Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Dekkevedlikehold

Transkript

1 Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Dekkevedlikehold Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, SVV Region øst

2 Vedlikehold Om en skal vedlikeholde et hus eller en veg er det viktig at en velger riktige vedlikeholdstiltakene ut fra kunnskap om behov

3 Krav til vegdekker R610 - Vedlikeholdsstandarden Vegdekke/fast dekke skal sikre trafikantene god framkommelighet kombinert med sikker og komfortabel ferdsel. Vegdekke/fast dekke skal redusere nedbrytning av vegkroppen forårsaket av trafikk og klima/værforhold. Vegdekke/fast dekke skal ikke medføre forringelse av miljøet på vegen og i vegens omgivelser. Vegdekke/fast dekke skal ha jevn overflate, god friksjon, god slitasjemotstand, god lastfordelendeevne, god vanntetningsevne og være frostsikker. Vegdekke/fast dekke (slitelag/bindlag) på bru skal beskytte underliggende fuktisolering og bruplate mot mekanisk påkjenning

4 Tilstandskrav vegdekke, asfalt/betong Håndbok R610- Standard for drift vedlikehold setter krav til omfanget av følgende skadetyper: Spor Jevnhet Friksjon Sprekker Slaghull Farlige kanter Nivåforskjeller og telehiv Høydeforskjell mellom vegdekke og skulder I tillegg også andre skadetyper som det ikke settes krav til i R610, f.eks. steinslipp og bestandighet.

5 Ved skader/funksjonssvikt Grunnleggende prinsipper for dekkevedlikehold:

6 Kort gjennomgang av skadetyper og årsaken til disse samt krav i R Kurs i Drift og Vedlikehold

7 Tilstandskartlegging

8 PMS, spor og jevnhet

9 Spor Spordannelse er knyttet til to ulike mekanismer; - piggdekkslitasje - deformasjoner

10 Spor Kjørefelt/sykkelfelt: Ujevnhet på tvers/spordybde Spordybde (mm) beregnet som 90 %-verdi av 20 meters verdier for parsell med 1000 meters lengde skal være mindre enn angitt i tabellen under. ÅDT Ujevnhet på tvers/spordybde 90%. verdi mm Ingen 20-meter verdi på parsellen skal være større enn 40 mm Kurs i Drift og Vedlikehold

11 Ujevnheter Ujevnheter er ofte knyttet til forhold lenger nede i konstruksjonen; - ustabile dekke-/overbygningsmasser - telehiv - mangelfull utførelse av gravinger/reparasjoner - setningsskader, bevegelser i undergrunnen

12 Jevnhet IRI (mm/m) beregnet som 90 %-verdi av 20 meters verdier for parsell med 1000 meters lengde skal være mindre enn angitt i tabellen under ÅDT Vegdekkeklasse 1 *) Vegdekkeklasse ,0 7, ,0 6, ,5 5, ,0 4,5 > ,5 4,0 Ingen 20-meterverdi på parsellen skal overskride kravet med mer enn 3 mm/m, med unntak av delstrekninger med fartsdempere, dekker av gatestein, dekker i rundkjøringer og ved jernbanekrysninger. *) Vegdekkeklasse 1 brukes for riksveger Kurs i Drift og Vedlikehold

13 Nivåforskjeller Nivåforskjeller pga telehiv, setninger, deformasjoner osv., målt som avvik fra 2 meter rettholt, skal være mindre enn angitt i tabellen under.

14 Friksjon Friksjon på vegdekket skal tilfredsstille kravene nedenfor (målemetode og måleregel: Statens vegvesen Håndbok N200 Vegbygging) Veger med fartsgrense mindre eller lik 80 km/t Veger med fartsgrense lik eller større enn 90 km/t Friksjon større enn 0,40 Friksjon større enn 0, Kurs i Drift og Vedlikehold

15 Målevariasjon: Asfaltdekke

16

17 Langsgående sprekker Langsgående sprekker gir seg ofte til kjenne som telesprekker dårlig/åpen asfaltskjøt sprekker mellom uensartet overbygning/underbygning (f.eks ved breddeutvidelser)

18 Tversgående sprekker Sprekker på tvers av vegen ses ofte i forbindelse med - lavtemperatursprekker - telebevegelser - stikkrenner/underganger o l. - underliggende betongdekke eller sementstabilisert bærelag

19 Automatisk deteksjon av sprekker

20 Sprekker R610 Vegbane Sprekker som er bredere enn 20 mm skal tettes i løpet av 1 uke. Sprekker som er bredere enn 10 mm, skal tettes før 1. juni dersom de registreres i perioden fra 1. oktober til 1. mai, ellers innen 4 uker. Fortau og g/s-veg Sprekker som er over 10 mm brede, skal tettes innen 1 uke.

21 Krakelering Krakelering er en tettmønstret oppsprekking som i formen ofte kan sammenlignes med krokodilleskinn (engelsk; alligator cracking). Dårlig bærelag (vannfølsomt, finstoffrikt) dårlig bæreevne For liten overbygningstykkelse dårlig bæreevne utmatting aldring, uttørking

22 Krakelering R610 Kjørefelt inkludert eventuelt sykkelfelt, skulder og kantsteinsklaring: Ingen vilkårlig valgt 100 meters strekning pr kjørefelt skal ha krakelering på mer enn 30 % av arealet. Sperreområde og lommer: Det avgrensede arealet som utgjøres av et sperreområde eller en lomme, skal ikke ha krakelering på mer enn 30 % av arealet.

23 Slaghull Slaghull har ofte sin årsak i manglende kvalitet i utførelsen; inhomogent dekke, separasjon utilfredsstillende skjøter mangelfull klebing/vedheft for lav temperatur ved legging tykkelsesvariasjoner i dekket

24 Slaghull

25 Slaghull mangel på klebing

26 Hull R610 Hull med tverrmål større enn 10 cm skal repareres i løpet av 1 uke. Hull i sykkelfelt med tverrmål større enn 3 cm skal repareres i løpet av 1 uke. Ved hull i vegdekke (slitelag) på bru skal omfang og årsak til skaden fastlegges før permanent reparasjon utføres.

27 Kantskader

28 Forvitring, steinslipp

29 Blødninger

30 Andre overflateskader

31 Valg av tiltak Forebyggende dekkevedlikehold!!!

32 Forebyggende vedlikehold Bør ideelt sett iverksettes før en skade har fått utvikle seg for langt Enkle tiltak for å utsette/begrense skadeutvikling i et dekke/bærelag Avhengig av skademekanismer som opptrer, kan tiltak eksempelvis være: Flatelapping Sprekkefylling og hullapping Forsegling Overflatebehandling Slamasfalt Tynndekker Høytrykkspyling (friksjonsforbedring) Fresing Drenering mm.

33

34 Reasfaltering Legging av nytt asfaltlag normalt med tykkelse kg/m2; dvs. 3-4 cm Ordinære dekketyper gitt i N200 benyttes Underlaget må være plant legge et opprettingslag med asfalt planfrese forvarming Er vegfundamentet for dårlig (dårlig bæreevne) må andre tiltak vurderes

35 Alternativer til reasfaltering med ordinære materialer Sporfylling Tynndekker Gjenvinning av asfaltdekker på veg

36 Kurs i Drift og Vedlikehold

37 Kurs i Drift og Vedlikehold

38 2005 Behov for å gjøre tiltak for å forbedre vegfundamentet! Kurs i Drift og Vedlikehold

39 Kurs i Drift og Vedlikehold

40 Tiltak for å forbedre vegfundament Drenering Forsterkningstiltak/kantforsterkning Utbedring av telehiv og setningsskader Dypstabilisering Kurs i Drift og Vedlikehold

41 Friksjonsforbedring Oftes et problem på nylagte dekker avstrøing med finpukk/svertet pukk eventuelt med forvarming strukturfresing blastring vannjet Kurs i Drift og Vedlikehold

42 Hullapping Varme asfaltmateriale (spesielle asfaltcontainere) Kalde asfaltmasser mye bindemidler Spesialmasser sekk/spann Benyttes også til reparasjon av sprekker Kurs i Drift og Vedlikehold

43 Bruk av lappekanon Viktig å sikre riktig utførelse, tenk trafikksikkerhet. Kan gi ulykker ved mangel på fjerning av overskuddstein Regulert i konk.grunnlaget hvor den ikke kan brukes lappekanon.wpl Kurs i Drift og Vedlikehold

44 Reparasjon av slaghull

45

46 Telesprekker Armering i asfaltdekket - stål NB! Ikke overlapp!!!

47 Forvitring - tiltak Asfaltfornyer (fog seal) Forsegling Slamasfalt

48 Gjenvinning av asfalt på veg Varm gjenvinning: Repaving Remixing Remix Pluss Pyropaver Kald gjenvinning: fresing, tilsetting av bindemiddel, oppretting med høvel og komprimering benyttes på oljegrus og mykasfalt tilsettes mykbitumen i form av emulsjon eller skum

49 Grusdekker Kurs i Drift og Vedlikehold

50 Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Offentlig vegnett i Norge ca km Ca km grusveg; ca 25%!! Ca km på Fv Ca km på Kv Skogsbilveger Ca km Hb N200: grusdekke kan benyttes på: Atkomstveger (A) m/ ÅDT<300 Samleveger (S) m/ ÅDT<100

51 N200: Tilstandskrav

52 N200: Tilstandskrav

53 R610 om grusdekke

54

55 R610 Drift og vedlikehold

56 Vedlikehold av grusveger Drift og vedlikehold av grusdekker kan i hovedtrekk deles i følgende hovedoppgaver Høvling uten tilførsel av ny grus Oppgrusing inkl. høvling Støvdemping (salting, vanning etc.) Grøfterensk,drenering

57 Vedlikehold av grusveger Funksjonsspesifiserte oppgaver i dagens funksjonskontrakter her til lands er: Lapping av grusdekke Oppgrusing Høvling av grusdekke Støvbinding Vanning av grusdekke Fjerning av stein i og på vegbanen Avretting av telehiv og oppretting ved midlertidig avretting av telehiv Reparasjon av dekkeskader i og etter teleløsninga

58 Vedlikeholdstiltak - Høvling For å få god jevnhet Krav til framkomst/kjørefart på veg Ved slaghull Tidspunkt for høvling Min 3x, men bør gjøres oftere og etter behov Vår (ved grusing) sommer høst (ved grusing) Kurs i Drift og Vedlikehold

59 Vedlikeholdstiltak - Grusing Varierer for ulike kontrakter I praksis blir bare 30% av veglengden oppgruset pr år, som tilsvarer full oppgrusing hvert 3. år 1-2x pr år tilrås Mengde grus pr år i praksis: m 3 pr km Gruskvalitet Knust fjell Knust grus Finstoffinnhold/Humus/Glimmer Kornkurve, evt. med Dmaks Materialstyrke

60 Vedlikeholdstiltak - Støvbinding Kan være aktuelt, særlig ved bruk av knust fjell og finstoffattig grus (med lite bindingsevne) Ulike produkt «Dustex» CaCl «Norsalt»

61 Vedlikeholdstiltak Grøfterensk, drenering R610: 2.8 Avvannings- og dreneringssystem

62 Vedlikehold av grusveger TILRÅDINGER Oppgrusing Minimum 2g årlig; vår, høst + event. supplering i sommersesong ved skader Minimum m 3 pr km avhengig av nedbør mm Høvling Min 3-6g årlig; Før og under oppgrusing vår og høst I sommersesong, gjerne i samband med vedlh.grusing Takfall 3-5% viktig! Torvkanter må fjernes! Oppgradering av grøfter og stikkrenner høst og/eller vår Støvbinding i samband med vårgrusing / høvling Dypstabilisering med Dustex el lignende produkt, kan være aktuelt??

63 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN