Tematilsyn om boligfinansiering. Rapport fra Kredittilsynet november 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tematilsyn om boligfinansiering. Rapport fra Kredittilsynet november 2007"

Transkript

1

2 Innledning Kredittilsynet har i 2007 gjennomført tematilsyn om boligfinansiering i åtte banker. Hovedformålet med tematilsynet var å belyse bankenes utlånspraksis når det gjelder nedbetalingslån med pant i bolig (heretter kalt boliglån) og rammelån med pant i bolig (heretter kalt boligkreditter). Kredittilsynet har samtidig kartlagt bankenes praktisering av frarådningsplikten iht. finansavtaleloven og informasjonen til kunder om konsekvensen av renteøkning. Bankene som har deltatt i tematilsynet er DnBNOR, Nordea Bank Norge, Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Møre, Sparebanken Sør, Lillestrøm Sparebank, SEB Privatbanken og Sparebanken Pluss (delvis). Denne oppsummeringen bygger på Kredittilsynets foreløpige rapporter til bankene, svar fra bankene og Kredittilsynets endelige rapporter. I tillegg til dette tematilsynet gjennomfører Kredittilsynet i fjerde kvartal den årlige boliglånsundersøkelsen, som er gjennomført siden Undersøkelsen er i år utvidet til å omfatte samtlige norske banker. De største bankene deltar i tillegg i en undersøkelse om boligkreditter. For å belyse boliglånsprosessen fra låntagers side gjennomføres for fjerde gang også en spørreundersøkelse i regi av TNS Gallup rettet mot lånekunder. Resultater fra de ulike undersøkelsene, samt en vurdering av situasjonen i kreditt- og boligmarkeder, vil bli presentert i Kredittilsynets rapport Tilstanden i finansmarkedet 2007, som fremlegges i månedsskiftet februar/mars I dette dokumentet redegjøres det for resultatene av tematilsynet og for Kredittilsynets synspunkter på aktuelle problemstillinger. Hovedkonklusjoner Undersøkelsen avdekket at kundenes likviditetsoverskudd blir overvurdert i fem av bankene i utvalget. Etter Kredittilsynets vurdering er kundens likviditetsoverskudd etter dekning av alle relevante kostnader et viktig grunnlag for å vurdere personkunders betjeningsevne. Tre banker i utvalget har utvidet muligheten for å gi avdragsfrihet og tre banker kan bevilge boliglån helt uten krav til nedbetaling i lånets løpetid. Kredittilsynet peker på at bruk av avdragsfrihet for å muliggjøre høyere lån til kunder med svak betjeningsevne øker kredittrisikoen i bankene. Tre av bankene i utvalget krever fornyelse av boligkreditter hvert femte år. Banker som innvilger lange boligkreditter, bør etter Kredittilsynets oppfatning betinge seg rett til å fornye kreditten i løpetiden for dermed å kunne kreve nedbetaling hvis inntektssituasjonen eller boligens verdi svekkes vesentlig. 1

3 Bankenes ekstra krav til boligkreditter i forhold til boliglån er begrenset til økt sikkerhetsdekning på etableringstidspunktet og kortere løpetid. Kredittilsynet vil peke på at bankene bør vurdere hvordan økt andel boligkreditter påvirker risikoen i den samlete boliglånsporteføljen. Bankenes egne anslag viser at et betydelig antall saker avviker fra interne retningslinjer for bevilgning, men kun én av bankene har oversikt over avvik fra det mest sentrale bevilgningskriteriet. Som et ledd i å overvåke risikoen knyttet til boligfinansiering, bør bankene følge opp omfanget av saker som avviker fra de viktigste bevilgningskriteriene. Banker med en stor andel avvik bør vurdere å stramme inn utlånspraksis. Generell utviklingstrend Med to unntak har alle bankene i utvalget liberalisert sine retningslinjer for boliglån og boligkreditter de siste tre årene. Liberaliseringen gjelder særlig maksimal belåningsgrad, maksimal gjeldsgrad og muligheten til å gi avdragsfrihet. Dessuten er det registrert at enkeltbanker åpner for å bevilge boliglån uten krav til nedbetaling i løpetiden. Når det gjelder lånenes løpetid, har bankene kun foretatt mindre endringer. Vurdering av betjeningsevne Bruk av modeller for å vurdere betjeningsevne Syv av bankene i utvalget hadde modeller for å beregne kundenes likviditetsoverskudd. I én av disse bankene ble imidlertid modellen bare brukt i 35 prosent av sakene. Videre ble det i to av tilfellene konstatert at modellene for å beregne likviditetsoverskudd i mindre grad ble brukt i praksis. Den ene banken som ikke hadde modell for å beregne kundenes likviditetsoverskudd, har imidlertid forberedt innføring av obligatorisk likviditetsbudsjettering. Etter Kredittilsynets vurdering er kundens likviditetsoverskudd etter dekning av alle relevante kostnader, et viktig grunnlag for å vurdere personkunders betjeningsevne. Svakheter ved beregning av likviditetsoverskudd Undersøkelsen avdekket at modellene i fem av bankene medfører at kundenes tilbakebetalingsevne blir overvurdert. For eksempel hensyntar én bank ikke avdragsutsettelse på lån i egen bank og flere banker hensyntar ikke avdragsfrihet på fellesgjeld i borettslag. Undersøkelsen viste også at vanlige kostnadsposter overses i enkelte banker ved at bankene har begrenset definisjonen av kundenes kostnader til de kostnadene som inngår i standardbudsjett for livsopphold utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette standardbudsjettet omfatter ikke alle kostnadstyper som må anses som vanlige for folk flest. 2

4 Gjeldsgrad som uttrykk for betjeningsevne I de tre minste bankene som ikke krevde utarbeidelse av likviditetsbudsjett som en del av lånevurderingen, ble i stedet forholdet mellom total gjeld og inntekt (gjeldsgrad) beregnet som et forenkelt uttrykk for kundenes betjeningsevne. Samtlige banker beregner kundens gjeldsgrad. Tre av bankene har de siste årene økt grensen for akseptabel gjeldsgrad. I fem av bankene i utvalget er det fastsatt maksimalgrenser for gjeldsgrad. Én bank har i prinsippet åpnet for at kunder kan ha gjeldsgrad 5 eller mer. Kredittilsynet legger til grunn at så høy gjeldsgrad vil innebære svak tilbakebetalingsevne for en normal kunde. Flere banker opplyste at de ikke tar med kundenes andel av fellesgjeld i borettslag ved beregning av gjeldsgrad. Kredittilsynet peker på at det gir et riktigere bilde av kundenes faktiske gjeldsbyrde å medta fellesgjeld i borettslag, selv om fellesgjelden betales som del av husleie. Nærmere om boliglån Belåningsgrad Én bank har i løpet av siste treårsperiode økt grensen for maksimal belåningsgrad for sine beste kundekategorier til 100 prosent av antatt markedsverdi, mens to banker har økt belåningsgraden til samme nivå for henholdsvis alle kunder under 34 år og for førstehjemslån. I én bank åpner de interne retningslinjene for å yte lån som overstiger antatt markedsverdi av boligen. Tre av de undersøkte bankene har ikke definert en øvre grense for hvor store lån som anses som kurante i forhold til antatt markedsverdi av boligen. Etter Kredittilsynets vurdering er låneutmåling i forhold til antatt verdi av mottatte sikkerheter av sentral betydning for bankens tapsrisiko. Bankenes interne retningslinjer bør derfor gi klare føringer for hva som anses som kurant belåningsgrad. Særlig for lån med lang avdragsfri periode og lån uten krav til nedbetaling i løpetiden, bør maksimal belåningsgrad etter Kredittilsynet oppfatning fastsettes slik at banken har en buffer i forhold til mulig verdifall. Undersøkelsen viste for øvrig at flere av bankene ikke har oversikt som viser hvordan utlånsporteføljen fordeler seg med hensyn til belåningsgrad. Etter Kredittilsynets oppfatning bør bankene som ledd i sin risikostyring overvåke belåningsgraden for lån og kreditter. Avdragsfrihet Tre av bankene i utvalget har utvidet mulighetene for å gi avdragsfrihet for lån med moderat belåningsgrad, mens én bank har redusert maksimal avdragsfri periode. Én av bankene tillater at det gis lån med avdragsfri periode på hele 20 år. I tre av bankene i 3

5 utvalget åpner de interne retningslinjene for å bevilge boliglån uten krav til nedbetaling i lånets løpetid. For to av disse bankene gjelder imidlertid dette lån med belåningsgrad innenfor 60 prosent og for én av bankene lån med maksimal løpetid på 20 år. I kombinasjon med høy belåningsgrad gjør lån med lav nedbetalingstakt bankene enda mer avhengig av den fremtidige utviklingen i boligmarkedet. Kredittilsynet peker dessuten på at avdragsfrie lån gjør det vanskeligere for bankene å hjelpe kundene i perioder med anstrengt økonomi. Kredittilsynet advarer mot bruk av avdragsfrihet for å muliggjøre høyere lån til kunder med svak betjeningsevne. Nærmere om boligkreditt Boligkreditt utgjør en økende andel av boligfinansieringen Samtlige av de inspiserte bankene har boligkreditt (rammelån med pant i bolig) som et allment tilgjengelig produkt. Bruk av slike kreditter vokser raskere enn ordinære boliglån. Av bankene i utvalget var den største andelen trukne boligkreditter i forhold til trukne boliglån i ,7 prosent, mens laveste andel på samme tidspunkt var 3,8 prosent. I de fleste bankene utgjør trukket beløp prosent av bevilget ramme. Bankenes innvilgelse av boligkreditter medfører at kundene kan få anledning til å øke sitt forbruk. Fordi kundene ikke betaler avdrag og fritt kan trekke opp kreditten, vil det kunne ta lang tid før bankene avdekker svekket betjeningsevne hos kundene. Etter Kredittilsynets oppfatning bør bankene etablere systemer for å følge opp hvordan boligkredittkundenes økonomiske situasjon utvikler seg ved å kreve fornyelse av boligkreditten i løpetiden, slik tre av bankene i utvalget gjør. Liberalisering av kredittretningslinjer siste tre år Selv om boligkreditt er et nytt produkt, har én bank økt belåningsgraden fra 60 prosent til 75 prosent av markedsverdi, og én bank har økt løpetiden fra 10 år til 20 år. Kapitalisering av renter Seks av bankene i utvalget krever at renten betales fortløpende, mens to banker tillater at renten kapitaliseres (legges til kreditten). Selv om kunder med anstrengt likviditet kan trekke opp eventuelt ubenyttet kredittramme for å finansiere renter, vil krav om fortløpende betaling av renter normalt redusere kundenes gjeldsoppbygging og dermed redusere bankenes risiko. Lavere belåningsgrad og kortere løpetid for boligkreditter enn for boliglån Grensen for maksimal belåningsgrad er i alle bankene lavere for boligkreditt enn for ordinære lån. To av bankene gir således boligkreditter innenfor 60 prosent av markedsverdi, fire innenfor 75 prosent og to opp til 80 prosent. På etableringstidspunktet har bankene dermed bedre sikkerhetsmessig dekning for sine boligkreditter enn for sine boliglån. Som følge av manglende nedbetaling av boligkreditter, vil imidlertid sikkerhets- 4

6 bufferen mellom eiendommens verdi og utestående lån etter hvert bli lavere enn for tilsvarende boliglån med nedbetaling. Én av bankene har retningslinjer som tillater overskridelse av fastsatt belåningsgrad. Bankene i utvalget opererer generelt med kortere løpetid for boligkreditter (5 20 år) enn for ordinære boliglån (25 30 år). Til tross for problemene med å overvåke utviklingen i betjeningsevne, yter to banker kreditter med løpetid opp til 20 år. Tre banker forutsetter fornyelse av boligkredittene hvert femte år. Kredittilsynet vil igjen understreke at bankene bør betinge seg rett til fornyelse i løpetiden for dermed å kunne kreve nedbetaling hvis inntektssituasjonen eller boligens verdi svekkes vesentlig. Er kravet til betjeningsevne for boligkreditt strengere enn for boliglån? To av bankene vurderer ikke om kundene er i stand til å betale ned kreditten som ordinært lån med renter og avdrag, mens de øvrige seks bankene i utvalget inkluderer et avdragselement i likviditetsberegningen. Kredittilsynet bemerker at hvis vurderingen av kundenes betjeningsevne ikke tar hensyn til om kunden er i stand til å nedbetale kreditten, vil kravet til å få innvilget boligkreditt være lempeligere enn kravet for å få innvilget boliglån. Ingen av bankene stiller strengere krav til kundenes betjeningsevne for boligkreditter enn for boliglån. Undersøkelsen viser at bankenes ekstra krav til boligkreditter i forhold til boliglån er begrenset til økt sikkerhetsdekning på etableringstidspunktet og kortere løpetid. Kredittilsynet vil peke på at bankene bør vurdere hvordan økt andel boligkreditter påvirker risikoen i den samlede boliglånsporteføljen. Ingen av bankene i utvalget har vurdert hvordan kundenes tilbakebetalingsevne forventes å være ved kredittens utløp. Dermed hensyntas for eksempel ikke at eldre låntagere som er i full jobb på søknadstidspunktet, vil kunne være pensjonister når boligkreditten utløper. Kredittilsynet peker på at det å vurdere kundenes tilbakebetalingsevne basert på inntektssituasjonen ved utløpet av kredittiden kan redusere risikoen for at banken må tvangsselge boligen. Prising Prising etter risiko er sentralt i all kredittgivning. Tre av de åtte bankene i utvalget kunne likevel ikke frembringe oversikt over utlånsmargin fordelt på risikoklasse. Kredittilsynet mener at også banker som ikke måler kredittrisikoen ved hjelp av godkjente statistiske modeller, bør overvåke i hvilken grad utlånsmarginen varierer med bankens vurdering av kundenes betjeningsevne. Undersøkelsen bekreftet at bankene i stor utstrekning fastsetter utlånsrenten ut fra belåningsgrad og lånenes størrelse. Det innebærer at kundenes evne til å betjene gjelden i liten utstrekning påvirker utlånsrenten. Flere av bankene ga uttrykk for at konkurransen i 5

7 boliglånsmarkedet vanskeliggjør prising etter kundenes betjeningsevne. Kredittilsynet minner om at banker som ikke hensyntar forventet tap ved fastsettelse av utlånsrenten, risikerer å ende opp med en utlånsportefølje som domineres av lån som er risikomessig underpriset. Avvik fra bevilgningskriterier Bankenes retningslinjer tillater i stor grad innvilgelse av lån og kreditter som ikke tilfredsstiller bankenes egenfastsatte krav til likviditetsoverskudd, gjeldsgrad og belåningsgrad mv. Dette kan skyldes at det erkjennes at kriteriene ikke fanger opp alle relevante forhold for lånenes risiko, herunder bankens tidligere erfaring med kundene eller at banken i en viss utstrekning er villig til å prioritere oppfyllelse av markedsmål fremfor kredittkvalitet. Lån og kreditter innvilget utenfor policy forutsetter normalt behandling på et høyere fullmaktsnivå enn kurante lån. Kredittilsynet legger til grunn at lån og kreditter innvilget utenfor bankenes policy gjennomgående har høyere risiko enn lån som tilfredsstiller fastsatte bevilgningskriterier. Bankenes egne anslag viser at et betydelig antall saker avviker fra interne retningslinjer for bevilgning. I to av bankene hadde prosent av sakene en gjeldsgrad som var større enn fastsatt i retningslinjene, og i én bank var 25 prosent av sakene innvilget til tross for at likviditetsberegningen viste manglende betjeningsevne. Kredittilsynet mener banker med store avvik i forhold til fastsatte krav bør vurdere å stramme inn utlånspraksis. Undersøkelsen viser at kun én av bankene i utvalget har god oversikt over antall saker som avviker fra bankens mest sentrale bevilgningskriterium (kundens likviditetsoverskudd). Etter Kredittilsynets vurdering bør bankene som et ledd i å overvåke risikoen i boligfinansiering, overvåke omfanget av avvik fra de viktigste bevilgningskriteriene. Også bankenes internrevisjon har et ansvar for å kartlegge omfanget og forsvarligheten av avvik fra bevilgningskriteriene. Dermed sikres det at omfanget av avvik fra bevilgningskriteriene blir kjent for bankens ledelse som må vurdere eventuelle korrigerende tiltak. Frarådning Kredittilsynet er opptatt av at bankene operasjonaliserer frarådningsplikten i finansavtaleloven 47 i form av objektive og konkrete kriterier for når frarådning skal gis. Et relevant kriterium kan være å råde kunden fra å ta opp tilbudt lån når bankens likviditetsberegning for kunden viser manglende betjeningsevne hensyntatt mulig økt rentenivå. Etter Kredittilsynets vurdering mangler tre av de åtte bankene i utvalget interne retningslinjer som angir objektive kriterier for å når kundene skal frarådes å ta opp lån. 6

8 Undersøkelsen avdekket dessuten eksempler på uklar etterlevelse av de interne retningslinjene. Kun én av bankene i utvalget fører statistikk over antall frarådningssaker i forhold til totalt bevilgede saker. Tre banker anslo imidlertid andelen frarådningssaker til mellom 4 og 5 prosent. Kredittilsynet mener banker med høy frårådningsprosent bør vurdere om det høye antallet frarådningssaker er et resultat av manglende forsiktighet i kredittgivningen. Informasjon om konsekvenser av renteøkning Halvparten av bankene gir kundene informasjon om konsekvensen av mulig renteøkning ved å ta inn standardiserte avsnitt i tilbudsbrevene. Denne fremgangsmåten tilfredsstiller minstekravet til informasjon i anbefalingen fra FNH og Sparebankforeningen fra 2005 om Informasjon til lånekunder/konsekvenser av renteøkning mv. Disse bankenes tilbudsbrev gir imidlertid ikke kundene informasjon om konsekvensene av renteøkning for vedkommendes faktiske lånestørrelse, og samsvarer dermed ikke med FNH og Sparebankforeningens forslag til individuelt tilpasset informasjon i tilbudsbrevet ( langversjon ). Bankene oppgir imidlertid generelt at problemstillingen knyttet til økt rente tas opp muntlig i rådgivningssamtale med kundene. Én av bankene i utvalget har fastsatt at det for utsatte kunder skal foretas rentefølsomhetsanalyse som drøftes med kunden. Kredittilsynet anser kundesamtaler kombinert med skriftlig, individuelt tilpasset informasjon med alternative beregninger av terminbeløp i samsvar med FNH og Sparebankforeningens anbefaling ( langversjonen omtalt over) som beste praksis når det gjelder å informere kundene om konsekvensene av mulig renteøkning. For at rådgivningen skal belyse den totale virkningen av økt rentenivå, bør rådgivningen omfatte all relevant gjeld, herunder fellesgjeld i borettslag. Dersom borettslaget dessuten har fått innvilget avdragsfrihet, må det komme klart frem at kundens husleie også vil øke når avdragsfri periode på fellesgjelden er over. Feil i kapitaldekningsoppgavene Halvparten av de undersøkte bankene rapporterte den utrukne delen av innvilgede rammekreditter som kortsiktige istedenfor langsiktige utenombalanseposter uten at vilkårene for slik rapportering var oppfylt. Bankene har dermed rapportert feil kapitaldekning. Kapitaldekningsrapporteringen fra de aktuelle bankene er rettet opp som følge av inspeksjonene. Det er avdekket at feilrapporteringen også gjelder en rekke andre banker. 7

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen DATO:

Boliglånsundersøkelsen DATO: Boliglånsundersøkelsen 2016 DATO: 21.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 6 4 Nedbetalingslån 7 4.1 Belåningsgrad 7 4.2 Låntakers betjeningsevne 10 4.3 Gjeldsgrad

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009 Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen Høsten DATO: 05.02.2010 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Gjeldsbelastning 8 3.4

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon

Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 22. august 2001 Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon * Andelen utlån med belåningsgrad over 80% var økt fra fjorårets undersøkelse, og

Detaljer

Figur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent

Figur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 17. februar 2008 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2007 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget,

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2008

Boliglånsundersøkelsen 2008 Dato: 20.02.2009 Seksjon for analyse og rapportering, Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte

Detaljer

Boliglånsundersøkelse

Boliglånsundersøkelse Veiledning til utfylling av postene DATO: 24.08.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Veiledning til utfylling av postene i undersøkelsen for nedbetalingslån 5 3 Veiledning til utfylling av postene

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2010

Boliglånsundersøkelsen 2010 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2010 DATO: 01.03.2011 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Foreløpig vurdering av

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2005

Boliglånsundersøkelsen 2005 Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 27. februar 26 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 25 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 8 prosent av verdigrunnlaget

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen vår 2009

Boliglånsundersøkelsen vår 2009 Dato: 10.07.2009 Seksjon/avdeling: F2/FF Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte nedbetalingslån hvor lånene utgjorde over 80

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad

Detaljer

Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008

Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008 Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2 2 6 4 2 Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal 2-2 -4-6 7 7 7 7 Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2000

Boliglånsundersøkelsen 2000 Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 8. august 2000 Boliglånsundersøkelsen 2000 Etter renteuro høsten 1998 viste boligprisene en redusert vekst frem mot tilsvarende undersøkelse i

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2004

Boliglånsundersøkelsen 2004 Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / 7. februar 00 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 00 Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 100 først utbetalte

Detaljer

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Reguleringer og rammebetingelser Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Økonomisk bakgrunn Bankenes resultater og soliditet

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2004

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2004 Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / LGR. februar 5 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen Høsten Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 1 først utbetalte

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2006

Boliglånsundersøkelsen 2006 Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen 20. februar 2007 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2006 -o-o-o- Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget

Detaljer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn

Detaljer

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Lavere låneetterspørsel fra husholdningene 3 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 19102017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 26 SEPTEMBER 11 OKTOBER 2017 Norges Banks kvartalsvise

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån UUUTut Rundskriv Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2017 DATO: 7.06.2017 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Filialer av utenlandske

Detaljer

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Noe økte utlånsmarginer 2 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 03082017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 26 JUNI 11 JULI 2017 Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse er en

Detaljer

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Strammere kredittpraksis overfor husholdningene 1 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 27042017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 31 MARS 2017 19 APRIL 2017 Norges Banks kvartalsvise

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Informasjon og siste nytt. Fagdager 2017

Informasjon og siste nytt. Fagdager 2017 Informasjon og siste nytt Fagdager 2017 Kredittmarkedsføring Justisdepartementets vurderinger: 1 Forbud mot visse tilleggsfordeler Inngåelse av en kredittavtale eller utnyttelse av en allerede inngått

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2016

Finansielle utviklingstrekk 2016 Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Finansielt utsyn, juni 2017

Finansielt utsyn, juni 2017 Pressekonferanse 7. juni 2017 Finansielt utsyn, juni 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Finansielt utsyn, juni 2017 Økonomisk bakgrunn Risikoområder

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Strammere kredittpraksis overfor husholdningene fremover 4 KVARTAL 2016 PUBLISERT: 19012017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 21 DESEMBER 2016 12 JANUAR 2017 Norges

Detaljer

Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG

Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 21 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Norges Bank har analysert data for husholdningenes inntekter, gjeld og boligformue

Detaljer

Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007

Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007 Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2 2-2 -4 - Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

Norges Banks utlånsundersøkelse 2. kv. 2017

Norges Banks utlånsundersøkelse 2. kv. 2017 Norges Banks utlånsundersøkelse 2 kv 2017 Figur 1 Etterspørsel etter lån fra husholdninger¹ og ikke-finansielle foretak² Endring fra foregående kvartal³ 4 kv 2007-3 kv 2017 - - Husholdninger Ikke-finansielle

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. kvartal 2017 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2017 Brutto renteinntekter pr. 31. mars 2017 utgjør 15,5 millioner kroner (12,5 millioner kroner pr.

Detaljer

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Lavere utlånsmarginer på lån til husholdningene 3. KVARTAL 6 PUBLISERT:..6 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 3. SEPTEMBER 4. OKTOBER 6 Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv.

Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv. Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv. EGIL ROKHAUG Fagdager Vestfold og Telemark 19.oktober 2017 Samlet gjeldsvekst i bankene Nye tiltak mot gjeldsproblemene i private hushold

Detaljer

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final) DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201103032 11/1870 JCW,R5.05.2011 Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Utkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - konsultasjon

Utkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - konsultasjon Likelydende brev til: Finans Norge Finansieringsselskapenes Forening Forbrukerombudet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 17/2802 28.03.2017 Utkast til retningslinjer

Detaljer

UNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank

UNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank UNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank Tema Kort om Landkreditt bank Finansieringsformer Hvilke vurderingen gjøres ved behandling av lånesøknader Dokumentasjon Konsernet Landkreditt

Detaljer

3. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

3. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2017 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2017 Brutto renteinntekter pr 30. september 2017 utgjør 50,3 millioner kroner (41,7 millioner kroner

Detaljer

Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune

Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune Retningslinjer for STARTLÅN i Narvik kommune Gjeldende fra 01.04.2016 1. Formål Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og/eller

Detaljer

Regnskap 3. kvartal 2011

Regnskap 3. kvartal 2011 Regnskap 3. kvartal 2011 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 som et privat kredittforetak og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv.

Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. Finansdepartementet Dato: 09.01.2016 Sendes inn elektronisk Vår ref.: 16-1686 Deres ref.: 16/2341 Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. Det vises til Finansdepartementets

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. kvartal 2016 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2016 Brutto renteinntekter pr 30. september 2016 utgjør 41,7 millioner kroner (43,5 millioner kroner

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens

Detaljer

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2013 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2013 Resultatregnskapet viser et overskudd etter skatt på 8,3 millioner kroner (4,8 millioner kroner).

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2017 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 2. kvartal 2017 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2017 utgjør 31,7 millioner kroner (26,5 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Finansavtaleloven 47 opplåning til betaling av advokatutgifter og til refinansiering av kortsiktig gjeld i påvente av erstatningsutbetaling

Finansavtaleloven 47 opplåning til betaling av advokatutgifter og til refinansiering av kortsiktig gjeld i påvente av erstatningsutbetaling Bankklagenemndas uttalelse 2010-114 Finansavtaleloven 47 opplåning til betaling av advokatutgifter og til refinansiering av kortsiktig gjeld i påvente av erstatningsutbetaling Klagerne var i perioden 2000

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. halvår 2016 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. Halvår 2016 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2016 utgjør 26,5 millioner kroner (29,5 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Retningslinjer for startlån fra Husbanken

Retningslinjer for startlån fra Husbanken HB 7.B.13 Januar 2013 Retningslinjer for startlån fra Husbanken 1 Formål Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag SØKNAD OM LÅNEGARANTI - ØYANE SYKEHJEM STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag SØKNAD OM LÅNEGARANTI - ØYANE SYKEHJEM STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO EBT-14/15139-1 74935/14 08.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap Stavanger bystyre /

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2013

Regnskap 1. kvartal 2013 Regnskap 1. kvartal 2013 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2012

Regnskap 1. halvår 2012 Regnskap 1. halvår 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 som et privat kredittforetak og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet

Detaljer

Ung på boligmarkedet. Nr

Ung på boligmarkedet. Nr Ung på boligmarkedet Nr. 7 16 November 16 Innledning Norske myndigheter er bekymret for at høy boligprisvekst og høy gjeld i husholdningene kan utgjøre en fare for den finansielle stabiliteten i norsk

Detaljer

Regnskap 3. kvartal 2012

Regnskap 3. kvartal 2012 Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og

Detaljer

Aksjehandelskreditt. Akseptert sikkerhet er et utvalg av noterte verdipapirer på Oslo Børs. Se liste over belåningssatser på nordea.

Aksjehandelskreditt. Akseptert sikkerhet er et utvalg av noterte verdipapirer på Oslo Børs. Se liste over belåningssatser på nordea. Aksjehandelskreditt Hva er Aksjehandelskreditt? Aksjehandelskreditt er et lån. Kreditten trekkes av en bevilget låneramme og kan benyttes til å kjøpe aksjer og enkelte andre verdipapirer. Som sikkerhet

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015 Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance Noen momenter innledningsvis Vi deler myndighetenes bekymring

Detaljer

Verd Boligkreditt AS. - etablert av og for uavhengige sparebanker

Verd Boligkreditt AS. - etablert av og for uavhengige sparebanker Verd Boligkreditt AS - etablert av og for uavhengige sparebanker Verd Boligkreditt AS - kort om oss Etablert høsten 2009 av 9 uavhengige sparebanker på Sør- og Vestlandet Sparebanker har gode erfaringer

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Husbank-konferansen Dag oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbank-konferansen Dag oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbank-konferansen 2016 Dag 2-20. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Startlån 2016 Ramme Midt-Norge: kr 908.000.000,- Startlån To tildelinger: 1. tildeling bevilget mars - 2. tildeling i september Tildelt

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport. 30. juni 2014

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport. 30. juni 2014 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. juni 2014 Resultatregnskap Driftsresultat før tap og skatt (beregning i % av gjennomsnittlige forvaltningskapital) Etter første halvår 2014 har Vang Sparebank

Detaljer

Fagdag 22. november Lena Jørgensen

Fagdag 22. november Lena Jørgensen Fagdag 22. november 2012 Lena Jørgensen Velkommen Fagsamling for startlån Kort presentasjon av tilstedeværende Lite innmeldte temaer Dialogpreg Lære av hverandre Ta opp aktuelle og delvis nye tema 29.11.2012

Detaljer

Dok 8:121 S ( ) om å lukke gjeldsfeller

Dok 8:121 S ( ) om å lukke gjeldsfeller Dato: 07.02.2017 Til: Stortingets finanskomite Fra: Finans Norge Dok 8:121 S (2015-2016) om å lukke gjeldsfeller Tilgang på kreditt er et gode for forbruker. Kredittkort og forbrukslån kan være hensiktsmessige

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

MARKEDSFØRING AV KREDITTKORT OG FORBRUKSLÅN

MARKEDSFØRING AV KREDITTKORT OG FORBRUKSLÅN Bransjenorm MARKEDSFØRING AV KREDITTKORT OG FORBRUKSLÅN 1. Innledning Tilgang på kreditt er et gode for forbruker. Kredittkort og forbrukslån kan være hensiktsmessige produkter for mange forbrukere i og

Detaljer

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204. 2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.

Detaljer

Møt alderdommen med pensjonistlån

Møt alderdommen med pensjonistlån Utsikt fra Nordstrand i Oslo: Mange pensjonister låner for å ta vare på boligen. Se hvilken lånetype som passer for deg. Møt alderdommen med pensjonistlån Du kan låne i alderdommen og bruke mer penger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Du er herved advart: du kan låne penger!

Du er herved advart: du kan låne penger! Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning Hushold i regulering av

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Meldingstekst: Hovedtrekkene i bankens resultat for 2009:

Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Meldingstekst: Hovedtrekkene i bankens resultat for 2009: MeldingsID: 253769 Innsendt dato: 10.02.2010 08:30 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: NTSG SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg XOSL,XOAM FINANSIELL

Detaljer

Retningslinjer for startlån i Trondheim kommune

Retningslinjer for startlån i Trondheim kommune Retningslinjer for startlån i Trondheim kommune Vedtatt i Bystyret 26/10-17 1. Formål Startlånet skal bidra til å skaffe og sikre varige og egnede boliger for langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

Tematilsyn om praksis knyttet til etablering, vurdering og kontroll av sikkerheter i banker

Tematilsyn om praksis knyttet til etablering, vurdering og kontroll av sikkerheter i banker OFFENTLIG VERSJON Tematilsyn om praksis knyttet til etablering, vurdering og kontroll av sikkerheter i banker SAMLERAPPORT DATO: 05.02.15 NUMMER: SIST REVIDERT: FORFATTERANSVARLIG: JON S. HELLEVIK/HARALD

Detaljer

Norges Banks utlånsundersøkelse 4. kv. 2016

Norges Banks utlånsundersøkelse 4. kv. 2016 Norges Banks utlånsundersøkelse 4 kv 2016 Figur 1 Etterspørsel etter lån fra husholdninger¹ og ikke-finansielle foretak² Endring fra foregående kvartal³ 4 kv 2007-1 kv 2017 - - Husholdninger Ikke-finansielle

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2013 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2013 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer