Forsøk: Prøvefylke for samordning av innsigelser i arealplansaker. Hvordan jobber regional stat i forsøket? Egil Hauge Prosjektleder

Transkript

1 Forsøk: Prøvefylke for samordning av innsigelser i arealplansaker. Hvordan jobber regional stat i forsøket? Egil Hauge Prosjektleder 1

2 2

3 Fylkesmannen har ikkje eigne forventingar.. Dei er nasjonale.. 3

4 6.1 om Nasjonale forventninger «Disse skal legges til grunn fornye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer De nasjonale forventningene skal også legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen NFRKP - samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. De nasjonale forventningene skal også legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.» 4

5 1: Fylkesmannens rolle som samordner. 2: Hva har vi gjort til nå og hvordan har det gått? 3: Kommunenes rolle opp mot etatene. 5

6 Hvem er Staten i plansammenheng? Avinor AS Biskopen i Bjørgvin Direktoratet for mineralforvaltning Hordaland sivilforsvarsdistrikt Fiskeridirektoratets regionkontor Forsvarsbygg Mattilsynet Oljedirektoratet Hordaland politidistrikt Haugaland og Sunnhordland politidistrikt Luftfartstilsynet Kystverket Jernbanedirektoratet BANENOR Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statens vegvesen Statsbygg 6

7 Hvem er Fylkesmannen? Kongens og Regjeringens representant. I plansammenheng medvirker innenfor bl.a.: Landbruk jordvern skogbruk bygde/ næringsutvikling. Miljø (Vilt, fisk, friluftsliv, forurensing/ støy, vassdrag m.fl. Helse folkehelse oppvekstvikår.. Utdanning gode læringsmiljø.. Samfunnssikkerhet/ beredskap koordinerende. 7

8 8

9 Fylkesmannen rolle/ forventninger 3, «tilsynsfunksjon» for kommunal planlegging. Ikke planmyndighet. Planveiledning, sammen med FK. Statlig samordning og/ inklusive mekling - embetsfunksjon. Sektormyndighet med medvirkningsansvar etter flere lovverk. 9

10 Hva betyr det å være sektororientert og hvem er i så fall hva?

11 Kommunene styrer innenfor rammer 1-4.Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen. Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter planog bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. 11

12 Utgangspunktet er alltid at: 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. 3-3 til 3-7. Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. - Ansvaret for å påse at statsorgan medvirker som forutsatt er også tillagt fylkesmannen Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private 12

13 Og videre: Lovens ordlyd - innsigelsesnotatet 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner.. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. 13

14 5-5. Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse 4.ledd: - Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kravet til deltakelse i planprosessen etter 3-2 tredje ledd ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene til varsling for vedkommende plantype. 14

15 Nærmere om samordningsrollen Kort om prosess MD brev av invitasjon til søknad 13 Fylkesmenn ( tolv positive) og 17 fylkeskommuner tilbakemelding MD brev seks forsøksfylker: Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland (Troms «på vent»). Nye kommet til.. Brev av

16 Kort om prosess (forts.) møte i MD diskusjon om rammer for forsøket. Brev fra MD, møte med statlige innsigelsesorgan i Hordaland brev til kommunene orientering om forsøket Prosjektleder tilsatt - lagt til fm`s stab. Så var vi i gang.. 16

17 Hva gjør vi? Tidlig fase ved oppstart av planarbeid og utforming av planutkast. Fylkesmannen skal bidra til at berørte statlige organ gir innspill i forbindelse med varsel om planoppstart / planprogram Fylkesmannen skal bidra til at statlige organ er aktive medspillere underveis i utformingen av planutkast Ikke aktuelt med innsigelse(r) i denne fase 17

18 Høringsfasen offentlig ettersyn Normalt legges til grunn ordinær høringsfrist seks uker Statlig fagorgan sender innsigelsene sine til Fylkesmannen innen fire uker Høringsuttalelser / faglige innspill/ tilrådinger sender fagorganene direkte til kommunen, med kopi til FM. Fylkesmannen tar, i samråd med aktuelle fagorgan, stilling til hvilke statlige innsigelser som skal fremmes til den aktuelle planen (Samordningsmøte). NB: Innsigelser presenteres kommunen før utløp av høringsfristen. (Dialogmøte tilbod om utvidet medvirkning). Samordnet uttale m/ evt. innsigelser sendes i ett brev til kommunen. 18

19 Høringsfasen offentlig ettersyn og høring (forts) Fylkesmannen har adgang til å avskjære en innsigelse satt frem at statlig innsigelsesorgan. I et slikt tilfelle har KMD adgang til å innkalle planen etter pbl tredje ledd og tredje ledd, normalt etter at «avskåret» organ tar spørsmålet opp med sitt fag-departement som avklarer dette med KMD. Skal skje i samråd medvedkommende organ. Dersom det er holdt dialogmøte, tas det endelig stilling til dette i etterkant. 19

20 Arbeid med planen etter høring: - Tilbyr videre samråd dialog veiledning. Men: Innsigelsesorganet(-ene) og kommunen skal selv arbeide aktivt for å finne løsninger som fjerner grunnlaget for innsigelser Mekling, ( 5-6) om nødvendig.. Ev. oversendelse til KMD som øverste planmyndighet. 20

21 Eit år på det jamne.. 21

22 Lykke til i din kommune og takk for oppmerksomheten! Foto: Torgeir Kaarbø 22

23 Et eksempel til slutt: 23

24 FV 552 Os - Hatvikvegen FM si vurdering ved ettersyn: Følgjande tilhøve ved planen vart tekne opp i møtet: Planlagt inngrep i Klyvelia naturreservat. Planlagde inngrep i viktige naturtypar, registrerte i Naturbase. Mogeleg reduksjon i nedbygging av jordbruksareal? Arealet SBS1 småbåtanlegg. Inngrep i og nær Lonaelva. Uklåre føresegner til LNF-føremålet. 24

25 Semje etter dialogmøte: Konklusjon prosessen vidare Det var semje om at planforslaget, slik det no ligg føre, ikkje vil bli godkjent av kommunen. Kommunen og Statens vegvesen vil arbeide vidare med planen, på bakgrunn av dei drøftingane ein har hatt i dialogmøtet. Fylkesmannen avventar kommunen si vidare handsaming av denne saka, og legg til grunn at vi blir varsla og gitt høve til å vurdere om statlege miljø- og landbruksinteresser er tilstrekkeleg ivaretekne i god tid før eit planvedtak. 25

26 Ny, avgrensa høyring: Kommunen uttaler: Planen er justert etter dialogmøte for å imøtegå innkomne merknader. Planframlegget er ikkje lenger i konflikt med Klyvelia naturreservat. Det er utarbeida eigne rapport om viktige naturtyper, tiltaket sin verknad på ein avgrensa naturtypelokalitet og på vassdraget Lonaelva. Planen er justert slik at inngrep i jordbruksareal er redusert, samanhengande gang- og sykkelveg går på sørsida av Hatvikvegen frå Hegglandsdalsvegen til Hatvik. Føresegner er justert. - Me vonar at dei endringane som no er utført gjer at arkeologiske registeringer kan gjennomførast og at kommunen kan eigengodkjenna planen. 26

27 Samordning av saka blir sluttført ved at: Fylkesmannen er samd i at dei nye utgreiingane og endringane som er gjort viser at det nye planframlegget ikkje vil få verknader som strir vesentleg mot nasjonale og regionale interesser, innanfor dei tema som inngår i Fylkesmannen sitt samordningsoppdrag. Vi meiner at Os kommune og planleggjar har følgd opp dialogpunkta på ein god og ryddig måte og har difor ingen merknader til at kommunen kan vedta planen slik han no ligg føre. 27