KRIMINALITETEN I TELEMARK KRIMINALITETSANALYSE 2010 ÅPEN UTGAVE
|
|
- Karen Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KRIMINALITETEN I TELEMARK KRIMINALITETSANALYSE 2010 ÅPEN UTGAVE
2 Kriminaliteten i Telemark Strategisk kriminalitetsanalyse 2010, åpen utgave Oktober 2010 Av strategisk analytiker Mariann Deila Bryn 2
3 Innhold Sammendrag... 4 Forord Innledning Kilder og metode Kriminaliteten og samfunnet Demografi Telemark versus landsgjennomsnittet Kriminaliteten i Telemark et oversiktsbilde Refleksjoner om framtida Organisert kriminalitet Alvorlig og organisert narkotikakriminalitet Mobile vinningskriminelle Menneskehandel og menneskesmugling Det kriminelle MC-miljøet Vold Vold i Telemark Utelivsrelatert vold Vold i nære relasjoner Barn som ofre for familievold Seksuallovbrudd Voldtekter Seksuelle overgrep mot barn Vinningskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Hva slags kriminalitet begår ungdom? Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Økonomisk kriminalitet Miljøkriminalitet Kildeliste
4 Sammendrag Kriminalitetsutviklingen i Telemark er i store trekk stabil. Med unntak av en jevn nedgang i anmeldt vinnings- og narkotikakriminalitet, har anmeldelsestallene hatt små variasjoner fra 2005 til Vinningskriminalitet er størst av lovbruddsgruppene, etterfulgt av narkotika og vold. I flere år lå Telemark godt over landsgjennomsnittet i antall anmeldte forbrytelser per 1000 innbygger, men det har endret seg. Telemark ligger nå likt med eller rett under landsgjennomsnittet på de fleste kategorier i Utviklingen har vært særlig merkbar for vinningskriminaliteten og avdekking av narkotikakriminalitet. Politiet i Telemark har et forbedringspotensial når det gjelder avdekking av organisert kriminalitet. Politidistriktet har ikke hatt domfellelser etter straffelovens 60a som omhandler organisert kriminalitet. Telemark har ikke hatt narkotikasaker etter straffeloven 162, 3. ledd ( meget betydelig kvantum ) siden Antall saker etter straffeloven 162, 2. ledd ( grov narkotikaforbrytelse ) har vært stabilt på rundt 30 i året. Kunnskapen om og avdekkingen av menneskehandel og menneskesmugling er også begrenset. Oversikten over de kriminelle MC-klubbene i Telemark er god, men miljøet er i ekspansjon. Satsingen mot mobile vinningskriminelle gjennom Samarbeidsprosjektet Grenseløs har vært positiv, og har ført til flere domfellelser siden oppstart i oktober Blant suksesskriteriene er personrettet etterforskning og samarbeid på tvers av distrikter. Voldskriminalitet er en utfordring i Telemark. Anmeldelsestallene er stabile, men over flere år har det politiregistrerte omfanget av vold i Telemark vært større enn landsgjennomsnittet. Bare Oslo, Troms og Finnmark ligger høyere på statistikken. Årsakene til dette er usikre. Antall anmeldelser for familievold har vært stabilt fra 2005 til 2009, men av sakene som avdekkes har det vært en økning i antall barn som ofre. Årsaken er antakelig økt fokus på barn både i politiet og i det offentlige støtteapparatet. Det faktiske omfanget av vold i nære relasjoner er vanskelig å anslå, fordi mørketallene er store. Store mørketall er en utfordring også i beskrivelsen av omfanget av seksuallovbrudd. Offerundersøkelser viser at politiet får kjennskap til en minimal del av det faktiske omfanget. Mange overgrep blir aldri anmeldt. På landsbasis ser det ut til at anmeldelsestilbøyeligheten for seksualforbrytelser har økt de siste ti årene. I Telemark er anmeldelsestallene stabile. Antall anmeldte seksuallovbrudd har variert mellom 109 og 127 i perioden 2003 til Nedgangen i anmeldt vinningskriminalitet gjelder ikke for de alvorligste vinningsforbrytelsene. Antall anmeldelser for grove tyverier fra villa og leilighet, grovt tyveri fra person på offentlig sted og bilbrukstyveri har vært stabilt fra 2005 til 2009 og har ikke samme nedadgående kurve som den totale vinningskriminaliteten. Tallene antyder at de mest alvorlige vinningsforbrytelsene fortsatt blir anmeldt, mens de mindre alvorlige hendelsene i synkende grad blir anmeldt. 4
5 Antall ran har økt fra 2007 til 2009, og trenden fortsetter i første halvår prosent av gjerningspersonene politiet har pågrepet for ran de siste fem årene er under 18 år. Ellers viser den registrerte kriminaliteten begått av barn og unge en nedgang både for vinning, vold, narkotika og skadeverk fra 2008 til første halvår Tallene kan tyde på lavere aktivitet i de kriminelle ungdomsmiljøene. Nedgangen kan også være et utslag av mindre oppsøkende virksomhet fra politiet. Av den barne- og ungdomskriminaliteten politiet kjenner til, er mange av utøverne gjengangere. En tidligere analyse har vist at gjengangerproblematikken er større i Grenland enn i Oslo. Anmeldelsestallene for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet har vært stabile de siste fem årene. Økonomisk kriminalitet utgjør to prosent av alle registrerte forbrytelser i Telemark. Miljøkriminalitet utgjør på landsbasis kun åtte promille av alle anmeldte lovbrudd. Den faktiske kriminalitetsutviklingen er utfordrende å beskrive presist, fordi mye av denne kriminaliteten aldri blir anmeldt eller avdekket. I saksporteføljen til Økoteamet, som er politiets spesialteam på fagområdet, dominerer konkurser og skatte- og avgiftskriminalitet. Økoteamet har hatt mindre befatning med alvorlig kriminalitet som korrupsjon og hvitvasking av penger. Når det gjelder miljøkriminalitet, bruker Telemark politidistrikt mest etterforskningsressurser på arbeidsmiljøulykker som følge av mangelfull sikring på arbeidsplasser. Ellers er ulovlig bygging i strandsonen og ulovlig fiske av truede arter en aktuell problematikk langs kysten i Grenland og Kragerø. Utenfor Grenland er ulovlig motorferdsel og faunakriminalitet lovbrudd som peker seg ut som mest aktuelle. 5
6 6
7 Forord I takt med samfunnsutviklingen endres kriminaliteten. Med økt internasjonalisering, høy mobilitet, utvisking av landegrenser og rask teknologisk utvikling står politiet overfor stadig nye utfordringer. For å være med på utviklingen, ta i bruk den samme teknologien, samarbeide på tvers av politidistrikter og landegrenser, må vi ha kunnskap om både kriminaliteten og samfunnet vi er en del av. Strategisk kriminalitetsanalyse for Telemark politidistrikt skal gi oss den kunnskapen om samfunnet og kriminaliteten som vi trenger for å prioritere riktig og oppnå resultater. Analysen skal beskrive og vurdere den mest alvorlige kriminaliteten som rammer Telemark i dag og i framtida. Analysen er utarbeidet i et strategisk og forebyggende perspektiv og peker ut Telemark politidistrikts prioriterte satsingsområder. Analysen vil være utgangspunkt for virksomhetsplanlegging lokalt og for distriktet innenfor kriminalitetsbekjempelsen. Dette er en nyskriving av strategisk kriminalitetsanalyse og er den fjerde i rekken av strategiske analyser som Telemark politidistrikt har produsert. Analysen legger langsiktige føringer for prioritering av satsingsområder og strategier og vil bli revidert årlig. Rita Kilvær Visepolitimester Telemark politidistrikt, oktober
8 1. Innledning I store trekk er kriminaliteten i Telemark stabil, og det er trygt å bo her. Risikoen for at folk flest rammes av alvorlige forbrytelser er lav. I et boligområde med 330 husstander vil det i gjennomsnitt skje ett innbrudd i året. Mediene skriver om ransbølge i Telemark. Selv om antallet ran har økt de siste par årene, betyr ikke det at folk flest trenger å føle seg utrygge. Den statistiske risikoen for å bli utsatt for en slik handling er liten - en av 6000 i løpet av ett år. 1 Reelt sett er risikoen for vanlige lovlydige telemarkinger langt lavere, fordi ran ofte skjer innad i de kriminelle miljøene. Et stabilt kriminalitetsbilde betyr ikke at Telemark politidistrikt ikke har utfordringer. Bak stabile tall ser vi et kriminalitetsbilde i endring som stiller store krav til politiets metoder og håndteringsevne. I en stadig mer globalisert verden har avstander mindre betydning og informasjonsutvekslingen skjer raskere. Mobiliteten av personer, varer og tjenester er større. Den teknologiske utviklingen er formidabel. Disse utviklingstrekkene gir muligheter for kriminalitet som ikke eksisterte for bare få år siden. 2 Mye av kriminaliteten har politiet allerede god kunnskap om. En viktig oppgave er også å avdekke mer av den skjulte kriminaliteten. Denne analysen tar sikte på å beskrive trender og utviklingstrekk ved kriminaliteten i Telemark. Målet er å beskrive den faktiske kriminaliteten, det vil si både lovbrudd som er kjent og mindre kjent for politiet. For å kunne snakke om trender må utviklingen ses over tid. Kriminaliteten i Telemark er analysert i et femårsperspektiv. Prioriteringen av temaer er i tråd med Politidirektoratets føringer gjennom den nasjonale kriminalitetsanalysen 1 Beregningene er basert på et gjennomsnitt av anmeldelser for grove tyverier fra villa og leilighet og personran i Telemark fra år Politidirektoratet, Politiet mot 2020, Bemannings- og kompetansebehov i politiet, (Oslo: Politidirektoratet, 2008), 11. 8
9 Tendenser i kriminaliteten Fokuset er rettet mot den mest alvorlige kriminaliteten som rammer hardest både på individ- og samfunnsnivå. Aller først tar analysen for seg samfunnstrekk som påvirker kriminaliteten i Telemark. Videre tegnes et overordnet bilde av kriminaliteten i politidistriktet. Dagens og morgendagens utfordringer vurderes og drøftes innenfor seks utvalgte kriminalitetsområder Kilder og metode Kriminalitetsanalysen baserer seg på kvantitative og kvalitative data samlet inn fra kilder både i og utenfor politiet. I de fleste kapitlene blir kriminalitetsutviklingen beskrevet med utgangspunkt i statistikk fra politiets straffesaksregister (PAL Strasak). Politiets registertall gir ikke et helhetlig bilde av kriminaliteten. Begrensningene ligger i mørketall som blant annet henger sammen med befolkningens anmeldelsesvillighet, politiets registreringspraksis, myndighetenes kontrollaktivitet, politiets tilstedeværelse og lovendringer. Et bredt kildetilfang er derfor viktig for å gi et best mulig bilde av faktisk kriminalitetsutvikling. Andre sentrale kilder er intervjuer og samtaler med polititjenestemenn, kriminalstatistikk og publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå, nasjonal og internasjonal forskning og samtaler med personer i samarbeidende etater i stat og kommune. Beskrivelser og vurderinger av kriminaliteten i Telemark underbygges med etterretningsinformasjon og analyser fra egne og andre instanser i politiet både nasjonalt og internasjonalt. 3 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten (Oslo: Politidirektoratet),
10 2. Kriminaliteten og samfunnet Det er mange trekk ved samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen. Globalisering, infrastruktur, levekår, befolkningssammensetning og teknologi er blant faktorene som har betydning. I det vesentlige er samfunnet i Telemark ganske likt resten av landet. Men fylket har enkelte særtrekk. Mye tyder på at levekårsproblemene er større i Telemark enn i mange andre fylker. Det foreligger god kunnskap som dokumenterer sammenhengen mellom levekårsproblemer og kriminalitet. Undersøkelser av straffedømte viser en kraftig overrepresentasjon av oppvekstproblemer, mangelfull skolegang og utdannelse, arbeidsløshet, psykiske plager, rusproblemer og boligmangel. Så lenge levekårsproblemene består vil tilbakefall til kriminalitet være stor. 4 Når det gjelder privatøkonomi, ligger telemarkingenes gjennomsnittlige bruttoinntekt under landsgjennomsnittet. Forskjellen ser ut til å være relativt konstant og kan ses i sammenheng med utdanningsnivået. Utdanningsnivået i Telemark har økt de siste årene, men er likevel lavere enn landsgjennomsnittet. 46 prosent av telemarkingene har videregående opplæring som høyeste utdanning. 5 Omkring en av fire dropper ut av videregående skole eller består ikke eksamen. Denne frafallsprosenten er ikke høyere i Telemark enn i de fleste andre fylker 4 Christine Friestad og Inger Lise Skog Hansen, Levekår blant innsatte, rapport 429 (Oslo: Fafo, 2004); Torbjørn Skardhamar, Levekår og livssituasjon blant innsatte norske fengsler (Oslo: Universitetet i Oslo, 2002); Lotte Rustad Thorsen, For mye av ingenting. Straffedes levekår og sosiale bakgrunn, hovedfagsoppgave (Oslo: Universitetet i Oslo, 2004) henvist til i St.meld.nr.37 ( ), Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn, (Oslo: Justis- og politidepartementet, 2007), Folkehelseprogrammet, Telemarkshelsa folkehelsemelding 2008 (Skien: Telemark fylkeskommune, 2008),
11 på Sør- og Østlandet. Både Vestfold, Hedmark og Østfold kommer dårligere ut enn Telemark. 6 Arbeidsledigheten i Telemark er litt høyere enn landsgjennomsnittet. I august 2010 var ledigheten 3,3 prosent, mens landsgjennomsnittet var 2,9. Positivt er det at arbeidsledigheten i Telemark har gått ned med to prosent fra august i fjor, mens den har holdt seg konstant på landsbasis. Nav spår en høyere arbeidsledighet i Norge i 2011 enn i 2010 på grunn av svakere vekst i norsk økonomi. 7 Når det gjelder andelen uføretrygdede, ligger Telemark på topp i Norge sammen med Østfold. Uføretrygdede i Telemark utgjør nå 12,8 prosent av befolkningen, mot 9,5 prosent på landsbasis. Økningen har vært jevn de siste årene og fortsetter i I tillegg har andelen unge uføre mellom 18 og 24 år i Telemark mer enn doblet seg fra 1995 til ,3 prosent av de unge er uføretrygdet mot 1 prosent på landsbasis. Risikoen for å bli ufør er mer enn fem ganger høyere for gruppen med kun grunnskoleutdanning sammenliknet med de som har universitetsutdanning. 9 Telemark ligger i norgestoppen når det gjelder antall barn under 18 år på barnevernstiltak. I 2009 hadde Telemark 34,3 barn per 1000 innbyggere på barnevernstiltak sammenlignet med 29,5 på landsbasis. 10 Studier viser at en stor andel av de kriminelle har hatt vanskelige oppvekstsvilkår og mange har vært barnevernsklienter. 11 Politiet i Telemark har utfordringer med ungdom på barnevernstiltak som rømmer fra institusjonene og begår kriminalitet. Politiet får daglig inn savnet-meldinger på barnevernsklienter som har forsvunnet fra institusjoner, og en del av disse ungdommene er tungt belastet. I 2009 mottok Telemark politidistrikt i alt 337 meldinger om ungdommer som hadde stukket av fra institusjoner eller fosterhjem. Telemark skiller seg også ut når det gjelder bruk av antidepressiva og angstdempende medisin. For salg av slike preparater ligger Telemark sammen med Østfold og Aust-Agder i norgestoppen når det gjelder døgndoser per 1000 innbygger Demografi Som i de fleste andre fylker opplever Telemark befolkningsvekst i sentrale områder, mens perifere områder har lav befolkningsvekst og noe aldrende befolkning. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå vil sentraliseringen fortsette i de kommende årene, noe som betyr et høyere antall ungdommer og unge voksne konsentrert i bysamfunn. 6 Geir Møller og Karin Gustavsen, Levekår blant barn og unge i Telemark (Bø: Telemarksforsking, 2009), Nav, Utviklingen på arbeidsmarkedet, (oppsøkt 29/9/10). 8 Nav, Mottakere av uførepensjon som andel av befolkningen, (oppsøkt 29/9/10). 9 Folkehelseprogrammet, Telemarkshelsa, Statistisk sentralbyrå, Tabell 1, Barn med barnevernstiltak i løpet av året og per 31. desember, etter tiltak og kommune, Friestad og Skog Hansen, Levekår blant innsatte vist til i St.meld.nr.37, Folkehelseprogrammet, Telemarkshelsa,
12 Per 1. januar 2010 var personer bosatt i Telemark. Befolkningsframskrivninger viser at befolkningen vil kunne øke med personer fram til år Størstedelen av veksten ventes i Skien, Porsgrunn, Bø og Notodden. For en del av de mindre kommunene beregner man små økninger i befolkningen, mens Nome, Hjartdal og Kviteseid forventer en liten nedgang. 14 Et annet sentralt utviklingstrekk er at andelen eldre vil øke kraftig. De over 67 år utgjør i dag cirka 15 prosent av befolkningen og forventes å utgjøre 20 prosent i år Andelen innvandrere utgjorde 7,9 prosent av befolkningen i Telemark i 2009, mens landsgjennomsnittet var 10,6 prosent. Når Oslo holdes utenfor, er andelen i resten av landet 8,4 prosent. Skien er kommunen med flest innvandrere der utgjør de 10,4 prosent av befolkningen. I absolutte tall har Skien den 13. største innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra ikke-vestlige land blant Norges 431 kommuner. En forholdsvis stor andel av innvandrerne i Skien er somaliere. I 2006 var en av ti innvandrere somaliere. I fylket for øvrig utgjør ikke-vestlige 73 prosent av alle innvandrerne Telemark versus landsgjennomsnittet Forskjellen mellom kriminaliteten i Telemark og resten av landet blir stadig mindre. I Telemark ble det i 2009 anmeldt 58,2 forbrytelser per 1000 innbygger, noe som er litt over landsgjennomsnittet på 57,7 anmeldelser. I 2006 var antall forbrytelser 70 per 1000 innbyggere, mot 59,7 på landsbasis. Siden har forbrytelsestallet gått gradvis ned. Brytes statistikken ned på lovbruddskategorier, ligger Telemark likt med eller rett under landsgjennomsnittet på de fleste kategorier i Slik var det ikke tidligere. Reduksjonen er i anmeldt vinnings- og narkotikakriminalitet. Over mange år har Telemark politidistrikt hatt flere vinningsforbrytelser per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet. I 2009 ligger Telemark rett under landsgjennomsnittet. Politidistriktet har også hatt en jevn nedgang i avdekket narkotikakriminalitet siden Når det gjelder voldskriminalitet, har antall anmeldelser per 1000 innbygger over flere år ligget stabilt høyere i Telemark enn landsgjennomsnittet. Distriktet har også langt flere anmeldelser for trafikkriminalitet per 1000 innbyggere enn gjennomsnittet i Norge - i 2009 var tallet i Telemark 18,9 anmeldelser mot 12,8 på landsbasis. 18 Trafikkriminalitet dreier seg i hovedsak om forseelser og blir ikke videre omtalt i denne analysen, siden fokuset er på de mest alvorlige forbrytelsene. 13 Statistisk sentralbyrå, Tabell 6, Framskrevet folkemengde , alternativ MMMM Folkehelseprogrammet, Telemarkshelsa, Ibid. 16 Folkehelseprogrammet, Telemarkshelsa, Statistisk sentralbyrå: Tabellene Lovbrudd anmeldt etter lovbruddsgruppe og politidistrikt fra ligger på 18 Ibid. 12
13 2.3. Kriminaliteten i Telemark et oversiktsbilde Den totale mengden anmeldte lovbrudd i Telemark har gått noe ned de siste årene. Utviklingen i anmeldte forbrytelser og forseelser er redusert med 9,5 prosent - fra i 2005 til i Utviklingen er den samme for forbrytelser når forseelser er holdt utenfor. Utviklingen på de ulike kriminalitetsområdene er stabil med unntak av en jevn nedgang i anmeldt vinnings- og narkotikakriminalitet. Når det gjelder fordelingen av kriminalitet, er vinningskriminalitet størst av lovbruddsgruppene, etterfulgt av narkotika og vold (se figur 2.1). Kriminalitet i Telemark 0 % 1 % 13 % 7 % 11 % 59 % 3 % 5 % 1 % Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Miljø Annen Undersøkelsessaker Figur 2.1: Anmeldte forbrytelser etter kriminalitetstype i Telemark, år N=9936. (Kilde: PAL Strasak JUS066). Den geografiske fordelingen av kriminalitet i de ulike driftsenhetene viser at antall forbrytelser ligger omkring det nivået som er å forvente ut fra befolkningsstørrelsen (se figur 2.2). Driftsenheten Grenland har en liten overrepresentasjon av antall anmeldelser, noe som er naturlig siden det er der de største byene ligger. Det er godt dokumentert at omfanget av kriminalitet henger sammen med antall innbyggere og hvor tett folk bor. 19 Anmeldte forbrytelser i Øst-Telemark og Vest-Telemark er noe underrepresentert i forhold til befolkningsstørrelsen. 19 Lotte Rustad Thorsen m.fl., Kriminalitet og rettsvesen 2009, (Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2009),
14 Prosent Andel forbrytelser Andel befolkning , Grenland Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark Vestmar Figur 2.2: Andel av anmeldte forbrytelser (N=9885) per driftsenhet i Telemark politidistrikt sett i forhold til driftsenhetenes andel av befolkningen i Telemark (N= ) i (Kilde: PAL Strasak JUS066a) Refleksjoner om framtida Det er vanskelig å forutse hvordan kriminaliteten i Telemark vil utvikle seg i årene framover. Mange av utviklingstrekkene i dagens kriminalitetsbilde vil antakelig fortsette. Økt sentralisering kan gi større utfordringer for politiet siden omfanget av kriminalitet henger sammen med befolkningstettheten. På den annen side øker utdanningsnivået i Telemark, som igjen kan bidra til en generell bedring av levekårene i fylket. Samtidig fører økt globalisering og teknologisk utvikling til samfunnsendringer som påvirker kriminaliteten i uforutsigbare retninger. Åpne landegrenser byr på et bredt spekter av nye muligheter for kriminalitet. Datautstyr og elektronikk blir stadig mer tilgjengelig og billigere å kjøpe, og kriminalitet ved bruk av IKT er økende. Store mengder informasjon ligger lagret elektronisk, og flyter hurtigere på tvers av landegrensene. Det gir politiet mange nye utfordringer blant annet med hensyn til sikring av elektroniske spor. Utviklingen stiller større krav til politiets evne til å være i forkant. Kunnskapsbygging og gode strategier er viktig for å utvikle effektive arbeidsmetoder i møtet med framtidas utfordringer. Evnen til å samarbeide på tvers av grenser blir stadig viktigere. Effektiv kriminalitetsbekjempelse er viktig for å opprettholde folks tillit til politiet. De fleste i Telemark, 82 prosent, sier de har tillit til politiet. Tilliten er imidlertid lavere blant personer som har vært i kontakt med politiet, eller som har vært utsatt for kriminelle hendelser. 20 Tilliten har betydning blant annet for folks opplevelse av trygghet og deres tilbøyelighet til å anmelde kriminalitet. Det er viktig at politiet i Telemark jobber for å opprettholde høy tillit i befolkningen. 20 Politidirektoratet, Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse (Oslo: Politidirektoratet, 2009),
15 3. Organisert kriminalitet Kriminalitet som begås i organiserte former er gjennomgående alvorlig. Samarbeid mellom flere personer er en forutsetning for at kriminalitet kan regnes som organisert. Andre kriterier er at samarbeidet foregår over en lang eller ubegrenset periode og at nettverket er styrt av en målsetting om vinning og/eller makt. Organisert kriminalitet blir i hovedsak tolket etter EUs definisjon 21, som igjen legger grunnlaget for utformingen av straffelovens 60a. Paragrafen trådte i kraft i juli Telemark politidistrikt har foreløpig ikke hatt domfellelser for brudd på straffelovens 60a. Selv om det ikke er avdekket saker etter denne paragrafen, har politiet kjennskap til at organisert kriminalitet forekommer i Telemark. Den mest aktuelle kriminaliteten i Telemark som skjer i organiserte former - eller som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe - er narkotikakriminalitet, mobil vinningskriminalitet, menneskehandel, menneskesmugling og kriminell aktivitet i MCmiljøet Alvorlig og organisert narkotikakriminalitet I Telemark har antall narkotikasaker gått ned de siste årene. Avdekkingen av den groveste narkotikakriminaliteten har vært liten Telemark politidistrikt har ikke hatt saker etter straffeloven 162, 3. ledd ( meget betydelig kvantum ) siden Antall saker etter straffeloven 162, 2. ledd ( grov narkotikaforbrytelse ) har vært ganske stabilt de siste fem årene, mens saker etter straffeloven 162, 1. ledd ( normal narkotikaforbrytelse ) har hatt en nedgang siden 2007 (se tabell 3 på neste side). Til sammenligning økte antall anmeldte narkotikalovbrudd på landsbasis fra 2008 til Nivået i 2009 er imidlertid lavere enn i 21 Europeiske Unionen, EU (1997). 6204/2/97 Enfopol 35 Rev 2 (med utgangspunkt i Enfopol 161). 15
16 2006 og Telemark ligger litt under landsgjennomsnittet i antall anmeldelser av narkotikaforbrytelser per 1000 innbygger 22. Lovbrudd Narkotika 162, Narkotika 162, Narkotika 162, Tabell 3: Anmeldte narkotikaforbrytelser i Telemark (kilde: PAL Strasak JUS063). Kriminalitetsutviklingen i Norge sett i et lenger tidsperspektiv viser en kraftig økning i anmeldte narkotikaforbrytelser fra midten av 1990-tallet til begynnelsen av 2000-tallet, før antallet har sunket og variert på et noe lavere nivå. 23 Avdekking av narkotikakriminalitet avhenger i hovedsak av politiets egen innsats. Nedgangen i kriminalstatistikken sier derfor mer om politiets aktivitet på området, enn om det reelle omfanget av narkotikaforbrytelser. Det er likevel interessant å merke seg at det er registrert en nedgang i bruk av rusmidler blant unge mellom 15 og 20 år. En landsomfattende selvrapporteringsundersøkelse viser en utflating og nedgang i bruk av illegale stoffer i denne aldersgruppen siden begynnelsen av 2000-tallet. Nedgangen gjelder alle typer stoffer unntatt kokain. Kokainforbruket har holdt seg stabilt - i overkant av to prosent av befolkningen oppgir å ha brukt stoffet. 24 For unge voksne mellom 21 og 30 år er bildet annerledes. I perioden 1998 til 2006 viser undersøkelser at forbruket av både cannabis, kokain og amfetamin har økt. Den største økningen har vært i bruk av kokain og amfetamin. 25 Selv om rusmisbruket blant de yngste ser ut til å ha avtatt, regner forskerne med at nedgangen i narkotikakriminaliteten i hovedsak skyldes mindre aktivitet fra kontrollmyndighetenes side. 26 Oppdagelsesrisikoen for de som bruker narkotika er liten, og mørketallene er antakelig betydelige. Det er usikkert i hvilken grad Telemark skiller seg ut fra trendene beskrevet i nasjonal forskning, fordi det ikke finnes sammenlignende studier med stort nok tallmateriale. Den reelle narkotikasituasjonen i Telemark er derfor utfordrende å beskrive presist. Av den narkotikakriminaliteten politiet i Telemark avdekker, er de fleste gjerningspersonene norske menn. I 2009 sto kvinner for 15 prosent av alle narkotikaforhold (219 av i alt 1490) i Hovedvekten av forholdene er begått av gjerningspersoner under 22 Beregningen gjelder omfanget av alle narkotikaforbrytelser, både forbrytelser etter straffeloven og etter legemiddelloven. Landsgjennomsnittet er 8,2 anmeldelser per 1000 innbygger, mens tallet for Telemark er 8. Statistisk sentralbyrå, Tabellene Lovbrudd anmeldt etter lovbruddsgruppe og politidistrikt fra ligger på 23 Thorsen m.fl., Kriminalitet og rettsvesen 2009, Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting. Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser (Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2009). 25 Andelen som oppga å ha brukt kokain noen gang økte fra tre prosent i 1998 til ni prosent i 2006, mens andelen som oppga å ha brukt amfetamin noen gang, økte fra fem prosent i 1998 til ti prosent i Marte K. Ødegård Lund m.fl., Rusmiddelbruk blant unge voksne, Resultater fra spørreskjemaundersøkelser i 1998, 2002 og Rapport 2007:8. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2007). 26 Thorsen m.fl., Kriminalitet og rettsvesen 2009,
17 30 år (63,4 prosent). Personer mellom 21 og 30 år sto for 40 prosent av forholdene, mens de under 21 år sto for 23,4 prosent. 27 Politiet vurderer det som sikkert at deler av narkotikakriminaliteten i Telemark kan knyttes opp mot organiserte nettverk. Etterforskning av ulike saker har identifisert enkeltpersoner som ser ut til å være fast knyttet til større kriminelle grupperinger regionalt eller nasjonalt. Politidistriktet har eksempler på saker med lokale distributører som har hatt direkte kontakt med leverandører av amfetamin og rohypnol fra Polen, heroin fra Nederland og hasj fra Danmark. Sakene ligger flere år tilbake i tid, den siste i Inntrykket i dag er at lokale distributører av narkotika benytter seg av flere ulike nettverk og at de går sammen med andre enkeltpersoner om kjøp av narkotikapartier for å spre risikoen. Nettverkene og bakmennene som leverer narkotikaen befinner seg i andre politidistrikter og i andre land. En eventuell etterforskning av disse grupperingene må skje på tvers av distrikter og i samarbeid med internasjonale politimyndigheter. Når det gjelder hvilke type stoffer som misbrukes, tyder beslagstallene på at utviklingen i Telemark er som ellers i landet. Det mest beslaglagte stoffet i Telemark er cannabis, mens amfetamin kommer som nummer to (se figur 3). Utviklingen viser en generell økning i antall beslag for alle stofftyper unntatt heroin og ecstasy. Utvikling i antall beslag Antall År Cannabis Amfetamin Kokain Heroin Ecstasy Figur 3: Utvikling i antall narkotikabeslag gjort av politiet i Telemark fra 2000 til Når det gjelder mengden narkotika beslaglagt, varierer tallene mer fra år til år. Men trenden de siste fem årene er en nedgang i beslaglagte mengder av heroin og ecstasy. Sett over en 27 Forholdssøk i PAL Strasak. Et forhold i Strasak viser til de tilfellene der politiet har koblet en konkret person til saken. En anmeldelse kan omfatte flere forhold. 28 Kripos, Tallmateriale Kripos 2009, (Oslo: Kripos, 2009). 17
18 tiårsperiode har mengden amfetamin og kokain økt, mens cannabis har hatt større variasjon 29. Utviklingen i Telemark samsvarer med den nasjonale trenden: Cannabis utgjør fortsatt den største gruppen narkotikabeslag, både i volum og antall beslag. Sentralstimulerende midler, som amfetamin og kokain, er i størst økning, mens beroligende stoffer som heroin er mindre populære. 30 Heroinforbruket i Norge har gått ned det siste tiåret 31, noe som blant annet kan forklare de svært lave heroinbeslagene i Telemark de siste årene. En annen indikator som kan forklare nedgangen er en økning i antall opiatavhengige (som oftest heroin) i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 32. LAR Telemark har cirka 340 pasienter. Pasienttallet har steget jevnt siden 1999, og har stabilisert seg de siste tre årene. Behandlingen regnes å ha god dekningsgrad. 33 Sidemisbruket antas å være lavt, fordi det i liten grad er funnet heroin i urinprøver hos pasientene. Ulovlig omsetting av LAR-preparater har imidlertid vært et økende problem de siste årene. En del pasienter som har fått med seg metadon og buprenorfin (Subutex) for hjemmedosering har solgt dem videre til andre i miljøet. LAR Telemark har strammet inn på praksisen med utlevering av LAR-preparater. Cirka en tredel av pasientene blir per september 2010 vurdert som stabile nok til å få med seg doser hjem for flere dager av gangen. De andre må ta preparatene under overvåking. 34 Politi og kommunale rusteam melder om økt tilgang til spesielt amfetamin og metamfetamin i Telemark de siste par årene. De kommunale rusteamene i Porsgrunn og Skien har i tillegg inntrykk av at brukerne er blitt yngre. I Skien gjelder det i særlig grad ungdom som fyller 18 år og har hatt oppfølging fra barnevernet. Det er en antatt utvikling som hittil ikke kan leses ut av politiets registerdata. Den registrerte narkotikakriminaliteten blant barn og unge fra 23 år og yngre har gått ned i Telemark de siste par årene (for mer, se kapittel om barne- og ungdomskriminalitet, side 38). 35 Et utviklingstrekk som gir spesiell grunn til bekymring er økningen i kokainbruk. Sammenliknet med annen narkotika er kokain det eneste stoffet som øker i bruk blant stadig bredere grupper av befolkningen i Norge og i Europa. Spesielt urovekkende er det at unge personer uten rusmiddelerfaring tiltrekkes av kokain. I enkelte miljøer er det nærmest akseptert å misbruke kokain, gjerne som rekreasjons- og partydop i helgene. Kokain har en annen tiltrekning og status enn andre narkotiske stoffer, som innebærer at en ny og mer ressurssterk brukergruppe har vokst fram. I Telemark har beslag av kokain økt de siste årene. Politiet har imidlertid relativt liten kjennskap til brukermiljøene. Økt innsats mot disse miljøene er nødvendig for å få mer kunnskap om problematikken. 29 Fra 2004 til 2009 har mengden cannabis beslaglagt i Telemark politidistrikt variert mellom 6,7 kilo og 215 kilo. 30 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten, Anne-Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen, Heroinforbruk og heroinbeslag i Norge. Rapport 2009:8 (Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2009). 32 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er substitusjonsbehandling for opiatavhengige. 33 Gjennomsnittsalderen blant LAR-pasientene er 41 år. Bjørn Bestorp (leder for LAR i Telemark) telefonsamtale, 6/9/ Bestorp, telefonsamtale, 6/9/ Forholdssøk i PAL Strasak for perioden 2005 til første halvår
19 God tilgang på narkotika gir ofte utslag på annen type kriminalitet, og særlig i form av vinningskriminalitet. Når det er mange som selger narkotika blir det kjøpers marked. Langerne lar brukerne i større grad kjøpe på kreditt og er mer romslige med å gi betalingsutsettelse. Det fører til at brukerne pådrar seg gjeld. Når langerne i neste omgang inndriver gjelden, gjerne i form av trusler og vold, fører det til at narkotikabrukeren tyr til vinningskriminalitet for å skaffe penger. Økningen i ran i Telemark de siste to årene kan ses som utslag av at det er mye narkotika i omløp. Gjennom avhør av gjerningspersonene er det i flere tilfeller kommet fram at motivet for ranene var å skaffe penger til nedbetaling av narkotikagjeld (se også kapittel om barne- og ungdomskriminalitet, side 38). Det har vært snakk om misbruk av flere type stoffer, men kokain har vært en gjenganger blant gjerningspersonene Mobile vinningskriminelle En økende andel av den grove vinningskriminaliteten i Norge er begått av omreisende, utenlandske kriminelle. 36 Organiserte mobile vinningskriminelle opererer på tvers av distrikts- og landegrenser, og nettverkene består hovedsakelig av gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa. De grove tyveriene bærer preg av raid, de er godt organiserte og utføres med høy grad av profesjonalitet. Gjerningspersonene etterlater seg få spor. Tyveriene begås ofte nær hovedfartsårer, som E18, og godset transporteres ut av landet. Profesjonaliteten viser seg gjennom at de kriminelle organiserer seg i celler (grupperinger) og deler arbeidsoppgavene. Rekognosering, utførelse, uttransportering av stjålet gods samt drifting av mottakerapparat i hjemlandet blir fordelt mellom cellene. Mobil vinningskriminalitet har få likhetstrekk med den tradisjonelle norske vinningskriminaliteten hvor gjerningspersonen ofte er ruset, stjeler alene og etterlater spor på åstedet. 37 For å møte den voksende utfordringen har Telemark politidistrikt siden oktober 2009 deltatt i Samarbeidsprosjektet Grenseløs med tre andre politidistrikter 38. Fokus for samarbeidet er personrettet etterforskning uavhengig av distriktsgrenser. Per 1. september 2010 har arbeidet resultert i 224 pågripelser av mobile vinningskriminelle, hvorav 144 er varetektsfengslet. Omkring 100 personer har fått rettskraftig dom, og de fleste av disse er utvist fra Norge. Flertallet av de pågrepne er litauere og polakker, samt en økende andel rumenere. Det har i løpet av det siste året forekommet flere grove tyverier av verdier i millionklassen knyttet til mobile vinningskriminelle i Telemark. En telebutikk i et kjøpesenter, en elektronikkbutikk og en lagerhall for båter og verktøy ble utsatt for tyverier med felles modus: Tyvene brøt seg inn eller skar seg inn gjennom vegger eller fra taket på bygget. Gjerningspersonene har hatt så god kjennskap til bygget at de har visst hvor alarmskap henger og hvordan de skal manipulere elektroniske hindringer som sensorer og alarmer. Dette er en kjent modus andre steder i landet også. Men ifølge strategiske analyser gjort av Kripos er trenden nå at østeuropeere i mindre grad begår tyverier i store varehus og 36 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten, Ibid, De tre distriktene er Asker og Bærum politidistrikt. Søndre Buskerud politidistrikt og Vestfold politidistrikt. 19
20 lagerhaller, og i økende grad begår tyverier i små forretninger med store verdier, som gullsmed-, urmaker- og optikerforretninger. Årsaken er trolig at store varehus og lagrene til store kjeder blir stadig sikrere mot innbrudd. I Telemark ble det i 2008 og 2009 begått henholdsvis ni og åtte innbrudd i gullsmed-, urmaker- og optikerforretninger, mot ingen i I første halvår 2010 har politiet registrert tre slike innbrudd. En annen gjentakende modus i Telemark er tyveri av klær og andre artikler som elektronikk fra butikker - ved at tyvene gjemmer varene i aluminiumsfolierte bager, trillekofferter, poser og vesker. Aluminiumsfolien hindrer alarmen fra å utløses. I tillegg har det vært tilfeller av kvinnelige tyver ikledd spesiallagde skjørt der de har festeanordninger under skjørtet hvor de gjemmer tjuvgodset. I Telemark har politiet også registrert en rekke tyverier av påhengsmotorer, både fra båthavner og lagringshaller. En god del av disse sakene er blitt overført til andre politidistrikter. I Grenland er det trolig mobile vinningskriminelle som har stått for en rekke tyverier fra kunder. Lovbruddet foregår typisk som følger: Idet kunden slår minibankkoden blir den observert. Kunden legger lommeboka i vesken etter å ha betalt. Like etter er vesken stjålet og bankkortet tømt i nærmeste minibank. Vesken, lommeboka eller minibankkortet til fornærmede har ved flere anledninger blitt funnet henslengt inne på restauranten og/eller nær minibanken. Videoovervåking av en del hendelser tyder på at gjerningspersonene er omreisende kriminelle. I tillegg har Telemark politidistrikt hatt enkelte tilfeller av skimming-bedragerier som kobles til mobile vinningskriminelle. Skimming er en fellesbetegnelse på ulovlig kopiering av innhold i magnetstriper på kreditt- og betalingskort. Finansnæring og kortselskap har rapportert om tapstall i hundremillionerklassen knyttet til skimming. 39 I Telemark de siste par årene har skimmingforsøk vært avdekket i minibanker og i en betalingsautomat på en bensinstasjon. Erfaringer på landsbasis viser at utvikling av antiskimming-utstyr har redusert problemet noe. 40 Det ser likevel ut til at de kriminelle utvikler stadig nye metoder, noe politiet må være oppmerksom på. Tendensen på landsbasis er at grove tyverier fra bolig er på vei ned, mens grove tyverier fra kontor- og skolebygg er på vei opp. Denne utviklingen er foreløpig ikke å spore i Telemark. Anmeldelsestallene for villa- og leilighetsinnbrudd er stabile, mens antall anmeldte grove tyverier fra kontor- og skolebygg er halvert i Telemark fra 2005 til Et annet generelt utviklingstrekk blant mobile vinningskriminelle er utøvelse av alvorlig voldskriminalitet. Det gjelder særlig for personer fra Litauen og Balkan. Utviklingen kan forventes å gi utslag i en økning i antall hjemmeran, samt ran og tyveri av godstransport. 42 Utviklingen i Norge og resten av Europa tilsier at mobil vinningskriminalitet vil øke både i omfang og alvorlighetsgrad hvis politiet ikke klarer å styrke innsatsen. For Telemark 39 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten, Ibid. 41 JUS063 i PAL Strasak. 42 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten,
21 politidistrikt er det viktig å videreføre den målrettede satsingen på distriktsovergripende samarbeid og personrettet etterforskning i årene framover Menneskehandel og menneskesmugling Omfanget av menneskehandel i Telemark er usikkert. Politiets befatning med menneskehandel i Telemark er begrenset. Siden 2005 har Telemark politidistrikt registrert to anmeldelser for menneskehandel, og begge var for utnyttelse til prostitusjon. Sakene ble oversendt andre politidistrikter. Menneskehandel er regulert i straffelovens 224 og er å utnytte mennesker i en sårbar situasjon ved vold eller trusler til for eksempel prostitusjon eller annet tvangsarbeid som tigging. Selv om politiet i Telemark i liten grad har avdekket menneskehandel, skjer det sannsynligvis her som i andre steder av landet - og verden for øvrig. 43 I en FN-rapport om menneskehandel er Norge kategorisert som et middels aktuelt mottakerland på linje med Sverige og Finland. Telemark politidistrikt har behov for å bygge kompetanse om menneskehandel og målrette innsatsen bedre for å avdekke mer av denne typen kriminalitet. Når det gjelder menneskesmugling, har Telemark politidistrikt registrert tre anmeldelser siden To av sakene ble henlagt, mens den tredje endte med betinget fengselsdom og bot. En mann hadde forsøkt å smugle familiemedlemmer til Norge. Menneskesmugling er regulert i utlendingsloven 47 og dreier seg om ulovlig grensepassering. Det er viktig å skille mellom menneskesmugling og menneskehandel. Mens førstnevnte er et brudd mot en stats suverenitet, dreier sistnevnte seg om brudd mot en persons personlige frihet og integritet. Menneskehandel skjer ofte i forbindelse med irregulær migrasjon, og kvinner og barn er særlig utsatte i en slik situasjon. Men menneskehandel kan også skje innenfor et lands grenser uten at ofrene er smuglet inn, akkurat som menneskesmugling forekommer uten at de som fraktes til landet er ofre for menneskehandel. Til tross for få saker i Telemark, er det liten tvil om at menneskesmugling forekommer. Europeiske vurderinger er at omfanget av menneskesmugling til Schengen-området, derav også Norge, er meget stort. 44 Kripos antar at 80 prosent av asylsøkerne hit til landet har brukt menneskesmuglere under deler eller hele reisen. Ni av ti asylsøkere som melder seg for norske myndigheter har ikke reisedokumenter. Og samtidig som antall asylsøkere til Norge har økt de siste årene, har antall anmeldelser for menneskesmugling på landsbasis vært stabilt lave. Mørketallene er trolig store. 43 På landsbasis har det siden straffeloven 224 ble vedtatt i 2003 og fram til utløpet av 2009 vært et stigende antall anmeldelser for menneskehandel fra ni anmeldelser i 2004 til 38 i Norsk politi har hittil hatt mest erfaring med etterforskning av menneskehandel for utnyttelse i prostitusjon. Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten, Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten,
22 Telemark har nå to asylmottak, et i Tinn og et i Nome 45. Problemstillingen er derfor aktuell også her i distriktet. I tillegg til asylsøkerne, er det kjent fra nasjonale strategiske analyser at ulovlige innvandrere kommer seg til Norge bistått av menneskesmuglere. Smuglingen gir ofte store gevinster til bakmennene, og mange ulovlige innvandrere må betale gjeld til smuglerne i årevis. 46 For å kunne si noe om omfanget av menneskesmugling i Telemark er det hensiktsmessig å se på andre straffebud som er forbundet med menneskesmugling. Straffelovens 182, benyttelse av falsk dokument, kan gi en pekepinn. Fra 2005 til 2009 er det i Telemark politidistrikt registrert i alt 31 slike anmeldelser av personer med utenlandsk statsborgerskap. 47 En nærmere kikk på anmeldelsene viser at sakene i liten grad dreier seg om benyttelse av falske reisedokumenter for ulovlig grensepassering. I stedet omhandler sakene eksempelvis forfalskning av førerkort, bruk av falsk kjennemerke på kjøretøy og bruk av falskt busskort. Mangelen på slike saker i politiets registre sier trolig mer om politiets oppsøkende tjeneste på dette området enn det gjør om det reelle omfanget av slike lovbrudd. Potensialet for å avdekke menneskesmugling i Telemark politidistrikt blir vurdert som stort. Et sted å starte er sjøveiene til distriktet. Telemark har i alt 22 havneterminaler som utgjør yttergrenser til Schengen, 10 offentlige og 12 private. Den internasjonale skipstrafikken til Telemark er betydelig. En opptelling gjort fra august 2009 til august 2010 viser at drøyt 1500 utenlandsregistrerte skip passerte Schengens yttergrense til Telemark. Det betyr at 43 prosent 48 av all skipstrafikk i telemarksfjordene omfatter fartøy utenfra Schengen. 21 av 22 terminaler i Telemark er ISPS 49 -godkjent - det betyr at de oppfyller internasjonale krav til inngjerding, overvåking og kontroll. Likevel er politiets vurdering at havneterminalene er sårbare for kriminalitet som menneskesmugling og at den fysiske kontrollen av terminalene bør skjerpes ytterligere. Innvandringspresset mot Schengen-området forventes å fortsette, og forventningen er at menneskesmugling vil utgjøre et økende problem i framtida. 50 Det gir grunn til større politiinnsats for å avdekke slike lovbrudd Det kriminelle MC-miljøet Flere strategiske analyser i politiet viser at det har vært en generell ekspansjon i de kriminelle motorsykkelgjengene - både i Norge og i en rekke land i Europa. Dette er et aktivt og organisert MC-miljø med 1%-prosent-klubber som politiet mener er involvert i alvorlig 45 Skien asylmottak er vedtatt avviklet i Utlendingsdirektoratet, 46 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten, Forholdssøk i PAL Strasak for perioden 2005 til Totalt årlig skipsanløp til Telemark (bade norsk- og utenlandsregistrerte skip) er omkring The International Ship and Port Facility Security Code, også kalt ISPS-koden. Internasjonal lov om sikring av havner og fartøy, gjort gjeldende ved norsk forskrift 1. juli Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten,
23 kriminalitet, blant annet narkotikahandel, bruk av voldelige metoder ved pengeinnkreving, oppbevaring av våpen og hvitvasking av penger. 51 Det finnes 1%-prosent-klubber i Telemark, og de aktuelle MC-gjengene holder til i Grenland. Hells Angels (HA) er den dominerende klubben. Normand MC og Savage MC befinner seg også i Grenland, og politiet mener de begge er supporterklubber til HA. Høsten 2009 ble Shaman MC etablert, som er supporterklubb til Bandidos. Det siste året har politiet i Telemark jobbet målrettet for å hindre ekspansjon av 1%-klubber i MC-miljøet, både i forhold til nydannelse av klubber og rekruttering til miljøet. I løpet av sensommeren 2010 har det skjedd flere endringer i MC-miljøet i Grenland. For det første har Hells Angels flyttet fra sine lokaler i Voldsvegen i Skien, fordi huseier har solgt eiendommen til Skien kommune. Medlemmer av klubben har i september 2010 flyttet til en enebolig i Langangen i Porsgrunn. Alt tyder på at huset blir brukt som klubblokale, til tross for beliggenheten som er midt i et etablert boligområde. For det andre er trolig Bandidos i ferd med å etablere seg i Porsgrunn. Medlemmer av Shaman MC er tatt opp som compadres, det vil si prøvemedlemmer, av Bandidos. Politiet antar at de har som målsetting å bli fullverdige medlemmer med videre sikte på å etablere en Bandidos-avdeling i Porsgrunn. Hells Angels og Bandidos er kjent for intern rivalisering og territorial maktkamp. Hvis begge klubber etableres i Grenland, er det fare for at konfliktnivået i miljøet øker. I løpet av kort tid er det meste av aktiviteten i det kriminelle MC-miljøet i Grenland flyttet fra Skien til Porsgrunn. 51 Politidirektoratet, Tendenser i kriminaliteten,
24 4. Vold Hovedbildet i Telemark er at folk flest er trygge for vold i det offentlige rom. Vold rammer sjeldent uten foranledning. Politidistriktet har relativt sjeldent saker med grov vold. Nasjonale tall fra de siste 20 årene viser at folks tilbøyelighet til å anmelde vold og trusler har økt noe, og særlig gjelder økningen for legemsfornærmelser. 52 Likevel er antakelig mørketallene for voldskriminalitet betydelige. Den siste Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå i 2007 viste at kun hvert femte tilfelle av vold og trusler ble anmeldt til politiet. 53 De spurte som ikke hadde anmeldt volden oppga i mer enn hvert tredje tilfelle at grunnen var at de kjente gjerningspersonen, ville eller våget ikke. 54 Av all vold er det omfanget av den som foregår i de nære relasjoner politiet har minst kjennskap til Vold i Telemark Det totale antall voldsanmeldelser i Telemark har vært stabilt fra 2005 til Når det gjelder utviklingen i anmeldt vold fordelt på tjenestesteder, er også disse tallene forholdsvis stabile. Porsgrunn skiller seg ut med gradvis nedgang siden 2006 (se tabell 4.1 på neste side). 52 Thorsen m.fl., Kriminalitet og rettsvesen 2009, Ibid: Ibid. 24
25 Tj.sted Bamble Bø Drangedal Fyresdal Hjartdal Kragerø Kviteseid Nissedal Nome Notodden Porsgrunn Rjukan Sauherad Seljord Siljan Skien Tokke Vinje Totalt Tabell 4.1: Anmeldt vold fordelt på tjenestesteder i Telemark (kilde: PAL Strasak JUS066a). Også på landsbasis er voldstallene stabile i samme periode. Ser man utviklingen i et lenger tidsperspektiv har imidlertid anmeldt vold i Norge økt sterkt. Fra 1980 til 2008 har antall voldsanmeldelser nær sjudoblet seg - fra 4000 til anmeldelser. Økningen har stagnert de siste årene, og ved å ta høyde for befolkningsstørrelsen har det totale omfanget av anmeldt vold vært relativt stabilt siden år Det er usikkert om oppgangen i anmeldelser de siste 30 årene betyr at den reelle volden har økt. Levekårsundersøkelser viser at andelen av den voksne befolkningen som har vært utsatt for vold og trusler har vært ganske stabil i samme periode. Mer omfattende registrering av voldssaker og større anmeldelsesvillighet kan være andre forklaringer på økningen. 55 Telemark skiller seg negativt ut fra landsgjennomsnittet når det gjelder omfanget av vold. Mens landsgjennomsnittet er 5,4 anmeldelser per 1000 innbyggere, er tilsvarende tall for Telemark 6,5. Bare Oslo, Troms og Finnmark ligger høyere på statistikken. 56 Årsakene til dette er usikre. Politiet har et inntrykk av at volden er blitt grovere de siste årene. Politiets anmeldelsestall fra Telemark gir imidlertid ikke grunnlag for å slå fast at det er tilfelle. Hovedvekten av anmeldelser er for de mindre alvorlige voldstilfellene (legemsfornærmelser). Anmeldelsestallene for legemsfornærmelser har vært stabile fra 2005, men hadde en nedgang fra 2008 til 2009 (se figur 4 på neste side). De mer alvorlige voldsforbrytelsene (legemsbeskadigelser) hadde i en periode en svak økning, men har gått noe ned igjen etter Anmeldelsestallene for vold med bruk av trusler og kniv har gått opp og ned, men ikke i en bestemt retning. Selv om antallet anmeldelser for grov vold ikke er blitt større, kan det 55 Thorsen m.fl., Kriminalitet og rettsvesen 2009, Statistisk sentralbyrå, Tabell 2 Anmeldte lovbrudd etter lovbruddsgruppe og politidistrikt, absolutte tall og per 1000 innbyggere, Tilgjengelig på 25
HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår
HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen
DetaljerUtdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013
213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil
DetaljerKriminaliteten i Oslo
Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er
DetaljerKriminalitet. Reid Jone Stene
Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,
DetaljerUtdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014
214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil
DetaljerÅret 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling
Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på
DetaljerUngdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1
Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken
DetaljerÅret 2007: Sammendrag
Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere
DetaljerAnmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017
Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser
DetaljerStraffesakstall, første halvår 2010.
Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,
DetaljerKriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015
Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette
DetaljerTendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009
Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i
DetaljerNATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt
Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerSør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid
Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og
DetaljerGenerell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012
Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første
DetaljerKriminalitetsutvikling og saksbehandling
Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det
DetaljerStraffesakstall Sør-Øst politidistrikt. Denne oversikt inneholder utdrag av straffesakstallene for Sør-Øst politidistrikt i perioden
Straffesakstall 2018 Sør-Øst politidistrikt Denne oversikt inneholder utdrag av straffesakstallene for Sør-Øst politidistrikt i perioden 2016-2018. 23.01.2019 Innhold Politireformen... 1 Ny straffelov
DetaljerÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT
ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner
DetaljerRESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT
RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT www.politi.no Utarbeidet i januar 2010 Noen hovedtrekk fra 2009 Virkningen av politikonflikten Barnehuset er nå operativt Høy oppklaringsprosent,
DetaljerÅret Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017
Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det
DetaljerOrganisert kriminalitet i Norge
Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling
Detaljer11.november Anmeldelser med hatmotiv,
11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning
DetaljerTrusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012
Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5
DetaljerBarne- og ungdomskriminalitet med gjerningssted i Oslo kommune 1.halvår 2019
Barne- og ungdomskriminalitet med gjerningssted i Oslo kommune 1.halvår 2019 REGISTRERT KRIMINALITET 1. HALVÅR 2019 OG UTVIKLING AV UNGE SOM BEGÅR GJENTATT KRIMINALITET Innhold 1. Innledning og metode...
DetaljerKriminaliteten i Trøndelag politidistrikt
TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerKriminaliteten i Trøndelag politidistrikt
TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første
DetaljerUngdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007
Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom
DetaljerKriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014
Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10
DetaljerKriminaliteten i Trøndelag politidistrikt. - Oppsummering av anmeldelser, 2018
Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt - Oppsummering av anmeldelser, 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2018 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerStraffesakstall, 1. halvår 2010-2015
Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...
DetaljerUnge gjengangere 2013
Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere
DetaljerOslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010
Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.
DetaljerStatistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold
Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre
DetaljerKUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE
KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)
DetaljerÅret 2014: Sammendrag
Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
DetaljerSentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %
Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet
DetaljerSTRAFFESAKSTALL 2018 Innlandet politidistrikt
STRAFFESAKSTALL 2018 Innlandet politidistrikt 7.februar 2019 1 Innledning Denne oversikten inneholder et utdrag av straffesakstallene for Innlandet politidistrikt i 2018. Anmeldelser Innlandet politidistrikt
DetaljerÅret 2011: Sammendrag
Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerRIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr
RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE
DetaljerStraffesakstall,
TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall
DetaljerStraffesakstall,
Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005
DetaljerSalten Politidistrikt 2011
Salten Politidistrikt 2011 Året 2011 Salten politidistrikt har et overordnet mål å dempe kriminaliteten mest mulig og bidra til at folk som bor og ferdes i Salten kjenner seg trygge. Kriminalitetsbekjempelsen
DetaljerSTATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT
STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell
DetaljerÅrsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt
Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...
DetaljerVelkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009
Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet
DetaljerStraffesakstall, 1. halvår
Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, -. Side 1 av 15 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forseelser...4 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...4 Anmeldte vinningsforbrytelser
DetaljerOrganisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet
Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet 22. september 2010 Atle Roll-Matthiesen Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos nasjonalt kontaktpunkt Situasjonen Trender og noen eksempler
Detaljer1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5
Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser
DetaljerRIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER
RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har
DetaljerSALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn
SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering
DetaljerTrygghet, lov og orden
Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten
DetaljerAntall drap er fremdeles lavt (6) i politidistriktet, mens anmeldte drapsforsøk økte fra 2017 til 2018.
1 Hovedpunkter: Anmeldelser ved Oslo politidistrikt 2018 Overordnet: Antall anmeldelser har økt med +2,5 % fra 2017, etter flere års nedgang. Siden 2013 er reduksjonen fremdeles på hele -24,9 %. Statistikken
DetaljerNotater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003
2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord
DetaljerINNHOLD. Sammendrag 4
INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten
DetaljerUng, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet
Kriminalitet Ung, utsatt og tatt Selv med noe nedgang i anmeldelsene de aller siste årene, viser kriminalstatistikkene betydelige økninger for de fleste typer av lovbrudd siden begynnelsen av 980-tallet.
DetaljerVold og skjenking i Haugesund sentrum
Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune
DetaljerAnmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall
Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...
Detaljersammen for et trygt Grenland
d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerBarne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008
Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 9 2.1.
DetaljerBarne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune
Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.
DetaljerRIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr
+ RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN
DetaljerNATIONAL POLICE DIRECTORATE. Kriminalitetsutfordringer i. Agder Politidistrikt / Knutepunkt. sørlandet. ENHET/AVDELING Agder politidistrikt
Kriminalitetsutfordringer i Agder Politidistrikt / Knutepunkt sørlandet Agder politidistrikt Saksfordeling Agder politidistrikt 07.07.14 Side 2 Saksfordeling Agder politidistrikt 07.07.14 Side 3 Agder
DetaljerBarne- og ungdomskriminalitet
Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning
DetaljerKriminalstatistikk som verktøy i kriminalitetsforebygging? Torbjørn Skardhamar
Kriminalstatistikk som verktøy i kriminalitetsforebygging? Torbjørn Skardhamar Det er ikke tilfeldig hvor lovbrudd skjer Eksempel: vold Knyttet til ulike typer aktiviteter/ situasjoner/ muligheter Forebygging:
DetaljerKommenterte STRASAK-tall første halvår 2010
Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3
DetaljerKriminalitet i bygg- og anleggsbransjen
Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet
Detaljer6. Ungdomskriminalitet og straff i endring
Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerSTRASAK-rapporten Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling
STRASAK-rapporten Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling Første og andre tertial 2019 25.09.19 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG OG VURDERING... 4 3. ANTALL ANMELDELSER... 8 3.1
DetaljerBARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO. Rapport basert på data fra 2016
BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO Rapport basert på data fra 2016 Innhold Sammendrag 5 Kapittel 1. Innledning 7 1.1 Rapportens formål og avgrensninger 7 1.2 Metode 7 1.3 Kriminalstatistikkens begrensninger
DetaljerKriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før
Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ut fra aktiviteten i rettssystemet og rapporteringer til levekårsundersøkelsene er ungdom og unge voksne i langt større grad enn andre involvert i situasjoner hvor
DetaljerPolitidirektoratet Mai 2010 Design: RMgrafika. POD publikasjon 2010/05 Seksjon for analyse og forebygging ISBN 978-82-92524-96-1
Politidirektoratet Mai 2010 Design: RMgrafika POD publikasjon 2010/05 Seksjon for analyse og forebygging ISBN 978-82-92524-96-1 08170_PODtendenser.indd 28 Tendenser i kriminaliteten Utfordringer i Norge
DetaljerANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015
ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til
DetaljerBarne- og ungdomskriminaliteten i Oslo
Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode
DetaljerMidtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt
Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD
DetaljerBoligmeteret juni 2014
Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i
DetaljerIkke mer utsatt men flere tatt
Kriminalitet Ikke mer utsatt men flere tatt Folk flest er ikke blitt mer utsatt for lovbrudd i løpet av de siste årene. Både politianmeldelsene og levekårsundersøkelsene tilsier snarere at det er blitt
Detaljer15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet
1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...
DetaljerKriminalitet blant innvandrere og øvrig befolkning i Telemark. Telemark politidistrikt, februar 2013
Kriminalitet blant innvandrere og øvrig befolkning i Telemark Telemark politidistrikt, februar 2013 Kriminalitet blant innvandrere og øvrig befolkning i Telemark Rapport Mariann Deila Bryn, Stab for etterretning
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø
DetaljerAnalyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014
Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerBoligmeteret oktober 2014
Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerDet Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:
NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika
DetaljerNarkotika, kontroll og bruk
Siktede for narkotikalovbrudd, -21 Narkotika, kontroll og bruk For 35 år siden dukket begrepet "narkotika" opp i kriminalstatistikken. I 1968 ble det etterforsket 21 narkotikaforbrytelser, som den gang
DetaljerÅret 2008: Sammendrag
Året 2008: Sammendrag Svak nedgang i antall anmeldelser Det ble registrert 82660 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008, noe som er en svak nedgang sammenliknet med i 2007 (-1,4 %). Dette tilsvarer 1176
DetaljerNarkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet
Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Hvem blir tatt for befatning med ulovlige rusmidler i Norge og hvilke lovbrudd konfronteres de med av strafferettssystemet? Ved å anvende data fra politiets
DetaljerMindre vinning og mer rus
Mindre vinning og mer rus Rettssystemet behandler flere av de fleste typer lovbrudd, sammenliknet med begynnelsen av 98-tallet. Men vi må mer enn 2 år tilbake for å finne et mindre omfang av tyverisaker
DetaljerRegionrådet
Regionrådet 26.02.16 Sør-Øst politidistrikt, Nordre buskerud region Sør Nordre Buskerud Ansatte i Region Nord Region Nord Antall politiansatte Sivile stillinger Gol & Hemsedal 12+ 1 UP 2 + 80% 2 Hol 6
DetaljerBoligMeteret august 2011
BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerNASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017
NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 drap i Norge 2008 2017 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2017 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2008 2017
DetaljerNarkotika- og dopingstatistikk 2010
Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis
Detaljer1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt
Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø
DetaljerOrganiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?
Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no
Detaljer