GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON KVINNHERAD

Transkript

1 GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON KVINNHERAD

2 FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyra i 1976 arbeidet med en generell, stabil kretsinndeling. Kretsene blir kalt grunnkretser for A unngå forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var å kunne gi detaljert geografisk stat: stikk fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten var også a få en geografisk enhet mer egnet for lopende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har vart folketellingskretsene i 1970, men disse måtte mange steder nøye revideres i samråd med kommunene for A bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formålet med dette heftet er A dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.a. tilgjengelige i egne kommunehefter fra Folke- og boligtellingen I de enkelte kommuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også forelopige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. Prinsippene for kretsinndelingen ble utformet gjennom droftinger med brukere og gjennam et proveproejekt, og er beskrevet i et eget notat "Veiledning ved inndeling av kommunene i grunnkretser". Statistisk Sentralbyrå Det blir også tatt sikte på A drofte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et serskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-', Adresse- og Bygningsregister) vil gi et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for grunnkrets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for grunnkretser, og lette oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal heretter holdes mest mulig fast. Det vil imidlertid kunne forekomme feilregistreringer. Henvendelser om slike feilregistreringer og spørsmål om eventuelle endringer i grunnkretsinndelingen skal rettes_til Fylkeskartkontoret i det aktuelle fylket, som vil ta saken opp med Byrået. SpOrsmål om grunnkretsinndelingen generelt og arbeidet med den kan også rettes til Statistisk Sentralbyrå, Kongsvinger. Arbeidet med kretsinndelingen, som har hatt okonamisk stotte fra Miljøverndepartementet, har vart ledet av førstekonsulent Jan Byfuglien og konsulent Ole Ragnar Langen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1981 Odd Aukrust Eivind Hoffmann

3 2 INNHOLD Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og re istrering av kirkesogn/kapelldistrikt g. 3 Spesielle merknader til gjennomforingen i Kvinnherad kommune Omfanget av grunnkretsene, 'fordelt på tett og spredt bebyggelse Kart over inndelingen i grunnkretser Sammenliknbarheten mellom grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene , , ,... Sammenliknbarheten mellom delområdene 1980 og folketellingskretsene 1970 og Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) Oversikt over tettstedene Kart over avgrensing av tettstedene Side 24 Vedlegg 1. Kartskisse over kretsinndelingen i Oversiktskart over tettbygde kretser i

4 3 GENERELT OM GRUNNKRETSINNDELINGEN, AVGRENSINGEN AV TETTSTEDER OG REGISTRERING AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT Forlet med og nytten av grunnkretsinndelingen Formalet medadele kommunen inn i grunnkretser er å lage ma stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Foruten å nytte disse slik de er, kan grunnkretsene grupperes til enheter som varierer fra formål til formal. Som minste byggekloss kan grunnkretsen settes sammen til geografiske enheter som er formålstjenlige f.eks. i planleggingen av eldreomsorgen eller til å studere utviklingen av elevgrunnlaget i grunnskolen på ulike alderstrinn. Aktuelle grupperingsenheter som kan gå på tvers av kommunegrensene er f.eks. vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. I forste omgang kommer Statistisk Sentralbyrå til å nytte inndelingen til å presentere data fra landbrastellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i Som en kontroll på at det arbeidet som er gjort er riktig har en laget tabeller pr og 1/11-80 som gir befolkningstall fordelt på alder, kjønn og type bebyggelse. Krav til grunnkretsinndelingen Ut fra de formal inndelingen i grunnkretser skal tjene, ble det stilt en del krav som vi nedenfor kort skal gjennomgå. 1. Grunnkretsene må utformes slik at grensene er uforanderlige over en rimelig,tidsperiode. Dette er et særdeles viktig krav. Stabile kretser er en helt avgjørende forutsetning for å kunne folge endringer på kretsnivå over tid. (se nedenfor). NA har dessverre kartgrunnlaget mange steder vært svært dårlig. Dette gjør at en spesielt i ubebodde områder ma regne med at grensene ma justeres slik at de faller sammen med eiendomsgrensene. Grunnkretsenes omfang er definert ved adressene (gards- og bruksnr. eller gateadresse). En del steder er imidlertid eiendommene så store at en ma regne med at grunnkretsgrensa ma trekkes på tvers av eiendomsgrensa. Videre ma en regne med endringer av grensene i ubebodde omrader dersom disse blir bebygd med boliger, industri o.l. og grensene går på tvers av den nye bebyggelsen. De eneste endringer som kan tillates i bebodde omrader er deling eller sammenslåinger av hele grunnkretser. Der nytt kartgrunn-..._ lag viser at grensene i bebodde områder er trukket feil, må grensene på kartet justeres slik at de blir i samsvar med beskrivelsen (gateadresser eller gardsog bruksnr.).

5 4 2. Kretsene er i storst mulig grad søkt gjort sammenlignbare med folketellingskretsene i 1970 og tidligere tellinger slik at en kan folge utviklingen bakover i tid. Dette kravet strir imidlertid ofte mot kravet om at inndelingen skal besta av sammenhengende geografiske områder og være hensiktsmessig til kommunal og regional planlegging. Der den gamle inndelingen fra folketellingen i 1970 ikke kunne nyttes direkte, har en likevel forsokt A lage storre enheter innen kommunen som kan sammenlignes. I noen tilfeller har ikke dette lykkes, enten ved at den gamle Inndelingen bestod av ikke geografisk sammenhengende områder, eller fordi dette ville fore til en inndeling som kommunen mente ikke var formålstjenlig. 3. Grunnkretsene skal ikke være for store eller variere for mye i folketall og areal. Dette kravet er viktig for at grunnkretsen kan fungere som byggekloss ved inndeling i regioner av ulike slag. I spredtbygde strok ble det som utgangspunkt sagt at grunnkretsene ikke burde overstige personer og i tettbygde strok personer. Arealet i kretsene bor heller ikke variere for mye. Spesielt storre ubebodde omrider som f.eks. Finnmarksviddaog Hardangervidda, er delt inn i ubebodde grunnkretser, der grensene er lagt i vannskiller. Grensene for grunnkretsene er også forsøkt lagt slik at de i storst mulig grad er ensartede når det gjelder bebyggelsesstruktur, natur- og næringsgrunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig horer sammen. Folketellingskretser fra 1970 er f.eks. ofte blitt delt fordi de enkelte deler av kretsen nå ikke lengre horer sammen kommunikasjonsmessig. Inndelingen i delområder (bydeler/bygdelag) Storrelsen på kommunene varierer svært mye. Det var derfor behov for lage en fast inndeling som kunne gi data på et mer overordnet nivå enn grunnkretsen. En slik områdeinndeling vil være bedre egnet for data som blir for detaljert på kretsnivå samtidig som den vil være bedre egnet enn kretser til regionale oversiktsanalyser. Ut fra statistiske formål ble derfor grunnkretsene gruppert til delområder. Delområdene er angitt ved de to forste sifrene i det 4-sifrede grunnkretsnummeret, mens de to siste sifrene angir nummeret på grunnkretsen innenfor delområdet. Delområdene har som hovedregel innbyggere i spredtbygde strok og i mer tettbygde strok. Kommuner med under innbyggere er vanligvis ikke delt inn i delområder.

6 5 Registrering av tettsted Ved Folketellingene 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte til inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig I registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan få et realistisk bilde av utviklingen i urbaniseringen i Norge. Den enkelte adresse er derfor registrert med en egen kode for om adressen ligger innenfor eller utenfor tettsted, uavhengig av * grunnkretsinndelingen. Det er videre bygd opp et eget tettstedsregister som grupperer sammen tettbebyggelsen i de enkelte grunnkretser til tettsteder. For at en hussamling skal kunne registreres som et tettsted må det bo minst 200 personer der og avstanden mellom husene mi normalt ikke overstige 50 meter. Har en derimot fatt en kjerne med 200 innbyggere,kan en vise mer skjonn ved avgrensingen. Husklynger som naturlig horer med til tettstedet, tas med selv om avstanden overskrider 50 meter. Avstanden mellom nærmeste hus i kjernen og den lille klynga, bor imidlertid ikke overstige 400 meter. Er avstanden storre bor husklynga vs-re stor nok til 1 danne eget tettsted. Grensene for tettstedene slik de er beskrevet i dette heftet, skal vise grensa for bebyggelsen slik den er 1. november 1980 og ikke inneholde områder som er blitt eller blir bebygd seinere. Bebyggelse som skal regnes med i tettbebyggelsen er boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger, idrettsanlegg o.l. Hytter og ren gardsbebyggelse skal bare regnes med i tettstedet dersam det ligger i eller i tilknytning til tettstedet, dvs. mindre enn 50 meter fra nærmeste hus i "kjernen" eller den lille husklynga som ligger over 50 meter fra "kjernen". I praksis vil det finnes områder innenfor tettstedene der avstanden mellom husene overstiger 50 meter. Dette kan f.eks. være i industriområder eller idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det yore naturlige hindringer som bergknauser, elver eller dyrkbare områder som en ikke får bygge ut. Ved avgrensingen av tettstedene har Byrået stott på en rekke praktiske problemer som har sammenheng med at dette arbeidet er noe som har vært nytt for de kommunale myndigheter. Praksis ved avgrensingene kan derfor variere noe, men dette gir trolig ikke storre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i En regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kommunen skal ajourfore grensene. Hvert tettsted er tildelt et firesifret nummer i tillegg til kommunenummeret.

7 6 Registrering av kirkesogn og kapelldistrikt (menigheter) Ved tidligere folketellinger har det vært et krav av folketellingskretsene skulle folge grensene for kirkesognene. Dette har en del steder vist seg utilfredsstillende da sognegrensene har vært foreldet i forhbld til dagens bosettingsmonster. For a få statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt er kirkesogn/kapelldistrikt registrert uavhengig av grunnkretsinndelingen. Grensene for kirkesogn/ kapelldistrikt kan derfor avvike fra grunnkretsgrensene, men de kirkelige myndigheter er oppfordret til tilpasse de kirkelige inndelingene slik at grensene faller samraenmedgrensene for grunnkretsene. Dette letter registering og ajourhold. Det er laget en egen katalog som grupperer menigheter til prestegjeld, prosti og bispedømme. Saramenlignbarhet med tidligere folketellinger Ett av kravene som er satt til inndelingen i grunnkretser er at en bør forsøke fa til en så god sammenlignbarhet med folketellingskretsene i 1970 som mulig. I tabellene 2 og 3 har vi vist sammenlignbarheten mellam grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene 1970 og delområdene og folketellingskretsene 1970 og Sammenlignbarheten er funnet ved A sammenligne kart fra de ulike tellingene. Det er ikke tatt hensyn til endringer av grensene i ubebodde strok. Nøyaktigheten vil også avhenge av kvaliteten av kartgrunnlaget. Ved nærmere studium av adressene i de enkelte grunnkretsene kan en oppdage differanser mellam de ulike tidspunktene so m ikke er oppdaget ved A sammenligne kart. Slike differanser kan skyldes feil ved tidligere tellinger. Det arbeides med en omkoding av 1970-materialet til delområder i 1980, og det er også lagt til rette for en omkoding av 1970-kretser til grunnkrets Byrået har imidlertid foreløpig ikke ressurser til A gjennomføre dette. Dokumentasjon av kretsinndelingen Grunnkretser, tettsteder og kirkesogn/kapelldistrikt er dokumentert ved hjelp av kart og lister. Kartdokumentasjonen er av varierende kvalitet. Alle grunnkretser i spredtbygde strøk er tegnet inn på kart i M 1: I tettbygde strok er grunnkretsene tegnet inn på- økonomisk kartverk av varierende målestokk 1:5 000, 1: og 1: Tettstedsgrensene er tegnet inn på kart i samme målestokk. Dessverre er det enkelte tettbygde områder hvor økonomisk kartverk ennå ikke finnes. Her er kretsinndelingen og tettstedsavgrensingen dokumentert enten på reguleringskart i M 1:2 000, 1:1 000 eller 1:500 eller på flyfoto av ulik målestokk. Kirkesogn/kapelldistriktene er for de fleste prestegjeld dokumentert

8 7 på kart i M 1: Byrået og kommunen skal ha den samme dokumentasjonen. Flere kommuner har lagt grunnkretsgrensene og avgrensingen av tettstedene på egne folier. I Byrået blir grunnkretsgrensene digitalisert (koordinatsatt) automatisk på kartgrunnlag i M 1: og Okonomisk kartverk i tettbygde strok. Videre blir tettstedsgrensene også digitalisert, vesentlig ut fra okonomisk kart i M 1: Kartene i dette notatet er framstilt ved hjelp av folier uttegnet pa grunnlag av digitaliserte grunnkretsgrenser og tettstedsgrenser. Disse inndelingene er kodet inn i adresseregisteret i Byret. Adresseregisteret inneholder bare bebodde adresser og bygger på folkeregisterets Magnetbåndregister. Dette adresseregisteret vil danne grunnlaget for etablering av Adresseregisteret i GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister). Kvaliteten på det foreløpige adresseregisteret er noe ujamn. Det har manglet presise retningslinjer for adressekoding i folkeregistrene. Noen har f.eks. nyttet fiktive adresser som ikke samsvarer med den offisielle matrikkelen. I tabell 1 kan det derfor finnes eu del adresser som ikke kan regnes som offisielle adresser. Dette gjelder f.eks. bebodde eiendommer på statsgrunn i en del kommuner. Etter hvert blir offisiell adressering mer utbredt og ensartet, og registrene blir da lagt om. Adresseregisteret kan inneholde enkelte adresser som er kodet i feil grunnkrets eller med feil type bebyggelse. Dette er imidlertid etableringsfeil som en regner med vil bli rettetoppetter hvert som registeret blir vedlikeholdt av kommunen. Byrået har etablert et adresseregister pr. 1/7-79 og et pr. 1/ Den praktiske gjennomføringen Det ble lagt stor vekt på i trekke kommunene aktivt inn i arbeidet med a fastlegge grunnkretsene og I avgrense tettstedene. Uten kommunenes lokalkunnskap ville det ikke ha vært mulig å kode adresseregisteret fullt ut, samtidig som kommunene er de eneste som kunne lage en inndeling som var brukbar for kommunal forvaltning og planlegging. Allerede i 1476 ble de første kommunene kontaktet. Hver kommune fikk tilsendt et notat hvor omfanget av den enkelte folketellingskrets i 1970 var regnet opp. I notatet var det også et forslag eller skisse til inndeling i delområder og grunnkretser. Detaljeringen i forslaget var avhengig av kvaliteten på den gamle inndelingen og dokumentasjonen fra Kommunen ble bedt om å ta hensyn til framtidig utbygging. Samtidig ble kammunen bedt om å avgrense de husklyngene som tilfredsstilte kravene til tettsted eller som en ventet ville

9 3 tilfredsstille kravene ved utgangen av Etter korrespondanse og kontakt over telefon ble inndelingen fastlagt og tettstedene avgrenset. Inndelingen i grunnkretser og avgrensingen av tettstedene kan i et mindre antall kommuner av ulike grunner ye-re av mindre bra kvalitet. Likevel bor en sd langt det er mulig unngå A endre kretsinndelingen, da dette vil odelegge kontinuiteten i statistikken. HOsten 1979 og 1980 ble det foretatt en ajourforing fram til 1/7-79. I forste halvpart av 1981 ble så kretsinndelingen, tettstedene og kirkesogn/ kapelldistrikt ajourført pr. 1/ For A få kartlagt inndelingen i kirkesogn/kapelldistrikt ble sognepresten i hvert prestegjeld kontaktet. Sognepresten fikk tilsendt et kart der grunnkretsene var tegnet inn og ble bedt om A tegne inn grensene for kirkesogn/kapelldistrikt på kartet. Der grunnkretsene ble delt av et kirkesogn/kapelldistrikt ble prestene bedt om liste opp de adresser i grunnkretsen som falt innenfor de enkelte kirkesogn/kapelldistrikt. Materialet ble så sendt Byrået via fylkeskartkontorene og bispedommerådene som skulle foreta en forste kontroll av materialet. SPESIELLE MERKNADER TIL GJENNOMFORINGEN I KVINHERAD KOMMUNE Ved folketellingen i 1970 var kommunen delt inn i 43 folketellingskretser. Av disse svarte krets 9 til tettstedet Rosendal, krets 17 til tettstedet Uskedalen, krets 22 til tettstedet Husnes, krets 24 til tettstedet Sunde, krets 32 til tettstedet Valen og krets 35 til tettstedet SmbOvik. I tillegg er tettstedene Neslia, Seimsfoss, Dimmelsvik og Herøysund kommet til. Tettstedene Sunde og Valen er nærmest vokst sammen og br muligens ses i sammenheng. Kommunen er delt inn i 9 delområder. Tallet på grunnkretser er 74. Av disse er 0805 Bladalsområdet uten fast bosetting. Kommunen hadde skilt ut denne som eget delområde, men da vi har satt som krav at delområdene ma ha fast bosetting er området lagt til delområde 08 og fått nummeret 0805 istedenfor Det er svært få folketellingskretser som er identiske med grunnkretsene. Ofte er grensene for grunnkretsene trukket uavhengig av inndelingen i Svært mange av justeringene er imidlertid svært små. Nedenfor skal vi se på en del av endringene i kretsinndelingen fra Det er foretatt grensejusteringer mellom folketellingskretsene 1, 2 og 3. Her er deler av kretsene 1 og 3 lagt til grunnkrets Fra folketellingskrets 1 er gnr. 3 fort over til grunnkrets 0102 og fra krets 3 er gnr. 13 fort over til samme grunnkrets. Vi er imidlertid noe usikre på om gnr. 13 virkelig ligger i grunnkrets 0102 eller om det er en feilkoding. Kartverket vi har fra 1970 synes a samsvare med kartverket fra I 1970 bodde det 9 personer, mot 7 i 1980, på

10 9 gnr. 13. PA gnr. 3 fra folketellingskrets 1 bodde det 22 personer i Dersom overforingene er korrekte, vil folketellingskretsene 1-3 svare til grunnkretsene Mellom folketellingskretsene 7-12 (grunnkretsene , ) er det foretatt en del grensejusteringer som gjør at omradet ma ses som en enhet hvis en vil være noyaktig. Noen av grensejusteringene er svært små og kan muligens ses bort fra ved sammenligninger. Mellom folketellingskretsene 7 og 8 er gnr. 66 fort over fra krets 7 til grunnkrets 0401 som vesentlig består av del av krets 8. I 1970 bodde det 6 personer i det overforte området. Videre er grensa mellom folketellingskretsene 8 og 10 justert noe. Her er en del av krets 10 fort over til grunnkrets I 1970 bodde det 9 personer i det overforte omradet fra krets 10. Folketellingskrets 9 (tettstedet Rosendal) ligger på gnr. som opprinnelig tilhørte kretsene 10 og 4. Grunnkrets 0407 som vesentlig består av adresser fra folketellingskrets 12 inneholder 1 bruksnr. fra krets 10 (gnr. 90 bnr. 48). Det er mulig dette er feil. I så fall ma kommunen rette opp dette. I 1970 bodde det 2 personer på denne adressen. Vi er noe usikre på om gnr. 78 bnr. 2 (2 personer i 1970) i grunnkrets 0401 er korrekt. Ligger ikke denne adressen i grunnkrets 0402? Tettstedet Uskedalen, krets 17, ma ses sammen med krets 16 ved sammenligninger. Denne enheten svarer til grunnkretsene 0501 og Mellom folketellingskretsene 18 og 29 er grensa justert. Gnr. 249 er fort over fra krets 29 til grunnkrets I 1970 bodde det 4 personer på dette gardsnummeret. Ser en ikke bort fra denne justeringen ma folketellingskrets 13 (grunnkrets 0503) slås sammen med folketellingskretsene (grunnkretsene ). Fra krets 29 er gardsnumrene fort over til grunnkrets 0803 som da består av deler av kretsene 29 og 30. I 1970 bodde det 35 personer i den del av krets 29 som nå ligger i grunnkrets Videre er resten av krets 30 lagt til grunnkrets 0804 som også består av hele krets 31. I 1970 bodde det 42 personer i denne delen av krets 30 (gnr ). Mellom krets 20 og 21 er grensa justert noe. Her er del av gnr. 140 fra krets 21 fort over til grunnkrets I 1970 bodde det 6 personer i det overforte området. Tettstedskretsen 22 (tettstedet Husnes) lå også slik til at den "ligger i" folketellingskretsene 21 og 23. Ser en ikke bort fra den lille justeringen mellom kretsene 20 og 21 vil minste sammenlignbare enhet bestå av folketellingskretsene og grunnkretsene og Tettstedskretsen 24 og omegnskretsen 25 er delt inn igjen på nytt uavhengig av den gamle inndelingen. Minste sammenlignbare enhet her vil være kretsene og grunnkretsene For tettstedskretsen 32 og omegnskretsen 33 er inndelingen gjort likeens. Minste sammenlignbare enhet vil her også være grunnkretsene

11 10 Mellom kretsene 36 og 37 er det foretatt to justeringer. Til grunnkrets 0905 er gnr. 200 bnr. 9 overfort fra krets 37. I 1970 bodde det 1 person i det overforte området. Til grunnkrets 0906 der resten av gnr. 200 fra krets 37 er overfort, bodde det i personer. Minste sammenlignbare enhet da er folketellingskretsen som svarer til grunnkretsene Også mellom kretsene 26 og 38 er grensa justert. Her er en del av krets 38 fort over til grunnkrets I 1970 bodde det 18 personer i det overforte omradet.

12 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 11 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE.FORDELT PA TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 01 OLVE.-HATLESTRANDA 0101 HAMARHAUG 0102 HUSA 0103 TUFTA 0104 HJORTAS 0105 BOLAND 0106 GRONEVIK GNR. 1 BNR. 1.-2,6,8,11 GNR. 2 BNR. 1 GNR. 155 BNR GNR. 156 BNR ,14, , 55,67 GNR. 157 BNR. 2.7 GNR. 3 BNR. 1 4,6 GNR. 4 BNR. 1.-5, GNR. 5 BNR. 1 rn.3,7 GNR. 6 BNR GNR. 7 BNR. 1,3-5,7-12 GNR. 8 BNR. 2 4,4-5,7,9,11-12,14,18,22 GNR. 9 BNR. 1-2 GNR. 10 BNR. GNR. 11 BNR GNR. 12 BNR. 1,4-5,9-13,17-19,21-22,25,27 28,36-37,40,45,48,54,69o80 GNR. 13 BNR. 1.3 GNR. 15 BNR. 1.4 GNR. 16 BNR GNR. 17 BNR. 1,3-5 GNR. 18 BNR. 1-i-6 GNR. 20 BNR. 1-2 GNR. 21 BNR. 1 GNR. 22 BNR. 1" 2 GNR. 23 BNR. 1,4 GNR. 26 BNR. 1 GNR. 27 BNR GNR. 29 BNR. 1-5,7,14-.17,24.26 GNR. 30 BNR. GNR. 31 BNR. 1'...3,5,9-12 GNR. 32 BNR ,4,7,9,12-13 GNR. 33 BNR. 1-5,10,13 GNR. 34 BNR. 1,6 GNR. 35 BNR. 1.4 GNR. 36 BNR ,4-P-6 GNR. 37 BNR. 1-2,4-6,8-10,12,15-17,20-21, , GNR. 38 BNR. 1-2 GNR. 39 BNR. 1, ,8-9'11.13 GNR. 40 BNR. 3-4,7-8,10-13 GNR. 41 BNR. 1-2,4.-6,10.13, ,29.32, 34,36 GNR. 159 BNR GNR. 160 BNR. 1-i-2,9 GNR. 161 BNR ,10 GNR. 162 BNR VARALDSØY 0201 ØYARHAMN 0202 A KRE 0203 TRA GNR. 163 BNR GNR. 165 BNR. 1-3 GNR. 166 BNR GNR. 167 BNR GNR. 169 BNR GNR. 170 BNR ,4-5,8-9.12,21,2324,36 GNR. 171 BNR. 1-2,7-9,11,134-14,17,29, GNR. 172 BNR. 1-2o4, ,28-29 GNR. 173 BNR. 1-2,4, GNR. 174 BNR. 1.4,7.10,16 GNR. 175 BNR GNR. 176 BNR. 1-2,4.13,18 GNR. 177 BNR. 1-3,12.16

13 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 12 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PA TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0203 TRA GNR. 178 BNR. 1,3,5-6.8,10-11 GNR. 179 BNR A RVIK -MAURANGER-ÆNES 0301 A RVIK GNR. 42 BNR. GNR. 43 BNR RSAND GNR. 44 BNR. GNR. 45 BNR GJETINGSDALEN GNR. 47 BNR. GNR. 50 BNR. GNR. 52 BNR NORDREPOLLEN GNR. 54 BNR. GNR. 55 BNR AUSTREPOLLEN GNR. 56 BNR. GNR. 57 BNR. GNR. 58 BNR SUNDAL GNR. 59 BNR. GNR. 60 BNR. GNR. 61 BNR. 1, , ,6 1-6, ,7,10 1,5,24 1u.-2,4,7-8, ,19,26,29 1-5, , ANES GNR. 62 BNR. GNR. 63 BNR. GNR. 64 BNR. 39, O-51, e 7, ,24, LYNGSTRAND- ROSENDAL OMVIKDALEN 0401 LYNGSTRAND 0402LØFALLSTRAND 0403 NES GNR. 66 BNR. 1,3 GNR. 67 BNR. 1 GNR. 68 BNR. 1 GNR. 69 BNR. 1 GNR. 70 BNR. 2 GNR. 78 BNR. 2 GNR. 85 BNR ,35 GNR. 71 BNR. GNR. 72 BNR. GNR. 73 BNR. 1-2,4 GNR. 74 BNR. 1,69,11-12 GNR. 75 BNR. 1-3,6,9-11 GNR. 76 BNR. 2.5 GNR. 77 BNR. 1-2,4 GNR. 78 BNR. GNR. 79 BNR. 1a..2 GNR. 80 BNR. 1.3 GNR. 81 BNR. 61,80.86 GNR. 89 BNR. 6-9,11.59 TETT GNR. 81 BNR. 26,29,31,36-37,39,44,47-48,50-51,53-55,57-59,62,64,66-67,79,83.89,9 3, 98-99,106107,110, , , , GNR. 81 BNR ,5,7, ,34,454.81, SKALA TETT GNR. 82 BNR. 2,5-6,17,20.22, ,33,42-43,49, ,64.70,78, , ,130, ,167,169,172 TETT GNR. 83 BNR. 2, , ,18-19, 21.24,32, ,44-49 GNR. 82 BNR , 8,11-14,19,32,35-37, 54, ,79,95, ,129,

14 KOMMUNE 1224 KV INNHERAD 13 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PA TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN TYPE K RETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0405 HATTEBERG GNR. 84 BNR. 1-3,5.7-9 GNR. 85 BNR. GNR. 86 BNR. GNR. 87 BNR. 1-4,11-12, MALMANGER TETT GNR. 87 BNR TETT GNR. 89 BNR. 1-4, 13-15, ,26.29,31,39-41,48-49,53, ,76 TE TT GNR. 90 BNR. 11,23,27-29,31-35,37,44-45, 50, 52 GNR. 87 BNR. 14, SKEIE GNR. 90 BNR. 2-4,6-10,12,43,46-48,55, SEIMSFOSS TETT GNR. 91 BNR. 2,7, , , , , 74-77,81,84-89,91-.92,94-96, GNR. 91 BNR. 1,3-5.10,15,19,36,49,54 GNR. 92 BNR. 1-2,45,15 GNR. 93 BNR. 1-4, ,17 GNR. 94 BNR. 1-5,7, LUNDSNES TETT GNR. 95 BNR GNR. 96 BNR. 1-2,6,9-11 GNR. 97 BNR. 4 GNR. 98 BNR. 1.a DIMMELSVIK 0411 OMVIKDALEN 0412SNILSTVEITØY TETT GNR. 112 BNR ,22--23,30, , ,68.72,78-80, 84.88, , ,107-' , o , ,1 24, , ,1 69, , GNR. 111 BNR. 1*- 3,6 GNR. 112 BNR. 2.5-m , ,39, , GNR. 113 BNR. 2-4,8,12,15,18,20,26,28,33 GNR. 99 BNR. 1 GNR. 100 BNR. 1-5,7,9-11,13-14,16, , 2 6 GNR. 101 BNR. 1 GNR. 102 BNR. 1-2 GNR. 103 BNR GNR. 105 BNR 1-3 GNR. 106 BNR. 1-2 GNR. 107 BNR. 1 GNR. 108 BNR GNR. 109 BNR. 1,3 GNR. 110 BNR. 1-4 GNR. 114 BNR. 1-2 GNR. 115 BNR. 1-5,7.9,11,13-14 GNR. 116 BNR. 1, GNR. 118 BNR USKEDAL EN HEROYSUND 0501 KORSNES TETT 0502 DO NHAUG TETT TETT GNR. 123 BNR. 68 GNR. 119 BNR. 1-3,5,13.18 GNR. 120 BNR. 1 GNR. 121 BNR. 1--5,8-10,14-20 GNR. 123 BNR. 93,102,1l1-112,12I,129 GNR. 122 BNR. 4, GNR. 123 BNR. 5,8,10, , ,35,38, , , 94, 98, , ,117,1 22, , , ,166, ,174,176, , ,195, , , # ,232,237,242

15 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 14 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PA TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0502 DONHAUG GNR. 122 BNR. 1- GNR. 123 BNR. 2-3,9,14,17,60,72-74,79,89, USKEDALEN GNR. 124 BNR. 1,3,5-6,9,14 GNR. 125 BNR. 1,38,10,12,14-16,21,23-24 GNR. 126 BNR. GNR. 127 BNR. 1-5 GNR. 128 BNR. 1, GNR. 129 BNR. 1-5 GNR. 158 BNR. 1 GNR. 249 BNR EIK GNR. 130 BNR. 1-7 GNR. 131 BNR. 3,6,9-10,13,15-16,20,22-24 GNR. 133 BNR. 1-5,10,12,14,17,19-20,25,30, 35,37,40 GNR. 134 BNR. 1-3,5-7,9,11,13-14,16,19,23, 49, SKORPO GNR. 132 BNR. 1, BERGE TETT GNR. 135 BNR. 6,10-13 GNR. 135 BNR. 1,3-5,89,15,17,21, BRINGEDAL TETT GNR. 136 BNR. 7,12-13,15,19-20,22,24,30-36, 3940,47,54,57,60,62-63,76 TETT GNR. 137 BNR. 3,10-11,13-25#27-29 TETT GNR. 138 BNR. 8-.9,15,19,22,28-29,31,35,47, 49 GNR. 136 BNR. 1-2,4,10,26,46,50,79 GNR. 138 BNR HELVIK TETT GNR. 139 BNR. 10,30-31,43-44,47-50,53-54 GNR. 139 BNR. 1,3,6,8-9,13-14,16-17,19-22, 29,32,36-38,41,45,59,61-62 GNR. 140 BNR. 1-3,6, HUSNES-SUNDE-VALEN 0601 LONGGOT GNR. 140 BNR. 8-10,14-15,17-18,20-23,25,27-37 GNR. 141 BNR. 1, HELLAND TETT GNR. 143 BNR. 28,48,50,82,92,94 GNR. 142 BNR. 1-2,7 GNR. 143 BNR. 1,4,8,31,35,69-70,72,74,87, 89,93,97-99,106, , 124, BOGSNES TETT GNR. 143 BNR. 4 TETT GNR. 144 BNR. 1,3,6-9,27,30,3436,41-42,45, 48.50,60-61,65,78,88,96,100,109,111 TETT GNR. 145 BNR. 2 GNR. 144 BNR TROASLIA TETT GNR. 143 BNR. 4 TETT GNR. 144 BNR. 62 GNR. 143 BNR TORRESHAUGEN TETT GNR. 143 BNR. 4 TETT GNR. 144 BNR. 10,13,18,21,23,28,32-33,44, 52,7273,79,93,115, , KALDANES TETT GNR. 143 BNR. 4 TETT GNR. 145 BNR ,79-80,82-89,92-93,96, 99, , , , , , ,135, , ,160,162, , ,191192,194, ,199,207, ROSSLAND OVRE TETT GNR. 145 BNR. 17,20,31,52,57-58,60,66,71, 73,159, ,198, , , 224,226,229,231.i-233, , ,250,253

16 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 15 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE'FORDELT PR TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE ROSSLAND ØVRE 0608 ROSSLAND NEDRE 0609KALDESTAD 0610 RØYRVIK 0611BJELLAND SUNDE SUNDSHAUGANE OP SANGER PORSVIK 061 6TEIGEN EIKELAND TETT GNR. 146 BNR. 5,1 5,1718,22 29,31, ,514,664-67,69,76 GNR. 145 BNR. 1,3,5-6,10,18,30,34-35,39,41, 59,143 GNR. 146 BNR. 3,6,1 6,23 TETT GNR. 145 BNR. 7,9,11-13,224-23,25,27-28#36-38,48,50-51,56,62 Eii64 74,130,136,139,142o 251, 257 TETT GNR. 146 BNR. 4,10,13,20-21 e24.26,33,37, ,4850,53-56,59,61-63,65,71, 80,82-83 GNR. 146 BNR. 25 GNR. 147 BNR ,10-1 2,1 7,20-24,26,29-30o 32,35-36,38,40,4345,50,52 GNR. 148 BNR. 1-2,5,9-10,14,18-21,23,28, 30, 35-36,38,40,44, GNR. 149 BNR. GNR. 150 BNR. 1-4,7-9 GNR. 153 BNR. 35 TE TT GNR. 152 BNR. 0,12--13,16,29,31-33,36, 39, 48,50, , 57, , ,74,77,84-88, 90,95,971O , GNR. 151 BNR. 2,4-6,11-12,16,21-22,27,29-30,39-40 GNR. 152 BNR. 1-2 o4-7,19,27, 55-56,60,65, 67, ,91,93 TETT GNR. 153 BNR. 1-2,4-5.14,18, i-39,42, ,68...'69,73,83,85-90,93,97, 99,102104, ,117, ,142,150, ,1 80, ,187,191, :223, TE TT GNR. 153 BNR. 8-9,11-12,1 6,25,28,32,34,44-45,53. 62,64,100,119,1 27, ,145, , 161,1 66,170,1 83,1 97, ,21 6,224,239,242, , TETT GNR. 154 BNR. 4, ,30-32,37,68-69,74, 80, 87,113,134,139 TETT GNR. 154 BNR. 1-3,6,12,14,16 19,28-29, ,4246,52,55-56, 60-61,63,67, 77-79,85-86,91. 93,9697:100,103, ,119, , 150, ,180 GNR. 154 BNR. 20,24-25,38,41,48-49, , TE TT GNR. 154 BNR. 13,36,116,122,136, ,171, GNR. 187 BNR. 1.-2,7,11-14,18,22-24,26 29, 32,3436 GNR. 188 BNR. 1-5,7-8 GNR. 229 BNR. 3,5-8 TETT GNR. 186 BNR. 1 o3-4, , ,19-21, 23-27,30,33--34, , , 54-55,59-60o , , ,97,99, , ,113, , , ,140o 144, ,163, , VA LEN TE TT GNR BNR. 1 TETT GNR. 185 BNR. 1,i3-5,7,9,1213,23-27,31,36-37,40-P43,45,47,49.51,56,61,69,78-79,81-82, 84,94-95, , ,111, GNR. 185 BNR ,19,21-22,32-34,71-75, 120,123

17 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 16 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PR TETT OG BEBYGG1LSE. GRUNN TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0619 HANDELAND GNR. 183 BNR. 1,3-6,8,10-13s16,19,21,23-25, 29,32 GNR. 184 BNR SANDVOLL HOLMEDAL 0701 SKARVELAND 0702 HOLMEDAL GNR. 239 BNR. 1-2,4,6-7,9-14,17,19,24,29 30,33,35,37-39, ,49,52,59-61,65-66 GNR. 240 BNR. 1-3,7-8,12,15,18,20-23,25,28, 30-33,35-38,40,42-44s55,60,62-63,65,67,69 72 GNR. 241 BNR. 1-4,6,8,10,16-17,20,24,26,28, 30,32,44 GNR. 242 BNR. 1 GNR. 243 BNR. 1-3,6-7,11,13,16,30-31:34 GNR. 244 BNR. 1-3,6#89 GNR. 245 BNR. 1-8,14,17-20 GNR. 246 BNR. 2,48,12-13:17 GNR. 247 BNR ,11-12 GNR. 248 BNR. 1-6,8,14, MATRE BAUGSTRANDA AKRA 0801INDRE MATRE 0802 YTRE MATRE 0803 BAUGSTRANDA 0804 AKRA GNR. 250 BNR. 1-4,9,19-20 GNR. 252 BNR. 1-2,8-9 GNR. 253 BNR. 1,3,6 GNR. 254 BNR. 1-2 GNR. 255 BNR. 1-4,6,8,17,19-20,24-25 GNR. 256 BNR. 1 GNR. 258 BNR. 1-2,4-5:7 GNR. 259 BNR. 1 GNR. 260 BNR. 1N-2 GNR. 261 BNR. 1-2,4-5 GNR. 262 BNR. 1-3,5 GNR. 263 BNR ,7-9,17 GNR. 264 BNR. 1.3 GNR. 265 BNR. 1-7 GNR. 266 BNR. 1-2,4,7,9-10 GNR. 270 BNR. 1-2 GNR. 271 BNR. 1,3 GNR. 272 BNR. 1-2,6 GNR. 273 BNR. 1-2 GNR. 274 BNR. 3,5 GNR. 275 BNR. 1 GNR. 276 BNR. 1 GNR. 278 BNR. 4-5 GNR. 279 BNR. 1-4,7, GNR. 280 BNR ,11-12 GNR. 281 BNR. 1-7,4 GNR. 282 BNR. 1-7,10-14,20 GNR. 283 BNR. 1-4, HALSNOY FJELBERGOY BORGUNDOY 0901HALSNY KLOSTER 0902 SATRE GNR. 189 BNR. 1,49,11*-13,17,214, 23-24,29, ,48,59 GNR. 190 BNR. 29 GNR. 191 BNR ,20-22,31,36,43,48: 54,57,61-62,65,67,77-80,82,84,86,88,94,96 97,99,104, ,129, ,139,151, ,174, #185, , ,207

18 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 17 TABELL i OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PR TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0903 EI DE TETT 0904 SABOVIK TETT TETT 0905 TOFTEVAG S PREDT 0906 LANDA 0907 LANGANES 0908 flauge GNR. 192 BNR GNR. 190 BNR ,11,13,15.20,22-23,26. 31,33,35.43,45,47 GNR. 191 BNR ,6-7,10, ,23-24, 26-28,33,38-39,4142,46049, ,72, 108,113, , , GNR. 192 BNR. 4,6-7,9.73 GNR. 192 BNR. 1,3,14-17,20 21,23.28,32,37, 39-40,42-43, ,61,63,70.82,85-86,9193,96,99,101, , , ,124, ,134135, GNR. 193 BNR. 6,9,11-12, ,24-29,35-36,40,42-44,46,49,54,59,63,71.73 GNR. 192 BNR, 8,10,12-13, ,74,103, 111,119,123 GNR. 193 BNR GNR. 195 BNR. 1-2,4,6-7,9,13-14,16-17,21-22,24,27,31,37 GNR. 196 BNR. 1,45,7-9, ,27-28, ,42-44, GNR. 198 BNR. 1,4-5,7,10,12 GNR. 199 BNR. 2-4,8,10-11,14,21, GNR. 200 BNR. 9 GNR. 194 BNR ,8 GNR. 196 BNR. 1112,15,23-24 GNR. 198 BNR GNR NR ,20.22,304,35.37 GNR. 200 BNR. 1,3-4,6,8 GNR. 201 BNR. 1,3 GNR. 202 BNR. 2-3,6-8,11,14, #28,30. 34, ,42,44-52,56,6061# , 76-77,79-81,83-95, GNR. 232 BNR. 1 GNR. 233 BNR. 1'- 3 GNR. 234 BNR. 1,3 -.4,6,10 GNR. 235 BNR. 1-2,4,9-10 GNR. 236 BNR. 1,3,6-7,10-12,14,18-19,22,27, GNR. 237 BNR. 3-6,10-11,13-14,16-17,19,21' ,32 GNR. 238 BNR. 1, SJØVANGEN GNR. 203 BNR. 1,3 GNR. 204 BNR. 1,3 GNR. 230 BNR. 1-5,7 GNR. 237 BNR FATLAND 0911 FJELBERGOY BORGUNDOY GNR. 205 BNR ,12,18 GNR. 206 BNR. 1-2,5,89,11,14,21,27 GNR. 207 BNR. 1.3,7.9-i...10,12 GNR. 208 BNR GNR. 209 BNR. 1-3 GNR. 210 BNR. 1,3,6.10 GNR. 213 BNR. 2.5 GNR. 214 BNR. 1 GNR. 215 BNR. 1 GNR. 216 BNR. 1-3,6-7,104,16 GNR. 219 BNR. 1-2 GNR. 220 BNR. 1,3 GNR. 221 BNR. 1,3-5,7,9 GNR. 222 BNR. 2 GNR. 223 BNR. 1 GNR. 224 BNR. 1-2 GNR. 225 BNR. 1-2 GNR. 226 BNR. 1,3-5 GNR. 227 BNR. 1 GNR. 228 BNR. 1-2

19 122/4 KVINNHERAD 0101 GRUNNKRETSNUMMER KOMMUNEGRENSE --GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MALESTOKK CA. 1: POrv W1-1-.0v,,

20 '.1410,4P. - v -0, 1(d, golizmi %kl, ç. 11\4:\;,,itt I.f -NN!L,, AI t; rg-tfo'' 1 - dtv xr. _ le vion,...e.aiiv 001Tal 1 rq..: 414 :;t174 ill ' r4r i 1PI S I 1 saf drev P 4V :4 ent._ awry z LA,,,=_ N wompilizt, SE UTSNITT 7-SE UT SNITT germstr"

21 UTSMITT AV KRETSKART 7\ ":4\"4 44 it-1,_ -'-- rte,_., faț. v., 0/174 WV *-411\*"4-47 s\sifp 1, MAI FçTnvic I I\Z :4 A WV' I I I -d-bk iv; 41. nnn

22 1MÅLESTOKK CA. 1: UTSNITT AV KRETSKART

23

24

25 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD 24 TABE L L 2. S AMMENLIGNBARHETEN MELLOM GRUNNKRETSENE 1980 OG FOLK ETELLINGSKR ETSENE 1970 MO AMP /10 41i ,11 NM IMP... dia , , -WM allib... MID IMO , MO IND 4,/// ,11.11, / 11.11,1110, WOO AI. AIM MP MO Mgr OW GRUNNKRETS 1980 KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS... a...0. I IMP wimp MN., tve iamb asie ism ago vow AIN. Imir mow asp isi / , , 4/1/I * 41.1* 0111 IMO *Mr 41., , /NW HAMARHAUG HUSA TUF TA HJORTES BOLAND GRONEVIK OYARHAMN A KRE TRE ERVIK RSAND GJETINGSDALEN NOR DRE POLL EN AUSTREPOLLEN SUNDAL ANES LYNGSTRAND LØFALLSTRAND12248, NES SKALA HATTEBERG MALMANGER SKEIE , SEIMSFOSS LUNDSNES DIMMELSVIK OMVIKD ALEN SNILSTVEITOY KORSNES DONHAUG USKEDALEN EIK SKORPO BERGE BRINGEDAL HELVIK LONGGOT HELLAND BOGSNES TROASL IA TORRESHAUGEN KAL DANES ROSSLAND OVRE ROSSLAND NEDRE KALDES TAD RØYRVIK BJELLAND SUNDE SUNDSHAUGANE OPSANGER PORSVIK TEIGEN EIKELAND VAL EN

26 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD25 TABELL 2. SAMMENL IGNBARHETEN MELLOM GRUNNKRETSENE 1980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 1970 "Nor... 4N/Ni, MOD Vie VI* sow.01, aora vas omp segor %Sur -moo Alp Imr On, NW* 4/10./1//11,4111., AMO, AM all. 44,1. PIMP IN. POMP 4.44, GRUNNKRETS OP KOMM --...FOLKETELLINGSKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS 0619 HANDELAND SKARVELAND HOLMEDAL INDRE MATRE YTRE MATRE BAUGSTRANDA AKR A UBEBODD 0901 HALSNØY KLOSTER SATRE EIDE SABOVIK TOFTEV AG LANDA LANGANES HAUGE SJØVANGEN FATLAND FJELBE RGOY BORGUNDØY

27 26 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD TA8ELL 3. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM DELOMRADENE 1980 OG FOLKETELLINGSKR ETSENE 1970 OG 1960 DELOMRADE 1980 KOMM ---KRETSER KOMM -KRETSER HELE DELER AV 1960 HELE DEL ER AV 01 OLVE-HATLESTRANDA VARALDSY A RVIK-MAURAGER-ANE L YNGSTRAND-ROSENDAL USKEDALEN-HEROYSUND , HUSNES-SUNDE-VALEN SANDVOLL -HOLMEDAL MATRE-3AUGSTRANDA- Al HALSNOY-FJEL8ERGOY KOMMUNE 1224 KVINNHERAD Tabell 4. Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) MenignetGrunnkretsnummer Nummer Navn Hei Del av 01 HOLMEDAL 0701, 0702, 0801, 0803, AKRA FJELLBERG EID KVINHERAD , 0805 (ubebodd) 06 USKEDALEN HATLESTRAND 0104, HUSNES , VALEN ÆNES ØLVE VARALDSØY

28 27 KOMMUNE 1224 KVINNHERAD TABELL S. OVERSIKT OVER TETT STE DENE MM Ole 'OW Aar moo dirp goo ae ins am. one mow Imo ow imp,sre amo. moo aa. am mow ark gee air AIM. 'OM IMP VW +INV eim INN * T ETT STED KOMM 4Ra NAVN NR OMFATTER TETTBEBYGGELSE I G RUNNKRETS ENE air as -am air viwo 4.1. Am yew musk gm are. am , AIM.110 VIP / OW INV 5071 NES 5072 ROSENDAL 5073 SEIMSFOSS 5074 DIMMELSVIK 5075 USKEDAL 5076 HEROYSUND 5077 HUSNES 5078 SUNDE 5079 VALEN 5080 S*BOVI K ,

29 AVGRENSING AV NES TETTSTED AVGRENSING AV ROSENDAL TETTSTED 4-,...?...z l&i. era _':rkt.,., Rips e ndoi :4*--e7.:,-,...t7 MÅLESTOKK CA. 1:50 'CM...* l,,. a.;r:ot, s i---(6.-;, MÅLESTOKK CA. AVGRENSING AV SEIMSFOSS TETTSTED MALESTOKK CA. :50 000

30 AVGRÉNSING AV DIMMELSVIK TETTSTED AVGRENSING AV USKEDAL TETTSTED MÅLESTOKK CA. : on MALESTOKK CA. AVGRENSING AV HUSNES TETTSTED Mr/to/men Kaldestad 0,"a

31 AVGRENSING AV HERØYSUND TETTSTED 140 Skorno ; SkOr 'Nana t 7 a" langen / 52! Raudsten tiet 246 MÅLESTOKK CA. 1: AVGRENSING AV SUNDE TETTSTED isgarcisholmr: _ StoroAto. Onarhe:ratim. Osan.gernangrteset le ; '-'1."346; OrS15:ya +2 lubben ;.5 16 z. S0i+,756a sß K/M6bh I" 44, Iroimseir 1.< Seiya /23 " Rā frucika, Salsumihilp 1-=2:,- 97' 1+ 71i 3 5 MALESTOKK CA. 1: v.'4ntia Az p 17 *1 \\ y.11 V.gra,dbakkert

32 AVGRENSING AV VALEN TETTSTED MALESTOKK CA. 1: AVGRENSING AV SÆBØVIK TETTSTED ölla.3 3.5"ia 18 ti dh 2 47 Vox. e atioat Q. 17 OxASke WhA. 139 Mgra olbakkert z=4 Oui15/11,11 TroXes Toft6ya ohenatien Lt. riel Flab /mane +7 Britax, retersneset Stet MÅLESTOKK CA. 1: oroe 11,11 4 jetn4g1s111" SU:01" 28 toava 65,49 Sirartes Med samtykke fra Norges geografiske oppmåling er Noes kartmateriale brukt som kartgrunnlag.

33 32 Vedlegg KVINNHERAD Jondal Tidl. del av VaraldsØy Fusa Tysnes Etne T EGN FOR KL A RI NG Olen MALESTOKK KM. silm KOMMUNEGRENSE 1970 KOMMUNEGRENSE I 1960, MEN IKKE I 1970 KRETSGRENSE 1970 MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR. PI BYGD KRETS

34 Vedlegg KVINNHERAD TETTBYGDE KRETSER TEGNFORKLARING KRETSGREN SE NR. PA 'TETTBYGO KRETS MÅLESTOKK 1: O I1 2 3 KM. I Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunnlag.

35 34

36