SPOR. Tema: Folkehelse. KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 16. årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR. Tema: Folkehelse. KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 16. årgang"

Transkript

1 SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 16. årgang Tema: Folkehelse

2 Innhold SPOR 1/13 Leder: Folkehelse i fokus T E M A : F O L K E H E L S E 4 Alkohol tredje største helserisiko En global helse-undersøkelse plasserer alkohol som verdens tredje største helserisiko. De største helseutfordringene er de vi snakker minst om, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. 8 Skolen forsterker sosial ulikhet Dagens skole bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Spesielt virker familiebakgrunn tydelig inn på elevenes karakterer og læringsutbytte. 12 Ungdata gir unik mulighet For å kunne lykkes i folkehelsearbeidet, bør en kommune skaffe seg grundig oversikt over ungdoms levevaner, for eksempel om de unges faktiske rusforbruk. Gjennomføring av Ungdataundersøkelser gir en unik mulighet til å treffe fornuftige valg i folkehelsearbeidet. 16 Først i nord Sømna og Brønnøy er blant de første kommunene i Nord-Norge som har gjennomført Ungdataundersøkelsen. Tallene bekrefter at ungdom i begge kommunene trives svært godt på skolen. Ansvarlig utgiver: Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon Redaksjonen: 20 Viktig verktøy i oversiktsarbeidet Ungdomsundersøkelsen Ungdata skal snart gjennomføres i Nordland. Den avdekker generell livsstil og levekår blant nordlandsungdommene. 22 Foregangsfylket Nordland Gjennom en ny og mer målrettet handlingsplan for folkehelsearbeid satser Nordland på å videreføre rollen som foregangsfylke. 24 Tiden er moden for handling Vi vet nok om hva som virker i folkehelsearbeidet. Nå er tiden moden for handling. 28 Frisklivssentraler hjelper flere Nye frisklivssentraler får stadig flere innbyggere i nord hjelp til å endre sine levevaner. A N D R E S A K E R 30 De tause barnas ridder Fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. for sitt arbeid og engasjement for barna i familier med rusmiddelproblemer. 32 Når livet blir utfordrende Åtte unge jenter med en trøblete start og mange historier å fortelle er bakgrunnen for utgivelsen av «Virkelighetens stemmer». Virksomhetsleder Marit Andreassen (ansv. redaktør) Nestleder Øystein Gravrok Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) Seniorrådgiver Beate Steinkjer 34 Ny fagbok om ADHD og rus Så mange som hver femte pasient i rusbehandling har en ADHD-diagnose. Nå foreligger den første fagboken på norsk som setter fokus på rusmiddelproblematikk og ADHD. 36 «Ikke i min praksis» Rekordmange fastleger er positive til LAR. Men ikke alle lar handling følge holdning: En av tre vil ikke ha LAR-pasienter i sin egen praksis. 38 Normalisering av LAR i kommunene Av alle leger i landet deltar nordnorske fastleger minst i LAR. Bare en av ti fastleger i Nordland, Troms og Finnmark har LAR-erfaring. 40 Mindre kriminalitet med LAR LAR gir ikke bare deltakerne mulighet et liv uten heroin, men undersøkelser viser at det også fører til en halvering av kriminalitet. 42 Forebygging av overdosedødsfall Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». 44 Kort om nytt Seniorrådgiver Trude Aalmen 30 Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Trude Aalmen ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) SPOR velger i dette nummeret å sette fokus på folkehelsearbeid. En global helseunder - søk el se i 50 land har rangert ulike risikofaktorer etter hvor sterkt de truer den globale helsen. For første gang får alkohol den tvilsomme æren av å bli plassert på tredjeplass som verdens tredje største helserisiko, etter høyt blodtrykk og røyking. Helseminister Jonas Gahr Støre sier at de største helse ut - fordrin gene er de vi snakker minst om. Generalforsamlingen i Verdens Helseorga - nisasjon (WHO) har vedtatt å arbeide for å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen Dette blir også retningsgivende for den nye stortingsmeldingen om folkehelse, som regjeringen skal legge frem senere i vår. Folkehelsemeldingen skal legge føringer for den statlige innsatsen i folkehelsearbeidet, at det er «helse i alt vi gjør». Målet er at tiltak for psykisk helse, mot overvekt, bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler blir en del av en tverrsektoriell innsats. NORDLAND FYLKE HAR LENGE VÆRT et foregangsfylke innen folkehelsearbeid. Allerede i 2003 ga fylkespolitikerne sin klare støtte til stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge». Seksjonsleder for helsefremmende arbeid, Roar Blom, er stolt av Folke helse - allian sen i Nordland, som omfatter 25 regionale aktører. Blant disse finner vi Universi - tetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Helse Nord og Nordlandssykehuset alle med et ønske om å samarbeide om bedre folkehelse i fylket. Nordland er det første fylket der så mange aktører har samlet seg til forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. I februar vedtok fylkespolitikerne handlingsplanen for folkehelsearbeid de neste fire årene. Folkehelsesjef Iselin Marstrander mer ker stadig større interesse for folkehelsearbeid i kommunene. Lokal medvirkning og mobilisering er et mål som skal videreføres i samarbeidsavtalene som Nordland fylke har med hele 40 av sine 44 kommuner. Alle skal ha en stemme i folkehelsearbeidet, sier folkehelsesjefen. Ett av verktøyene for å skaffe en oversikt over levevanene til ungdom, er den omfattende oppvekst- og levekårsundersøkelsen Ung data, som tilbys gratis til kommunene. Det er Norsk Institutt for forskning om opp vekst, velferd og aldring (NOVA) og de sju kompetansesentrene innen rus som i sam arbeid med kommunene står for data - inn samlingen. Rus og alkoholforbruk er ett av de sentrale temaene i undersøkelsen. I dette nummeret presenterer vi resultatene fra Brønnøy og Sømna, som er de første kommunene i nord som har gjennomført Ung - data-undersøkelsen. Nordland fylkeskommune har bestemt at Ungdata også skal gjen - nomføres blant alle elever i videregående skoler i Nordland. Rådgiver Hanne Marit Myrvik i Folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune, mener Ungdata gir en unik mulighet til å få bedre oversikt over levekår og livsstil blant ungdom. God lesning! Marit Andreassen Virksomhetsleder KoRus-Nord Ansvarlig redaktør SPOR

3 Tema: Folkehelse Alkohol verdens tredje største helserisiko En global helse-undersøkelse plasserer alkohol som verdens tredje største helserisiko. De største helseutfordringene er de vi snakker minst om, sier Jonas Gahr Støre. Vi må komme til en ny, felles forståelse av hva helse handler om. På basis av omfattende dødelighetsundersøkel - ser i 50 land, har forfatterne bak den nypubliserte studien Global Burden of Disease (GBD) rangert 67 risikofaktorer etter hvor sterkt de truer den globale helsa. Høyt blodtrykk, røy k - ing og alko hol topper lista. For første gang får alkohol den tvilsomme ære av medaljeplass i kåringen. Dette må få følger for hvordan vi tenker på helse, sier helse- og omsorgsministeren. SYKDOMSBYRDE OG FOLKEHELSE Sykdomsbyrde er etter hvert blitt innarbeidet som et felles, internasjonalt begrep for hva et helseproblem koster samfunnet; i for tidlig død, i lidelse og i utgifter for fellesskapet. Nå er det gått 20 år siden verden sist fikk målt sin sykdomsbyrde. Kunnskapen fra GBD er gull verd for den som vil finne potensialene for bedret helse i befolkningen i årene som kommer. Det er legen og helseøkonomen Christopher Murray som er arkitekten bak GBD 2010s mildt sagt kompliserte målinger. I januar var han invitert til Norge for å diskutere funnene i studien med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. MED BILL GATES PÅ LAGET Christopher Murray oppfant måleverktøyet DALY et mål både på tapte leveår ved å være syk og ved å dø for tidlig. Sagt på en annen måte forteller det oss hvor mange friske og produktive år en kan legge til et menneskes liv dersom helseproblemet ikke fantes. Begrepet ble først brukt i Global Burden of Diseasestudien fra Den ble utført av forskere ved Harvard University, med finansiering fra Verdens ban ken. Siden var det WHO som fikk gleden av Murray og hans DALY-utregninger: På vegne av sin sjef Gro Harlem Brundtland i WHO, overtalte Jonas Gahr Støre Murray til å slutte seg til staben i Genève. I noen år ledet forskeren arbeidet med å sammenligne død og uførhet fra ulike sykdommer på tvers av landene, som grunnlag for WHOs folkehelse - anbefal inger. I dag er Christopher Murrey direktør for Insti tute for Health Metrics and Evaluation i Seattle, der gigantprosjektet Global Burden of Disease GBD 2010 har hatt hovedkvarter. Både WHO og Microsoft-gründeren Bill Gates har lagt betydelige summer inn i denne studien. På sitt meste sysselsatte den 500 fors - kere, fordelt på 50 land. Datainnsamlingen som fant sted i 2010, omfatter 291 sykdommer. Det er regnet ut hvor mange tapte leveår hver av dem representerer, og på basis av det er 67 risiko faktorer for at de oppstår, rangert. RUS EN RISIKOFAKTOR: Rus spiller en større rolle for folkehelsa enn tidligere, fastslår helseøkonom og leder for Global Burden of Disease, Christopher Murray. Her i møte med Jonas Gahr Støre. Tekst og foto: Tone Øiern 4 SPOR 1 13 SPOR

4 Fakta Global Burden of disease Beregner dødsfall i alle aldersgrupper, ikke premature dødsfall spesielt. Utføres under ledelse av Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle. Omfatter 50 land, 291 sykdommer og 67 risiko - faktorer. Omfattende, interaktive tabellverk kan åpnes på - andevaluation.org/gbd LENGRE LIV MED PLAGER Hva er så resultatene? Sammenliknet med GBD-studien fra 1990, øker forventet leve - alder i befolkningen verden over, men flere mennesker kommer til å tilbringe flere år av sitt liv med flere sykdommer og skader, ifølge Murray og kollegene. Dette er trendene de ser på verdensbasis: Folk lever lengre, men med redusert livs - kvalitet. For første gang lider færre av smittsomme sykdommer enn av ikke-smittsomme (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom). Årsakene til uhelsen er gjerne levevaner som røyking, overvekt, alkohol, dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Disse faktorene forvolder et økende antall tapte leveår (DALYs) Unge voksne, særlig menn, dør i langt høyere grad enn tidligere antatt. EFFEKTER FOR NORGE Spesifikke tall for Norge er foreløpig ikke pub - lisert, men under møtet i Oslo levnet Murray ingen tvil om at Norge har samme ut fordringer som den vestlige verden for øvrig, der mer enn 80 prosent av de tapte leveårene er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Mens afrikaneres folkesykdom heter malaria, heter nordmenns depresjonslidelser, sa han. Depresjon står for det fjerde største bidraget til DALY i Vest-Europa. En annen utfordring for Vest-Europa, er at rus lidelser for første gang viser seg på de store mål ene på befolkningens helsetap. Ruslidelser er den 11. største sykdomsårsaken til liv med ufør het (Years Lived with Disability YLD) i Vest-Europa. Trolig spiller ruslidelser også en rolle for den høye overdødeligheten blant unge menn. Dette og andre tema skal utforskes nærmere i et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt som Folke helseinstituttet planlegger å gjennomføre i samarbeid med GBD-prosjektet. Her vil risikofaktorenes utvikling og relative betydning i Norge kommer tydeligere fram og her vil den sosiale ulikheten i ikke-smittsomme sykdommer utforskes mer. Vi må klare å trenge inn i de sosiale sam - menhengene som spinner helse for noen og uhelse for andre, sier helse- og omsorgsministeren. Det er systematiske forskjeller som henger sammen med manglende muligheter for å ta kontroll over egen helse. VERSTINGEN ALKOHOL Studien viser at alkoholbruk på verdensbasis bidrar til 7,4 prosent av den totale sykdomsbyrden hos menn og 3,0 prosent hos kvinner, målt i DALYs. Alkoholbruk forvolder ikkesmitt somme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, men også trafikkskader, vold, sosiale problemer, fosterskader og psykiske lidelser. Studien viser at de største helsetruslene er de mest skjulte, sier Jonas Gahr Støre. Kunn - skapen om dette er upopulær og kontroversiell. Risikofaktorer som tobakk, overvekt og alkohol er noe folk ikke liker å snakke om. Svaret på disse helseutfordringene, er ikke flere helsetjenester. Vi kan ikke reparere oss ut av dem. Vi må bruke befolkningsstrategier der vi har sjansen for å nå morgendagens syke. Et slikt folkehelseperspektiv er et nytt trinn i vår forståelse av alkohol og helse, der det handler om å tenke framover, men også om konsekvenser av kollektive og individuelle valg for tredjepart, spesielt barn. Hvilke konkrete konsekvenser bør det få for tilgjengeligheten av alkohol? Motkreftene mot å minke tilgjengeligheten av alkohol er store. Det er mange penger å hente i alkoholnæringen, og det er sterk skepsis i befolkningen mot det mange oppfatter som et privat anliggende. Men i et folkehelseperspektiv er alles helse alles sak. Å beskytte barna er alles ansvar. Derfor vil vi dra med oss de som jobber i næringsliv, kulturlivet og i idretten i møte med skadelig alkoholbruk og andre folke helseutfordringer. Hva tenker du når du ser at ruslidelser slår sterkere ut på dødeligheten i Europa enn før? Vi må spørre oss hvorfor det skjer. Et altfor enkelt svar er at «helsesektoren setter av for lite ressurser til psykisk helse og rus». Dette har med hele essensen i vår tilværelse å gjøre. INTERNASJONAL DRAHJELP Kunnskaper fra GBD og andre store epidemiologiske studier kan drive folkehelsa framover, sier Gahr Støre. En av de viktigste er å gi et klart bilde på hvilke felles utfordringer vi må løse internasjonalt. Ofte er internasjonale rammebetingelser avgjørende for om vi lykkes eller ikke med nasjonal politikk på folkehelseområdet. Som eksempel på det siste trekker Gahr Støre gjerne fram verdens første folkehelsekonvensjon WHOs rammekonvensjon for tobakkskontroll fra Mye av suksessen med vår røykelov i 2004, skyldtes at det skjedde mange likeartede ting i mange land samtidig. Nasjo - nalt folkehelsearbeid trenger slik drahjelp. I arbeidet med å sette fokus på alkohol globalt har vi mindre framgang enn når det gjelder tobakk. Grunnen er blant annet at vi ikke kan ha en nullvisjon for alkohol, slik vi har med tobakk. Det gir mye dårlige betingelser for for eksempel å bruke skatter og avgifter som virkemidler. FOLKEHELSEMELDINGEN WHOs generalforsamling vedtok i mai 2012 å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme syk dommer med 25 prosent innen Hvor - dan Norge skal nå dette målet, vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om folkehelse som regjeringen skal legge fram denne våren. Selvsagt er dette et sentralt tema, sier statsråden, som for mindre enn et halvår siden ledet utenriksdepartementet. Det er underlig at noen snakker om WHOs mål som noe enkeltlandene kan velge å ignorere. Det ville være som om noen skulle råde meg som utenriksminister til ikke å legge så mye vekt på NATO og FN og sånt! Folkehelsemeldingen vil foreslå konkrete folke helsetiltak som Norge kan nå WHOs mål gjennom, i tillegg til at den skal formulere egne nasjonale mål på folkehelseområdet. Den skal legge føringer for den statlige innsatsen i folkehelsearbeidet og skape forutsetninger for at det er «helse i alt vi gjør»; at tiltak for psykisk helse og mot overvekt, bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler blir del av en tverrsektoriell innsats. Mye ansvar er delt, men reguleringsansvaret er mitt. Tydeligst opplever jeg ansvaret for å beskytte barn. På alkoholområdet ønsker vi å skaffe oss bedre kunnskap om alkoholens rolle i forhold til pårørende og tredjepart, deriblant barn. Det er ikke aktuelt å svekke de alkoholpolitiske virkemidlene vi allerede har, sier Jonas Gahr Støre til SPOR. HELSEUTFORDRINGER: Risikofaktorer som tobakk, overvekt og alkohol er noe folk ikke liker å snakke om. Svaret på disse helseutfordringene, er ikke flere helsetjenester. Vi kan ikke reparere oss ut av dem. Vi må bruke befolkningsstrategier der vi har sjansen for å nå morgen - dagens syke, sier helse- og om - sorgsminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Trude Aalmen) 6 SPOR 1 13 SPOR

5 Tema: Folkehelse Dagens skole bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Spesielt virker familiebakgrunn tydelig inn på elevenes karakterer og læringsutbytte. Ungdom trives likevel stadig bedre i den norske skolen og svært mange legger ned mye tid i skolearbeidet. Skolen forsterker sosial ulikhet Fakta Sosial ulikhet Definisjon sosial ulikhet: At ulikheten er sosial betyr at den er knyttet til bestemte typer posisjoner i samfunnet, og dermed er en egenskap ved det sosiale rollemønsteret. Fordelingen av goder og byrder følger da systematisk disse posisjonene. Med sosial ulikhet i helse siktes det til systematiske forskjeller i helsetilstand knyttet til sosioøkonomisk status. Utdanning, yrke og inntekt (sosioøkonomisk status) er de tre indikatorene som brukes hyppigst for å måle sosial ulikhet. De sosioøkonomiske helseulikhetene har faktisk økt i Norge i de siste 30 årene. (Kilde: Helsedirektoratet) Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: istock.com Å utjevne de sosiale forskjellene mellom ulike samfunnsgrupper har lenge vært et mål i det nasjonale folkehelsearbeidet. Også denne re - gjer in gen har forsøkt å minske gapet mellom de med høy og de med lav sosioøkonomisk status, både knyttet til inntekt, utdanning og helse, men utviklingen har likevel gått motsatt vei. Ifølge ny skoleforskning har foreldrenes sosioøkonomiske status fortsatt stor betydning for elevens «vellykkethet» i skolen. Dette bekrefter Anders Bakken, forskningsleder i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Sammen med seniorforsker Jon Ivar Elstad i NOVA ledet Bakken den første evalueringen av Kunn skaps - løftet, skolereformen som ble innført i 2006, med prosjekttittel «Kunnskapsløftet også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?». Sluttrapporten som kom sommeren 2012, fikk tittelen «For store forventninger? Kunn skapsløftet og ulikhetene i grunnskole - karakterer». SKULLE UTJEVNE FORSKJELLENE De sosiale forskjellene i læringsutbyttet er omtrent like store som før reformen ble innført. De endringene vi finner går heller i retning av at elevenes sosiale bakgrunn og kjønn har fått mer å si. Våre analyser viste at reformen slett ikke har ført til et mindre gap i karakterer og læringsutbytte mellom de ulike elevgruppene, heller tvert i mot, sier Bakken. NOVA undersøkte om det var forskjell i lær ingsutbytte og karakterer mellom jenter og gutter i ungdomsskolen, mellom elever fra ulike sosioøkonomisk familiebakgrunn og mel - lom majoritetselever og elever med innvand - ringsbakgrunn. Rapporten slo fast at man ikke har lyktes med reformens andre og muligens litt skjulte målsetning, nemlig å utjevne forskjellene i læringsutbyttet mellom elevene i ungdomsskolen. For selv om reformens hoved - hensikt var å øke det generelle kunnskapsnivået blant alle grunnskoleelever, var det også et tverrpolitisk mål at reformen skulle bidra til at elevenes karakterer ikke skulle være avhengige av forhold utenfor skolen, som for eksempel familietilhørighet. FLERE SEKSERE ØKT KARAKTERNIVÅ Karakternivået i grunnskolen har vært svakt øken de blant alle ungdomsskoleelever etter inn føringen av K-06, både når det gjelder stand punkt og eksamenskarakterer. I denne perioden har lærerne gitt betydelig flere seksere til sine elever i praktisk talt alle fag, og særlig gjelder dette standpunktkarakterene. Men det er ikke tilfeldig hvem som får den høyeste karakteren. Faktisk har lærerne gitt nesten dobbelt så mange seksere i denne perioden. Disse sekserne går i stor grad til elever som har høye karakterer fra før, nemlig flinke jenter og elever fra familier med høy sosioøkonomisk status. Blant andre elevgrupper ligger karaktersnittet på stedet hvil, forteller Bakken. Han legger til at dette trekket med tildeling av flere toppkarakterer, bidrar sterkt til at vi ser økende grad av ulikhet i grunnskolekarakterer. DE FLINKESTE BLIR IVARETATT Elevens karakterer og skoleresultat synes å være sterkt relatert til foreldrenes utdanningsnivå. De flinkeste blir ivaretatt i form av at flere får toppkarakter, mens det samtidig er en tendens til at flere «svake» elever ikke får vitnemål, fortsetter Bakken. Han tror at årsaken til at skolen ser ut til fortsatt å reprodusere ulikhet mellom forskjellige samfunnsgrupper, spesielt når en måler karakterer og læringsutbyttet, ligger i hva som er vektlagt i K-06. Det nye vurderingsregimet som fulgte i kjølvannet av reformen har også stor betydning, mener han. Det har nemlig foregått en dreining av innholdet i lærerplanen, nå med større vektlegging av grunnleggende ferdigheter og økt kunnskap. Kompetansemålene i K-06 skisserer en mak si malgrense for hva elevene skal kunne, og disse målsetningene er til dels svært ambisiøse. Det foregår dessuten økt grad av testing gjen - nom nasjonale prøver og internasjonale kunnskapstester, som særlig måler elevenes lese- og regneferdigheter. Vurderingspraksisen som kom med K-06 med konkrete kjennetegn til vurdering, gjør at elevene nå vet hvilke kriterier de blir målt og vurdert ut fra. Dermed forsterkes elevenes selvbilde kontinuerlig ved at de stadig presterer og defineres som enten flinke eller svake elever. Trolig skårer de flinkeste elevene mest på denne vurderingsformen, blant annet fordi den er kledd inn i et akademisk formspråk. De som har foreldre med høy ut - danning vil trolig lettere kunne få hjelp hjem - me å forstå dette vurderingssystemet, fortsetter han. BEDRE ENN SITT RYKTE Når det står «eleven må kunne reflektere selv stendig» er det kanskje lettere å få hjelp til å forstå hva dette betyr i et akademisk hjem, sier han. Når det gjelder holdning, trivsel og moti va - sjon tilknyttet skolen, ser imidlertid dette ut til å ha lite å gjøre med hvilken familie - 8 SPOR 1 13 SPOR

6 «STRAIGHTIFISERING»: Ungdom i dag er mye bedre enn sitt ryk te. Når det gjelder bruken av alkohol og andre rusmidler seg vi en klar nedgang. Flere unge bruker dessuten mye mer tid på lekser. Svært mange, spesielt jenter, jobber relativt mye med skolearbeidet, forteller forskningsleder Anders Bakken ved NOVA. bakgrunn elevene har. Disse spørsmålene har dermed liten kobling til sosial ulikhet mellom samfunnsgrupper. Det er i dag betydelig mind - re grad av disiplinproblemer i skolen. Ung - doms opprøret fra 70- og 80-tallet der mange unge var i tydelig opposisjon til sine eldre auto riteter, synes fjernere enn noen sinne. Resul tatene fra «Ung i Norge» har gjennom et bredt materiale i mange år bekreftet at det har foregått en «straightifisering» innad i hele ungdomsgruppa. Ja, ungdom i dag er mye bedre enn sitt ryk - te. Når det gjelder bruken av alkohol og andre rusmidler seg vi en klar nedgang. Flere unge bruker dessuten mye mer tid på lekser. Svært mange, spesielt jenter, jobber relativt mye med skolearbeidet, forteller Bakken og viser til forsk ningsresultater både fra «Ung i Norge» i perioden og fra Ungdata de siste par årene. Her tegnes et bilde av ungdom som generelt er svært veltilpasset i skolen. Flere elever rapporterer at de trives svært godt og betydelig færre sier at de gruer seg til å gå på skolen i dag. Den økte innsatsen som elevene legger ned i skolearbeidet er også et generelt trekk, som heller ikke har sammenheng med hvilken sosial klasse elevene tilhører. Det er altså kun når en måler elevens karakternivå og læringsutbytte at en kan se en klar sammenheng med hvilken sosioøkonomisk status foreldrene har. Ungdomsforskningen viser altså en klar tendens til at de unge i dag bruker mer tid hjemme der de bor. Tall for «Ung i Norge» viser også at andelen ungdom som deltar innen idrett, lag og foreninger, har vært relativt stabil de siste årene. Utenom skoletiden tilbringer heller ikke de unge mye tid sammen med venner. Dermed gjenstår skolen som en viktig møteplass. SKOLEN EN VIKTIG ARENA Nettopp det at så mange unge bruker mye tid på nettet i dag, ser ut til å forsterke betydningen av skolen som sosial arena. Dette kan være en av årsakene til at mange elever trives så godt på skolen i dag. Selv om de også er sosiale på nettet, er det i stor grad på skolen de treffer venner og andre ungdommer, fortsetter Bakken. At ungdom generelt tilbringer mye tid hjemme er også en sannsynlig forklaring på den tyde lige nedgangen i omfanget av sosiale prob - lemer og forbruket av rus i denne befolkningsgruppa. Ja, rusforbruket blant de unge har gått betydelig ned helt siden 2000-tallet. Dette gjelder både forbruket av alkohol og av andre rus - midler. Tendensen gjelder for hele ungdomsgruppa, både for gutter og jenter, fortsetter Bakken. Han mener dette har sammenheng med at ungdom bruker mer tid hjemme, på gutte- og jenterommet sitt, sier Bakken. Ungdom rapporterer generelt at foreldrene er viktige rollemodeller. Det er kun når det gjelder spørsmålet om musikk og klær, at de unge sier at vennene betyr mer for valgene de treffer. At ungdom ikke tar etter sine foreldre også når det gjelder rus, er dermed litt vanskelig å forklare. Vi vet at alkoholforbruket blant den voksne befolkningen er jevnt økende, men selv om foreldregenerasjonen stadig drikker mer, så drikker altså ungdom mindre, fortsetter Bakken. ENDRING I PSYKISK HELSE Ungdom synes altså stadig mer veltilpasset, men det har likevel dukket opp en ny utford - ring i ungdomsbefolkningen. Ferske tall fra «Ung i Oslo », som ble lagt fram rett før årsskiftet, viser at graden av psykiske plager ser ut til å øke betydelig blant de unge, spesielt blant jentene. En annen undersøkelse gjort av Tilmann von Soest viser imidlertid at graden av depressive lidelser blant ungdom har vært relativ stabil i perioden fra 1992 til Til tross for at forskerne ikke synes helt enige på dette området, tror Bakken at psykisk helse vil bli et stadig mer aktuelt tema innen ungdomsforskningen. Aktivitetsnivået er høyt blant mange unge i dag og dette kan føre til økt grad av stress i hverdagen. Mange unge føler nok spesielt et press i forhold til det å prestere godt på skolen, spesielt jentene. Faktisk er det dobbelt så mange jenter som rapporterer om psykiske plager. Ennå vet vi ikke så mye om dette, men det er ikke usannsynlig at det er de mest skoleflinke jentene som opplever størst press og dermed størst grad av psykiske problemer, sier han. Bakken understreker at vi ikke vet nok om årsakene til denne utviklingen, og han håper derfor det blir bevilget mer penger til forskning på dette området. BEHOV FOR MER KUNNSKAP Slik jeg ser det har vi to store utfordringer blant dagens ungdom. Det ene er problematikken med frafall i den videregående skole, men på dette området har det allerede vært forsket mye. Dette med ungdom og psykisk helse er et relativt nytt område, og her er det et stort be - hov for mer kunnskap. Å få kartlagt generelle levekår og helse i den unge delen av befolknin - gen, er dessuten svært viktig i det nasjonale folke helsearbeidet, sier Anders Bakken. Han er derfor spent på resultatene fra Ungdata-undersøkelsene som i 2013 gjennomføres i et betydelig antall av landets kommuner. Mange oslojenter sliter med psykisk plager Tallene fra «Ung i Oslo, » som ble langt fram rett før årsskiftet, viser at graden av psykiske plager ser ut til å øke betydelig blant de unge i hovedstaden. Det er også en liten andel flere unge i Oslo enn i landet for øvrig, som rapporterer om slike plager. I undersøkel sen har det vært seks ulike symptomer som definerer slike psykiske plager. De unge har for eksempel blitt spurt om de kjenner håpløshet for framtiden, om de har søvnproblemer, om de føler seg ulykkelige, triste eller deprimerte og om de bekymrer seg mye og føler at alt er et slit. Spesielt blant jentene er det mange som rapporterer om slike symp - tomer. I enkelte bydeler av Oslo er det hele 50 prosent av jentene som sier de har disse psyk - iske plagene. Det er Tormod Øia i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som har ledet undersøkel sen. Han understreker at tendensene en finner i «Ung i Oslo» er svært samsvarende med de funnene en har gjort gjennom datamaterialet fra «Ung i Norge» de siste årene. De unge i Oslo likner svært mye på ungdom i landet for øvrig, sier Tormod Øia. SAMSVARENDE FUNN: Tormod Øia ved NOVA understreker at tendensene en finner i «Ung i Oslo» er svært sam - svarende med de funnene en har gjort gjennom datamaterialet fra «Ung i Norge» de siste årene. Tekst og foto: Trude Aalmen 10 SPOR 1 13 SPOR

7 Tema: Folkehelse Ungdata gir unik mulighet rekke myter og ideer om ungdom og deres leve vaner, spesielt omkring deres rusforbruk. En profesjonell undersøkelse vil veldig ofte ta livet av disse mytene. Svært ofte ser vi at ungdom slett ikke drikker så mye alkohol som mange tror, fortsetter Iversen. Han legger til at resultatene fra slike samfunnsfaglige undersøk - elser derfor bør utnyttes mer aktivt i det lokale folkehelsearbeidet. Kommunens politikere får på denne måten en unik tilbakemelding på hvilke reelle leve - vaner og problemer som eksisterer blant «deres» ungdom. Først når en vet hvor skoen trykker, altså når en kjenner til hvilke problemer som eksisterer blant lokal ungdom, og graden av disse, kan en sette inn ressurser her, understreker Iversen. For eksempel viser nyere forskning at også en del unge sliter med psyk - iske problemer, ofte i kombinasjon med rus og vanskelige familieforhold. For å bidra til å hjelpe disse ungdommene, bør kommunen i enda større grad opprette tverrsektorielle tilbud, og de må forsøke å sette inn ressurser tidligere. For å kunne lykkes i folkehelsearbeidet, bør en kommune skaffe seg grundig oversikt over ungdoms levevaner, for eksempel om de unges faktiske rusforbruk. Gjennomføring av Ungdata-undersøkelser gir en unik mulighet til å treffe fornuftige valg i folkehelsearbeidet. Det mener psykologspesialist i samfunnspsykologi, Erik Iversen. Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: istock.com Kunnskapen en kommune får etter gjennomføring av ulike levekårsundersøkelser, er helt unik og bør benyttes aktivt i det lokale folkehelsearbeidet, ifølge Erik Iversen. Til daglig job ber han ved Stiftelsen Bergensklinikkene, KoRus-Bergen, hvor han i mange år har hatt ansvaret for de lokale ungdomsundersøkel - sene, med fokus på de unges rusvaner. I hele landet har disse rusundersøkelsene nå blitt erstattet av den mer omfattende oppvekst- og levekårsundersøkelsen Ungdata, som tilbys gratis til kommunene. Det er Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og de sju kompetansesentrene innen rus (KoRus) som i samarbeid med kommunene står for gjennomføringen av denne datainnsamlingen. FUNNENE IKKE I STIL MED OPPFATNINGENE Selv om Ungdata innhenter opplysninger om ungdoms oppvekst- og levevaner i bred forstand, er rus og alkoholforbruk fortsatt et av de sentrale temaene i undersøkelsen. Iversen har ofte sett at funnene fra de samfunnsfaglige undersøkelsene ikke alltid står i stil med hva innbyggerne og politikerne gjerne tror er «ståa» blant ungdom i et lokalsamfunn. I en kommune eksisterer det gjerne en UNGDOMSUNDERSØKELSER AVDEKKER BEHOV Iversen mener gjennomføring av Ung dataunder søkelser vil være nyttig for en kommune, selv når disse avdekker færre problemer blant ungdom enn hva man hadde forventet. Slike undersøkelser gir politikere tilbakemelding på betydningen av ulike tilbud som de ofte har vært med på å etablere, for eksempel ungdomsklubber og andre fritidstilbud. Ung - doms undersøkelser kan på denne måten gi poli tikerne økt forståelse for ungdoms hverdagsliv og deres rusadferd, fortsetter han. Noen ganger vil politikerne derfor kunne være pådrivere for at de lokale skolene skal gjen - nom føre forebyggende programmer i skolen, som retter seg mot både mobbing og rus, for eksempel «Unge & Rus», «Sterk og klar» og liknende. FLERTALLSMISFORSTÅELSER Også for ungdomsgruppa selv og deres foreld - re, er det viktig at det blir gjennomført grun - dige kartlegginger av ungdoms levekår, for ek - sem pel rusvaner, ifølge Iversen. Dette til tross for at nesten samtlige rusundersøkelser de siste årene har vist en klar nedgang i forbruket 12 SPOR 1 13 SPOR

8 HELT SENTRALT: Psykologspesialist i samfunnspsykologi, Erik Iversen, mener oppdatert kunnskap om de reelle levevanene i befolkningen, særlig blant ungdom, er helt sentralt når kommunene skal velge kurs i sitt folkehelsearbeid. Resultatet av ungdomsundersøkelser må dessuten kommuniseres tilbake til ungdommene, til foreldrene og ikke minst til politikerne. blant de unge, spesielt når det gjelder tobakk og alkohol. Svarene fra undersøkelsene tar nemlig livet av «flertallsmisforståelsen» som vi ofte ser blant ungdom, nemlig at «alle de andre» drikker så mye mer enn «jeg» gjør, forklarer Iver - sen. Dermed slipper ungdommene å føle seg som «outsidere» også når de har liten og ingen erfaring med rusmidler og alkohol, noe som igjen fritar dem fra et drikkepress, fortsetter han. Iversen understreker at er det også er viktig å informere foreldrene om hva ungdom tenker omkring sine foreldre, og betydningen av de grensene som de prøver å sette. Ferske ungdomsundersøkelser fra hele land - et viser nemlig at dagens ungdom i enda større grad lytter til sine foreldre, og at de til og med hører på hva foreldrene sier om bruk av rus - midler. Foreldre er viktige rollemodeller, mye viktigere enn hva mange tror. Nettopp derfor må ikke foreldrene abdisere når barna deres blir til ungdommer. De må slutte å tro at «min ungdom hører ikke på meg uansett». De voksne bør derimot fortsette å være tydelige overfor sine ungdommer. De bør holde fast på at det finnes klare grenser og lover knyttet til bruk av alkohol, som at alle bør respektere 18-årsgrensen, fortsetter Iversen. FORELDRE SOM ROLLEMODELLER De samme ungdomsundersøkelsene viser at det kun er i valg av klær og musikk at foreldre ikke har noen tyngde som rollemodeller. At foreldrenes grenser tilknyttet alkohol fortsatt har betydning for ungdom, kan jo oppfattes som litt paradoksalt, all den tid vi vet at alkoholforbruket stadig er stigende blant foreldregenerasjonen. Iversen tror likevel foreldrene kan snakke med relativ stor grad av troverdighet til sine ungdommer, selv når de prøver å sette grenser for alkohol. Dagens ungdom ser riktignok at foreldrene drikker ofte hjemme, for eksempel i helgene tilknyttet måltider og sosiale sammenkomster. Sannsynligvis drikker de likevel ikke så mye at ungdom oppfatter dem som åpenbart beruset. Dermed er det likevel mulig for foreldrene å kommunisere klare grenser tilknyttet alkoholkonsum, for eksempel at 18-årsgrensen skal respekteres. For ungdom står altså foreldrene for mye av læringen knyttet til bruken av alkohol. Men Iversen påpeker at også samfunnet, gjennom bruken av ulike regler og alkoholpolitiske virkemidler, står for mye av sosialiseringen og opplæringen omkring alkohol. Høye priser og sene stengetider på restauranter og puber bi - drar til at ungdom «drikker seg opp» hjemme og går sent «ut på byen». Dette fører til økt grad av fyll og vold i helgene og Iversen etterlyser derfor en bedre utnyttelse av de alkoholpolitiske virkemidlene som finnes. BØR HA BÅDE BREDT OG SMALT FOKUS Iversen har tro på at alle tiltak som en setter inn i ulike sektorer i en kommune, det være seg bygging av veier, nedlegging av skoler, eller målrettet arbeid med læringsmiljø og kosthold i skolen, vil ha konsekvenser for helsetilstanden til befolkningen. Gode helsefremmende tiltak i et lokalsamfunn vil derfor også virke forebyggende, ifølge psykologspesialisten. Når en i det brede folkehelsearbeidet også har fokus på rus, vil en trolig redusere behovet for spesielle tiltak. Men kommunene bør helst ha både et bredt og et smalt fokus i sitt helsefremmende arbeid. Iversen har tro på forebyggende innsatser som «Ansvarlig Alkoholhåndtering», som har som mål å redusere alkoholrelatert vold og skader. Forutsetningen for å lykkes med dette er et tett og systematisk samarbeid mellom utelivsbransje, politi og skjenkemyndighetene i kommunen. Hele befolkningen, også ungdom, er tjent med et tryggere og triveligere uteliv. Tiltak som «Ansvarlig Alkoholhåndtering» har et stort fore byggende potensiale, og er dessuten et viktig folkehelsetiltak. Et trygt uteliv er et bidrag i arbeidet med å skape gode, helsefremmende lokalsamfunn, med mindre grad av vold, fortsetter han. UTJEVNING KREVER BRED MOBILISERING Ifølge Folkehelseloven som trådte i kraft for vel et år siden, er målet at flest mulig av innbyggerne skal ha så mange friske leveår som mulig, samt å utjevne de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Forskning viser nemlig at helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper har økt, heller enn å bli utjevnet de senere årene. Skjevheten i fordeling av helse viser at sosioøkonomisk status, det vil si utdanning og inntekt, spiller inn på hvordan vi scorer på de aller fleste sykdomsstatistikker. Ulikhetene i helse kommer både til uttrykk når en sammenligner ulike sosiale grupper, kjønn og geografi. Også innad i en kommune kan ulikhetene være store. Å møte denne sam funnsutfordringen er krevende, og Iversen mener arbeidet med å utjevne de sosiale helseforskjellene krever bred mobilisering både på lokalt og nasjonalt nivå. En kommune må ha fokus på de helsefremmende tiltakene som har en styrkende effekt og som retter seg mot alle innbyggerne. Dette kan for eksempel være gode og trygge opp - vekst forhold for barn og unge. Dersom en lykkes i det brede folkehelsearbeidet vil det samtidig være mindre be hov for forebyggende tiltak rettet inn mot mer definerte samfunnsproblemer, for eksempel et høyt rusforbruk, sier Erik Iversen til slutt. 14 SPOR 1 13 SPOR

9 Tema: Folkehelse Først i nord Sømna og Brønnøy er blant de første kommunene i Nord-Norge som har gjennomført Ungdata-undersøkelsen. Tallene bekrefter at ungdom i begge kommunene trives svært godt på skolen. Dette er svært positivt og viser at skolene i vår kommune gjør veldig mye bra. Men undersøkelsen viser også at vi har mye å ta tak i både når det gjelder psykisk helse, rus og mobbing på nett. Det sier Kåre Johan Råbakk, SLT-koordinator i Brønnøy kommune. Han mener det er svært hyggelig at hele 97 prosent av elevene i ungdomsskolen og den videregående skolen rapporterer at de trives svært godt eller godt på skolen. Tekst og foto: Trude Aalmen MANGE ER AKTIVE Dette er strålende og bekrefter at skolen er en viktig sosial arena. Vi må ta dette med oss i det videre arbeidet med ungdom, blant annet når kommunen snart skal utarbeide en helhetlig oppvekstplan. I skolen kan vi gjøre mye viktig holdningsskapende arbeid, fortsetter Råbakk. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen var klare på nyåret og foruten høy score på skoletrivsel, kan kommunene også glede seg over at mange ungdommer er aktive i hverdagen. Tall fra Ungdata viser at mer enn halvparten av de lokale ungdommene trener eller trimmer på egen hånd. Vi kan også glede oss over at de aller fleste unge i Brønnøysund er generelt fornøyd med egen helse. 66 prosent av elevene i ungdomsskolen og 54 prosent av elevene i videregående skole er også fornøyd med lokalmiljøet der de bor, fortsetter Råbakk. Samtidig registrerer han at det er litt færre unge i Brønnøy som deltar i organisert idrett, lag og foreninger, enn i landet for øvrig. Slik er det ikke i Sømna. I Sømna oppgir 78 prosent av de unge å være aktiv i en fritidsorganisasjon som idrett, korps, religiøs forening, kor, ungdomshus eller liknende. Her ligger vi faktisk 10 prosent over landsgjennomsnittet. Vi har med andre ord vel dig aktiv ungdom, sier Eline Skarsmo, ruskonsulent i NAV, tilknyttet Sømna kommune. Hele 92 prosent av ungdomsskoleelevene i Søm na bekrefter også at de trives godt på skolen. MYE TID FORAN PC-EN Til tross for de positive tendensene, er det også en del negative og foruroligende tall å finne i datamaterialet. I Brønnøy forteller for eksempel 18 prosent av elevene i ungdomsskolen og 28 prosent av elevene i videregående skole at de er plaget av ensomhet. Her scorer jentene betydelig høyere enn guttene. Rundt 10 prosent av ungdommene rapporterer også at de minst ukentlig har blitt utsatt for mobbing via mobil og Internett. Det kommer også fram at svært mange gutter bruker mye tid foran pc-en, ved å være såkalte høykonsumenter av dataspill. I Brønnøy svarer nesten halvparten av guttene i ungdomsskolen at de bruker mer enn to timer daglig på å spille data- eller TV-spill. Men disse guttene opplever ikke selv at de har et problem. Svært mange av de som bruker mye tid på dataspill, er dessuten sosiale på BRØNNØY: Folkehelse koordi - nator Sturla Ditlefsen (t.v.) og Kåre Johan Råbakk, SLT-koordinator i Brønnøy kommune, mener det må satses mer på forebygging i forhold til både rus, nettvett og mobbing. Vi må også jobbe med holdningene til foreldrene, sier Råbakk. Kent Ronny Karoliussen (t.h.), senior råd giver ved KoRus-Nord, er enig i at tallene fra undersøkelsen synliggjør behov for en tidligere og mer tiltaksrettet innsats. 16 SPOR 1 13 SPOR

10 SØMNA: Folkehelse koordi - nator Marianne Vedal Grøttheim (t.v) og ruskonsulent Eline Skarsmo i NAV i Sømna kom - mune synes begge at tallene fra Ungdata tegner et litt dystert bilde av levekårene blant lokal ungdom. Skal vi bedre folkehelsen for alle må vi sette inn den forebyggende innsatsen mye tidligere, sier Skarsmo. nettet. Vi bør nok likevel følge litt nøye med denne gruppen. Det er heller ikke bra at såpass mange rapporterer om ensomhet og mobbing. Her skulle prosentsatsen ha vært null! Under - søkelsen viser at vi har mye å ta tak i når det gjelder psykisk helse og mobbing blant de unge. Gjennom Ungdata får elevene spørsmål som omhandler tema som foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, risikoatferd og vold og tobakk og rus. Også i Brønnøy og Sømna viser tallene fra Ungdata at alkohol er det vanligste rusmiddelet blant de unge. 70 prosent av elevene i Brønnøysund videregående skole sier at de har drukket seg tydelig beruset den siste måneden. Blant elever i den samme skolen svarer 46 prosent av jentene og 61 prosent av guttene at de bare var mellom 13 og 15 år da de drakk alkohol første gang. Både i Brønnøy og Sømna svarer rundt 15 prosent av guttene og vel 20 prosent av jentene i ungdomsskolen at de var like unge da de hadde sin alkoholdebut. SETTER I GANG TILTAK Dette er tall Råbakk er mindre fornøyd med. Nylig vedtok Brønnøy en ny rusmiddelpolitisk handlingsplan, og han er glad for at de lokale politikerne gikk inn for større satsing på forebyggende og holdningsskapende arbeid blant de unge. Kommunepolitikerne har dessuten bestemt at de skal iverksette det holdningsskapende programmet Unge & Rus for alle åttende- og niendeklassinger i Brønnøy. Ungdata bekrefter behovet for større forebyggende innsats overfor ungdom. Vi bør dess uten ha større fokus på holdningsskapende arbeid blant foreldrene. Her vil vi jobbe for temabaserte foreldremøter der foreldrene kan diskutere grensesetting. Jeg mener vi bør begynne denne prosessen mye tidligere, faktisk allerede når barna går i barnehagen. Gode holdninger til både rus og nett bør nesten komme allerede med morsmelka, sier han. Råbakk er svært glad for at kommunen gjen - nomførte Ungdata-undersøkelsen, og merker at en nå kan snakke om forebygging og rus blant de unge med litt større legitimitet. For - uten satsingen på Unge & Rus tror han undersøkelsen vil føre til en revidering av den lokale skolehelseplanen. Flere faggrupper bør komme inn i skolehelsetjenesten. Vi kan ikke overlate alle disse utfordringene innenfor rus og psykisk helse til helsestasjonene alene. Ungdata er et utrolig vik tig verktøy for oss, sier han, og legger til at han derfor anbefaler alle kommuner å gjen - nom føre undersøkelsen. PLAGES AV ENSOMHET Både i Sømna og Brønnøy kommune viser tallene fra Ungdata at mange unge sliter med psykiske plager, spesielt jentene. At så mange unge opplever ensomhet og føler oppgitthet overfor framtiden er et prob - lem vi må ta på alvor, fortsetter Skarsmo. Hun mener tall fra Ungdata tvinger kommunen til å satse mer på forebyggende arbeid rettet mot de unges psykiske helse. Spesielt er hun bekymret for at så mange av Sømna-jentene i ungdomsskolen rapporterer om ulike psykiske plager. For eksempel rapporterer nesten 60 prosent av jentene at de den siste tiden har opp levd at alt er et slit, mens hele 72 prosent av dem svarer at de bekymrer seg mye over ting. Nesten halvparten av disse jentene har dess - uten hatt søvnproblemer, følt seg ulykkelig, deprimerte og anspente den siste tiden. Gut t - ene i samme kommune rapporterer bare i halv - parten så stor grad om liknende plager. 60 prosent av Sømna-ungdommene er fornøyde med helsa si, mens i landet for øvrig er det 70 prosent. 21 prosent av de unge har svart at de har vært utsatt for plaging og utfrysning på skolen og 31 prosent av jentene som ble spurt har mottatt mobbemeldinger på Inter - nett. Blant de unge i Sømna er det 37 prosent som ønsker å ta høyere utdanning, mens tallet i landet for øvrig er 59 prosent. Jeg synes disse tallene tegner et litt dystert bilde av levekårene blant vår ungdom. Skal vi lykkes med å bedre folkehelsen, må vi sette inn forebyggende tiltak overfor ungdom mye tid - ligere, sier Eline Skarsmo i Sømna. SAMME TENDENSER Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord bekrefter at tallene fra Ungdata-undersøkelsen i Brønnøy og Sømna gjenspeiler de samme tendensene som en ser blant ungdom ellers i landet. Dette gjelder både for økningen av psykiske plager, særlig blant jenter, men en finner også et stort samsvar når en sammenligner alder for alkoholdebut og elevenes høye grad av trivsel og veltilpassethet på skolen. Ja, så langt finner vi absolutt de samme tendensene i nord som ellers i landet. Svært mange kommuner skal gjennomføre Ungdata i 2013, og vi er spente på om de samme utviklingstrekkene vi gjelde for de unge i hele Nord-Norge. Først og fremst håper vi tallene fra Ungdata vil fungere som et godt verktøy til å sette i gang fornuftige forebyggende tiltak blant de unge, sier Karoliussen. Ensomhet verre for de unge NOVA-forsker Tormod Øia mener ensomhet i ung alder ofte kan få store konsekvenser også senere i livet. Venner du får i den mest intense ungdomsperioden, er ofte venner du tar med deg inn i voksenlivet. Ikke sjelden er de viktigere enn venner og kolleger du får som 30- eller 40-åring. Har du har få venner som ung, er det dessverre ofte noe du drar med deg resten av livet, sier Øia. Han mener derfor ensomhet i ung alder kan gi en større tapsfølelse. Hvis du som ung ikke er sterk og tøff nok til selv å ta initiativet, er det ingen som ringer på døra di. Ensomme unge er ofte mer forsømte enn for eksempel ensomme eldre, hevder Tormod Øia. 18 SPOR 1 13 SPOR

11 Tema: Folkehelse Viktig verktøy i oversiktsarbeidet Ungdomsundersøkelsen Ungdata skal snart gjennomføres blant alle elever i videregående skole i Nordland. Undersøkelsen avdekker generell livsstil og levekår blant nordlandsungdommene. Tekst og foto: Trude Aalmen Arbeidet med å få bedre oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for helse i be - folkningen har høy prioritet i Nord land fylkeskommune. Så viktig mener Nord land fylkeskommune dette arbeidet er, at de velger å gjennomføre undersøkelsen blant samtlige videregående skoler i fylket. BEDRE OVERSIKT Nordland fylkeskommune ser på gjennomføringen av Ungdata i alle de videregående skolene i fylket som en unik mulighet til å få en bedre oversikt over levekår og livsstil blant ungdom. For et par år siden gjorde fylkeskommunen en liknende levekårsunder søkelse i videregående skole, da med fokus på hybelboerne. Ungdata følger opp dette arbeidet. Resul - tatene fra undersøkelsen vil gi oss mer kunnskap om status og utviklingstrekk, og er et godt grunnlag for å prioritere videre tiltak. Det sier Hanne Mari Myrvik, rådgiver i seksjon helsefremmende arbeid i Folke helse avdelin - gen, Nordland fylkeskommune. Både gjennom Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen, som begge kom i fjor, er kommunene og fylkeskommunen på - lagt å ha nødvendig oversikt over befolkningens helse, livsstil og levekår. Folkehelse insti - tuttet har utarbeidet folkehelseprofiler for alle kommuner og fylker, samt en nettbasert statistikkbank til bruk i dette oversiktsarbeidet. Folkehelseprofilen viser for eksempel hvor BEDRE OVERSIKT: Ungdata-undersøkel sen vil gi oss bedre oversikt over levekår og livsstil blant de unge, noe som gir et godt grunnlag for å sette i verk tiltak. Det sier Hanne Mari Myr vik, rådgiver i seksjon helsefremmende arbeid i Folke helse avdelingen, Nord land fylkes kommune. mange gravide som røyker, hvor mange som slutter i videregående skole, forekomst av kreft og antall syke med hjerte- og karlidelser i kommunen. Folkehelseprofilene inkluderer også tall på mobbing i skolen, arbeidsledighet, inntektsulikhet og bruk av legemidler blant psykisk syke. Fylkeskommunen startet høsten 2012 med å gjennomføre kurs for kommunene i bruk av disse verktøyene, et arbeid som Myr - vik leder. Hun legger til at dette veilednings - arbeidet vil videreføres i TILTAKENE ER VIKTIGST Målet vårt er at flest mulig av innbyggerne i Nordland skal ha så mange friske leveår som mulig, men også at kommunene legger til rette for at flere kan være aktive og bidra til å skape et blomstrende lokalsamfunn, sier Myrvik. Nordland fylkeskommune har fokus på at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er ifølge Myrvik basert på nær kjennskap til status og utvikling fra nasjonale helseregistre, kunnskap fra statistiske undersøkelser og forskning, men også på kommunenes erfaringer og evalueringer av prosjekter og tiltak som allerede er gjen - nomførte. Det betyr at vi først må skaffe oss grundig oversikt over og forståelse for den lokale helsetilstanden, og dessuten hvilke faktorer som kan påvirke denne. For å sette inn gode tiltak må vi først kjenne hvor skoen trykker, altså forstå hva som er de sentrale problemene og utford - ringene i den enkelte kommune, understreker Myrvik. Det viktigste er selvsagt hva kommunene gjør med tallmaterialet sitt, altså hvilke tiltak som settes inn for å bedre den lokale folkehelsen. SOSIAL ULIKHET Studier viser at levevaner ofte har nær sam - men heng med utdannings- og inntektsnivå. Grup per med lengre utdanning og høyere inntekt har i gjennomsnitt en bedre helse enn grup per som har kortere utdanning og lavere inntekt. Disse forskjellene er økende. For eksem pel har det vært en stor nedgang i andel dagligrøykere i Norge de siste årene, men denne reduksjonen har i hovedsak vært blant personer med høyere utdanning. I gruppen som kun har grunnskoleutdanning er det 28 prosent som røyker daglig, mens blant de som har høyere utdanning bare er 9 prosent røykere. Å redusere de sosiale helseforskjellene er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Å forebygge frafall i videregående skole vil også fremme helse. Dersom en fullfører videregående skole øker også mulighetene for jobb og for videre aktiv deltakelse i samfunnet. Også i Nordland ser vi at de sosiale helseforskjellene øker. Både når det gjelder andelen uføretrygdede og andelen som slutter i den videregående skolen ligger Nordland fortsatt litt høyere enn landsgjennomsnittet, fortsetter Myrvik. Selv om elever fra den videregående skolen i Nordland stadig scorer litt høyere på frafallsstatistikken, ser det likevel ut til at tiltakene som har vært gjennomført i regi av fylkeskommunen innenfor dette området, har gitt resultater. De siste årene har en kunnet vise til et synkende frafall blant elevene i Nordland. PÅVIRKNINGSFAKTORER KAN VÆRE SÅ MANGT Det finnes mye data tilgjengelig om sykelighet og dødelighet i befolkningen, men det å skaffe oversikt over de faktorene som påvirker hel - sen, både positivt og negativt, medfører imid - lertid større utfordringer, ifølge Myrvik. På - virk ningsfaktorer for helse kan være så mangt, og det er et behov for å få konkretisert hvilke temaer som er de viktigste. Helse direk to ratet jobber med en veileder om oversikts arbeidet som snart vil bli publisert. Gjennom folkehelseprofilene og ulike befolkningsundersøkelser vet vi likevel en god del om de lokale levekårsforholdene. Men blant annet når det gjelder bruken av rusmidler og psykisk helse, vet vi ennå for lite, sier Myrvik. Hun legger til at folkehelseprofilene skal videreutvikles og trolig vil disse variablene inkluderes i framtiden. Behandling av psykiske lidelser i primærhelsetjenesten er for eksempel tatt inn i profilene fra og med SPOR 1 13 SPOR

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Hva sier Ungdata om unge i dag? Mira Aaboen Sletten NOVA, HIOA

Hva sier Ungdata om unge i dag? Mira Aaboen Sletten NOVA, HIOA Hva sier Ungdata om unge i dag? Mira Aaboen Sletten NOVA, HIOA «Sykt bra» ungdom! Flittigere Flinkere Fredligere Fremtidsrettet men blir de syke av det? Grat Helt kort om Ungdata først System for gjennomføring

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: 15.10.2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Noen tanker/spørsmål hos foreldre. «Jeg drakk jo alkohol på ungdomsskolen. De fleste gjorde det. Jeg kan ikke stoppe mitt barn i å drikke alkohol.

Noen tanker/spørsmål hos foreldre. «Jeg drakk jo alkohol på ungdomsskolen. De fleste gjorde det. Jeg kan ikke stoppe mitt barn i å drikke alkohol. Hvorfor Ungdata? Vi skal samle kunnskap for å skape dialog og samhandling om folkehelsearbeidet. Skape felles virkelighetsforståelse. Tallene blir en del av ei fortelling. Hvordan kan vi sammen løse utfordringene?

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer