Om å ta kommandoen som ny leder

Transkript

1 Nr. 3 Mars Om å ta kommandoen som ny leder Leselov i Utah Suksesskriterier for en sterk læringskultur Brysomme baser?

2 Musee du Louvre, Paris Foredlet gjennom flere år og hypermoderne! Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkorn som ligger i løsningen! Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tett samarbeid med de som bruker det til daglig drift av biblioteket. Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk foto: av de siste teknikker og løsninger. BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kan vokse med. Man river ikke det som er solid. Man bygger videre på det. Så også med Bibliofil. levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Internett: E-post: firmapost@bibliofil.no

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Forsidefoto:???? Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Brysomme baser?...5 Bogstad skole er en baseskole. Vi jobber jo nettopp med det Hattie og andre forskere sier er viktige, påpeker rektor Ellen Larsen. Tydelige mål og tilbakemeldinger til eleven, gode relasjoner mellom lærer og elev og vekt på klasseledelse. (Foto: Åsta Ytre) Suksesskriterier for sterk læringskultur...8 Læring er en forutsetning for endring og kunnskapsutvikling og det er altså på arbeidsplassen en vesentlig del av læringen skjer, påpeker Cathrine Filstad som er førsteamanuensis på BI. På forbundssiden...10 Må varsle om svake leseferdigheter...12 Delstatsmyndighetene i Utah har vedtatt en ny leselov: foreldre eller foresatte må underrettes innen midten av skoleåret dersom barna leser dårligere enn det som er ventet av dem. Om å ta kommandoen...14 Nicholas Cuddihy er relativt fersk rektor i Limerick, Irland. Han har erfart, reflektert og studert hva det vil si å være ny rektor. Humor på alvor...17 Skolevurdering og testing...18 Hvilke hensyn skal veie tyngst og legge premissene for skolens arbeid; behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft eller ansvarlige samfunnsmennesker med personlig integritet og høy etisk standard? spør rektor Ole Ledahl i denne artikkelen. Basisgrupper og storklasser Vi er verken baseskole eller ordinær skole; jeg mener vi har tatt det beste fra begge deler, forteller rektor Astrid Jahr Spørrespalten...23 Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Som tidligere rektor i barneskolen har jeg i mange år hatt gleden av å ta i mot forventningsfulle barn og foreldre til det første møtet med skolen. Og noe som er helt sikkert er at overgangen fra hjem eller barnehage til skole sees på med svært ulike øyne. Det kom tydelig til uttrykk på den store "Innskrivningsdagen" vi arrangerte hver høst. Ivrige og forventningsfulle, engstelige og sjenerte barn møtte opp for å møte skolens ledelse, SFOansatte og engasjerte lærere sammen med sine foresatte. For meg som rektor var dette høytidsdager i skoleåret og vi planla nøye hvordan vi skulle organisere opplegget best mulig. Hensikten var todelt: tilbud til barn og foresatte om å bli kjent med skolen på en trygg og positiv måte og mulighet for skolen til å forberede en god og best mulig tilpasset skolestart. I dag ser jeg tilbake på dette som et ledd i "tidlig innsats"! Det er ikke tvil om at overgang fra barnehage eller hjem til skole er et stort og viktig steg i et barns liv. For mange foreldre er det en gåte at barna i det hele tatt klarer seg uten dem noen timer. For andre er det helt naturlig å overlate det hele og fulle ansvaret for god oppvekst og utvikling til skolen. Uansett legges et stort ansvar på skolens ansatte og ledelsen. For å sikre best mulig skolestart for det enkelte barn er god kommunikasjon med foreldre og eventuell barnehage svært viktig. For skolen handler det om å lytte for å lære barnet å kjenne og for barnehagen og de foresatte handler det om å gi viktig og nyttig informasjon om barnet til skolen. Her legges grunnlaget for et utrolig viktig samarbeid! Et godt læringsløp for barna bygger i stor grad på åpenhet, tillit og respekt mellom skole og hjem. Det vil lønne seg på kort og lang sikt og er virkelig verdt å arbeide for! Følges dette opp videre av engasjerte og dyktige lærere og ledere vil et godt grunnlag være lagt for å stå rustet til å ta hånd om eget liv. Foreldre med positive holdninger og tillit til skolen er uvurderlig for barn og unges forhold til skolen. At det også kan være en viktig forutsetning for gjennomføring av hele skoleløpet, er vel ganske sannsynlig. Gode overgangsordninger, tett oppfølging og godt samarbeid mellom hjem og skole er ikke mindre viktig senere i skoleløpet. Barn og unge stilles overfor utrolig mange valg hver dag og trenger voksne som bryr seg til å veilede og støtte dem. Det er godt dokumentert at overgang til ungdomstrinnet er vanskelig for veldig mange unge. Mangel på rutiner for kommunikasjon mellom skoleslagene og tett oppfølging ved overgangen må ta mye av skylden for det. Ikke mindre viktig er gode overgangsrutiner og effektive arenaer for dialog når elevene skal ta steget inn i videregående opplæring. Det nasjonale satsingsområdet Ny GIV har blant annet som mål å lette overgang mellom 10. trinn og videregående opplæring. Mange venter også spent på ny stortingsmelding om ungdomstrinnet i håp om at det her kan komme signaler på hvordan vi kan legge bedre til rette for at barn og unge kan utnytte sitt potensial og sikres kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å mestre egne liv. Utvidelse av FUGs arbeidsområde til også å omfatte 1. trinnet i videregående opplæring, er et klart signal om at foreldre er viktige samarbeidspartnere og støttepersoner for sine barn også etter at de er ferdige med ungdomsskolen. Mange positive tiltak er initiert; jeg krysser fingre for at dette kommer barn og unge til gode også i praksis! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 3-11

5 Brysomme baser? Det finnes ikke nok empiri i Norge for å hevde at den ene organiseringsformen er bedre enn det andre, sier forskeren Therese Nerheim Hopfenbeck. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi jobber jo nettopp med det Hattie og andre forskere sier er viktige, påpeker rektor Ellen Larsen. Tydelige mål og tilbakemeldinger til eleven, gode relasjoner mellom lærer og elev og vekt på klasseledelse. Hun fortsetter: Skolebygget med fleksible løsninger gir noen rammer, men er ikke til hinder for å satse på de tingene forskningen sier er viktig. Det er ikke bygningen som er viktig. Bogstad skole i Oslo ble i en Dagsrevyreportasje i februar nærmest hengt ut som eksempel på alt det som er galt i norsk skole. Der ble det sagt at norsk skole har satset på de gale tingene; baseskoler og aldersblanding fungerer ikke, var budskapet i reportasjen. I innslaget var det blant annet gitt stor plass til intervju med ei mor som hadde valgt å trekke barna sine ut av denne skolen. Skolen opplever ingen flukt, men at elever utenfor inntaksområdet like gjerne kan velge Bogstad. Professor Thomas Nordahl redegjorde for Hatties forskning og det kunne i nevnte reportasje virke som denne forskningen også underbygget kritikken av baseskoler (se eget intervju). Vi ble litt nysgjerrige og avla Bogstad skole et besøk. Ellen Larsen er rektor på Bogstad skole.> Base på Bogstad Hvorfor Bogstad ble valgt som eksempel er litt underlig. Elevene trives, de fleste foreldrene er fornøyde og læringsresultatene er gode. På alle parametrene som elevundersøkelse, foreldreundersøkelse og nasjonale prøver skårer skolen høyt. Den ligger godt over gjennomsnittet for Oslo og landet og også resultatmessig over sammenliknbare skoler ut i fra sosio-økonomisk bakgrunn. Vi skal også ligge høyt med det elevgrunnlaget vi har, presiserer Larsen. Og fortsetter: De fleste skoler i Norge er jo ikke baseskoler så det blir jo vanskelig å gi denne organiseringsformen skylden for dårlige internasjonale resultater. Larsen foretrekker for øvrig betegnelsen fleksible skoler. Så hvis målet er gode læringsresultater og trivsel, kunne denne skolen like gjerne vært brukt som eksempel på at det nettopp er baseskoler som fungerer. Slik kunne man jo også ha vridd dette, men det er vel heller slik, som rektor Larsen hevder, at det ikke er bygningen og dens utforming som er det mest interessante? Vi har for ordens skyld spurt forsker og Post doktor Therese Nerheim Hopfenbeck (ILS), som også kan sin Hattie, om dette forhold: Jeg vil nok gå så langt som å si at vi pr. dags dato ikke har tilstrekkelig empiri i Norge som kan si at den ene organiseringsformen er bedre enn den andre. Det blir for enkelt og kanskje til og med misvisende å sette baseskoler opp mot tradisjonelle skoler når det gjelder læringsutbytte. Læring er en kompleks aktivitet som krever både klok og innsiktsfull handling av kompetente fagfolk. Hattie selv hevder at noe av det viktigste for elevenes læringsutbytte, er det som skjer "within schools" blant annet i hvilken grad lærere setter høye mål for alle elevene sine og hvordan de gir tilbakemeldinger (feedback) til elevene på arbeidet deres. Dette kan lærere gjøre uavhengig av om de jobber i baseskoler eller mer tradisjonelle skoler. Så fokuset bør kanskje heller være på hvordan lærere gir tilbakemeldinger enn på baseskoler vs tradisjonelle skoler? Pedagogisk nytenkning? Det at vi har åpne, fleksible lokaler gjør det veldig viktig med struktur, forutsigbarhet og god klasseledelse. Lær- Skolelederen

6 (Foto:Åsta Ytre/Utdanningsetaten) erne blir nødt til å samarbeide tettere. Jeg kan ikke se at en slik løsning har ført til mer uro her hos oss. Det er klart det drives "tradisjonell pedagogikk" hos oss også, men det er uhensiktsmessig å drive bare tradisjonell pedagogikk i en skole med fleksible romløsninger. Her er det tilgang til både større og mindre rom, og det ligger til rette for mer differensiering og Studie- og gruppereiser KILROY group travel er spesialister i å arrangere studieturer med høyt faglig innhold, til meget bra priser. Her er et utvalg av våre reisemål: Amsterdam fra kr ,- Athen fra kr ,- Praha fra kr ,- Berlin fra kr ,- Barcelona fra kr ,- Budapest fra kr ,- Dublin fra kr ,- London fra kr ,- Lisboa fra kr ,- Edinburgh fra kr ,- Brussel fra kr ,- Istanbul fra kr ,- Paris fra kr ,- NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Les mer på Tlf.: groups@kilroy.no fleksibel bruk av lærerressurser. Vi kan utnytte lærernes kompetanse bedre alle må ikke gjøre det samme. Vi har valgt å la lærerne undervise i færre fag, litt mer i retning av et faglærersystem. Lærerne er organisert i team, og de har stor frihet og ansvar for å tilrettelegge dagen for sine elevgrupper, forteller rektor. Det er vel vanskeligere for en lærer å være en autoritet i store rom med mange elever? Ja, det stiller større krav til klasse ledelse, til struktur og til systemer. Hvis en er flink til å få orden på dette, betyr det at det gir god oversikt og forutsigbarhet for elevene. Vi sørger for at det er en plan og ikke så mange bytter i løpet av en dag. Hvordan er det å være skoleleder på en baseskole? Jeg ser en del fordeler. Lærerne jobber eksponert for hverandre, og de er veiledere for hverandre. Dette betyr at oppleggene i fagene blir kvalitetssikret. Flere oppgaver løses i fellesskap. Det er også lett for meg som rektor å se lærerne i arbeid og få oversikt over virksomheten i og med at vi har åpne løsninger. Det gjør det lettere å være pedagogisk leder. Undersøkelser viser at 8 av 10 lærere er negative til baseskoler? Det er ikke så mange lærere som har erfaring med baseskoler, - kanskje de har blitt litt skremt av oppslag i mediene? Det kan bygge på usikkerhet. Base skoler betyr tettere samarbeid og felles løsninger. Det ligger også en avlastning i dette. De lærerne som jobber her, har valgt å jobbe her. På Bogstad har de fire åpne baser. Vi evaluerer og justerer hele veien. Vi har etter hvert tonet ned aldersblanding i kontaktgruppene. Noen foreldre har vært skeptiske til aldersblanding, men vi har hatt en god dialog om dette. Vi har erfart at det er viktig å lytte til innspill, samtidig som det er skolen som legger rammene for pedagogikken. 6 Skolelederen 3-11

7 Simen Bakken er FAU-leder på Bogstad skole. Foreldrene klager Dagsrevyen inn til PFU Simen Bakken er FAU-leder på Bogstad skole. Det har han vært siden januar Det var faktisk kampvotering om å komme inn i FAU, sier han og smiler. Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! Det er aktive og engasjerte foreldre på denne kanten av byen. Bakken er veldig klar på at det er en styrke at folk har forskjellige meninger. Som ny FAU-leder satte han i gang et kommunikasjonsprosjekt for å få fram synspunktene i foreldregruppa. Noen foreldre uttrykte uro over aldersblandingen, og noen satt spørsmålstegn ved organisering i baser. Det var viktig å lytte til alle. Det viste seg at langt de fleste foreldrene var fornøyd med skolen og organiseringen. Brukerundersøkelsen viste også at de fleste var tilfredse. FAU må målbringe synspunkter til skolens ledelse, men samtidig respektere at det er skolen som er best på pedagogisk strategi, sier Bakken. Resultatene skolen leverer er i snitt bedre enn byen og landet og sammenlignbare skoler. Dette er objektive målinger og må være et utgangspunkt når man diskuterer skolens kvalitet, sier Bakken. Når selveste Dagsrevyen velger å presentere et skeivt og negativt bilde av skolen, stiller både elevene og foreldrene seg litt undrende til hva som foregår. Vi har valgt å klage dette innslaget inn til Pressens faglige utvalg. Vi er bekymret for hvordan barna ble brukt og framstilt og mener at skolen ble stigmatisert. Når Dagsrevyen er en hel dag på skolen, blir ungene veldig nysgjerrige på hva som kommer på TV. De blir dratt inn i en diskusjon som bør foregå på voksennivå, sier Bakken. Den dagen vi besøkte skolen var det foreldre som hadde kommet med både blomster og konfekt til lærere og ledelse. Ingen tvil om at foreldrene ønsker å støtte opp om skolen, forteller Bakken. Han tilføyer: Foreldrene skal være aktive og spørrende og alle skal tas seriøst. Vi er engasjert i skolens ve og vel. Men vi skal også bidra til å skape ro slik at lærerne får fokusert på det de skal. FAU skal være en kanal for å få fram hva foreldrene mener. Engasjerte foreldre er en utfordring for skolen, men det er også en positiv faktor. Alle ytre tegn sier at dette er en god skole. Den er relativt ny og kom veldig fort opp på et høyt nivå. Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. Ta kontakt med oss, så får du vite mer om bibliotekenes aller beste venn! Tlf.: Skolelederen Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

8 Baser eller ikke? Intervju med professor Thomas Nordahl Intervju og foto: Tormod Smedstad I et Dagsrevyinnslag uttalte du deg om Hattie sine studier og læringsutbyttet ved såkalte baseskoler. En kunne få inn trykk av at baseskoler resul terer i et dramatisk forverret læringsutbytte. Er det rett opp fattet at du framstilte det slik? Det jeg forsøkte å formidle var tatt ut fra John Hattie sin bok Visible learning. Boken er et resultat av 15 års arbeid og er sannsynligvis den mest omfattende analysen og sammenfatningen av pedagogisk forskning verden noensinne har sett. Hattie sitt arbeid baserer seg på 800 internasjonale meta-analyser som igjen er bygd opp på tusen kvantitative forskningsstudier med til sammen 83 millioner elever som informantgrunnlag. Forskningen viser at det ikke er dokumentert at åpneskoler/baseskoler har noen positiv effekt på elevenes læring, og at av de 138 faktorene Hattie har vurdert, så ligger åpne skoler/baseskoler helt i bunnsjiktet. Det betyr ikke at læringsutbytte til elevene blir klart forverret i slike skoler, men det betyr også at elevenes læringsutbytte heller ikke blir bedre selv i systematisk utviklingsprosjekt. Dette gjelder særlig i forhold til skolefaglige prestasjoner. Østre Toten kommune Østre Toten kommune med ca innbyggere er den tredje største i Oppland. Kommunens visjon er livskvalitet ved Mjøsa.Vi leverer gode tjenester til innbyggerne våre takket være arbeidstakerne med engasjement og høy kompetanse. Vi kan tilby utfordrende og meningsfylte arbeidsoppgaver innenfor et stort spekter av fagområder. Vi har en god pensjonsordning og et inkluderende arbeidsmiljø. Voksenopplæringssjef Voksenopplæringen har ansvaret for grunnskole og spesialundervisning for voksne, samt opplæring for voksne innvandrere og flyktninger. Vi søker etter voksenopplæringssjef i 100% fast stilling. Stillingen består av faglig, økonomisk og personalansvar innen området. Tiltredelse Søknadsfrist: Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: kommune.no Hvilke spesielle utfordringer mener du baseskoler har i forhold til elevmiljø og læring? Både Hattie sine analyser og mye annen nasjonal og internasjonal forskning viser at læreren har den mest formidable innflytelsen på elevenes læring. Lærere som kommer i en god interaksjon med elevene, har struktur på undervisning, er tydelige, håndterer bråk og uro, er god på feedback og har en god relasjon til elevene, lykkes godt i forhold til både faglig og sosial læring. Videre dokumenterer også Hattie at støttende elevfellesskap har god effekt på læring. Spørsmålet er da om baseskoler hemmer eller fremmer lærerens betydning og elevfellesskapet. Forskning gir indikasjoner om at det er mer utfordrende å være en tydelig og støttende lærer i baseskoler og åpne undervisningsarealer med mange elever og voksne til stede enn i litt mindre og mer oversiktlige undervisningsarealer. Ser du noen fordeler ved en slik organisering av skolen? Baseskoler har den fordel at de gir gode muligheter for å etablere en fleksibel og differensiert undervisning. Skolene gir også slik gode muligheter for å individualisere og tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Dette er også den pedagogiske ideen bak åpne skoler/baseskoler. Men utfordringene ved disse undervisningsprinsippene er at heller ikke dette har noen særlig god dokumentert effekt på læring. Det gjelder særlig om det blir mye individualisering som går på bekost ning av fellesskapet, og om den organisatoriske differensiering er basert på elevenes faglige nivå og blir permanent over lengre perioder. Noe annet du vil tilføye i denne sammenhengen? Hattie understreker at læring handler om det som foregår i undervisningen, og at fysiske forhold og andre rammefaktorer er av mindre betydning for læring. Derfor burde vi i langt større grad diskutere og definere hva som er god undervisning og hvordan lærere kan realisere en slik praksis. Ut fra dagens pedagogiske debatt kan det se ut til at vi bruker mest energi på å diskutere og argumentere for det som ikke er viktig for læring, og at vi lar være å ha fokus på det som er mest vesentlig for elevenes læring. Det siste vil innebære at vi må ha fokus på oss selv, og det er ubehaglig. n 8 Skolelederen 3-11

9 På forbundssiden Arne Nesje døde 1. mars Arne Nesje, tidligere skolesjef i Frogn kommune, døde 1. mars 2011, 93 år gammel. Han var en av de sentrale personene i stiftelsen av Norsk Skolelederforbund. Nesje døde på Grande sykehjem i Drøbak etter kort tids sykeleie. Nesje ble formann i interimsstyret i Norsk Skolesjeflag i Dette var forløperen til Norsk Skolelderforbund, og det var han, sammen med Ingvar Dybvik og Halvor Toft, som tok initiativet til organisasjonen. Nesje sa i et intervju med Skolelederen i 2007 at organisasjonen i utgangspunktet ikke var opptatt av å kjempe for bedre lønn eller bedre vilkår. Det var rein ideologi, sa han. Etter formannstiden i interimsstyret ble Nesje organisasjonens kontaktperson mot Kirke- og Undervisningsdepartementet og redaktør for medlemsbladet. Nesje var æresmedlem i Norsk Skolelederforbund, og vi takker for innsatsen han har gjort for Norsk Skolelederforbund. Verving i NSLF Her er noen av årets ververe: Mange NSLF-medlemmer verver nye medlemmer. I fra mars 2010 og ut året har 71 medlemmer vervet 76 nye medlemmer. Totalt ble det vervet 126 nye medlemmer i fjor. Alle som verver et nytt medlem til Norsk Skolelederforbund mottar et bokgavekort på kr 350,-. Du mottar et nytt bokgavekort for hvert medlem du verver. I tillegg til dette får de tre beste ververe på årsbasis en nærmere angitt premiering (se NSLFs nettsider.) I fjor vervet Monica Østby, Linda Risanger, Line Børresen, Einar Fanebust, Barbro Midtgård, Trond Gunnessen, Heidi Johansen og Arvid Keskitalo like mange og delte dermed på vervepremien som årets verver. Einar Fanebust, rektor Ostereide barneskole, Hordaland. Barbro Oline Midtgård, rektor Sykkylven vgs, Møre og Romsdal Trond Gunnesen, rektor/ virksomhetsleder, Rød skole, Østfold Vi har spurt ververne hva de legger vekt på når de skal verve nye medlemmer og her er noen av argumentene: Line Tonholt Børresen, rektor Træleborg skole, Vestfold Arvid Keskitalo, rektor Os skole, Hedmark Heidi Johansen, systemleder Nannestad vgs, Akershus Å presentere NSLF i aktuelle fora på ryddig og grei måte uten å virke påtrengende, er viktig. Fokuser på goder ved å være i en organisasjon som er skreddersydd for skoleledere og ulemper ved å stå i samme organisasjon som de du skal lede. Medlemsfordelene må en også få fram! Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

10 Suksesskriterier for en sterk læringskultur Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen % av læring skjer gjennom praksis. Tekst og foto: Tormod Smedstad Cathrine Filstad er førsteamanuensis på BI. Hun holdt forelesning på Ringer i vann-konferansen i januar om den læringen som skjer på arbeidsplassen. Man er ikke født til å være en god lærer, og man blir ikke god lærer alene, slo Filstad fast. Skole lederne kan bidra til læringen ved å være mer bevisste på å tilrettelegge og veilede læring på arbeidsplassen. Endringer må forankres i praksis, og man må praktisere for å få ny kunnskap. Det er to perspektiver på kunnskap, påpekte Filstad. Det ene er den individuelle og kognitive hvor tilegnelse av kunnskap skjer for fremtidig an vendelse. Det andre er det situerte og praksisbaserte der læring skjer gjennom praksis, refleksjon og deltakelse. En sterkere læringskultur Kunnskapsdeling mellom kolleger er viktig. I klasserommet, hvor man utøver kjernekompetansen som er undervisning, er man ofte ikke synlig for kolleger. Mange er gode lærere, noen sliter. For å videreutvikle kompetansen må man åpne dørene og skape arenaer der en kan diskutere god undervisning med utgangspunkt i praksis. Læring er en forutsetning for endring og kunnskapsutvikling og det er altså på arbeidsplassen en vesentlig del av læringen skjer. 70 til 90 % viser forskningen. En skoleleder må derfor skape rom og tid for slik læring og identifisere de gode læringsarenaene. Du er kun en god leder gjennom de du er satt til å lede. Filstad stilte også spørsmål om vi er nok opptatt av hva læring egentlig er og hvor ofte dette er et diskusjonstema. Hva er læring og kunnskapsutvikling hos oss? Man lærer mer eller mindre hele tiden ved å være på en arbeidsplass, men det må settes av tid til å stoppe opp slik at en kan reflektere sammen. Hva er det egentlig vi gjør? Hva fungerer bra/ikke bra? Observasjon og praksis i klasserommet Det er i klasserommet lærerne skal være gode. Hva skjer i klasserommet? Hvilken relasjon har lærerne til elevene? Det finnes mye erfaringsbasert og taus kunnskap som deles gjennom uformell læring. Man griper fatt i noen som har mer kunnskap. Det er likevel viktig at dette ikke bare er opp til den enkelte. De som er beskjedne skal også få del i kunnskapsdeling. Det kan ligge mange sperrer i veien for å tilrettelegge for at lærere kan observere hverandre i klasserommet, men det vil være en utviklende læringsarena. En ting er ressurser, en annen er de følelsesmessige forhold. Har Etter- og videreutdanning i skoleledelse 30 studiepoeng Et praksisnært studium som utvikler din lederkompetanse, og gir støtte i skolehverdagen. Studiet har ingen kursavgift. Masterprogram i skoleledelse 120 studiepoeng Et studium som skal bidra til å øke dine analytiske, organisatoriske, kommunikative og praktiske ferdigheter som leder i skoleverket. Studiet har kursavgift. Studiene er nettbaserte med samlinger. Søknadsfrist: 1. mai Oppstart høsten NTNU VIDERE Telefon / E-post: videre@adm.ntnu.no Jobbnorge.no 10 Skolelederen 3-11

11 Lys Svevestøv i luft CO 2 Relativ luftfuktighet Fukt Ny operativ standard for måling av inneklima Dårlig inneklima på arbeidsplassen påvirker produktivitet, helse og trivselen til de ansatte. Førsteamansuensis Cathrine Filstad snakket varmt for å tilrettelegge møtepunkter og læringsarenaer på arbeidsplassen. en fokus på at en ønsker å dele kunnskap, er det mye en kan få til. Dette må selvfølgelig ikke være prob lemfokusert. Det er heller ikke den faglige kunnskapen som er den største utfordringen det er l ettere å få til kunnskapsdeling her. Lederen må ta ansvaret for å styre disse prosessene og se til at det skjer et fruktbart samarbeid. Gjør en det samme dag ut og dag inn, mister man læringseffekten. Det er likevel viktig å merke seg at endringsprosesser ikke betyr at en skal gjøre alt annerledes. Hvilken kunnskap har vi allerede som vi kan bygge videre på? Vi skal ut vikle det vi allerede kan. Kompetanse forutsetter erfaring og anvendelse av kunnskap. En sterk læringskultur har kontinuerlig fokus på læring og kunnskapsdeling, og den er forankret i ledelse på alle nivåer. De gode læringsarenaene er tilrettelagt gjennom organisering, praksisfellesskap og tilgang til kolleger. Skolen har fadder- og mentorordninger, og læringen er forankret i skolens overordnete mål og strategier, oppsummerte Filstad. n Ny operativ standard Mycoteam har sammen med Norges Astma- og allergi forbund utviklet en ny operativ bransjestandard for måling av inneklima. Vi kontrollerer ti viktige faktorer som påvirker hverdagen på arbeidsplassen. Svar du kan forholde deg til Tester du mot de anbefalte grenseverdiene får du svar du kan forholde deg til. Hva er bra? Hvor må vi sette inn tiltak? Enkelt og rimelig Mycoteam og Anticimex tester inneklimaet ditt. Vi rigger utstyret og henter det igjen. Rapportene er pedagogiske og kan leses av alle. Pris: ,- kr. eks. mva. Muggsoppsporer i luft Lyd Kontakt oss på telefon , eller på mail post@mycoteam.no. Radon Spiredyktige muggsoppsporer i luft Temperatur Støv på overflater Spør oss! Skolelederen

12 Må varsle om svake lesef SALT LAKE CITY: I den amerikanske delstaten Utah plikter lærere å varsle foreldre dersom første-, andre eller tredjeklassingen deres ikke møter klassekravene i lesing. - Hensikten er å gi barna tidlig hjelp, sier rektor Julie Miller. Tekst og foto: Øystein Eian I henhold til den nye leseloven må foreldre eller foresatte underrettes innen midten av skoleåret dersom barna leser dårligere enn det som er ventet av dem. Loven ble vedtatt av delstatsmyndighetene i Utah i mars i fjor. - Rett til å vite - Foreldre er skattebetalere som støtter de offentlige skolene, og de har rett til å bli informert i tide hvis barna deres ikke er på klassenivå i lesing. Bak alt dette ligger tanken om å ta dem tidlig, rette opp problemene og fortelle foreldrene hva vi har Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige og private aktører. Fra 1. august 2011 har Akershus fylkeskommune ledig stilling som REKTOR ved Eidsvoll videregående skole Valler videregående skole og Nannestad videregående skole Follo folkehøgskole Vi søker inkluderende og tydelige ledere med relevant ledererfaring og gode lederegenskaper som har evne til å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon, der elevene får opplæring med utgangspunkt i læreplanens mål og egne forutsetninger. Se fullstendig utlysingstekst på Søknadsfrist til alle stillingene 7. april 2011 Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det. TAR LESING PÅ ALVOR: Rektor Julie Miller må følge ekstra godt med på hvordan det står til med leseferdighetene på skolen hennes. Her er rektoren på kontoret sitt på Wasatch Elementary School i Salt Lake City. tenkt å gjøre for å få ungene i rute, forteller Julie Miller til Skolelederen. Miller er rektor ved Wasatch Elementary School, en grunnskole med 475 elever og 22 ansatte i hjertet av OL-byen Salt Lake City. Testteam måler Rektoren understreker at skolen ikke gjetter seg frem til hvor godt elevene leser, men at leseferdighetene måles grundig. - Vi har noen generelle måleverktøyer som gir en indikasjon på hvordan barn leser. Et testteam folk som barna ikke kjenner kommer til skolen vår tre ganger i året og måler leseferdighetene. Dataene plottes inn i et program, som genererer brev fra skoledistriktet. Brevene blir så sendt til foreldrene, forklarer Julie Miller. - Kan overstyre Enkelte lærere mener ifølge Miller at målingen ikke gir et nøyaktig bilde på hvor godt elevene leser. - Det er rom i loven til at lærere kan overstyre måleresultatene dersom de føler utfallet er unøyaktig sett i sammenheng med innsatsen i klasserommet. Det mest nøyaktige er tross alt hvordan elevene jobber gjennom hele skoleåret, og å teste 20 barn i biblioteket samtidig kan være støyende og forstyrrende for enkelte barn. Hvis læreren bestemmer seg for å overstyre, kan han eller hun ta i bruk andre måleverktøyer. Spørsmålet er ikke om du bryr deg, men om du har harde data som kan underbygge hvordan elevene gjør det. 12 Skolelederen 3-11

13 ann.skolelederen_layout Side 1 erdigheter - Pengeproblem Ved Wasatch Elementary School er det i øyeblikket 44 elever som ikke møtte kompetansekravene i lesing før de nådde tredje klasse. I skoledistriktet som helhet er det over 2000 elever som ikke leser i henhold til kravene. Gutter i delstaten leser dessuten dårligere enn jenter. Forskningstall fra 2003 til 2007 viser at ti prosent færre gutter møter klassekravene i lesing sammenlignet med jenter. Nasjonale målinger viser også at elever i Utah leser dårligere enn elever i nabostatene Arizona, Wyoming og Nevada, ifølge Julie Miller. Et pengeproblem, mener rektoren selv. - Vi er helt på sisteplass i landet når det gjelder skolefinansiering. I denne delstaten blir offentlig utdanning og høyere utdanning tilgodesett med en stor del av pengepotten, men problemet er at potten er liten. Vi har ingen store industrier, og skatteinngangen er ubetydelig til tross for at eiendomsskatten er ganske høy. - Myk stokk Julie Miller forteller av flesteparten av lærerne ved skolen hennes ikke er imot den nye leseloven, men at noen lærere er bekymret for å bli hengt ut dersom elevene deres skulle underprestere. - Jeg vil ikke at lærerne skal føle at jeg ikke verdsetter dem. Jeg tror at mye av det vi gjør i livet og innen utdanning handler om forhold og å holde fokuset lenge nok til at du kan skape forandring som et lag. Jeg vil ha et miljø der vi feirer læringsprosessen istedenfor å slå folk i hodet med den. Derfor vil jeg ikke at lærernes resultater skal offentliggjøres, slik enkelte har snakket om. - Hvordan kan leseloven hjelpe lærere som har elever som sliter med lesingen? - Ved at vi jobber i lærerteam og reflekterer over egen praksis i klasserommet. Gjør vi vårt beste, og følger vi med på det som skjer innen forskning? Gjør vi det vi blir fortalt vil føre til mer selvsikre lesere, og blir barn som sliter, fanget opp tidlig nok til at utviklingen kan stagges i klasserommet? Eller er problemet så alvorlig at vi må vi må få dem på rett vei gjennom spesialundervisning? Jeg tror på ansvarlighet med en myk stokk, sier Julie Miller. - Les med barna Foreldre i Utah ser ut til å være fornøyd med den nye leseloven, ifølge rektoren. Hun håper at flere foreldre prioriterer å lese lekser med barna sine. - Jeg har ikke fått en eneste telefon fra bekymrede eller sinte foreldre, så jeg mener vi har gjort hjemmeleksene når det gjelder å forberede dem. Har det fått noen foreldre til å lese mer med barna sine? Javisst. Vi ber dem om å gjøre det, men samtidig er det viktig å ikke stresse. Les på det nivået barna er komfortable med, oppfordrer Julie Miller. n Aktuelle bøker for skoleledere Jorunn Møller og Eli Ottesen (red.) Rektor som leder og sjef Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen Landets fremste fagmiljø innenfor skoleledelse og utdanningsrett presenterer her funn fra nyere empiriske studier om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Boka kan være et viktig bidrag til den forskningsbaserte undervisningen innenfor utdanningsledelse og det nasjonale rektorprogrammet. Flere studier viser at skoleledere tolker handlingsrommet sitt svært forskjellig, og at dette påvirker skolens praksis og lederens rolleutøvelse. Som sjef og leder blir rektor på den ene siden stilt til ansvar for kvalitet, slik den defineres av sentrale myndigheter i lover og læreplaner. På den andre siden forventes det at rektor stimulerer til og legger til rette for profesjonell yrkesutøvelse gjennom myndiggjorte medarbeidere. 305 sider Kr 389, Universitetsforlaget 2011 Kari Smith og Marit Ulvik (red.) Veiledning av nye lærere Nasjonale og internasjonale perspektiver Internasjonal forskning viser at det er et stort frafall blant nye lærere, og det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge er bedre. Nasjonal og internasjonal forskning har særlig rettet oppmerksomheten mot det å være nyutdannet. I denne boka er det fokus på den viktige rollen veilederen har. Boka vil bidra til å skape et kunnskapsområde på veiledning av nye lærere som kan hjelpe til å beholde flinke og ressurssterke nyutdannete lærere i skolen. Det er mye å lære ved å se til andre land, men vi må også lære av erfaringer og forskning gjort i Norge. Boka inneholder derfor en blanding av nasjonale og internasjonale stemmer som utfyller og til dels utfordrer hverandre. 211 sider Kr 329, Universitetsforlaget 2010 Mary Brekke (red.) Dannelse i skole og lærerutdanning All lærerutdanning har en tosidig målsetting: Å bidra til lærerstudentenes dannelse og å sette den framtidige læreren i stand til å stimulere elevene i deres dannelsesprosess gjennom forståelse og kunnskap. Boka består av tre deler: En introduksjonsdel som utforsker dannelsesbegrepet, en hoveddel som ser på dannelse i sentrale fag og en oppsummering som peker på utfordringer i lærerutdanningen. Boka er først og fremst skrevet for studenter i den nye lærerutdanningen, også innen veiledning. Den er også skrevet med tanke på den 5-årige masterutdanningen for lærere som etter hvert vil bli innført ved landets lærerutdanninger. Boka viser hvordan dannelse kan tas opp i mange fag, og de didaktiske eksemplene kan ha overføringsverdi til andre fag. Kr 399, 206 s Universitetsforlaget 2010 Bøkene kan kjøpes på eller i bokhandelen Skolelederen

14 Om å ta kommandoen Du har kanskje ikke fått med deg filmen The Damned United? Alle skoleledere kan lære noe av historien om Brian Cloughs frustrerende en og en halv måned som manager for den gåtefulle fotballklubben Leeds United. Det er en historie som er spesielt relevant for de av oss som nylig er utnevnt til rektor eller assisterende rektor. Av: Nicholas Cuddihy (Oversettelse: Tormod Smedstad) Elland Road (hjemmebanen til Leeds United) var nærmest hjemsøkt av Cloughs forgjenger Don Revie, som aldri la skjul på det faktum at han ønsket at Johnny Giles, en tidligere irsk landslagsspiller, skulle ta over når han sluttet. Hans siste pressekonferanse understreket dette: Jeg liker å tenke at jeg har bygget klubben opp som en familie. Det er likevel slik at når en mann slutter, må en annen ta hans plass. Jeg vet hvem den mannen bør være, og det har jeg sagt tydelig fra om til klubbens eiere. En voksende gruppe med rekrutter Hvis du, som jeg, er i dine første fem år som skoleleder, er det kanskje godt å vite at du er en del av en voksende gruppe med rekrutter. De siste årene er det utnevnt over 300 nye rektorer i Irland. I 2009 pensjonerte 100 skoleledere seg. To poeng er verdt å merke seg: det har blitt en voksende turnover av skoleledere de siste fem årene. Mange skoler har startet opp med ny rektor kanskje også med ny assisterende rektor. I Irland viser det seg dessuten at over halvparten av rektorene som er utnevnt etter 2006 ikke har hatt mellomlederstilling før utnevnelsen. Lederutvikling og karriereplanlegging Det nevnte mønsteret er en internasjonal realitet, og lederskapsutvikling og karriereplanlegging har aldri vært viktigere. (Hargreaves og Fink 2006). I noen land, slik som Kypros og Malta, blir skoleledere hovedsaklig utpekt etter ansiennitet. Det er likevel viden anerkjent at det å være skoleleder krever en mer avansert tilnærming til karriereplanlegging for å identifisere og motivere lærere med potensial for lederskap. Den nye rektorens verden Hvordan ser verden ut for en nytilsatt rektor? Hvor kommer disse rektorene fra? Hvordan opplever de situasjonen? Hva trenger de av støtte de første årene? Likner erfaringen de har på den som Brian Clough sto overfor, eller er den kanskje mer lik den Declan Kidney (Irlands landslagstrener i rugby) hadde? Han vant storeslem med laget det første året! Internasjonal forskning viser at den nye rektorens verden er fylt med mye angst, frustrasjon og profesjonell isolasjon (Browne-Ferrigno, 2003; Young et al., 2002). Jeg har lest og tenkt mye om dette temaet, og sågar også formelt studert fenomenet, siden jeg ble utnevnt for første gang i Jeg har også vært målbevisst når det gjelder å opprette kontakt med andre rekrutter som meg selv gjennom utdanning for skoleledere. Jeg vil presentere seks tema som det kan være nyttig å se på det å være ny skoleleder i forhold til. Tema 1: Nye skoleledere «sitter stille i båten» Ferske ledere rapporterer at de ofte står overfor en underliggende beskjed om at de ikke skal lage bølger (Rooney, 2000). Bare det å bli kjent med folk som en skal dele arbeidsplass med tar tid. Disponeringer, budsjett, timeplaner og annet praktisk arbeid må prioriteres foran Nicholas Cuddihy er rektor ved Crescent College Comprehnsive SJ i Limerick i Irland. Han er medlem av den irske fagforeningen for skoleledere (NAPD). Han har en master i Utdanningsledelse og avslutter for tiden et forskningsprosjekt på deltid knyttet til et doktorgradsprogram ved Universitetet i Dublin. ethvert ønske om å forbedre eller ut fordre organisasjonen eller strukturelle forhold. Forskjellige skoler har sine måter å begynne skoleåret på og har faste ritualer. På mange måter kan den nye rektoren føle seg som en ny lærer som er ivrig etter å få ro i klassen. Ut i fra denne situasjonen er det ikke rart at forskningen antyder at det er en tendens til at nye rektorer feiler, i forhold til at de satser tungt på stabilitet istedenfor å gå inn for noen form for endringer (Weindling og Dimmock, 2006). Tema 2: Nye rektorer mangler tilbakemelding Forskningen viser at mange nytilsatte rektorer føler at de blir overlatt helt til seg selv og sine egne metoder når de først er tilsatt. Det vises liten interesse for dem hvis det da ikke oppstår et problem. Noen rektorer som ble intervjuet i en amerikansk undersøkelse gikk så langt som å si at de ble neglisjert av arbeidsgiver og at det var en total mangel på tilbakemelding fra de som hadde tilsatt dem (Earley og Weindling, 2004). Min egen erfaring fra Irland er ikke slik. På to forskjellige skoler har jeg opplevd god støtte fra styre og arbeidsgiver. Det 14 Skolelederen 3-11

15 er likevel en klar forskjell på støtte og tilbakemelding det er ingen formell eller strukturert tilbakemelding til skoleledere. Tema 3: Nye rektorer kan bli hjemsøkt av at alt var så mye bedre før En studie av nye skoleledere i Storbritannia rapporterte om skoleledere som arbeidet i skyggen av sin forgjenger. Denne studien snakker om den nye lederen som en som sitter i the hot seat og observerte en tendens til at lærerne på skolen nærmest opphøyde forgjengeren til helgen da vedkommende hadde trukket seg tilbake, uavhengig av deres eventuelle svakheter. I Dreper og McMichaels studie (2000) av nye rektorer i Skottland, svarte 7 av 10 at de brukte betydelig tid og krefter på å håndtere saker som oppstod ut i fra forskjell i lederstil i forhold til forgjengeren. Vi får likevel håpe at ingen får møte den fiendtligheten som møtte Brian Clough i Leeds, men det må være lov å erkjenne og forklare at forgjengeren gjorde ting annerledes, kanskje til og med bedre? Men så langt er det vel ingen som er villig til å gå Tema 4: Kulturen spiser strategi til frokost Alle temaene over berører bekymringen for om ny rektor passer inn i skolens etablerte kultur. En studie utført av Harvard Business Review i 2005, av mer enn 100 selskaper og tusenvis av ledervurderinger, viste at kulturen influerer på lederskapet mer enn noen annen faktor. I en liknende studie, publisert i Wall Street Journal i 2006, ble tre signifikante kulturelle hindringer for ledere i store foretak identifisert: tiden det tar for en nykommer å forstå organisasjonens kultur faktum at ny lederstil ikke passer inn med kulturen viktigheten av at nye ledere klart artikulerer sine mål og visjoner for organisasjonen En ny rektor sa dette til meg: Å vite hva en skal gjøre er en ting; å vite hvordan du skal gjøre det, er noe annet. Vi må også lære oss hvordan ting gjøres i denne organisasjonen. Utfordringen er stor i forhold til å bevege seg fra en fremmed Hvordan ser verden ut for en nytilsatt rektor? (Illustrrasjsonsfoto) til en som er på innsiden, en som forstår de uskrevne reglene og hva som gjelder og går (Aiken, 2002). En rektor som blir utnevnt internt vil ha en stor fordel i så henseende, men utfordringen består. Hvor mange ganger har du ikke kommet inspirert fra en konferanse med gode ideer eller en strategi for endring og tenkt på hvordan vil dette passe inn på min skole? Et sentralt pålegg som skal innpasses i skolen, vil sannsynligvis resultere i forskjellige praksiser på de forskjellige skolene. Tema 5: En følelse av isolasjon Følelsen av isolasjon er kanskje det mest bekymringsfulle funnet fra den internasjonale forskningen om nye rektorer. I en engelsk undersøkelse svarer mange lærere at det som gjør at de holder seg til klasserommet, er at de fortsatt ønsker å ha et liv (Rutherford 2005). Følelsen av profesjonell isolasjon gjelder både de som er utnevnt internt og eksternt (Draper og McMichael, 2000). Følelsen av å være avkoblet er felles for de fleste ledere, og blant nyutnevnte rektorer får denne følelsen sitt uttrykk på to bestemte måter: Isolasjon fra arbeidskolleger som finner det vanskelig å være sosiale eller ha nær kontakt med lederen. Jeg har hørt fra mer enn en nyrekruttert kollega at de savner fredagspilsen med kolleger, eller at det ikke er så komfortabelt å omgås de andre som det pleide å være. Kanskje det gjør det vanskeligere for kollegene å klage på alle de dumme beslutningene som gjøres Et annet uttrykk for isolasjon kan kalles likesinnede-isolasjon. Det kan være at mellomlederne hadde søkt jobben du fikk. Den kan også komme i form av isolasjon fra medrektorer på naboskolene hvis de opplever at det er en konkurranse mellom skolene (Draper og Michael, 2000). Tema 6: Frustrasjon En belgisk studie viste at mulighetene for å utvikle karriere, det å få sjansen til å implementere en personlig visjon og skape muligheter for skoleutvikling, var de viktigste grunnene til å bli rektor (Vanderberghe, 2003). Jobben er utfordrende, og selv om jeg personlig ikke har møtt så mange som klager på hvor hard jobb det er å lede en skole, har jeg ofte støtt på ledere som er raske til å dele sin frustrasjon over det faktum at vårt arbeid ofte domineres av relasjonelle forhold, administrasjon, regelverk, økonomi og vedlikehold. Nye rektorer erfarer sjelden at de får mulighet til å implementere sin egen visjon for virksomheten i de første årene. Denne frustrasjonen forsterkes ved at det i noen tilfelle er slik at familielivet lider under krav som settes til stillingen (Howley et al., 2005). Om å møte utfordringene Når du skal møte alle disse utfordringene, synes du kanskje det er synd at det ikke er en oppskriftsbok for nykommere men det visste du jo før du søkte. Variasjonen mellom skoler er så stor at det er vanskelig å generalisere ut i fra en spesiell erfaring. Vi har lært noen strategier, og fått innsikt gjennom lærerprofesjon og utdanning, men skolelederjobben må på mange måter læres gjennom erfaring. Det som forener de nevnte frustrasjoner, hindringer og utfordringer er at de hand ler om mennesker og menneskelig erfaring. På en hvilken som helst dag kan vi møte alle fasetter av menneskelige tilstander; håp og fortvilelse, glede og tristhet, suksess og nederlag. Det meste kan skje og rektor må være forberedt på å støte på disse følelsene i skolen, eller mer presist blant men- Skolelederen

16 neskene på skolen. Rektor må være parat til både trøst og feiringer, støtte og utfordringer. Av denne grunn må vi kjenne oss selv og våre egne styrker og svake punkter. Moralsk lederskap Lederskap er dypest sett en moralsk eller etisk aktivitet (Ciulla, J.B. 2003). Undersøkelser viser at nye ledere er mest effektive når de er bevisste på hva de tror på og står for. Selv om man ikke oppnår popularitet på kort sikt, verdsetter vi folk som er konsekvente og rettferdige i sine beslutninger. Det å være konsistent i sine beslutninger er også viktig for å klargjøre sitt eget utgangspunkt og holde seg til det. Det Denne artikkelen er tidligere publisert i det elektroniske ESHA Magazine som utgis av ESHA (European School Heads Association) hvor NSLF er medlem sammen med 34 andre land. Du kan abonnere elektronisk på ESHA Magazine ved å gå inn på NSLF bidrar også med artikler til denne publikasjonen. Hva står jeg for? Hva tror jeg på? Hva bygger jeg på? Hva er jeg ikke "villig til å kompromisse om? kan være nyttig å stille seg spørsmålene: Hva står jeg for? Hva tror jeg på? Hva bygger jeg på? Hva er jeg ikke villig til å kompromisse om? Det å kjenne svarene på disse spørsmålene hjelper deg å utvikle det John West-Burnham og andre forskere kaller et moralsk kompass som hjelper deg å styre når veien er tåkelagt med motstridende krav. Lederskap begynner med å lytte Vi må selvfølgelig ikke glemme at skolen er full av erfarne og kunnskapsrike folk som representerer et reservoar av visdom som en må benytte seg av. Er du heldig kan du dra nytte av kollegers erfaringer når det gjelder skolen, og noen vil forstå hvilken situasjon du som ny er i. Du kan ikke se bort fra denne kilden til innsikt. Ikke bli sittende fast på kontoret Ledelse må være læringssentrert (West- Burnham, 2010). Sackney og Walker (2006) hevder at rektor skal være den som lærer mest på skolen og slik gå foran med et godt eksempel. Du må ut i skolen og observere og være med på sosiale begivenheter slik at du bedre forstår den skolekulturen du jobber i (Vandengerhe, 2003). Jeg har møtt mange skoleledere som med stolthet har vist fram sitt Ancora Imparo (jeg lærer fortsatt ), eller andre motto for forpliktelser til læring som de har hengt opp på kontorveggen. Problemet med fortsatt læring er selvfølgelig at en må sette av tid til det. Det er knapphet på tid. Det å være organisert, eller opprette nettverk med likesinnede, kan være fruktbart. Sett av tid til å delta på konferanser og bli inspirert. Det kan være mye å lære av foreleserne og gjennom uformelle samtaler mellom kolleger. Ingen kan gjøre jobben for oss, og ingen kan lære for oss. Jeg er innstilt på å sørge for min egen læring. Det er ikke sikkert jeg blir en fremragende rektor, men jeg kan stadig bli bedre som leder. Utdannelse handler om vekst. Gjennom å sette av tid til min egen læring, håper jeg at jeg selv vil vokse og inspirere lærere og elever til det samme. n ReSound gratulerer Vetland Skole med valg av modex til sine nyoppussede lokaler! Med sine nyoppussede lokaler har Vetland Skole blitt norges mest moderne skole og ressurssenter for hørselshemmede. ReSound er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av hørselstekniske hjelpemidler til denne flotte skolen. Med modex-systemet i over 50 rom vil både elever og lærere få et enkelt, intuitivt og driftsikkert system til å hjelpe seg i en krevende skolehverdag. GN ReSound Norge AS - info@gnresound.no