Biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs. En lokal institusjon i endring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs. En lokal institusjon i endring."

Transkript

1 Biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs. En lokal institusjon i endring. Marit Drange Hovedoppgave i sosiologi cand.polit Våren 2002 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo 1

2 KAPITTEL 1 INNLEDNING II Bakgrunn for valg av tema III Fakta om Farsund... 9 IV Studiens samfunnsmessig og faglige betydning V Tidligere biblioteksforskning VI Problemstilling VII Gangen i oppgaven KAPITTEL 2 ENDRINGER I FORHOLDET MELLOM PRIVAT OG OFFENTLIG SFÆRE I Bortfall av møteplasser og kommersialisering II Strukturforvandling av offentligheten III Jürgen Habermas teori om Borgerlig offentlighet IV Møteplasser V Bibliotek og offentlighet VI Biblioteket som del av offentlig sfære VII Biblioteket som møteplass VIII Pierre Bourdieus teori IX Møteplasser som sosiale felt X Bibliotek som kulturell ressurs XI Folkebiblioteket som lokalt ressurssenter XII Bibliotekets rolle med å formidle kulturell kapital XIII Bibliotekets rolle med å formidle sosial kapital XIV Teknologi XV Oppsummering KAPITTEL 3 UNDERSØKELSENS METODE I Design II Metodisk tilnærming og datakilder III Datainnsamling før flytting til nye lokaler IV Datakilder

3 V Gangen i studien VI Kjernebegreper KAPITTEL 4 BORGERLIG OFFENTLIGHET I FARSUND FØR OG NÅ I Historikk II Farsund bibliotek før III Bakgrunnen for Biblioteksenter Farsund IV Farsund bibliotek etter V Forventninger til det nye biblioteket som møteplass og kulturelle ressurs VI Forventninger til ny teknologi VII Konklusjon KAPITTEL 5 FARSUND BIBLIOTEK SOM MØTEPLASS FØR OG ETTER FLYTTING I Møteplassene i Farsund II Det gamle biblioteket som møteplass III Kombinasjonsbiblioteket som møteplass IV Bibliotekkaféen som uteble V Konflikter KAPITTEL 6 FARSUND BIBLIOTEK SOM KULTURELL RESSURS FØR OG ETTER FLYTTING I Endringer i bruksmønstre II Bruk av lesestoff i det gamle biblioteket III Endring i bruk av lesestoff i kombinasjonsbiblioteket IV Kombinasjonsbiblioteket som demokratisk ressurs V Konklusjon VI Bruk av AV media VII Utlån av video i kombinasjonsbiblioteket VIII Endringer i bruk av video IX Bruk av video for å skaffe seg kulturell kapital X Samtaler om video XI Bruk av bibliotekets tilbud av musikk XII Utlån av musikk

4 XIII Konklusjon KAPITTEL 7 FARSUND BIBLIOTEK SOM KULTURELL RESSURS. NY TEKNOLOGI I Internett i det gamle biblioteket II PC-er og Internett i kombinasjonsbiblioteket III Ble forventningene innfridd? IV Internett som kilde til kulturell kapital V Internett som kilde til sosial kapital VI Konklusjon KAPITTEL 8 HVA HAR STUDIEN VIST? I Endringer i forholdet mellom offentlig og privat sfære II Biblioteket som møteplass og demokratisk institusjon III Endringer i bibliotekbruk IV Biblioteket som kulturell ressurs V Sosial lagdeling og klasseforskjeller VI Farsund bibliotek som møteplass VII Kulturell kapital VIII Sosiale felt IX Kultursenter, kunnskapssenter, informasjonssenter og sosialsenter X Videre forskning KAPITTEL 9 OPPSUMMERING

5 Forord. Biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs Valget av tema for hovedoppgaven er sprunget ut av en genuin interesse for bibliotek. Jeg har i over 30 år arbeidet i ulike bibliotektyper som universitetsbibliotek, høgskolebibliotek, folkebibliotek og fylkesbibliotek. Fordi det inntil nylig var forsket forholdsvis lite på dette området, håper jeg min oppgave kan bidra til utvidet kunnskap om dette emnet. Takk til Norges Forskningsråd som i forbindelse med sitt bibliotekforskningsprogram ytet meg et hovedfagstipend. Professor Niels Windfeld Lund har gitt meg uvurderlig oppmuntring og støtte ved å trekke meg inn i nettverket av forskere som arbeider med bibliotek som del av folks hverdagsliv. Professor Gunhild Hagestad har vært en god støttespiller og dyktig veileder. Bibliotekpersonalet i Farsund har utrettelig bidradd med informasjon om biblioteket. Min arbeidsgiver, Vest-Agder fylkesbibliotek, har vist velvilje med å innvilge permisjoner. Torstein og Ragnhild har vært til stor oppmuntring og hjelp. 5

6 Sammendrag. Farsund bibliotek var inntil juni 1999 lokalisert nær et kjøpesenter i utkanten av byen. I september samme år ble biblioteket samlokalisert med Eilert Sundt videregående skole i bykjernen. I samme kompleks inngår en ballhall. Arealet ble økt i nybygget, biblioteket ble utstyrt med 30 PCer, de fleste med Internettoppkopling, men også noen for tekstbehandling, spill, og multimedia. Personale og åpningstid ble utvidet. Hovedformålet med undersøkelsen var å belyse hvordan og i hvilken grad etableringen av et nytt bibliotek, i nye lokaler, med ny beliggenhet og ny teknologi, endret biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs for lokalbefolkningen. Undersøkelsen fokuserte på observerbare endringer i type brukere og måter de benytter biblioteket på. Sentrale spørsmål var: Observerer vi endringer i brukergruppa? (Antall, fordeling på alder, kjønn og klasse). Endres bruken av bibliotekets ressurser (Bøker, aviser, av-media, lesesal og IKT) Endres samhandlingsmønstrene? (Samtale mellom brukere og med bibliotekpersonalet. Læring/undervisning i bruk av ny teknologi og andre ressurser). Oppgaven er knyttet til Pierre Bourdieus og Jürgen Habermas kulturteorier. Utbyggingen gjorde det mulig å foreta et kvasieksperiment og registrere endringer i bruken av biblioteket før og etter flytting. Det ble benyttet metodetriangulering med en kombinasjon av deltakende og systematisk observasjon, intervju og spørreskjema, sekundæranalyse av eksisterende materiale, brukerstatistikk og dokumenter. Et stratifisert tilfeldig utvalg ble brukt. Stratifiseringsvariablene var yrkesstatus, kjønn og alder. Studien viser at bruken av bibliotek øker når avstanden minker. I april 2001 hadde antall nye brukere økt med 32%. De nye PCene var trekkplaster. Lånerne kom hyppigere, var der lenger og brukte flere tilbud. En overvekt av kvinner lånte bøker, blant avisleserne og foran PCene var menn i flertall. Antall brukere i alderen 7-14 år økte med %. Utlånet til jentene økte, mens utlånet til guttene gikk tilbake. Mange kombinerte trening og bibliotekbesøk. De eldre var positive til kombinasjonsbiblioteket og fortsatte å finne veien selv om barn og unge vrimlet. Utlån av video gikk tilbake fordi det ble kjøpt færre filmer. Musikksamlingen er lite kjent og lite utlånt, den er basert på tildeling fra Norsk kulturfond. Til tross for alle PCene økte den klassiske bruken av biblioteket som boklån, avislesing med mer. Boka holder stand i mediemangfoldet i alt 95% av de besøkende søkte en form 6

7 for lesestoff. Mer plass og bedre eksponering førte til at lånerne oppfattet medietilbudet som forbedret selv om det var uendret. De nye lokalene åpner opp for samtale brukerne imellom. Der er mer plass, flere avskjermede kroker og flere sitteplasser. Pratingen forstyrret lesesalbrukerne. Før flyttingen var det vanlig å gå på biblioteket sammen med familie og venner, etter flyttingen gikk flere alene. Nesten alle snakket med kjente, men der var liten kontakt mellom de ulike gruppene. PCene virket kontaktskapende. Terskelen for å tiltale en PC-bruker var lav, og det samlet seg grupper som konfererte mens de søkte. Biblioteket arrangerte Seniorsurf både i 2000 og Elever i dataklassen på skolen og en bankansatt underviste. Biblioteket fikk økt samarbeid med andre offentlige etater i prosjekter. 7

8 Kapittel 1 Innledning. I Fig. 1 Kart over Farsund II Bakgrunn for valg av tema. Dette er en studie av hvordan biblioteket endres som møteplass og ressurssenter når de fysiske omgivelsene endres. Det konkrete eksemplet er Farsund der Eilert Sundt videregående skole ble samlokalisert med folkebiblioteket. Siden jeg er utdannet bibliotekar og har arbeidet i ulike bibliotekstyper siden 1970, var det naturlig å velge bibliotek som tema for min hovedoppgave i sosiologi. Som representant for Vest-Agder fylkesbibliotek har jeg deltatt i prosjektgruppa som utredet samlokaliseringen. Folkebiblioteket lå inntil i Listerveien, ca. 10 minutters gange fra sentrum. Det nye biblioteksenteret er lokalisert i bykjernen. I samme kompleks som skole og bibliotek inngår en ballhall, ved inngangspartiet er kantine og aula. Kombinasjonsbiblioteket ble offisielt åpnet Bibliotek som flytter og endrer en del av sine ressurser gir mulighet for å stille før og etter spørsmål og se på brede endringer. Her var en unik mulighet til å belyse bibliotekets rolle i et lokalmiljø og en sjanse til å se på hvordan biblioteket påvirkes av endringer i sosial kontekst. 8

9 III Fakta om Farsund. Farsund er en sjøfarts- og industriby i Vest-Agder fylke med en utstrekning på 251 km 2. Følgende statistikk viser fordelingen av innbyggere biblioteket skal betjene, i forhold til befolkningen i resten av landet. Tabell nr. 1 Kilde: SSB Befolkningsstatistikk Folketallet i Farsund pr Farsund Hele landet 0-17 år 24.5% 23.5% Over 67 år 14.2% 13.8% Aldersfordelingen i Farsund er som i landet for øvrig. Innbyggere over 16 år med høgere utdanning i 2000 Alle 14.8% 21.3% Utdanningsnivået er lavere enn gjennomsnittet for landet. Arbeidsledige i desember åringer 4.5% 2.6% Arbeidsledigheten i Farsund er høgere enn gjennomsnittet for landet. Før flyttingen av biblioteket ved årsskiftet 1998/99 var 37% av befolkningen innskrevet som lånere ved biblioteket. Av disse var 58% kvinner og 42% menn. Da kombinasjonsbiblioteket hadde vært i sving en tid pr var andelen personlige lånere ved biblioteket økt til 47% av innbyggerne. Det var en liten økning i andelen menn (43%) som lånte på biblioteket. IV Studiens samfunnsmessig og faglige betydning. Flere forfattere har beskrevet tap av sosiale møteplasser i det senmoderne samfunn. En av dem er Fossåskaret (1995) som anser dette som samfunnsmessig problem for Norge. Bibliotekloven pålegger alle kommuner å drive et bibliotek. I hvilken grad fungerer bibliotekene som møteplasser? Lokalsamfunnet bør for det første ha interesse av mulige arenaer for samhandling. For det andre finnes det mange middels store bibliotek i Norge som sliter med små lokaler, hvor det kan være av interesse å se på hvordan fysiske omgivelser, beliggenhet og ny teknologi virker inn på bibliotekets rolle som møteplass og som kultur- og informasjonspolitisk instrument. For det tredje bør utdanningssektoren ha interesse for denne undersøkelsen, fordi den viser en modell for styrking av skolebiblioteket i en tid preget av endrede pedagogiske 9

10 arbeidsmetoder. Blant annet har bruken av prosjektarbeid ført til økt behov for bibliotektjenester. Oppgaven har interesse for sosiologifaget både teoretisk og metodisk, (samfunnsfag, kultursosiologi og metode). I sosiologi er det veldig sjelden vi kan få til et naturlig eksperiment av etiske og praktiske årsaker. Flyttingen av biblioteket i Farsund var en unik mulighet til å gjennomføre et kvasieksperiment. (Cook and Cambell 1979.) Oppgaven vil knyttes til Jürgen Habermas og Pierre Bourdieus kulturteorier. Metodetriangulering (Holter og Kalleberg, 1996) benyttes, med en kombinasjon av deltagende og systematisk observasjon, sekundæranalyse av eksisterende materiale, samt intervju og spørreskjema. V Tidligere biblioteksforskning. Endringer som ny teknologi, masseutdannelse, skolereformer og et flerkulturelt samfunn, fører til forandringer i bruken av biblioteket og bibliotekets funksjon som kulturog informasjonsformidler. Bibliotek var helt til nylig et felt det var forsket lite på, feltet var derfor preget av mye synsing og lite empirisk basert viten. Da jeg begynte på undersøkelsen var det bare skrevet en doktoravhandling om bibliotek i Norge. Vestheim (1997) påpeker at få norske forskere, humanister så vel som samfunnsvitere, har brydd seg med å studere folkeopplysning i det hele tatt. Når det gjelder bibliotek spesielt, er det bare skrevet én historisk framstilling av større format om folkebibliotek: Nils Johan Ringdals bok By, bok og borger fra En offentlig utredning med tittelen: Bibliotek i Norge (NOU 1991:14) påpekte på begynnelsen av nittitallet behovet for bibliotekforskning. Norges forskningsråds bibliotekforskningsprogram som pågikk i perioden 1997 til 2001, har ført til at flere nå arbeider med, eller har fullført doktorgradsstudier. Elisabeth Tallaksen Rafste (2001) har foretatt en case studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket og Jofrid Karner Smidts (2002) avhandling heter: Mellom elite og publikum: litterær smak og litteraturformidling blant bibliotekarer i norske folkebibliotek. Ellen-Merete Duvold arbeider med sin doktoravhandling og stiller spørsmålet: Hva betyr biblioteket i folks hverdagsliv?" Niels Windfeld Lund (1994) forsker også på lokalmiljø og hvordan biblioteket benyttes i dagliglivet. Bibliotekforskningsprogrammet har dessuten resultert i to nordiske nettverksgrupper omkring Folkebibliotekets rolle i lokalsamfunn og hverdagsliv og Biblioteket, bøker og lesning i moderniteten. Nordisk tidsskrift for 10

11 bibliotekforskning ble startet ved en konferanse om bibliotekutdannelse og forskning i Tromsø i For å bøte på manglende forskning er det nå skapt et forskningsmiljø og en forskerutdannelse. Bibliotekforskningsprogrammet har vært preget av samarbeid og har prøvd å skape interesse for bibliotek i offentligheten og fremme en diskurs på bibliotekområdet. VI Problemstilling. Hovedformålet med undersøkelsen er å spørre hvordan og i hvilken grad etableringen av et nytt bibliotek, i nye lokaler, med ny beliggenhet og ny teknologi, endrer biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs for lokalbefolkningen. Observerer vi endringer i brukergruppa? (Antall, fordeling på alder, kjønn og klasse. Skremmes eldre bort? Kommer mer idrettsungdom?) 1. Endres bruken av bibliotekets ressurser? (Bøker, aviser, lesesal, IKT). 2. Endres samhandlingsmønstrene? (Samtale mellom brukere og med bibliotekpersonalet. Læring/undervisning i bruk av ny teknologi og andre ressurser). Begrepet møteplass i det Habermas kaller "Borgerlige offentligheten" var arenaer der folk kunne skaffe seg kulturell kapital i form av dannelse og kunnskaper om samfunnsspørsmål, kunst og litteratur ved samtaler om innholdet i bøker, tidsskrifter og aviser samt sosial kapital i form av nettverk. Folkebiblioteket er en del av offentlig sfære. Fungerer biblioteket som forum for politisk meningsdannelse borgerne mellom, slik som det er behov for i et demokrati? Eller er samværet i biblioteket mer i tråd med en utvidelse av privatsfæren? Bourdieu beskriver klasserforskjeller i forhold til tilgang på økonomisk, kulturell og sosial kapital. Bidrar bibliotekene til å utjevne ulikheter i mulighet for å tilegne seg kulturell kapital? Er biblioteket en arena for å opparbeide sosial kapital? Det norske samfunnet er preget av segregering mellom ulike grupper. Bidrar biblioteket til sosial integrasjon? På hvilken måte preges biblioteket av samlokaliseringen med et annet sosialt felt, den videregående skolen? VII Gangen i oppgaven. Kapittel 2 tar for seg teoretisk bakgrunn og relevant forskning. I kapittel 3 presenteres undersøkelsens metode. Kapittel 4 beskriver Borgerlig offentlighet i Farsund før og nå. Kapittel 5 omhandler Farsund bibliotek som møteplass før og etter flytting. I kapittel 6 drøftes Farsund bibliotek som kulturell ressurs før og etter flytting. Her 11

12 behandles bruk av lesestoff og AV- media. Kapittel 7 omhandler Internett som kulturell ressurs. Kapittel 8 behandler hva studien har vist og kapittel 9 er oppsummering. 12

13 Kapittel 2 Endringer i forholdet mellom privat og offentlig sfære. Teoretisk bakgrunn og relevant forskning Kan fokus på et bibliotek i endring sette folkebiblioteket inn i et bredere samfunnsperspektiv ved å sette fokus på biblioteket som sosial møteplass på tvers av alder, kjønn og klasse og se på forandringer i samhandlingsmønstre, ressurser og teknologi når et folkebibliotek flytter til nye lokaler i nye omgivelser? Mitt prosjekt vil belyse biblioteket både som arena for diskurs og som en institusjon der materiale for nødvendig demokratisk debatt er tilgjengelig. Dessuten vil jeg undersøke om biblioteket fremmer integrasjon mellom ulike grupper i samfunnet som f.eks. mellom forskjellige aldersgrupper. Møtested defineres i denne oppgaven som et offentlig rom som gir mulighet for nye impulser og for den diskurs som er nødvendig i et demokrati, hvor folk som er ulike når det gjelder alder, kjønn og klasse, med ulike mengder økonomisk, kulturell og sosial kapital, møtes ansikt til ansikt og i cyberspace. Når mange forfattere har vært bekymret over tapet av offentlige møteplasser, er det blant annet fordi de frykter et sviktende grunnlag for demokrati og redusert tilgang til sosial og kulturell kapital. I hvilken grad kan etableringen av et nytt bibliotek, i nye lokaler med ny beliggenhet og ny teknologi, endre biblioteket som sosial møteplass og kulturell ressurs for lokalbefolkningen. I Bortfall av møteplasser og kommersialisering. En historisk prosess har endret sosiale møteplasser. Mange samfunnsforskere er bekymret for tap av steder hvor folk kan komme sammen. I Norge har Fossåskaret (1993, 1995) beskrevet tap av sosiale møteplasser som et samfunnsproblem. Han hevder at på 1900 tallet hadde bygdene flere samhandlingsarenaer der det skjedde mer enn det som stod på plakat og dagsorden som bedehus, basarer og minnestunder, misjonskonesamlinger og ungdomslagsfester. Folkebevegelser som avholdsbevegelsen, målrørsla, ungdomslagene, kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen hadde sine møtesteder. I kyststrøk er ferjer blitt erstattet av tunneler. Ferjesalongene var møteplasser for utveksling av nyheter, politikk og fagkunnskap. De gamle møtestedene var kollektive arenaer for livberging. I dag har medieskapte kommersielle samlinger av typen fest med Sputnik til en viss grad overtatt. Gamle lokalbaserte møtesteder forvitrer. I avisene står 13

14 det: "Minnestunden avsluttes ved graven". Misjonsstevnene og andre stevner er borte. Også Giddens (1999) er opptatt av lokalsamfunnenes forfall. De preges ikke bare av en generell kvalitetsforringelse, men også av at de trygge offentlige rommene forsvinner gater, torg, parker og andre områder blir borte. Å gjenerobre det offentlige rom anser han som en grunnleggende del av det å skape et inkluderende samfunn. Worpole (1992) peker også på at bykjerner har mistet mange av sine tradisjonelle funksjoner som møteplasser og sentra for sosialt, politisk og kulturelt liv. Han hevder at byene har utviklet seg til kommersielle sentra om dagen og spøkelsesbyer om natten. I stedet for allment tilgjengelige offentlige rom har vi fått privateide rom. Vi har fått kjøpesentre med raske, overfladiske møter i motsetning til tidligere tiders møtesteder hvor vennskap ble etablert og hvor meninger og verdier ble hevdet og réetablert. Men heller ikke tidligere var alle møteplassene gratis, kaféene har alltid vært drevet forretningsmessig. Det har skjedd en økende privatiseringen av fritiden. Bruk av hjemmebasert underholdning skjer på bekostning av det å benytte tradisjonelle møteplasser som kino, teater, konsertlokaler og bibliotek. Worpole (1992) anser bibliotekene som nøkkelinstitusjoner, ikke bare innen det kulturelle feltet, men også innen det offentlige rommet. Her er mulighet for å møtes, slappe av og benytte noen av bibliotekets tilbud. På bibliotekene treffes mennesker i alle aldersgrupper. Brukerne har ulike beskjeftigelser og er av forskjellig klasse og etnisk opprinnelse. Ifølge Oldenburg (1989) blir mulighetene til avslapping og fritid dyrere når der ikke finnes uformelt offentlig liv, fordi dette blir kommersialisert. Han hevder også at det er skrevet relativt lite om sosiale møteplasser. II Strukturforvandling av offentligheten. Habermas (1971) ser forfall i offentligheten i vår tid. Den sosiale basisen for offentligheten endret seg raskt fra slutten av 1800-tallet. Bønder og arbeidere kom inn på den politiske arenaen, den tilsynelatende idylliske harmonien ble brutt og dyptgående sosiale konflikter ble synlige. Grunnlaget for det gamle borgerlige offentlighetsidealet ble gradvis borte. Habermas (1999) mener at samfunnet nå trues av kulturødeleggende kommersialisme, egosentrisk underholdningsmani og nærsynt politikk. Han hevder at en liberal politisk kultur fordrer et velfungerende nettverk av frivillige sammenslutninger og en pulserende strøm av offentlige diskurser. I tradisjonelle samfunn ble solidariteten skapt i relasjoner ansikt til ansikt som sikrer tillit og lojalitet og en etos som vanligvis var av religiøs opprinnelse. Tilskrevne bånd av typen familie, nabolag, lokal og regional 14

15 tilhørighet var grunnlaget for mange delte bakgrunnsholdninger og verdiforpliktelser. Selv om mange av disse forpliktende strukturene har overlevd i moderne samfunn, kan de ikke alene tilfredsstille behovet for samfunnsmessig integrasjon, hevder han. Det oppstår konflikter som følge av kulturelt mangfold og ulikt syn på fordeling av materielt overskudd. Sennett (1992) mener også at det har skjedd et forfall i offentligheten. Det inntraff da kaffehusene på 1800 tallet ble utkonkurrert av herreklubbene. De politiske diskusjonene gikk over til å bli private samtaler. I våre dager er politikken blitt stadig mer personorientert. Sennett ser dette som et produkt av kapitalisme og sekularisering og mener folk forsøker å finne personlig mening i upersonlige situasjoner, i objekter og i samfunnets objektive betingelser. I «Borgerlig offentlighet i tilbakeblikk» hevder Habermas (1999) at hans diagnose om en rettlinjet utvikling fra politisk aktivt til privatistisk publikum, dvs fra kulturressonnerende til kulturkonsumerende publikum, kommer til kort. Grensene mellom trivialkultur og finkultur er ikke lenger så skarpe og en tvetydig ny intimitet mellom kultur og politikk er oppstått. Dette er mer enn en ren sammensmeltning av informasjon og underholdning, hevder han. Selve målestokken for vurdering har endret seg. Han sier at: «Det er mye som tyder på at det demokratiske potensialet til en offentlighet med en infrastruktur som er preget av den elektroniske massekommunikasjonens stadig mer selektive føringer er usikker». Habermas (1999) er likevel inne på at en ny undersøkelse av strukturforvandlingen av offentligheten kanskje ville ha gitt anledning til et mindre pessimistisk syn enn i den «Borgerlig offentlighet.» Han mener at han undervurderte den kulturelt mobiliserende virkningen av formell utdannelse, ikke minst på videregående nivå i boka Borgerlig offentlighet». Han skriver at oppgaven å bidra til fornuft i offentlig ordskifte er lite institusjonalisert. Den er også lite utforsket, sier han. Vestheim (1994) hevder at for Habermas vil en idealmodell av offentligheten være et sosialt rom som alle folkegrupper har tilgang til og som på en uavhengig måte påvirker politiske vedtak gjennom en fri debatt mellom likeverdige deltakere. Han er opptatt av den kritisk-rasjonelle diskursen som samfunnskorrektiv og av hvem som reelt sett har tilgang til samfunnsdebattene. Greenhalg ( 1995) hevder at adgang til offentligheten og idealet om kommunikasjon, refleksjon og avgjørelser var definert som rettigheter tilknyttet individet som borger av offentlig sfære og konsument i kulturmarkedet. Offentlig sfære er truet når hvert aspekt av 15

16 tilværelsen er underlagt markedet og omgjøres til vare. Bibliotekene blomstret i en periode hvor prisen på bøker var høg i forhold til inntekten. Dette har nå endret seg. Kommersielle krefter presenterer produkter og tjenester til individuelle konsumenter i hjemmene og går derved utenom biblioteker og detaljforhandlere. I den situasjonen må bibliotekene omforme mål og tjenester og framskaffe muligheter som hjemmene ikke kan frambringe. III Jürgen Habermas teori om Borgerlig offentlighet. Jürgen Habermas (1971) skildrer i sin avhandling Borgerlig offentlighet utviklingen av den offentlige sfæren i Vest-Europa fra tallet og frem til den moderne velferdsstaten. Boka er skrevet som et historisk utviklingsprosjekt der Habermas søker tilbake til offentlighetsformene i føydalsamfunnet for å kunne sette de moderne formene for offentlighet i perspektiv. Ludvig XIVs soverom var offentlig, mens politikken hans var privat. Habermas tar særlig grundig for seg offentlig sfære slik den utviklet seg i takt med fremveksten av et selvstendig borgerskap på 1700 tallet. Gjennom et historisk perspektiv stiller han opp en idealtype av offentligheten, som i neste omgang brukes til å sette den offentlige sfæren i vår tid inn i et perspektiv. Innenfor rammen av eneveldet vokste det på 1700 tallet frem et selvbevisst handelsborgerskap i Europa som gradvis underminerte privilegiesamfunnet og avskaffet den statsstyrte (dvs. kongestyrte og embetsmannsstyrte) økonomien og erstattet den med en kapitalistisk økonomi og en liberalistisk filosofi. Det vokste fram et behov for kontakt mellom disse borgerne innenlands og utenlands. Børser og varemesser ble møteplasser. Korrespondansen mellom handelsmennene ble mer og mer politisk fordi det var skapt et behov for informasjon om hva som hendte. Dette utviklet seg på 1600 og 1700 tallet til aviser og tidsskrifter. Fra 1770 årene spredde det seg private og kommersielle leseselskap i Tyskland. Sammen med avisene, tidsskriftene, galleriene, teatre og museer, de litterære salongene, bokhandlene og forlagene var bibliotekene en sentral offentlig arena for samtale, debatt og fri meningsdanning. Diskusjonstemaene var til å begynne med litteratur og kunst, senere også politikk. Ifølge Gripsrud (1999) var medienes oppgave i den borgerlige offentligheten å formidle informasjon og stoff til ettertanke, samt være et forum for den offentlige samtalen. De normative ideene bak den klassiske offentligheten lever fortsatt som ideal for hvordan offentlighet og medier skal fungere i et demokrati. Ord som ytringsfrihet, informasjonsfrihet mm. inngår sammen med forestillingen om at et demokrati hviler på myndige, velinformerte og aktive borgere. 16

17 Borgerne samlet seg til sosialt samvær i salonger, kaffehus, ved kunstutstillinger, i teater og på konserter. De møttes som frie og likestilte til samtale og diskusjon. Oldenburg (1989) forteller at i kaffehusene kunne menn fra alle sosiale lag omgås, uavhengig av tradisjoner. Disse ansikt til ansikt diskusjonene var av vital betydning når det gjaldt demokratisk deltakelse. Habermas (1971) hevder at på 1700 tallet kan en skille mellom et lesende publikum (aviser, tidsskrift, bøker), et lyttende publikum (teater og konserter) og et resonnerende publikum (salonger, kaffehus, kunstutstillinger, museum). De som hadde tilgang til disse møteplassene skrev i aviser og tidsskrifter og utsatte seg derved for publikums dom. Her oppsto uttrykket offentlig opinion, en mening som var uavhengig i forhold til statsmakt og konge. Selv om utgangspunktet for den offentlige meningsdannelsen var kunst og litteratur, fikk opinionsdanningen mer og mer et politisk preg utover 1800-tallet. Meningsdannelsen gjennom avisene, tidsskriftene, salongene, museene, teatrene osv. var en forutsetning for utviklingen av parlamentariske organ på 1800 tallet. Frie organisasjoner av ulik art med forskjellige formål oppsto på denne tida. Summen av dette ble en diskuterende allmennhet som var med å la grunnlaget for det demokratiet vi kjenner i vårt århundre. Den borgerlige offentligheten var økonomisk og politisk frigjort fra staten, derfor kunne også meningsdannelsen bli fri, hevder Habermas. Når borgerne møttes til samtale og diskusjon som likemenn var det, det beste argumentet og resonnementet som avgjorde hva som skulle bli meningsdannende. IV Møteplasser. Flere teoretikere har vært opptatt av kaffehusene som idealtypiske møteplasser. Habermas (1971) tar som nevnt for seg offentlig sfære slik den utviklet da et selvstendig borgerskap oppsto på 1700 tallet. Byberg (1997) påpeker at i Norge var overklassen så pass liten at borgerskap og embetsmenn ofte engasjerte seg i de samme sakene og deltok i de samme fora. Allerede i 1760 ble "Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" stiftet i Trondheim. Det ble opprettet en rekke selskaper her i landet i siste del av 1700 tallet som lokale landhusholdningsselskaper, teaterselskap, selskapsklubber, fugleskytingsselskap og leseselskap. De første norske leseselskapene ble opprettet i byene og var beregnet på overklassens og borgerskapets underholdning og dannelse. Allerede i 1775 ble "Det danske læseselskab" stiftet i Bergen. I Kristiansand ble det opprettet leseselskap i Medlemslisten fra 1804 inneholdt navn på embetsmenn og kjøpmenn. Medlemmene var 17

18 frie og økonomisk uavhengige. De var opptatt av å skaffe seg ny informasjon, leste de samme bøkene og debatterte nye tanker og ideer. I årene ble det på landsbygda i Christiansands stift opprettet et nettverk av "Selskaber til Oplysning og Gode Sæders Udbredelse." Dette var ca. 40 leseselskaper for bønder, opprettet av biskop Peder Hansen. Byberg (1997) forteller at på slutten av 1700 tallet var det mange representanter for storborgerskapet som bygde opp store private boksamlinger. En av dem var Carl Deichman, som skjenket samlingen sin til innbyggerne i Christiania i Flere andre forærte også boksamlingene sine til det offentlige. Oldenburg (1989) beskriver de engelske kaffehusene åpnet det første i Oxford. Det ble snart etterfulgt av andre i Cambridge og London. Den demokratiske atmosfæren, de demokratiske prisene og kontrasten til drukkenskapen i vertshus og tavernaer gjorde dem rask populære. I sin viktigste periode var kaffehusene senter for forretningsvirksomhet og kulturelt liv. Mange av de største handelskompaniene og Londons aksjemegler hadde hovedkvarter her. En del kunder hadde faste tidspunkt for besøk, slik at venner og klienter kunne finne dem. I et slikt etablissement ble avisene The Spectator, The Guardian og Tatler skapt. Mens tidligere publikasjoner bare hadde politisk innhold, ble det etter hvert inkludert essays om kunst og skikkelig oppførsel. Kaffehusene var foruten et sted å formulere ideer også et sted for distribusjon av aviser. Mye av stoffet i avisene var beregnet på kvinner og var inkludert i trygg forvisning om at mennene ville bringe sitt eksemplar hjem til dem. Arbeidsfolk la seg til vanen med å besøke kaffehus for å lese dagens aviser. Det er tvilsomt om den tids journalister ville ha hatt slik suksess uten kaffehusene og ansikt til ansikts omgangen med dem som den gang var opinionsledere. Kaffehusene på 1700 tallet var forløperne for den daglige utleveringen av aviser og post. Vanligvis ble aviser og lignende lest høgt, slik at også de ikke lesekyndige kunne oppfatte innholdet og delta i diskusjon om dagens tema. Kaffehusenes glansperiode falt sammen med en tilsvarende periode innen engelsk litteratur. I enkelte av disse husene ble de siste diktene og skuespillene kommentert. Dette bidro til å utvide den litterært interesserte kretsen og hevet kvaliteten på engelsk skjønnlitteratur de neste hundre år. Det var oppslag med felles regler for atferd i Londons kaffehus. Det ble gjort klart at alle var velkommen og kunne sitte ned sammen. Det var ingen privilegerte seter og at ingen behøvde å gi opp sin plass til personer høgere på rangstigen. En av de viktigste reglene var ikke oppslått. Kvinner hadde ikke adgang. Etter å ha regjert i nesten to hundre år som senter for politisk og kulturelt liv, mistet kaffehusene grepet og fra midten av det nittende 18

19 århundre hadde de ikke lenger innflytelse på engelsk samfunnsliv. Også Oldenburg (1989) er opptatt av at offentlige møteplasser er steder som nærer samvær og menneskelig kontakt. På disse stedene føler fremmede seg hjemme og i byer hvor disse stedene mangler føler byens innbyggere seg fremmede. På steder hvor der er fravær av uformelt offentlig liv overvurderes forventningene til arbeidsliv og familieliv utover grensene for hva slike institusjoner kan tilby. Han hevder at deltagelse i uformell offentlighet brukes i mange kulturer som middel til å redusere stress, ensomhet og fremmedgjøring. Aktiviteten på disse stedene er konversasjon. Folk smiler, hilser og gir hverandre et klapp på skulderen, her er det den enkeltes sjarm og personlighet som teller. Det er ikke noe som mer tydelig indikerer en møteplass enn at der er livlig, engasjert, fargerik, munter og underholdende samtale. Steder med adgang for alle uavhengig av rang er inkluderende. De har ingen formelle kriterier for medlemskap eller eksklusjon, sier Oldenburg (1989). Vanligvis velger folk omgangskrets, venner og kjærester eller ektefeller blant dem som er nær i sosial rang. Men på offentlige uformelle samlingssteder utvides muligheten for å bli kjent med folk på tvers av lagdelingen i samfunnet. Alle sosiale møteplasser er ikke reservert for velkledde middelklasse mennesker. Her er også fattige, eldre, svake; hele spekteret av mennesker i lokalsamfunnet representert. Et lokalsamfunn eksisterer hvis en kan gå på et gitt sted til en gitt tid og se mange av de folka en kjenner. Slike steder er inkluderende, sier han. V Bibliotek og offentlighet. a Demokrati. Thorbjørn Jagland (1996) påpeker på Norsk bibliotekforenings landsmøte på Lillehammer i 1996 at: Bibliotekene er nært knyttet til vår demokratiske kultur og styreform. Folkebibliotekene er barn av opplysningsfilosofien som igjen var en av grunnpilarene for den begynnende frammarsjen av demokratiet tidlig på 1800-tallet. Folkebiblioteket er knyttet til folkeopplysningstradisjonen og er således blitt formet av en dyptgående politisk bevegelse som har satt sitt tydelige preg på Norge og de øvrige Nordiske landene. De som sto i spissen for folkeopplysning og folkebibliotek var samtidig også talsmenn for nasjonalstaten, folkestyret og demokratisering av samfunnet. I bunnen for det hele lå opplysningsfilosofiens tro på kunnskap. Jagland hevdet også at «Kunnskap er makt, men makt må spres. Skal demokratiet fungere må kunnskapen demokratiseres. Bibliotekene er sammen med utdanningssystemet vårt viktigste 19

20 redskap for å demokratisere kunnskapen og slik sett kan vi si at bibliotekene er demokratiets Alma mater». (Bibliotekforum 4:14-16) VI Biblioteket som del av offentlig sfære. Biblioteket som institusjon for offentlighet er beskrevet av Vestheim (1997). Han har behandlet norsk folkebibliotekpolitikks stilling innen statlig folkeopplysnings- og kulturpolitikk i perioden fra 1930-årene til i dag. Dessuten undersøkte han den offentlige debatten om folkebibliotekene i relasjon til statlig folkebibliotekpolitikk i samme periode. Han har vist hvordan denne politikken utviklet seg fra folkeopplysningstradisjonen i 30 årene, ble formet og påvirket av utdanningssystemet i 60- og 70 årene, og i -80 og -90 årene i stigende grad ble bundet til systeminteresser i samfunnet. En av folkebibliotekenes oppgaver er å drive folkeopplysning og å stille bakgrunnsstoff for samfunnsdebatt gratis til rådighet for alle som bor i landet. Habermas pekte på forfall i offentligheten i vår tid. Gjenspeiles et slikt forfall i bibliotekene? Eller gir informasjonssamfunnet nye muligheter for diskurs og for en opplyst offentlighet? Bibliotekene danner et svært viktig underfelt, fordi de formidler mye av den kunnskapen som er nødvendig for å ha en levende kritisk offentlighet av demokratisk karakter. Eller for å uttrykke seg i Habermas termer; biblioteket gir i prinsippet alle samfunnsborgere gratis tilgang til den kunnskapen som er nødvendig for at de store diskursene (dvs. samfunnssamtalene om politikk, kultur, moral etc) skal være reelle, kommunikative handlinger der målet er å komme fram til fellesforståelse ved hjelp av det beste argument. Den ideelle målsetning for biblioteksdrift er nedfelt i IFLA-erklæringen (den internasjonale føderasjonen av bibliotekorganisasjoner og -institusjoner) om bibliotek og åndsfrihet. IFLA støtter, forsvarer og arbeider for å fremme åndsfrihet slik det er foreslått i FNs menneskerettserklæring. IFLA mener at retten til viten og retten til ytringsfrihet er to sider av samme sak. Retten til viten er en betingelse for tanke og trosfrihet; tanke- og ytringsfrihet er nødvendige vilkår for retten til fri informasjonstilgang. Bibliotekene skal bidra til utviklingen og opprettholdelse av åndsfrihet og bistå til å trygge fundamentale demokratiske verdier og allmenne borgerrettigheter. Utvalget av bibliotekmateriale skal styres av faglige, ikke politiske, moralske eller religiøse avveininger og stoffet skal reflektere samfunnets forskjeller og mangfoldighet. Servicen skal være tilgjengelig for alle uten diskriminering på grunnlag av rase, tro, kjønn, alder eller noen annen årsak. (Bibliotekforum nr. 6, 1999) 20

21 Klasson (2000) hevder også at bibliotekets informasjonsplikt når det gjelder samfunnskunnskap ligger innebygd i verdien av det frie ord og tilgang til informasjon som ideal. VII Biblioteket som møteplass. Med økende bekymring for tap av offentlige møteplasser hevder Greenhalgh (1995) at bibliotekenes sosiale betydning ofte er undervurdert. Bibliotekene er en del av den offentlige sfære og reflekterer som sådan noen av ideene bak sivilsamfunnet som adgang til en grunnleggende kapital som setter folk i stand til å delta aktivt i offentligheten. De representerer på dette punktet en forbindelse mellom individ og samfunn. Bibliotekene kombinerer retten til å kunne lese og retten til kunnskap, med adgang til en bygning, en offentlig institusjon. Reglene for bibliotekbruk er inkluderende snarere enn ekskluderende. Terskelen til bibliotekene er lav sammenliknet med andre offentlige institusjoner. De fungerer som inngangsport til et større samfunn for mange ulike grupper og har derfor en spesiell sosialiserende funksjon. Åpenheten og tilgjengeligheten er et kjernepunkt i ideen om offentlig sfære. Grenhalgh (1995) påpeker at det var i omgivelser som verken var totalt private eller direkte tilknyttet herredømme at den borgerlige offentligheten oppstod. Bibliotekene bidro til å skape en særlig litterær kultur forskjellig fra de billige romanene som fantes i tobakksbutikkene, salongene og de kommersielle leserommene på midten og slutten av 1800-tallet. Bibliotekene oppmuntret til læring, kunnskap og litteratur og appellerte til borgerskap snarere enn konsum. Stefan Andersson (1998) anmelder en bok om biblioteksbygningen av franske Anne Marie Bertrand, der det hevdes at i det moderne biblioteket skal den besøkende føle seg hjemme. I mange forsteder har biblioteket erstattet de møteplassene som er forsvunnet, slike som plassen foran kirken, torvet, bardisken, utenfor bakerens dør med mer. Fra å være et sted der stillheten skal råde, har biblioteket nå bare reservert en spesiell del av lokalet til dem som vil ha ro. Idealet for utforming av bibliotekslokaler har variert over tid Greenhalg (1995). Mange mindre bibliotek i dag minner mer om dagligstuer med potteplanter og leker for barn enn om institusjoner. Endringer i forholdet offentlig og privat og mellom borger og kunde, setter sitt preg på bibliotektjenstene og biblioteksbygningene. Den nye bibliotekbygningen i Farsund slutter seg til en rekke slike bygninger hvor de som utformet bibliotekene har hatt et ønske om å bygge en versjon av offentlig sfære. 21

22 Iflge Worpole (1992) er ett av de mest betydningsfulle tradisjonelle stedene hvor folk møtes, eller sitter uforstyrret og døser, det offentlige biblioteket. Det er et av de få offentlige rom hvor en finner folk i alle aldre, av alle klasser og av forskjellig etnisk opprinnelse. På nasjonal basis i Storbritannia bruker en tredjedel av befolkningen folkebibliotek regelmessig. Ingen andre kulturtilbud som f.eks. teater, kino, fotballstadioner eller bingohaller, benyttes av så mange. Noen bibliotek har i tillegg til vanlige bibliotekstilbud offentlige telefoner, kunstutstillinger og foredrag dessuten kafétilbud for dem som ønsker sosial omgang. Dette er parallelt med kaféene Habermas beskriver i Borgerlig offentlighet. Greenhalg (1995) fremhever noen særtrekk ved bibliotekene. Han anser bibliotekene som et senter for demokrati i lokalsamfunnet. For mange er bibliotekbesøket hovedgrunnen til å dra inn til byen for gratis å kunne se på de siste tidsskriftene, avisene eller undersøke boktrallene med innleverte bøker, sjekke lokale aktiviteter og hendelser eller møte venner. Biblioteket bygger på prinsippet om retten til viten og tilgang til kunnskap som borgerrett. Bibliotekene blir ansett som demokratiske, ikke partiske, sektoroverskridende når det gjelder interesser. Regelen om stillhet eksistere selv om bibliotekpersonalet ikke lenger insisterer på dette. Biblioteket anses som en stille oase i støyende bymessige omgivelser. Kari Skrede (2002) setter nærbiblioteket i sentrum. Dette ser hun i sammenheng med det vi vet om møteplasser og ønsker for framtidas sosiale liv. Hun undres på om bibliotekene er ved et veiskille. Bibliotekene står overfor store utfordringer som følge av teknologiske nyvinninger, voksende kompetanse og behov for etterutdanning i befolkningen. Dessuten anser hun eldrebølgen som en kulturpolitisk utfordring. VIII Pierre Bourdieus teori a Klasser. Bourdieu (1984) deler befolkningen inn i tre klasser: Overklasse, middelklasse og arbeiderklasse som hver har sin livsstil. En klasse defineres ikke bare ut fra posisjon i relasjon til produksjon, indikert av stilling, inntekt og utdannelsesnivå, men også i forhold til kjønn og fordeling i geografisk rom. Rosenlund (1991) påpeker at det har vært vanlig å bruke yrkesbetegnelse som klassifikasjonsgrunnlag for klassevariabel; men hos Bourdieu kan begrepet oppfattes som en sammenfatning av de sosiale eksistensvilkårene. Når det gjelder kjønnsvariabelen siterer han Bourdieu som sier at det er det like galt å skille effekten av variabelen kjønn fra 22

23 effekten av sosial klasse, som det er å skille sitronens farge fra dens smak. Kvinnelig og mandig varierer ifølge Bourdieu med sosial klasse. Aldringsprosessen er også sosialt formet. Det er realistisk å regne med at den har forskjellige effekt innenfor de forskjellige klasser og klassefraksjoner. Bourdieu behandler kulturen som et felt av motsetninger hvor rådende kulturelle koder og subkulturer strides om makt og anerkjennelse. Kulturen er preget av sosial lagdeling og klasseforskjeller. De enkelte grupper har ulike muligheter for deltagelse og ulikt forhold til den høyere kulturen. Østerberg (1997) hevder at skillet mellom høyere og lavere kulturelle former ofte et skille mellom det enkle og lette, og det mer komplekse og krevende. Han påpeker at de velstående og de med høyere utdannelse har lettere anledning til og bedre forutsetninger for å tilegne seg den høyere kulturen. Dette overføres så til deres barn gjennom oppveksten. De får en fortrolighet med høykulturen som vanskelig lar seg innhente av dem som vil tilegne seg den i voksen alder gjennom skoler, kurser eller ved hjelp av biblioteker. Oppslutningen om alle slags høyere kulturarrangementer, unntatt visse former for idrett, er skjev i forhold til befolkningens sammensetning. De velstående og overordnede som har høyere utdanning, eller den dominerende del av den dominerende klassen er overrepresentert. Dette peker på viktige kulturpolitiske oppgaver hvis en anser lik tilgang til den høyere kulturen som et ønskemål. Kulturelle ytringer på høyere eller lavere trinn henger dermed på en ikke tilfeldig måte sammen med en bestemt klassetilhørighet. bønder spelar ikkje tennis mens fekting eller tennis er en idrettsgren innen en velstående sosial kontekst. Tilsvarende eksempler er lette å gi innen resten av kulturlivet. Østerberg (1997:21) Vaage (2000) og (2001)påpeker at utdanningsnivå har betydning for bibliotekbruk. De med den høyeste utdanningen bruker biblioteket mest. Elever og studenter bruker biblioteket mest. Det brukes minst av personer i manuelt arbeid og hjemmearbeidende. Personer med lav utdanning har hatt nedgang når det gjelder besøk, mens flere med høgere akademisk utdannelse og høgere funksjonærer bruker biblioteket mer. Det gjør også personer bosatt i de store byene. Vi finner de flittigste bibliotekbrukerne i aldersgruppa 9-19 år blant dem som har foresatte med inntil 12 års utdanning og bor i tettbygde strøk med over innbyggere. Blant barn av høyere funksjonærer er det større andel kulturbrukere enn blant arbeiderbarn. Dette er tydelig for besøk på ballett, kunstutstillinger, museer og bibliotek. Vaage (2001) hevder at folk med høg utdanning i større grad leser bøker på fritida, enn de med lavere utdanning. 23

24 b Kapital. Bourdieu (1993) hevder at i likhet med økonomisk kapital er kulturell og sosial kapital ulikt fordelt mellom de sosiale klassene i samfunnet. Dette bidrar til at de ulike klassene har hver sin livsstil. Hos Bourdieu (1995) finnes en gjennomarbeidet plassering av ulike livsstiler i det sosiale rommet. Økonomisk kapital refererer til eiendom, inntekt, formue etc. Kulturell kapital er forholdet til (fin)kulturen og viser til ballast av fortrolighet med allmenn kultur og evne til å holde seg orientert som en primært erverver gjennom sosial bakgrunn og utdannelse. Sosial kapital er vår sosiale omgangskrets, vårt kontaktnett. Fine titler, berømthet, eksamener, familiebakgrunn er også kapitalformer en sosiolog må være oppmerksom på. Symbolsk kapital består av økonomisk-, kulturell- og sosial kapital. Disse kapitaltypene er ulikt distribuert innen de ulike sosiale klassene fra dem som har mest både økonomisk og kulturell kapital til dem som har lite av begge deler. Distribusjonen av økonomisk kapital kan være både symmetrisk og asymmetrisk fordelt i forhold til kulturell kapital. Den er symmetrisk hos agenter innen profesjonene med høg inntekt og høg kulturell kapital, asymmetrisk hos lærere innen høgere utdanning som har veldig høg kulturell kapital, men mindre økonomisk kapital. Kulturell kapital kan likevel være en betingelse for tilgang til kontroll over økonomisk kapital. Hvor de ulike yrkesgruppene eller profesjonsgruppene havner på kartet over det sosiale rommet avgjøres av mengden kapital de har eller kontrollerer. De som er på toppen av samfunnsstigen har en del av så vel økonomisk som kulturell kapital, de som er på bunnen har lite kapital i det hele tatt. Som regel har en yrkesgruppe hovedvekt på enten kulturell- eller økonomisk kapital. Bibliotekarens sosiale posisjoner bygger først og fremst på kulturkapital. Storparten av denne kapitalen har de tilegnet seg gjennom utdanning. Kulturkapitalen de tilegner seg gjennom bibliotekutdanning er en del av en internasjonal kulturtradisjon, dannelseskulturen. Sosialt var denne kulturen tidligere forankret i den øvre del av borgerskapet. I Skandinavia kan folkelig kulturkapital også integreres. Men denne gir bare prestisje hvis den knyttes til dannelseskulturen ved for eksempel å bli gjort til gjenstand for vitenskapelige analyser. Den vitenskapelige tenkemåten er også en del av dannelseskulturen. Jofrid Karner Smidt (2002) undersøker i sin doktoravhandling bibliotekarenes smak og deres litteraturformidling i lys av Bourdieus kulturteori. Hun plasserer bibliotekarens litterære smak mellom publikum og elite. Danielsen (1998) forteller at Bourdieu bruker begrepet på kulturell kapital på1960-tallet i sine utdanningssosiologiske studier fra Frankrike. Her analyserte han den veldokumenterte sosiale reproduksjonen, eller barrieren mot sosial mobilitet, som kjennetegner 24

25 utdanningssystemet. Barn fra kulturelt privilegerte oppvekstmiljøer, vil ifølge Bourdieu lett oppleve skolens formidling av den legitime kulturen som en videreføring av det de er blitt fortrolige med hjemmefra. De vil erfare skolespråket som en naturlig videreføring av sine egne grunnleggende språklige ferdigheter. Kort sagt de vil føle seg hjemme i skolen. Barn og unge med en oppvekst preget av lite kulturell kapital, vil oppleve tilpasningen til skolevirkeligheten som noe som likner på det å tilegne seg et fremmed språk. Vestheim (1994) påpeker at når det gjelder fortrolighet med kunstverk, viser kulturprivilegiet seg også tydelig. Uansett om en undersøker teater, musikk, malerkunst, jazz eller film så har studentene bedre og mer omfattende kunnskaper jo høgere sosial bakgrunn de har. De gruppene som har mest kulturell kapital har en tendens til å investere i barnas utdanning og kulturelle praksis. De gruppene som har mest økonomisk kapital velger ofte økonomiske investeringer på bekostning av de kulturelle og velger yrker innen industri og handel. Det nye borgerskapet innen privat sektor er opptatt av rasjonell investering i både økonomi og utdanning. Barn fra borgerlige familier satser i dag i stadig økt omfang på utdannelse. Danielsen (1998) påpeker at fra 1960-tallet har undervisning vært en av de store vekstsektorene i Norge. Dette er del av en internasjonal trend som gjerne blir forklart med overgangen til et postindustrielt samfunn. Økende kompleksitet krever ny kompetanse som i Norge og flere andre vestlige land, har ført til at utdanningsveksten er blitt forsterket gjennom politiske programmer for lik rett til utdanning. Maj Klasson (1997) har i boka Folkbildning och bibliotek? undersøkt hvordan folkeopplysning og livslang læring fungerer i bibliotekene. Boka beskriver blant annet folkeopplysningens rolle i dagens biblioteksverden og viser hvordan idealene for slik opplæring har skiftet fra nyhumanismens dannelsesideal, opplysningsfilosofenes medborgerdannelse og selvstudiumsidealet med røtter hos Rousseau og Kant. Bibliotekene har vært en integrert del av folkeopplysningen og ble også et alternativ til organisert undervisning ved å stille litteratur og lokaler til disposisjon slik at den enkelte selv kunne tilegne seg kulturell kapital. Danielsen (1998) hevder at Bourdieu påpeker at den generelle stigningen i befolkningens utdanningsnivå ikke endrer de kulturelle mekanismene fordi den relative avstanden mellom klassen forblir den samme. I Norden er den kulturelle kapital knapt så aristokratisk/elitær og den er i høgere grad influert av bonde- og arbeiderkulturen. Den nordiske kampen om kulturhegemoniet har siden midten av 1800-tallet vært preget av folkeopplysningen og en blandingskultur som også folkebibliotekene er en del av. Kulturell kapital vokser fram 25

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt

1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1.1. Tilgang til kulturtilbud For å kunne bruke ulike kulturtilbud, er det viktig at det fins

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016 Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016 Årsplanen skal gi en oversikt over mål, innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Den fungerer som et arbeidsredskap for personalet, og

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen. Norsk kulturbarometer 2008 51 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer