Vitneseminar. 18. november 2010 Håndverkeren, Oslo

Transkript

1 Vitneseminar 18. november 2010 Håndverkeren, Oslo

2 Forord Domstoladministrasjonen(DA) og Røde Kors inviterte faglig og politisk ledelse i justissektoren og aktører i vitnestøtteordningen til fagseminar18. november Første del av seminaret hadde til formål å vise hva domstoladministrasjonene i England, Sverige og Norge har gjort for å bedre ivaretakelse av vitner i straffesaker. Det ble tatt sikte på å vise hva de ulike myndighetene har gjort, og vil gjøre, for at behandlingen av vitner skal avspeile den svært viktige funksjon vitnene har i strafferettspleien. Tanken var å peke på behov for bedring av vitnenes status i alle strafferettsetater, og hva som kan gjøres for vitnene med samordning av tiltakene. Andre del av seminaret var et møte om vitnestøtte. Siktemålet var å dele gode erfaringer og inspirere til fortsatt utvikling. I tillegg var møtet et første skritt i den evaluering av vitnestøtteordningen som Domstoladministrasjonen vil gjennomføre innen våren * * * * * Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, DA Prosjektkoordinator Merete Mihle, Røde Kors Side 2 av 44

3 1 DEL 1 Vitnebehandling i Norge, Sverige og England Velkommen Åpning Direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen President Sven Mollekleiv, Røde Kors No Witness no justice. Et trygt vitne er et godt vitne viktigheten av vitneførsel Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen Hvordan ta vare på vitner. Hva skjer hvis vi ikke tar vare på vitnene? Psykiater Michael Setsaas England Ivaretakelse av vitner i alle etater; I domstolene: - The Witness Charter, - Going to court a step by step guide to being a witness Head of Victim & Witness and Juror Branch & Legal Aid SLA Manager, Amrita Dhaliwal, Her Majesty s Court Service (HMCS) England Ivaretakelse av vitner i politiet. The Domestic Violence Advocacy Project, - Witness Care Unit Domestic Violence Advocate, Jane Powell, Victim Support/ Metropolitan Police London Brottsoffermyndigheten i Sverige. Rättegångsskolan, - Finansiering av arbeidet rettet mot kriminalitetsoffer Medieansvarlig, Ulf Hjerppe, Kunskapcentrum Brottsoffermyndigheten Hva har påtalemyndigheten i Norge gjort for å bedre ivaretakelsen av vitner og hvilke forbedringspunkter gjenstår? Riksadvokat Tor-Aksel Busch Hva har domstolene i Norge gjort for å bedre ivaretakelsen av vitner og hvilke forbedringspunkter gjenstår? Sorenskriver Geir Engebretsen, Oslo tingrett Oppsummering Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen Statssekretær Astri Aas-Hansen, Justisdepartementet DEL 2 Vitnestøtte Innledning Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen Organisering. Er samarbeid mellom domstol og en frivillig organisasjon liv laga? Seksjonsleder Therese Koppang, Røde Kors Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy, Bergen tingrett Spørsmål/innlegg Opplæring. Fungerer ordningen optimalt? Forslag til forbedringer Frivillighetskoordinator Marian Guddal Hansen, Hordaland Røde Kors Vitnestøttekoordinator Christine Skøyum, Oslo tingrett Spørsmål/innlegg...24 Side 3 av 44

4 2.6 Det daglige arbeidet. Når vi de vitnene som har behov for støtte og veiledning? Vitnestøtte Kiran Aziz, Oslo Røde Kors Administrasjonssjef Mari Fjærtoft Trondsen, Asker og Bærum tingrett Sorenskriver Helge Bjørnestad, Stavanger tingrett Vitnestøttekoordinator Kjell Fonn, Førde Røde Kors Administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen, Fredrikstad tingrett Spørsmål/innlegg: Hvordan sikre kvalitet og utvikling av vitnestøtte? Prosjektkoordinator Merete Mihle, Røde Kors Kontaktperson for vitnestøttevirksomheten, Chrystal Kunosson, Brottsoffermyndigheten, Sverige Områdeansvarlig Yorkshire, Daljit Kundi, Her Majesty s Court Service (HMCS) Spørsmål/innlegg Oppsummering Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen...38 PROGRAM VITNESEMINAR...39 DELTAKERLISTE - VITNESEMINAR...41 Side 4 av 44

5 1 DEL 1 Vitnebehandling i Norge, Sverige og England 1.1 Velkommen Som møteleder for DEL 1 ønsket vitnestøttekoordinator Bernt Bahr i Domstoladministrasjonen velkommen til vitneseminaret. Seminaret er et samarbeid mellom Domstoladministrasjonen og Røde Kors. Bahr introduserte Merete Mihle som møteleder for DEL Åpning Direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen Direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, ønsket velkommen til vitneseminar i samarbeid med Røde Kors, og fortalte kort om opprinnelsen til dagens vitnestøtteordning. Direktør Langbach så selv vitnestøtte først gang i Uppsala for ti år siden. Der ble dette drevet av studenter, og det var spennende å se at Sverige lå så langt framme i tankegangen her, da dette var ukjente tanker i Norge på den tiden. I norske domstoler møter det årlig vitner; et tall som til sammenligning er større enn den voksne befolkning i Finnmark fylke. For de som aldri har vært vitne kan det å møte i retten for første gang oppleves som skummelt. De som jobber i domstolene, har tinghuset som sin arbeidsplass. For disse blir livet i tinghuset en del av dagliglivet. De som er profesjonelle kan lett bli litt snøblinde med hensyn til hvordan andre mennesker opplever det å komme til et tinghus. Tinghus utstråler en viss verdighet, et visst alvor i hvert fall de fleste av dem. Og det skal tinghus gjøre! En rettssak skal være en alvorlig begivenhet, omhegnet av det alvor og den seriøsitet som skal prege domstoler. Domstolene har tradisjonelt sett ikke vært gode på å ta i mot folk. Vitner møter stort sett i retten én gang i løpet av livet. De færreste har realistiske forestillinger om hva som kommer til å skje når de passerer første etappe - går opp tinghustrappa. Folks kunnskap om norske domstoler kommer jo fra amerikanske tv-serier. Men en ting er å komme inn i tinghuset neste etappe er venterommet. Venterommene i domstolene har ikke vært preget av god og meningsfull informasjon til vitner. Kanskje har fornærmede i saken blitt sittende der sammen med tiltaltes kompiser, som også skal vitne. Kanskje har de også blitt sittende i timevis uten informasjon om når de kan komme inn, mens parkeringstidas utløp nærmer seg og mens behovet for et toalettbesøk melder seg stadig sterkere. Tredje etappe er rettssalen. Man kalles inn, og der sitter det folk i svarte kapper. Vitnet aner ikke hvem som er hvem. Først de siste årene har det blitt mer vanlig at dommeren presenterer de tilstedeværende. Side 5 av 44

6 Ikke vet de hva som har foregått før de kom inn, og ofte er de ganske usikre på hva de egentlig skal forklare seg om. Kanskje er det bare en liten brøkdel av historien som har rettens interesse, på det stadiet vitnet kalles inn. Med andre ord: det er egentlig gjort tradisjonelt mye for at vitner skal være nervøse og usikre med den naturlige følge at forklaringen ikke nødvendigvis blir god. Et trygt vitne er et godt vitne. Interessen i domstolene for vitnestøtte har vært stadig stigende, og det er i dag 23 domstoler som er oppe og går med hensyn til vitnestøtte, 3 etablerer i høst og 8 kommer på nyåret. Domstoladministrasjonen har et utmerket samarbeid med Røde Kors, og er veldig takknemlig for den måten Røde Kors har stilt opp på, både sentralt og lokalt. Tanken med dagens samling er dels å få belyst problematikken omkring vitnenes situasjon fra ulike ståsteder nasjonalt og internasjonalt, dels å spre det gode budskap om viktigheten av at det gis rom budsjettmessig og på andre måter til å fortsette dette utviklingsarbeidet, og dels også å sette et kritisk lys på dette arbeidet: Er vi gode nok, hva kan bli bedre? President Sven Mollekleiv, Røde Kors Sven Mollekleiv, president i Røde Kors, innledet med å peke på at det er et paradoks at norsk straffesakskjede i overveiende grad har fokusert på overgriperen. I hvert fall i et historisk perspektiv er det dette som har vært fokuset. Et naturlig fokus i og for seg - det er jo lovbryteren som skal straffes. Men et fokus der en altfor ofte har mistet offeret av syne. En har brydd seg for lite om hvordan offeret opplevde situasjonen ved lovbruddet, samt brydd seg for lite om hvordan offeret skal håndteres i tiden etter. I denne tiden etter overgrepet følger rettssaken, eller rettssakene. Offeret, eller vitnet, skal igjen møte overgriperen eller personen man så utførte den kriminelle handlingen. For mange betyr dette å gjenoppleve den opprivende hendelsen, og for mange er rammen rundt rettsprosessen i seg selv fremmed og ofte skremmende. Mollekleiv benyttet anledningen til å gratulere alle deltagerne med dagen. Vitneseminaret er en milepæl i arbeidet med å ta bedre vare på fornærmede og vitner i alle ledd av straffesakskjeden. Ordet humanitær forbindes ofte med handlinger som finner sted langt borte fra Norge. Hjelp til ofrene for jordskjelv i Haiti, flom i Pakistan eller konflikt i Somalia. Felles kjennetegn er store menneskelige lidelser og Røde Kors som er der for å hjelpe. Det er i år 100 år siden grunnleggeren av Røde Kors Jean Henry Dunant døde. Og over 150 år siden ideen til Røde Kors ble unnfanget da Dunant var vitne til voldsomme krigshandlinger ved Solferino. Tusener av sårede soldater, men ingen til å hjelpe. Dette gav ham ideen til Røde Kors en organisasjon som ikke deltok i konflikten, men som kun var til stede for å hjelpe. Og ikke minst hjelpe alle, uavhengig av hvilken side av konflikten de tilhører. Hva er dagens Solferino i Norge? Uten sammenligning for øvrig er det åpenbart at vitnestøtteprogrammet i høyeste grad er en humanitær aktivitet for Røde Kors. Siden alt Røde Kors arbeid også er basert på de grunnleggende prinsippene om nøytralitet Side 6 av 44

7 og upartiskhet, er vitnestøtte et tiltak som samsvarer med Dunant sine intensjoner om å hjelpe sårbare mennesker. I dette tilfellet gjennom et medmenneske som frivillig støtte i en opprivende rettssak. Mollekleiv uttalte at gjennom vitnestøtte ivaretas også Røde Kors ideologi om å bistå alle parter. Røde Kors sine 500 frivillige vil fortsatt foreta ukentlige besøk til innsatte i 35 av landets 47 fengsler. Det etableres nettverk etter soning for å unngå ny kriminalitet. Røde Kors vil parallelt styrke den frivillige vitnestøttetjenesten som allerede i dag fungerer ved 20 av landets alminnelige domstoler. Dersom man er enig i at et trygt vitne er et bedre vitne, er dette både til rettsprosessens og samfunnets beste. Avslutningsvis uttalte Mollekleiv at skal en lykkes, er en avhengig av et tett samarbeid med Domstoladministrasjonen og domstolene, samt sikre at opplæringen blir god. Dette seminaret er ett viktig tiltak i så måte. Han ønsket alle lykke til med dette viktige seminaret. 1.3 No Witness no justice. Et trygt vitne er et godt vitne viktigheten av vitneførsel Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen Bernt Bahr innledet med å fortelle kort om sin rolle som vitnestøttekoordinator. Fokus er på ivaretakelse av vitner i straffesaker og hvor en står i rettspleien. Det er viktig å sammenligne seg med Sverige og England som har kommet et stykke lengre enn oss i Norge. På grunn av tett program har man måttet utelate andre poster som kunne vært aktuelt på en slik dag. Dette kan for eksempel være rådgivningskontorene for voldsofre, støttesenteret for fornærmede i straffesaker, bistandsadvokatene. Bahr introduserte neste punkt i programmet. 1.4 Hvordan ta vare på vitner. Hva skjer hvis vi ikke tar vare på vitnene? Psykiater Michael Setsaas Michael Setsaas innledet med å redegjøre for at han møter mange vitner i retten i egenskap av å være rettsoppnevnt sakkyndig. Han møter enda flere i kraft av å være kliniker. Hovedinntrykket er at vitner blir godt ivaretatt i retten, og at de blir møtt med respekt og verdighet. Det finnes noen unntak, hvor vitner føler at de ikke er blitt trodd, at de føler seg overkjørt eller utsatt for et nytt overgrep. Innfallsvinkelen for foredraget er disse unntakene. Hva skjer med dem som ikke har hatt et godt møte med retten? Begrepet stressreaksjoner ble innledningsvis forklart som de symptomer kroppen oppviser når hjernen ikke liker seg. Ved negative, ytre påkjenninger forekommer en rekke symptomer. De negative hendelser eller situasjoner kan være forskjellige. Det ble spesielt fokusert på trusler, som er en subjektiv opplevelse av utrygghet/tap av trygghet på grunn av en spesifikk truende situasjon, som for eksempel opplevelsen av utrygghet ved å møte i retten. Psykologiens begrep for dette er eksistensiell trussel. Side 7 av 44

8 Tap av trygghet ses i en rekke sammenhenger. Det ble trukket en grense mot trussel i familiær sammenheng og arbeidsmessig sammenheng. Vår grunnleggende trygghet er fundamentert på alt som har med hjemmefronten å gjøre og alt som har med arbeid og arbeidsplassen å gjøre. Dette ble omtalt som grunnmuren i livet. Mange vitner har opplevd en eksistensiell trussel, en trussel mot sin grunnmur i livet. Derfor kan stressreaksjonene bli uttalte og den individuelle sårbarheten stor ved å møte i retten. Et vitne kan være en observatør med eller uten et emosjonelt engasjement i saken. Ytterpunktene på det emosjonelle engasjementet kan for eksempel være fornærmede, som ofte har et betydelig emosjonelt engasjement, og et sakkyndig vitne, som har lite eller intet emosjonelt engasjement. Det emosjonelle engasjementet har direkte sammenheng med graden av stressreaksjoner og i hvilken grad oppmøte i retten kan være traumatisk. Et vitnes reaksjoner må betraktes i tre tidsperioder: Før, under og etter hovedforhandling. For vitner med et emosjonelt engasjement, for eksempel et vitne som er utsatt for overgrep, vil tiden før hovedforhandling kunne være preget av hva som er skjedd, sykehus, behandling, etterforskning. Under hovedforhandling ses i slike tilfelle ofte reaktivering av stressreaksjoner. Dette kan være ekstremt belastende, og særlig hvis en må dele venterom med motparten, eller hvis en får følelsen av å bli avskåret, ikke hørt eller trodd. Det er vitner som møter i retten pr. år og etter hovedforhandlingen får antakelig % helsemessige problemer som følge av reaktiverte stressreaksjoner. Stressreaksjoner gir en rekke kroppslige reaksjoner. Disse er avhengige av grad av emosjonelt engasjement, og kan i verste fall utvikle seg fra sykelig retning til en sykdomstilstand. De mest forekommende akutte stressreaksjoner er angst, redsel og frykt, kvalme, brekninger og diaré, skjelving, apati, overaktivitet, aggresjon, konsentrasjonsforstyrrelse, hukommelsessvikt, forvirring, panikk og psykose, samt at blodtrykket stiger, hjertefrekvensen øker, pustefrekvensen øker og svetting. I små doser kan disse reaksjonene være hensiktsmessige, og skjerpe oppmerksomheten og fokus. De blir imidlertid raskt uhensiktsmessige og kan da blokkere for ønsket atferd. I ytterste konsekvens kan de gå ut over rettssikkerheten ved at vitnet ikke greier å forklare seg godt nok. I tiden etter hovedforhandling, vil noen få vitner kunne utvikle senreaksjoner som kan gi en varig sykdomstilstand. Eksempler på subakutte stressreaksjoner ble nevnt, som overfølsomhet for lyd, søvnforstyrrelser, uro, rastløshet og konsentrasjonsforstyrrelser, mareritt gjenopplevelse av dramatiske synsinntrykk, uvirkelighet i forhold til hva som har skjedd, frykt for stedet der påkjenningen fant sted (gjerningsstedet, rettslokalet). Det siste er et problem i forhold til toinstansbehandling av straffesaker. Typiske reaksjoner hos overgrepsofre på at opplevelsen i retten ikke ble god er skyldfølelse, bitterhet, depresjon, irritabilitet, sosial tilbaketrekking, isolasjon, skamfølelse og nedsatt arbeidskapasitet. Under hovedforhandling kan stressreaksjonene være svært like de akutte stressreaksjoner som ble gjennomgått. Enkelte forhold kan bidra til stressreaksjoner Side 8 av 44

9 under hovedforhandling, som for eksempel at det er en ukjent arena, den oppleves autoritær og med en avstand mellom aktørene, det er et eget stammespråk, og vitnene kjenner ikke godt nok spillereglene i retten. Disse forhold er det mulig å gjøre noe med og jo bedre forberedt man er, jo bedre går det. Setsaas ga i den anledning honnør til Domstoladministrasjonens internettsider med informasjon til vitner. Etter hovedforhandling kan noen få en sykdomsutvikling fordi opplevelsen med saken og møtet i retten har vært svært traumatisk. Dette ses mest i forbindelse med sedelighetssaker og overgrepssaker der ofrene er unge. Vanlige stressreaksjoner etter hovedforhandling kan være opplevelse av å ikke bli hørt/trodd, opplevelse av å bli overkjørt eller ikke fått forklart seg grundig nok, opplevelse av å ha blitt dårlig behandlet, trakassert og avskåret under forklaringen. Det ble nevnt som en utfordring for domstolene å få formidlet at det ofte bare er en bit av historien som er relevant for retten. For å forebygge stressreaksjoner og uønsket opplevelse av ikke å bli ivaretatt, ble det gitt følgende råd: Vitnene bør være godt forberedt på rettens funksjon, salens fysiske utforming, aktørenes plass og rolle og hva som forventes av vitnet. De bør slippe å være alene, og her har vitnestøttene en viktig rolle, og vitner bør gis en følelse av at deres vitnemål er viktig for retten. For å oppnå dette bør man (særlig bistandsadvokater) snakke med/informere vitnet før saken. Setsaas mente at dette ikke fungerer godt nok i dag. Man bør sørge for at retten hører forklaringen, om nødvendig med tilrettelegging. I tillegg ble nevnt at aktørene må være oppmerksomme på sin spørsmålsstilling til vitnene. Her er stort forbedringspotensiale. Stadige korrigeringer av vitnet gir ikke et trygt vitne. Hva kan skje hvis vi ikke ivaretar vitnene tilstrekkelig? Forklaringen kan bli mangelfull og feil, den holder kanskje ikke til domfellelse og vitner kan miste troen på rettssystemet. Det er et problem hvis åpenbart skyldige mennesker går fri fordi vitnebeviset blir for dårlig, og et stort samfunnsproblem dersom domstolene mister troverdighet. I et samfunnsperspektiv er et godt vitne et vitne som takket være domstolenes system for ivaretakelse er i stand til å gi en sannferdig og utvungen forklaring, ha en god opplevelse av situasjonen når forklaringen er avgitt og unngå sykdomsutvikling i etterkant. Avslutningsvis pekte Setsaas på at alle har noe å tjene på at vi ivaretar vitnene i retten best mulig. Det er god samfunnsøkonomi å ivareta vitnene. Det styrker vårt rettssamfunn, i tillegg til at en kostbar sykdomsutvikling og sykdomstilstand hos enkeltindivider kan unngås. Setsaas avsluttet med et håp om videreutvikling av vitnestøtteordningen. Side 9 av 44

10 1.5 England Ivaretakelse av vitner i alle etater; I domstolene: - The Witness Charter, - Going to court a step by step guide to being a witness Head of Victim & Witness and Juror Branch & Legal Aid SLA Manager, Amrita Dhaliwal, Her Majesty s Court Service (HMCS) Amrita Dhaliwal åpnet med å takke for invitasjonen, noe som gir henne en mulighet til å snakke om arbeidet med støtten som blir gitt til ofre og vitner i kriminaldomstolene (criminal courts) i England og Wales. Dhaliwal skisserte først opp kontekst og bakgrunn, før presentasjonen av Going to Court (DVD) og the Witness Charter. Dhaliwal ble i 2005 spurt av daværende Lord Chancellor, Lord Faulkner, om å igangsette planleggingen av en proaktiv strategi som omhandler de tjenestene som tilbys ofre og vitner (vitner både fra påtale og forsvar) i kriminaldomstolene. Fra forskning utført i domstolene var det fire klare behov fra offer og vitners side, som strategien Every Witness Matters baserer seg på. Disse er: - behov for å føle seg sikker og komfortabel i domstolen - behov for å bli fullt ut informert om hva som skal skje i retten den dagen saken går - behov for at deres tid blir respektert - behov for at deres bidrag blir satt pris på Going to Court Forskningen identifiserte behov for informasjon i et enkelt format, og som var lett å forstå. Dette betydde å presentere informasjon i ett ikke-skriftlig format, da skriftlig informasjon ofte ikke blir lest eller forstått. Det å gå i retten kan være en skremmende opplevelse for dem som kommer for å avgi forklaring, særlig for dem som er i retten for første gang. Derfor utviklet HMCS en DVD for å informere ofre og vitner om prosedyrene og prosessene som de kunne forvente å gjennomgå i retten. DVD en er et viktig steg i å forebygge vitners og ofres nervøsitet og engstelse. Utviklingen av teksten i Going to Court skjedde i nær dialog med deres aktuelle samarbeidspartnere: - politiet - påtale, the Crown Prosecution Service - the Witness Care Unit - Witness Service i domstolene - Forsvarsadvokatene (barristers og solicitors) og the Law Society Going to Court er en animert DVD, som er utviklet for å hjelpe voksne vitner og ofre til å forstå sin rolle i retten. Den er interaktiv, flerspråklig, og er lett å se, og gjennomgår hele rettsprosessen sett ut i fra ofres og vitners øyne. Som seer har man flere valg, hvor man kan velge de deler som er relevant ut i fra hvilken rolle man har i retten. Målet med Going to Court er å: - øke vitners og ofres forståelse for deres ansvar - øke vitners og ofres oppmøte i retten - øke tilfredsheten og tilliten til systemet Side 10 av 44

11 Med Going to Court tas det sikte på å nå frem til alle vitner og ofre, spesielt sosialt ekskluderte og sårbare vitner. For svake og sårbare personer, er ikke det skriftlige den beste informasjonen. Testpiloten viste at 77 % av de som hadde sett filmen følte at de var bedre informert for å gå i retten, og 2/3 sa de følte seg mer trygg med å gå i retten. Etter den suksessfulle pilottestingen, ble Going to Court, a step by step guide to being a witness lansert nasjonalt i Filmen ble distribuert til the Witness Care Unit, forsvarsadvokatene og the Witness Service i domstolene. De stoler på at disse aktørene videreformidler filmen til sine vitner og ofre, og følger med på hvor mange som bestiller filmen og hvem som ikke bestiller den. HMCS går aktivt ut og promoterer filmen i ulike fora. DVD en som et effektivt verktøy blir fortløpende vurdert. En nylig gjennomført undersøkelse viser at 94 % av respondentene fant DVD en nyttig eller svært nyttig. Det har vært en utfordring å oppmuntre forsvarere til å benytte DVD en individuelle og uavhengige advokater har fått informasjon om filmen. I tillegg arbeides det aktivt mot skoler og kursarrangører slik at disse promoterer filmen videre og påpeker for sine studenter at domstolen er upartisk, og skal yte den samme tjeneste overfor både forsvarets og aktors vitner. The Witness Charter Amrita Dhaliwal kom videre inn på the Witness Charter, som har vært i drift i England og Wales siden The Witness Charter består av 34 standarder som beskriver nivået på den service alle ikke-profesjonelle vitner, både fra forsvaret og påtale, kan forvente å få gjennom hele straffesaksprosessen, fra anmeldelsen, gjennom rettssaken, til støtte etter rettsaken (post-trial support). Standardene gjelder for alle som utfører tjenester i straffesaksprosessen og The Witness Charter er basert på etikkoden for kriminalitetsofre (the Code of Practice for Wictims of Crime), som er et lovfestet dokument fra Standardene betyr ikke ytterligere krav for etater, da det tas sikte på å holde fast ved dagens prosedyrer og praksis. The Witness Charter gir vitner klarhet i tjenestene de mottar når de anmelder en sak, og for domstolen gir standardene en klarhet om hva som forventes av den. The Witness Charter bidrar også til en reduksjon av ikke-fremmøtte vitner og en økning av antall lovbrudd brakt frem for domstolen. Standardene skal sikre vitnene det tjenestenivået de trenger. Det handler ikke i hovedsak om prosesser, systemkontroll, eller ytelsesmål. Disse er viktige, men først og fremst dreier det seg om folk. 16 av standardene omhandler domstolen, og Dhaliwal trakk frem fem standarder som eksempler: - Rettferdig behandling. Den overordnede standard er å sikre en rettferdig behandling. Alle vitner skal behandles med respekt, uavhengig av nasjonalitet, bakgrunn, religion, kjønn, seksualitet eller funksjonshemming. Domstolene oppfordres til å spørre vitnene om hvordan de blir behandlet, for å måle tilfredsheten med tjenesten. - Beramming av saker med barnevitner og sårbare vitner. Saker som omhandler barnevitner eller sårbare vitner prioriteres i forhold til rask beramming. I saker med barnevitner skal saken berammes til å starte kl for innledende Side 11 av 44

12 diskusjoner og prosessuelle spørsmål på ettermiddag dag 1. Dette gjør at barnet kan komme til retten å avgi forklaring fra morgenen dag 2. - Separate venterom. Å skille partenes vitner og sørge for at de er trygge, er en viktig brikke i strategien. Dersom dette ikke lar seg gjøres, kan det arrangeres alternative løsninger, for eksempel at saken flyttes til en annen domstol. - Trygghet og sikkerhet. Sikkerhet er viktig, hvert vitne er viktig. Domstolsansatte vil legge til rette for å sikre trygge omgivelser for vitner og ofre. Sikkerhetspersonalet overvåker alle brukere av domstolen, og de sørger for at partene, med deres familie og støttepersoner, blir holdt adskilt. Ved sårbare vitner benyttes også separate innganger til domstolsbygget, med eskorte. Omtrent alle domstoler i England og Wales har separate venterom og egen sideinngang. Sårbare vitner kan også avgi forklaring i et annet rom. - Spesielle tiltak. Spesielle tiltak er praktiske grep som skal gjøre truede/sårbare vitner i stand til å gi en så god vitneforklaring som mulig. Eksempler på dette kan være opptak av vitneforklaring i et annet rom eller fra et annet sted, at ansatte undersøker om alt er i orden av for eksempel teknisk utstyr dagen før, for ikke å måtte utsette saker som vil kunne føre til ekstra press på vitnene. Dersom saken ikke kan føres i domstolen, flyttes saken til en annen domstol som har ledig kapasitet. Tid for venting, er en annen viktig standard, og er nært knyttet til vitnets fornøydhet. Det er viktig å underrette vitnet underveis om når de skal inn. Dhaliwal avsluttet med å understreke viktigheten av et godt forhold til andre aktører i straffesakskjeden. For at domstolene skal makte å skreddersy ivaretakelsen av vitner og ofre, er de avhengige av at aktørene gir informasjon om disse i forkant, siden det er de som vet best hvem som kommer over dørstokken på dagen til rettsaken. 1.6 England Ivaretakelse av vitner i politiet. The Domestic Violence Advocacy Project, - Witness Care Unit Domestic Violence Advocate, Jane Powell, Victim Support/ Metropolitan Police London Jane Powell innledet med å fortelle at The Domestic Violence Advocacy Project er et prosjekt i politiet som også omfatter domstolene, i arbeidet med bedre ivaretakelse av vitner. Vitner har vært gjennom noe svært traumatisk, og Powell ønsker å formidle hva Victim Support gjør for disse. Rolle Victim Support prøver å gi tjenester for de som har vært gjennom traumatiske ting, i samarbeid med domstolene. Hun arbeider i Bromley politihus, og har adgang til både politi og aktorat. De arbeider uavhengig, og koordinerer aksjoner mot hjemmevold. Dette er en anerkjent kvalifikasjon. De konsentrerer seg i utgangspunktet om dem som har blitt utsatt for hjemmevold. Victim Support har en holistisk tilnærming til arbeidet, og arbeider derfor ikke bare med straffesaker, men prøver også å hjelpe folk ut av forhold. De ser på familierett, helse osv. Eksempler på aktiviteter kan være barnestøtte, vitnestøtte, bytte låser i hjemmet, finne skjul for den utsatte, gjøre forberedelser i retten slik at det ikke kommer noen overraskelser. Side 12 av 44

13 Risiko og sikkerhet Det er etablert en tverrfaglig risikovurderingsgruppe, og vanskelig saker tas opp i dette organet. Vitnehåndtering er et sikkerhetsspørsmål. Fra anmeldelsen finnes ett enkelt kontaktpunkt for sikkerhetsplanlegging. Men det er ikke alle saker som går gjennom straffesakskjeden. Noen vitner trekker seg, noen har kommet seg ut av den onde sirkelen, noen er redde for å avgi forklaring, og noen kan bli utsatt for press fra tiltaltes side for å trekke seg. Antall domfellelser har økt fra 54 % i 2007 til 63 % foreløpig i 2010, men bare en tredjedel går til hovedforhandling. Mange tiltalte erklærer seg skyldig når det er vitner i saken. Før brev fra domstolene til vitnene og ofre går ut, sjekkes det i forkant om det er trygt å sende posten til vitnet. Victim Support kan bistå i å kontakte domstolene i forhold til å bruke videolink. Vitnet kan komme på besøk i domstolen før rettmøtet. Dette virker beroligende, da de fleste folk bare har sett en domstol på TV. Victim Support tar da med vitnet inn i rettssalen og viser hvor aktørene sitter og hvordan venterommet ser ut. Det handler om å gjøre dem forberedt på å avgi forklaring. Når Victim Support ikke har fått tak i vitnet, kan de sende ut en funksjonær til siste kjente adresse for å be dem om å vitne neste dag. Det sørges da for transport, eventuelt at vitnet har penger til drosje. Victim Support arrangerer jevnlig tilstelninger for å samle inn penger til virksomheten. Victim Support blir med vitnet eller offeret inn i retten på dagen for å gi støtte. De legger til rette for møter med advokaten i saken før retten, for at vitne og offer kan få svar på eventuelle spørsmål de måtte ha. I tillegg kan Victim Support sitte med klienten før og etter avgitt vitnemål. Etter avgitt forklaring formidles resultatet den dagen. Selv om saken fører til frifinnelse, angrer vitnene og ofrene sjelden på at de har avgitt forklaring. Sikkerhet er viktig og nødvendig. Dersom de domfelte blir overført til åpen soning, kan vitnet eller fornærmede få en støtteperson. Victim Support gir også støtte etter rettsaken (post-trial support) for å kunne gi de utsatte en ny start på livet. De ser på familielov, helse, utdanning, bolig, etablering av kontakt med støttegrupper, for eksempel støtte mot alkohol og narkotika. Jane Powell avsluttet med å si at alle har en plikt til å tjene sitt samfunn. Man må tenke med hodet, men også ta med seg hjertet i arbeidet, og vise vennlighet, medfølelse og respekt for personer som har det vanskelig i livet. 1.7 Brottsoffermyndigheten i Sverige. Rättegångsskolan, - Finansiering av arbeidet rettet mot kriminalitetsoffer Medieansvarlig, Ulf Hjerppe, Kunskapcentrum Brottsoffermyndigheten Ulf Hjerppe, medieansvarlig for kunskapcentrum i Brottsoffermyndigheten innledet med å fortelle om Brottsoffermyndigheten sine oppgaver. Brottsoffermyndighetens virksomhetsområder er inndelt i Kriminalitetsskadeerstatning Brottsofferfondet Kunskapcentrum Side 13 av 44

14 Kriminalitetsskadeerstatning Den som utfører kriminalitet har plikt til å erstatte fornærmede for de skader som gjerningen medfører. Om den som utfører gjerningen ikke kan betale, eller ikke er kjent, har fornærmede rett til erstatning fra en forsikring, eller fra staten - såkalt "brottskadeersättning". Brottsoffermyndigheten betaler hvert år ut 120 millioner SEK i slik kriminalitetsskadeerstatning. Vanskeligheter med å overtale vitner til å stille opp i rettsprosessen Mange spør seg om hvorfor en skal vitne. Hjerppe uttalte at Sverige har problemer med å få unge til å vitne, spesielt hvor foreldre ikke medvirker i rettsprosessen. De uroer seg for represalier. I de fleste tilfeller går det greit uten at en utsettes for vold, men det er ikke lett å selge inn til en 15-åring som er utsatt for overgrep at en bør vitne. Om et barn blir voldtatt vil en da anbefale å gå gjennom hele prosessen? Når det blir personlig blir det vanskelig å agere ut i fra borgerplikten. Brottsofferfondet Brottsoffermyndigheten administrer Brottsofferfondet. Fondet gir midler til ulik typer prosjekt. Alle kan få midler fra fondet: for eksempel private, domstoler til brukerundersøkelser, forskere. Det stilles få krav, men det må være kriminalitetsofferrelatert og ikke være et gevinstdrivende foretak. Fondet har resultert i mye kunnskap gjennom forskning og annen og større aktivitet, samt fornyelse. Pengene kan ses på som risikokapital. Resultatene fra prosjektene viser at noen har vært bra og noen mindre bra. Brottsofferfondet ble opprettet gjennom lovgivning i 1994 og er hovedsakelig oppbygd av penger fra dømte gjerningsmenn. De som dømmes for et lovbrudd der fengsel inngår i straffeskalaen skal ilegges en avgift på kr. 500 (kr. 300 før år 2000). De som soner straff ved elektronisk merking belastes med kr. 50 per dag (maks kr ). Søknad om midler sendes til Brottsoffermyndigheten innen den 1. april eller 1. oktober hvert år. Rådet for Brottsofferfondet beslutter fordeling av midlene. Brottsofferfondens inntekter i tkr: Brottsofferfondens intäkter (tkr) Fondsmidler deles ut til ideelle organisasjoner, privat og offentlig kriminalitetsofferorienterte aktiviteter. Det gis midler til bruk i forskning, utvikling, informasjon, forsøksvirksomhet, utviklingsprosjekt og pilotprosjekt. Side 14 av 44

15 Fordeling av midler: Forskning 39 % Försöks & utvverksamhet 14 % Information 8 % Utbildning 7 % Brottsofferfondet har resultert i mer kunnskap, større aktivitet og fornyelse. Kunskapcentrum sprer ulike prosjekter til ulike rettsinstanser. Verksamhetsstöd 32 % Hvorfor Rättegångsskolan? Det avgjøres straffesaker hvert år. 2/3 av saksøkerne (kriminalitetsofre) oppfatter tiden mellom innkallingen og hovedforhandlingen som veldig stressende. Kriminalitetsofre vil ha informasjon om sine rettigheter samt informasjon om hvordan rettssaken foregår. Tryggere og sikrere fornærmede gir mer pålitelige bevis rettssikkerheten øker. Målsettingen med Rättegångsskolan er at alle kriminalitetsofre og vitner som er innkalt til rettssak skal ha lett tilgang til relevant og korrekt informasjon om hvordan en rettssak foregår. Målgruppens heterogenitet (fornærmede, tiltalte og vitner) er en utfordring. Rättegångsskolan finnes på internett og består av animasjoner, bilder, filmsekvenser, fortellerstemme, tekster og interaktive 3D-miljøer. Målgruppen er først og fremst fornærmede, men også vitner, samt skolelever, allmennheten og tiltalte. Fordelen med internett er at den når de fleste, en kan benytte den så ofte en vil, samt at den kan brukes som opplæringsmateriell. Resultat og respons En undersøkelse viste at det var over 500 besøkende på nettet første dag. De neste 6 månedene; ; det første halve året og besøkende det andre året. En undersøkelse som gikk på I hvilken egenskap besöker du RS viste følgende tall: Fornærmede/kriminalitetsoffer 19,1 % Vitne 10,1 % Side 15 av 44

16 Pårørende 5,6 % Tiltalt/mistenkt 1,1 % Representant fra ideell forening 3,4 % Skoleungdom/studenter 37,1 % I tjenesten 7,8 % Annen nysgjerrig/interessert person 15,8 % Har Rättegångsskolan vært nyttig for deg? Ja, mye 48,8 % Ja, delvis 42,7 % Nei, ikke direkte 8,5 % Nei, ikke i det hele tatt 0,0 % Vil du anbefale noen andre å benytte Rättegångsskolan? Ja 98,8 % Nei 1,2 % Det ble vist video om gangen i Rättegångsskolan. Hjerppe uttalte avslutningsvis at vitnene er de viktigste personene i retten; trygge og gode vitner gir en kvalitativ god dom. 1.8 Hva har påtalemyndigheten i Norge gjort for å bedre ivaretakelsen av vitner og hvilke forbedringspunkter gjenstår? Riksadvokat Tor-Aksel Busch Riksadvokat Tor-Aksel Busch innledet med å vise til sin 35-årige erfaring som aktør i strafferettspleien. Gjennom denne tiden har det skjedd en lang rekke endringer i strafferettspleien, også knyttet til vitner. Etter Riksadvokatens oppfatning har endringene vært til det bedre. Etter 2000 ga mange fra fornærmedesiden uttrykk for misnøye. Antakelig burde denne misnøyen vært tatt fatt i tidligere. Det ble satt i gang parallelle arbeider på området: En arbeidsgruppe så på praktiske, ikke rettslige tiltak for å bedre ofrenes møte med rettsapparatet, samtidig som Fornærmedeutvalget ble etablert. Arbeidet resulterte i NOU 2006:10 og Ot. Prp. nr 11 ( ). Lovendringer som trådde i kraft 1. juli 2008, har også medført endringer i rundskriv, og forhåpentlig i holdninger. Påtalemyndigheten må ta sin del av ansvaret for at vi havnet i en negativ situasjon som gjorde disse endringene påkrevet. Egentlig er det et paradoks, fordi påtalemyndigheten er avhengig av vitner. Bakgrunnen var nok en pinlig korrekt og objektiv opptreden fra påtalemyndighetens side. Man var redd for å bli beskyldt for å påvirke vitnene. Det ble en fremmedgjøring. Parallelt med at denne oppfatning var den rådende, ble siktedes rettigheter utviklet, både gjennom praksis fra EMD, men også i norsk regelverk. Særlig fornærmede, men også vitner, fikk en fornemmelse av å ikke være inkludert i saken. Det var manglende informasjon, sen saksbehandling, dårlige opplevelser i retten, pågående forsvarere og lite rettigheter. Side 16 av 44

17 Riksadvokaten viste til at betydningen av en slik negativ situasjon kan være at man får uvillige vitner, som gir dårligere forklaring. Det kan være et straffesystem i utakt med hva alminnelige folk opplever som rettferdig. Systemet er avhengig av legitimitet og troverdighet. Videre vil en klar fare være privatisering av straffekravet, noe som etter Riksadvokatens oppfatning vil være svært uheldig. Erkjennelsen av behovet for betydelige forbedringer medførte et stort arbeid for å få til holdningsendringer. Fra 2005 og utover ble det arbeidet mye med dette i påtalemyndigheten i form av kurs og foredragsvirksomhet. Representanter for interesseorganisasjoner gjorde et betydelig inntrykk. Objektiviteten kan balanseres i langt større grad med informasjon og ivaretakelse av fornærmede og vitner. Det bidrar til den riktige avgjørelse. Nå er det utarbeidet et sett av nye regler, og parallelt må det sørges for at disse blir etterlevd. Et godt system knyttet til ivaretakelse av fornærmede vil smitte over på andre vitner. Riksadvokaten pekte på at det etter hans mening har skjedd et paradigmeskifte, uten at tiden tillater en gjennomgang på detaljnivå. Av forbedringspunkter som fortsatt ses, pekte han på: 1. Det er og vil komme et sterkere krav om gjenbruk av informasjon fra fornærmede og vitner. Teknologien er tilrettelagt. Det er regelfestet lyd- og bildeopptak under politietterforskning. Man bør se på mulighetene for gjenbruk av dette i overgangen mellom politi og domstoler og fra 1. instans til 2. instans. 2. Vi må utvikle og foredle den informasjonen vi gir til fornærmede og vitner. Nødvendig og hensiktsmessig informasjon må gis, men uten å påvirke forklaringene. Riksadvokaten illustrerte en utfordring ved informasjon i de henlagte sakene. Dersom overordnet påtalemyndighet beslutter å opprettholde en henleggelse, til tross for at man ikke er i tvil om at noe straffbart har skjedd, kan man da gi uttrykk for dette fra påtalemyndighetens side? 3. Kan vi forsvare å ha en juryordning som ikke forklarer for den fornærmede hvorfor resultatet falt i fornærmedes disfavør? Dette kommer på spissen ved domfellelse i tingretten og frifinnelse i lagmannsretten. 4. Litt på siden av temaet: Vi må utvikle systemer for å ta vare på de mest sensitive forklaringer; nemlig informantopplysninger som ikke skal brukes som bevis i retten. Tunge hensyn taler for å beskytte informanter som gir informasjon av stor betydning for bekjempelse av kriminalitet. Riksadvokat Tor-Aksel Busch avsluttet med å si at den gode utviklingen som er i gang ikke må bli en sovepute for videre utvikling. 1.9 Hva har domstolene i Norge gjort for å bedre ivaretakelsen av vitner og hvilke forbedringspunkter gjenstår? Sorenskriver Geir Engebretsen, Oslo tingrett Sorenskriver Geir Engebretsen startet med å si at tradisjonelt sett har domstolene hatt et hyperfokus på å treffe korrekte avgjørelser. Kvalitetsfokuset har alltid vært det Side 17 av 44

18 viktigste. Utfordringen nå er at dette kvalitetsfokuset kan føre med seg at brukerne ikke alltid står i sentrum. Vitnestøtteprosjektet bidrar til å gjøre noe med dette. Domstolene har ofte strevd med å ta godt vare på vitnene. Det kan være lang ventetid, det er uklart hva som skjer inne i en rettssal, og det er liten informasjon til vitnene om hva som skal skje. Nå er vi imidlertid på rett vei. Vektleggingen av brukerperspektivet er blitt sterkere. Med støtte fra DA har domstolene gjennomført prosjektet Service & samhandling for å sette fokus på brukerne. Domstolene er mer bevisste behovet for å skape og vedlikeholde et godt tillitsforhold mellom domstolen og samfunnet. Oslo tingrett arbeider med brukerfokuset også ved å gjennomføre brukerundersøkelse. Vitnestøtteordningen har holdt på i ca 4 år i Oslo tingrett og har over 40 vitnestøtter i dag fra Røde Kors. Det er registrert støtte til ca vitner i løpet av ett år. Erfaringene så langt er bra, og dette er et tilbud tingretten ønsker å videreutvikle sammen med Røde Kors. Det oppleves som enkelt å rekruttere frivillige vitnestøtter, takket være Røde Kors. Vitnestøttene er en blanding av eldre og yngre studenter, noe som oppleves som verdifullt. Det kommer inn gode tilbakemeldinger på det arbeidet vitnestøttene gjør. Alle vitner i straffesaker (ca vitner i Oslo) blir orientert om ordningen på forhånd. Et begrenset antall vitner tar selv kontakt med vitnestøttene. Den viktigste kontaktflaten er når vitnestøttene selv tar kontakt med vitner når de sitter i domstolen. Det er ønskelig å videreutvikle tilbudet for å gjøre det naturlig for aktørene i retten selv å ta kontakt med vitnestøtteapparatet. Aktørene i retten bruker ikke ordningen nok. Både dommere, aktorer, forsvarere og bistandsadvokater må bevisstgjøres at de kan bruke vitnestøttene aktivt. Det er behov for å tenke langsiktig, og forsterke fokus på disse brukergruppene. Vi må alle jobbe for å gjøre situasjonen for vitnene bedre. I dag er det et underforbruk av vitnestøtteordningen. Tingretten planlegger å arbeide videre for å få opp bruken, for eksempel å bruke brosjyrer for å formidle hva et vitne kommer til å møte når de kommer til Oslo tingrett. Tingretten har nettopp laget en ny brosjyre som beskriver hvordan det er å vitne i retten. For å få til økt bruk av vitnestøttene, er det nødvendig å gjenta budskapet og fortsette å gi informasjon. Budskapet må gjentas mange ganger for å få endring i praksis. Behandlingen av vitnene er en syretest for å se om vi klarer å ta vare på alle brukere i domstolene. Engebretsen avsluttet med å vise til hva den engelske deltageren Jane Powell sa: Vi må tenke med hodet, men også ta med oss hjertet. De som kommer til domstolene skal behandles med kindness, compassion and respect Oppsummering Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr henstilte til alle om å oppsummere del 1 av seminaret under lunsjen. Han informerte også om at det i DEL 2 ville bli mulighet for informasjon også den andre veien, samt tid til diskusjon Statssekretær Astri Aas-Hansen, Justisdepartementet Statssekretær Astri Aas-Hansen oppsummerte seminarets del 1 med å si at hun synes det har vært inspirerende å være tilstede på seminaret, og at det har vært nyttig. Det er Side 18 av 44

19 enighet om at det er behov for vitnestøtte, og gevinsten er ivaretakelse av vitner, som igjen er ivaretakelse av rettsikkerheten. Det er ikke bare et ansvar for vitnestøttene å gi vitnestøtte. Også påtalemyndigheten, og andre, for eksempel Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK), Støttessenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Etter fornærmedereformen ble utvidet rett til bistandsadvokat og informasjon i forkant av hovedforhandling nedfelt i straffeprosessloven. Ansvaret bør også bli tydeligere for forsvarsadvokatene og partsrepresentanter i sivile saker. Under hovedforhandling bør dommere være sitt ansvar bevisst. Også aktørene i retten har et særlig ansvar med å møte vitnene med respekt og forståelse. Aas-Hansen gav sin støtte til Jane Powells uttalelse om viktigheten av å møte vitnene med hjertet, med forståelse, respekt og medfølelse. Videre oppfordret Aas-Hansen alle til å ta med seg Setsaas sitt råd om viktigheten av informasjon i forkant, for eksempel detaljer om rettssalen (utseende, plassering), samt sørge for at vitnet slipper å være alene, og viktigheten av å påpeke for vitnene at vitnemålet deres er viktig. Hun påpekte at de utenlandske gjestene viser at vi har noe å strekke oss etter i forhold til ivaretakelsen av vitnene før, under og etter rettsaken. Aas-Hansen sa seg enig i Riksadvokatens og Engebretsens uttalelse om det er gjort mye, men at det er forbedringspunkter å ta tak i. Avslutningsvis uttrykte Aas-Hansen at samarbeidet mellom DA og Røde Kors fortjener all honnør. Alle har et ansvar og vi er på rett vei. Side 19 av 44

20 2 DEL 2 Vitnestøtte 2.1 Innledning Vitnestøttekoordinator Bernt Bahr, Domstoladministrasjonen Bernt Bahr introduserte Merete Mihle, prosjektkoordinator Røde Kors, som møteleder for del Organisering. Er samarbeid mellom domstol og en frivillig organisasjon liv laga? Seksjonsleder Therese Koppang, Røde Kors Seksjonsleder Therese Koppang fra Røde Kors innledet med å fortelle om status for vitnestøtteordningen pr. i dag. Det er i dag innført vitnestøtte i 23 (inkludert 3 under etablering) av totalt 67 domstoler. Røde Kors har intensjoner om å bidra ved etablering av 10 nye i Samarbeidet mellom Røde Kors, Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene oppleves som vellykket og alle har det samme målet om å ivareta vitner. Hvorfor egner Røde Kors seg som vitnestøtte? Det er i domstolens og påtalemyndighetens interesse å ha et trygt vitne, og Koppang mener det er 3 gode grunner til at en frivillig organisasjon bør ha rollen: 1) Røde Kors som en upartisk nøytral organisasjon har tillit og tilgang til mennesker uansett hvem de er og hvor de er. Røde Kors skiller ikke på venner eller fiender, men på hvem som har et humanitært behov. Vitner har et slikt behov da de ofte er alene og føler seg fremmedgjort. 2) Røde Kors består av frivillige medmennesker, og ikke noe mer enn det (ikke domstolansatte eller politi men et supplement til det offentlige). Dette er en garanti for at man ikke påvirker vitnene. 3) Det er veldig viktig at en skiller mellom oppgavene. Røde Kors skal ikke være en praktisk tilrettelegger, men ha fokus på det å være medmenneske. DA/domstolene har oppgaven med praktisk tilrettelegging. Røde kors skal utføre spesielle oppgaver i tråd med sitt upartiske mandat. Koppang nevnte følgende utfordringer: 1. Det er behov for å rekruttere målrettet. Det er en sammensatt gruppe mennesker som trenger vitnestøtte (utenlandsk opprinnelse, grad av overgrep etc.) 2. Tenke rundt de sårbare grupper. Det er og kan oppfattes som stigmatiserende å være pårørende til en gjerningsmann. 3. Hvordan kan Røde Kors tre inn før, under og etter rettssaken? 4. Både DA og Røde Kors trenger et godt samarbeid for å lage en god vitnestøtteordning. Det er viktig å forplikte partene i en intensjonsavtale, slik at ordningen fungerer, og forankre den lokalt. Koppang avsluttet med å svare på spørsmålet om samarbeidet er liv laga, noe de mener at det er, og de gleder seg til å fortsette samarbeidet videre. Side 20 av 44

21 2.2.2 Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy, Bergen tingrett Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy innledet med å si at hennes innlegg ville ha fokus på ordningen sett fra et domstolsperspektiv. Vitnestøtteordningen er etablert i 16 av 67 tingretter samt i 4 lagmannsretter. Det er ofte et samarbeid mellom tingrett og lagmannsrett der disse 2 instansene har rettssaler i samme bygg. Av disse 16 tingrettene har 14 avtale med Røde Kors. 2 tingretter organiserer vitnestøtte selv, men en av disse (Sør-Trøndelag tingrett) vurderer å innlede samarbeid med Røde Kors fra Justisdepartementet anbefalte i brev av at det ble opprettet vitnestøtte ved alle landets domstoler. Domstoladministrasjonen har inngått en intensjonsavtale med Røde Kors i Den enkelte domstol inngår avtale med fylkes- eller lokallaget under Røde Kors. Ansvaret er fordelt slik: Domstolen: lokaler, pc, telefon, tilrettelegger det praktiske, deltar i utvelgelsen, kontaktperson, noe utgiftsdekning og opplæring av vitnestøttene. Røde Kors: markedsfører, rekrutterer, deltar i utvelgelsen, stiller med gruppeleder og ulykkesforsikrer vitnestøttene. I England samarbeider domstolen med en veldedig organisasjon Victim Support. I Sverige er det Brottsoffermyndigheten (en statlig etat) som rekrutterer frivillige. Bergen tinghus (Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Nordhordland tingrett) etablerte vitnestøtte i 2008 i samarbeid med Røde Kors. Bergen tinghus har ikke venterom for vitner og ikke egnede lokaler for vitnestøtteordningen, men forholdene vil bli bedre etter rehabiliteringen av tinghuset. Vitnestøtteordningen bør forankres i domstolenes idé- og verdigrunnlag: UAVHENGIGHET - RETTSSIKKERHET - TILLIT Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. Vitnestøtteordningen er ment å bidra til: - å fremme rettssikkerheten - trygge vitner er gode vitner. - uavhengighet Vitnemål må være uavhengig i forhold til dem som skal dømme i saken. Derfor er det viktig at de som skal støtte vitnene i en kritisk fase før og under rettssaken er uavhengige av dommerne. - tillit en god prosess for vitner og andre skaper tillit til rettsapparatet. Det er flere mulige måter for organisering av vitnestøtter: egne ansatte som vitnestøtter i domstolene, domstolene organiserer frivillige og samarbeidsavtale med frivillige organisasjoner, for eksempel Røde Kors eller andre. Fordeler ved bruk av frivillige organisasjoner: 1. Nøytrale og uavhengige vitnestøtter: - ingen bindinger til påtalemyndighet, forsvarer eller bistandsadvokat, eller til partene i en sivil tvist. Side 21 av 44