Kjø bransjen 6. Kraftig nedgang i sykefraværet på Finsbråten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 6. Kraftig nedgang i sykefraværet på Finsbråten"

Transkript

1 Kjø bransjen F Lederskifte på Furuseth KLF-slakteriene gir mottaksgaranti Kraftig økning i krydret kjøtt Malvik-slakteriet under lupen Kraftig nedgang i sykefraværet på Finsbråten

2 Bokken er hovedsponsor for NM i Kjøttprodukter 2010 Bokken hjelper deg å møte høsten med de riktige valgene. Engangsbekledning hvitt, blått og rødt Besøksdress/frakker Alt innen regntøy/oljetøy Alt innen verneutstyr Besøksfrakk, plast ZAHND FP02 Dick Victorinox Ergostål III Raadvad Giesser Ny slipemaskin For bedre sliping. For enklere sliping. Finnes i 3 størrelser Vi har også Ergostål I og II Flåmaskin JC3 Buster kløyvsag Brystbensag MG 1-E Sirkelsag 180mm/230mm Jarvis er verdens største produsent av slakteriutstyr. Ulma pakkemaskiner Ulma er en av verdens største produsenter av pakkemaskiner til næringsmiddelindustrien. Solide og driftsikre maskiner til alle formål. Dyptrekkere i alle størrelser. Skålforseglingsmaskin Myk - stiv underbane, vakuum / gass / skinn. kompakt og stillegående med vakuum / gass / skinn. Kontakt oss og vi hjelper deg med å finne den rette pakkeløsning Telefon:

3 innhold nyheter Riksrevisjonen med skarp kritikk av Landbruks- og matdepartementet Horns Slakteri moderniserer virksomheten Utvidet meldeplikt for dagligvarehandelen Ny veterinær i KLF Den Stolte Hane inngår kokke-samarbeid Prima Jæren kutter ut kyllingen Cardinal Foods med historisk godt 2. kvartal Edelvilt snart i butikkene Nordfjord kjøtt med kraftig økt omsetning Fortsatt nedsatt tollsats på storfe Idsøe-pølser i Deli de Luca reportasjer Finsbråten med 60 prosent reduksjon i sykefraværet Fjerde generasjon overtar ledelsen ved Furuseth Mindre overskudd på gris enn forventet Private slakterier gir mottaksgaranti Suksess for KLF-Open i golf Kraftig salgsøkning på ferdigkrydret kjøtt Kjøttbransjen på det nye Malvik-slakteriet Ønsker samarbeid om biprodukt-eksport Einar Steensnæs skal avdekke «råkjør» i matvarekjeden Forbereder NM i kjøttprodukter Landteknikk og BM Food Tech inngår allianse faglig: Hva skjer i kjøttet under varmebehandling? fast stoff Leder Gjestekommentaren Produktnytt KLF-nytt Jushjørnet forsiden: Driftssjef Rune Slaatten på Finsbråten sammen med produksjonsarbeider Ese Marie Kristiansen. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Useriøs kjøttkritikk Gjennom flere artikler i Morgenbladet har dyrevernaktivist Siri Martinsen fått boltre seg fritt i sin ensidige, kompromissløse og nokså populistiske kritikk av norsk kjøttbransje. Ja, ikke bare har kjøtt-, fjørfe- og eggbransjen, norske bønder og de som har glede av bransjens produkter nærmest blitt lagt for hat. Også de som steller med produksjon og salg av norsk laks er «rammet». Synspunktene og innfallsvinklene til Martinsen er slett ikke nye. Vi har hørt disse mange ganger før. Det nye er at de i sommer er «pakket pent inn» i grillpakker og servert i Morgenbladet som såkalt essays. Det bidrar dessverre ikke til å øke verken troverdighet eller sannhetsgehalt. Det beste man kan si om sommerens føljetong i Morgenbladet er er at Martinsen ordlegger seg bra. Hun behersker språket og er dyktig i formidlingens kunst. Mer er det dessverre ikke å skryte av. For måten hun omgås «sannheten» på er til å gråte av. Dokumentasjon eksisterer praktisk talt ikke. For en presumptivt seriøs avis som Morgenbladet, bør det være et tankekors at så mye udokumentert kritikk av en hel næring gis så mye spalteplass. Verst er hennes unyanserte syn på husdyrhold. Alt er feil, synes å være Martinsens mantra i hennes beskrivelse av norske bønder. Hun skiller med andre ord ikke mellom lam som hele sitt liv har levd i friluft og typisk produksjonsdyr som f. eks, kylling. I likhet med alle andre prinsipielle motstandere av husdyrhold og kjøttproduksjon, er Martinsen nøye med å fremstille forbrukerne som dumme høns som er offer for kjøttbransjens markedsføringskampanjer. Har det aldri slått Martinsen og andre dyreaktivister at mennesker spiser kjøtt og kjøttprodukter på grunn av smak og behov for produktene. Hvor langt kan man gå i å undervurdere sine medmennesker? Denne undervurderingen smitter selvsagt over på Martinsen holdning til norske bønder og norsk kjøttbransje. Undertegnede har i år fulgt norsk kjøttbransje på nært hold. Oppvekst på gård med dyrehold, har bidratt til at min toleransegrense for dyremishandling er svært lav. Jeg tør hevde at jeg er en av få mediefolk i Norge som har hatt fri tilgang til norske slakterier og har på nært hold sett hele slakteprosessen ved de fleste norske slakterier. Det bildet Martinsen tegner av det som skjer i slakterier og kjøttbedrifter har ikke jeg sett. Det er grunn til å spørre hva som er poenget med å framstille kjøttproduksjon i Norge (og selvsagt også i alle andre land på Alt er feil, synes å være Siri Martinsens mantra i hennes beskrivelse av hel næring. kloden) som djevelens verk. Alt er feil. Finner ikke Martinsen og hennes likesinnede noe positivt? Er alt som skjer på matområdet i Norge konspirasjon for å gjøre livet til dyr så grusomt som mulig? Ved å lese artiklene i Morgenbladet kan man få inntrykk av dette. I sin beske og unyanserte framstilling av kjøttbransje og primærnæring, bruker hun også tid på å rakke ned på de som driver opplysningsvirksomhet. Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) har som hovedoppgave å øke salget av kjøtt, til beste for bøndene som betaler for dette via omsetningsavgiften. Dette er en praktisk og ikke minst enkel og grei måte å gjøre det. Dersom Martinsen og Morgenbladet seriøst er interessert i dyrevern og dyrevelferd, hvorfor tar de da ikke kontakt med OFK og bransjen for å diskutere utfordringer og få svar på spørsmål? Det er tydeligvis mer hensiktsmessig å både stille spørsmål og svare selv. Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon: kjøttbransjen

5

6 gjestekommentaren HSH og Matkjedeutvalget Av Thomas Angell, direktør i HSH Etter flere utspill i valgkampen i fjor fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) om «matbaroner» og maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, var det flere som så for seg at det utvalget som skulle nedsettes, ville bli et politisk utvalg med sterk slagside. HSH ønsket en bredere innfallsvinkel enn Brekks ønske om å utrede maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, og var derfor fornøyd med at konkurranse- og forbrukerperspektiv ble inkludert, og at utvalget skulle se på hele verdikjeden for mat. Utvalget, som ble satt ned av Brekk, sammen med barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og fornyings, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) 19. februar ble dermed hetende Utvalget som skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utvalget, på 15 personer, ledes av tidligere statsråd og parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs, HSH (ved undertegnede) og Coop representerer handelen i utvalget. På bakgrunn av NILFs rapport og tidligere studier, vil HSHs innspill til utvalget (og den kommende stortingsmeldingen) inneholde følgende hovedbudskap: HSH mener at matpolitikken framover i større grad må ta for seg matsektorens konkurranseevne som helhet. Norsk matindustri har vesentlig dårligere konkurranseevne enn industrien i våre naboland og kan ikke over tid leve med stadige målpris-økninger på norske råvarer (uavhengig av prisen utenlands). Konkurranseevnen må snarere forbedres til den dagen Norge må redusere importvernet gjennom WTO. Prisøkninger gjennom jordbruksavtalene og industriens svake konkurranseevne gir seg utslag i svært høye priser på landsbruksbaserte matvarer i Norge. Dagens store grensehandel på bl.a. kjøtt- og meierivarer må forstås i et slikt perspektiv. Dagligvarehandelen er en sentral aktør og bidragsyter til sysselsetting og verdiskaping i norsk økonomi. Varehandelen i Norge, herunder dagligvarehandelen, kan vise til sterk produktivitetsvekst og høy butikktetthet (antall utsalgssteder pr innbygger) over hele landet. HSH og aktørene i dagligvarehandelen ønsker en god overvåking av konkurransen. Konkurransetilsynets kontinuerlige overvåking og analyse av markedet viser at konkurransen i dagligvarehandelen er god, og at dagligvarehandelen er en viktig kilde til pris- og kostnadspress overfor matindustrien. Dette er i tråd med en forbrukerorientert konkurransepolitikk. Mens konkurransen er velfungerende i dagligvarehandelen, lever den landbruksbaserte industrien i en beskyttet tilværelse. NILF konkluderer likevel i sin rapport med at skjermingen av norsk av konkurransen. landbruk og foredlingsindustri bidrar til konsentrasjon og begrensede muligheter for nyetablering i alle ledd av matkjeden. F.eks. gjør importregimet det vanskelig å importere utenlandske dagligvarekonsepter til Norge Vi har den senere tiden sett en rekke eksempler på hvordan dagligvare driver produktinnovasjon, særlig innenfor kjøttvarer. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil forsterkes fremover og gå hånd-i-hånd med satsingen på EMV. Dagligvarekjedene sitter på unik kompetanse om kundenes preferanser, og kan i enda større grad være samarbeidspartnere for matindustrien i utviklingen av nye produkter og konsepter. Dette fordrer bl.a. at de offentlige virkemidlene overfor norsk matproduksjon vris fra fokus på landbruksfaglige- og tekniske problemstillinger til fokus på markedets behov. Ofte er ankepunktene mot dagligvarehandelen konsentrert om to forhold: Hvorfor er maten så dyr og hvorfor er utvalget så dårlig? I HSH synes vi det er lett å besvare begge forhold. Når det gjelder prisene, så stiger matprisene gjennomgående over år, mindre enn økningene i det generelle pris- og kostnadsnivå. For så vidt gjelder det angivelige dårlige vareutvalget, burde det være nok å tan en kikk på utvalget i fullsortimentsbutikkene. Her finner vi fort over tjue tusen artikler i hyllene. Det er vel ikke så dårlig? HSH og aktørene i dagligvarehandelen ønsker en god overvåking haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg Nina Melandsø Telefon:

7 nyheter Riksrevisjonen kritiserer måloppnåelsen i landbruket Riksrevisjonen avdekker i en fersk rapport at det eksisterer klare mangler i Landbruks- og matdepartementets evne til å operasjonalisere mål for landbruks- og matpolitikken her i landet. Fraværet av operasjonalisering gjelder i særlig grad målet om opprettholdelse av et aktivt jordbruk over hele landet. Undersøkelsen viser at konkretiseringen av de overordnede målene for jordbrukspolitikken skjer gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Her settes ambisjonsnivået for de ulike målene, og det gjøres en avveining mellom ulike mål og eventuelle motstridende mål. I følge rapporten fra Riksrevisjonen øker dette risikoen for at overordnede målene som Stortinget har satt for norsk jordbrukspolitikk, i for liten grad styrer utformingen av konkrete virkemidler under jordbruksforhandlingene. Virkemiddelapparatet som er rettet mot jordbruk her i landet blir gjenstand for bred oppmerksomhet i undersøkelsen. Dette er stort og komplekst, blant annet som følge av et omfattende tilskuddssystem. Riksrevisjonens undersøkelse viser manglende målretting og behov for ytterligere forenkling av deler av virkemiddelapparatet. I tillegg er det avdekket risiko for mangelfull kontroll med ulike tilskudd. «Det kan stilles spørsmål ved om Landbruks- og matdepartementet har tilstrekkelig styringssystemer til å sikre at de økonomiske virkemidlene under jordbruksavtalen er utformet slik at samfunsmålene nås på en effektiv måte», heter det i rapporten. Datainnsamlingen som rapporten baserer seg på, er gjort i perioden fra desember 2008 til desember Det er gjennomført intervjuer med landbruksforvaltningen på ulike nivåer, det er innhentet statistisk data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), fra Budsjettnemnda for jordbruket og fra NILF. Det er i tillegg gjennomført spørreundersøkelser til fylkesmannens landbruksavdelinger og den kommunale jordbruksforvaltningen for å innhente aktørenes vurderinger av måloppnåelse regionalt og lokalt. Et utvalg landbruksforetak er også blitt spurt. Alt for å få en bredest mulig forståelse av situasjonen. Hva er så de tydeligste trekkene i utviklingen innenfor norsk jordbruk de siste 10 årene? En klar utviklingstrend er Ifølge rapporten den markante reduksjon i tallet på jordbruksbedrifter siden Tallet på nedleggelser har tiltatt i forhold til forrige tiårsperiode. Nedleggelsen skjer i hovedsak for jordbruksbedrifter under 200 dekar. Tallet på jordbruksbedrifter over 300 dekar har i samme periode økt. Utviklingen har ført til konsentrasjon i Rogaland, på Østlandet og i Nord-Trøndelag. Det motsatt har skjedd i nord, i Agder-fylkene og på nordvestlandet. «Undersøkelsen viser at mangelen på et fast sett av resultatindikatorer på jordbruksområdet medfører risiko for at informasjonsgrunnlaget for vurdering av de jordbrukspolitiske målene over tid blir mindre konsistens, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen». Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter Pannesteking / Porsjoneringsutstyr SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX illustrasjonsfoto: knut ekanger CMI_alt_2.indd :11:33

8 nyheter Horns ruster opp til slakting Horns Slakteri på Leknes har investert rundt ni millioner kroner for å være best mulig forberedt på den hektiske lammesesongen som nå ligger foran. Slakteriet ruster opp med større fjøs, nytt kjølerom og ny bil (bildet). Etter at Nortura-slakteriet på Sortland ble lagt ned, har mange bønder både i Lofoten og Vesterålen signalisert at de ønsker å sende dyrene til Horns slakteri på Leknes. En slik investering er nødvendig akkurat nå. Vi gjør dette på grunn av en forventet økning i slaktemengden som følge av at Nortura-slakteriet på Sortland ble lagt ned. Hittil i år har vi økt med 34 prosent, og vi har fått signaler om at mange bønder vil levere årets lam til oss. Vi får en tøff høst med mye slakt. Oppgraderingen styrker vår bedrift og gir grunnlag for å trygge arbeidsplassene, sier kvalitetsleder Gjøran Ellingsen. I fjor kom slaktemengden opp i nær 2200 tonn, men den vil trolig øke til 2700 tonn i år forutsatt at tilstrekkelig mange Norturaprodusenter i Vesterålen velger Leknes-slakteriet istedenfor Målselv-alternativet. Verdt å merke seg er at vi har økt kraftig også på gris. Dette gir også rom for flere arbeidsplasser og en enda bedre utnyttelse av anlegget, sier Ellingsen. Asbjørn Dullum er død Bransjemannen Asbjørn Dullum døde 11. juni, nær 70 år. Dullum døde etter kort tids sykeleie som følge av en kreftsykdom. Med hans bortgang har bransjen både mistet en personlighet og en gründer i slakterisammenheng. Asbjørn Dullum må sies å ha gått gradene i slakteribransjen. Av sin far Birger Dullum overtok han virksomheten i Den gang i lokaler som ble bygd for slakting allerede i Men som den nytenkeren han var, ønsket han mer moderne og tidsriktige slakterifasiliteter. I 1977/78 bygde han derfor nytt slakteri på Sutterø Industriområde på Stjørdal. Ett godt gjennomtenkt anlegg som har tålt de regelog forskriftsendringer som har kommet de siste årene. Men det er ikke bare som slakterieier Dullum vil bli husket. Han var også en markant fagperson i kjøttbransjen med svennebrev som slakter, mesterbrev og sentralt medlem av fagnemnda for slakterifaget. Asbjørn Dullum var også klassifisør. Han var detaljorientert og knallhard mot faglige avvik. Og han utførte klassifiseringsarbeid med stort engasjement. På midten av 90-tallet kom så generasjonsskiftet. I 1996 gjorde han virksomheten på Stjørdal om til og overførte aksjene til sine to sønner Rune og Ståle. Da var disse to henholdsvis 23 og 26 år gamle. Og ung alder til tross, Asbjørn Dullum hadde full tillit til at de to førte bedriften videre. Endringen i eierskap skjedde i en periode med vekst i slaktemengde og ditto positiv resultatutvikling for virksomheten. Men selv om sønnene overtok og drev virksomheten videre med stor framgang, pensjonerte ikke Asbjørn Dullum seg før i Helt til det siste var Asbjørn Dullum svært opptatt av utviklingen i privat slakteristruktur i Trøndelag. Vi minnes han med takknemlighet og respekt. Per A. Sleipnes 6 Utvidet meldeplikt for dagligvarehandelen Konkurransetilsynet har vedtatt å forlenge meldeplikten for dagligvaregrupperingenes årsavtaler med markedsledende leverandører. Meldeplikten innebærer at Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og Ica må sende avtalene sine med 19 markedsledende leverandører til Konkurransetilsynet. Meldeplikten har gitt Konkurransetilsynet økt kunnskap om forholdene i dagligvaremarkedet, og vi har sett eksempel på at aktører har endret avtalevilkår etter at meldeplikten ble innført, sier fungerende seksjonsleder Ingrid Kjeldstad Gullaksen i Konkurransetilsynet. Bakgrunnen for meldeplikten er at Konkurransetilsynet skal kunne føre et effektivt tilsyn med konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, og at den virker disiplinerende på aktørene. Ordningen gjør at tilsynet kan undersøke avtalene og vurdere om de har konkurranseskadelige virkninger. Etter at Coop kjøpte Smart Club og Rema 1000 kjøpte Lidl, er det bare fire uavhengige kjedegrupperinger igjen. Også på leverandørsiden er konsentrasjonen høy. Derfor er det fremdeles behov for et tett tilsyn med konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, sier Gullaksen. illustrasjonsfoto: knut ekanger Meldeplikten ble første gang innført i 2005, med virkning til Den nye meldeplikten gjelder til 2015.

9 nyheter Ida Olsen var ferdig utdannet veterinær i 2004 i Edinburgh. Etter det jobbet hun noen år i Storbritannia som veterinær. De siste årene har Olsens virke vært i Mattilsynet, både på distriktskontor og på Hovedkontoret i Oslo. Her har hun både jobbet innenfor kjøttkontrollen og laget EU regelverk. I Mattilsynet reiste jeg ut til besetninger, tok prøver, var i kjøttkontrollen, og fikk også være med dyrevernnemnda. Svært variert med andre ord. På hovedkontoret i Oslo arbeidet jeg med fugleinfluensa, før kontoret ble omorganisert og jeg ble kjent med EU regelverket for alvor, Ny veterinær i KLF Veterinær Ida Olsen (bildet) er fra 1. ansatt i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsfobrund. Dermed styrker KLF satsingen på dyrehelse og mattrygghet. forteller Olsen. Hun har deltatt i en rekke EU-møter der temaene har variert. Bl.a. dyrehelse, biprodukter og TSE regelverket. Oppgaven min var å prøve å påvirke og forstå EU regelverket og deretter gjøre det om til norsk regelverk. Det var ikke alltid like enkelt, men jeg har fått erfaring i å lete i regelverket og innblikk i hvordan både Mattilsynet og EU fungerer. Nå gleder jeg meg til å få mer kontakt med produsentene og medlemsbedriftene og håper jeg kan bistå dem på best mulig måte. Arbeidsoppgavene mine vil være både innenfor dyrehelse/ dyrevelferd og mattrygghet. Den Stolte Hane inngår samarbeid med verdensmester Merkevareselskapet Den Stolte Hane har inngått et samarbeid med den kjente mesterkokken Geir Skeie. Skeie er mest kjent for sin seier i den prestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse d Or i Lyon i Frankrike i 2009, også kjent som verdensmesterskapet i kokkekunst. Han vant også Bocuse d Or for Europa i 2008 og har i tillegg mottatt en rekke andre utmerkelser for sine frem-ragende egenskaper på kjøkkenet. I høst åpner han sin første restaurant, «Brygga 11, Geir Skeie» i Sandefjord. Skeie skal bidra til å utvikle nye produkter og konsepter for merkevaren Den Stolte Hane. Vi er glade og stolte over å ha ham med på laget, sier daglig leder for Den Stolte Hane, Bjørnar Hagebakken. Den Stolte Hane planlegger å utvikle nye produkter som tar utgangspunkt i det genuine og enkle, med kylling og kalkun som råvare. Skeie er opptatt av råvarenes egensmak. Verdensmesteren vil bidra til å løfte frem hvitt kjøtt som sunn og god mat med mesterlig tilsnitt. Han passer perfekt inn i den kvalitetstenkningen som Den Stolte Hane vektlegger, sier Hagebakken. Purasal Opti.Form gjør maten tryggere Purac har utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patogener og kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøttog fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil. Øker matsikkerheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten Arne B. Corneliussen Oslo, Norge Faks Purac biochem b.v. Gorinchem, Nederland Faks

10 nyheter 8 Prima Jæren avvikler kyllingsatsingen Prima Jærens kyllingsatsing er historie. Dagligvaremarkedet sviktet og dermed valgte man å gå inn på en kontrollert avvikling av datterselskapet Prima Kylling. 11 kyllingprodusenter blir berørt av avviklingen og den mislykkede kyllingsatsingen har trolig kostet Prima Jæren flere millioner kroner. Det er salget til dagligvaremarkedet som har sviktet. Ingen av de store dagligvarekjedene var villig til å satse langsiktig på industrielt framstilt premiumkylling sammen med Prima Jæren. Prima Kylling har arbeidet for å øke marginene og kvaliteten i verdikjeden, mens markedet har vært mest opptatt av lav pris, sier styreleder Ernst A. Eik. Prima Kylling startet drift i august i fjor. Selskapet har hatt fem ansatte i Sirevåg, og har leid inn tilleggsressurser etter behov. Eik regner med å få avsetning på kyllingen som i løpet av året har hopet seg opp på lager. Prima vil etablere kompensasjonsordninger for å bistå produsentene i en overgangsfase. Får det som nå har skjedde innvirkning på den øvrige virksomheten i kjøttkonsernet? Avviklingen får ingen effekt på den øvrige driften i Prima Jæren-konsernet. Prima Jæren har hatt en sterk vekst hittil i 2010, og tar ytterligere markedsandeler i markedet for ferskt kjøtt. Omsetningen er i første halvår vokst til cirka 450 millioner kroner. Det er en økning på cirka 100 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Nordfjord økte driftsinntektene men reduserte overskuddet Nordfjord Kjøtt i Stryn tjente i fjor 87 mill. kr. på å selge kjøtt til Rema Det er åtte millioner mindre enn året før. Driftsinntektene øker imidlertid kraftig. Nær 20 prosent økte disse med i 2009 og det innebærer at bedriften nærmer seg 1,6 milliarder kroner i årlig omsetning. Det er daglig leder Geir Egil Cardinal Foods med historisk godt 2. kvartal Cardinal Foods A fikk et driftsresultat på 31,8 millioner kroner i andre kvartal Dette er en økning på 23,3 prosent fra samme periode året før. De totale inntektene vokste med 10,7 prosent til 439,3 millioner kroner for kvartalet. Cardinal Foods fortsetter å ta markedsandeler innen alle markedssegmenter, og det finansielle resultatet i andre kvartal 2010 er konsernets beste noen sinne. De finansielle resultatene som er oppnådd så langt i år er et resultat av god underliggende vekst i det norske dagligvaremarkedet for hvitt kjøtt og godt samarbeid med våre kunder. Inntektene vokser og kostnadene er under kontroll, samtidig som det arbeides systematisk med å effektivisere virksomheten Roksvåg fornøyd med. Vi har blitt enda mer effektive. Det meste handler om logistikk og med en stor kunde blir logistikkdelen enklere, påpeker Roksvåg. ytterligere, sier administrerende direktør i Cardinal Foods, Torfinn Prytz Higdem. Også innen virksomhetsområdet Egg har Cardinal Foods hatt et godt første halvår og fortsatt å øke markedsandelene i dagligvarebransjen, blant annet som følge av den nye distribusjonsavtalen med ICA Norge inngått i første kvartal. I tillegg har verdiutviklingen av omsetningen vært positiv som følge av at en større andel av omsetningen kommer fra økologiske egg og egg fra frittgående høner. Edelvilt snart i butikkene I løpet av høsten er målet at trøndersk elgkjøtt skal ut i butikkene under merkevaren Edelvilt. Beth Tronstad ved Kompetansenavet på Mære er prosjektleder for viltprosjektet som har som mål å videreforedle og selge trøndersk viltkjøtt under en felles og unik merkevare. Selv om de siste godkjenninger av navnet fortsatt mangler, sier Tronstad at forbrukerne like godt først som sist kan merke seg navnet Edelvilt. Bak satsingen på viltkjøtt står Vilteksperten i Stod, Inderøy Slakteri, Dullum Slakteri i Stjørdal og Levanger Kjøtt og Vilt, som alle er store på mottak og nedskjæring av vilt ikke minst elgkjøtt. I første omgang konsentreres viltprosjektet om elgkjøtt. Senere kan det bli aktuelt med annet vilt.

11 nyheter Fortsatt nedsatt tollsats for storfekjøtt Nedsatt toll for import av storfekjøtt videreføres, og høye importpriser gjør at tollen blir ytterligere redusert med en krone per kg fram til 12. september. Underskudd av biffer og fileter, samt et tomt reguleringslager, gjør at det fortsatt er et importbehov i det norske markedet. illustrasjonsfoto: skovoroda Tollsatsene blir en krone lavere enn ved forrige administrering, og settes til kr 22,00 per kg for hele/ halve slakt og kr 22,50 per kg for bakparter og pistoler. Dermed reduseres tollen med ytterligere en krone i forhold til forrige periode på grunn av økte priser på storfekjøtt i de landene det er aktuelt å importere fra. Den totale importen av storfekjøtt så langt i år er på omlag 4500 tonn. Den er i all hovedsak knyttet til import innenfor ulike kvoter. Idsøe-pølser på Deli de Luca Kioskkjeden Deli de Luca inngår et lokalt samarbeid med kjøtt- og pølseprodusenten Idsøe i Stavanger. Kioskkjeden Deli de Luca sluttet med pølsesalg i 2006, men har nå inngått et samarbeid med Idsøe om salg av de lokale pølsene i den første og foreløpig eneste Deli de Luca-butikken i Stavanger. Disse pølsene er ikke som andre pølser vi har solgt. Det skal bli spennende å se om folk i Stavanger ønsker dette tilbudet, sier franchisetaker ved Deli de Luca, Alexander Bølla til Rogalands Avis. Han forklarer at dette er første gang kioskkjeden har inngått et slikt lokalt samarbeid. De kommende ukene skal deler av betjeningen ved Deli de Luca stå illustrasjonsfoto: kjetil ree/wikipedia. utenfor kiosken å selge varme Idsøe-pølser. PAKKING VAKUUMPAKKERE BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE GSMÅLING RESTOKYGENMÅLERE GSMIKSERE ONLINE MÅLERE LEKKJEDETEKTORER wwww.nordicsupply.no 9

12 sykefravær Finsbråten med 60 prosent reduksjon i sykefraværet EIDSVOLL: En liten «kulturrevolusjon» på alle nivå i bedriften! Slik karakteriserer ledelse og ansatte ved Finsbråten prosessen som har ledet fram til en reduksjon i sykefraværet fra 14 prosent i 2. kvartal i fjor til 2,5 prosent i juli i år. Av Per A. Sleipnes De siste tre årene har sykefraværet ved denne tradisjonsrike Eidsvoll-bedriften ligget på mellom 12 og 13 prosent i gjennomsnitt. Alt for høyt mente både ledelse og ansatte. Derfor var det naturlig for bedriften å takke ja til å være med i et nasjonalt samarbeidsprosjekt sammen med NAV og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kjøtt- og fjørfebransjen. «3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø» er navnet på prosjektet og navnet henspeiler på 3 parter 2 bransjer 1 mål. I tillegg til kjøttog fjørfebransjen er sykehjemsbransjen med i prosjektet. Et eventyr Prosjektleder og driftssjef på Finsbråten, Rune Slaatten, var overbevist om at deltagelse i dette prosjektet ville bidra til å redusere sykefraværet ved Finsbråten, men at reduksjonen ville bli så stor, turte han ikke engang håpe på. Helt eventyrlig. I likhet med mange andre bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen har vi gjennom mange år slitt med høyt sykefravær. Vi har prøvd mye for å få snudd trenden, men har bare i beskjeden grad lykkes. Etter at vi ble med i dette prosjektet for to år siden, skjedde det ting. Og stikkordet i beskrivelsen av suksessen er uten tvil partssamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV og organisasjonene i arbeidslivet. Vi snakker om nybrottsarbeid. I vår bedrift har samhandlingen mellom ledelse, klubb og vernetjeneste bidratt sterkt til den flotte utviklingen, sier Slaatten. Lederrollen viktig I prosjektperioden satte Slaatten & Co. seg nokså høye mål og tre hovedsatsingsområder ble definert. Ledelse, partsamarbeid og systematisk HMS. Prosjektlederen tror det er innenfor ledelse at endringene har vært mest omfattende. Vi bestemte oss raskt for å fokusere på lederrollen og sørge for at lederne her på bedriften fikk den nødvendige kunnskap og det verktøy som behøves for å få til et enda bedre arbeidsmiljø. Trygge og inkluderende ledere er stikkordet. Jeg vil hevde at så godt som alle på ledernivå i Finsbråten har gått i seg selv og blitt bedre på personalbehandling. Ikke det at vi var spesielt dårlige på dette før, men bevisstheten knyttet til dette har blitt enda bedre, framholder Slaatten. tar bølgen: De ansatte tar bølgen for den gode utviklingen i sykefraværet. 10

13 Konflikthåndtering Og det er representant for klubbledelsen, Marit Olstad, helt enig i. Jeg og mange med meg føler vel at det har blitt morsommere å gå på jobb. Samspillet mellom oss på gulvet og ledelsen har blitt merkbart bedre og vi registrerer tydelig at lederne er blitt mer ansvarliggjort på for eksempel dette med HMS-arbeid. Vi føler oss mer verdsatt og dermed blir det enklere og mer lystbetont å gå på jobb. Et eksempel på bedre samhandling og bedre HMS-arbeid er forbedrede rutiner for medarbeidersamtaler, bedre rutiner for konflikthåndtering/mobbing og bedre rutiner for introduksjon av nyansatte, sier Olstad. Peker på arbeidet med å forebygge muskel- og skjelettplager gjennom ergonomisk kartlegging og tiltak på bakgrunn av kartleggingen som kanskje det viktigste feltet akkurat nå. fornøyde: Tilfredse ansatte ved Finsbråten. Fra venstre: Henning Solhaug, Marit Olstad, Rune Slaatten, Jarl Arne Rønning (bakerst), Tove Annie Stenshagen, Kai Arne Nordhaug og Svein Høgden. Forebyggingssamtale Også hovedverneombud ved Finsbråten, Kai- Arne Nordhaug, trekker fram samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte som et suksesskriterium i arbeidet med å redusere sykefraværet. Bedriften er nå mye tidligere ute med tiltak og tilrettelegging for medarbeidere som av en eller annen grunn er på vei ut i sykefravær. Her kommer forebyggingssamtalen inn som et viktig virkemiddel. Medarbeiderne ser at ledelsen tar forebygging på alvor og kommer oftere enn før til nærmeste leder eller verneombud for å informere om utstyr som trengs, tilrettelegging, rullering og lignende for å forhindre framtidig fravær, sier Nordhaug. Økt effektivitet Redusert sykefravær har også positiv effekt på Finsbråtens bunnlinje ble et resultatmessig svært magert år for bedriften og i den økonomiske snuoperasjon man nå er inne i, er redusert sykefravær et viktig virkemiddel, påpeker Rune Slaatten. Vi har den siste tiden registrert langt mindre svinn i produksjonen enn før. Det slår direkte ut på resultatet. Dessuten jobber vi bedre med fastvekt når det er stabilitet i arbeidsstokken. Inntjeningen pr. produsert kilo vare vil ligge en god del høyere uten at jeg kan tallfeste det eksakt. Poenget er at lavt sykefravær bidrar til økt effektivitet i produksjonen. Og i den forbindelse er det viktig å presisere at våre 120 ansatte gjør en kjempejobb, sier Slaatten. Kvartalsvis totaltoversikt over sykefravær ved Finsbråten: Fravær % Q1 08 Q2 08 Q Q1 09 Q2 09 Q3 09 Q4 09 JAN 10 Kvartal FEB 10 MAR 10 APR 10 MAI 10 JUN10 JUL kjøttbedrifter i pilotprosjektet EIDSVOLL: Til sammen 10 kjøttbedrifter her i landet har deltatt i dette prosjektet som blir karakterisert som et nasjonalt samarbeidsprosjekt. Bedriftene som er med i tillegg til Finsbråten er: Fatland Sandfjord og Fatland Oslo, Grilstads avdeling på Stranda, Håland Kjøtt på Klepp, Norturas tre anlegg på Rudshøgda, Steinkjer og Trondheim, Stabburet i Fredrikstad og Ådne Espeland i Rogaland. 11

14 slakting Fjerde generasjon overtar ledelsen hos Furuseth DAL: Harald Furuseth har overtatt som daglig leder i Furuseth på Dal. Dermed går den tradisjonsrike kjøttbedriften på Romerike inn i sin fjerde generasjon av Furuseth-er. Av Tord Langmoen Det var oldefar til Harald som grunnla bedriften i Den siste generasjonen er det Thor Martin Furuseth som har vært leder. Slakteriet har hatt fin utvikling, og framstår som et godt eksempel på hva man kan oppnå med målrettet og hardhendt jobbing. I år blir slaktemengden omkring tonn, og det har vært en årlig økning i innveid slakt på tre-fire prosent gjennom de siste årene. Virksomheten er firedoblet siden de flyttet til de nåværende lokalene i Da slaktet de 3000 tonn. Stadig veksten skaper også behov for utvidelser. Det foreligger planer om å bygge ut 2500 kvadratmeter for å utvide kapasiteten på kjøling, nedskjæring og ekspedisjon. ny daglig leder: Harald Furuseth overtok i sommer som daglig leder i Furuseth. Han har jobbet fast i bedriften i 15 år, de siste årene som driftssjef. 15 år i bedriften Harald Furuseth har arbeidet i bedriften i 15 år etter at han var ferdig utdannet næringsmiddelteknolog ved den danske Slagteriskolen i Roskilde. Sikker i yrkesvalget har han alltid vært. Alle ferier har han jobbet på slakteriet, før han startet som kvalitetsansvarlig da han begynte i bedriften på heltid. Hvordan ser du på framtida for norsk kjøttbransje? Det er veldig avhengig av internasjonale rammebetingelser gjennom WTO og muligheten for å opprettholde grensevernet. Samtidig er det viktig å huske at skal vi ha et levende landbruk her i landet, må vi også ha bedrifter som kan ta hånd om produktene. Det er vår mulighet. Med 1200 bønder som leverandører, konkurrerer Furuseth blant annet med Nortura. Harald Furuseth sier at det i stor grad handler om pris. Vi har ikke mulighet til å konkurrere med Nortura når det gjelder tilsynelatende gratis rådgivning, så vår mulighet er å betale bøndene bedre, sier han. fakta om Furuseth Omsetning 2009: 614 mill. kr. Resultat før skatt 2009: 20 mill. kr. Ansatte: 130 Leverandører: 1200 Slaktemengde (2010): tonn eiere og historie: Selskapet eies av familien Furuseth, og ble grunnlagt av Martin Furuseth (oldefar av dagens leder) i I 1968 overtok Thor Martin Furuseth bedriften på Jessheim. Nytt slakteri ble bygget på Dal (litt nord for Jessheim) i Slakteribygget ble utvidet med 1500 kvadratmeter i Sommeren 2004 ble det bygd nytt storfefjøs. I skal det bygges 2500 kvadratmeter til kjøling, ned-skjæring og ekspedisjon. Få eiere og raske beslutninger En familiebedrift i generasjon etter generasjon. I norsk sammenheng er det en prestasjon. Regelen er vel heller at det blir salg eller i verste fall nedleggelse i andre eller tredje generasjon. I den private kjøttbransjen finnes det mange eksempler på det. Ikke slik hos Furuseth. De har det bra som familieeid bedrift, og har ingen planer om å endre eierforholdet. Mulighetene for å ta raske beslutninger er gode når aksjene er spredt på få hender. Man trenger ikke tunge og langtekkelige prosesser hvor mange skal involveres. Bedriftsledelsen hos Furuseth er kjent for å være gode til å tenke nytt. Dermed har bedriften blitt en av motorene i privat kjøttbransje, en bedrift det vises til når det er snakk om å jobbe bedre i bransjen, for eksempel når nye hygienetiltak skal utvikles. Furuseth har omkring 130 ansatte. De siste årene har det også i denne bedriften blitt en stadig større andel av utenlandsk arbeidskraft. For bedriften stiller det krav til god opplæring og gode rutiner selv om det kan gå på ulike språk i skjærehallen.

15 prognose Mindre overskudd på gris enn forventet Underdekning på storfe på 2350 tonn og overdekning på gris på 4200 tonn. Det viser den aller siste prognosen for kjøttmarkedet her i landet. Også for kylling er det snakk om underdekning med tanke på resten av nock svore- og skinnemaskiner Tysk kvalitetsprodukt, maskinene har robust konstruksjon, hygienisk utførelse og enkel betjening. kverner og blandere Carnitechs serie av kverner, blandere, kombikverner og giraffer tilfredstiller de strengeste krav til hygienisk design. Solide og lettbetjente maskiner som fås i de fleste industriutførelser prognosen for kjøttmarkedet her i landet viser for øvrig at overskuddet på gris blir noe mindre enn tidligere antatt. Det er godt nytt for mange svineprodusenter rundt om i landet. Forklaringen er et noe høyere engrossalg (400 tonn) enn hva som lå til grunn i siste prognose. Det forutsettes i den nye prognosen at 700 tonn av importkvoten på 1381 tonn blir tatt inn. Når det gjelder storfe har salget vært høyere enn forventet. Det vil si 800 tonn. Ser vi på tilførsler, er det fire forhold som er verdt å peke på. Slaktevekten på okse ligger an til å bli to kilo høyere enn i fjor. Bestanden av melkedyr er forventet økt med 1500 i løpet av året, og sammen med en forventet økning i ammeku-tallet på 2000, betyr det en prognosert økning i mordyrtallet på Slakting av ku og okse vil dessuten bli redusert i år med henholdsvis 7000 og 3000 dyr. Totale tilførsler vil da bli redusert med nær 3,5 prosent til tonn. Ser vi på tilførselen på gris har vi en økning i slaktevekten på en kilo i forhold til Vi har dessuten 2,5 prosent økning i antall bedekninger som påvirker tilførslene i år. En effektivitetsøkning på én prosent virker også inn og antallet gris til slakting forventes å øke med vel tre prosent. Totale tilførsler viser en økning på fire prosent til tonn. Med en total import på 1700 tonn, får vi et overskudd på 4200 tonn. For kylling tyder alt på at vi får en økning i engrossalget på fem prosent i år. Totale tilførsler er på tonn og med et engrossalg på tonn, får vi en underdekning på drøyt 600 tonn. For egg er situasjonen motsatt. Her er etterspørselen mindre enn produksjonen noe som bidrar til et prognosert overskudd på 400 tonn. Tilsvarende tall for kalkun er et overskudd på 200 tonn. supervac Vakuum maskiner, krympetanker og tørketunneler. Fra bord til industrimodeller. skrue, løfte- og tømmeutstyr Vi leverer alt fra enkle løftere/tømmere og skruere til auto matiske flerfunksjonelle løsninger og roboter. efa sager og tenger Trykkluftdrevet, elektrisk eller hydraulisk utstyr for slakting og stykning. Kvalitetsprodukter fra Schmid & Wezel. illustrasjonsfoto: photodisc/everyday animals reich båndsager Tyske kvalitetssager, leveres i alle størrelser, fra bordmodell til industrimodell. utstyr til kjøttindustrien i hygienisk design Landteknikk kan tilby et bredt spekter av maskiner og utstyr fra internasjonalt anerkjente leverandører, kjent for driftssikre produkter med hygienisk design til konkurransedyktige priser. Her ser du et lite utvalg av det vi kan tilby, men produktspekteret spenner over langt mer enn dette. Kontakt oss på tlf for nærmere opplysninger!

16 produsent Private slakterier gir mottaksgaranti OSLO: Bønder som ønsker å levere slaktedyr til private slakterier vil nå få en garanti for at det alltid vil være et privat slakteri som vil motta slaktedyrene. Det er klart etter at KLF i løpet av kort tid innfører mottaksgaranti for storfe, svin og sau/lam. KLF har siden tidlig i vår jobbet med å få på plass en kollektiv mottaksgaranti for de private slakteriene. Hensikten er å også formelt likestille private slakterier og samvirke i forhold til å være vare mottaker fra norske bønder, samt øke slakteandelen til private slakterier. KLF-styret har i to omganger behandlet saken og nå har de aller fleste KLF-slakteriene gitt sin tilslutning til ordningen. KLF slakteriene har i praksis alltid tatt i mot slakt fra alle som har ønsket å levere til disse, men siden ulike organisasjoner og grupperinger i landbruket bevisst har prøvd å bruke mot de private at de ikke har formell mottaksplikt, har vi nå formalisert en slik ordning, kommenterer Dag Henning Reksnes, adm.dir i KLF. Viktig Konsernsjef Terje Wester i Fatland Gruppen ser på initiativet som både svært fornuftig og riktig selv om hans gruppering pr. i dag i praksis aldri sier nei til bønder som ønsker å levere slakt til Fatland-slakteriene Det er signaleffekten som er viktigst. Til nå har samvirkeslakteriene brukt sin mottaksplikt/ mottaksgaranti som et argument overfor produsenter i konkurranse med de frittstående slakteriene. Faktum er imidlertid at vi på privat side i praksis gir den samme garantien. Nå kan vi flagge den like sterkt som Nortura og det er viktig. Det er dessuten viktig sett fra et næringspolitisk ståsted. Det politiske miljø i Norge skal vite at vi er til å stole på, sier Wester. Fatland Gruppen, som står for rundt halvparten av den private slaktingen som i fjor kom opp i nær tonn, skal i løpet av kort tid styrebehandle saken. Gjelder alle bønder Hvordan virker så garantien i praksis og hva omfatter den? Mottaksgarantien gjelder alle bønder som ønsker å levere til private slakteri, uavhengig av tidligere tilknytning. Dersom en produsent har henvendt seg til et privat slakteri for leveranse av dyr til slakting og blitt avvist, garanterer KLF å finne er annet slakteri som vil være mottaker. Ordningen omfatter det jeg velger å kalle «ad hoc leveranser», det vil si tidsavgrensede leveranser

17 klf open (maks 3 mnd) inntil varige avtale mellom bonde og privat slakteri er etablert. KLF vil bistå med å finne varig, privat mottaker dersom produsenten ønsker det, sier KLF-direktøren. Forutsetninger Det er en del forutsetninger knyttet til mottaksgarantien. Ordningen omfatter kun dyr som oppfyller alle krav i offentlig regelverk/forskrifter samt KSL og eventuelt andre kvalitetssystemer det enkelte slakteri bruker. Leveransetidspunkt tilpasses slakteriets ordinære slakteplaner. Ved transporter som forutsetter mer enn åtte timers transporttid, må produsenten påregne å dekke alle merkostnader som oppstår for å følge offentlige krav for utvidet transporttid. I praksis kan slike transportlengder betraktes som ikke gjennomførbare dersom ikke dispensasjon foreligger. Produsenten skal så snart som mulig i gangsette arbeidet med å tegne en langsiktig leveranseavtale med et privat slakteri. Det forventes at slik avtale foreligger innen 3 måneder Må varsle Hva skjer om et slakteri aviser en ny produsent? Slakteri som avviser mottaksforespørsel fra produsent, må varsle KLF om dette umiddelbart slik at mottaksgarantien aktiveres. Slakteri som kontaktes av KLF når mottaksgarantien er aktivert plikter i sin tur å motta dyrene til slakt. Det er viktig å presisere at ordningen forutsetter at de ulike slakteriene opptrer slik at behov for å benytte ordningen minimeres. Det vil i praksis si å akseptere nye produsenter som ordinære produsenter når disse henvender seg med ønske om å bli leverandør, sier Reksnes. Kompenasjon Han forventer at behovet for å aktivere ordningen blir lavt og kostnadene små. Slakterier som blir bedt av KLF om å motta slakt innenfor ordningen kan, dersom det påløper vesentlige kostnader på grunn av mottaket, ha rett på kompensasjon. KLF vil også ha rett på kompenasjon for utvist arbeid dersom bruk av ordningen blir omfattende. Slik kompensasjon vil bli finansiert gjennom avgift pålagt de slakterier som har avvist slaktedyr og bli beregnet ut fra antall dyr det gjelder samt transport og andre naturlige kostnader. Blir aktiviteten mot formodning høy i ordningen, vil spørsmålet om finansiering bli vurdert på nytt, understreker Reksnes. Solid oppslutning om KLF-open i Golf STRØMSTAD: Den aller første utgaven av KLF-Open i golf ble en svært vellykket affære. Turneringen gikk av stabelen på Strømstad Golfklubb i midten av juni og det var en representant fra den to-bente delen av bransjen som sikret seieren, Gårdsand i Vestfold. Kykkelikygolfen har blitt arrangert i mange år, og har således blitt et begrep. Etter at sammensmeltingen mellom rødt og hvitt kjøtt nå er en realitet på alle nivå i kjøttbransjen, var det naturlig å endre navn til KLF Open. Og endringen var tydeligvis hensiktsmessig. Dobbelt så mange stilte opp i år, det vil si 28 golfere med nokså store sprang hva handicap angår. Og det var ikke bare bransjens folk som var tilstede i Strømstad. Også representanter for leverandørbransjen var sterkt representert. Bokken stilte for eksempel med hele tre deltagere. Imponerende! Det var i år satt opp en vandrepokal til turneringen. Den ble besørget av BM Food som vant tilsvarende turnering i fjor (Kristian Nygaard) Vinner i år ble en representant for den tobente del av kjøttbransjen, Nils Kristian Haug fra Gårdsand i Vestfold. 34 poeng ble vinnerscoren hans. Etter turneringen ble det sosialt samvær med middag og premieutdeling. Og nettopp premier og mat må rause sponsorer med Cardinal Foods i spissen få ære og honnør for. I tillegg til Cardinal Foods, bidro også NHO Mat & Bio, Norsk Kjøtthandel med sponsormidler. Det gjorde selvsagt også KLF og KLF Media. Alt i alt en god start på en golf-turnering som opplagt bør bli et årvisst høydepunkt i kjøttbransjen. vinnertrio: Glade vinnere i den første KLF-Open. Fra venstre: Espen Nordal (sølv), Anne Brennhovd (bronse) og Nils Kristian Haug (gull). Topp-10 i den første utgave av KLF-Open 1 Nils Kristian Haug 34 2 Espen Nordal 33 3 Anne Brennhovd 33 4 Ingemar Fransson 32 5 Per Magnus Breen 32 6 Bente Haug 32 7 Petter Breigutu 30 8 Finn-Egil Hansen 30 9 Per A. Sleipnes Alex Sørensen 29 15

18 produktutvikling Ferdigkrydret kjøtt øker kraftig OSLO: Stadig mer kjøtt kjøpes ferdig krydret og marinert. Det ferdigkrydrede kjøttet har økt salget med over 50 prosent på noen få år, viser tall fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Men nå kan toppen være nådd. Av Georg Mathisen Det er bare et par prosent av det totale kjøttforbruket. Men det er ikke mange produkter som øker raskere. Fra 2004 til 2008 økte krydret og marinert kjøtt volumet med 50 prosent, forteller Sissel Flesland. mer marinert: Forbrukerne vil ha stadig mer krydret og marinert kjøtt, forteller Sissel Flesland tonn Tallene hennes handler om salg fra grossister og direkteleverandører, og inn til restaurant og butikk. I verdi har salget økt med 54 prosent i den samme perioden, forteller Flesland. Den samme perioden har totalsalget av rødt kjøtt økt med ni prosent. Det betyr at ferdigkrydret og marinert kniper andeler. Men det er fra et relativt lite tall. Rundt 5400 tonn av et totalmarked på tonn, forteller hun. Samtidig er dette ett av de segmentene som viser mest bevegelse de siste fem årene. Tallene fra 2008 er de ferskeste som finnes. For 2009 har Flesland bare en prognose foreløpig. Men det ser ut som det fremdeles er en liten økning i salget. Satsingen på grillsesongen har nok bidratt til det. Nesten bare dagligvare Det er en del på storhusholdning, også, men store deler av det markedet ligger jo på dagligvare, forteller Flesland. Daglig leder Johnny Krosby på Ryen Kjøtt i Oslo understreker det samme. Krydret og marinert er ikke noe å selge til profesjonelle kunder:

19 produktutvikling Jeg leverer bare til restaurant, og de vil ikke ha den typen varer i det hele tatt. Dette er noe som fru Hansen skal ha for å legge ferdig på grillen. Jeg snakker kanskje litt for mye rett fra levra, men jeg pleier å si at det finnes andre måter å ødelegge kjøttet på, sier Krosby, som ikke legger skjul på at han ikke er noen tilhenger av marinering. Jeg foretrekker å tilsette smaken i og etter stekeprosessen. Derfor marinerer ikke jeg, og det gjør ikke kundene mine, heller, som jeg vet om, sier Johnny Krosby. frokost: Nordmenn spiser mer egg. Derfor øker også forbruket av bacon. illustrasjonsfoto: oleg kozlov Slutt på veksten Jan Strøm-Larsen, pølsemaker i fjerde generasjon i familiebedriften, selger derimot mye marinert. Vi marinerer mye, særlig nå om sommeren. Først og fremst er det grillmat vi marinerer, men vi ser at vi selger mer marinert ellers i året, også, forteller han. Marinert lam går året rundt. Nå selger vi en god del andebryst. Vi ser at nye produkter går bra i grillsesongen har kundene lett for å kjøpe marinert uansett hva det er. Derfor må vi komme med nye ting så folk får smakt det. Strøm-Larsen driver butikk på Torshov i Oslo, og merker gjerne forbrukertrendene litt før de fleste andre. Hvis han gjør det i dette tilfellet, så er den marinerte veksten i ferd med å ta slutt: For tre fire år siden hadde vi mye økning. Men nå har det jevnet seg ut, og vi har ikke så mye vekst lenger, sier han. Jan Strøm-Larsen avviser at vekst i ferdigkrydret og marinert er en fordel for de store kjøttbedriftene, og at det er vanskeligere for de små å konkurrere på disse produktene. Vi blir jo ikke store, og det er sikkert mer lønnsomt å lage 100 kilo enn fem kilo, men vi selger mye marinert, sier han. Baconpølse øker mest Generelt for varegruppen saltet, røkt, krydret og marinert kjøtt er det bacon som er vinneren på det norske markedet for tiden, med cirka 7700 tonn. Det skyldes flere ting. Selv om pølser i KBS går nedover, er spesialpølser rimelig stabilt. Folk vil ha mest mulig for pengene, så de kjøper ostepølser med bacon. Pølsene med bacon har vært den store vinneren og er med på å dra opp forbruket av bacon ganske mye, sier Sissel Flesland. Dessuten har alle nordmenn begynt å spise mer egg. Det gjør at det også går mer bacon til frokost. I 2008 økte bacon prosent i volum og 15 prosent i verdi. Volumnedgang innen storhusholdning For første gang siden rapporten «Storhusholdningsmarkedet» ble laget i 1995, er det registrert en volumnedgang i markedet. Rapporten er produsert og utgitt av Sissel Flesland Markedsinformasjoner og kommer denne gangen ut med prognoser for både 2010 og ble et vanskelig år for bransjen sier Sissel Flesland, som har fulgt Storhusholdningsmarkedet hvert år siden Innenfor serveringssektoren var det mange som følte at de møtte veggen i 2009, sier hun. Overnattingsbedrifter og serveringssteder med profil høyere enn fastfood-nivået, fikk seg en trøkk. Antall overnattinger gikk ned. Selv om flere nordmenn holdt seg i fedrelandet, var det mange som led under bortfall av turister og bedrifter som holdt litt hardere på seminarkronene, sier Flesland. Ingen økning Innkjøpsverdien ligger på samme nivå som i 2008 rundt 18,4 mrd., men med en prisoppgang på 2 prosent snakker vi om en reell tilbakegang i volum sier hun. Generelt kan vi se at alt som kan gjøre et måltid rimeligere som for eksempel bruk av mer pasta, ris, poteter, brød og mer frukt og grønt har øket. Og alt som brukes som og til fastfood har øket. Fastfood-delen av bransjen har gjort det veldig bra. Det har vært mye mediefokusering og negative spådommer om den økonomiske situasjonen i kjølvannet av finanskrisen. Gjestene har gjort sine små tilpasninger til det svarte mediebilde som ble tegnet og valgt rimeligere spisesteder. Hamburger øker Hvitt kjøtt som har hatt en årviss vekst har også gått litt tilbake. Mens gruppen hamburgere trekker opp kjøtt slik at totalt sett blir volumnedgangen kun på 1 % og verdien øker med 1 %. Gruppene biffer og fileter av okse, svin og lam går ned. illustrasjonsfoto: oleg kozlov 17

20 slakteri Malvik-slakteriet i drift MALVIK: Til sammen kvadratmeter og en prislapp på godt og vel 620 millioner kroner. Det er de «vitale målene» på det nye gigantslakteriet til Nortura i Malvik som i disse dager starter slakting av småfe og storfe. Tidligere i sommer fikk bransjefolk fra ulike KLF-slakterier anledning til å se slakteriet på nært hold og de lot seg imponere. Av Per A. Sleipnes Slakteriet som nå står ferdig må sies å ha en unik lokalisering på Sveberg industriområde i Malvik nord for Trondheim. Fra kantina og den administrative avdelingen er det panoramautsikt ut over Trondheims-fjorden, og mang en boligutbygger ville siklet etter denne indrefileten av en tomt. Og apropos indrefilet. Når slaktingen av storfe og småfe nå er i gang, snakker vi om landets og faktisk også Nord-Europas mest moderne slakteri-anlegg. Den tekniske utrustningen er imponerende og det er lagt stor vekt på å få til så rasjonell slakting som overhodet mulig. 170 ansatte Vi har kapasitet til å slakte 300 storfe om dagen og 280 småfe i timen. Dette skjer ved hjelp av til sammen 170 ansatte. Med full fart på linjene vil det slaktes ett storfe godt og vel hvert minutt og ett småfe hvert 13. sekund. Per år vil det utgjøre storfe og småfe. Et slikt tempo i anlegget er vi svært tilfreds med, påpeker fabrikksjef Knut Aursund på vår runde i slakteriet. Men denne dagen er det lite som tyder på at prøveslaktingen kun er en drøy uke unna. Teknisk personell fra en lang rekke leverandørbedrifter jobber på spreng og hovedentreprenøren Skanska har også mye arbeid som gjenstår både utvendig og innomhus. Ja, det er nærmest ikke til å tro at anlegget skal være i full drift om to måneder. Men Aursund lover at så skal skje. Vi har ingen grunn til å tro at vi skal få utsettelser nå i sluttfasen. Det vil alltid være en hel del løse tråder rett før vi setter i gang, men jeg vil si at stemningen er avslappet. Med så mye dyktige og fokuserte folk skal dette gå bra, lover fabrikksjefen. Han forteller at opptil 200 personer har vært i sving for å få anlegget opp å gå. 44 operatører I første omgang skal småfeslaktingen deles mellom Oppdal og Malvik. Siste uken i november stenger Oppdal og da er det fullt trykk i Malvik-anlegget. I løpet av høsten vil det bli slaktet rundt småfe inkludert leieslakting. Småfelinja har 23 fast ansatte. Slaktelinja krever 44 operatører og det innebærer at det under slakting må hentes inn medarbeidere fra andre avdelinger utenfor sesong. I høstseson-

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR

EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR Brødrene Finsbråten En kvalitetshistorie Allerede i 1951 etablerte brødrene Osvald, Frank og Kåre Finsbråten Finsbråten a.s, som i dag består av Finsbråten as og Krone

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Marginer i egg- og kjøttsektoren

Marginer i egg- og kjøttsektoren Notat 2008 20 Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Forfattere Prosjekt Marginer i egg- og kjøttsektoren

Detaljer

Felles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet

Felles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Felles innsats delt glede Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet 3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø Sykefraværet ved Finnsbråten Eidsvoll har gått fra 9,9 til 3 prosent på to år. Ved Grilstad AS

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012 Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

MATSENTRAL SA. Informasjonsmøte 07-02-2013. Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no

MATSENTRAL SA. Informasjonsmøte 07-02-2013. Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no MATSENTRAL SA Informasjonsmøte 07-02-2013 Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no HYPOTESE Det finnes i dag matsentraler i 36 land, deriblant i 15 europeiske land og i

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT!

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! GODMAT- HVERDAG! EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! Storhusholdningsmarkedet er i stadig utvikling og det stilles stadig høyere forventninger til både sortimentsomfang, leveringspresisjon, priser, service

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Kampen om kundene i dagligvarehandelen blir stadig tøffere Forbrukertrender vi må tilfredsstille:

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Tema for foredraget Bakgrunnen for ny bransjeforskrift Bestillingen fra departementet

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer