Tematilsyn om boligfinansiering. Rapport fra Kredittilsynet november 2007
|
|
- Kaare Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innledning Kredittilsynet har i 2007 gjennomført tematilsyn om boligfinansiering i åtte banker. Hovedformålet med tematilsynet var å belyse bankenes utlånspraksis når det gjelder nedbetalingslån med pant i bolig (heretter kalt boliglån) og rammelån med pant i bolig (heretter kalt boligkreditter). Kredittilsynet har samtidig kartlagt bankenes praktisering av frarådningsplikten iht. finansavtaleloven og informasjonen til kunder om konsekvensen av renteøkning. Bankene som har deltatt i tematilsynet er DnBNOR, Nordea Bank Norge, Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Møre, Sparebanken Sør, Lillestrøm Sparebank, SEB Privatbanken og Sparebanken Pluss (delvis). Denne oppsummeringen bygger på Kredittilsynets foreløpige rapporter til bankene, svar fra bankene og Kredittilsynets endelige rapporter. I tillegg til dette tematilsynet gjennomfører Kredittilsynet i fjerde kvartal den årlige boliglånsundersøkelsen, som er gjennomført siden Undersøkelsen er i år utvidet til å omfatte samtlige norske banker. De største bankene deltar i tillegg i en undersøkelse om boligkreditter. For å belyse boliglånsprosessen fra låntagers side gjennomføres for fjerde gang også en spørreundersøkelse i regi av TNS Gallup rettet mot lånekunder. Resultater fra de ulike undersøkelsene, samt en vurdering av situasjonen i kreditt- og boligmarkeder, vil bli presentert i Kredittilsynets rapport Tilstanden i finansmarkedet 2007, som fremlegges i månedsskiftet februar/mars I dette dokumentet redegjøres det for resultatene av tematilsynet og for Kredittilsynets synspunkter på aktuelle problemstillinger. Hovedkonklusjoner Undersøkelsen avdekket at kundenes likviditetsoverskudd blir overvurdert i fem av bankene i utvalget. Etter Kredittilsynets vurdering er kundens likviditetsoverskudd etter dekning av alle relevante kostnader et viktig grunnlag for å vurdere personkunders betjeningsevne. Tre banker i utvalget har utvidet muligheten for å gi avdragsfrihet og tre banker kan bevilge boliglån helt uten krav til nedbetaling i lånets løpetid. Kredittilsynet peker på at bruk av avdragsfrihet for å muliggjøre høyere lån til kunder med svak betjeningsevne øker kredittrisikoen i bankene. Tre av bankene i utvalget krever fornyelse av boligkreditter hvert femte år. Banker som innvilger lange boligkreditter, bør etter Kredittilsynets oppfatning betinge seg rett til å fornye kreditten i løpetiden for dermed å kunne kreve nedbetaling hvis inntektssituasjonen eller boligens verdi svekkes vesentlig. 1
3 Bankenes ekstra krav til boligkreditter i forhold til boliglån er begrenset til økt sikkerhetsdekning på etableringstidspunktet og kortere løpetid. Kredittilsynet vil peke på at bankene bør vurdere hvordan økt andel boligkreditter påvirker risikoen i den samlete boliglånsporteføljen. Bankenes egne anslag viser at et betydelig antall saker avviker fra interne retningslinjer for bevilgning, men kun én av bankene har oversikt over avvik fra det mest sentrale bevilgningskriteriet. Som et ledd i å overvåke risikoen knyttet til boligfinansiering, bør bankene følge opp omfanget av saker som avviker fra de viktigste bevilgningskriteriene. Banker med en stor andel avvik bør vurdere å stramme inn utlånspraksis. Generell utviklingstrend Med to unntak har alle bankene i utvalget liberalisert sine retningslinjer for boliglån og boligkreditter de siste tre årene. Liberaliseringen gjelder særlig maksimal belåningsgrad, maksimal gjeldsgrad og muligheten til å gi avdragsfrihet. Dessuten er det registrert at enkeltbanker åpner for å bevilge boliglån uten krav til nedbetaling i løpetiden. Når det gjelder lånenes løpetid, har bankene kun foretatt mindre endringer. Vurdering av betjeningsevne Bruk av modeller for å vurdere betjeningsevne Syv av bankene i utvalget hadde modeller for å beregne kundenes likviditetsoverskudd. I én av disse bankene ble imidlertid modellen bare brukt i 35 prosent av sakene. Videre ble det i to av tilfellene konstatert at modellene for å beregne likviditetsoverskudd i mindre grad ble brukt i praksis. Den ene banken som ikke hadde modell for å beregne kundenes likviditetsoverskudd, har imidlertid forberedt innføring av obligatorisk likviditetsbudsjettering. Etter Kredittilsynets vurdering er kundens likviditetsoverskudd etter dekning av alle relevante kostnader, et viktig grunnlag for å vurdere personkunders betjeningsevne. Svakheter ved beregning av likviditetsoverskudd Undersøkelsen avdekket at modellene i fem av bankene medfører at kundenes tilbakebetalingsevne blir overvurdert. For eksempel hensyntar én bank ikke avdragsutsettelse på lån i egen bank og flere banker hensyntar ikke avdragsfrihet på fellesgjeld i borettslag. Undersøkelsen viste også at vanlige kostnadsposter overses i enkelte banker ved at bankene har begrenset definisjonen av kundenes kostnader til de kostnadene som inngår i standardbudsjett for livsopphold utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette standardbudsjettet omfatter ikke alle kostnadstyper som må anses som vanlige for folk flest. 2
4 Gjeldsgrad som uttrykk for betjeningsevne I de tre minste bankene som ikke krevde utarbeidelse av likviditetsbudsjett som en del av lånevurderingen, ble i stedet forholdet mellom total gjeld og inntekt (gjeldsgrad) beregnet som et forenkelt uttrykk for kundenes betjeningsevne. Samtlige banker beregner kundens gjeldsgrad. Tre av bankene har de siste årene økt grensen for akseptabel gjeldsgrad. I fem av bankene i utvalget er det fastsatt maksimalgrenser for gjeldsgrad. Én bank har i prinsippet åpnet for at kunder kan ha gjeldsgrad 5 eller mer. Kredittilsynet legger til grunn at så høy gjeldsgrad vil innebære svak tilbakebetalingsevne for en normal kunde. Flere banker opplyste at de ikke tar med kundenes andel av fellesgjeld i borettslag ved beregning av gjeldsgrad. Kredittilsynet peker på at det gir et riktigere bilde av kundenes faktiske gjeldsbyrde å medta fellesgjeld i borettslag, selv om fellesgjelden betales som del av husleie. Nærmere om boliglån Belåningsgrad Én bank har i løpet av siste treårsperiode økt grensen for maksimal belåningsgrad for sine beste kundekategorier til 100 prosent av antatt markedsverdi, mens to banker har økt belåningsgraden til samme nivå for henholdsvis alle kunder under 34 år og for førstehjemslån. I én bank åpner de interne retningslinjene for å yte lån som overstiger antatt markedsverdi av boligen. Tre av de undersøkte bankene har ikke definert en øvre grense for hvor store lån som anses som kurante i forhold til antatt markedsverdi av boligen. Etter Kredittilsynets vurdering er låneutmåling i forhold til antatt verdi av mottatte sikkerheter av sentral betydning for bankens tapsrisiko. Bankenes interne retningslinjer bør derfor gi klare føringer for hva som anses som kurant belåningsgrad. Særlig for lån med lang avdragsfri periode og lån uten krav til nedbetaling i løpetiden, bør maksimal belåningsgrad etter Kredittilsynet oppfatning fastsettes slik at banken har en buffer i forhold til mulig verdifall. Undersøkelsen viste for øvrig at flere av bankene ikke har oversikt som viser hvordan utlånsporteføljen fordeler seg med hensyn til belåningsgrad. Etter Kredittilsynets oppfatning bør bankene som ledd i sin risikostyring overvåke belåningsgraden for lån og kreditter. Avdragsfrihet Tre av bankene i utvalget har utvidet mulighetene for å gi avdragsfrihet for lån med moderat belåningsgrad, mens én bank har redusert maksimal avdragsfri periode. Én av bankene tillater at det gis lån med avdragsfri periode på hele 20 år. I tre av bankene i 3
5 utvalget åpner de interne retningslinjene for å bevilge boliglån uten krav til nedbetaling i lånets løpetid. For to av disse bankene gjelder imidlertid dette lån med belåningsgrad innenfor 60 prosent og for én av bankene lån med maksimal løpetid på 20 år. I kombinasjon med høy belåningsgrad gjør lån med lav nedbetalingstakt bankene enda mer avhengig av den fremtidige utviklingen i boligmarkedet. Kredittilsynet peker dessuten på at avdragsfrie lån gjør det vanskeligere for bankene å hjelpe kundene i perioder med anstrengt økonomi. Kredittilsynet advarer mot bruk av avdragsfrihet for å muliggjøre høyere lån til kunder med svak betjeningsevne. Nærmere om boligkreditt Boligkreditt utgjør en økende andel av boligfinansieringen Samtlige av de inspiserte bankene har boligkreditt (rammelån med pant i bolig) som et allment tilgjengelig produkt. Bruk av slike kreditter vokser raskere enn ordinære boliglån. Av bankene i utvalget var den største andelen trukne boligkreditter i forhold til trukne boliglån i ,7 prosent, mens laveste andel på samme tidspunkt var 3,8 prosent. I de fleste bankene utgjør trukket beløp prosent av bevilget ramme. Bankenes innvilgelse av boligkreditter medfører at kundene kan få anledning til å øke sitt forbruk. Fordi kundene ikke betaler avdrag og fritt kan trekke opp kreditten, vil det kunne ta lang tid før bankene avdekker svekket betjeningsevne hos kundene. Etter Kredittilsynets oppfatning bør bankene etablere systemer for å følge opp hvordan boligkredittkundenes økonomiske situasjon utvikler seg ved å kreve fornyelse av boligkreditten i løpetiden, slik tre av bankene i utvalget gjør. Liberalisering av kredittretningslinjer siste tre år Selv om boligkreditt er et nytt produkt, har én bank økt belåningsgraden fra 60 prosent til 75 prosent av markedsverdi, og én bank har økt løpetiden fra 10 år til 20 år. Kapitalisering av renter Seks av bankene i utvalget krever at renten betales fortløpende, mens to banker tillater at renten kapitaliseres (legges til kreditten). Selv om kunder med anstrengt likviditet kan trekke opp eventuelt ubenyttet kredittramme for å finansiere renter, vil krav om fortløpende betaling av renter normalt redusere kundenes gjeldsoppbygging og dermed redusere bankenes risiko. Lavere belåningsgrad og kortere løpetid for boligkreditter enn for boliglån Grensen for maksimal belåningsgrad er i alle bankene lavere for boligkreditt enn for ordinære lån. To av bankene gir således boligkreditter innenfor 60 prosent av markedsverdi, fire innenfor 75 prosent og to opp til 80 prosent. På etableringstidspunktet har bankene dermed bedre sikkerhetsmessig dekning for sine boligkreditter enn for sine boliglån. Som følge av manglende nedbetaling av boligkreditter, vil imidlertid sikkerhets- 4
6 bufferen mellom eiendommens verdi og utestående lån etter hvert bli lavere enn for tilsvarende boliglån med nedbetaling. Én av bankene har retningslinjer som tillater overskridelse av fastsatt belåningsgrad. Bankene i utvalget opererer generelt med kortere løpetid for boligkreditter (5 20 år) enn for ordinære boliglån (25 30 år). Til tross for problemene med å overvåke utviklingen i betjeningsevne, yter to banker kreditter med løpetid opp til 20 år. Tre banker forutsetter fornyelse av boligkredittene hvert femte år. Kredittilsynet vil igjen understreke at bankene bør betinge seg rett til fornyelse i løpetiden for dermed å kunne kreve nedbetaling hvis inntektssituasjonen eller boligens verdi svekkes vesentlig. Er kravet til betjeningsevne for boligkreditt strengere enn for boliglån? To av bankene vurderer ikke om kundene er i stand til å betale ned kreditten som ordinært lån med renter og avdrag, mens de øvrige seks bankene i utvalget inkluderer et avdragselement i likviditetsberegningen. Kredittilsynet bemerker at hvis vurderingen av kundenes betjeningsevne ikke tar hensyn til om kunden er i stand til å nedbetale kreditten, vil kravet til å få innvilget boligkreditt være lempeligere enn kravet for å få innvilget boliglån. Ingen av bankene stiller strengere krav til kundenes betjeningsevne for boligkreditter enn for boliglån. Undersøkelsen viser at bankenes ekstra krav til boligkreditter i forhold til boliglån er begrenset til økt sikkerhetsdekning på etableringstidspunktet og kortere løpetid. Kredittilsynet vil peke på at bankene bør vurdere hvordan økt andel boligkreditter påvirker risikoen i den samlede boliglånsporteføljen. Ingen av bankene i utvalget har vurdert hvordan kundenes tilbakebetalingsevne forventes å være ved kredittens utløp. Dermed hensyntas for eksempel ikke at eldre låntagere som er i full jobb på søknadstidspunktet, vil kunne være pensjonister når boligkreditten utløper. Kredittilsynet peker på at det å vurdere kundenes tilbakebetalingsevne basert på inntektssituasjonen ved utløpet av kredittiden kan redusere risikoen for at banken må tvangsselge boligen. Prising Prising etter risiko er sentralt i all kredittgivning. Tre av de åtte bankene i utvalget kunne likevel ikke frembringe oversikt over utlånsmargin fordelt på risikoklasse. Kredittilsynet mener at også banker som ikke måler kredittrisikoen ved hjelp av godkjente statistiske modeller, bør overvåke i hvilken grad utlånsmarginen varierer med bankens vurdering av kundenes betjeningsevne. Undersøkelsen bekreftet at bankene i stor utstrekning fastsetter utlånsrenten ut fra belåningsgrad og lånenes størrelse. Det innebærer at kundenes evne til å betjene gjelden i liten utstrekning påvirker utlånsrenten. Flere av bankene ga uttrykk for at konkurransen i 5
7 boliglånsmarkedet vanskeliggjør prising etter kundenes betjeningsevne. Kredittilsynet minner om at banker som ikke hensyntar forventet tap ved fastsettelse av utlånsrenten, risikerer å ende opp med en utlånsportefølje som domineres av lån som er risikomessig underpriset. Avvik fra bevilgningskriterier Bankenes retningslinjer tillater i stor grad innvilgelse av lån og kreditter som ikke tilfredsstiller bankenes egenfastsatte krav til likviditetsoverskudd, gjeldsgrad og belåningsgrad mv. Dette kan skyldes at det erkjennes at kriteriene ikke fanger opp alle relevante forhold for lånenes risiko, herunder bankens tidligere erfaring med kundene eller at banken i en viss utstrekning er villig til å prioritere oppfyllelse av markedsmål fremfor kredittkvalitet. Lån og kreditter innvilget utenfor policy forutsetter normalt behandling på et høyere fullmaktsnivå enn kurante lån. Kredittilsynet legger til grunn at lån og kreditter innvilget utenfor bankenes policy gjennomgående har høyere risiko enn lån som tilfredsstiller fastsatte bevilgningskriterier. Bankenes egne anslag viser at et betydelig antall saker avviker fra interne retningslinjer for bevilgning. I to av bankene hadde prosent av sakene en gjeldsgrad som var større enn fastsatt i retningslinjene, og i én bank var 25 prosent av sakene innvilget til tross for at likviditetsberegningen viste manglende betjeningsevne. Kredittilsynet mener banker med store avvik i forhold til fastsatte krav bør vurdere å stramme inn utlånspraksis. Undersøkelsen viser at kun én av bankene i utvalget har god oversikt over antall saker som avviker fra bankens mest sentrale bevilgningskriterium (kundens likviditetsoverskudd). Etter Kredittilsynets vurdering bør bankene som et ledd i å overvåke risikoen i boligfinansiering, overvåke omfanget av avvik fra de viktigste bevilgningskriteriene. Også bankenes internrevisjon har et ansvar for å kartlegge omfanget og forsvarligheten av avvik fra bevilgningskriteriene. Dermed sikres det at omfanget av avvik fra bevilgningskriteriene blir kjent for bankens ledelse som må vurdere eventuelle korrigerende tiltak. Frarådning Kredittilsynet er opptatt av at bankene operasjonaliserer frarådningsplikten i finansavtaleloven 47 i form av objektive og konkrete kriterier for når frarådning skal gis. Et relevant kriterium kan være å råde kunden fra å ta opp tilbudt lån når bankens likviditetsberegning for kunden viser manglende betjeningsevne hensyntatt mulig økt rentenivå. Etter Kredittilsynets vurdering mangler tre av de åtte bankene i utvalget interne retningslinjer som angir objektive kriterier for å når kundene skal frarådes å ta opp lån. 6
8 Undersøkelsen avdekket dessuten eksempler på uklar etterlevelse av de interne retningslinjene. Kun én av bankene i utvalget fører statistikk over antall frarådningssaker i forhold til totalt bevilgede saker. Tre banker anslo imidlertid andelen frarådningssaker til mellom 4 og 5 prosent. Kredittilsynet mener banker med høy frårådningsprosent bør vurdere om det høye antallet frarådningssaker er et resultat av manglende forsiktighet i kredittgivningen. Informasjon om konsekvenser av renteøkning Halvparten av bankene gir kundene informasjon om konsekvensen av mulig renteøkning ved å ta inn standardiserte avsnitt i tilbudsbrevene. Denne fremgangsmåten tilfredsstiller minstekravet til informasjon i anbefalingen fra FNH og Sparebankforeningen fra 2005 om Informasjon til lånekunder/konsekvenser av renteøkning mv. Disse bankenes tilbudsbrev gir imidlertid ikke kundene informasjon om konsekvensene av renteøkning for vedkommendes faktiske lånestørrelse, og samsvarer dermed ikke med FNH og Sparebankforeningens forslag til individuelt tilpasset informasjon i tilbudsbrevet ( langversjon ). Bankene oppgir imidlertid generelt at problemstillingen knyttet til økt rente tas opp muntlig i rådgivningssamtale med kundene. Én av bankene i utvalget har fastsatt at det for utsatte kunder skal foretas rentefølsomhetsanalyse som drøftes med kunden. Kredittilsynet anser kundesamtaler kombinert med skriftlig, individuelt tilpasset informasjon med alternative beregninger av terminbeløp i samsvar med FNH og Sparebankforeningens anbefaling ( langversjonen omtalt over) som beste praksis når det gjelder å informere kundene om konsekvensene av mulig renteøkning. For at rådgivningen skal belyse den totale virkningen av økt rentenivå, bør rådgivningen omfatte all relevant gjeld, herunder fellesgjeld i borettslag. Dersom borettslaget dessuten har fått innvilget avdragsfrihet, må det komme klart frem at kundens husleie også vil øke når avdragsfri periode på fellesgjelden er over. Feil i kapitaldekningsoppgavene Halvparten av de undersøkte bankene rapporterte den utrukne delen av innvilgede rammekreditter som kortsiktige istedenfor langsiktige utenombalanseposter uten at vilkårene for slik rapportering var oppfylt. Bankene har dermed rapportert feil kapitaldekning. Kapitaldekningsrapporteringen fra de aktuelle bankene er rettet opp som følge av inspeksjonene. Det er avdekket at feilrapporteringen også gjelder en rekke andre banker. 7
Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens
DetaljerRetningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens
DetaljerBoliglånsundersøkelsen DATO:
Boliglånsundersøkelsen 2016 DATO: 21.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 6 4 Nedbetalingslån 7 4.1 Belåningsgrad 7 4.2 Låntakers betjeningsevne 10 4.3 Gjeldsgrad
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2
DetaljerFinanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 22. august 2001 Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon * Andelen utlån med belåningsgrad over 80% var økt fra fjorårets undersøkelse, og
DetaljerBoliglånsundersøkelsen Høsten 2009
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen Høsten DATO: 05.02.2010 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Gjeldsbelastning 8 3.4
DetaljerFigur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 17. februar 2008 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2007 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget,
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2008
Dato: 20.02.2009 Seksjon for analyse og rapportering, Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte
DetaljerBoliglånsundersøkelse
Veiledning til utfylling av postene DATO: 24.08.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Veiledning til utfylling av postene i undersøkelsen for nedbetalingslån 5 3 Veiledning til utfylling av postene
DetaljerBoliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.
Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig
DetaljerKrav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån
Rundskriv Krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2019 DATO: 25.04.2019 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Kredittforetak Finansieringsforetak Filialer av utenlandske finansforetak
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2005
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 27. februar 26 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 25 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 8 prosent av verdigrunnlaget
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2010
Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2010 DATO: 01.03.2011 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Foreløpig vurdering av
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad
DetaljerBoliglånsundersøkelsen vår 2009
Dato: 10.07.2009 Seksjon/avdeling: F2/FF Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte nedbetalingslån hvor lånene utgjorde over 80
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2000
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 8. august 2000 Boliglånsundersøkelsen 2000 Etter renteuro høsten 1998 viste boligprisene en redusert vekst frem mot tilsvarende undersøkelse i
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2004
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / 7. februar 00 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 00 Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 100 først utbetalte
DetaljerUtlånsundersøkelse 1. kvartal 2008
Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2 2 6 4 2 Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal 2-2 -4-6 7 7 7 7 Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det
DetaljerReguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Reguleringer og rammebetingelser Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Økonomisk bakgrunn Bankenes resultater og soliditet
DetaljerBoliglånsundersøkelsen Høsten 2004
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / LGR. februar 5 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen Høsten Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 1 først utbetalte
DetaljerForsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer
Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2006
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen 20. februar 2007 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2006 -o-o-o- Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget
DetaljerNORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Lavere låneetterspørsel fra husholdningene 3 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 19102017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 26 SEPTEMBER 11 OKTOBER 2017 Norges Banks kvartalsvise
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerRegulering av forbrukslån og gjeldsinformasjon
Regulering av forbrukslån og gjeldsinformasjon 4. juni 2019 Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør Aktuell regulering denne våren To sentrale regelverk som nå skal rydde opp i «problemet med forbrukslån»:
DetaljerFinanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån
UUUTut Rundskriv Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2017 DATO: 7.06.2017 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Filialer av utenlandske
DetaljerNORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Noe økte utlånsmarginer 2 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 03082017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 26 JUNI 11 JULI 2017 Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse er en
DetaljerNORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Strammere kredittpraksis overfor husholdningene 1 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 27042017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 31 MARS 2017 19 APRIL 2017 Norges Banks kvartalsvise
DetaljerFinansiering av boligmarkedet
Finansiering av boligmarkedet Boligprodusentenes fagdager 15.-16. november 2017 Adm.dir Richard Heiberg SpareBank 1 Østlandet Norges fjerde største sparebank, med røtter tilbake til 1845. Hovedkontor på
DetaljerTEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING
TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.
DetaljerKrav til nye utlån med pant i bolig
Rundskriv Krav til nye utlån med pant i bolig RUNDSKRIV: 2/2018 DATO: 05.07.2018 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Kredittforetak Forsikringsforetak Filialer av utenlandske finansforetak
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2011
Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2016
Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt
DetaljerInformasjon og siste nytt. Fagdager 2017
Informasjon og siste nytt Fagdager 2017 Kredittmarkedsføring Justisdepartementets vurderinger: 1 Forbud mot visse tilleggsfordeler Inngåelse av en kredittavtale eller utnyttelse av en allerede inngått
DetaljerNORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Strammere kredittpraksis overfor husholdningene fremover 4 KVARTAL 2016 PUBLISERT: 19012017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 21 DESEMBER 2016 12 JANUAR 2017 Norges
DetaljerVedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG
Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 21 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Norges Bank har analysert data for husholdningenes inntekter, gjeld og boligformue
DetaljerRetningslinjer for startlån. Søgne kommune
Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.
DetaljerHØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån
Finanstilsynet, 31. august 2018 HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån 1 Innledning Finanstilsynet publiserte i rundskriv 5/2017 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis
DetaljerFinansielt utsyn, juni 2017
Pressekonferanse 7. juni 2017 Finansielt utsyn, juni 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Finansielt utsyn, juni 2017 Økonomisk bakgrunn Risikoområder
DetaljerDelårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal
Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.
DetaljerFinansnæringens rolle i boligmarkedet. Boligkonferansen 30. oktober 2018 Geir Bergskaug
Finansnæringens rolle i boligmarkedet Boligkonferansen 30. oktober 2018 Geir Bergskaug 1 Bankenes rolle i boligmarkedet Kredittvurderinger og utlånspraksis utgjør bankenes kjernevirksomhet Nær halvparten
DetaljerNORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Uendret låneetterspørsel fra husholdninger og foretak 4 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 18012018 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 20 DESEMBER 9 JANUAR 2018 Norges Banks kvartalsvise
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.
DetaljerUtlånsundersøkelse 4. kvartal 2007
Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2 2-2 -4 - Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.
DetaljerNORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Lavere utlånsmarginer på lån til husholdningene 3. KVARTAL 6 PUBLISERT:..6 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 3. SEPTEMBER 4. OKTOBER 6 Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse
DetaljerMed dette lånet kan du spe på pensjonen din Foto: Syda Productions/Shutterstock
Med dette lånet kan du spe på pensjonen din Foto: Syda Productions/Shutterstock Hvis du lever greit med at eventuelle arvinger får mindre igjen når boligen din en gang skal selges, kan du vurdere om seniorlån
Detaljer1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon
1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med
DetaljerFinansavtaleloven 47 opplåning til betaling av advokatutgifter og til refinansiering av kortsiktig gjeld i påvente av erstatningsutbetaling
Bankklagenemndas uttalelse 2010-114 Finansavtaleloven 47 opplåning til betaling av advokatutgifter og til refinansiering av kortsiktig gjeld i påvente av erstatningsutbetaling Klagerne var i perioden 2000
DetaljerHøringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv.
Finansdepartementet Dato: 09.01.2016 Sendes inn elektronisk Vår ref.: 16-1686 Deres ref.: 16/2341 Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. Det vises til Finansdepartementets
DetaljerDelårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår
Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. kvartal
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. kvartal 2017 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2017 Brutto renteinntekter pr. 31. mars 2017 utgjør 15,5 millioner kroner (12,5 millioner kroner pr.
DetaljerOppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort
Rapport Oppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort Undersøkelse hos 24 utstedere av kredittkort Mai 2013 2 Finanstilsynet Finanstilsynet har gjennomført en temaundersøkelse
DetaljerAktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*
Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis
DetaljerKommunale retningslinjer for startlån og tilskudd
Kommunale retningslinjer for startlån og tilskudd Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken sist endret 1. januar 2016 (FOR-2015-12-21-1851) og forskrift om tilskudd til
Detaljerviktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld
viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................
DetaljerKommunale retningslinjer for tildeling av startlån.
RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum
DetaljerTiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv.
Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv. EGIL ROKHAUG Fagdager Vestfold og Telemark 19.oktober 2017 Samlet gjeldsvekst i bankene Nye tiltak mot gjeldsproblemene i private hushold
DetaljerUtkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån - høringsuttalelse
Finansdepartementet Dato: 06.12.2018 Inngis elektronisk Vår ref.: 18-1419 Deres ref.: 18-2538 Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån - høringsuttalelse Det vises til høring av
DetaljerRetningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer
HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-
DetaljerRegnskap 1. kvartal 2012
Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts
DetaljerUNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank
UNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank Tema Kort om Landkreditt bank Finansieringsformer Hvilke vurderingen gjøres ved behandling av lånesøknader Dokumentasjon Konsernet Landkreditt
DetaljerUtkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - konsultasjon
Likelydende brev til: Finans Norge Finansieringsselskapenes Forening Forbrukerombudet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 17/2802 28.03.2017 Utkast til retningslinjer
Detaljer3. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt
3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2017 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2017 Brutto renteinntekter pr 30. september 2017 utgjør 50,3 millioner kroner (41,7 millioner kroner
DetaljerSparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes
Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste
DetaljerHøring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)
DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201103032 11/1870 JCW,R5.05.2011 Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om
DetaljerRegnskap 3. kvartal 2012
Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og
DetaljerVerd Boligkreditt AS. - etablert av og for uavhengige sparebanker
Verd Boligkreditt AS - etablert av og for uavhengige sparebanker Verd Boligkreditt AS - kort om oss Etablert høsten 2009 av 9 uavhengige sparebanker på Sør- og Vestlandet Sparebanker har gode erfaringer
DetaljerRegnskap 3. kvartal 2011
Regnskap 3. kvartal 2011 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 som et privat kredittforetak og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. kvartal
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. kvartal 2016 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2016 Brutto renteinntekter pr 30. september 2016 utgjør 41,7 millioner kroner (43,5 millioner kroner
DetaljerRetningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune
Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune Gjeldende fra 01.04.2016 1. Formål Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og/eller
Detaljer1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt
1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2013 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2013 Resultatregnskapet viser et overskudd etter skatt på 8,3 millioner kroner (4,8 millioner kroner).
DetaljerPrisliste Utlån Personkunder
Prislisten er sist oppdatert: 05.07.2019 Prislisten gjelder fra 08.07.2019 Prisliste Utlån Personkunder Lån med pant i bolig Lån med 1. pr. pant innen 75 % 2,90 % 2,99 % Effektiv rente vil avhenge av størrelsen
DetaljerAktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank
Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper
DetaljerKommentarer til delårsregnskap 31.03.2014
Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig
DetaljerVang Sparebank Styrets kvartalsrapport. 30. juni 2014
Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. juni 2014 Resultatregnskap Driftsresultat før tap og skatt (beregning i % av gjennomsnittlige forvaltningskapital) Etter første halvår 2014 har Vang Sparebank
DetaljerÅrsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078
Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt
DetaljerNy finansavtalelov, boliglånsforskrift og gjeldsinformasjonstjeneste
Ny finansavtalelov, boliglånsforskrift og gjeldsinformasjonstjeneste Charlotte Tvedt, juridisk fagsjef/advokatfullmektig MNA 30. mai 2018 Ny finansavtalelov Lovforslaget Høringsrunde 2 Ny finansavtalelov
Detaljer1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt
1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2017 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 2. kvartal 2017 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2017 utgjør 31,7 millioner kroner (26,5 millioner kroner pr 1.
DetaljerMARKEDSFØRING AV KREDITTKORT OG FORBRUKSLÅN
Bransjenorm MARKEDSFØRING AV KREDITTKORT OG FORBRUKSLÅN 1. Innledning Tilgang på kreditt er et gode for forbruker. Kredittkort og forbrukslån kan være hensiktsmessige produkter for mange forbrukere i og
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. halvår
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. halvår 2016 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. Halvår 2016 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2016 utgjør 26,5 millioner kroner (29,5 millioner kroner pr 1.
DetaljerRetningslinjer for startlån og tilskudd Karmøy kommune
Retningslinjer for startlån og tilskudd Karmøy kommune INNLEDNING Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken sist endret 1. januar 2016 (FOR-2014-02-12-273), og forskrift om tilskudd
DetaljerRetningslinjer for startlån. Lunner kommune
Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens
DetaljerRegnskap 1. kvartal 2013
Regnskap 1. kvartal 2013 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts
DetaljerKvartalsrapport 1. kvartal 2015
Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540
DetaljerRegnskap 1. halvår 2012
Regnskap 1. halvår 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 som et privat kredittforetak og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet
Detaljer2017 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 108.561 Overkursfond 457 Sparebankens fond 132.171 Gavefond 205 Utjevningsfond 1 Kompensasjonsfond 222 Sum egenkapital 241.618 Fradrag for ansvarlig
Detaljer5.10 Finansinntekter/-utgifter
5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp
DetaljerSaksframlegg. Sammendrag SØKNAD OM LÅNEGARANTI - ØYANE SYKEHJEM STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO EBT-14/15139-1 74935/14 08.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap Stavanger bystyre /
DetaljerFradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.
2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.
DetaljerAksjehandelskreditt. Akseptert sikkerhet er et utvalg av noterte verdipapirer på Oslo Børs. Se liste over belåningssatser på nordea.
Aksjehandelskreditt Hva er Aksjehandelskreditt? Aksjehandelskreditt er et lån. Kreditten trekkes av en bevilget låneramme og kan benyttes til å kjøpe aksjer og enkelte andre verdipapirer. Som sikkerhet
DetaljerVurdering av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig og husholdningenes gjeldsvekst
UTKAST TIL HØRINGSNOTAT 10. september 2019 Vurdering av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig og husholdningenes gjeldsvekst 1. Innledning Finansdepartementet fastsatte 19. juni 2018 ny forskrift
DetaljerHøringssvar om endring og videreføring av boliglånsforskriften
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att: Finansmarkedsavdelingen Høringssvar om endring og videreføring av boliglånsforskriften Forbrukerrådet viser til høring i regi av Finansdepartementet
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR STARTLÅN
RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene
Detaljer