Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012» Analyser av befolkningsutvikling og boligbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012» Analyser av befolkningsutvikling og boligbygging"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012» Analyser av befolkningsutvikling og boligbygging 1

2 Innhold 1. Innledning Trekk ved befolkningsutviklingen i Tromsø Samlet befolkningsvekst Aldersstruktur Fødselsoverskudd Innflyttingsoverskudd Arbeidsmarked og sysselsetting Fremtidig boligbygging Fremtidige utfordringer for kommunal infrastruktur og tjenesteyting Befolkningsveksten og det kommunale velferdstilbudet Førskolebarn Barneskole Ungdomsskole Utviklingen i antall eldre Fremtidig behov for gravplasser Boligbyggingens og befolkningsvekstens utfordringer for kommunal infrastruktur Vann og avløp Vei- og grøntstruktur Vedlegg Vedlegg 6.1 SSBs framskrivning 2011 alternativ MMMM Vedlegg 6.2 Planforutsetninger for Kompas-analyser. Dokumentasjon

3 1. Innledning I dette dokumentet presenteres informasjon om demografiske utviklingstrekk og utviklingstrekk på arbeids- og boligmarkedet i Tromsø. I tillegg blir det redegjort for en del av de sentrale forutsetningene for utarbeidelse av kommunens befolkningsprognose i 2011, med hjelp av statistikk- og prognoseverktøyet Kompas. (Se vedlegg 1.) Forrige prognosekjøring i Kompas ble presentert i Kommuneplanmelding Dette dokumentet er utarbeidet både som et kunnskapsgrunnlag til arbeidet med kommunens planstrategi og som et innspill til forarbeidet med økonomiplan Boligbyggeprogram og analyser er utarbeidet av Tromsø kommune, mens modelltilpasningen av prognosen i Kompas er foretatt av COWI. Arbeidet startet høsten Trekk ved befolkningsutviklingen i Tromsø 2.1 Samlet befolkningsvekst Tromsø kommune hadde per en befolkning på personer. I Tromsø kommunes prognose etter basisalternativet, som er innrettet med en veksttakt lik SSB sitt middelalternativ, forventes det at kommunen når innbyggere i år De siste ti årene har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent, de neste ti årene forventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent. 3

4 Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen avhenger både av befolkningens sammensetning, flyttinger og det boligbyggeprogrammet som er lagt inn som grunnlag i prognoseforslaget. (Se kapittel 4. om boligbygging) I henhold til dette er det sentrale deler av fastlandet og Kvaløya som kan få den største prosentvise veksten fra 2011 til 2027 på vel 30 prosent. 4

5 2.2 Aldersstruktur Tromsø kommune har en ung befolkning, noe som forventes å bli videreført også i prognoseperioden. Kommunen vil imidlertid få en noe mer alderstung befolkning i prognoseperioden, men likevel ikke så sterk økning som i mange andre kommuner. Endringen i befolkningssammensetningen er her illustrert ved SSB sitt middelalternativ. Nærmere beskrivelse av forventet aldersutvikling kommer i senere kapitler der tjenesteintensive aldersgrupper omtales nærmere. 2.3 Fødselsoverskudd Med en ung befolkning forventes også fødselstallene å øke i prognoseperioden. Økningen forventes å komme opp mot 1200 fødte per år på slutten av perioden. Forventet antall døde vil øke noe pga. flere eldre i befolkningen. Den naturlige folketilveksten (fødte minus døde) forventes å bli på vel 620 gjennomsnittlig per år de neste ti årene. Det forventes at fødselsoverskuddets andel av den totale befolkningstilveksten vil være større enn innflyttingsoverskuddet. (Se neste kapittel om flytting. ) 5

6 2.4 Innflyttingsoverskudd I prognoseperioden forventes det fortsatt at Tromsø kommune vil få flere innflyttere enn utflyttere, men at dette flytteoverskuddet vil bli mindre utover i perioden. Det er vanskelig å anslå hvor stort innflyttingsoverskuddet vil bli. Vurderinger er gjort i forhold til arbeidsmarked og sysselsetting, jf. kapittel 3. Flytteoverskuddet har de siste årene blitt positivt på grunn av nettoinnflytting fra utlandet, mens vi innenlands har sett at Tromsø kommune har hatt flere utflyttere enn innflyttere. Diagrammet under oppsummerer den forventede nettoinnflyttingen og fødselsoverskuddet i prognoseperioden, som resulterer i en positiv men mer dempet årlig prosentvis folketilvekst. 6

7 3. Arbeidsmarked og sysselsetting I vurderinger av framtidig befolkningsvekst er det lagt til grunn at sysselsettingen i Tromsø vil øke, noe som kan være med på å gi kommunen et arbeidsrelatert innflyttingsoverskudd. Det er også tro på at arbeidsledigheten fortsatt får en avdemping fra det nivået det var på i

8 4. Fremtidig boligbygging Tromsø kommune har i forbindelse med beregningen av fremtidig befolkningsvekst og befolkningsspredning, laget to alternative boligbyggeprogram høsten De to alternativene kobles til henholdsvis et anslag på høy nettoinnflytting og et moderat alternativ kalt basis. Boligbyggingen i de to nevnte alternativene fordelt på områder, er skjønnsmessig satt med utgangspunkt i de prosjektene som kommunen i dag kjenner til. Det kan både være gjennom vedtatte planer, bl.a. områder avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel (vedtatt ), kontakt/forhåndskonferanser med interesserte utbyggere eller gjennom politiske vedtak om utredning. I boligbyggeprogrammets høye alternativ er det frem til 2027 anslått bygging av 9421 boliger, mens basisalternativet har et anslag på 7316 boliger. Det høye alternativet gir et årlig gjennomsnitt i prognoseperioden på 570 nye boliger mens basisalternativet gir 440 nye boliger. Kurven nedenfor viser antall boenheter per år både historisk og basert på prognosen fra 2011 for Tromsø. Etter en fase med høy boligproduksjon fulgte noen år ( ) med veldig få ferdigstilte boenheter. I foreliggende prognose ble det lagt til grunn at den årlige boligproduksjonen vil ta seg opp igjen. 8

9 Boligbyggeprogrammet har registrert rundt 80 boligprosjekter som fordeler seg på 19 skolekretser pluss distriktet. Prognoseperioden omfatter 16 år. Boligkapasiteten som er satt av i kommuneplanens arealdel er større enn beregnet boligbehov i prognoseperioden og overskrider langt de 9421 boligene fra det høye alternativet. Den samlede boligreserven for Tromsø kommune ligger rundt boliger (status per november 2011). Dermed har den steget fra 8300 boliger fra siste anslaget i Dette kan i hovedsak forklares med nye utbyggingsområder på fastlandet, som ble lagt inn som framtidige boligområder ved siste revisjon av kommuneplanens arealdel. Kartet nedenfor viser de nye utbyggingsfeltene på fastlandet. Kart: Nye utbyggingsfelt foreslått til bolig/utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel

10 Det neste kartet viser fordeling av ca ikke realiserte boliger (boenheter) i byområdet. I tillegg kommer ca. 200 boenheter utenfor byområdet. Kart: Boligreserve i Tromsø by og bynære områder 10

11 Diagrammet nedenfor viser den prosentvise fordelingen på geografiske områder i henhold til basisalternativet. Den forholdsvis lille andelen på fastlandet skyldes at ikke alle prosjekter på fastlandet vurderes som realistisk å være ferdig utbygd i prognoseperioden. Ellers antas det i boligbyggeprogrammet en forholdsvis jevn spredning av boligbyggingen på Tromsøya sør og nord samt sentrale deler av fastlandet. I følge boligbyggeprogrammet bygges det gjennomsnittlig 570 nye boenheter per år, når man ser på resultatet fra det høye alternativet. Legger man det til grunn så har Tromsø en boligreserve som kan vare de neste 22 årene. Bare det avsatte arealet for nye boligområder på fastlandssiden utgjør en reserve for ca. åtte år. Status for de boenhetene er: Ferdig regulert/vedtatt: Under regulering: Kun avsatt i kommuneplanen: 20% (= ca boenheter) 40% (= ca boenheter) 40% (= ca boenheter) 11

12 Tabellen nedenfor gjengir det forenklede boligbyggeprogrammet, som er lagt til grunn for prognosen. Boligbyggeprogrammet virker inn på hvordan den fremtidige befolkningsspredningen i kommunen kan komme til å bli. Forenklet prosjektoversikt boligbygging Prosjekter med færre enn ti boenheter er slått sammen i oversikten. Skolekretser uten boligbygging er ikke tatt med. Prosjekt / skolekrets Antall boenheter Byggeperiode i basis alternativ Antall boenheter Byggeperiode i høyt alternativ Strandkanten Lanesbukt Hako Inga-Sparboes-veg Elisabethsenter Hvileng III (Henrik-Ibsenveg) Bjerkaker Haugenstykket Mellomveien37/39/ Storhaugen (Klodiusbakken) HaakonVII gate Skipsverfttomta «Vervet» 0 Byggestart etter Rektor Steensgate Småprosjekter Gyllenborg Nedre Vangberg Småprosjekter 4 4 Fagereng Karisvingen Åsgård Småprosjekter Prestvannet Gimlevegen Stakkevollvn «Kræmerbrygge» Studentboliger (Samskipnaden) Småprosjekter Borgtun Einerhagen Vestre Mortensnes 0 Byggestart etter Langenes omr.plan v/skandichotell 0 Byggestart etter Langenes omr.plan v/ærfuglvn 0 Byggestart etter Småprosjekter 3 3 Mortensnes Workinnmarka steinbrudd Søndre Workinnmarka B3,B Workinnmarka A,B (B4, deler av A3) Langenes omr.plan Langenes søndre 0 Byggestart etter Workinnmarka Ringveien 115/ Solneset

13 Bergli Nord Småprosjekter Hamna-Solneset Stenberg Kroken-Skjelnan Skjelnan-Linkvegen (Movika) 0 Byggestart etter Skjelnan Krokbakken (tidl. «Gullkysten») Steinbrudd Kroken Kroken Sentrum Malmveien Kroken Tomasjordnes Lunheim Evjenveien Tomasjord Park, Evjenvn Småprosjekter 1 1 Tromsdalen «Strandbyen» Midtre Kaldslett Normanngården Reinen Strand Selnes Storelva (div. felt) Storelva Kaldfjord Distriktet SUM Det presiseres at disse to alternative boligbyggeprogrammene er to ulike anslag over fremtidig utbygging. Hvordan den faktiske boligbyggingen blir fordelt på de enkelte prosjekter og skolekretser er avhengig av de enkelte utbyggeres investeringsbeslutninger, innenfor rammen av boligmarkedet og kommunale rammebetingelser gitt i reguleringsplaner og utbyggingsavtaler. I det følgende vil resultater fra prognosekjøringen bli vurdert opp mot bl.a. skolekapasitet. Det er noen skoler som kan komme over kapasitetsgrensen, dersom boligbyggingen i det omfang som er tatt med i boligbyggeprogrammet blir iverksatt. Dersom kommunen skal unngå kapasitetsoverskridelser og skoleutbygging for å ta kapasitetstopper, så må det gis føringer på hvor/når boligbyggingen bør skje. 13

14 5. Fremtidige utfordringer for kommunal infrastruktur og tjenesteyting 5.1 Befolkningsveksten og det kommunale velferdstilbudet Førskolebarn I perioden forventes det en samlet økning i antall barn 0-5 år på 15 prosent. I tall innebærer det en forventet vekst på nær 860 barn. Dersom 0-åringene holdes utenfor, så kan økningen for 1-5 åringene bli på 14 % i samme periode, med en beregnet vekst på vel 680 barn. Den største økningen i prognoseperioden forventes å bli i antall 0-åringer, med en økning på nær 18 prosent. Antall barn 1-3 år forventes å øke med nær 14 prosent og 4-5 åringene med nær 16 prosent. 14

15 På nettsiden til Tromsø kommune ligger det et kart med oversikt over barnehagenes plassering. I dette kapitlet brukes en firedeling av byområdet: Sentrale deler av fastlandet Sentrale deler av Kvaløya (inkludert Kaldfjord barneskolekrets) Tromsøya sør (inkluderer barneskolekretsene Bjerkaker, Gyllenborg, Fagereng og Prestvannet) Tromsøya nord 15

16 Som diagrammet under viser så kan det i prognoseperioden fra bli størst vekst i antall barn 1-5 år på sentrale deler av fastlandet med nær 30 prosent, dernest sentrale deler av Kvaløya med vel 23 prosent og Tromsøya nord 18 prosent. For Tromsøya sør forventes barnetallet å få en økning på kun tre prosent. Forventet barnetallsvekst stipuleres både i forhold til boligbygging, naturlig aldring i befolkningen i området og forventede flyttebevegelser. For å ha et sammenligningsgrunnlag er det i diagrammet under vist forventet barnetallsutvikling sett i forhold til dagens antall barn i barnehagene. I prognosetallene er det ikke tatt med barn under ett år. i Ser vi på inneværende økonomiplanperiode ( ) kan differansen mellom antall barnehageplasser og antall barn 1-5 år bli på vel 650. Fra 2015 kan det bli et økende gap mellom tilbud og beregnet behov, dersom det ikke tilbys flere barnehageplasser i Tromsø. Tjenestekapasiteten innen forebyggende helse, barnevern, kultur m.v. må også vurderes i forhold til forventet barnetallsvekst, for å kunne opprettholde dagens nivå. 16

17 Vurderinger på områdenivå Veksten i kommunens ulike områder avhenger både av befolkningens alderssammensetning, flytting og i hvor stor grad det forventes å komme ny boligbygging i et område. I det følgende ser vi på hvordan barnetallsutviklingen kan bli fordelt på ulike områder. Samtidig er det tatt med en illustrasjon av hvordan dagens barnehagetilbud er i områdene. Områdene er for store til å kunne gi en vurdering i forhold til hva som er «i gangavstand» hjem/barnehage, men hensikten er i denne sammenhengen å gi et hovedinntrykk av kapasitetsutfordringene. En begrensning i denne fremstillingen er at foreldre og barn ikke nødvendigvis er bosatt i området der barnehagen er, selv om det er en intensjon i barnehageopptaket at barn skal kunne få et tilbud i nærområdet. For å ha et sammenligningsgrunnlag er det brukt det barnetallet som er i barnehagene per Barnetallet i den enkelte barnehage kan variere mye, avhengig av antall små barn under tre år og store barn over tre år. (Små barn krever mer areal og bemanning enn store barn. Jo flere små barn, jo mindre barn totalt i barnehagen.) Diagrammene under viser likevel en mulig utviklingstrend når det gjelder kapasitet. Denne fremstillingen innebærer noe forenkling av etterspørselssiden. En del foreldre søker barn inn på mer sentrumsnære barnehager for å få mindre avstand mellom jobb og barnehage. Etterspørselen etter barnehageplass er dermed ikke bare et forhold mellom hjem-barnehage, men også etter arbeidssted-barnehage. Dette må belyses nærmere i videre arbeid med vurdering av barnehageutbygging. Utfordringer i nye utbyggingsområder er ikke bare å sette av stort nok areal til barnehageutbygging, men å sette av godt nok egnet areal. 17

18 Tromsøya sør Dersom dagens antall barnehageplasser (med dagens aldersfordeling) beholdes på Tromsøya sør og tilbud om plass gis til barn i området, så vil det kunne dekke en stor del av den forventede barnetallsveksten. Ved barnehageopptaket er det mange som søker til sentrumsbarnehagene selv om de ikke bor i sentrum. 18

19 Tromsøya nord Dersom dagens antall barnehageplasser (med dagens aldersfordeling) beholdes på Tromsøya nord og tilbud om plass gis til barn i området, så vil det sett under ett være god dekning i forhold til den forventede barnetallsveksten. Det er god dekning på nordsiden av tverrforbindelsen, mens Workinnmarka og Olsgårdområdet har ventelister. 19

20 Sentrale deler av fastlandet Dersom dagens antall barnehagebarn (med dagens aldersfordeling) beholdes på sentrale deler av fastlandet og tilbud om plass gis til barn i området, så vil det kunne bli en økende underdekning. Underdekningen kan bli på mellom plasser årlig i hele prognoseperioden. Det mangler spesielt barnehageplasser sørover i området Reinen/Midtre Kaldslett. 20

21 Sentrale deler av Kvaløya Dersom dagens antall barnehagebarn (med dagens aldersfordeling) beholdes på sentrale deler av Kvaløya og tilbud om plass gis til barn i området, så vil det kunne bli en økende underdekning utover i prognoseperioden. Fra 2017 kan underdekningen bli på mellom 130 og 260 plasser. Det viser seg ved barnehageopptaket at det er noe ledig kapasitet mod Eidkjosen området. Kanskje søker flere om barnehageplass nærmere arbeidssted enn bosted. 21

22 Distriktene Det utarbeides ikke prognoser for mindre områder i distriktene. De to diagrammene under blir derfor bare en illustrasjon av at det samlet sett forventes en nedgang i barnetallene i distriktene. En del av distriktsbarnehagene holder imidlertid til i lokaler som ikke er helt optimale. 22

23 5.1.2 Barneskole Innledning I prognoseperioden forventes det samlet sett en økning på vel 19 prosent for aldersgruppen 6-12 år og tre prosent for gruppen år. Fordelingen av boligbyggingen i de ulike skolekretsene fører til ulik områdevis vekst. Skolestrukturen i Tromsø kommune Tromsø kommune har en desentralisert skolestruktur. Det er 39 grunnskoler i kommunen, 7 av disse er rene ungdomsskoler, 9 er kombinerte skoler og 23 rene barneskoler. 12 av skolene er distriktsskoler, de øvrige ligger i sentrumsnære områder. Sammenlignet med andre store byer har Tromsø valgt å ha relativt små skoler på barnetrinnet. Av i alt 28 skoler med barnetrinn ligger 20 skoler i sentrum av kommunen. De har et snitt på 260 elever pr skole. Til sammenligning har Drammen 15 skoler med i snitt 342 elever og Sandnes 21 skoler med i snitt 295 elever. Den desentraliserte strukturen i Tromsø anses for å være en god kvalitet. På ungdomstrinnet skiller Tromsø seg lite ut fra de øvrige byene. Fra høsten 2012 innføres fritt skolevalg i kommunen. Det er i dette tallmaterialet ikke tatt hensyn til hvordan det kan påvirke prognosene. Ut fra de retningslinjer som vedtatt i forhold til fritt skolevalg, vil det være særskilt viktig - både for skoleledere og skoleeier å være oppdatert på de planer og prognoser som foreligger. Det vil også være viktig å overvåke utviklingen for enkelte skoler særskilt. 23

24 Bjerkaker Bjerkaker barneskole har registrert elevtall på 290 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 357. Elevtall og barnetall er registrert med 10 måneders mellomrom, så noe av forskjellen kan skyldes dette. Det kan også være at barn bosatt i kretsen går på private skoler eller at de bor i grenseområdet til Fagereng skole og derav går på denne skolen. Boligbyggingen i basisalternativet og høyalternativet er satt nokså likt til henholdsvis 1135 og 1185 boenheter. Diagrammet under viser at med en slik foreslått utbygging vil skolens kapasitet kunne overskrides fra år Erfaringer fra utbyggingen av de nye boligområdene i skolekretsen har vist at det flytter inn færre barn enn det som opprinnelig har vært vurdert i prognosesammenheng. Årsaken til dette var bl.a. at det ble bygd flere små og mellomstore leiligheter enn forutsatt, og da boliger som var mindre tilpasset barnefamilier. (Se Kommuneplanmelding 2009.) Kapasiteten på Fagereng skole må utnyttes ved at elever i grenseområdet mellom Bjerkaker og Fagereng skyves til Fagereng skole. Det praktiseres i dag flytende grense mellom disse skolene. Topografi kan være noe begrensende for en slik praksis. 24

25 Fagereng Fagereng barneskole har registrert elevtall på 327 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 247. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 74 boenheter innenfor Fagereng barneskolekrets. Det gjelder begge utbyggingsalternativene. Skolen har god kapasitet til å ta fremtidig barnetallsvekst og til å kunne avlaste Bjerkaker. 25

26 Gyllenborg Gyllenborg barneskole har registrert elevtall på 273 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 336. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 213 boenheter i basisalternativet og 563 boenheter i det høye alternativet. Om det kommer til å bli boliger som passer til familier, vil ha betydning for forventet barnetallsvekst. Slik boligtypefordelingen er vurdert vil det etter begge alternativene kunne bli overskridelser av skolekapasiteten ved Gyllenborg fra Levekårsrapporten for Tromsø ii viser at delområder innenfor Gyllenborg barneskolekrets har en opphopning av levekårsutfordringer. Dette må også tas med i betraktning i forhold til hvor trangt skolen bør ha det. En fleksibel grense mellom Gyllenborg og Prestvannet vil kunne bedre elevkapasiteten noe. 26

27 Prestvannet Prestvannet barneskole har registrert elevtall på 332 elever per I dette elevtallet er det også medregnet elever ved samisk klasse (34 elever) og klasse for multifunksjonshemmede (11 elever). Ettersom disse elevene kan ha bosted i andre skolekretser, blir det i diagrammet lagt til en linje der disse er tatt med i grunnlagstallene. Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 294. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 469 boliger både i basis og det høye boligbyggealternativet. Prestvannet barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst. Det vil også være mulig å ta imot noen elever fra grenseområdet mot Gyllenborg skole. 27

28 Borgtun Borgtun barneskole har registrert elevtall på 299 elever per I dette elevtallet er det også medregnet elever i innføringsklasse, til sammen 60 elever. Det vil fra høsten 2012 opprettes en innføringsklasse i Kroken slik at 20 elever føres over dit. Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 291. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 556 boenheter både i basisalternativet og det høye alternativet. Av disse er 300 studentboliger, som er beregnet til å ha liten andel familieboliger. Borgtun skole forventes å ligge på kapasitetsgrensen i prognoseperioden. Dersom innføringsklassen beholdes, selv med redusert elevtall fra 60 til 40, så vil kapasiteten ved skolen kunne overskrides i hele prognoseperioden. Elever i grenseområdet mellom Borgtun og Stakkevollan kan tildeles skolested ved Stakkevollan skole. (Se avsnitt om Stakkevollan.) Gyllenborg forventes ikke å ha plass til å kunne ta imot elever fra Borgtun pga. mulig kapasitetsoverskridelse fra midt i prognoseperioden. Levekårsrapporten for Tromsø viser at delområder innenfor Borgtun barneskolekrets har en opphopning av levekårsutfordringer. Dette må også tas med i betraktning i forhold til hvor trangt skolen bør ha det. 28

29 Mortensnes Mortensnes barneskole har registrert elevtall på 355 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 358. I løpet av skoleåret skal skolen etableres som ressursskole for barn med autisme. Dette vil redusere kapasiteten noe. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 323 boenheter i basisalternativet og 623 i det høye alternativet. Mortensnes barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst. 29

30 Workinnmarka Workinnmarka barneskole har registrert elevtall på 355 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 358. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 502 boenheter i basisalternativet og 652 enheter i det høye alternativet. Workinnmarka barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst. 30

31 Hamna/Solneset I prognosesammenheng har barneskolekretsene Hamna og Solneset vært sett under ett pga. lavt befolkningstall og derav større usikkerhet ved prognoseutarbeidelse. I neste prognosekjøring vil området deles i to. iii Barneskolene Hamna og Solneset har til sammen et elevtall på 493 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsene per er 487. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 899 boenheter i basisalternativet og 919 enheter i det høye alternativet. For å kunne ta imot forventet barnetallsvekst med dette forholdsvis høye anslaget på boligutbygging, så betinger det at provisoriet ved Solneset skole blir stående. Dette provisoriet har store bygningsmessige begrensninger. Selv med provisoriet vil skolene kunne måtte balansere på kapasitetsgrensen fra Det vil i liten grad være noe å hente på å regulere elevtallet mellom skolene. Det er heller ingen andre nærliggende barneskoler som kan brukes til å balansere barnetallsveksten uten at det må tilbys skoleskyss og at det blir brudd med «nærskoleprinsippet». Styringsalternativet i disse skolekretsene vil derfor være å dempe boligutbyggingen ved at noen prosjekter skyves lengre ut i tid. 31

32 Stakkevollan Stakkevollan barneskole har et elevtall på 205 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 227. Det er ikke lagt inn boligbygging i Stakkevollan skolekrets i prognoseperioden. Stakkevollan barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst og vil kunne avlaste Borgtun. Det kan skje ved at kretsgrensen mellom Stakkevollan og Borgtun skoler flyttes sørover. For å kunne gi kortest mulig skolevei for elever som bor utenfor selve Stakkevollanfeltet, så er det gunstig om det tilrettelegges med lyssatte gang- og sykkelveier fra boligområdene ved Gimle gjennom grøntområdet og til Stakkevollan skole. 32

33 Skjelnan Skjelnan barneskole har et elevtall på 255 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 266. Det er i prognoseperioden lagt inn i Kompas bygging av 635 boenheter i basisalternativet og 1415 enheter i det høye alternativet. Skjelnan barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst frem til Etter 2020 overskrides kapasitetsgrensen. Krokelvdal skole kan avlaste noe, men trolig ikke hele kapasitetoverskridelsen. Ved større boligutbygging må skolekapasiteten tas hensyn til og det bør derfor vurderes å forskyve noen boligprosjekter lengre ut i tid. 33

34 Krokelvdal Krokelvdal barneskole har et elevtall på 156 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 159. Fra høsten 2012 opprettes en ny innføringsklasse ved skolen. Det betyr at skolen vil ta i mot ca. 20 elever til, de fleste fra andre kretser. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 290 boenheter i basisalternativet og 580 enheter i det høye alternativet. Krokelvdal barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst og til å kunne avlaste Skjelnan noe. Dersom Krokelvdal skulle avlaste for hele kapasitetsoverskridelsen til Skjelnan, så må det også foretas en forskyvning av elevopptak til Lunheim skole. Det kan derfor være nødvendig å se på den samlede elevkapasitet ved alle tre skolene. 34

35 Lunheim Lunheim barneskole har et elevtall på 268 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 274. Det er i prognoseperioden anslått bygging av 100 boenheter både i basis og det høye alternativet. Lunheim barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst og til å kunne avlaste Krokelvdal, som i sin tur avlaster for mulige kapasitetsoverskridelser på Skjelnan. (Se kommentar til Krokelvdal skole.) 35

36 Tromsdal Tromsdal barneskole har et elevtall på 364 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 370. Det er i prognoseperioden anslått boligbygging på henholdsvis 102 og 74 boenheter. Tromsdal barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst frem til 2016 før det kan bli kapasitetsoverskridelser. Reinen skole vil ha mulighet til å avlaste noe. 36

37 Reinen Reinen barneskole har et elevtall på 378 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 407. Det er i prognoseperioden anslått boligbygging på 1023 boenheter i basisalternativet og noe lavere i det høye alternativet med 618 boenheter. Reinen barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst, og til å kunne avlaste Tromsdalen skole. 37

38 Slettaelva skole Slettaelva barneskole har et elevtall på 187 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 208. Det er ikke lagt inn boligbygging i skolekretsen i prognoseperioden. Slettaelva barneskole har god kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst. 38

39 Sandnessund Sandnessund barneskole har et elevtall på 124 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 114. Det er ikke lagt inn boligbygging i skolekretsen i prognoseperioden. Sandnessund barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst. 39

40 Selnes Selnes barneskole har et elevtall på 132 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 160. Det er vedtatt at elevene i byggefeltet på Strand skal ha Selnes skole som skolested. Prognosene må derfor sees noe i sammenheng med Storelva skole. Det er i prognoseperioden anslått boligbygging på 325 boenheter i begge alternativene. Selnes barneskole har kapasitet til å ta forventet barnetallsvekst. 40

41 Storelva Storelva har et elevtall på 452 elever per Av disse er 90 tilhørende ungdomsskolen. Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 327. Det er i prognoseperioden anslått boligbygging på henholdsvis 205 og 735 boenheter etter basis- og høyalternativet. Uten 90 elever fra ungdomstrinnet så vil Storelva barneskole kunne ha kapasitet til å ta elevtallsveksten frem til Med elever fra ungdomstrinnet vil kapasiteten overskrides fra Det er imidlertid vedtatt at elever fra Strand-feltet skal ha Selnes skole som skolested, det betyr at prognosene for skolene kan reguleres noe ned. Det er ikke mulig å utnytte kapasiteten ved andre skoler uten at det bryter med nærskoleprinsippet. 41

42 Kaldfjord Kaldfjord barneskole har et elevtall på 191 elever per Antall barn 6-12 år som er registrert som bosatt i skolekretsen per er 197. Det er i prognoseperioden anslått boligbygging på henholdsvis 127 og 180 boenheter. Kaldfjord skole synes å ha kapasitet til å ta elevtallsveksten frem til år 2026, men dette må vurderes nærmere. 42

43 Distriktene På grunn av usikkerhet ved liten utvalgsstørrelse så blir det ikke laget egne prognoser for skolekretsene i distriktene. Distriktene sett under ett forventes å få en sum boligbygging på 98 boliger i prognoseperioden. Det forventes fortsatt nedgang i antall barn 6-12 år i distriktene. Kapasiteten ved distriktsskolene er god med unntak av Ersfjordbotn skole der elevtallet er stigende. Skolen nærmer seg kapasitetsgrensen. 43

44 5.1.3 Ungdomsskole Innledning I prognoseperioden forventes det samlet sett en økning på tre prosent for aldersgruppen år. Sommerlyst Sommerlyst ungdomsskole har inneværende skoleår 530 elever. Antall unge år som er registrert bosatt i opptaksområdet per er 538. Nybygg er under planlegging. Elevkapasiteten vil ikke endres vesentlig. Sommerlyst synes å ha kapasitet til å ta elevtallsveksten i prognoseperioden. Det er i dag flere unge i aldersgruppen som er registret bosatt i området, enn det som er registrert elevtall. Steinerskolen, som ligger innenfor Sommerlyst sitt område, gir også tilbud til ungdomsskoleelever. Det er usikkert om det vil bli kapasitetsoverskridelse høsten 2012 slik diagrammet viser. 44

45 Grønnåsen Grønnåsen ungdomsskole har inneværende skoleår 288 elever, derav 80 elever på 9. og 10. trinn fra skolekrets 39 (Reinen/Tromstun). Antall unge år som er registrert bosatt i opptaksområdet per er 228. Skolen har god kapasitet, og vil kunne avlaste de andre skolene noe. Langnes Langnes ungdomsskole har inneværende skoleår 468 elever. Antall unge år som er registrert bosatt i opptaksområdet per er 518. Kapasiteten ved skolen kan komme til å overskrides fra Grønnåsen skole vil kunne avlaste noe. 45

46 Kroken Kroken ungdomsskole har i dag 305 elever. Skolen tar årlig inn 2 9 elever fra Skittenelv skolekrets. Disse elevene er ikke med i prognosegrunnlaget. Antall unge år som er registrert bosatt i opptaksområdet per er 287. Kroken ungdomsskole kan komme til å ligge på kapasitetsgrensen de to siste prognoseårene. Tromstun Tromstun ungdomsskole8 har i dag 307 elever, men 80 elever tilhørende kretsen har skolested ved Grønnåsen skole. Skolen har også innføringsklasse med ca. 20 elever, en del fra andre kretser. Antall unge år som er registrert bosatt i opptaksområdet per er 430. Tromstun ungdomsskole har kapasitet til å ta imot forventet elevtallsvekst. 46

47 Kvaløysletta Kvaløysletta ungdomsskole har i inneværende skoleår 343 elever. Skolen mottar årlig 5 11 elever fra Ersfjordbotn skolekrets. Disse er ikke med i prognosegrunnlaget. 90 elever tilhørende kretsen har i dag skolested ved Storelva skole. Antall unge år som er registrert bosatt i opptaksområdet per er 421. Uten delvis bruk av Storelva barneskole til ungdomsskole så ville kapasiteten på Kvaløysletta være langt overskredet. Selv med fortsatt bruk av barneskolen så kan det synes som om kapasiteten ved ungdomsskolen vil bli overskredet fra Distriktene På grunn av usikkerhet ved liten utvalgsstørrelse så blir det ikke laget egne prognoser for skolekretsene i distriktene. Kapasiteten på ungdomstrinnet i distriktene ansees å være god. 47

48 5.1.4 Utviklingen i antall eldre Antall personer fra 67 år og over forventes å øke fra vel 6500 til nær personer i prognoseperioden Det er en økning på 77 prosent. Aldersgruppen år kan komme til å øke med hele 83 prosent og antallet åringer med 68 prosent. Antallet personer fra 90 år og over vil øke noe mindre enn i perioden Likevel vil en 27 prosents økning i denne gruppen bli merkbart på grunn av økt hjelpebehov i denne aldersgruppen. Absolutte tall kan også brukes til å fremstille endingene. Diagrammet under viser at fra 2012 til 2027 forventes følgende endringer: år år år

49 Den forventede utviklingen i eldrebefolkningen kan også vises år for år, jf. diagram under. For aldersgruppen år vil den største årlige veksten først skje fra 2022 og utover. Når det gjelder de yngste pensjonistene, så er kommunen inne i en periode med sterk vekst for denne aldersgruppen. De neste fem årene forventes det en årlig gjennomsnittlig vekst for disse på vel 300 personer per år. Kommunen er i gang med et toårig prosjekt: «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg». Hensikten er å samordne kommunens behov og ressurser på helse- og omsorgsfeltet i et langsiktig perspektiv. Prosjektet ser både på unge og eldre brukergrupper. I dag har ca. 1/3 av alle tjenestemottakere også botilbud i en kollektiv bolig, de fleste med heldøgns tjenestetilbud, noen tjenester deler av døgnet og noen få med timetjenester. Det er denne gruppe prosjektet har fokus på, og som representerer utgangstallene for beregningene. Dvs. at 2/3 av tjenestemottakerne som ikke har et kollektiv boligtilbud heller ikke er med i de fremskrevne boligbehovstallene. Som en illustrasjon på forventet behov tas det her med et diagram som viser noen behovsvurderinger. iv Fremskrivningene av personer med kognitiv v svikt (sykelighet/demens) er basert på kunnskap om sykdomsutvikling hos befolkningen, sett i forhold til forventet befolkningsvekst. I fremskrivningene for øvrige brukergrupper er det tatt utgangspunkt i dagens andel brukere i kollektiv bolig sett i forhold til befolkningstallet, og dette forholdstallet er brukt frem til Nærmere detaljer kommer i prosjektrapporten. 49

50 Figuren viser at det forventes å bli økt behov for kollektivt botilbud for alle de nevnte brukergruppene i prognoseperioden. Den sterkeste økningen forventes innen de som har kognitiv svikt. Her kan det bli en økning på vel 120 %, dvs. en økning i boligbehovet på opp mot 400 plasser. Medregnet de øvrige typene brukerbehov som er tatt med i tabellen, så kan det bli behov for over 600 plasser i kollektiv bolig. 50

51 5.1.5 Fremtidig behov for gravplasser I prognosearbeidet brukes Statistisk sentralbyrås anslag for dødelighet. Kvinner kan nå forvente å leve i 83,2 år og menn i 78,9 år. Siste tiårsperiode har det i Tromsø kommune vært et årlig gjennomsnitt på nær 380 døde per år. Det forventes en økning i antall eldre i årene fremover, slik at gjennomsnittlig antall døde i neste tiårsperiode kan bli på vel 430 per år. For hele prognoseperioden er det anslått et samlet antall døde på vel I kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i september 2011, er en strategi å arbeide for at det etableres krematorium i Tromsø kommune og videre at det arbeides for arealberedskap for fremtidig gravlund. Diagrammet under viser forventet antall døde fordelt på fem delområder i kommunen. 51

52 5.2 Boligbyggingens og befolkningsvekstens utfordringer for kommunal infrastruktur Dette kapitlet er ikke uttømmende når det gjelder beskrivelse av utfordringene for kommunal infrastruktur. Kommuneplanens arealdel fra 2011 og forarbeid til denne, tar opp mange problemstillinger knyttet til fremtidig byvekst. I sammenheng med befolkningsfremskrivningen er det kommentert følgende temaområder; vann og avløp, vei- og grøntstruktur Vann og avløp For kommuneøkonomien er det viktig å ta i bruk ledig restkapasitet i eksisterende infrastruktur framfor å etablere nye systemer når det gjelder vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering (VAO). For bygging i lavtliggende områder er det viktig å ha spesiell fokus på etablering av fungerende avløpsløsninger i forhold til høyvann/stormflo både med hensyn til eksisterende havnivå og i forhold til endringer som følge av klimaendringer. Med fortetting innenfor eksisterende boligområder, er håndtering av overvann en utfordring. Der naturlig drenering før tok unna store nedbørsmengder vil bebygde flater og veier medføre raskere avrenning og økte overvannsmengder som må håndteres. Generelt sett er det viktig å sikre areal for eventuelle ledningstraseer. I noen utbyggingsområder vil det være behov for nye og relativt investeringstunge systemer for etablering av tilfredsstillende vannforsyning og/eller forsvarlig avløpshåndtering. Mht. vannforsyning er det spesielt kravet til tilfredsstillende slokkevannsmengder i tilfelle brann, som vil utløse behovet for oppgradering av deler av eksisterende ledningsnett eller nye overføringsledninger. I utbyggingssammenheng er det et sentralt spørsmål hvem som skal dekke kostnadene for prosjekter der kostnadene påløper utenfor reguleringsplanområdet. Bruk av utbyggingsavtaler for å få kostnadene betalt av utbygger, er ikke alltid mulig. Utfordringer Kvaløya På Kvaløya er det Kaldfjord som må ha et nytt avløpssystem før utbygging av Hjellestrand, Eidhaugen, Bergheim og Kaldfjord nord kan settes i gang. Løsningen kan være et nytt avløpsrenseanlegg samt avløpsbehandling. Utfordringer Tromsøya På Tromsøya er det i hovedsak tre bydeler hvor den planlagte utbyggingen krever en oppgradering av det eksisterende kommunale VA-systemet. I området Hamna/Solneset vil det innen vannforsyningen være behov for ny overføringsledning fra Mortensnes, alternativt sør for Stakkevollan kammer, mens planlagt utbygging vil utløse behov for både ny avløpspumpeledning fra Bergli Nord/Solneset til Hamna renseanlegg og oppgradering av avløpsrenseanlegget med nye siler. 52

53 Byggefeltet på Åsgårdmarka i Prestvannet barneskolekrets vil kreve både oppdimensjonering av et kommunalt vannledningsstrekk, samt etablering av en ny forbindelse. På Bjerkaker kommer både Strandkanten, Lanesbukt og Håko/Lanes til å ha mangelfull slokkevannsdekning, noe som utløser behov for oppgradering av deler av den eksisterende kommunale infrastrukturen. Utfordringer - fastlandet fra Kroken og nordover På fastlandet fra Kroken og nordover til Movika/Linkvegen må hovedvannledningen ut fra Kroken høydebasseng forlenges. Den store usikkerheten med hensyn til framtidig utbyggingsmønster og omfang på strekningen Kroken/Skjelnan-Movika, resulterte i at vannforsyningen som ble etablert i forbindelse med gang-/sykkelvegprosjektet langs Fv. 53 til Skjelnan kun skal dekke eksisterende bebyggelse. Byggefelt fra og med Skjelnan sør og nordover til Movika (Linkveien) vil være avhengig av at hovedvannledningen fra Kroken høydebasseng forlenges. Det foreligger imidlertid utfordringer både til dimensjonsvalg (innvendig diameter) og omfang av trykkøkning som følge av uavklarte forhold knyttet til type boliger (slokkevannsbehov), hvilken kote framtidig bebyggelse vil ligge på og framtidig forsyningsløsning for Tønsnes havn og næringsområde. Avløpsvann skal sluttbehandles ved Tomasjord renseanlegg, men det eksisterende ledningsnett fra Kroken og sørover er et fellessystem for avløp og overvann, noe som opptar kapasitet for framtidige avløpsmengder. Tiltakene kan føre til en oppgradering av det eksisterende kommunale avløpssystemet mellom Kroken og Tomasjord. Utfordringer - fastlandet fra Kroken og sørover Dersom både Strandbyen og Hungeren realiseres, må kapasitetsøkende tiltak ved det eksisterende vannforsyningsnett gjennomføres. Ved bygging av bare Strandbyen eller Hungeren kan muligens en bebyggelse under kote 35 i Tromsøsvingen oppføres uten en oppgradering av det kommunale ledningsnettet. På Midtre Kaldslett og Nordmannsgården vil det bli en begrensning for bebyggelsen på kote 40, hvis man vil unngå kostnader for en trykkøkning. Dersom både Hungeren og Strandbyen realiseres, utløser det behov for tiltak ved det eksisterende avløpsrenseanlegget på Tomasjord. Et annet tiltak kan være å fjerne overvann fra fellessystemet og dermed frigjøre kapasitet for sanitært avløpsvann. Det vil kreve et eget system for håndtering av overvann. 53

54 5.2.2 Vei- og grøntstruktur Felles for alle nye store utbyggingsprosjekter er at det er viktig å se på områdene i en helhet for å få til gode og fremtidsrettede løsninger. Særlig gjelder det for områder som er «satt sammen» av mange ulike reguleringsplaner. Ofte kreves det at en ser på bl.a. trafikale sammenhenger og grønnstruktur utover reguleringsplanområdet og det de enkelte utbyggingsavtalene kan dekke. Når merbelastninger av utbygging må løses utenfor reguleringsplan, så bør også andre plantiltak vurderes. Det er viktig å få en god kobling mellom oppfølging av reguleringsplanvedtak og investerings- og driftssiden i økonomiplanen. Utfordringer Kvaløya Det er lagt inn en tursti langs fjæra i det bebygde området på fastlandet, men det bør også sees på trygge overganger til fjæra. Skiløypa bak bebyggelsen var et godt plantiltak og skal oppgraderes videre til en tur- og trimsti for sommerhalvåret. Selnes, Slettaelva og Storelva har ikke et entydig bydelssenter, men to lokale senter på Storelva og Slettatorget. Utbygging på Storelva krever planlegging for videreføring av kollektivvei gjennom hele området. Gang- og sykkelforbindelse til/fra Kaldfjord gjennom Oladalen er et etterlyst tiltak. Utfordringer Tromsøya For sentrumsdelen av Gyllenborg barneskolekrets og det største utbyggingsprosjektet innen Borgtun skolekrets (Stakkevollveien 29-37), er det laget henholdsvis gatebruksplan og kommunedelplan. Det gjør at overordnede spørsmål er synliggjort og iverksettelse kan følge det som allerede er vedtatt. I resten av Gyllenborg skolekrets derimot finnes sjelden gjennomgående gangveier. Fortausløsninger på hovedveiene med buss- og gjennomgangstrafikk vil presse seg frem mht. trafikksikkerhet jo mer bydelen blir fortettet. Borgtun nyter godt av den vedtatte kommunedelplanen. Flere utbyggingsprosjekter er under planlegging/oppføring, og behovene som stilles til vegsystemet er avklart på overordnet nivå. De fleste planleggings- og tiltaksmidler fra «Tromsøpakke 3» vil bli brukt til å ruste opp Stakkevollveien, bl.a. for et kollektivfelt og gang- og sykkelvei. I Bjerkaker skolekrets er det lite tilgang til lekeplasser innenfor selve boligbebyggelsen. Det er heller ikke godt nok tilrettelagt for fotgjengere og syklister. Dette til tross for at Strandkanten ble lansert som et bynært boligprosjekt med «underskudd» på private parkeringsplasser per boenhet. Gangveien til sentrum er ikke gjennomgående og av svært varierende standard. Strandpromenaden, som en parallellvei til Tromsø sentrum, har blitt en minimumsløsning. I et område som har en del levekårsutfordringer vi hadde det vært en fordel om slik infrastruktur var bedre tilrettelagt. For Langnes blir det utarbeidet en områdeplan som tar hensyn til myke trafikanter og tilgjengelighet for disse til sentrale deler av Langnes handelsområde. Intensjonen er å gi fotgjengere og syklister egne traseer, helst i grønne korridorer. 54

55 I bydelen Hamna/Solneset ligger det et boligpotensiale på nesten 900 boenheter. Planene tar ikke stilling til om et bydelssenter skal legges til de nye utbyggingsfeltene. I utbyggingsavtalen inngår oppretting av en sti langs sjøen, som etter hvert skal fortsette til nordspissen av øya. Stien kan imidlertid bli noe brutt opp allerede i Bergli nord-området, pga. boliger nært strandkanten. «Tromsømarka-prosjektet» skal tilrettelegge for økt aktivitet og bedre tilgjengelighet til området. Det er avsatt midler for å ta vare på stiene eller etablere nye, slik at Tromsømarka blir en lett tilgjengelig ferdselsåre for både gående, syklende og skiløpere. Prosjektet bidrar forhåpentligvis til å knytte bydelene mer sammen. Mange ønsker å kunne gå/sykle til arbeid/studie fra sitt bosted. Ferdsel gjennom grøntområdene og på tvers av øya blir enda mer aktuelt ved utbygging av eksempelvis Solneset, Langnes, steinbruddet i Workinnmarka og Åsgård. Det er tidligere reist spørsmål om det bør tilrettelegges for vinteråpne/brøytede stier langs bebyggelse og grøntområder. Utfordringer fastlandet De store vedtatte utbyggingsområdene nord- og sørover på fastlandet vil medføre økt trafikk og dermed utløse trafikale problemer på strekningen mellom Kroken og Tromsdalen (jf. KVU, Statens vegvesen 2010). Det er spørsmål om trafikksikkerhet for myke trafikanter i områder som mangler gang- og sykkelvei. Det gjelder f.eks. fra Skjelnan og nordover langs FV53. Samtidig er E8 og FV53 store barrierer når det gjelder tilgjengeligheten til sjøen. Det er ikke tilrettelagt for å komme seg til fjæra fra den eksisterende bebyggelsen øst for E8/FV53. Det er ikke gjennomgående (lys-) løyper bak bebyggelsen på fastlandet, med unntak av en kort strekning rundt Kroken. En utfordring for utvikling av området nord for Kroken, er å se flere områder under ett. Dette ble gjort i for liten grad i forhold til Reinen området. Konsekvensen av oppstykket planlegging er bl.a. at man kun har minimumsløsninger for kvartals- og strøkslekeplasser. Summen av både store og mindre utbyggingsprosjekter medfører at trafikale knutepunkter som Breivika, Giærværbukta og Sandnessundbrua, som har kapasitetsproblemer i dag, blir enda sterkere belastet. I tillegg er ikke de store kryssene tilstrekkelig tilpasset myke trafikanter. Gode gangforbindelser og sykkelfelt mangler i for stor grad. 55

56 6. Vedlegg Vedlegg 6.1 SSBs framskrivning 2011 alternativ MMMM Endring Endring i % 0 år ,3 1-5 år , år , år , år , år , år , år ,8 80 år og over ,1 56

57 57

58 Vedlegg 6.2 Planforutsetninger for Kompas-analyser. Dokumentasjon. Planforutsetninger for Kompas-analyser Dokumentasjon 12/

59 1. Innledning Dette notatet beskriver generelt hvordan modellen virker samt de planforutsetningene som ligger til grunn for det konkrete arbeidet for Tromsø. Resultatene av framskrivningene foreligger i form av excel-regneark, og er ikke gjengitt i dette notatet. 1. Dokumentasjon av modellens virkemåte 1.1 Overordnet om Kompas-modellen Kompas er kommunenes plan- og analysesystem. Kompas er utviklet av og for planleggere med vekt på brukervennlighet, fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Kompas omfatter relevant statistikk for grunnkretser og kommunene totalt. Man kan her finne befolkningsdata, boligdata, data om næringsliv/arbeidsmarked og levekårsdata. Basert på statistikk og egne planforutsetninger (for eksempel planlagt boligbygging og målsatt befolkningsvekst) kan man utarbeide prognoser for plansoner og kommunene totalt. Plansonene etableres ut fra valgfrie sammenstillinger av eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser eller andre områder for tjenesteproduksjon. Prognoseresultatene kan benyttes ved analyser av blant annet skolekapasitet og andre tjenester, og har på denne måten relevans for kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del (handlingsplan/økonomiplan). På overordnet nivå kan vi enkelt beskrive Kompas som en modell som håndterer disse prosessene: Aldring: Boliger og befolkning aldres for hvert år som går. Tilvekst: Boliger bygges, barn fødes, folk flytter inn Avgang: Boliger forsvinner, folk dør, folk flytter ut. For å håndtere dette, er det spesifisert mer eller mindre kompliserte matematiske sammenhenger. Disse sammenhengene er alltid på formen: Inndata vil enten være statistiske grunnlagsdata, inngitte planforutsetninger eller resultater fra forrige års beregning. De statistiske grunnlagsdata har visse egenskaper som kan grupperes i to hovedformer: 1. Tilstandsdata (status per et gitt tidspunkt). Dette kan for eksempel være "befolkningen per 31.12" eller "boligmengde per " 2. Periodedata/endringsdata (endringer mellom to tidspunkt). Dette kan for eksempel være "fødte 1991" eller "boligbygging 1995". Behandling vil være det matematiske regelverket som beskriver hvordan gitte inndata skal håndteres.

60 Resultat vil være ferdig utregning av gitte inndata kombinert med gitte behandlingsregler. I mange tilfeller vil periodedata/endringsdata gi grunnlag for definering av et sett med sannsynligheter som enten blir generert av Kompas på grunnlag av den angitte estimeringsperioden, eller som foreligger ferdig fra SSB og velges fra den angitte estimeringsperioden. Forholdet mellom inndata, prosess og resultat er definert som et modell-steg. Samtlige modell-steg under ett utgjør en spesifikk modelltype i Kompas. Kompas har disse modelltypene: 1. Fellesdata (statistikkmodell) 2. Levekårsdata (statistikkmodell) - foreløpig bare i Kompas Naturlig framskrivning (framskrivningsmodell) 4. Tilbudsstyrt modell (framskrivningsmodell) 5. Trendbasert flyttemodell (framskrivningsmodell) Kompas vil kunne håndtere ytterligere modeller ettersom behovet oppstår. Det er også enkelt å endre egenskaper ved de ulike modelltypene. En modell er et system som brukes til å representere et annet. Modellen gir en forenklet fremstilling av virkeligheten, tilpasset et bestemt formål. Den fremhever visse trekk ved det som fremstilles og ser bort fra andre. Når teorier får form av et sett matematiske formler, øker gjerne mulighetene for presise og kvantitative forutsigelser." (Norsk Samfunnsvitenskapelig Leksikon, 1993). En modell vil derfor alltid være en forenkling av virkeligheten. En modell er god hvis den greier å spesifisere komplekse samfunnsforhold og samfunnsprosesser på en slik måte at relevante sammenhenger faktisk blir noenlunde korrekt reflektert i modell-resultatet. 2.2 Beskrivelse av tilbudsmodellen I tilbudsmodellen fordeles ekstern- og internflytterne proporsjonalt med sonenes andeler av det totale boligtilbudet. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik boligbyggeprogrammet pluss boligskifter i bruktboligmarkedet. Utflyttingen fra sonene beregnes for eksterne utflyttere i henhold til det utflyttingsmønsteret som er observert i statistikkperioden, mens interne utflyttere beregnes proporsjonalt med boligbehovet Aggregering I utgangspunktet er de fleste statistiske grunnlagsdata på grunnkretsnivå. Grunnkretsene er de statistiske byggeklossene. For planformål er det naturlig å gruppere grunnkretsene i soner som er relevante for det aktuelle analyseformålet. Dette kan for eksempel være skolekretser eller pleie- og omsorgsdistrikter. Aggregering vil si at grunnkretsdata summeres opp på den soneinndelingen som gjelder i hvert enkelt tilfelle Aldring 60

61 Befolkningsstatistikken er oppdelt på kjønn og ettårig alder ved inngangen til året. Aldring i denne sammenhengen vil si at samtlige registrerte 1-åringer i ett år vil være 2-åringer neste år osv Fødsler Vi har statistiske opplysninger om faktisk antall fødte i estimeringsperioden. I tillegg har vi statistiske opplysninger om fødselsfrekvenser for kvinner i fertil alder. Fødselsfrekvensene bruker vi til å beregne det forventede antall fødte i estimeringsperioden. Forholdet mellom faktisk antall fødte og forventet antall fødte (nivåfaktor for fødte) brukes deretter til å oppeller nedjustere beregnet antall fødte i prognoseperioden. Nivåfaktorene kan justeres hvis vi har forventninger om endringer i fødselshyppigheten framover. Antall fødte beregnes i prosjektperioden ved å multiplisere fødselsfrekvensene med nivåfaktoren og med kvinner i fødedyktig alder. Sonevise korreksjonsfaktorer justerer antall fødte for hver enkelt plansone. Fødte fordeles på gutter og jenter. Beregningene i dette steget ender opp med befolkningen inklusive fødte. Dette datasettet er utgangspunkt for beregning av antall døde Dødsfall Tilsvarende som for fødte, beregnes det også en nivåfaktor for døde. Dette gjøres ved å sammenholde informasjon om faktisk antall døde i estimeringsperioden med beregnet antall døde på grunnlag av dødssannsynlighetene i estimeringsperioden. Hvis det faktisk har dødd flere enn beregnet med dødssannsynlighetene, vil nivåfaktoren være større enn 1. Omvendt vil nivåfaktoren være mindre enn 1 hvis faktisk antall døde er mindre enn beregnet antall døde. Antall døde beregnes i prosjektperioden ved å multiplisere dødssannsynlighetene med nivåfaktoren og sonevise korreksjonsfaktorer som igjen multipliseres med befolkningen inklusive fødte etter kjønn og alder Ekstern utflytting Utflytting fra regionen blir bestemt på grunnlag av utflyttingssannsynligheter. Disse utflyttingssannsynlighetene angir andeler av hver aldersgruppe og kjønn som skal flytte ut fra plansonene, og regnes ut på grunnlag av den faktiske utflyttingen i estimeringsperioden Ekstern nettoflytting Når Kompas har funnet ut hvor mange som skal flytte ut av regionen, gjenstår det å bestemme hvor mange som skal flytte inn fra andre kommuner. Dette bestemmes av planleggeren ved at det angis et nettoflyttetall for hvert år. (I utgangspunktet er det regnet ut netto flyttetall på grunnlag av gjennomsnittlig netto flytting i estimeringsperioden.) Ekstern innflytting Nå har vi både nivået på utflyttingen og nivået på nettoflyttingen. Dermed har vi implisitt også antallet innflyttere (innflyttere = utflyttere + nettoflyttere). Antallet innflyttere blir fordelt til hver enkelt plansone proporsjonalt med plansonenes andel av boligmengden. 61

62 Fordelingen til alder og kjønn foretas i henhold til de eksterne innflyttingsratene. Disse innflyttingsratene er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig innflytting i estimeringsperioden. Innflyttingsratene er beregnet på plansonenivå Intern innflytting Innflyttingen til en plansone fra resten av regionen blir bestemt av boligtilbudet i sonen og husholdningsstørrelsen for hver boligtype. Boligtilbudet består av to komponenter: tilbud av bruktboliger (ved kjøp eller leie) og nybygde boliger i form av et boligbyggeprogram. Boligtilbudet er fordelt på ulike boligtyper. For å bestemme antallet tilbudte bruktboliger beregnes først boligbehovet for de personene som har flyttet ut fra plansonene i estimeringsperioden. Utflytternes boligbehov er et uttrykk for hvor mange boliger som er forlatt ved utflytting, og som normalt skal fylles opp ved ny innflytting. I enkelte plansoner vil det imidlertid kunne være slik at utflyttede boliger ikke får en tilsvarende innflytting i estimeringsperioden. Hvis innflyttingen er mindre enn utflyttingen, vil dette bli videreført i prognoseperioden ved at det beregnes en lavere andel tilbudte boliger enn andelen forlatte boliger. Deretter beregnes andelen av utflytternes boligbehov i forhold til det totale beregnede boligbehovet. Disse andelene videreføres i prognoseperioden, hvor antall bruktboliger beregnes i prosent av boligmengden. Husholdningsstørrelsen er beregnet ved hjelp av data over antall bosatt i ulike boligtyper fra Statistisk sentralbyrå. Husholdningsstørrelsen kan om ønskelig endres av brukeren. Hvis for eksempel husholdningsstørrelsen for eneboliger er 2,4, vil det si at det vil flytte inn 2,4 personer for hver enebolig som tilbys. Fordelingen til alder og kjønn foretas ved hjelp av interne flytterater fordelt på alder, kjønn, sone og boligtype. Som standard er de interne flytteratene identiske for alle boligtyper Intern utflytting Ved å summere alle som flytter inn i en plansone over alle plansonene finner vi antallet som totalt skal flytte inn i plansonene. Totalt antall interne innflyttere skal på regionenivå selvsagt stemme med totalt antall interne utflyttere. Intern-utflyttingen fra sonene vil være proporsjonal med boligbehovet. Eller sagt på en annen måte: desto større andel en sone har av det totale boligbehovet i regionen, desto større vil andelen av utflyttingen komme fra denne sonen. Den sonevise interne utflyttingen beregnes ved å multiplisere innflyttingen på regionnivå med sonens andel av regionens boligbehov. Dette blir korrigert slik at det er samsvar mellom intern innflytting og intern utflytting på regionnivå. Boligbehovet har derfor vesentlig betydning i beregningen av den interne flyttingen. Kompas beregner boligbehovet i hver sone, fordelt på kjønn, husholdningstyper og aldersgrupper samt boligbehovet fordelt på kjønn, husholdningstyper og aldersgrupper på regionnivå. Boligbehovet beregnes med utgangspunkt i folkemengden etter eksternflytting. Folkemengden etter eksternflytting per alder og kjønn multipliseres med andelen i ulike husholdningstyper og med boligfrekvensene etter husholdningstype, alder og kjønn. Deretter blir boligbehovet tillagt en eventuell boligreserve. Boligbehovet blir justert med en nivåfaktor 62

63 som er regnet ut ved å sammenholde det beregnede boligbehovet med den samlede boligmengde i første beregningsår Resultater For det første prognoseåret vil inngående folkemengde være basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå. For de etterfølgende prognoseårene vil inngående folkemengde være bestemt av utgående beregnet folkemengde forrige år. Utgående folkemengde vil for hvert år i prognoseperioden være et resultat av endringer i form av fødsler, dødsfall, netto innflytting og netto internflytting som et resultat av planforutsetningene som inngår i beregningene. 3. Planforutsetninger for Tromsø I dette kapitlet dokumenteres de planforutsetningene som er lagt til grunn for de analysene som er gjennomført for Tromsø. Dokumentasjonen bidrar til å kvalitetssikre det arbeidet som er utført, og det blir enklere å ta opp igjen tråden når det er behov for det. 3.1 Overordnede forutsetninger Tabell 1. Overordnede forutsetninger Parameter Modelltype: Forutsetning Tilbudsmodellen Modellnavn: Region: Barneskole des 2011 Første statistikkår: 2000 Boligtypeinndeling: Standard boligtyper Første beregningsår: 2011 Siste beregningsår: 2026 Basisår for offisiell befolkningsstatistikk Første prognoseår: Siste prognoseår: Standard estimeringsperiode: Estimeringsperiode fødselsfrekvenser, nivå- og korreksjonsfaktorer for fødte Fødselsfrekvenser: 2010 Nivåfaktor fødte: Korreksjonsfaktor fødte:

64 Estimeringsperiode for dødssannsynligheter, nivå- og korreksjonsfaktorer for døde Dødssannsynligheter: 2010 Nivåfaktor døde: Korreksjonsfaktor døde: Se Tabell 3. Oversikt over datasettalternativ Estimeringsperiode for ekstern innog utflytting Estimeringsperioden for intern innog utflytting Estimeringsperiode for gjennomsnittlig folkemengde etter husholdningstype Estimeringsperiode for boligfrekvenser Estimeringsperiode for boligmengde 2010 Estimeringsperiode for boligskifte Beregningsalternativ og datasett alternativ Tabell 2. Beregningsalternativ Modelltype Beregningsalternativ Tilbudsmodellen Boligbyggeprogam som spesifisert Merknader To boligbyggeprogram ett basisalternativ og ett høyt alternativ 64

65 Tabell 3. Oversikt over datasettalternativ - tilbudsmodellen Model l-steg Tekst Endring Fordelingsnøkler. Kommuner til plansoner Fødselsfrekvenser. Kommune Enkelte delte grunnkretser med standard fordeling (50% prosent til hver av plansonene) Benyttet fødselsfrekvensene for Nivåfaktor fødte Justert ved kalibrering. Nivåfaktorene for fødte er justert ved å sjekke resultatene mot SSBs nullalternativ. Nivåfaktoren er satt til Samlet fruktbarhet Benyttet standard fruktbarhet 2,007 barn per kvinne over livløpet Korreksjonsfaktor fødte Dødssannsynligheter. Kommune Standard. Dødssannsynligheter erstattet med framskrevne dødssannsynligheter for fylket fra SSB Nivåfaktor døde Justert ved kalibrering. Nivåfaktoren er satt til Korreksjonsfaktor døde Faktor for alders- og kjønnskorrigering Boligmengde etter boligtyper. Plansoner Boligavgangsrater. Plansoner Boligbyggeprogram. Boligfelter Nivåfaktor boligbyggeprogram Boligreserve (nivåfaktor) Boligomsetning (%) per boligtype Standard. Endret for sonene Mortensnes, Krokelvdal og Selnes. Statistikk over boligmengde 1. januar Standard. To boligbyggeprogram etter spesifikasjoner fra kommunen Se Tabell 2. Beregningsalternativ Standard. Standard. Standard. 65

66 11.18 Boligomsetning. Andel per boligtype Boligskifteandel (%) per boligtype Eksterne utflyttingssannsynligh eter Nivåfaktor ekstern utflytting. Standard. Standard. Standard. Standard Ekstern nettoflytting. Nettoflyttingen er målstyrt for kommunen totalt Se Tabell 4. Nettoflytting Nivåfaktor boligtilbud Eksterne innflyttingsrater til alder og kjønn Personer per bolig etter boligtyper Nivåfaktor ekstern og intern innflytting Ekstere og interne innflyttingsrater etter alder og kjønn Folkemengde etter kjønn, alder og husholdningstyper (andeler) Boligfrekvenser etter husholdningstype. Plansoner Nivåfaktor boligbehov Standard. Standard. Standard. Standard. Justert for Selnes. Standard. Standard Justert for Bjerkaker og Gyllenborg

67 3.3 Datasett Her følger dokumentasjon av noen av datasettene som er endret. Tabell 4. Nettoflytting År Alternativ 1 - basis Alternativ 2 høyt Det ble gjort et forsøk på å justere for studentboliger i Borgtun skolekrets. Disse studenboligene ble omplassert fra boligtype 4 til boligtype 5. Deretter ble antall personer per bolig redusert fra 1,1 til 0,6 for Borgtun (alle år). Innflyttingsratene ble justert slik at det bare var «studentaldersgrupper» som ble berørt. Sluttnoter i Per er det 67 barn i barnehagene som er født i 2011 og derav blir ett år i løpet av året. ii Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012». Levekår i Tromsø hvordan står det til egentlig? iii Statistisk sentralbyrå/statens kartverk har på oppfordring fra kommunen foretatt deling av en grunnkrets i Hamna/Solneset slik at de to skolekretsene i statistisk sammenheng vil få en deling som i større grad passer til skolekretsdelingen. iv I prosjektet og dette diagrammet er prognoser fra SSB 2011 middelalternativet lagt til grunn. v «Kognitiv svikt er en samlebetegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.» Kilde: vi Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012»: Levekår i Tromsø. Sak fra byrådets møte 22. mars 2012 til komiteer og kommunestyre. 67

68 68

Rapport om. skoler og skolestruktur. i Tromsø kommune, byområdet. 10.02-2009

Rapport om. skoler og skolestruktur. i Tromsø kommune, byområdet. 10.02-2009 Rapport om skoler og skolestruktur i Tromsø kommune, byområdet. 10.02-2009 1 Innhold Sammendrag av forslag vedrørende byområdet... 3 1. Innledning... 4 1.1 Overordnede føringer i kommuneplanen og andre

Detaljer

Regulering av kretsgrenser for skolene i Tromsø kommune

Regulering av kretsgrenser for skolene i Tromsø kommune Regulering av kretsgrenser for skolene i Tromsø kommune 2019 2023 Høringsdokument Juni 2018 1 Innhold... 1 1. Innledning... 4 1.1 Oppsummering av saken... 5 2. Barneskoler... 5 2.1 Opptaksområde Sør-Tromsøya...

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Fremtidig befolkningsutvikling. Vurderinger av to vekstalternativer og flere alternative boligutbyggingsmønstre i Tromsø kommunes byomra de

Fremtidig befolkningsutvikling. Vurderinger av to vekstalternativer og flere alternative boligutbyggingsmønstre i Tromsø kommunes byomra de 17.1.16 Fremtidig befolkningsutvikling. Vurderinger av to vekstalternativer og flere alternative boligutbyggingsmønstre i Tromsø kommunes byomra de Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Vekstforutsetninger...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Befolkningsprognose

Befolkningsprognose Befolkningsprognose 201 6-204 5 1 0.05.201 6 Befolkningsprognose 2016-2045 2 [Vedtatt] Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 1 Hva påvirker befolkningsveksten?... 3 1.1 Endringer i forhold til prognose

Detaljer

Akkumulert vekst grunnskoleelever i Bodø kommune % (SSB)

Akkumulert vekst grunnskoleelever i Bodø kommune % (SSB) Framskrivning elevtall i Bodø kommune med fokus på manglende kapasitet på Bodøsjøen skole. Innledning SSB har utarbeidet prognoser for Bodø kommune basert på middels vekst (mmmm) og høy vekst (hhmh). Disse

Detaljer

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET Saksframlegg RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET Arkivsaksnr.: / Saksbehandler: Sveinung Eiksund ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Alvimhaugen barneskole

Alvimhaugen barneskole sutvikling 217, Sarpsborg Kommune Prognoseforutsetninger Befolkningsprognosene er basert på prognosemodell tilbudsmodellen. I den tilbudsbaserte modellen fordeles innflytterne til kommunen proporsjonalt

Detaljer

UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE

UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE Dette notatet er utarbeidet av rådmannen i forbindelse med kommunestyresak om utredning

Detaljer

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Notat: Kongsberg kommune, august 2018. Hensikten med notatet er å beskrive boligbygging, tomtereserver og sette dette

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Tone Hammer -- Trafikksikkerhet på skoleveger: Hvorfor (th) Hvordan ( Sweco) Videre (th)

Tone Hammer -- Trafikksikkerhet på skoleveger: Hvorfor (th) Hvordan ( Sweco) Videre (th) Tone Hammer -- Trafikksikkerhet på skoleveger: Hvorfor (th) Hvordan ( Sweco) Videre (th) Bakgrunn Trafikksikkerhetsplanen 2016-2030, vedtatt i kommunestyret 25.05.2016 som delprosjekt i TENK Tromsø. -

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/2203-4 Dato: * BARNEHAGE- OG SKOLEBEHOV - ENKEL RULLERING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: Rådmannens

Detaljer

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: 5. Det lages deretter en oversikt over dagens og den nære framtids elever fordelt på tre følgende bostedsområder: Tjeldøya, Ramsund og Fjelldal. Aldersfordeling ca. 4 6 år fram i tid bør medtas for de

Detaljer

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Oktober 2019. Dette notatet tar for seg et sammendrag av kommunens analyser og vurderinger om følgende temaer, i forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Befolkningsprognose Sørum kommune Juli 2013

Befolkningsprognose Sørum kommune Juli 2013 Befolkningsprognose Sørum kommune 2013 2040 24. Juli 2013 1 Om befolkningsprognosen Befolkningsprognosen er en KOMPAS prognose utarbeidet av Sørum kommune. Dette er en prognosemodell tilpasset kommunenivået,

Detaljer

HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord

HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord HØRINGSNOTAT Skolebehovsanalyse for Ås Nord 1.0 BAKGRUNN Ås kommune står overfor en kraftig befolkningsvekst de neste årene, og den største veksten vil skje i Ås sentrum. I K- sak 7/16 den 16.3.2016, vedtok

Detaljer

NOTAT Skolekapasitet og arealplanlegging i Tromsø case Nordbyen/Stakkevollveien

NOTAT Skolekapasitet og arealplanlegging i Tromsø case Nordbyen/Stakkevollveien NOTAT Skolekapasitet og arealplanlegging i Tromsø case Nordbyen/Stakkevollveien Til: Kommunaldirektører Finans, Utdanning og Byutvikling Fra: Kommunaldirektør byutvikling Øystein Nermo, Byutviklingssjef

Detaljer

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013.

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. 1 Bakgrunn Befolkningsprognoser gir viktig grunnlagsinformasjon i kommunenes

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2016-2036 Målsetting med ny utredning er å.. 1...vise fremskrivninger og prognoser både for skoler og barnehager 2...vise kapasitetsgrenser for bygg

Detaljer

Befolkningsprognose

Befolkningsprognose Befolkningsprognose 201 7-204 5 15. 05.201 7 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 1 Forutsetninger for prognosen... 3 1.1 Usikkerhet...4 1.2 Tre alternativer...5 2 Håndterbar vekst... 7 2.1 Boligbyggeprogrammet

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 2016-04-29 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2016-2031 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2016-2031 Oppdragsnr.:

Detaljer

SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER

SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER ADRESSE COWI A/S Kobberslagerstædet 2 1671 Kråkerøy TLF +47 02694 WWW cowi.no SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Skolebehovsanalyse for Å s sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser - Høringssvar fra Å sga rd skoles FÅU

Skolebehovsanalyse for Å s sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser - Høringssvar fra Å sga rd skoles FÅU Skolebehovsanalyse for Å s sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser - Høringssvar fra Å sga rd skoles FÅU Dagens situasjon Åsgård skole har per i dag 374 elever fordelt

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling Innhold 1. Prognosearbeidet: Bakgrunn og forutsetninger 2. Prognoseresultat

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket.

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket. MØTEPROTOKOLL Kommunestyret * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 26.08.2015 Tid: 0902-1904 Vedtak: 1) Kommuneplanens areal

Detaljer

Prosjektnavn: Dalabukta Kristiansund vurdering av skolebehov Prosjektnr.: Befolkningsutvikling og skolekapasitet

Prosjektnavn: Dalabukta Kristiansund vurdering av skolebehov Prosjektnr.: Befolkningsutvikling og skolekapasitet NOTAT Prosjektnavn: Dalabukta Kristiansund vurdering av skolebehov Prosjektnr.: 515 664 Sak: Befolkningsutvikling og skolekapasitet Til: FG Prosjekt AS, att.: Odd Flobakk Kopi: Fra: Yngve K. Frøyen. Kvalitetssikring:

Detaljer

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Eigersund Kommune. Befolkningsutvikling og -prognose. Utgave: 1 Dato:

Eigersund Kommune. Befolkningsutvikling og -prognose. Utgave: 1 Dato: Befolkningsutvikling og -prognose Utgave: 1 Dato: 21-11-17 Befolkningsutvikling og -prognose 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Befolkningsutvikling og -prognose Utgave/dato: 1 / 21-11-17

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Boligbygging i Trondheimsregionen

Boligbygging i Trondheimsregionen Faglig forum, Husbanken 5. november 2014, Ann-Margrit Harkjerr Boligbygging i Trondheimsregionen Foto: Carl-Erik Eriksson Hvor bygges det boliger Kunnskapsgrunnlag høringsutkast IKAP-2: Befolkningsutvikling

Detaljer

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET Saksframlegg RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET Arkivsaksnr.: /- Saksbehandler: Sveinung Eiksund ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA NÅSTATUS Innhold 1. Befolkning/Sysselsetting 2. Flytteforhold 3. Boligbygging/Arealregnskap 4. Kortfattet oppsummering 1. BEFOLKNING/SYSSELSETTING Befolkningsmengden innenfor

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Turnéplan: Fortellerstund - Lek og lær med ord og litteratur - vår 2016

Turnéplan: Fortellerstund - Lek og lær med ord og litteratur - vår 2016 Våren 2016 Tromsø bibliotek og byarkiv Grønnegt. 94, 9008 TROMSØ 77790900 Ons 2. mar. 2016 kl. 09:00 Tromsdalen skole 9020 TROMSDALEN 77791900 Svein Ole Eidesen svein.ole.eidesen@tromso.kommune.no Spillested

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Nesodden kommune. Notat. Vår ref: Arkivkode: Dato: 10/2500-197 - 13/21764 L12 27.08.2013

Nesodden kommune. Notat. Vår ref: Arkivkode: Dato: 10/2500-197 - 13/21764 L12 27.08.2013 Nesodden kommune «Soa_Navn» Til: Notat Vår ref: Arkivkode: Dato: 10/2500-197 - 13/21764 L12 27.08.2013 Områdeplan Bomansvik Utbyggingspotensiale og vurdering av skolekapasiteten Bakgrunn En enkel analyse

Detaljer

Konsekvenser av tre utbyggingsmønstre

Konsekvenser av tre utbyggingsmønstre Lier kommune Konsekvenser av tre utbyggingsmønstre Støtte- og grunnlagsdokument til 218-233 Oppdragsnr.: 18339 Dokumentnr.: 218-1-4 Versjon: D1 Oppdragsnr.: 18339 Dokumentnr.: Versjon: D1 Oppdragsgiver:

Detaljer

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Niels Henning Gundersen Oslo kommune Bestilling fra Rådhuset Befolkningsprognose for Oslo og bydeler per 1. mai hvert år Befolkningsprognose for skoleinntaksområder

Detaljer

Folkemengde Stange kommune

Folkemengde Stange kommune Vedlegg 1: Utfordringsbildet 5.1. De store linjene det strukturelle utfordringsbilde Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 199-1999, og positiv for perioden

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utredning av alternative vekstscenarier til ny kommuneplan

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utredning av alternative vekstscenarier til ny kommuneplan ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/122 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Kommuneplanutvalget Kommunestyret Utredning av alternative vekstscenarier

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030

Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune 2014-2030 1 Forord... 3 2 Historisk befolkningsutvikling... 4 3 Beregningsforutsetninger... 6 3.1 Prognoseområder (geografiske inndelinger)... 10 4

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020.

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020. Rådmannen i Trondheim - Høringsdokument FORSLAG TIL OPPRETTELSE AV OPPTAKSOMRÅDE FOR NYTT SKOLEANLEGG PÅ OVERVIKSOMRÅDET, ENDRING AV OPPTAKSOMRÅDE MELLOM RANHEIM OG CHARLOTTENLUND SKOLE, SAMT FORSLAG TIL

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 18/4147 /59776/18-B12 Kirsti Merethe H Mæland Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 18/4147 /59776/18-B12 Kirsti Merethe H Mæland Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 18/4147 /59776/18-B12 Kirsti Merethe H Mæland 03.10.2018 &13 Telefon: 906 64 984 Saken skal behandles i følgende utvalg: UTD-OPP KST REGULERING AV

Detaljer

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Saksutskrift Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Arkivsak-dok. 14/02230-68 Saksbehandler Svanhild Bergmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.01.2017 1/17 2 Kommunestyret

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/1534 Tittel: SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL ENDELIG VEDTAK

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/1534 Tittel: SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL ENDELIG VEDTAK Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 29.03.2017 Sak: 57/17 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 15/1534 Tittel: SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2026 - TIL ENDELIG VEDTAK

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Hillestrøm Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/1731

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Hillestrøm Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/1731 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Hillestrøm Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/1731 NY BARNEHAGE VED STALSBERG - DIMENSJONERING Rådmannens innstilling: 1. Ny kommunal barnehage dimensjoneres for inntil 180

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Intern korrespondanse Saksnr.: 201317706-1 Saksbehandler: RNO Emnekode: ESARK-1102 Til: Fra: Barnehage og skole - felles v/ Merete Bogen Svein

Detaljer

Skolebehovsplan trondheimsskolen

Skolebehovsplan trondheimsskolen Skolebehovsplan trondheimsskolen 2020-2035 Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 24-25. oktober 2017 Jan A. Hårvik, rådgiver i rådmannens fagstab Skolebehovsplan 2020-2035

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Oppdatering vedtatt

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Oppdatering vedtatt Boligbyggeprogram for Sørum kommune -2028 Oppdatering vedtatt 22.11.2017 Vedtatt Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Om boligbyggeprogrammet... 4 Boligtyper... 4 Boliger som holdes utenfor programmet... 4

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger. Vedlegg Med utgangspunkt i endringer i befolkningssammensetning og vekst vil vi få endringer i befolkningens boligetterspørsel. Boligetterspørselen er koblet til det felles bo- og arbeidsmarkedet Stavanger

Detaljer

Boligbyggeprogram for Sørum kommune

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Boligbyggeprogram for Sørum kommune 2017-2028 F orslag til oppdatering 2016 Utkast Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Om boligbyggeprogrammet... 4 Boligtyper... 4 Boliger som holdes utenfor programmet...

Detaljer

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Gjeldende fra 1.8.2013 Vedtatt av Overhalla kommunestyre 11.2.2013 i henhold til Forvaltningsloven 2. 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp I 8-1

Detaljer

Saksframlegg. Baldershage/Persaunet, håndtering av rekkefølgekrav skolekapasitet i området Arkivsaksnr.: 05/22800

Saksframlegg. Baldershage/Persaunet, håndtering av rekkefølgekrav skolekapasitet i området Arkivsaksnr.: 05/22800 Saksframlegg Baldershage/Persaunet, håndtering av rekkefølgekrav skolekapasitet i området Arkivsaksnr.: 05/22800 Forslag til vedtak: Ut fra vedtatt boligprogram og nærmere vurderinger i denne saksutredningen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Turnéplan: I Sareptas urtekrukke

Turnéplan: I Sareptas urtekrukke Høsten 2016 Bjerkaker skole: trinn: 6 7, antall: 96 Borgtun skole: trinn: 6 7, antall: 72 Ekrehagen skole:, antall: 31 Ersfjordbotn skole: trinn: 6 7, antall: 19 Fagereng skole: trinn: 6 7, antall: 82

Detaljer

Byrådssak 1073 /17. Forskrift om skolekretsgrenser i Bergen kommune ESARK

Byrådssak 1073 /17. Forskrift om skolekretsgrenser i Bergen kommune ESARK Byrådssak 1073 /17 Forskrift om skolekretsgrenser i Bergen kommune ASKI ESARK-112-201634184-14 Hva saken gjelder: Byråd for barnehage, skole og idrett legger frem forskrift om skolekretsgrenser i Bergen

Detaljer

ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE

ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE ELEVTALLSPROGNOSE 2013-2024 KOMMUNALE SKOLER I BERGEN KOMMUNE JANUAR 2014 INNHOLD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 3 ELEVTALLSPROGNOSE FOR BERGEN KOMMUNE... 6 SKOLER I ARNA BYOMRÅDE... 7 SKOLER I BERGENHUS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388 SKOLEBEHOVSANALYSE - VIDERE PROSESS Rådmannens innstilling 1. Rapport om framtidig skolebehov i Modum tas til orientering

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 Opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Deres ref.: 201418880 Vår ref. P14104 Dato: 12. januar 2018 Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 På vegne av

Detaljer

Akkumulert vekst grunnskoleelever i Bodø kommune % (SSB)

Akkumulert vekst grunnskoleelever i Bodø kommune % (SSB) Framskrivning elevtall i Bodø kommune med fokus på nye inntaksområdet for Mørkvedmarka skole og ny skole i Mørkvedbukta Innledning SSB har utarbeidet prognoser for Bodø kommune basert på middels vekst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN 1620201712 Arkivsaken.: 16/3096 Saken skal behandles i følgende utvalg: Kommunestyret Kommunestyret SLUTTBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLANSPLAN- UTTIAN

Detaljer

Turnéplan: BAMSEMALING - Bestillingstilbud 2.trinn

Turnéplan: BAMSEMALING - Bestillingstilbud 2.trinn Høsten 2016 Bjerkaker skole:, antall: 40 Borgtun skole:, antall: 31 Ekrehagen skole:, antall: 8 Ersfjordbotn skole:, antall: 6 Fagereng skole:, antall: 64 Gyllenborg skole:, antall: 50 Hamna skole:, antall:

Detaljer