Ergoterapeutenes spesialistordning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ergoterapeutenes spesialistordning"

Transkript

1 Ergoterapeutenes spesialistordning

2 Innhold 1. Innledning... 3 Norsk Ergoterapeutforbund godkjenner spesialister innen følgende syv spesialistområder:... 3 Ergoterapeutenes spesialistkrav fra 2014;... 4 Regodkjenning... 4 Overgangsperiode... 4 Ergoterapispesialist og spesialergoterapeut... 4 Faglig forsvarlighet Nivå på en ergoterapispesialist Kriterier for spesialistgodkjenning Autorisasjon og medlemskap Arbeidserfaring Utdanning Veiledning og veiledet praksis Fagutvikling og formidling Søknad om spesialistgodkjenning Referanser... 9 Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Ergoterapispesialist i Allmennhelse Ergoterapispesialist i Arbeidshelse Ergoterapispesialist i Barns helse Ergoterapispesialist i Eldres helse Ergoterapispesialist i Folkehelse Ergoterapispesialist i Psykisk helse Ergoterapispesialist i Somatisk helse Veiledning i spesialistordningen Kontraktsforslag: Kontrakt spesialistkandidat veileder Beskrivelse av veiledet praksis med attestasjon Skjema for søknad om godkjenning som ergoterapispesialist Side 2

3 1. Innledning Norsk Ergoterapeutforbunds sentralstyre vedtok i september 2013 nye kriterier for oppbygging av spesialistkompetanse der spesialistordningen skal bygge på en mastergrad. Dette veiledningshefte inneholder informasjon om spesialistordningen, retningslinjer for å søke spesialistgodkjenning samt retningslinjer for veiledning i praksis. Informasjonen er rettet mot søker av spesialistgodkjenning og de som vil tilegne seg informasjon om forbundets spesialistordning. Kriteriene kan bli justert dersom myndighetene krever det for å innføre en offentlig godkjent spesialistordning. Norsk Ergoterapeutforbund godkjenner spesialister innen følgende syv spesialistområder: Allmennhelse. Inkluderer ergoterapi i kommunenes helse- og velferdstjenester, herunder hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Arbeidshelse. Inkluderer ergoterapi innen arbeidsdeltakelse, arbeidsrehabilitering, arbeidstrening og arbeidstilrettelegging, herunder tilbud i NAV, bedriftshelsetjeneste og arbeidstilsyn. Barns helse. Inkluderer ergoterapi for helsefremming, forebygging, behandling og habilitering, herunder intervensjon for å forebygge ekskludering. Eldres helse. Inkluderer ergoterapi for friske, skrøpelige og syke eldre, inkludert endring fra passiv til aktiv omsorg og deltakelse samt hverdagsrehabilitering. Folkehelse. Inkluderer ergoterapeuters kompetanse innen helse både på individ og samfunns nivå, herunder universell utforming som virkemiddel. Psykisk helse. Inkluderer ergoterapi for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, herunder rehabilitering og tilrettelegging for mestring av hverdagslivet og inkludering i arbeidslivet. Somatisk helse. Inkluderer ergoterapi for mennesker med ulike somatiske sykdommer og skader, herunder behandling, rehabilitering og tilpassing av omgivelsene. (Kompetansebeskrivelser i Ergoterapi, 2012,s.23) Side 3

4 Ergoterapeutenes spesialistkrav fra 2014; Autorisasjon som ergoterapeut Arbeidserfaring fra spesialistområdet Ergoterapifaglig eller relevant, tverrfaglig master Veiledning og veiledet praksis Fagutvikling og formidling (se Kriterier i kapittel 4) Regodkjenning Ergoterapispesialist godkjenningen gjelder for syv år fra og med vedtak i spesialistråd, deretter kan en søke om regodkjenning, se Regodkjenning ergoterapispesialist. Overgangsperiode Frem til kan søknader bli behandlet etter de gamle kriteriene eller etter de nye kriteriene. Se Ergoterapeutenes spesialistordning - Overgangsordningen Ergoterapispesialist og spesialergoterapeut Ergoterapispesialist må ikke forveksles med spesialergoterapeut. Spesialergoterapeut er en avansementstilling som vanligvis krever ca. 1 års videreutdanning. Det kan også være en stilling for å løfte opp ansatte med mange års erfaring og kompetanse ervervet gjennom kurs og praksis. Krav om spesialergoterapeutstilling rettes til arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som avgjør hvilken kompetanse som kvalifiserer til spesialergoterapeut på den enkelte arbeidsplass. Se Spesialergoterapeut. Faglig forsvarlighet Norsk Ergoterapeutforbund forventer at ergoterapispesialister utøver tjenester av høy faglig og etisk kvalitet slik det er beskrevet i yrkesetiske retningslinjer. Ergoterapeuter Side 4

5 tar samfunnsansvar basert på befolkningens rett til aktivitet og deltagelse samt at yrkesutøvelsen er i tråd med samfunnets helse- og velferdsutfordringer. I bunnen for yrkesutøvelsen ligger internasjonale føringer; FNs menneskerettigheter (1948), FNs konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2008), The Ottawa Charter for Health Promotion (WHO 1986), International Classification of Function and Health (WHO 2001) og World Report on Disability (WHO og World Bank 2011) med flere. Helsepersonell er omfattet av Lov om helsepersonell der kravene til faglig forsvarlighet er beskrevet i 4: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet [...] som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Rettslig innebærer forsvarlighetskravet en minstestandard. Les mer om Helsepersonelloven med rundskriv: Side 5

6 2. Nivå på en ergoterapispesialist En ergoterapispesialist har avansert kunnskap om ergoterapi og med en styrkning innen spesialistområdet. Ergoterapeutenes spesialistordning tar utgangspunkt i Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR), der beskrivelse av kvalifikasjoner er uttrykt ved forventet læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte er det personen vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Ergoterapeutenes spesialistkompetanse er på nivå 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Nivå 7 er masternivå. En spesialistkandidat med fullført spesialistoppbygging skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generellkompetanse: Kunnskap En ergoterapispesialist har avansert kunnskap om Ferdigheter En ergoterapispesialist kan.. Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan innenfor ergoterapi og spesialisert innsikt i spesialist området og inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder å analysere ergoterapifaglige problemstillinger innen spesialistområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet anvende og analysere relevante teorier og metoder for utprøving og kartlegging og bruke dette i en bredere sammenheng i sin praksis analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning forme resonnement, tydeliggjør og formidler ulike perspektiv og tilnærminger i utvikling av ny kunnskap ved bruk av fagområdets uttrykksformer integrerer og kommuniserer faglige problemstillinger på nye områder og bidra til nytenking og i innovasjon Side 6

7 3. Kriterier for spesialistgodkjenning 1. Autorisasjon og medlemskap Det kreves autorisasjon som ergoterapeut og medlemskap i Norsk Ergoterapeutforbund. 2. Arbeidserfaring 3 års arbeidserfaring 2 årsverk av disse innenfor spesialistområdet 1 årsverk ergoterapirelevant arbeidserfaring Ved redusert stilling, for eksempel i 50 % stilling, vil det ta 6 år for å oppnå 3 årsverk. 3. Utdanning a eller b må vært oppfylt. a) Ergoterapifaglig master 120 studiepoeng, med fordypning innen spesialområdet b) Tverrfaglig master 120 studiepoeng, med tillegg i ergoterapifaglig etter- og videreutdanning som utgjør 15 studiepoeng eller ca. 200 kurstimer. Hvis den tverrfaglige masteren har et fordypningsemne tilsvarende (15studiepoeng/200 timer) eller masteroppgaven har et tydelig ergoterapifaglig fokus, faller tilleggskravet bort. 4. Veiledning og veiledet praksis Veiledningen skal sikre at spesialistkandidaten oppnår de forhåndsdefinerte kvalifikasjonene uttrykt ved læringsutbytte innen det enkelte spesialistområdet (se Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist, vedlegg 1). Alle de tre kravene under må være oppfylt. 24 timers veiledningskurs 15 timer veiledet praksis Side 7

8 20 timer utøvet veiledning; faglig veiledning til kollegaer, studenter eller andre samarbeidspartnere ( se beskrivelse av Veiledning i spesialistordningen, vedlegg 2) 5. Fagutvikling og formidling Hoved- eller medansvar for fagutvikling; endrings- og innovasjonsarbeid innenfor spesialistområdet. Søkeren må dokumentere ett disse kravene: 2 presentasjoner på kongress/konferanser med abstract som dokumentasjon Forfatter av publisert fagartikkel Medforfatter på publisert vitenskapelig artikkel Medforfatter av fagbok eller forfatter av kapittel i fagbok Fagutviklingsarbeid dokumentert ved hovedansvar/medforfatter for prosjektrapport Masteroppgave formidlet som en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift 4. Søknad om spesialistgodkjenning Oppbygging av spesialistkompetanse kan påbegynnes etter autorisasjon som ergoterapeut. Frem til er det en overgangsperiode mellom gamle og nye kriterier, der kandidaten kan velge kriteriesett. Kandidaten må begrunne og dokumentere at kriteriene og nødvendige kvalifikasjoner uttrykt ved læringsutbytte for spesialistområdet er oppnådd. Søknad om ergoterapispesialist skrives på eget skjema, som sendes Norsk Ergoterapeutforbund Attester og annen attestert dokumentasjon skal være vedlagt. Søknadsfrist er 15. september hvert år. Søknadene blir behandlet i Norsk Ergoterapeutforbunds Spesialistråd. Kandidaten kan klage avgjørelsen inn for Sentralstyret. Side 8

9 5. Referanser Ergoterapeutene (2011). Kompetanser i ergoterapi. Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig. FNs verdenserklæring for menneskerettigheter av 10.desember Helsedirektoratet 2012: Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet 2012: Delutredning 2: Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut. Kunnskapsdepartementet (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Lov om helsepersonell m.v. Lov 2.juli 1999 nr. 64 helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med tilhørende forskrifter, trådt i kraft 1. januar World Health Organization (WHO 2011),World report on disability. WHO og the World Bank. World Health Organization (WHO 2001), Interantional Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). World Health Organization (WHO 1986), The Ottawa Charter for Health Promotion. Side 9

10 Vedlegg 1 Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Nivået på læringsutbyttet er avhengig av kompleksiteten av kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen. Ergoterapeutenes spesialistkompetanse er her uttrykt ved læringsutbytte på nivå 7 Nasjonalt kvalifiseringsrammeverks, masternivå. I det følgende presenteres beskrivelse av læringsutbytte for de ulike spesialistområdene. Ergoterapispesialist i Allmennhelse Ergoterapispesialist i Arbeidshelse Ergoterapispesialist i Barns helse Ergoterapispesialist i Eldres helse Ergoterapispesialist i Folkehelse Ergoterapispesialist i Psykisk helse Ergoterapispesialist i Somatisk helse Ergoterapispesialist i Allmennhelse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt om personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Allmennhelse har avansert kunnskap om ergoterapi i Side 10

11 kommunens helse og omsorgstjenester, herunder rehabilitering, miljøterapi og velferdsteknologi. En ergoterapispesialist innen Allmennhelse har avansert kompetanse om deltakelse og inkludering i hverdagslivet og kan tilrettelegge for deltakelse og mestring i komplekse omgivelser, for mennesker i alle aldre med ulike eller sammensatte funksjonsnedsettelser. Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: En ergoterapispesialist har avansert kunnskap innenfor ergoterapi, spesialisert innsikt i allmennhelse og inngående kunnskap om fagområdets teorier og vitenskapelige metoder. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om; samfunnsmessige og individuelle forhold som innvirker på hverdagslivet til individ og grupper, herunder kunnskap om minoritetshelse strategier og tiltak knyttet til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid på individ- og organisasjonsnivå ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige og vitenskapelige kriterier metoder og instrumenter for å undersøke og vurdere rehabiliteringspotensiale tilrettelegging for deltakelse og mestring i komplekse omgivelser og for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser å organisere og strukturere hverdagslivet i samarbeid med bruker; døgnrytme, rutiner, timeplan, herunder bruk av velferdsteknologi å koordinere helsetjenester, ambulerende virksomhet, rehabilitering, oppfølging hjemme og på arbeidsplassen planarbeid og universell utforming av offentlige og private tilbud, herunder parkog lekeområder, transport, bygninger og teknologi å analysere ergoterapifaglige problemstillinger, formidle ulike perspektiv og formulere faglige problemstillinger innenfor området allmennhelse Side 11

12 relevante etiske og faglige dilemmaer innenfor hverdagsliv og helse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap innen allmennhelse og kan bruke dette i en bredere sammenheng, i klinisk praksis, utviklingsarbeid eller i forskning. Ergoterapispesialisten kan anvende og analysere relevante teorier og metoder for utprøving og kartlegging av aktuelle helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til hverdagsaktiviteter og helse velge ut relevante undersøkelses- og vurderingsredskaper, samt gjennomføre og tilpasse adekvate tiltak for personer og grupper gjennomføre risikovurdering og veiledning rettet mot forebygging av fall og ensomhet, herunder forebyggende hjemmebesøk informere og undervise om aktivitet og helse, bolig- og arbeidstilrettelegging, forflyttingsteknikker, sitte-, hvile og arbeidsstillinger med mer kartlegge og gi råd i forhold til universell utforming av offentlige og private tilbud, herunder park- og lekeområder, transport, bygninger og teknologi og gi råd om velferdsteknologi på systemnivå og for individer analysere og vurdere funksjon hos personer med omfattende funksjonsnedsettelser og kroniske lidelser anvende gradering av aktiviteter i hverdagslivet og trene systematisk på aktiviteter som er viktig for å mestre hverdagen analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen ergoterapi og allmennhelse spesielt gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Side 12

13 Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeider og forskningsprosjekter samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder i sin praktiske yrkesutøvelse. Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverrfaglig; lede, veilede og gi råd til relevante offentlige og private samarbeidspartnere samt studenter samarbeide tverrfaglig i team, med ulike etater og helse- og velferdstjenester på ulike nivåer, med frivillige organisasjoner og med enkeltpersoner undervise og informere pårørende, blant annet i støttegrupper og i selvhjelpsgrupper undervise, veilede, informere og tilrettelegge for å fremme den enkeltes brukermedvirkning og innflytelse over egen hverdag integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder samt bidra til nytenking og i innovasjon innenfor området allmennhelse Ergoterapispesialist i Arbeidshelse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Arbeidshelse har avansert kunnskap om ergoterapi innen arbeidsdeltakelse, arbeidsrehabilitering, arbeidstrening og arbeidstilrettelegging, herunder tilbud i NAV, bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynet. En ergoterapispesialist i Arbeidshelse har avansert kompetanse og deltakelse om inkludering i hverdagslivet og arbeider med helsefremmende og forebyggende prosesser i arbeidsmiljøet, inkludert fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold. Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Side 13

14 Kunnskaper: En ergoterapispesialist i Arbeidshelse har avansert kunnskap om menneskets mestring og tilrettelegging av aktivitet og spesialisert kunnskap om ergonomi; fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold og har spesialisert metodekunnskap innen området. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om samfunnsmessige og individuelle forhold som innvirker på hverdagslivet til individ og grupper, i og utenfor arbeidslivet aktuelle helse- og velferdspolitiske føringer og målsetninger samt lover og avtaleverk knyttet til arbeidsliv og helse ergoterapi og arbeidshelseområdets vitenskapelige teorier og metoder helsefremmende og forebyggende metoder og prosesser i arbeidsmiljøet, inkludert fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold tilrettelegging for deltakelse og mestring i komplekse arbeidsomgivelser og for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser å begrunne og formidle valg av strategier og tiltak knyttet til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid på individ- og organisasjonsnivå ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige og vitenskapelige kriterier å forme resonnement, tydeliggjøre og formidle ulike perspektiv og faglige problemstillinger innenfor ergoterapi og arbeidshelse relevante etiske og faglige dilemmaer innenfor emnet arbeid og helse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap innen fagområdet og kan anvende dette i en bredere sammenheng, både i arbeidslivet og i utviklingsarbeid i praksis og/eller forskning. Ergoterapispesialisten kan Side 14

15 anvende og analysere relevante teorier og metoder for utprøving og kartlegging av aktuelle helsefremmende og forebyggende tiltak som påvirker deltakelse i arbeidslivet analysere de dynamiske prosessene i arbeidsmiljøet som fremmer helse og deltagelse vurdere og gi råd om hjelpemidler og teknologi for bevegelse, kognisjon og sansning gjennomføre målrettet arbeid med ergonomi og ergonomisk rådgivning og bidra i organisering og strukturering av arbeid og hverdagsliv anvende relevante metoder for å innhente kunnskap og analysere hvordan arbeid kan innvirke på hverdagsliv og helse på bakgrunn av samfunnsmessige forhold og gruppens og/eller individets personlige forutsetninger velge ut relevante undersøkelses- og vurderingsredskaper, samt gjennomføre og tilpasse adekvate tiltak for personer og grupper i arbeidslivet gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeid og forskningsprosjekter samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder. Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverrfaglig; lede, veilede og gi råd til relevante offentlige og private samarbeidspartnere samt studenter samarbeide tverrprofesjonelt og med partene i arbeidslivet om utforming og etablering av gode arbeidsplasser, arbeidssystemer og arbeidsorganisering undervise, veilede, informere og tilrettelegge for å fremme den enkelte arbeidstakers medvirkning og innflytelse over egen arbeidssituasjon gi råd og veiledning for å oppnå gode endringsprosesser i små og store organisasjoner Side 15

16 integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder samt bidra til nytenking og i innovasjon innenfor ergonomi og arbeidshelse Ergoterapispesialist i Barns helse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Barns helse har avansert kunnskap om ergoterapi i habiliteringstjenesten, skole- og barnehage, helsestasjon og kommune- og spesialisthelsetjenesten samt intervensjon for endring av omgivelser. En ergoterapispesialist i Barns helse har avansert kompetanse om deltakelse og inkludering i hverdagslivet, helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn gode og trygge oppvekst og levekår ved å tilrettelegge for aktiv deltakelse hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden. Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: En ergoterapispesialist har avansert kunnskap om tilrettelegging for deltakelse og mestring av hverdagslivet for barn og unge og har inngående kunnskap om fagområdets teorier og vitenskapelige metoder. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om; samfunnsmessige og individuelle forhold som innvirker på barn og unges mestring og deltakelse i hverdagsaktiviteter, herunder kunnskap om minoritetshelse aktuelle helse og velferdspolitiske føringer og målsetninger samt lover og avtaleverk som regulerer barns helsetilbud og oppvekstvillkår, og kan anvende denne til å argumentere for barns rettigheter og muligheter for deltakelse i aktiviteter samt for å redusere sosiale ulikheter i helse Side 16

17 helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn gode og trygge oppvekst og levekår samt tilrettelegge for aktiv deltakelse hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden å begrunne og formidle valg av strategier og tiltak knyttet til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid på individ- og organisasjonsnivå ut fra yrkesetiske og samfunnsmessige kriterier å analysere ergoterapifaglige problemstillinger knyttet til barn og unges egenart og plass i samfunnet å forme resonnement, tydeliggjøre og formidle ulike perspektiv og faglige problemstillinger knyttet til inkludering og deltakelse for barn og unge relevante etiske og faglige dilemmaer innenfor emnet barn og unges hverdagsliv og helse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap om barns helse og kan bruke dette i en bred sammenheng, både i yrkesutøvelsen og ved videre utviklingsarbeid i praksis og/eller forskning. Ergoterapispesialisten kan anvende og analysere relevante teorier og metoder for å undersøke og vurdere aktivitetsfunksjon i barnets hverdagsliv, herunder lek, læring og aktiviteter i dagliglivet undersøke, vurdere og planlegge samfunnsforhold som påvirker deltakelse, lek, utfoldelse, tilgjengelighet og inkludering tilrettelegge for deltakelse og mestring for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser eller multidiagnoser gjennomføre strukturert trening for å mestre lek, læring og aktiviteter i dagliglivet koordinere helsetjenester for barn med behov for bistand eller funksjonsnedsettelser og være ressurspersoner for etablering og bruk av individuell plan Side 17

18 koordinere habilitering og oppfølging hjemme, i barnehage og skole anvende ut relevante undersøkelser, samt gjennomføre og tilpasse adekvate tiltak for barn og unge gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeid og forskningsprosjekt samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder i sin praktiske yrkesutøvelse. Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverrfaglig; lede, veilede og gi råd til relevante offentlige og private samarbeidspartnere samt studenter samarbeide med foreldre, kollegaer og samarbeidspartnere i tverrfaglige team for å utarbeide og følge opp individuell plan gi råd, veiledning og undervisning om funksjon og mestring for foreldre, pårørende og aktuelle faggrupper undervise, veilede, informere og tilrettelegge for å fremme det enkelte barns utvikling, rett til medvirkning og innflytelse over egen situasjon integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder og bidra til nytenking og innovasjon innenfor barn og unges hverdagsliv og helse Ergoterapispesialist i Eldres helse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Eldres helse har avansert kunnskap om ergoterapi for friske og syke eldre, innen helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, med både private og offentlige leverandører. En ergoterapispesialist i Eldres helse har avansert kompetanse om deltakelse og inkludering i hverdagslivet, er pådriver og koordinator for hverdagsrehabilitering og tilrettelegger for deltakelse og mestring for eldre. Side 18

19 Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: En ergoterapispesialist har avansert kunnskap innen ergoterapi og spesialisert innsikt innen eldres helse, og har inngående kunnskap om fagområdets teorier og vitenskapelige metoder. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om samfunnsmessige og individuelle forhold som innvirker på hverdagslivet til individer og grupper, herunder årsaker til sosial ulikhet i helse tilrettelegging for deltakelse og mestring for eldre personer med ulike eller sammensatte funksjonsnedsettelser gradering aktiviteter i hverdagslivet og om systematisk trening på områder som matlaging, personlig stell, husholdning og samfunnsaktiviteter organisering og strukturering hverdagslivet i samarbeid med bruker; døgnrytme, rutiner, timeplan, herunder bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi å begrunne og formidle valg av strategier og tiltak knyttet til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid på individ- og organisasjonsnivå ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige og vitenskapelige kriterier å forme resonnement, tydeliggjøre og formidle ulike perspektiver og faglige problemstillinger knyttet til eldres deltakelse og mestring av hverdagsaktiviteter relevante etiske og faglige dilemmaer innenfor emnet eldres helse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap innen ergoterapi og eldres helse, og kan bruke dette i en bred sammenheng, både i arbeidslivet og ved videre utviklingsarbeid i praksis og/eller forskning. Ergoterapispesialisten kan Side 19

20 anvende og analysere relevante teorier og metoder for utprøving og kartlegging av aktuelle helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til hverdagen til eldre undersøke, vurdere og planlegge samfunnsforhold som påvirker deltakelse, tilgjengelighet og inkludering utføre forebyggende hjemmebesøk, risikovurdering og veiledning med hensyn til blant annet forebygging av fall og ensomhet vurdere og gi råd om hjelpemidler og teknologi for bevegelse, kognisjon og sansning som kan forenkle hverdagslivets aktiviteter og fremme deltakelse vurdere og tilrettelegge for bruk av velferdsteknologi, smarthusløsninger, alarmovervåking, sporingsteknologi og trygghetspakker både for kommunen som helhet og for individer analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer anvende relevante undersøkelse og vurderingsredskaper og gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeid og forskningsprosjekt, samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder i sin praktiske yrkesutøvelse. Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverrfaglig; lede, veilede og gi råd til relevante offentlige og private samarbeidspartnere samt studenter samarbeide med pårørende, kollegaer, frivillige organisasjoner og samarbeidspartner i tverrfaglige team samt utarbeide og følge opp individuelle planer informere og undervise brukere, pårørende, frivillige og kollegaer om aktivitet og tilrettelegging for mestring av hverdagsaktiviteter integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder og bidra til nytenking og innovasjon Side 20

21 Ergoterapispesialist i Folkehelse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Folkehelse har avansert kunnskap om ergoterapi og spesialisert kompetanse innen helse på alle nivåer, herunder universell utforming som virkemiddel. Tiltakene er rettet både mot samfunn, grupper og individ. En ergoterapispesialist i Folkehelse har avansert kompetanse om deltakelse om inkludering i hverdagslivet, og arbeider med folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid innen plan- og strategiutvikling, på frisklivssentraler og på andre aktuelle private og offentlige arenaer. Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: En ergoterapispesialist har avansert kunnskap innen ergoterapi og spesialisert innsikt innen folkehelse, og har inngående kunnskap om fagområdets teorier og vitenskapelige metoder. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om internasjonale og nasjonale samfunnsmessige forhold og offentlige føringer som påvirker befolkningens helse og muligheter for aktivitet og deltakelse helsefremmende og forebyggende arbeid for grupper og individer, blant annet slik det tilbys på lærings- og mestringsentre og frisklivssentraler å fremme helse ved å legge til rette for en aktiv og deltakende befolkning i et inkluderende samfunn som også omfatter personer og grupper med minoritetsbakgrunn forebygging av tidsaktuelle helseutfordringer, som for eksempel psykisk helse og rus, muskel-skjelett-lidelser, diabetes og fedme planlegging, ledelse og gjennomføring av livsstilsendring i grupper å begrunne og formidle valg av strategier for å fremme god folkehelse ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige og vitenskapelige kriterier Side 21

22 å analysere ergoterapifaglige problemstillinger innen folkehelsens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet å forme resonnement, tydeliggjøre og formidle ulike perspektiv samt formulere faglige problemstillinger i utvikling av ny kunnskap ved bruk av fagområdets uttrykksformer relevante etiske og faglige dilemmaer innen folkehelse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap innen et avgrenset område og kan bruke dette i en bredere sammenheng, både i arbeidslivet og ved videre utviklingsarbeid i praksis og/eller forskning. Ergoterapispesialisten kan anvende og analysere relevante teorier og metoder for utprøving og kartlegging av aktuelle helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til folkehelse analysere og vurdere behovet for tilrettelegging for deltakelse og mestring i komplekse omgivelser informere og undervise i helse i plan, herunder universell utforming planlegge for universell utforming av offentlige virksomheter og private tilbud rettet mot offentligheten, herunder uterom, bygninger, transport og IKT anvende relevante undersøkelser, samt gjennomføre og tilpasse adekvate tiltak for. analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse En spesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeid og forskningsprosjekt samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder i sin praktiske yrkesutøvelse. Side 22

23 Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverretatlig; lede, veilede og gi råd til relevante samarbeidspartnere og studenter undervise og veilede om helsefremmende aktivitet og deltakelse undervise, veilede, informere og tilrettelegge for å fremme selvbestemmelse og empowerment for innbyggerne. integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder og bidra til nytenking og innovasjon Ergoterapispesialist i Psykisk helse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Psykisk helse har avansert kunnskap om ergoterapi og spesialisert kompetanse om mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, herunder miljøterapi, rehabilitering og tilrettelegging for mestring av hverdagslivet, skole/utdanning og arbeid. Arbeidsområdene innen helse og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjesten, med både private og offentlige leverandører. En ergoterapispesialist i Psykisk helse har avansert kompetanse om deltakelse og inkludering i hverdagslivet, og arbeider for å fremme psykisk helse i befolkningen samt for å forebygge psykiske utfordringer og rusavhengighet. Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: En ergoterapispesialist har avansert kunnskap innen ergoterapi og spesialisert innsikt innen psykisk helse, samt har inngående kunnskap om fagområdets teorier og vitenskapelige metoder. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om Side 23

24 samfunnsmessige og individuelle forhold som innvirker på psykisk helse og utførelse av hverdagsaktiviteter tilrettelegging, forenkling og gradering av aktiviteter ut fra den enkeltes forutsetninger for å fremme mestring og sosial deltakelse vurdering og tilrettelegging av velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler til støtte for trygghet, organisering av hverdagen, dagsplaner og sosial kontakt å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske utfordringer og rusavhengighet planlegging og tilrettelegging av overgang fra spesialisthelsetjeneste til hjem, skole/utdanning, arbeid og andre aktuelle arenaer vurdering og utredning av personens ressurser og begrensninger for mestring og deltakelse, herunder rehabiliteringspotensiale og behov for hjelp og støtte mestringshåndtering, angst- og fobitrening, grensesetting og atferdsregulering med aktivitet for å bygge opp et positivt selvbilde, gi mestringsopplevelse og styrke evner til å utvikle sosiale nettverk å forme resonnement, tydeliggjøre og formidle ulike perspektiv samt formulere faglige problemstillinger i utvikling av ny kunnskap ved bruk av fagområdets relevante etiske og faglige dilemmaer innenfor emnet psykisk helse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap innen et avgrenset område og kan bruke dette i en bredere sammenheng, både i arbeidslivet og ved videre utviklingsarbeid i praksis og/eller forskning. Ergoterapispesialisten kan anvende og analysere relevante teorier og metoder for utprøving og kartlegging av aktuelle helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til psykisk helse undersøke, vurdere og planlegge samfunnsforhold som påvirker deltakelse, utfoldelse, tilgjengelighet og inkludering, herunder forhold knyttet til migrasjonshelse Side 24

25 koordinere ambulerende virksomhet, rehabilitering og oppfølging hjemme, på skolen/utdanning og på arbeidsplassen tilrettelegge arbeidsplasser herunder fysisk og psykososialt arbeidsmiljø bygge opp under motivasjon og tro på egen mestring ved å legge til rette for aktiviteter med adekvat utfordringsnivå gi råd og veilede i aktivitetsbaserte og kognitive mestringsstrategier, krisehåndtering og konfliktløsing for å øke innsikt i egne muligheter og begrensninger tilrettelegge for og trene på hverdagslivets aktiviteter, for å øke ferdigheter, prøve ut nye roller og lage en struktur i hverdagslivet arbeide miljøterapeutisk med vekt på tilrettelegging av aktivitet for inkludering og deltakelse analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeid og forskningsprosjekt samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder i sin praktiske yrkesutøvelse. Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverrfaglig; lede, veilede og gi råd til relevante offentlige og private samarbeidspartnere samt studenter undervise, veilede, informere og tilrettelegge for å fremme den enkeltes muligheter til brukermedvirkning og innflytelse over egen hverdag gi råd og undervise i universell utforming av det offentlige rom, og kan relatere universell utforming til psykisk helse informere og veilede pårørende, blant annet i støttegrupper og selvhjelpsgrupper Side 25

26 integrere og kommunisere faglige problemstillinger på nye områder og bidra til nytenking og innovasjon Ergoterapispesialist i Somatisk helse Ergoterapeuter har avansert kunnskap om samspill mellom person, omgivelser og daglige aktiviteter, spesielt personers deltakelse og aktivitetsutføring. En ergoterapispesialist i Somatisk helse har avansert kunnskap om ergoterapi og spesialisert kompetanse om mennesker med ulike somatiske sykdommer og skader, herunder behandling, opptrening, rehabilitering og tilpassing av omgivelsene. Arbeidsområdene er innen helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten, med både private og offentlige leverandører. En ergoterapispesialist i Somatisk helse har avansert kompetanse om deltakelse og inkludering i hverdagslivet, og tilrettelegger for deltakelse og mestring for mennesker med sammensatte funksjonsnedsettelser. Beskrivelse av læringsutbytte: I det følgende beskrives ergoterapispesialistens læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: En ergoterapispesialist har avansert kunnskap innen ergoterapi og spesialisert innsikt innen somatisk helse, og har inngående kunnskap om fagområdets teorier og vitenskapelige metoder. Ergoterapispesialisten har avansert kunnskap om samfunnsmessige og individuelle forhold som innvirker på somatisk helse tilrettelegging for deltakelse og mestring for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser utforming av planer og instruksjon i systematisk opptrening av funksjonsnedsettelser på grunn av nevrologiske, geriatriske, pediatriske, ortopediske, reumatologiske og andre medisinske forhold Side 26

27 vurdering av behandlings- og rehabiliteringspotensiale, samt behov for avanserte tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi organisering og strukturering hverdagslivet i samarbeid med bruker å undersøke, vurdere og planlegge samfunnsforhold som påvirker deltakelse, tilgjengelighet og inkludering å analysere ergoterapifaglige problemstillinger innen området somatisk helse å formidle ulike perspektiv og formulere faglige problemstillinger knyttet til utvikling av ny kunnskap innen somatisk helse relevante etiske og faglige dilemmaer innenfor emnet somatisk helse Ferdigheter: En ergoterapispesialist kan anvende spesialisert innsikt og metodekunnskap innen et avgrenset område og kan bruke dette i en bredere sammenheng, både i arbeidslivet og ved videre utviklingsarbeid i praksis og/eller forskning. Ergoterapispesialisten kan anvende og analysere relevante teorier og metoder for kartlegging av aktuelle helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til somatisk helse undersøke og vurdere kroppsstrukturer og kroppsfunksjoner, herunder sansning, kognisjon, kommunikasjon, bevegelse, utholdenhet, motorisk kontroll og håndmotorisk funksjon planlegge og tilrettelegge overgang fra spesialisthelsetjenesten til hjemmet og/eller helse- og omsorgstjenesten i kommunen koordinere ulike helsetjenester som blant andre; ambulant virksomhet, rehabilitering, oppfølging hjemme, skole/utdanning og arbeid tilrettelegge arbeidsplass herunder fysisk og psykososialt arbeidsmiljø utforme planer og instruere i systematisk trening ved aktuelle diagnoser og funksjonsbegrensninger, herunder energiøkonomisering gi råd og delta i formidlingsprosesser av avanserte tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi for nedsatt motorikk, kommunikasjon, kognisjon og sansning Side 27

28 analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder formulere faglige problemstillinger og gjennomføre et avgrenset forskningseller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse En ergoterapispesialist kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utviklingsarbeid og forskningsprosjekt samt utføre avanserte arbeidsoppgaver på nye områder i sin praktiske yrkesutøvelse. Ergoterapispesialisten kan samarbeide tverrprofesjonelt og tverrfaglig; lede, veilede og gi råd til relevante offentlige og private samarbeidspartnere samt studenter veilede, informere og undervise pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere om helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak som kan bidra til deltakelse og mestring for mennesker med funksjonsnedsettelser integrerer og kommuniserer faglige problemstillinger på nye områder og bidra til nytenking og innovasjon Side 28

29 Vedlegg 2 Veiledning i spesialistordningen Veiledning i Ergoterapeutenes spesialistordning består av veiledningskurs, veiledet praksis og utøvet veiledning i praksis. Veiledningskurs Det kreves at spesialistkandidaten har gjennomført minimum 24 timers kurs i veiledning eller pedagogikk. Veiledet praksis I veiledet praksis er det læringsutbytte for det enkelte spesialistområde som skal sikre at den enkelte spesialistkandidat har de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den enkeltes mål for læringsutbytte, fagutøvelse og vil som regel foregå på eget arbeidssted. Veiledningen skal bidra til refleksjon over og bevisstgjøring av egen yrkesutøvelse, og vil være et virkemiddel for at spesialistkandidaten skal kunne nå det faglige nivået som forventes av en ergoterapispesialist. Det kreves at spesialistkandidaten har hatt minimum 15 timer veiledet praksis. Veiledning kan gis individuelt og i grupper, hvorav minimum 5 timer må være individuell veiledning. Utøvet veiledning Spesialistkandidaten kan dokumentere å ha gitt minimum 20 timer faglig veiledning til studenter, kollegaer eller andre samarbeidspartnere. Veiledningen må innebære en prosess med flere timer over tid, ikke enkeltkonsultasjoner. Side 29

30 1. Krav til veiledere - veiledet praksis Norsk Ergoterapeutforbund har oversikt over og godkjenner aktuelle veiledere. Krav til veileder: Godkjent ergoterapispesialist innen spesialistområdet Godkjent veileder gjennom Ergoterapeutenes veiledergodkjenningsordning og som arbeider med området. Kravene kan fravikes dersom det ikke finnes tilgjengelige spesialister eller veiledere på spesialistområdet i rimelig geografisk nærhet. Veileder fra annen faggruppe må i hovedregel ha formal- og/eller realkompetanse i veiledning og ha minimum høyskole/universitetsutdanning med spesialkompetanse innen relevant område. Spesialistkandidaten kan selv fremme forslag om veileder til Ergoterapeutene, som kan vurdere om veileder tilfredsstiller kravene til kompetanse. Veileder kan bruke veiledningen som en læringsaktivitet tellende for egen regodkjenning som ergoterapispesialist. 2. Organisering og gjennomføring av veiledning Spesialistkandidaten skal utarbeide eget veiledningsgrunnlag på bakgrunn av beskrivelsene av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist på området. Spesialistkandidat og veileder blir enige om innhold og progresjon i veiledningen og kandidaten lager en plan for veiledningen. Individuell veiledning Individuell veiledning skal ta utgangspunkt i kandidatens veiledningsgrunnlag. Den individuelle veiledningen skal knyttes til den konkrete fagutøvelsen, rettet mot en aktuell praksissituasjon. Veiledningen kan foregå i tre trinn avhengig av hva som er hensiktsmessig: før-veiledning, veiledning i situasjonen, og etter-veiledning. Før-veiledning: Spesialistkandidaten skal utarbeide et veiledningsgrunnlag der hun/han beskriver den faglige praktiske utfordringen som hun/han ønsker veiledning på, og utdyper problemstillingene. I før-veiledningen drøfter kandidat og veileder innholdet i Side 30

31 veiledningsgrunnlaget. Kandidaten får mulighet til å reflektere rundt situasjonen og kan eventuelt endre strategi ved erkjennelser om andre og bedre valg underveis. Veiledning i situasjonen: Veileder er fortrinnsvis på kandidatens arbeidssted og tilstede i situasjonen, eventuelt kan det tas video-opptak. Veileder kan være passiv observatør i situasjonen og gjøre sine vurderinger av det som skjer i relasjon til hva kandidaten ønsker veiledning i forhold til, og/eller veileder kan være aktivt deltakende og evt. demonstrere konkrete ferdigheter. Etter-veiledning: Kandidaten beskriver og vurderer egne opplevelser fra situasjonen, og begrunner sine valg. Veileder stimulerer til utforsking av situasjonen og kritisk refleksjon over kandidatens handle- og refleksjonskompetanse. Gruppeveiledning Gruppeveiledning skal også ta utgangspunkt i kandidatenes veiledningsgrunnlag. 2-4 spesialistkandidater innenfor samme spesialitet møtes sammen med en veileder. Utgangspunktet for veiledningen kan være et kasus eller en problemstilling som deltakerne tar med fra egen virksomhet. Den skal være utdypende beskrevet og være realistisk og relevant. Veiledningen kan rette seg mot den enkeltes virksomhet, og slik at gruppa utforsker situasjonen sammen med veileder og bidrar til refleksjon, oppdagelser og begrunnelser. Veiledningen kan også rette seg mot andre aspekter ved den presenterte situasjonen og bidra til å utforske ulike sider ved denne som angår alle gruppedeltakernes virksomhet. 3. Ansvar og oppgaver Spesialistkandidaten har ansvar for å: skaffe veileder blant dem som til enhver tid er registrert av Ergoterapeutene som aktuelle, men kan også foreslå nye. inngå nødvendige avtaler med arbeidsgiver for å få gjennomført veiledningen ta kontakt med veileder og inngå kontrakt om; hvordan veiledningen skal organiseres og gjennomføres, kontraktforslag vedlegg 3 Side 31

32 utarbeide en veiledningsplan og veiledningsgrunnlag ut fra egne mål for læringsutbytte og diskutere gjennomførbarhet med veileder dokumentere tema og omfang av veiledningen og benytt; Beskrivelse av veiledet praksis med attestasjon, vedlegg 4 Veileder har ansvar for å: sørge for at det blir inngått kontrakt med spesialistkandidat, (jfr. Vedlegg 3) gjennomgå veiledningsgrunnlag og veiledningsplan sammen med spesialistkandidaten sette seg inn i beskrivelsen av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist og kandidatens egne mål for læringsutbytte og bidra til at spesialistkandidaten når disse utøve veiledning regelmessig i henhold til plan og på en måte som fremmer læring og utvikling hos kandidaten attestere på kandidatens dokumentasjonsgrunnlag, se vedlegg 4 Ergoterapeutene har ansvar for å: godkjenne veiledere ha oversikt over spesialister innenfor hvert spesialistområde og aktuelle veiledere blant disse yte service og faglig støtte til spesialistkandidat og veileder utarbeide maler for kontrakt og attestasjonsgrunnlag Side 32

33 Vedlegg 3 Kontraktsforslag: Kontrakt spesialistkandidat veileder Kontrakt mellom spesialistkandidat veileder.. og.. Spesialistkandidat Veileder.... Arbeidssted Arbeidssted har i dag inngått kontrakt om hvordan veiledningen skal organiseres og gjennomføres: 1. Veiledningen skal totalt omfatte timer og foregå i tidsrommet 2. Dersom veileder og/eller spesialistkandidat av ulike grunner må avbryte kontrakten, gjelder 2 uker gjensidig oppsigelsesfrist. 3. Veiledningen skal ta utgangspunkt i spesialistkandidatens egne mål for læringsutbytte i veiledningsgrunnlaget, relatert til beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist (vedlegg 1). 4. Veiledningen skal foregå slik: (beskriv nærmere) Sted Dato Underskrift spesialistkandidat Underskrift veileder... Side 33

34 Vedlegg 4 Beskrivelse av veiledet praksis med attestasjon (fylles ut av spesialistkandidaten) Navn spesialistkandidat:... Fødselsdato:... Søker spesialitet innen:... Jeg har arbeidet i % stilling i tiden d.v.s. i uker fra til ved:... Fravær fra tjenesten i uker, i tiden På grunn av:... Veiledningen har vært gjennomført som timer individuell veiledning og timer gruppeveiledning. Sted Dato Underskrift spesialistkandidat Jeg bekrefter informasjonen som er gitt over. Sted Dato Underskrift veileder (fylles ut av veileder) Side 34

35 Vedlegg 5 Skjema for søknad om godkjenning som ergoterapispesialist Søknadsfrist 15. september hvert år. Se detaljerte retningslinjer vedtatt i sentralstyret Kun dokumentert og vedlagt materiale blir tatt med i vurdering. Spesialistområde: (Det kan kun søkes én spesialistgren per år) Personalia Kandidatens navn Fødselsår Adresse Side 35

36 1. Autorisasjon og medlem i Norsk Ergoterapeutforbund Autorisasjon Medlemskap Arbeidserfaring Arbeidssted og stillingstittel Stillingsstørrelse Totalt Legg til eller trekk fra rader ved behov. Alle kolonnene skal fylles ut. År/ måneder Vedlegg nr. Begrunnelse for arbeidserfaring relevans for spesialistområdet 3. Utdanning Mastergrad med obligatoriske og valgfrie emner Ant. studiepoeng Vedlegg nr. Totalt antall timer Legg til eller trekk fra rader ved behov. Alle kolonnene skal fylles ut. Masterprosjekt/oppgave Begrunnelse for masterens relevans for spesialistområdet Side 36

37 4. Veiledning og veiledet praksis Veilednings kurs/opplæring Vedlegg nr. Veiledet praksis Kontrakt spesialistkandidat - veileder Beskrivelse av veiledet praksis med attestasjon Vedlegg nr. Gitt veiledning Form Antall timer Vedlegg nr. Totalt antall timer Begrunnelse for relevans 5. Fagutvikling og formidling Emne Form Sider Vedlegg nr. Begrunnelse for relevans Samlet vurdering og generelle kommentarer Kandidaten kan gi en samlet begrunnelse for sin søknad. Dato og signatur Side 37

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,

Detaljer

Regodkjenning Ergoterapispesialist

Regodkjenning Ergoterapispesialist Regodkjenning Ergoterapispesialist 2014 Innhold Innledning... 3 Oversikt over Ergoterapeutene syv spesialistområder:... 3 Faglig forsvarlighet... 4 2. Kriterier for regodkjenning av ergoterapispesialist...

Detaljer

Ergoterapeutenes spesialistordning. Overgangsordning 2014-2020

Ergoterapeutenes spesialistordning. Overgangsordning 2014-2020 Ergoterapeutenes spesialistordning Overgangsordning 2014-2020 Innhold Innledning... 3 Kompetanser i ergoterapi... 3 Oversikt over Ergoterapeutenes syv spesialistområder:... 3 Faglig oppdatering og systematisk

Detaljer

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund 2011 Grafisk produksjon: Signus Foto: istockphoto

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Kompetanser i ergoterapi. Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig

Kompetanser i ergoterapi. Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig Kompetanser i ergoterapi Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig Forord Norsk Ergoterapeutforbunds program (2010-14) slår fast at forbundet skal utarbeide Kompetansebeskrivelser i ergoterapi. Norsk Ergoterapeutforbund

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Møt opp på Møteplasse

Møt opp på Møteplasse Møt opp på Møteplasse Norsk Ergoterapeutforbund arrangerer jevnlig konferanser som kalles «Møteplasser» for medlemmer fra hele landet. Målet med Møteplas - sene er å oppdatere medlemmer om utvikling og

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

INFORMASJON OM ERGOTERAPI

INFORMASJON OM ERGOTERAPI INFORMASJON OM ERGOTERAPI Å leve Livet består av et mangfold av aktiviteter: Å stå opp, vaske seg, spise, lage mat, handle, stelle barn, kjøre bil, arbeide, studere, lære, dyrke hobbyer, være sammen med

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer