SNF-rapport nr. 6/03. Etablering av private merker i norsk dagligvarebransje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNF-rapport nr. 6/03. Etablering av private merker i norsk dagligvarebransje"

Transkript

1 Etablerng av prvate merker norsk daglgvarebransje - En emprsk analyse av detaljstkjedenes entry-ncentver og -barrerer peroden av Gro Holst Volden SNF-prosjekt nr Nærngs- og konkurransepoltkk Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS Bergen, Mars 2003 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterlgere eksemplarfremstllng uten avtale og strd med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatnngsansvar.

2 ISBN ISSN

3 Forord Denne rapporten er skrevet som en del av SNF prosjektet Nærngs- og konkurransepoltkk (SNF-8300) som er fnansert av Norges forsknngsråd. Rapporten bygger all hovedsak på undertegnedes skrftlge utrednng ved Høyere Avdelngs Studum samfunnsøkonom ved Norges Handelshøyskole, våren Jeg vl takke mn veleder Frode Steen, for både forslag tl problemstllng og hjelp tl å skaffe meg tlgang på datamaterale, tllegg tl velednng underves. Det meste av datamateralet som benyttes denne rapporten kommer fra AC Nelsens databaser. Ingen av de ovennevnte er ansvarlge for de resultater og tolknnger jeg har gjort utrednngen. Bergen, mars 2003 Gro Holst Volden

4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innlednng Incentver og barrerer for etablerng Entryncentver markedets attraktvtet Strukturelle barrerer mot nyetablerng Strategsk skapte barrerer Ext Empr fra entry- og extstuder Emprsk om entry Emprsk om ext Erstatnngs- og fortrengnngseffekter eller bare symmetr? Etablerng av prvate merker PM-trenden Forståelse av grunnleggende markedskarakterstka Incentv en: Prvate merker er proftable Incentv to: Lavkvaltets-PM tllater prsdskrmnerng Incentv tre: Dempe konkurransen på detaljstnvå Incentv fre: Oppnå forhandlngsmakt og lavere nnkjøpsprs Forventet respons fra merkevareprodusentene vl de bygge barrerer? Ulke detaljster ulk utbredelse av prvate merker Oppsummerng og predksjoner Daglgvaremarkedet Norge Strukturendrnger på 90-tallet Utbredelsen av prvate merker Data og operasjonalserng av varabler Enheter: Detaljstkjeder og produktkategorer Skjevt utvalg? Operasjonalserng av varabler, og predksjoner Deskrptv statstkk... 81

6 7 Økonometrsk analyse Kvaltatv respons Paneldata logtmodellen Estmerng av økonometrsk modell Resultater Om felspesfserng og testng av robusthet Avslutnng Referanser Appendks

7 Sammendrag Rapporten tar for seg etablerng av såkalte prvate merker, produktmerker som produseres eksklusvt for én detaljstkjede etter dennes spesfkasjon. Dette motsetnng tl tradsjonelle merkevarer som dstrbueres mange kjeder, og hvor det er produsenten som står for markedsførng og merkevarebyggng. V har sett en sterk vekst både antallet prvate merker og hva gjelder deres markedsandeler løpet av sste halvdel av 1990-tallet, og oppblomstrngen er særlg fremtredende daglgvarebransjen. Våre data er hentet nettopp fra daglgvaresektor, peroden da mange produktkategorer fkk ntrodusert stt første prvate merke. Dette er også en perode hvor fre sterke detaljstkjeder har bygd seg opp med stable markedsandeler, etter en lengre konsentrasjonsfase med mye fusjoner og oppkjøp. Etablerng av et kjedespesfkt merke skller seg fra generell nyetablerng ved at selgeren av det nye merket kke utelukkende er en rval for produsentene bak de etablerte merkene, men også deres kunde og port mot sluttforbrukeren. I denne studen forsøker v å teste emprsk hvlke etablerngs-ncentver og barrerer, både fra tradsjonell etablerngsteor og nyere teor om prvate merker, som er statstsk vktge for å forklare observerte ntroduksjoner av prvate merker. Etablerngsncentver er forhold som gjør det attraktvt å etablere seg med et nytt produkt markedet. Men gtt dsse ncentvene må man vurdere om der ekssterer hndrnger mot å lykkes. De etablerte produsentene kan nyte eventuelle naturlge kostnadsfordeler eller merkelojaltet for sne produkter, eventuelt kan de ventes å verksette strategske tltak for å hndre en nykommer å ta markedsandeler. Dersom v observerer høy proftt hos de etablerte et marked, men ngen nyetablerng, har v trolg entrybarrerer. Tradsjonell etablerngsteor slk v kjenner den fra Ban, synes mest opptatt av strukturelle trekk ved markedet som kan forklare hvorfor noen produktkategorer opplever hyppg ntroduksjon av nye produkter eller bedrfter, mens der andre markeder hersker stor stabltet med lten utskftnng av aktører. Ved å bruke paneldata har v her kunnet teste hypoteser både om hvlke trekk ved markedet som tlser etablerng av prvate merker, og også hypoteser om tdspunktet for ntroduksjonen.

8 Den økonometrske modellen som er valgt er en logtmodell, men hvor v også tllater fasteffekter for både detaljstkjede og type produktkategor. I tllegg tllates også kjedespesfkke helnngsparametre for vsse av entryncentvene. Resultatene av den økonometrske estmerngen er nteressante, dog kke alltd tråd med hva teoren predkerer. For to av daglgvarekjedene fnner v støtte for den såkalte multplkatoreffekten. Der er tendens tl at de to mterer sne konkurrenter med hensyn tl strateg for etablerng av prvate merker. Nye ntroduksjoner skjer typsk kategorer hvor andre kjeder nylg har ntrodusert egne produktmerker. De to sste kjedene kan dermot synes å være typske ponérer, skjønt dsse estmatene er kke-sgnfkante. V tester også om det er slk at en detaljst typsk ntroduserer prvate merker for å erstatte lavere rangerte merkevarer som anses som på ve ut av markedet, eller om ntroduksjonen typsk skjer peroder hvor den totale markedsandelen er fallende, håp om at det nye produktet kan bdra tl en generell vekst for kjeden. Våre data gr mdlertd lten støtte tl dsse dynamske hypotesene, og svært få av de dynamske varablene vser seg sgnfkante. Dette kan bety at det særlg er strukturelle og strategske forhold som kan forklare hvorfor detaljstkjedene ntroduserer prvate merker, men det kan alternatvt skyldes at vår avhengge varabel kun regstrerer det aller første prvate merket en gtt kategor hos en gtt kjede, og at v følger markedet bare 3 år. V fnner at flere av kjedene etablerer prvate merker delmarkeder hvor de allerede har relatvt høy markedsandel og dermed trolg en ekspertstatus. Dette gr en vss støtte tl hypotesen om at kjedespesfkke merker er kjedenes mddel for å dempe konkurransen seg mellom, ved å proflere seg som ulke kjeder med hvert stt særpreg. En hypotese kan være at de deler markedet mellom seg ved å ta hver sne ekspertkategorer. De norske detaljstkjedene har da også satset på prvate merker noe ulke hovedkategorer. Mange nyere studer av etablerngen av prvate merker, fokuserer på den vertkale dmensjonen, og det strategske spllet mellom detaljst og produsent. Detaljsten betaler ofte en høy nnkjøpsprs for merkevarene, og oppnår langt mndre proftt enn han vlle gjort om han kunne kjøpe tl margnalkostnad. Når både produsent og detaljst ønsker å tlpasse seg optmalt tl sluttforbrukerens fallende etterspørselskurve, har v det klassske dobbeltmargnalserngsproblemet. Nettopp ved å true med eller faktsk ntrodusere et prvat merke, kan detaljsten klare å bedre sn forhandlngspossjon når nnkjøpsprsen på merkevaren skal settes. Det er mdlertd

9 vanskelg å fnne støtte for dette vår analyse. Et sterkt konsentrert produsentledd synes å være en barrere heller enn et ncentv for etablerng av et prvat merke. Resultatet kan mdlertd skyldes den sterke utbredelsen av et lavprssegment med smalt varesortment Norge. Dersom også dette er motvert med å presse ned nnkjøpsprsen på merkevarer, kan potensalet være delvs uttømt. V fnner da også støtte for at et konsentrert produsentledd øker sannsynlgheten for å observere et prvat merke delmarkeder hvor sortmentet er relatvt bredt. Teoren om prvate merker predkerer at det er lettere å etablere seg markeder hvor prvate merker er nære substtutter tl de nasjonale merkevarene. Denne hypotesen forkastes mdlertd på 1% nvå av våre data. Faktsk fnner v helst prvate merker kategorer hvor dsse oppleves som dårlge substtutter og dermed må selges med stort prsavslag. Prvate merker ntroduseres vdere kategorer hvor der er lten grad av dfferenserng mellom de ulke merkevarene de konkurrerer mot. Dette kan tyde på at man mange produktkategorer har svært høy grad av merkelojaltet, og at de prvate merkene per defnsjon vl betraktes som mndreverdge. Av andre barrerer mot å etablere et prvat merke, vser både produktrsko form av lav holdbarhet kategoren, og også byttekostnader hos konsumentene og bred dstrbusjon av de sterkeste merkene seg å være sgnfkante. V fnner vdere at de kjede- og kategorspesfkke effektene som fanger opp utelatte varabler, er svært vktge modellen. Dette tyder på at utelatte varabler som ser noe om trekk ved de fre kjedene og ved de 19 nkluderte produktkategorene, kan være vktge for å forklare hvorfor de prvate merkene ble etablert. Vktge varabler som reklamentenstet hos merkevare-produsentene, teknske mtasjonsbarrerer og kostnader ved de funksjoner kjeden må overta, er kke nkludert vår emprske analyse. I alle hovedsak tyder resultatene lkevel på at daglgvarekjedene mulgens ønsker å dempe konkurransen på detaljstnvå, men at barrerene, og da særlg produktdfferenserngsbarrerene, kan være høye. Prvate merker butkkhyllene kan nnebære en høy alternatvkostnad for kjedene, og hndrnger for at de blr ansett som lke gode som merkevarene og dermed blr etterspurt når prsavslaget er lte, vl redusere sannsynlgheten for at v observerer slke merker. De fleste prvate merkene som ble ntrodusert peroden har derfor vært lavkvaltetsalternatver små kategorer uten sterke merkevarer.

10 v

11 1 Innlednng I år 2000 omsatte detaljst-ede, eller såkalte prvate merker for 7,3 mrd kr norsk daglgvarehandel, dette utgjør 10,3% av totalt salg. Innen kategorer som juce og ferskt brød er de prvate merkene nå blant de største det norske markedet. Der har særlg vært en sterk vekst på slutten av 1990-tallet, og Norge er bare del av en nternasjonal trend. Både USA og kke mnst resten av Europa er markedspenetrerngen ofte enda sterkere. Veksten gjelder også antallet av produktkategorer med prvate merker. I USA fnnes prvate merker nå blant 60% av kategorene daglgvaremarkedet (Raju et al., 1995). De prvate merkene har tradsjonelt bltt betraktet som varer av lav kvaltet forhold tl de nasjonale merkevarene, og de selges fortsatt tl 10-40% lavere prs (Parker og Km, 1995). Men også dette er ferd med å endres mange varekategorer. Hoch og Banerj (1993) observerte at detaljst-ede merker sett under ett var number one seller 77 av 250 produktkategorer USA. I Storbrtanna står prvate merker over alle andre merker, og de er ofte kvaltetsekvvalente og lke dyre som merkevarene (Corstjens og Lal, 2000). Dette utgjør naturlg nok en trussel for salget av de etablerte merkevarene, som utgangspunktet kan være sterke og nyte høy konsumentlojaltet. Introduksjon av et kjedespesfkt merke skller seg fra generell entry ved at eeren av det nye merket kke utelukkende er en rval, men også merkevareprodusentenes kunde, som dsse er avhengge av god kontakt med, for samarbed om salg av sne merkeprodukter. Detaljstkjeder kan ha ulke strateger for prvate merker. Mlls (1995) observerte varasjoner fra 70% prvate tl utelukkende nasjonale merkevarer. Lavprskjeder har ofte mndre nnslag av prvate merker enn andre kjeder. Vdere fnner v oftere prvate merker detaljstmarkeder som er høyt konsentrerte (Gabrelsen og Sørgard, 1998). V ser denne rapporten kun på ett detaljstmarked, det norske daglgvaremarkedet, som dag har svært høy konsentrasjon, og hvor alle de fre kjedene har prvate merker. Trenden har også gtt nærng tl akademsk ltteratur. Markedsførngsforskere har vært nteressert fenomenet prvate merker over 30 år (følge Narasmhan og Wlcox, 1998). De har gjerne sett på sosoøkonomske og demografske trekk ved konsumentene av dsse produktene, samt konsumentenes persepsjoner av de prvate merkene. Nyere retnnger har ønsket å forklare årsaken tl at en detaljst velger å ntrodusere slke merker (f.eks. Mlls, 1995, Raju et al., 1995), og man har gjort emprske analyser av varasjonen prvate merkers suksess over produktkategorer (se 1

12 f.eks. Hoch og Banerj, 1993). Noen studer har også sett på effekten av denne trenden på konkurransen og prsene daglgvaremarkedet, og særlg prsresponsen hos de nasjonale merkevarene (se Gabrelsen et al., 2001, for en oppsummerng). V skal denne rapporten forsøke å ntegrere nyere hypoteser om hvorfor detaljster ønsker å ntrodusere et prvat merke, med tradsjonell etablerngsteor, og tl slutt gjøre en emprsk stude av det norske daglgvaremarkedet. V er da både nteressert dynamske forhold som kan forklare entrytdspunkt, og strukturelle forhold som kan forklare hvorfor vsse kategorer har prvate merker og andre kke. Entrybeslutnngen hos en nykommer vl generelt avhenge av ncentver tl og barrerer mot nyetablerng, og han vl gå nn markedet dersom forventet proftt post entry er høyere enn alternatvet. Dersom v observerer høy proftt hos de etablerte et marked, men ngen nyetablerng, har v trolg entrybarrerer. På samme måte kan lav proftabltet over td, men lkevel kke avgang fra markedet, tyde på extbarrerer. Slk har tradsjonelle entry- og extstuder kunnet forklare hvorfor noen kategorer opplever hyppg ntroduksjon av nye produkter eller bedrfter, mens der andre markeder hersker stor stabltet med lten utskftnng av aktører. Detaljstkjedene hevder selv at prvate merker er mer proftable enn merkevarene, særlg pga. lavere kostnader. Men der kan være strategske betraktnnger knyttet tl ntroduksjonen av prvate merker. Årsaken tl at detaljsten betaler en høy nnkjøpsprs på merkevarene, og dermed at dsse er lte proftable, er ofte markedsmakt på produsentleddet. Nettopp ved å true med eller faktsk ntrodusere et prvat merke, kan detaljsten også klare å bedre sn forhandlngspossjon når nnkjøpsprsen på merkevaren skal settes. Mlls (1995) vser at prvate merker kan være en måte å overkomme dobbeltmargnalserngsproblemet på, gtt at detaljstmerket er et godt substtutt tl merkevaren. Andre ncentver knyttet tl å øke detaljstens markedsmakt, er mulgheten tl å prsdskrmnere ved å ntrodusere et prvat merke av lav kvaltet og slk øke kvaltetsspekteret, samt mulgheten tl å dfferensere seg fra andre detaljstkjeder (se f.eks. Gabrelsen og Sørgard, 1998). Dersom kunden blr lojal overfor et prvat merke, motsetnng tl et nasjonalt, blr han prakss lojal overfor hele kjeden. Der er også barrerer mot etablerng et marked. Med barrerer mener v både strukturelle eller naturlge forhold, og strategske tltak fra de etablerte, som reduserer nykommerens potenselle proftt markedet, og dermed hans entryncentver. Både teknologske, skala- og kostnadsmessge 2

13 forhold kan utgjøre så store ulemper for en nykommer at de etablerte kan nyte proftt uten å frykte nyetablerng. Det samme gjelder konsumenters byttekostnader og lojaltet tl etablerte merker et dfferensert marked (Shepherd, 1976). Her stller detaljsten særlg svakt, det den lten grad drver reklame og heller kke har ressurser tl hyppg produktutvklng og bruk av sofstkert teknolog på enkeltprodukter. I et marked hvor de etablerte har mye markedsmakt å forsvare, er de gjerne vllge tl å gå langt mht å nvestere avskrekkng av potenselle nykommere (Trole, 1988). Merk at et prvat merke av lav kvaltet kke nødvendgvs er en trussel for produsentene, det prsdskrmnerng også kan komme dsse tl gode. Lkevel ventes produsenten å søke å øke egne produktdfferenserngsfordeler, vha. reklame og evt. merkedversfserng. Med tlgang på databaser fra ACNelsen har jeg laget et datasett tlpasset testng av de ulke hypotesene om entryncentver og -barrerer for prvate merker. V ser på de fre norske daglgvarekjedenes strateger for prvate merker 19 produktkategorer peroden Peroden er nteressant ford mange kategorer fkk sne første prvate merker nettopp da. V forsøker å operasjonalsere de ulke hypotesene, og lager en entrymodell for økonometrsk analyse. Slk kan v fnne ut hvlke ncentver og barrerer fra både tradsjonell entryltteratur og den nyere ltteraturen om prvate merker som er statstsk vktge. V bruker en logtmodell, og estmerer sannsynlgheten for å observere prvate merker. Kjedene kan ha ulke nvåer på sn sannsynlghet for prvate merker, alt annet lkt. Dette kan være relatert tl overordnet forretnngsdé og profl hos kjeden, samt sosoøkonomske trekk ved kjedens kundebase osv. Idet der også kan være utelatte varabler som påvrker ulke kategorers PM-nvå, nkluderer v både kjede- og kategor-spesfkke konstanter, og dessuten kjedespesfkke helnngsparametre for vsse av entryncentvene. Estmerng av en vanlg logtmodell med fasteffekter for tverrsnttsenheter, kan generelt g noe skjevhet estmatene, men denne er lten når antallet peroder er høyt hos oss ukesdata for 3 år. V fnner at de kjede- og kategorspesfkke effektene som fanger opp utelatte varabler, er svært vktge modellen. Resultatene antyder at flere av kjedene ønsker å dfferensere seg fra hverandre, gjerne ved å bygge ekspertse nnen hver sne utvalgte kategorer. De norske detaljstkjedene har da også satset på prvate merker noe ulke hovedkategorer, som v vl se kapttel 5. Veksten prvate merker har Norge sammenfalt med strukturendrnger markedet, som særlg nnebærer at de fre detaljstkjedene nå kontrollerer nær 100% av daglgvaremarkedet, og har stable markedsandeler. 3

14 Kanskje er det etablert en stlltende forståelse av at prvate merker er et verktøy for å dempe konkurransen på detaljstnvå. Samtdg har prvate merker hyllene en alternatvkostnad, og både produktdfferenserngsbarrerene og konsumentenes byttekostnader vl sgnfkant redusere sannsynlgheten for å observere prvate merker. Andre barrerer, som produktrsko og merkevarers dstrbusjon, er også sgnfkante. Derfor har de fleste prvate merkene denne peroden vært lavkvaltetsalternatver små kategorer uten sterke merkevarer. Hypotesen om at prvate merker er motvert ved ønsket om å presse ned nnkjøpsprsen på merkevarer får lten generell støtte. Høy konsentrasjon på produsentnvå, med merkevare-produsenter som trolg kaprer en stor del av den vertkale strukturens proftt, er generelt en barrere heller enn et ncentv følge våre data. Kun delmarkeder med relatvt bredt sortment kan høy konsentrasjon være et entryncentv. Oppbygnngen av rapporten vl bl som følger: Kapttel 2 gr en survey på tradsjonell entry- og extltteratur, hvor v gjengr kjente ncentver og barrerer for å gå nn eller ut av et marked. I kapttel 3 oppsummeres vktge emprske funn knyttet tl dsse teorene om entry og ext, samt om relasjonen mellom de to. Fra og med kapttel 4 fokuserer v kun på entry. Først oppsummeres dentfserte ncentver tl å ntrodusere et prvat merke, med tlhørende barrerer. Mot slutten av kaptlet konkluderer v med predksjoner for en entrylknng. I kapttel 5 beskrves så konkurranseforholdene og utbredelsen av prvate merker det norske daglgvaremarkedet. Kapttel 6 beskrver data, samt at forklarngsvarablene operasjonalseres, før v kapttel 7 estmerer sannsynlgheten for å observere prvate merker norske daglgvarekategorer mellom Tl slutt gs en kort oppsummerng og konklusjon kapttel 8. 4

15 2 Incentver og barrerer for etablerng Dette kaptlet er en survey på generell entry- og extltteratur, med utgangspunkt at den potenselle nykommeren utelukkende er en rval. V snakker altså om de horsontale relasjoner mellom etablerte aktører og nykommere et gtt marked. En detaljst som ntroduserer et eget kjedespesfkt merke, er mdlertd også de andre produsentenes kunde, og kontrollerer deres tlgang tl markedet. Dette kommer v tlbake tl kapttel 4. V skal oppsummere hvlke determnanter som er dentfsert for generell etablerng av en ny bedrft eller et nytt produkt et marked. Og sden dsse er nært knyttet tl determnantene for å gå ut av et marked, er det naturlg å se på både entry og ext samtdg, og relasjonen mellom de to. Segfred og Evans (1994, s.121) defnerer entry ved at en ny eller etablert bedrft begynner å selge et nytt produkt, eller eventuelt et ekssterende produkt et nytt marked. Ext har v tlsvarende når en bedrft slutter å selge et bestemt produkt det aktuelle marked v ser på. Markedets utvelgelsesprosess mellom etablerte og nye bedrfter er vktg for nærngers transformasjon over td, og mye turbulens (entry- og ext-aktvtet) gr gjerne bedre ressursallokerng, nnovasjon og mndre kartellvrksomhet. V snakker gjerne om ncentver tl og barrerer mot å etablere seg eller gå ut av et marked (se f.eks. Segfred og Evans, 1994). Markedsvekst og proftabltet er ncentver tl å entre, og omvendt er lav vekst og subnormal proftt ncentver tl ext. De fleste emprske studer er basert på data fra ndustrproduksjon, noe som selvsagt kan avvke fra entryadferd andre nærnger. Ifølge Carree og Thurk (1996) ventes detaljsten å være særlg følsom for markedsncentver. I nyere studer har man også lagt tl at ncentvene kan avhenge av mål på entry og ext selv; v kan ha multplkator- og fortrengnngs/erstatnngs-effekter. Den kausale relasjonen mellom entry og ext er mdlertd uklar. For gtte ncentver vl entry- og ext beslutnngen også avhenge av høyden på barrerene. En bedrft kan ønske å gå nn (ut) et marked, men møte hndrnger for dette. Ban pekte på at der kan være trekk ved kostnadsstrukturen eller markedet som tlser at de etablerte kan nyte supernormal proftt uten å frykte nyetablerng. Senere studer (f.eks. Njkamp, 2001) har gjerne sklt mellom strukturelle og strategsk skapte barrerer. De etablerte kan både bygge naturlge barrerer høyere og bnde seg selv tl en så aggressv respons at entry avskrekkes. 5

16 2.1 Entryncentver - markedets attraktvtet Fullkommen frkonkurranse et marked forutsetter fr etablerngsrett (se Trole, 1988). Tradsjonell teor legger stor vekt på dette som en vktg forutsetnng for at en nærng kan fungere godt. Nyetablerng og avgang letter den nødvendge justerngen tlbudet ved sjokk etterspørsel, teknolog og faktorprser. Dessuten øker entry (eller trusselen om entry) konkurransen og tvnger de etablerte tl å operere så effektvt som mulg. Økende skalaavkastnng gjør at kun et begrenset antall bedrfter kan overleve markedet på lang skt, men trusselen om entry kan lkevel beskranke de etablertes adferd. Ved et perfekt konkurranseutsatt marked vl en naturlg monopolst sette prsen lk gjennomsnttskostnad og tjene null proftt på lang skt. 1 Markedsstuasjonen vl altså være attraktv for potenselle nykommere så lenge der er utskter tl å kunne gå nn og nyte supernormal proftt. En potensell nykommer kan observere hvorvdt de etablerte bedrftene markedet går godt eller kke. En profttmaksmerende bedrft vl gå nn dersom nåverden av rskojustert forventet mernntekt av entry overstger nåverden av forventede kostnader tl etablerngen og drften. Kostnadene kan være kjente, og avhengge av høyden på de naturlge etablerngsbarrerene markedet, mens nykommerens mulghet tl å oppnå høy prs og høyt salg er uskker. Beslutnngen om entry avhenger stor grad av hvordan han former forventnnger om profttmulghetene post entry (Segfred og Evans, 1994). En observert høy profttmargn kan skyldes kke-reproduserbare faktorer eller bare mdlertdg gode markedsforhold, noe som vl dempe ncentvet. Det er heller kke skkert nykommeren vl nvteres tl å ta del et eventuelt kartell-samarbed som har gtt de etablerte høy proftt. Profttutsktene vl generelt avhenge av hvlken respons som forventes fra de etablerte. På den annen sde kan potensalet være høyere enn hva observert 1 Teor for konkurranseutsatte markeder (Trole, 1988, kap.8.1) antar homogent produkt og dentsk teknolog for alle etablerte og potenselle nykommere. De etablerte har altså ngen kostnadsfortrnn. En nærngsntern struktur (strengt postve prser og kke-negatv proftt) er mulg hvs markedet klarerer, og opprettholdbar hvs en nyetablerng (med lavere prs) kke er lønnsom. I et perfekt konkurranseutsatt marked må den nærngsnterne strukturen lkevekt være mulg og opprettholdbar. Anta naturlg monopol dvs total kostnad er høyere hvs to bedrfter produserer h.h.v. Q 1 og Q 2 enn hvs den ene produserer Q = Q 1 + Q 2. Prser settes smultant på trnn 1 av spllet, og kvanta på trnn 2. En lkevekt hvor begge setter den prs P c v får der etterspørselskurven skjærer gjennomsnttskostnadskurven, og én produserer Q=D(P c ) og den andre null, er delspllperfekt. Lavere prs gr tap, delng av produksjonen gr tap og har begge høyere prs, vl de angre når de ser rvalens valg. Dette er en generalserng av Bertrandkonkurranse tl naturlg monopol. Den potenselle konkurransen dsplnerer monopolsten slk at selv et naturlg monopol fører tl noe nær frkonkurranselkevekt. Allokerngen er effsent, gtt at subsder kke er mulg. 6

17 proftt tlser, for eksempel dersom de ekssterende bedrftene nyter monopolmakt X- neffcency eller kke-monetære nntekter (Orr, 1974). Markedets vekstrate er et annet mål på ncentvet tl å entre (Orr, 1974). Hvs nykommeren forventer rask etterspørselsvekst fremtden, kan det være attraktvt å gå nn selv om de etablerte kke nyter supernormal proftt dag. De etablerte kan ha betydelge kostnader av å øke produksjonen, og nykommeren slpper å frykte at hans nntreden vl presse prsene ned. Desto flere nye, ubundne kunder, desto lavere er kostnadene av å skaffe kjøpere tl eget produkt. Det er alltd lettere å ta nye kunder enn å måtte stjele salg fra de etablerte en stabl perode. På kort skt er nettopp postve sjokk etterspørselen en vktg årsak tl en nærngs proftabltet, mens v på lang skt normalt sett får entry som utjevner slke sjokk. Generelt vl v se både ny entry og utvdelser hos etablerte bedrfter ved etterspørselsvekst (Segfred og Evans, 1994). Også en lenge planlagt ntroduksjon legges gjerne tl et tdspunkt hvor etterspørselen ventes høy nærmeste fremtd. Asplund et al. (1999) fant at ntroduksjon av nye ølprodukter typsk skjer om våren, når sommersesongen med topp ølkonsumet nærmer seg. Ifølge Carree og Thurk (1996) vl en potensell detaljst særlg grad være opptatt av markedsncentver, form av observert proftabltet og vekst. Å etablere seg på detaljstleddet er en relatvt enkel aktvtet, som krever mndre kaptal, td og kunnskap enn på produsentleddet. Man møter kke det samme kravet tl nnovasjoner, eller komplekse nettverksavhenggheter og nternasjonal konkurranse. Slk er denne sektoren et godt testområde for å se på effekten av markedsncentver. Markedet kan være dfferensert, noe som gr rom for nsjeetablerng. Nykommeren kan ha en god forretnngsdé eller gjort en nnovasjon han mener har stort markedspotensale. Særlg kan små nykommere kompensere for størrelsesulempen ved å bruke en nnovasjonsstrateg og bygge seg en nsje markedet. Når entry brukes som mddel tl å ntrodusere nye nnovasjoner, medfører det gjerne at også de etablerte effektvserer produksjonen (Segfred og Evans, 1994). I nyere studer lar man ncentvene tl entry (ext) også påvrkes av entry og ext selv (se Njkamp, 2001). Multplkatoreffekter har v når entry gr mer entry. Dette kan enten skyldes at andres etablerng sgnalserer profttmulgheter man kke har vært klar over, eller at profttmulghetene også faktsk øker. En slk nettverkseffekt har v for eksempel når et shoppngområde får økt populartet etter en etablerng. Tradsjonelt har entry mdlertd vært sett på som en felkorreksjonsprosess som fører profttnvået mot et lkevektsnvå som avhenger av høyden på 7

18 entrybarrerene. Dette skulle tls at tdlgere peroders entry er med på å avskrekke nåværende (Gerosk, 1995). Når en annens ext stmulerer tl entry, har v en erstatnngseffekt. Markedet får rom for en ny aktør, på grunn av ledge, ubundne konsumenter. Eventuelt kan nykommeren ha ventet med å gå nn tl han fkk mulgheten tl å overta en annens produksjonsutstyr. Dette kan gjerne være en helt dentsk nykommer, som overtar plassen tl den som gkk ut. 2 De fleste entrystuder ser på entry som ekvvalent med oppstart av en ny bedrft. Men for en flervareprodusent er spørsmålet hvorvdt han skal gå nn med nye enkeltmerker, og slk utvde sn portefølje. Asplund et al. (1999) tar for seg det svenske ølmarkedet, og hevder at porteføljestyrng er ølprodusentenes vktgste nstrument, sden loven her regulerer adgangen tl reklame, og prsene har lten effekt pga. høy skatt. Ved å etablere og trekke tlbake enkeltprodukter fra porteføljen, kan man opprettholde en stabl markedsandel for bedrften som helhet. 2.2 Strukturelle barrerer mot nyetablerng Der kan være lte entry vsse nærnger på tross av høy proftt. For at de etablerte skal kunne nyte supernormal proftt over td, må der være entrybarrerer som hndrer nykommere å dra fordel av en attraktv markedsstuasjon. Ban defnerte en entrybarrere som fordeler de etablerte har forhold tl nykommerne, slk at de kan holde prs over frkonkurransenvå uten at dette tltrekker seg entry (Trole, 1988, s.305). De etablerte har førstetrekksfordeler enten form av en strukturell asymmetr som oppstår, f.eks. når nykommeren møter en tlleggskostnad. Eller de etablerte kan avskrekke en ellers proftabel entry ved hjelp av strategske trekk trnn 1 av spllet. I tllegg kan myndghetene skape entrybarrerer gjennom krav om lsens, patenter og mportrestrksjoner (Trole, 1988), men dette skal v heretter se bort fra. Ifølge Segfred og Evans (1994) ekssterer naturlge barrerer pga strukturelle og stable trekk ved nærngen. De har ofte rot kostnadsforskjeller mellom etablerte og nykommere, noe som sn tur avhenger av faktortlgang og -prser, samt teknolog. Ban pekte på tre klder tl slke 2 Njkamp (2001) nndeler vdere detaljstens entryncentver push- og pull faktorer. V har sett på pullfaktorer, slke som nfluerer på profttmulghetene, dvs. gjør selve entreprenørskapet attraktvt. Pushfaktorer er dermot slke som påvrker alternatvers attraktvtet; alternatvet tl å starte som detaljst er ofte vanlg lønnsarbed. Både Carree og Thurk (1996) og Njkamp (2001) bruker arbedsledghet som ndkator for både lønn og sannsynlgheten for å fnne en jobb. Men de fnner kke at økt ledghet øker entry og reduserer ext. Dermot fnner de det motsatte, noe som tyder på at arbedsledghet nok heller er en ndkator på den generelle økonomske stuasjon, og dermed etterspørselsforholdene det gtte marked. 8

19 entrybarrerer (se Shepherd, 1976). For det første kan de etablerte ha absolutte kostnadsfordeler. I nærnger med mye R&D og lærekurveeffekter, kan etablerte bedrfter ha oppnådd eksklusv kunnskap om nærngen (Segfred og Evans, 1994) eller kontroll over optmale produksjonsteknkker va patentrettgheter eller hemmelgholdelse. Dette betyr at nykommere ekskluderes fra å bruke dsse, og at entry vl kreve store nvesternger. 3 Absolutte kostnadsfordeler kan også nnebære at de etablerte kontrollerer tlgangen på en vktg nnsatsfaktor, enten ved oppstrøms ntegrasjon eller ved mperfeksjoner markeder for lede faktorer som favorserer de etablerte. Herunder kommer kredttmarkedsforhold som medfører høyere rente for nykommere, eller rasjonerng med nvesterngsmdler, ford ukjente navn oppfattes som høy rsko. De etablerte kan dessuten ha akkumulert mye kaptal, og slk fått reduserte produksjonskostnader. For det andre kan det aktuelle markedet være dfferensert, og de som etablerer seg først får produktdfferenserngsfordeler. Dfferenserng (se Trole, 1988) nnebærer at en kunde kke er ndfferent mellom to produkter som tlfredsstller det samme behovet, når de har samme prs. Ved horsontal eller romlg dfferenserng kan konsumentenes preferanser (over én egenskap ved produktet) betraktes som fordelt langs en lnje. Hver foretrekker det nærmeste produktet, enten ford konsumentene fyssk bor på ulke steder og har resekostnader, eller ford deres preferanser er lokalsert ulkt produktrommet. Ved vertkal dfferenserng er kundene enge om rangerngen av produktene, f.eks. etter kvaltet, men deres nntekt varerer. Idet det ultmate valg også avhenger av nntekt og prser, vl lkevel noen velge produkter av lav kvaltet. Når konsumentene har ulke preferanser over en eller flere egenskaper ved produktene markedet, vl vsse lokalsernger produktrommet være mer gunstge enn andre. De bedrfter som etablerer seg først får dermed en fordel, det de kan ta patent på optmale produktdesgn, kapre de gunstgste dstrbusjonskanaler og utsalg, og generelt oppta de beste nsjene. Vdere får de et rykte, og kan nyte konsumentlojaltet tl sn merkevare. Ved såkalte erfarngsgoder må kunden kjøpe produktet mange ganger for å lære å kjenne kvalteten, og for noen produkter vl de aldr klare det. I valget mellom mange, nokså lke produkter, må kunden da hvle på sgnaler gjennom reklame og garanter, samt rykte og tdlgere erfarnger. Valget vl være karaktersert ved tregheter, dvs. man foretrekker et kjent merke fremfor å prøve et nytt. Rskoaverse konsumenter vl følgelg bare bytte merke såfremt det nye ventes å være vesentlg bedre. Selv ex 3 Som nevnt kan høy R&D ntenstet og rask nnovasjon et marked også være et ncentv tl nyetablerng, for en bedrft med en god dé. Predkert totaleffekt av R&D-ntenstet er derfor uklar. 9

20 ante homogene produkter kan bl ex post dfferenserte dersom konsumenten har byttekostnader (se Klemperer, 1987). En nykommer vl derfor ha større kostnader av å oppnå det samme gode ryktet og den samme graden av lojaltet som de først etablerte (Segfred og Evans, 1994). Ifølge Ban var produktdfferenserng den mest sgnfkante entrybarreren, og reklame ofte den vktgste produktdfferenserngsmetoden. Den tredje klden tl strukturelle entrybarrerer er stor- eller samdrftsfordeler. Ett eksempel er høye oppstartskostnader. Der kan være supernormal proftt et marked med én produsent, men nyetablerng fnner lkevel kke sted ford det er allment kjent at duopol gr tap. Stordrftsfordeler, med fallende gjennomsnttskostnad for alle relevante produksjonsnvåer gr typsk naturlg monopol. Å gå nn et slkt marked med lten produksjon gr kostnadsulemper. En MES-fabrkk 4 kan være særlg kostbar å bygge, noe som vl forsterke kaptalkostnad som barrere. Og hvs nykommeren må entre med svært høyt kvantum for å dra fordel av kostnadsbesparelser, kan entry avskrekkes ford man frykter at dette vl nnebære prsfall sluttmarkedet, eller eventuelt en sgnfkant prsøknng på nnsatsfaktorer. Etablerte aktører med flere fabrkker, som eventuelt produserer for ulke markeder, kan ha samdrftsfordeler, som skaper entrybarrerer mot små nykommere alle markedene (Segfred og Evans, 1994). I tllegg tl Ban s barrerer mot at nykommere oppnår lke høy forventet proftt som de etablerte, kan der også være stor varasjon proftten man oppnår den aktuelle nærngen. Orr (1974, s.61) vser tl at bedrfter er rskoaverse (har avtakende grensenytte av proftt), og at ncentvet tl å entre derfor faller med varansen proftt. Dette må også betraktes som en naturlg entrybarrere. Og gjen vl små nykommere stå overfor en større rsko enn store og dversfserte etablerte. 2.3 Strategsk skapte barrerer Skllet mellom strukturelle og strategske barrerer er kke utvetydg. Jeg velger å tolke Bans barrerer som naturlge eller kke-strategske, det dette er gtte forhold ved markedsstrukturen eller kostnadene, som sn tur antas å påvrke adferd og resultat markedet. Ved fravær av markedsmakt bestemmes barrerenes høyde av strukturelle forhold. Når produsenter har markedsmakt (se Trole, 1988), dvs evne tl å sette prs høyere enn grensekostnad, kan utsktene 4 MES er en forkortelse for most effcent scale. Dette er det produksjonsnvået som mnmerer gjennomsnttskostnadene, og hvor gjennomsnttskostnaden er lk margnalkostnaden. Dersom MES-nvået er høyt, relatvt tl størrelsen på markedet (etterspørselen), er det plass tl få produsenter som kan operere effektvt, og resultatet blr gjerne en monopolstsk nærngsstruktur (Trole, 1988, s.19). 10

21 tl svært høy proftt lede tl såkalt rent seekng behavor. 5 En etablert bedrft med markedsmakt er vllg tl å gå langt for å opprettholde monopolet, om dette så krever at man bruker opp hele monopolproftten. Trusselen om nyetablerng er utgangspunktet størst nettopp markeder med lten konkurranse og monopolproftt. Å hndre potenselle rvaler å entre, blr derfor en vktg del av bedrftenes strateg, og følgelg kan de strategske entrybarrerene bl høye. Men det er åpenbart at de etablerte ved strategsk adferd også kan øke de naturlge barrerenes høyde. Speselt gjelder dette produktdfferenserngsbarrerene. Å skape merkelojaltet, for eksempel vha. reklame, er en vanlg entryavskrekkngsstrateg. Også Ban antyder at de nevnte strukturelle barrerene også er klder tl konsentrasjon, som han først betraktet som nøkkeldetermnant for markedsmakt og proftabltet. På begynnelsen av 50-tallet skftet Ban tl barrerene som den avgjørende bakenforlggende betngelse for å styre proftabltet. I en enkel grenseprsmodell setter de etablerte prsen akkurat under det nvået som gjør at en nykommer med kostnadsulemper tltrekkes. To vktge forhold må være tlstede; både strategske bedrfter som ønsker å avskrekke nyetablerng, og også barrerer de kan jobbe bak. Selv for et rent monopol kan der kke være supernormal proftt dersom barrerene mangler (eks. homogent marked, ngen skalaavkastnng eller kostnadsfordeler). Og omvendt vl v ved høye barrerer se proftt uavhengg av ndre markedsstruktur (Shepherd, 1976). Ban mener altså at de strategske entrybarrerene blr høye når også de naturlge er det. En alternatv forklarng er at strategske barrerer helst reses der de naturlge mangler. 6 Grenseprsng og strategske bndnger Først på og 80-tallet fkk teorfeltet entry og barrerer mer struktur, og modeller av strategsk konkurranse ble etterhvert domnerende (Gerosk, 1995). Ifølge Basu (1993) kom to typer av teoretske bdrag tl entryavskrekkng, hvorav jeg særlg vl gå nn på det første; Spence- Dxt modellen. Denne tok form av et éngangsspll på ekstensv form, hvor de etablerte forkant av den potenselle nykommerens entrybeslutnng, foretar strategske nvesternger. Selten startet en annen dmensjon av forsknng på avskrekkngsproblemet, hvor bedrfter er nvolvert gjentatte spll og kan fnne det optmalt å rovprse én gang for å skape et rykte som tøff motstander. 5 Dette er bortkastede utgfter, som en bedrft pådrar seg kun for å få/opprettholde markedsmakt, og må legges tl dødvekttapet ved monopol, når v skal beregne samfunnsøkonomsk effektvtetstap. 6 Segfred og Evans (1994, s.134) vser tl studer med ulke resultater hva gjelder relasjonen mellom naturlge og strategske barrerer. 11

22 De etablerte kan besvare en entrytrussel med tre typer adferd (se Trole, 1988). Dersom markedet uansett kke er attraktvt nok for en nykommer, ser v at entry er blokkert, og de etablerte kan handle som om der kke var noen trussel. Hvs entry kke blokkeres, kan de lkevel rese entrybarrerer gjennom sn adferd, og slk avskrekke entry. Eller det kan være mest proftabelt å tllate entry, men velge en strateg slk at nykommeren konkurrerer mnst mulg aggressvt, f.eks. går nn mndre skala eller med høyere prs. Jeg skal det følgende ta for gtt et ønske om å avskrekke entry, eller eventuelt presse en ekssterende rval tl ext. (Merk at de strategske nvesterngene som skal tl for å avskrekke entry og for å drve en rval ut neste perode, er akkurat de samme.) Dette forutsetter at der er mye proftt å forsvare nærngen, at en slk strateg kke er for kostbar, samt at markedsveksten kke er så stor at det er umulg å hndre nyetablerng. Det må da dree seg om en stor potensell rval, sden tlpasnngsstrategen er uaktuell. Grenseprsng nnebærer å velge prs og kvantum slk at en potensell nykommer kke vl kunne gå nn med postv proftt (se Trole, 1988). Dersom de naturlge barrerene er høye, og nykommerens kostnadsulemper tlsvarende store, trenger kke grenseprsen bl særlg lavere enn monopolprsen. Men generelt nnebærer grenseprsng at man selv holder en lavere prs (høyere produksjon) enn hva profttmaksmerng tlser. I de tdlge grenseprsmodellene skaper den etablerte troverdghet rundt at han kke vl endre stt produksjonsnvå post entry, slk at prsen må falle. Han velger da et produksjonskvantum slk at nykommerens resdualetterspørselskurve blr lggende under gjennomsnttskostnads-kurven for alle relevante produksjonsnvåer. Hvor lavt grenseprsen må settes avhenger av markedsveksten, hvor raskt nykommeren ventes å penetrere markedet, sannsynlgheten for fremtdg entry, samt høyden på de naturlge barrerene (Gerosk, 1995). Trusselen om grenseprsng må mdlertd være troverdg for at entry skal kunne avskrekkes effektvt (se Sørgard, 1997). En nykommer som gjennomskuer at trusselen kke vl bl fulgt opp om han lkevel etablerer seg, kan trygt entre. Den etablerte kan mdlertd skape troverdghet ved å bnde seg, slk at det blr kostbart, tdkrevende eller umulg å kke gjennomføre trusselen. Bndngen betraktes som en nvesterng, som kke er profttmaksmerende nternt, men som kan bdra tl å avskrekke etablerng. Sørgard (1997) skller mellom drekte og strategske effekter av en rreversbel beslutnng. Når entry avskrekkes ford trusselen om aggressv respons gjøres troverdg, er dette en strategsk effekt. Men entry kan også avskrekkes ford den etablertes 12

23 trekk på trnn 1 seg selv gjorde etablerngen ulønnsom. 7 Investernger med slke drekte effekter må kunne tolkes som tltak for å øke de naturlge barrerene. Stackelbergmodellen betraktet som modell for sekvenselle kapastetsvalg, er nettopp en llustrasjon på hvlken bndngsverd som lgger sunkne kostnader. Modellen betegnes gjerne Stackelberg-Spence-Dxt modellen (se Trole, 1988, kap.8). Den etablerte utnytter førstetrekksfordelen og foretar en rreversbel nvesterng nærngsspesfkt produksjonsutstyr. Økt produksjonskapastet gr et sgnal tl rvalene om at man blr værende markedet, og observeres av potenselle rvaler før dsse velger å entre (med påfølgende prs- eller kvantums-konkurranse) eller kke. Investerng overskuddskapastet er altså en teoretsk vktg avskrekkngsstrateg. Men også andre langsktge og rreversble nvesternger enn fyssk kaptal kan være motvert ut fra et ønske om å rese strategske entrybarrerer. I nærnger hvor produksjonskostnadene faller med akkumulert produksjon etterhvert som bedrften oppnår erfarng, kan lærekurveeffekter utnyttes strategsk. På samme måte som med nvesterng kapastet, vl det å sette lav prs og dermed ofre noe proftt tdlg produktets lvssyklus, gjøre at bedrften kan produsere ntenst tdlge faser og gå raskt nedover lærekurven. Slk kan den sden nyte learnng-by-dong og lavere produksjonskostnader enn potenselle nykommere, og dermed avskrekke entry eller presse rvaler tl ext (Trole, 1988 s.329). Grad av dversfserng kan også påvrke sannsynlgheten for entry (se f.eks Segfred og Evans, 1994 eller Duetsch, 1975). Som nevnt er nykommerens kostnadsulemper større når de etablerte har samdrftsfordeler. Men de etablerte kan også dversfsere ut fra et ønske om selektv gjengjeldelse mot nykommere eller for å tlsløre nformasjon om egne profttmargner. I Selten`s etablerngsspll (se Basu, 1993) kan en kjede som opererer flere markeder, solert sett fnne det optmalt å tlpasse seg nyetablerng ett gtt marked. Men dersom den påfører seg kostnaden ved å rovprse 8 for å drve nykommeren ut det første markedet, etableres et rykte av kjeden som aggressv. Og slk forsvnner trusselen om etablerng de andre markedene. Vertkal ntegrasjon kan også tenkes på som en strategsk nvesterng. Når de etablerte har kontroll over faktortlbud, dstrbusjonskanaler eller kunder, møter nykommeren som kjent en 7 Ved å skre seg kontroll over råvaretlgang eller tvnge frem strengere mljøkrav, kan man øke nykommerens kostnader. Og ved nedstrøms ntegrasjon (eks. kontroll over dstrbusjonskanaler) eller kunstg skapte byttekostnader kan man redusere hans restetterspørsel. 8 Å rovprse er å besvare entry med å senke prs (gjerne tl under MC) for å drve rvaler ut, samt for å skremme potenselle nykommere, og deretter øke prsen gjen når rvalen er ute. 13

24 strukturell etablerngsbarrere. Derfor er utestengelse av potenselle konkurrenter nettopp et vktg motv for vertkal ntegrasjon eller vertkale bndnger (se Sørgard, 1998). Et eksempel kan være en etablert som kjøper opp leverandører, eller på annen måte skrer seg større tlgang på råvarelagre enn nødvendg tl egen produksjon, slk at potenselle nykommere møter høyere produksjonskostnader. Han kan også tegne langsktge kontrakter med grossster, detaljster eller kunder om eksklusvt salg. Ved eerskap over, eller eksklusvavtale med, en detaljst, fører denne kun den etablerte produsentens merke. Dette nnebærer at det blr dyrere for en ny produsent å entre, da han må skaffe seg en avtale med en ny (kke-optmal) detaljst, eller eventuelt sette opp egne dstrbusjonsnettverk. Dersom den etablerte utgangspunktet er monopolst, vl han dessuten ha høyere betalngsvlje for å få enerett tl å levere tl den nye detaljsten også. 9 Det vl være naturlg å vente at en potensell nykommer som har vært utestengt av markedet pga. en eksklusvavtale, vl gå nn straks denne eventuelt opphører. Økte byttekostnader og strategsk lokalserng Når et marked er dfferensert, er settet av goder som blr produsert kke gtt. Lokalserng langs en eller annen dmensjon produktrommet blr da et vktg valg (Se Trole, 1988). Anta at to bedrfter skal lokalsere seg langs en lnje på trnn 1, og konkurrere prser på trnn 2. Profttmaksmerng tlser rktgnok lokalserng mot sentrum, for å få størst mulg markedsandel. Men samme punkt er produktene homogene, og prskonkurransen ventens å bl svært aggressv. To bedrfter uten entrytrussel vl heller velge maksmal dfferenserng, slk at prskonkurransen dempes og begge kan utøve noe markedsmakt overfor stt kundesegment. En nykommer kan velge å lokalsere seg nært én av de etablerte eller fnne sn egen nsje. Som kjent kan rskoaverse konsumentener dfferenserte markeder ha byttekostnader, slk at nykommerens produkt blr et mperfekt substtutt. Men byttekostnader kan også være kunstg påført, for eksempel ved lojaltetsrabatter. 10 Og konsumenter kan ha psykologske byttekostnader, som gjør at de foretar gjentatte kjøp uten noen økonomsk grunn, men av vane eller opplevd lojaltet. Også dsse kan økes ytterlgere ved hjelp av reklame (Klemperer, 1987). Byttekostnader 9 Nykommerens betalngsvlje er maksmalt halvparten av duopolproftten, mens den etablerte jo vl kunne opprettholde monopolproftten, som er mer enn det dobbelte av duopolproftten. Slk er den etablertes tap ved overgang tl duopol større enn nykommerens gevnst, ford den etablerte har en tlleggsgevnst av å unngå konkurranse. 10 V skller mellom transaksjonskostnader, lærekostnader og kunstge/kontraktuelle byttekostnader, de sste er påført av produsentene (Klemperer, 1987). 14

25 gjør hver bedrfts etterspørsel mndre elastsk, slk at markedet segmenteres små monopolmarkeder, og en nykommers potenselle markedsandel vl mnmeres. Derfor har etablerte bedrfter ncentver tl å øke byttekostnadene og graden av dfferenserng. Merk på den annen sde at produktdfferenserng også kan være tltrekkende på entry ford slke markeder gjerne har høyere proftt, og kanskje uutnyttede nsjer. Slk kan dfferenserng også være et ncentv tl å entre, og totaleffekter er uklar (Segfred og Evans, 1994). En monopolst vl for eksempel kunne øke sn proftt ved å segmentere markedet og prsdskrmnere (Trole, 1988). Reklame kan betraktes som en strategsk nvesterng økt kundelojaltet, jamfør Stackelberg- Spence-Dxt-modellen. Kostnaden av økt kundelojaltet er sunken, og dermed rrelevant for den etablertes vurderng av laveste prs han kan sette for å svare på entry, mens nykommeren må ta hensyn tl en slk kostnad (Segfred og Evans,1994). Basu (1993) defnerer reklame som enhver promoterngsaktvtet som en bedrft, eller en gruppe av bedrfter, foretar seg for å skfte etterspørselskurven mot høyre. Reklame brukes både tl å øke etterspørselen etter et produkt som er dfferensert fra andre, og tl å få et produkt tl å vrke dfferensert fra dentske produkter. Merk at der kke er enghet blant forskere om hvlken effekt reklame har på konkurransens ntenstet og om hvorvdt reklame faktsk kan være et nstrument for å avskrekke entry. Ifølge Sørgard (1997) bør reklamen så fall rettes mot de konsumenter som kunne være byttevllge. Ved å kun øke merkelojalteten eget segment, oppnår man dermot å kunne øke prsen og gjøre det enda mndre frstende for seg selv å svare aggressvt på et etablerngsforsøk det andre segmentet. Sden prser er strategske komplementer, vl nykommeren faktsk få økt proftt ved å entre. Reklame vl dessuten større eller mndre grad komme hele nærngen tl gode ved å øke den generelle etterspørselen etter produkttypen. En annen måte å mnmere nykommerens potenselle markedsandel, og dermed forsøke å avskrekke entry, er ved såkalt merkedversfserng (se f.eks. Basu, 1993). De etablerte motvrker entry ved å fylle alle produktnsjer, noe som nnebærer flere produktvaranter enn optmal monopolløsnng uten trussel om nyetablerng. Schmalensee s modell fra 1978 vser hvordan de etablerte kan rese entrybarrerer gjennom å ha mange merker. Modellen antar vsse oppstartskostnader per nytt merke. n merker er jevnt fordelt over en srkel med omkrets 1, og hvert merke dekker etterspørselen et ntervall 1/n. Alle tar prs p, og får proftt π (p,n). V kan tenke oss at en potensell nykommer må lokalsere seg mdt mellom to etablerte merker, og får proftt π (p,2n), som om der var 2n lkt fordelte bedrfter langs srkelen. Vdere antar v at de etablerte samlet skal 15

26 velge n og p, med den bbetngelse at en nykommer skal avskrekkes. Dette vl g samme prs, men høyere n enn uten entrytrussel. Man foretrekker altså å avskrekke ved mange merker fremfor ved grenseprsng. Igjen må strategen være troverdg en nykommer som nnser at den etablerte vl trekke tlbake den ekstra varanten post entry, vl kke la seg avskrekke. Konsentrasjon Antall bedrfter en nærng ser noe om konkurransens ntenstet, og dermed hvor sannsynlg det er at de etablerte vl foreta strategske nvesternger pre entry eller respondere aggressvt post entry. Bedrfter uten markedsmakt vl verken ha høy proftt å forsvare eller ha rom for strategske trekk. Ved få aktører øker også mulghetene for kartellvrksomhet og dermed enda høyere proftt enn olgopol. Generelt vl samarbed mellom etablerte bedrfter fungere dårlg under trussel om nyetablerng, men dersom de klarer å samarbede om barrerene også, vl avskrekkngen kunne bl ekstra effektv. I Stackelberg-Spence-Dxt modellen hvor avskrekkng skjer ved overskuddskapastet, kan v tenke oss at der er flere etablerte som velger kapastet smultant. Man kunne tro at overnvesterng er et kollektvt gode, og at ngen tar ansvar for å avskrekke nyetablerng. Men så lenge produktprsen overstger total grensekostnad (nkludert nvesterngskostnader), nnser v at hver bedrft tvert mot ønsker å utvde kapasteten, og dermed bdra tl å avskrekke så mye som mulg (Trole, 1988). Konsentrerte markeder har mdlertd høy proftt, og vl derfor også være særlg frstende å etablere seg. En lten nykommer vl ofte kunne gå nn nokså ubemerket og dra nytte av et eventuelt samarbed. Derfor vl v kke utvetydg forvente å observere mndre entry konsentrerte nærnger (Duetsch, 1975). Men små nykommere kan ha en plass markedet Da jeg omtalte Stackelberg-Spence-Dxt modellen, tok jeg for gtt at den potenselle nykommeren utgjorde en så stor trussel at den etablerte velger en avskrekkngsstrateg. Dersom nykommeren velger å entre med lav nok kapastet, for eksempel en form for nsjepossjonerng, vl den etablerte foretrekke å tlpasse seg resdualetterspørselen fremfor å presse ham ut ved å underprse. Ved småskala-entry sgnalserer nykommeren altså at den kke ønsker å splle en aggressv prsstrateg, og slk slpper den nn (Trole, 1988, s.328). 11 Dersom skalaøkonom 11 Dette kalles gjerne en judoøkonom. Sørgard (1997) gr eksempler fra den norske sementnærngen, på at den store, domnerende bedrften (Norcem) har respondert med å akseptere etablerngsforsøk når de har vært av typen lav prs og lavt kvantum. 16

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som

Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som Jon sle; oktober 07 Ogave a. elednng tl oblgatorsk ogave ECO 60/60 høsten 07 har nå at samlet arbedskraftmengde er gtt lk, slk at ressurskravet er. skal bestemme den fordelng av denne gtte arbedsstyrken

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1

Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 1 Jon Vsle; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesnngsnotat #1 Generell lkevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 V betrakter en økonom med to sektorer; en skjermet sektor («-sektor») som produserer

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

Løsning til seminar 3

Løsning til seminar 3 Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

Innkalling til andelseiermøter

Innkalling til andelseiermøter Bergen, 27. aprl 2018 Innkallng tl andelseermøter Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Norge, Holberg Norden, Holberg Trton, Holberg Global, Holberg Rurk, Holberg Kredtt, Holberg Oblgasjon Norden,

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON: EKSAMEN 6 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Det norske tannpleiemarkedet

Det norske tannpleiemarkedet Masteroppgaven for mastergraden samfunnsøkonom Det norske tannpleemarkedet Omregulerngsforlag ved nnførng av Managed health care -planer Enrque Jménez Rodríguez 05.05.2006 Department of Economcs Unversty

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0. UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Eksamen : Eksamensdag: 7. jun 2013. Td for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 8 sder. Vedlegg: Tllatte hjelpemdler: STK2120 LØSNINGSFORSLAG

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

2006/27 Notater 2006 Om samordning av utvalg ved bruk av PRN-tall

2006/27 Notater 2006 Om samordning av utvalg ved bruk av PRN-tall 2006/27 Notater 2006 Johan Heldal og Audun Rust Notater Om samordnng av utvalg ved bruk av PRN-tall Seksjon for statstske metoder og standarder Forord Dette notatet beskrver hvordan permanente tlfeldge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr SNF RAPPORT NR. 33/02 Nærngspoltkk på lke vlkår? Noen prnspelle betraktnnger av Nls-Henrk M. von der Fehr SNF prosjekt nr. 1070 Internasjonalserng og økonomsk poltkk Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd,,

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse

4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse 4 Energbalanse Innhold: Potensell energ Konservatve krefter Konserverng av energ Vrtuelt arbed for deformerbare legemer Vrtuelle forskvnngers prnspp Vrtuelle krefters prnspp Ltteratur: Irgens, Fasthetslære,

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Innenfor og utenfor organisasjonssamfunnet

Innenfor og utenfor organisasjonssamfunnet Innenfor og utenfor organsasjonssamfunnet Øyvnd Andresen I denne artkkelen skal v bruke data fra SSBs levekårsundersøkelser fra 1997 for å undersøke om ulke befolknngsgrupper er lkt ntegrert det norske

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

TMA4265 Stokastiske prosesser

TMA4265 Stokastiske prosesser orges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA4265 Stokastske prosesser Våren 2004 Løsnngsforslag - Øvng 6 Oppgaver fra læreboka 4.56 X n Antallet hvte baller urna Trekk tlf.

Detaljer