SPOR. Tema: Folkehelse. KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 16. årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR. Tema: Folkehelse. KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 16. årgang"

Transkript

1 SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 16. årgang Tema: Folkehelse

2 Innhold SPOR 1/13 Leder: Folkehelse i fokus T E M A : F O L K E H E L S E 4 Alkohol tredje største helserisiko En global helse-undersøkelse plasserer alkohol som verdens tredje største helserisiko. De største helseutfordringene er de vi snakker minst om, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. 8 Skolen forsterker sosial ulikhet Dagens skole bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Spesielt virker familiebakgrunn tydelig inn på elevenes karakterer og læringsutbytte. 12 Ungdata gir unik mulighet For å kunne lykkes i folkehelsearbeidet, bør en kommune skaffe seg grundig oversikt over ungdoms levevaner, for eksempel om de unges faktiske rusforbruk. Gjennomføring av Ungdataundersøkelser gir en unik mulighet til å treffe fornuftige valg i folkehelsearbeidet. 16 Først i nord Sømna og Brønnøy er blant de første kommunene i Nord-Norge som har gjennomført Ungdataundersøkelsen. Tallene bekrefter at ungdom i begge kommunene trives svært godt på skolen. Ansvarlig utgiver: Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon Redaksjonen: 20 Viktig verktøy i oversiktsarbeidet Ungdomsundersøkelsen Ungdata skal snart gjennomføres i Nordland. Den avdekker generell livsstil og levekår blant nordlandsungdommene. 22 Foregangsfylket Nordland Gjennom en ny og mer målrettet handlingsplan for folkehelsearbeid satser Nordland på å videreføre rollen som foregangsfylke. 24 Tiden er moden for handling Vi vet nok om hva som virker i folkehelsearbeidet. Nå er tiden moden for handling. 28 Frisklivssentraler hjelper flere Nye frisklivssentraler får stadig flere innbyggere i nord hjelp til å endre sine levevaner. A N D R E S A K E R 30 De tause barnas ridder Fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. for sitt arbeid og engasjement for barna i familier med rusmiddelproblemer. 32 Når livet blir utfordrende Åtte unge jenter med en trøblete start og mange historier å fortelle er bakgrunnen for utgivelsen av «Virkelighetens stemmer». Virksomhetsleder Marit Andreassen (ansv. redaktør) Nestleder Øystein Gravrok Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) Seniorrådgiver Beate Steinkjer 34 Ny fagbok om ADHD og rus Så mange som hver femte pasient i rusbehandling har en ADHD-diagnose. Nå foreligger den første fagboken på norsk som setter fokus på rusmiddelproblematikk og ADHD. 36 «Ikke i min praksis» Rekordmange fastleger er positive til LAR. Men ikke alle lar handling følge holdning: En av tre vil ikke ha LAR-pasienter i sin egen praksis. 38 Normalisering av LAR i kommunene Av alle leger i landet deltar nordnorske fastleger minst i LAR. Bare en av ti fastleger i Nordland, Troms og Finnmark har LAR-erfaring. 40 Mindre kriminalitet med LAR LAR gir ikke bare deltakerne mulighet et liv uten heroin, men undersøkelser viser at det også fører til en halvering av kriminalitet. 42 Forebygging av overdosedødsfall Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». 44 Kort om nytt Seniorrådgiver Trude Aalmen 30 Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Trude Aalmen ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) SPOR velger i dette nummeret å sette fokus på folkehelsearbeid. En global helseunder - søk el se i 50 land har rangert ulike risikofaktorer etter hvor sterkt de truer den globale helsen. For første gang får alkohol den tvilsomme æren av å bli plassert på tredjeplass som verdens tredje største helserisiko, etter høyt blodtrykk og røyking. Helseminister Jonas Gahr Støre sier at de største helse ut - fordrin gene er de vi snakker minst om. Generalforsamlingen i Verdens Helseorga - nisasjon (WHO) har vedtatt å arbeide for å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen Dette blir også retningsgivende for den nye stortingsmeldingen om folkehelse, som regjeringen skal legge frem senere i vår. Folkehelsemeldingen skal legge føringer for den statlige innsatsen i folkehelsearbeidet, at det er «helse i alt vi gjør». Målet er at tiltak for psykisk helse, mot overvekt, bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler blir en del av en tverrsektoriell innsats. NORDLAND FYLKE HAR LENGE VÆRT et foregangsfylke innen folkehelsearbeid. Allerede i 2003 ga fylkespolitikerne sin klare støtte til stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge». Seksjonsleder for helsefremmende arbeid, Roar Blom, er stolt av Folke helse - allian sen i Nordland, som omfatter 25 regionale aktører. Blant disse finner vi Universi - tetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Helse Nord og Nordlandssykehuset alle med et ønske om å samarbeide om bedre folkehelse i fylket. Nordland er det første fylket der så mange aktører har samlet seg til forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. I februar vedtok fylkespolitikerne handlingsplanen for folkehelsearbeid de neste fire årene. Folkehelsesjef Iselin Marstrander mer ker stadig større interesse for folkehelsearbeid i kommunene. Lokal medvirkning og mobilisering er et mål som skal videreføres i samarbeidsavtalene som Nordland fylke har med hele 40 av sine 44 kommuner. Alle skal ha en stemme i folkehelsearbeidet, sier folkehelsesjefen. Ett av verktøyene for å skaffe en oversikt over levevanene til ungdom, er den omfattende oppvekst- og levekårsundersøkelsen Ung data, som tilbys gratis til kommunene. Det er Norsk Institutt for forskning om opp vekst, velferd og aldring (NOVA) og de sju kompetansesentrene innen rus som i sam arbeid med kommunene står for data - inn samlingen. Rus og alkoholforbruk er ett av de sentrale temaene i undersøkelsen. I dette nummeret presenterer vi resultatene fra Brønnøy og Sømna, som er de første kommunene i nord som har gjennomført Ung - data-undersøkelsen. Nordland fylkeskommune har bestemt at Ungdata også skal gjen - nomføres blant alle elever i videregående skoler i Nordland. Rådgiver Hanne Marit Myrvik i Folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune, mener Ungdata gir en unik mulighet til å få bedre oversikt over levekår og livsstil blant ungdom. God lesning! Marit Andreassen Virksomhetsleder KoRus-Nord Ansvarlig redaktør SPOR

3 Tema: Folkehelse Alkohol verdens tredje største helserisiko En global helse-undersøkelse plasserer alkohol som verdens tredje største helserisiko. De største helseutfordringene er de vi snakker minst om, sier Jonas Gahr Støre. Vi må komme til en ny, felles forståelse av hva helse handler om. På basis av omfattende dødelighetsundersøkel - ser i 50 land, har forfatterne bak den nypubliserte studien Global Burden of Disease (GBD) rangert 67 risikofaktorer etter hvor sterkt de truer den globale helsa. Høyt blodtrykk, røy k - ing og alko hol topper lista. For første gang får alkohol den tvilsomme ære av medaljeplass i kåringen. Dette må få følger for hvordan vi tenker på helse, sier helse- og omsorgsministeren. SYKDOMSBYRDE OG FOLKEHELSE Sykdomsbyrde er etter hvert blitt innarbeidet som et felles, internasjonalt begrep for hva et helseproblem koster samfunnet; i for tidlig død, i lidelse og i utgifter for fellesskapet. Nå er det gått 20 år siden verden sist fikk målt sin sykdomsbyrde. Kunnskapen fra GBD er gull verd for den som vil finne potensialene for bedret helse i befolkningen i årene som kommer. Det er legen og helseøkonomen Christopher Murray som er arkitekten bak GBD 2010s mildt sagt kompliserte målinger. I januar var han invitert til Norge for å diskutere funnene i studien med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. MED BILL GATES PÅ LAGET Christopher Murray oppfant måleverktøyet DALY et mål både på tapte leveår ved å være syk og ved å dø for tidlig. Sagt på en annen måte forteller det oss hvor mange friske og produktive år en kan legge til et menneskes liv dersom helseproblemet ikke fantes. Begrepet ble først brukt i Global Burden of Diseasestudien fra Den ble utført av forskere ved Harvard University, med finansiering fra Verdens ban ken. Siden var det WHO som fikk gleden av Murray og hans DALY-utregninger: På vegne av sin sjef Gro Harlem Brundtland i WHO, overtalte Jonas Gahr Støre Murray til å slutte seg til staben i Genève. I noen år ledet forskeren arbeidet med å sammenligne død og uførhet fra ulike sykdommer på tvers av landene, som grunnlag for WHOs folkehelse - anbefal inger. I dag er Christopher Murrey direktør for Insti tute for Health Metrics and Evaluation i Seattle, der gigantprosjektet Global Burden of Disease GBD 2010 har hatt hovedkvarter. Både WHO og Microsoft-gründeren Bill Gates har lagt betydelige summer inn i denne studien. På sitt meste sysselsatte den 500 fors - kere, fordelt på 50 land. Datainnsamlingen som fant sted i 2010, omfatter 291 sykdommer. Det er regnet ut hvor mange tapte leveår hver av dem representerer, og på basis av det er 67 risiko faktorer for at de oppstår, rangert. RUS EN RISIKOFAKTOR: Rus spiller en større rolle for folkehelsa enn tidligere, fastslår helseøkonom og leder for Global Burden of Disease, Christopher Murray. Her i møte med Jonas Gahr Støre. Tekst og foto: Tone Øiern 4 SPOR 1 13 SPOR

4 Fakta Global Burden of disease Beregner dødsfall i alle aldersgrupper, ikke premature dødsfall spesielt. Utføres under ledelse av Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle. Omfatter 50 land, 291 sykdommer og 67 risiko - faktorer. Omfattende, interaktive tabellverk kan åpnes på - andevaluation.org/gbd LENGRE LIV MED PLAGER Hva er så resultatene? Sammenliknet med GBD-studien fra 1990, øker forventet leve - alder i befolkningen verden over, men flere mennesker kommer til å tilbringe flere år av sitt liv med flere sykdommer og skader, ifølge Murray og kollegene. Dette er trendene de ser på verdensbasis: Folk lever lengre, men med redusert livs - kvalitet. For første gang lider færre av smittsomme sykdommer enn av ikke-smittsomme (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom). Årsakene til uhelsen er gjerne levevaner som røyking, overvekt, alkohol, dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Disse faktorene forvolder et økende antall tapte leveår (DALYs) Unge voksne, særlig menn, dør i langt høyere grad enn tidligere antatt. EFFEKTER FOR NORGE Spesifikke tall for Norge er foreløpig ikke pub - lisert, men under møtet i Oslo levnet Murray ingen tvil om at Norge har samme ut fordringer som den vestlige verden for øvrig, der mer enn 80 prosent av de tapte leveårene er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Mens afrikaneres folkesykdom heter malaria, heter nordmenns depresjonslidelser, sa han. Depresjon står for det fjerde største bidraget til DALY i Vest-Europa. En annen utfordring for Vest-Europa, er at rus lidelser for første gang viser seg på de store mål ene på befolkningens helsetap. Ruslidelser er den 11. største sykdomsårsaken til liv med ufør het (Years Lived with Disability YLD) i Vest-Europa. Trolig spiller ruslidelser også en rolle for den høye overdødeligheten blant unge menn. Dette og andre tema skal utforskes nærmere i et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt som Folke helseinstituttet planlegger å gjennomføre i samarbeid med GBD-prosjektet. Her vil risikofaktorenes utvikling og relative betydning i Norge kommer tydeligere fram og her vil den sosiale ulikheten i ikke-smittsomme sykdommer utforskes mer. Vi må klare å trenge inn i de sosiale sam - menhengene som spinner helse for noen og uhelse for andre, sier helse- og omsorgsministeren. Det er systematiske forskjeller som henger sammen med manglende muligheter for å ta kontroll over egen helse. VERSTINGEN ALKOHOL Studien viser at alkoholbruk på verdensbasis bidrar til 7,4 prosent av den totale sykdomsbyrden hos menn og 3,0 prosent hos kvinner, målt i DALYs. Alkoholbruk forvolder ikkesmitt somme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, men også trafikkskader, vold, sosiale problemer, fosterskader og psykiske lidelser. Studien viser at de største helsetruslene er de mest skjulte, sier Jonas Gahr Støre. Kunn - skapen om dette er upopulær og kontroversiell. Risikofaktorer som tobakk, overvekt og alkohol er noe folk ikke liker å snakke om. Svaret på disse helseutfordringene, er ikke flere helsetjenester. Vi kan ikke reparere oss ut av dem. Vi må bruke befolkningsstrategier der vi har sjansen for å nå morgendagens syke. Et slikt folkehelseperspektiv er et nytt trinn i vår forståelse av alkohol og helse, der det handler om å tenke framover, men også om konsekvenser av kollektive og individuelle valg for tredjepart, spesielt barn. Hvilke konkrete konsekvenser bør det få for tilgjengeligheten av alkohol? Motkreftene mot å minke tilgjengeligheten av alkohol er store. Det er mange penger å hente i alkoholnæringen, og det er sterk skepsis i befolkningen mot det mange oppfatter som et privat anliggende. Men i et folkehelseperspektiv er alles helse alles sak. Å beskytte barna er alles ansvar. Derfor vil vi dra med oss de som jobber i næringsliv, kulturlivet og i idretten i møte med skadelig alkoholbruk og andre folke helseutfordringer. Hva tenker du når du ser at ruslidelser slår sterkere ut på dødeligheten i Europa enn før? Vi må spørre oss hvorfor det skjer. Et altfor enkelt svar er at «helsesektoren setter av for lite ressurser til psykisk helse og rus». Dette har med hele essensen i vår tilværelse å gjøre. INTERNASJONAL DRAHJELP Kunnskaper fra GBD og andre store epidemiologiske studier kan drive folkehelsa framover, sier Gahr Støre. En av de viktigste er å gi et klart bilde på hvilke felles utfordringer vi må løse internasjonalt. Ofte er internasjonale rammebetingelser avgjørende for om vi lykkes eller ikke med nasjonal politikk på folkehelseområdet. Som eksempel på det siste trekker Gahr Støre gjerne fram verdens første folkehelsekonvensjon WHOs rammekonvensjon for tobakkskontroll fra Mye av suksessen med vår røykelov i 2004, skyldtes at det skjedde mange likeartede ting i mange land samtidig. Nasjo - nalt folkehelsearbeid trenger slik drahjelp. I arbeidet med å sette fokus på alkohol globalt har vi mindre framgang enn når det gjelder tobakk. Grunnen er blant annet at vi ikke kan ha en nullvisjon for alkohol, slik vi har med tobakk. Det gir mye dårlige betingelser for for eksempel å bruke skatter og avgifter som virkemidler. FOLKEHELSEMELDINGEN WHOs generalforsamling vedtok i mai 2012 å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme syk dommer med 25 prosent innen Hvor - dan Norge skal nå dette målet, vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om folkehelse som regjeringen skal legge fram denne våren. Selvsagt er dette et sentralt tema, sier statsråden, som for mindre enn et halvår siden ledet utenriksdepartementet. Det er underlig at noen snakker om WHOs mål som noe enkeltlandene kan velge å ignorere. Det ville være som om noen skulle råde meg som utenriksminister til ikke å legge så mye vekt på NATO og FN og sånt! Folkehelsemeldingen vil foreslå konkrete folke helsetiltak som Norge kan nå WHOs mål gjennom, i tillegg til at den skal formulere egne nasjonale mål på folkehelseområdet. Den skal legge føringer for den statlige innsatsen i folkehelsearbeidet og skape forutsetninger for at det er «helse i alt vi gjør»; at tiltak for psykisk helse og mot overvekt, bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler blir del av en tverrsektoriell innsats. Mye ansvar er delt, men reguleringsansvaret er mitt. Tydeligst opplever jeg ansvaret for å beskytte barn. På alkoholområdet ønsker vi å skaffe oss bedre kunnskap om alkoholens rolle i forhold til pårørende og tredjepart, deriblant barn. Det er ikke aktuelt å svekke de alkoholpolitiske virkemidlene vi allerede har, sier Jonas Gahr Støre til SPOR. HELSEUTFORDRINGER: Risikofaktorer som tobakk, overvekt og alkohol er noe folk ikke liker å snakke om. Svaret på disse helseutfordringene, er ikke flere helsetjenester. Vi kan ikke reparere oss ut av dem. Vi må bruke befolkningsstrategier der vi har sjansen for å nå morgen - dagens syke, sier helse- og om - sorgsminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Trude Aalmen) 6 SPOR 1 13 SPOR

5 Tema: Folkehelse Dagens skole bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Spesielt virker familiebakgrunn tydelig inn på elevenes karakterer og læringsutbytte. Ungdom trives likevel stadig bedre i den norske skolen og svært mange legger ned mye tid i skolearbeidet. Skolen forsterker sosial ulikhet Fakta Sosial ulikhet Definisjon sosial ulikhet: At ulikheten er sosial betyr at den er knyttet til bestemte typer posisjoner i samfunnet, og dermed er en egenskap ved det sosiale rollemønsteret. Fordelingen av goder og byrder følger da systematisk disse posisjonene. Med sosial ulikhet i helse siktes det til systematiske forskjeller i helsetilstand knyttet til sosioøkonomisk status. Utdanning, yrke og inntekt (sosioøkonomisk status) er de tre indikatorene som brukes hyppigst for å måle sosial ulikhet. De sosioøkonomiske helseulikhetene har faktisk økt i Norge i de siste 30 årene. (Kilde: Helsedirektoratet) Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: istock.com Å utjevne de sosiale forskjellene mellom ulike samfunnsgrupper har lenge vært et mål i det nasjonale folkehelsearbeidet. Også denne re - gjer in gen har forsøkt å minske gapet mellom de med høy og de med lav sosioøkonomisk status, både knyttet til inntekt, utdanning og helse, men utviklingen har likevel gått motsatt vei. Ifølge ny skoleforskning har foreldrenes sosioøkonomiske status fortsatt stor betydning for elevens «vellykkethet» i skolen. Dette bekrefter Anders Bakken, forskningsleder i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Sammen med seniorforsker Jon Ivar Elstad i NOVA ledet Bakken den første evalueringen av Kunn skaps - løftet, skolereformen som ble innført i 2006, med prosjekttittel «Kunnskapsløftet også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?». Sluttrapporten som kom sommeren 2012, fikk tittelen «For store forventninger? Kunn skapsløftet og ulikhetene i grunnskole - karakterer». SKULLE UTJEVNE FORSKJELLENE De sosiale forskjellene i læringsutbyttet er omtrent like store som før reformen ble innført. De endringene vi finner går heller i retning av at elevenes sosiale bakgrunn og kjønn har fått mer å si. Våre analyser viste at reformen slett ikke har ført til et mindre gap i karakterer og læringsutbytte mellom de ulike elevgruppene, heller tvert i mot, sier Bakken. NOVA undersøkte om det var forskjell i lær ingsutbytte og karakterer mellom jenter og gutter i ungdomsskolen, mellom elever fra ulike sosioøkonomisk familiebakgrunn og mel - lom majoritetselever og elever med innvand - ringsbakgrunn. Rapporten slo fast at man ikke har lyktes med reformens andre og muligens litt skjulte målsetning, nemlig å utjevne forskjellene i læringsutbyttet mellom elevene i ungdomsskolen. For selv om reformens hoved - hensikt var å øke det generelle kunnskapsnivået blant alle grunnskoleelever, var det også et tverrpolitisk mål at reformen skulle bidra til at elevenes karakterer ikke skulle være avhengige av forhold utenfor skolen, som for eksempel familietilhørighet. FLERE SEKSERE ØKT KARAKTERNIVÅ Karakternivået i grunnskolen har vært svakt øken de blant alle ungdomsskoleelever etter inn føringen av K-06, både når det gjelder stand punkt og eksamenskarakterer. I denne perioden har lærerne gitt betydelig flere seksere til sine elever i praktisk talt alle fag, og særlig gjelder dette standpunktkarakterene. Men det er ikke tilfeldig hvem som får den høyeste karakteren. Faktisk har lærerne gitt nesten dobbelt så mange seksere i denne perioden. Disse sekserne går i stor grad til elever som har høye karakterer fra før, nemlig flinke jenter og elever fra familier med høy sosioøkonomisk status. Blant andre elevgrupper ligger karaktersnittet på stedet hvil, forteller Bakken. Han legger til at dette trekket med tildeling av flere toppkarakterer, bidrar sterkt til at vi ser økende grad av ulikhet i grunnskolekarakterer. DE FLINKESTE BLIR IVARETATT Elevens karakterer og skoleresultat synes å være sterkt relatert til foreldrenes utdanningsnivå. De flinkeste blir ivaretatt i form av at flere får toppkarakter, mens det samtidig er en tendens til at flere «svake» elever ikke får vitnemål, fortsetter Bakken. Han tror at årsaken til at skolen ser ut til fortsatt å reprodusere ulikhet mellom forskjellige samfunnsgrupper, spesielt når en måler karakterer og læringsutbyttet, ligger i hva som er vektlagt i K-06. Det nye vurderingsregimet som fulgte i kjølvannet av reformen har også stor betydning, mener han. Det har nemlig foregått en dreining av innholdet i lærerplanen, nå med større vektlegging av grunnleggende ferdigheter og økt kunnskap. Kompetansemålene i K-06 skisserer en mak si malgrense for hva elevene skal kunne, og disse målsetningene er til dels svært ambisiøse. Det foregår dessuten økt grad av testing gjen - nom nasjonale prøver og internasjonale kunnskapstester, som særlig måler elevenes lese- og regneferdigheter. Vurderingspraksisen som kom med K-06 med konkrete kjennetegn til vurdering, gjør at elevene nå vet hvilke kriterier de blir målt og vurdert ut fra. Dermed forsterkes elevenes selvbilde kontinuerlig ved at de stadig presterer og defineres som enten flinke eller svake elever. Trolig skårer de flinkeste elevene mest på denne vurderingsformen, blant annet fordi den er kledd inn i et akademisk formspråk. De som har foreldre med høy ut - danning vil trolig lettere kunne få hjelp hjem - me å forstå dette vurderingssystemet, fortsetter han. BEDRE ENN SITT RYKTE Når det står «eleven må kunne reflektere selv stendig» er det kanskje lettere å få hjelp til å forstå hva dette betyr i et akademisk hjem, sier han. Når det gjelder holdning, trivsel og moti va - sjon tilknyttet skolen, ser imidlertid dette ut til å ha lite å gjøre med hvilken familie - 8 SPOR 1 13 SPOR

6 «STRAIGHTIFISERING»: Ungdom i dag er mye bedre enn sitt ryk te. Når det gjelder bruken av alkohol og andre rusmidler seg vi en klar nedgang. Flere unge bruker dessuten mye mer tid på lekser. Svært mange, spesielt jenter, jobber relativt mye med skolearbeidet, forteller forskningsleder Anders Bakken ved NOVA. bakgrunn elevene har. Disse spørsmålene har dermed liten kobling til sosial ulikhet mellom samfunnsgrupper. Det er i dag betydelig mind - re grad av disiplinproblemer i skolen. Ung - doms opprøret fra 70- og 80-tallet der mange unge var i tydelig opposisjon til sine eldre auto riteter, synes fjernere enn noen sinne. Resul tatene fra «Ung i Norge» har gjennom et bredt materiale i mange år bekreftet at det har foregått en «straightifisering» innad i hele ungdomsgruppa. Ja, ungdom i dag er mye bedre enn sitt ryk - te. Når det gjelder bruken av alkohol og andre rusmidler seg vi en klar nedgang. Flere unge bruker dessuten mye mer tid på lekser. Svært mange, spesielt jenter, jobber relativt mye med skolearbeidet, forteller Bakken og viser til forsk ningsresultater både fra «Ung i Norge» i perioden og fra Ungdata de siste par årene. Her tegnes et bilde av ungdom som generelt er svært veltilpasset i skolen. Flere elever rapporterer at de trives svært godt og betydelig færre sier at de gruer seg til å gå på skolen i dag. Den økte innsatsen som elevene legger ned i skolearbeidet er også et generelt trekk, som heller ikke har sammenheng med hvilken sosial klasse elevene tilhører. Det er altså kun når en måler elevens karakternivå og læringsutbytte at en kan se en klar sammenheng med hvilken sosioøkonomisk status foreldrene har. Ungdomsforskningen viser altså en klar tendens til at de unge i dag bruker mer tid hjemme der de bor. Tall for «Ung i Norge» viser også at andelen ungdom som deltar innen idrett, lag og foreninger, har vært relativt stabil de siste årene. Utenom skoletiden tilbringer heller ikke de unge mye tid sammen med venner. Dermed gjenstår skolen som en viktig møteplass. SKOLEN EN VIKTIG ARENA Nettopp det at så mange unge bruker mye tid på nettet i dag, ser ut til å forsterke betydningen av skolen som sosial arena. Dette kan være en av årsakene til at mange elever trives så godt på skolen i dag. Selv om de også er sosiale på nettet, er det i stor grad på skolen de treffer venner og andre ungdommer, fortsetter Bakken. At ungdom generelt tilbringer mye tid hjemme er også en sannsynlig forklaring på den tyde lige nedgangen i omfanget av sosiale prob - lemer og forbruket av rus i denne befolkningsgruppa. Ja, rusforbruket blant de unge har gått betydelig ned helt siden 2000-tallet. Dette gjelder både forbruket av alkohol og av andre rus - midler. Tendensen gjelder for hele ungdomsgruppa, både for gutter og jenter, fortsetter Bakken. Han mener dette har sammenheng med at ungdom bruker mer tid hjemme, på gutte- og jenterommet sitt, sier Bakken. Ungdom rapporterer generelt at foreldrene er viktige rollemodeller. Det er kun når det gjelder spørsmålet om musikk og klær, at de unge sier at vennene betyr mer for valgene de treffer. At ungdom ikke tar etter sine foreldre også når det gjelder rus, er dermed litt vanskelig å forklare. Vi vet at alkoholforbruket blant den voksne befolkningen er jevnt økende, men selv om foreldregenerasjonen stadig drikker mer, så drikker altså ungdom mindre, fortsetter Bakken. ENDRING I PSYKISK HELSE Ungdom synes altså stadig mer veltilpasset, men det har likevel dukket opp en ny utford - ring i ungdomsbefolkningen. Ferske tall fra «Ung i Oslo », som ble lagt fram rett før årsskiftet, viser at graden av psykiske plager ser ut til å øke betydelig blant de unge, spesielt blant jentene. En annen undersøkelse gjort av Tilmann von Soest viser imidlertid at graden av depressive lidelser blant ungdom har vært relativ stabil i perioden fra 1992 til Til tross for at forskerne ikke synes helt enige på dette området, tror Bakken at psykisk helse vil bli et stadig mer aktuelt tema innen ungdomsforskningen. Aktivitetsnivået er høyt blant mange unge i dag og dette kan føre til økt grad av stress i hverdagen. Mange unge føler nok spesielt et press i forhold til det å prestere godt på skolen, spesielt jentene. Faktisk er det dobbelt så mange jenter som rapporterer om psykiske plager. Ennå vet vi ikke så mye om dette, men det er ikke usannsynlig at det er de mest skoleflinke jentene som opplever størst press og dermed størst grad av psykiske problemer, sier han. Bakken understreker at vi ikke vet nok om årsakene til denne utviklingen, og han håper derfor det blir bevilget mer penger til forskning på dette området. BEHOV FOR MER KUNNSKAP Slik jeg ser det har vi to store utfordringer blant dagens ungdom. Det ene er problematikken med frafall i den videregående skole, men på dette området har det allerede vært forsket mye. Dette med ungdom og psykisk helse er et relativt nytt område, og her er det et stort be - hov for mer kunnskap. Å få kartlagt generelle levekår og helse i den unge delen av befolknin - gen, er dessuten svært viktig i det nasjonale folke helsearbeidet, sier Anders Bakken. Han er derfor spent på resultatene fra Ungdata-undersøkelsene som i 2013 gjennomføres i et betydelig antall av landets kommuner. Mange oslojenter sliter med psykisk plager Tallene fra «Ung i Oslo, » som ble langt fram rett før årsskiftet, viser at graden av psykiske plager ser ut til å øke betydelig blant de unge i hovedstaden. Det er også en liten andel flere unge i Oslo enn i landet for øvrig, som rapporterer om slike plager. I undersøkel sen har det vært seks ulike symptomer som definerer slike psykiske plager. De unge har for eksempel blitt spurt om de kjenner håpløshet for framtiden, om de har søvnproblemer, om de føler seg ulykkelige, triste eller deprimerte og om de bekymrer seg mye og føler at alt er et slit. Spesielt blant jentene er det mange som rapporterer om slike symp - tomer. I enkelte bydeler av Oslo er det hele 50 prosent av jentene som sier de har disse psyk - iske plagene. Det er Tormod Øia i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som har ledet undersøkel sen. Han understreker at tendensene en finner i «Ung i Oslo» er svært samsvarende med de funnene en har gjort gjennom datamaterialet fra «Ung i Norge» de siste årene. De unge i Oslo likner svært mye på ungdom i landet for øvrig, sier Tormod Øia. SAMSVARENDE FUNN: Tormod Øia ved NOVA understreker at tendensene en finner i «Ung i Oslo» er svært sam - svarende med de funnene en har gjort gjennom datamaterialet fra «Ung i Norge» de siste årene. Tekst og foto: Trude Aalmen 10 SPOR 1 13 SPOR

7 Tema: Folkehelse Ungdata gir unik mulighet rekke myter og ideer om ungdom og deres leve vaner, spesielt omkring deres rusforbruk. En profesjonell undersøkelse vil veldig ofte ta livet av disse mytene. Svært ofte ser vi at ungdom slett ikke drikker så mye alkohol som mange tror, fortsetter Iversen. Han legger til at resultatene fra slike samfunnsfaglige undersøk - elser derfor bør utnyttes mer aktivt i det lokale folkehelsearbeidet. Kommunens politikere får på denne måten en unik tilbakemelding på hvilke reelle leve - vaner og problemer som eksisterer blant «deres» ungdom. Først når en vet hvor skoen trykker, altså når en kjenner til hvilke problemer som eksisterer blant lokal ungdom, og graden av disse, kan en sette inn ressurser her, understreker Iversen. For eksempel viser nyere forskning at også en del unge sliter med psyk - iske problemer, ofte i kombinasjon med rus og vanskelige familieforhold. For å bidra til å hjelpe disse ungdommene, bør kommunen i enda større grad opprette tverrsektorielle tilbud, og de må forsøke å sette inn ressurser tidligere. For å kunne lykkes i folkehelsearbeidet, bør en kommune skaffe seg grundig oversikt over ungdoms levevaner, for eksempel om de unges faktiske rusforbruk. Gjennomføring av Ungdata-undersøkelser gir en unik mulighet til å treffe fornuftige valg i folkehelsearbeidet. Det mener psykologspesialist i samfunnspsykologi, Erik Iversen. Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: istock.com Kunnskapen en kommune får etter gjennomføring av ulike levekårsundersøkelser, er helt unik og bør benyttes aktivt i det lokale folkehelsearbeidet, ifølge Erik Iversen. Til daglig job ber han ved Stiftelsen Bergensklinikkene, KoRus-Bergen, hvor han i mange år har hatt ansvaret for de lokale ungdomsundersøkel - sene, med fokus på de unges rusvaner. I hele landet har disse rusundersøkelsene nå blitt erstattet av den mer omfattende oppvekst- og levekårsundersøkelsen Ungdata, som tilbys gratis til kommunene. Det er Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og de sju kompetansesentrene innen rus (KoRus) som i samarbeid med kommunene står for gjennomføringen av denne datainnsamlingen. FUNNENE IKKE I STIL MED OPPFATNINGENE Selv om Ungdata innhenter opplysninger om ungdoms oppvekst- og levevaner i bred forstand, er rus og alkoholforbruk fortsatt et av de sentrale temaene i undersøkelsen. Iversen har ofte sett at funnene fra de samfunnsfaglige undersøkelsene ikke alltid står i stil med hva innbyggerne og politikerne gjerne tror er «ståa» blant ungdom i et lokalsamfunn. I en kommune eksisterer det gjerne en UNGDOMSUNDERSØKELSER AVDEKKER BEHOV Iversen mener gjennomføring av Ung dataunder søkelser vil være nyttig for en kommune, selv når disse avdekker færre problemer blant ungdom enn hva man hadde forventet. Slike undersøkelser gir politikere tilbakemelding på betydningen av ulike tilbud som de ofte har vært med på å etablere, for eksempel ungdomsklubber og andre fritidstilbud. Ung - doms undersøkelser kan på denne måten gi poli tikerne økt forståelse for ungdoms hverdagsliv og deres rusadferd, fortsetter han. Noen ganger vil politikerne derfor kunne være pådrivere for at de lokale skolene skal gjen - nom føre forebyggende programmer i skolen, som retter seg mot både mobbing og rus, for eksempel «Unge & Rus», «Sterk og klar» og liknende. FLERTALLSMISFORSTÅELSER Også for ungdomsgruppa selv og deres foreld - re, er det viktig at det blir gjennomført grun - dige kartlegginger av ungdoms levekår, for ek - sem pel rusvaner, ifølge Iversen. Dette til tross for at nesten samtlige rusundersøkelser de siste årene har vist en klar nedgang i forbruket 12 SPOR 1 13 SPOR

8 HELT SENTRALT: Psykologspesialist i samfunnspsykologi, Erik Iversen, mener oppdatert kunnskap om de reelle levevanene i befolkningen, særlig blant ungdom, er helt sentralt når kommunene skal velge kurs i sitt folkehelsearbeid. Resultatet av ungdomsundersøkelser må dessuten kommuniseres tilbake til ungdommene, til foreldrene og ikke minst til politikerne. blant de unge, spesielt når det gjelder tobakk og alkohol. Svarene fra undersøkelsene tar nemlig livet av «flertallsmisforståelsen» som vi ofte ser blant ungdom, nemlig at «alle de andre» drikker så mye mer enn «jeg» gjør, forklarer Iver - sen. Dermed slipper ungdommene å føle seg som «outsidere» også når de har liten og ingen erfaring med rusmidler og alkohol, noe som igjen fritar dem fra et drikkepress, fortsetter han. Iversen understreker at er det også er viktig å informere foreldrene om hva ungdom tenker omkring sine foreldre, og betydningen av de grensene som de prøver å sette. Ferske ungdomsundersøkelser fra hele land - et viser nemlig at dagens ungdom i enda større grad lytter til sine foreldre, og at de til og med hører på hva foreldrene sier om bruk av rus - midler. Foreldre er viktige rollemodeller, mye viktigere enn hva mange tror. Nettopp derfor må ikke foreldrene abdisere når barna deres blir til ungdommer. De må slutte å tro at «min ungdom hører ikke på meg uansett». De voksne bør derimot fortsette å være tydelige overfor sine ungdommer. De bør holde fast på at det finnes klare grenser og lover knyttet til bruk av alkohol, som at alle bør respektere 18-årsgrensen, fortsetter Iversen. FORELDRE SOM ROLLEMODELLER De samme ungdomsundersøkelsene viser at det kun er i valg av klær og musikk at foreldre ikke har noen tyngde som rollemodeller. At foreldrenes grenser tilknyttet alkohol fortsatt har betydning for ungdom, kan jo oppfattes som litt paradoksalt, all den tid vi vet at alkoholforbruket stadig er stigende blant foreldregenerasjonen. Iversen tror likevel foreldrene kan snakke med relativ stor grad av troverdighet til sine ungdommer, selv når de prøver å sette grenser for alkohol. Dagens ungdom ser riktignok at foreldrene drikker ofte hjemme, for eksempel i helgene tilknyttet måltider og sosiale sammenkomster. Sannsynligvis drikker de likevel ikke så mye at ungdom oppfatter dem som åpenbart beruset. Dermed er det likevel mulig for foreldrene å kommunisere klare grenser tilknyttet alkoholkonsum, for eksempel at 18-årsgrensen skal respekteres. For ungdom står altså foreldrene for mye av læringen knyttet til bruken av alkohol. Men Iversen påpeker at også samfunnet, gjennom bruken av ulike regler og alkoholpolitiske virkemidler, står for mye av sosialiseringen og opplæringen omkring alkohol. Høye priser og sene stengetider på restauranter og puber bi - drar til at ungdom «drikker seg opp» hjemme og går sent «ut på byen». Dette fører til økt grad av fyll og vold i helgene og Iversen etterlyser derfor en bedre utnyttelse av de alkoholpolitiske virkemidlene som finnes. BØR HA BÅDE BREDT OG SMALT FOKUS Iversen har tro på at alle tiltak som en setter inn i ulike sektorer i en kommune, det være seg bygging av veier, nedlegging av skoler, eller målrettet arbeid med læringsmiljø og kosthold i skolen, vil ha konsekvenser for helsetilstanden til befolkningen. Gode helsefremmende tiltak i et lokalsamfunn vil derfor også virke forebyggende, ifølge psykologspesialisten. Når en i det brede folkehelsearbeidet også har fokus på rus, vil en trolig redusere behovet for spesielle tiltak. Men kommunene bør helst ha både et bredt og et smalt fokus i sitt helsefremmende arbeid. Iversen har tro på forebyggende innsatser som «Ansvarlig Alkoholhåndtering», som har som mål å redusere alkoholrelatert vold og skader. Forutsetningen for å lykkes med dette er et tett og systematisk samarbeid mellom utelivsbransje, politi og skjenkemyndighetene i kommunen. Hele befolkningen, også ungdom, er tjent med et tryggere og triveligere uteliv. Tiltak som «Ansvarlig Alkoholhåndtering» har et stort fore byggende potensiale, og er dessuten et viktig folkehelsetiltak. Et trygt uteliv er et bidrag i arbeidet med å skape gode, helsefremmende lokalsamfunn, med mindre grad av vold, fortsetter han. UTJEVNING KREVER BRED MOBILISERING Ifølge Folkehelseloven som trådte i kraft for vel et år siden, er målet at flest mulig av innbyggerne skal ha så mange friske leveår som mulig, samt å utjevne de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Forskning viser nemlig at helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper har økt, heller enn å bli utjevnet de senere årene. Skjevheten i fordeling av helse viser at sosioøkonomisk status, det vil si utdanning og inntekt, spiller inn på hvordan vi scorer på de aller fleste sykdomsstatistikker. Ulikhetene i helse kommer både til uttrykk når en sammenligner ulike sosiale grupper, kjønn og geografi. Også innad i en kommune kan ulikhetene være store. Å møte denne sam funnsutfordringen er krevende, og Iversen mener arbeidet med å utjevne de sosiale helseforskjellene krever bred mobilisering både på lokalt og nasjonalt nivå. En kommune må ha fokus på de helsefremmende tiltakene som har en styrkende effekt og som retter seg mot alle innbyggerne. Dette kan for eksempel være gode og trygge opp - vekst forhold for barn og unge. Dersom en lykkes i det brede folkehelsearbeidet vil det samtidig være mindre be hov for forebyggende tiltak rettet inn mot mer definerte samfunnsproblemer, for eksempel et høyt rusforbruk, sier Erik Iversen til slutt. 14 SPOR 1 13 SPOR

9 Tema: Folkehelse Først i nord Sømna og Brønnøy er blant de første kommunene i Nord-Norge som har gjennomført Ungdata-undersøkelsen. Tallene bekrefter at ungdom i begge kommunene trives svært godt på skolen. Dette er svært positivt og viser at skolene i vår kommune gjør veldig mye bra. Men undersøkelsen viser også at vi har mye å ta tak i både når det gjelder psykisk helse, rus og mobbing på nett. Det sier Kåre Johan Råbakk, SLT-koordinator i Brønnøy kommune. Han mener det er svært hyggelig at hele 97 prosent av elevene i ungdomsskolen og den videregående skolen rapporterer at de trives svært godt eller godt på skolen. Tekst og foto: Trude Aalmen MANGE ER AKTIVE Dette er strålende og bekrefter at skolen er en viktig sosial arena. Vi må ta dette med oss i det videre arbeidet med ungdom, blant annet når kommunen snart skal utarbeide en helhetlig oppvekstplan. I skolen kan vi gjøre mye viktig holdningsskapende arbeid, fortsetter Råbakk. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen var klare på nyåret og foruten høy score på skoletrivsel, kan kommunene også glede seg over at mange ungdommer er aktive i hverdagen. Tall fra Ungdata viser at mer enn halvparten av de lokale ungdommene trener eller trimmer på egen hånd. Vi kan også glede oss over at de aller fleste unge i Brønnøysund er generelt fornøyd med egen helse. 66 prosent av elevene i ungdomsskolen og 54 prosent av elevene i videregående skole er også fornøyd med lokalmiljøet der de bor, fortsetter Råbakk. Samtidig registrerer han at det er litt færre unge i Brønnøy som deltar i organisert idrett, lag og foreninger, enn i landet for øvrig. Slik er det ikke i Sømna. I Sømna oppgir 78 prosent av de unge å være aktiv i en fritidsorganisasjon som idrett, korps, religiøs forening, kor, ungdomshus eller liknende. Her ligger vi faktisk 10 prosent over landsgjennomsnittet. Vi har med andre ord vel dig aktiv ungdom, sier Eline Skarsmo, ruskonsulent i NAV, tilknyttet Sømna kommune. Hele 92 prosent av ungdomsskoleelevene i Søm na bekrefter også at de trives godt på skolen. MYE TID FORAN PC-EN Til tross for de positive tendensene, er det også en del negative og foruroligende tall å finne i datamaterialet. I Brønnøy forteller for eksempel 18 prosent av elevene i ungdomsskolen og 28 prosent av elevene i videregående skole at de er plaget av ensomhet. Her scorer jentene betydelig høyere enn guttene. Rundt 10 prosent av ungdommene rapporterer også at de minst ukentlig har blitt utsatt for mobbing via mobil og Internett. Det kommer også fram at svært mange gutter bruker mye tid foran pc-en, ved å være såkalte høykonsumenter av dataspill. I Brønnøy svarer nesten halvparten av guttene i ungdomsskolen at de bruker mer enn to timer daglig på å spille data- eller TV-spill. Men disse guttene opplever ikke selv at de har et problem. Svært mange av de som bruker mye tid på dataspill, er dessuten sosiale på BRØNNØY: Folkehelse koordi - nator Sturla Ditlefsen (t.v.) og Kåre Johan Råbakk, SLT-koordinator i Brønnøy kommune, mener det må satses mer på forebygging i forhold til både rus, nettvett og mobbing. Vi må også jobbe med holdningene til foreldrene, sier Råbakk. Kent Ronny Karoliussen (t.h.), senior råd giver ved KoRus-Nord, er enig i at tallene fra undersøkelsen synliggjør behov for en tidligere og mer tiltaksrettet innsats. 16 SPOR 1 13 SPOR

10 SØMNA: Folkehelse koordi - nator Marianne Vedal Grøttheim (t.v) og ruskonsulent Eline Skarsmo i NAV i Sømna kom - mune synes begge at tallene fra Ungdata tegner et litt dystert bilde av levekårene blant lokal ungdom. Skal vi bedre folkehelsen for alle må vi sette inn den forebyggende innsatsen mye tidligere, sier Skarsmo. nettet. Vi bør nok likevel følge litt nøye med denne gruppen. Det er heller ikke bra at såpass mange rapporterer om ensomhet og mobbing. Her skulle prosentsatsen ha vært null! Under - søkelsen viser at vi har mye å ta tak i når det gjelder psykisk helse og mobbing blant de unge. Gjennom Ungdata får elevene spørsmål som omhandler tema som foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, risikoatferd og vold og tobakk og rus. Også i Brønnøy og Sømna viser tallene fra Ungdata at alkohol er det vanligste rusmiddelet blant de unge. 70 prosent av elevene i Brønnøysund videregående skole sier at de har drukket seg tydelig beruset den siste måneden. Blant elever i den samme skolen svarer 46 prosent av jentene og 61 prosent av guttene at de bare var mellom 13 og 15 år da de drakk alkohol første gang. Både i Brønnøy og Sømna svarer rundt 15 prosent av guttene og vel 20 prosent av jentene i ungdomsskolen at de var like unge da de hadde sin alkoholdebut. SETTER I GANG TILTAK Dette er tall Råbakk er mindre fornøyd med. Nylig vedtok Brønnøy en ny rusmiddelpolitisk handlingsplan, og han er glad for at de lokale politikerne gikk inn for større satsing på forebyggende og holdningsskapende arbeid blant de unge. Kommunepolitikerne har dessuten bestemt at de skal iverksette det holdningsskapende programmet Unge & Rus for alle åttende- og niendeklassinger i Brønnøy. Ungdata bekrefter behovet for større forebyggende innsats overfor ungdom. Vi bør dess uten ha større fokus på holdningsskapende arbeid blant foreldrene. Her vil vi jobbe for temabaserte foreldremøter der foreldrene kan diskutere grensesetting. Jeg mener vi bør begynne denne prosessen mye tidligere, faktisk allerede når barna går i barnehagen. Gode holdninger til både rus og nett bør nesten komme allerede med morsmelka, sier han. Råbakk er svært glad for at kommunen gjen - nomførte Ungdata-undersøkelsen, og merker at en nå kan snakke om forebygging og rus blant de unge med litt større legitimitet. For - uten satsingen på Unge & Rus tror han undersøkelsen vil føre til en revidering av den lokale skolehelseplanen. Flere faggrupper bør komme inn i skolehelsetjenesten. Vi kan ikke overlate alle disse utfordringene innenfor rus og psykisk helse til helsestasjonene alene. Ungdata er et utrolig vik tig verktøy for oss, sier han, og legger til at han derfor anbefaler alle kommuner å gjen - nom føre undersøkelsen. PLAGES AV ENSOMHET Både i Sømna og Brønnøy kommune viser tallene fra Ungdata at mange unge sliter med psykiske plager, spesielt jentene. At så mange unge opplever ensomhet og føler oppgitthet overfor framtiden er et prob - lem vi må ta på alvor, fortsetter Skarsmo. Hun mener tall fra Ungdata tvinger kommunen til å satse mer på forebyggende arbeid rettet mot de unges psykiske helse. Spesielt er hun bekymret for at så mange av Sømna-jentene i ungdomsskolen rapporterer om ulike psykiske plager. For eksempel rapporterer nesten 60 prosent av jentene at de den siste tiden har opp levd at alt er et slit, mens hele 72 prosent av dem svarer at de bekymrer seg mye over ting. Nesten halvparten av disse jentene har dess - uten hatt søvnproblemer, følt seg ulykkelig, deprimerte og anspente den siste tiden. Gut t - ene i samme kommune rapporterer bare i halv - parten så stor grad om liknende plager. 60 prosent av Sømna-ungdommene er fornøyde med helsa si, mens i landet for øvrig er det 70 prosent. 21 prosent av de unge har svart at de har vært utsatt for plaging og utfrysning på skolen og 31 prosent av jentene som ble spurt har mottatt mobbemeldinger på Inter - nett. Blant de unge i Sømna er det 37 prosent som ønsker å ta høyere utdanning, mens tallet i landet for øvrig er 59 prosent. Jeg synes disse tallene tegner et litt dystert bilde av levekårene blant vår ungdom. Skal vi lykkes med å bedre folkehelsen, må vi sette inn forebyggende tiltak overfor ungdom mye tid - ligere, sier Eline Skarsmo i Sømna. SAMME TENDENSER Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord bekrefter at tallene fra Ungdata-undersøkelsen i Brønnøy og Sømna gjenspeiler de samme tendensene som en ser blant ungdom ellers i landet. Dette gjelder både for økningen av psykiske plager, særlig blant jenter, men en finner også et stort samsvar når en sammenligner alder for alkoholdebut og elevenes høye grad av trivsel og veltilpassethet på skolen. Ja, så langt finner vi absolutt de samme tendensene i nord som ellers i landet. Svært mange kommuner skal gjennomføre Ungdata i 2013, og vi er spente på om de samme utviklingstrekkene vi gjelde for de unge i hele Nord-Norge. Først og fremst håper vi tallene fra Ungdata vil fungere som et godt verktøy til å sette i gang fornuftige forebyggende tiltak blant de unge, sier Karoliussen. Ensomhet verre for de unge NOVA-forsker Tormod Øia mener ensomhet i ung alder ofte kan få store konsekvenser også senere i livet. Venner du får i den mest intense ungdomsperioden, er ofte venner du tar med deg inn i voksenlivet. Ikke sjelden er de viktigere enn venner og kolleger du får som 30- eller 40-åring. Har du har få venner som ung, er det dessverre ofte noe du drar med deg resten av livet, sier Øia. Han mener derfor ensomhet i ung alder kan gi en større tapsfølelse. Hvis du som ung ikke er sterk og tøff nok til selv å ta initiativet, er det ingen som ringer på døra di. Ensomme unge er ofte mer forsømte enn for eksempel ensomme eldre, hevder Tormod Øia. 18 SPOR 1 13 SPOR

11 Tema: Folkehelse Viktig verktøy i oversiktsarbeidet Ungdomsundersøkelsen Ungdata skal snart gjennomføres blant alle elever i videregående skole i Nordland. Undersøkelsen avdekker generell livsstil og levekår blant nordlandsungdommene. Tekst og foto: Trude Aalmen Arbeidet med å få bedre oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for helse i be - folkningen har høy prioritet i Nord land fylkeskommune. Så viktig mener Nord land fylkeskommune dette arbeidet er, at de velger å gjennomføre undersøkelsen blant samtlige videregående skoler i fylket. BEDRE OVERSIKT Nordland fylkeskommune ser på gjennomføringen av Ungdata i alle de videregående skolene i fylket som en unik mulighet til å få en bedre oversikt over levekår og livsstil blant ungdom. For et par år siden gjorde fylkeskommunen en liknende levekårsunder søkelse i videregående skole, da med fokus på hybelboerne. Ungdata følger opp dette arbeidet. Resul - tatene fra undersøkelsen vil gi oss mer kunnskap om status og utviklingstrekk, og er et godt grunnlag for å prioritere videre tiltak. Det sier Hanne Mari Myrvik, rådgiver i seksjon helsefremmende arbeid i Folke helse avdelin - gen, Nordland fylkeskommune. Både gjennom Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen, som begge kom i fjor, er kommunene og fylkeskommunen på - lagt å ha nødvendig oversikt over befolkningens helse, livsstil og levekår. Folkehelse insti - tuttet har utarbeidet folkehelseprofiler for alle kommuner og fylker, samt en nettbasert statistikkbank til bruk i dette oversiktsarbeidet. Folkehelseprofilen viser for eksempel hvor BEDRE OVERSIKT: Ungdata-undersøkel sen vil gi oss bedre oversikt over levekår og livsstil blant de unge, noe som gir et godt grunnlag for å sette i verk tiltak. Det sier Hanne Mari Myr vik, rådgiver i seksjon helsefremmende arbeid i Folke helse avdelingen, Nord land fylkes kommune. mange gravide som røyker, hvor mange som slutter i videregående skole, forekomst av kreft og antall syke med hjerte- og karlidelser i kommunen. Folkehelseprofilene inkluderer også tall på mobbing i skolen, arbeidsledighet, inntektsulikhet og bruk av legemidler blant psykisk syke. Fylkeskommunen startet høsten 2012 med å gjennomføre kurs for kommunene i bruk av disse verktøyene, et arbeid som Myr - vik leder. Hun legger til at dette veilednings - arbeidet vil videreføres i TILTAKENE ER VIKTIGST Målet vårt er at flest mulig av innbyggerne i Nordland skal ha så mange friske leveår som mulig, men også at kommunene legger til rette for at flere kan være aktive og bidra til å skape et blomstrende lokalsamfunn, sier Myrvik. Nordland fylkeskommune har fokus på at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er ifølge Myrvik basert på nær kjennskap til status og utvikling fra nasjonale helseregistre, kunnskap fra statistiske undersøkelser og forskning, men også på kommunenes erfaringer og evalueringer av prosjekter og tiltak som allerede er gjen - nomførte. Det betyr at vi først må skaffe oss grundig oversikt over og forståelse for den lokale helsetilstanden, og dessuten hvilke faktorer som kan påvirke denne. For å sette inn gode tiltak må vi først kjenne hvor skoen trykker, altså forstå hva som er de sentrale problemene og utford - ringene i den enkelte kommune, understreker Myrvik. Det viktigste er selvsagt hva kommunene gjør med tallmaterialet sitt, altså hvilke tiltak som settes inn for å bedre den lokale folkehelsen. SOSIAL ULIKHET Studier viser at levevaner ofte har nær sam - men heng med utdannings- og inntektsnivå. Grup per med lengre utdanning og høyere inntekt har i gjennomsnitt en bedre helse enn grup per som har kortere utdanning og lavere inntekt. Disse forskjellene er økende. For eksem pel har det vært en stor nedgang i andel dagligrøykere i Norge de siste årene, men denne reduksjonen har i hovedsak vært blant personer med høyere utdanning. I gruppen som kun har grunnskoleutdanning er det 28 prosent som røyker daglig, mens blant de som har høyere utdanning bare er 9 prosent røykere. Å redusere de sosiale helseforskjellene er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Å forebygge frafall i videregående skole vil også fremme helse. Dersom en fullfører videregående skole øker også mulighetene for jobb og for videre aktiv deltakelse i samfunnet. Også i Nordland ser vi at de sosiale helseforskjellene øker. Både når det gjelder andelen uføretrygdede og andelen som slutter i den videregående skolen ligger Nordland fortsatt litt høyere enn landsgjennomsnittet, fortsetter Myrvik. Selv om elever fra den videregående skolen i Nordland stadig scorer litt høyere på frafallsstatistikken, ser det likevel ut til at tiltakene som har vært gjennomført i regi av fylkeskommunen innenfor dette området, har gitt resultater. De siste årene har en kunnet vise til et synkende frafall blant elevene i Nordland. PÅVIRKNINGSFAKTORER KAN VÆRE SÅ MANGT Det finnes mye data tilgjengelig om sykelighet og dødelighet i befolkningen, men det å skaffe oversikt over de faktorene som påvirker hel - sen, både positivt og negativt, medfører imid - lertid større utfordringer, ifølge Myrvik. På - virk ningsfaktorer for helse kan være så mangt, og det er et behov for å få konkretisert hvilke temaer som er de viktigste. Helse direk to ratet jobber med en veileder om oversikts arbeidet som snart vil bli publisert. Gjennom folkehelseprofilene og ulike befolkningsundersøkelser vet vi likevel en god del om de lokale levekårsforholdene. Men blant annet når det gjelder bruken av rusmidler og psykisk helse, vet vi ennå for lite, sier Myrvik. Hun legger til at folkehelseprofilene skal videreutvikles og trolig vil disse variablene inkluderes i framtiden. Behandling av psykiske lidelser i primærhelsetjenesten er for eksempel tatt inn i profilene fra og med SPOR 1 13 SPOR

12 Tema: Folkehelse Gjennom en ny og mer målrettet handlingsplan for folkehelsearbeid satser Nordland på å videreføre rollen som foregangsfylke. Dette er et viktig styringsverktøy for å fremme folkehelsearbeidet i kommunene, sier Iselin Marstrander, folkehelsesjef i Nordland fylkeskommune. Foregangsfylket Nordland Tekst og foto: Trude Aalmen Vi merker heldigvis stadig større interesse for temaet folkehelse i Nordland. Flere kommuner setter temaet på dagsorden, og mange klarer også å følge opp med konkrete tiltak. Dette er en positiv bølge som vi vil utnytte. Jeg tror den nye handlingsplanen vil bidra til å gjøre folkehelsearbeidet enda mer synlig ute i kommunene, sier Marstrander. BÅDE BREDERE OG TYDELIGERE I februar vedtok fylkespolitikerne i Nordland handlingsplanen for folkehelsearbeid de neste fire år. Mange av visjonene og tiltakene som lå i handlingsplanen for er videreført i perioden Marstrander un der strek - er at dette arbeidet krever langsiktighet. Hun mener den nye planen både er mer spisset enn tidligere, samtidig som den favner bredere. I denne handlingsplanen har vi fått inn tre nye resultatområder. Dette er psykisk helse, sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid og tannhelse. Dette viser en bredere satsing, samtidig er vi blitt mer tydelig og målrettet på enkelte områder. Vi har for eksempel økt fokus på medvirkning og inkludering, og ønsker at også kommunene legger til rette for dette. Vi vet at folks tilhørighet i grupper og en aktiv deltakelse på ulike sosiale arenaer er faktorer som virker positivt inn på folks helse. Ifølge Marstrander ønsker en i Nordland at kommunene legger til rette for medvirkning for alle befolkningsgrupper. Dette gjelder ikke bare de lovpålagte rådene for eldre og for likestilling av funksjonshemmede, men at det også etableres egne barne- og ungdomsråd i alle kom muner. Alle skal ha en stemme i folkehelsearbeidet. Ulike grupper har forskjellige behov, og vi øns ker at flere skal synliggjøre hvilke faktorer som påvirker deres helse. Vi ønsker en bred medvirkning ute i lokalsamfunnene. Det betyr mange engasjerte og aktive mennesker, som selv bidrar til å skape god helse for seg selv og andre, fortsetter hun. STYRKE DEN ENKELTE KOMMUNE Lokal medvirkning og mobilisering er et mål som skal videreføres i samarbeidsavtalene som Nordland fylke har med 40 av sine 44 kommuner. I løpet av 2013 skal alle disse avtalene re - forhandles. Vi ønsker å etablere nye avtaler som er mer direkte tilpasset den enkelte kommune. Her vil vi se mer konkret på hvilke utfordringer og res surser som finnes i kommunen. Vi vil dessuten gjøre disse avtalene mer forpliktende. Målet vårt er hele tiden å styrke den enkelte kommunes arbeid med folkehelse, sier Mar - strander. Hun legger til at den nye handlingsplanen vil fungere som et verktøy når fylket skal etablere nye og mer forpliktende avtaler med kommunene. For kommunene kan det lønne seg å studere den nye handlingsplanen nøye før en søker økonomisk støtte hos fylkeskommunen. Kommunene kan for eksempel søke fylket om konkrete tiltaksmidler, om støtte til frisklivssentralene og de kan også delvis få finansiert stillingen som folkehelsekoordinator. Fylkeskommunen bidrar også med kompetanse på flere felt i folkehelsearbeidet, for eksempel i oversiktsarbeidet kommunene skal gjøre. I den neste fireårs-perioden vil vi dess - uten fortsette å arrangere erfaringssamlinger. Når kommunene skal revidere samfunnsdelen av sine kommunedelplaner, der folkehelse - perspektivet skal inn, skal vi også bidra med veiledning, sier hun. FOLKEHELSESATSING INTEGRERT I ALL POLITIKK Marstrander understreker at folkehelsearbeidet krever langsiktighet. Hun tror likevel at kommunene etter hvert har inkludert temaet i sine politiske diskusjoner, og at stadig flere politik - erne vil fortsette å trekke inn folkehelseperspektivet. Kommunepolitikerne har blitt mer opptatt av gode levekår og trivsel for sine innbyggere. De ønsker at så mange som mulig av innbyggerne skal få flest mulig friske leveår. Og det er nettopp dette som er vår visjon i folkehelse arbeidet, sier hun. Marstrander sier at det er mange ildsjeler der ute, som lenge har løftet temaet folkehelse inn i den politiske debatten. Hun tror samtidig at folk flest nå har fattet interesse for temaet. Vi vil at folkehelsesatsingen skal integreres i all politikk. Når det for eksempel skal bygges veier og nye næringsbygg, skal det samtidig tilrettelegges for friluftsområder og friarealer. Ethvert vedtak i kommunestyret skal ideelt gjenspeile en folkehelsetenkning. Marstrander tror at også Folkehelsealliansen i Nordland vil bidra til å gjøre arbeidet mer synlig i årene som kommer. Alliansen har med seg hele 25 aktører innen helse, arbeidsliv og frivillig sektor, og har så langt fungert som et fag- og samarbeidsfora. Folkehelsesjefen håper at disse aktørene nå vil jobbe for en mer konkret og handlingsrettet politikk innad i fylket. LEVEKÅRSUNDERSØKELSER GIR KUNNSKAP Det regionale folkehelsearbeidet skal være kunn skapsbasert. Derfor skal det blant annet gjennomføres en levekårsundersøkelse i fylket i løpet av Ungdata-undersøkelsen som skal gjennomføres blant alle videregående elever, vil også bidra til å skaffe et økt kunnskapsgrunnlag i Nordland. Folkehelseavdelingen har også jobbet fram en opptrappingsplan for helsefremmende skoler. Nordland har tatt initiativ til å utarbeide nye nasjonale kriterier for slike barnehager og skoler, som på sikt vil gi sterkere føringer i arbeidet. De helsefremmende skolene er et eksempel på et tiltak som på sikt vil bli mer konkret og innebære en mer forpliktende satsing. Jeg tror vi i den neste fireårsperioden vil se flere slike konkrete resultater av en mer målrettet folkehelsesatsing i Nordland, sier Marstrander. RESULTATER: Den nye hand lings planen for folkehelse - arbeid innebærer flere nye konkrete målsetninger og tiltak. Folke helse sjef i Nordland, Iselin Mar strander, er derfor overbevist om at også resultatene av folke - helse sats ingen vil komme etter hvert. 22 SPOR 1 13 SPOR

13 Tema: Folkehelse Tiden er moden for handling Vi vet nok om hva som virker i folkehelsearbeidet. Vi kjenner til hvilken mat som er fornuftig å spise. Og hvorfor kan ikke sunn mat også i Norge ha redusert moms? I tillegg vet vi hvilke tiltak samfunnet kan sette inn mot inaktivitet. Nå er tiden moden for handling. Det sier Roar Blom, seksjonsleder for helsefremmende arbeid ved Folkehelseavdelingen i Nordland fylkeskommune. Nordland fylke har lenge vært et foregangs - fylke innen folkehelsearbeid. Allerede i 2003 ga fylkespolitikerne sin klare støtte til stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge». Folkehelsearbeidet i fylket har sitt utspring fra arbeidet med idrett og friluftsliv. Ansvars - området ble etter hvert utvidet og for et par år tilbake skiftet seksjonen navn til Helse frem - mende arbeid. Målet for Blom har lenge vært å legge opp til et kunnskapsbasert folkehelse - arbeid, det vil si å sette inn endringstiltak som vi på bakgrunn av forskning og kunnskap vet vil virke. VIL HA KONKRETE TILTAK Vi klarer ikke å operere oss ut av fedmeepide - mien som rår i samfunnet. Det er årsakene til problemet som må angripes. Blant annet må det settes inn helsefremmende og forebyggen - de tiltak i barnehage og skole. Vi vet at altfor mange barn og unge er inaktive i dag. Dette prob lemet kan vi møte med større krav til fysisk aktivitet i skolen. Alle elever bør ha en time daglig aktivitet i en kombinasjon mellom kroppsøving, annen fellesaktivitet og ikke minst egenorganisert aktivitet. Blom mener at vi også kan gjøre mye innenfor mat- og ernæringspolitikken. Vi vet nok om hvilken mat som er usunn for de unge, og her kan faktisk politikerne velge å øke pris og avgifter. Isteden økes moms også på frukt og grønt. Her mener jeg de sentrale politikerne godt kan vise litt mer handlekraft og ta i bruk sterkere virkemidler, fortsetter Blom. Politikerne må ta i bruk sterkere strukturelle tiltak. Et godt eksempel i så måte er innføringen av røykeloven. Han viser også til Danmark der de har greid å ha lavere moms på frukt og grønt. Målet for helsebyråkratene på fylkesnivå har lenge vært å skolere og bevisstgjøre politikerne, slik at de lettere skal prioritere tiltak som fremmer god helse i befolkningen. Dette arbeidet har tatt tid, men vil nå forhåpentligvis bære frukter, mener Blom. LANGSIKTIGHET I ARBEIDET I 2010 ble Bloms seksjon helsefremmende arbeid sammen med tannhelsetjenesten og det ungdomspolitiske sekretariat, Ung i Nordland, organisert under en samlet folkehelseavdeling. Folkehelseavdelingen har ca. 30 ansatte og er i dag sidestilt med andre, større avdelinger i fylkes kommunen som utdanning, samferdsel, kultur og næring. Dette er et godt utgangspunkt for økt forståelse for et målrettet folkehelsearbeid, også innenfor andre sektorer. Vi må få politikerne med på å tenke folkehelse i alt de gjør. Også når de planlegger og bygger nye veier må de ta høyde for at disse skal tilpasses både fotgjengere og syklister. I skoler og barnehager kan vi dessuten gjøre en hel del, som å innføre spesielle tiltak tilknyttet kosthold og aktivitet. For eksempel kan kommunen gå inn med lokale regler i forhold til transport til og fra skolen. Vi bør alle tilstrebe at ungene som bor i nærheten selv klarer å gå eller sykle til og fra skolen, fortsetter Blom. De siste ti årene har fylkeskommunen jobbet aktivt med å få på plass en politisk forankring av folkehelsefeltet. Vi har forsøkt å bygge de nødvendige strukturer for å kunne drive et lang siktig og systematisk folkehelsearbeid på regionalt nivå. Ikke minst har vi jobbet Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: istock.com 24 SPOR 1 13 SPOR

14 MER SATSING PÅ HELSE: Helsedebatten er i altfor stor grad preget av et pasient- og sykdomsperspektiv. Vi har ingen sterke organisasjoner som kjem - per for en helsefremmende satsing. Der for blir det dessverre ofte langt mellom ord og handling i dette arbeidet på statlig nivå, sier Roar Blom ved folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune. målrettet med å få fylkespolitikerne til å forstå og lære om de sammenhenger som finnes i dagens helseutfordringer, sier han. Inkludert i den neste regionale transportplanen i Nord - land har handlingsprogrammet «Aktiv transport» fått en naturlig plass. Dette vil sikre en opprioritering av gåing og sykling, herunder økt fokus på trafikksikkerhet og aktiv og sikker skoleveg. HELSEFREMMENDE SKOLER På tiltakslisten har Nordland fylkeskommune også ambisjoner om å etablere mange såkalte helsefremmende skoler og barnehager. Be grep - et helsefremmende skoler har i dag ikke noe definert innhold. Skoler som kaller seg dette rundt om i landet er ganske så ulike. Nordland fylkeskommune har derfor tatt initiativ til å ut vikle et sett med kriterier som skal gjelde nasjo nalt, og som i framtiden skal være på plass før skolene og barnehagene kan kalle seg helsefremmende. Dette vil lette både innsalg, utvikling og evaluering av dette arbeidsområdet. Målsetningen er at det skal være et kvalitetsstempel å være en helsefremmende skole eller barnehage. Kanskje kan vi også tenke oss en form for sertifisering. Dette er et spennende arbeid, der vi ønsker å inkludere kriterier som blant annet medvirkning, sosial trivsel, godt læringsmiljø, fysisk aktivitet og kosthold, fortsetter Blom. Blom er også stolt av å ha fått på plass Folke - helsealliansen i Nordland, som omfatter 25 regio nale aktører, blant annet Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset. Dette er en allianse som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse i fylket. Nordland er det første fylket i landet der så mange aktører har samlet seg til et forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. Å ha denne alliansen i ryggen, med sterke deltakere fra så mange sektorer, gir en viktig drahjelp i arbeidet. Blom savner samtidig større trykk på statlige myndigheters helsefremmende arbeid. Han øns ker generelt en større jevnbyrdighet mel - lom sykdomsperspektivet og det helsefremmende fokuset i nasjonal helsepolitikk. Helsedebatten er fortsatt i altfor stor grad preget av et pasient- og sykdomsperspektiv. De store, tunge helseorganisasjonene som legeforeningen, helseforetakene, pasientforeningene og legemiddelindustrien er sterke premissleverandører for debatten som pågår. Alle disse snakker pasientenes sak. Vi har ingen tilsvaren - de sterke, nasjonale organisasjoner som kjem - per for en helsefremmende satsing. Der for blir det dessverre ofte langt mellom ord og handling i dette arbeidet på statlig nivå, sier han. VIL UTJEVNE SOSIALE FORSKJELLER Visjonen for folkehelsearbeidet i Nordland er å gi så mange som mulig i befolkningen flere friske leveår, samt utjevne sosiale helseforskjeller mellom ulike grupper. For å kunne møte disse målsetningene har fylkeskommunen grad vis økt sitt ressursgrunnlag i folkehelse - arbeidet. Seksjonen teller 10 fagstillinger og netto driftsbudsjett er ca. 20 mill. kr. Omlag halvparten av budsjettet gis som ulik støtte til kommunene, blant annet støtte til kommunale folkehelsekoordinatorer og etablering av kommunal frisk livssentral. For å følge opp folke - helse loven, og for å kunne utløse fylkeskommunale kroner, må også kommunene forplikte seg til å prioritere folkehelsearbeid. I dag har 40 av de 44 kommunene i Nordland tegnet en forpliktende samarbeidsavtale med fylket, noe som blant annet forutsetter at de utvikler egne kom munale tiltaksplaner for folkehelse. Blom ønsker seg en enda sterkere lokal mobilisering. I dette arbeidet burde sentrale myndigheter støt tet kommunene med friske, øremerkede midler. ØNSKER STØRRE HANDLEKRAFT Til tross for stor drahjelp gjennom innføring av folkehelseloven fra 1. januar 2012, er Blom fort satt utålmodig med hensyn til framtida i folkehelsearbeidet. Han ønsker at staten tar et tydeligere grep og innfører mye sterkere virkemidler. Vi har fortsatt store helseutfordringer både når det gjelder helseforskjeller mellom ulike grupper, frafall i videregående skole og overvekt- og fedmeproblematikk. Derfor må vi øke ambisjoner og investere mer i dette arbeidet. Vi må innføre forpliktende mål både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Dersom vi i en handlingsplan sier at vi skal stimulere til økt fysisk aktivitet, må vi også knytte dette til tiltak, ansvar for oppfølging og virkemiddelbruk. Har du tro på at vi skal klare å utjevne de sosiale forskjellene i helse? Disse har jo faktisk blitt større, og ikke mindre i befolkningen. Dessverre synes jeg ikke den politiske viljen er stor nok. Det offentlige bør ta et oppgjør med sin politikk og sin virkemiddelbruk. Når det offentlige bruker det meste av spillemidlene på idrettshaller og kunstgressmasser, når vi kun de som allerede er aktive fra før. Vi må i større grad prioritere nærmiljøanlegg og ulike lavterskeltilbud, som er rettet mot de mange som er for lite aktive og som ønsker seg enkle tilbud. Dette vil være bedre anvendte kroner i folkehelsearbeidet, sier Roar Blom til slutt. Inaktive nordlendinger I en undersøkelse Nordland fylkeskommune gjennomførte i 2012 over fysisk aktivitet i den voksne befolkning, kom det fram at kun 22 prosent av de spurte tilfredsstilte de nasjonale anbefalinger til fysisk aktivitet, 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. Det betyr at fire av fem voksne i Nordland ikke er tilstrekkelig fysisk aktive i forhold til hva man bør være for å oppnå helsegevinst. De nasjonale anbefalingene til fysisk aktivitet og kosthold er utarbeidet for å stimulere befolkningen til en mer helsefremmende livsstil. 26 SPOR 1 13 SPOR

15 Tema: Folkehelse Frisklivssentraler hjelper flere med å endre levevaner Gjennom etablering av nye frisklivssentraler får stadig flere innbyggere i nord hjelp til å endre sine levevaner. Tiltaket retter seg mot de som har økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer, som trenger hjelp til å ta kontroll over egne levevaner. Frisklivssentralene kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene mellom ulike grupper av befolkningen. De kommunale frisklivssentralene er en forebyggende helsetjeneste som gir hjelp og veiledning til personer som ønsker en endring eller ny mestring av sine levevaner. Her kan en få tilbud om en individuell og strukturert oppfølging, som for eksempel en helsestamtale med lege eller fysioterapeut, veiledning i forhold til endring av kostholdet og hjelp til snus- og røykeslutt. Å komme i gang med fysisk aktivitet er også et sentralt tilbud i regi av disse sentralene. NÅR NYE BEFOLKNINGSGRUPPER Gjennom frisklivssentralene får vi tak i nye grupper av befolkningen, spesielt de som ikke er delaktig i idrett eller annen organisert aktivitet. Dette er nok det beste tiltaket vi har for å utjevne de sosiale helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper. I løpet av de siste par årene har vi også i Nord-Norge hatt en fin økning i antall frisklivssentraler. I Nordland fylke er det nå 19 av de 44 kommunene som har etablert dette. Det forteller Geir Lærum, rådgiver for fysisk aktivitet i Nordland fylkeskommune, som har ansvaret for etablering av frisklivssentralene i dette fylket. I Troms fylke er det 11 kommuner med samme tilbud. I Finnmark er det foreløpig bare to slike sentraler, mens ytterligere to er under etablering. EN BRO MELLOM BEHANDLING OG MESTRING Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere egne frisklivssentraler. Tiltaket er en del av samhandlingsreformen. Hovedideen med Frisklivssentralene er å tilby en forebyggende helsetjeneste for personer som har høy risiko for å utvikle sykdomsrelaterte levevaner eller for de som er tidlig i et sykdomsforløp. Innad i helsetjenesten er dette et tilbud som kommer inn under paraplybegrepet tidlig intervensjon. Her er målet at hjelpeapparatet så tidlig som mulig skal etablere tiltak for personer som er i ferd med å utvikle problemer. Ofte beskrives frisklivssentralene som en «bro» mellom behandling og egenmestring. Tanken er å styrke den enkeltes kontroll over egen helse, gjennom å vektlegge mestring og empowerment, altså å styrke selvfølelsen og kontrollevnen hos individet. For å oppnå dette benyttes ofte prinsipper fra metoden motiverende intervju (MI) og andre individuelle samtaler med deltakerne. Målgruppen for frisklivssentralene er personer som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdommer eller har utfordringer knyttet til fysisk eller psykisk helse. Sentralene retter seg mot alle som vurderes til å ha behov for strukturert oppfølging og veiledning over tid, for å kunne få til en varig endring av egne levevaner. Som regel starter pro sessen med et besøk hos fastlegen, Bedrifts - helsetjenesten eller NAV, hvor de gjør en helsefaglig vurdering og eventuelt henviser deltakerne videre. Men det er også mulig å ta direkte kontakt med en frisklivssentral selv, sier Geir Lærum. Fakta Frisklivssentral En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter som tilbyr veiledning og oppfølgingstiltak innenfor leve - vaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk. Sentralene har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem. Helsepersonell kan, som en del av behandling eller som et forebyggende tiltak, henvise deltakere som har nytte av fysisk aktivitet, røykeslutt eller endret kosthold. I noen kommuner kan også NAV og Bedriftshelsetjenesten henvise deltakere til frisklivssentralene. Tekst: Trude Aalmen Foto: Stefan Palm 28 SPOR 1 13 SPOR

16 De tause barnas ridder I hele 27 år har hun arbeidet mot fortielse og tabuer, og gitt de tause barna en stemme. For dette arbeidet er fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken nå utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Hun får utmerkelsen for sitt arbeid og engasjement for barna i familier med rusmiddelproblemer. TAKKNEMLIG RIDDER: Dette er først og fremst en utmerkelse jeg deler med alle pasientene mine opp gjennom årene, som har vært åpne, som har delt, som har våget å tro at endring er mulig, sier nyslått ridder Frid Hansen ved Borgestadklinikken. Tekst: Carina Kaljord Foto: Borgestadklinikken Jeg driver fortsatt og bearbeider dette, smiler Frid Hansen. Dette er stort, og jeg er veldig ydmyk og takknemlig. Psykologspesialisten har vært knyttet til Borgestadklinikken siden 1986 og har vært sentral i utviklingen av klinikkens familie- og generasjonsperspektiv. Det er Norsk Psykologforening som har fore slått Frid til prisen. Den skriver at Frid Hansen har bidratt til et paradigmeskifte i forståelsen av rusmiddelproblemer, fra et ensidig individfokus til et sterkere familie- og generasjonsperspektiv. Foreningen fremhever også Frid Hansen og klinikkens arbeid for å utvikle behandlingstilbud for voksne som er barn av misbrukere, for gravide med rusproblemer og for familier med små barn. I typisk Frids ånd, vil hun gjerne dele æren med flere: Dette er først og fremst en utmerkelse jeg deler med alle pasientene mine opp gjennom årene, som har vært åpne, som har delt, som har våget å tro at endring er mulig. I tillegg er dette hele rusfeltets pris, som har tatt imot mine tanker og den kunnskapen jeg etter hvert har systematisert rundt dette faget. Etterhvert har stadig flere fagmiljøer begynt å jobbe familieorientert over hele landet. Hvorfor ble det barna og familien som skulle fange din faglige nysgjerrighet og som skulle bli ditt fokus så langt i karrieren? Da jeg startet i rusfeltet for 27 år siden, kom jeg fra PPT og barne- og ungdomspsykia - trien. Dermed hadde jeg allerede barnet i fokus. I rusbehandlingen oppdaget jeg til min overraskelse at man ikke snakket med pasienten om det viktigste av alt; familien. Å spørre om hvordan ektefelle og barna taklet rusmisbruket, ville være å legge sten til byrden, ble jeg fortalt. Men dette var jeg selvsagt helt uenig i. Og det viste seg fort at alle pasientene var takk - nemlige for å få lov til å snakke om familien sin og hva rusmisbruket påførte dem av smerte. Å bryte tabuer, myter og taushet har hele veien vært viktig for deg. Hvorfor? Det eksisterer mange myter om at rusmiddelmisbruk rammer noen få og de som er an - ner ledes enn oss. Dette stemmer jo slett ikke. Noen estimater antyder at norske barn lever i risiko som følge av foreld - res misbruk, mens Helse- og omsorgsdepartementet opererer med rundt barn. Uansett: Dette handler om mange familier, og mange, mange barn. Alkoholdominert misbruk er fortsatt samfunnets største rusmiddelproblem, og 90 prosent av den norske befolkning bruker tidvis en viss mengde alkohol. Tabuene gjør det vanskelig å snakke om rus på gode og avklarende måter. Min erfaring er at overfor rusmiddelmisbrukeren og hans eller hennes familie, går det helt fint å snakke om misbruket, så lenge man sørger for å ivareta familiens verdighet og er ærlig. Jeg har aldri møtt en far eller en mor som ønsker å skade sitt barn, men foreldrene sitter i fast i sin egen prob lematikk. Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå, men dette handler om mer enn å ta seg sammen, sier hun. Men hjelperne er ofte feige. Mye tyder dess verre på at man både i spesialisthelsetjenesten for rus og i psykisk helsevern sjelden spør hvordan det går med barna til de foreldrene som får behandling for sitt rusproblem. Hvordan definerer du at det det foreligger et misbruk og ikke bare at det blir litt for mye alkohol av og til? For meg innebærer det å ha et blikk for hvordan rusmiddelbruk forstyrrer de ulike oppgavene og funksjonene som skal ivaretas i familien. Det innebærer også å ha et øye for hvordan ett medlems rusbruk forstyrrer de følelsesmessige relasjonene mellom familiemedlemmene. Tidligere har man definert misbruk ut fra konsekvensene misbruket har for den som inntar rusmidlene. Først i de siste ti årene har oppmerksomheten blitt rettet mot følgene for misbrukerens nærmeste relasjoner, ikke minst ektefelle og barn. Hjelpeapparatet må ikke glemme at det tar flere år før man får en misbrukerdiagnose. I løpet av disse åra vokser barna opp. Men barndommen leves nå, og disse barna utsettes for belastninger ingen barn skal ha. Blant annet mister de den støtte og oppmuntring foreldre normalt gir sine barn, og de påføres uheldige opplevelser. Fars lever tåler uendelig mye mer fyll enn hva et barns psykososiale helsetilstand vanligvis klarer. Derfor er et familieperspektiv på rusmiddel-problematikken nødvendig. Gjennom mine pasienter er - farte jeg at halvparten av dem hadde selv vokst opp i en familie med rusproblemer et tall også en undersøkelse utført av SIRUS be krefter. Derfor er det viktig å jobbe for at neste generasjon ikke skal arve foreldrenes rusproblemer. Hva vil du si er det viktigste som har skjedd for å styrke barnas situasjon i de årene du har jobbet i feltet? Uten tvil er det loven om barn som pårørende som kom fra Helsepersonellovens 10a pålegger helsepersonell en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhen gighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand. Det ble også vedtatt en ny bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven 3-7 a. Bestemmelsen på leg ger helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell med nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av denne pasientgruppen. Jeg satt i arbeidsgruppen, og dette er muligens den jobben jeg er mest stolt av å ha vært med på. For nå er alle disse barna faktisk sikret hjelp, med loven i hånd. Fakta Frid Hansen Embedseksamen i psykologi ved Universitetet i Oslo i 1980 Ansatt ved Borgestadklinikken siden 1986, fagsjef siden 1994 Pådriver for opprettelsen av et be - handlingstilbud for gravide rusmiddelavhengige i Erfaringer herfra førte etterhvert til en lovendring som åpnet muligheten for å tvangsinnlegge gravide. Norge er det eneste landet med en slik mulighet. Vært sentral i utviklingen av klinikkens familie- og generasjonsperspektiv og etableringen av behandlingstilbud til barn som lever med foreldres rusmisbruk og voksne pårørende til rusmisbrukere En hyppig benyttet foredragsholder, inspirator og kunnskapskilde i Norge og i de nordiske landene Har levert sentrale bidrag gjennom utvalgsarbeid, høringer, styrer og råd i flere departement og direktorat Tildelt Fagrådets pris (1996) Tele mark Fylkes Barnevernpris (1998), Oscar Olsen-prisen (1999), Ridder av 1. klasse St Olavs Orden (2013) Artikler og utgivelser 1990: Rusmisbruk i et familieperspektiv. Hvilke utviklingsmessige konsekvenser kan dette få for barn? Tidsskrift for Norsk Psykologforening 27, : Fra avmakt til handlekraft. En terapeuts møte med voksne barn av misbrukere. Borgestadklinikken. ISBN : Er det barnet eller den voksne som skal behandles? Refleksjoner knyttet til kriterier for inkludering av barn av alkoholikere i behandling. Hefte v/borge - stad klinikken. Foredrag holdt på Nordisk Psykologkongress 1994: Barn som lever med foreldres rusmisbruk. Hansen m flere. 1998: Hjelp til barn i familier med rusmiddelmisbruk. Norsk Barnevern nr : Børn som lever med forældres alkohol-og stofproblemer. Sundheds - tyrelsen Social ministeriet, København. 3.utg. 2001: Jeg kan ikke kalle mamma en fyllik. Film v Informatica 2008: Feige hjelpere og glemte barn. Tids skrift for den Norske Psykolog - forening nr 10 s : Metoder i familieorientert alko hol - behandling- om at inddrage partnere og børn, Sundhedsstyrelsen, Danmark 2009: Familieorientert alkoholbehandling. DVD. Sundhedsstyrelsen, Danmark 2012: Familieorientert rusmiddelbehandling. Hvordan inkludere familien i behandlingen. Hvordan kartlegge og vurdere barnas situasjon. Blå Kors Forlag 30 SPOR 1 13 SPOR

17 Når livet blir utfordrende Åtte unge jenter fra 17 til 22 år. Åtte liv som har fått en trøblete start. Åtte unge med ubrukte ressurser i seg og mange historier å fortelle. Men hvem vil lytte til deres stemme? Denne undringen er bakgrunnen for utgivelsen av «Virkelighetens stemmer» i regi av Utekontakten i Tromsø. Tekst: Carina Kaljord I løpet av mine seks år i Utekontakten, har jeg hørt så mange historier om tøffe opplevel - ser. Jeg har ofte tenkt at disse unge jentene bærer på mange vonde hendelser i livet men hvem har de å fortelle til? «Våre» jenter trenger også å bli sett og anerkjent, lyttet til og heiet på. Derfor dro vi i gang med et skrivekurs som nå ender opp i boka «Virkelighetens stemmer». Det forteller prosjektleder og redaktør Leif- Are Angelsen ved Utekontakten i Tromsø. HJELP PÅ VEIEN VIDERE Prosjektet var i utgangspunktet et rusforebyggende tilbud til jenter med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Gjennom skrivekurset som gikk over 13 uker, gikk jentene sam tidig gjennom en kognitiv prosess der de gjennom å skrive fikk bearbeidet sine opplevel - ser. Fortellingene jentene har arbeidet med be - skriver deres opplevelser knyttet til rus, psyk - iske lidelser, selvmord, overgrep, skilsmisser, mobbing og angst. Jeg håper den prosessen som skjedde i løpet av skrivekurset også kan hjelpe jentene videre på veien når livet blir utfordrende, sier Angelsen. Hvorfor var det ikke nok å bare holde skrivekurset hvorfor mener du det også er viktig å gi ut tekstene? Rett og slett fordi det er blitt veldig gode tekster. Dette er en bok med sterke og ærlige opplevelser som har vært med på å forme jentene. Å leve et ungdomsliv med rus og psykiatri er mer enn en jobb i seg selv. En jobb du aldri kan ta fri eller ferie fra, og som du er en del av hele døgnet. Dessuten er det viktig for jentene som deltok å nå ut med sine opplevel - ser og erfaringer til andre jenter som sliter med rus og psykiske lidelser. Vi på Utekontakten mener i tillegg at dette er en viktig bok for hele fagfeltet som jobber med barn og unge, samt foreldre og andre pårørende. Vi håper boken kan styrke jentenes mestringsfølelse og egenverd, at deres stemme også endelig blir hørt, at de også har noe å bidra med. MANGE FORTJENER TAKK Det er mange som har vært «fødselshjelpere» for boka som nå er til trykking. Prosjektet hadde et budsjett på kroner og er finan siert av Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD). Alle som vi ønsket å ha med i prosjektet takket umiddelbart ja, og det har vært et stort engasjement fra de involverte. Det er mange som fortjener en takk: Først og fremst fag - ansvarlig Bjørn Erik Andreassen ved Frisvold Privat gym nas i Troms og forfatter Endre Lund Erik sen. Bildene som er brukt i boka har fotograf Yngve Sæbbe Olsen og jentene i fellesskap jobbet frem på ulike måter. I tillegg har vi hatt hjelp fra Gatejurist Nina Walthinsen, Stine Sivertsen fra Høgskolen i Finnmark og Hilde Nicolaisen fra Rusmis - bruk ernes Interesse orga nisasjon. Andre bi - drags ytere er Barne-, like stillings- og inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen, politiker og journalist Svenn A. Nielsen og ikke minst SLT-koordinator i Tromsø kommune, Bjarne Woll. Også Byråd for helse og omsorg i Tromsø, Kristoffer Kanestrøm, har vært positiv til prosjektet. Han sier i sitt forord at det viktigste med prosjektet er at jentene blir sett og får større mestringsfølelse. Dermed føler vi at vi har lyktes med det som var utgangspunktet for skrivekurset, og som nå har blitt en bok, sier prosjektleder Leif-Are Angelsen. Fakta Utekontakten Tromsø Utekontakten er et frivillig tilbud for ungdom mellom år. Prinsippet i arbeidet er «lavterskel» og «tilgjengelighet». Utekon tak ten er et frivillig tilbud og den viktigste metoden for å rekruttere ungdom er oppsøkende arbeid, primært i Tromsø sentrum. Utekontakten tar også imot ungdom i egne lokaler. Her tilbys samtaler, oppfølging i forhold til andre deler av hjelpeapparatet, rådgivning, praktisk hjelp, og holdningsskapende diskusjoner i et sosialt fellesskap med del - takende voksne. EN HJELP PÅ VEIEN VIDERE: Bokutgivelsen bidrar til at jentene som deltok når ut med sine opplevelser og erfaringer til andre jenter i samme situasjon, sier Leif-Are Angelsen ved Utekontakten i Tromsø. (Foto: Einar Angelsen) 32 SPOR 1 13 SPOR

18 Bok om dobbelt trøbbel Så mange som hver femte pasient i rusbehandling har en ADHD-diagnose. Nå foreligger den første fagboken på norsk som setter fokus på rusmiddelproblematikk og ADHD. Forfatterne er Eva Karin Løvaas og Therese Dahl, som begge i en årrekke har jobbet ved Stiftelsen Bergensklinikkene. RUS OG ADHD: Eva Karin Løvås (t.v.) og Therese Dahl ved Stiftelsen Bergensklinikkene har i sin nylig utgitte bok satt fokus på rus og ADHD. Tekst: Carina Kaljord Foto Løvaas: Aleksander Rygg Stenhjem Foto Dahl: Silje Svarstad, Stiftelsen Bergensklinikkene «Det er som å ha tusen summende bier i hodet samtidig, uten mulighet til å flykte unna.» Slik beskriver en pasient hvordan ADHD kan oppleves fra innsiden. Med det som utgangspunkt er det kanskje ikke så rart at mange forsøker å dempe eller lindre indre kaos og smerte med ulike former for rusmidler. Boken som nå foreligger er blitt til over lang tid, i møte med mennesker som strever med sine to diagnoser. Jeg har i praksis jobbet med denne gruppen helt siden jeg begynte ved Stiftelsen Bergens - klinikkene i 1997, forteller Eva Karin Løvaas. Noen av pasientene forsvant ut av behandling før de kom skikkelig i gang med et be - handlingsforløp. Etter hvert som oppmerksomheten på ADHD hos voksen populasjonen økte, oppdaget vi at mange av de som tidligere hadde droppet ut av behandling, og som gjerne ble beskrevet som «de med joggeskoene på hele tiden», hadde ADHD. Men vi så også at diagnosen fikk liten eller ingen betydning i forhold til hvordan de ble møtt, både i behandlingssammenheng og ute i kommunen. Hva er det som gjør disse pasientene til en ekstra utfordring? Pasienter som har denne komorbiditeten matcher ikke alltid det etablerte og forventede. De har et annerledes funksjonsnivå, og en anner ledes atferd. Disse pasientene opplever ofte å bli stigmatisert. De får merkelapp på seg som vanskelig, umotiverte, at de boikotter, er late, at de er en løs kanon på dekk og så videre. Og det er klart at slike merkelapper både gjør noe med selvbilde og selvforståelsen. Du og medforfatter Therese Dahl har jobbet med denne gruppen i en årrekke. Hva har dere erfart? Fra tidlig i 2000 og frem til i dag har vi holdt en rekke forelesninger om rusmiddelbruk og ADHD. Siden vi holdt det første todagers kurset under tittelen «ADHD og rusmiddelbruk hva så?» er mye endret både når det gjelder kunnskap, holdninger og retningslinjer. Det vi ønsket å fremheve den gang, var at selv om pasienter med rusmiddelproblemer også hadde en ADHD-diagnose, fikk det ikke nødvendigvis konsekvenser for hvilken behandling og oppfølging pasientene fikk tilbud om. Rus - middelavhengige pasienter med ADHD er mindre utholdende når de mottar behandling for sin rusmiddelbruk. Dette kan omhandle opplevelsen av å ikke bli forstått, at alt skjer for sakte spesielt det andre skal gjøre og at behandlingsformen i liten grad appellerer til dem. Å sitte for eksempel tre kvarter i et terapirom for å analysere seg selv, sine egne følel - ser, klargjøre målsettinger og mulige endringer er nødvendigvis ikke spesielt tiltrekkende for en person med ADHD. Pasienter med både ADHD og problematisk rusmiddelbruk har også lengre varighet av problematisk rusmiddelbruk. Når vedkommende enten ikke klarer, av ulike grunner, å rent fysisk komme seg til behandlingsstedet og motta behandling, eller når gjentatte behandlingsforsøk mislykkes, fortsetter problemene. Vedvarende problemer medfører også mer og mer alvorlige problemer. Ved lang tids bruk av rusmidler oppstår ulike skadevirkninger, både sosiale, psykologiske og fysiske, som kompliserer tilstandsbildet. Vår intensjon med denne boken er å sette søkelyset på viktigheten av at personer med rus middelproblemer og ADHD gis hensiktsmessig behandling. Dette er også bakgrunnen for at bokens undertittel lyder «Hvordan forstå og hjelpe?» Hva er viktig for en behandler å tenke på i møte med denne pasientgruppen? Jeg syns det er viktig at vi øker romsligheten og aksepten for annerledesheten. Dette er ofte kreative mennesker som utfordrer oss på våre rammevilkår. De trenger ikke nødvendigvis å ha et dårligere funksjonsnivå, bare annerledes enn det vi er vant til. Boken understreker at den enkelte skal tilbys hjelp ut fra sine egne forutsetninger, og hjelperen må alltid fokusere på den enkeltes spesielle talent, utviklingsmuligheter og sårbarhet. Dette krever at hjelperen også evner å se alvoret og forstå lidelsestrykket bak for eksempel en alvorlig personlighets - diagnose, den indre uroen og kaoset når hjernen går på høygir, eller fortvilelsen over ikke å mestre sitt eget liv. Det er derfor jobben med å utrede og diagnostisere er så viktig og må gjøres så skikkelig. De senere årene har det vært et stort fokus på forekomsten av ADHD hos barn og unge. Du er ikke redd for at det både blir en over - fokusering og en overdiagnostisering? Nei, det er på høy tid at denne problematikken vies såpass oppmerksomhet. Våre pasienter ble ikke fanget opp da de var barn og ungdommer, noe som har gjort livet vanske - ligere enn nødvendig for dem. Det er vanske - ligere å diagnostisere ADHD når den opptrer sammen med andre ting, som for eksempel en rus middelavhengighet. Fra den kliniske hverdagen finnes det utallige eksempler på personer som har utviklet en alvorlig rusavhengighet i et forsøk på å få kontroll over en udiagnostisert ADHD. I begynnelsen virker rusen som balsam for sjelen, men med tiden oppdager mange at effekten forsvinner og livskvaliteten forrin - ges. Utviklingen av rusavhengighet er en gradvis og snikende prosess, der det som en gang lind ret, til slutt blir selve lidelsen. Dette er altså den første boken i Norge om ADHD og rusmiddelbruk. Hvorfor har det tatt så lang tid å få en bok om dette temaet? Jeg tror årsaken er at faglitteratur om rus - middelbruk ofte er rettet mot ungdom og voksne, mens litteratur om ADHD primært er rettet mot barn og ungdom. Selv på internasjonalt nivå finnes det få bøker om kombinasjonen av rusmiddelbruk og ADHD. Denne boken er derfor ment som det første boktilskuddet. I tillegg til å være inspirert av pasientene vi har møtt i vårt kliniske arbeid, har vi også hatt gleden av å samarbeide og utveksle erfaringer med andre fagpersoner, både nasjonalt og internasjonalt. Boken er i utgangspunktet ikke en vitenskapelig fagbok, men er ment å kunne være allment tilgjengelig og forhåpentligvis nyttig for fagfolk så vel som for på rørende og personer som selv har rusmiddelproblemer og ADHD, samt for alle andre som måtte finne interesse for temaet, sier Løvaas til slutt. 34 SPOR 1 13 SPOR

19 «Ikke i min praksis» IVAR SKEIE: Målet må være at «de mange legene» skal sikre en helhetlig god legetjeneste for denne gruppa, ikke de få ildsjel - ene, sier Ivar Skeie, allmenlege på Gjøvik som nylig tok doktorgrad på sykdomsbelastningen i pasientgruppen med LAR. Tekst og foto: Tone Øiern Illustrasjonsfoto: istock.com Rekordmange fastleger er positive til LAR. Men ikke alle lar handling følge holdning: En av tre svarer nei på spørsmål om de vil ha LAR-pasienter i sin egen praksis. Det var forskningsinstituttet SERAF, Lege - foreningens forskningsinstitutt og Institutt for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo som i 2010 tok pulsen på norske fastlegers holdninger til og erfaring med Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Forsker og allmennlege Ivar Skeie var med i forskerteamet som gjorde under søkelsen blant mer enn legekolleger. En tredel av dem forskriver ugjerne LARmedikamenter i egen praksis; en andel som uforandret siden SÆRNORSK SAMHANDLING Den norske trepartmodellen er beskrevet i retningslinjen for LAR-behandling. Etter denne modellen skal fastlegen, NAV og spesialisthelsetjenesten dele ansvaret for at pasientene får god behandling og psykososial oppfølging. For melt skal behandlingen være spesia list - helse tjenestens ansvar, men etter avtale skal fast legen stå for den daglige oppfølgingen på spesialistleddets vegne. Oppfølging vil si medisinforskrivning, men også kontroll med at medisinen skal tas på en måte som hindrer at noe av den kommer på avveie. Dessuten skal urin- eller spyttprøver gi sikker kunnskap om hvorvidt pasientene bruker illegale rusmidler. Sam ar bei det med NAV om R-en i LAR re - ha biliteringen skal være avtalt. Når alt dette er på plass, heter det i LAR-terminologien at pasienten er «overført til kommune». Siste telling viste at bare en av tre LAR-pasienter er kommet så langt. For flertallets del har spesialisthelsetjenesten hovedansvar for behandlin - gen. Skyldes det at LAR er for sært til at legene tør eller vil ta ordentlig tak i det? TOK PULSEN PÅ LEGENES HOLDNING Det er legenes reaksjoner på det særegne i LAR undersøkelsen måler. Finner leger seg i at deres behandlingsvalg er innskrenket? Er det ok at spesialisthelsetjenesten kikker dem over skulderen? Synes de det er vanskelig både å være kontrollør og behandler? Ønsker de å jobbe tverrfaglig for også å få til R-en i LAR? I undersøkelsen gir overraskende mange leger «korrekte» svar på disse spørsmålene. Det er lite kontrovers om kontrollregimet, trepartsmodellen eller det å jobbe med skade - reduksjon. Tvert om viser svarene at leger flest synes trepartsamarbeidet er trygt. Nesten alle synes at sosialtjenestens bidrag er viktig, og at kontrollen og spesialisthelsetjenestens innblanding er nødvendig. Likevel er bare 49 prosent positive til selv å yte legemiddelassistert behandling, 36 prosent er negative og 15 prosent er usikre. Likner fenomenet det vi kaller NIMBY Not in my backyard? MÅ OVER EN BØYG Ivar Skeie har lang erfaring som allmennlege i Gjøvik. I storparten av sin tid som allmennlege der har han hatt LAR-pasienter. Nylig har han skrevet doktorgrad om sykdomsbelastningen i pasientgruppen og foreleser gjerne for kolleger om helsesituasjonen hos og samspill med LAR-pasientene. Han synes undersøkelsen viser et tydelig mønster for hvordan allmenn - legene har det med LAR-oppgaver. Slik jeg tolker funnene, må noen over en bøyg før de kommer i gang med LAR i egen praksis. 25 prosent av de som har erfaring med å yte LAR-oppfølging, sier at erfaringene var negative. Det kan bety at de har følt seg ukomfortable med å jobbe tverrfaglig, vært presset på tid eller følt seg manipulerte eller truet av pasienter. De kan også ha følt på hvor mye ansvar slik behandling medfører. På den annen side av skalaen har vi legene som er positive. Dette er oftest leger med lang erfaring, og som kanskje har forsert disse bøygene. Erfaring gir lavere skuldre. Jo mer erfaring, jo sterkere støtter de for eksempel trepartsamarbeidet. Den typiske LAR-legen jobber mye med disse pasientene, presiserer Skeie. Han eller hun representerer i mange tilfeller kontinuiteten i an - svarsgrupper og andre arenaer for oppfølging. VIL TONE NED ILDSJELFAKTOREN Ettersom pasientantallet i LAR øker, øker også helsemyndighetenes forventninger til at ansvaret skal overføres til fastleger i kommunene. I dag er pasientene ujevnt spredd mellom fast - legene. Noen har ingen, andre har mange LAR-pasienter. Blant deltakerne i undersøkel - sen hadde én lege 85 på sin sin liste. Ivar Skeie mener at for stor opphopning av LAR-pasienter er uheldig, og at LAR-behandling bør være en normal del av enhver allmennpraksis. Målet må være at «de mange legene» skal sikre en helhetlig god legetjeneste for denne gruppa, ikke de få ildsjelene. Det finnes en kjernegruppe på ca tunge rusmisbrukere i Norge, inkludert LAR, det tilsier tre fire på hver fastlege hvis de var jevnt fordelt. Hva er galt med at litt færre dedikerte leger har mange LAR-pasienter? Da opparbeider de seg jo ekstra kunnskap om og erfaring med LAR og annen rusmedisin? Spisskompetanse er bra, men ulempen med en for høy ildsjelfaktor, er at legen kan brenne ut. Noen fastleger med stor faglig interesse for rusbehandling klarer å ta ansvar for svært mange ruspasienter, men vi skal huske på at rusavhengige pasienter i og utenfor LAR ofte har store, udekkete behandlingsbehov, høy dødelighet og lav tillit til hjelpeapparatet. Det medfører at de tar mye plass i en vanlig praksis, over lang tid, sier Skeie: Det kreves først og fremst tid og tålmodighet. Fakta Legers syn på LAR Undersøkelse fra 2010 ved hjelp av spørreskjema ble besvart av leger, hvorav halvparten hadde egne erfaringer med LAR-behandling. 25 prosent av de som hadde egen erfaring med LAR sier at erfaringen var negativ. 36 prosent er negative til å forskrive LAR-medisin, 49 prosent positive og 15 prosent er usikre. Desto eldre og flere LARpasienter legen har hatt, jo mer tilfreds er han/hun med å være «LAR-lege». Trepartsmodellen har sterk støtte, og majoriteten støtter vektleggingen på kontroll. Eldre leger med mye LARerfaring er mer positive til å for eksempel å erstatte urinkontroller med personlige samtaler. Leger med mange LAR-pasienter er mer åpne for å forskrive benzodiazepiner. Leger i nord har større åpenhet enn i leger sør. Samarbeidet med spesialist - helsetjenesten vurderes minst positivt i helseregionene nord og øst. Nesten ingen støtter forsøk med heroinassistert behandling. (Kilde: H Waal m fl: Fastlegers syn på legemiddelassistert rehabilitering Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1861-6) 36 SPOR 1 13 SPOR

20 Ønsker normalisering av LAR i kommunene ningslinjen eller at det må forskrives like lite benzodiazepiner til LAR-pasienter i vår region som i landet for øvrig. Jeg forstår ønsket om at LAR skal være likt over hele landet, og at retningslinjen skal følges. Likevel mener vi at slike spørsmål hører hjemme i lege pasientdialogen. Be handlingen skal ikke være standardisert, men individuelt tilpasset. Der det er mulig skal behandlingen følge pasientrettighetslovens bestemmelser om medvirkning i egen behandling. Fakta LAR i nord 50 prosent av de nordnorske LAR-pasientene har ansvarsgrupper. (Landsgjennom- snittet er 61 prosent.) 20 prosent de nordnorske LAR-pasientene har ansvaret overført til kommunalt nivå. (Landsgjennomsnittet er 33 prosent.) 33 prosent av LAR-pasientene i Nord-Norge får forskrevet benzodiazepiner. (Landsgjennomsnittet er 22 prosent.) (Kilde: SERAF Rapport 1/2012: Status - rapport 2011, LAR i helseforetakene) Tekst: Tone Øiern Av alle leger i landet deltar nordnorske fastleger minst i LAR. Bare en av ti fastleger i Nordland, Troms og Finnmark har LARerfaring. Dette viser SERAF og Legeforeningens undersøkelse av legers rolle i og holdninger til LAR. Nordnorske legers holdninger til samarbeidet med spesialisthelsetjenesten viser seg å være mindre positive enn i områder der samarbeidet mellom allmennlegene og spesialisthelsetjenesten er mer aktivt. Holdninger til noen enkelt - tema varierer også mellom nord og andre regioner. For eksempel er nordnorske leger mer positive til at LAR-pasienter kan ha behov for benzodiazepiner enn kollegene sørpå. SPOR har bedt Jorunn Lorentsen og Vidar Hår vik kommentere funnene. Lorentsen er seksjonsleder ved Ruspoliklinikken ved UNN i Tromsø (enheten som koordinerer LAR-be - handling i de nordligste fylkene, foruten Sal - ten-kommunene). Hårvik er leder for brukerorganisasjonen MARBORG i samme område. MYE GJENNOMTREKK Hårvik: Jeg tror tallene er uttrykk for to ting: At spesialisthelsetjenesten i nord ønsker å være tett på pasientbehandlingen og at ansvarsoverføringen til kommunene er vanskelig å gjen - nomføre når det er så stor gjennomtrekk av leger som her. I Finnmark er du heldig hvis du har samme lege under hele konsultasjonen, for å si det sånn. Lorentsen: Jeg er enig med Hårvik i det siste. Mottakerapparatet i kommunene står ikke alltid klare når det er hensiktsmessig å overføre pasienter til kommunal oppfølging. Derfor har vi hatt en hybrid-ordning her i nord, der fastlegene forskriver medisin helt fra oppstart i behandling, men der pasienten får tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I 2012 var 71 av 350 LAR-pasienter i våre kommuner 20 prosent videreført til oppfølging i kommunene på den måten den nasjonale retningslinjen beskriver. Etter mitt syn får altfor mange forskrevet LAR-medikament av sin fastlege uten at legen har fått overført det øvrige ansvaret i henhold til retningslinjen. Vi ønsker å rendyrke en ansvars deling der vårt ansvar som spesialisthelsetjeneste skal begrense seg til å gjøre kommunens ansatte og pasientene robuste nok til at den lokale oppfølgingen fungerer. For tiden står det høyt på vår plan. Det beste for pasienten er at ansvaret er mest mulig lokalt forankret. VIL STYRKE LEGE PASIENTFORHOLDET Er det et problem at fastleger opplever at spe sialisthelsetjenesten kikker dem over sskul - deren? Lorentsen: Vi håper at de opplever en samhandling der vi støtter og veileder dem i riktig retning. Utfordringen er når fastlegen ikke tar imot veiledningen. Det er mulig noen leger har følt at vi har kikket dem for mye over skul - deren. De vil kunne ta mer ansvar når vi ren - dyrker modellen slik jeg beskrev. Hårvik: Jeg kan ikke uttale meg om legene, men vet at noen pasienter blir engstelige når pasient og lege får beskjed fra spesialistene om at medisindoser må justeres i tråd med ret- OPPHOPNING FORDEL ELLER ULEMPE? Er det et problem at noen leger har mange LAR-pasienter? Hårvik: Nei. Noen leger er mer interesserte enn andre! Siden det er små forhold, ryktes dette og pasientene søker seg til dem. Under - søkelsen viser for eksempel at leger med mye erfaring vet at de ikke lykkes med å hjelpe pasienter til å senke benzodiazepinforbruk uten ved hjelp av langsom nedtrapping. Det beste er et tett og tillitsfullt lege pasientforhold om både denne og andre sider ved LAR-behandlingen. Lorentsen: Jeg er ikke enig i beskrivelsen av ryktebørsen; tror nok ikke den gjelder for alle i denne spredt befolkete regionen. Jeg er heller ikke veldig opptatt av forholdstallet lege pasient i seg selv, men av om legene har tid og rom til å følge opp pasientene grundig. I fjor gjorde Ruspoliklinikken en undersøkelse der vi spurte de 71 pasientene som var blitt overført til kommune om deres erfaringer blant annet med lege pasientforholdet. Av de 47 som svarte, hadde 28 hatt kontakt med sin lege i løpet av de siste 12 månedene, 16 hadde ikke hatt kontakt og 3 visste ikke. At såpass mange ikke har hatt kontakt, viser at det er et behov å diskutere hva listeansvaret i fastlegeordningen faktisk skal innebære. I forbindelse med samhandlingsreformen ble fastlegeforskriften i år endret slik at pasienter som er på legens liste og som antas å ha behov for helsehjelp skal innkalles eller oppsøkes dersom de ikke søker hjelp selv. Å avklare praksis rundt dette, er en av flere viktige utfordringer i samhandlingsreformen. MER SAMHANDLING I SIKTE Bekymrer det MARBORG også at det synes å være liten lege pasientkontakt? Hårvik: Det er vanskelig å si. Tallene kan tolkes ulikt. De kan vise at LAR-legene er sløve, at kontakten ofte brytes fordi legene flytter, eller at pasienter og leger har dårlig forhold til hverandre. Men tallene kan jo også innebære at pasientene klarer seg bra! Lorentsen: En indikator på at noen trenger tettere oppfølging, er at pasienter i og utenfor LAR melder bekymring for at medisin som kan ha vært forskrevet i LAR «lekker» til det illegale markedet. Flertallet av de 47 pasientene i undersøkelsen jeg nevnte tar ikke medisin under tilsyn. Det sier meg at noen fastleger bør være mer observante på henteordninger. Medisin bør tas under tilsyn slik de nasjonale retningslinjene beskriver. I nord snakker vi ikke bare om overføring til fastlege, men til kommune. En slik måte å tenke på er i tråd med samhandlingsreformen. Reformen vil også innarbeide arbeidsformen med ansvarsgruppe for alle pasienter med sam - mensatte behov. Dette vil hjelpe oss å nå vårt mål om å gjøre LAR til en vanlig del av helsetjenestene i Nord-Norge. KOMMENTERER: Vidar Hår vik, leder MARBORG, og Jorunn Loren tsen, seksjonsleder Rus - poliklinikken UNN, kommenterer funnene i undersøkelsen. 38 SPOR 1 13 SPOR

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Lars Roar Frøyland NOVA

Lars Roar Frøyland NOVA Lars Roar Frøyland NOVA Røtter tilbake til 198-tallet Ungdata - litt historie Mange aktører har en lang tradisjon med ungdomsundersøkelser Store datamengder, men lite koordinering Stor lokal nytte, men

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Om ungdommen «nå til dags» - og unge i Buskerud. Hanne C. Hougen, NOVA, HIOA

Om ungdommen «nå til dags» - og unge i Buskerud. Hanne C. Hougen, NOVA, HIOA Om ungdommen «nå til dags» - og unge i Buskerud Hanne C. Hougen, NOVA, HIOA Helheten i ungdoms liv Familie NÆRE RELASJONER Familie Vennenettverk Lokalmiljø SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

UNGDATA.

UNGDATA. Ungdata er et kvalitetssikret og brukervennlig system for gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser blant ungdom. Gjennom kartlegging av oppvekstsituasjonen lokalt gir Ungdata et kunnskapsgrunnlag for

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Ung i Bærum. I ungdomsundersøkelsen er ungdommens egen stemme hørt

Ung i Bærum. I ungdomsundersøkelsen er ungdommens egen stemme hørt Ung i Bærum I ungdomsundersøkelsen er ungdommens egen stemme hørt «Nå kan vi fortelle, delta og bli hørt. Det er viktig at de som bestemmer blir kjent med oss og hvordan vi har det. Ungdom er ulike, akkurat

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Fellesmøte i rammeplanutvalgene for LU 8-13 19. oktober 2011 Anders Bakken, NOVA Sammenheng mellom skoleprestasjoner 7. og 10. trinn Grunnskolepoeng etter

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer