Kulturplan for Harstad kommune Vedtatt av Harstad kommunestyre i møte 17. mars 2005, sak 37/05

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturplan for Harstad kommune 2005 2008 Vedtatt av Harstad kommunestyre i møte 17. mars 2005, sak 37/05"

Transkript

1 Kulturplan for Harstad kommune Vedtatt av Harstad kommunestyre i møte 17. mars 2005, sak 37/05 Kulturplan for Harstad Kommune Side: 1

2 Innhold: 1 Innledning De strategiske tiltakene Rammer Hvorfor kulturplan? Hva er kultur? Målgrupper Andre planer som grenser inn mot en kulturplan Prosessen fram til plan Viktige utviklingstrekk Hvor vil vi Mål Verdier Strategi Harstad kulturby i nord Kulturbyen Harstad Arenaer Harstad som vert for kulturinstitusjoner Musikk Scenekunst Film mm, dataspill og kino Billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design og offentlig rom Litteratur, bibliotek, museum Idrett og friluftsliv Festivaler Frivillig innsats på kulturfeltet Barn og Unge Kultur i distriktene Kulturelt mangfold Kultur og næring Utdanning og forskning Det regionale perspektivet Det nasjonale / internasjonale perspektivet Tilretteleggerapparatet Forslag til utvikling og tiltak Tiltak 1 En foregangskommune for et helhetlig, kulturelt undervisningstilbud Tiltak 2 En mangfoldig, kulturell tilrettelegging Tiltak 3 På tvers av generasjonene Tiltak 4 Festivalene byens nasjonale og internasjonale kulturprofil Handlingsplan Finansiering Handlingsplan for tiltakene Referanser Vedlegg Aktuelle nettadresser Oversikt over involverte i prosessen... 3 Kulturplan for Harstad Kommune Side: 2

3 1 Innledning Kultur gir tilhørighet og skaper identitet! Vi må gi våre barn røtter og vinger! Ragnar Olsen (Festspillkunstner FINN 2004) om festpillene: Det er viktig å skape møtesteder mellom unge og etablerte, mellom forskjellige kunstformer og mellom mennesker som vil oppleve kultur. Vi kan gjøre Ragnar Olsens ord til våre og la de gjelde hele året: Det er viktig for en kulturby som Harstad å skape møtesteder mellom unge og etablerte kunstnere og kulturarbeidere, mellom forskjellige kunstformere og mellom mennesker i alle aldre som vil oppleve kultur. Kulturplan for Harstad er et strategisk dokument som skal gi retning for en videre utvikling av Harstad som en sentral kulturby i Nord-Norge. Det har vært mange involverte i prosessen, og prosjektgruppa har etter beste evne forsøkt å ta hensyn til de innspill som er kommet inn. Kapittel 2 gir en oversikt over de strategiske tiltakene planen fokuserer på. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 6. I kapittel 3 har vi tatt opp rammebetingelsene for vårt arbeid, og i kapittel 4 sier vi noe om mål, verdier og strategier. Det har vært viktig for oss at denne planen skulle gi et bilde at den bredden kulturen representerer i vår kommune, og gjennom det bidra til å spre informasjon og skape stolthet. Dette har vært vår hensikt i kapittel 5. De temaene som er tatt opp er beskrevet ut fra nåsituasjonen i tillegg til noen tanker om framtiden. Etter å ha utdypet tiltakene i kapittel 6, har vi i kapittel 7 skrevet om finansiering og laget en summerisk handlingsplan for det videre arbeidet med tiltakene. Gjennom arbeidet med planen har vi erfart at å samle folk og diskutere ideer og muligheter bidrar dette i seg selv til kreativitet og realisering. Harstad er og skal være en sentral kulturby! Da må vi satse og utnytte de mulighetene vi har! Kulturplan for Harstad Kommune Side: 3

4 2 De strategiske tiltakene Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 6. Tiltak 1: En foregangskommune for et helhetlig, kulturelt undervisningstilbud Deltiltak 1.1: Deltiltak 1.2: Deltiltak 1.3: Et kulturskoletilbud i tråd med Stortingets målsetting Et helhetlig og sammenhengende undervisningstilbud innen musikk, dans og drama/teater for amatører i alle aldre Et helhetlig og sammenhengende undervisningstilbud innen musikk, dans og drama/teater for profesjonelle Tiltak 2: En mangfoldig, kulturell tilrettelegging Deltiltak 2.1: Deltiltak 2.2: Deltiltak 2.3: Deltiltak 2.4: Deltiltak 2.5: Deltiltak 2.6: Deltiltak 2.7: Deltiltak 2.8: Deltiltak 2.9: Et samhandlende kulturelt tilretteleggerapparat Pakke kulturtilbudene i regionen slik at de blir salgbar og tilgjengelig for definerte målgrupper Harstad kulturelle Næringshage Et garantifond på minimum for stimulering av lokale kulturog idrettsarrangement Kartlegge og utvikle samarbeidsløsninger slik at regionens kulturminner kan skape grunnlag for næringsutvikling, identitetsbygging og samfunnsutvikling Styrke den regionale kulturidentiteten bl a etablere en regional kulturkalender Nysgjerrig og sjenerøs ovenfor unge kunstnere Sikre videre eksistens for Forsvarets Musikkorps Nord-Norge Etablere et landsdelsdekkende, profesjonelt kammerorkester i Harstad Deltiltak 2.10: Etablere senter for spisskompetanse på musikk Deltiltak 2.11: Etablere/flytte landsdekkende/ landsdelsdekkende offentlige kulturorganisasjoner til Harstad Tiltak 3: På tvers av generasjonene Deltiltak 3.1: Deltiltak 3.2: Lokalhistorie i grunnskolen eldre / pensjonister som kulturell skolesekk Pensjonistenes i Harstad Tiltak 4: Festivalene byens nasjonale og internasjonale kulturprofil Deltiltak 5.1: Deltiltak 5.2: Forsterke byens kulturprofil og skape nye arbeidsplasser gjennom en funksjon for festivalkoordinering og utvikling Kunsttriennale Art from the Arctic Kulturplan for Harstad Kommune Side: 4

5 3 Rammer 3.1 Hvorfor kulturplan? Formannskapet i Harstad Kommune vedtok på møte 10. februar 2004 at det skulle lages en ny kulturplan for Harstad kommune for perioden Den nye kulturplanen er et av tiltakene i Strategisk næringsplan Utviklingsplan for næringslivet i Harstad som ble ferdigstilt i I mandatet legger politikerne ikke bare vekt på den næringsrelaterte delen av kulturen, men ønsker i like stor grad vektlegging av det frivillige kulturlivet og idretten. St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 er lagt til grunn i denne planen. Stortingsmeldingen om kulturpolitikk i Norge omhandler ikke idretten. 3.2 Hva er kultur? Dette spørsmålet finnes det neppe noe enkelt svar på! Vi har i vårt arbeid støttet oss til st.meld. nr. 48 og refererer derfor noe av det denne meldingen legger i begrepet: I denne meldinga vert omgrepet kultur forstått på to nivå. I vid forstand dekker det verdier, normer, kunnskaper, symbol og ytringsformer som er felles for en viss gruppe mennesker eller et bestemt samfunn. I smalere forstand blir begrepet brukt om de forskjellige aktivitetene innenfor kulturlivet og kulturpolitikken når disse blir forstått som en avgrensa samfunnssektor. En viktig dimensjon ved kulturer er at individet blir knyttet til små og store identitets- og meiningsfellesskap som blir etablerte og endret gjennom menneskelig handling og samhandling... Det må legges til grunn at kultur er noe som oppstår, vokser fram og blir endret i møtet med andre kulturer. I dette perspektivet blir kulturelt mangfold et vilkår for danning og utvikling av levende kulturer. Vi har lagt til grunn en bred definisjon av kultur, både fordi vi har oppfattet det som vårt mandat, men også fordi Harstad som kulturby har, og bør ha, en bred kulturell identitet. Kultur er ikke en utgiftspost, men et verktøy og et potensiale på områder som bosetting, trivsel, identitet, fysisk aktivitet, mental utfordring, næring og mye, mye mer. 3.3 Målgrupper En kulturplan har flere målgrupper. Men siden dette er en delplan under kommuneplanen for Harstad kommune, så skal den først og fremst være retningsgivende for de initiativ og vedtak politikerne skal gjøre i perioden Kommunens administrasjon skal ta initiativ til å fremme nye saker for politikerne og gjennomføre de vedtak som gjøres. På den måten blir de den andre viktige målgruppen for planen. Kulturen utøves i liten grad av kommunens politikere og administrasjon, men de er viktige tilretteleggere. For å kunne tilrettelegge trenger vi innspill fra kommunens innbyggere, næringsliv og utøvende aktører. Ved å være involvert og ved å gi innspill til planen, vil disse gruppene også være en målgruppe. Det er de som ivaretar kulturbegrepet i hverdagen, og som skal nyttegjøre seg tilretteleggingen. Kulturplan for Harstad Kommune Side: 5

6 Og så er det de som forvalter finansieringskildene. Mer og mer av finansieringen innenfor kultursektoren ser ut til å være prosjektorientert. I denne fasen vil prosjektene få ekstra drahjelp dersom de kan forankres i vedtatte, politiske planer. Dermed blir representantene for finansieringskildene også en viktig målgruppe. 3.4 Andre planer som grenser inn mot en kulturplan Planer, visjoner og løfter skal være motiverende! Følges de ikke opp, virker de demotiverende! En kulturplan står ikke alene. Den er som tidligere nevnt en delplan under kommuneplanen. Og det finnes mange andre delplaner under kommuneplanen som grenser inn mot en kulturplan og berører mange av de samme områdene. De viktigste er: Kommunedelplan , Lokale og regionale kulturbygg Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Strategisk reiselivsplan, august 2000 Oppvekstplan Det er viktig å merke seg at de to første planene omhandler forhold knyttet til idretten og fysisk aktivitet. Disse forhold vil det ikke være naturlig å ta inn i denne planen. Kulturplanen grenser også inn mot en sentrumsplan i den forstand at kultur også handler om det offentlige rom. Det er viktig at arealplanleggingen tar hensyn til det kulturelle aspektet. Parker, grønne lunger, møteplasser, utescene, statuer/utsmykking, gang- og sykkelstier kan være stikkord. Et positivt eksempel på dette er Havnepromenaden en kulturpromenade. Vår plan omfatter ikke kirker og gravlunder. Dette er et eget forvaltningsområde som er lovregulert og underlagt Kirkelig fellesråd. Kirkebyggene inngår som en del av Kommunedelplan for utbygging av lokale og regionale kulturbygg i Harstad kommune. Vi ønsker å understreke at byggene er viktige kulturarenaer, og at organistene en sentral ressurs innenfor musikklivet. 3.5 Prosessen fram til plan Prosjektgruppen for planen har bestått av: Stein Dybvik, kultursjef i Harstad kommune Ola M. Løkholm, direktør for Harstad Kulturhus Trine-Lise W. Fossland, prosjektleder Verdina Planprosessen har vært bred, med idémøter med følgende grupper: Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere Frivillige Offentlige aktører Tilretteleggere (Kultur- og fritidsenheten og de to politiske utvalgene) I tillegg har vi hatt møte med de kulturansvarlige i nabokommunene, samt fylkeskultursjef og nestleder for Troms Fylkeskommune, kulturetaten. Kulturplan for Harstad Kommune Side: 6

7 Alle de 54 idrettslagene under Idrettsrådet er tilskrevet og har fått mulighet til å gi innspill til planen. Vi har etablert en egen informasjonsside på det nye nettstedet for Park & Idrett (http://harstad.parkidrett.no/) der det er lagt til rette for, og oppfordres til, å gi innspill til prosessen. 3.6 Viktige utviklingstrekk Hvordan vil Harstad, regionen, Norge og verden for øvrig utvikle seg de nærmeste årene? Hva vil skje innen kulturfeltet? Vi har ikke ambisjoner om å gi et klart bilde av dette, men synes likevel det er viktig å dvele litt med de viktigste trekkene: Globalisering Individualisering og privatisering Endringer i massemedia (for eksempel felles tv-programmer i mange land, internett mm) Avinstitualisering (Sentrale kulturinstitusjoner utfordres) Hamskifte i det frivillige organisasjonslivet Anstrengt økonomi i kommunesektoren og økende prosjektorganisert finansiering Økende utdanning i befolkningen, og betydningen for bosettingsmønsteret I 1950-årene utgjorde utgiftene til mat ca. 40 % av de totale forbruksutgiftene, og i 1980 utgjorde de samme utgiftene 20 %. I perioden utgjorde matutgiftene bare 11,4 % av totalbudsjettet. Til sammenligning utgjorde kultur- og fritidsforbruket i samme periode 12,5 % (st.meld.48 s 27). Folk bruker mer penger på kultur og reising, mens vi vet at kulturbudsjettene i kommunesektoren reduseres. Dette skulle tilsi at jo flere tilreisende vi har som bruker vårt kulturtilbud, jo mer kan vi satse på dette området. Vi må med andre ord legge stor vekt på å skape kulturtilbud av regional, nasjonal og internasjonal karakter. Hva så med kulturtilbudet til kommunens innbyggere? Et av trekkene er at færre organiserer seg i det tradisjonelle foreningslivet. Det betyr nødvendigvis ikke at aktivitetene reduseres, men at denne type foreninger blir mer avhengig av å hente inntektene på andre måter og kanskje også organisere aktivitetene sine på andre måter (bl.a. får tilskudd og sponsormidler stor betydning, samt aktivitetsorienterte inntekter). Når det gjelder språklig-kulturelt, så blir engelsk i stadig større grad et internasjonalt fellesspråk. Våre barn og unge vil møte en verden der de må beherske språket. Kan vi gi dem kulturelle utfordringer på engelsk som samtidig vil kunne møte et internasjonalt publikum? Når Anna Rogde for eksempel er i Brest, burde hun ikke ha med en gruppe ungdommer som gjennom kulturelle innslag presenterte kommunen på engelsk? Dagens økonomiske situasjon i kommunal sektor, kommer vi ikke utenom. Det er ingen tvil om at kultursektoren, som i liten grad har lovpålagte oppgaver, er utsatt for nedskjæringer. Samtidig har vi et samfunn der flere og flere oppgaver prosjektorganiseres. Her er det to forhold som er særdeles viktig: Vi må legge til rette for at de som har behov for finansiering får informasjon om mulighetene og hjelp i søknadsprosessen, og vi må sikre at prosjektene har den nødvendige Kulturplan for Harstad Kommune Side: 7

8 egenandelen som skal til for å kunne utløse eksterne tilskudd. En av de største, regionale utfordringene er bosetningsmønsteret med reduksjon av folketallet i regionen og sentralisering av bosetting. Befolkningen får (og ønsker) et høyt utdanningsnivå. Det betyr at vi må ha et godt utdanningstilbud i regionen, både innenfor kultur og andre områder. Som kulturregion er det naturlig å satse på å øke utdanningstilbudet innenfor denne sektoren. Vi vet samtidig at gode kulturtilbud er et av kravene en høyt utdannet befolkning setter til det stedet de skal etablere seg på. Ser vi her samlet på det utvidede kulturtilbudet, inklusiv naturens tilbud, har vår region mange fortrinn. Med et godt kulturtilbud i Harstad vil kommunen gi et positivt bidrag til argumentlista for nabokommunenes og egnes utfordringer knyttet til bosetting. Kulturplan for Harstad Kommune Side: 8

9 4 Hvor vil vi 4.1 Mål Harstad kommune skal gi alle innbyggerne i kommunen kulturell tilhørighet og identitet, og sikre nærhet og tilgjengelighet til kultur- og naturopplevelser. Harstad kommune skal være en levende kulturby som trekker til seg og legger til rette for kulturarbeidere og besøkende innenfor alle kulturområder. Harstad skal være en arena for kulturell kompetanse, utvikling og samarbeid i det nord-atlantiske området. 4.2 Verdier Følgende verdier skal prege kulturutviklingen i Harstad: Kvalitetsbevisst Sjenerøs Nysgjerrig Lekende Disse verdiene skal hjelpe oss til å vurdere om de prosjektene og tiltakene vi igangsetter har i seg elementer som kan bidra til å bygge opp en positiv identitet. 4.3 Strategi I det videre arbeidet med utvikling av kulturfeltet, vil følgende strategier bli lagt til grunn: Vi skal øke fokus på kulturproduksjon Samarbeid skal stå i fokus Nyvinninger skal realiseres i samspill mellom offentlige og private aktører Vi skal tilstrebe å utvikle tilbud og samarbeidsprosjekt på tvers av generasjonene Vi skal i større grad posisjonere oss kulturelt i et Nord-Atlantisk perspektiv 4.4 Harstad kulturby i nord Harstad har lenge kalt seg Kulturbyen i Nord. Vi har sjekket ut opplevelsen av hvordan dette begrepet fungerer, og de fleste tilbakemeldingene går ut på at begrepet er ekskluderende ovenfor andre byer i nord som ønsker å fremstå som kulturbyer og at uttrykket ikke er troverdig. Dette understrekes av intervjuene Harstad Tidene har gjort av utflytta kulturarbeidere fra Harstad i jubileumsavisen. Visjonen for Harstad er: Harstad - attraktiv hele livet Kulturplan for Harstad Kommune Side: 9

10 5 Kulturbyen Harstad 5.1 Arenaer Harstad er en kommune rik på flotte arenaer! Arenaer er en forutsetning for formidling, og gir muligheter og utfordring til å satse på produksjon! Status: Rammeteksten her har vært en av hovedkonklusjonene gjennom hele prosessen. Vi kan nevne Harstad Kulturhus, Biblioteket, Kulturskolen, Laugen med friluftsscene, Galleri Nord-Norge, Trondenes Historiske Senter, Ungdommens hus Nordic Hall, Høgskolen i Harstad, Grottebadet, Generalhagen, Folkeparken, Røkenes Golfbane, kirkene, grendehusene, skolene, idrettsanleggene med mer. I tillegg har naturen gitt oss mulighet for aktiviteter både sommer og vinter, til havs og til lands. Arenaer er til for å brukes, og det er opp til oss hvordan vi utnytter disse. De siste årene har flere av utestedene i byen blitt viktige arenaer og arrangører for kulturtiltak. Vi kan her nevne både Gammelbrygga, Metzo, Studentkroa, Sfinks m.fl. En av de arenaene som ofte glemmes er scenen i Folkeparken. I tillegg finnes det en flexi-scene som eies av HKH og FINN, og som er den som har vært brukt i Generalhagen under åpningen av Festspillene de siste årene. Tanker om framtida: De flotte arenaene vi har må tas vare på i fortsettelsen, videreutvikles og suppleres med det vi mangler. Det er bredden av forskjellige typer arenaer som gir styrke, men det er få som er i tvil om at Harstad Kulturhus har gitt byen et kulturelt løft de siste årene og at det er særdeles viktig at huset blir tatt vare på og videreutviklet på en positiv måte. Innenfor idretten mangler det profesjonelle arenaer på flere områder. Vi viser her til Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser , og neste revidering av denne planen. Det har i prosessen vært etterspurt en mindre scene med lavere brukskostnader enn scenene i kulturhuset. Et alternativ som også har vært framme, er muligheten for igjen å kunne nytte Arbeidersamfunnet som et minikulturhus. Ildsjeler i Harstad Kunstforening har ønske om å etablere et kunstnermiljø i den nordre delen av Kaarbøverkstedet. Prosjektet er i idéfasen. Det kan også nevnes at det har vært gjort forsøk på å etablere et kulturrelatert miljø i det gamle posthuset, men at dette ikke førte fram i denne omgang. Harstad har de siste 15 årene satset på arenabygging og formidling. Nå bør hovedfokus være på produksjon! Kulturplan for Harstad Kommune Side: 10

11 5.2 Harstad som vert for kulturinstitusjoner Harstad kommune er vertskap for sentrale kulturinstitusjoner! Vertskapsrollen medfører ansvar og gir muligheter! Status: Harstad kommune er vertskap for Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (FMKN), Musikk i Troms (MiT), Arctic Festival Orchestra (AFO), Iliosfestivalen og Festspillene i Nord-Norge (FINN). For flere av disse er kommunen inne med direkte driftsstøtte. Ellers består vertskapsrollen av fysisk eller praktisk tilrettelegging, samarbeid om arrangement eller bistand til å løse konkrete problem. Tanker om framtida: Som bidragsyter til disse sentrale aktørene, må det være slik at kommunen både kan stille noen krav og slik at kommunen har ansvar for å legge til rette for et videre samarbeid. Vi vet at forsvaret i flere runder nå har skåret ned på antallet korps i landet. Politikerne gir ingen garanti for at korpsene vil bli bevart til evig tid. En fortsatt eksistens og videreutvikling av disse musikerstillingene krever våkenhet og strategisk jobbing både praktisk og politisk. Her har Harstad kommune et ansvar for, i samarbeid med FMKN, å jobbe aktivt med tilrettelegging og påvirkning for å sikre fortsatt eksistens. Iliosfestivalen er avhengig av at den økonomiske andelen fra kommunen opprettholdes fordi det er den som utløser støtten videre i det offentlige systemet. At MiT og AFO er lokalisert her har sammenheng med det øvrige musikermiljøet. En videre utvikling av disse aktørene krever satsing på det totale musikkmiljøet der mange andre aktører også har roller. Festspillene i Nord-Norge er en institusjon som over mange år har bidratt til byens identitet og som skaper store og viktige ringvirkninger. FINN var et av hovedargumentene for at Harstad Kulturhus i sin tid ble bygd. Kommunen bidrar også direkte med økonomiske tilskudd til driften av FINN. Samspillet mellom kommunen og FINN har vært godt, og danner et viktig grunnlag for videre sameksistens. Kulturplan for Harstad Kommune Side: 11

12 5.3 Musikk Musikk i alle former er kjernen i kommunens kulturliv! Forsvarets Musikkorps Nord-Norge har vært sentral i denne utviklingen i snart 100 år! Status: Med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i sentrum, har musikken stått sentralt i byens 100-årige historie. Innenfor det frivillige kulturlivet har musikkorps og kor aktivisert mange av byens innbyggere, både unge, voksne og eldre opp gjennom tidene. Musikere fra Forsvarets musikkorps har vært pådrivere som dirigenter og ressurspersoner i opplæring og drift. Harstad har mange frivillige kor. Alt fra tradisjonsrike mannskor og blandakor, via kirkekor og friske gospelkor til det mer ambisiøse koret Vox Arctica. De eldste eksisterende korene i byen i dag er Harstad Mandskor (1913), UL Solhovs blandakor (1921), Gausvik blandakor (1924) Lurlokk (1927) og Vårbud (1928). (Harstad Tidende, jubileumsavis 3) Byen har også en sterk og stolt korpstradisjon. Frykten for nedleggelse av Divisjonsmusikken førte i 1927 til at Harstad Guttemusikkorps ble stiftet. På begynnelsen av femtitallet og fremover ble skolekorpsene dannet. Harstad har i dag 12 korps. (HT, jubileumsavis 3). Med en bred musikkaktivitet i kommunen har tilbud som musikklinjen på Heggen videregående vokst fram, samt at Harstad Kulturskole har nytt godt av profesjonelle lærekrefter. Musikkmiljøet på Heggen er en aktiv aktør i byens musikkliv og har fostret mange talenter. Festspillene i Nord- Norge har vært en viktig arena og et mål for musikere med mulighet til å møte et større publikum og samarbeide med profesjonelle musikere. I tillegg til den kommunale kulturskolen, har byen et privat musikkskoletilbud hos Marios Musikkskole. Musikk i Troms er finansiert av Troms Fylkeskommune, og lokalisert i Harstad. Musikk i Troms har som formål å formidle levende musikk av høy kvalitet til barn og vokse i hele fylket. Dette gjør de gjennom egne konsertturneer, gjennom samarbeidskonserter med det lokale musikkliv og ved såkalte assistanseoppdrag - konsertarrangement der det lokale musikkliv søker om å bruke deres musikere i et ensemble eller orkester. Arctic Festival Orchestra er et forholdsvis nyfødt kammerorkester med base i Harstad, grunnlagt på byens egen musikalske spisskompetanse. Målet for orkesteret er å gi publikum unike musikkopplevelser, å skape flere høykompetente musikerarbeidsplasser i Nord-Norge samt utnytte de musikkressursene som allerede er etablert i landsdelen. Visjonen er å realisere et orkester som skal gi det nordnorske musikkmiljøet et kraftfullt løft og samtidig være en markedsfører for nordnorsk kultur- og næringsliv i utlandet. Rockemiljøet i byen er aktivt, men tilrettelagte øvingslokaliteter er en utfordring. Kommunen har satt av midler til dette, men lokalisering er ikke avklart. Også kirkemusikken med organistene i sentrum er viktige aktører i Harstads musikkliv. Kulturplan for Harstad Kommune Side: 12

13 Harstad bibliotek har en musikkavdeling med en egen musikkbibliotekar. Avdelingen har ca noter, over 6000 musikkcder og div. musikklitteratur. Biblioteket er en viktig medspiller i byens musikkliv både for profesjonelle og for amatører. Musikkavdelingen får tilskudd fra fylket og er et tilbud både for Harstad, nabokommunene og fylket for øvrig. Tanker om framtida: Det frivillige musikklivet med korps, kor og utøvende grupper må gis støtte og drahjelp i hverdagen. Dette er grupper som må og skal drives på frivillig bases, men der kommunen gjennom sitt støtteapparat kan bidra til å forenkle hverdagen. Det er ikke bare økonomisk støtte som etterspørres, men også praktisk hjelp, initiativ til samarbeid og arenaskaping, samt et klapp på skulderen av og til. Disse aktørene lager med jevne mellomrom større eller mindre arrangement med mange tilreisende. I slike sammenhenger kan kommunen med sitt apparat bidra på mange måter. Noen av Europas beste kammermusikere er bosatt i, eller har tilknytning til, Harstad. De har stor internasjonal erfaring og har hele Europa som arbeidsarena. Det er naturlig å utnytte disse musikernes kapasitet og kontaktnett til å få etablert et kammerensemble på meget høyt musikkfaglig nivå i Harstad. Orkestersituasjonen i Harstad har store potensialer. Dersom vi klarer å etablere et lite strykeorkester, kan disse musikerne utgjøre en del av et mindre symfonisk orkester. Blåserseksjonene i et slikt orkester kan dekkes av FMKN sine musikere. Både strykeorkesteret og det sammensatte orkesteret kan fungere på deltidsbasis inntil det er grunnlag for en permanent etablering. Det er særdeles viktig å ha fokus på faren for nedleggelse av FMKN. 5.4 Scenekunst Harstad har sterke tradisjoner innen revy og teater, og har generert mange kjente scenekunstnere på høyt nasjonalt nivå! Status: Harstad har meget sterke tradisjoner innen revy og teater med Harstad Amatørteater (stiftet 1954) i spissen. Denne type aktivitet har vært levende i mange av kommunens bygder. De seneste årene er det Ervik-revyen som har vært mest aktiv, samt at ungdomsgruppen Sjeikspiran er et spennende bidrag. På 90-tallet var både revyselskapet Gla` i Harsta og Harstad Janitsjar sentrale aktører. Tidligere var sagaspill på Laugen en del av Festspillene og amatørkulturen i byen. Under Finn i 2001 ble stykket Vardøger satt opp på den nye utescenen på Laugen. Dramalinjen på Heggen VGS har bidratt til at aktiv ungdom innenfor dette interessefeltet nå har en mulighet til å få en formell utdanning innen fagområdet. Harstad Kulturskole har over mange år hatt et aktivt dansetilbud til barn og unge, og ungdommer som har startet ved Kulturskolen har tatt videre utdanning innenfor dans. Denne videreutdanningen må de imidlertid ta utenom Harstad, og de har små muligheter til å få seg Kulturplan for Harstad Kommune Side: 13

14 arbeid i regionen innenfor dette feltet. Andre typer scenekunst som scenekamp, sirkus/nysirkus eller lignende finnes ikke som tilbud annet enn gjennom NUK (Nordnorsk Ungdomskulturfestival) under FINN (Festspillene i Nord- Norge) Harstad har noen frie grupper som Knektan og Stay Ups, men ingen av dem lever av det de produserer i gruppen. Høgskolen i Harstad arbeider for tiden med å utvikle et nytt studium (påbyggingsår) for produsenter. Studiet utarbeides i nært samarbeid med FINN, der det legges opp til at studentene skal bidra gjennom studieåret til produksjoner som presenteres i Festspilluka eller i samarbeid med Festspillene Turne. Tanker om framtida: Harstad kommune bør legge til rette for etablering av flere frie teater- og dansegrupper. Styringsgruppen for Tiltak 1 Prosjekt Kulturbyen Harstad foreslo i 1994 at kommunen skulle bidra til etablering av en gruppe med fem dansere (to menn og tre kvinner) som i tillegg til å utgjøre en gruppe som skal sette opp egne forestillinger, skal fungere som danselærere ved Harstad Kulturskole. Denne ideen har mange positive sider og bør tas opp til ny vurdering. Det finnes i dag flere aktører innenfor scenekunst som har sin opprinnelse i Harstad (eller regionen) men som ikke bor eller utøver sitt yrke her til daglig. Disse utgjør en ressurs som ved bevisst jobbing kan knyttes til regionen i større grad enn i dagen. Målet kan være å skaffe permanente arbeidsplasser, men i mellomtiden er det flere tiltak som kan settes i verk. Harstad har pr. dato ingen skolerevyer. Dette er en utfordring vi sender videre til aktuelle miljøer! Vi må tilstrebe og skape gjennomgående tilbud for f.eks. teaterinteresserte slik at det finnes tilbud for små barn, grunnskolealder, ungdommer, voksne og eldre. Her vil Kulturskolen spille en sentral rolle, samt at Trondarnes Frilynte Folkehøgskole kan være en viktig ressurs. Målet må være å skape en sammenhengende løype av tilbud fra barn til voksen innenfor for eksempel teater. 5.5 Film mm, dataspill og kino Film og tv- og dataspill er fremtidige satsingsområder for kulturnorge! Status: Vurdert etter publikumstallene for kino, video og fjernsyn kan filmen hevdes å være det viktigste kulturuttrykket i vår tid. I tillegg er det en stor og økende bruk av nye digitale innholdsprodukt. Særlig er det kraftig vekst i bruk av TV- og dataspill. De nærmeste årene vil audiovisuelle produksjoner bli enda mer sentrale i kultur- og mediebildet, særlig for de yngre generasjonene. (St.meld.48) Harstad kino ble bygget og tatt i bruk i 1955, og ombygget flere ganger. Kinoen har en hovedsal med 399 plasser, og sal 2 (åpnet 15/6-2001) med 70 plasser. I oktober 2004 vedtok Kulturplan for Harstad Kommune Side: 14

15 kommunestyret at driften av kinoen skulle overtas av Harstad Kulturhus. Under FINN har kortfilm vært en av de kunstartene som er presentert. Harstad har gjennom tidene fostret flere filmskapere og filmarbeidere selv om få av dem har hatt sitt virke i byen. I dag jobber Karl E. Rikardsen gjennom sitt firma Relation04 Media AS i Harstad, og Aktiv Media som produserer TV-innslag, reklamefilm med mer. I forbindelse med byens 100-års jubileum er prosjekt Film i 100 igangsatt i regi av Kulturskolen. Prosjektet har rekruttert ungdom som gjennom filmmediet skal formidle byens 100-årige historie. Prosjektet er treårig og skal sees i sammenheng med en satsing på unge og film på Ungdommens Hus. Ungdommens hus har film og foto som ett av sine satsingsområder. Huset har etablert et samarbeid med Aktiv Media AS og har utarbeidet/søkt om midler til filmprosjektet Ung film i Hålogaland. Prosjektet er 2 årig og forventes oppstartet høsten Det kan også nevnes at byen har eget lokaltvselskap, TV-Hålogaland, som produserer egne innslag. Tanker om framtida: I st.meld.nr.48 legges det vekt på film, tv og dataspill som viktige satsingsområder i fremtiden, og da spesielt for ungdom. Det meldes sågar at staten vil øke bevilgningene til denne type kulturuttrykk. Dette gir Harstad som kulturby en spennende utfordring. Dersom vi ser for oss en videre satsing her, vil Ungdommens hus og biblioteket kunne være miljøer som det vil være naturlig å involvere. Aktiv Media, sammen med flere andre, har tatt initiativ til et nytt prosjekt der man ser for seg å bygge opp et miljø som bl.a. skal kunne tilby produksjon av musikkvideoer med tilhørende tjenester. I dette prosjektet er den nye produksjonslinjen ved Høgskolen i Harstad, Radio Harstad (ungdomsradioen) samt andre kulturmiljø tiltenkt roller. Når driften av kinoen nå overtas av Harstad Kulturhus, vil det være særdeles viktig at det betyr full fokus på en kvalitetsmessig best mulig kinofaglige drift. 5.6 Billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design og offentlig rom Harstad har spennende utstillingsmuligheter for billedkunst, og bør satse på nye produksjonsmiljøer for både unge og eldre, amatører og profesjonelle. Status: Galleri Nord-Norge og Galleri Røkenes gir en viktig basis for å kunne presentere billende kunst, men kommunen trenger produksjonsmiljøer også på dette området. Maleren Karl E. Harr har tilbudt sin kunst eksklusivt til Harstad. En samling av Harr sin kunst vil Kulturplan for Harstad Kommune Side: 15

16 definitivt være en ny attraksjon for byen av internasjonalt format. Harstad Bibliotek har et av få artotek med utlån av kunst. Ved privat og offentlig samarbeid framstår biblioteket som et av de fineste galleri i byen, med spesiell vekt på nordnorske kunstnere. Samlinga med kunstbøker er omfattende, og den har bl.a. vært til hjelp for mange kunststudenter. Trym Ivar Bergsmo (fotograf) og Roanne O Donnell (billedkunstner) har gått sammen og kjøpt BSIN Gymsalen. Her ønsker de å etablere et veksthus for kultur og næring som skal være et produksjonsmiljø for kunstnere. Dette er et spennende og positivt tilskudd i byens kulturutvikling. Trastad produkter er et annet skapende miljø med kunstnere på nasjonalt nivå. Prosjektet Havnepromenaden en kulturpromenade ble vedtatt i november 2001, og har bidratt til å gjøre Havnepromenaden til en kulturell opplevelse i kommunen. Prosjektet er langsiktig og viktig for å kunne skape en helhetlig utvikling av området. Harstad har mange verneverdige bygninger. I tillegg er det tidligere laget et Forslag til vernestrategier for Harstad Sentrum uten at dette har vært videreført på en aktiv måte. En annen viktig perle i det offentlige rommet er Generalhagen. Harstad kommune har ivaretatt parken på en god måte, Forsvarets Musikkorps Nord-Norge ivaretar tradisjonen med parkkonserter om sommeren og Festspillene i Nord-Norge har de senere årene etablert en tradisjon for å åpne Festspillene i Generalhagen og på den måten gjøre åpningen til en folkefest for byens innbyggere. Tanker om framtida: Harstad Kulturskole har i dag ikke tilbud innenfor billedkunst, kunsthandverk, foto og film. Det er under planlegging et mindre tilbud i samarbeid med kunstforeningen i byen. Det har over lang tid vært snakk om en kommunal kunstskole for barn og unge uten at denne er realisert. Kulturarbeidere søker sammen og skaper felles miljøer. Kunstnere kommer fordi det er andre kunstnere der (Ref Nyksund, se ). Harstad har behov for faste atelierer og bosteder for kunstnere som vil komme hit for lengre eller kortene perioder. Det er viktig for kulturbyen Harstad å skape et miljø som trekker til seg nye aktører. I denne forbindelse vil det bli spennende å se hva som nå kan skapes i BSIN gymsalen. Dette er imidlertid et pionerprosjekt innenfor dette området som har behov for drahjelp. Denne drahjelpen kan for eksempel være å etablere en kommunal kunstskole for barn og unge der kunstnere kan få arbeid på oppdragsbasis som igjen kan gi grunnlag for en etablering i Harstad. En prosjektidé vi har fått inn går på å etablere en kunstbiennale eller triennale: Der det hvert andre (biennale) eller hvert tredje (triennale) år lager en mønstring av billedkunst med fokus på én genre hver gang (foto, skulptur, maleri osv). Denne bør ha en internasjonal/circum polar ramme. Andre kommuner har vedtatt at 1% av byggekostnadene ifm nybygg skal gå til kunstinnkjøp og utsmykking. Harstad kommune har et vedtak på 0,5-1 %, men har ikke fulgt dette opp den senere tid. Dette må følges opp, samt at det gjøres en bevisst satsing på innkjøp fra kunstnere med lokal tilhørighet, samt unge kunstnere i etableringsfasen. Prosjektet Havnepromenaden en kulturpromenade har lagt et godt grunnlag for en kunstnerisk videreutvikling av området. Prosjektet må revitaliseres og det må utarbeides en Kulturplan for Harstad Kommune Side: 16

17 realistisk handlingsplan for videre oppfølging. Vi utfordrer Havnevesenet i Harstad til å være pådriver i denne prosessen. Harstad må ha en permanent utescene i sentrum! Flere alternativer har vært aktuelle gjennom tidene. En utescene har ligget i planene for torgområdet, FINN har bygget opp scene i Generalhagen under Festspillene, og det har tidligere foreligget et forslag om utescene og parkanlegg på parkeringsarealet rett over kino. Dette er et lunt område skjermet for vær og vind. Når nå Ungdommens Hus er etablert i samme område bør kanskje denne ideen utredes? 5.7 Litteratur, bibliotek, museum Innenfor området litteratur, bibliotek og museum har Harstad og regionen et spennende tilbud som kan videreutvikles. Trondeneshalvøya er et av de viktigste stedene i Nord-Norge, historisk og kulturelt! Denne eldste utposten gir Harstad og regionen en unik posisjon! Status: Harstad Litteraturlag er et aktivt lag innenfor Nordnorsk Forfatterlag, med flere medlemmer som helt eller delvis lever av sitt forfatterskap. Biblioteket i Harstad har tilbud til alle aldersgrupper: Bøker, aviser, tidsskrifter, musikk, lydbøker, video/dvd artotek, avtalefestet samarbeid med skolene og stadig lesefremmende tiltak. Biblioteket er møteplass for alle generasjoner og folkeslag, og det er gratis. Internetttilbudet brukes mye, spesielt av flyktninger/innvandrere. Bok- og kulturbussen har kontortilnytning til biblioteket, og prioriterer litteraturformidling, bildekunst og samisk språk og kultur. Kulturbussen har etablert bokbussrute i tre kommuner, Harstad, Skånland og Gratangen, og er et tilbud til kommunens innbyggere. Det er målet at kulturbussen skal oppsøke skoler, kulturinstitusjoner, barnehager, folkehøyskole samt gjøre ordinære bokbuss-stopp i boligfelt. Trondarnes Distriktsmuseum (TDM) er et regionmuseum felles for kommunene Bjarkøy, Harstad, Kvæfjord og Skånland. Museet omfatter en rekke kulturminner, landskap og lokale museer i denne delen av Sør-Troms. Museet ble stiftet i 1989, og er lokalisert sammen med Trondenes Historiske Senter. Museet har betydelige samlinger gjenstander, arkiv og foto fra Harstads historie. Museene går nå inn i en ny epoke der det fra sentralt hold legges klare føringer for at museene, og det de bestyrer, skal ha en mer aktiv, samfunnsmessig rolle. TDM har i tråd med dette igangsatt to spennende Interreg prosjekter: NORCE -Kystkultur og Destination Viking Saga Lands. Museumsreformen som fulgte St.meld 22 ( ) Kjelder til kunnskap og opplevelse (ABM-meldinga) ga TDM status som en konsolidert enhet med 60% av sine bevilgninger direkte over Kultur og Kirkedepartementets del av statsbudsjettet. TDM ble dermed ett av i alt 91 museer på landsbasis med denne statusen. Finansieringen av de konsoliderte museene forutsetter lokal og regional økonomisk medvirkning. Staten har satt en øvre grense for sine tilskudd ved 60 %. Kulturplan for Harstad Kommune Side: 17

18 I tråd med St.meld 22 opprettet staten ABM-utvikling, et organ for arkiv, bibliotek og museum. ABM-utvikling skal bl.a. arbeide og stimulere til større samarbeid mellom for eksempel museum og bibliotek og har betydelige prosjektmidler til tiltak som integrerer disse kulturfeltene. I tråd med dette har TD innledet samarbeid med Bok og kulturbussen (se ovenfor) med museumsformidling i bussen, med museumspedagog og utstillinger. Trondeneshalvøya er sentral i lokal, nasjonal og internasjonal historie. Her finnes en rik historie bl.a. med påvist bosetting i hus fra ca. 200 før Kristi fødsel, vikingbosettinger, byggingen av Trondenes Kirke ca e. kr., tyngdepunkt i nordnorsk middelaldersk kystkultur, samisk bosetting og historie, krigshistorien med fangeleir for russiske krigsfanger og Russekirka, bosetting av evakuerte fra Finnmark og Nord-Troms, samt et sentralt område i nyere forsvarshistorie. Trondenes har gjennom sin historie ikke bare vært sentral for Harstad, men også for regionen rundt. Den danner en naturlig midte i den regionale kulturhistorien. Tanker om framtida: Et at de områdene vi kan bli bedre på er ungdom og litteratur. Utfordringen går til Harstad Litteraturlag og Harstad Bibliotek. Stikkord her kan være å lage tilbud knyttet til Ungdommens Hus, Nordnorsk Ungdomskulturfestival (NUK) og jobbe for at Litteraturleir for ungdom i Barents legges til Harstad neste gang den skal lokaliseres til Norge. Les en lunsj er et av de tiltakene som er fremkommet i prosessen som Harstad Kulturhus vil ta tak i. Harstad Bibliotek har et bredt og spennende tilbud som helt klart kan videreutvikles og utvides. I samarbeid med Høgskolen i Harstad bør det vurderes å slå sammen bibliotekene til ettt samlet bibliotek. Internettkafe på biblioteket, skrivekurs i samarbeid med forfattere og dataopplæring for spesielle grupper er andre muligheter. Store Norske Spitsbergen Kullkompani Aktieselskap ble stiftet 30. november 1916 i Oslo. I 1919 ble avdelingskontoret i Harstad tatt i bruk, og var i drift fram til Harstad har dermed vært sentral medaktør i utviklingen på Svalbard. Bygget som Store Norske har hatt sentralt på Havnepromenaden ville vært en flott lokalisering av et Svalbardmuseum! Det er imidlertid klare føringer fra både fylke og stat at det ikke er rom for nye museer utenom de konsoliderte enhetene. En mulighet vil evt. være å innlemme denne delen av historien i TDM. Museet er allerede i kontakt med representanter fra Svalbard Museum som nå er i støpeskjeen, og har en dialog om et evt. fremtidig samarbeid. TDM er også i gang med å etablere et nasjonalt nettverk med Stiklestad Najonale Kultursenter, Lofotr- Vikingmuseet på Borg og Avaldsnesprosjektet Nordvegen. Dette er et samarbeid som vil kunne styrke Harstads (og regionens) posisjon. Vikingehistorien står sterkt internasjonalt og bør kunne gi grunnlag for en framtidig satsing. Som region har vi et stort potensiale ift å ta i bruk den historien og de kulturminnene som finnes her. Det må arbeides aktivt og målbevisst for at Riksantikvaren skal ta det fulle, økonomiske ansvaret for Trondenes Kirke som nasjonal helligdom. På Trondeneshalvøya finnes det mange kultur- og reiselivsaktører som både har særinteresser og felles interesser i å løfte fram halvøya som det fantastiske kulturområdet det faktisk er. Det bør Kulturplan for Harstad Kommune Side: 18

19 derfor etableres et fast forum som møtes minst to ganger i året for å koordinere aktiviteter og samarbeide om en videre utvikling. I tillegg til Trondeneshalvøya er Harstad og regionen rundt rik på kulturminner. Harstad kommune har i liten grad vært synlig med sin lange, samiske historie. Denne historien, i tillegg til vikingehistorien, kystkulturen og krigshistorien, binder regionen sammen og kan danne grunnlag for en spennende satsing i et samarbeid mellom kunst, kultur og reiseliv. 5.8 Idrett og friluftsliv Idretten engasjerer og involverer svært mange av kommunens innbyggere! Harstad har gode friluftsarenaer, men mangler anlegg for satsing på høyt nivå!! Status: I Harstad kommune er det 106 registrerte idrettslag. Disse har til sammen over 5000 medlemmer. Bedriftsidrettslagene i Harstad kommune har omtrent 3000 aktive, og utgjør også en betydelig del av den organiserte idretten i kommunen. I tillegg til den organiserte idretten kommer de som driver idrett/trim uten å være medlem i noe idrettslag. Idretten representerer også næring. Både Harstad Vikings, Medkila IL, Harstad Idrettslag, Harstad Golfklubb og Harstad Travpark har ansatte og står for avvikling av kamper, turneringer og andre arrangement som har store ringvirkninger. Harstad har en toppidrett som er viktig for den nasjonale markedsføringen av byen, og det er svært positivt at begge kjønn er representert og at Medkila ble cupmestere i fotball for kvinner i Idretten representerer en stor bredde i folket, har en viktig sosial rolle og er sentral for mange for å skape identitet. De står for viktige arrangement både sommer og vinter som Hinnøyløpet, Midnight Sun golfturnering, Hålogalandsstafetten (tidl. DKN-stafetten), Jentemila og Jentejogg, MC-nordnorgestreff i folkeparken som eksempler. Den vesentlige delen av idretten er frivillig arbeid. Inntektene kommer fra medlemsavgifter, dugnadsarbeid, tilskudd og sponsing, og arbeidet med å skaffe inntekter tar mye fokus for mange av lagene. Harstad kommune bidrar med å tilby arenaer og anlegg, holde disse ved like, tilby kompetanse og hjelp fra administrasjonen, gi driftstilskudd og subsidierte leiepriser. Det bør også nevnes at Kultur- og fritidsenheten nettopp har ferdigstilt en nettside det lag og foreninger kan registrere kontaktinformasjon samt informere omverden om kamper og andre arrangement (http://harstad.park-idrett.no/ ). Harstad fikk i 2001 status som Fysak-kommune. FYSAK Troms er et partnerskap mellom Troms fylkeskommune og kommunene i Troms, hvor kommunene benytter seg av fysisk aktivitet i sitt helsearbeid. Målgruppen er inaktive personer som kan få en betydelig helsegevinst ved å bli fysisk aktive, og terskelen for å delta er lav. Som et ledd i arbeidet har kommunen tilrettelagt Folkefemmeren i Folkeparken. Det er en løypetrasé som kan nyttes til forskjellige fysiske aktiviteter. Kommunen har en fantastisk natur og gode muligheter for fysisk aktivitet både sommer og vinter, Kulturplan for Harstad Kommune Side: 19

20 til lands og til vanns. Et annet positivt tiltak er 10 på topp der man kjøper et kart og et registreringsskjema og kan besøke ti av kommunens fjelltopper / utkikkspunkter gjennom sommersesongen. Trombonistene fra FMKN har hatt fem konserter i løpet av året på fjelltopper i området, med nyskrevne fanfarer til hver topp (Sollifjellet, Gangsåstoppen, Aunfjellet, Hinnstein og Vollstadheia). Harstadregionen har et aktivt småbåtliv. Det finnes mange båtforeninger som tilbyr fortøyningsmulighet i tilrettelagte småbåthavner, skjærgården rundt i området her er fantastisk og fiskemulighetene er mange. Trygghet, sikkerhet og trivsel er begrep som forener kulturen og Safe Community. Indikatorene for Trygge Lokalsamfunn sier bl.a. at samfunnet skal ha En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid. Prosjektet plasserer Harstad helt sentralt i en nasjonal sammenheng, og skaper en spennende og utfordrende internasjonal kontaktflate. Prosjektet gir tilgang til et nettverk som kan nyttes i en kulturell sammenheng. Folkeparken Trivsel er et privat initiativ for å bygge ut et serviceanlegg i Folkeparken. Prosjektgruppen har arbeidet aktivt for å få på plass finansiering av et nybygg. Harstads hovedskiarena for langrenn er Kilbotn idrettsanlegg. Hovedløypene er godkjent av Norges skiforbund. Det er preparert lysløype, lekebakke med bl a hopp, slalom etc. To fotballbaner, en med grus og en minibane med krøllgress. Nord-Norge får sitt eget ridderrenn for funksjonshemmede neste år. Arrangementet skal gå av stabelen i Harstad i mars Tanker om framtida: Flere av de temaene som ble tatt opp innenfor denne området hører hjemme i andre kommunedelplaner. Vi viser her til Kommunedelplan , Lokale og regionale kulturbygg og Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Harstad har mange småbåthavner, men trenger et bedre gjestehavntilbud. Her bør det utvikles en tiltaksplan for utplassering av flytebrygger i sommerhalvåret. Disse flytebryggene må sees i sammenheng med andre kulturtilbud og bidra til å gjøre disse tilgjengelig for de som besøker området med båt. En naturlig plassering av et slikt tilbud er bl.a. Trondenes Historiske Senter. Dette er et tiltak Havnevesenet bør se nærmere på i samarbeid med Kultur- og fritidsenheten. De fleste av oss ser behovet for sanitæranlegg i Folkeparken. Dette er et av de elementene som ligger i planene for Folkeparken Trivsel. Vi vet også at det er andre aktører som både har/disponerer anlegg og som står for årlige arrangement i Folkeparken der behovet er spesielt stort. Det bør være mulig å koordinere de planene som foreligger på forskjellig hold og ha som mål en trinnvis utbygging som gagner fellesskapet. Kultur- og fritidsenheten bør ta initiativ til en koordinering av dette arbeidet. Er gang- og sykkelstier kultur? I det utvidede kulturbegrepet der idrett og mosjon også er med, vil gang og sykkelstier legge til rette for mosjon for folk flest. Et viktig prosjekt vil være å lage en sammenhengende gang- og sykkelsti fra Stangnes/Kanebogen i sør til Trondenes i nord. Planene foreligger, men det gjenstår ennå en god del før evt. realisering. Mange etterlyser et godt tilbud innen hest / ridning. Det foreligger planer om et utvidet tilbud ved Kulturplan for Harstad Kommune Side: 20

21 Møkklandet. Harstad kommune må bidra til realisering av et slikt tilbud. Det bør bygges en gamme etter Sør-Troms tradisjon i Folkeparken. Denne kan danne grunnlag for aktiviteter både av trivselsmessig og kommersiell karakter. 5.9 Festivaler Festspillene i Nord-Norge er landsdelens viktigste kulturarrangement! Festivaler som Ilios, Trondenesdagene og Multicultura har en internasjonal forankring og kan videreutvikles til ytterligere å gi byen en internasjonal profil! Status: Festivalene har betydd svært mye for kulturutvikingen i Harstad. Som landsdelens viktigste kulturarrangement har Festspillene i Nord-Norge et særlig ansvar for å vise vei i regionens kulturutvikling. Harstadsamfunnet har en viktig vertsskapsrolle som både inneholder forpliktelser og muligheter. Uten Festspillene i Nord-Norge hadde neppe Harstad Kulturhus vært bygd. Iliosfestivalen er trolig en av de mest kvalitetsprofilerte festivalene i Norge i dag. Og det kommer stadig nye festivaler. De fleste dukker opp som et resultat av gode fagmiljøer med ildsjeler og har store utviklingsmuligheter (for eksempel Trondenesdagene). I tillegg til Festspillene i Nord-Norge, har kommunen mange andre aktive festivaler. Vi kan her nevne Nordnorsk Ungdomskulturfestival (under FINN), Trondenesdagene, Multicultura, Internasjonal Havfiskefestival, Barnas Fiskefestival, Iliosfestivalen, Jazzukezlutt, Harstad Rock Festival (Kraft), Ølfestivalen m.fl. Iliosfestivalen markedsfører seg som verdens nordligste samtidsmusikkfestival og arrangeres av styret i NY Musikk Troms, som er tilsluttet moderorganisasjonen Ny Musikk. Denne er igjen tilsluttet en verdensomspennende organisasjon som gjør at all informasjon angående Iliosfestivalen blir distribuert over hele verden. Dette fører til forespørsler fra artister fra absolutt hele verden. Tanker om framtida: Som vertskommune for landsdelens viktigste kulturarrangement FINN, må Harstad være seg sitt ansvar bevisst! Det betyr ikke at innhold og utvikling skal styres lokalt, men at vi i et samspill skal utvikle begge partene positivt. De fleste festivalene sliter med dårlig økonomi og manglende menneskelige ressurser. Harstad trenger en festivalfunksjon som kan bistå ildsjelene med kompetanse og administrativ bistand. Mye arbeid kan rasjonaliseres ved at man nyttegjør seg andres erfaringer og systemer. Da vil ildsjelene kunne konsentrere seg mer om festivalens innhold. Opprettelsen av en slik funksjon kan få avgjørende betydning både for eksisterende og nye festivaler som måtte finne sin plass i et fremtidig kulturbilde i Harstad. Festivaler er et område i strek utvikling på nasjonalt plan. Harstad har allerede festivaler som i sin utvikling er moden for en større, internasjonal satsing. En mulighet kan være å gjøre Trondenesdagene til en internasjonal kirkemusikk festival, samt en videre satsing på Iliosfestivalen og utnytting av det regionale og internasjonale potensialet som ligger i Kulturplan for Harstad Kommune Side: 21

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002034 : E: 243 B50 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 DEN KULTURELLE

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Utarbeidet på bakgrunn av forstudie (nov 2012 - februar 2014) 1. Bakgrunn for forprosjektet

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke 2 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Kultur og fritid 2 Sektorutvalg for

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre?

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15 Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? HOVEDPROSJEKTET IMELLA - EI OPPLEVELSESRUTE I SØR-TROMS

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Kulturloven i kommunen

Kulturloven i kommunen Kulturloven i kommunen Øivind Pedersen 11/11/2008 Kulturloven i kommunen 1 Hva forbinder dere med Lillehammer? Svar: identitet Notodden og blues, Festspillene i Harstad, Quarten og Kristiansand, jazzfestival

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle 1 FAUSKE KOMMUNES ROLLE KULTURLIVET Sette rammer og kontrollere Stimulere og motivere Aktør gjennom drift av egne

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD ETABLERINGSTILSKUDD Organisasjonens navn Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse Mål for prosjektet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole Fra KULTURUTREDNINGEN 2014, 12.21.. har det i lang tid vært et samvirke mellom det profesjonelle og det frivillige

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune www.oksnes.kommune.no Copyright Øksnes kommune Telefon 76 18 50 00 Hva holder liv i Nyksund? Stedets lange historie gjennom 1000

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Fastsatt av bystyret.. med hjemmel i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner. Erstatter

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD TILSKUDD TIL RUSFRIE HELGETILTAK FOR UNGDOM Ansvarlig arrangør Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder

Detaljer

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.10.2014 66182/2014 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/216 Formannskapet 19.11.2014 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Handlingsplan 2009. Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Partnerskapet har etablert faggruppene

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER

NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER STRATEGI MOT 2020 Trond Wika «Sorg og jammer på Lillehammer» eller «Nye toner fra NASOL» 2 UTFORDRINGER! Rekruttering - hvordan fange opp de unge musikerne?!

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008 OPPI-AND F-Nq-KESKOMMUNE _.. _._._. Ark. Max år DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. U.O. Beh. Kopi Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD TILSKUDD TIL ÅPNE KULTURARRANGEMENT Ansvarlig arrangør Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR HANDLINGSPLAN Foto: Mattias Jansson Vedtatt av Tydal kommunestyre 22.03.2012 INNLEDNING Kommunedelplan for kultur er utarbeidet i eget strategidokument for perioden 2026. Denne

Detaljer