: Ved handsaming (13 des.07) av budsjett for 2008 vedtok kommunestyret at rådmannen skulle legge fram forslag til selskapsorganisering av alle kommunale eigedomar, KF eller AS. Formålet med selskap var mellom anna å synleggjera kostnader, profesjonalisera og effektivisera drifta av eigedomane i Stord kommune, og å frigjera midlar både til investering og drift. Formål og oppgåver ( 3 i vedtektene): Ivareta eigaransvaret for Stord kommune sine eigedomar og bygg Sikra at dei verdiar som er nedlagt vert ivaretekne. Ansvar for utvikling, forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomane og anlegg Ansvar for kjøp og sal av eigedomar Føretaket skal ha som mål å utvikla ein kostnadseffektiv og serviceretta organisasjon i forhold til selskapet sine oppgåver. Føretaket sine oppgåver er å utøva forvaltning, utvikling, utbygging og effektiv drift av kommunen sine bygg og eigedomar, med unntak av: kommunaltekniske anlegg til bruk innan vatn og avløp kommunale vegar areal og bygg som vert disponert av Stord hamnestell Innleiing Dagleg leiar legg med dette fram forslag til årsbudsjett 2010 for Stord kommunale eigedom KF. Kommunestyret vedtok i sak 65/08 følgjande: Pkt. 7 Det vert innført husleige for alle kommunale bygg frå Kostnadselement er: Kapitalkostnad Forvaltning, drift, vedlikehald og utviklingskostnad (FDVU) Totalkostnadene er fordelt på brutto bygningsareal.

100 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Forslag til handtering/prinsippvurdering av internhusleiga: Teknisk-/anskaffingsverdi vert avskrive fordelt på restlevetid Kommunekassen v/ økonomisjef er ansvarleg for finansstyring og låneporteføljen for kommunen og KF. Ramma for årsbudsjettet for 2010 framkommer i hovudsak som leigeinntekter ved innføring av internhusleige. Prosjektleiing vert dekka i sin heilskap frå byggjeprosjekta. Reinhaldstenester er styrt utifrå bruken av bygga, og vil bli fakturert utanom internhusleiga, i tråd med prinsipp for internhusleiga og i samsvar med praksis i andre kommunar. Tilsvarande gjeld også for straum, fyringsutgifter, vakthald, sikring og renovasjon av næringsavfall som ikkje inngår i internhusleiga, men vil gå direkte til den einskilde eining (leigetakar). Med unntak av fellesbygg der dette vil bli fordelt via føretaket. Føretaket har også eigaransvar for mellom anna grønt og brøytetenester kring kommunale bygg og idrettsanlegg. Dette er førebels ikkje lagt inn i vårt budsjett, men ein bør ta sikte på å leggja dette inn i neste års budsjett, dersom kommunen ønskjer å synleggjera denne kostnaden jamfør internhusleigeprinsippet. Budsjettet for 2010 er regulert for løns- og prisvekst. Føretaket har lagt inn intern overføring til kjøp av administrative tenester frå Stord kommune. Dette skal dekke økonomi, rekneskap, løn og personal, innkjøp, revisjonsandel samt tingarfunksjon. I 2010-budsjettet har ein lagt opp til eit kostnadsnivå på kr 260 pr m² på forvaltning, drift og vedlikehald. Dette er eit reelt driftsnivå for å oppretthalde dagens vedlikehaldsstandard og å hindra vidare forfall på bygningsmassen. Kostnadsnivået samsvarar godt med tilsvarande faktor hos andre kommunar med kommunale eigedomsføretak og internhusleige. Til dømes har Drammen kommune kr 250,- pr m Føretaket sitt ansvarsområde I budsjettframlegget er det lagt til grunn at føretaket skal ha følgjande ansvarsområde: Kommunen sin bygningsmasse Føretaket ivaretek eigaransvaret for kommunen sin bygningsmasse og syter for at dei verdiar som er nedlagd i bygningsmassen vert teke i vare.

101 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Med ivaretaking av verdiar meinast i danne samanheng ikkje berre å sikre den kapital kommunen gjennom tidene har nedlagd i sin bygningsmasse, men også å sikre bruksverdi, dvs. at bygningsmassen er best mogeleg tilpassa behova til brukarane og den tenesteproduksjon som skal gå føre seg i bygningane. Driftsoppgåver og brukartenester Føretaket har ansvar for kommunen sine bygningsmessige driftstenester. Dette inneber først og fremst ansvar for drift og vedlikehald av bygg og tekniske anlegg (lys, varme, sanitær, ventilasjon). Etter ønskjer frå brukarane vil føretaket kunne utføre servicetenester for brukarane (einingane), dvs. vedlikehald og montering av brukarutstyr, bistand ved innkjøp, rydding/ flytting m.m. Desse tenestene vil bli fakturert i tillegg til husleiga. Reinhaldstenester Føretaket har ansvar for kommunen sine reinhaldstenester. Reinhaldet vil bli utført i samsvar med kvalitetsstandarden INSTA800, som minimumskrav. Det vil i den samanheng bli inngått avtale med den einskilde eining. Denne tenesta vil bli fakturert i tillegg til husleiga. Byggherrefunksjon Føretaket skal også ivareta byggherrefunksjonen ved gjennomføring av dei investeringsprosjekt kommunestyret måtte vedta. Føretaket vil også kunne gi bistand til andre einingar i kommunen med forprosjektering og utvikling av investeringsprosjekt. Slik hjelp kan ytast på alle stadium i prosessen, frå idéstadiet og heilt fram til at vedkomande innstillingsutval innstiller på endeleg investeringsvedtak ovanfor kommunestyret. Driftsbudsjettet sine økonomiske rammar Tabellen viser hovudpostane i framlegg til årsbudsjett for Ramma for årsbudsjettet for 2010 framkommer i hovudsak som leigeinntekter ved innføring av internhusleige.

102 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram STORD KOMMUNALE EIGEDOM KF ÅRSBUDSJETT FRAMLEGG DRIFTSINNTEKTER: Leigeinntekter interne utleige Leigeinntekter internframleige Leigeinntekter eksternframleige Ekstern utleige Leigeinntekter bustader Leigeinntekter hyblar Knutsaåsen Tilskot Sal reinhaldstenester DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER: Lønnskostnader FDV Administrasjonskostnader (internkjøp/styreutgifter) Leige kostnader Burettslag Eigedomsdrift burettslag Eigedomsdrift bustader Eigedomsdrift andre bygg Reinhaldskostnader inkl. løn Etterslep vedlikehald av kommunale bygg Eigedomsdrift og vedlikehald av føremålsbygg Forsikringar Kommunale avgifter Tap på krav Kalkulatorisk kapitalkostnad bustader Kalkulatorisk kapitalkostnad Utstyr og bilar DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT ( ) FINANSINNTEKTER OG UTGIFTER Renteinntekter 0 Renteutgifter lån Avdrag lån NETTO FINANSPOSTAR Kalkulatorisk kapitalkostnad ( ) RESULTAT FØR AVSETNINGAR OG BRUK AV MIDLAR

103 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Eigaruttak Inntekter Leigeinntekter Dei kommunale einingane (brukarane) vert belasta med ei internhusleige som vert kontraktsfesta for det (dei) aktuelle bygga. Husleiga vil årleg bli justert for prisstigning basert på konsumprisindeks pr 1.9. (KPI), og første gong frå Husleiga skal dekke føretaket sine drifts- og kapitalkostnader forbundet med bygningsmassen, og vedlikehald på eit forsvarleg nivå. I tillegg har føretaket leigeinntekter frå kommunale bustader og næringseigedomar. Kommunale bustader med løpande leigeavtalar vil bli justert pr 1.1. i tråd med husleigeavtalen. For nye avtalar vil ein for framtida tilpassa bustadene etter gjengsleigeprinsippet. Dette er heilt naudsynt for å dekke dei faktiske kostnadene ved bustadene, og frigjera midlar til vedlikehald/ oppgradering. Ein forventar i denne samanheng også at kommunen vil få ein volumauke i ordninga med statleg bustøtte. Sal av tenester Føretaket sine inntekter frå mellom anna reinhaldstenester, brukardefinerte vaktmeistertenester (service) og administrasjon av byggjeprosjekt. Desse inntektene vert fastsett etter prinsippet om sjølvkost. Interne overføringar mellom føretaket og kommunen sine einingar, samt VA-føretaket, vil bli inntektsført på art 780 og utgiftsført på art 380. MVA-refusjon Føretaket handterar MVA-refusjon slik det tidlegare vart gjort i den kommunale drifta. Det vil seie at kommunen får inn all refunderbar meirverdiavgift frå føretaket si ordinære drift. MVA-refusjon på investeringar vil ha ei gradvis opptrapping som delfinansiering av prosjekta frå og med Kostnader Lønskostnader Løn og sosiale utgifter for alle årsverk, totalt 60,66 i føretaket som fordeler seg slik: Funksjon Årsverk Forvaltning 5,00 Prosjektstyring 1,00 Driftsoperatørar 14,10 Reinhald 40,56 Bygningsmessig drift og vedlikehald Føretaket har ansvaret for drift og vedlikehald av alle bygg og tekniske anlegg. Føretaket har lagt til grunn kr 260 pr m2 til desse aktivitetane, som er i samsvar med nøkkeltal frå andre kommunar.

104 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram I tillegg har føretaket lagt til grunn oppgradering / ekstraordinært vedlikehald (etterslep) for å byrja å henta inn eit opparbeidd forfall over mange år, på grunn av manglande budsjettering/ prioritering. I KS-prosjektet i 2008 vart det for Stord kommune avdekka eit vedlikehaldsetterslep på om lag 300 mill. kr. Kapitalkostnader Føretaket har lagt til grunn at ved å innføra internhusleiga, som prinsipp, er det naudsynt å kalkulera inn kapitalkostnad for å få eit korrekt bilete av kva areala kostar (kapitalslitet). Dette er også normalt i den private eigedomsmarknaden. Verdifastsettinga og levetidsvurdering på bygningsmassen er vurdert utifrå eigne erfaringar og kvalitetssikra overfor andre kommunar med tilsvarande arbeid. Ein har søkt å finna fram til beste grunnlag på teknisk verdi, og soleis er ikkje bokført verdi lagt inn som grunnlag. Som kalkulatorisk rente er det tatt utgangspunkt i 5-års statsobligasjonsrente + 1%, og renta er av dette sett til 5% i kalkylegrunnlaget. Investeringsbudsjett Føretaket har v/ styret lagt fram forslag til nyinvesteringar til rådmannen, for vidare handsaming mot kommunestyret. Investeringsprogrammet har i hovudsak lagt fokus på skule- og helseinvesteringar.

105 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Vedlegg 7.7 Økonomisk oversikt - drift Stord vatn og avlaup KF Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav till motytelse Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Sum eksterne finansinntekter - Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivninger - Netto driftsresultat INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Udisponert (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd)

106 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Resultat etter int. finanstransaksjoner Tenesteområde Avgiftsområda for teknisk utbygging Innleiing Investeringane innanfor avgiftsområda, vassforsyning og avløp, er i stor grad basert på tiltaksprogrammet i hovudplanane (kommunedelplanane) - hovudplan for vassforsyning og hovudplan for avløp. Tiltak i desse planane er styrande for prioritert utbygging av vatn- og avløpsanlegg. Kommunedelplan for avløp er revidert i 2005, og kommunedelplan for vassforsyning revidert og godkjent av kommunestyret i På avløpsida er kommunedelplanen i dag ikkje eigna styringsdokument. Dette grunna dei nye krava til reinsing av avløpsvatnet. Desse krava er ikkje endelege frå departementet (Ei endring har vore ute på høyring. Denne endringa vil bli gjeldande i fylje Fylkesmannen). Sidan kravet formelt ikkje er definert er det ikkje rett å utføre oppdatering av Kommunedelplanen. Budsjettet for 2010 har med estimerte konsekvensar som denne endringa fordrar. Når det gjeld utbygginga av Jensanesvegen der Stord kommune har fått løyve til å forskotera vegutbygginga, har ikkje Stord vatn og avlaup KF (SVA) lagt finanskostnader inn i budsjettet. Dette ser SVA på som ei sak for administrasjonen i Stord kommune å budsjettere/administrere. Budsjett 2010 for Vassforsyning Det er lagt inn følgjande summar til investering til vassforsyninga i kommunen: 2009: 32,6 mill kr 2010: 31.6 mill kr 2011: 27,0 mill kr 2012: 27.9 mill kr 2013: 30,1 mill kr Investeringane vil bli utført mykje i samsvar med hovudplanane som kommunen har vedteke. Innan ramma vil følgjande tiltak i perioden bli prioritert/gjennomført For høgdebassenga er det sett av kr 12,5 mill. Byggjestart Lundsseter blir 2009/10. Rehabilitering av hovudleidning frå vasshandsamingsanlegget til nytt høgdebasseng er lagt inn i perioden med totalt 21,6 mill. kr. Dette prosjektet må sjåast opp mot den tryggleiken som nytt høgdebasseng utløyser, og skal vurderast i samband med slutthandsaminga av hovudplanen. Rehabilitering vassleidning Vatnadalen Stuavikjo er kostnadsrekna til kr 12,0 mill. Utbetring av reservevasskjelda i Ravatnet er kalkulert til kr. 11,8 mill. Vassleidning Haugland-Vatnadalen er rekna til kr. 6,0 mill. Lekkasjesøking og rehabilitering er budsjettert med totalt kr. 8,8 mill i perioden. Til diverse mindre anlegg og prosjekteringer det sett av kr. 4,0 mill i perioden. Sluttløyving til rehabilitering av vassleidningar i Øvre Borggata er lagt inn med kr. 3,1 mill. Vassleidningar i Sagvågsområdet er ført opp med kr. 1,2 mill.

107 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Avlaup Strategi og prioriteringar på avløpssektoren er fastlagt av kommunestyre i Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Stord kommune har i tillegg til bygging av avløpsreinseanlegg for resterande utslepp store utfordringar på fornying og utbetring av leidningsnettet for avløp. Reduksjon av overløpsutslepp og flom er ein del av dei utfordringane Stord kommune står ovanfor og som også krev betydelig innsats frå kommunen. Konsekvens av ny forureiningsforskrift: I april 2007 gav Miljøverndepartementet SFT i oppdrag å utarbeide forslag til endring av forureinsingsforskrifta 11-3, bokstav k, slik at det ikkje lenger skal vere mogleg å dele opp tettbebyggelser. Desse endringane grip sterkt inn i prioriteringar i Kommunedelplan for avløp, vedtatt budsjett og økonomiplan for sektoren. Inntil forureinsingsmynde og reinsekrav er heilt avklara er ein på mange måtar i eit vakuum med omsyn til avløpshandteringa i Stord. Fylkesmannen har gitt klare signal om at ein kjem til å ende opp med eit reinsekrav av typen Primærreinsing. SVA har no i budsjettet for lagt inn estimerte kostnader for dette i investeringsbudsjettet. SVA anslår grovt investeringsbehovet til å vere i storleik MNOK og driftskostnadene til 3-4 MNOK. Stord kommune bygde så seint som i nytt silanlegg for Leirvik i Djupavikjo og oppgraderte Kårevik reinseanlegg med reinsekrav basert på passande reinsing (sil med lysopning 1 mm). Dette i tråd med reinsekrav i utsleppsløyvet. Ein kan ikkje rekna med at desse anlegga kan oppdaterast til å dekka dei nye krava. Av den grunn planlegg ein å investere i nye anlegg i perioden For å få dei langsiktige driftskostnadene på dei nye reinseanlegga så lave som mogleg ser ein for seg investeringar i å splitta fellesleidningane for overflatevatn og spillvatn. Dette vil føre til merkbare investeringar dei komande 3 til 4 åra. Overordna mynde har sett krav om ferdigstilling innan SVA meiner dette vil føre til for store investeringar i ein kort periode og eigedomsavgiftene vil få ein formidabel auke. Det er også lite truleg det er praktisk gjennomførbart å sanere på så kort tid. SVA har til mål å freiste å ferdigstille saneringa i 2013/2014. (Dette er gjerne også vel optimistisk) Investeringar i perioden Det er lagt inn følgjande summar til investering i avløpsnett og reinseanlegg: 2009: 26,8 mill kr, 2010: 32,6 mill kr 2011: 45,2 mill kr 2012: 64,3 mill kr 2013: 60,4 mill kr Tiltak i perioden : Til kloakksanering i Sagvåg er det sett av i alt kr 15 mill i økonomiplanperioden. SVA legg inn i budsjettet for perioden 15 mill i nett kostnader avløp og 10 mill til reinseanlegg i Grunnavåg. Den totale kostnadsramma er ikkje endeleg fastlagt. Avløpssanering av Jensanesvegen må sjåast i samanheng med vegutbetring, og gjennomførast som eit samla prosjekt for veg, vatn og avløp. Til investering i avløp i området frå Fjellgardane til Rommetveit er det sett av 21,55 mill kr i perioden. Utbygginga frå Kyvik til Fjellgardane (2. byggjesteg) vert utført i Leidningsanlegg Hjortåsen er lagt inn med kr 1.4 mill Avløpssanering Sætrevik er rekna til kr. 3 mill. Reinseanlegg er planlagd som fyljande (Endra grunna nye krav frå overordna mynde):

108 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Grunnavågen er sett opp med kr. 10 mill i Sævarhagen kr.10 mill i Knosterneset var kostnadskalkulert til kr 6.6 mill. Endra til kr 10 mill i Urastrando var ført opp med kr. 7,7 mill. Endra til kr. 10 mill i Frugarden (Leirvik nord) kr. 10 mill i Djupavikjo (Leirvik sør) kr. 10 mill i Kårevik kr. 10 mill i Full sanering av leidningsnettet i tettbebyggelsen Leirvik er sett opp med kr: 10 mill i 2011, 30 mill i 2012 og 30 mill i Det er lagt inn ekstra kostnader til prosjektering grunna nye krav frå overordna mynde. Rehabilitering, tilstandsvurderingar og diverse mindre anlegg er budsjettert med totalt 10,5 mill. kr. i perioden med ei jamn fordeling kvart år. Til diverse mindre anlegg og prosjektering er det lagt inn kr 10,5 mill i perioden Utstyrsbudsjettet Utstyrsbudsjettet byggjer på økonomiplanen for Utstyrsbudsjettet syner investeringar i økonomiplanperioden på 40,6 mill kr. Dei fleste utstyrs investeringane er knytt til naturleg utskifting av utstyr som kommunen har i dag. Investering i ikt utstyr heng nøye saman med effektiviseringsarbeidet i kommunen. I utstyrsbudsjettet for 2010 for avløp ligg investering av ny pumpebil til kr. 3 mill. Kommentar til Driftsbudsjetta: I driftsbudsjettet for 2010 er fyljande endringar tatt med: Auke i lønsposten er grunna 50% utvida stilling for dagleg leiar og 50% for økonomileiar. ¾ stilling i samsvar med omorganiseringa (Tingarfunksjon i Sentraladministrasjonen (Intern overføring)) (Samla 1,5 stillingar for begge føretaka). Ei ny stilling. 100% for IK/HMT. Justering for generell lønnsjustering. Det er ikkje tatt med auke for fyljande (Desse kostnadane er avhengige av tal på nye reinseanlegg osb): Auka driftsutgifter for nye reinseanlegg avløp. Opp-bemanning. Dette vil ein koma attende til ved budsjettet for Auka driftsutgifter grunna krav om ekstra prøvetaking og akkreditering for dei nye reinseanlegga Auka driftsutgifter eller inntekter grunna samhandling med resttenestene i Stord kommune og det andre føretaket (samarbeidsavtala skal lagast).

109 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram Kommunale eigedomsgebyr 2010 Kommunestyret vedtek fylgjande betalingssatsar/endringar i eigedomsgebyr frå : 1.Vassavgift Årsavgift vanleg bustad - auke kr 238,- frå kr 2 775,- til kr 3 013,- Tilknytingsavgift - uendra kr ,- 2.Avløpsavgift Årsavgift vanleg bustad - auke kr 280,- frå kr 3 315,- til kr 3 595,- Tilknytingsavgift - uendra kr ,- 3.Slamtøming Årsavgift bustad (4 m3) - opp kr 30,- frå kr 670,- til kr 700,- Årsavgift fritidsbustad (4 m3) - opp kr 20,- frå kr 340,- til kr 360,- 4.Renovasjon Standard løysing SIM - auke 100,- frå kr 1 565,- til kr 1 665,- Kommunal eigendel - auke 25,- frå kr 50,- til kr 75,- Endringar for vanleg bustad: Vatn 2 775, ,- Avløp 3 315, ,- Renovasjon 1 615, ,- Sum eks mva 7 705, ,- Auke eks mva: kr 643,- ( 8,35 %)

110 Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram INNTEKTER: Vatn: Årsavgift ,- Tilknytingsavgift ,- Internsal komm , ,- BRUK AV FOND: 0,- Avløp: Årsavgift ,- Tilknytingsavgift ,- Internsal komm , ,- BRUK AV FOND: ,- Slam: Bustad ,- Fritid , ,- BRUK AV FOND: ,- Renovasjon: Årsavgifter ,- Andre inntekter , ,- BRUK AV FOND: ,-

111 STORD KOMMUNE Nordbygdo ungdomsskule N Rådmannen sitt framlegg til Budsjett og økonomiplan Talbudsjett

112 STORD KOMMUNE Nordbygdo ungdowskule Rådmannen sitt framlegg til Budsjett og okonomiplan Talbudsjett

113 Taldel av rådmannen sitt budsjettframlegg Del 1 Hovedoversyn Skjema 1 A Økonomiplan drift Skjema 2A Økonomiplan investering Økonomisk oversyn drift Økonomisk oversyn - investering Del 2 Nettorammebudsjett fordelt på komiteane ( skjema 1b) Nettoramme Formannskapet Nettoramme Komite for Oppvekst og utdanning Nettoramme Komite for Rehabilitering, Helse og Omsorg Nettoramme komite for Næring, Miljø og Kultur

114 Vedlegg 7.1 Stord kommune - Økonomiplan drift : øk skjema la Side 1 av 2 Rapport

115 øk skjema la Side 2 av 2 Rapport

116 Rekneska 2008 Buds'ett 2009 Buds'.2009rev Buds'ett 2010 Buds'ett 2011 Buds'ett 2012 Buds'ett 2013 DRIFTSINNTEKTER LN04 Brukerbetalinger LNO5 Andre salgs- og leieinntekter LNO6 Overføringer med krav till motytelse LNO7 Rammetilskudd fra staten LNO8 Andre statlige tilskudd LNO9 Andre overføringer LN10 Inntekts- og formueskatt LN11 Eiendomsskatt LN12 Andre direkte o indirekte skatter LN13 Sum Driftsinntekter LN14 LN15 DRIFTSUTGIFTER LN16 Lønnsutgifter LN17 Sosiale utgifter LN18 Kjøp av varer og tjenester som inngår i LN19 Kjøp av varer og tjenester erstatter eger LN20 Overføringer LN21 Avskrivninger LN22 Fordelte ut ifter LN24 Sum Driftsut ifter LN25 LN26 Driftsresultat LN27 LN28 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER LN29 Finansinntekter LN30 Renteinntekter og utbytte

117 LN31 Mottatte avdra å utlån LN32 Sum eksterne finansinntekter LN33 LN34 Finansutgifter LN35 Renteutgifter og låneomkostninger LN36 Avdrag på lån LN37 Sosial- o nærin sutlån LN38 Sum eksterne finansut ifter LN39 LN40 Resultat ekst.finanstransaks'oner LN41 Mot ost avskrivnin er LN44 Netto driftsresultat LN45 LN46 1NTERNE F1NANSTRANSAKSJONER LN47 LN48 LN49 LN50 LN51 LN52 Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetnin er Avsetninger LN53 Overført til investeringsbudsjettet LN54 Avsatt til dekning fra tidligere år LN55 Avsatt til disposisjonsfond LN56 Avsatt til bundne fond LN57 Avsatt til likviditetsreserven LN58 Sum avsetnin er LN59 Udisponert (overskudd) LN60 Til inndeknin senere år underskudd LN62 Resultat etter int. finanstransaks'one

118 Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 FINANSIERINGSBEHOV 2 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetnin er Årets finansierin sbehov FINANSIERING 10 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansierin Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av tidl, års udis. 20 Sum finansierin

119 fø Rekneskap 2008 Buds'ett 2009 Budsjett 2010 Buds'ett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Investeringsinntekfer LNO4 Salg av driftsmidler og fast eiendom LN05 Andre salgsinntekter LNO6 Refusjoner LN07 Statlige overføringer LNO8 Andre overføringer LN09 Renteinntekter o utb te LN10 Sum Inntekter LN12 Investeringsufgifter LN13 Lønnsutgifter LN14 Sosiale utgifter LN15 Varer og tjenester i komm. egenprod LN16 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod LN17 Overføringer LN18 Renteutgifter og omkostninger LN19 Fordelte ut ifter LN20 Sum Utgifter LN22 Finansutgifter LN23 Avdrag på lån LN24 Utlån og aksjekjøp Kjøp av aksjer og andeler Dekn.tidt års udekka LN25 Avsatt til ubundne investeringsfond LN26 Avsatt til bundne fond LN27 Avsatt til likviditetsreserven LN28 Sum finanstransaks'oner LN30 Finansieringsbehov LN32 Finansiering LN33 Overført fra driftsregnskapet LN34 Bruk av lån LN35 Mottatte avdrag på utlån Sal av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet LN36 Bruk av disposisjonsfond LN37 Bruk av ubundne investeringsfond LN38 Bruk av bundne fond LN39 Bruk av Likviditetsreserve Bruk av tidl. års udis LN40 Sum finansiering Udekket / udisponert

120 Spesifikasjon nettoramme formannskapet fak. lan r.ansvarlteneste drift Rekneska 2008 Buds ett 2009 opph. Buds ett 2009 rev. Buds ett 2010 Buds ett 2011 Buds ett 2012 Buds ett Berekna premieavvik pens'on Tidle are års premieavvik pens'on Fellesut ifter Statstilskot ressurskrevande brukarar Avskrivin ar o renter frå VA Renter,avdra,lån - eb rer Momskompensasbn Skatt,rammetilskot,renter K rkele administras'on K rke ardar, drift o vedlikehald K rk"eleg fellesråd Effektiviserin Til/frå føretak ikk'e fordelt Omstillin /effektiviserin Tille slø vin FSK - Tille s/n e lø vingar Tillitsvalde Strate isk leiin Kommunalt s sselsetin stiltak Beredskap mot brann o ulukker Friluftsområde Idrett Andre kulturaktivitetar Tille sløyvin Strategisk leiargruppe Folkevalde,politisk kornit&utval Stortin s, Ike- o kommuneval

121 Spesifikasjon nettoramme formannskapet 1002 Stønad politiske parti Barne- og un domsråd Revis'on o kontroll Administrasjon Administras'onslokale (straum rådhus Rettstell - forliksråd 0 0 o Overform nderi o Eldreråd Sekretariat Administrasbn Administras'onslokale Rekneskap og løn Administrasbn Personal- o økonomi Fellesut ifter personal Kantine Intern serviceeining felles) Lønnsavset in spost Personalføremål - felles Administras'on Overform nderi Utviklings ruppa Drift felles IT-s stem Administras'onslokale o o o Fellesut ifter telefoni o o 0 o o o 1170 IKT - IT/Telefoni Sum nettoramme

122 amandrag nettoramme Øk. Jan r ansvar I teneste drift 1003 Barne- og ungdomsråd 2130 Lærlingar 9999 Tilleggsløyving 2020 Grunnskule 2220 Grunnskule lokaler 2230 Skuleskyss 213* Vaksenopplæring 215* SFO 3810 Basseng SUM skuleeiningar 2010 Barnehagar 2011 Private barnehagar 2110 Styrka tilbod førskuleborn 2112 Spes.ped.hjelp førskuleborn 2210 Lokaler komm barnehagar 2211 Lokaler private bamehagar 2730 Kommunalt sysselsetjingstiltak Sum barnehagar 2021 PPT-teneste grunnskule 2320 Førebyggj.skule- og helsest.teneste 2321 Jordmorteneste 2322 Helsestasjon for ungdom 2335 Utekontakt 2336 Førebyggjande arbeid bom/unge 2510 Sosial og førebyggjande 2520 Barnevern Stord 2312 Fritidsklubbar 3140 Stord kulturskule foroppveks Reknesk Buds ett Buds ett Sigis etf Buds ett Buds ett Buds ett ' oppte' 2009 hav

123 Spesifikasjon nettoramme oppvekst Øk. lan Lansvar/Unumte drift Reknesk 2008 ' Buds ett 2009'apph. Buds ett 2009 rev. Suds ett Buds ett 2011, Buds ett 2012 Buds ett Lærlin ar Personalføremål - felles Barne- o un domsråd Førskule basis/barneha e Private barneha ar-basistilbod Grunnskule Styrka tilbod førskulebarn Barneha eb g private Utviklin s ruppa Grunnskule lei e elevmaskiner IKT - IT/Telefoni Tille slø vin Oppvekst- Tille s/n e lø in ar Grunnskule Skulelokale Skulesk ss Skuleløyving haust Grunnskule Skulelokale Skulesk ss Hu lo oppvekstsenter Grunnskule Skulefritidsordnin SFO - funks'onshemma Skulelokale Skuleskyss H stad skule Grunnskule Skulefritidsordning SFO - funks'onshemma Skulelokale Skuleskyss

124 Spesifikasjon nettoramme oppvekst elk, lan r.ansvar Iteneste drift Reknesk 2008 Buds ett 2009 opph: Buds ett 2009 rev. Buds ett 2010 Buds ett 2011 Buds ett 2012 Budsett Lan eland skule Grunnskule Skulefritidsordnin SFO - funks'onshemma Skulelokale Skulesk ss Leirvik skule Grunnskule Skulefritidsordnin SFO - funks'onshemma Skulelokale Skulesk ss Litlabø skule Grunnskule Skulefritidsordnin SFO - funks'onshemma Skulelokale Skulesk ss Rommetveit skule Grunnskule Skulefritidsordning SFO - funks'onshemma Skulelokale Skulesk ss Sa vå skule Grunnskule Skulefritidsordnin SFO - funks'onshemma Skulelokale Skulesk ss rødnalio skule Grunnskule

125 Spesifikasjon nettoramme oppvekst 0k. lan r.ansvar / teneste drift Reknesk 2008 Buds ett Buds ett 2009 opph rev Vaksenopplærin Vaksenopplærin innvandrarar Anna vaksenopplærin Skulelokale Buds ett 2010 Buds ett 2011 Buds ett 2012 Buds ett Skulesk ss Stord un domsskule Grunnskule Skulelokale Skulesk ss Komm.idrettsb o idrettsanle N sæter ungdomsskule Grunnskule Skulelokale Nordb gda ungdomsskule Førskule basis/barneha e S rka tilbod førskulebarn Spes. ed.h'elp førskuleborn Førskulelokale o sk ss Kommunalt s sselset in stiltak Furul barnehage Førskule basis/barneha e St rka tilbod førskulebarn Spes.ped.h'elp førskuleborn Førskulelokale o sk ss Kommunalt s sselsetin stiltak Sa vå /Litlabø barneha e Førskule basis/barneha e S rka tilbod førskulebarn Spes.ped.ftelp førskuleborn Førskulelokale o sk ss Kommunalt s sselsetin stiltak Skogatufto barneha e

126 Spesifikasjon nettoramme oppvekst fak. lan r.ansvar I teneste drift Førskule basis/barneha e Nordb gda barnehage Reknesk Buds ett 2009 opph. 0 0 Buds ett 2009 rev. 0 0 Buds ett Buds ett Budsett Buds'ett Førskule (basis/barneha e S rka tilbod førskulebarn Spes.ped.h.elp førskuleborn Førskulelokale o sk ss Kommunalt s sselsetin stiltak Trodlahau en barneha e Førskule basis/barneha e St rka tilbod førskulebarn Spes.ped.ftelp førskuleborn Førskulelokale o sk ss Kommunalt s sselsetin stiltak T'ødnalio barneha e PPT-teneste runnskule Føreb ".skule- o helsest.teneste Jordmorteneste Helsestas'on for un dom Utekontakt Førebyg 'ande arbeid barn/un e Sosial og føreby 'ande Barnevernteneste Sakkunnin bistand Barneverntiltak i familien Støttekontakt SFO friplass Besøksheim Barneha e Barneverntiltak utafor familien Institus'on Besøksheim Fosterheim

127 Spesifikasjon nettoramme oppvekst Samia nettoramme

128 Øk. an 1150 Samandrag nettoramme for RHO komiteen r.ansvar himeste drift Utviklingsgruppa Aktivisering eldre og funksjonshemma Støttekontaktar Trygghetsalarm Pleie, omsorg, hjelp i heimen Avlastning i heimen Anna hjelp i heimen Brukarstyrt personleg assistent Kommunale sysselsettingstiltak 'Reknesk BudS Buds ett Buds ett Buds ett.: Buds ett Buds ett Sum heimebaserte tenester 2530 Institusjon 2303 Aktivitet/rehabilitering Legeteneste 2510 Sosial og førebyggjande 2515 NAV kommune 2660 Kundetorg 9999 Tilleggsløyving Sum nettoramme '..*78,12762: ,

129 Spesifikasjon nettorammerho 0k. lan r.ansvar / teneste drift Føreb..skule- o helsest.teneste Føreb 'ande arbeid helse o sosial Rekneska Buds ett 2009 opph. 0 0 Buds ett 2009 rev Nærin smiddeltils n Mil'øretta helsevern Ps kiatriteneste Le eteneste Leirvik o Pleie, omsor, h'el i heimen Institus'onslokale o o Kommunalt s sselset'in stiltak o o Utviklin s ru a Pleie,omsor,ftel i institus'on Avlastnin so hald i institusbn Pleie, omsor, h'el i heimen Kommunalt s sselset in stiltak Stord s'ukeheim Kantine Aktiviserin eldre o funks'onshemma o Trans ortteneste Dia nose,behandlin,rehabiliterin Pleie,omsor,h'el i institus'on o o o o Anna h'el i heimen S m'ehallar Komm.idrettsb o idrettsanle Aktivitet/rehabiliterin Støttekontaktar o Pleie,omsor,ftelp i institus'on o o o o Pleie, omsor, h'el i heimen Avlastnin i heimen o o Brukarst rt ersonle assistent o o o o o o 2730 Kommunalt s sselset'in stiltak 0 o o 0 o o o 2310 Område Sentrum Jordmorteneste o o o o o Aktiviserin eldre o funks'onshemma Støttekontaktar Buds ett Buds ett o Suds ett o Buds ett

130 Spesifikasjon nettoramme RHO fak. lan 2530 r.ansvar t teneste drift Pleie,omsor,h'el i institus'on Rekneska Buds ett 2009 opph. 0 Buds ett 2009 rev. 0 ' Buds ett Pleie, omsor, Kel i heimen Avlastnin i heimen Brukarst rt ersonle assistent Kommunalt s sselset in stiltak o o o o o 2320 Område Sa vå Aktiviserin eldre o funks'onshemma Støttekontaktar o o o Pleie,omsor,h'el i institus'on Avlastnin so hald i institusbn o 2540 Pleie, omsor, h'el i heimen Avlastnin i heimen Institus'onslokale o Kommunalt s sselset in stiltak Område Nordb da F siotera euttenester Le evakt Le eteneste Leirvik Le eteneste Sa vå Le eteneste Vaksinas'on Føreb 'ande arbeid helse o sosial Edruskapsvern Krisesenter Mil'ø retta helsevern Ps kiatriteneste Sosial råd 'evin o rettleiin Fl ktnin eteneste o o 0 o o o 2423 Meklin o o 0 o o o 2431 Tiltak utanfor institus'on Besøksheim o o 2523 Fosterheim o o 2510 Sosial o føreb 'ande Sosial råd 'evin o rettleiin Buds ett Buds ett Suds ett

131 øk. tan 2422 Fl ktnin eteneste 2430 Tilbod erson med rus roblem 2730 Kommunalt s sselsef in stiltak 2750 Introduks'onsordnin 2760 Kvalifiserin sordnin 2810 Økonomisk sosialftel 2830 Tilskot/formidlin slån Husbanken 2515 NAV kommune 1200 Administras'on 2427 Bevil nin o sk.enkekontroll 2540 Pleie, omsor, h'el i heimen 2730 Kommunalt s sselsefin stiltak 3920 Trudomssamfunn 2660 Kundetor 2340 Aktiviserin eldre o funks'onshemma 2347 Støttekontaktar 2349 T hetsalarm 2530 Pleie,omsor,h'elp i institus'on 2540 Pleie, omsor, h'elp i heimen 2541 Avlastnin i heimen 2543 Anna h'el i heimen 2544 Brukarst rt ersonle assistent 2730 Kommunalt s sselsefin stiltak 2661 Kundetor - fordelin 9999 Tille slø vin r.ansvar I teneste drift 3099 RHO - Tille s/n e lø vin ar Sum nettoramme Formannskapet: 2540 Tilskot ressurskrevjande brukara

132 Spesifikasjon nettoramme NMK Side 1 av 3

133 Spesifikasjon nettoramme NMK Side 2 av 3

134 Spesifikasjon nettorammenmk 1 0k. lan r.ansvar / teneste Rekneska Buds ett Buds ett Buds ett Buds ett Buds ett Buds ett 2 drift opph rev Fortau, gang- og sykkelsti Natur - og friluftsliv Næring Sum ramme Tekniske tenester overf andre områder VAR overf eige føretak Side 3 av 3

135 STORD KOMMUNE Nordbygdo ungdomsskule Rådmannen sitt framlegg til Budsjett og økonomiplan Betalingssatsar

136 Økonomiplan Betalingssatsar 2010 Innhald: Avgifter som skal bli vedteken av kommunestyret Side Kommunale eigedomsgebyr 1 Gebyr for regulerings- byggjesaks og oppmålingshandsaming 8 Betalingssatsar for feiing og tilsyn 24 Avgifter som skal bli vedtekne av komiteane Betalingssatsar for plass i kommunale bamehagar 25 Betalingssatsar for plass i skulefritidsordninga 26 Betalingssatsar for plass i Stord kulturskule 27 Betalingssatsar for omsorgstenester 28 Betalingssatsar for kommunale parkeringsplassar 29 Leigesatsar for utleige av skulebygg i helger/overnatting 30

137 AVGIFTER som skal bli vedtekne av kommunestyret

138 Kommunale eigedomsgebyr 2010 Kommunestyret vedtek fylgjande betalingssatsar/endringar i eigedomsgebyr frå : 1.Vassavgift 2.Avløpsavgift 3.Slamtøming 4.Renovasjon Årsavgift vanleg bustad Tilknytingsavgift Årsavgift vanleg bustad Tilknytingsavgift Årsavgift bustad (4 m3) Årsavgift fritidsbustad (4 m3) Standard løysing SIM Kommunal eigendel auke kr 238,- frå kr 2 775,- til kr 3 013,- uendra kr ,- auke kr 280,- frå kr 3 315,- til kr 3 595,- uendra kr ,- opp kr 30,- frå kr 670,- til kr 700,- opp kr 20,- fiå kr 340,- til kr 360,- auke 100,- frå kr 1 565,- til kr 1 665,- auke 25,- frå kr 50,- til kr 75,- Endringar for vanleg bustad: Auke eks mva: kr 643,- ( 8,35 %) C:\Documents and Settings\ tla \ Local Settings \Temporary Internet Files\Content.IE5\4LUNO5E3\Kommunale eigedomsgebyr 2010 A[1].doe

139 OVERSIKT KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 2010 Av iftssatsar for vatn o avl Avgiftene er gruppert etter bygningsgrupper Norsk standard (NS) i nasjonalt register for bygningar (GAB) og Avgifta vert berekna ut frå bruksareal, pr. bygning/bustadeining. Ved bruk av vassmålar vert abonnementsavgift med tillegg av forbruk etter målar/stipulert forbruk lagt til grunn for avgifter for vatn og avløp. Det vert rekna ei abonnementsavgift Meirverdiavgift kjem i tillegg. for kvar bustadeining. Vatn og avløp etter målt mengde (m3) Vatn: Kr. 11,27 (10,60) Avløp: Kr. 13,13 (12,20) Årsavgifter Avgifta vert rekna etter stipulert eller målt forbruk. Abonnementsavgifta er den same enten ein får avgifta rekna etter stipulert eller målt forbruk. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Bustader bygningsgruppe 11: Einebustad. Årsavgift for bueining opptil 60 m2 bruksareal utan vassmålar: Årsavgift for bueining frå 61 m2 inntil 200 m2 bruksareal utan vassmålar: For bueining over 200 m2 bruksareal utan vassmålar. Tillegg pr. m2: Vatn: Kr. 13,20 Avløp: Kr. 13,80 C:\Documents and Settings\tla \ Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE701-1IB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

140 Bustader bygningsgruppe 12-14: Tomannsbustad, rekkehus, større bustadbygg. Eigedomsavgift pr. bustadeining. Årsavgift for bueining opptil 60 m2 bruksareal utan vassmålar: Årsavgift for bueining frå 61 m2 inntil 200 m2 bruksareal utan vassmålar: For bueining over 200 m2 bruksareal utan vassmålar. Tillegg pr. kvm.: Vatn: Kr. 13,20 Avløp: Kr. 13,80 Ved bruk av vassmålar vert det rekna ei abonnementsavgift for kvar bustadeining. Bygning for bufeilesskap bygningsgruppe 15: Bu- og servicesenter, studentheim og liknande. Årsavgift for inntil (pr.) 4 hyblar utan vassmålar: C:\Documentsand Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE7OHIB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

141 Hytte/fritidshus, bygningsgruppe 16-17, og tappepunkt. Industri næringsdrivande o.i., bygningsgruppe 18, Forretning, verksemd, kontor, driftsbygning, naust o.l m2: Forretning, verksemd, kontor, driftsbygning, m2: naust o.l. over 200 m2 bruksareal; tillegg pr. Vatn: Kr. 13,20 Avløp: Kr. 13,80 C:\Documents and Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\ContentIE5\4LE7OHIB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

142 Industri 0.1 over 200 mz bygningsgruppe etter målt forbruk. (Krav om vassmålar). Vatn Abonnementsavgift Kr ,- (5 592,-) Avløp Abonnementsavgift Kr ,- (6 884,-) Halv abonnementsavgift for industri o.l. over 200 m2: Ved lite vassforbruk kan det etter søknad gjevast halv abonnementsavgift. Vilkår er eit gjennomsnittleg forbruk siste 3 år på mindre enn 100 m3/år. Vatn og avløp etter målt mengde (m3): Vatn: Kr. 11,27 (10,60) Avløp: Kr. 13,13 (12,20) Årsavgifta vert rekna frå og med månaden etter at eigedomen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Tilkn tin sav ifter For tilknyting til kommunal vassforsyning eller avløp, må det søkjast på særskilt skjema. Søknad må vera godkjent og avgifta betalt før tilknyting skjer. Eingongsgebyr for tilknyting vert likt for alle abonnentar med inntil 2" tilknytingsleidning til vatn. Ved tilkopling med større dimensjonar, vert det rekna tillegg i avgifta. 3.1 Bustader/Fritidsbygg Vatn: Kr ,- (12 500,-) Avløp: Kr ,- (12 500,-) 3.2 Industribygg Vatn: Kr ,- (12 500,-) Avløp: Kr ,- (12 500,-) 3.3 Større leidningsdimensjon, tillegg i avgifta 3-4" leidning: Kr ,- (15 000,-) 5-6" leidning: Kr ,- (30 000,-) 34 Naust/tappepunkt Vatn: Kr ,- (12 500,-) Avløp: Kr ,- (12 500,-) 3.5 Mellombelse tilkoplingar Ingen tilknytingsgebyr. Alle kostnader med tilkopling/fråkopling skal dekkjast av eigar/festar av eigedomen. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år. I særskilde høve kan ein søkja om vidareføring. Meirverdiavgift kjem i tillegg. C:\Documentsand Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE7OHIB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

143 Renovas-onsav ifter Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) er skipa for å ivareta innhentinga og avfallsdeponeringa i distriktet. Føremålet med kjeldesortering er å ta vare på ressursane i avfallet, og unngå miljøulemper på fyllplassen. Alle husstandar skal sortera avfallet i tre grupper: Bio-avfall Papiravfall Restavfall Grunnlag av avgifta: Gjeld eigedom med fast busetnad. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Avgift Standardløysing Abonnementsgebyr bustad Kr. 541,- (516,-) Kr. 541,- (516,-) Abonnementsgebyr hytter Kr. 810,- (745,-) B1 Bioavfall 140 Kr. 333,- Kr. 333,- P1 Papir 140/4 Kr. 166,- Kr. 166,- P2 Papir 240/4 Kr. 278,- P3 Papir 600/4 Kr. 773,- R1a Restavfall 140/4 Kr. 415,- (350,-) R1b Restavfall 140/2 Kr. 990,- (840,-) R2a Restavfall 240/4 Kr. 700,- (600,-) Kr. 700,- (600,-) R2b Restavfall 240/2 Kr ,- (1 440,-) R3a Restavfall 660/4 Kr ,- (1 650,-) R3b Restavfall 660/2 Kr ,- (3 960,-) Totalt for husstand som vel standardtøysing: Kr ,- (1 615,-) S Sekkerenovasjon/fritaksdunk etter søknad: Kr ,- (849,-) (abonnementsgebyr kjem i tillegg.) Ekstrasekk per stk.: Kr 36,- (32,-) Kontrakt om heimekompostering gjev reduksjon i avgifta på kr. 333,-. Felles bruk av dunkar kan gjev ytterlegare reduksjon. Det kan søkjast om fritak for dunkavgift ved bruksendring av eigedomen. Eventuelt fritak vert gjort gjeldande frå første terminskifte. Fritak for grunngebyr kan berre innvilgast ved varig ikkje bruk av eigedomen. Glas: Glas-/ miljøstasjonar med gratis innlevering, er utplassert på sentrale stader rundt om i kommunen. Plast: Mjukplast kan leverast på miljøstasjonen utan avgift for private. Døme mjukplast: Plastposar, plastsekker, tynn emballasjeplast, plastomslag til blad o.l. Det er eigne sekker for dette føremålet som kan hentast hjå kommunen. C:\Documents and Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE701-1IB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc 6

144 Miljøavfall: Miljøavfall kan i tillegg til levering i Svartasmoget, leverast inn på Statoil, Bjelland. Innlevering av miljøavfall kostar ikkje noko ekstra for private. Fritak kjeldesortering: Det kan søkjast om fritak for kjeldesortering ved spesielle tilhøve, t.d. sjukdom/funksjonshemming. Det kan då gjevast løyve til å levera usortert avfall, med innlevering kvar 14. dag. Mykje avfall i periodar: Ekstra sekker kan kjøpast hos kommunen til ei kvar tid gjeldande pris. Henting på dei dagane som er reservert for restavfall. Deling av dunkar / fakturering: Det er høve til å dela dunkar med nabo eller andre for å få ei lågare avgift pr. husstand. Abonnementsgebyr: Det vert rekna eit abonnementsgebyr for kvar abonnementseining, d.v.s. kvar sjølvstendig hus/ husvære/ bueining/ verksemd/ hytte/ fritidshus m.m., med eige eller felles kjøkken/kantine. T min slamavskirar Årsavgift: Heilårsbustad (tøming annakvart år.) Hytte/fritidshus (tøming kvart 4. år): Minireinseanlegg skal ha tøming kvart år. Kr. 700,- Kr. 360,- (670,-) (340,-) Tankstorleik Årsavgift Heilårsbustad 0-4,0 m3 (ein husstand) 4,1-9,5 m3 (ein husstand) 9,6-16,5 m3 (ein husstand) Felles tank uavhengig av volum, avgift per husstand Kr. 700,- Kr. 877,- Kr ,- Kr. 556,- (670,-) (836,-) (1 634,-) (530,-) Fritidshus 0-4,0 m3 Kr. 360,- (340,-) Felles tank uavhengig av volum, Kr. 276,- (260,-) avgift per fritidshus Ekstra tøming/tilleggsarbeid vert fakturert direkte frå SIM. MVA kjem i tillegg. Det er ikkje utarbeidd særskilt avgiftsgrunnlag for avfallsavgift og slamtøming, då dette vert utført som leigd teneste av Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM). Kommunal kostnad går fram av driftsbudsjettet. C:\Documents and Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE7OHIB\Oyersikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

145 - GEBYRREGULATIV FOR REGULERING BYGGESAK OG OPPMÅLING 2010 GEBYRSATSAR 2010 FOR HANDSAMING AV REGULERINGS-, BYGGESAKS- OG OPPMÅLINGSSAKER Generelt Dette gebyrregulativ er fastsett av Stord kommunestyre og er heimla 109 i Plan- og bygningslova 15-9 i forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskrifta) 3 i forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg i Stord og Fitjar vedteken i Lov om eigedomsregistrering (matrikklelova) 5-2 i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneigedom (delingslova) av 23. juni 1978 med endringar sist ved lov av 4. august (for saker som skal gjennomførast etter gamal lov) 7 i lov om eigarseksjonar av 20. mars Verknad Regulativet gjeld frå 1. januar 2010, og erstattar tidlegare gjeldande regulativ. Regulativet gjeld for alle saker som er komne inn etter denne dato, med dette og meint endringar av søknader under handsaming, løyve, godkjenning av føretak, ansvarsrettar og dispensasjonar. 2 Betalingsplikt Den som får utført tenester etter dette regulativ, skal betale gebyr i samsvar med satsane og retningslinene i regulativet. Gebyrkravet vert sendt til tiltakshavar, rekvirent eller den som har bede om å få utført aktuelt arbeid. Det fastsette gebyr skal betalast uavhengig av seinare endring, refusjon eller eventuell søknad om redusert gebyr/klage på gebyr. 3 Tidspunkt for gebyrfastsetting Gebyr vert fastsett etter dei satser som gjeld på det tidspunkt søknad, endringssøknad, melding, rekvisisjon eller fullstendig planforslag ligg føre. 4 Betalingstidspunkt Gebyret skal vera betalt innan 30 dagar rekna frå fakturadato. Ved for sein betaling kan kommunen krevja eit purregebyr i samsvar med gjeldande retningsliner.

146 Dersom ein kunde av ulike årsaker har betalt for mykje i gebyr, skal kommunen så snart tilhøvet er avklart, betala tilbake for mykje betalt gebyr. Det kan ikkje krevjast rentetillegg for dette. 5 Indeksregulering. Kommunestyret kan indeksregulere gebyret. 6 Soknader som vert trekt eller returnert 1. Ved skriftleg tilbaketrekking av eit planforslag før førstegangshandsaming er utført, vert det fastsett 50% av fullt gebyr. Det same gjeld når ei sak vert oppfatta som uaktuell, som følgje av manglande oppfølging av saka frå forslagsstillar. 2. For bygge- eller delesaker som vert returnert eller trekt, vert det fastsett eit minimumsgebyr på kr ,- (2500,-), unnateke der det går fram i dette regulativ at det ikkje skal betalast gebyr. 3. For byggesøknader, som vert trekt eller returnert før rammeløyve er gjeve, vert byggegebyret fastsett til 10% av ordinært gebyr, justert for minimumsgebyret. 4. For byggesøknader, som vert trekt etter at rammeløyve er gjeve men før løyve til igangsetting er gjeve, vert byggegebyret fastsett til 70% av ordinært gebyr, justert for minimumsgebyret. 5. Vert ein byggesøknad etter plan- og bygningslova 95b trekt innan tre veker etter at den er motteken i kommunen, vert det fastsett byggegebyr lik minimumsgebyret. 6. For bygge- eller delesaker, som vert returnert utan handsaming, og etterspurd dokumentasjon i mangelbrev ikkje er motteke innan nærare fastsett frist, vert fastsett eit minimumsgebyr på kr ,- (2500,-) 7. For byggesøknader som vert returnert utan handsaming, som følgje av manglande dokumentasjon, vert det ikkje fastsett gebyr. 8. Dersom ein byggesøknad vert trekt etter at løyve/igangsettingsløyve/samtykke er gjeve eller ved bortfall av løyve i samsvar med ledd, vil det ikkje verta refundert gebyr. 9. Gebyr for godkjenning av føretak/ansvarsrettar/dispensasjonar vert ikkje refundert. 10. For seksjoneringssøknader, som vert trekt før vedtaket vert fatta, vert det rekna eit gebyr på 50% av handsamingsgebyret. 7 Søknader som fører til avslag Ved avslag på bygge- eller delesaker vert det fastsett eit gebyr på 60% av ordinært gebyr avgrensa nedover til minimumsgebyret på kr ,- (2500,-) Gebyr for godkjenning av ansvarleg søkjar vert fakturert uavhengig av avslag eller

147 godkj enning. Ved avslag på seksjoneringssøknader vert det rekna eit gebyr på 50% av handsamingsgebyret. 8 Urimeleg gebyr. Dersom gebyret openbart er urimeleg i høve til dei prinsipp som er lagt til grunn og det arbeidet og kostnadane kommunen har hatt, kan kommunen etter grunngjeven søknad redusera gebyret. Søknad om nedsetting av gebyret utset ikkje betalingsfristen. 9 Klagerett Gebyrregulativet er ei forskrift fastsett av kommunestyret med heimel i 109 i plan- og bygningslova og kan ikkje påklagast. Etter fovaltningslova kan bruken av regulativet påklagast til fylkesmannen i saker etter plan- og bygningslova og til den særskilde klagenenmda i Stord kommune for saker etter delingslova. REGULERINGSGEBYR. Regulativ for handsaming av private framlegg til regulerings- og delingssøknader inkl. tomtedelingsplanar og plan for utbygging, søknader om dispensasjon o.l. 1 Etter dette regulativet vert det kravd gebyr for handsaming av: - Framlegg til reguleringsplanar og endring av desse, pb1 4-1, 4-2, 12-8, 12-9, 12-10, og Framlegg om mindre endring av reguleringsplanar, pb Gebyrsatsar 2.1 For framlegg til reguleringsplanar og endring av slike skal det betalast eit handsamingsgebyr på kr ,- (25.000,-). Gebyret skal vera betalt før saka vert lagt fram for 1.gongshandsaming i forvaltningsstyret. 2.2 Når planframlegg er vedteke lagt ut til offentleg ettersyn forfell eit arealgebyr til betaling. a. For reguleringsplanar opptil 10 daa b. For reguleringsplanar over 10 daa c. For endring av reguleringsplanar kr ,- (40.000,-) kr ,- (80.000,-) kr ,- (40.000,-) Arealgebyret skal vera betalt før planframlegget vert lagt fram for 2. gongshandsaming i fast utval for plansaker. 2.3 For planframlegg der dei mottekne plandata oppfyller kommunen sine krav til plankart, reguleringsføresegner og planomtale i digital form vert gebyret redusert med kr ,-. (20.000,-) 2.4 For planar med krav om planprogram og konsekvensutgreiing skal det i tillegg til satsane i 2.1 og 2.2 betalast eit handsamingsgebyr på kr ,- (ny) 2.5 For mindre, "bagatellmessige" endringar i reguleringsplanar, separate søknader om dispensasjon frå kommuneplan, reg.plan/utb.plan og for handsaming av tomtedelingsplan, plan for Vi

148 utbygging o.l. kr ,- (6.200,-) 2.5 For mindre endringar i reguleringsplanar som vert lagt fram for politisk handsaming kr ,- (11.200) 2.6 For handsaming av prinsippsøknader og søknader om å få starta arbeid med privat reguleringsplan kr ,- (11.000,-) 2.7 Planframlegg som berre omfattar spesialområde vem eller offentlege friområder vert friteke for å betala gebyr. GEBYRREGULATIV FOR BYGGE- OG DELESAKER 1 Generelt 1.1 Grunnlag Der det ikkje går fram anna, utgjer utrekningsgrunnlaget for gebyret bruksareal, BRA, i samsvar med NS 3940, med dei tillempingane som fylgjer av registreringsinstruks til GAB, avranda nedover til næraste m2. Det vert rekna bmksareal av alle etasjar. Der det ikkje går fram anna utgjer byggegebyret summen av gebyra for alle etasjane. For meldingssaker etter 81, 85 og 86a vert bruksareal (BRA) i samsvar med NS 3940 lagt til grunn for arealutrekninga. For overdekka areal (bygg eller deler av bygg som manglar vegger), vert bygd areal (BYA) lagt til grunn for arealutrekninga I tillegg til byggegebyr reknast gebyr for andre tenester som er knytt til søknaden, slik det går fram av dette gebyr. Når søknad om løyve også inneheld søknad om riving for oppføring av erstatningsbygg, vert det normalt ikkje fastsett gebyr for riving. Ved tilbygg/påbygg som takoverbygg, kamapp, terrassar, takterrassar, utviding av eksisterande terrassar og andre tiltak som fører til utviding av arealet, vert samla tilleggsareal lagt til grunn for gebyret. 1.2 Dispensasjon etter plan- og bygningslova 7 For søknad etter 93, unnateke pkt. b, d. e og g, der det samtidig og vert søkt om dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag og for andre forhold som krev dispensasjon etter 7, vert det fastsett eit gebyr på kr ,- (3.900,-) Gebyr for dispensasjon kjem i tillegg til gebyr i bygge- og delesaker etter 2 14 og Stegvis handsaming etter 95a Etter 95a kan søknader delast opp i 2 trinn kvar for seg i rammeløyve og løyve til igangsetting. Dersom det er ønskje å dele løyve til igangsetting opp i meir enn 2 trinn, vert det for kvart ekstra trinn rekna gebyr på kr ,-

149 (1470,-) 1.4 Redusert gebyr Når særlege grunnar tilseier det, kan kommunen etter søknad heilt eller delvis gje fritak for betaling av gebyr til kommunen i ei konkret sak. Dette kan vere aktuelt i samband med t.d. mindre rehabiliteringsprosjekt som fører til betring av miljøet (tilbakeføring av fasade og liknande). Personlege/sosiale forhold som økonomi og helsetilstand reknast ikkje som særlege grunnar. 1.5 Igangsetting og teke i bruk utan løyve Ved igangsetting av arbeid før det ligg føre løyve, vert det ilagt eit tilleggsgebyr tilsvarande 100 % av ordinært byggegebyr. Dette gjeld og i saker med avslag. Dersom eit tiltak vert teke i bruk før det er gjeve mellombels bruksløyve eller ferdigattest, vert det gjeve eit tilleggsgebyr på kr ,- (2.500) 1.6 Endring av tiltak (revisjonar) Dersom endring av tiltak fører til vesentleg endring av gebyrgrunnlaget, vert det fastsett nytt gebyr for heile tiltaket, med eventuell refusjon, som går fram av Til dømes: endring av areal, tal på bueiningar og liknande Ved mindre revisjon som krev nabovarsling, vert det eit gebyr på Ved mindre revisjon som ikkje krev nabovarsling, eller det ligg føre aktiv nabovarsling, vert det eit gebyr på Gebyr for mindre revisjon skal ikkje overstige gebyr for ny søknad/melding. kr ,- (3440) kr ,- (2600) 1.7 Fornying av søknad Ved fornying av søknad før bortfall av løyve (der søknadsgrunnlaget er uendra) betalast 50% av ny søknad. Minimumsgebyr kr ,- (2920) Maksimumsgebyr kr ,- (56.000) Ved fornya søknad etter bortfall av løyve i samsvar med Plan- og bygningslova ledd, betalast fullt gebyr som for ny sak. 1.8 Ferdigattest på eldre saker For utferding av ferdigattest for tiltak der det er gått meir enn 6 år etter at byggeløyve/løyve til igangsetting er gjeve, eller meir enn 2 år etter at det er gjeve mellombels bruksløyve for heile tiltaket, betalast eit gebyr på kr ,- (1800) 1.9 Tillegg p.g.a. mangelfull søknad (Gjeld og endring) Sakshandsamingsgebyr under 2 16 og 22 vert auka med 20% i saker der det vert meirarbeid på grunn av mangelfull søknad. Det vil seia saker der det må skrivast brev til ansvarleg søkjar/tiltakshavar/ heimelshavar om tilleggsdokumentasjon. Dette gjeld også saker der det vil vere naudsynt med synfaring eller særskilde møter før søknaden kan handsamast.

150 Ved manglar i førespurnad om mellombels bruksløyve/ferdigattest der det må skrivast brev vert det fastsett eit gebyr på kr ,- (1800) 2 Meldingssaker etter 81, 85, 86a 2.1 Tiltak etter 81 driftsbygningar i landbruket Driftsbygningar m2 kr ,- (3720) Driftsbygningar over 200 m2 2.2 Tiltak etter 85 som for næringsbygg Mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar og anlegg, til dette høyrer campingvogner, telt, tivoli, sirkus rn.m. og innretningar for uteservering kr ,- (3440) Ved gjentatt handsaming (t d årlege tivoli, uteservering m.m.) kr ,- (1800) Mellombels brakkerigg, lager-/industrihaller inkl, tilbygg til desse med areal over 100 m2 reknast 50% av gebyr for næringsbygg ( 6). 2.3 Tiltak etter 86a Melding om mindre byggjearbeid vert redusert med 25%, der meldinga er godt dokumentert og ikkje krev ekstra opplysningar. Det vil seia saker der det ikkje er naudsynt å skrive brev til tiltakshavar om tilleggsdokumentasjon. Mindre byggjearbeid/tiltak på bebygd eigedom (jf. 9 i SAK): 0 15 m2 kr ,- (2800) m2 kr , m2 kr , m2 kr ,- Bruksendring frå tilleggsdel til hovuddel kr ,- Skilt, reklameinnretning og liknande kr ,- Antennesystem med høgde inntil 5 m. kr ,- (4350) (5820) (7300) (3440) (3020) (3020) 2.4 Manglande tilbakemelding For tiltak godkj ent i samsvar med Pb1. 86a (mindre byggearbeid), som krev oppdatering av offentlege kart, skal tiltakshavar gje tilbakemelding seinast 4 veker etter at tiltaket er teke i bruk. Oppfølging vedk. manglande tilbakemelding fører til eit tilleggsgebyr på kr. 1030,- (840) Nye bueiningar (søknadspliktig tiltak etter 93a) For 1. bueining kr ,- (13060) Deretter pr. bueining over 50 m2 kr ,- (5820) Deretter pr. bueiningar under 50 m2 kr ,- (4350)

151 3.4 Hyblar (enkeltrom m/felles bad, etc.), campinghytter pr. eining. kr ,- (4350) 3.5 Fritidsbustader/hytte kr ,- (10600) 3.6 For institusjonar/omsorgsbustader m.m. med eigne bueiningar, vert fellesareal rekna som for næringsbygg og bueiningane som bustad. 4 Tilbygg/påbygg til bustader, fritidsbustader/hytte ( 93a) m m m m m2 4.6 Over 100 m2 4.7 Innreiing av loft/kjellar som tilleggsrom til eksisterande bueining kr ,- (2880) kr ,- (4350) kr ,- (5820) kr ,- (7300) kr ,- (8700) kr ,- (11650) kr (5180) 5 Garasjar/naust/uthus ( 93a) Der garasje inngår som eigen del av bygning(ar) (bustad/kontor m.m.) vert det fastsett separat gebyr etter denne paragraf m2 kr ,- (2880) m2 kr ,- (4350) m2 kr ,- (5820) m2 kr ,- (7300) 5.5 Over 70 m2 som for næringsbygg 6 Næringsbygg (erverv) ( 93a) m m m m m m2 6.7 For areal over 1000 m2 vert det rekna eit gebyr på Gebyret må likevel ikkje overstige kr ,-. (600000) 6.8 For stativhallar, overtrykkshallar, skur og veksthus, reknast 50 % av gebyr som for næringsbygg (erverv). 6.9 For innreiing av råbygg reknast 25% av gebyr for næringsbygg (erverv). kr ,- (10180) kr ,- (14550) kr ,- (21800) kr ,- (29150) kr ,- (36300) kr ,- (44000) kr. 50,- pr. (41) m2 BRA 6.10 Innretning for uteservering kr ,- (7350) 7 Konstruksjonar eller anlegg ( 93a) I 4

152 7.1 Mindre anlegg (sjå og 16.1) 7.2 Større anlegg 7.3 Kommunaltekniske anlegg i grunnen (VA-anlegg) 7.4 Idretts-/sportsanlegg utan bygning/tribune t.d. fotball-, skeisebane o.l. Nærmiljøanlegg mloffentleg stønad er unnateke for gebyr. Forstøttingsmur går under 12. kr ,- (4350) kr ,- (8700) kr ,- (8700) kr ,- (10200) 8 Fasadeendring vesentlege reparasjonar o.l. ( 93b). Fasadeendring omfattar m.a. endring av vindauge, kledningsmateriale og taktekking, takoverbygg, karnapp, ark, takterrasse m.m. 8.1 Småhus (frittliggjande einebustader, tomannsbustader, rekkehus, småhus i grupper) pr. fasade Innsetjing av dør/vindauge inntil 2 m2 og minimum 4 meter frå nabogrense vert friteke for gebyr. 8.2 Større bygningar pr. fasade kr ,- (2880) kr ,- (5820) 8.3 Ved vesentleg endringar av planløysing, til dette høyrer og hovudombygging vert det eit gebyr på 50% av byggegebyr som for nybygg. 9 Bruksendring ( 93c) 9.1 For bruksendring betalast 25% av byggegebyr som gjeld for næringsbygg ( 6). 9.2 For bruksendring frå anna føremål til bustad betalast etter Fører bruksendring og til søknadspliktig arbeid, som handsamast i same Søknad, vert gebyret rekna ut i samsvar med 8.3 i regulativet. 10 Rivingssaker ( 93 d) m m m Over 1000 rif Når søknad om tiltak også inneheld søknad om riving for oppføring av erstatningsbygg på same staden, vert det ikkje tekegebyr for riving. kr ,- (1470) kr ,- (4350) kr ,- (6440) kr ,-(9400) 11 Oppdeling/samanfoying av brukseining i bustad m.m. ( 931) kr ,-(8630) 12 Innhegning mot veg/skilt og reklame og liknande( 93g) 12.1 Innhegning mot veg/skjermvegg/levegg 12.2 Forstøttingsmur under 2,5m høgde. kr ,- (2880) kr ,- (4350) 15

153 16 Diverse tiltak 16.1 For arbeid som ikkje kan bereknast etter ovannemnde satsar, her medrekna mellom anna innreiing av loft/kjellar i småhus, antenneanlegg, mobilstasjon, basseng, busskur, rømmingstrapper, lekeplassar, ballbingar, fotballplassar, brettrampar, sykkelbanar, endring av takkonstruksjon (som ikkje fører til auke i målverdig areal), mindre kaiar, flytebrygger m.m., betalast kr ,- (4350) 17 Førehandskonferanse ( 93 a) 17.1 Søknadspliktig tiltak ( 93) Ved etterfølgjande søknad eller melding vert samla gebyr redusert med kr.1.500,- kr ,- (2670)

154 18 Godkjenning av føretak/ansvarsrett 18.1 Lokal godkjenning av føretak med ansvarsrett kr ,- (2180) 18.2 Godkjenning av ansvarsrett når det ligg føre sentral el. lokal godkjen. kr. 530,- (430) 19 Gebyr for handsaming av planar for avfallsdisponering etter avfallsforskrifta Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging over 300 m2 bruksareal ( 15-2 a), rehabilitering for tiltak over 100 m2 bruksareal ( 15-2 b), riving av bygning eller del av bygning over 100 m2 bruksareal ( 15-2 c) og oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjonar og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivingsavfall ( 15-2 d) kr.2.000,- (ny) 20 Gebyr for handsaming av søknad om utslepp frå mindre avlopsanlegg. Gebyr for handsaming av saker etter lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Stord kommune. kr ,- (ny) 21 Avvikshandsaming Ved avdekking av avvik i byggeprosj ekt ved kommunen sitt byggetilsyn, vert det for kvart einskild avvik der det vert utarbeidd avviksrapport fastsett eit gebyr på kr ,- (920) 22 Delingssøknader ( 93h) 22.1 For søknad om frådeling av første parsellen der grensene er i samsvar med fastsette føremålsliner/eigedomsgrenser i reguleringsplan, utbyggingsplan eller tomtedelingsplanplan 22.2 Frådeling av kvar av dei påfølgjande parsellane innanfor krav i For søknad om deling av første parsellen i regulert område der føremålsliner/eigedomsgrenser ikkje framgår av fastsett plan 22.4 Frådeling av kvar av dei påfølgjande parsellane innanfor krav i 22.3 kr. kr. kr. kr ,- (3500) 740,- (600) 6.770,- (5500) 2.090,- (1700) 22.5 For søknad om deling av første parsellen i uregulert område 22.6 Frådeling av kvar av dei påfølgjande parsellane innanfor krav i For søknad som gjeld tilleggsparsell/arrondering, små grunnstykke til garasjar, parkering o.l. kr ,- (7800) kr ,- (4650) kr ,- (2000) 17

155 Når det er rekvirert delingsforretning før , vert det rekna gebyr for oppmålingsarbeidet i samsvar med det gebyrregulativ etter Delingslova som gjeld på tidspunkt for tinging av o målin sarbeidet. For rekvisisjon av oppmålingsarbeid etter gjeld gebyrregulativ etter Matrikkellova. 1 Kartforretning 1.1 Forretning utført av kommunen X i etterfølgjande tabellar er areal i kvadratmeter. Kombinert kart- og clelingsforretning for nytt eigedomsnummer eller kartforretning over eksisterande eigedomsnummer (pr. eigedomsnummer): ( ,85X) areal over 20 dekar etter medgått tid. Minstegebyr kr ,- (54600) Ved samstundes oppmåling av tomter som grensar til kvarandre og/eller er "gjenbuarar", er gebyret 80 % av ovannemnde gebyr frå og med tomt nr. 4. Gebyret kan reduserast ytterlegare med 10% frå og med tomt nr 4 ved oppmåling i felt der grenspunkta på førehand er markert i marka i samsvar med loyve til frådeling Kombinert kart- og delingsforretning for tilleggsareal til eksisterande eigedomsnummer eller uregistrert samferdselsgrunn areal til og med 500 m2 kr ,- (10200) Ved større areal skal det betalast gebyr etter satsane i pkt Der tilleggsarealet kjem frå fleire eigedomseiningar, skal det reknast gebyr for kvar frådelt parsell. 1.3 Avbrot i kartforretningsarbeidet Gebyr skal betalast i høve til det som er utført eller som kommunen må utføra. Minstegebyr: kr 3.140,- (2550) 1.4 Tilleggsgebyr Endring i forhold til godkjent frådelingsvedtak Gjeld ynskje om endring som rekvirent legg fram på kartforretningsmøtet og som må godkjennast av planavdelinga, munnleg eller skriftleg kr. 2000,- (1700) Ekstra kartforretning i eksisterande sak Gjeld når det er naudsynt med ekstra kartforretning i marka pga usemje mellom partane, eller når det er ynskje om endring eller andre forhold som skuldast partane og som vert lagt fram etter at den første kartforretninga er halden kr ,- (2550) 3 Grensepåvising 1 8

156 For påvising av grense ut frå koordinatfastsette grenser i målebrev i samband med kartforretnin etter pkt , pr punkt: kr ,- (1250) 4. Andre tenester Hjelp til å utarbeida/ framskaffa dei dokument som er naudsynte før ein kan tinglyse ny eigedom/ tilleggsareal, t.d. skøyte, vegrett, pantefråfall osv. Gjeld berre saker som er til handsaming i Stord kommune Pr. dokument kr ,- (1360) 5. Timesatsar Anna oppmålingsarbeid vert rekna etter medgått tid. Kontorarbeid kr 1.045,- (850) Markarbeid inkl, transport og materiell kr ,- (1360) Minstegebyr: kr 5.170,- (420) 8 Tinglysingsgebyr For alt som skal tinglysast etter delingslova 4-2 kjem tinglysingsgebyr i tillegg. 9 Betalingsreglar Det vert ikkje rekna meirverdiavgift av oppmålingsgebyra. Unntak er andre tenester etter pkt. 4 som det skal reknast meirverdiavgift av og som kjem i tillegg til prisen.

157 GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVA (LOVA 32, FORSKRIFT 16) 1.1. Oppretting av matrikkeleining Oppretting av grunneigedom og festegrunn areal frå m2 areal frå 1001 m2 auke pr. påbegynt da. Areal over 10 da. etter medgått tid. Minstegebyr kr ,- Kr 2.900,- Kr ,- Ved samstundes oppmåling av tomter som grensar til kvarandre og/eller er "gjenbuarar, er vert gebyret redusert med 20% frå og med tomt nr 4. Gebyret kan reduserast ytterlegare med 10% frå og med tomt nr 4 ved oppmåling i felt der grensepunkta på førehand er markert i marka i samsvar med løyve til frådeling Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Gebyr pr ny matrikkeleining kr 3.785,- I tillegg kjem ev utlegg til kunngjeringar. Ev undersøkingar i marka vert fakturert etter medgått tid Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon areal frå 0 50 m2 areal frå m2 areal frå m2 areal frå 2001 m2 auke pr. påbegynt da Oppretting av anleggseigedom Gebyr som for oppretting av grunneigedom. volum frå 2000 m3 volum frå 2001 m3 auke pr. påbegynt 1000m3. kr 9.500,- kr ,- kr ,- kr 1.000,- kr ,- kr 2.900, Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid ppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Etter grunngjeven søknad kan ny matrikkeleining opprettast før oppmålingsforretning er fullført, jf forskrift 25. Det vert fakturert gebyr etter pkt 1.1.1, 1.1.2, eller 1.1.5, samt tilleggsgebyr pr matrikkeleining kr 2.800,-

158 Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før ho er fullført, må avvisast, ikkje lar seg matrikkelføra på grunn av endra heimelstilhøve eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert satt til 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomen sitt areal. (maksimalgrensa er satt til 500 m2). Ein eigedom kan ikkje avgje areal som i sum overstiger 20 % av eigedomen sitt areal før justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklassar gjelde. areal frå m2 kr 5.250,- areal frå m2 kr , Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomen sitt volum. (maksimalgrensa er satt til 1000 m3) volum frå m3 kr 5.250,- volum frå m3 kr , Arealoverføring Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal frå m2 kr ,- areal frå m2 kr ,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 fører til auke av gebyret på kr 2.000, Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna - ikkje være registrert på en tredje matrikkeleining. Volum kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhengjande volum. volum frå m3 kr ,- volum frå m3 kr ,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 fører til auke av gebyret på. kr 2.000, Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt kr 3.100,- For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 1.550,- 2 1

159 1.6. Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er koordinatbestemt I eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt kr 5.250,- For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 1.550,- Klarlegging av rettar vert fakturert etter medgått tid Privat grenseavtale Vert fakturert etter medgått tid 1.8.Tilleggsgebyr Endring i forhold til godkjent frådelingsvedtak Gjeld ynskje om endring som rekvirent legg fram på Kartforretningsmøtet og som må godkjennast av planavdelinga. munnleg eller skriftleg kr 2.000, Ekstra kartforretning i eksisterande sak Gjeld når det er naudsynt med ekstra kartforretning i marka pga usemje mellom partane, eller når det er ynskje om endring, eller andre forhold som skuldast partane og som vert lagt fram etter at den første kartforretninga er halden kr 3.140,- 1.9.Timesatsar Kontorarbeid kr 1.045,- Markarbeid inkl, transport og materiell kr Minstegebyr: kr 5.170, Urimelig gebyr Dersom gebyret openbart er urimeleg i høve til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeid og dei kostnadane kommunen har hatt, kan Rådmannen eller den haniho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsetja eit høveleg gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnad og med bakgrunn i grunngjeve søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetja eit redusert gebyr Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Gjør rekvirenten under saka sin gang endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka, vert likevel gebyret oppretthalde Utsteding av matrikkelbrev (Maksimalsats vedteken av Statens kartverk) Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsane vert regulert av Statens kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga.

160 1.13.Tinglysingsgebyr og gebyr for grunnboksutskrifter mm For alt som skal tinglysast etter Matrikkellova 24 kjem tinglysingsgebyr i tillegg. Det vert også sendt faktura på naudsynte utskrifter frå grunnboka mm Betalingsreglar Det vert ikkje rekna meirverdiavgift av opprnålingsgebyra

161 BUDS3ETT 2010 BETALINGSSATSAR FOR FEIING OG TILSYN Bustader: Feieavgift og tilsyn pr. hus (maks 2 piper) per år: kr. 390,- (310,-) Industri/forretningsbygg: Feieavgift: kr. 490,- (390,-) Anna arbeid/feiing etter medgått tid: Per time kr. 380,- (305,-) Meirverdiavgift kjem i tillegg

162 AVGIFTER som skal bli vedtekne av komiteane

163 BUDSJETT BETALING FOR PLASS I KOMMUNALE BARNEHAGAR Satsane for kommunale barnehagar vert lik max-satsen vedteke av stortinget. Satsane som er uendra frå 2009, er: Tilbod 17 t/v Tilbod 25 t/v Tilbod 33 t/v Tilbod 41 t/v og meir kr. 980,- kr ,- kr ,- kr ,- (forskriftsbestemt) 30% søskenmoderasjon for barn nummer to og 50% for barn nummer tre og meir. Det skal ikkje betalast for tildelt ressurs etter 5 i opplæringslova Timesats for fråtrekk etter 5-7 vedtak vert kr. 15,- pr. time.

164 BUDSJETT BETALING FOR PLASS I SKULEFRITIDSORDNINGA Månadlege satsar for SFO-tilbodet 2010: Heil plass ordinært tilbod, ex. leksehjelp kr ,- Halv plass ordinært tilbod, ex. leksehjelp kr ,- Dagpris, ex. leksehjelp kr. 240,- Satsane er uendra frå 2009.

165 BUDSJETT 2010, BETALINGSSATSAR FOR PLASS I STORD KULTURSKULE Satsar for elevavgift og tenester frå Stord Kulturskule for 2010 (uendra frå 2009) Elevavgift: A. Instrumental-/vokalundervisning, individuelt og i mindre grupper B. Undervisning i større grupper(dans, bildande kunst, drama m.m.) kr ,- pr. år kr ,- pr. år Søskenmoderasjon vert uendra og slik: Instrumentleige 1 år 2 år kr. 396,- kr. 539,- 3 år og vidare kr. 891,- Instrumentleige strykeinstr. 1-2 år Kr. 396,- 3-4 år kr. 539,- 5 år og vidare kr. 891,- Dirigentti mar: Dirigenttimar til skulekor- og korps: kr ,- Dirigent-/instruksjonstenester til andre: kr ,- Distriksmusikartenester: Musikkinnslag med gruppa, deler av gruppa eller einskildmusikar i ei avdeling og inntil 15. min, effektiv speletid kr.1.650,- Musikkinnslag med gruppa i to avd. og inntil 30 min, effektiv speletid kr.3.630,- Musikkinnslag med gruppa i to avd. og inntil 45 min, effektiv speletid kr.4.840,- Timepris med instruksjon, seminar som tuttimusikar kr. 374,-

166 BUDSJETT BETALINGSSATSAR FOR OMSORGSTENESTER Stord kommune sine betalingssatsar skal til ei kvar tid vera i samsvar med: Forskrift til lov om sosiale tenester m.v. Rundskriv presisering av regelverk for eigenbetaling for sosiale tenester Gjeldande rundskriv om fribeløp og eigendelar for kommunale pleie- og omsorgstenester Gjeldande forskrift om vederlag for opphald i institusjon m.v. Det er ingen eigenbetaling for følgjande tenester: - Personretta tenester (heimesjukepleie) - Avlasting - Støttekontakt PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING: Ei enbetalin r. mnd/time f.o.m : Husstanden si nettoinntekt Abo nement Time ris Inntil 2G G 3G G 4G Over 4G (1 G = kr ,- pr ) Minstepensjonistar betalar i samsvar med gjeldande forskrift (1-1/2009) f.t. kr. 155,- per mnd., uansett timetal. Mottek brukar 6 t/mnd eller meir, betalar ein abonnement. For mindre enn 6 t/mnd skal det betalast timepris. Ingen tenester skal kosta over kr. 261,00 per time. Tidsforbruket vert runda av til nærast halve time. Satsane vert rekna ut på grunnlag av husstanden sin samla skattbare nettoinntekt før særfrådrag. Dette betyr at sjølv om det berre er ein person i husstanden som mottek hjelp, vil inntekta til ei evt. ektefelle eller sambuar verta lagt til brukaren si inntekt. Inntekt til barn under 18 år skal også reknast med, dersom det er barnet som mottek hjelpa. TRYGGLEIKSALARM: Kr. 184,- per mnd inkl. installering/avinstallering. DAGTILBOD FOR PERSONAR MED DEMENS: Eigenbetaling kr. 100,- per dag. KNUTSAÅSEN OMSORGSSENTER Personretta tenester (heimesjukepleie): ingen eigenbetaling Praktisk bistand: (sjå over) Mat: kr ,- per mnd. Vask av tøy: kr. 750,- per mnd. OPPHALD I INSTITUSJON Korttidsopphald/rehabiliteringsopphald: kr. 121,- per døgn. Etter 60 døgn betaling som for langtidsopphald. Langtidsopphald: 75% av grunnpensjon og 85% av andre inntekter. Avlastingsopphald: Ingen eigenbetaling.

167 BUDSJETT 2010-BETALING FOR KOMMUNALE PARKERINGSPLASSAR Satsar for parkering på kommunale avgiftsbelagte parkeringsplassar i Stord sentrum. Satsane er uendra frå Måndag-fredag kl kr. 7,- pr. time inkl. mva. Inga tidsavgrensing. Anna tidsrom Gratis Laurdag kl kr. 7,- pr. time inkl. mva. Inga tidsavgrensing. Anna tidsrom Gratis Søndag Gratis Det kan kjøpast førehandsbetalt parkering etter følgjande betalingssatsar: Vekeskort: Kr. 156,- Månadskort kr. 687,50,- Årskort kr ,-

168 BUDSJETT LEIGESATS FOR UTLEIGE AV SKULEBYGG I HELGAR/OVERNATrING. Leigesats for utleige av skulebygg i helgar/overnatting. Satsane vert utrekna med utgangspunkt i kvar skule. Pkt. 1 pris. Pris kr. 50,- per person pr. overnattingsdøgn ved antall opp til og med 100 Pris kr. 40,- per person pr. overnattingsdøgn ved antall opp til og med 300 Pris kr. 30,- per person pr. overnattingsdøgn ved antall opp til og med 500 Prisen vert redusert med 20% ved meir enn to samanhengande overnattingar. Pkt 2 fordeling Av den totale utgiftsdekninga skal 10% disponerast av rektor for administrasjonskostnader. 90% til skulen for dekking av ymse utgifter i samband med utleige til dekking av ekstra reinhald, drift, vedlikehald og straum. Pkt 3 om leigetakar Punkt 1 og 2 gjeld for utleige til frivillige lag og organisasjonar. Ved utleige til bedrifter og andre kommersielle aktørar skal prisen vera flat kr. 50,- pr. overnattingsdøgn uavhengig av antall og varigheit. Avtalen går som orientering til aktuelle lag og organisasjonar.

169 Vedlegg til SAK 28/09 i Kontrollutvalet Kontrollutvalet i Stord kommune, budsjettframlegg for 2010 form. Tekst Budsjett 2009 Budsjett 2010 Merknader Godtgjersle folkevalde (6 møter pr. år) Leiar kr ,- pr.år, medl./varamedl. Kr 130,80 pr.time Tapt arbeidsforteneste ,141 Arbeidsgjevaravgift 14,1 % av , Ref.krav frå arbeidsgjevar (tapt arb.forten.) ,13 Servering på møta Ifm. møter i kontrollutvalet 0,25 Diverse, kontorrekvisita Utg.dekn. for kontrollutv.medlemer 0,25 Kurs/konferanse Faglig konferanse for kontr.utv. e.l. 0,07 Reise- og opphaldsutgifter Reise ifm. møter, konferanse e.l. Kontingentar Kontingent Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Abonnement Kommunerevisoren til medlemmer i utvalet 0,25 Kjøp av sekretariatstenester Berekna sekretariatstenester 0,25 Kjøp av revisjonstenester Justert timeforbruk for prosjektarbeid, SSB-auke iflg. avtale 0,25 Ekstra tiltaksmidlar Til evt. ad-hoc-oppgav., øvrig forv.rev., selsk.kontr. og utgeiingar Meirverdiavgift MVA-kompensasjon * Revisjonstenester omfattar både rekneskapsrevisjon og ein grunnsum for årskostnader med anna revisjonsarbeid

170 Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet SAKSFRAMLEGG Til: Kontrollutvalet Dato: 12.oktober 2009 Sakshandsamar: Nygard, Kari Kopi til: Sak: 28/09 28/09 BUDSJETT FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET 2010 Bakgrunn for saka: Av Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner finn ein i 18 formuleringa om at kontrollutvalet skal utarbeide framlegg til budsjett for kontroll-, tilsyns- og revisjonsarbeidet i kommunen: 18. Budsjettbehandlingen Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Drøfting: Kontrollutvalet har ansvar for å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Det som er særskilt med kontrollarbeidet er at det eigentleg er administrasjonen som vert revidert. Såleis skal kontrollutvalet innstilla direkte overfor politisk organ. For revisjonstenestene er det teke utgangspunkt i inneverande budsjettår og avtale med ekstern revisor. Den har formuleringar om konsumprisauke. Kva auke som er aktuell frå er ikkje fastsett enno, men det er budsjettert med 4,2 % auke. Budsjettert kostnad med revisjon skal dekka både arbeid med rekneskapsrevisjon og anna revisjonsarbeid, t.d. prosjekt innan forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Ut frå planane innafor dette området, vil prosjekt-arbeid kreva ei ramme på om lag 350 timar for kommunar med størrelse som Stord. Det er også lagt inn kr ,- i ekstra tiltaksmidlar til evt. ad-hoc oppgåver, t.d. øvrig forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og utgreiing, som måtte koma undervegs i året. Vidare er det lagt til grunn at det vanlegvis er 5 møter i kontrollutvalet for året, med om lag like stor saksmengde som eit vanleg år. Møtegodtgjersle og tapt arbeidsforteneste for medlemene i kontrollutvalet er her budsjettert som i inneverande år. Kostnader er medteke slik at medlemmar i kontrollutvalet kan delta på ein nasjonal fagleg kontrollkonferanse, medlemskap i Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) og servering på utvalsmøta. Prisen for tenestene sekretariatet gjer for kontrollutvalet er regulert i tråd med kostnadsutviklinga som går fram av Statistisk Sentralbyrå sin indeks for andre tenester med arbeidsløn som dominerande prisfaktor. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

S T O R D H A M N E S T E L L

S T O R D H A M N E S T E L L S T O R D H A M N E S T E L L H A M N E A V G I F T E R F O R P E R I O D E N 01.01.11-31.12.11 2 Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som Fiskeridepartementet har knytta

Detaljer

Hamneavgifter for perioden; 01.01.15 31.12.15

Hamneavgifter for perioden; 01.01.15 31.12.15 Hamneavgifter for perioden; 01.01.15 31.12.15 Tysnes Næringspark forestår drift av Tysnes Industrikai, og etter nærare avtale med Tysnes Kommune følger Tysnes Industrikai same avgiftsregulativ som til

Detaljer

Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel.

Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel. 1 HAMNEAVGIFTER FOR PERIODEN 01.01.15-31.12.15 Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel. Avgiftsregulativet

Detaljer

Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel.

Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel. 3 HAMNEAVGIFTER FOR PERIODEN 01.01.13-31.12.13 Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine 21-24 samt dei forskrifter som fiskeridepartementet har knytta til Hamneloven sin avgiftsdel. Avgiftsregulativet

Detaljer

2014-2017. Stord Hamnestell sitt framlegg til budsjett og økonomiplan. Framsidefoto: Lars John Bukkøy Stord Hamn Eldøyane

2014-2017. Stord Hamnestell sitt framlegg til budsjett og økonomiplan. Framsidefoto: Lars John Bukkøy Stord Hamn Eldøyane 2014-2017 Stord Hamnestell sitt framlegg til budsjett og økonomiplan Framsidefoto: Lars John Bukkøy Stord Hamn Eldøyane 1 INNHALD 1 INNLEIING NY HAMNE- OG FARVASSLOV 4 1.1 Mål for hamnestellet 5 1.2 Arbeidsmål

Detaljer

VEDERLAG 2014. Gjeldande frå 01.01.14 til 31.12.14. Vederlaga skal godkjennast av styret i Flora hamn KF kvart år.

VEDERLAG 2014. Gjeldande frå 01.01.14 til 31.12.14. Vederlaga skal godkjennast av styret i Flora hamn KF kvart år. FLORA HAMN KF VEDERLAG 2014 Gjeldande frå 01.01.14 til 31.12.14 Vederlaget blir kravde ved alle Flora hamn KF sine kaier. Vederlaga er like for alle Flora hamn sine kaier Vederlaga skal godkjennast av

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Møteinnkalling Komité for næring, miljø og kultur

Møteinnkalling Komité for næring, miljø og kultur Møteinnkalling Komité for næring, miljø og kultur Møtetid: 31.10.2012 kl 14:00 Møtestad: Formannskapssalen Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no

Detaljer

PS 66/13 - ÅRSBUDSJETT 2014, ØKONOMIPLAN 2014-2047

PS 66/13 - ÅRSBUDSJETT 2014, ØKONOMIPLAN 2014-2047 Saksprotokoll i Formannskapet - 12.11.2013 PS 66/13 - ÅRSBUDSJETT 2014, ØKONOMIPLAN 2014-2047 Innstilling: 1. Kommunestyret vedtek budsjett og økonomiplan for åra 2014-2017 med desse endringane: - Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyret 13.12.2012 Sak: 106/12. Tittel: :: Kommunale avgifter og betalingssatsar 2013 Arkivsak: 12/3133

Saksprotokoll. Kommunestyret 13.12.2012 Sak: 106/12. Tittel: :: Kommunale avgifter og betalingssatsar 2013 Arkivsak: 12/3133 Saksprotokoll Kommunestyret 13.12.2012 Sak: 106/12 Tittel: :: Kommunale avgifter og betalingssatsar 2013 Arkivsak: 12/3133 Behandling: Informasjon frå rådmannen og skriv om matrikkelgebyr vart lagt fram

Detaljer

Møteinnkalling Komité for næring, miljø og kultur

Møteinnkalling Komité for næring, miljø og kultur Møteinnkalling Komité for næring, miljø og kultur Møtetid: 18.03.2009 kl 14:00 Møtestad: Kommunestyresalen Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no

Detaljer

PRISAR OG FORRETNINGSVILKÅR FOR STRANDA HAMNEVESEN KF 2016 Vedteke: Stranda hamnevesen KF 27.11 2015

PRISAR OG FORRETNINGSVILKÅR FOR STRANDA HAMNEVESEN KF 2016 Vedteke: Stranda hamnevesen KF 27.11 2015 PRISAR OG FORRETNINGSVILKÅR FOR STRANDA HAMNEVESEN KF 2016 Vedteke: Stranda hamnevesen KF 27.11 2015 TRER I KRAFT: 1. januar 2016 GJELD FOR: Stranda Hamnevesen KF Stranda Kommune sitt sjøområde Orientering

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

AVGIFTSREGULATIV FOR HAVØYSUND HAVNEDISTRIKT

AVGIFTSREGULATIV FOR HAVØYSUND HAVNEDISTRIKT AVGIFTSREGULATIV FOR HAVØYSUND HAVNEDISTRIKT 2005 Vedtatt av havnestyret 09.11.2004 Avgiftene oppkreves i avgiftsområdet, Havøysund havnedistrikt. Avgiftsregulativet er vedtatt med hjemmel i forskrift

Detaljer

AVGIFTSREGULATIV FOR MÅSØY HAVNEDISTRIKT

AVGIFTSREGULATIV FOR MÅSØY HAVNEDISTRIKT AVGIFTSREGULATIV FOR MÅSØY HAVNEDISTRIKT 2012 Vedtatt av havnestyret 30.11.2010 Avgiftene oppkreves i avgiftsområdet, Måsøy havnedistrikt. Avgiftsregulativet er vedtatt med hjemmel i forskrift av 2. desember

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: 118/07 07/853 REGULERING AV HUSLEIGENE I KOMMUNALE BUSTADER

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: 118/07 07/853 REGULERING AV HUSLEIGENE I KOMMUNALE BUSTADER Møtestad: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: 27.11.2007 Tid: 0830 MØTEPROTOKOLL Formannskapet SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 118/07 07/853 REGULERING AV HUSLEIGENE I KOMMUNALE BUSTADER 119/07 07/851 REGULERING

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008. 23/12 12/00294-3 Godkjenning av protokoll for formannskapet 06.03.

Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008. 23/12 12/00294-3 Godkjenning av protokoll for formannskapet 06.03. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008 Tilstades: Oddvar Grøthe Helene Sagabråten Marthe Thorset Steimler Jan Egil Halbjørhus Olav Støyten Andre:

Detaljer

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune:

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune: PS 187/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Administrasjonen si tilråding: 1. Skatt på inntekt og formue for 2016 skal skrivast ut i samsvar med maksimalsatsane som Stortinget vedtek. 2. Kommunestyret

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 Framlegg til budsjett 2012/ økonomiplan 2012-2015 frå Kvam formannskap: Kvam heradsstyre vedtek følgjande: 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet.

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet. MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.11.2010 Tid: 12.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00

Detaljer

PS 89/12 ÅRSBUDSJETT 2013, ØKONOMIPLAN 2013-2016

PS 89/12 ÅRSBUDSJETT 2013, ØKONOMIPLAN 2013-2016 Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.11.2012 PS 89/12 ÅRSBUDSJETT 2013, ØKONOMIPLAN 2013-2016 Vedtak 1. Kommunestyret vedtek budsjett og økonomiplan for åra 2013-2016 med desse endringane i driftsbudsjettet

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0018/03 03/01168 BADEANLEGG I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0018/03 03/01168 BADEANLEGG I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA Møtestad: Luranetunet Møtedato: 08.09.03 Tid: 16.00 Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0018/03 03/01168 BADEANLEGG I OS

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

FORMANNSKAPET HOVUDUTSKRIFT

FORMANNSKAPET HOVUDUTSKRIFT FORMANNSKAPET HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 08.10.2009 Møtetid: Kl. 15:00 Møtestad: Kommunestyresalen Saksnr.: 102/09-115/09 Følgjande medl. møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Helge Andre Njåstad Jostein

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2008 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss (Ap) Vara som møter: Norvald Skåtøy (Ap) SAKLISTE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

1. Rådmannens framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 vert godkjent med følgjande endringar:

1. Rådmannens framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 vert godkjent med følgjande endringar: KS-064/13 Vedtak: 1. Rådmannens framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 vert godkjent med følgjande endringar: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 Rammetilskot reduksjon

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Forsand kommune Seksjon teknisk. Priser og vilkår for bruk av hamner i Forsand kommune

Forsand kommune Seksjon teknisk. Priser og vilkår for bruk av hamner i Forsand kommune Forsand kommune Seksjon teknisk Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Øyvind Storm 12/956-8 /K2-P10, GBNR- 15.07.2013 Priser og vilkår for bruk av hamner i Forsand kommune Innhald 1.0 Kai leie 1.1 Regulativ Kai

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 Rekneskapsrapport pr. TILRÅDING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saka vert framlagd utan tilråding. ::: Sett

Detaljer

HAVNEAVGIFTER FOR MOSJØEN HAVN KF 2011 Godkjent av styret i Mosjøen havn den 11.02.2011 Godkjent av kommunestyret den 09.03.2011

HAVNEAVGIFTER FOR MOSJØEN HAVN KF 2011 Godkjent av styret i Mosjøen havn den 11.02.2011 Godkjent av kommunestyret den 09.03.2011 HAVNEAVGIFTER FOR MOSJØEN HAVN KF 2011 Godkjent av styret i Mosjøen havn den 11.02.2011 Godkjent av kommunestyret den 09.03.2011 Mosjøen Havn KF Havnegata 54 8663 Mosjøen Alle priser er ekskl. mva dersom

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK SENTRALADMINISTRASJONEN Postadresse: Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 02.11.2015 85/15 Saksbehandler: Stein Kittelsen Arkiv: 145

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 08.09.2010 Tid: 12:00 16:00 Møtestad: Kommunestyresalen Møte leiar: Liv Kari Eskeland Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Liv Kari Eskeland Leder

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Jens Arne

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 41/07 07/1384

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 7/11 10/582 PROTOKOLL: SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - DE HEIBERGSKE SAMLINGER - SOGN FOLKEMUSEUM

MØTEINNKALLING SAKLISTE 7/11 10/582 PROTOKOLL: SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - DE HEIBERGSKE SAMLINGER - SOGN FOLKEMUSEUM MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 16.30 17.10 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 7/11 10/582 PROTOKOLL:

Detaljer

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE VOSS KOMMUNE ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE Vedtekne i kommunestyret 30. november 1995, sak 93. Endra i kommunestyret 26. august 1999, sak 49 20. juni 2001, sak 53 27. november 2007, sak 78 (kursiv) og 29.

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Møteprotokoll Komité for oppvekst og utdanning

Møteprotokoll Komité for oppvekst og utdanning Møteprotokoll Komité for oppvekst og utdanning Møtedato: 22.11.2011 Tid: 14:00 15:15 Møtestad: Kommunestyresalen Møte leiar: Jakob Bjelland Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jakob Bjelland

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp MØTEPROTOKOLL Økonomiutvalet Dato: 01.12.2015 kl. 8:00-09:40 Stad: Skogshorn Arkivsak: 15/01272 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Oddvar Grøthe (Sp), Kjell Erik Skølt (Ap),

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30 Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen : 16.02.2011 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING Event. forfall må meldast til tlf. 57 65 56 00. Varamedlemer møter etter nærare varsel. Saksdokumenta er utlagde

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 25.11.2009 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 14:00 16:30 Saksnr til og frå: 057/09-059/09 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Olav Tho Medlemene blei

Detaljer

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018.

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018. Havnestyresak nr.: 10 /2014 Vardø havnestyre: 31.10.2014 Bystyresak nr.: Vardø bystyre: Saksbh.: IEE VARDØ HAVN KF. ØKONOMIPLAN 2015 2018 INNSTILLING: Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF.

Detaljer

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS PROTOKOLL MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS DATO; Fredag 31.oktober 2014 kl. 13.45 STAD; Statens hus på Leikanger. TIL STADES FRÅ REPRESENTANTSKAPET; Olav Lunden, leiar Marit Mellingen

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32 Økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Tilrådingar: Tilråding, med 8 røyster (4 Ap, Sp, Sv, KrF, V): 1. Kommunestyret godkjenner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer