MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet: Medlemmer: Forfall: Kjell Bjørnstad, Odd-Ingar Widnes, Ragnhild Søby Varamedlemmer: Ole Jan Skogstad, Bjørg Kile, Harald Frorud Fra adm. (evt. andre): Kjell Eivind Solberg, Kjell Liborg Innkalling: Merknader: Behandlede saker: 1/11 15/11 Før møtet orienterte prosjektleder Åsmund Kobbevik om samhandlingsprosjektet i Indre Østfold. Vi bekrefter med våre underskrifter at møteboken er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Underskrifter:

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 11/131 REFERATER 2/11 11/97 SAMHANDLINGSPROSJEKT 3/11 10/478 SKAL SKIPTVET TA IMOT ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER/ASYLSØKERE I STEDET FOR FAMILIER? 4/11 10/846 FAMILIENS HUS 5/11 10/847 NY ORGANISERING AV KULTURARBEIDET I SKIPTVET KOMMUNE 6/11 10/849 HØRING - FORSLAG TIL NY KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSLOV 7/11 10/850 EIERSKAPSSTRATEGI FOR SMAALENSVEVEN IKT IKS 8/11 10/851 INTERKOMMUNAL EIERSKAPSMELDING 9/11 11/10 BARNEHAGEPLASSER /11 11/11 KRITERIER FOR TILDELING AV HJEMMEBASERTE OG INSTITUSJONSBASERTE TJENESTER 11/11 11/19 EIERSTRATEGI - INDRE ØSTFOLD RENOVASJON 12/11 11/44 RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING - SKIPTVET KOMMUNE 13/11 11/72 SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD DATA IKS 14/11 11/105 Side 2 av 14

3 FOREBYGGING AV MC-KRIMINALITET I ØSTFOLD 15/11 11/131 ÅPEN POST Side 3 av 14

4 1/11 REFERATER Ingen spørsmål til referatene 2/11 SAMHANDLINGSPROSJEKT 1 Skiptvet kommune slutter seg til Samhandlingsprosjektet IØ og SØ slik det er beskrevet i prosjektplanen av Skiptvet kommune vil behandle de foreslåtte tiltak etter hvert som de er klare til beslutning. 3 For å sikre og ivareta god kommunikasjon i og fra prosjektet, bevilger Skiptvet kommune kr. 5 pr. innbygger for 2011 for medfinansiering av en prosjektmedarbeider. Kr bevilges fra reservekontoen. 4 Det forutsettes at de 7 andre kommunene bevilger samme beløp pr innbygger (5kr) 1. Skiptvet kommune slutter seg til Samhandlingsprosjektet IØ og SØ slik det er beskrevet i prosjektplanen av Skiptvet kommune vil behandle de foreslåtte tiltak etter hvert som de er klare til beslutning. 3. For å sikre og ivareta god kommunikasjon i og fra prosjektet, bevilger Skiptvet kommune kr. 5 pr. innbygger for 2011 for medfinansiering av en prosjektmedarbeider. Kr bevilges fra reservekontoen. 4. Det forutsettes at de 7 andre kommunene bevilger samme beløp pr innbygger (5kr) 3/11 SKAL SKIPTVET TA IMOT ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER/ASYLSØKERE I STEDET FOR FAMILIER? 1. Skiptvet kommune velger å bosette enslige mindreårige flyktninger. 2. Det opprettes døgnbemannet bofellsskap under barnevernslederen i NAV for å bosette enslig mindreårige flyktninger. Side 4 av 14

5 3. Det opprettes stilling som avdelingsleder under barnevernslederen til å lede og drive bofellesskapet. De øvrige stillingene i bofelleskapet opprettes så snart avdelingsleder er ansatt. 4. Skiptvet kommune kjøper en passende bolig til formålet og søker Husbanktilskudd. Ole Kristian Skjelle foreslo Senterpartiets forslag i formannskapet: 1 Skiptvet kommune ønsker ikke bosetting av flyktninger i Vi føler at vi tar vår del av ansvaret i asyl- og flyktningepolitikken ved at vi er vertskap for de tre omsorgsboligene. 2 Skiptvet kommune ser på saken på nytt i Ved voteringen ble forslaget fra Senterpartiet satt opp mot tilrådingen. Tilrådingen ble vedtatt mot 7 stemmer (Senterpartiet). 1. Skiptvet kommune velger å bosette enslige mindreårige flyktninger. 2. Det opprettes døgnbemannet bofellsskap under barnevernslederen i NAV for å bosette enslig mindreårige flyktninger. 3. Det opprettes stilling som avdelingsleder under barnevernslederen til å lede og drive bofellesskapet. De øvrige stillingene i bofelleskapet opprettes så snart avdelingsleder er ansatt. 4. Skiptvet kommune kjøper en passende bolig til formålet og søker Husbanktilskudd. 4/11 FAMILIENS HUS 1 Innenfor virksomhet NAV etableres en administrativ enhet kalt Familiens Hus. Enheten omfatter følgende enheter og stillinger: Helsestasjon med åpent lekested Barnevernet Koordinator for funksjonshemmede Ungdomskontakter Ungdomsklubben 2 Psykiatrien har faste kontordager i Familiens Hus med 0,5 årsverk 3 Bjørn Hermansen ansettes som leder for familiens Hus. Bjørn Hermansen er fortsatt leder for barnevernet i Skiptvet 4 Familiens Hus evalueres etter 1 års drift Side 5 av 14

6 1 Innenfor virksomhet NAV etableres en administrativ enhet kalt Familiens Hus. Enheten omfatter følgende enheter og stillinger: Helsestasjon med åpent lekested Barnevernet Koordinator for funksjonshemmede Ungdomskontakter Ungdomsklubben 2 Psykiatrien har faste kontordager i Familiens Hus med 0,5 årsverk 3 Bjørn Hermansen ansettes som leder for familiens Hus. Bjørn Hermansen er fortsatt leder for barnevernet i Skiptvet 4 Familiens Hus evalueres etter 1 års drift 5/11 NY ORGANISERING AV KULTURARBEIDET I SKIPTVET KOMMUNE 1 Stillingen som kultursjef opprettholdes i 80%, og 20% folkehelsekoordinator. 2 Lag, foreninger og kulturinstitusjoner inviteres til å uttale seg om hvilke ønsker og behov de har fra kulturetaten. 3 Stillingen lyses ut etter politisk behandling av overordnet arbeidsinstruks for kultursjef. 4 Målsetting om ansettelse før sommerferien. 5 Det lages en oversikt over hvilke oppgaver som kan utføres av sentraladministrasjonen/servicekontor. (de oppgaver som utføres med dagens organisering) 6 Biblioteket blir videreført som selvstendig enhet. 1 Stillingen som kultursjef opprettholdes i 80%, og 20% folkehelsekoordinator. 2 Lag, foreninger og kulturinstitusjoner inviteres til å uttale seg om hvilke ønsker og behov de har fra kulturetaten. 3 Stillingen lyses ut etter politisk behandling av overordnet arbeidsinstruks for kultursjef. 4 Målsetting om ansettelse før sommerferien. Side 6 av 14

7 5 Det lages en oversikt over hvilke oppgaver som kan utføres av sentraladministrasjonen/servicekontor. (de oppgaver som utføres med dagens organisering) 6 Biblioteket blir videreført som selvstendig enhet. 6/11 HØRING - FORSLAG TIL NY KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSLOV Skiptvet kommune vil fremholde punktene under som sentrale når lov om kommunens helse og omsorgstjenester og folkehelselov skal fremmes for behandling i Stortinget: - Det ses som positivt at reformen vektlegger at oppgavene skal løses så nært pasient/bruker som mulig slik at tjenestetilbudet blir mer helhetlig og effektivt. Samhandling over forvaltningsnivåene er grunnleggende for å få dette til. - Det er positivt at lovforslagene vil underbygge og forsterke kommunens myndighet og at lokal handlefrihet blir fremhevet som et viktig verdigrunnlag. - Det er viktig å få avklart hvilken status avtalen mellom kommunene og helseforetakene skal ha vedrørende oppgavefordeling, herunder hvilken rolle et tvisteløsningsorgan skal ha. En ordning slik vi har i Østfold i dag hvor partene selv er ansvarlige i høy grad for å finne en løsning er til beste for pasient/ bruker. - En forsterket og godt integrert legetjeneste både når det gjelder kommunenes helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet vil være en forutsetning for at kommunene skal kunne ta flere oppgaver og et større ansvar. Det vil bety at kommunene må få en større styringsrett overfor fastlegene og at kommunelegens rolle som medisinskfaglig ansvarlig lege forsterkes. - Utdanningskapasitet og innhold må tilpasses ut fra behovene for kompetanse i kommunene og helseforetakene. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen må øke betraktelig. Utvikling av samhandlingskompetanse er viktig på begge forvaltningsnivåer - Det er behov for en grundig kostnadsberegning av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene - Nye oppgaver må fullfinansieres og det må sikres at ikke en part blir den lidende når oppgaver forskyves. - Reformen må bidra til bedre elektronisk samhandling i helsesektoren generelt og mellom helseforetakene og kommunene spesielt. Det må bety bedre IT- løsninger og plattformer som gjør det mulig å kommunisere bedre elektronisk mellom. helseforetakene, fastlegene, den kommunale helse- og omsorgssektoren og pasient/ bruker. - Implementering av reformen må skje skrittvis, basert på kunnskap og erfaringer. Det blir viktig å sikre at sykehusene ikke bygger ned tilbud før kommunene har bygd opp sine tjenester. - Det er positivt at folkehelsearbeidet blir tydeliggjort og styrket gjennom lokale og regionale planstrategier i samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter. - Med den styrking av og krav om ny praksis som forventes av kommunene i folkehelsearbeidet, vil det utløse behov for ressurser. Det pekes særlig på ressurser til Side 7 av 14

8 folkehelsekoordinator og ressurser til å kunne ivareta de samfunnsmedisinske oppgavene. Det vil derfor være nødvendig med friske midler til folkehelsearbeidet. - For å ivareta demokratisk styring og innbyggernes rettssikkerhet, er det viktig at kommunens myndighetsutøvelse skjer i organer som er underlagt kommunal styring. Kommunene må selv få anledning til å velge hvordan samarbeidet skal organiseres, ikke tvinges til vertskommunesamarbeid. Skiptvet kommune vil fremholde punktene under som sentrale når lov om kommunens helse og omsorgstjenester og folkehelselov skal fremmes for behandling i Stortinget: - Det ses som positivt at reformen vektlegger at oppgavene skal løses så nært pasient/bruker som mulig slik at tjenestetilbudet blir mer helhetlig og effektivt. Samhandling over forvaltningsnivåene er grunnleggende for å få dette til. - Det er positivt at lovforslagene vil underbygge og forsterke kommunens myndighet og at lokal handlefrihet blir fremhevet som et viktig verdigrunnlag. - Det er viktig å få avklart hvilken status avtalen mellom kommunene og helseforetakene skal ha vedrørende oppgavefordeling, herunder hvilken rolle et tvisteløsningsorgan skal ha. En ordning slik vi har i Østfold i dag hvor partene selv er ansvarlige i høy grad for å finne en løsning er til beste for pasient/ bruker. - En forsterket og godt integrert legetjeneste både når det gjelder kommunenes helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet vil være en forutsetning for at kommunene skal kunne ta flere oppgaver og et større ansvar. Det vil bety at kommunene må få en større styringsrett overfor fastlegene og at kommunelegens rolle som medisinskfaglig ansvarlig lege forsterkes. - Utdanningskapasitet og innhold må tilpasses ut fra behovene for kompetanse i kommunene og helseforetakene. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen må øke betraktelig. Utvikling av samhandlingskompetanse er viktig på begge forvaltningsnivåer - Det er behov for en grundig kostnadsberegning av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene - Nye oppgaver må fullfinansieres og det må sikres at ikke en part blir den lidende når oppgaver forskyves. - Reformen må bidra til bedre elektronisk samhandling i helsesektoren generelt og mellom helseforetakene og kommunene spesielt. Det må bety bedre IT- løsninger og plattformer som gjør det mulig å kommunisere bedre elektronisk mellom. helseforetakene, fastlegene, den kommunale helse- og omsorgssektoren og pasient/ bruker. - Implementering av reformen må skje skrittvis, basert på kunnskap og erfaringer. Det blir viktig å sikre at sykehusene ikke bygger ned tilbud før kommunene har bygd opp sine tjenester. - Det er positivt at folkehelsearbeidet blir tydeliggjort og styrket gjennom lokale og regionale planstrategier i samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter. Side 8 av 14

9 - Med den styrking av og krav om ny praksis som forventes av kommunene i folkehelsearbeidet, vil det utløse behov for ressurser. Det pekes særlig på ressurser til folkehelsekoordinator og ressurser til å kunne ivareta de samfunnsmedisinske oppgavene. Det vil derfor være nødvendig med friske midler til folkehelsearbeidet. - For å ivareta demokratisk styring og innbyggernes rettssikkerhet, er det viktig at kommunens myndighetsutøvelse skjer i organer som er underlagt kommunal styring. Kommunene må selv få anledning til å velge hvordan samarbeidet skal organiseres, ikke tvinges til vertskommunesamarbeid. 7/11 EIERSKAPSSTRATEGI FOR SMAALENSVEVEN IKT IKS IKT-strategie for Smaalensvevens IKTseierkommuner vedtas. IKT-strategie for Smaalensvevens IKTseierkommuner vedtas. 8/11 INTERKOMMUNAL EIERSKAPSMELDING Saken legges fram til orientering og diskusjon om eierskapsprinsipper. Øistein Svae stilte spørsmål om han er inhabil da han sitter i styret for IØR, og fratrådte. Jorunn Lilleng, Torgunn Skjelle Sollid og Birgitte Henriksen fratrådte av tilsvarende grunner. Kommunestyret avklarte at ingen i kommunestyret er inhabile i behandlingen av en generell eierskapsmelding. Øistein Svae, Jorunn Lilleng, Torgunn Skjelle Sollid og Birgitte Henriksen tiltrådte. Ole Kristian Skjelle foreslo følgende fra rådmannens kommentarer: Det er viktig at dette er en melding som legges fram til diskusjon. Prinsippene i del 2 inneholder både kjøreregler for de styrende organer og synspunkter på hva slags personer som kan velges til styrerepresentanter. Det anbefales profesjonelt sammensatte styrer og at som hovedregel bør ikke aktive politikere sitte i kommunalt eide styrer. Jeg er ikke uten videre enig i dette. I diskusjonen om interkommunale selskaper er kritikken oftest den at de interkommunale selskapene drives for langt unna de valgte Side 9 av 14

10 kommunestyrerepresentantene. Jeg ser ikke noen ulemper i at personer som er aktive politikere eller i administrasjonen sitter i styrer for kommunalt eide selskaper. Det innebærer at disse personene vil være inhabile ved behandling av enkeltsaker for det aktuelle selskap. Det er likevel ikke annerledes enn at politikere er inhabile når de sitter i styrer for ikke-kommunale virksomheter. Jeg tror det ville være riktig å styrke båndet mellom kommunestyret og styrene i de interkommunale selskapene ved f.eks å stille samme krav som kommunene oftest stiller til representasjon i egne hovedutvalg. Da ville styremedlemmene bestå av kommunestyrerepresentanter eller sentrale personer i administrasjonen. Samtidig bør hvert enkelt interkommunalt selskap minst en gang i valgperioden presentere seg for kommunestyrene. Og følgende tillegg: Eiermøtene bør bestå av de samme personene som møter i representantskapet. Forslaget fra Ole Kristian Skjelle ble enstemmig vedtatt 1 Kommunestyret slutter seg til følgende vurderinger fra rådmannen: Det er viktig at dette er en melding som legges fram til diskusjon. Prinsippene i del 2 inneholder både kjøreregler for de styrende organer og synspunkter på hva slags personer som kan velges til styrerepresentanter. Det anbefales profesjonelt sammensatte styrer og at som hovedregel bør ikke aktive politikere sitte i kommunalt eide styrer. Jeg er ikke uten videre enig i dette. I diskusjonen om interkommunale selskaper er kritikken oftest den at de interkommunale selskapene drives for langt unna de valgte kommunestyrerepresentantene. Jeg ser ikke noen ulemper i at personer som er aktive politikere eller i administrasjonen sitter i styrer for kommunalt eide selskaper. Det innebærer at disse personene vil være inhabile ved behandling av enkeltsaker for det aktuelle selskap. Det er likevel ikke annerledes enn at politikere er inhabile når de sitter i styrer for ikke-kommunale virksomheter. Jeg tror det ville være riktig å styrke båndet mellom kommunestyret og styrene i de interkommunale selskapene ved f.eks å stille samme krav som kommunene oftest stiller til representasjon i egne hovedutvalg. Da ville styremedlemmene bestå av kommunestyrerepresentanter eller sentrale personer i administrasjonen. Samtidig bør hvert enkelt interkommunalt selskap minst en gang i valgperioden presentere seg for kommunestyrene. 2 Eiermøtene bør bestå av de samme personene som møter i representantskapet. Side 10 av 14

11 9/11 BARNEHAGEPLASSER 2011 Kommunen åpner for driftsmidler inntil 16 plasser i Hestehoven Gårdsbarnehage. Forutsetningen er at utvidelsen godkjennes. Tiltaket finansieres av barnehagefondet. Kommunen åpner for driftsmidler inntil 16 plasser i Hestehoven Gårdsbarnehage. Forutsetningen er at utvidelsen godkjennes. Tiltaket finansieres av barnehagefondet. 10/11 KRITERIER FOR TILDELING AV HJEMMEBASERTE OG INSTITUSJONSBASERTE TJENESTER Kriterier for tildeling av hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester, tas til orientering. Kriterier for tildeling av hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester, tas til orientering. 11/11 EIERSTRATEGI - INDRE ØSTFOLD RENOVASJON Representantskapet gis mandat til å vurdere og endelig behandle de kommunevise innspillene til en felles eierstrategi for eierkommunene av IØR etter høringsrunden avsluttet medio februar Øistein Svae ble enstemmig erklært inhabil da han er styremedlem i IØR og fratrådte. Side 11 av 14

12 Øistein Svae tiltrådte Representantskapet gis mandat til å vurdere og endelig behandle de kommunevise innspillene til en felles eierstrategi for eierkommunene av IØR etter høringsrunden avsluttet medio februar /11 RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING BARNEHAGER- SKIPTVET KOMMUNE Retningslinjer for likeverdig behandling barnehager Skiptvet kommune, vedtas Retningslinjer for likeverdig behandling Skiptvet kommune, vedtas 13/11 SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD DATA IKS Forslaget til Selskapsavtale For Indre Østfold Data IKS revidert på representantskapsmøtet , godkjennes. Tidligere avtale vedrørende Smaalensveven IKT IKS oppheves. Forslaget til Selskapsavtale For Indre Østfold Data IKS revidert på representantskapsmøtet , godkjennes. Tidligere avtale vedrørende Smaalensveven IKT IKS oppheves. 14/11 FOREBYGGING AV MC-KRIMINALITET I ØSTFOLD Skiptvet kommune vil med dette signalisere at kommunen tar problemet med Side 12 av 14

13 organisert kriminalitet og 1 % MC-klubbene meget alvorlig. Skiptvet kommune vil bekjempe disse klubbene med alle lovlige midler, og ønsker at hele Østfoldsamfunnet, inkludert næringslivet og det sivile samfunn, stiller opp i kampen mot disse for å skape et trygt lokalsamfunn. Skiptvet kommune erklærer all form for organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber, for uønsket i Østfold. Skiptvet kommune vil med dette signalisere at kommunen tar problemet med organisert kriminalitet og 1 % MC-klubbene meget alvorlig. Skiptvet kommune vil bekjempe disse klubbene med alle lovlige midler, og ønsker at hele Østfoldsamfunnet, inkludert næringslivet og det sivile samfunn, stiller opp i kampen mot disse for å skape et trygt lokalsamfunn. Skiptvet kommune erklærer all form for organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber, for uønsket i Østfold. 15/11 ÅPEN POST Anne Grethe Larsen stilte spørsmål om hvordan Kirkelund skole håndterer et høyt sykefravær og hva gjør skolen for å rekruttere til ledige lærerstillinger? Rådmannen svarte og orienterte om sykefraværet som er 9,5% for kommunen og for Kirkelund. Når det gjelder kompetanse er det kun 3 av 50 personer som ikke har full fagutdanning og skolen er således godt dekket faglig sett. Det er imidlertid vanskelig å rekruttere vikarer med fagutdanning. Når det gjelder rekruttering av lærere så er det gjort flere tiltak: Lærerbemanningen på skolene er økt og det er gitt høyere begynnerlønn enn tariffen tilsier. Kommunen er tidlig ute med å rekruttere lærere til neste skoleår og omdømmeprosjektet vil også være med å øke rekrutteringen til kommunen generelt. Harald Frorud tok opp fartshumpene i Meieribyen og at disse kan kjøres over i den angitte hastigheten. For de kommunale veiene som har fartshumper er det ikke mulig å kjøre over disse i angitt hastighet og han stilte spørsmål om hvorfor det er slik. Rådmannen svarte at han vil undersøke saken. Ordføreren orienterte om at kommunen har bedt om at Rv 115 bør utvides med flere fartshumper, men vegvesenet har sagt nei til denne forespørselen. Saken bør tas opp på nytt med vegvesenet. Torgunn Skjelle Sollid berømmet de som kjører opp så fine løyper i kommunen. Hun orienterte om at Lions og Idrettslaget vil søke folkehelseprosjektet om midler til å utbedre løypenettet i kommunen. Side 13 av 14

14 Side 14 av 14