KVALITETSRAPPORT MED TILTAKSLISTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSRAPPORT MED TILTAKSLISTE"

Transkript

1

2

3 Sak 40/12 VEDLEGG 1 UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT MED TILTAKSLISTE Innhold Oversikt over utdanninger... 2 Innledning... 2 Viktige hendelser... 3 Saksoversikt... 4 Spesifikke kvalitetstema med kommentarer... 5 Vurdering av måloppnåelse Hovedmål for kvalitetsarbeidet :... 7 Programevaluering... 7 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk... 8 Tilby større grad av forskningsbasert undervisning... 9 Videreutvikling av studentmedvirkning Gjennomgå systemer for evaluering Tiltaksliste for kvalitetsarbeid høsten 2012 til og med høsten Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Gjennomgå systemer for evaluering Satsing på IKT Videreutvikling av studentmedvirkning FoU- undervisning Programevaluering Vedlegg 1: Utdrag fra NOKUTs tilsynsforskrift Vedlegg 2: Nøkkeltall... 17

4 Oversikt over utdanninger Årsstudier som inngår i grader er regnes som implisitte. Lærerutdanninger og spesialpedagogikk Ikke gradsgivende program: Barnehagepedagogikk nettbasert Praktisk pedagogisk utdanning (heltid og deltid) Lavere grad: Bachelorprogram førskolelærerutdanning (heltid og deltid) Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 Bachelorprogram i idrett Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk (hel/deltid) Masterprogram i matematikkdidaktikk (hel/deltid) Masterprogram i barnehagevitenskap (deltid) European master in Migration and Intercultural relations Doktorgrad: Ph.d. i utdanningsvitenskap Musikk og dans Ikke gradsgivende program: Videreutdanningsenheter Språk og kulturfag Ikke gradsgivende program: NOMSA/NORINT Lavere grad: Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Høgere grad: Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i Literacy Studies Masterprogram i historiedidaktikk Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag med fagprofiler i nordisk, engelsk og historie Doktorgrad: Ph.d. i lesevitenskap Ph.d. i utdanningsvitenskap Lavere grad: Bachelorprogram i utøvende musikk Bachelorprogram, faglærer i dans Bachelorprogram utøvende musikk klassisk Høgere grad: Masterprogram i utøvende musikk Postgraduate diploma Innledning Kvalitetsrapporten for Det humanistiske fakultet gjenspeiler i stor grad arbeidet som er gjort på fakultetsnivået, og da primært i kvalitetsutvalget (heretter: KU-HUM). På grunn av føringer fra Arbeidsgruppe for gjennomgang av kvalitetssystemet (AGKS) og endringer gjort i selve systemet vil fakultetets kvalitetsrapport ikke være et aggregat fra instituttrapportene. Instituttrapportene er vedlagt fakultetsrapporten, og vil bli presentert som vedlegg til styrebehandlingen. I siste periode er det også gjort et arbeid for å knytte Handlingsplan for Det humanistiske fakultet og tiltaksliste for kvalitetsarbeid tettere sammen. Dette har resultert i økt samsvar mellom mål og tiltak i handlingsplanen knyttet til utdanningsvirksomheten og i fakultetets tiltak for kvalitetsarbeid på samme område. Det må imidlertid tas hensyn til tidsperspektivene for de ulike planene og tiltakene. Der handlingsplanens mål gjelder for hele perioden januar 2012 og ut 2014 gjelder tiltaksliste for kvalitetsarbeidet det rapporteres på i denne rapporten, studieåret Den neste perioden vil, for å fase kvalitetsrapporten inn i fakultetets og universitetets øvrige rapporter, være hele studieåret og høsten Nøkkeltall for fakultetet sier noe om tilstanden på enkelte sentrale områder som berører studiekvaliteten på fakultetet. Det er ikke alltid direkte sammenheng mellom mål og tiltak for kvalitetsarbeidet og tallene som fremkommer her, og det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til tallene, bl.a. er dataene for vårsemesteret 2012 usikre, ettersom innrapporteringsfristen til Database for høyere utdanning for vårsemesteret ikke har gått ut. Man skal derfor ikke legge annet inn i tallene en at de kan indikerer en retninger eller tendenser. Grunnet usikkerheten knyttet til mange av disse dataene har vi valgt å legge disse som et illustrerende vedlegg (vedlegg 2) til selve rapporten. Instituttene har, i varierende grad, analysert institutt- og studiespesifikke data i sine rapporter. Fra neste år vil arbeidet med å samkjøre kvalitetsrapporten med fakultetets bidrag til Rapport og planer gjøre det enklere å få tilgang til relevante data. Dette vil kunne føre til enda sterkere knytning mellom mål og tiltak i de ulike rapportene og slik gi et bedre datagrunnlag for analyse.

5 Kvalitetsrapportens siktemål er å redegjøre for KU-HUMs og fakultetets aktiviteter for å øke studiekvaliteten siste år, herunder en vurdering av måloppnåelse i forhold til tiltaksliste for kvalitetsarbeidet. Videre rapporteres det på: Studentenes aktive deltakelse i formelle organer Studentenes evaluering av undervisningen Rapportdelen av dette dokumentet tar utgangspunkt i fjorårets tiltaksliste. Denne rapporten vil vise hvordan fakultetets kvalitetsarbeid, forankret i KU-HUM, søker å ivareta alle disse aspektene på et overordnet nivå. Det er også et viktig poeng at fakultetets handlingsplan trer klart frem gjennom tiltaksliste for kvalitetsarbeid. Måloppnåelsen er primært forankret i formell saksbehandling i kvalitetsutvalgsmøtene og oppfølgingen av denne. Det ligger ofte til dels betydelig arbeid i saksforberedelser. I tillegg til selve KU-HUM opererer vi også med et mer uformelt Arbeidsutvalg bestående av prodekan, kvalitetskoordinator, kontorsjef for fag- og studiesaker og en av eller begge studentrepresentantene. Her diskuteres saksliste for kommende møte og det åpnes for innspill. Gjennom sin sammensetning sikrer KU-HUM god grobunn for godt informerte og forankrede beslutninger, og det er avgjørende at både institutt- og senterlederne og studentene deltar aktivt. Derfor er det godt å kunne konstatere at det har vært gode diskusjoner i utvalget. Vi mener den positive utviklingen i KU-HUM siste år i stor grad må tilskrives god deltakelse fra studentrepresentantene og de øvrige medlemmene. Inkludering av studiesaker i KU-HUM har også i større grad gjort organet til en premissleverandør i arbeidet med strategisk utvikling av studieporteføljen. Prodekan for undervisning har drevet mer utadrettet virksomhet. Dette er blitt gjort gjennom møter med instituttene om kvalitetsrapportering og samtaler om ulike kvalitetsrelaterte tema. Prodekanen ønsker å bli involvert i både studieplanprosesser og kvalitetsarbeid på et tidlig tidspunkt for å kunne bidra til best mulige saker og sikre også tilstrekkelig fakultær forankring. Viktige hendelser KU-HUMs arbeid med kvalitetssikring av studiene skjer på et overordnet nivå. Dette kan også medføre at også saker som i utgangspunktet ikke inngår i tiltakslista må adresseres. KU-HUM gjorde i november 2011 en gjennomgang av dagens mandat som viste at det har tålt tidens tann godt, og at utvalget hvert år gjennomfører store deler av mandatet med hovedvekt på utforming av tiltakslister og rapportering. Alle prosesser som omfatter arbeid med studier, gjennomføring av disse og vurdering av kvaliteten på dem ligger klart innenfor KU-HUMs mandat. Dette er i stor grad snakk om justeringer i forhold til ny styringsstruktur. Prodekan for undervisning og kvalitetskoordinator har lenge etterlyst en mer hensiktsmessig behandling av nye studieplaner ved fakultetet. Dette ble ytterligere aktualisert ved overgangen til nye styrer på institutt- og fakultetsnivå fra høsten 2011.

6 Det ble forberedt en sak om dette, noe som resulterte i at KU-HUM anbefalte dekanen å gjennomføre følgende konkretiseringer av utvalgets mandat som følge av strukturelle endringer mandat: - Alle nye studieplaner på programnivå skal behandles av KU-HUM - KU-HUM behandler også rapporter fra programevalueringer Dette betyr at det fra våren 2012 er KU-HUM ved fakultetet som behandler nye studieplaner, en tilsvarende rolle som utdanningsutvalget har på institusjonsnivå. Utvalget behandlet til sammen 3 studieplaner i sitt møte i juni 2012, og utvalgets vurderinger ble tillagt stor vekt i fakultetets søknader. Andre viktige hendelser i rapportperioden: - Opprettelse av arbeidsgruppe for gjennomgang av evalueringsordningene (se eget punkt under vurdering av måloppnåelse) - Opprettelse av arbeidsgruppe for nettstøttet undervisning (se eget punkt i tiltaksliste ) o Resultert i ett fakultært seminar om nettstøtte og flere workshops o Søkt og fått innvilget utviklingsmidler o Utstrakt samarbeid med NettOp og UNIPED Saksoversikt En gjennomgang av sakene til KU-HUM viser at utvalget arbeider relativt bredt med problemstillinger knyttet til studiekvalitet og læringsmiljø. I følgende tabell er sakene som har vært til behandling inkludert, og relatert til to dokumenter: tilsynsforskriften og tiltaksliste for kvalitetsarbeid. Alle saker som er knyttet til dagsorden (innkallinger, møtebøker, møteplaner, eventuelt etc.) er ekskludert fra oversikten) Møte Tittel Relasjon til tiltakslista (T) og/eller HUMs handlingsplan (HP) Kvalitetsrapport og tiltaksliste 11- Hovedmål (T) Oppfølging av tiltaksliste Hovedmål (T) Sluttevaluering høsten 2011 Alle Orientering om prosjektet It s learning som verktøy i undervisningen ved Dag Husebø (UNIPED) og Kjetil Dalseth (ITavdelingen) Tverrgående satsing på utdanning, undervisning og læringsmiljø, delmål om Satsing på IKT (HP) Relasjon til tilsynsforskriften Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet KU-HUMs mandat og rolle i ny styringsstruktur Hovedmål (T) Alle Dekanens føringer for EPR våren 12 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (T og HP) Om fakultetets evalueringspraksis Rapport om semesterstart høsten 2011 fra ESS Tidligdialog våren Arbeidsgruppe evaluering Gjennomgang av fakultetets evalueringsopplegg (T) Studentmedvirkning på HUM Studentmedvirkning på HUM (T og HP) Sluttevaluering høsten 2011 og tidligdialog våren 2012 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Alle Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Alle Alle Alle Alle

7 28.02 Behandling av studieplaner ved HUM Alle Presentasjon av kvalitetsarbeid ved IMD Alle 27.3 Programevaluering ved HUM Alle Emne- og programrevisjonen våren 2012 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (HP) Søknad om etablering av Utvikling av studieportefølje Mastergradsprogram i (HP) utdanningsvitenskap med fagprofiler Alle Alle Søknad om etablering av Bachelorgradsprogram i Religion, kultur og globalisering Mal og opplegg for kvalitetsrapportering H12 Sluttevaluering våren 2012 Studie- og emneplaner på engelsk Utvikling av studieportefølje (HP) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (T og HP) Internasjonalisering: Tilgjengeliggjøring av studieplaner på engelsk (HP) Alle Alle Alle Alle Spesifikke kvalitetstema med kommentarer Det humanistiske fakultet har i en årrekke hatt sterkt fokus på studentdeltakelse. Studentdeltakelse er avgjørende for driften av et hensiktsmessig kvalitetsarbeid (uten studenter ingen relevans), og det er svært viktig å engasjere studentene både i formelle (vedtakskompetente) og uformelle (råds-) organer. Måloppnåelse for arbeidet med å engasjere studentene er vurdert under eget punkt nedenfor, men de kvantitative resultatene på dette kriteriet er som følger: a. Tabell over studentdeltakelse i formelle organer 2007/ / / / /2012 Fakultetsråd/styre 8 % 17% 43% 67% 60% IS IAS/IGIS 22 % 10 % 29 % 13% 17% IS IFU 100 % 58 % 17 % 60% 87% IS IKS (*) 56 % 58 % 50% 83% IS IMD 50 % 100 % 60 % 25% 87% DU-HUM 100 % 100 % 87.5% 75% 33% Kvalitetsutvalg 0 % 29 % 52 % 32% 52 % Ansettelsesutvalg 0 % 0 % 0 % 68% 9% HUM totalt 23 % 39 % 43% 49% 53% Her er det mange gledelige tendenser, og noen mindre gledelige. Det er svært gledelig å konstatere at vi for fakultetet totalt sett beveger oss fra gult til grønt (fra 49 til 53%). Det er klar fremgang for deltakelse i instituttstyrene, særlig ved IFU, IMD og IKS. Dette kan tolkes som en oppfattelse av økt innflytelse etter innføring av ny styringsordning. Deltakelsen i instituttstyret på IGIS er imidlertid fremdeles svært lav (17%), og er fremdeles i rødt, mens fakultetsstyret går fra 67% (i det siste året for fakultetsrådet) til 60% (fakultetsstyret). Kvalitetsutvalget har en markant fremgang fra 32 til 52 %, og har beveget seg fra gult til grønt. Dette har hatt en klar effekt på saksbehandlingen, som det også fremkommer nedenfor.

8 Den største nedgangen ligger i fakultetets doktorgradsutvalg (fra 75% og grønt til 33% og gult) og ansettelsesutvalget (fra 87.5% og grønt til 9% og rødt.) Dette viser at det er svært personavhengig i organer som kun har ett studentmedlem, men kan også at relevansen og mulighetene for innflytelse må kommuniseres bedre til studentmedlemmene. I DU-HUM har studentene dessuten kun observatørstatus, noe som også kan påvirke oppmøtet i negativ retning. I tillegg til organene i nevnt i tabellen ovenfor har mange av instituttene flere organer med studentdeltakelse, som programutvalg, fagutvalg, trinnråd. I tillegg har IMD et eget lokalt kvalitetsutvalg. Disse organene spiller også en viktig rolle i det daglige studiekvalitetsarbeidet, noe også oppslutningen viser. Instituttene melder at de opplever generelt at studentenes deltakelse i råd, utvalg og styre er verdifullt og konstruktivt, og at deres synspunkter tas til følge der det er mulig og hensiktsmessig. For å gi et mer fullstendig bilde av studentdeltakelsen vil vi fra neste rapportperiode også inkludere disse organene i oversikten. b. Oversikt over sluttevalueringsvirksomheten de siste årene: STUDIEÅR: 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 2 Undersøkte emner Svarprosent 44% 44% 34% 43% 52% 45% 46% Tallene for studentdeltakelse i web-baserte evalueringer har jevnt over vært de klart høyeste for UiS. Høy svarprosent indikerer at studentene setter pris på å bli spurt om deres oppfatning av kvaliteten i undervisningen. De siste to årene har spørreskjemaene inkludert spørsmål om læringsutbytte. Svarene har gitt fakultetet og instituttene et verktøy for sitt arbeid med implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Den relativt høye svarprosenten har gitt en god indikasjon på studentenes opplevelse av studiekvalitet. I tillegg har vi i kommentarfeltene fått mange gode innspill til videre arbeid. En oppsummering av tallene for sluttevalueringen våren 2012 viser at * Studiekvaliteten oppleves som jevnt god, med en gjennomsnittskår på 2.35 (på en 5- punktskala der 1 er best) * På enkeltemnenivå: Spennet går fra 1.31 til 3.62 på tilfredshet I tillegg har skjemaene et kommentarfelt der det åpnes for mer spesifikk tilbakemelding. Det må imidlertid tas hensyn til at de representerer enkeltstemmer i et større materiale. Kun der det er en viss systematikk i kommentarene i form av lignende uttalelser fra flere studenter på samme 2 Høsten 2011 var det alvorlige tekniske problemer med gjennomføringen av sluttevalueringen. Dette medførte at svarprosenten sank dramatisk til et punkt der det ikke er mulig å tillegge resultatene noe vekt. Dette indikerer ikke at studentenes interesse for evalueringen er synkende, men at studentene ikke fikk mulighet til å delta. På bakgrunn av dette inkluderer vi kun tallene for vårens sluttevaluering i årets oversikt. I vårsemesteret var alt i orden igjen, og svarprosenten dette semesteret var helt på høyde med tallene fra foregående vårsemester. Problemene skyldtes en kombinasjon av sykmelding hos personen som sitter på kompetansen og rutinemessig gjør dette og manglende evne til å overta hans arbeidsoppgaver: Håndtering av et system med svært høyt brukergrensesnitt. Dette viser at det nåværende systemet for web-basert sluttevaluering er sårbart, og at det kreves gjennomgang av rutinene for registrering av undersøkelser på nettet.

9 emne bør man tillegge kommentarene vekt. I all hovedsak inneholder også kommentarene konstruktiv kritikk. Bare unntaksvis forekommer det ufine kommentarer og negative personkarakteristikker. Vurdering av måloppnåelse I det følgende vurderer vi måloppnåelse for tiltaksliste for studieåret Hovedmål for kvalitetsarbeidet : Mål: Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet skal ha som hovedformål å legge til rette for studentenes læringsarbeid. Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet er ved periodens utløp gjennomgått og tilpasset så vel NOKUTs forskrift som ny beskrivelse av systemet vedtatt av universitetsstyret i juni 2011 Tiltak: - Ytterligere forenkling av kvalitetsrapporteringen både språklig og strukturelt - Bedre tilpassing til NOKUTs tilsynsforskrift - Understreke at primærmålgruppen for kvalitetsrapport og tiltaksliste er enheten selv siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. - Revisjon av ordninger for studentevalueringer (tidligdialog og sluttevaluering) Det er foretatt ytterligere forenkling av kvalitetsrapporteringen både språklig og strukturelt. Vi har videreført fjorårets rapporteringsmal, og ser at vi nå har fått faset inn det forenklede rapporteringsregimet gjennom at instituttene selv har fått velge ett bevarings- og to forbedringsområder og rapporterer i forhold til disse. Dette gir instituttrapportene et mer konkret potensial for nytte for instituttene, heller enn mer eller mindre usynlige aggregater i fakultetets rapport. Bevarings- og forbedringsområdene (etter modell fra handlingsplan for arbeidsmiljø), er supplert med enkelte sentrale områder, bl.a. arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket og rapportering på studentdeltakelse i formelle organer. Det er også gjort en del arbeid for å samkjøre rapporteringene fra fakultetet, primært gjennom å benytte de samme målene i tiltaksliste som i fakultetets handlingsplan. Det siste tiltaket er adressert i eget punkt nedenfor. Måloppnåelse: Tilfredsstillende Programevaluering Programevaluering med ekstern deltakelse er nå et krav i kvalitetssikringssystemet. Vi må ha som målsetning å innføre en lokal tilpassing av et slikt system med hensyn til belastning, nytteverdi, frekvens etc. Mål:

10 Vedta et opplegg for programevaluering med ekstern deltakelse i løpet av planperioden. Tiltak: Utarbeide forslag til prosedyre forankret i kvalitetssystemet, Retningslinjer for studieprogramarbeid og Handlingsplan for utdanning, undervisning og læringsmiljø og anbefale dekan og/eller fakultetsstyre å etablere denne innen utgangen av planperioden KU-HUM behandlet en sak om dette i februar 2012 og fattet følgende vedtak: KU-HUM ber om at instituttene fremlegger plan for programevaluering basert på mandatet i fremlagt forslag punkt 4 som viser hvordan man kan integrere programevaluering i eksisterende styre- og utvalgsstruktur og ivaretar systemkravene som innebærer ekstern deltakelse og studentrepresentasjon. Dette er dessverre ikke resultert i konkrete resultater ved rapportperiodens utløp. Dette tiltaket er derfor videreført i handlingsplan for neste periode. I det videre arbeidet er det viktig å finne en hensiktsmessig prosedyre for dette arbeidet med en god balanse mellom kost og nytte. Det er imidlertid viktig å understreke at det gjøres mye godt arbeid på dette området, men at det må ytterligere fokus på studienes relevans for våre omgivelser. Måloppnåelse: Ikke tilfredsstillende fremgang, må prioriteres kommende periode Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Hovedmiddelet for gjennomføring av dette vil være dekanens føringer for emne- og programrevisjon og institusjonelt regelverk og guide for implementeringsarbeidet. Mål: HUMs studieplaner vil innen utgangen av rapportperioden fremstå som gjennomarbeidede og klare både for studenter, ansatte og fremtidige arbeidsgivere (avtakere) med tanke på - hva som kreves av studentene estimert i timer arbeidsinnsats - hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse læringsarbeidet skal resultere i - hvilke undervisnings-/arbeidsformer og vurderingsformer som anvendes for at dette skal oppnås - tilgjengelighet på begge målformer og engelsk Tiltak: Gjøre en grundig gjennomgang av studieplanene for å sikre: - økt samsvar mellom læringsutbytter, undervisningsform og vurdering gjennom årlig revisjonsarbeid - gjennomført timefesting av de ulike aktivitetene knyttet til et studium for å sikre forutsigbarhet og jevn arbeidsfordeling for både studenter og lærere

11 - en kritisk gjennomgang av bruken av vurderingsformer - dialoger med studenter både gjennom evalueringer og andre møteplasser der studenter deltar - følge opp obligatorisk undervisning, jfr. dekanvedtak av 8. april 2011 Det vil rapporteres på måloppnåelse hvert år, Dekanens føringer for EPR, som blir utformet av kvalitetskoordinator i samarbeid med prodekan for undervisning og kontorsjef for fag- og studiesaker, er et sentralt verktøy i arbeidet med EPR. Instituttene har arbeidet godt med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket med utgangspunkt i disse føringene. Våren 2012 var hovedfokuset for EPR tiltakene som er uthevet i sitatet fra handlingsplanen ovenfor. Instituttene og studieseksjonen legger ned en betydelig innsats for å øke samsvaret mellom læringsutbytter, undervisningsform og vurdering. Dette er hovedformålet med emne- og programrevisjonen. IFU og IGIS har også adressert problematikken rundt obligatorisk undervisning, og foretok en gjennomgang av begrunnelsene for obligatorikk i løpet av emne- og programrevisjonen. På spørsmål om opplevd læringsutbytte i forhold til emnebeskrivelsen i sluttevalueringen våren 2012 svarer studentene at de er jevnt fornøyde (samlet skår for fakultetet er 2.23). Måloppnåelse: Tilfredsstillende fremgang Tilby større grad av forskningsbasert undervisning Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Mål: Innen utgangen av handlingsplanperioden skal studiene ved Det humanistiske fakultet dokumentere hvordan NOKUT-forskriftens krav om FoU i utdanningene er ivaretatt. Tiltak: a. kartlegge omfanget av forskningsbasert undervisning etter definisjonene i uhrutredningen Utdanning + FoU = Sant b. Legge inn klare krav til studieprogrammene om tilrettelegging for studenters eksponering for og deltakelse i FoU-arbeid jfr uhr-utredningen kartlegging av FOU-basert undervisning etter mal fra UHR-rapporten Utdanning + FoU = Sant. Dette inkluderer også kartlegging av kunstnerisk utviklingsarbeid ved de utøvende utdanningene i musikk og dans c. Utarbeide utviklingsplan for FoU i utdanningene Det vil rapporteres på måloppnåelse hvert år Vi har ikke lyktes med å operasjonalisere dette i ønsket grad. Dette tiltaket videreføres derfor til neste års tiltaksliste. Dette er et omfattende, men like fullt viktig arbeid. Det er særlig utfordringene i forskjellene mellom instituttene, bl.a. knyttet til likestilling mellom FoU og kunstnerisk utviklingsarbeid, som gjør dette vanskelig. Det må understrekes at det faktum at dette ikke er tilstrekkelig kartlagt ikke rokker ved oppfattelsen av at vår undervisning i alt det vesentlige faller innenfor UH-lovens og NOU-utredningens definisjoner av forskningsbasert

12 undervisning. Vi mener imidlertid en kartlegging vil kunne komme instituttene til gode i sitt kvalitetssikringsarbeid. Videre arbeid er forsøkt konkretisert i tiltak for Måloppnåelse: Ikke tilfredsstillende fremgang Videreutvikling av studentmedvirkning Dette gjelder i så vel formelle som uformelle organer, samarbeid med institutt- og fakultetsledelsen, studentenes engasjement i arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Mål: Studentene skal gjennom kvalitetsarbeidet oppleve at henvendelser vedrørende læringsmiljø og studiekvalitet tas alvorlig og følges systematisk opp Tiltak: - Styrke samarbeidet med StudentOrganisasjonen på alle felter, særlig i arbeidet med å engasjere studentene til å delta i studentpolitisk arbeid og som klassetillitsvalgte - Arbeide med å gjøre studentevaluering av undervisning og andre faktorer som påvirker læringsmiljøet mer relevante - Arrangere kurs for de studenttillitsvalgte i den nye styringsmodellen ved UiS i samarbeid med StOr Fakultetet har jevnlig studentkontakt, primært gjennom de tillitsvalgte på fakultetsnivå, men også i dialog med StOr sentralt. Studentene har tatt initiativ til flere saker som har vært til behandling på fakultetet, og har vært svært aktive. Til de konkrete tiltakene kan følgende kommenteres: - Fakultetet er på tilbudssiden når det gjelder dialog med StOr - Studentene er aktive i arbeidsgruppa som arbeider med forbedring av evalueringssystemene - Det er ikke blitt arrangert egne kurs i år, men dette kan gjøres ved behov i neste periode Studentmedvirkning ble behandlet som egen sak i KU-møtet i januar. Følgende vedtak viser KU- HUMs innstilling til arbeidet med rekruttering til studentpolitisk arbeid: KU-HUM ønsker å styrke arbeidet med rekruttering av studenttillitsvalgte. For å gjøre dette må rekrutteringsprosessene følges tettere opp på instituttene, og koordineres av studiekoordinatorene. KU-HUM ber videre om at det - legges til rette for systematisk bruk av stolpetimen til studentpolitisk arbeid, inkludert romplanlegging for slike møter - etableres tettere informasjonsbånd mellom StOr og instituttene, kanalisert gjennom studiekoordinatorene/instituttledelse - gjøres til en rutine at faglærerne gir noe tid av sine forelesninger i starten av semesteret og informerer om valg av tillitsvalgte studenter - utarbeides rekrutteringsmateriell i samarbeid med StOr og sørge for at skjema for tillitsvalgte blir fylt ut - at fakultetet bidrar med informasjon og veiledning for tillitsvalgte studenter på seminarer og lignende. Målet om styrking av studentmedvirkning har sin forankring både i handlingsplan og tiltaksliste, og har slik et lengre perspektiv enn bare perioden det her rapporteres på. Dette punktet er derfor å finne også i tiltaksliste for neste periode.

13 Måloppnåelse: Tilfredsstillende fremgang Gjennomgå systemer for evaluering Mål: Studentevaluering av undervisning gjennom tidligdialog og sluttevaluering skal vinne ny relevans gjennom endringer i systemet som fremmer økt deltakelse og mer fleksible måter å følge opp Tiltak: a. Revidere system for tidligdialog (tone ned/modernisere) a. Programnivå b. Valgfritt web/papir/plenum c. Lage flytskjema for melding av problemer med forelesere med ansvarsfordeling og tjenestevei b. Arbeide for bedre sammenheng i og oppfølging av sluttevalueringene a. Gi studentene innsikt i resultatene av evalueringen b. Sikre oppfølging av læringsutbytte c. Finne bedre måter å følge opp evalueringsresultatene i revisjonsarbeidet Som nevnt ovenfor under overskriften viktige hendelser, nedsatte dekanen en arbeidsgruppe som har som mandat å gå gjennom fakultetets evalueringspraksis for å sikre relevans, høy grad av deltakelse og mulighet for konkret tilbakemelding til studenter som har tatt emnet inneværende semester. Gruppens arbeid har så langt resultert i utarbeidelse av felles skjema for sluttevalueringer, flytting av sluttevalueringene til noe tidligere i semesteret for å gi mulighet for bedre tilbakemeldinger. Det er betydelig utvikling på evalueringsområdet. Dette krever noen endringer i arbeidet for gruppen fremover, noe som gjenspeiles i tiltaksliste for neste år. Det gjelder bl.a. disse områdene: - Tidligdialogen er i endring, jfr. behandling av nytt studenttillitsvalgtsystem i KLU. Tidligdialogen ble gjennomført siste gang i sin nåværende form høsten HUM ønsker å samarbeide med studentene for nytt system. GLU 1 og 2 er plukket ut av StOr som pilotprogram på vårt fakultet - KLU har bedt om utprøving av og opprettelse av et lavterskel tilbakemeldingssystem. Dette vedtaket forelå imidlertid ikke innenfor rapportperioden, men viser igjen i tiltaksliste for neste år. Fakultetet trenger å koble seg på denne prosessen, ikke minst for å sikre egne interesser og ivareta rettsikkerhet og velferd for egne ansatte Ett av målene for inneværende periode var å finne måter å gi studentene innsikt i resultatene av evalueringen. Det er ikke helt juridisk avklart på institusjonsnivå hva som kan inkluderes i en slik tilbakemelding, men vi ønsker å følge dette opp. Mulige tilbakemeldingsformer kan være å lage oppsummeringer og distribuere via it s learning eller tilbakemelding i plenum for den aktuelle studentgruppen. Måloppnåelse: Tilfredsstillende fremgang

14

15 Tiltaksliste for kvalitetsarbeid høsten 2012 til og med høsten 2013 Målene i dette dokumentet er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer ytterligere ett år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen inn i et tidsperspektiv ut Handlingsplanens kapittel om tverrgående satsing på undervisning, utdanning og læringsmiljø og eget kapittel om utdanning og læringsmiljø er vedlagt rapporten, og i det følgende vil vi kun inkludere de spesifikke tiltakene for kommende rapportperiode. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Mål HUMs studieplaner vil innen utgangen av rapportperioden fremstå som gjennomarbeidede og klare både for studenter, ansatte og fremtidige arbeidsgivere (avtakere) med tanke på - hva som kreves av studentene estimert i timer arbeidsinnsats - hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse læringsarbeidet skal resultere i - hvilke undervisnings-/arbeidsformer og vurderingsformer som anvendes for at dette skal oppnås - tilgjengelighet på begge målformer og engelsk Tiltak gjennomføre dialoger med studenter om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk gjennom evalueringer 2. med utgangspunkt i fagenes egenart påbegynne timefesting av de ulike aktivitetene (inkludert selvstudium) for å synliggjøre forventet arbeidsomfang for både studenter og lærere 3. starte arbeid med oversettelse av sentrale studieplaner til engelsk Hovedmiddelet for gjennomføring av dette vil være dekanens føringer for emne- og programrevisjon og institusjonelt regelverk Gjennomgå systemer for evaluering Mål: Studentevaluering av undervisning gjennom tidligdialog og sluttevaluering skal vinne ny relevans gjennom endringer i systemet som fremmer økt deltakelse og mer fleksible måter å følge opp Tiltak i revidere tidsplan for gjennomføring av sluttevaluering for å sikre bedre oppfølging av evalueringsdata 2. prøve ut andre former for sluttevaluering, for eksempel dypdykk på enkelte områder, evalueringssamtaler med studentgrupper etc. 3. følge opp og sikre fakultetets egenart i arbeidet med nytt studenttillitsvalgtsystem og endringer i tidligdialogen 4. prøve ut ulike former for formidling av evalueringsresultater til studentene

16 Satsing på IKT Mål: Fakultetets studieportefølje, både den ordinære og etter- og videreutdanning skal tilby nettstøttede læringsformer, både gjennom bruk av nettbaserte læringsplattformer og gjennom synlighet på Internett. Tiltak i 12-13: 1. videreutvikle satsing på nettstøttet undervisning på ulike plattformer i samarbeid med NettOp-UiS og UNIPED 2. motivere enkeltlærere og faggrupper til å utnytte mulighetene som ligger i HG 101 til utforming av læringsmateriell 3. søke interne og eksterne finansieringskilder om midler Videreutvikling av studentmedvirkning Dette gjelder i så vel formelle som uformelle organer, samarbeid med institutt- og fakultetsledelsen, studentenes engasjement i arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Mål: Studentene skal gjennom kvalitetsarbeidet oppleve at henvendelser vedrørende læringsmiljø og studiekvalitet tas alvorlig og følges systematisk opp Tiltak 12-13: 1. samarbeide tett med studentorganisasjonen i implementeringen av nytt tillitsvalgtapparat og tilpasse dette best mulig med egne eksisterende ordninger 2. oppmuntre til studentdeltakelse i formelle og uformelle sammenhenger 3. involvere studenter i revisjonsarbeidet 4. gjennomføre månedlige dialogmøter med StOr-ledelsen og tillitsvalgte på fakultetsnivå FoU- undervisning Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Mål: Innen utgangen av handlingsplanperioden skal studiene ved Det humanistiske fakultet dokumentere hvordan NOKUT-forskriftens krav om FoU i utdanningene er ivaretatt. Tiltak 12-13: 1. kartlegge omfanget av forskningsbasert undervisning, f.eks. etter definisjonene i uhrutredningen Utdanning + FoU = Sant. Dette inkluderer også kartlegging av kunstnerisk utviklingsarbeid ved de utøvende utdanningene i musikk og dans og internasjonaler utviklingsprosjekter 2. initiere drøfting på instituttnivå om hvordan fagmiljøene ivaretar kravet om forskningsbasert undervisning og hvordan dette kan videreutvikles

17 Programevaluering Programevaluering med ekstern deltakelse er nå et krav i kvalitetssikringssystemet. Vi må ha som målsetning å innføre en lokal tilpassing av et slikt system med hensyn til belastning, nytteverdi, frekvens etc. Mål: Vedta et opplegg for programevaluering med ekstern deltakelse i løpet av planperioden. Tiltak 12-13: 1. Ferdigstille fakultær prosedyre for programevaluering med ekstern- og studentrepresentasjon som åpner for instituttvise tilpassinger. Minimumskravet til prosedyren er at den skal ta hensyn til følgende elementer: Studieprogrammets struktur og progresjon Studieprogrammets relevans i forhold til arbeidsmarkedet og studentene Studenttilfredshet vist gjennom evaluering Studentenes Studieprogrammets pensum (for hvert emne) og graden av forskningsbasert undervisning Faglærernes formelle kompetanse Fordeling av arbeidsbelastning gjennom studiet Kvaliteten på læringsutbyttebeskrivelsene, herunder en vurdering av sammenhengen mellom utbyttebeskrivelse, undervisnings/læringsformer og vurderingsform i det enkelte emne og i programmet som helhet. Karakternivå Internasjonalisering 2. Utarbeide kalender for programevaluering

18 Vedlegg 1: Utdrag fra NOKUTs tilsynsforskrift Kunnskaps- og studiekultur Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til, framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fastsatt av departementet i Undervisning, veiledning og arbeidsformer Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø.

19 Vedlegg 2: Nøkkeltall a. Studenttall Institutt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for førskolelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans Uspesifisert underenhet Sum b. Strykprosent Institutt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for førskolelærerutdanning 3,8 4,2 2,9 3,4 3,7 Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk 7,2 8,3 9,0 8,4 5,6 Institutt for kultur- og språkvitenskap 11,4 10,7 9,4 6,8 8,5 Institutt for musikk og dans 3,4 1,6 2,6 1,3 2,8 Sum 7,2 7,1 6,6 5,7 5,6

20 c. Søkertall/rekruttering De følgende tabellene viser utvikling i søkertall fra 2011 til 2012 Søkerstatistikk Alle studier Oppdatert HUMANISTISK FAKULTET Opptaks - Søknade r plasser totalt 1.prio 2012 Bachelor i religion, kultur og globalisering 40 Søknade r Tilbud Jasvar Ventelist e Registrer t *Bachelor i historie *Bachelor i engelsk språk og litteratur *Bachelor i nordisk språk og litteratur Bachelor i kroppsøving/idrett Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag *Grunnskolelærerutdanning *Grunnskolelærerutdanning 5.-10, matematikk *Grunnskolelærerutdanning 5.-10, norsk Bachelor i førskolelærerutdanning *Bachelor førskole, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) Årsstudium engelsk Årsstudium historie *Årsstudium nordisk *Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett *Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk 0 NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter *PPU heltid *PPU deltid PPU musikk og dans Master i spesialpedagogikk, heltid Master i spesialpedagogikk, deltid Master i utøvende musikk *Master i matematikkdidaktikk, heltid Master i matematikkdidaktikk, deltid -trukket *Master i barnehagevitensk., deltid *Master i lesevitenskap, heltid *Master i lesevitenskap, deltid *Master i Literacy Studies, heltid Master i Literacy Studies, deltid Master in Literacy Studies, internasjonalt opptak *Master i historiedidaktikk, heltid Master i historiedidaktikk, deltid Europeen Master in Migration and International Relations *Historie fordypn (30sp over et år) *Engelsk fordypn (30sp over et år)

21 *Nordisk fordypn (30sp over et år) Religionsstudier fordypn (30sp over et år) 0 Småbarnsped, veksler med barnehageped Barnehageped., nettbasert 0 Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutdanning i utøvende musikk Videreutdanning i dans 0 Div. musikkteoretiske 1-årige studier ved IMD Postgraduate Diploma, Music Performance Sum: Søkerstatistikk Grunnstudier via SO Oppdatert sluttstatistikk STUDIEPROGRAM: Opptaks - Søknade r Søknade r Tilbud Jasvar Ventelist e Møtt plasser totalt 1.prio 2011 HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religionsstudier 0 Bachelor i historie Bachelor i engelsk språk og litteratur Bachelor i nordisk språk og litteratur Bachelor i kroppsøving/idrett Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Bachelor i førskolelærerutdanning Årsstudium engelsk Årsstudium historie Årsstudium nordisk Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk Sum: Søkerstatistikk Lokalt opptak Oppdatert sluttstatistikk STUDIEPROGRAM: Opptaks - Søknad er Søknad er Tilbu d Jasvar Ventelist e Møtt plasser totalt 1.prio 2011 HUMANISTISK FAKULTET

22 Bachelor førskole, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) Årsstudium i samfunnsfag 0 Engelsk årsstudium med didaktikk 0 NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter PPU heltid PPU deltid PPU musikk og dans Master i spesialpedagogikk Master i spesialpedagogikk, deltid Master i utøvende musikk Master i matematikkdidaktikk Master i matematikkdidaktikk, deltid Master i barnehagevitensk., deltid 0 Master i lesevitenskap Master i Literacy Studies Literacy Studies, internasjonalt opptak Master i historiedidaktikk Europeen Master in Migration and International Relations 27 Historie fordypn (30sp over et år) Engelsk fordypn (30sp over et år) Nordisk fordypn (30sp over et år) Religionsstudier fordypn (30sp over et år) Småbarnsped, veksler med barnehageped 0 Barnehageped., nettbasert Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutdanning i utøvende musikk Videreutdanning i dans 21 3 Postgraduate Diploma, Music Performance Sum: c. Klage på karakter Det ble levert inn 111 klager på karakter ved Det humanistiske fakultet høst 2011 og vår Totalt: 111 Klager på F: opp Klager på E: 4 2 opp 1 ned til stryk Klager på D: 11 6 opp 4 ned (1 av disse ned til stryk) Klager på C: 8 2 opp 3 ned Klager på B: 7 ingen opp 7 ned

23 d. Gjennomstrømming relatert til mål om 48 ECTS pr student pr år Følgende tabell viser antall studiepoeng oppnådd pr. student (omregnet til 60-poengsekvivalenter). Samme parameter er benyttet i fakultetets handlingsplan. Resultatene viser at fakultetet er i en positiv utvikling totalt sett med en økning på 1.7 studiepoeng i snitt. Særlig tallene for IMD er gode. Den viser at fakultetet er på god vei mot å oppfylle målet om 48 studiepoeng innen utgangen av handlingsperioden som utløper 1. januar Institutt Studiepoeng pr student totalt Studiepoeng pr student totalt Studiepoeng pr student totalt Studiepoeng pr student totalt Institutt for førskolelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk Institutt for kultur- og språkvitenskap 47,1 46,3 43,1 46,3 44,5 45,5 52,4 50,6 36,5 35,5 39,4 36,1 Institutt for musikk og dans 52,6 51,1 45,6 58,7 Uspesifisert underenhet 10,1 24,1 19,4 51,6 Sum 42,2 42,1 43,7 45,4

24 Sak 40/12 VEDLEGG 2 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for musikk og dans Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012

25 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 INNHOLD: 1 OM RAPPORTEN Hensikt Bakgrunn, målgruppe og bruk av rapporten Hvordan rapporten er bygget opp. 3 DEL I: 2 ORGANISERING AV ARBEIDET MED KVALITET - IMD Oversikt over organer og prosesser i tilknytning til kvalitetsarbeidet Instituttstyret IMD (IS-IMD) og Kvalitetsutvalget IMD (IMD-KU) Administrasjon og organisatorisk tilknytning Studentenes tilknytning til kvalitetsarbeidet Fagpersonalet og kvalitetsarbeid Bjergstedtilknytning og kvalitetsarbeid 9 3 KVALITETSARBEID OG STUDIEPORTEFØLJE DEL II: 3.1. Studieportefølje RAPPORTERING DEL III: 4.1. Studentdeltakelse i kvalitetsarbeidet Spesifikke fokusområder for kvalitetsarbeidet Fokusområderl mål og kvalitetsindikatorer tiltak iverksatt Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Konklusjon oppfølging FOKUSOMRÅDER OG KVALITETSINDIKATORER Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet. 18 2

26 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Om rapporten 1.1. Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og sammenfattet dokumentasjon av instituttets arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten i tråd med fastsatte mål, planlagte tiltak og eventuelle registrerte tegn på sviktende kvalitet, slik det ble definert i IMD s kvalitetsrapport 2010/11 resultatene av arbeidet som er gjort av mål og tiltak som ble definert i foregående rapport fra 2010/11 mål og planer for neste periode i henhold til malen for kvalitetsarbeid ved UiS Rapportering: Rapportering: Ut fra nåværende Rapportering i Mål og tiltak Mål og tiltak tilstandsbeskrivelse tiltak definert i forhold til mål og definert i definert i rapporten fra rapporten defineres nye kvalitetsrapport 2009/ /11 mål og tiltak for 2012/13 Leveres i årsrapport for 2010/11. Frist: 29.sept/ 2011 Ut fra daværende tilstandsbeskriv else, ble nye mål og tiltak for 2011/12 definert Leveres i årsrapport for 2010/11. Frist: 29.sept/ 2011 Leveres høsten september 2012 Leveres i rapport for 2011/12 Ut fra tilstandsbeskrivel se, definere mål og tiltak for kommende periode Høst 2013 Høst Bakgrunn, målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er basert på informasjon fra sluttevalueringer, trinnevalueringer, arbeid i Instituttstyret (IS-IMD), instituttets kvalitetsutvalg (IMD-KU), samt særskilte undersøkelser og annet kvalitetsarbeid som skjer ved instituttet og fakultetet. Rapporten er primært laget for internt bruk i instituttet og fakultetet. Særlig vektlagt er den delen av kvalitetsarbeidet som enheten finner anvendelig i arbeidet innenfor sitt ansvarsområde. Institutt for musikk og dans sin kvalitetsrapport 2011/2012 er blitt behandlet i insituttets kvalitetsutvalg (IMD-KU), og forelagt insituttstyret (IS-IMD) på styremøte den Instituttstyret sluttet seg til det foreliggende arbeidet fra kvalitetsutvalget IMD som grunnlag for kvalitetsrapport og tiltaksplan for kommende periode. Kvalitetsrapporten er laget i lys av instituttets handlingsplan Hvordan rapporten er bygd opp Rapporten er tredelt. Innledningsvis presenteres det organisatoriske apparatet som arbeider med kvalitetssikring ved IMD, med de organene og prosessene som ivaretar kvalitetsarbeidet. Andre del av rapporten er konsentrert om rapportering i henhold til mål og tiltak definert i foregående kvalitetsrapport for Siste del omhandler kvalitetsfokus, mål og tiltak for kommende periode, med utgangspunkt i fem hovedpunkt jmf UiS mal: 1. Kunnskaps- og studiekultur 2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 5. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet 3

27 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Organisering av arbeidet med kvalitet - IMD Institutt for musikk og dans har et omfattende kvalitetsarbeid med flere aktive prosesser og organer som berører kvalitetsarbeidet. Presentasjonen under viser hvilke formelle organer som knytter IMDs kvalitetsarbeid til fakultet og UiS, samt lokale løsninger som kommer i tillegg til dette Oversikt over organer og prosesser i tilknytning til kvalitetsarbeidet ved IMD IMDs tilknytning til formelle organer og prosesser i kvalitetssikringsarbeidet ved UiS: Instituttstyret IMD (IS - IMD) o Den nye styreordningen startet høsten 2011, og erstattet det tidligere Instituttrådet som hadde kvalitetsarbeid som en del av sitt arbeidsområde. IS-IMD ble opprettet i henhold til gitt mandat og rammer for de nye styrene. Styret er sammensatt av 3 faglige representanter (+ vara) 1 teknisk/administrativ representant 2 studentrepresentanter (+ vara) 1 ekstern representant (+ vara) o Sekretariat er oppnevnt for å håndtere innkallinger, saksdokumenter og referat. Det bemerkes tilsvarende at IMD ikke er representert i styret for Humanistisk fakultet Instituttstyret ved IMD oppnevnte IMD-Kvalitetstutvalg (IMD-KU) med nødvendig bredde i representasjon og mandat for å ivareta kvalitetsarbeidet ved IMD. KU-IMD rapporterer til IS-IMD. IMD-KU er opprettet etter samme modell som på fakultetsnivå. o Kvalitetsutvalget IMD er semmensatt av Fagledere av hvert av IMDs hovedområder (klassisk, jazz, dans) Undervisningsledere (klassisk, jazz, dans, PPU) Studiekoordinator (adm) 1 studentrepresentant Instituttleder (leder for utvalget) Kontorsjef (sekretær for utvalget) o I tillegg kan de innkalles som har spesifikt ansvar for aktuelle saksområder Kvalitetsutvalget ved Humanistisk fakultet o Instituttleder og kontorsjef har jevnlige møter i fakultetets Kvalitetsutvalg, samt arbeidsmøter med fakultetes representanter for kvalitetssikringsarbeidet. Evalueringer av studier: I tråd med UiS kvalitetssikringsprosedyrer har IMD gjennomført sluttevalueringer (V-2012) o IMD gjennomfører andre prosesser som tilsvarer tidligdialog på instituttnivå (ikke på emnenivå) o Det ble gjennomført sluttevaluering i alle PPU-emner og emner i Musikkproduksjon og opptaksteknikk våren o Samtlige evalueringer er gjennomgått i IMDs kvalitetsutvalg, i personal- /planmøter, med den enkelte faglærer og i faggrupper, og har således lagt til grunn i planleggingen av aktivitets- og årsplaner. Studenttillitsvalgte ved IMD er oppnevnt av Studentorganisasjonen (StOr) i samarbeid med Studentrådet ved IMD. Instituttledelsen har månedlige møter med studentrådet. Studenttillitsvalgte fungerer også som kontaktpersoner for faglærere/studiekoordinator/ faggruppeledere. 4

28 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Kvalitetsarbeidet og «lokale» prosesser ved IMD: Det administrative oppfølgingen av arbeidet med kvalitetssikring er forankret hos kontorsjef og instituttleder i samarbeid med faglig ledelse. Det vises til organisasjonskart for IMD f.o.m. vår 2012 (s-6) for videre oversikt: Instituttledelsen har jevnlige møter der spørsmål vedrørende kvalitetssikring av studier og virksomheten er i fokus. Instituttledelsen ved IMD bestod i 2011/2012 av følgende: o Jens T. Larsen (instituttleder ut høsten 2011) o Dag Jostein Nordaker (instituttleder fra januar 2012) o Hilde Skare (kontorsjef) o Olaf Eggestad (Fagleder klassisk musikk) o Tor Yttredal (Fagleder jazz) o Siri Dybwik (Fagleder dans) Undervisningslederne og studiekoordinator følger opp arbeidet med kvalitetssikring på sine respektive studieprogram og ansvarsområder mot faggruppeledere, emneansvarlige og faglærere. Undervisningsledere består av: o Olaf Eggestad (undervisningsleder klassisk musikk) o Petter Frost Fadnes (Undervisningsleder jazz) o Isabell Gisselgård (undervisningleder dans) o Rønnaug Bakke (studiekoordinator adm) IMD har etablerte fagseksjoner og faggrupper som et organisatorisk nivå. Seksjonene har egne ledere som har ansvar for møter i henhold til interne behov, samt i forhold til instituttet. o Seksjonsledere har spesifikt ansvar for oppfølging i sine faggrupper, og er det organisatoriske bindeleddet mellom sine respektive faggrupper og instituttet. o IMD har følgende seksjoner/seksjonsldere 2011/2012: Sang/stryk/klaver: Håkon Austbø Blås/slagverk: Per Kristian Svendsen Jazz: Tor Yttredal Musikkteori: Lise K. Meling Dans: Siri Dybwik PPU: Jorunn Thortveit Musikkproduksjon og opptaksteknikk: Mark Drews o Seksjonenes og faggruppenes fokus og ansvarsområde går på tvers av den formelle studieplan- og emnestrukturen. Instituttet har opprettet trinnansvarlige/kontaktpersoner på hvert studienivå. Disse tilbyr minimum 2 samtaler med hver enkelt student gjennom studieåret, og rapporterer til instituttledelsen. Disse er trinnansvarlige 2012: Årstrinn Musikk klassisk Musikk Jazz Årsstudium Gisela Herb Theodor Barsnes Onarheim 1 BUM Rasmus Reed Henning Rød Haugland 2 BUM Per Dahl Wayne Brasel 3 BUM Jorunn Thortveit Jorunn Thortveit 4 BUM Jorunn Thortveit Jorunn Thortveit Videreutdanning Lise K. Meling Lise K. Meling 1 MUM Lise K. Meling Lise K. Meling 2 MUM Lise K. Meling Lise K. Meling PDM Lise K. Meling - DANS: 1 DANS Marte Pernille Strandjord 2 DANS Keilen Austbø 3 DANS Leith Symington 4 DANS Siri Dybwik Resultatet fra kontaktlærernes rapporter er tatt inn i instituttets planarbeid gjennom kvalitetsutvalget. 5

29 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Undervisningen ved IMD foregår i vesentlig grad som individuell undervisning/veiledning eller i mindre grupper. Kommunikasjon mellom den enkelte student og faglærer pågår kontinuerlig. I tillegg gjøres følgende: o Faglærere gjennomfører egne evalueringer av samtlige emner og fag, og har rutinemessig samtaler med oppnevnte studentrepresentanter. o Lærere på dans gjennomfører årlig individuelle samtaler med hver og en student på danseutdanningen Instituttledelsen har månedlige møter med representanter for instituttets studentstyre i Bjergsted (IS/IMD) Resultater av alle evalueringer er søkt tatt inn i revisjoner, videre planarbeid og tilrettelegginger ved IMD studieåret 2012/2013. Organisasjonsskisse og oversikt over ansvar og kommunikasjonslinjer ved IMD: 2.2. Instituttstyret IMD (IS-IMD) og Kvalitetsutvalget IMD (IMD-KU) Insituttstyret startet høsten 2011 i henhold til UiS nye styringsstruktur. Valgordningen og UiSgitte rammer for styret medførte at den nødvendige faglige bredden ikke er optimalt ivaretatt gjennom representasjon i instituttstyret. I tråd med tidligere beslutninger og endringer av det tidligere Instituttrådets mandat, oppnevnte insituttstyret et eget IMD-Kvalitetsutvalg (24/1-2012: IS-IMD sak 05/12) med mandat, for ivaretaglese og oppfølging av kvalitetsarbeidet. Oppgavene i tilknytning til emne- og programrevisjon, nyetablering av studieprogram, rekruttering og læringsmiljø ivaretas av IMDs kvalitetsutvalg, med rapporteringsplikt til IS-IMD. 6

30 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Instituttstyret består i denne perioden av: Faglige representanter: Styreleder: Nestleder: Medlem Teknisk/adm: Studentrepresentanter: Eksterne representanter: Tor Yttredal Lise K. Meling Jorunn Thortveit Jannicke Fjermestad Eirik Andre Aksnes/ Camilla Brinchmann (V-2012) Anders Gleditch/ Marte Therese Jakobsen (H-2012) Johs Ringås / Hans Willoch Bræin (vara) Vararepresentanter for fagpersonalet (valgt fra høst 2012): 1. Siri Dybwik (dans) 2.Morten Wensberg (klassisk/direksjon) 3.Erling R. Eriksen (klassisk musikk) IMDs Kvalitetsutvalg startet våren 2012 og består av: Leder: Faglig representanter: Studentrepresentanter: Studiekoordinatorer: Sekretær: Dag Jostein Nordaker, instituttleder Tor Yttredal (fagleder jazzfag) Petter Frost Fadnes (undervisningsleder Jazzfag) Olaf Eggestad (Fagleder/Undervisningsleder klassisk musikk) Siri Dybwik (Fagleder dansefag) Isabell Gisselgård (Undervisningsleder dans) Jorunn Thortveit (Koordinator PPU) Tuva Ramlo Ystad (v-2012)/ Marte Therese Jakobsen(h-2012) Rønnaug Bakke (adm) Hilde Skare, kontorsjef Det «operative- og faglig ledelse nivået» i henhold til organisasjonsskissen (s.6) fungerer som et arbeidsutvalg for IMDs kvalitetsutvalg Administrasjon og organisatorisk tilknytning Instituttets administrasjon består i 2011/12 av Hilde Skare: Kontorsjef (100%) Jannicke Fjermestad. Studiekonsulent: Søknad og opptak (80% -perm: 20%) Lena C. Haug (perm H-12)/vikar fra : Steffen C. Bekkelund: Administrasjonskonsulent: Sekretariat (100%) Linn Ellise Hovland: Studie- og adm.konsulent (50%: vikar fram til ) Rønnaug Bakke: Studiekoord (30% + 20% til % fra ) Theodor B. Onarheim Studiekoord/jazz (20% (av perm) fra ) Administrasjon og organisering av studieprosesser i tilknytning til utøvende fag er omfattende. Det kreves spesialkompetanse i tillegg til UiS standardrutiner og bruk av administrative verktøy. Pga fagenes kakrakter kan ikke IMD benytte UiS systemer som gjelder for studier ved UiS (f.eks servicefunksjoner/sentralbord/skranke, timeplan- rombestillingssystem, samt studieprosesser som søknad/opptak, gjennomføringsprosessen, eksamensplanlegging, osv). Også vår lokalisering utenfor UiS-campus krever egne løsninger. Selv om instituttets administrasjon i denne perioden er blitt noe opprustet, er det kjent for institutt- og fakultetsledelse gjennom flere år at administrasjonen ved IMD er kraftig underbemannet, hvilket også kan begrense kvalitetsarbeidet. 7

31 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Formelle organisatoriske tilknytningspunkt: IMD-administrasjonen og Humanistisk fakultet/uis: Insituttets administrasjon med kontorsjef er organisert under instituttleder. Kontorsjef deltar på møter med fakultetsdirektør og de øvrige kontorsjefene ved fakultetet. Kontorsjefene ved UiS har deltatt på UiS lederopplæringsprogram. Kontorsjef deltar også sammen med instituttleder i fakultetets kvalitetsutvalg (KU-HUM). Instituttleder deltar på ukentlige ledermøter med fakultetsledelsen og de øvrige instituttlederne ved fakultetet. Lederforum organiseres sentralt fra UiS, og inkluderer instituttlederne. IMDs administrasjon håndterer lokalt alle studieadministrative prosesser og administrative oppgaver, samt drift av hus og ivaretagelse av utstyrspark. Flere av UiS administrative verktøy (opptak, timeplan, rombestilling) er ikke anvendelig i vår drift. Også deler av økonomi- og personalarbeidet er nært knyttet til egen drift, og faller derfor på instituttets administrasjon og insituttleder Studentenes tilknytning til kvalitetsarbeidet IMD sine studenter er organisert gjennom StOr og eget studentråd ved IMD. Studenter som representerer ulike instrument-/dansegrupper og studietrinn er er involvert i det studentpolitiske arbeidet. I IS-IMD er studentene fast representert med to studenter. Styret erstatter det tidligere instituttrådet, der studentene hadde mulighet for å delta i diskusjoner omkring evaluering, tidligdialog og læringsmiljø. I henhold til styrets mandat er disse temaene nå i større grad delegert til IMDs kvalitetsutvalg, og ivaretas også i andre organer. Studentrådet skal ideelt sett representere ulike studieretninger og instrumentalbesetninger. Studentrådet og instituttledelsen har månedlige møter for å fange opp aktuelle situasjoner og saker, og løse eventuelle problemer fortløpende. Instituttets ledelse er representert ved instituttleder og kontorsjef, samt aktuelle fagpersoner/studiekoordinatorer i henhold til sakskartet. IMD har lokale søknads- og opptaksprosedyrer som innbefatter opptaksprøver innen musikk og auditions innen dans. Studentene oppnevner representanter i opptakskomitèene som arbeider med opptak av nye studenter, i henhold til IMDs opptaksreglement. Undervisningsledere, studiekoordinator og trinnansvarlige er sterkt involvert i arbeidet med studenter gjennom studiet, og har jevnlige samtaler og veiledning med disse. Studenter inviteres også til aktuelle møter i faggruppene der det er naturlig. Fadderordningen hører til under studentorganisasjonens apparat. På IMD har fadderordning vært svært vellykket, og er avgjørende for hvordan nye studenter er blitt mottatt og funnet seg til rette ved instituttet Fagpersonalet og kvalitetsarbeid Instituttet har flere fast ansatte lærere i større stillingsprosenter som ikke er bosatt i Stavanger. Lite tilstedeværelse blant fagpersonalet kompliserer et godt kvalitetsarbeid ved instituttet. Instituttet har en stor andel timelærere med små stillingsprosenter, som er vanskelige å fange opp i kvalitetsarbeidet. Årsaken er at disse hovedsakelig har sin hovedstilling i symfoniorkesteret og er opptatt med prøver og annet faglig arbeid på dagtid. Instituttet strekker seg likevel langt for å legge til rette for at hele fagpersonalet skal delta i utvalgsarbeid og annet kvalitetsarbeid. 8

32 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Bjergstedtilknytning og kvalitetsarbeid Instituttleder er medlem av styret for Stiftelsen Musikkhuset i Bjergsted, som er huseier for arealene i Bjergsted. Stiftelsens formål er å gi leietakerne ( IMD, SSO og Norsk Lydinstitutt ) gode arealer for sin virksomhet. Agendaen i stiftelsen dreier seg i all hovedsak om å renovere og modernisere bygningsmassen til nytte for studenter og ansatte. Instituttleder er også styreleder i Ramslandstiftelsen som er nært knyttet til IMD, med ekstra muligheter for bruk av lokaler. Instituttleder har ansvar for IMD s bygningsmasse, det være seg renovering, prosjektering av undervisningslokaler, øverom og kontorer. 3 Kvalitetsarbeid og studieportefølje IMD har hatt et samlet fokus på studieporteføljen i kvalitetsarbeidet, som innbefatter alt fra søknads- og opptaksprosessen til det enkelte program, til gjennomførings- og eksamensprosess. Operasjonaliseringen av studieplanene medfører et omfattende system av ansvars- og oppgavefordeling som ivaretas av den enkelte lærer, fag- og undervisningsledere studiekoordinator og administrasjon, avhengig av rutiner og et velfungerende organisatorisk apparat med ansvarsfordelinger. Arbeidet skjer i kommunikasjon med Studentrådet og deres tillitsvalgte, gjennom formelle og interne møter og beslutningsstrukturer som nevnt i kap Studieportefølje De utøvende aktivitetene er tverrgående og involverer studenter og lærere på tvers av den formelle studie- og emnestrukturen. Undervisningsformene er hovedsakelig individuelle (utøvende musikk), og fellesaktivitetene er i stor grad prosjektbaserte. Den enkelte student får individuell tilrettelegging av et studieløp med aktiviteter tilknyttet hovedemne (/-instrument) som dernest skal referere til et samlet emne- og studieplansystem. I var følgende studier aktive: Studieprogram Opptakskrav Revidert Meknad L A V E R E G R A D H Ø Y G E R R A E Årsstudium i utøvende musikk (60 sp) (herunder også 30sp-modul i Kirkemusikk i samarbeid med Den norske kirke. Emnet kan inngå også i videreutdanningsprogrammet) Bachelor i utøvende musikk (3-årig) (180 sp Bachelor i utøvende musikk med integrert PPU (4-årig) (240 sp) Bachelor i dans med integrert PPU (4-årig) (240 sp) PPU i musikk og dans deltidsstudium ( sp) PPU i musikk og dans heltidsstudium (60 sp) Musikkproduksjon og opptaksteknikk (MPR) (60 sp) Videreutdanning i utøvende musikk (60 sp) Master i utøvende musikk (120 sp) Postgraduate Diploma - fordypning i utøvende musikk (60 sp) 9 GSK + opptaksprøve Kirkemusikk krever også bestått BA i musikk: klaver GSK + opptaksprøve GSK + opptaksprøve *) Opprettet V-2009 Tilretteleggin og revisjon 2010/11 Ordningen revidert V-2009 Kirkemusikk ikke igangsatt 2011/12 Reviderings- og tilrettelegiingsplan parallelt med studiekullene. Foreløpig 1 og 2 studieår *)Studentene velger studieretning i 3. termin. GSK + opptaksprøve - Kun 4-årig studieløp med integrert PPU. Bestått BA i utøvende musikk el dans Bestått BA i utøvende musikk el dans Bestått BA-musikk el tislvarende + teknisk bakgrunn Bestått BA i utøvende musikk, klassisk eller jazz Bestått BA i utøvende musikk, klassisk eller jazz + bestått opptaksprøve Bestått MA i utøvende musikk (fortrinnsvis), samt bestått opptaksprøve - Kombineres med en annen 30-sp-enhet - (Sist revidert V-2010) Vedtatt opprettet V-2009 V Ønskelig at programmet kan innpasses i andre studier Oppstart H Kun ny struktur ved sammenslåing av tidligere halvårsenheter Revidert plan ble igangsatt høst 2012

33 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Rapportering Studentenes deltagelse i kvalitetsarbeidet Instituttet ønsker å inkludere studentene i kvalitetsarbeidet, og har intensjon om å legge best mulig til rette for at dette skjer i henhold til organisering av kvalitetsarbeidet ved IMD beskrevet i kap. 2. Dette gjelder formelle råd og utvalg, som ved evalueringer og lokale ordninger. Studentdeltakelse i instituttstyret IMD IS-IMD: 27/9-2011: 2 studenter 24/1-2012: 2 studenter 21/2-2012: 2 studenter 16/ : 1 student (1 meldte frafall, vara kunne ikke) Studentdeltakelse i IMD-kvalitetsutvalg: 27/3-2012: 1 student 4/9-2012: 1 student Møter med studenttillitsvalgte og instituttledelsen: Det ble avholdt månedlige møter med instituttledelsen og IMD-studentrådet. 4-8 studenter møter hver gang. Det settes opp saksliste, studentrådet skriver møtereferater. Andre fora: Tilbud om samtaler med trinnansvarlige/kontaktlærer for hver enkelt student 2 ganger i året. Trinnansvarlige/kontaktlærere skriver rapport til instituttledelsen. IMD-KU har systematisert alle evalueringsprosedyrene slik at eventuelle hovedstendenser i samtalene og evalueringene som gjøres blir tatt med i arbeid med revisjoner og videre planlegging. Det meste av innspillene fra disse tilbakemeldingene retter seg mot problemstillinger i tilknytning til timeplanlegging og organisering av prosjekter/aktiviteter. Studentrådet-IMD har ansvar for å oppnevne studentrepresentanter i alle opptakskommiteene i forbindelse med opptaksprøvene i uke 10. Erfaringer fra inneværende peiode tilsier at Studentrådet trenger god tid for planlegging og oppnevning av studenter til komiteene, samtidig er detaljinformasjon ikke klar for administrasjonen å formidle før opptaksuken er nært forestående. KONKLUSJON: Instituttet er fornøyd med studentdeltagelsen i kvalitetsarbeidet gjennom 2011/12. Instituttet fremhever betydningen av studentrådets aktivitet og relevante konstruktive innspill i alle studierelevante prosesser. Studentene viser også forståelse for helheten i driften av IMD Spesifikke fokusområder for kvalitetsarbeidet 2011/12 I kvalitetsrapporten 2010/11 kap. 5 vises til fokusområder for IMDs kvalitetsarbeid 2011/12. Disse oppsummeres i følgende hovedpunkter: a) Ivaretagelse av IMDs utøvende fagprofil, implementering av de nye BA/MA-planene b) Organisatorisk opprustning og økt administrativ bemanning c) Studere årsaker til studentfrafall fremme prosedyrer for oppfølging som sikrer studentgjennomstrømning i henhold til opptakstall d) Systematisere og formalisere ulike studieevalueringer, slik at resultater kan inngå i det formelle kvalitetsarbeidet ved IMD e) Fokusere på IMDs behov for særordninger i UiS studere betydning av organisatorisk tilknytning f) Arbeide for bedre uttelling i UiS for kunstnerisk utviklingsarbeid 10

34 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Særlige forbedringsområder for 2011/12: 1) Etter å ha økt måltallet for studentopptak 2010/11 opplevde IMD uvanlig stort frafall av studenter på det første året av Bachelorprogrammene. Flere evalueringer viste at det økte studenttallet ikke sto i forhold til IMDs «produksjonsapparat». Et realistisk måltall for opptak tilstrebes, i samsvar med nasjonale standarder og produksjonsapparatet IMD har til rådighet. 2) Systematisering og styrking av egnet organisasjonsstruktur med støttende funksjoner; ansvar- kommunikasjons- og arbeidslinjer i studieprosessene (koordinering) Særlig bevaringsområde for 2011/12: 1) Ivaretagelse av IMDs utøvende fagprofil med de kvalitetsindikatorene som er nødvendig for å opprettholde en faglig standard og et godt studiemiljø Fokusområder, mål og kvalitetsindikatorer - tiltak iverksatt Ovennevnte kvalitetsfokus med forbedrigs- og bevaringsområdene fra forrige tiltaksplan presenteres gjennom 5 hovedpunkt i kap 4.3, i henhold til UiS mal for kvalitetsrapportering: Kunnskaps- og studiekultur Fag og undervisning ved IMD skal være forskningsbasert. IMDs fagportefølje har sin hovedtyngde innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette ble fulgt opp med følgende fokusområder og kvalitetsindikatorer i tiltaksplanen for : Fokusområde : Kvalitetsindikatorer: Tiltak: dette er blitt gjort : IMDs fagideologiske ståsted Kunstnerisk utviklingsarbeid Etablere arenaer/ fagforum for fagideologiske debatter og diskusjon om IMD Oppnå større aksept og økonomisk uttelling internt på UiS for kunstnerisk utviklingsarbeid 1. Etablert åpent kunstfaglig forum Bjergsted (3-4 møter pr semester) 2. Jevnlige personalmøter med rom for innspill og diskusjoner 3. Opprettet fora for presentasjon av personalets FoU-arbeid (avholdes månedlig, så langt som mulig) 1. IS-IMD oppnevnte i møte 24/1-12 (sak 04/12) nytt FoU-utvalg ved IMD med mandat og organisatorisk plassering. IMD-FoU rapporterer til IMD-styret. Det har vært avholdt ca månedlige møter i utvalget. 2. Pågående dialog med fakultetsledelse og UiSledelse om uttelling av kunstnerisk utviklingsarbeid ved IMD i forhold til annen forskning (jmf Universitets- og høgskoleloven) 3. IMD (FoU-utvalget + IS-IMD) har søkt om oppretting av et eget programområde for forskning med vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid til fakultet, som har behandlet og videresendt søknaden til sentralt nivå. Konklusjon avventes. 11

35 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Implementering av kvalifikasjonsrammeverket har vært en av hovedsakene, derunder også gjennomgang, revisjoner og tilrettelegginger av de nye studieplanene; Bachelor i utøvende musikk og Master i utøvende musikk. Innen danseutdanning har det lenge vært et uttalt nasjonalt behov for høyere gradsstudier i forlengelsen Bachelorprogrammet, for å kvalifisere studenter til et voksende arbeidsmarked med økt kompetansekrav. IMDs tidligere ferdigstilte masterplanen i dans ble klargjort for et «joint degree»-samarbeid med dansehøgskolene i Stockholm og Helsinki, med evt oppstart allerede høsten Dette ville vært IMDs første fellesgrad innenfor Erasmus mundus, og fakultetets andre fellesgrad. UiS internasjonaliseringsplan har mål om 2 fellesgrader innen hvert fakultet. Fokusområde: Kvalitetsindikatorer: Tiltak: dette er blitt gjort : Læringsutbytte på program- og emnenivå Utvikling av nåværende studieportefølje Revidere læringsutbytte innen fristen 2012 i hh til kvalifikasjonsrammeverket og spesifiseringer innen estetiske fag. Reviderte studieplaner BA- /MA i utøvende musikk til studiestart 2012 Oppdatere MA-plan i dans i påvente av oppstart 1. Samtlige aktive studieplaner ved IMD har nå definert læringsutbytte på program- og emnenivå. (Det er ikke prioritert for studier under utfasing) 1. I revisjonsprosessen ble det gjort en omstrukturering av MA-planen i utøvende musikk med kvalitetssikring av faglig innhold, tilpasset praktisk gjennomførbarhet og tilgjengelige ressurser. 2. BA i musikk revideres tilsvarende parallelt med årskullene. Foreløpig er 1. og 2. år tilrettelagt, mens 3. og 4. år vil kreve en strukturendring v/kommende revisjon. 1. UiS styret ga i møte i sak 10/12 utredningstillatelse til en felles internordisk master i dans, etter anbefaling av dekan Tor Hauken. HUM-fakultetsstyret stoppet prosessen i møte , sak 17/12 med følgende vedtak: 1. Fakultetsstyret finner forslaget om Master i dans interessant 2. Imidlertid tilsier den økonomiske situasjonen ved IMD at MA-planen ikke føres videre Undervisning, veiledning og arbeidsformer Instituttet har et tverrfalig emne (BUM490 TFP) som involverer alle Bachelorstudentene 3. studieår på ters av Ba-studieprogrammene. Priosjektet er i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og «Den kulturelle skolesekken». Emnet har logistiske krav med stor innvirkning på timeplanlegging og den øvrige aktiviteten på huset. Diskusjoner om emnets berettigelse i studieprogrammene har pågått i lengre tid. Det ble derfor gjennomført en omfattende intern undersøkelse med resultat som foreligger i en egen rapport. Kort oppsummert konkluderer rapporten med at studentenes evaluering viser et stort faglig utbytte. Samtidig kreves 12

36 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 omfattende planlegging og tilrettelegginger for vellykket gjennomføring. Det vises til egen rapport. Tilsvarende evalueringer anbefales fulgt opp for kommende periode for krevende tverrgående aktiviteter, eksempelvis operaprosjektet. Fokusområde: Kvalitetsindikatorer: Tiltak: dette er blitt gjort : Undervisningsaktiviteter i forhold til læringsutbytte Undervisningsformer Faggruppene i musikk utarbeider aktivitetsplaner på alle program- og emnenivå Videreutvikle mesterklasser som undervisningsform på musikk Ivareta individuell undervisning som vesentligste kvalitetsindikator Videreutvikle egentrening som læringsform i danseutdanningen 1. Prosedyre: Under vårens planleggingsperiode leverer fagpersonalets skriftlig ønsker/planer om prosjekter og aktiviteter for neste år ved egne skjema til administrasjonen. Her fremgår viktig tilleggsinformasjon om ressursbehov, involverte fagpersoner/ studenter og ansvar. Aktivitetene skal refereres til ett el flere emner med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser. Prosjekt- og aktivitetsplan systematiseres og prioriteres av fag- og undervisningsledere, studiekoordinator og konsertleder, og presenteres i en samlet årlig aktivitetskalender for instituttet. Det skal fremgå av studentenes individuelle loggbøker hvilke større hovedprosjekter de er involvert i gjennom året. 1. Gjennom Erasmussamarbeid har det vært gjennomført Mesterklasser med gjestelærere 2. Det gjennomføres jevnlige «Mestermøter» med aktuelle tema. 1. Det arbeides for en økning av antall individuelle undervisningstimer på hovedinstrument/musikk. På Bachelor i utøvende musikk er IMD gitt rammer som muliggjør økning av antall studieuker fra 22 til 27, tilsvarende de andre utøvende utdanningene i Norge. Dette aktiveres fra høsten Det arbeides kontinuerlig med utvikling av treningsformer i dans Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Ved forrige rapportering vistes til unaturlig stort frafall av studenter tidlig på BA-programmene. Det ble gjort ulike evalueringer for å vinne kunnskap om årsakene til dette. Tiltakene ble særlig lagt opp på grunnlag av følgende: - Det ble særlig vist til mangler i studiekoordinering og det organisatoriske/- administrative apparatet, samt mangelfull informasjon og kommunikasjon mellom de ulike involverte. - I henhold til pålagt måltall ble det dette året tatt opp et studenttall utover IMDs varslede kapasitetsgrenser, både faglig og administrativt. IMD opplevde stor pågang av tidligere studenter som har etterlyst vitnemål. Vitnemålsgrunnlaget klargjøres fra IMD, mens selve vitnemålsproduksjonen gjøres på fakultetet. 13

37 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Dette var grunnlaget for fokusområde, kvalitetsindikatorer og tiltak som ble definert: Fokusområde: Kvalitetsindikatorer: Tiltak: dette er blitt gjort : Definere relevante måltall for opptak til studier Sikre gjennomstrømning av studenter i forhold til opptakstallene Kalibrere måltallene til nasjonale standarder og i forhold til IMDs totale produksjonsapparat Unngå at studenter slutter underveis i studiet Systematisere interne evalueringsrutiner til kvalitetssystemet Opprette Kvalitetsutvalg - IMD 1. I møter med rektorat og fakultetsledelse (bl.a /IMD) er det gitt aksept for de IMD-fagenes særegenhet. IMD fikk her aksept for å se måltall for instituttet som helhet, og ikke isolert for hvert enkelt studieprogram. Det må være en viss rimelighet i forholdet mellom studentopptak til BA og MA. 1. Det er bygget opp et tydelig organisatorisk apparat med ansvarsfordeling og -beskrivelser. Dette sikrer en bedre oppfølging av den enkelte student (se kap 2). 2. Det er definert tydeligere informasjonskanaler mellom ledelse, lærer og studenter, samt rapporteringsrutiner 3. Nødvendig og viktig informasjon skal fremgå primært av de individuelle loggbøkene, samt samkjøring av informasjonskanaler 1. Alle formelle og interne evalueringsrutiner er gjennomgått og systematisert, slik at informasjon fra evalueringene tas med i videre planlegging og evt revisjon av studieplaner. 2. IS-IMD opprettet kvalitetsutvalg å møte (sak 05/12). I sitt mandat har IMD-KU ansvar for oppfølging og implementering av tiltak som følge av studentevalueringer. I 2012 ble det gjort en større intern evaluering av BUM490 Tverrfaglig prosjekt, ved siden av sluttevaluering av PPU-emner og MPR-emner. Andre tiltak: Studentene viser til UiS eksamensforskrift, og beklager seg over for sein utsteding av vitnemål pga jobbsøking og lønnsplassering. Vitnemål skrives ut ved fakultetet, og er ikke tatt inn i IMDs tiltaksplan. I samarbeid med fakultetet har IMD-adm blitt enig om en plan for forbedring i forhold til dagens situasjon og studentens rettigheter i henhold til eksamensforskriften. Det vises til god studentgjennomstrømning og jevn økning i studiepoengproduksjonen, høst og vårsemesteret summert til sp, som er på samme nivå som som viste sp. 14

38 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Institutt for musikk og dans er en del av Bjergstedvisjonen, med tilhøringhet i Bjergsted kulturpark. I september 2012 ble viktige trinn i Bjergstedvisjonen realisert, med åpning av nytt konserthus, som også medførte at Stavanger symfoniorkester fikk sine øvingslokaler flyttet fra konservatoriebygningen. I tillegg åpnet Kongsgård vgs avd Bjergsted ny MDD-linje i parken, bl.a. med felles bruk av «Musikanten» SiS-kafe. Også Stavanger kulturskole startet i nye lokaler, de gamle kulturskolelokalene ble overtatt av IMD. Samlet har et større fagmiljø i parken hatt viktige synergier for studenter og lærere, endringene har også medført utvidet romkapasitet for instituttet. Dette har også stor betydning for det totale læringsmiljøet. I forhold til utstyr- og vedlikehold av instrumenter har instituttet en utfordring mht til den standarden resten av institusjonene i parken er rustet med. Det arbeides for å få et eget utstyrsog vedlikeholdbudsjett sentralt i UiS. I forrige kvalitetsrapport fremgikk behov for styring av internorganisatorisk infrastruktur, og styrking av administrasjon. Dette ble definert i følgende fokusområder: 15

39 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 Fokusområde: Kvalitetsindikatorer: Tiltak: dette er blitt gjort : Intern organisasjonsstruktur Administrative ressurser Redefinere ansvar, kommunikasjons- og arbeidslinjer i de ulike studieprosessene Sikre studentenes mulighet til å påvirke det totale læringsmiljøet Arbeide for å oppnå økte administrative ressurser til minimum et nasjonalt gjennomsnitt i hh til fordeling av antall studenter pr adm ansatt 1. Etablering og implementering av organisasjonsstruktur og ansvarsfordelinger 2. Månedlige møter med studentrådet Studentrepresentasjon i formelle organ Resultater fra studentevalueringer blir en del av planleggings- og revisjonsarbeidet 1. IMD har fått økt administrative ressurser. Ny 100% stilling med vekt på studiekoordinering utlyses. I hh til det nasjonale gjennomsnittet er det enda mye igjen Konklusjon - oppfølging I henhold til definerte mål for perioden er instituttet tilfreds med flere av de tiltakene som ble iverksatt og resultatene av disse. Det anbefales at følgende punkter viderebringes til neste års kvalitetsarbeid: 1) Styrke og ivareta IMDs fagprofil innen utøvende kunstfag 2) I henhold til studieporteføljen vil det videre anbefales samlede vurderinger av de mindre programmene, da særlig Årsstudiet, både mht innhold og gjennomføring. 3) Egen evaluering av det årlige operaprosjektet, jmf det som er gjort med TFP 4) Videre vurdering av MA i dans som et viktig satsingsområde for kunstfagene 5) Studentene er aktive og bidrar svært positivt i instituttets kvalitetsarbeid. Ettersom arbeidet med kvalitet i større grad ivaretas i kvalitetsutvalget enn instituttstyret, anbefales å øke studentrepresentasjon i IMD-KU til 2 stk. De øvrige prosessene sikres også med studentdeltagelse. 6) Profilering av kunstfagene og IMD som en del av UiS: a. Fokus på Bjergstedvisjonen og kunstfagene som en viktig profilering av UiS. Bjergstedsamarbeidet er et viktig grunnlag for studiekvalitet og læringsmiljøet ved IMD. Bjergsted Kulturpark er unik i nasjonal/internasjonal sammenheng, og er den aller største nasjonale kultursatsingen som er gjort de senere år. b. Vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid som likestilt med annen forskning c. Utstyr- og vedlikeholdsbudsjett (læringsmiljø og studiekvalitet) d. Ivaretagelse av individuelle/prosjektbasert undervisningsformer innenfor utøvende kunstfag (læringsmiljø og studiekvalitet) 7) Styrke administrative ressurser/studiekoordinering i forhold til ansvarsoråder og behov i gjennomføring av studieprogrammene 8) Vedr intern kommunikasjon og infrastruktur: 16

40 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon 0.1 a. behov for egnet timeplansystem med elektronisk rombestilling b. informasjonsformidlingskanaler for interne brukere c. utvikling av egne nettsider for eksterne målgrupper 5 Fokusområder og kvalitetsindikatorer IMD tar med seg ovennevnte oppsummering (4.4.) og definerer særskilte forbedringsområder og bevaringsområder for kommende periode: Forbedringsområder: 1) Kvalitetssikre, implementere og samordne praktisering av regelverk i de ulike fagseksjonene 2) Legge til rette for forskningssamarbeid/kunstnerisk utviklingsarbeid på tvers av IMDs fagseksjoner Bevaringsområde: 1) Ivareta IMDs kunstfaglige profil, og bevisstgjøre vår rolle i UiS Herfra defineres noen fokusområder og kvalitetsindikatorer i henhold til UiS mal: 5.1. Kunnskaps- og studiekultur Fokusområde : Kvalitetsindikatorer: Refleksjon omkring IMDs faglige ståsted Kunstnerisk utviklingsarbeid som FoU ved UiS Medvirkning og oppfølging av SAK-utredning om utøvende musikkutdanninger (RUM) Bedre organisering og interne kompensasjonsordninger for KUregistreringer i Cristin Etablere ett programområde for kunstnerisk utviklingsarbeid ved UiS Øke antall stipendiater ved IMD til 3 stk (nasjonalt stipendprogram) 5.2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Fokusområde : Kvalitetsindikatorer: Vurdere læringsmål i den samlede studieporteføljen i forhold til relevans i arbeidsmarkedet, og i forhold til vår rolle som premissleverandør innen våre fagfelt Utvikle læringsutbyttebeskrivelser på ulike nivå i alle studieprogrammene, og sikre samsvar. Påse at emner dekker aktiviteter og kurs som svarer til definerte læringsmål 17

41 Institutt for musikk og dans: Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012 Versjon Undervisning, veiledning og arbeidsformer Fokusområde : Kvalitetsindikatorer: Etablere gode evalueringsrutiner som fanger opp behov for endring, og som sikrer implementering av tiltak Undervisningsformer Implementere formaliserte evaluerings- og rapporteringsrutiner Styrke og utvikle interne organisatoriske løsninger med ansvarsfordelinger Vurdere tiltakenes effekt i henhold til kvalitetshjulet Ivareta individuelle undervisningsformer som den vesentligste kvalitetsindikator Videreutvikle egentrening som en læringsform i danseutdanningen Følge opp evalueringer vedr undervisningsformer i revisjonsarbeidet 5.4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Fokusområde : Kvalitetsindikatorer: Inntakskvalitet søknad og opptak Vurderingsformer og vurderingsuttrykk Definere og holde fast ved relevante måltall for opptak til studier Utvikle nye rekrutteringstiltak Samsvar mellom vurderingsformer/-vurderingsuttrykk og læringsutbytte 5.5. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Fokusområde : Kvalitetsindikatorer: IMDs plass i UiS Arbeide for organisatorisk fleksibilitet for ivaretakelse av IMDs behov Etablere og vedlikeholde nødvendige kommunikasjonslinjer i UiS-organisasjonen Læringsmiljø Arbeide for bedre stabilitet og tilstedeværelse av personalet Administrative verktøy; elektronisk timeplansystem/ rombooking 18

42 Sak 40/12 VEDLEGG 3 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for kultur- og språkvitenskap Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012

43 Om rapporten Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av instituttets arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten i tråd med fastsatte mål, planlagte tiltak og eventuelle registrerte tegn på sviktende kvalitet i perioden resultatene av arbeidet som er gjort mål og plan for dette arbeidet i neste periode. Bakgrunn, målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er basert på informasjon fra tidligdialoger, sluttevalueringer, arbeid i instituttstyre og kvalitetsutvalg, samt særskilte utredninger. Rapporten er laget for internt bruk på instituttet og ved fakultetet og er formet for å kunne brukes som bidrag til fakultetets årsrapport for kvalitet. Hvordan rapporten er bygd opp Rapporten tar utgangspunkt i «Kvalitetssystemet ved UiS, beskrivelse og anbefaling», utarbeidet av Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS. I henhold til rapporteringsmal vedtatt i Kvalitetsutvalget 12. juni 2012, rapporteres det for følgende områder: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsutbytte og kvalifikasjoner, herunder tilpasning til kvalifikasjonsrammeverket Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet

44 1 Kunnskaps- og studiekultur Internasjonalisering IKS har fortsatt forbedringspotensial på internasjonalisering. Det eneste ordinære programmet som tar opp internasjonale studenter, er master i Literacy, som har en internasjonal kvote på fire. Programmet har svært høye internasjonale søkertall og instituttet har ingen problemer med å fylle opp den internasjonale kvoten. Tre utenlandske studenter var innreisende utvekslingsstudenter ved IKS; to av dem i høstsemesteret 2011 og én over begge semestre. NorInt (som står for Norsk for internasjonale studenter, tidligere kjent som NOMSA) står i en særstilling, siden internasjonale studenter trenger å fullføre dette studieprogrammet for å dekke norskdelen av opptakskravet som gjelder for de fleste studier ved UiS. NorInt har hvert år flere tusen søkere, men bare ca 80 studenter tas opp. Studieprogrammet har svært høy gjennomføringsgrad. Det har ikke vært mulig å innhente tall på utreisende studenter. IKS har hatt utfordringer med å få legge inn et utvekslingssemester i våre integrerte studieprogrammer. I rapporteringsperioden har vi imidlertid i samarbeid med Internasjonal Avdeling fått til et bedre opplegg, slik at vi har kunnet sende ut noen få bachelor- og lektorstudenter. Ingen ansatte har vært på ansattutveksling i løpet av perioden, mens tre har vært på lærerutveksling til Charles University i Praha, Tsjekkia Forskerutdanning og kompetanseutvikling IKS er et stort institutt med mange faglig ansatte og høy kompetanse. Den følgende kompetanseoversikten er hentet fra instituttets bemanningsplan, som ble vedtatt i instituttstyret : 10 professor 15 førsteamanuensis 1 amanuensis 1 postdok 4 førstelektor 9 universitetslektor, hvorav 5 i doktorgradsløp 11 stipendiat 1 professor II i 20 % stilling

45 I henhold til instituttets handlingsplan satser IKS først og fremst på kompetanseheving fra førsteamanuensis- til professornivå. Instituttleder har i denne hensikt i noen tilfeller lagt føringer for utarbeidelse av ressursark, for å sikre større forskningsflater for de ansatte i førsteamanuensissjiktet som er aktuelle for opprykk til professor. Dette punktet var også motivasjonen bak vikarstipendtildelingen som ble gjort i perioden. Alle ansatte skal ha gjennomført et universitetspedagogisk program. IKS har hatt fakultetets høyeste produksjon av publiseringspoeng som gir uttelling i tellekantsystemet. Tabellen viser utvikling av produksjon de siste fire årene: Snitt ,5 38, ,0 40,5 Siden forskningsproduksjon regnes per kalenderår, kan det ikke rapporteres om produksjonen i perioden. Men de siste tallene viser at IKS produksjon falt til 35,1 poeng i Dette er en negativ utvikling som instituttet må sette inn tiltak for å snu. 2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Utvikling av studieportefølje Bachelor Instituttet restrukturerte bachelorgraden høsten 2009 i henhold til de nye bachelorkravene, samt tilrettelegging for det kommende lektorprogrammet. Nytt i bachelorgraden var blant annet at kravet til breddefag ble økt til 60 studiepoeng, og at det er lagt 5 SP fagdidaktikk i hvert av fagene i fjerde semester av bachelorgraden. IKS har i løpet av perioden tatt opp sitt tredje kull (2011-kullet) med denne ordningen, mens 2009-kullet har gjennomført sitt tredje og siste år. De fagene det redegjøres for under dette avsnittet er engelsk, nordisk, historie og religion, på innførings- og fordypningsnivå (100- og 200-/300-nivå). I tillegg rapporteres det for NorInt der det er relevant. Det er tre bachelorgrader ved IKS: Nordisk språk og litteratur Engelsk språk og litteratur Historie I tillegg har instituttet i perioden hatt opptak til årskurs og fordypning i nordisk, engelsk historie og religion, samt årskurs i NorInt.

46 Store deler av det som rapporteres under dette avsnittet gjelder også Lektorprogrammet (ALP), siden de fleste emnene på bachelornivå inngår i ALP. Dette blir det gjort nærmere rede for under avsnittet om ALP. Etter en omfattende omlegging av bachelorprogrammene før oppstart høst 2009, er det bare gjort mindre justeringer i løpet av studieåret 2011/2012. Adjunkt- og lektorprogram (ALP) Rektorene på praksisskolene våre sier at de helst ikke ansetter lærere som ikke har et skriftlig undervisningsfag i fagkombinasjon. For å ta på alvor at studenter etter fullført studieprogram skal være best mulig rustet til å få fast ansettelse i 100 % stilling, har ALPstudenter som har valgt fagkombinasjoner uten et skriftlig fag fått advarsel om dette fra studiekoordinator på e-post, med råd om å endre breddefag til engelsk, nordisk eller matematikk. De fleste studenter har fulgt rådet, men det er likevel noen som ønsker å ha en fagkombinasjon uten skriftlige fag. Fagvalg i ALP uten et skriftlig fag i fagkretsen er ikke lenger mulig. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Utviklingsarbeidet for PPU har ikke vært særlig aktivt i påvente av ny rammeplan for studieprogrammet. Likevel kan det nevnes at vi søker å forbedre kvaliteten i praksis ved å knytte til oss flere praksisskoler med avtale. Instituttadministrasjonen har hatt jevnlige samarbeidsmøter med Rogaland fylkeskommunes Seksjon opplæring i skole. I disse møtene har også de praksisansvarlige ved den enkelte praksisskolen deltatt. Master IKS har tre masterprogrammer: Lesevitenskap, Historiedidaktikk og Literacy Studies. I emnerevisjonen våren 2011 ble emnene på masterstudiene omgjort fra 15 studiepoeng til 10 studiepoeng for å tilpasse masterstudiene lektorutdanningen på IKS. Emnene ble grundig revidert, fikk delvis nytt innhold (og nye navn) og nye emner ble etablert. Masterprogrammene ble også til en viss grad integrert i hverandre med emner som går felles for henholdsvis Historiedidaktikk og Lesevitenskap og Lesevitenskap og Literacy Studies. Lesevitenskap og Literacy Studies opprettet flere emner på våren slik at studentene fikk valgfrihet. En del av undervisningen ble også seminarbasert med obligatorisk oppmøte (hovedsakelig på Literacy Studies). Resultatene fra sluttevalueringen av emnene på masternivå viser at studentene er fornøyde, men at emner som har flere forelesere må koordineres bedre. Erfaringen med ordningen med obligatorisk oppmøte på en del av undervisningen på Literacy Studies har vært positiv.

47 Tilpassing til nasjonalt kvalitetsrammeverk Etter å ha jobbet målrettet med implementering av nasjonal kvalitetsrammeverk i forrige periode, har IKS i denne perioden bare fulgt opp arbeidet i forbindelse med emnerevisjonen. Alle program- og emnebeskrivelser er endret i tråd med kravene i kvalitetsrammeverket, slik at læringsutbyttet nå er tredelt. Instituttstyret har fått disse program- og emnebeskrivelsene til behandling i forbindelse med emnerevisjonen. Kvalitetssikring av sensur og vurderingsformer Ekstern sensur: IKS har i løpet av perioden fulgt opp systemet for ekstern deltakelse ved sensurering som vi fastsatte i forrige rapporteringsperiode. Systemet gjør det lettere for instituttet å sikre at vi følger de lovpålagte kravene om ekstern deltakelse. Vurderingsformer: Store studentkull har skapt frustrasjon hos faglærere som har latt seg overtale til å gå inn for muntlig eksamen for at instituttet og faget skal kunne påberope seg varierte vurderingsformer. Også andre vurderingsformer har vist seg krevende i praksis. Derfor går trenden i retning av mer homogene, men hensiktsmessige og gjennomførbare vurderingsformer. På emnene på masterstudiene brukes både essay, skriftlig eksamen og muntlig eksamen som vurderingsform. Valg av vurderingsform må både ta hensyn til at arbeidsbelastningen for studentene ikke skal bli for høy og at studentene prøves på en måte som er adekvat for masternivå. 3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Undervisning og veiledning Ifølge rapporteringsmalen skal det under dette punktet rapporteres om studentenes egeninnsats. Den eneste indikatoren vi har på dette, er det studentene oppgir på sluttevalueringsskjemaene. Instituttadministrasjonen har tatt tallene til orientering og ikke vurdert studentenes egeninnsats som et satsingsområde. IKS har ikke faste rutiner for kollegaveiledning, men har god erfaring med å iverksette tiltak når det er nødvendig. Høst 2011 fikk instituttleder tilbakemelding fra misfornøyde studenter på et bestemt emne, og koblet umiddelbart inn UniPed og to kolleger. Takket være god innsats fra foreleseren det gjaldt, kollegene og UniPed lyktes vi i å snu misnøyen og få over 90 studenter til å gjennomføre emnet.

48 Søkning og opptaksgrenser ALP: ALP-studenter som velger matematikk breddefag har all undervisning i faget sammen med ingeniørstudenter. Ingeniørstudentene har spesielle opptakskrav i matematikk, men det samme kreves ikke av ALP-studentene. Det betyr at ikke alle ALP-studenter har forutsetninger for å følge med i undervisningen i matematikk. Det ble satt inn tiltak i form av studentassistenter for ALP-studentene våren Samtidig ble det gjort klart på søknadssidene i Samordna opptak at det anbefales samme forkunnskap for ALP-studentene som opptakskravet for ingeniørstudier. PPU: Vi må særlig være oppmerksomme på at det må ligge korrekt informasjon om studiet på våre nettsider i søknadsperioden. Dersom det gjøres endringer i opptakskravene eller andre forhold som kan ha stor innflytelse på hvorvidt en søker vil velge vår institusjon, må disse publiseres når det er åpning for å gjøre dette i FS. Dette kan bli spesielt utfordrende for opptaket til høsten 2013, fordi rammeplanen vedtas i februar, to måneder etter at FS er lukket for våren. Master: Rekrutteringen til masterstudiene var godt for Literacy Studies og Historiedidaktikk i opptaket høsten 2011, men noe lavt for Lesevitenskap. Få av studentene som ble tatt opp til masterne på IKS høsten 2011, har falt ut i studieløpet. 4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Under denne overskriften skal det ifølge rapporteringsmalen rapporteres om gjennomføring og studiepoengproduksjon; karakternivå og stryk og klagesaker og sensur på bakgrunn av kvalitetsindikatorer som studiepoengproduksjon per student, strykprosent, antall forsinket sensur osv. Instituttadministrasjonen har ikke kapasitet til å rapportere på dette punktet. Det er imidlertid vår oppfatning at instituttet er relativt godt kjent med disse tallene, siden de ofte legges frem for faggruppene. Gjennomføringstall danner i tillegg basis for ressurstildeling i faggruppene. Den enkelte ansatte har også full anledning til å henvende seg til administrasjonen for å få disse opplysningene, noe mange benytter seg av. Det henvises ellers til de øvrige rapporteringsområdene.

49 5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Rekruttering og opptak Instituttet har i perioden hatt god søknadstilstrømning på de fleste fag. På grunn av lave søknads- og gjennomføringstall ble det imidlertid gjennomført nullopptak på bachelor i religionsstudier (som i 2010). Det var likevel opptak på årsstudium og fordypning i religion. I løpet av perioden har religionsseksjonen, administrasjonen og deler av historieseksjonen vært involvert i arbeidet med å utarbeide en ny felles bachelorgrad som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Misjonshøgskolen. Det var planlagt opptak på den nye bachelorgraden allerede høst 2012, men universitetsstyret vedtok å utsette oppstart til høst Saken er nå inne i siste fase av styrebehandling. Studiestart og gjennomføring Instituttet begynner å komme inn i gode rutiner rundt semesterstart. Instituttadministrasjonen har funnet frem til en grei fordeling av studentene på de ulike programmene, slik at informasjonen blir mer skreddersydd. Administrasjonen har ansvar for et informasjonsmøte for alle nye studenter på IKS, et for nye bachelorstudenter, et for nye ALP-studenter og diverse på master. De ulike fagseksjonene holder fagvise møter der de orienterer nye studenter om emneinnhold, organisering og overordnet målsetning for faget. I tillegg har instituttet god erfaring med å invitere gamle og nye studenter til Forskningskabaret i åpningsuken, hvor fem-seks av instituttets vitenskapelig ansatte gjør en kort og tilgjengelig presentasjon av det de forsker på. Arrangementet er svært populært blant andre ansatte på Det humanistiske fakultet i tillegg til at nye og gamle studenter får se formidling av forskning på IKS. Studentenes aktive deltakelse i arbeidet med kvalitet Studentene har vært aktive i sluttevaluering. Vi har fått konkrete tilbakemeldinger som er fulgt opp. Dette gjelder både emneinnhold, vurderingsform og bemanning. I tillegg legger administrasjonen opp til en åpen-dør-politikk overfor studentene, slik at det skal være enkelt for studentene å legge frem forslag og konstruktiv kritikk. Instituttstyret har i løpet av perioden hatt to studentrepresentanter; en student på bachelor og en på Lektorprogrammet. Det har blitt arrangert seks instituttstyremøter i løpet av perioden, og studentrepresentantene har vært representert på samtlige. De har bidratt aktivt på møtene.

50 Prøving, eksamen og sensur IKS har i løpet av perioden fulgt opp systemet for ekstern deltakelse ved sensurering som vi fastsatte i forrige rapporteringsperiode. Systemet gjør det lettere for instituttet å sikre at vi følger de lovpålagte kravene om ekstern deltakelse. Instituttstyret Instituttet har i løpet av perioden hatt et instituttstyre som ble konstituert i møte 6. september Medlemmene av instituttstyret er Brita Strand Rangnes (styreleder), Benedikt Jager, Geir Skeie, Randi Njå/Ingun Leidland, Eirik Bø/Turid Myhra (ekstern, nestleder), Amund Thomassen (studentrepresentant) og Martine Juritzen (studentrepresentant). Varamedlemmer er Merja Stenroos, Alexandre Dessingué, Elisabeth Egeli, Olav Tysdal, Anne Kalvig, Håkon Ohren og Astrid Frugaard. Det har blitt arrangert seks instituttstyremøter i løpet av perioden. Innkalling med sakspapirer og møtebok blir lagt ut fortløpende på ansattnettsidene og de ansatte har fått informasjon om hvor de kan finne styrepapirene. Møtene er åpne for observatører. Studentene Studentene har bidratt aktivt i instituttstyret og har kommet med konkrete forslag til forbedringer. Instituttstyret får jevnlige rapporter fra studentrepresentantene i styremøtene. Studenter fra IKS er godt representert i StOr og andre studentorganer, og er engasjerte i studiekvalitet og tilbud. Faglig og administrativt personell De vitenskapelig ansatte er organisert i faggrupper: nordisk/lesevitenskap, engelsk/literacy, historie, religion, PPU og NorInt. Fagkoordinatorene har fått større myndighet i forbindelse med ressursdisponering på faget og kontakt med instituttleder. Dette har bidratt til et større engasjement blant de vitenskapelig ansatte, men også til stor belastning på fagkoordinatorene. Siden gruppen av vitenskapelig ansatte er så stor, ønsker instituttet å gå videre i retning av myndiggjøring av fagkoordinatorene. En utredning om saken er satt i gang og vil bli behandlet av instituttstyret. På grunn av stort arbeidspress har det ikke blitt organisert halvårlige personalseminar i perioden. Det har imidlertid vært arrangert et heldagsseminar for historieseksjonen på Gamlaværket på Sandnes, med evaluering av studieprogrammene som et av temaene. I tillegg har historieseksjonen hatt en samling med UniPed-miljøet om bruk av It s Learning.

51 Ellers har faggruppene selv organisert seksjonsmøter med særlig fokus på emnerevisjon og utvikling av studieprogrammene. Administrativt er instituttet organisert med kontorsjef og tre studiekoordinatorer med ansvar for organisering av henholdsvis bachelorprogrammene, masterprogrammene og PPU/ Lektorprogrammet (ALP). I tillegg har instituttet en praksiskoordinator for PPU/ALP. Administrasjonen praktiserer en åpen dør-politikk overfor studenter og ansatte. Forskningsbasert undervisning Instituttet legger opp til at faglærerne i størst mulig grad underviser innenfor, eller i nær tilknytning til, det fagfeltet de forsker på. Dette gjelder i særlig grad for fordypningene. Innenfor de to programområdene som har vært aktive i perioden, North Sea Language Studies og Minnestudier, drives det med forskning som i størst mulig grad implementeres i mastergradene. På PPU er det utviklet et tilpasset fagdidaktisk opplegg basert på forskning av faglærere ved IKS. 6 Vurdering av måloppnåelse for enhetens tiltaksliste for 2011/2012 og tiltaksliste for 2012/2013 I fjorårets kvalitetsrapport satte IKS opp to forbedringsområder og et bevaringsområde. Instituttleder vurderer det slik at målene vi satte for forrige periode ikke ble nådd, og ønsker derfor å fortsette arbeidet med fornyet styrke med følgende forbedrings- og bevaringsområder: Forbedringsområder Fokusere videre på verdien av tverrfaglighet innenfor bachelor- og lektorprogrammene. Den nye strukturen i bachelor- og lektorprogrammene begynner etter hvert å bli kjent for de fleste på instituttet. Vi arbeider fortsatt med at studieprogrammene skal være helhetlige. Vi ser ser bachelor- og lektorprogrammene som helheter, hvor dybde- og breddefag utfyller hverandre. På sikt sikter mot mot egne opplegg for bestemte fagkombinasjoner, særlig i arbeidet med bacheloroppgave i sjette semester. Vi bør også sørge for at innholdet i ex phil og ex fac/ex paed er godt kjent for faglærerne på resten av fagene på bachelornivå.

52 Vurderingsformer Instituttet vil fortsette arbeidet med å komme frem til vurderingsformer som i størst mulig grad tester at studenten har nådd læringsutbyttet. I dette arbeidet vil vi benytte oss av tilbakemeldinger fra faggruppene og fra studentene og videreutvikle samarbeidet med Uniped. Bevaringsområde Fortsette arbeidet med å skape robuste og integrerte studieprogrammer. Fortsatt øke bevisstheten på instituttet om at hvert enkelt emne inngår i en større helhet. Dette skaper bedre samarbeid i faggruppene og langt bedre og mer gjennomtenkte studieprogrammer for studentene. Stavanger, 26. august 2012 (sign.) Marie Smith-Solbakken Instituttleder, IKS

53 Sak 40/12 VEDLEGG 4 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Årsrapport for arbeid med kvalitet 2011/2012

Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016

Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Kvalitetsutvalget Sak KU-UH 34/17 Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016 Bakgrunn Utdanningsdirektøren har bedt fakultetet

Detaljer

Sak Studiebarometeret diskusjonssak

Sak Studiebarometeret diskusjonssak Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Sak 11-17 Studiebarometeret 2016 - diskusjonssak Om studiebarometeret Universitetet deltok i 2016 for fjerde gang i Studiebarometeret

Detaljer

IS-IMD: KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012

IS-IMD: KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012 IS-IMD: 16.10.2012 KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012 KVALITETSRAPPORT 2012/13 Rapportering fra året 2011/12 Ny tiltaksplan for året 2012/13 r og kvalitetsområder Kunnskaps-

Detaljer

KVALITETSRAPPORT 2014 MED TILTAKSLISTE 2015

KVALITETSRAPPORT 2014 MED TILTAKSLISTE 2015 UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2014 MED TILTAKSLISTE 2015 Innhold Innledning... 2 Viktige hendelser i rapportperioden... 3 Saksoversikt... 4 Tabell over studentdeltakelse

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier

Søkerstatistikk Alle studier Søkerstatistikk -2017 Alle studier oppdatert 15.09. STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar RegistrerRegistrert Registrert Registrert HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i historie 20 277 30

Detaljer

Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS

Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS Marit NAVN, Cecilie tittel Farsund og Fredrik Skår, seniorrådgivere på UiS Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS - noen eksempler på oppfølging av resultatene 28. september 2018 Fra 17 til

Detaljer

Universitetet i Stavanger. Studiekvalitet: Rapport 2012 Plan 2013

Universitetet i Stavanger. Studiekvalitet: Rapport 2012 Plan 2013 Universitetet i Stavanger Studiekvalitet: Rapport 2012 Plan 2013 Innholdsfortegnelse Universitetet i Stavanger 1. OM RAPPORTEN... 3 Hensikt og bakgrunn... 3 Rapportens innhold... 3 2. UTVIKLING OG SIKRING

Detaljer

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2013 1 2 Innholdsfortegnelse Om rapporten... 4 Målgruppe og hensikt... 4 Hvordan

Detaljer

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2014 1 2 Innholdsfortegnelse Om rapporten... 4 Målgruppe og hensikt... 4 Hvordan

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk

Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk Søkerstatistikk 2009-2010 Alle studier -sluttstatistikk 01.10.2009 STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Frafall Frafall Møtt HUMANISTISK FAKULTET plasser 1.prio studieplass fra % 2008 2009

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2015 MED TILTAKSLISTE 2016

UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2015 MED TILTAKSLISTE 2016 UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2015 MED TILTAKSLISTE 2016 Innhold Innledning... 2 Saksoversikt... 3 Særlig viktige hendelser i rapportperioden... 3 Studentinvolvering...

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Sak 3/17 Kvalitetsrapport 2016 med tiltaksliste for 2017

Sak 3/17 Kvalitetsrapport 2016 med tiltaksliste for 2017 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Sak 3/17 Kvalitetsrapport 2016 med tiltaksliste for 2017 Bakgrunn Vedlagt finner dere kvalitetsrapport for 2016 og utkast til tiltaksliste

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2016 MED TILTAKSLISTE 2017

UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2016 MED TILTAKSLISTE 2017 UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2016 MED TILTAKSLISTE 2017 Innhold Kvalitetsarbeidet ved fakultetet... 2 Saksoversikt... 4 Særlig viktige hendelser i rapportperioden...

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier

Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier 15.09.2010 STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Møtt HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religionsstudier 19 0 2009 plasser 1.prio studieplass 2010 2010

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold Endringer i studieportefølje - hva vil du gjøre?... 3 1 Etablere emne... 3 1.1 Til hvem skal vi søke/ hvem har myndighet?...

Detaljer

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2003-2004 MiniMal Versjon 0.2 Dokumentrevisjon Dato Beskrivelse Skrevet av Godkjent av 24.08.04 Versjon 1.0 Fredrik Skår Læringsmiljøutvalget

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier

Søkerstatistikk Alle studier Søkerstatistikk -2016 Alle studier Oppdatert 15.09.15 STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Reg. Reg. Reg. Reg. Reg plasser totalt 1.prio 18.aug. 20.aug. 26.aug 02.sep 15.sep HUMANISTISK

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Dato: 22.09.14 Møtestart: 1615 Sted: HSL/svhum-E0101 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1401: Presentasjon

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET

REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskaplige fakultet Kvalitetsutvalget REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET Torsdag 18. juni 2009, rom C-334, Kjølv Egelands hus, kl 09.00-11.15 Tilstede: Medlemmer

Detaljer

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger Styret US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger ephortesak: 2010/1459 Møtedag: 10. juni Saksansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Saken gjelder: Det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 1 Kurs for studenter i referansegrupper våren 2013 Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 2 Hva skal vi snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013 ÅRSENHET I SPESIALPEDAGOGIKK STUDIEPROGRAM Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv - Årsenhet Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold 1 Etablere emne...2 1.1 Nye emner...2 1.3 Innholdsmessige vilkår...2 2 Utrede og etablere nytt studium...2 2.1 Utrede

Detaljer

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 17/18 Gjennomgang og planlegging av studieplassene ved UiS 219-22 Saksnr: 17/5967-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag:

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011 1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2011 Jannicke Ettema, H2011 2 Hva skal jeg snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Sak 64/17 Studieportefølje 2018

Sak 64/17 Studieportefølje 2018 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte:2017/13390 Sak 64/17 Studieportefølje 2018 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra:

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2013 Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 2 Hva skal vi snakke om? Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens oppgaver

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Sak 24/17 Prosjekt 2019 reakkreditering av studieprogrammer før 2019

Sak 24/17 Prosjekt 2019 reakkreditering av studieprogrammer før 2019 Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Kvalitetsutvalget Sak 24/17 Prosjekt 2019 reakkreditering av studieprogrammer før 2019 Bakgrunn I kjølvannet av ny tilsynsforskrift fra NOKUT, retningslinjer

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Studieprogram B-ESPRÅKL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 6.06.2011 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 37% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2010/5430 Dato: 01.11.13 Saksnr: KF 23-13 KF 23-13 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 01.11.2013 Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater I bachelorprogrammet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Innledning Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7 002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7 002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7 002, Gimlemoen Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Utdanningsmelding 2012 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Forslag til Fakultetsstyret 19.03.2013 Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2011 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 29% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 09:15-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Saksliste:

STUDIEUTVALGET. Saksliste: 1 STUDIEUTVALGET Møte tirsdag 30. april 2019 kl. 1230 1500 i Mylla Tilstede: Elin Kolle (leder), Thomas Vold (SKP), Jostein Hallén (SFP), Jostein Steene- Johannessen (SIM), Matti Goksøyr (t.o.m. SU-sak

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studiekvalitetsarbeid 2014 Orientering til PMR

Studiekvalitetsarbeid 2014 Orientering til PMR Studiekvalitetsarbeid 2014 Orientering til PMR 25.03.14 Om studiekvalitetsarbeidet 2014 Videreføring fra Prosjekt studiekvalitet 2013 Noen nye tiltak og ny organisering av arbeidet Tiltakene beskrives

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer