ÅRSBERETNING Vedlegg 2

Transkript

1 ÅRSBERETNING Vedlegg 2

2 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 2 av 24 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Befolkningsutvikling... 3 Hovedtall drift... 4 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 4 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger... 5 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 5 Investering, finansiering, balanse... 6 Økonomi - Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter... 6 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter... 7 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger... 8 Grunnskole... 8 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år... 9 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev... 9 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning... Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-.årstrinn... Barnehage Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Kvalitet - Andel barn 1-5 år med barnehageplass Barnevern Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Pleie og omsorg Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Dekningsgrad - Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Kommunehelse Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Legeårsverk pr 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Kommunale boliger Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 00 innbyggere Adm, styring og fellesutgifter Økonomi - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innbygger Brann og ulykkesvern Dekningsgrad - Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 00 innbyggere Samferdsel Produktivitet - Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi - Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Økonomi - Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Økonomi - Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1)... 24

3 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 3 av 24 Innledning Det er kun gjennomført en vurdering av nivå 1-nøkkeltall i forbindelse med årsberetningen for, grunnet at det i forbindelse med kommunesammenslåing vil bli gjennomført detaljerte tjenestenivåanalyser. I denne analysen har vi sett på utviklingen i kommune fra 2013 til, sammenlignet oss med Kostragruppe (som er en del av) og kommunene Øvre Eiker,, Hof og Re. Historiske tall er inflasjonsjustert til -kr. Ved inflasjonsjusteringen benyttes endelig deflator tall iht. TBU (Teknisk beregningsutvalg) rapport for de respektive år. Det er også gjort en justering for utgiftsbehov for nøkkeltall som gjelder "i kr per innbygger totalt" for kommunen (ikke for aldersgrupper). Alle nøkkeltall i dette dokumentet er beregnet i forhold til innsendt regnskap til SSB per I etterkant er det avdekket at pensjonskostnadene inkludert arbeidsgiveravgift var for lite beregnet med 5,9 mill kr. I tillegg er det tilbakeført 0,8 mill kr i felleskostnader gruppeliv. Til sammen medførte rettelsene at netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk ble redusert med 5,1 mill kr. Det vil medføre endringer i nøkkeltall som inkluderer pensjonskostnader innenfor tjenesteområdene. Disse korrigeringene er ikke rettet i tabell og grafer, men vil bli kommentert i kursiv underveis der det er hensiktsmessig. Analysene som er gjort er ikke en fasit, men en indikasjon på hvordan ligger an med sammenligningskommunene. Dette er foreløpige tall for alle kommunene. Endelig KOSTRA nøkkeltall foreligger medio juni Det er ikke tatt en vurdering av om datagrunnlaget fra øvrige kommuner kan inneholde feil. Befolkningsutvikling Historisk utvikling ( ): Prognose ( ): s befolkning økte i med 198 personer, en økning på 2,1 %. Økningen skyldes netto innflytting inkludert inn- og utvandring på 152 og et fødselsoverskudd på 46 personer. Hovedtyngden av befolkningsveksten de siste tre årene har vært i aldersgruppene 20 år og oppover. Ca. 60 % av veksten de siste tre årene er innbyggere i aldersgruppen 20 til 66 år. Forventet vekst de neste årene er med personer, et snitt på 175 personer per år (1,7%).

4 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 4 av 24 Hovedtall drift Økonomi Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe 0,5 % 2,2 % 3,7 % 2,7 % 9,0 % 0,4 % 3,3 % 3,7 % 3,4 % 3,1 % ,7 % 3,3 % 4,8 % 1,5 % 9,9 % 1,5 % 4,3 % 4,1 % 4,4 % 3,3 % Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (Vestf.) -0,1 % 0,5 % 2,2 % 3,7 % Øvre Eiker 1,8 % 0,7 % 1,8 % 2,7 % 6,1 % 4,3 % 2,1 % 9,0 % Hof -0,7 % -3,7 % 0,1 % 0,4 % Re 6,8 % -0,8 % 0,6 % 3,3 % Landet uten Oslo 2,1 % 0,7 % 2,5 % 3,7 % Vestfold 3,2 % 0,7 % 2,4 % 3,4 % Kostragruppe 1,3 % 1,1 % 2,5 % 3,1 % Rettelser i regnskapet etter reduserte brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter fra 3,7 % til 3 %. Indikatoren viser den delen av inntektene som står igjen etter at utgiftene som er bundet til kommunens drift er dekket. Brutto driftsoverskudd brukes i frøste omgang til å dekke finansutgifter, dvs. nettoutgifter til renter og avdrag på lån (betjene gjeld), og inkluderer blant annet inntekter fra eiendomsskatt. kommune har hatt en positiv utvikling i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter de siste årene, med en økning på 0,8 prosentpoeng fra til. kommune ligger over snittet i kostragruppe og det er kun som har et høyere resultat i av sammenligningskommunene.

5 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 5 av 24 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Skatteinntekter og rammetilskuddet er innrettet slik at kommuner med høye skatteinntekter må gi fra seg deler av dette, slik at kommuner med lave skatteinntekter får kompensert noe av avviket opp mot nasjonalt gjennomsnitt. Det er ikke full utjevning på skatteinntektene. I tillegg er det en del av de frie inntektene som er knyttet opp mot utgiftsbehovet i befolkningen, definert gjennom en rekke kriterier som f.eks. alderssammensetning, dødelighet, barn 0-15 år med enslige forsørgere, lav inntekt, uføre år m.fl. kommune har hatt en økning på 2,1% i frie inntekter i kroner per innbygger fra i fjor og en økning på 1,3% fra 2013 (tall er justert for inflasjon). I var det for øvrig en nedgang med 0,9% fra året før. kommune ligger hele kr 1.981,- per innbygger under snittet i Kostragruppe i, men kr 39,- over snittet i Vestfold. Av sammenligningskommunene er det kun Øvre Eiker som ligger lavere enn i. Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (Vestf.) 0,7 % 1,7 % 3,3 % 4,8 % Øvre Eiker 1,2 % -0,3 % 0,5 % 1,5 % 8,2 % 5,4 % 3,9 % 9,9 % Hof 0,5 % -2,5 % 1,3 % 1,5 %

6 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 6 av 24 Re 7,5 % -0,4 % 0,4 % 4,3 % Landet uten Oslo 2,7 % 1,2 % 2,9 % 4,1 % Vestfold 4,7 % 2,0 % 3,2 % 4,4 % Kostragruppe 2,0 % 1,6 % 2,9 % 3,3 % Rettelser i regnskapet etter reduserte brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter fra 4,8 % til 4 %. Netto driftsresultat viser om kommunens drift gikk med overskudd eller underskudd. Dette er det viktigste nøkkeltallet i kommunens regnskap, og viser om driftsinntektene har vært tilstrekkelige til å dekke både drifts- og finansutgiftene (forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat, er finanstransaksjoner og motpost avskrivninger). Netto driftsresultat er dermed en sentral størrelse når det gjelder å bedømme kommunens "økonomiske helsetilstand". Overskudd kan benyttes som egenkapital til investeringer og avsetninger til fond. Netto driftsresultat skal bidra til å bygge opp reserver bl.a. til uforutsette hendelser og finansiering av investeringer. I følge Teknisk beregningsutvalg bør dette over tid ligge rundt 1,75% av driftsinntektene. De siste fire årene har gitt et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 2,4 %-poeng i kommune. Som er godt over anbefalt nivå og bidrar til oppbygging av reserver. Driftsresultatet for ble på 26,9 mill kr, som er på 4 % av driftsinntektene, noe som er godt over snittet i Kostragruppe. Det er kun som har et bedre netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter av sammenligningskommunene. Investering, finansiering, balanse Økonomi Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger *) **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe 18,0 % 17,1 % 18,8 % 16,8 % 47,1 % 7,5 % 29,6 % 21,3 % 27,1 % 24,3 % 197,0 % 193,7 % 200,4 % 209,1 % 241,4 % 162,3 % 226,7 % 213,9 % 202,5 % 211,3 % Økonomi - Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (Vestf.) 13,4 % 18,0 % 17,1 % 18,8 % Øvre Eiker 11,9 % 9,1 % 11,5 % 16,8 % 38,0 % 35,6 % 40,6 % 47,1 % Hof,9 % 5,9 % 9,2 % 7,5 % Re 26,1 % 49,5 % 29,0 % 29,6 % Landet uten Oslo 17,3 % 17,1 % 19,8 % 21,3 % Vestfold 26,6 % 23,4 % 26,6 % 27,1 % Kostragruppe 19,2 % 19,0 % 21,4 % 24,3 %

7 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 7 av 24 kommune har hatt en oppgang på 1,7%-poeng fra i fjor, men en økning på 5,4 %-poeng fra kommune ligger 5,5 %-poeng under Kostragruppe. Likviditeten har økt forhold til forrige årsskifte og har vært på et tilfredsstillende nivå gjennom året. Kommunen har ikke hatt likviditetsmessige problemer i. Kortsiktig likviditetsbehov har vært dekt inn via sertifikatmarkedet. Å ha god likviditet vil si at kommunen til enhver tid har tilstrekkelige midler til å kjøpe varer og utbetale lønn. Det er særlig kommunens evne til å finansiere den kortsiktige gjelden som tilsier om likviditeten er god. Likviditet beregnes på bakgrunn av kontanter og beholdninger, som lett kan omsettes. Likviditetsgrad 2, tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. For kommune er dette tallet 1,8, noe som er relativt bra og mer enn tilfredsstillende for å dekke kortsiktige likviditetsbehov. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (Vestf.) 183,4 % 197,0 % 193,7 % 200,4 % Øvre Eiker 196,0 % 203,8 % 208,7 % 209,1 % 248,9 % 256,4 % 261,8 % 241,4 % Hof 160,1 % 165,5 % 167,5 % 162,3 % Re 211,8 % 255,4 % 228,0 % 226,7 % Landet uten Oslo 208,7 % 217,7 % 218,2 % 213,9 % Vestfold 193,8 % 201,7 % 204,3 % 202,5 % Kostragruppe 199,9 % 207,7 % 207,8 % 211,3 % kommune har en stigende gjeld i forhold til driftsinntektene. En sterk vekst i antall innbyggere har medført at investeringsbehovet har ligget noe over kommunens evne til å dekke kostnadene i denne forbindelse. For å dekke de økte kostnadene ble det innført eiendomsskatt på boliger fra og med. Eiendomsskatten bidrar til at driftsinntektene holder seg på et nivå som gjør at kommunen er i stand til å dekke de økte rente- og avdragsutgiftene. Det er et stort behov for investeringer i nye bygg de kommende årene og lånegjelden som skal finansieres av kommunens egne midler vil fortsette å øke. Pensjonsforpliktelsene inngår også og bidrar til å øke dette forholdstallet. Pensjonsforpliktelsen øker pga. behov om å ta høyde for fremtidige pensjonskostnader og vil først en gang i fremtiden få betydning for kommunens evne til å håndtere økte driftskostnader. Formidlingslånene eller startlån inngår i denne indikatoren og har frem til nå vært økende. En innstramming fra Husbankens adgang til å innvilge lån til ny-etablere ser nå ut til å redusere kommunens fremtidige lånebehov i Husbanken til startlån. Utgifter og inntekter skal være like store. Disse lånene skal dermed ikke påvirke kommunens økonomi.

8 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 8 av 24 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe kommune har økende gjeld i forhold til antall innbyggere. Utbygging av nye bo-områder medfører økning i behovet for nye barnehager og skoler. Behovet kan ikke lenger dekkes med utvidelse av eksisterende anlegg og bygging av nye har vært nødvendig. kommune ligger på topp når det gjelder økning i antallet innbyggere både i Vestfold og i landet forøvrig. Investeringer i nye bygg de kommende årene må gjøres med nye låneopptak. Andelen lånegjelden som skal finansieres av kommunens egne midler vil fortsette å øke. Det planlegges for en økning i kommunens gjeld på 67% frem til 2020, men på grunn av den store økningen i antall innbyggere utgjør økningen 57% per innbygger. kommune har tidligere hatt et lavt gjeldsnivå i forhold til sammenlignbare kommuner, men vil i løpet av de kommende årene komme opp på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år *) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-.årstrinn Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragr ,2 % 8,1 % 8,2 % 7,8 % 7,9 % 6,7 % 8,2 % 7,8 % 8,6 % 8,3 % 15,8 16,7 17,0 14,5 16,4 12,1 11,9 14,1 14,4 14,2

9 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 9 av 24 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren viser resultater fra gjennomførte tiltak etter "Et samfunn i utvikling". Her ser vi et eksempel på at bruker mindre ressurser enn eksempelvis i, men at gjør et sprang til. Dette kan antagelig ha sammenheng med lokalt vedtak om tidlig innsats på 1.2 mill samtidig som staten ga 1,1 mill til samme formål med 7/12-effekt i. Det har også vært flere "klassesprekk" som øker kostnadene med tusen kr hver gang. Da øker også lærertettheten. Det er ingen budsjettvedtak for høyere tjenestenivå som kan forklare økning ellers. Foreløpig har vi ingen ytterligere forklaring på forskjellene vi ser mellom indikatorene. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe har 11 lærere i statlige kompetansetiltak og statlig styrking av tidlig innsats, samlet over 2 mill i. Her vises en differanse motsatt vei ift. og netto driftsutgifter. Disse indikatorene må analyseres dypere når vi skal harmonisere tjenestene i ny kommune.

10 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side av 24 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (Vestf.) 8,1 % 8,2 % 8,1 % 8,2 % Øvre Eiker 7,2 % 7,3 % 7,5 % 7,8 % 7,1 % 6,0 % 7,6 % 7,9 % Hof 5,2 % 4,0 % 4,7 % 6,7 % Re 8,2 % 7,2 % 5,8 % 8,2 % Landet uten Oslo 8,4 % 8,1 % 7,9 % 7,8 % Vestfold 8,9 % 8,3 % 8,3 % 8,6 % Kostragruppe 8,8 % 8,6 % 8,3 % 8,3 % Spesialundervisning følger av enkeltvedtak etter opplæringsloven. Det har vært stort fokus på kvalitet i spesialundervisningen og at elevenes rettigheter skal ivaretas. Effektiv ressursutnyttelse har vært det tredje fokusområdet - i prioritert rekkefølge. Det er to interessante indikatorer for spesialundervisning: antall elever med enkeltvedtak og andel av alle undervisningstimene som brukes til spesialpedagogikk. I andel av elevene som får tiltak, følger vi stort sett det nivået som er vanlig, men med noe redusert andel siden Det er bevisst praksis. Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-.årstrinn (Vestf.) 15,1 15,8 16,7 17,0 Øvre Eiker 15,7 15,2 13,6 14,5 14,8 15,0 14,1 16,4 Hof 14,3 13,9 12,4 12,1 Re 13,1 12,4 12,1 11,9 Landet uten Oslo 14,3 14,3 14,1 14,1 Vestfold 15,0 14,9 14,3 14,4 Kostragruppe 14,1 14,3 14,2 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-.årstrinn har økt fra 15,1 i 2013 til 17 i, som følge av at det på ungdomstrinnet er en vedtatt reduksjon i antall stillinger. Dette på tross av klassesprekk som følge av stadig flere elever på skolen.

11 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 11 av 24 Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kom. barnehage *) Kvalitet Andel barn 1-5 år med barnehageplass **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragr ,3 % 90,9 % 88,1 % 92,5 % 96,2 % 89,7 % 89,1 % 91,5 % 90,3 % 89,4 % Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren viser samlede utgifter til barnehage både basistilbud, styrket tilbud og utgifter til lokaler delt på innbyggere 1-5 år i kommunen. Noe av økningen fra til skyldes utbyggingen av Kjeldås barnehage. I hele perioden har barnehage blitt belastet med et for høyt nivå på avskrivninger. Sammenlignet med kostragruppen ligger nå lavt. Denne indikatoren viser igjen det samme som tilskuddsgrunnlaget, at ligger lavere enn. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage (Vestf.) Øvre Eiker

12 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 12 av 24 Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Nøkkeltallet Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal bruker i kroner viser basistilbud, styrket tilbud og lokaler delt på antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager. Overføringer til de private barnehagene er ikke med i nøkkeltallet. I vil det være flere forhold som gjør det vanskelig å tolke dette nøkkeltallet: 1. Kommunalt ansatte bistår også de private barnehagene med spesialtimer. Disse utgiftene er med i teller, men barna i de private barnehagene er ikke med i nevner. 2. Det regnskapsføres avskrivinger og noe vedlikeholdsutgifter til Kjeldås og Vammen barnehage. Disse utgiftene er med i teller, men barna i de private barnehagene som holder til i kommunale lokaler er ikke med i nevner. 3. Avskrivningene har ved en feil ligget for høyt i hele perioden. Skafjellåsen bhg ble lagt ned i. Den var forholdsvis dyr pr plass, så snittprisen vil bli påvirket av det. Tallet for ligger nært tilskuddsgrunnlaget for tilskudd til private aktører. ligger ca..000 kr høyere enn i det tilskuddsgrunnlaget, men har ca kr mindre per barn her. Det har vi ingen umiddelbar forklaring på. Det viser at det er behov for grundigere analyse av dette før vi kan harmonisere tjenestetilbudet internt i den nye kommunen. Kvalitet - Andel barn 1-5 år med barnehageplass (Vestf.) 87,2 % 91,3 % 90,9 % 88,1 % Øvre Eiker 88,8 % 90,1 % 90,7 % 92,5 % 91,0 % 92,6 % 91,9 % 96,2 % Hof 88,4 % 91,5 % 83,4 % 89,7 % Re 91,7 % 86,7 % 87,6 % 89,1 % Landet uten Oslo 90,8 % 90,9 % 91,0 % 91,5 % Vestfold 89,3 % 89,5 % 89,8 % 90,3 % Kostragruppe 88,2 % 88,2 % 88,7 % 89,4 % Det er full barnehagedekning i. Det betyr at alle barn med rettigheter etter bhg-lov 12.a får plass. I tillegg har det i perioder av vært nesten løpende opptak fordi vi har hatt ledig kapasitet. Høsten-16 har vi også hatt "gjestebarn" fra andre kommuner, som har gitt en del inntekter. Vi har også fortsatt en del "lekkasje" av barn til Drammen - det gir en økt kostnad. En del familier velger kontantstøtte. Samlet sett ligger dette sannsynligvis i de relativt lave tallene for.

13 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 13 av 24 Barnevern Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten *) Øvre Eiker Hof Re Landet u/ Oslo Vestfold Kostragr Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Det er vanskelig å analysere denne indikatoren. Gjennomgående ligger høyere enn. Demografi og folkehelseprofil kan være en faktor, men det har vi ikke vurdert så langt. har et velfungerende barnevern som har relativt få fristoverskridelser og det er få saker som omgjøres i fylkesnemnda. Det er også sterkt fokus på rasjonell drift med tidsbegrensede tiltak på lavest mulig nivå. Samtidig er hensynet til barnet viktigere enn "bunnlinja" når meldinger behandles og tiltak vurderes. Pleie og omsorg Prioritet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten *) **) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) *) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Dekningsgrad Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på inst. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst. **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Øvre Eiker Hof Re Landet u/ Oslo Vest-fold Kostragr ,0 % 11,7 % 12,2 % 9,3 % 7,9 % 12,5 % 12,0 % 13,0 % 11,0 % 16,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 93,0 % 0,0 % 0,0 % 95,0 % 97,2 % 95,4 %

14 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 14 av 24 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe **) Graf er justert med utgiftsbehov Denne indikatoren viser alle utgifter innenfor sektoren pleie og omsorg (pleie institusjon, aktivisering, pleie i hjemmet) delt på alle innbyggerne i kommunen. Det er en jevn vekst i utgiftsnivået. Dette kan ha sammenheng med Samhandlingsreformen som medfører mer ressurskrevende brukere, spesielt innen hjemmetjeneste, ergo - og fysioterapi, psykisk helse og sykehjem. Andel demente med utagerende atferd øker, noe som fører til behov for økt bemanning i institusjon, til tross for stabilt antall brukere. I forhold til Kostragruppe synes det som vi har et noe høyt utgiftsnivå. Dette vil bli analysert. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Dette nøkkeltallet viser utgifter til pleie i hjemmet delt på alle mottakere (utviklingshemmede, psykisk helse, hjemmesykepleie inkludert omsorgsboliger, BPA, omsorgslønn og praktisk bistand). ligger relativt lavt, men det er store ulikheter i gruppe. Må ta forbehold om registreringen er likelydende i kommunene.

15 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 15 av 24 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Dette nøkkeltallet viser utgifter til institusjon delt på alle institusjonsplasser i kommunen, både sykehjemsplasser (54) og avlastning/barnebolig plasser (3). Det er en utfordring at det er kjøpt plasser utenfor kommunene, dette påvirker innrapporteringen i forhold til reelle tilbudte plasser. Utgifter til avlastning/barnebolig er høyere per plass enn sykehjemsplassene. I forhold til KOSTRA gruppe er det flere kommuner som bruker mindre ressurser per plass. Vi kjenner ikke til hvorvidt det er mange avlastningsplasser/barneboliger i disse kommunene. Det er gjort en del rettelser i bruk av KOSTRA funksjon i forhold til tidligere år. Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (Vestf.) 11,7 % 12,0 % 11,7 % 12,2 % Øvre Eiker 9,5 % 9,2 % 8,6 % 9,3 % 9,0 % 8,4 % 7,5 % 7,9 % Hof 13,9 % 15,0 % 12,3 % 12,5 % Re 6,4 % 13,3 % 11,3 % 12,0 % Landet uten Oslo 13,5 % 13,4 % 13,2 % 13,0 % Vestfold,8 %,9 % 11,0 % 11,0 % Kostragruppe 12,7 % 12,3 % 12,3 % 16,1 % Dette nøkkeltallet viser andel eldre over 80 år som er beboer i institusjon. Gjennomsnittsalder på beboerne har gått noe ned etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft, med stadig yngre tjenestemottakere med behov for institusjonsplass. Fører til økt press på hjemmetjenesten. Vi ser likevel en økning i andelen eldre over 80 år som er beboer i institusjon fra -. Det er i kjøpt gjennomsnittlig 2 plasser i Svelvik kommune. I tillegg er det gjennom flere år kjøpt en privat plass.

16 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 16 av 24 I forhold til KOSTRA gruppen er det flere kommuner som har en høyere andel beboere på institusjon. Behovet for institusjonsplasser er økende. Vi forventer en endring over tid forutsatt at en lykkes med økt fokus på egenmestring og rehabilitering i hjemmet. Dekningsgrad - Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner (Vestf.) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Øvre Eiker 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 93,0 % 93,0 % Hof 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Re 65,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 93,7 % 94,8 % 94,7 % 95,0 % Vestfold 96,9 % 97,2 % 96,0 % 97,2 % Kostragruppe 94,8 % 93,3 % 92,8 % 95,4 % Gjennom etableringen av tun pleie- og rehabilitering ble samtlige plasser planlagt og tilrettelagt som enerom. Kommunehelse Prioritet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten *) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 2013 Øvre Eiker Hof Re Landet Vestfold Kostragruppe uten Oslo ,4 8,3 8,2 9,0 7,5 8,8,1 6,4 9,1 8,8 9,2 7,2 7,1 7,0 6,9 9,6,8 6,0 11,0,7,0,5 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten (Vestf.)

17 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 17 av 24 Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. kommunes netto driftsutgifter til kommunehelse har økt over de siste årene, og frem til. Tall fra viser en reduksjon. Dette tallmateriale må undersøkes før en konklusjon kan fattes. For øvrig ligger kommunen under landsgjennomsnittet og er 15 laveste i kostragruppe. Kommunen har fått økte tjenester til innbyggere 0-20 år, helsestasjons - og skolehelsetjeneste gjennom statlige tilskuddsmidler. Allikevel ligger kommunen under landsgjennomsnittet og fortsatt under anbefalte minste normtall. Når det gjelder utgifter til annet forebyggende arbeid (utgifter til miljørettet arbeide, frisklivssentral) så bruker kommunen mindre enn landsgjennomsnittet, også når det gjelder utgifter til legekontor, basistilskudd fastleger, legevakt og fysioterapi. Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten (Vestf.) 8,4 8,3 8,2 9,0 Øvre Eiker 8,7,0,4 7,5 9,2 8,7 8,9 8,8 Hof,4,3,1,1 Re 7,3 7,2 7,2 6,4 Landet uten Oslo 8,9 9,0 9,1 9,1 Vestfold 8,5 8,5 8,6 8,8 Kostragruppe 9,0 9,0 9,0 9,2 Nøkkeltall viser dekning av fysioterapeuter til forebygging, i skole- og helsestasjonstjeneste, forebyggende arbeid, helse og sosial, diagnose, behandling, rehabilitering, pleie i institusjon og administrasjon målt i antall beregnede årsverk per.000 innbyggere per i. Dekningsgraden i har gått opp fra til. Dette skyldes intern prioritering knyttet til statlige styrkingsmidler. Fortsatt liggere vi noe under landsgjennomsnittet. Det er 5,0 årsverk fysioterapeuter tilknyttet den kommunale tjenesten der 1,7 årsverk er avsatt helsestasjons - skolehelse, forbyggende (kommunehelse) og habilitering. Innen pleie- og omsorg og sykehjem (institusjon) er det avsatt 2 årsverk. Det gis statlige tilskudd på 1/3 av lønnsutgiftene per årsverk fysioterapistilling. Det er 4,2 årsverk selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter (med driftstilskudd) fordelt på 4 institutter. 2 selvstendig næringsdrivende har 40 % driftstilskudd. Resterende fysioterapeuter har 0 % driftstilskudd og en har 80 % driftstilskudd. Fysioterapi er viktig tjeneste innen områdene friskliv, forebyggende tiltak, habilitering, hjemmerehabilitering.

18 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 18 av 24 Dekningsgrad - Legeårsverk pr 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten (Vestf.) 7,2 7,1 7,0 6,9 Øvre Eiker 9,9 9,8 9,6 9,6 11,0,8,7,8 Hof 6,1 6,1 6,0 6,0 Re 9,2,0,5 11,0 Landet uten Oslo,2,4,5,7 Vestfold 9,5 9,7,0,0 Kostragruppe,4,3,3,5 Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Legedekningen i kommunen har vært temmelig stabil de siste årene med 7,3 årsverk i 2013 med en svak nedgang til 7,0 i. Fra til er det en ytterligere mindre nedgang. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har kommunen 6 årsverk per.000 innbyggere mens landsgjennomsnittet er på 9 årsverk. Kommunen har ingen kommunelege, men det leies inn en liten andel på 3-4 timer per måned fra. Kommunen er lovpålagt å ha lege tilknyttet helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Det er avsatt i dag i uken til helsestasjon og 4 timer i uken til skolehelsetjeneste. Timene er ikke regulert de siste 12 årene tross økt innbyggertall. Kommunen er i behov av økt fastlegehjemmel og en egen kommunelege. Det fremmes sak på dette i sammenheng med kommunereformen. Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år *) Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Øvre Eiker Hof Re Landet u/ Oslo Vestfold Kostragr ,8 % 3,6 % 3,6 % 4,5 % 4,9 % 3,5 % 4,4 % 4,0 % 0,0 % 0,0 %

19 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 19 av 24 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Ingen vesentlig endring når det gjelder innbyggere i aldersgruppen år eller per innbygger. Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år (Vestf.) 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,6 % Øvre Eiker 4,3 % 4,4 % 4,6 % 4,5 % 4,0 % 4,1 % 4,5 % 4,9 % Hof 2,5 % 3,0 % 3,4 % 3,5 % Re 3,7 % 3,9 % 4,0 % 4,4 % Landet uten Oslo 3,8 % 3,9 % 3,9 % 4,0 % Vestfold 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Liten variasjon de senere år. NAV har fokus på at alle andre muligheter skal være forsøkt før vilkårene for økonomisk stønad er oppfylt. ligger lavest i forhold til de kommuner vi sammenligner oss med og også under landsgjennomsnittet.

20 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 20 av 24 Kommunale boliger Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 00 innbyggere *) Øvre Eiker Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 00 innbyggere Hof Re Landet u/ Oslo Vestfold Kostragruppe (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per innbyggere og sier noe om kommunens prioritering av boliger til personer som selv ikke kan skaffe et sted å bo, har særskilte behov osv. har hatt en stabil situasjon og ligger noe lavere enn kommunegruppen, Vestfold og landet. Adm, styring og fellesutgifter Økonomi Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb *) **) **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragr

21 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 21 av 24 Økonomi - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innbygger (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe **) Graf er justert med utgiftsbehov Brann og ulykkesvern Dekningsgrad Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 00 innbyggere Øvre Eiker Hof Re Landet u/ Oslo Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. kommune har hatt en nedgang i Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. per innbygger de siste to årene, bl.a. som følge av at vi har fått fordelt driftsutgifter fra D-IKT samarbeidet på sektorenes funksjoner. kommune ligger fortsatt noe over snittet i Kostragruppe og de øvrige sammenligningskommunene. Det er fokus på hvilke kostnader som føres på disse funksjonene, samt så vil det ifm. kommunesammenslåing med og Hof bli tatt en gjennomgang av evt. forskjeller og konteringspraksis. Vestfold Kostragr. 0,69 0,75 0,70 0,70 0,87 0,97 0,87 0,70 1,33 0,00 Dekningsgrad - Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 00 innbyggere

22 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 22 av 24 (Vestf.) 0,72 0,69 0,75 0,70 Øvre Eiker 0,72 0,69 0,75 0,70 0,88 0,88 0,87 0,87 Hof 1,05 0,00 1,32 0,97 Re 0,88 0,88 0,87 0,87 Landet uten Oslo 0,75 0,73 0,71 0,70 Vestfold 0,72 0,71 0,70 1,33 Kostragruppe 0,00 0,00 0,00 0,00 Indikatoren viser antall årsverk i brann- og ulykkesvern per innbyggere. deltar i Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) og bemanningsnivået er omtrent på linje med landsgjennomsnittet, men lavere enn Vestfold. Bemanningsnormen er noe lavere enn Hof og, som deltar i VIB. Samferdsel Øvre Eiker Hof Re Landet Vestfold Kostragr. u/ Oslo Produktivitet Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate *) Produktivitet - Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren viser kommunens totale driftsutgifter per km kommunal veg. Utgiftene varierer noe fra år til år på grunn av tiltak som iverksettes, og viser en betydelig nedgang i. Utgiftene i ligger på nivå med Vestfold-kommunene, men betydelig over sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Av økonomianalysen "Et samfunn i utvikling" framgikk at det særlig var innen vintervedlikehold at har en god standard og høyt kostnadsnivå. Nye anbud har ikke gitt reduksjoner.

23 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 23 av 24 Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) *) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) *) Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) *) Øvre Eiker Hof Re Landet Vestfold uten Oslo Kostragruppe Økonomi - Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Årsgebyret for renovasjon er holdt nominelt uendret de siste årene. deltar i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) og gebyret er omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. Gebyret er noe høyere enn i Vestfoldkommunene. Økonomi - Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe

24 kommune - Årsberetning vedlegg 1 Side 24 av 24 Indikatoren kan være noe forvirrende fordi gebyr oppgis for år n+1, dvs. at for år oppgis gebyret per 1.jan Avløpstjenesten har tidligere år gått med overskudd og avgiftene må senkes for å redusere tidligere fondsavsetninger. Derfor ble årsgebyret for avløp betydelig redusert fra og med år og er nede på et svært lavt nivå i har derved et avløpsgebyr som nå ligger betydelig og unormalt lavere enn Vestfold og sammenlignbare kommuner. Ledningsnettet er i stor grad fornyet. Selv med store investeringer knyttet til overføring av avløp til vil det ikke bli vesentlige økninger i avgiftene framover. Økonomi - Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (Vestf.) Øvre Eiker Hof Re Landet uten Oslo Vestfold Kostragruppe Indikatoren kan være noe forvirrende fordi gebyr oppgis for år n+1, dvs. at for år oppgis gebyret per 1. januar Vannforsyningen har tidligere år gått med overskudd og avgiftene må senkes for å redusere tidligere fondsavsetninger. Derfor ble årsgebyret for vann betydelig redusert fra og med år og er nede på et svært lavt nivå i har derved et vanngebyr som nå ligger betydelig og unormalt lavere enn Vestfold og sammenlignbare kommuner. Ledningsnettet er i stor grad fornyet. Selv med nye investeringer vil det ikke bli vesentlige økninger i gebyrene framover.