Rapport. Nettverk for Grønn godstransport. Sluttrapport. Forfattere Roar Norvik Tomas Levin. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Nettverk for Grønn godstransport. Sluttrapport. Forfattere Roar Norvik Tomas Levin. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2014-02-18"

Transkript

1 - Åpen Rapport Nettverk for Grønn godstransport Sluttrapport Forfattere Roar Norvik Tomas Levin SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

2

3

4 Historikk DATO SBESKRIVELSE Endelig versjon 2 av 25

5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 5 Summary Bakgrunn Innledning Aktiviteter og metoder Implementering Implementering i større transportbedrifter Forenklet beregningsverktøy Forvaltning og vedlikehold av grunnlagsdata, verktøy og kunnskap Formidling Nettverksaktiviteter og prosjektledelse Resultater Implementering Implementering i transportbedrifter Forenklet beregningsverktøy Forvaltning og videreutvikling Formidling Nettverksaktiviteter og prosjektledelse Erfaringer og konklusjoner Utfordringer ved gjennomføring Analyse og effekter Oppsummering og anbefalinger Referanser Vedlegg A: Notat om databehov av 25

7 Sammendrag Prosjektet Nettverk for Grønn godstransport (NGG) ble etablert som en oppfølger til forskningsprosjektet Grønn godstransport der det ble utviklet metodikk og verktøy for å estimere energiforbruk og utslipp fra transport av gods. Hovedmålet med prosjektet har vært å etablere et nettverk for implementering, forvaltning og videreutvikling av verktøy for energieffektiv og miljøvennlig transport av gods. Hovedaktiviteten i prosjektet har vært å implementere metodikk og verktøy i transportbedriftene som deltok i prosjektet. Gjennom nettverksaktiviteter, kurs, kartlegging og seminar fikk bedriftene kunnskap og ble motivert til å implementere verktøyet i egne bedrifter. Fire større transportbedrifter deltok i prosjektet. Status for implementering i bedriftene er: Én har tatt i bruk datagrunnlaget fra Grønn godstransport, og planlegger å implementere full metodikk på lengre sikt Én implementerte metodikk og verktøy som pilot i forskningsprosjektet, og har gjennom NGG videreutviklet løsningen og laget et scenarie-verktøy for sine kunder Én har satt implementeringen på vent som følge av implementering av nytt produksjonssystem Én trakk seg fra prosjektet fordi de har lagt ned innenlands distribusjon av pakker og stykkgods Prosjektet har også utviklet et forenklet beregningsverktøy/miljøkalkulator som kan brukes av mindre transportbedrifter eller vareeiere og som er basert på at brukeren manuelt oppgir data om godstransportene. Miljøkalkulatoren kan beregne utslipp og energiforbruk for frakt av gods med bil, tog eller båt i Norge. For hver geografiske relasjon gjør programmet et oppslag i Grønn godstransport-databasen og returnerer data om utslipp og energiforbruk som siden oppsummeres for alle delstrekninger og totalt, samt viser en grafisk fremstilling av andel av utslipp per transportmiddel. Det er gjennomført flere forbedringer og gjort mindre endringer og oppdateringer av utslippsdatabasen. Prosjektet har fremskaffet data fra kjøretøyregisteret og gjort det tilgjengelig for partnerne. Det ble gjennomført en mulighetsstudie for å se om utslippsfaktorer fra INFRAS 1 kunne brukes til å oppdatere beregningene. Det viste seg at den kommersielle databasen fra INFRAS ikke var detaljert nok til å kunne gjennomføre nødvendige beregninger. Med tanke på videre forvaltning av resultater fra Grønn godstransport, ble det startet en dialog med Statens vegvesen. Prosjektet har formidlet resultater gjennom deltagelse på workshop i EU-prosjektet COFRET, gjennom presentasjoner på nasjonale konferanser og gjennom vitenskapelig publisering. Det er vanskelig å fastslå et mål på hvor mye dette prosjektet har bidratt til å redusere CO 2 -utslipp. Dette fordi det ikke er miljøkalkulatoren i seg selv som vil bidra til endring i utslipp, men bruken av den. Fordelen med miljøkalkulatoren fra Grønn godstransport fremfor andre verktøy, er at den kan ta utgangspunkt i kundenes faktiske forsendelser og hvordan sendingene ble transportert. Verktøyet for rapportering av CO 2 - utslipp i Tollpost Globe hadde i 2013 ca 200 visninger per måned av 25

8 Summary The project Nettverk for Grønn godstransport (NGG) (Network for Green Freight Transport) was established as a follow up to the research project Grønn godstransport (Green Freight Transport) that developed methodology and tools to estimate energy consumption and air emissions from transport of goods. The main objective of the project was to establish a network for implementation, management and development of tools for energy efficient and environmentally friendly transport of goods. The main activity of the project was to implement the methodology and tools into the transport companies involved in the project. Through network activities, a course, descriptive studies and seminars, the businesses aquired knowledge and were motivated to implement the tool in their own organizations. Four major transport companies participated in the project. Status of the implementation in the companies are: One has adopted the data from Grønn godstransport and plan to implement the whole methodology in the longer term One implemented the methodology and tool as a pilot in the research project. Through NGG they have further developed the system and created a scenario tool for their customers One has put implementation on hold due to the implementation of a new production system One withdrew from the project because they stopped domestic distribution of packages and cargo The project developed a simplified calculation tool for environmental impacts that can be used by smaller transport companies. The tool is based on manual user input about freight transport data. The environmental calculator can calculate emissions and energy consumption for the transport of goods by road, rail or boat in Norway. For each geographical relation the program looks up data about emissions and energy consumption in the green freight transport database. The results are summarized for all transport network sections and in total, as well as a graphical representation of the percentage of emissions per transport mode. Several improvements and minor changes and updates have been made to the emissions database. The project has obtained data from the vehicle registry and made it available to the partners. A feasibility study was carried out to see if emission factors from INFRAS 2 could be used to update the calculations. It turned out that the commercial database from INFRAS was not detailed enough to carry out the necessary calculations. The project results were disseminated through participation in the workshop of the EU project COFRET, through presentations at national conferences and through scientific publications. It is difficult to determine a measure of how much this project has helped to reduce CO 2 emissions. This because the environment calculator itself will not contribute to a change in emissions, but the use of it will. The benefit of the Grønn godstransport-tool over other tools is that it can be based on the customers' actual shipments and how the shipments were transported. The tool at Tollpost Globe for reporting CO 2 emissions had in year 2013 about 200 views per month av 25

9 1 Bakgrunn Grønn godstransport (GG) var navnet på et 3-årig forskningsprosjekt som startet opp i Prosjektet var et brukerstyrt innovasjonsprosjekt under Norges Forskningsråds program SMARTRANS Næringslivets transporter og ITS. Formålet med prosjektet var å gjøre godstransporten renere gjennom å utvikle opplegg for miljøregnskap i transportbedrifter, og å utvikle beregningsverktøy som støtte i dette arbeidet. Prosjektets hovedmål var å utvikle et beslutningsstøttesystem for håndtering av miljøutfordringer for godstransporten. Grønn godstransport utviklet metodikk og verktøy for beregning av energiforbruk og utslipp til luft for transport av gods i Norge. Verktøyet gir input til transportbedrifters miljøregnskap og kan gi informasjon om miljøkonsekvenser av varetransport til vareeiere. Verktøyet beregner effekter av miljøtiltak for godstransport, og kan videreutvikles til å omfatte utslipp fra alle kjøretøy inkludert kjøretøy for persontransport. Dette gjør at det kan bli et nyttig verktøy for transportetatene eksempelvis i forbindelse med analyser i Nasjonal Transportplan og ved vurderinger av infrastrukturtiltak på tvers av transportformene. Forskningsprosjektet ble avsluttet i 2011, og det er dokumentert i rapporten Grønn godstransport Resultater fra forskningsprosjektet (Norvik, Levin et al. 2011). Modellen er utviklet gjennom PhD studiet til Tomas Levin og er beskrevet i avhandlingen (Levin, 2012). Som en del av forskningsprosjektet ble det laget en prototyp av beregningsverktøyet som er implementert i transport- og logistikkbedriften Tollpost Globe 3. Implementeringen har vist at det er mulig å integrere et svært detaljert og omfattende verktøy for beregning av miljøkonsekvenser med produksjonssystemet til en transportbedrift. Den tette integreringen vil medføre et lavt ressursforbruk ved bruk av verktøyet. Ved avslutning av forskningsprosjektet var det diskusjon om hvordan resultatene som var framkommet skulle implementeres, forvaltes og videreutvikles. Kompetanse og verktøy som ikke benyttes eller videreutvikles vil smuldre bort. Det var viktig å ta vare på investeringen som konsortiet og Forskningsrådet gjorde gjennom dette prosjektet. Med bakgrunn i dette søkte NHO Logistikk og Transport (Prosjekteier) og SINTEF (Prosjektleder) om å etablere prosjektet Nettverk for Grønn godstransport (NGG) som fikk støtte fra Transnova. 2 Innledning Prosjektets visjon har vært: Energieffektiv og miljøvennlig godstransport Formålet med prosjektet var at transportbransjen skal benytte omforent og forskningsbasert metodikk og verktøy i sitt arbeid med etablering av miljøstyringssystem og miljømål. 3 Tollpost Globe AS har sin virksomhet knyttet til nasjonal distribusjon av stykkgods og partilast, samt nasjonal og internasjonal distribusjon av pakker og paller. 7 av 25

10 Hovedmålet med prosjektet har vært: Etablering av nettverk for implementering, forvaltning og videreutvikling av verktøy for energieffektiv og miljøvennlig transport av gods Nettverket skal bidra til å etablere en standard i transportbransjen for beregning av miljøkonsekvenser for transport av gods. Bransjestandarden skal være basert på resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport. Nettverket skal bidra til at transportbransjen implementerer verktøy til oppfølging av egne miljøstyringssystem, og det skal gi motivasjon til at bedriftene setter seg ambisiøse miljømål. Delmål som nettverket skal søke å realisere: Redusert utslipp til luft, både klimagasser og regionalt og lokalt forurensende gasser Redusert energiforbruk og reduserte kostnader Økt bevissthet om miljøkonsekvenser av transport Bruk av miljø- og klimakonsekvenser som argument for effektivisering av transport Økt kunnskap og kompetanse om energieffektiv- og miljøvennlig transport i bransjen Etablering av omforent og objektiv standard for beregning av miljøkonsekvenser for transport av gods i Norge Nordisk samarbeid om metodikk og verktøy 3 Aktiviteter og metoder Prosjektet har hatt følgende hovedaktiviteter i prosjektperioden: 1. Implementering 2. Forvaltning og vedlikehold 3. Formidling 4. Nettverksaktiviteter og prosjektledelse Aktivitetene er nærmere beskrevet under. Resultatene fra aktivitetene er beskrevet i kapittel Implementering Målet med aktiviteten har vært å implementere resultater fra Grønn godstransport slik at både større og mindre aktører i transportbransjen kan dra nytte av resultatene. Implementering har vært den aktiviteten med størst fokus i prosjektet. Aktiviteten har hatt to deloppgaver: én for implementering i større bedrifter og én for å lage en forenklet utgave av verktøyet som kan benyttes av mindre bedrifter og andre interessenter Implementering i større transportbedrifter Målet har vært å implementere en løsning for beregning av miljøkonsekvenser i større transportbedrifter på linje med prototypen som ble utviklet for Tollpost Globe. Følgende prosesser har vært gjennomført i delprosjektet: 8 av 25

11 1. Innføringskurs i metodikk og verktøy fra Grønn godstransport Det ble arrangert et felles kurs for transportbedriftene som deltok i nettverket. Varighet 1 dag. Kurset gav en innføring i metodikk og verktøy, og behovet for input-data ble presentert. Til kurset ble det laget et notat som beskriver databehovet (Vedlegg A). Transportbedriftene ble utfordret på å presentere sine datasystemer, eksisterende data, eksisterende miljøberegningssystem, interne ressurser og eventuelle avvikssituasjoner. 2. Kartlegging av grunnlagsdata, struktur og prosesser i transportbedriften Kartleggingen ble gjort gjennom møter med transportbedriftene. Fokus i møtene var tilgjengelig grunnlagsdata, detaljeringsnivå, datastrukturer og nødvendige prosesser for å skaffe data som ikke var tilgjengelig. Kartleggingen ble dokumentert i notater og dannet grunnlaget for implementering i bedriftene. 3. Forslag til implementering utarbeides Med bakgrunn i kartleggingen av tilgjengelige data beskrev SINTEF en løsning for implementering i den enkelte bedrift. Løsningene ble lagt inn i kartleggingsnotatet som ble grunnlag for en implementering. 4. Implementering Med bakgrunn i prosess 1-3 skulle bedriftene gjøre en implementering med utgangspunkt i notatet fra kartleggingen. Transportbedriftene fikk tilsendt Grønn godstransport utslippsdatabasen og gjorde implementeringsarbeidet med rådgiving fra SINTEF. 5. Testing og dokumentasjon Det siste steget i implementeringsprosessen var testing og dokumentasjon. Transportbedriften var selv ansvarlig for å dokumentere implementering, grunnlagsdata og valg som var gjort undervegs Forenklet beregningsverktøy Vareeiere, mindre transportbedrifter, organisasjoner og andre interessenter har behov for et enklere miljøberegningsverktøy for å tilby sine kunder og andre. Verktøyet skulle baseres på at brukeren oppgav nødvendig informasjon for å gjennomføre beregninger av miljøkonsekvenser. Målet med aktiviteten var å lage en enkel teknisk løsning og et utkast til et brukergrensesnitt som bedriftene kunne tilpasse til egen organisasjon. Følgende prosesser ble gjennomført 1. Design av teknisk løsning 2. Tilpasning av datagrunnlag og utslippsdatabase 3. Programmering av kode for teknisk løsning 4. Testing 9 av 25

12 5. Dokumentasjon SINTEF utviklet den tekniske løsningen. Partnerne tilpasser løsningen til egne systemer eller nettsider. 3.2 Forvaltning og vedlikehold av grunnlagsdata, verktøy og kunnskap Forskningsprosjektet Grønn godstransport startet opp i 2008, og mye av datagrunnlag og utslippsfunksjoner er fra dette året eller eldre. Datagrunnlaget må vedlikeholdes, og beregningsbibliotek og utslippsdatabase må forvaltes. Det er gjennomført flere aktiviteter for å oppdatere kunnskap og grunnlagsdata, og for å skaffe til veie data som har gjort det enklere å implementere verktøyet. 3.3 Formidling En viktig del av nettverket har vært å formidle kunnskap nasjonalt og internasjonalt. Følgende aktiviteter har inngått i denne arbeidspakken: Utvikling av web-side Utvikling av brosjyre til bruk på konferanser ol. Presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser Populærvitenskapelig publisering Vitenskapelig publisering 3.4 Nettverksaktiviteter og prosjektledelse Denne arbeidspakken har sørget for daglig drift og oppfølging av prosjektet. Følgende aktiviteter har inngått: Kick off oppstartsseminar for nettverket Arrangering av seminar og kurs Planlegge for videreutvikling av metodikk og verktøy Tilby support og støtte for verktøy og metodikk Etablere samarbeid med andre nettverk, eksempelvis NTM 4 Skriving av søknad til Nordisk Ministerråd om å utvikle et nordisk nettverk for transport og miljø Daglig drift av nettverket, prosjektledelse og rapportering 4 Nettverk for Transport og Miljø i Sverige, se 10 av 25

13 4 Resultater Kapittelet beskriver resultatene som er oppnådd i prosjektet, med samme struktur som kapittel Implementering Implementeringen var en hovedaktivitet som ble delt i to: Én aktivitet for å implementere metodikk og verktøy i større transportbedrifter og én aktivitet for å lage et forenklet beregningsverktøy Implementering i transportbedrifter Det var fire større transportbedrifter med i prosjektet: DHL Express DB Schenker Posten/Bring Tollpost Globe Bedriftene deltok i fellesskap på de innledende møtene og gjennomførte kurs i metodikk og verktøy. Dette ble fulgt opp med bilaterale møter mellom SINTEF og bedriftene med kartlegging av data og prosesser, og forslag til implementering. Kartleggingen ble gjennomført i DHL Express DHL Express er eid av Deutsche Post som er verdens nest største arbeidsgiver med over ansatte. Express-divisjonen i konsernet tilbyr globale express-tjenester som transporterer alt fra dokumenter og pakker til paller. Nettverket består av terminaler/kontorer og betjener mer enn destinasjoner. All virksomhet gjøres med eget materiell i egne nettverk. DHL Express har et stort og godt utbygd nettverk globalt, og opererer i 232 land med over ansatte. DHL Express transporterer gods med opptil 1000 kg vekt per sending, og opptil 70 kg per kolli. I Norge har DHL Express: 1 innenlands hub (Oslo, Skedsmokorset) 3 internasjonale terminaler (Oslo, Stavanger, Bergen) 8 servicesentre (Oslo, Larvik, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Molde og Trondheim) 12 agentpartnere Internasjonalt har DHL et miljøprogram med navn GoGreen. Målet er å øke CO 2 effektiviteten med 10 % innen 2012 og 30 % innen 2020 sammenlignet med baseline i Prinsippet med GoGreen er å nøytralisere CO 2 -utslippet fra transport ved å investere i klimavennlige prosjekter (vindkraft, biomassproduksjon, vannkraft). Investeringsmidlene kommer fra GoGreen-programmet. DHL Express var med i prosjektet fra oppstarten i august 2011 til oktober DHL var med på innledende møter, gjennomførte kurs i metodikk og verktøy samt kartlegging av data og prosesser som forberedelse for 11 av 25

14 implementering. DHL fikk tilgang til databasen med utslippsdata fra Grønn godstransport og forberedte en implementering. I oktober 2012 trakk DHL Express seg fra prosjektet. Årsaken var at de la ned innlands distribusjon av pakker og stykkgods, og la fokus på internasjonale ekspressforsendelser. DB Schenker DB Schenker i Norge frakter omtrent 6,4 millioner sendinger per år. De er organisert i tre regioner: øst, vest og nord. Schenker har 31 egne terminaler og omsetter for 3,8 milliarder NOK i året. Det går faste biler mellom terminalene. Partigods går direkte. Schenker har et eget distribusjonsnettverk med 1400 medarbeidere, 1300 biler og 1400 sjåfører. Bilene er innleid for faste transporter og det er eksklusive kontrakter med bileierne. I spredtbygde strøk har man avtaler med andre transportører. Schenker har eget tog (DB rail) som går fra Oslo via Sverige til Narvik. Green Cargo trekker disse vognene. Schenker har systemer for å beregne miljøbelastningen av transporter i Norge og Europa. Miljøkalkulator for Europa baserer seg på Schenkers nettverk i Europa, og dekker i hovedsak landtransport. Kalkulatoren som tilbys til slike transporter er EcoTransIt World 5. Schenker har også en miljøkalkulator for Norge (Innland). Kalkulatoren beregner utslipp på enkeltsendinger og akkumulerte tall for en gitt tidsperiode pr relasjon. Det tas hensyn til om godset fremføres på jernbane og/eller bil. Tjenesten krever pålogging til kundetjenesten myschenker. Det ble gjennomført en kartlegging i samarbeid med Schenker, og det ble laget et forslag til implementering. Schenker ønsket å gjøre implementeringen i flere faser. I første fase ønsket de å bytte ut grunnlagsdata i eksisterende modell med data fra Grønn godstransport. Beregningene måtte da baseres på bruk av gjennomsnittstall for kjøretøytype og utnyttelsesgrad. Utslipp og energiforbruk ble beregnet med utgangspunkt i ruteplan. Fase 2 vil være er en full implementering av metodikken slik den er beskrevet i Grønn godstransport. DB Schenker har gjennomført fase 1 av implementeringen. Posten/Bring Bring er Posten Norges merkenavn for det nordiske bedriftsmarkedet. Bring Cargo AS er heleid av Posten Norge. Bring Cargo har logistikkløsninger for godstransport på vei, bane, luft og sjø, samt bransjeløsninger. Driften omfatter alle typer gods- og pakketransport, lagertjenester og tilhørende logistikktjenester, både innenlands og utenlands. Bring Cargo har et stort og finmasket distribusjonsnettet i Norge. Bring Cargo av 25

15 hadde en omsetning i 2010 på 2,7 milliarder kroner og har 1700 ansatte. I Norge har Bring Cargo 30 hovedterminaler. I tillegg har Bring Cargo flere datterselskaper internasjonalt og er knyttet til et globalt agentnettverk. Selskapet har knyttet til seg partnere innen linjetrafikk, distribusjon, shipping og flyfrakt. Bring Cargo tilbyr logistikk innen: Stykk og Parti-gods Nasjonalt (SPN) Stykk og Parti-gods Internasjonalt (SPI) Air & Sea nasjonalt Air & Sea internasjonalt Havnetjenester Offshore & Energy Logistics Prosjekt I første omgang vil det være aktuelt å implementere metodikk fra Grønn godstransport for Stykk- og partigods nasjonalt. BringCargo gjennomførte i 2012 en kartlegging av data og prosesser, og har forberedt en implementering. Parallelt har de jobbet med en innføring av et nytt produksjonssystem (TM, Transport Management) som skulle gitt nødvendige grunnlagsdata. Innføringen av TM-systemet har hatt store forsinkelser og det har derfor vært nødvendig å utsette implementering av Grønn godstransport-metodikken. Status er at Bring Cargo har satt implementeringen av Grønn godstransport på vent som følge av implementering av nytt produksjonssystem. Tollpost Globe Tollpost Globe har sin virksomhet knyttet til distribusjon av stykkgods, partier og pakker. Distribusjonen skjer med fly, skip og bil. I Norge har selskapet avtale med ICA-konsernet om utlevering av pakker til privatkunder i ICA- og Rimi-butikker. MyPack, pakker til private, er en satsning på nordisk nivå og er i Norge en direkte konkurrent til Posten Norge. Tollpost Globe var partner i forskningsprosjektet Grønn godstransport der metodikk og verktøy ble utviklet. De gjennomførte en pilot ved å implementere verktøyet i sitt produksjonssystem, og skaffet seg gjennom dette arbeidet unik erfaring, kunnskap og kompetanse. Tollpost Globe har gjennom deltagelse i Nettverk for Grønn godstransport videreutviklet sin implementering av verktøyet og laget systemer for formidling av miljødata til sine kunder, se Figur 1. De har også laget et simuleringsverktøy som er tilgjengelig for kundene slik at de kan gjøre analyser og se på effekter av strategiske valg, se Figur 2 og Figur 3. Eksempler på slike valg kan være endret leveringsfrekvens (eksempelvis færre leveranser per uke) eller endring i transportmiddelvalg (eksempelvis sende større andel av godset med tog). Kundene vil kunne se effekter på historiske leveranser i form av endret CO 2 utslipp, energiforbruk og andre utslippskomponenter. 13 av 25

16 Figur 1 Brukergrensesnitt for miljøkalkulator i Tollpost Globe (kilde: Tollpost Globe) 14 av 25

17 Figur 2 Miljøkalkulatoren hos Tollpost Globe er videreutviklet med et verktøy for å simulere endringer i transportmiddelvalg og sendingsfrekvens (kilde: Tollpost Globe) 15 av 25

18 Figur 3 Miljøkalkulatoren hos Tollpost Globe kan også benyttes til å beregne utslipp og energiforbruk for planlagte sendinger (kilde: Tollpost Globe) Tollpost Globe har delt sin erfaring og kunnskap gjennom å forklare implementeringen de har gjennomført og ved å presentere løsningen for de andre deltagerne i nettverket. Dette har gitt innblikk i et unikt miljøberegningsverktøy og har blitt brukt til å skape motivasjon for andre. Fra er Tollpost Globe eid av det nordiske konsernet PostNord AB og har byttet navn til PostNord Logistics AS. PostNord AB har vært nysgjerrig på miljøberegningsverktøyet som Tollpost Globe har implementert, og ønsker å se på muligheten for å implementere verktøyet i hele organisasjonen. 16 av 25

19 4.1.2 Forenklet beregningsverktøy Metodikk og verktøy fra Grønn godstransport ble utviklet slik at større godstransportbedrifter kunne benytte eksisterende data om godstransportene fra egne produksjonssystemer som input til beregningene. Mindre bedrifter uten slike produksjonssystemer vil mangle detaljerte data for å kunne utnytte verktøyet. Det var derfor behov for et enklere verktøy, men som var basert på samme datagrunnlag om utslipp og energiforbruk. Det er utviklet et forenklet beregningsverktøy som er basert på at brukeren manuelt oppgir data om transportene. Verktøyet kan enten kjøres på en PC med internettilgang eller det kan kjøres som en webapplikasjon. Figur 4 Grønn godstransport utslippskalkulator - skjermbilde ved oppstart. Kalkulatoren kan beregne utslipp og energiforbruk for frakt av gods med bil, tog eller båt i Norge. For hver geografiske relasjon gjør programmet et oppslag i Grønn godstransport-databasen og returnerer data om utslipp og energiforbruk som siden oppsummeres for alle delstrekninger og totalt, samt viser en grafisk fremstilling av andel av utslipp per transportmiddel. Brukeren må oppgi alle delstrekninger ved å angi fra postnummer og til postnummer, se Figur av 25

20 Figur 5 Brukergrensesnitt for Grønn godstransport utslippskalkulator I tillegg til å definere alle delstrekninger må brukeren oppgi følgende data for hvert transportmiddel: Bil o Vektklasse for lastebil o Euroklasse (80ties, Euro 1-5) o Containere (1 eller 2) o Vekt [tonn] Båt o o o Tog o Lastingstid [minutter] Hotellingstid [minutter] Vekt [tonn] Vekt [tonn] For hver delstrekning, oppsummert for hvert transportmiddel og totalt beregner kalkulatoren følgende resultater: Avstand [km] Drivstoff (diesel) [liter] Karbondioksid, CO 2 [kg] Kullos, karbonmonoksid, CO [gram] Nitrogenoksider, NO x [gram] 18 av 25

21 Svevestøv, Particulate Matter, PM [gram] Hydrokarboner, HC [gram] Energi [MegaJoule] En slik forenklet beregning gjør at det ikke er mulig å se på effekter av samlasting av gods. Det er kun én mengde gods som kan beregnes hver gang. Eksempelvis kan en slik beregning brukes for å beregne utslipp fra transport av én mengde gods fra A til B. Hvis det sendes annet gods på samme transportmiddel med et annet volum/vekt-forhold, vil verktøyet ikke kunne gi svar på hvordan utslippene fordeler seg mellom disse. Programkoden er gjort tilgjengelig slik at partnerne i prosjektet kan lage sine egne løsninger/ implementeringer av miljøkalkulatoren. 4.2 Forvaltning og videreutvikling Beregningsverktøyet som ble utviklet i Grønn godstransport-prosjektet bygde på datakildene som var tilgjengelige i I NGG-prosjektet ble flere av disse kildene gjennomgått og om mulig oppdatert. Den største forbedringen var oppdateringen av tyngdepunkt for postnummeradresser. Den beste og mest oppdaterte referansen til lokasjonen til postnummer er ikke Posten, men Yr.no. Yr.no fikk hjelp av brukerne sine gjennom en dugnad der tyngdepunktet eller senterpunktet til et postnummer ble plassert. Resultatet av denne dugnaden ble tatt inn og kvaliteten på postnummerkoordinater ble betydelig forbedret. I forbindelse med implementering hos Tollpost Globe ble det gjennomført mindre endringer og oppdateringer av utslippsdatabasen. Fokus var på å rette opp i ulogisk koding av postnummer. I den forbindelse ble det også laget nye rutiner for beregninger. Den gamle grafstrukturen for å beregne korteste rute ble byttet ut med en "open source routing" komponent kjent som pgrouting, som er en utvidelse til PostgreSQL databasen. Bruken av pgrouting ble benyttet i samarbeidet med Vestlandsforskning, der vi sammenlignet faktiske dieselforbruksdata med beregnet dieselforbruk (Hjelkrem og Levin, 2012). Fordelen med bruk av pgrouting er at man kan bruke koordinater fremfor postnummer i beregningene. Ulempen er at beregninger må kjøres hver gang og ikke bare kan slås opp. Derfor er den opprinnelige databasen (med feilrettinger) beholdt. En annen utfordring deltakerne i prosjektet hadde, var å finne ut kjøretøyenes Euro-klasse. Felles for flere av aktørene var at de hadde registreringsnummer på kjøretøyene som ble benyttet. Det ble derfor satt i gang en aktivitet på å hente inn data fra kjøretøysregisteret, da Euro-klasse er notert i dette registeret. Formatet på datasettet mottatt fra SVV var ikke egnet for de fleste mottakerne og det ble derfor gjennomført en formatkonvertering før data ble oversendt til de aktuelle partnerne. En annen sentral utfordring var å oppdatere utslippsfaktorene som lå til grunn for databasen ved for eksempel å ta inn Euro 6 motorer. Den opprinnelige databasen ble etablert på grunnlag av data fra forskningsprosjektet ARTEMIS 6. Resultater fra ARTEMIS prosjektet inngår også i Handbook of Emissions av 25

22 Factors som vedlikeholdes av INFRAS 7 i Sveits. Deres utslippsmodell ble kjøp inn av prosjektet og det ble gjennomført en mulighetsstudie for å se om denne kunne brukes i oppdatering av beregningene. Den kommersielle databasen som gis ut av INFRAS eksponerer ikke nok detaljer til brukerne for å kunne gjennomføre de nødvendige beregningene. Det må nok inngås avtaler med INFRAS for å få adgang til de detaljerte funksjonene som ligger i databasen deres. Samtidig med prosjektet skjedde det en revolusjon i Statens vegvesen når det gjelder åpne data og hvordan disse kommuniseres ut til brukerne. Vår vurdering var at teknologien som ble benyttet til å frigi data, og metoden for å vedlikeholde data, ville fungere perfekt som en kilde for utslippsberegninger til alle. Med noen få enkle grep ville Statens vegvesen kunne koble sammen utslippsberegninger med vegnettet og gjøre det tilgjengelig for alle transportører på en enkel og effektiv måte. Prosjektet startet en dialog med Statens vegvesen om dette, men foreløpig har det ikke ført til noe. Dialogen fortsetter selv om prosjektet nå er avsluttet. Som en del av prosjekt ble det også laget en forenklet kalkulator for beregning av utslipp som baserer seg på de samme dataene som kalkulatoren de større transportørene skulle bruke. Kildekoden til kalkulatoren er også publisert på SourceForge under en open source lisens. Den ble også gjort tilgjengelig for deltakerne i nettverket. 4.3 Formidling Formidling har vært en viktig aktivitet i prosjektet, og både prosjekt og verktøy har blitt formidlet vitenskapelig og populærvitenskapelig. I 2012 ble prosjektet invitert til å delta på en workshop i EU-prosjektet COFRET 8. COFRET skulle utvikle metodikk for å beregne CO 2 -avtrykket for godstransport, og hadde fått kjennskap til metodikken som var utviklet gjennom Grønn godstransport. Gjennom diskusjoner på workshopen og oversendelse av rapporter og vitenskapelige paper, fikk COFRET inngående kunnskap om metodikk og verktøy. Diskusjonene viste at deler av norsk transportbransje har en stor fordel fordi de har tilgang til et detaljert og oppdatert datagrunnlag, noe som er en viktig forutsetning når en skal utvikle metodikk slik som Grønn godstransport. Prosjektet har blitt presentert på flere konferanser. I september 2012 ble NGG presentert på Transportforskning 2012, en konferanse som ble arrangert av Norges Forskningsråd, Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket, Staten vegvesen og Transnova. NGG ble også presentert på Transport og logistikk-konferansen i oktober Paper som beskriver implementeringen av Grønn godstransport ble skrevet til World Conference of Transport Research (WCTR) 2013 (Levin og Norvik, 2013). Paperet ble godt mottatt på konferansen og vi fikk tilbud om å utarbeide en journalartikkel basert på denne. Artikkelen dokumenterer metodikk og verktøy, og beskriver implementeringen som er gjort av 25

23 En artikkel om Grønn godstransport og nettverket ble skrevet og publisert i Samferdsel Andre mindre formidlingsaktiviteter som er verdt å nevne, er utvikling av en brosjyre til bruk på konferanser og lignende, samt videre utvikling av en web-side som beskriver aktivitetene i nettverket. 4.4 Nettverksaktiviteter og prosjektledelse Det ble gjennomført flere fellessamlinger og nettverksaktiviteter i prosjektperioden: oppstartsmøte, felles kurs i metodikk og verktøy, nettverkssamling og seminar med transportørene for å vise frem den implementerte løsningen hos Tollpost Globe. Høsten 2013 var det dialog med PostNord AB som ønsket kunnskap om verktøyet som innspill til å vurdere egnet miljøberegningsverktøy for hele konsernet. Piloten som ble utviklet for Tollpost Globe inneholdt utslippsdata for en type skip som lignet på containerskipet Tege, som var i drift for Tollpost Globe-transporter i Nord-Norge. Nettverket var i dialog med Rederienes Landsforbund og Short Sea Shipping med tanke på å videreutvikle Grønn godstransport med estimerte utslippsdata fra norsk kystfrakteflåte. Et samarbeid mellom rederibransjen og Kystverket kunne gitt et verdifullt datagrunnlag å utvikle metodikk på, men det det viste deg vanskelig å skaffe finansiering. Tollpost Globe la siden ned Tege-ruten, og de andre transportørene som var med i prosjektet benytter sjelden eller aldri skip som transportmiddel på sine transporter. Nettverk for Transport og Miljø 9 (NTM) er en non-profit organisasjon dannet i Sverige i 1993 som har som målsetting å fremme og utvikle miljøarbeidet i transportsektoren. Nettverket tilbyr sine medlemmer metoder for å beregne utslipp, bruk av naturressurser og andre eksterne effekter for både person- og godstransport. I begynnelsen av NGG-prosjektet ble det etablert et samarbeid med NTM og tilsvarende organisasjoner i Finland og Danmark, der hovedtanken var å etablere et nordisk nettverk for å utveksle erfaringer, harmonisere metodikk og utvikle felles beregningsverktøy og utslippsdatabaser. For å finansiere et slikt samarbeid ble det skrevet en søknad til Nordisk Ministerråds program Energy and Transport, men søknaden nådde ikke opp i konkurransen om tildeling av midler. 5 Erfaringer og konklusjoner 5.1 Utfordringer ved gjennomføring Implementering er en krevende prosess. Mange av aktørene i transportbransjen sier at de ønsker å gjøre grep som gjør dem mer miljøvennlig, men de har et begrenset mulighetsrom da profittmarginen i bransjen er liten. Større utfordring av teknisk karakter er kravet som Grønn godstransport-modellen har til integrasjon mot produksjonssystemene i bedriften. For å få til en vellykket implementasjon trengs støtte fra de som jobber med de forretningskritiske systemene i bunnen av produksjonssystemene. De som har denne kunnskapen internt i egen bedrift stiller betydelig sterkere enn de som kjøper komplette system. Dette fordi bedriften da blir avhengig av at systemleverandørene endrer sine system. En tredje utfordring var at en av partnerne var midt i en større endring av ruteplan- og optimaliseringssystem. Å integrere seg mot det gamle systemet var av 25

24 uaktuelt. Innføring av et nytt ruteplan- og optimaliseringssystem er krevende for bedriften, og da var det viktig for dem å fokusere på de forretningskritiske delene av systemet. Verktøyet er utviklet for å beregne utslipp fra godstransport. Det har vært liten interesse hos transportetatene (Statens vegvesen og Jernbaneverket) for å ta i bruk verktøyet og/eller videreutvikle det for persontransport. Behovet er stort, spesielt i Statens vegvesen, for å utvikle nye verktøy for å beregne luftforurensning fra vegtrafikk. Det er grunn til å anta at en slik utvikling vil komme, og da er metodikk og verktøy fra Grønn godstransport fritt tilgjengelig. 5.2 Analyse og effekter Det er vanskelig å fastslå et mål på hvor mye dette prosjektet vil kunne bidra til å redusere CO 2 -utslipp. Dette fordi det ikke er miljøkalkulatoren i seg selv som vil bidra til endring i utslipp, men bruken av den. I implementasjonen hos Tollpost Globe har man utviklet et scenarie-verktøy som lar kunden se på sine faktiske forsendelser og hvilke CO 2 -utslippsreduksjoner som potensielt er mulig. Et mulig scenario er å redusere sendingstakten, mens et annet scenario er å se på hvordan utslippene reduseres som følge av endret bruk av transportmidler på de ulike strekningene. Systemet vil da finne ut på hvilke strekninger man har alternative transportmiddel og hva utslippsreduksjonen ville ha blitt om de endret fordelingen mellom transportmidlene. Fordelen med dette verktøyet i forhold til eksisterende verktøy er at det kan ta utgangspunkt i kundenes faktiske forsendelser og hvordan sendingene faktisk foregikk når man skal gi et estimat på CO 2 -reduksjon. Dette gjør det mulig for bedriftene å vurdere sine egne CO 2 utslipp. Verktøyet for rapportering av CO 2 - utslipp i Tollpost Globe hadde i 2013 ca 200 visninger per måned. Prosjektet har bidratt med å vise at transportørene har nok informasjon om forsendelser slik at de kan beregne faktiske utslipp på enkelttransporter uten å måtte ty til gjennomsnittsbetraktninger. Den tette koblingen mellom transporter og varene som transporteres gjør det mulig for transportørene å prise etter miljøbelastningen transportene faktisk har. Dette forutsetter imidlertid at det er en betalingsvilje blant de som kjøper transporttjenester. 5.3 Oppsummering og anbefalinger Prosjektet Nettverk for grønn godstransport har i prosjektperioden gjennomført de fleste av de planlagte aktivitetene. Hovedaktiviteten har vært implementering av miljøberegningsverktøy i transportbedrifter og det å utvikle en forenklet miljøkalkulator. Forvaltning og videreutvikling har vært en annen viktig aktivitet samt at prosjektet har formidlet sine resultater både vitenskapelig og populærvitenskapelig. Det har også vært gjennomført flere nettverksaktiviteter. Det ble gjort et forsøk på å etablere et Nordisk nettverk, men det lyktes ikke. Det må jobbes videre med å etablere et nettverk som lever etter at prosjektperioden nå er over. Et alternativ kan være å knytte seg til Nettverk for Transport og Miljø som er etablert i Sverige, og gjennom det tilby faglig støtte til bruk av metodikk og verktøy fra Grønn godstransport. En hovedutfordring i prosjektet har vært å få transportørene til sette av nok tid til å implementere systemet fullt ut. Vår tilnærming har vært at bedriftene skal gjør implementeringen selv for å sørge for at de har den nødvendige miljøkompetansen in-house, men det vil trolig kunne være en fordel å ha aktører som er 22 av 25

25 profesjonelle på å utvikle miljøberegningssystemer. En utfordring for eksisterende firma som leverer produkter til transportbransjen har trolig vært hvordan man kan få adgang til nødvendige utslippsfaktorer i fremtiden. Med tanke på revolusjonen som nå skjer i det offentlige med åpne data så kan man se for seg en fremtid der etater med sektoransvar i større grad kan tilby data og utslippsberegninger for å hjelpe transportselskapene. Statens vegvesen er i ferd med å få på plass gode og robuste systemer for informasjonsutveksling mot andre IT system. Dette gir Statens vegvesen en mulighet til å være en tilrettelegger for utslippsdata som private selskap kan bygge videre på. Dersom Statens vegvesen tilbyr utslippsberegninger i samme grensesnitt som de tilbyr data om vegens utforming, vil det bli en enkel sak for mindre firma å bruke disse utslippsberegningene inn i egne løsninger. Således vil ikke Statens vegvesen konkurrere med private bedrifter, men kan bidra til å gi dem et grunnlag som de kan skape innovasjoner fra som siden kan bidra til å redusere miljøbelastningene ved transport. 23 av 25

26 Referanser Hjelkrem, O.A, T. Levin (2012): Analyse av tracking-data. Prosjektnotat. SINTEF. Levin, T. (2012): Developing a New Emission Model for Freight Transport. Doctoral theses at NTNU Levin, T., R. Norvik (2013): Green Freight Transport a dynamic tool to improve environmental performance in the freight transport industry. Paper til World Conference of Transport Research. Rio Norvik, R., T. Levin, A. B. Sund, H. M. Gabriel, T. Nicolaisen, H. A. Toftegaard (2011): Resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport. Rapport. SINTEF 24 av 25

27 Vedlegg A: Notat om databehov 25 av 25

28

29 Notat Data for bruk av verktøy og metodikk fra Grønn godstransport SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Roar Norvik Tomas Levin BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Nettverk for Grønn godstransport x / SAK NR 60R119 DATO GRADERING Åpen Notatet beskriver data som er nødvendig for å implementere metodikk og verktøy utviklet gjennom Grønn godstransport i en større transportbedrift med et godt ERP 1 -system. Notatet beskriver en ideell situasjon, og det er sannsynlig at ikke alle data eksisterer i alle bedrifter. I slike tilfeller vil det være behov for å gjøre registreringer og basere delberegninger på dokumentert statistikk som beskrevet i siste kapittel. 1 Prinsipp Utslipp og energiforbruk (UoE) for transport av gods estimeres for enkelttransporter på kjøretøynivå. Et kjøretøy vil i denne sammenhengen være lastebil, båt eller tog. Man søker så langt det er mulig å estimere UoE for den faktiske transporten som har foregått. Det betyr at kjøretøytype, lastmengde og transportrute benyttes for alle deltransporter i en transportkjede. UoE estimeres basert på sum fysisk vekt av last, lastbærer og kjøretøy. UoE for hver deltransport fordeles på enhetene som transporteres med samme kjøretøy. Til å fordele UoE benyttes en variabel som i tillegg til enhetens vekt også inkluderer enhetens volum. Variabelen er for mange kjent som fraktvekt. UoE fordeles etter enhetens andel av total fraktvekt i lastbærer. UoE aggregeres per enhet gjennom hele transportkjeden. 1 Enterprise resource planning (ERP) er betegnelsen på programvare som støtter opp om et flertall av en bedrifts virksomhetsområder, som produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi (www.wikipedia.no) Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 5

30 2 Rammeverk for estimering av utslippp 2.1 Helee rammeverket Figur 1 viser en skisse over rammeverket for estimering av utslipp somm er utviklet i Grønn godstransport. Tanken bak figuren er at trekantenn i midten er selve kjernen i metodikken, og den er avhengig av infrastrukturbeskrivelser og utslippsfunksjonerr for å fungere. De andre trekantene kan "stå på egne ben". Figur 1 Rammeverk for estimering av utslipp Forklaring til de ulike delene av figuren: Infrastrukturbeskrivelser. Detaljertee digitale beskrivelser av transportnettverk for veg, bane, farleder og terminaler (terminaler er foreløpig ikke implementert, men metoden tar høyde for det). Rutevalg og analyse. Dett er utviklet funksjoner i GIS (et geografisk informasjonssystem) for beregning av rutevalg og utslipp på transportruter. Modellen kan beregne utslipp fra og til alle punkter i Norge med grunnlag i transportnettverk og utslippsfunksjoner. Utslippsfunksjoner. Prosjektet benytter utslippsfunksjoner fraa ARTEMIS-prosjektet og utslippsfaktorer. Resultatbehandling. Dette er grensesnittet mot sluttbruker. Det har til hensikt å tilgjengeliggjøre resultater fra Rutevalg og analyse til sluttbruker som vil være en e transportbedrift. Sentralt er en på veg- og sjøtransport. På jernbane er det utviklet strekningsspesifikke energiutslippsdatabase med beregnet utslipp mellom alle postnummer i Norge. Transportbedriften må her bidra med informasjonn om forsendelse og transportkjede for hver sending som skall beregnes. Detaljering av denne trekanten er beskrevet under. 2.2 Resultatbehandling Den øverste trekantenn i figur 1 er grensesnittet t mot transportbedriften. Den kan videre detaljeres som i figur 2. R / SAK NR 60R119 2 av 5

31 Summere sendingsdata og presentere resultat Beregne Beregne manglende manglende Info om forsendelse Utslippsdatabase Info om transport -kjede Figur 2 Resultatbehandling, grensesnitt mot transportbedrift. Figuren oppsummerer hvilke grupper av data som er nødvendig for å benytte metodikken samt angir hvilke prosesser som må kjøres i bedriften. Dette er beskrevet i påfølgende kapitler. 3 Utslippsdatabase Utslippsdatabasen er resultatet av de tre nederste trekantene i figur 1. Databasen inneholder utslipp og energiforbruk for transport med lastebil mellom alle postnummer i Norge. På relasjoner med jernbanetransport er også dette beregnet. Foreløpig ligger det kun en båtrute i databasen, som er Tollpost Globes rute mellom Bodø og Kirkenes. Dersom det er behov for sjøtransport må spesifikke båtruter inkluderes i databasen. Oppslag i databasen krever informasjon om: Fra postnummer til postnummer Kjøretøytype (valg mellom 14 tunge kjøretøy) Euroklasse Last (vekt i kg av det som transporteres + lastbærer) / SAK NR 60R119 3 av 5

32 Utdata vil være totalt utslipp og energiforbruk for en transport fra postnummer A til postnummer B med ett transportmiddel. Utslippskomponenter som beregnes: CO, NOx, HC, PM (partikler) og drivstoff- /energiforbruk. CO2-utslippet utledes av drivstofforbruket. I tillegg finnes strekningsspesifikke energi- og utslippsfaktorer for jernbanetransport og sjøtransport. 4 Data om forsendelse Metodikken tar høyde for å estimere utslipp på enhetsnivå, enten det er kolli/pakkenivå eller sendingsnivå. For hver enhet som skal estimeres må man kjenne sendingens vekt og volum. Vekt er nødvendig for å beregne total-utslippet mens volum er nødvendig ved fordeling av utslipp på enheter. Fraktvekt eller fremføringsvekt er begrep som er mye benyttet i transportbransjen der også volum tas i betraktning. Man må også kjenne vekt og volum for andre enheter som sendes med samme lastbærer eller transportmiddel. Dette benyttes ved samlasting for å beregne enhetens andel av totalutslippet. For hver enhet må man ha informasjon om hvilket postnummer den skal fraktes fra og hvilket postnummer den skal fraktes til. Dette gjelder for alle deltransporter, eksempelvis: Postnummer innhenting Postnummer terminal 1 Postnummer terminal 2 Postnummer utlevering 5 Data om transportkjede En enhet må kunne følges fra start til mål, og alle transportmidler som benyttes undervegs må være kjent. Alle parametere som er nødvendig for å gjøre oppslag i utslippsdatabasen må være kjent. Lastebil: 14 tunge kjøretøytyper ligger inne i databasen, der 6 av dem er semitrailere og resten er lastebiler. Hver kjøretøytype har euroklasse 0 5. Tog Togtype (diesel eller elektrisk) er gitt ut fra banestrekning. Båt Spesifikke båtruter for hver transportbedrift må legges til i databasen. 6 Andre nødvendige data I tillegg til utslipp direkte fra transportene så er det ønskelig å få inn utslipp som følge av omplassering eller tomkjøring. Omplassering er en forflytning av en lastbærer uten gods som er bestilt av transportbedriften. Dette utslippet lar seg vanskelig knytte til enkelttransporter. Derfor fordeles utslipp som følge av omplassering på alle sendte enheter. Dette vil føre til at bedriften også får en veldig god oversikt over forholdet mellom oppdragskjøring og omplasseringskjøring. Tomkjøring er vanskelig å beregne da dette er en forflytning som en eier av en lastbærer gjennomfører i håp om å få oppdrag. Det er lite trolig at det finnes data om tomkjøring og således er det vanskelig å beregne dette utslippet. / SAK NR 60R119 4 av 5

33 Det er lite sannsynlig at det finnes data om omplasseringer, men en gjennomgang av kontrakter kan vise om det er systematisk omplassering på korridorer som følge av skjev retningsbalanse. Det vil derfor være aktuelt å se på hvilke typer kontrakter man har mot de som fysisk gjennomfører transportene. 7 Manglende data Metoden som er utviklet gjennom Grønn godstransport krever tilgang til detaljerte data om forsendelser og transportkjeder. Hva må gjøres dersom man ikke kjenner alle data? En måte å gjøre det på er å gjøre noen undersøkelser eller registreringer som skaffer statistikk med gjennomsnittsdata. Et eksempel kan være at man ikke kjenner fraktvekt på alle enheter. Da kan man gjøre en spørring i ERP-systemet på alle enheter innenfor en tidsperiode som både har vekt og fraktvekt og lage seg et forholdstall som kan benyttes på de enhetene der man har vekt men mangler fraktvekt. Et annet eksempel er at man ikke har full oversikt over hvilke kjøretøytyper som benyttes i distribusjon. Da kan man gjennomføre en undersøkelse for en tidsperiode der man registrerer kjøretøytyper som benyttes. De mest vanlige typene benyttes da ved estimering av UoE. CutOff-verdier kan etableres ved spesialtilfeller, dvs forhold som opptrer så sjelden at de har liten betydning, men som har høy kostnad å inkludere. Dersom man benytter sending som enhetsnivå kan et eksempel være at deling av sendinger skjer med inntil 1 % av alle sendinger. Dette blir da CutOffverdien. Siden dette er en relativt liten og dokumentert verdi beslutter man at delte sendinger får tildelt utslipp tilsvarende hoveddelen av sendingen. Det er svært viktig at avvik fra anbefalt metodikk og bruk av gjennomsnitts- og CutOff-verdier dokumenteres og presenteres slik at det blir transparens og åpenhet rundt estimering av UoE. / SAK NR 60R119 5 av 5

34 Teknologi for et bedre samfunn

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre?

Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre? 11/30/2009 Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre? Tomas Levin, Dr.grads stipendiat ved SINTEF/NTNU Hva skal jeg snakke om? Vel, egentlig ikke Endre fra globalt perspektiv

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Grønn godstransport. Ole A. Hagen

Grønn godstransport. Ole A. Hagen Grønn godstransport Ole A. Hagen Posten Norden Nordisk infrastruktur Norge: Omsetning 2,5 mrd. NOK og 900 ansatte 29 terminaler og 600 utleveringssteder 60.000 pakker og 20.000 paller hver dag Sverige:

Detaljer

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Disposisjon Et lite eksempel Motivasjon og bakgrunn Målsetting Organisering Finansiering

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Deltakere Oslo Kommune Tollpost Globe AS Veøy AS NHO Logistikk og Transport Konsulenter: NHO Logistikk og Transport DBSchenker Consulting

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Miljøregnskap for alternative transportkjeder mellom Oslo og Tromsø

Miljøregnskap for alternative transportkjeder mellom Oslo og Tromsø Arbeidsdokument 50839 Oslo 27.11.2015 4245 Miljøregnskap Lødingen havn Inger Beate Hovi Miljøregnskap for alternative transportkjeder mellom Oslo og Tromsø Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Grønn bydistribusjon i Oslo

Grønn bydistribusjon i Oslo Næringslivsfrokost Astrid Bjørgen Sund SINTEF 14. februar 2013 14.02.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 Hovedmål Å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger i Oslo sentrum 14.02.2013 Grønn

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

Grønn godstransport tirsdag 12. oktober kl. 09:15-10:00

Grønn godstransport tirsdag 12. oktober kl. 09:15-10:00 Grønn godstransport tirsdag 12. oktober kl. 09:15-10:00 10/27/2010 Grønn godstransport et verktøy for aktørene i transportkjeden Astrid Bjørgen Sund Transportforskning SINTEF astrid.bjorgen.sund@sintef.no

Detaljer

Miljø og norsk godstransport. Hvilke muligheter kan skapes? Hvordan utvikle en grønn godstransport?

Miljø og norsk godstransport. Hvilke muligheter kan skapes? Hvordan utvikle en grønn godstransport? Miljø og norsk godstransport. Hvilke muligheter kan skapes? Hvordan utvikle en grønn godstransport? Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon Kort om Futurum Programmet

Detaljer

Rapport. Grønn godstransport. Resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport. Forfattere

Rapport. Grønn godstransport. Resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport. Forfattere SINTEF A18830 - Åpen Rapport Grønn godstransport Resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport Forfattere Roar Norvik, Tomas Levin, Astrid Bjørgen Sund, Hanne Marie Gabriel, Tor Nicolaisen og

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Elektronisk Samhandling i privat og offentlig virksomhet Teknologi og anvendelser 18.10.2006

Elektronisk Samhandling i privat og offentlig virksomhet Teknologi og anvendelser 18.10.2006 Elektronisk Samhandling i privat og offentlig virksomhet Teknologi og anvendelser 18.10.2006 Mariann Sundvor NorStella Agenda NorStella transportxml etablert standard innen transportbransjen shortseaxml

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Beregning av CO2 i leveransekjeder. Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt

Beregning av CO2 i leveransekjeder. Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt Beregning av CO2 i leveransekjeder Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt Innhold Mål med COFRET-prosjektet Beregninger fra to casestudier Norcem

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet

Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet Sammendrag: Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet TØI-rapport 700/2004 Forfatter(e): Anne Madslien Ingar Kjetil Larsen Berit Grue Oslo 2004, 29 sider Innledning På oppdrag fra DSB (Direktoratet

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Leif Arne Strømmen, SVP Projects, Oil & Gas and Marine Logistics, Kuehne+Nagel (AG & Co) KG

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Kan godstransport være miljøvennlig?

Kan godstransport være miljøvennlig? Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker

EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker ITS Norway EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker Trond Hovland Daglig leder Uke med ITS ITS Konferanse 2015 Visjon ITS Norge - smartere, sikrere og renere transport ITS Norway

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

Hans Cats - Bymiljøetaten GRØNN BYDISTRIBUSJON OSLO

Hans Cats - Bymiljøetaten GRØNN BYDISTRIBUSJON OSLO Hans Cats - Bymiljøetaten GRØNN BYDISTRIBUSJON OSLO Aftenposten 15. januar 2013 Hovedmål Å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger i Oslo sentrum Visjon: Null utslipp ved varedistribusjon

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Visjon Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø Utgjør knapt 4-5 million tonn per år 30% av lastebillast

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Hele lasten, halve utslippet

Hele lasten, halve utslippet Hele lasten, halve utslippet Analyse av inndata Metode for etablering av nøkkeltall Metode for aggregering av inndata Nåsituasjon Samlastmodell - HUBmodell INNHOLD Kort om statistikken Visualisering Oslo

Detaljer

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Dette er Posten Norge Etablert i 1647 Norges største post- og logistikk konsern

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. oktober 2015 Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. Hvordan kan samfunnet bidra? LARS ERIK JENSEN, PROSJEKTLEDER LEJ@STANDARD.NO Tema: Kort om standard Norge Hvordan kan samfunnet

Detaljer

Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods

Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods Prosjektstatus (UIS/IRIS sitt bidrag i prosjektet): Aktivitetsområde 1 - Kartlegging og datainnsamling: Utfylle eksisterende kartlegging,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Miljøeffektiv transport som strategisk ambisjon. Arne Bjørndahl, konserndirektør Logistikk 2. februar 2010 Marco Polo søkerkonferanse 2010

Miljøeffektiv transport som strategisk ambisjon. Arne Bjørndahl, konserndirektør Logistikk 2. februar 2010 Marco Polo søkerkonferanse 2010 Miljøeffektiv transport som strategisk ambisjon Arne Bjørndahl, konserndirektør Logistikk 2. februar 2010 Marco Polo søkerkonferanse 2010 Innhold Nasjonale utslippsnivåer og mål Postens miljøstrategi Fokus

Detaljer

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Miljøarbeid i Posten 6 september 2011 Klimaløftet V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Konsern 40% Post Logistikk Post Dialog Citymail Brevterminaler Distribusjon Kjededrift Pakker Gods

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Norway Grants In the period 2009-14, the Norway Grants support 61 programmes in 13 countries in Europe. Available to the 13 EU member

Detaljer

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler Multimodale Logistikknutepunkt Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler Leif Arne Strømmen SVP Global Oil & Gas Logistics Styreleder LTL Bergen / Nestleder

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig 20.08.2004

Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig 20.08.2004 NOTAT Tiltak vedrørende motorteknologi og godstransport Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig 20.08.2004 Innhold 1 Ettermontering

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Informasjon om Schenkers Miljøsertifisering av våre transportører

Informasjon om Schenkers Miljøsertifisering av våre transportører Informasjon om Schenkers Miljøsertifisering av våre transportører Schenker AS er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO14001. Som en del av vårt miljøarbeide har vi fokus på den påvirkning vår transportaktivitet

Detaljer

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje Transport & Logistikk 2015 Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje Trond Foss Seniorrådgiver SINTEF Transportforskning 1 Kabotasje Kabotasje er nasjonal transport mot vederlag

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo ITS Norway Smartere, sikrere og renere transport Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra 5. og 6. mai 2015, Oslo Trond Hovland Daglig leder Dagsorden/tema Litt om ITS Norge ITS trender Alle transportformer

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Strategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling

Strategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling Strategi Transportforskning 2014 ITS for bærekraftig utvikling Astrid Bjørgen Sund SINTEF, Forskningsleder Transportforskning 1. september 2014 Teknologi for et bedre samfunn 1 Bakgrunn Urbanisering og

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer Jan Emblemsvåg, Ph.D. 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Sammendrag: Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Forfattere: Anne Madslien, Vegard Østli, Chi Kwan Kwong og Elise Caspersen Oslo 2013 126 sider På oppdrag for Direktoratet

Detaljer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-

Detaljer

Logistikk for matspesialiteter

Logistikk for matspesialiteter LogiMat Logistikk for matspesialiteter Logistikk for matspesialiteter Kick off, Trondheim, 12.06.2012 Bakgrunn Vekststrategiprogrammet og LogiMat forprosjekt Utfordringer: Små og mellomstore produsenter

Detaljer

Transport, miljø og forskning

Transport, miljø og forskning Transport, miljø og forskning Bjørvika konferansesenter 2. april 2008 Konferansen for deg som vil ha et overblikk over norsk forskning innenfor transport og miljø... Transport,miljø og forskning Bjørvika

Detaljer

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Tore K. Nilsen, konserndirektør Logistikk Norge Transport & Logistikk, 20.oktober 2014 Den tradisjonelle Posten har gått igjennom betydelig omstilling.

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

SR Groups lille lilla

SR Groups lille lilla SR Groups lille lilla Hjelpsom - Ærlig - Stolt -Det handler om holdninger Vol II Kjære alle ansatte 2. utgave av vår lille lilla er nå klar. Våre erfaringer fra 1. utgave har vært udelt positive, og troen

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norway Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norge Hårfagre og ITS Arena Alle sektorer samordning, smartere og mer miljøvennlig Å samle Transport-Norge til ett digitalt rike Hårfagre: Visjon Motivasjon

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger PROEX.NO En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger Telefon: 51 87 48 50 Fax: 51 87 40 71 Dette dokumentet inneholder en

Detaljer