Mellomrapport Prosjekt: Midler til regional kartlegging av tilgjengelighet

Transkript

1 Dato: Mellomrapport Prosjekt: Midler til regional kartlegging av tilgjengelighet Bakgrunn KMD sendte den ut et brev til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn og informerte om at det var mulig å søke om ekstra midler til regional kartlegging i 2016, samlet ramme på 1 mill. kr. Søknaden skulle rettes direkte til Kartverket. Kartverket skulle stå ansvarlig for søknadsprosessen og gjennomføring av prosjektet. Søknadsfasen I løpet av juli/august tok Kartverket imot 25 søknader fra kommuner og fylker, det ble søkt om i alt 1,8 mill. kr. 22 prosjekter ble godkjent og det ble innvilget 1 mill. kr, som skulle utbetales i 2 trinn, 40% etter levert fullstendig prosjektbeskrivelse og deltakelse på registreringskurs, 60% etter levert sluttrapport. Fylke Kommune Tema Bevilget Akershus Fylkeskommune Statlig sikra Friområde, tilpassa UU Akershus Ski Veisystem rund sentrum i Ski Aust Agder Fylkeskommune Veiviseren 25 turer på hjul Buskerud DNT DNTs tilretteleggingsprosjekt Klart det går Buskerud Drammen Kartlegging friluftsområder Buskerud Ringerike Sentrum Hønefoss Finnmark Fylkeskommune Utvalgte friluftsområder i Hammerfest og Hasvik kommune, Sørøya Hedmark Våler 2 sentrumsområder Hordaland Kvinnherad Friluftsområder med potensial for UU Hordaland Bergen Sentrumsområde Møre og Romsdal Herøy Fosnavåg sentrum Nord Trøndelag Fylkeskommune Fra Perrong til perrong, turstier i sentrum, potensial Nord Trøndelag Fylkeskommune Kartlegging 10 tilrettelagte turer Nordland Bodø Friluftsområder Nordland Sortland Sentrumsområde Nord-Trøndelag Levanger Kartlegging friluftsområder Rogaland Haugesund Sentrum Haugesund Rogaland Sandnes Kartlegging av turveier Kartverket geodesidivisjonen Besøksadresse: Kartverksveien 21, Hønefoss. Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefaks: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnr:

2 Sogn og Fjordane Fylkeskommune Skianlegg Troms Torsken Offentlige bygg, friluftsområde Vest-Agder Songdalen Friluftsområde, nærtur, status for tiltak Østfold Halden Sentrumsområde Sum Prosjektfasen I første halvdel av september ble kartleggingsomfang, -metode og -periode avklart med alle prosjektdeltakere. I løpet av september/oktober samlet Kartverket deltakere til 6 kurs om kartleggingen og innføring i registreingsverktøyet (APP) fordelt over hele landet (Oslo, Tromsø, Kristiansund, Steinkjer, Bergen og Hammerfest). Siste kurs ble holdt den Etter kursene satte det fleste deltakerne kartleggingen i gang og Kartverket kvalitetssikra fortløpende data. I løpet av høsten oppstår det en del forsinkelse i prosjektene, 8 prosjektdeltakere ba om utsettelse av prosjektet til våren I slutten av 2016 hadde 14 deltakere sluttført sine prosjekt. Økonomi Det ble utbetalt kr til 14 prosjekter i løpet av 2016; kr ble overført til kartlegging som blir gjennomført/sluttført i våren Fylke Kommune Utbetaling 40% Utbetaling 60% Akershus Fylkeskommune Akershus Ski Aust Agder Fylkeskommune Buskerud DNT Buskerud Drammen Buskerud Ringerike Hedmark Våler Hordaland Kvinnherad Hordaland Bergen Møre og Romsdal Herøy Nord Trøndelag Fylkeskommune Nord Trøndelag Fylkeskommune Nordland Sortland Nord-Trøndelag Levanger Rogaland Haugesund Rogaland Sandnes Sogn og Fjordane Fylkeskommune Troms Torsken Vest-Agder Songdalen Østfold Halden Summe Sum 2

3 Erfaring/rapportering fra enkelte deltakere Aust-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune søkte og fikk tilsagn om støtte til å kartlegge universelt utformede friluftsområder i sine kommuner. Prosjektledelsen ble lagt til Aust-Agder fylkeskommune, og Midt-Agder Friluftsråd fikk oppdraget med å ha ansvar for gjennomføringen av feltarbeidet i samarbeid med sine fire eierkommuner i Aust-Agder; Birkenes, Evje og Hornnes, Iveland og Lillesand. Appen vi brukte hadde manuell rullestol som dimensjoneringsmodell. Det er etter hvert blitt svært utbredt med elektriske rullestoler som har god fremkommelighet selv om det er litt bratt eller ujevnt. Det aller viktigste for mange el-stol-brukere, er at underlaget er fast slik at de får feste og da kommer de seg frem på langt flere steder enn hva denne kartleggingen tilsier. Det hadde vært ønskelig med en differensiering i appen hvor det fremkommer om det er for manuell eller el-stol. En ser at på tilgjengelighetskartet på nettet er dette differensiert. Erfaringene fra prosjektet er at kommunene ser verdien av denne kartleggingen og de gav samtidig uttrykk for at det var nyttig og lærerikt å se på tilgjengelighet gjennom disse «kartleggingsbrillene». Det kan kanskje stilles spørsmålstegn ved om kommunene er i stand til å prioritere videre arbeidet med kartlegging i sine kommuner. Det er ikke klart hvem som da skal ha det overordnede ansvaret, og om det er kommunene selv som skal fortsette kartleggingen. Et annet spørsmål som dukket opp var at kommunene var usikre på hvordan de skulle drifte og vedlikeholde de kartlagte objektene. Kommunene bør følges opp på dette området. Tanken bak å involvere kommunene i selve feltarbeidet var at kommunene selv skulle være i stand til å fortsette kartleggingsarbeidet og oppfølgingen av allerede kartlagte områder. Dette kan bli en utfordring, særlig for mindre kommuner, å finne ressurser til å følge opp slike verktøy og sørge for at de blir funksjonelle over tid. Vi ønsker også at de registrerte friluftsområdene gjøres godt kjent for brukerne. En kan spørre seg hvor godt kjent er dette verktøyet og kartløsningen på hjemmesidene til kartverket er for potensielle brukere. Det er ikke kjent for oss om det er lagt opp noe strategi for å få informert om at denne informasjonen nå er tilgjengelig for alle, eller om brukerorganisasjoner er involvert i dette. Nord Trøndelag fylkeskommune Målet med Ti På Topp Tilrettelagt eller Opptur 10 tilrettelagte turer er at flere målgrupper skal få muligheten til å bevege seg i nærmiljøet og ta en aktiv rolle i egen helse med å fremme hverdagsaktiviteten. Nord-Trøndelag idrettskrets er ansvarlig for prosjektet «kompetansesenter-idrett for funksjonshemmede», som er et tre årlig prosjekt med mål om å få flere funksjonshemmede i fysisk aktivitet i Nord-Trøndelag. Tiltakene i prosjektet er på flere nivå. Det handler om å rekruttere flere utøvere til idretten, det handler om kunnskapsformidling og det handler om den selvstendige hverdagsaktiviteten. Det skulle skiltes og merkes 10 turer fordelt på de fire kommunene. Disse turene skulle være tilrettelagt slik at bevegelseshemmede og synshemmede kunne ta turene på egen hånd. Det betyr i praksis at turveiene skal være fysisk tilrettelagt for rullestoler og bevegelseshemmede med tanke på underlag, bredde og benker. Gjennom registeringer som ble gjennomført med prosjektmidlene skulle kvaliteten av disse turer kontrolleres. Kartlegginga har avdekket feil og mangler ved de 10 rutene, og resultert i en oppgaveliste som må utføres for at rutene er 100% tilgjengelig. Samtlige involverte deltakere i prosjektet har fått god kunnskap om hva som må til for at en turvei tilfredsstiller kravene til tilgjengelighet, og hvilke metoder som brukes til registrering. Kommunene der registrering er utført har nå ha et meget godt verktøy når de skal videreutvikle tilbudet av merkede turveier som er tilgjengelig. 3

4 Registeringen er å betrakte som starten på et registreringsarbeid som skal omfatte samtlige kommuner i Nord- Trøndelag. Registreringene som er utført vil motivere til utbedringer der er behov for det. Vi ser for oss å søke om tilskudd til nye registreringer i årene som kommer, og dermed systematisk få gjennomført registreringer på aktuelle ruter i samtlige kommuner. Bergen kommune Fullstendig oversikt over tilgjengelighet i Bergen sentrum er en viktig informasjon til innbyggerne og turister. Oversikten vil og inngå i planarbeidet mot en bedre tilgjengelig Bergen sentrum. Resultat ca. 80 % av planlagt arbeid er utført. Arbeidet har tatt lenger tid enn det som var stipulert. Normen er relativt streng og det kreves derfor litt erfaring for å kunne utøve et fornuftig skjønn for å oppnå et godt resultat. I tillegg til selve kartleggingen, har prosjektet bidratt til at Bergen kommune har tilegnet seg kompetanse til å utføre kartlegging av universell utforming selv. Planlagt arbeid vil bli ferdigstilt i løpet av våren I og med at vi nå har opparbeidet egenkompetanse på området, har vi planer om å utvide kartleggingen til flere områder, først og fremst i senterområdene i kommunen. Denne kartleggingen tenker vi å utføre med egne ressurser uten eksterne tilskudd. Halden kommune Halden kommune har med dette prosjektet lagt et solid grunnlag. Det sentrale sentrum er kartlagt. Erfaringer som er gjort underveis gjør at vi tenker å involvere flere i dette arbeidet sånn at kunnskap blir bygget opp i egen organisasjon. Det vil nå i ettertid bli arbeidet med å lage en fullstendig tiltaksliste som skal legges inn i økonomiplanen. (De som gjennomførte kartleggingen har samtidig notert utbedringsbehovene.) I tillegg vil de «lavt hengende» fruktene bli plukket. Det første blir å merke opp HC parkeringsplasser. Halden viste seg å være dårlig på dette området. Det neste blir utbedring av fortau, nye ledelinjer og oppmerking/kontraster. Bevisstgjøring av ansatte som jobber i Halden kommune er også en stor kommende oppgave. Vi holder på i forbindelse med utarbeidelse av strategidokument for universell utforming, men ser at det er behov for en bredere kunnskapsformidling. Dette er områder som blir jobbet med i nettverksarbeidet vi deltar i via KS. Det er behov for å kartlegge resten av sentrum også. Det er fokus på dette også fra publikum. Med denne kartleggingen er vi på vei, og det er bevilget penger til å starte med det enkleste arbeidet nå først. Kvinnherad kommune Føremålet med kartlegginga var å sjå kva behov kommunen har for tilrettelegging av universell utforming på friluftsområder. Kartleggingsprosjektet har gjeve oss ein god peikepinn på dette. Kartlegginga tok lenger tid enn venta og vi har ikkje klart å kartlegge 10 områder som vi hadde planar om. Allikevel har vi har fått eit godt grunnlag til å arbeide vidare med universell utforming. Datamateriale frå prosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» har vi brukt men ikkje i den grad ein tenkte på førehand og overføringsverdi til prosjektet var mindre enn vi først antok. Vi kom litt seint i gang med kartlegginga og vi ser at det ville vore gunstig å begynne før. Datamateriale som er lagt inn i Kartverket sitt datagrunnlag vil vera eit godt verktøy frametter når vi skal lage ein tiltaksplan for universell utforming for kommunen. I tillegg er kartlegginga av tettstadar som vi gjorde i februar 2016 også eit grunnlag som vi tek med oss vidare i arbeidet. 4

5 Totalt sett har kartleggingsarbeidet gjeve oss eit bilete på kva behov kommunen har for tilrettelegging av universell utforming. Fleire stadar er det små grep som skal til for å oppfylle krava til universell utforming, medan andre stadar er det ikkje realistisk å få til. Kartleggingsprosessen har forsterka forståinga for kva behov kommunen har i forhold til tilrettelegging for universell utforming. Denne erfaringa vil vi ta med oss vidare i arbeidet omkring temaet. Vi vil over nyttår legge fram kartleggingsarbeidet for styringsgruppa for universell utforming og diskutere vidare framdrift for plan for tiltak om universell utforming. Oppsummering Alle registreringene er i dag tilgjengelige i Kartverkets tilgjengelighetsklient og altså søkbare for grupper som ønsker informasjon om tilretteleggingsgrad. Data fra kartleggingen kan også lastes ned via GEONORGE (søk: tilgjengelighet). Arbeidet med registeringen fører til at kommunene må drøfte problemstillinger rund tilgjengelighet på en veldig praktisk måte. Dette skaper et kompetansegrunnlag som vil virke positivt på framtidige planprosesser. Tilgjengeligheten blir ikke lenger et abstrakt tema, men en del av hverdagen. Tverrfaglig arbeid i de fleste prosjekter har i tillegg spredd kunnskap om UU til mange ledd i den kommunale og fylkeskommunale administrasjonen. Utfordringen ligger i vedlikeholdt og aktivt bruk av data i framtida. For å rekke dette må data integreres i kommunes DOK datasett og være enkel håndterbart (uttrekk av statistikk og analyse). Dette er oppgavene som Kartverket som geodatakooordinator på nasjonalt nivå må jobbe for. Det er også ønskelig at flere deltakere forsetter med arbeidet på egen hånd som for eks. Bergen kommune. Erfaring fra bruk av utstyr, app, veileder og klassifiseringsskjema er for det meste veldig gode. Likevel fikk vi også en del kritiske merknader og vil jobbe med å forbedre vårt system. Spesielt tidsbruk for registreringen må senkes. Dette er en mellomrapport. Vi rekner med at utstående prosjekter blir fsluttført i løpet av våren Sven Michaelis,