TEMA: FØRSTEHJELP VED PERSONSKADER I INDUSTRIEN OPPLÆRING FOR BEREDSKAPSLEDELSEN POLITI PÅ ETTERSKUDD. MED NYTT DESIGN

Transkript

1 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd F TEMA: FØRSTEHJELP VED PERSONSKADER I INDUSTRIEN s. 6 s. 20 OPPLÆRING FOR BEREDSKAPSLEDELSEN s. 26 POLITI PÅ ETTERSKUDD s. 2 MED NYTT DESIGN

2 Mer brukervennlig nso.no 1. juni fikk nettstedet for beredskap i virksomheter, nytt utseende. Det er fremdeles brukervennlighet og innhold som er det viktigste, hevder NSO. Nå er det blitt lettere å finne fram på NSOs nettsted, hevder informasjonssjef Harald J. Bergmann. Dette la vi stor vekt på da vi vurderte hvordan de oppgraderte web-sidene våre skulle se ut. Brukervennlighet er kanskje det viktigste målepunktet for om et nettsted er bra eller dårlig. Brukervennlighet, og innhold, selvfølgelig! Bergmann understreker at nettstedet er et viktig ansikt utad for NSO. Han sier at det er hyggelig å ha friske bilder og spenstig lay-out, men at det er innhold og brukervennlighet som teller mest. H. Bergmann og Chr. Bendz er tydelig stolte over sitt nye produkt: Enda nyttigere - All viktig informasjon er tatt med videre fra forrige versjon av nso.no, sier webredaktør Christian Bendz: Framover vil vi særlig styrke nettstedets rolle som veileder for bedriftene. Da tenker jeg spesielt på menypunkter som Skjema/Verktøy og Vanlige spørsmål. Informasjon om NSO-kurs har vært flittig brukt, og i dag kan du melde deg på alle NSO-arrangement via nettstedet vårt. Artiklene i Sikkerhet har vi begynt å legge ut sortert på emner, noe som vil bli en nyttig informasjonskilde for dem som søker beredskapsfaglig påfyll. Bendz peker på at Sikkerhet er et samarbeidsprosjekt med Næringslivets Sikkerhetsråd: Brukerne kan for eksempel få inntrykk av at Sikkerhet er løsrevet fra nso.no. Designet er annerledes og siden åpnes i eget vindu. Dette er gjort med hensikt fordi vi deler Sikkerhet med NSR, sier webredaktøren. Flere trenger Nyhetsbrevet Både for resten av 2010 og for 2011 blir det viktig for virksomhetene å abonnere på nyhetsbrev fra NSO. De som mottar nyhetsbrevet vårt vil alltid være oppdatert om hva som skjer, så det er viktig at flere i bedriften har meldt seg på denne gratistjenesten, sier Bergmann til slutt. 2 SIKKERHET nr

3 Innhold Nr Årgang 56 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: Faks: e-post: sikkerhet@nso.no Utgiver: Redaktør: Gisle Havstein «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 20. mai. «Sikkerhet» nr kommer i uke 36. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 18. august. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: arne.gustafson@live.no agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien 6 Førstehjelp ved personskader i industrien 8 Stikk- og støtskader topper skadestatistikken 10 Hjerte- lungeredning 15 Førstehjelp ved gass- eller kjemikalieeksponering Artikler 18 Stabsarbeid mer enn godt planverk 20 Opplæring for beredskapsledelsen 22 Ekornes ASA lurer på hva fremtiden vil bringe 26 Politi på etterskudd 28 Programmet til Sikkerhetskonferansen tar form 29 Sikkerhet som vitenskap Faste spalter 4 På den sikre siden 20 i NSO-fokus 23 Spørrespalten 26 NSR-sidene 30 Skadelappen 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: , telefax: , e-post: hlr.post@hjertevakten.no Når det gjelder førstehjelp og sikkerhet, enten ved opplæring, opplæringsmateriell eller behandlingsutstyr har vi det. Her er et eksempel på noen få av våre artikler: Kursbøker Førstehjelpspute kr. 317,- Hjertestartere fra kr ,- BaXstrap båre, pakketilbud kr ,- Innhold: * BaXstrap båre * Speedblock * Stifneck * 4 stk stropper BaXstrap båre kr ,- V-Vac Håndsug kr.901,- Laerdal silikonbag voksen, standard i kartong kr ,- Pris på bøkene avhenger av antall. - Elektriske skader - Hjerte-Lungeredning - AHLR - Bruk av hjertestarter Lommemaske fra kr. 77,- Vegg Plakater/plansjer: Førstehjelpsvegg kr. 520,- MiniAnne AED kr. 330,- Vi forhandler alle Laerdal as sine førstehjelpsdukker. Pusteduk m/ nøkkelring, blå-sort pk. á 25 stk. kr. 842,- Pusteduk for pasient, 1 stk kr. 25,- Turpakke - førstehjelp kr. 80,- Legevakthåndboken kr. 885,- Øye skyll Plasterautomat kr. 260,- Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Berge liv og lindre smerte Gisle Havstein REDAKTØR Endringene i det vi kaller førstehjelp som fag har vært mange opp gjennom tidene. Førstehjelp er noe som lekfolk (ufaglærte og uprofesjonelle) utøver, og det kan ikke stilles så høye forventninger til hva lekfolk kan utrette eller huske. Budskapene har blitt enkle, kortfattede og med slagord som at det er bedre å gjøre noe enn ingenting. 30:2 er ett stikkord, å heve det blødende sted et annet. Ring 113, stabilt sideleie og så videre. Gjennom korte læresetninger og huskeord håper man at noe sitter i hukommelsen når det gjelder. Når man forenkler budskapene tilstrekkelig tar man bort forståelsen for hvorfor man skal gjøre de forskjellige tiltakene. I dag er grunnkursene på seks timer førstehjelp så rensket til beinet at vi snakker om prosedyrer i stor grad. Mangel på pust er omtrent eneste indikator man skal se etter som førstehjelper. Det er ikke uten grunn at det er slik, for ufrie luftveier er det som tar flest liv i ulykkessituasjoner i dag. Det å skaffe frie luftveier sees på som det kanskje viktigste tiltaket man som førstehjelper kan gjøre for å redde liv. Den beredskapen som pålegges nesten 1000 industrielle og håndverksmessige virksomheter i dag har en begrunnelse. Risikoen for ulykker er større ved disse virksomhetene enn på andre virksomheter. Det vil være flere og mer alvorlige ulykker her og det vil være flere og alvorligere skader på person, miljø og materiell. Beredskapen i industrien har en masse fordeler: Det er til en viss grad mulig å utlede hvilke typer skader som kan oppstå som følge av aktiviteten på virksomheten. Opplæringen, utstyret og øvelsene kan dermed målrettes i større grad. Det settes også krav om et antall timer årlig øvelse. Det gjør at man får mulighet til å vedlikeholde og utvikle kunnskaper og ferdigheter innen førstehjelp i stor grad. Mange virksomheter har pålegg om å være knyttet til en bedriftshelsetjeneste, og kan på den måte dra veksler på denne med opplæring og ny kunnskap. I tillegg kan risiko og avstander til sykehus eller tyngre medisinsk kompetanse føre til at man bør ha opplæring, utstyr og øvelse i noe mer avansert behandling. Mange (spesielt pasienten!) kan ha nytte av kunnskaper og behandlingsmetoder som i dag bare læres bort til de profesjonelle. Industrivernet er en førstelinjeinnsats hjemlet i totalforsvaret og har større kompetansebehov enn hvermannsen, men har mindre behov enn ambulansepersonell og leger. En del virksomheter driver allerede opplæring, og utstyrer seg for alvorlige skader som krever kunnskaper ut over elementær og noe mer avansert førstehjelp. Det er mulig flere burde titte nærmere på det samme. Ikke bare for å kunne berge liv, men også for å bevare helsa i større grad enn vi klarer i dag. Med mer kompetanse og mer effektiv hjelp vil skadde ha større sjanse for å overleve og bli friskere etter skaden. I denne utgaven av Sikkerhet vil vi vise frem litt av det vi tar for oss i det nye fagheftet Førstehjelp ved personskader i industrien. I det fagheftet vil vi bygge ned litt av gapet mellom førstehjelp og akuttmedisin. gisle.havstein@nso.no FORSIDEN: Frie luftveier berger mange liv øvelse på Norward, Rafnes. Foto: Gisle Havstein 4 SIKKERHET nr

5 8031_0 Inhouse N Velkommen til virkeligheten Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon eller les mer på SIKKERHET nr

6 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien Førstehjelp ved personskader i industrien Gisle Havstein Av Gisle Havstein, NSO Ambisjonsnivået for hva vi i industrivernet bør kunne av førstehjelp varierer. Noen virksomheter kjører kurs på halvautomatisk hjertestarter for alle på virksomheten, mens andre støtter seg til at det er kort vei til ambulanse og dermed ikke særlig behov for opplæring eller øvelse på slikt. To relativt like virksomheter med kort avstand til ambulanse og tilnærmet lik risiko, kan komme ut med forskjellige konklusjoner i sin risiko analyse og dermed forskjellig kompetansebehov på førstehjelp. Det er stedlig leder og eier som er ansvarlig for beredskapen som opprettes og dermed også har ansvar for at denne er god nok og tilpasset den drift og risiko som virksomheten har. Det er dermed også vedkommende som innestår (direkte og indirekte) for den opplæring som gis ut fra de behov som blir definert gjennom risikoanalysen. Kompetansesprang Det blir færre og færre indikatorer eller sympto- mer man skal se etter og enklere og enklere grep som skal gjøres. Utviklingen skjer fordi man regner med at vitner som griper inn og gir førstehjelp har liten kunnskap og øvelse i det de gjør, og at man ønsker at de få første tiltakene som gjøres skal være så riktige som mulig i forhold til den effekten man ønsker å oppnå. Eksempelvis diskuteres det nå hvorvidt man skal kutte ut innblåsninger i hjerte- lungeredningen for at flere livløse skal kunne bli komprimert. Antakelsen her er at flere vil få hjertekompresjoner dersom man ikke må gi innblåsninger. Dessuten er det såpass med oksygen i blodet at det vil holde en god stund, og ikke minst at det viktigste er å få til kompresjoner mange over en lengre tid. Og hvilken effekt ønsker man å oppnå? Jo at man kan redde ett eller flere liv med å endre på dette. For ambulansepersonell er situasjonen en annen. De er trenet og opplært i raskt å kunne diagnostisere og å gi riktige og hurtige kompresjoner og har utstyr for å kunne oksygenere. Opplæringen de gjennomgår er omfattende og skal dekke alle mulige tilfeller. For industrivernet er situasjonen annerledes ettersom det er livreddende førstehjelp som er fokus, og at de si- Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Januar 2010 Førstehjelp på industriskader Nytt faghefte Førstehjelp ved personskader i industrien Et nytt faghefte ser dagens lys i vår. Vi har sett behovet for et noe mer omfattende faghefte i førstehjelp ettersom en del skader som forekommer i industrien er alvorlige og en del skader forekommer hyppig. Beredskapen som finnes i virksomhetene har en utfordring med å kunne få god nok kompetanse til å gi den førstehjelpen som er nødvendig med dagens tilgjengelige litteratur. Derfor har vi skrevet et hefte som går noe dypere inn på skader som er vanske- 6 SIKKERHET nr

7 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien tuasjonene omfatter færre typer skader og færre scenario man kan komme opp i. Hurtig undersøkelse Det er nødvendig å få litt tydeligere forståelse for hva vi trenger å se etter ved første undersøkelse og videre når det kommer til prioritering og mulig lengre tidsløp før ambulansepersonell er på stedet. Det er ikke så mange indikatorer eller symptomer å holde rede på. Det er ganske enkle saker. Men man trenger å vite en del om kroppen for å skjønne hva som skjer ved en skade, og dermed hvordan man gjenkjenner livstruende symptomer. Alle ledd i kjeden er viktige Det som imidlertid alltid er viktig ved personskader er hurtighet. For de mest alvorlige skadene er det først på sykehus at man kan komme i inngrep med årsaken til skaden. Det gjelder ved hjertestans, indre blødninger, kompliserte brudd/knusninger, hode/nakke/ryggskader og store klemskader. Som førstehjelper gjelder det da å komme seg kjapt frem til den skadde og få den skadde raskt til sykehus. Fra man når frem til den skadde til profesjonelle kommer i kontakt med den skadde er det få, men viktige ting som må ivaretas: Frie luftveier, stans av blødninger, tildekking av åpninger/hud som kan skape infeksjoner, ro, riktig leie, færrest mulig løft og overvåking i tillegg. HLR er selvsagt ved manglende pust. Siden menneskeliv og helse er det viktigste er det viktig at hele beredskapen er fokusert på å få den eller de skadde raskt til behandling. Opplæring og øvelser av orden og sikring i å få ambulanse kvikt til den skadde er svært viktig Opplæring og øvelser for industriverngruppene i å komme seg kjapt til pasienten Opplæring i, og innretning av varslingssystem og kontakt med AMK (akuttmedisinsk kontrollsentral) Etablering og vedlikehold av gode innsatsveier og evakueringsakser for ikke å støte på hindringer Opplæring og øvelser på de enkle men livreddende elementer i førstehjelpen Minimalisere utstyr som medbringes for å oppnå hurtighet Eventuelt å vurdere behov for eget transportmiddel til pasienttransport til sykehus (mange har brannbiler i dag kan en bårebil/ambulanse være noe som man ser behov for?) Vurder behov for å skaffe opplæring og utstyr for å kunne gi oksygen og eventuelt væsketilførsel til skadde. Det kan gjøre stor forskjell for pasienten å få dette ett minutt tidligere Førstehjelp som fag konkurrerer med brann og røykdykking som fag på oppmerksomhet og ressurser i beredskapen. Dette gir et noe galt signal i forhold til hva som er viktigst. Materielle verdier lar seg erstatte. Det gjør ikke et menneskeliv eller et varig mèn. Her har bedriftens ledelse og beredskapen selv en vei å gå for å sette dette i riktig perspektiv og i riktige proporsjoner. En del oppfatter beredskapen til å handle om brannslukking først og fremst, og at man tenker brann med EN gang man tenker på industrivernet. Det må vi gjøre noe med. Det er liv og helse som er viktigst. lige og som krever mer enn den elementære førstehjelpen. Innholdet vil se noenlunde slik ut: GRUNNLEGGENDE FØRSTEHJELP Undersøkelse av pasient Hjerte- lungeredning (HLR) FORSTERKET FØRSTEHJELP Blødninger Brudd Brannskader Generell nedkjøling Arbeid på skadestedet Skadesortering og prioritering Høyenergiskader Klemskader og langvarig klem Fallskader Hodeskader Høyttrykksskader Hengetraumer Gass- og kjemikalieskader TILLEGGSBEHOV Administrering av oksygen Administrering av væske Transport av pasient Krisesituasjoner, mental førstehjelp Defusing og debrief SIKKERHET nr

8 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien Stikk- og støtskader topper skadestatistikken, dernest fall- og klemskader Tabell satt sammen på bakgrunn av data fra Arbeidstilsynets statistikker på deres nettsted. Av Gisle Havstein, NSO Hva er de alvorlige personskadene i industrien og hvilke skader forekommer hyppig? Og ikke minst hva kreves av beredskapen i forhold til dette? Stikk- og støtskader topper statistikken. Mange ville nok trodd at fall- og klemskader forekom hyppigere, men det er ikke tilfelle i industrien. Totalt på arbeidsulykker er det nok Type ulykke Støt/treff av gjenstand Eksplosjon/sprengning/brann Trusler om vold Påført voldsskade Sammenstøt/påkjørsel Velt Klemt/fanget Fall Stukket/kuttet med skarp/spiss gjenstand Elektrisk spenning Høy/lav temperatur Kjemikalier Annet Totalt tilfelle, men for industrien isolert er bildet litt annerledes. Det betyr at vi kanskje må endre litt på oppfatningen vår og at det fokuseres på andre skadetyper i opplæring, på øvelser og på utstyrsfronten enn tidligere. Det er vanskelig å stole på tallene i statistikkene ettersom det ikke er alt som rapporteres, og fordi rapporteringen skjer en tid etter hendelsen, opptil 18 måneder etter hendelsen tallene vil man derfor nesten se bort fra foreløpig, inntil vi kommer til høsten i år og kan få en oppdatert statistikk. I tillegg fremkom det nylig at det er en betydelig underrapportering til arbeidstilsynet. I fotnoten til tabellen vil man også merke seg at det totale antall skader for 2008 i skrivende stund er på 4414 ikke 3730 slik statistikken viser. Det har ikke lykkes Sikkerhet å få andre tall for de ulike skadetypene som ligger i tallet Allikevel vil vi kunne lese noe ut fra slik statistikk. Det er eksempelvis flest stikk og støtskader. Fall og klemskader topper faktisk ikke statistikken. Vi ser også at skader med elektrisk spenning har økt i statistikkperioden. Det er minst to hensyn som må tas når man skal dimensjonere beredskapen sin i forhold til type skader: 1) Dette tallet har steget til Dette fordi tallene i kolonnen for 2008 ble publisert i årsrapporten for 2008 og etterregistreringer har kommet til. Dette forteller oss også at tallene for 2009 sannsynligvis vil stige betraktelig. Ole Kristian Kokvold Slagentangen Exxon Mobil Hva vil du si er den viktigste erfaringen du har fra ditt arbeide med førstehjelp i industrivernet? Det nytter! Interesserte og trente mannskaper er i stand til og villige til å gjøre en god jobb når det trengs. Det beste eksempelet på dette var da tilstedeværende personell og 2 ankomne fra sanitetsgruppen oppnådde et vellykket resultat ved hjelp av hlr og hjertestarter da en person plutselig falt om med hjertestans inne på raffineriområdet. 1 Dette tallet har steget til Dette fordi tallene i kolonnen for 2008 ble publisert i årsrapporten for 2008 og 8 SIKKERHET nr etterregistreringer har kommet til. Dette forteller oss også at tallene for 2009 sannsynligvis vil stige betraktelig.

9 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien 1. Det ene er skader som forekommer hyppig (og krever en form for beredskap). 2. Det andre er de alvorlige de med store konsekvenser. Statistikken sier ingenting om alvorligheten eller konsekvensene av skaden. De alvorligste skadene forekommer kanskje sjeldnere, men setter større krav til hurtig innsats, kompetanse og effektivitet helt frem til sykehus. Dette er forhold som må vurderes når beredskapen skal bygges, opplæres og øves. Statistikken burde i alle fall gi næring til flere scenarier man kan øve førstehjelp i forhold til. Elektriske skader er det ikke mange som øver på å takle. Kanskje det er en mulig hendelse som både er sannsynlig og alvorlig på din virksomhet? Dødsfall i industrien Hittil i år (pr ) har 3 personer omkommet i industrien. I 2008 var det 10. I 2007 var tallet 8. I 2005 og 2006 var det 5 som døde hvert år. Grafen til høyre. Det er selvsagt vanskelig å si hva økningen i antall dødsfall fra 2004 til i dag kommer av. Det at det er en økning er imidlertid ikke bra. Dødsfallene skriver seg fra klem, fall, støt/treff av gjenstand og trafikkulykker. Det man derimot kan spekulere i er hvorvidt vi kunne gjort noe for å hindre disse dødsfallene. Det er to måter å angripe det på sett i forhold til HMS-arbeid. Det ene er å forhindre ulykken fullstendig. Gjennom å lage rutiner, barrierer, bedre opplæring, og så videre. Det vil si gjennom å redusere sannsynligheten for at ulykken kommer til å skje. Den andre måten å hindre dødsfall på er å minske konsekvensen av ulykken. Det vil si at vi sitter igjen med en skade i stedet for et dødsfall. For å øke sannsynligheten for at den skadde overlever må man bedre bredskapen. Gjennom Arbeidsdødsfall fordelt på type hendelse. Dødsfall som følge av Støt/treff av gjenstand Eksplosjon/sprengning/brann 2 1 Trusler om vold Påført voldsskade 1 Sammenstøt/påkjørsel Velt 1 1 Klemt/fanget Fall Stukket/kuttet med skarp/spiss gjenstand Elektrisk spenning Høy/lav temperatur 1 Kjemikalier Annet Totalt bedre kompetanse på førstehjelp, raskere inngripen ved skade, riktig behandling, tidlig varsling av nødetater og tidlig ankomst til sykehus vil sjansen for overlevelse øke. Alle disse leddene kan alltid forbedres. I statistikken over dødsfall (t.h.) ser vi at klem og fallskader er på topp. Innenfor kategorien annet vil vi finne bilkollisjoner, men det fremgår ikke av noen statistikk hvorvidt dødsfallene her er det. For beredskapen vil det være en målsetting å få ned disse tallene, og dermed flyttet de over i skadestatistikken. Statistikkene sier ingenting om hva slags skader det er snakk om og mekanikken som ligger bak. Det finnes heller ingen statistikk som kan fortelle oss om innsatstid, tiltak som er gjort på den skadde, og dermed om det er mulig å forhindre død ved de skader som vises i denne statistikken. Det er opp til den enkelte beredskap å ha et ambisjonsnivå om å hele tiden bli bedre for å se om vi kan få færre dødsfall og en raskere tilheling av dem som blir skadd. 1 Har du et godt tips til hvordan man lager en god og spennende øvelse med førstehjelpselementer? Legg øvelsene ute i anlegget, skap hendelser som kan være reelle, og benytt sminkede markører. Hvis mulig (og selvfølgelig sikkerhetsmessig forsvarlig) bør øvelser fra tid til annen være uanmeldte. Først da får man virkelig erfare hvordan man fungerer i en reell situasjon. Hvis du skal trekke frem ett moment som er viktig for å skape entusiasme omkring førstehjelp i industrivernet hva ville det ha vært? Vis at sanitetsmannskapene blir verdsatt, skap et godt og trygt miljø, og overbevis om at kunnskap og innsats kan komme til nytte, ikke bare i jobbsammenheng. SIKKERHET nr

10 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien Hjerte- lungeredning Av Gisle Havstein, NSO Dersom du ringer 113 i dag vil du bli veiledet med riktig prosedyre for hjerte- lungeredning (HLR). Dersom pasienten har druknet, blitt kvalt eller på annen måte ikke har fått nok oksygen før hjertestansen, vil du bli veiledet til både og gi innblåsninger og kompresjoner. Dersom pasienten har pustet selv ved hjertestansen, vil du bli bedt om kun og utføre kompresjoner. Dette er fordi det oksygenet som befinner seg i blod og kropp forøvrig er tilstrekkelig til å holde på med kompresjoner i mange minutter. Kanskje opp til 10 minutter. I kjeden som redder liv er alle ledd viktige: Tidlig varsling. Det er viktig at pasienten kommer til sykehus så raskt som mulig. Ikke nøl med å få ambulansen på veien. Tidlig basal hjerte-lungeredning. Tidlig oppstart av god HLR ved hjertestans øker sjansen for å overleve 2-3 ganger. Unngå alle unødige pauser i kompresjonene. Tidlig defibrillering. Forsinket defibrillering ved hjertestans reduserer sjansen for å overleve betydelig. Tidlig behandling på sykehus. Bruk av medikamenter under gjenoppliving har ikke vist økt overlevelse. Nedkjøling av bevisstløse pasienter etter gjenoppliving og avansert behandling på sykehus øker overlevelsen. KOMPRESJONER Gode kompresjoner kan gi inntil % av normal sirkulasjon. Dette er et minimum av den sirkulasjonen som må til for at ikke hjernen og hjertet skal få varige skader. Det er derfor avgjørende for prognosen til pasienten at vi fokuserer på at kompresjonene gjøres korrekt. Det kreves minst 7-8 kompresjoner etter hverandre før du har bygget opp nok trykk til å få sirkulasjon. Hver gang du gjør et opphold i kompresjonene, faller sirkulasjonen raskt til 0. Hvert slikt opphold i kompresjonene, så lenge hjertet ikke slår Arne Wilberg Moelven Limtre Den 24. august 2009 ble Arne utsatt for en ulykke på Moelven Limtre. Vi spurte Arne om hendelsen og hvilke erfaringer det gav han i forhold til førstehjelp og beredskap for slikt: Dette skjedde utenom ordinær arbeidstid, sier Arne, slik at det var ikke noen beredskap til stede akkurat da. Jeg og en kollega skulle hente mer materiale til produksjonen og idet jeg skulle sette en stropp rundt ene siden av lasten på 3 tonn(!) skled hele stabelen ut av andre troppen og landet på foten min. Vrista ble knust og leggen brakk på to steder. Hvordan ble situasjonen håndtert? Det var ikke så mye som kunne gjøres, og ambulansen er jo bare 300 meter unna, så på de 4 minuttene før ambulansen kom var det lite førstehjelp. 10 SIKKERHET nr

11 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien selv, kalles hands-off-tid. Denne tiden må reduseres til et minimum for å opprettholde den marginale blodstrømmen vi kan oppnå med kompresjoner. All unødvendig hands-off-tid minsker pasientens mulighet til å overleve! Det er fem ting du skal tenke på for å gi gode kompresjoner: 1. Plassering. Sett deg tett inntil pasienten. Legg den ene håndbaken midt på brystbenet til pasienten, midt mellom brystvortene. Legg den andre hånden oppå og tvinn fingrene. Hold strake armer og forsøk å komme godt over pasienten. 2. Dybde. Kompresjonene skal være dype nok, det ideelle er 1/3 av brysthøyden fra gulvet når pasienten ligger på ryggen. Dette tilsvarer 4-5 cm på en voksen mann. Dersom du knekker ribbben, komprimerer du for hardt. Dersom du knekker veldig mange ribben, minsker effekten av brystkompresjonene. 3. Frekvens. Du skal komprimere minst 100 ganger i minuttet. Komprimerer du for hurtig, vil det bli vanskelig å gi gode kompresjoner. Det anbefales en frekvens mellom 100 og 120 per minutt. Dette betyr at du skal bruke sekunder på 30 kompresjoner. Det vil være lettere for kollegaen din om du teller høyt. Øk gjerne volumet på stemmen når du nærmer deg 30, slik at makkeren gjør seg klar til innblåsninger. Første kompresjon kan gis når brystet hever seg på den andre innblåsningen, slik at det blir kortest mulig hands-off-tid. I det du sier 30 og gir siste kompresjon, gir makkeren første innblåsning. Det krever trening å få til slike gode overganger når man gjør HLR. Ikke vent dersom makkeren ikke er klar til innblåsning da fortsetter du kompresjonene. 4. Unngå leaning. Husk at du må slippe opp helt mellom hver kompresjon. Dersom du ikke slipper trykket på brystet helt opp, kaller vi det leaning. Det reduserer effekten av kompresjonene. Hjertet får blod i diastolen (når hjertet slapper av) og hjernen får blod i systolen (når hjertet slår). Slik er det under kompresjoner også. Kransarteriene i hjertet fylles med blod når du slipper opp mellom hver kompresjon. 5. Jevne kompresjoner. Forsøk å bruke like lang tid på kompresjon som dekompresjon. Du skal jobbe som et stempel i en motor. Unngå pauser oppe eller nede. Unngå å slå kompresjonene ned i pasienten, jobb jevnt! Dersom du ikke er den som gir kompresjonene, skal du bruke disse fem punktene til å gi tilbakemelding til den som komprimerer. På den måten kan du være med å sikre at kompresjonene er gode nok. Det er hensiktsmessig å bytte den som komprimerer for hver 3-minutters-syklus om det er praktisk mulig. Å gjøre gode kompresjoner på et voksent menneske er svært tungt og det går ikke mange syklusene før én person alene ikke klarer å opprettholde korrekt dybde. Ved livløshet skal man starte med HLR så snart som mulig. Dersom det er andre som varsler, start HLR 30:2. Om det er defibrillator til Rakk man ikke å gjøre noe førstehjelp på 4 minutter? Og er ambulansen der hele tiden? Jo da, men det blødde ingenting, så det var ikke noe å gjøre. Men var det et åpent brudd, eller var det lukket? Hva med infeksjonsfare det er jo det som er skummelt med åpne brudd? Jo, det var åpent, og det ble dekket til, men jeg ble bare lagt slik at jeg lå komfortabelt til ambulansen kom. Det var ikke så mye å gjøre med dette. Foten måtte amputeres på grunn av knusningene, men det var ikke på grunn av infeksjon. Da høres det jo ut som du fikk førstehjelp dekket til for å hindre infeksjon i beinstrukturer og ble smertelindret med behagelig leie og ro i bruddstedet. Joda, og så gikk det jo bra. Jeg var i 50% jobb etter jul, og er nå i 80% jobb. Denne historien kunne vært hvor som helst fra. Nå fikk ikke Arne noen komplikasjoner med infeksjoner eller annet i bruddstedene, dessuten ble foten amputert. Utfordringen med slike tilfeller er om de få små tiltakene som skal iverksettes førstehjelpsmessig kommer tidsnok og korrekt for å hindre forverring av skaden. Det er derfor vi har en beredskap også for de tilsynelatende enkle tilfellene rent førstehjelpsmessig. SIKKERHET nr

12 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien stede, kan du gi kontinuerlige kompresjoner til den er klar til analyse. Husk: God HLR før defibrillering dobler eller tredobler sjansen for at pasienten overlever! Man har gått over til 30:2 i stedet for 15:2, som man brukte tidligere. Dette er gjort både fordi man ønsker å redusere hands-off-tiden, men også fordi 15:2 ofte har gitt en hyperventilering av pasienten. Dette tror man har ført til dårligere tilbakestrøm av blod til hjertet (på grunn av høyt trykk i brysthulen) og dermed dårligere effekt av kompresjonene. DEFIBRILLERING Defibrilleringen slår ut all elektrisk aktivitet, slik at hjertet har en mulighet til å gjenopprette synkroniserte elektriske impulser. Sjansen for å bli utskrevet fra sykehuset i live faller med 7-10 % for hvert minutt defibrilleringen blir utsatt etter hjertestansen (dersom det ikke gjøres HLR). Det er derfor avgjørende at du slår på og kobler opp defibrillatoren umiddelbart etter man har konstatert hjertestans. Start kontinuerlige kompresjoner eller HLR 30:2 inntil defibrillatoren er klar! Dersom pasienten har ligget i over 5 minutter uten god HLR, skal man gi 3 minutter HLR før første støt blir gitt. Ofte avslutter lekfolk HLR når ambulansen ringer på eller helsepersonell dukker opp og det kan være vanskelig å vurdere om det er gjort god HLR. Elektrodene plasseres slik at mest mulig strøm passerer gjennom hjertet. Dersom elektrodene er plassert korrekt, går likevel kun 10 % av strømmen gjennom hjertet. Se på klebeelektrodene hvor de skal plasseres, det er ingen stor feil å bytte om plasseringen innbyrdes. Den ene plasseres oppe i vinkelen som dannes mellom brystbenet og høyre kravebein. Den andre plasseres en håndsbredde under venstre armhule, og skal være like mye over på ryggen som på forsiden av brystet. Husk redder- og pasientsikkerheten ved defibrillering! Det er ikke lenger et krav om delegering fra lege for å bruke en slik defibrillator, men man bør ha gått et kurs i defibrillerings-hlr (DHLR) først. Ved sterkt nedkjølte pasienter skal man ikke defibrillere mer enn tre ganger, fordi pasienten kan være for kald til at hjertet kan starte igjen og man skal unngå å skade hjertet. Disse pasientene skal fraktes til sykehus under pågående HLR og varmes kontrollert opp. Ikke start den aktive oppvarmingen under transporten. Etter et vellykket sjokk, er det ikke sikkert at du får pulsgivende rytme. Av de hjertene som får pulsgivende rytme etter et sjokk, er det kun ca. 10 % som gir puls direkte etter sjokket. De resterende 90 % starter i løpet av det første minuttet. Vi venter derfor ikke for å se om hjertet kommer i gang igjen etter et sjokk, vi starter HLR direkte. Etter ett minutt etter et sjokk, tar Olav Pedersen Frank Mohn, Fusa Hva vil du si er den viktigste erfaringen du har fra ditt arbeide med førstehjelp i industrivernet? Min erfaring er at som ellers i samfunnet (og kanskje spesielt innen førstehjelp), at vi stadig flytter grenser. Det forventes at personlig sikkerhet er grunnleggende og at arbeidsplassen er trygg. For vel 10 år siden som en av de første bedriftene i Norge, skaffet vi oss vår første hjertestarter (nå har vi 3 stk). Den teknologiske utviklingen bidro til at redningsutstyr som tidligere var forbeholdt akuttpersonell, etter hvert ble tilgjengelig for folk flest. Vi er en bedrift med geografisk plassering som tilsier at vi må klare oss på egen hånd i enhver akuttfase. I beste fall vil vi kunne få hjelp utenfra først 20 minutter etter varsling, så dette var et viktig bidrag i så måte. Teknologien vil ikke stadig gjøre oss i stand til slike kvantesprang, men vi kan selv bidra med nytenkning og fokus på sikkerhet. Eksempelvis har vi valgt bort den tradisjonelle plasseringen av båreskap, brannslukkere og annet utstyr i bedriftslokalene. Vi har samlet dette på sentralt plasserte brann- og førstehjelpstasjoner, 24 stykker totalt. Disse blir svært godt lagt merke til (nærmest som små fyrtårn), og det er aldri tvil om hvor utstyret be- 12 SIKKERHET nr

13 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien vi en kort pulssjekk for å fange opp de som har fått pulsgivende rytme. Eneste grunn til å stanse HLR da, er om pasienten viser tegn til liv. LUFTVEISHÅNDTERING Luftveishåndtering er en vanskelig oppgave. Bruk en teknikk du behersker. Blås inn rolig, hver innblåsning skal ta ca. ett sekund. Du skal se på brystet at det hever seg for hver innblåsning og senker seg igjen etterpå. Ikke gi en ny innblåsning før luften har fått komme ut av lungene. Når du ser brystet hever seg, har du blåst nok. Da vet du at lungene er så fylte med luft at de utvider brystkassen. Dersom du blåser ytterligere eller veldig kraftig, er faren stor for at en del av luften går ned i magesekken. Denne vil etter hvert fylles med luft. Da øker faren for at luften, og medfølgende mageinnhold, kommer opp i svelget og blir med ned i lungene. Dette kalles aspirasjon. Ventilering med selvekspanderende bag og maske er en krevende teknikk. Den er vanskelig nok i rolige forhold, og det blir nærmest umulig å gjøre dette godt i en hjertestanssituasjon. Dette låser i så fall vedkommende til kun og fokusere på om brystet hever seg og at masken ikke lekker. Man har mye bedre kontroll med en Pocketmaske. Arbeidsfordeling Det er naturlig at redderen med mest erfaring til stede undersøker pasienten og tar seg av luftveiene. Dette er de oppgavene som krever mest erfaring og kunnskap. Denne personen kaller vi hode-mann. I en ekstrem situasjon, der det kun er to reddere til stede, er det naturlig at den andre redderen tar seg av både kompresjoner og defibrillering - defi-mann. Denne personen får da de to viktigste oppgavene og skal ikke ha andre oppgaver. Det betyr at hode-mannen skal ta seg av alt det øvrige. Etter gjenoppliving Studier har vist at overlevelsen etter vellykket gjenoppliving er avhengig av optimal behandling etter at hjertet har kommet i gang igjen (Return Of Spontaneous Circulation = ROSC). Hold høy beredskap for ny hjertestans eller andre komplikasjoner. Det kan ofte komme hjerterytmeforstyrrelser når hjertet kommer i gang igjen og vevet på ny får god sirkulasjon. La defibrilleringspadsene sitte på pasienten og ha defibrillatoren tilkoblet hele tiden. Overvåk pasienten tett helt til sykehus. Om pasienten fortsatt er bevisstløs 5 minutter etter gjenoppliving og han/hun er mellom 18 og 80 år, start nedkjøling! Dette gjøres ved å legge isposer i hals, armhuler og lyske. På sykehus fortsetter denne behandlingen. Det er dokumentert i store studier at slik hypotermibehandling både gir flere overlevende og bedre resultat med tanke på hjernefunksjon etter en hjertestans. finner seg i en akutt situasjon. Jeg tror at med å sette fokus på personlig sikkerhet og ha et bevisst forhold til profilering og plassering av utstyr, gjør du noe med alle ansattes forhold til sikkerhets tenkning og industrivernets posisjon i bedriften. Det blir åpenbart for egne ansatte og besøkende at dette er en bedrift som tar sikkerhet på alvor. Har du et godt tips til hvordan man lager en god og spennende øvelse med førstehjelpselementer? Først og fremst må øvelsen ha relevans og involvere bedriften på en positiv måte. Med det mener jeg at alt for mange øver på lukket område helt for seg selv for ikke å forstyrre produksjon osv. Vi velger å gjøre et nummer ut av hver enkelt øvelse. Vi forhåndsanmelder med tydelige annonseringer ute i bedriften og prøver å være synlige når vi øver. Videre er det viktig å benytte risikovurderinger og tidligere hendelser aktivt i øvelsessammenheng. Da foregår øvelsene på steder (risikoområder) med tema som de ansatte er opptatt av. Hvis du skal trekke frem ett moment som er viktig for å skape entusiasme omkring førstehjelp i industrivernet hva ville det ha vært? De forutnevnte elementene er et bidrag til at industrivernet oppfattes som viktig blant de ansatte. Skal jeg trekke frem kun ett moment, må det være kunnskap. God opplæring og mye øvelse er viktig for å bevare en god motivasjon og omdømme. Vi opplever at industrivernet er svært populært blant ansatte og vi har venteliste for nye medlemmer. Kunnskap og øvelse gjør medlemmene trygge på seg selv og de oppfattes forbilledlig når situasjonen krever det. Skal jeg trekke frem et tilleggsmoment, tror jeg vi har vært flinke til å involvere de unge i bedriften. Vi inkluderer lærlinger i øvelsene våre og benytter dem som markører. SIKKERHET nr

14 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien Når du kommer fram: 1. Vurder sikkerheten. Egensikkerheten for reddere og pårørende er første prioritet. Unngå at den tragiske situasjonen blir utvidet til å skade eller ta livet av andre. Vurder om omgivelsene er trygge for redderne og gir mulighet for sikker og effektiv behandling. Flytt evt. pasienten. Faren for smitte fra pasienten ved bruk av Pocketmaske med enveisventil er nærmest til å se bort fra. Bruk ansiktsduk ved munntil-munn. Bruk engangshansker. Vær klar over faren ved defibrillering. Ingen skal berøre pasienten når et sjokk gis. Tørk av huden og barber bort hår. Bruk klebeelektroder som reduserer faren for lysbue mellom elektrodene. Legg vekk oksygenutstyr under defibrillering. (NB! Fare for antenning av gass i lukket rom). 2. Ta ledelsen. Vær tydelig og bestemt. Bruk closed loop orders, det vil si at den som får beskjed om å gjøre noe gjentar beskjeden høyt. På den måten vet begge at beskjeden er oppfattet. 3. Konstatér hjertestans. Snakk til pasienten, evt. rist forsiktig i ham/ henne. Rop om hjelp ved manglende respons. Legg pasienten over på ryggen. Ta et kraftig kjevegrep (eller bøy hodet tilbake dersom du ikke mistenker nakke/ryggskade) for å sjekke bevissthet og gi frie luftveier. Lytt og føl etter pust med øret, samtidig som du ser på brystkassen etter pustebevegelse. Husk å fortsatt holde frie luftveier. Dersom pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt, har du konstatert hjertestans. Varsle. Ring selv eller få noen andre til å gjøre dette. Varsle i tillegg evt. andre ressurser som er nærmere. Start med fem innblåsninger hos pasienter der du mistenker hypoksisk (drukning, kvelning) hjertestans, fortsett med 30:2. Start HLR! Vær oppmerksom på at pasienter som får hjertestans kan ha agonale gisp en liten stund etter hjertet har stoppet. Dette er ikke regelmessig, effektiv respirasjon, og de puster ikke normalt. 1. Konstater hjertestans - skaff hjelp og start HLR 30:2 2. Straks når tilgjengelig: Slå på defibrillatoren og fest elektrodene uten at HLR avbrytes. 3. Vurder god HLR i tre min. før første sjokk. 4. Fortsett HLR til pas. viser tegn til liv (beveger seg, hoster, starter å puste normalt eller får følbar puls) til du av medisinske grunner er overbevist om at gjenopplivingsforsøket ikke vil lykkes til du er overbevist om at det er etisk galt å fortsette Terje Kalbakk Grenland Group Hva vil du si er den viktigste erfaringen du har fra ditt arbeide med førstehjelp i industrivernet? Mine erfaringer fra industrien, samt mange års fartstid med akuttmedisin, har lært meg at nærheten til hendelsen med kvalifisert personell er det viktigste elementet i beredskapsarbeidet. Dedikert personell i bedriftens industrivern med god opplæring, utstyr og jevnlige øvelser kan iverksette nødvendige livreddende tiltak og/eller behandling av akutt syke eller skadede personer. Jeg har også erfaring for at det største risikobildet ved mange virksomheter er at en kollega kan bli akutt syk i arbeidstiden. Å bistå i en slik situasjon kan ofte være adskillig mer utfordrende enn å behandle en mindre klemskade, brannskade eller sårskade. 14 SIKKERHET nr

15 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien Førstehjelp ved gass- eller kjemikalieeksponering Av Gisle Havstein, NSO Det finnes et utall forskjellige kjemikalier i bruk i industri og tilsvarende virksomheter. Det finnes også produktdatablader som følger disse og som angir opplysninger om stoffet. Deriblant også tiltak ved eksponering eller innånding av avgasser. Skarpe øvelser (der man faktisk øver med stoffet) der man tar for seg en kjemisk forbindelse på frifot er det sjelden man får anledning til. Noen øvingssentre i Norge har utslippstillatelse på enkelte kjemikalier og kan dermed øve skarpt. Øvelsene som utføres i dag skjer i første rekke for kjemikaliedykkerne og ikke så mye i forhold til førstehjelpen som skal gis på samleplass. Dette kan skyldes at man ikke har hatt fokus på pasientene/de eksponerte i samme grad som selve dykkingen, for industrivernet forøvrig. væske. I væskeform i form av sprut eller bad vil hud eksponeres. Ulike stoffer har ulik virkning på hud, og det man skal være oppmerksom på er at en del stoffer ikke gir smerter, svie eller ubehag før etter en god stund. Dette betyr ikke at de ikke er farlige. Nettopp fordi de sniker seg innpå ubemerket gjør disse stoffene ekstra farlige. For eksempel flussyre gir ingen smerter før etter flere timer. Skylling er viktig så raskt som mulig. Av med klær, dusjing, ut i ren sone og på med rene klær. For mange kjemikalier vil det være en avdamping av gasser. Innånding av slike gasser representerer den største faren ved slike hendelser. Eksponering mot hud er også en effekt av gass, men ikke så alvorlig som til luftveiene. I luftveiene kan gassen både være etsende, føre til innsnevring av luftveier eller fortrenge oksygen i luftveier eller blodbanen. Skader som følge av gass og kjemikalieeksponering Det er for mange stoffer til å ta for seg alle sammen, så vi gjør en grovinndeling: Eksponeringen kan enten være i gassform eller som Felles prosedyre for førstehjelp vil derfor være som følger: 1. Evakuering av kjemikaliedykkere (etter evt prioritet), eller egen evakuering til samleplass forurenset side. Evt oksygen underveis dersom Har du et godt tips til hvordan man lager en god og spennende øvelse med førstehjelpselementer? Øvelser med bakgrunn i virksomhetens risikobilde, tror jeg må være det viktigste. Øvelsen må ikke være for stor eller liten, men rett og slett ta utgangspunkt i det som kan skje på innsiden av bedriftsgjerdet. Det er også viktig å legge til rette øvelser med variasjon og ikke bare trene på det man kan, eventuelt ikke kan. Bruk av effekter og simulering av skader kan være et godt krydder i en øvelse. Jeg har ganske god erfaring med å trekke inn det offentlige helseapparatet i en øvelse. Ambulansepersonell og sykepleiere kan være gode veiledere underveis i en førstehjelpsøvelse og hvis virksomheten frister med wienerbrød og kaffe etter øvelsen kommer de nok! Hvis du skal trekke frem ett moment som er viktig for å skape entusiasme omkring førstehjelp i industrivernet hva ville det ha vært? Følelsen av å bety noe og å kunne bistå en kollega som er skadet eller er blitt syk samt å være i en førstelinjeberedskap som kan ivareta uønskede hendelser som kan ramme en virksomhet. SIKKERHET nr

16 TEMA: Førstehjelp ved personskader i industrien Eksempel: Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfluoridgass) - førstehjelp ved forgiftning Hydrogenfluorid (HF) er en spesielt farlig forbindelse. Øyeblikkelig førstehjelpsbehandling er avgjørende for å redusere skadene mest mulig. Uhell med flussyre eller hydrogenfluoridgass kan føre til alvorlige dyptgående etseskader og livstruende forgiftning. Det kan ta flere timer før smerter og skader på kroppsvev utvikles, så det er viktig å ikke undervurdere alvoret i situasjonen selv om symptomer uteblir kort tid etter eksponeringen. Til renseoppløsning brukes kalsiumhypokloritt - Ca(ClO) 2 eller natriumhypokloritt - NaClO i 5 % oppløsning. Det bør brukes ulik styrke på renseoppløsning for personell og utstyr: For personell brukes 0,5 % oppløsning (5 % oppløsning fortynnet 10 ganger med vann) For utstyr 5 % oppløsing - vær oppmerksom på at oppløsningen kan skade utstyr det totalt er en god sanitetstaktisk vurdering tidsmessig. 2. På samleplass forurenset side må det prioriteres igjen. Frie luftveier og ABC. Evt tørrensing. Fremdeles oksygen om nødvendig. 3. Rensing på rensestasjon. Av med klær, skylling, evt sekundærskylling. 4. Forflytning til samleplass ren side. Evt på med rene klær. Prioritering for transport. Frie luftveier og ABC. Antidot mot giftstoff. 5. Hurtig transport til sykehus via evakueringskontrollpunkt (ambulanse kontrollpunkt) 6. Mottak sykehus med ny rensing for å ikke forurense sykehus. Preparater og utstyr som bør være tilgjengelig på steder hvor flussyre brukes: HF-antidot gel (kan bestilles gjennom apotek på godkjenningsfritak). En bør ha minst en tube à 25 gram per person som arbeider med flussyre Calsium-Sandoz brusetabletter. En bør ha to pakninger à 20 tabletter per person som arbeider med flussyre Kompresser til omslag Nøddusj Øyespyleflaske Rensing av forurensede personer Alle som har vært i kontakt med kjemiske stoffer eller gjenstander som kan være forurenset skal gjennomgå full rensing. Først gjennomføres rensing med verneklær på, deretter fjernes klærne som om de var forurenset, og rensing uten klær gjennomføres. Alt av klær og utstyr skal behandles som forurenset Tørr-rens anbefales som første tiltak i en vellykket rensing. Fjerning av væskeformig gass er viktig før man begynner videre rens som avkledning og vask/ dusj Personer som er eller kan ha blitt syke av kjemiske stoffer skal: - evakueres til rensestasjon - personer med sykdomssymptomer prioriteres - kles av alt tøy - raskest mulig vaskes for å begrense stoffets virkning - 0,5 % oppløsning - klargjøres for medisinsk behandling - eventuelt iføres rent tøy Ved sprut i øyne 1. Skyll umiddelbart med store mengder vann i minst 30 minutter 2. Fortsett deretter skyllingen under transport til sykehus 16 SIKKERHET nr

17 Ved søl på hud 1. Skyll øyeblikkelig grundig med store mengder vann Bruk dusj dersom det er sølt på større deler av huden. Ta av klær, sko, armbåndsur osv. og fortsett skyllingen i inntil 5 minutter. NB! Skyllingen fortsettes under transport til sykehus dersom punkt 2 eller 3 ikke kan gjennomføres. 2. Start deretter straks behandling med HF-antidot gel Tørk av huden og smør på rikelig med HF-antidot gel (spesialsalve som inneholder kalsiumglukonat). Salven skal masseres inn i huden. Ved søl på hånden kan deretter rikelig med HF-antidot gel fylles i en gummihanske som settes på hånden. Behandlingen fortsettes under transport til sykehus. 3. Dersom HF-antidot gel ikke er tilgjengelig: Løs Calcium-Sandoz brusetabletter i vann (20 tabletter i 2 liter vann). Hold den skadede hånden eller foten nede i dette badet. Hvis andre deler av kroppen er sølt på, legges helt våte omslag med oppløsningen på huden. Disse må stadig skiftes. Oppløsningen skal trenge ned i huden. Behandlingen fortsettes under transport til sykehus. Ved inhalasjon av damp eller gass 1. Evakuer området 2. Gå ut i frisk luft. Unngå fysiske anstrengelser 3. Transport til sykehus Ved svelging 1. Gi øyeblikkelig rikelig med drikke, helst melk 2. Gi Calsium-Sandoz brusetabletter løst i vann. Forsiktighetsregel: Calcium Sandoz brusetabletter bør ikke gis til barn eller personer som i utgangspunktet har hjertesvikt eller lavt blodtrykk 3. Det skal ikke fremkalles brekninger eller gis medisinsk kull 4. Raskest mulig transport til sykehus Legebehandling Behandlingen fortsettes på sykehus så snart som mulig. Førstehjelpen fortsettes hele tiden under transporten, inntil lege overtar. Personer som har sølt flussyre på huden bør fortrinnsvis til kirurgisk avdeling. Personer som arbeider med flussyre eller hydrogenfluoridgass bør være kjent med retningslinjene for førstehjelp, og ha kjennskap til hvor førstehjelpsutstyr finnes. Det bør også øves på scenarier med flussyreskader. Industrivern kurs Vi har foreløpig følgende datoer: Industrivernkurs 3 dager sept okt nov Industrivernkurs 2 dager sept okt Ta kontakt for tilbud på bedriftsintern opplæring Tlf: kurs@tryggogsikker.no SIKKERHET nr

18 Industrivern Stabsarbeid mer enn godt planverk Redningsstabens oppgaver i forbindelse med en uønsket hendelse er mange og viktige. Mens innsats leder tar hånd om alle operative tiltak på skadestedet, er redningsstabens oppgave å bistå og støtte innsatsleder med overordnede avgjørelser i forhold til drift, ta hånd om egne ansatte og eventuelt pårørende, ta imot henvendelser fra media og ha fokus på normalisering. Av Richard Mork, NSO Utover behovet for et godt beredskapsplanverk og de generelle suksesskriteriene for krisehåndtering, finnes det fire viktige forutsetninger for at redningsstaben skal lykkes med sitt arbeid: 1. Felles situasjonsbilde Utfordringen ved en hendelse er ofte den at man har flere grupperinger med personell som hver for seg jobber med å løse oppgaven. Innsatsmannskapene er ute på skadestedet og virksomheten har etablert èn eller flere redningsstaber. Politiet har sin lokale redningsstab (LRS) og etter hvert også tjenestemenn på stedet. I tillegg kan også kommunen ha sin krisestab. Utfordringen ligger i at alle disse grupperingene må være helt omforent om hva som er den faktiske situasjonen, hvor den har oppstått og hvilke utfordringer som er knyttet til denne. Det er ikke alltid like enkelt å ha et felles situasjonsbilde når man er plassert på vidt forskjellige steder. Kommunikasjon som går igjennom flere ledd og ikke er skriftlig, har som kjent en tendens til å endre innhold. Her er det mulighet for misforståelser. Har man ikke et felles situasjonsbilde er det vanskelig å si noe om hvilke tiltak man skal sette inn, og hva man skal prioritere først. Man risikerer å sette inn tiltak basert på fakta som kanskje ikke er aktuelle lenger fordi man ikke er helt oppdatert, eller man setter inn feil tiltak fordi man tror man vet hva som er den faktiske situasjonen. Det kan være kritisk dersom man for eksempel ikke er omforent om hvilket kjemikalie og styrkegrad man har å gjøre med. For å oppnå felles situasjonsbilde er det viktig at innsatsleder fortløpende holder redningsstaben oppdatert om situasjonen ute på skadestedet. Informasjonen skal basere seg på fakta, være kort og presis, og gis direkte til rette mottaker. Mottaker må selv sørge for at han/ hun har oppfattet meldingen riktig og eventuelt verifisere viktige punkter som eksempelvis antall evakuerte, skadde og savnede. Redningsstaben sitter som oftest plassert slik at de ikke har mulighet til visuelt å observere hendelsen. Dersom de skal sette inn tiltak i forhold til drift er det en forutsetning at de får presis og relevant oppdatering fra innsatsleder, og at informasjonen som gis baseres på fakta. Ved øvelse av redningsstaben ser vi ofte at helt elementære fakta som HVOR hendelsen har oppstått, HVIL- KET kjemikalie det er som har rent ut, HVA er vindretningen og HVA er potensialet i hendelsen, blir oppfattet ulikt på skadestedet og inne i redningsstaben. Har man forskjellig oppfattelse av disse momentene blir det, for å si det forsiktig, en utfordring å håndtere hendelsen optimalt. Forvirring med tanke på felles situasjonsbilde gjelder ikke bare mellom redningsstab og skadested, - det gjelder også internt i redningsstaben. Plotting på Felles situasjonsbilde er en utfordring! Illustrasjon Kåre Ellingsen kart med plassering av skadested, innsatsleder KO og vindretning, kan sammen med hyppige statusmøter bidra til et felles situasjonsbilde. 2. Vær proaktiv! Evnen til å håndtere utviklingen av en hendelse øker betraktelig dersom man er forberedt på utviklingen. Klarer redningsstaben å tenke noe frem i tid og forestille seg hvordan hendelsen kan eskalere og hvilket potensiale man i verste fall kan få, har man vunnet tid. Er man heldig klarer man å iverksette de rette tiltakene og motvirke en eskalering. Skulle hendelsen likevel eskalere er det mye lettere å iverksette de rette tiltakene når man er forberedt. Klarer man å være i forkant av hendelsen vil man også kunne forutsi behovet for flere mannskaper eller annet utstyr. Utfordringene i forhold til proaktiv tenkning er todelt: For det første i det hele tatt å komme på idèen om å tenke fremover, og dernest å tenke fremover hele tiden. Ofte tenker man proaktivt først etter minutter. Dette fordi stress påvirker ev- 18 SIKKERHET nr

19 Industrivern nen til å tenke proaktivt, samt at man synes man har mer enn nok med å håndtere nå- situasjonen. Da har man allerede tapt dyrebar tid. Allerede når alarmen går bør innsatsmannskap og redningsstab tenke: Hva er det verste som kan skje nå? Som eksempel kan nevnes at når kjemikalielekkasjen på tanken er et faktum, er det lurt med èn gang å tenke på behovet for å rekvirere utstyr for nødlossing. Venter man i 20 minutter kan det allerede ha lekket ut liter. Behovet for å tenke proaktivt er ikke over før situasjonen er normalisert. Det er lett å lene seg tilbake når man tror man har alt under kontroll. Endrer situasjonen seg kommer man igjen på etterskudd. 3. Statusmøter Hensikten med et statusmøte er å skape et felles situasjonsbilde i redningsstaben, tenke proaktivt, prioritere arbeidsoppgavene og foreta en fordeling av disse mellom redningsstabens medlemmer. Et statusmøte vil også bidra til å senke stressnivået. For at statusmøtene skal ha noen effekt må hele redningsstaben være disiplinerte og lojale mot redningsleder, og redningsleder må være strukturert i gjennomføringen: Et stausmøte skal alltid varsles til skadested slik at innsatsleder er klar over at redningsstaben ikke kan besvare henvendelser de nærmeste minuttene, samt at innsatsleder får anledning til å gi redningsstaben siste status fra skadestedet. Videre må statusmøtet forhåndsvarsles internt slik at medlemmene i redningsstaben har mulighet til å avslutte de arbeidsoppgavene de er opptatt med. Telefonsamtaler avsluttes slik at det eneste som kan forstyrre et statusmøte er BULLDOG melding fra skadested- det vil si at meldingen har særdeles høy prioritet. Leder av redningsstaben må være krystallklar på når statusmøtet starter og når det er ferdig. Så lenge møtet pågår skal medlemmene av redningsstaben ha fullt fokus på leder av redningsstab og ikke benytte muligheten til å komme à jour med egne oppgaver eller snakke i telefonen. Da går man glipp av verdifull informasjon. Møtet kan med fordel starte med å gjenta oppdateringen som har kommet fra innsatsleder og deretter forsøke å forestille seg et verstefallscenario. En oppdatering i forhold til kart og vind kan være nødvendig. Deretter bør det gis anledning til at hvert medlem i redningsstaben gir en statusrapport på den arbeidsoppgaven vedkommende er gitt. Deretter foretar man en oppsummering av situasjonen, avklarer hva gruppen som helhet skal ha fokus på fremover og hvilke arbeidsoppgaver som har høyest prioritet. Dette loggføres og før møtet avsluttes bør det gis anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill. Vær konkret når man bestemmer seg for hvilke fokuspunkter redningsstaben skal ha fremover. I stedet for å sette som fokus sikre og evakuere kan man med fordel ha som fokuspunkt: sikre acetylenflaskene og evakuere administrasjonsbygget. Det vil bidra til at alle er omforent om hva som skal sikres, og hvilke områder som skal evakueres. Det gir også en klar melding om hva som har høyeste prioritet og minsker sjansen for misforståelse både internt i redningsstaben og ute på skadestedet. Fokuspunktene formidles til innsatsleder og eventuelt andre som har behov for den type informasjon, samtidig som man gir melding på samband om at statusmøte i redningsstaben er avsluttet. 4. Opplæring og øvelse Dersom redningsstaben skal lykkes med sitt arbeid, er det en forutsetning at den er sammensatt av kvalifiserte medlemmer med relevant erfaring fra ulike deler av virksomheten. Videre Det er lettere å oppnå felles situasjonsbilde ved bruk av kart. Foto: NSO må disse gis tilstrekkelig opplæring i sine konkrete arbeidsoppgaver i redningsstaben, og i de verktøy som de skal benytte; for eksempel elektronisk logg, samband og digitale kart. Så må redningsstaben og alle stedfortredere øves. Forskrift og retningslinjer for industrivern stiller krav om øvelse for redningsstaben ved større øvelser og ellers etter behov. Punktene som er beskrevet i artikkelen og all erfaring tilsier imidlertid at ansvaret og oppgavene som er pålagt redningsstaben ved en reell hendelse er så omfattende at jevnlig øvelse er nødvendig. Suksesskriteriene for krisehåndtering: Lederrollen Ansvar og roller Informasjonsstrategi Varslingsrutiner Omsorg for rammede og berørte Koordinering og samordning Fullmakter og budsjett Overgang til normalsituasjon SIKKERHET nr

20 i NSO-fokus NSO mener Opplæring for beredskapsledelsen NSO tilbyr opplæring og øvelse for virksomhetenes beredskapsledelse. Dette skjer enten gjennom standardkurs som er åpne for alle, eller tilpassede, bedriftsinterne opplegg. Erfaring gjennom flere år viser at virksomhetenes kapasitet innenfor beredskapsledelse er varierende, ja ofte mangelfull. Behovet for relevant opplæring og øvelse for beredskapsledelsen er stort for mange. e-læring Som en følge av dette utviklet NSO et eget e-læringsprogram for å forenkle og forbedre læringsutbyttet i forkant av våre bedriftsinterne kurs. Tilbakemeldingene, så langt, har vært gode. Programmet i seg selv er ment som en innføring og oppstart på en påfølgende teoriopplæring og praktiske øvelser, og gir forståelse for hvordan en bedrifts redningsledelse skal operere. E-læringen gir deltakeren innfø- ring i prinsippene for redningsledelse og omfatter i hovedsak: Oppgaver Organisering Utrustning Drifting På tide å redusere det kostnadsfritt risiko for industrivernbe- og sårbarhet I løpet av en time blir deltakeren driftene. guidet gjennom et lett forståelig - Benytt program; via tekst, lyd, bilder og oppgahetsbrev (for du abonnerer vel på RiskAssess, Gjennom - et verktøy for og analyse vårt ny-og vurde RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å ver. Det gis løpende tilbakemeldinger vurdering av risiko og det?) sårbarhet vil (ROS). vi gi Programmet informasjon eliminerer om papirbasert hvordan kommer du kan "ut få igjen", tilgang - i form til av ferdige programmet. rapporter og PowerPo skjemau på de svar som deltakeren det gir. du "skriver inn" også Lykke til! Kostnadsfritt Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. Som nevnt har NSO fram til nå benyttet e-læringen i forbindelse med de bedriftsinterne tilbud til beredskapsledelsen. Det vil vi fortsette med men i tillegg vil vi nå gjøre e- læringsprogrammet tilgjengelig gjennom vårt nettsted til fri bruk for alle industrivernpliktige virksomheter. NSO ønsker gjennom dette å gi signal I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, miljø, materiell og omdømme). om hvor viktig det er å ha en opplært og øvet beredskapsledelse. Gjennom e-læringsprogrammet vil virksomheten få et målrettet opplegg for egenopplæring av beredskapsledelsen, et opplegg vi anbefaler på det sterkeste og som vi håper vil bli benyttet og RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over uønskede hendelser og scenarier. Trygve Finsal direktør trygve.finsal@nso.no Identifiserte uønskede hendelser kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, plan for reaksjoner/beredskap, osv. Uønskede vises i risiko mot analyse Du kan uta reduserend i en foreslå også gjøre e situasjonen etter en eve Resultater tas ut i ferd På tide å redusere risiko og sårbarhet? RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du skriver inn kommer ut som ferdige rapporter og PowerPointpresentasjoner. Benytt RiskAssess, et verktøy for analyse og vurdering av risiko 20 SIKKERHET nr På tide å redusere risiko og sårbarhet? Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess Express i dag fra - Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å bruke programmet er! Veil. pris pr brukerlisens uønskede hendelser er kun og scenarier. kr 8000,- eks. mva. Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver Kontakt oss for mer informasjon: HMS-SERVICE Rogaland v/valter Rørheim Telefon: eller e-post: valter@riskassess.no analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over Identifiserte uønskede hendelser kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, Uønskede hendelser og scenarier vises i risikodiagrammer og vurderes mot analysens akseptansekriterier. Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende tiltak og legge disse inn i en foreslått handlingsplan. Du kan også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen slik den antas å være etter en eventuell utførelse av tiltak. Resultater fra analysen kan enkelt tas ut i ferdige rapport-dokumenter. I tillegg kan ved å gene basert Pow Enklere en Gå iinn miljø, materiell på og omdømme). plan for reaksjoner/beredskap, osv. for g