Innkalling til møte i Styret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Styret"

Transkript

1 Styret Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskolen Stord/Haugesund Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Rektor Gunnar Bovim NTNU Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Gerd Marit Langøy Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Vara Økonomi- og eiendomsdirektør Siri-Margrethe Løksa Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Rektor Kari Bø Norges idrettshøgskole Forfall Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø Rektor Johann Roppen Høgskulen i Volda Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Kommunikasjonsrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen Innkalling til møte i Styret Møtedato: Møtetid: Møtested: Universitetet i Oslo, Karl Johans gate, Domus Media, møterom Kjerka 1

2 Universitets- og høgskolerådet Tidsplan Torsdag 9. februar Kl Middag, Dinner, Stortingsgata 22 Fredag 10. februar Kl Kl Kl Kl Kl Start styremøtet Møte med KUF-komiteen lunsj på slutten Styremøtet fortsetter - behandling av styresaker Behandling av saken om siteringsindikatoren presentasjon av saken v/forsker 1 Gunnar Sivertsen, NIFU Møte med KDs organiseringsprosjekt v/spesialrådgiver Trond Fevolden, avdelingsdirektør Arne Lunde og seniorrådgiver Elisabeth Skjebstad Saksliste Saksnr. Tittel 17/001 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/002 Referat fra styremøtet 13. desember /003 Meld. St. 16 ( ) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning 17/004 Møte med Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité 17/005 Veildende retningslinjer for nyopprettet ph.d. i kunstnerisk utforskning 17/006 Høring - Felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger 17/007 UNIPED - Tidsskrift for universitets- og høyskolepedagogikk 17/008 Stillingsstrukturen for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren 17/009 Planlegging av representantskapsmøtet ved Universitetet i Bergen mai /010 Høring - siteringsindikator 17/011 Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt 17/012 Orienteringssaker 17/013 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 2

3 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/26 Saksnr Enhet 17/001 Styret Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 3

4 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/19 Saksnr Enhet 17/002 Styret Referat fra styremøtet 13. desember 2016 Saksdokumenter: Godkjent referat fra styremøtet Bakgrunn Referat fra styremøtet 13. desember 2016 er godkjent på sirkulasjon. Referatet er vedlagt. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 4

5 Godkjent referat for Styret Møtedato: Møtested: UHRs lokaler Møtetid: Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskolen Stord/Haugesund Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Direktør Geir Bergkastet Høgskolen i Lillehammer Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Vara Rektor Johann Roppen Høgskulen i Volda Rektor Dag Rune Olsen Universitetet i Bergen Forfall Rektor Gunnar Bovim NTNU Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Rektor Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Seniorrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen 5

6 Saksnr Tittel Saksliste 16/068 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/069 Referat fra styremøtet 21. oktober /070 Statsbudsjett innspill til revidert nasjonalbudsjett /071 Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt - tilbakemelding fra UHR 16/072 Evaluering av representantskapsmøtet ved NTNU november 2016 og planlegging av neste møte mai /073 Om behovet for likebehandling i rammefinansieringen av to likeverdige og komplementære sosialfaglige profesjonsutdanninger 16/074 Høring - Studietilsynsforskriften 16/075 Evaluering av studieadministrativt utvalg 16/076 Nytt medlem i UHRs forskningsutvalg 16/077 Orienteringssaker 16/078 Eventuelt Møteplan 2017: 10. februar: Møte med KUF-komitéen, i Oslo 19. april: UHRs lokaler mai: Representantskapsmøte, Universitetet i Bergen og Sjøkrigsskolen 13. juni: UHRs lokaler 5. september: UHRs lokaler 24. oktober: UHRs lokaler november: Representantskapsmøte, Høgskolen i Innlandet 13. desember: UHRs lokaler 6

7 16/068: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: Det ble meldt inn en sak til eventuelt. Vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste /069: Referat fra styremøtet 21. oktober 2016 Behandling: Referat fra styremøtet 21. oktober 2016 er godkjent på sirkulasjon /070: Statsbudsjett innspill til revidert nasjonalbudsjett 2017 Behandling: Styret ønsker å melde følgende punkter inn til revidert nasjonalbudsjett for 2017: Midler til vedlikehold av bygg og infrastruktur Flere stipendiatstillinger Omstillingsmidler til fusjoner. Det er foreslått et økt effektiviseringskutt og det fører til behov for flere midler til fusjonsprosessene 500 studentboliger Pilotprosjekt for å styrke samordningen av vurderingsarbeidet (nasjonalt sensorkorps) med 1,5 mill. kr. Koordinering av institusjonenes arbeid med å integrere flyktninger i høyere utdanning med 2 mill. kr. Vedtak: UHRs styre ber sekretariatet ferdigstille innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2017 i henhold til diskusjonen i møtet. Innspillet godkjennes av styreleder før det sendes til Kunnskapsdepartementet /071: Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt - tilbakemelding fra UHR Behandling: Kunnskapsdepartementet lanserte i notat 14. november 2016, på UHRs 7

8 representantskapsmøte 16. november og på departementets seminar 23. november 2016, ulike modeller som er aktuelle for organiseringen av felles administrative tjenester og oppgaver i universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. I UHRs innspill til rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra» støtter UHR behovet for en gjennomgang av tjenestene i sektoren, men etterlyser et tydeligere brukerperspektiv og bedre forståelse for tjenestene framfor et rent organisasjonsform- og styringsperspektiv. UHR er opptatt av tydelig arbeidsdeling, og mener det er viktig å skille mellom tilsyn og andre oppgaver. UHR opptatt av at omorganiseringen av tjenestene i sektoren ikke må bidra til mer byråkrati. Styret er tilfreds med at prosjektet foreslår å beholde etatsstyringen i departementet i tråd med innspill fra UHR og institusjonene. Styret er bekymret for at det har vært mye fokus på prosess og at det blir liten tid til brukerinvolvering. Mange av tjenestene er initiert eller etablert av institusjonene og er basert på behov i sektoren. Styret vil invitere prosjektet til å presentere forslag til sammenslåinger og organisasjonsmodeller på UHRs styremøte 10. februar Notatet inneholder mange begreper som ikke fremstår som avklart i forhold til hverandre. Det er mange modeller og vanskelig å skille dem fra hverandre, også fordi begrepsbruken varierer. Styret er opptatt av at begrepsbruken gjennomgås og defineres, slik at det blir en bedre og felles forståelse for forslagene som legges fram. Videre er styret spesielt opptatt av at forvaltningsoppgaver defineres og bidrar gjerne i diskusjonen om dette. Vedtak: Styret ber sekretariatet utarbeide et brev til Kunnskapsdepartementet basert på notatet og de kommentarene som fremkom i møtet. Brevet godkjennes av styreleder før oversendelse til departementet innen fristen 15. desember /072: Evaluering av representantskapsmøtet ved NTNU november 2016 og planlegging av neste møte mai 2017 Behandling: Styret er fornøyd med representantskapsmøtet november 2016, men ser at det er utfordrende å få til en deltakelse fra salen som representerer mangfoldet blant medlemsinstitusjonene. Styret vil be Universitetet i Bergen i samarbeid med Sjøkrigsskolen om å være vertskap for representantskapsmøtet mai Den kommende stortingsmeldingen om utdanningskvalitet skal være tema for seminaret. Styret foreslår å knytte kvalitetsmeldingen sammen med institusjonenes samfunnsoppdrag og deretter avslutte med en paneldebatt med ulike stortingspolitikere om de ulike partiprogrammene knyttet til høyere utdanning og forskning. Styret vil be Høgskolen i Innlandet om å være vertskap for representantskapsmøtet november

9 Vedtak: UHRs styre ber sekretariatet starte planleggingen av representantskapsmøtet mai 2017 i henhold til styrets diskusjon /073: Om behovet for likebehandling i rammefinansieringen av to likeverdige og komplementære sosialfaglige profesjonsutdanninger Behandling: Ved innføring av det nåværende finansieringssystemet for UH-sektoren ble barnevernspedagog- og sosionomutdanningen plassert i finansieringskategori F. I innspill til statsbudsjett for 2015 argumenterte UHR for en høyere finansieringskategori for bachelorprogrammene til både barnevernspedagog- og sosionomutdanningene. I 2014 finansierte Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) en heving fra kategori F til kategori E for de elleve barnevernspedagogutdanningene over BLDs eget budsjett. Kunnskapsdepartementet (KD) tok deretter over finansieringen av barnevernspedagogutdanningene i en høyere kostnadskategori fra og med 2015, men uten samtidig å endre kategori for den andre sosialarbeiderutdanningen. Styret er enig i at det ikke er gode argumenter for at to likeverdige og praksisintensive sosialarbeiderutdanninger skal finansieres ulikt, og at finansieringskategori F er for lav for disse utdanningene. Vedtak: UHR ber Kunnskapsdepartementet om likebehandling av to likeverdige sosialarbeiderutdanninger når det gjelder innplassering i finansieringskategori, og at det kan sikres en snarlig innplassering av bachelorprogrammene i sosialt arbeid i en høyere kategori /074: Høring - Studietilsynsforskriften Behandling: NOKUT har sendt ut på høring forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Styret mener at NOKUTs forslag til forskrift er et relevant utgangspunkt for strategisk og operasjonelt kvalitetsarbeid ved institusjonene. Men styret er opptatt av at det er en tydelig rollefordeling mellom utdanningsinstitusjonene og NOKUT. Universiteter og høyskoler er autonome institusjoner som har ansvar for å tilby utdanninger av høy kvalitet. NOKUT skal føre tilsyn med institusjonenes utdanninger og gjennom sitt arbeid bidra til samfunnets tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning. Kvalitetsutvikling anses som en selvsagt del av de strategiske målsetningene til høyere utdanningsinstitusjoner, men formen på slike strategiske målsetninger må avgjøres av utdanningsinstitusjonene selv. Forskriften vil i stor grad være institusjonenes arbeidsredskap, og synliggjør felles 9

10 kvalitetskrav. Men styret vil påpeke at det er mange grunner til at studenter ikke nødvendigvis fullfører på normert tid. Gjennomføring og frafall er komplekse problemstillinger som ikke kan knyttes til kvalitet i utdanningen alene, men også til forhold som ligger utenfor institusjonenes kontroll. I sluttrapporten fra UHRs praksisprosjekt ble det pekt på konkrete forslag til forskriftsfesting av kriterier for kvalitet i de helse- og sosialfaglige praksisstudiene. NOKUT bes om å ha dialog med Kunnskapsdepartementet om disse kriteriene bør innarbeides i studietilsynsforskriften eller om det er bedre å innarbeide dem i rammeplanene. Styret mener det trengs en presisering knyttet til tilsyn med kvaliteten i praksisdelen i profesjonsutdanningene. Styret går ut ifra at hensikten er at de faglig ansatte i profesjonsutdanningene ved UH-institusjonene skal ha relevant og oppdatert erfaring fra praksisfeltet, og foreslår at forskriftsteksten gjenspeiler dette. Styret er opptatt av at den praktiske gjennomføringen av tilsynsarbeidet til NOKUT skjer så effektivt som mulig, og at UH-institusjonenes eksisterende dokumentasjon og rutiner ligger til grunn for tilsynsarbeidet. Vedtak: UHRs styre godkjenner utkast til høringsuttalelse med de endringer som fremkom i møtet. Endelig høringsuttalelse godkjennes på sirkulasjon før det sendes NOKUT /075: Evaluering av studieadministrativt utvalg Behandling: Utdanningsutvalget ba i februar 2014 UHRs styre om å vurdere opprettelsen av et eget studieadministrativt utvalg. Styret sluttet seg til forslaget og det studieadministrative utvalget ble opprettet høsten Utdanningsutvalget ønsket at et slikt studieadministrativt utvalg skulle evalueres etter to år. UHR har begrensede sekretariatressurser og må derfor hele tiden vurdere mengden faste råd og utvalg i organisasjonen. I tillegg er UHR nå inne i en prosess hvor UHRs oppgaver, utvalg og enheter gjennomgås for å komme frem til en organisasjonsstruktur som er i tråd med institusjonenes behov, og hvor ressursene i UHRs sekretariat brukes på en best mulig måte. Styret vedtok derfor å ikke forlenge funksjonsperioden til Studieadministrativt utvalg, og at utvalgets fremtid og rolle tas med i diskusjonene om ny organisasjonsstruktur i UHR. Vedtak: UHRs styre vedtar å legge ned Studieadministrativt utvalg. Vurderingene av utvalgets fremtid og rolle tas med i UHRs pågående endringsprosess og diskusjoner om ny råd- og utvalgsstruktur

11 16/076: Nytt medlem i UHRs forskningsutvalg Behandling: Marianne Synnes går av som viserektor ved NTNU fra januar Styret oppnevner professor og rektor Kari Bø, Norges idrettshøgskole, som nytt medlem i Forskningsutvalget fram til 1. november Vedtak: UHRs styre oppnevner professor og rektor Kari Bø, Norges idrettshøgskole, som medlem av UHRs forskningsutvalg fra 1. januar til 1. november /077: Orienteringssaker Behandling: Seminar om integrering av flyktninger i høyere utdanning 23. november 2016 UHRs web- og intranettprosjekt Styrets møteplan for 2017 Vedtak: UHRs styre tar sakene til orientering /078: Eventuelt Behandling: Styrets sammensetning Dersom UHR følger vanlig praksis vil valget av medlemmer og varamedlemmer til UHRs styre våren 2017 kun omfatte valg av representanter fra universiteter og vitenskapelige høyskoler. Etter at representantene fra høyskolene fikk kortere valgperiode i 2015 (2 år), skal nye representanter for denne institusjonskategorien velges allerede et halvt år etter valget til de øvrige kategoriene. Styret ønsker at valgkomiteen som ble oppnevnt på representantskapsmøtet 16. november 2016 innstiller medlemmer og varamedlemmer for alle plassene i styret fra 1. juli 2017, selv om dette innebærer et halvt år kortere periode for de som sitter i styret fra høyskolekategorien i dag. Dette vil gjøre det mulig for valgkomiteen å se på helheten i styret med utgangspunkt i nytt valgreglement. Det nye styret vil få funksjonsperiode 1. juli juni Styrets sammensetning 1. januar - 1. juli 2017 Flere av UHRs styremedlemmer trer ut av sin nåværende stilling 1. januar Hovedregelen er at varamedlemmer av rykker opp som medlemmer i styret når det gjenstår ett år eller kortere tid av valgperioden. Det har også vært vanlig praksis at ingen institusjoner er representert med mer enn ett medlem i styret. Med fusjonen mellom Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane til Høgskolen på Vestlandet, vil den nye høyskolen ha to medlemmer i styret. Det bes om at Høgskolen på Vestlandet velger hvem de vil la seg representere av frem til 1. juli Den andre 11

12 styreplassen overtas av rektor Johann Roppen, Høgskulen i Volda. Direktør Gerd Marit Langøy, Høgskolen i Molde, overtar plassen som styremedlem etter at direktør Geir Bergkastet, Høgskolen i Lillehammer, fratrer sin stilling 1. januar

13 Styret Saksbehandler ArkivsakID Bente Ringlund Bunæs 16/53 Saksnr Enhet 17/003 Styret Meld. St. 16 ( ) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning Saksdokumenter: Vedlegg_kvalitetsmelding_kommentarer_UHR Meld. St. 16 ( ): UHRs innspill til meldingen: L 51004_.pdf Bakgrunn 27. januar 2017 la regjeringen frem Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Vurdering Hovedpunktene fra UHRs innspill kan i større eller mindre grad hakes av: Et grunnprinsipp for UHR er at forskning og utdanning må ses i sammenheng. All høyere utdanning skal være forskningsbasert. Det innebærer at et godt samspill mellom forsknings- og utdanningsvirksomheten er helt nødvendig for å oppnå god kvalitet i høyere utdanning. Kvalitet og kvalitetsutvikling er institusjonenes ansvar. Universiteter og høyskoler er autonome institusjoner med ulike faglige profiler og særpreg. Det blir derfor viktig å finne riktig balanse mellom pålegg i form av lov- og forskriftsbestemmelser, frivillig samordning og samarbeid, f.eks. i regi av UHR, insentivordninger og institusjonenes egne strategier og tiltak for høyere kvalitet i sin virksomhet. UHR vil sette den nasjonale studieprogramporteføljen på dagsorden høsten Studentene må ha gode rammebetingelser slik at de kan bruke nødvendig tid på studiene. Potensielle søkere og nye studenter må få god informasjon, både fra rådgivingstjenesten i videregående opplæring og fra de høyere utdanningsinstitusjonene, om hva det vil si å være student i høyere utdanning. Dersom utdanninger fortsatt skal være rammeplanstyrte, må rammeplanene være på et overordnet nivå. Internasjonalisering vil styrke kandidatenes faglige og generiske ferdigheter, og bør komme til uttrykk i kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbyttebeskrivelser. Universiteter og høyskoler må satse på utvikling av den utdanningsfaglige kompetansen til de vitenskapelige ansatte. Undervisning og veiledning må bli meritterende. Fokus på kjønnsbalanse og mangfold i akademia må styrkes. 13

14 Styret UHR får generelt mye positiv omtale, og punkter som har vært en del av veiledende retningslinjer fra UHR foreslås det nå å lov- eller forskriftsfeste (sensorveiledning, pedagogisk basiskompetanse). En samlet oversikt over alle tiltak finnes på s Det er ingen enkelttiltak som er veldig kontroversielle. Styret inviteres til å diskutere innholdet i meldingen, samt gi innspill til høringsnotatet som UHR skal levere før høring i KUF-komiteen (dato er ikke fastsatt ennå). Forslag til overordnede tilbakemeldinger Universitets- og høgskolerådet (UHR) er svært fornøyd med at det har kommet en stortingsmelding om kultur for kvalitet i høyere utdanning. Vi forutsetter at en økt satsing på høyere utdanning også gjenspeiles når langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres og i forslag til statsbudsjett for UHR kjenner igjen flere av punktene vi spilte inn til meldingen. For sektoren er det viktig at ansvaret for kvalitetsutvikling blir plassert på institusjonene, og vi er fornøyd med at regjeringen her signaliserer at det er tillit, ikke styring, som skal prege utviklingen. Signalene om satsing på utdanningsfaglig kompetanse er også i tråd med UHRs innspill. Et grunnprinsipp for UHR er at forskning og utdanning må ses i sammenheng. All høyere utdanning skal være forskningsbasert. Det innebærer at et godt samspill mellom forskningsog utdanningsvirksomheten er helt nødvendig for å oppnå god kvalitet i høyere utdanning. Innspill til høringsnotat UHR har tidligere spilt inn at vi ønsker oss en åpen og tilgjengelig prioriteringsliste for bygg, og vi forutsetter at denne listen blir tatt inn i den reviderte langtidsplanen (ref. tiltak om campusutvikling). UHR forutsetter at det er utdanningsinstitusjonene som må ha det avgjørende ordet når det gjelder innhold i utdanningene (ref. tiltak om samarbeid om studieprogramutvikling med samfunns- og arbeidslivet). Dette problematiseres også i saken om rammeplan og styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger. Vi er usikre på hva meldingen signaliserer med hensyn til samlet IKT-strategi for sektoren. Administrasjonsutvalget diskuterer saken i sitt møte 8. februar, og et muntlig referat derfra vil bli gitt på møtet. Utredning av en stilling som «praksisprofessor» bør skje i sammenheng med en total gjennomgang av stillingsstrukturen. UHR vurderer å sette i gang et arbeid med dette umiddelbart (jf. annen styresak). Det har vært diskutert hvorvidt meritteringsordninger bør være nasjonale. I denne sammenhengen har vi to argumenter for å la institusjonene prøve ut ulike løsninger: vi vet ikke hva som virker, så det kan være greit at det prøves ut forskjellige tiltak det bør være en nedenfra og opp-tilnærming til dette for å forankre det på institusjonene. Arbeiderpartiet og studentene har ment at det bør være en nasjonal ordning for blant annet å lette mobilitet for de ansatte. UHRs utdanningsutvalg vil i sitt møte 2. mars diskutere tiltakene og oppfølging av dem med faglig nettverk for UH-pedagogikk. 14

15 Styret Synspunkter på finansiering av UKP-avtaler og en nasjonal konkurransearena for utdanning? Forslag til vedtak: Sekretariatet innarbeider synspunkter fra styrets diskusjon i høringsnotatet som sendes KUFkomitéen. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 15

16 Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning Meld. St. 16 ( ): UHRs innspill til meldingen: ng L 51004_.pdf Oppsummering av tiltak med kommentarer. 27. januar 2017 la regjeringen frem Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Hovedpunktene fra UHRs innspill kan i større eller mindre grad hakes av: Et grunnprinsipp for UHR er at forskning og utdanning må ses i sammenheng. All høyere utdanning skal være forskningsbasert. Det innebærer at et godt samspill mellom forskningsog utdanningsvirksomheten er helt nødvendig for å oppnå god kvalitet i høyere utdanning. Kvalitet og kvalitetsutvikling er institusjonenes ansvar. Universiteter og høyskoler er autonome institusjoner med ulike faglige profiler og særpreg. Det blir derfor viktig å finne riktig balanse mellom pålegg i form av lov- og forskriftsbestemmelser, frivillig samordning og samarbeid f.eks. i regi av UHR, insentivordninger og institusjonenes egne strategier og tiltak for høyere kvalitet i sin virksomhet. UHR vil sette den nasjonale studieprogramporteføljen på dagsorden høsten Studentene må ha gode rammebetingelser slik at de kan bruke nødvendig tid på studiene. Potensielle søkere og nye studenter må få god informasjon, både fra rådgivingstjenesten i videregående opplæring og fra de høyere utdanningsinstitusjonene, om hva det vil si å være student i høyere utdanning. Dersom utdanninger fortsatt skal være rammeplanstyrte, må rammeplanene være på et overordnet nivå. Internasjonalisering vil styrke kandidatenes faglige og generiske ferdigheter, og bør komme til uttrykk i kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbyttebeskrivelser. Universiteter og høyskoler må satse på utvikling av den utdanningsfaglige kompetansen til de vitenskapelige ansatte. Undervisning og veiledning må bli meritterende. Fokus på kjønnsbalanse og mangfold i akademia må styrkes. UHR får generelt mye positiv omtale, og punkter som har vært en del av veiledende retningslinjer fra UHR foreslås det nå å lov- eller forskriftsfeste (sensorveiledning, pedagogisk basiskompetanse). En samlet oversikt over alle tiltak finnes på s Det er ingen enkelttiltak som er veldig kontroversielle. Meldingen er inndelt i 5 ulike kapitler, og tiltakene består i forventninger til institusjonene og tiltak fra regjeringen. En god studietid Regjeringen forventer: at universitetene og høyskolene legger til rette for at en mangfoldig studentpopulasjon skal lykkes i sine studier 16

17 en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene at institusjonene fortsetter arbeidet med å redusere uønsket frafall og for å bedre gjennomføringen en god dialog mellom vertskommuner, universiteter og høyskoler og studentsamskipnader for å forebygge ensomhet og psykiske problemer. Regjeringen vil gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger legge til rette for at alle som skal velge utdanning kan ta gode valg gjennom lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene og fremtidig kompetansebehov følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en fremtidsrettet campus vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å stimulere til progresjon og fullføring av grader. Regjeringen vil også vurdere hvordan ordningene i størst mulig grad kan svare på behovene fremtidige endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet vil medføre. Kommentarer: UHR-MNT er nevnt i boks 2.3 på s. 32 som et godt eksempel på dialog med videregående opplæring om overgang mellom vgs. og høyere utdanning i matematikk. UHR har tidligere spilt inn behovet for god dialog med videregående opplæring (høringsuttalelse til karriereveiledningsutvalgets rapport). Det er ønskelig med bedre informasjon til de studiesøkende, men lite konkret hva som mangler hvor. Uklart hva som skal delegeres til institusjonene angående opptakskrav. Av teksten, og fra tidligere sondering fra Kunnskapsdepartementet, kan det se ut som om departementet fortsatt skal fastsette krav til generell studiekompetanse og rangeringsregler, mens de lar institusjonene selv fastsette spesielle opptakskrav. Av det ministeren har sagt i presentasjoner kan det virke som om departementet fortsatt skal fastsette spesielle opptakskrav, men at institusjonene skal kunne fastsette enda strengere krav hvis de ønsker. Punkter i teksten som ikke er knyttet til tiltak: I teksten støtter regjeringen UHRs forslag om samordning av masteropptak. Oppfølging av rapporten om utdanningsplaner (jf. websak 17/165). Varslet gjennomgang av læringsmiljøutvalget ved neste UH-lovgjennomgang. Utdanning som gir god læring Regjeringen forventer at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase at fagmiljøene lager velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning 17

18 at alle studieprogrammer på bachelor- eller masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet at lærings- og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser at institusjonene har ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følger opp disse ambisjonene i praksis Regjeringen vil: at institusjonene gjennomgår studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer stille krav om sensorveiledning til alle eksamener stimulere til utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk av forskerlinjer i flere studier Kommentarer: Det foreslås ingen samordnet IKT-strategi, til tross for at IKT-utvalget leverte sin innstilling om utdanningsvirksomheten før 1. juli. Krav om sensorveiledning ligger i UHRs veiledende retningslinjer. Det forventes samarbeid med arbeidslivet om innholdet i studieprogrammene. Vi må se på dette i sammenheng med høringen om ny rammeplan for helsefag spesielt. Nytt fra tidligere er at det er kommet inn i ESG at representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige skal trekkes inn i institusjonenes evalueringsarbeid, og dette er også tatt inn i forslag til ny studietilsynsforskrift. Punkter i teksten som ikke er knyttet til tiltak: Kunnskapstriangelet er beskrevet på s. 45/46 aktuelt med tanke på workshop i april. Under kapittelet om internasjonalisering (s. 64) er det også nevnt at deltakelsen i Erasmus+ og Horisont 2020 bør knyttes bedre sammen. Kvalitet i praksisstudiene er omtalt på s. 62/63, blant annet «De involverte departementer vil vurdere oppfølging av rapporten eksempelvis med hensyn til en eventuell styrket lovfesting og finansiering av praksisstudiene». «Norge er ett av få land som ikke krever studieavgifter av studenter fra utenfor EØS». Talentsatsing (s. 68): Forslaget om at studenter gis anledning til å starte på en doktorgrad i løpet av mastergraden krever konsekvensutredning før det eventuelt iverksettes. 18

19 Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse Regjeringen forventer: god og effektiv utvikling og utnyttelse av personalets samlede kompetanse Regjeringen vil revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå stille krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor» arbeide videre med sammenligning av stillingsstruktur og karrieremuligheter med andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet Kommentarer: De første tre punktene kan gjennomføres uavhengig av de to siste. Utredning av «praksisprofessor» bør skje i sammenheng med gjennomgangen av stillingsstrukturen. UHR ønsker å sette i gang et arbeid med dette umiddelbart. Det har vært diskutert hvorvidt meritteringsordninger bør være nasjonale. I denne sammenhengen har vi to argumenter for å la institusjonene prøve ut ulike løsninger: - vi vet ikke hva som virker, så det kan være greit at det prøves ut forskjellige tiltak - det bør være en nedenfra og opp-tilnærming til dette for å forankre det på institusjonene. Arbeiderpartiet og studentene har ment at det bør være en nasjonal ordning for blant annet å lette mobilitet for de ansatte. UHRs utdanningsutvalg vil i sitt møte 2. mars diskutere tiltakene og oppfølging av dem med faglig nettverk for UH-pedagogikk. Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse Regjeringen forventer: at styret og ledelsen på alle nivåer ved universitetene og høyskolene har høye ambisjoner for utdanningsvirksomheten og prioriterer utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon at fagmiljøene utvikler utdanningene i fellesskap, og at fagfellevurdering og kollegaveiledning blir en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene studieprogramledelse med tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene 19

20 Regjeringen vil: stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Kommentarer: En nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet kan være positivt. Midlene som allerede finnes kan samles hos en aktør (avhengig av organiseringsprosjektet). Signaler kan tyde på at man kanskje ønsker å omfordele midler fra basis til denne konkurransearenaen. Svaret på hvor pengene skal tas fra vil komme i budsjett og revidert langtidsplan. Styring for utdanningskvalitet Regjeringen forventer: at den faglige virksomheten og studietilbudet holder tilstrekkelig faglig nivå, og at styrene sørger for konsolidering av fagmiljøer der det er nødvendig at universitetene og høyskolene samlet bruker de mulighetene den nye institusjonsstrukturen gir til koordinering og samarbeid om utdanningstilbud at universitetene og høyskolene tilgjengeliggjør informasjon om sine studieprogrammer for å øke åpenheten at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling av egen utdanning og undervisningspraksis Regjeringen vil: bruke utviklingsavtaler for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren, og for å understøtte nødvendige strategiske tiltak ved den enkelte institusjon over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet legge til rette for dialog og gode prosesser for å styrke samarbeidet om det samlede nasjonale utdanningstilbudet styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder Kommentarer: Problemstillinger knyttet til rammeplanstyrte utdanninger tas opp i egen sak i styremøtet (om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger). UHR har allerede i innspillet til meldingen varslet at vi ønsker å bidra til samarbeid om det samlede nasjonale utdanningstilbudet. Punkter i teksten som ikke er knyttet til tiltak: På s. 92 om NOKUTs rolle står det at «en gjenganger i tilbakemeldingene fra universitetene og høyskolene på NOKUTs virksomhet, er ønsket om en bedre balanse mellom kontroll og utvikling, og at NOKUT skal legge mer vekt på informasjon og rådgivning til institusjonene». Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Tvert imot har UHR i flere sammenhenger lagt vekt på at KD må bidra til å tydeliggjøre 20

21 NOKUTs ulike roller, og at det er en problematisk rolleblanding når de både skal virke som tilsynsorgan og kvalitetsutviklere. Fra UHRs høringsuttalelse til studiekvalitetsforskriften i februar 2016: Vi viser også til Kunnskapsdepartementets høringsbrev da kvalitetsforskriften ble fastsatt første gang i 2009, hvor det påpekes at NOKUTs roller både som kontrollør av at lovhjemlede krav er tilfredsstilt og som inspirator til kvalitetsutvikling ikke uten videre er uproblematisk. I denne sammenhengen viser vi også til vår høringsuttalelse til NOKUTs strategi i 2014, hvor vi ba om at de tydeliggjør forskjellen mellom sin rolle som tilsynsorgan og sin rolle som kvalitetsutviklingsorgan. 21

22 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/24 Saksnr Enhet 17/004 Styret Møte med Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Saksdokumenter: Innspill fra UHR Meld.St _2017 Fagfolk for fremtiden L57775_[1] Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden: / Brev fra UHR, NPH, NSO, Akademikerne, UNIO og Spekter til KUF-komiteen (ettersendes) Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning: Øvrige dokumenter i egen sak om meldingen. Bakgrunn UHRs styre og KUF-komitéen har årlige møter. Formålet er å diskutere aktuelle saker. Til møtet 10. februar har UHR foreslått å diskutere Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (se egen styresak) og Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 22

23 KUF-komiteen Stortinget 0026 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 17/ Innspill fra Universitets- og høgskolerådet på Meld.St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Denne stortingsmeldingen må ses i sammenheng med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er positive til at skillet mellom fagskoleutdanning og utdanning ved universiteter og høyskoler tydeliggjøres, og at fagskoleutdanning får sin tydelige plass i det norske utdanningssystemet. De kunstfaglige fagskoleutdanningene fungerer i stor grad som kvalifiseringsvei for høyere kunstfaglig utdanning i mangel av kunstfaglige studieretninger i videregående opplæring. Dette er positivt for høyere kunstfaglig utdanning. Stortingsmeldingen kunne problematisert det store mangfoldet innen fagskoleutdanning, både når det gjelder lengde på og innhold i utdanningene. UHR mener at fagskoleutdanninger primært bør være utdanningstilbud som bygger på yrkesfaglig utdanning, eller som tilbyr utdanning på områder som ikke dekkes av videregående opplæring. Overgangsordninger mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning må bygge på vurdering av læringsutbytte. UHR vil bidra til å synliggjøre mulige overganger, og det er allerede dialog mellom de tekniske fagskolene og ingeniørutdanningene i Norge, hvor overgangsmulighetene er størst. UHR er opptatt av terminologien i utdanningssektoren, og støtter argumentasjonen i meldingen om at terminologien i fagskolesektoren bør gjenspeile fagskolens egenart og fagskoleutdanningenes innhold, samt at fagskoleutdanningen i større grad skal rendyrkes innenfor sitt eget mandat og oppdrag som utdanning som er forskjellig fra universitets- og høyskoleutdanning (Meld. St. 9, s. 52). Vi finner det derfor uheldig at det foreslås at fagskoleutdanning skal kunne kalles for høyere yrkesutdanning, og at det foreslås å benytte samme begrep for normert studietid som for utdanning ved universiteter og høyskoler (studiepoeng). Dette vil etter UHRs mening kun bidra til unødvendig forvirring og misforståelser i utdanningssektoren. I spørsmålet om gradsbetegnelse er «yrkesbachelor» funnet lite hensiktsmessig da dette lett kan forveksles med en bachelorgrad fra universiteter og høyskoler (Meld. St. 9, s. 102). Dette argumentet er like relevant for begrepene «studiepoeng» og «høyere yrkesutdanning». Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Bente Ringlund Bunæs NO-0155 Oslo 23 bente.bunas@uhr.no Org.no: Telefon:

24 Fagskoleutdanning som høyere yrkesutdanning Høyere utdanning benyttes i dag om utdanning ved universiteter og høyskoler. De fleste av disse forbereder også studentene på et fremtidig yrke. Vi mener at å knytte «yrkes»-begrepet til utdanninger fra fagskole er uheldig. Bruken av begrepet «høyere utdanning» må også endres dersom fagskoleutdanning skal betegnes som dette. Studiepoeng Studiepoeng benyttes i dag i UH-sektoren som felles mål på studieinnsats. Disse poengene kan i henhold til UH-loven (paragraf 3-5(1)) innpasses etter tid for tid-prinsippet. Fagskoleutdanning kan innpasses i høyere utdanning etter UH-lovens paragraf 3-5 (2). Vi mener det er uheldig å benytte samme begrep om to forskjellige poengkategorier. Dersom studiepoeng likevel innføres som betegnelse på poeng fra fagskolen, vil det være nødvendig å tydeliggjøre på karakterutskrifter og vitnemål at det er forskjell på studiepoeng fra fagskole og studiepoeng fra universiteter og høyskoler. Vennlig hilsen Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR 24

25 Oslo, 2. februar 2017 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité AVKLARINGER OM EQF, BOLOGNA OG UTDANNING PÅ NIVÅ 5 Under Kirke- utdannings- og forskningskomitéens høring om Meld. St. 9 Fagfolk for fremtiden ble det stilt spørsmål til flere av høringsinstansene om forståelsen av godkjenning av utdanninger mellom ulike rammeverk og landegrenser. Vi ønsker derfor å bidra med noen avklaringer, blant annet basert på informasjon vi har fått fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Norsk fagskoleutdanning er ikke knyttet til Bolognaprosessen, men har fra starten av omfattet utdanninger og institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Spørsmålene som er diskutert i prosessen omfatter gradsstruktur, kvalitetssikring, det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (QF-EHEA). I Bolognasamarbeidet er det vedtatt at de tre nivåene (syklusene) i QF-EHEA er kompatible med nivå 6 8 i EQF, men foreløpig er det ikke fattet noe tilsvarende vedtak når det gjelder "short cycle within the first cycle", selv om mange land har henvist slike utdanninger til nivå 5 i EQF. I Norge vil dette være høgskolekandidatgraden, som vi har henvist til nivå 6 i EQF (nivå 6.1 i NKR). I hvilken grad utdanninger og institusjoner som er henvist til nivå 5 i EQF er omfattet av Bolognasamarbeidet, varierer derfor fra land til land. Det som er felles, er at Bolognaprosessen gjelder for utdanninger og institusjoner som er omfattet av den utdanningslovgivningen for høyere utdanning i de forskjellige landene. I mange land, der utdanninger som er henvist til EQF-nivå 5 er inkludert i Bolognasamarbeidet, er det også utdanninger på samme nivå som ikke er det. Det gjelder for eksempel Frankrike. I Tyskland er det også kvalifikasjoner på nivå 6 som ikke er regnet som del av høyere utdanning og dermed ikke omfattet av Bolognaprosessen. Det er heller ikke uvanlig. Det er nasjonal lovgivning i det enkelte land som avgjør hva som defineres som høyere utdanning. Høyere utdanning i det enkelte land kan altså henvises til både nivå 5 og 6 i EQF. Ut fra dette har man derfor konkludert med at det er den mottakerinstitusjonen en student søker seg til som har myndigheten til å vurdere det faglige innholdet (læringsutbyttet) i en gjennomført studie, og hvorvidt dette kan godkjennes som grunnlag for opptak til eller innpass i et studium. Hvilket nivå i EQF en studie gjennomført i f.eks. Danmark eller Tyskland blir henvist til, er altså ikke det som avgjør hva en student kan få studiet godkjent som dersom studenten søker seg til videre studier i Norge. Dette er det mottakerinstitusjonen som vurderer og godkjenner. I Norge er høgskolekandidat et utdanningsnivå som faller inn under betegnelsen short cycle. Utdanninger til som fører til graden høgskolekandidat er plassert på nivå 6 i vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, og er henvist til nivå 6 i EQF. Dette er utdanninger som gjennom UH-loven er definert som høyere utdanning og som derfor allerede gir studiepoeng. Det er med dette bakteppet vi mener det er problematisk å benytte betegnelsen studiepoeng for utdanninger ved fagskoler. Dette viser også fagskolemeldingen til selv når den sier at studiepoeng ved fagskoler ikke vil ha noe å si for godkjenning og innpassing altså vil det ikke innebære noen endring av hva poeng fra fagskoler er ved opptak til universiteter og høyskoler. 25

26 Regjeringen ønsker ikke å vise til en norm for hva som kan innpasses, eller gi signaler om hva studentene kan forvente av innpassing, hverken i universitets og høyskoleutdanning eller i fagskoleutdanning. Dette må avgjøres for hver enkelt utdanning basert på fastsatt læringsutbytte. (Fagskolemeldingen, side 109.) I tillegg viser fagskolemeldingen selv til utfordringer med å få informert om at studiepoeng ved fagskoler ikke vil være det samme som studiepoeng ved universiteter og høyskoler. Regjeringen understreker at det påhviler fagskolene et betydelig ansvar for å informere fagskolestudentene om at betegnelsen studiepoeng i seg selv ikke har konsekvenser for overgang til høyere utdanning eller for fritak for fag i høyere utdanning. (Fagskolemeldingen, side 103) Som sitatet viser vil det være utfordrende for både studenter, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet å skille mellom ulike typer studiepoeng. En endring av betegnelsen fagskolepoeng til studiepoeng vil, som vist over, ikke endre prosedyren for godkjenning og innpass av utdanninger fra fagskoler i Norge til universiteter og høyskoler i Norge. Det vil heller ikke endre noe på godkjenning eller innpassing av utdanninger fra utlandet som er henvist til nivå 5 i EQF ved universiteter og høyskoler i Norge. Med vennlig hilsen Kari Sollien (leder), Akademikerne Arne J. Eriksen (NPH-sekretær), Nettverk for private høyskoler Carla Botten-Verboven (organisasjonsdirektør), Norsk Industri Marianne Andenæs (leder), Norsk studentorganisasjon Anne-Kari Bratten (adm.direktør), Spekter Ragnhild Lied (leder), UNIO Alf Rasmussen (generalsekretær), Universitets- og høgskolerådet 26

27 Styret Saksbehandler ArkivsakID Rakel Christina Granaas 09/305 Saksnr Enhet 17/005 Styret Veildende retningslinjer for nyopprettet ph.d. i kunstnerisk utforskning Saksdokumenter: Brev av fra KD - Ny doktorgrad(1) (L)(55398) Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.): octor ph_d.pdf Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Rapport fra nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR: Se referat fra UHRs styremøte sak16/018 Kunnskapsdepartementet har vedtatt å etablere en ny ph.d.-grad i kunstnerisk utforskning. Denne ph.d.-graden kommer i tillegg til den eksisterende ph.d.-graden som er forankret i vitenskapelig virksomhet. Spørsmålet som UHR stilles overfor, er om UHRs eksisterende veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, med eventuelle tilpasninger, også kan gjelde for den nye doktorgraden, eller om det er nødvendig med et eget sett veiledende retningslinjer i tillegg. Det foreslås å opprette en nasjonal arbeidsgruppe som tar for seg disse spørsmålene, og som utfører det retningslinjearbeidet som følger av dette. Bakgrunn I brev 31. oktober 2016 bekjentgjorde Kunnskapsdepartementet (KD) at det skal etableres en ny doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Den nye doktorgraden får navnet ph.d. i kunstnerisk utforskning. Etablering av en ny doktorgrad fører til endringer i gradsforskriften, studiekvalitetsforskriften og tilsynsforskriften, men KD understreker at det skal settes samme kvalitetskrav som til øvrige ph.d.-grader. Forslag til forskriftsendringer vil komme på høring. Spørsmålet vedrørende endringer av veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, er imidlertid en sak for UHR. UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden UHRs veiledende retningslinjer stiller generelle, ikke fagspesifikke minimumskrav til opptak, gjennomføring og avslutning av en ph.d.-utdanning. Spesifikt faglige tilleggskrav skal beskrives i det enkelte ph.d.-program ved institusjonene. Det eksisterer ingen nasjonal forskrift for ph.d.-utdanning. Derfor er hensikten med UHRs retningslinjer å sikre felles nivå og kvalitet på all doktorgradsutdanning i Norge. Retningslinjene ligger til grunn for institusjonenes ph.d.-forskrifter, og NOKUT viser til dem i sine forskrifter og veiledninger. Retningslinjene for ph.d.-graden (2003, revidert i 2011) ble ytterligere endret i 2013 med utgangspunkt i UHRs vedtak om at Norge har og skal ha én ph.d.-ordning som omfatter alle fagområder (jf. rapporten Én ph.d.-grad for fremtidens behov?). Endringene skulle sørge 27

28 Styret for at også profesjons- og praksisnære fagområder (inklusive kunstfag) var omfattet av begrepsbruk og formuleringer, f.eks. ved å benytte betegnelsen forsknings- og utviklingsarbeid. Etter den omfattende prosessen i 2013 skulle UHRs veiledende, og ikke fagspesifikke, retningslinjer dekke alle fag- og profesjonsområder, også de kunstneriske. Når det nå likevel er vedtatt en egen ph.d. i kunstnerisk utforskning, er spørsmålet om det vil være tilstrekkelig å tilpasse de eksisterende retningslinjene, eller om kravene til en ph.d.-grad i kunstnerisk utforskning være så forskjellige at det også trengs et eget sett retningslinjer i tillegg (f.eks. gjelder det forståelsen av hva en avhandling er og dokumentasjonskravene til denne). Kunnskapsdepartementet har bedt UHR om å følge opp retningslinjearbeidet. Vurdering Spørsmålet har prinsipiell interesse ut over det spesifikt kunstneriske. Det er også tale om grunnleggende prinsipper og krav til den høyeste utdanningen våre UH-institusjoner tilbyr. Veiledende retningslinjer skal være generelle og stille minimumskrav, og det er viktig at institusjonene og fagmiljøene selv har tilstrekkelig handlingsrom til å beskrive sine ph.d.- programmer i samsvar med egne strategier og satsinger. Veiledende retningslinjer for ph.d.- graden skal imidlertid ikke fungere ekskluderende overfor spesielle fagområder. Også andre profesjons- og praksisnære fagområder med vekt på utøveraspektet kan eventuelt kjenne seg igjen i det å oppleve seg å være i utkanten av det vitenskapelige og teoritunge som en tradisjonelt forbinder med en doktoravhandling. Men som det fremgår av UHRs rapport Én ph.d.-grad for fremtidens behov?- kan fagmiljøene utnytte det handlingsrommet som retningslinjenes mer generelle formuleringer inviterer til, og som i utstrakt grad benyttes i henhold til de enkelte fagområdenes nasjonale og internasjonale standarder. Mye tyder likevel på at det for kunstneriske prosjekter er nødvendig med noen egne formuleringer, jf. UH-loven som eksplisitt sidestiller kunstneriske kriterier med vitenskapelige kriterier. For å komme fram til et så godt resultat som mulig når det gjelder spørsmålet om UHRs veiledende retningslinjer kan tilpasses den nye ph.d.-graden i kunstnerisk utforskning, eller om det er nødvendig med et eget sett retningslinjer, bes UHRs styre om å vurdere å opprette en nasjonal arbeidsgruppe med både kunstnerisk kompetanse, juridisk kompetanse og mer generell kompetanse på ph.d.-ordninger og arbeid med regelverk. Arbeidsgruppen skal også legge fram forslag til de endringer av retningslinjene som vurderes som påkrevd. UHRs forskningsutvalg kan, om styret ønsker det, ta på seg å foreslå personer til arbeidsgruppen samt lage forslag til mandat. Saken kan behandles i utvalgets møte 21. februar, og forslaget sendes på sirkulasjon til styret. Forslag til vedtak: 1. UHRs styre foreslår å opprette en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere om UHRs eksisterende veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, med eventuelle tilpasninger, også kan gjelde for den nye doktorgraden, eller om det er nødvendig med et eget sett veiledende retningslinjer for ph.d. i kunstnerisk utforskning i tillegg. Arbeidsgruppen skal også utføre arbeidet med endringer av retningslinjene. 2. UHRs forskningsutvalg bes om å foreslå sammensetning av arbeidsgruppen og lage utkast til mandat. Forslagene sendes på sirkulasjon til styret for godkjenning. 28

29 Styret Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 29

30 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/ Ny doktorgrad - Departementet etablerer doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid Det vises til brev fra Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsprogram (NRKU) og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) datert 10. august 2015, hvor departementet blir bedt om at det kunstneriske stipendiatprogrammet videreføres som et gradsgivende ph.d.-program, og til møte med departementet om samme tema. Departementet har bestemt at det skal opprettes en egen doktorgrad innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Graden kommer altså i tillegg til den eksisterende doktorgraden, som bygger på vitenskapelig virksomhet, og som følger Salzburg-prinsippene og Principles for Innovative Doctoral Training. Departementet vil ha en dialog med UHR, NRKU og PKU, blant annet om hva graden skal hete, og hvordan den kan etableres. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Jana Weidemann avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Jana Weidemann 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

31 Kopi til: Program for kunstnerisk utviklingsarbeid NRKU Side 2 31

32 Styret Saksbehandler Trine Grønn og Bente Ringlund Bunæs ArkivsakID 17/15 Saksnr Enhet 17/006 Styret Høring - Felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger Klikk her for å skrive inn tekst. Saksdokument 1. Høringsdokumenter: 2. Kvalitetsmeldingen: 3. Sluttrapport, prosjekt felles innhold: 4. Sluttrapport, praksisprosjektet: kan_lastes_ned_her. 5. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt på høring forslag til felles rammeplan for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger, samt forslag til et nytt styringssystem for disse utdanningene. Felles rammeplan skal gjelde for 19 helse- og sosialfaglige grunnutdanninger. Den erstatter de 8 rammeplanene som finnes i dag, og vil i tillegg omfatte 11 utdanninger som i dag ikke er rammeplanstyrte. Målet med forskriften og nytt styringssystem er to-delt: å sikre at sektormyndighetene og tjenestene det utdannes til får en tydeligere rolle i et samspill med universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) om det faglige innholdet i utdanningene, og å legge mer av ansvaret for disse utdanningene over på UH-sektoren ved å fjerne gamle rammeplaner og innføre en mer overordnet og felles rammeplan kun for det som er felleselementer på tvers av utdanningene. Behandling i UHR Høringen har frist 21. april En endelig høringsuttalelse vil behandles i styret 19. april I denne omgang bes styret om å gi innspill til innretning på høringsuttalelsen, samt signaler før behandling av saken i Nasjonal fagstrategisk enhet for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag (NFE-HS) og i utdanningsutvalget (UU). 32

33 Styret Vurdering Saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål om styring av innholdet i utdanning, og dette er også aktualisert i stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» (Kvalitetsmeldingen). Rammeplanstyring og deltagelse fra arbeidslivet i utforming av læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene I kvalitetsmeldingen (kap. 3.9) signaliserer regjeringen en forventning om at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogramog institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet. For rammeplanstyrte utdanninger innen lærerutdanning, ingeniørutdanning og utdanninger innen regnskap og revisjon er det de siste årene utviklet nye og mer overordnete rammeplaner fastsatt i forskrifter. UHRs nasjonale råd på disse områdene har enten selv tatt initiativ til å utvikle nasjonale retningslinjer på programnivå per utdanning (ingeniørutdanningene), eller har fått i oppgave av KD å gjøre dette (lærerutdanningene). Dette utviklingsarbeidet gjøres i samarbeid med representanter fra det arbeidslivet disse utdanningene kvalifiserer til. På det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet legges det nå opp til at utdaterte rammeplaner for åtte bachelorutdanninger skal erstattes av en felles rammeplan for alle nitten helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger av 3, 5 eller 6 års varighet. Den felles rammeplanen er en forskrift på overordnet nivå som angir krav til felles læringsutbytte for et felles innhold på tvers av alle nitten profesjonsutdanninger, krav til kvalitet i praksisstudier og føringer på utvikling og oppfølging av av nasjonale retningslinjer. Så skal det nasjonale nivået og profilen på de nitten profesjonsfaglige programplanene styres gjennom utvikling av nasjonale retningslinjer for hver av disse profesjonsutdanningene. Dette utviklingsarbeidet skal de første årene organiseres som et prosjekt i KD, med en tverrdepartemental styringsgruppe på ekspedisjonsnivå fra KD, HOD, BLD og ASD. «Programgruppene skal bestå av representanter fra utdanningene, relevante helse- og velferdstjenester, studenter og eventuelt andre aktører». Det sies ikke noe om ledelsen av disse programgruppene verken i første utviklingsperiode eller siden. Det fremgår av høringsutkastet at det ikke er endelig avklart om retningslinjene skal fastsettes som forskrift. Dersom retningslinjene blir fastsatt som forskrift betyr det i realiteten at det innføres 19 nye rammeplaner. Blir dette en realitet, kan helheten i høringsforslaget til nytt styringssystem for de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene tolkes dit hen at KD legger opp til en mer direkte styring også på retningslinjenivået for denne utdanningsgruppen enn det som er gjort gjeldende innenfor ingeniørfag, revisjonsfag og lærerutdanninger. 33

34 Styret Vi ber om styrets innspill på følgende spørsmål: Hvordan ser styret på det framlagte forslaget til nytt styringssystem (forskriftsfestet felles rammeplan på overordnet nivå og programgrupper som utvikler nasjonale retningslinjer på programnivå for både det fellesfaglige og det profesjonsfaglige per utdanningsgruppe)? Hvilke utfordringer ser styret i skjæringsfeltet mellom institusjonell, faglig autonomi og medvirkning fra UH-eksterne aktører i utformingen av nasjonale retningslinjer for hver profesjonsutdanning? UH-institusjonene har et lovfestet totalansvar for kvalitet og relevans i hele utdanningsløpet. Hvor tydelig skal UHR signalisere at representanter fra UH-sektoren må lede arbeidet i programgruppene? Lærerutdanninger, ingeniørutdanninger og helse- og sosialarbeiderutdanninger er eksempler på rammeplanstyrte utdanningsområder, men KD behandler dem noe ulikt når det gjelder grad av styring. Er det ønskelig å signalisere noe generelt om rammeplanstyring som virkemiddel? Er det andre momenter i høringsforslagene styret vil trekke fram som viktige i høringsarbeidet? Forslag til vedtak: UHRs styre ber sekretariatet arbeide videre med saken i henhold til diskusjonen i møtet. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 34

35 Styret Saksbehandler ArkivsakID Vidar Røeggen 17/23 Saksnr Enhet 17/007 Styret UNIPED - Tidsskrift for universitets- og høyskolepedagogikk Saksdokumenter: Uniped vedlegg fakturagrunnlag 2017 Bakgrunn Uniped startet i 1978 som et faglig organ for universitetenes ansatte. En av hovedhensiktene var å utvikle og profesjonalisere undervisnings- og utdanningsvirksomheten ved institusjonene. Etter høyskolereformen i 1994 har enkelte høyskoler også bidratt til finansiering. Tidsskriftet ble trykket opp og distribuert i ca eksemplarer frem til og med Fra og med 2012 besluttet Universitets- og høgskolerådet at tidsskriftet skulle fortsette som et rent nettbasert tidsskrift publisert med åpen tilgang. Tidsskriftet er godkjent som vitenskapelig og er plassert på nivå 1. Fra 2012 til og med 2014 ble tidsskriftet gitt ut hos det svenske forlaget Co-Action og etter 2015 har det norske Universitetsforlaget vært utgiver gjennom tidsskriftdatabasen idunn.no. Avtalen med Universitetsforlaget løper ut 2017 og vil automatisk forlenges med to nye år om den ikke sies opp innen 1. april Redaktør for tidsskriftet er professor Anne Line Wittek (UIO). Hun er ansatt i UHR i en 20 % stilling, som redaktør i UNIPED. Hennes avtale ble nylig forlenget med ett år til ut 2017, slik at redaktøravtale og forlagsavtale skulle løpe parallelt. 40 av UHRs medlemmer ( før fusjonering i sektoren) bidrar til å finansiere tidsskriftet. Tidsskriftets formelle eier er Universitets og høgskolerådet. Tidsskriftet distribueres via idunn.no (Universitetsforlaget) og kan leses her: Vurdering Skal Universitets og høgskolerådet fortsette å utgi tidsskriftet UNIPED? I forbindelse med den generelle gjennomgangen av UHRs oppgaver er det også naturlig å stille spørsmålet ved UHRs rolle som tidsskriftseier. Er dette en naturlig oppgave å legge til UHRs sekretariat? Bør UHRs sekretariat eventuelt fortsette som eier av tidsskriftet og er institusjonene som betaler kontingent villige til å fortsette med dette i dagens størrelsesorden, justert for de sammenslåinger vi har hatt i sektoren i 2016? I hvilken grad er UNIPED et vellykket prosjekt? 35

36 Styret Det er naturlig å vurdere UNIPED langs to akser for å kunne si noe om prosjektet er vellykket. Er dette et faglig godt tidsskrift; hvor mange sender inn manus til redaksjonen og hvor mange leser tidsskriftet, og står kostnadene til tidsskriftet i forhold den faglige betydningen av publiseringskanalen for fagfeltet? For å få en ordentlig faglig vurdering bør tidsskriftet evalueres av uavhengige fagpersoner. En faglig evaluering av tidsskriftet er ikke gjennomført i forbindelse med dette saksfremlegget. UHRs sekretariat vurderer imidlertid at tidsskriftet har gjennomgått et faglig løft etter at professor Anne Line Wittek overtok som redaktør. Antall innsendte bidrag til tidsskriftet har økt i perioden. Samtidig har redaktøren, i tett samarbeid med redaksjonskomiteen valgt å stille strengere faglige krav til manusskriftene som skal antas. Som resultat refuseres langt flere bidrag i dag enn da professor Wittek overtok i Tidsskriftet mottar en rekke henvendelser fra ulike fagmiljøer som ønsker å samarbeide om spesialiserte temautgaver, og pågangen har vært så stor at det har vært nødvendig å takke nei til flere forslag om samarbeid. En så stor tilgang på artikler skulle indikere at publiseringskanalen er sentral for fagfeltet. Det ble vurdert at prosjektet hadde relativt høye kostnader målt mot antall lesere. Dette var bakgrunnen for at UHR gjennomførte en anbudskonkurranse for tidsskriftet i Kunne vi få flere lesere ved å skifte utgiver? Universitetsforlaget vant anbudskonkurransen da det ble vurdert at distribusjonsløsningen idunn.no med stor sannsynlighet ville gi tidsskriftet flere lesere enn løsningen til Co-Action, som var mindre kjent i Norge. Resultatet etter 2 år på Universitetsforlaget viser at antall nedlastninger (lesere) har økt fra ca til ca årlig. Antall nedlastinger fortsetter å øke. Kostnadene ved å utgis på Universitetsforlaget er sammenlignbare med dem tidsskriftet hadde hos Co-Action. Vi har med andre ord fått langt flere lesere til samme pris. Medlemsavgiften (28 av 34 av UHRs medlemmer betaler UNIPED avgift i 2017 se vedlegg) utgjør i 2017 budsjettet ca. kr Medlemsavgiften er i hovedsak ment å dekke kostnadene ved å utgi tidsskriftet på Universitetsforlaget og lønn til redaktør (20 % stilling). Se budsjettoppstilling for 2017 under. Oppsummert kan vi si at tidsskriftet fremstår som en attraktiv og tydelig publiseringskanal som mottar flere faglige bidrag enn tidligere, samtidig som tidsskriftet når ut til langt flere lesere etter at tidsskriftet byttet utgiver. Medgått tidsbruk i UHRs sekretariat Sekretariatet bruker ikke mye tid på dette prosjektet, men i forhold til beløpet som settes av i tidsskriftets budsjett vil det nok være riktig å så at vi underrapporterer våre kostnader med prosjektet noe. Oppgaver som løper årlig er: Fakturering av medlemmer Regnskapsførsel Gjennomføring av 1-2 årlige redaksjonsmøter inkludert nødvendig forarbeid Utbetaling av lønn til redaktør Ansettelse av redaktør (om prosjektet skal videreføres, så må redaktørstillingen lyses ut og det må gjennomføres intervjuer/kontraktinngåelse Forvaltning av forlagsavtalen, dvs. løpende kontakt med forlaget Informasjonsarbeid knyttet til nye utgaver av tidsskriftet. Budsjett 2017 UNIPED Kostnader Forlagskostnader Redaksjonssekretær

37 Styret Manuskripthåndteringskostnader Korrekturlesing Reiser, redaktør Møter i redaksjonskomiteen Lønn redaktør inkl. sos. Utg Økonomi + administrasjon UHR Sum kostnader Inntekter Medlemsavgift/abonnementsavgift inst. (av 35) Overbalanse Sum inntekter Viktige veivalg/frister Som påpekt over vil avtalen med Universitetsforlaget automatisk forlenges om vi ikke aktivt sier den opp innen 1. april Da påløper kostnader med utgivelsen for institusjonene for 2018 og Hvis det er aktuelt å avvikle tidsskriftet eller revurdere om denne oppgaven skal ligge hos UHR, så må beslutningen om dette tas før 1. april Om vi bestemmer oss for å videreføre utgivelsen som i dag, så må UHR gå i gang med å ansette ny redaktør. Ny redaktør bør være på plass før sommeren 2017, slik at vi får tilstrekkelig overgangsperiode mellom avtroppende og påtroppende redaktør. Forslag til vedtak: 1. UHRs styre vedtar å forlenge den eksisterende avtalen med Universitetsforlaget i to år og vil vurdere i løpet av perioden om UHR fortsatt skal være tidsskrifteier. 2. Generalsekretæren får fullmakt til å tilsette ny redaktør for den samme toårsperioden. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 37

38 Antall Kundenr: Medlemsinstitusjoner Beløp: Beløp 2017 Beløpt 2017* Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Det teologiske Menighetsfakultet Dronning Mauds Minne høgskole Forsvarets høgskole Høgskolen Diakonova Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høyskolen Kristiania Kunst- og designhøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo NLA Høgskolen Nord universitet Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole NTNU Politihøgskolen Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger

39 Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet VID vitenskapelig høgskole: Totalt: *Justert ihht konsumprisindeks (2,8 %). De som ikke betaler: 29 Ansgar Teologiske Høgskole 30 Forsvarets etterretningshøgskole 31 Lovisenberg diakonale høgskole 32 Politihøgskolen 33 Samisk høgskole 34 Sjøkrigsskolen 35 Westerdals Oslo ACT 39

40 Styret Saksbehandler Rakel Christina Granaas og Ragnar Lie ArkivsakID 17/25 Saksnr Enhet 17/008 Styret Stillingsstrukturen for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren Saksdokumenter: Notat stillingsstruktur Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning: Bakgrunn Regjeringen foreslår i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, kap. 4, en rekke tiltak som angår krav til og innhold i vitenskapelige stillinger. Forslagene om å stille krav til pedagogisk basiskompetanse, og å kunne vise til utvikling av utdanningsfaglig kompetanse for å få opprykk, er i samsvar med innspill fra UHR. Det samme er forslaget om å innføre ordninger for merittering av utdanning. Regjeringen foreslår i tillegg å innføre en stilling som «praksisprofessor», samt å vurdere hele den vitenskapelige stillingsstrukturen ved blant annet å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Vurdering UHR har gjennom lengre tid fått en rekke henvendelser fra medlemsinstitusjonene som bekrefter og utfyller de utfordringene som stortingsmeldingen skisserer. Den eksisterende stillingsstrukturen, slik den er lovfestet i forskriften og i regelverket for forskerstillinger, kan være vanskelig å praktisere. Det gjelder blant annet at forholdet mellom de to karriereløpene (professorløpet og dosentløpet) oppleves som uklart og som lite hensiktsmessig, at kriteriene for dosentløpet er utilstrekkelige, at inndelingen i to karriereløp ikke fremmer bedre samspill mellom undervisning, forskning og innovasjon, at kravene som beskrives i de to løpene ikke er fleksible nok med tanke på å rekruttere personer fra f.eks. næringsliv eller kunstnere. Utfordringene gjelder også den tiltagende bruken av rene forskerstillinger. (Se for øvrig det vedlagte notatet.) Stortingsmeldingen skisserer flere tiltak for å forbedre stillingsstrukturen. UHRs styre bes om å ta stilling til hvilken rolle UHR skal ha i dette arbeidet. UHR har i lengre tid arbeidet aktivt med karrierepolitikk og karriereplanlegging, og det ses som en viktig og relevant oppfølging av dette å bidra aktivt i prosessen vedr. utfordringene i stillingsstrukturen. Ved å opprette en nasjonal arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere om det er hensiktsmessig med to karriereløp samtidig som en øker kravet til pedagogisk kompetanse og innfører et meritteringssystem for utdanning og undervisning. Gruppen skal også vurdere om det er hensiktsmessig å opprette flere, spesialtilpassete stillingskategorier for å kunne rekruttere fra andre sektorer, eller om det er mulig å lage en mer åpen stillingsstruktur der det f.eks. er flere veier (flere former for dokumentasjon av resultater) til å oppnå professorkompetanse. 40

41 Styret Forslag til vedtak: 1. UHRs styre foreslår å opprette en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere regelverk og praksis for vitenskapelige stillinger i UH-sektoren. Arbeidsgruppen skal gi forslag til eventuelle endringer i stillingsstrukturen for å møte institusjonenes og samfunnets behov. 2. UHRs sekretariat bes om å lage forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe. Styret får forslagene til mandat og sammensetning av arbeidsgruppen til godkjenning. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 41

42 RL/RCG januar 2017 Notat Om behov for gjennomgang av stillingsstrukturen for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren Regjeringen foreslår i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning en rekke tiltak som angår krav til og innhold i vitenskapelige stillinger. Forslagene om å stille krav til pedagogisk basiskompetanse, og å kunne vise til utvikling av utdanningsfaglig kompetanse for å få opprykk, er i samsvar med innspill fra UHR. Det samme er forslaget om å innføre ordninger for merittering av utdanning. Regjeringen foreslår i tillegg å vurdere å innføre en stilling som «praksisprofessor». I tillegg ønsker departementet å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger, samt å se nærmere på stillingsstruktur og karrieremuligheter i lys av andre lands systemer. 1 For UHR henger dette nært sammen med det pågående arbeidet med karrierepolitikk for vitenskapelig personale, hvor gjennomgang av stillingsstrukturen kan være en naturlig oppfølging. UHR har gjennom lengre tid fått en rekke henvendelser fra medlemsinstitusjonene om at den eksisterende stillingsstrukturen, slik den er lovfestet i forskriften og i regelverket for rene forskerstillinger, kan være vanskelig å praktisere. Det gjelder blant annet at forholdet mellom de to karriereløpene (professorløpet og dosentløpet) oppleves som uklart og som lite hensiktsmessig, ikke minst når det handler om å skape bedre samspill mellom undervisning, forskning og innovasjon. I tillegg er det en rekke utfordringer knyttet til den tiltagende bruken av et tredje karriereløp, det vil si stillinger i forskerløpet. Innspill fra institusjonene tyder også på at kompetansekravene for de kombinerte stillingene ikke alltid passer med rekrutteringsbehovene innen enkelte fagområder. I lys av at regjeringen legger opp til å gjennomgå regelverket og å hente inspirasjon til å vurdere endringer bør det vurderes om ikke UHR selv skal initiere en prosess hvor flere relevante problemstillinger på dette område ses i sammenheng. Prosessen kan gjennomføres i dialog med berørte parter. I utgangspunktet kan følgende spørsmål stilles: Har UH-sektoren en hensiktsmessig stillingsstruktur for dagens og fremtidens behov? Hvis ja, er det spørsmål om vi - bruker stillingene riktig - trenger en likere praksis, eller om det bør være rom for større fleksibilitet - har behov for justeringer/endringer i regelverket Hvis nei, er det spørsmål om vi - har behov for å endre regelverket for eksisterende stillingskategorier 1 Se kap. 4 i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning:

43 RL/RCG januar har behov for å legge til nye, mer tilpassede stillingskategorier - har behov for å fjerne noen stillingskategorier og i stedet åpne for flere kvalifiseringsveier til hvert av stillingsnivåene Det er også spørsmål om vi har en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom - det som fastsettes i lover og forskrifter fra myndighetenes side, og - det som institusjonene blir enige om seg imellom (f.eks. gjennom veiledende retningslinjer i UHR), og det som er opp til den enkelte institusjon ut fra egen profil og egne behov. Mer om utfordringene Utfordringer i forbindelse med forskrift om ansettelse og opprykk Med tydeligere krav til den pedagogiske kompetansen til førsteamanuenser og professorer følger det spørsmål om det er hensiktsmessig med inndeling av kombinerte stillinger i to karriereløp. Det aller meste av utdannings- og undervisningsoppgaver i UHsektoren uføres av førsteamanuenser og professorer. 2 Arbeid for et meritteringssystem for undervisning for professorløpet vil kunne minske forskjellene mellom de to løpene. Kravene til kompetanse som førstelektor og dosent oppfattes til dels som uklare, og kravet til dokumentasjon varierer derfor mye og skaper ulik praksis. 3 Også i dosentløpet skal det gis forskningsbasert/fou-basert utdanning og undervisning, og det bør kunne stilles krav om forskerkompetanse også her. Også dette vil minske eller oppheve avstanden mellom de to karriereløpene. Forskrift om ansettelse og opprykk (endret 2015) gir ikke lenger mulighet til å endre karriereløp. En førstelektor med ph.d. kan ikke lenger gå «sidelengs» til førsteamanuensis, og kan dermed heller ikke satse på en karriere med opprykk til professor. En dosent med ph.d. og stor vitenskapelig produksjon kan heller ikke få endret sin stilling til professor. 4 Dette gjør god karriereplanlegging for den enkelte krevende, og spørsmålet er om det åpner for en «god og effektiv utvikling og utnyttelse av personalets samlede kompetanse» 5. Kriteriene for hver av de to karriereløpene er ikke nødvendigvis tilpasset det økende behovet for å rekruttere fra andre sektorer, f.eks. fra næringslivet til stillinger innen teknologifag. Spørsmålet er om det å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor» (til undervisning?) tilfredsstiller behovene. Er det mulig at en enklere stillingsstruktur som 2 DBH-tall/lenke 3 Vi har ikke tall som belegg for denne påstanden, den er erfaringsbasert og sannsynliggjøres av informasjon gjennom en rekke henvendelser fra institusjonene til UHR. 4 Dette gjelder 2 i forskriften som tar for seg bestemmelser for opprykk. Enhver som mener seg kvalifisert, kan selvsagt søke en utlyst stilling i det andre løpet og få den i konkurranse med andre. 5 Kultur for kvalitet i høyere utdanning, s

44 RL/RCG januar 2017 åpner for eksempel for flere måter å bli professor på, kan være et alternativ til å opprette stadig flere spesialkategorier? Ansatte i samme stillingskategori i samme institusjon kan ha svært ulike arbeidsvilkår og karrieremuligheter. Etter fusjonering mellom universitet og høyskole har for eksempel en førsteamanuensis fra universitetet ofte langt større del av stillingen til forskning/fouarbeid enn en førsteamanuensis fra en tidligere høyskole. Spørsmålet er om det kan være en idé å la det være mer fleksibelt på individuelt nivå å tildele tid til undervisning, forskning og andre oppgaver, og at dette kan endres i ulike perioder. Større fleksibilitet vil legge mer ansvar på ledelsen. Fast ansatte i rene forskerstillinger forholder seg til et annet regelverk enn ansatte i kombinerte stillinger. Fusjon med forskningsinstitutter, for eksempel som ved HiOA, har ført til utfordringer både med tanke på arbeidsoppgaver undervisning, veiledning? og opprykksregler som er mindre fleksible enn for kombinerte stillinger. Samspill mellom UH-sektoren og samfunns- og næringsliv UH-sektoren utdanner mange velkvalifiserte personer til offentlig sektor og næringslivet. Statistikken viser en kraftig vekst i antall i avlagte doktorgrader i siste tiårsperiode. Det har lenge vært et sterkt politisk trykk på at Norge trenger flere med doktorgrad. Ønsket er dels å holde på «de beste hodene» for å rekruttere til egen sektor, men også å bidra til å fylle det økte behovet for personer med forskningsbakgrunn ellers i samfunnet. 6 Det har også vært sterk vekst i antall postdoktorer. Postdoktorstillingene er definert som kvalifiseringsstillinger til fast stilling i UH-sektoren, men mange postdoktorer opplever at innholdet i og rammene rundt stillingene er uklare. I tillegg kan det være tilfeldig om en ung forsker etter endt doktorgrad blir engasjert som postdoktor eller som forsker 1109, eventuelt i midlertidig stilling. I likhet med antallet ph.d.-kandidater, er det langt flere postdoktorer enn det det er behov for i UH-sektoren. En postdoktorperiode på to til fire år er dessuten sjelden tilstrekkelig for å nå opp i konkurransen om en fast vitenskapelig stilling. Både blant ph.d.-kandidater og postdoktorer er det mye usikkerhet om mulige karriereveier etter avsluttet åremål. Det er derfor behov for en sterkere og tydeligere ramme rundt disse stillingstypene. At UH-sektoren leverer høy kompetanse til samfunnsog næringsliv er viktig, men det er også viktig at de som kommer inn i slike utdanningsstillinger (åremålsstillinger) er klar over utfordringene i forbindelse med valg av videre karriere. Det er kommet innspill til UHR fra institusjonene om at de kombinerte stillingene, slik de er beskrevet i forskriften, gjør det vanskelig å rekruttere toppfolk fra for eksempel næringslivet. Kompetansekravene som skisseres i de to karriereløpene tar ikke høyde for behovet for å ansette toppfolk som har kvalifisert seg utenfor akademia. 6 Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020, KD/UHR (2012) 44 3

45 RL/RCG januar 2017 Det er også ønskelig å bygge bro mellom offentlig sektor, næringslivet og akademia. Men på grunn av smale meritteringskriterier for vitenskapelige stillinger er det er utfordrende, noen ganger umulig, å rekruttere dyktige personer med bakgrunn fra sektorer utenfor akademia. Skal en åpne for en form for praksisprofessor, vil det være en utfordring å avklare hvordan en slik kompetanse skal kunne dokumenteres. Forskerløpet, undervisning og ekstern finansiering Det er, som nevnt, tre karriereløp i norsk kunnskapssektor. I tillegg til ansatte i professorog dosentløpet, finnes i overkant av 1100 i forskerløpet i UH-sektoren 7 I motsetning til de kombinerte stillingene er forskerstillinger (SKO 1108, 1109, 1110 og 1183) gjennomgående i hele statsforvaltningen og ligger under KMDs, ikke KDs, ansvarsområde. Bruken av forskerstillinger har økt, hovedsakelig i takt med økte eksterne forskningsmidler. Praksis for bruk av forskerstillinger sammenlignet med blant annet postdoktorstillinger, varierer mye i UH-sektoren. Ikke minst i lys av midlertidighetsproblematikken er det behov for en tydeligere politikk for bruken av forskerstillinger. En annen grunn til å se nærmere på bruken av forskerstillinger er utfordringene med å kunne benytte denne gruppen vitenskapelig ansatte i undervisningen. Her er det juridisk uklarhet om forskerne kan ha fortrinnsrett til ledige stillinger i professorløpet dersom de benyttes (om enn i begrenset grad) i undervisning eller til veiledning. Et par slike saker håndteres nå i rettsapparatet. Dette peker på en tredje grunn til å se på forskerløpet, som er å utnytte det store potensialet som eksternt finansierte forskningsprosjekter rommer med tanke på behov i undervisningen. Hvordan kan den sterke satsingen på høyere forskningskvalitet, gjennom bant annet SFF-er, SFI-er og EU-prosjekter bidra til høyere utdanningskvalitet når UH-institusjonene er forhindret fra å fritt bruke sine forskeransatte i undervisningen? Vi mangler gode mekanismer for å skape bedre sammenheng mellom de mange eksellens-satsningene innen forskning og arbeidet med økt utdanningskvalitet og forskningsnær undervisning. Økt internasjonal rekruttering Stadig flere vitenskapelig ansatte rekrutteres fra utlandet til norske UH-institusjoner. Dette er en ønsket og positiv utvikling. Men utfordringene som er knyttet til de tre karriereløpene skaper ofte uklarhet for potensielle internasjonale søkere. Opprydding og klargjøring i den norske stillingsstrukturen i kunnskapssektoren ville sannsynligvis gjøre det enklere å rekruttere internasjonalt. 7 Kultur for kvalitet i høyere utdanning, s

46 RL/RCG januar 2017 Kunnskapstrianglet Det er stor oppmerksomhet på UH-institusjonens brede samfunnsoppdrag, ikke minst i forbindelse med globalt og regionalt ansvar for å bidra til gode, kunnskapsbaserte løsninger på det internasjonale samfunnets utfordringer (great challenges). Kunnskapstrianglet, slik det er tolket og forstått de siste årene, understreker behovet for økt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon/samspill med samfunnet. Men som det er pekt på i dette notatet, er det hindringer i regelverket for de ulike stillingskategoriene som gjør dette vanskelig. Hindringene fører til dårlig utnyttelse av personalets samlede kompetanse. Kravene til pedagogisk basiskompetanse er til dels uklare og/eller fraværende for alle tre karriereveier. Forslag til oppfølging Nedsette en arbeidsgruppe Det foreslås at UHR, eventuelt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, oppnevner en nasjonal arbeidsgruppe med bred sammensetning som skal gjennomgå utfordringene ved dagens stillingsstruktur for å foreslå en eller flere alternative måter å organisere og praktisere strukturen for vitenskapelige stillinger. Målsettingen er å gi sektoren et tidsriktig og fremtidsrettet personalmessig verktøy som gir et bedre rammer for rekruttering og karriereutvikling i UH-sektoren. Mulig tidsplan a. Styret 10. februar 2017: Diskutere forslaget og vedta å starte en prosess for å nedsette et utvalg, eventuelt i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. b. Styret 19. april 2017: Styret vedtar mandat og sammensetning av arbeidsgruppen, samt endelig tidsplan for arbeidet. c. Representantskapsmøtet mai 2017: Diskusjon/workshop om noen sentrale temaer knyttet til arbeidsgruppens arbeid. d. Høsten 2017: Analyse og skrivearbeid. Dialog med relevante interessenter. e. Styret desember 2017/februar 2018: Mottar rapport og forslag fra arbeidsgruppen. f. Vår 2018: Eventuelt høring og påfølgende oppfølging. Bakgrunnsdokumenter (utvalg) Kultur for kvalitet i høyere utdanning Meld. St. 16 ( ) Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren, UHR 2015 Innsats for kvalitet, Forslag til meritteringssystem for undervinsning ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet, (2016) Utdanning + Forskning=Sant, UHR (2010) Utdanning i endring. Nye muligheter for FoU + Utdanning, UHR, (2015) EUREKA! Om innovasjon i UH-sektorens kunnskapskretsløp, UHR (2013) 46 5

47 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/22 Saksnr Enhet 17/009 Styret Planlegging av representantskapsmøtet ved Universitetet i Bergen mai 2017 Bakgrunn Vårens representantskapsmøte avholdes ved Universitetet i Bergen mai Vurdering Tidsrammer Møtet starter med lunsj kl mandag 22. mai. Møtet avsluttes med lunsj kl tirsdag 23. mai. På grunn av tilgangen til egnede lokaler, foreslår UiB at vi starter med seminaret 22. mai og legger det formelle representantskapsmøtet til 23. Kunnskapsdepartementet ønsker å diskutere Meld.st. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning med sektoren. Sekretariatet foreslår derfor utdanningskvalitet som tema for seminaret. Skisse til tidsplan 22. mai Kl Kl Lunsj Velkommen til UiB, v/rektor Dag Rune Olsen Seminar om utdanningskvalitet Innledning ved politisk ledelse, KD Kl Kl Kaffepause Seminaret fortsetter Gjennomgang av stillingsstrukturen i sektoren - diskusjonssak? Kl Kl mai Kl Slutt seminar Festmiddag Representantskapsmøte saker: Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Styrets virksomhet siden forrige møte Årsrapport for

48 Styret Årsregnskap for 2016 Omstilling og videreutvikling av UHRs organisasjon Valg til UHRs styre for perioden 1. august august 2019 Eventuelt Kl Kl Kl Kaffepause Gjennomgang av stillingsstrukturen i sektoren - diskusjonssak? Avslutning og lunsj Spørsmål til styret Ønsker styret utdanningskvalitet og oppfølging av stortingsmeldingen som tema på seminaret? Har styret forslag til undertemaer og innledere? Ønsker styret å diskutere stillingsstrukturen i sektoren på representantskapsmøtet eller på seminaret i forbindelse med utdanningskvalitet og med en bredere deltakelse? Ønsker styret å løfte andre saker eller tema på møtet eller seminaret? Forslag til vedtak: UHRs styre ber sekretariatet arbeide videre med planlegging av representantskapsmøtet i henhold til styrets diskusjon. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 48

49 Styret Saksbehandler ArkivsakID Vidar Røeggen 16/254 Saksnr Enhet 17/010 Styret Høring - siteringsindikator Saksdokumenter: Høringsbrev-siteringsindikator-vedlegg NIFU-rapport: Vekt på forskningskvalitet: En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator: Hvordan oppnå kvalitet i publisering med åpen tilgang: Bakgrunn I statsbudsjett for 2016 står følgende: «Ekspertgruppa som vurderte finansieringssystemet, foreslo at ein indikator for sitering vart vurdert. Ekspertgruppa understreka at ein slik indikator ikkje bør vere i staden for, men i tillegg til, en publiseringsindikator. Departementet ønskjer å greie ut ein slik indikator for sitering.» Prop 1 S, Kunnskapsdepartementet, side 293. Siteringer av vitenskapelige artikler regnes som en indikator på forskningens synlighet og gjennomslagskraft i forskersamfunnet. Jo flere ganger en artikkel er sitert, jo mer interessant og relevant anses forskningen som presenteres å være for andre forskere. Bibliometrisk forskning har vist at det er en positiv sammenheng mellom antallet siteringer og forskernes oppfatning av publikasjonenes kvalitet. Kunnskapsdepartementet ønsker en utredning av hvordan en resultatbasert siteringsindikator kan utformes og innlemmes i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Hovedformålet med en eventuell siteringsindikator skal være å stimulere til mer forskning av høyere kvalitet ved å premiere institusjoner med høy impact/stort gjennomslag i anerkjente publiseringskanaler. Utredningen skal ha dette formålet som grunnleggende forutsetning. Andre forhold utredningen skal ta hensyn til er: En siteringsindikator skal ikke komme i stedet for, men i tillegg til den eksisterende publiseringsindikatoren i finansieringssystemet Ulik dekning i bibliometriske databaser av fagfelt og institusjoner Begrensninger knyttet til siteringers bakoverskuende karakter. Kunnskapsdepartementet er kjent med at det finnes flere forskjellige bibliometriske mål og indikatorer basert på statistisk analyse av siteringer. Leveransen bør drøfte styrker og svakheter ved flere ulike alternativer for utforming av en siteringsindikator, samt simulere fordelingsvirkningene på institusjonsnivå av de ulike alternativene. Tilbudet bør skissere hvilke alternativer utreder ser for seg. NIFU fikk dette oppdraget og leverte 15. juni sin rapport: Vekt på forskningskvalitet: En mulig 49

50 Styret utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator. Rapporten ble også presentert på seminaret Hvordan oppnå kvalitet i publisering med åpen tilgang, i regi av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), UHR og Det nasjonale publiseringsutvalget 1. september november 2016 sendte Kunnskapsdepartementet rapporten ut på høring, med frist 1. mars UHR er høringsinstans. Det nasjonale publiseringsutvalget har satt av sitt møte 10. februar 2017 til behandling av forslaget om ny siteringsindikator. Siteringsindikatoren er også satt opp som sak i UHRs forskningsutvalg 21. februar. UHRs forslag til høringssvar vil utarbeides etter behandling i Det nasjonale publiseringsutvalget og UHRs forskningsutvalg. Neste styremøte er først 19. april. UHRs sekretariat foreslår derfor at utkast til høringssvar fra UHR kan godkjennes av styret på sirkulasjon etter behandling i UHRs forskningsutvalg. Gunnar Sivertsen fra NIFU er invitert til styremøtet for å presentere forslaget om ny siteringsindikator. Forslag til vedtak: Utformes i møtet Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 50

51 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring: Vekt på forskningskvalitet. En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator Ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, leverte rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill til Kunnskapsdepartementet i januar Gruppen foreslo bl.a. å utrede en siteringsindikator. Departementet varslet i Prop. 1 S ( ) at det ville komme en slik utredning. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet leverte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) utredningen Vekt på forskningskvalitet. En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator i juni I Prop. 1 S ( ) er oppfølgingen av utredningen omtalt på følgende måte: Anbefalinga frå NIFU om ein siteringskomponent i publiseringsindikatoren vil bli vurdert nærare, og departementet vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for Den resultatbaserte delen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler endres fra 2017 med innføring av nye indikatorer og justeringer i dagens indikatorer, jf. Prop. 1 S ( ), kap. 13. Blant annet innføres ny beregningsmetode for publiseringspoeng i publiseringsindikatoren. Innføring av en eventuell siteringskomponent vil medføre ytterligere endringer i publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet mener forslaget fra NIFU innebærer en så stor endring i publiseringsindikatoren at det må på høring. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Steinar Johannessen 0032 Oslo Org no. Tel: postmottak@kd.dep.no

52 Utredningen I første del av utredningen diskuteres ulike sider ved siteringer som indikator, herunder forholdet til forskningskvalitet og åpen tilgang. I del to legger NIFU fram to alternativer for siteringer som en komponent i publiseringsindikatoren: a) andel av ti prosent mest siterte artikler og b) relativ siteringshyppighet. Virkningene av de to alternativene er simulert på institusjonsnivå i universitets- og høyskolesektoren. Del tre diskuterer styrker og svakheter ved de to alternativene, bl.a. følsomhet og påvirkelighet. I siste del omtales organisering av indikatoren og kostnader ved forslaget. Høringsspørsmål Departementet ber høringsinstansene ta stilling til følgende spørsmål: Bør det innføres en siteringskomponent i publiseringsindikatoren i universitets- og høyskolesektoren? Gi en begrunnelse for innføring eventuelt ikke innføring. Hvis innføring av en siteringskomponent : Hvilket alternativ i NIFU-rapporten, a), b) eller c) bør velges og hvorfor? a) En siteringskomponent basert på andel av de ti mest siterte artiklene b) En siteringskomponent basert på relativ siteringshyppighet c) En kombinasjon av de to alternativene, som anbefalt av NIFU Har høringsinstansen synspunkter på forslaget om en siteringsindikator som ikke framkommer av innspillene på spørsmålene over? Høringen Høringssaken, inkludert utredningen fra NIFU, er tilgjengelig på regjeringen.no. Høringsuttalelser kan sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på: Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken også bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på mottakerlisten. Frist for høringen er 1. mars Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Steinar Johannessen seniorrådgiver Vedlegg: Liste over mottakere Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 52

53 Styret Saksbehandler ArkivsakID Hege Bolstad Pettersen 16/182 Saksnr Enhet 17/011 Styret Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt Saksdokumenter: Brev til virksomhetene januar 2017(1) (L)(58107) Vedlegg til brev til virksomhetene - januar 2017(1) (L)(58108) UHRs innspill til organiseringsprosjektets første forslag til modeller datert 15. desember 2016: tilbakeme ldinger_fra_univeritets og_h_gskolr_det L 57616_.pdf UHRs høringsbrev til Gjedrem og Fagernæsrapporten Kunnskapssektoren sett utenfra 18. april 2016: tilbakeme ldinger_fra_univeritets og_h_gskolr_det L 57616_.pdf Bakgrunn Universiteter og høyskoler er de viktigste brukerne av tjenestene i sektoren, og styret besluttet på styremøte 13. desember 2016 å invitere organiseringsprosjektet til dette styremøtet for å få en orientering om forslag til modeller for organisering av tjenestene i sektoren og den videre prosessen. I mandatet for prosjektet er det satt opp tre kriterier for valg av modeller: Bedre måloppnåelse Effektiv forvaltning/oppgaveløsning Lokalisering utenfor Oslo I tillegg skal forslag til ny organisering av tjenestene i sektoren Styrke departementet som faglig sekretariat for politisk ledelse Oppgaver bør løses på det laveste effektive forvaltningsnivået Klar rolle- og arbeidsdeling Tilstrekkelig robuste miljøer I notat 30. januar 2017 foreslås det fire modeller for organisering av tjenestene i UH-sektoren hvor det foreslås etablering av 1-3 forvaltningsorganer. Oppgavene organiseres ut fra hvem de i hovedsak utføres på vegne av. Det diskuteres muligheter for en tverrgående organisering av IKT (for begge sektorene) samt muligheter for tydeligere eierskap for IKT-strategier og felles IKT-løsninger for institusjonene kun i UH-sektoren. Se vedlagt notat. Vurdering UHR har tidligere uttrykt at sammenslåinger må begrunnes i at de gir synergieffekter, og nedleggelser av tjenester og enheter fordi det ikke er behov for dem eller de kan utføres på 53

54 Styret en mer effektiv måte av andre. UHR er opptatt av tydelig arbeidsdeling, og mener det er viktig å skille mellom tilsyn og andre oppgaver. Dersom virksomheter har overlappende oppgaver, bør dette ryddes opp i. Videre er UHR opptatt av at omorganiseringen av tjenestene i sektoren ikke må bidra til mer byråkrati. I hvilken grad ivaretar forslag til modeller disse hensynene? Generalsekretæren/UHRs styre ønsker også en dialog med prosjektet om deres forståelse av forvaltningsoppgaver og hvilke UHR-oppgaver prosjektet definerer inn i enhetene som i hovedvekt utfører oppgaver for departementet. Spørsmål til styret Organiseringsprosjektet deltar i styremøtet og ønsker å diskutere følgende problemstillinger med UHRs styre: 1. Respons på brevet som ble sendt ut; analyse og vurderinger; forslag til modeller 2. Samling av forvaltningsoppgaver og virkemidler knyttet til kvalitet og effektivitet i kjerneprosessene 3. Behov for uavhengighet faglig akkreditering og tilsyn 4. Behov for å skille roller tilsyn/kontroll og kvalitetsfremmende virkemidler 5. Plassering av godkjenning av utenlandsk utdanning 6. Organisering av ansvar for IKT-forvaltning og implementering av IKT-strategi 7. Organisering av IKT-infrastruktur og fagsystemer i utdanningen og forskningen 8. Muligheter for tverrgående løsninger for IKT i kunnskapssektoren 9. Hvordan organisere brukerstyring og brukermedvirkning? Styreleder og generalsekretær vil delta på Kunnskapsdepartementets seminar om organisering av kunnskapssektoren 15. februar, og innspillene fra styremøtet tas med i dette møtet. Det er også mulig å levere skriftlig innspill innen 22. februar. Oslo, 2. februar 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 54

55 Iflg. liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Invitasjon til seminar 15. februar om organisering av kunnskapssektoren Kunnskapsdepartementet ved organiseringsprosjektet inviterer med dette til seminar om organiseringsprosjektets arbeid 15. februar. Seminaret vil bli avholdt i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18. Program for dagen vil bli ettersendt i løpet av inneværende uke. Vedlagte notat danner utgangspunkt for diskusjoner på seminaret. Skriftlige innspill kan leveres innen 22. februar dersom det ønskes å gi det. Prosjektet ønsker at berørte virksomheter og deres ansatte skal få god informasjon om arbeidet. Dette gjøres på den måten virksomhetslederne finner hensiktsmessig. Vedlagt finner dere informasjonsmateriale som kan benyttes til å informere om prosjektet internt i virksomheten. Med hilsen Trond Fevolden (e. f.) spesialrådgiver Nina Ruth Kristoffersen seniorrådgiver Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkeg. 18 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer * postmottak@kd.dep.no 55 Org no Administrasjons- og økonomiavdelingen Telefon* * Telefaks Saksbehandler Elisabeth Skjebstad postmottak@kd.dep.n ohttp://

56 Adresseliste: BIBSYS CERES Kunnskapssenter for utdanning Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Norgesuniversitetet NSD - Norsk senter for forskningsdata AS Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Senter for IKT i utdanningen Senter for internasjonalisering av utdanning UNINETT AS Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Kompetanse Norge Side 3 56

57 Notat - organisering av kunnskapssektoren fra organiseringsprosjektet 30. januar 2017 Organiseringsprosjektet sendte den 14. november 2016 ut et notat hvor sentrale problemstillinger ble diskutert, og skisser til modeller ble presentert. Notatet ble diskutert på seminar den 23. november, og det ble åpnet for å gi skriftlige innspill innen 15. desember. Innspillene har vært nyttige i arbeidet med å konkretisere mulige modeller for en fremtidig organisering og kan leses på regjeringen.no/organiseringsprosjektet. Organiseringsprosjektet beskriver i dette notatet aktuelle modeller og gir en foreløpig vurdering av disse opp mot prosjektets kriterier og hensyn. I kapittel 1 gis en oversikt over modellene som vurderes. I kapittel 2 drøftes kriteriene og hensynene som brukes i vurderingene som gjøres videre i notatet. I kapittel 3 diskuteres tverrgående organisering nærmere og en modell for tverrgående organisering av IKT-oppgaver. I kapittel 4 vurderes modellene i delprosjekt 1, tilsvarende for delprosjekt 2 i kapittel 5. Det gis ikke konkret anbefaling av modeller. Økonomiske og administrative konsekvenser er ikke utredet, ut over enkelte beskrivelser i vurderinger av modellene. 1 Modeller Her presenteres modellene som diskuteres i dette notat. 1.1 Tverrgående IKT Det presenteres et alternativ hvor oppgaver knyttet til digitale ressurser og kompetanseutviklingsoppgaver til sektorene på utdanningsområdet organiseres i et tverrgående forvaltningsorgan for IKT. Virksomheten vil få oppgaver som i dag ligger i Senter for IKT i utdanningen, Norgesuniversitetet, UNINETT, Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet. 1 57

58 1.2 Delprosjekt 1 For delprosjekt 1 diskuteres tre modeller. Omfanget av oppgaver på IKT-feltet i alle disse tre modellene vil avhenge av om det etableres et tverrgående IKT-organ og hvilke oppgaver dette organet får. For en oversikt over oppgaver i modellene, se vedlegg 1. Kunnskapssenter for utdanning håndteres i en egen prosess, som følger opp evalueringen av senteret. Dette senteret er derfor ikke inkludert i modellene som beskrives i notatet. Modell 1 ett forvaltningsorgan I denne modellen er myndighetsoppgaver, vurderings- og analyseoppgaver og støtte-, veilednings- og utviklingsoppgaver innenfor barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikk samlet i ett forvaltningsorgan. Virksomheten innebærer en sammenslåing av Kompetanse Norge, Senter for IKT i utdanningen og Utdanningsdirektoratet. Modell 2 to forvaltningsorganer I modell 2 er myndighetsoppgaver, vurderings- og analyseoppgaver og støtte-, veiledning- og utviklingsoppgaver innenfor barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikk delt i to forvaltningsorganer. Én virksomhet dekker barnehage og grunnopplæring for barn og unge, 2 58

59 inkludert IKT-oppgaver, mens den andre virksomheten har ansvar for all opplæring for voksne og kompetansepolitikken. Modellen innebærer en sammenslåing av Senter for IKT i utdanningen og Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratets oppgaver innenfor den formelle voksenopplæringen vil flyttes til Kompetanse Norge. Modell 3 to forvaltningsorganer Som for modell 2 vil modell 3 innebære to forvaltningsorganer. Ett vil ha ansvar for kompetansepolitikk og uformell voksenopplæring, og ett vil ha ansvar for barnehage og grunnopplæring (for barn, unge og voksne), inkludert IKT. Her vil Senter for IKT i utdanningen og Utdanningsdirektoratet slås sammen. Kompetanse Norge blir relativt uendret. 1.3 Delprosjekt 2 Prosjektet har tidligere kategorisert oppgavene i delprosjekt 2 i forvaltnings- og myndighetsoppgaver og tjenesteoppgaver. Etter diskusjoner og innspill finner prosjektet det mer formålstjenlig å kategorisere oppgavene etter hvem de utføres på vegne av. Dette gir to hovedgrupper, henholdsvis oppgaver som hovedsakelig utføres på vegne av departementet og oppgaver som hovedsakelig utføres på vegne av institusjonene. 1 Prosjektet mener denne kategoriseringen er et egnet utgangspunkt for modeller hvor oppgavene organiseres i mer enn ett, samlet organ. Studenter og andre grupper vil også være viktige brukere og interessenter som oppgaver utføres på vegne av. Modellene, med utgangspunkt i en inndeling av hvem oppgavene utføres på vegne av, må forstås som en sortering og angivelse ut fra hvilken oppgavetype de ulike organene har sin hovedvekt mot. Prosjektet legger til grunn at det også i ny organisering fortsatt er behov for å organisere enkelte oppgaver i organisasjonsformen AS. Dette gjelder først og fremst oppgaver som i dag 1 Med institusjonene menes her de statlige universitetene og høyskolene, de private høyskolene samt fagskolene. 3 59

60 ligger i UNINETT og NSD, men kan også omfatte andre oppgaver. Dette legges til grunn for alle modeller i delprosjekt 2. En problemstilling som også gjelder generelt, er i hvilken grad oppgaver skal flyttes ut fra departementet. Videre mener prosjektet det bør vurderes om oppgavene som i dag ligger i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) bør innlemmes i vertsinstitusjonene. I tilfelle disse oppgavene likevel skal inngå i et forvaltningsorgan, er dette synliggjort i modellene under. Omfanget av oppgaver på IKT-feltet i alle modellene vil avhenge av om det etableres et tverrgående IKT-organ og hvilke oppgaver dette organet får. Modell 1 ett forvaltningsorgan med oppgaver for departementet og institusjonene I modell 1 samles alle oppgaver, både oppgaver som i hovedsak utføres for departementet og for institusjonene, i et felles forvaltningsorgan. Unntaket er oppgaver som eventuelt fortsatt bør organiseres i AS. Modell 2 ett forvaltningsorgan med hovedvekt av oppgaver for departementet og ett forvaltningsorgan med hovedvekt av oppgaver for institusjonene I modell 2 fordeles oppgaver i to forvaltningsorganer. Det ene har sin hovedvekt av oppgaver for departementet, det andre har sin hovedvekt av oppgaver for institusjonene. Som påpekt 4 60

61 over vil imidlertid begge organer ha et visst omfang av begge typer oppgaver inndelingen indikerer altså hvor de vil ha sin hovedvekt. I modellen må det særskilt tas stilling til de av dagens virksomheter som har begge typer oppgaver. Et spørsmål som må vurderes er om det er oppgaver bør splittes og fordeles på de to forvaltningsorganene. Modell 3 Tilsvarende modell 2, men internasjonalisering organiseres i eget organ Modell 3 bygger på hovedskillet i modell 2. Organet med hovedvekt av oppgaver på vegne av institusjonene er lik som i modell 2. Organisering av oppgavene som hovedsakelig er for departementet skiller seg fra modell 2 ved at internasjonaliseringsoppgaver organiseres i et eget forvaltningsorgan. Disse oppgavene ligger i dag i hovedsak i SIU, og modellen tilsier at SIU opprettholdes, med eventuelle justeringer i porteføljen. Modell 4 Som modell 3, i tillegg organisatorisk skille mellom tilsyns- /myndighetsoppgaver mm og kvalitetsutviklingsoppgaver mm Modell 4 bygger videre på skillet mellom hovedvekt av oppgaver for departementet og hovedvekt av oppgaver for institusjonene. Hovedvekten av oppgaver for departementet deles ved at det organisatorisk skilles mellom oppgaver knyttet til tilsyn, kontroll og myndighetsutøving og oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling og lignende. 5 61

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 13.12.2016 Møtested: UHRs lokaler Møtetid: 10.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 10.02.2017 Møtested: Universitetet i Oslo, Karl Johans gate, Domus Media, møterom Kjerka Møtetid: 09.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det

Detaljer

Godkjent referat for Representantskapet

Godkjent referat for Representantskapet Godkjent referat for Representantskapet Møtedato: 18.11.2015 Møtested: Handelshøyskolen BI Møtetid: 13.00-17.00 Saksliste Saksnr Tittel 15/009 Godkjenning av innkalling og saksliste 15/010 Referat fra

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 19.04.2017 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Leder Marianne

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 4 Møtenr.: 2/2017 Møtedato: 14. mars 2017 Notatdato: 2. mars 2017

Detaljer

Forslag til referat for Styret

Forslag til referat for Styret Forslag til referat for Styret Møtedato: 23.10.2017 Møtested: UHRs lokaler Møtetid: 10.00-16.00 Professor Nina Malterud, Universitetet i Bergen, deltok under saken om veiledende retningslinjer for kunst-ph.d.

Detaljer

Godkjent referat for styret

Godkjent referat for styret Godkjent referat for styret Møtedato: 28.01.2014 Møtested: UHRs lokaler/høgskolen i Oslo og Akershus Møtetid: 10:00-16:00 Medlemmer Rektor Ole Petter Ottersen (leder), Universitetet i Oslo Rektor Lise

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 14.06.2016 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 18.02.2016 Møtested: Sem Gjestegård, Asker Møtetid: 09.00-15.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun

Detaljer

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling Rektor Vidar L. Haanes, styreleder Universitets- og høgskolerådet FUPs jubileumsseminar

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 08.09.2016 Møtested: Behandlet på sirkulasjon Møtetid: Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 11.12.2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Ole Petter Ottersen (leder) Universitetet i Oslo Rektor Ole-Gunnar

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 13.06.2017 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Prorektor

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 21.10.2016 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 09.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 42/17 27.04.2017 Dato: 03.04.2017 Arkivsaksnr: 2017/2824 Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 27.10.2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10:00-16:00 Til stede: Medlemmer Rektor Ole Petter Ottersen (leder) Universitetet i Oslo Rektor Ole-Gunnar

Detaljer

Godkjent referat for styret

Godkjent referat for styret Godkjent referat for styret Møtedato: 15.04.2016 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00-16.00 Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv

Detaljer

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR)

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Universitetsdirektørens kontor Deres referanse: Dato: 2011/2138-MOR 28.03.2011 Viser til brev til

Detaljer

Profesjonsrådsmøte. 21. Mars

Profesjonsrådsmøte. 21. Mars Profesjonsrådsmøte 21. Mars 2017 21.03.17 Agenda Saksnr 17/01 Kl.09.00 17/02 Kl. 09.05 17/03 Kl. 0920 17/04 Kl. 09.40 Kl. 10.00 17/05 Kl. 10.15 Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Referat fra profesjonsrådsmøte

Detaljer

Godkjent referat for Representantskapet

Godkjent referat for Representantskapet Godkjent referat for Representantskapet Møtedato: 19.11.2014 Møtested: Høgskolen i Bergen, Campus Kronstad Møtetid: 12:30-14:30 Saksliste Saksnr Tittel 14/010 Godkjenning av innkalling og saksliste 14/011

Detaljer

Representantskapet. Godkjent referat

Representantskapet. Godkjent referat Representantskapet Godkjent referat Møtedato: 17.11.2009 Møtetid: Kl. 12:00 17:00 Møtested: Høgskolen i Oslo Saksnr.: 09/350 SAKSLISTE Saksnr. Sakstittel 008/09 Godkjenning av innkalling/saksliste 009/09

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 14.12.2017 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00-15.30 Kl 10.15: møte med Arild Underdal og Stein Erlend Arge om stillingsstrukturen i UH-sektoren Til

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet

Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Læringsutbyttebeskrivelsene

Detaljer

Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen

Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3186 Dato 23. juni 2017 Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Vi viser til at Meld.St.16 (2016-2017) - Kultur for kvalitet i høyere

Detaljer

Høringssvar ny fagskolelov

Høringssvar ny fagskolelov Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 29.09.2017 28.06.2017 KG Høringssvar ny fagskolelov Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til

Detaljer

Høringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger

Høringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger Kunnskapsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato S18/00004. 03.04.2018 Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6853 St. Olavs plass N-0130 Faktura Postboks 386 Alnabru

Detaljer

Godkjent referat. Styret

Godkjent referat. Styret Styret Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Sissel Østberg (nestleder), Høgskolen i Oslo Nestleder Ørjan Arntzen, Norsk studentorganisasjon Rektor Sigmund Grønmo, Universitetet

Detaljer

Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 18/115-1 18/76-23 01.05.2018 Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Det vises

Detaljer

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai 2017. Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger,

Detaljer

Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole. Seminar 12. september på Gardermoen

Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole. Seminar 12. september på Gardermoen Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole Seminar 12. september på Gardermoen Program 10:00 Velkommen ved Ole-Jacob Skodvin, NOKUT 10:10 Studiebarometer for fagskole ved Magnus Strand Hauge,

Detaljer

Notat. Høringsnotat om forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning

Notat. Høringsnotat om forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning Notat Høringsnotat om forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Grader... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2. Gjeldende rett... 6 2.3 Departementets vurdering og forslag... 6 2.3.1.

Detaljer

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU 1 av 5 Avdeling for utdanningskvalitet Deres dato Deres referanse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse-

Detaljer

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for

Detaljer

Studiebarometer for fagskole

Studiebarometer for fagskole 10.111,14 Studiebarometer for fagskole Seminar om studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskoleutdanning Gardermoen 12. september 2017 Magnus Strand Hauge, rådgiver, avdeling for utredning og

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven

Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven Saknr. 17/5217-2 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på ny lov om fagskoleutdanning

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

Styret. Godkjent referat

Styret. Godkjent referat Styret Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Lise Iversen Kulbrandstad (nestleder), Høgskolen i Hedmark Rektor Trond Michael Andersen, Høgskolen i Sør-Trøndelag Rektor Sigmund Grønmo,

Detaljer

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Detaljer

Styret. i Oslo. Underdirektør Guri. Bakken. Forfall: Tid: onsdag 6. juni. Saksnr: 12/41

Styret. i Oslo. Underdirektør Guri. Bakken. Forfall: Tid: onsdag 6. juni. Saksnr: 12/41 Styret Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Lise Iversen Kulbrandstad (nestleder), Høgskolen i Hedmark Rektor Marit Boyesen, Universitetet i Stavanger (vara) Leder Kim O. Kantardjiev,

Detaljer

Styret. Godkjent referat

Styret. Godkjent referat Styret Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Sissel Østberg (nestleder), Høgskolen i Oslo Direktør Rune Jørgensen, Høgskolen Stord/Haugesund Rektor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen

Detaljer

Referat fra møte i NFE-HS-AU

Referat fra møte i NFE-HS-AU Referat fra møte i NFE-HS-AU Til stede: Medlemmer: Leder Marit Kirkevold (leder) NPR sykepleie Dekan Jarle Eid (nestleder) Universitetet i Bergen Dekan Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø Norges

Detaljer

Høringsuttalelse til ny fagskolelov

Høringsuttalelse til ny fagskolelov Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: 17/3201 Oslo, 27.09.2017 Vår ref: Tormod Skjerve/ 17-24820 Høringsuttalelse til ny fagskolelov Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 07.02.2018 Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet

Detaljer

Representantskapet. Godkjent referat SAKSLISTE

Representantskapet. Godkjent referat SAKSLISTE Representantskapet Godkjent referat Møtedato: 11.05.2015 Møtetid: Kl. 13:00 17:00 Møtested: UiT Norges arktiske universitet Saksnr.: 15/123 Saksnr. Sakstittel SAKSLISTE 15/001 Godkjenning av innkalling

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Høring nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fra Høgskolen i Akershus

Høring nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fra Høgskolen i Akershus DETTE BREVET ER ELEKTRONISK GODKJENT Kunnskapsdepartementet Vår saksbehandler: Kristin Sletten Direkte tlf.: 6484 9044 Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår/our ref.: 2011/248 Deres/your ref.: Dato/date: 29.04.2011

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 05.09.2017 Møtested: Lofoten Møtetid: 08.30-11.30 Til stede: Medlemmer Rektor Mari Sundli Tveit (leder) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nestleder Anne

Detaljer

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO Organisering av IKT i UH sektoren IT-konferansen UIO 27.04.2017 Tor Holmen, UNINETT AS Konsentrasjon for kvalitet (mars 2015) Mål: Økt kvalitet i utdanning og forskning Fikk fart på strukturendringer!

Detaljer

Utkast til referat fra møte i NFE-HS-AU

Utkast til referat fra møte i NFE-HS-AU Medlemmer Leder Marit Kirkevold (leder) NPR sykepleie Nestleder Jarle Eid (nestleder) Universitetet i Bergen Leder Anne Berit Walter NPR farmasi Dekan Sameline Grimsgaard UiT Norges arktiske universitet

Detaljer

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere

Detaljer

Møte mellom Utdanningsutvalget og Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk

Møte mellom Utdanningsutvalget og Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Møte mellom Utdanningsutvalget og Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Sted: UHRs lokaler Dato: fredag 28. juni 2013 kl. 1300 1500 Tilstede: Leder av Utdanningsutvalget Olgunn Ransedokken, seniorrådgiver Kjærstin

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET 08.03.16 Sted: Tilstede: Forfall: Dronning Mauds Minne Høgskole, Trondheim Dag Morten Dalen, Ingunn Moser, Solfrid Lind, Hans Jørgen Leksen og Ann Kristin Norum. Dessuten

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 31.10.2007 2007-0077 200600678-/TFS Kopi av: Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Styret. Godkjent referat

Styret. Godkjent referat Styret Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Lise Iversen Kulbrandstad (nestleder), Høgskolen i Hedmark Rektor Trond Michael Andersen, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leder Øyvind Berdal,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo. Oslo

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo. Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo Oslo 25.03.15 Høringsinnspill: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Her følger Høyskolen Campus Kristianias (CK) høringsuttalelse til

Detaljer

Høringsuttalelse Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Høringsuttalelse Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) NOKUT ved Terje Mørland Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Besøksadresse Tullins gate 2 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no www.forskerforbundet.no

Detaljer

Høring ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Høring ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Dok. nummer Click here to enter text. Deres referanse: Vår dato: 09.12.2016 Vår referanse: Ellen Rye Høring ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Representantskapet. Godkjent referat SAKSLISTE

Representantskapet. Godkjent referat SAKSLISTE Representantskapet Godkjent referat Møtedato: 20.11.2012 Møtetid: Kl. 13:00 15:00 Møtested: Høgskolen i Hedmark Saksnr.: 12/213 SAKSLISTE Sak 009/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 010/12 Godkjenning

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 27.04.2015 Møtested: Den norske ambassaden, Den Haag Møtetid: 11:00 17.00 Til stede: Medlemmer Rektor Ole Petter Ottersen (leder) Universitetet i Oslo Rektor Lise

Detaljer

Godkjent referat for Styret

Godkjent referat for Styret Godkjent referat for Styret Møtedato: 09.09.2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10:00-15:00 Til stede: Medlemmer Rektor Ole Petter Ottersen (leder) Universitetet i Oslo Rektor Ole-Gunnar

Detaljer

Referat fra møte i NFE-HS arbeidsutvalg (AU)

Referat fra møte i NFE-HS arbeidsutvalg (AU) Referat fra møte i NFE-HS arbeidsutvalg (AU) Møtedato: 17. mars 2016 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.00 15.00 Tilstede: Dekan Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø, Norges arktiske

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jubileumskonferanse Narvik 13. oktober 2010 André Kristiansen Seniorrådgiver KD/Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

Styret Referat Møtedato: Møtetid: Møtested: Saksnr.: SAKSLISTE Saksnr. Sakstittel

Styret Referat Møtedato: Møtetid: Møtested: Saksnr.: SAKSLISTE Saksnr. Sakstittel Styret Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Sissel Østberg (nestleder), Høgskolen i Oslo Direktør Rune Jørgensen, Høgskolen Stord/Haugesund Rektor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg Referat for NFE-HS arbeidsutvalg Møtedato: 27.11.2014 Møtested: SAS Radisson Blu Gardermoen Møtetid: 13:00-17:00 Til stede: Medlemmer Dekan Arnfinn Sundsfjord (leder) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Innledning Departementets forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ble i 2018 revidert når det

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /IJC Høring - Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

Deres ref Vår ref Dato /IJC Høring - Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Mottakere i henhold til vedlagt liste Deres ref Vår ref Dato 201100915-/IJC 29.06.2011 Høring - Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift

Detaljer

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM S T Y R E S A K Styremøte - 16. november 2010 Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47) 22 99 55 02 EPOST: KHIO@KHIO.NO

Detaljer

Referat for Styret. Møtedato: 03.02.2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10:00-16:00

Referat for Styret. Møtedato: 03.02.2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10:00-16:00 Referat for Styret Møtedato: 03.02.2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10:00-16:00 Til stede: Medlemmer Rektor Ole Petter Ottersen (leder) Universitetet i Oslo Rektor Marit Boyesen Universitetet

Detaljer

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg Referat for NFE-HS arbeidsutvalg Møtedato: 28.08.2015 Møtetid: 10.15-15.30 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2, Oslo Tilstede: Medlemmer: Dekan Arnfinn Sundsfjord (leder) Universitetet i Tromsø Norges

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. mai 2008 Tid: kl. 10.00-13.30 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46, 6.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater

Detaljer

Videreutvikling av UHR

Videreutvikling av UHR Videreutvikling av UHR Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag 28. april 2017 Vidar Røeggen Seniorrådgiver UHR Hvorfor videreutvikling av UHR? Ny struktur i UH-sektoren med færre og

Detaljer

Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet

Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet NFE - HS 4. mai 2017 Generalsekretær Alf Rasmussen Hvorfor videreutvikling av UHR? Ny struktur i UH-sektoren med færre og større institusjoner Kunnskapsdepartementet

Detaljer

17/48 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2. Inngående brev. Avskriver - Avskrivningsdato -

17/48 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2. Inngående brev. Avskriver - Avskrivningsdato - Offentlig journal 17/318 Rapport generert 01.03.2017 Rapport generert av Periode 20.02.2017 28.02.2017 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Klassering

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer