4 Avisa Vår - en avis for alle 10 SKUG - Samspill og Kultur uten grensen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 Avisa Vår - en avis for alle 10 SKUG - Samspill og Kultur uten grensen"

Transkript

1 4 Avisa Vår - en avis for alle 10 SKUG - Samspill og Kultur uten grensen 14 Goal attainment Scaling - TEMA 20 Social Networks - erfaringar og opplevd nytteverdi nr 1 / 2008

2 2 Dialog 1 / 2008 Hei alle sammen! Monica M. Fjelldal leder ISAAC Norge Ansvarlige redaktør: Hanne Almås Redaksjonsgruppe: Hanne Almås, Magdalenda Skaldegaard og styret i ISAAC Norge Redigert av Hanne Almås. E-post: statped.no Web: Forsidefoto: illustrasjonsfoto Leder Nå er det snart sommer og en velfortjent ferie venter de fleste av oss. Nesten et halvt år er gått siden jeg overtok stafettpinnen etter Arne Myklebust. I løpet av de månedene har jeg lært utrolig mye og ikke minst fått erfare hvor høyt aktivitetsnivå det er innen ISAAC Norge og innen ASK miljøet. Mange av medlemmene våre holder kurs og forelesninger, og vi har foreldre og barn som er synlige i media og som heldigvis ikke har gitt opp kampen med å få myndighetene til å forstå at ASK er like viktig som tegnspråk. Blissgruppen har nettopp arrangert et flott blisstreff med flere fine og rørende innlegg. Blisstreffet er en ypperlig anledning til å treffe andre som bruker eller jobber med bliss. I år var det flere brukere tilstede, noe som er veldig gledelig. ISAAC Norge har nok en gang arrangert en vellykket konferanse. Ca. 100 deltakere deltok på dagskonferansen Alle har noe de skal ha sagt. Temaet var kommunikasjon og samspill i forhold til personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Enkelte har uttrykt at ISAAC Norge bare fokuserer på hjelpemidler og jeg håper at vi med denne konferansen har synliggjort at så ikke er tilfelle. Deltakerne fikk høre fire flotte forelesninger og kunne bruke pausene til å se på materiell fra bl.a Åsen voksenopplæring. Etter to så fine og innholdsrike dager er jeg stolt over å være leder for ISAAC Norge. Samme dag som dagskonferansen hadde vi generalforsamling hvor vi fikk to nye styremedlemmer. Ønsker Synnøve Flatebø Hoelseth og Torunn Borgersen velkommen. I tillegg fikk vi nye medlemmer til blissgruppen. Marit Kval Hagemoen, Kerstin Hellberg og Veronika Trenum ble valgt inn, sammen med Torhild Kausrud som har sittet noen år. En stor velkomsthilsen til dem, og en stor takk til Lisbet Kristiansen som ga seg nå, etter å ha lagt ned store mengder med jobb i blissgruppen. I år annonserte vi styrevervene på hjemmesiden vår i forkant av generalforsamlingen og det har vist seg at folk virkelig ønsker å gjøre en jobb for ISAAC Norge. Jeg vil også få takke Arne Myklebust, som gikk av som leder i desember og Liv Stabell Kulø som gikk av som varamedlem, for den jobben de har gjort for ISAAC. Noe av det siste de to gjorde før de ga seg var å ordne med felles hotell og reiserute for de nordmenn som skal til den internasjonale ISAAC konferansen i Montreal. Flere fra styret reiser og jeg håper vi får følge av flere. Ønsker dere alle en riktig god sommer. Monica M. Fjelldal Leder i ISAAC Norge Styret i ISAAC Norge Monica Maasø Fjelldal, leder Hanne Almås, styremedlem Turid Brynildsrud styremedlem Tone Mjøen, styremedlem Synnøve Flatebø Hoelseth styremedlem Torunn Borgersen, varamedlem Line Kristiansen, styremedlem Blissgruppen Torhild Kausrud, leder for blissgruppa Marit Kval Hagemoen Kerstin Hellberg Veronika Trenum

3 Dialog 1 / Nytt om rettigheter av Hanne Almås Regjeringen la nylig fram Ot.prp. nr 40 ( ): Forslag til lov om endringer i Opplæringsloven og Privatskoleloven.. Mange instanser og privat personer hadde på forhånd uttalt seg om forslagene. Høringsuttalelsene lå offentlig ute, slik at vi kunne se at ASKfeltet og brukere av ASK fikk betydelig fokus. Likevel klarte vi ikke denne gangen heller å få loven endret slik at brukere av ASK får lovfestet rett til å få opplæring i et alternativt eller supplerende språk på lik linje med f.eks hørsels- eller synshemmede. Isaac Norges leder, Monica M. Fjelldal lot seg i den forbindelse intervjue av Statpeds eget fagblad, og vi kan her lese at hun uttrykker sterk misnøye med situasjonen. Fjelldal mener det er urimelig å operere med ulike rettigheter for grupper med parallelle behov. Hun minner om et dette også omfatter opplæring av nærpersoner, og at disse også trenger kvalifisering som kommunikasjonspartnere. Det nye forslaget til lovendring legger til grunn at brukere av ASK skal få sine rettigheter dekket gjennom Opplæringslovens paragraf 5.1 som omhandler retten til spesialundervisning. Dette betyr at barn uten kognitive vansker som ellers følger en normal faglig opplæring uten særskilt tilrettelegging, må ha spesialundervisning for å få opplæring i ASK. Opplæringsloven presiserer at det skal gis veiledning til foreldre når ungen er i førskolepliktig alder og mottar spesialpedagogisk hjelp. Men når ungen starter i skolen og får spesialundervisning faller dette punktet vekk. Norge undertegnet FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne i I FNs dokumenter likestilles ASK med tegnspråk og vanlig talespråk. Fjelldal uttrykker sterke betenkeligheter med den løsningen Regjeringen nå har valg. Hun avslutter i sitt intervju med Statped-bladet med følgende bemerkning: Det undrer meg at opplæringslovens paragraf 5.1 Rett til spesialundervisning er tilstrekkelig for mennesker som har behov for ASK, mens de som har en hørselsnedsettelse, har en egen paragraf i loven. Call for papers Invitasjon til presentasjoner på den 9. nasjonale ISAAC-konferansen april 2009 Konferansegruppa vil med dette invitere til å sende inn forslag til presentasjoner på den nasjonale ISAAC-konferansen i Vi ønsker at konferansen skal være en arena for presentasjoner av spennende faglige aktiviteter knyttet opp mot alternativ og supplerende kommunikasjon. For konferansen i 2009 ser vi for oss at vi skal ha en parallellsesjon sammensatt av innlegg som deltakerne har meldt inn. Konferansekomiteen er åpne for ulike former for innlegg. Presentasjon av forskningsprosjekt, utviklingsarbeid, oppgaver knyttet til studier på ulike nivå, casepresentasjoner og videopresentasjoner kan være noen alternative presentasjonsformer. Tidsrammen for den enkelte presentasjon er satt til 30 minutter. Dette inkluderer tid til eventuelle spørsmål/ kommentarer. Forslaget som sendes inn må inneholde: *Tittel på innlegget *Kort presentasjon av innhold (ca. 50 ord) til programmet *Kort presentasjon av foredragsholder *Ca. 1 A4 side med presentasjon av innlegget som utgangspunkt for vurdering i konferansekomiteen Forslaget skal sendes til: Monica M. Fjelldal på e-post: monica. Eventuelle spørsmål kan rettes til Monica M. Fjelldal på samme e-post adresse som ovenfor eller på telefon Frist for innsending: Innlegg på dette nivå vil ikke medføre økonomisk kompensasjon i forhold til konferansen. Det vil på et senere tidspunkt også bli invitert til posterpresentasjon på konferansen.

4 4 Dialog 1 / 2008 Avisa vår, en avis for alle? av Lars Hansen e-post: I forbindelse med ASK-studiet ved Høyskolen i Vestfold for to år siden hadde jeg en prosjektoppgave om å lage brukeravis. Avisa lever videre i beste velgående, og jeg vil her prøve å formidle litt om tankene rundt avisa og erfaringene så langt. Nøkkelbo og hvem som bor her. Jeg jobber til daglig i et bofellesskap på Nøkkelbo, en virksomhet i stiftelsen Signo. Våre brukere er alle voksne døve med ulike handikap. De fleste av brukerne har tegnspråk som morsmål, men mange bruker også varianter av enkelttegn og tegn til tale. Etter at jeg tok ASK 1 i 03/04 har jeg sett nytten mange av brukerne har av grafisk kommunikasjon, særlig til innlæring av tegnspråk, og som skriftspråk. På Nøkkelbo har vi brukere i både uttrykksmiddelgruppen, støttespråkgruppen og språkalternativgruppen, samt enkelte brukere som bytter mellom disse avhengig av situasjon, pga. tegnspråket. Fra å ha bodd 30 brukere i samme hus for bare 25 år siden, har vi nå 10 boliger i en 3 km radius, som hver har utviklet seg på egenhånd. Mange av brukerne har felles erfaringer og kontakter på tvers av boligene, men kan nå ikke pleie disse på egenhånd uten å bli fraktet eller fulgt av personalet. Mye av det fellesskapet som eksisterte tidligere er borte. Personalet er ofte avgjørende for beboernes muligheter for å kommunisere og miljøets kommunikative tilgjengelighet (Tetzchner 2003:243). Våre brukere har tross alt et veldig begrenset antall potensielle kommunikasjonspartnere. Dette fordi en kompetent kommunikasjonspartner må tilegne seg språkkompetanse(tegnspråk), og deretter ha kompetanse på psykisk utviklingshemming. Det sier seg selv at man sjelden møter noen med denne kompetansen uten at vedkommende er en ansatt. I mine øyne vil en økt fellesskapsforståelse være berikende for brukerne, spesielt i forhold til nettverk og kommunikasjon. Det er selvfølgelig mange måter å fremme fellesskapsfølelse på og en av dem er å ha en felles avis. Jeg valgte å ta tak i dette i prosjektoppgaven, og ønsket særlig å involvere brukerne selv i avisens utforming og innhold. Målet var blant annet å se om det var mulig å lage en avis som traff alle både med uttrykk og innhold. På bakgrunn av dette lagde vi følgende problemstilling: Er det mulig å lage en god avis/ magasin med stoff fra og til askbrukere og andre? Mål for avisa: Avisa Vår : *Fremme kommunikasjon. Avisa skal være en samtalestarter, temakilde og støtte til samtaler. Den skal bidra til økt kommunikativ kompetanse først og fremst grafisk, men også gjennom økt samhandling med andre om et felles produkt. Mange vil også ha stort utbytte av lære om det å lage intervju eller reportasjer, her er det mange muligheter til å øke sin sosiorelasjonelle kompetanse *Gjøre brukerne bevisste på betydningen av å kunne tilpasse kommunikasjonen til andre. Avisa vår skal gi de som leser og skriver en forståelse av at symboler er nødvendige for mange, og at alle skal kunne lese avisa. Vi vil også jobbe med samarbeid blant brukerne i redaksjonen, og i arbeidet med å lage reportasjer og intervju. *Bidra til å utvide brukernes nettverk. Avisa vår skal gi grunnlag for å starte samtaler på tvers av virksomhetens grenser, og kanskje også med naboer, slekt og venner. *Øke kompetansen på symbolbruk både hos brukere og ansatte, og dermed bidra til økt bruk. Avisa vår skal gi gode eksempler på skriftliggjøring ved hjelp av symboler, og stimulere interesse for å jobbe med dette både blant brukere og ansatte. Intensjonen er også at avisa vil bidra til økt symbolforståelse, særlig for symboler med lav ikonitet. Bruken av gjennomskinnelige symboler har vært lav, her vil vi kunne jobbe videre med dette. Bruk av tegnsillustrasjoner vil prøves ut i kombinasjon med symboler. *Gi brukerne en arena der de kan vise mestring og nye sider. Avismedarbeiderne skal oppleve læring og mestring, det vil alltid være nye og utfordrende oppgaver i avisa. Avisa vil gi brukerne mulighet til å vise noe av det de kan, og bidra til økt selvfølelse. Ved å vise avisa til familie eller andre vil man kanskje oppnå økt anerkjennelse. *Øke fellesskapsfølelsen blant ansatte og brukere. Avisa vår skal være for virksomhetens brukere og ansatte. Målet er at dette skal bli en naturlig arena å dele ting på. Ved å involvere flest mulig brukere og ansatte ønsker vi å skape et produkt vi alle kan være stolte av, og føle oss som eiere av. *Gi informasjon Avisa vår skal gi nyttig informasjon om hva som skjer på Nøkkelbo på en måte alle kan forstå. Informasjonen kan være av både overflatisk og dypere art, men skal være av interesse for brukerne. *Underholde for å kunne nå de oppsatte måla for Avisa vår er vi helt avhengige av at den blir lest og likt. For å oppnå dette må avisa være underholdende, så det blir viktig å skape og innfri forventninger, og få mye omtale. Det er viktig å lage det jeg vil kalle for snakkiser altså noe det blir mye snakk om. Det handler mye om å overraske

5 Dialog 1 / og utfordre, her vil vi nok hente en del ideer fra populære blader, magasiner og aviser, og gi det en personlig vri. Spørreundersøkelse: Vi gjennomførte en omfattende spørreundersøkelse med alle brukerne og deres fagteam, Resultatet viser at 2/3 av brukerne ikke kunne lese, samtidig som symbolforståelsen er relativt bra, jeg tror dette skyldes at brukerne er vant til å skulle avlese håndtegn og tegnspråk og derfor er visuelt sterke. Nesten alle hadde målsetninger om bedre/ økt kommunikasjon. Her er det selvfølgelig et fokus på å utvikle tegnspråk, men jeg ser gang på gang hvilken hjelp og støtte grafiske symboler er i forhold til språkinnlæring også på tegnspråk. Jeg gjennomførte flere formelle og uformelle idédugnader om reportasjer og innhold med nåværende og tidligere kollegaer, og også med folk med erfaring fra aviser. Idédugnadene var mest for å finne form og innhold som ville være attraktivt for personale og de mest kommunikative brukerne. Det var her ideer som kjendisintervju, 5 på Signo og hjemme hos reportasjen dukket opp. Dette var viktig for å kunne fatte interesse og skape engasjement hos personale som igjen skulle engasjere brukerne. Det har vært viktig å lage en avis som er attraktiv for både brukere og ansatte. Teorien bak dette er: når de jeg anser som sterkere enn meg selv, eller som mine forbilder, er interessert i avisa blir det interessant for meg å lese den samt å presentere stoff der. Dette vil gagne alle i form av økt kommunikasjon, ikke bare skriftlig, men også som samtalestarter, temakilde og støtte til samtaler. Vi har vært tydelig på at terskelen for å få trykket stoff i avisa skal være veldig lav, hvis noen kommer med bilde av sin nye sykkel skal det trykkes! Mange brukere kan i avisa nå mange flere potensielle samtalepartnere med informasjon, enn de når ved direkte toveis kommunikasjon. Vi tenkte først på dette som en intern avis for Nøkkelbo, men da brukerne også har felles arbeidsgiver og skoleplass åpnet vi raskt for disse arenaene også. Fra arbeidsplassen kom det stoff allerede til den første utgaven, mens man fra skolen har kommet med etter hvert. Avisa er i dag også et arbeidstilbud for flere av brukerne. Praktisk arbeid med avisa. Planen har vært å ha en redaksjon bestående hovedsakelig av brukere, her er vi ikke i mål enda. Vi har imidlertid fått engasjert mange brukere som journalister og fotografer. Vi har hatt flere tilnærminger for å matche brukere med rett reportasje. Vi har gått igjennom ideer vi har hatt ferdige og prøve å knytte disse til enkelte brukere basert på ferdigheter og interesser. Vi har også sett på brukerne som gjerne ville delta, og funnet reportasjer innen deres interessefelt. Vi har vært opptatt av at alle som ønsker skal få delta, motivasjonen har vært avgjørende. Derfor har vi f. eks en spalte som går ut på å teste biler, en som skriver om musikk han liker osv. Jeg spurte en bruker om å være kjendisreporter og forklarte ham at vi skulle prøve å intervjue kjente mennesker fra f.eks. Hjelpemidler for Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) Mange nye hjelpemidler til kommunikasjon, alternativ styring og tidsangivelse. Mer informasjon på Kontakt oss på eller telefon Kommuniser: På Trykk! Lag kommunikasjonsark og symbolbøker på et blunk. Lag overleggsark til alle typer kommunikatorer. Bruk de symbolene du vil - i tillegg til alle rebus-symbolene som er inkludert. Kommunikasjonsutstyr Mye nytt spennende kommunikasjonsutstyr fra Attainment, AbleNet og andre. Blant annet samtaleenheter, kommunikasjonstavler, permer og snakkende fotoalbum. Mange nye brytere for styring. Ny versjon av Skrive med Bilder 8000 Widgit Rebus symboler i farger og svart/hvit. Ønsker du å bruke PCS, Bliss, Pictogrammer, egne bilder eller andre symbolsystemer, er det enkelt å lage egne ordlister med de bildene du trenger. Nytt enkelt grid system.

6 6 Dialog 1 / 2008 sport eller tv. Han fikk deretter spørsmål om han hadde forslag selv eller om vi skulle finne noen, han foreslo å intervjue Pamela Anderson fra tv- serien Baywatch. Det var tydelig at her var motivasjonsfaktoren stor for en gutt i 20 årene, jeg måtte forklare ham at vi ikke hadde økonomi til å lage det aktuelle intervjuet, men han var fornøyd med at vi skulle se etter en norsk utgave. Da vi fikk napp hos en glamourmodell (som lignet) som har vært mye i media var han i fyr og flamme. Motivasjonen her var helt klart modellens utseende, men det gjorde at brukeren som vanligvis har store vansker med å konsentrere seg over lang tid, brukte mange timer på research, og utforme spørsmål, og skrive det hele ned. Han har selvsagt fått masse oppmerksomhet og anerkjennelse pga. dette, er tydelig stolt av resultatet. Det viste seg at nesten alle vi tenkte på som aktuelle ville være med, i tillegg kom det flere brukere som ble foreslått via fritidsmøtene og brukernes primærkontakter. Vi har også prøvd å matche fotografene med journalistene der ikke journalistene har villet ta bilder selv. Totalt har 13 brukere bidratt med stoff til avisa og 2 har tatt bilder. Tetzchner viser til undersøkelser om samtaler mellom personale og beboere Espens Biltest er et fast innslag i Avisa Vår. samtaler består ofte av enkle spørsmål eller oppfordringer og handler sjelden om hendelser beboerne hadde vært med på. Slike samtaler er nødvendige for at de skal utvikle en personlig narrativ, og for at personalet skal forstå deres livsverden (Tetzchner 2003:266). Vi har mange innslag i avisa som handler om brukerne, disse vil kunne være viktige narrativ som vil være til hjelp når man skal presentere seg og bli kjent med for eksempel nye personale. Da vi ønsker å bruke tid på å utvikle avisa og medarbeiderne er det viktig å legge til rette for at brukerne alene eller sammen med personalet i boligene kunne lage og levere stoff mest mulig på egen hånd. Derfor har vi laget en del faste spalter som Berit spør: hvor Berit selv velger et intervjuobjekt og tar utgangspunkt i 5 faste spørsmål. Dette er noe Berit fint kan gjøre sammen med et personale og levere selv hvert kvartal. Hun har allerede intervjuet politi, tannlege, fysioterapeut m.fl og har mange andre på lista, håpet er at hun etter hvert kan avvike fra de faste spørsmåla og derved utvikle sin sosiorelasjonelle kompetanse En annen fast spalte er Knut og Arne tester kafé, foreløpig har Knut bare klart å uttale seg om maten er bra eller dårlig. Primærkontakten hans Arne kommenterer servicen, og vil jobbe videre med å få Knut til å uttale seg mer utførlig om maten, og kanskje kunne vurdere kafeer opp mot hverandre. Her har de funnet en arena hvor kommunikasjonstrening kan være naturlig og motiverende. I arbeidet med å lage reportasjer har det vist seg at det å vurdere ting i forhold til noe er ukjent for de fleste, eller i hvert fall det å formidle dette. Mange av brukerne ser ut til å ha et svart/hvitt forhold til ting, det er bra eller dårlig, godt eller vondt, morsomt eller kjedelig. Dette skyldes bl.a. kommunikasjonsvansker, det er viktig å være tydelig når det ofte er manglende språkkompetanse hos bruker eller personale, noe som kanskje gjør at nyansene blir borte. Vi har i første utgaven brukt det populære terningkastet med en bruker, dette var ikke uproblematisk, men han tok til slutt et valg han i ettertid står for. Det er spennende når terningen rulles, og han vurderer produktene (biler) opp mot

7 Dialog 1 / hverandre. Vi har også andre varianter vi skal prøve ut, mange av disse vurderingsmetodene brukes jo av aviser og tv i dag, og vi prøver å nærme oss disse så man får en sammenheng med det man kan se ellers. Vi har vurdert, og vil ta i bruk en del av følgende: tommel opp, ned eller rett frem, smilefjes- surt fjes, 1-5 tommeler opp. Programvare Vi har valgt å brukeprogrammet På trykk fra Normedia. Programmet har mange gode funksjoner, og brukervennligheten er god, spesielt på muligheten til å bruke egne bilder. Det å lage avisa, med skrift på bilder, flere overlappende tekstbokser osv. er såpass vanskelig at det er tvilsomt om noen av brukerne våre kan mestre dette fullt ut. Imidlertid er mye av redigeringen såpass visuell at brukerne sammen med en som kjenner programmet, enkelt kunne vært veldig delaktig i utformingen. Enkelte artikler og andre enkle oppsett kan nok flere av brukerne lære seg å lage på egenhånd. Det er en fordel at de som bruker Skrive med bilder kan kjenne igjen mange av funksjonene derfra. Uttrykk Vi bruker konsekvent foto for personer og steder, i tillegg har vi ganske utstrakt bruk av aktuelle bilder til reportasjer. Når vi skulle lage adresselapper til avisa brukte vi selvklebende etiketter med bilde av person eller bolig som skulle motta avisa. Vi klistret bildet på forsiden for å markere hvem som eier denne avisa, og for at brukerne selv kunne stå for levering av avisa. Da de fleste av våre brukere er gode symbolbrukere og har en del erfaring med rebus og pcs, har vi valgt å bruke dette som utgangspunkt. Selv om brukerne har en god forståelse av symboler med stor ikonitet har vi behov for å utvide deres ordforråd ved å innføre flere gjennomskinnelige symboler, vi bruker også en del tegn-illustrasjoner til dette. Jeg tror mange brukere har et godt potensial her da store deler av deres tegnspråk er gjennomskinnelig. Tegnillustrasjonene vi bruker er fra programmet Dagligspråk, noen brukerne kan også velge dette som skriftspråk i sine avisinnlegg. Gramatikk Vi håper at mange av brukerne får lese og skrivetrening i form av symboler, men vi har ingen intensjoner om å bidra til lese og skrivetrening i form av skrift med denne avisa. Dette skyldes i hovedsak at målgruppa er voksne som er ferdig med skolegangen sin. Det er også vanskelig med norsk grammatikk da tegnspråk har en annen setningsoppbygging enn norsk. Vanligvis blir tiden uttrykt først, deretter handlingen og tilslutt subjektet. For eksempel: Vinter- ski - vi istedenfor: Vi skal gå på ski til vinteren. Tegnrekkefølgen er den samme Kjells faste spalte: Kjell spør i fortellende som spørrende setninger forskjellen på disse er ansiktsutrykket, der øynebrynene heves i spørrende setninger, dette er selvsagt en utfordring å vise med symboler. Vi har valgt å være konsekvente med å bruke spørsmålstegn også som symbol. Dette er det nok ikke alle som forstår, så vi har forsøkt å skille på spørsmål og svar på flere andre måter. Vi har i noen tilfeller satt inn bilder av den som uttaler setningen, det er tydelig hvem som er reporter og spør og hvem som er intervjuet og svarer. Vi

8 8 Dialog 1 / 2008 har også forsøkt å markere dette med farger og oppsett på avissiden, og i andre tilfeller har vi omskrevet spørsmål og svar til fortellende innhold. Grammatikken i avisa varierer etter hvem som har lagd stoffet, for tegnspråkbrukerne som ikke skriver har vi skrevet med tegnspråkgrammatikk for å bevare deres eget uttrykk. Når noen har levert stoff på norsk har vi valgt å beholde dette, i tillegg har vi fått noen varianter midt i mellom. Vi ønsker å gi brukerne anerkjennelse for at det uttrykket de har er godt nok, dette for at de skal kunne jobbe videre med innhold istedenfor å jobbe med grammatikk. Hva som fungerer best er noe vi må evaluere kontinuerlig. For oss er det viktig at dette skal være brukernes avis og uttrykk, og vi tror at de aller fleste kan lese det meste av innholdet. Ideer fremover Vi ser at man med en avis som denne har veldig gode muligheter til å kunne gi passende oppgaver til den enkelte bruker, nesten alle kan få jobb i avisa eller i hvert fall få eget stoff på trykk. Med utgangspunkt i den enkeltes interesser trykker vi oppskrifter, tekst og bilder fra bursdager og turer, minneord og intervjuer for å nevne noe. Det har vært mange spennende og lærerike situasjoner og mulighetene til læring er mange. Fra å drive research på internett, øve på turtaking i intervjusituasjoner, ta bilder og jobbe med layout til bare det å se bilde av seg selv og sitt nye akvarium i avisa. Det har vært overraskende enkelt å få til intervjuer med utenforstående Vi har blant annet vært på omvisning og intervju på Hotell Cæsar (ble også med som statister) og vi har intervjuet fotballspillere på Vålerenga. Andre innslag er hvem er hvor der vi setter inn bilder av nyansatte og nye brukere til riktig bolig. Vi har også tanker om innslag som rundens mål der en bruker presenterer et mål fra sin individuelle plan. Forskjellige tester av f.eks middager på bolig (som Robinson og Fredag i Dagbladet), og hjemme hos reportasjer hos ansatte, brukere og andre. For å øve på å gi uttrykk for vurderinger og nyanser vil vi også starte et testpanel som skal vurdere ting som kaffe, pølser osv. i en blindtest der resultatet skal vises på en liten trapp med vinneren øverst. Dette vil vi gjøre på felles samlinger slik at andre kan lære denne metoden, deretter skal vi kåre Nøkkelbos beste vafler ved å teste 3 forskjellige hver gang der vinneren går videre til neste runde. Her tenker vi å slippe til forskjellige brukere og presentere jury, resultat og vinneroppskriften i avisa. Utgivelser Foreløpig kommer avisa vår ut kvartalsvis, dette pga. kapasitet og pris på trykk, vi gir bort avisa gratis i et opplag på ca 120 eks. Vi ser at det er viktig med mange bilder og farger, og bruker litt stive ark da avisa ofte blir lest opp noe som er en hyggelig tilbakemelding. Jeg er overbevist om at Avisa Vår har livets rett videre, at den vil være både læringsarena kommunikasjons og inspirasjonskilde og utstillingsvindu for veldig mange av brukerne våre fremover. Når barn ikke begynner å snakke Isaac Norge har fått støtte gjennom Helse og rehabilitering til prosjektet Når barn ikke begynner å snakke. Prosjektets hovedmål er at barn som står i fare for ikke å utvikle forståelig tale skal få tidligere hjelp til å få tilrettelagt alternativ og supplerende kommunikasjon gjennom bedre informasjon til foreldre, foresatte, helsestasjoner, barnehabiliteringer i sykehus og pedagogisk psykologisk tjeneste Det er pr tiden stort fokus på et tilgjengelig samfunn for alle og tidlig språkstimulering for alle barn uavhengig om man går i barnehage eller ikke. Barn som av ulike årsaker ikke utvikler et talespråk vil være avhengig av alternativ og supplerende kommunikasjon. Undersøkelser viser at det er lite kompetanse på området alternativ og supplerende kommunikasjon i mange kommuner. Det kreves omfattende og grundige kunnskaper for å kunne tilrettelegge for alternativ og supplerende kommunikasjon, både i forhold til utvelgelse av vokabular, valg av kommun ikasjonshjelpemidler og effektiv utnyttelse av den naturlige kommunikasjonen barnet allerede har gjennom f.eks kroppsspråk og gester. Resultatet blir at man ofte venter og ser for lenge, og at barn som kunne fått betydelig bedre indre språk, egen kommunikasjon og muligheter for å ta seg fram i verden ikke får dette pga at man forventer at språket kommer av seg selv. Prosjektet skal gjennomføres i Det skal utarbeides en informasjonsbrosjyre og et eget temanummer av fagtidsskriftet Dialog beregnet på foreldre, foresatte, helsestasjoner, barnehabiliteringer og pedagogisk psykologisk tjeneste med informasjon om alternativ og supplerende kommunikasjon, og betydningen av å starte med tilrettelegging på dette området så tidlig som mulig. Brosjyren og bladet sendes til alle landet helsestasjoner og PPTkontor medio oktober Brosjyren og Dialog vil i tillegg blir nedlastbar fra Isaacs hjemmesider. Prosjektet vil ha betydning for grupper av barn som fødes med funksjonsnedsettelser, og deres mulighet for å kunne begynne med alternativ og supplerende kommunikasjon så tidlig som mulig. Dette vil i tillegg til å øke deres mulighet for å kunne kommunisere med andre også kunne øke barnets indre ordforråd og samspillskvaliteter, og samtidig redusere ulike andre faktorer som atferdsvansker og depresjon. Hanne Almås fra Trøndelag kompetansesenter er prosjektleder for prosjektet, og har Monica Fjelldal fra Torshov kompetansesenter med seg i prosjektgruppa.

9 Dialog 1 / Kursrekken En spire til kommunikasjon i Nord-Trøndelag er fullført. av Hanne Almås. Kursrekken En spire til kommunikasjon gjennomførte sin siste og avsluttende samling i mars Hovedtema for samlingen denne gangen var tiltaksutforming. Interessen for samlingene har vært stor gjennom hele kursrekka, noe som viser at behovet for økt kunnskap og kompetansebygging ute i kommunene er stor. Kursrekken henvender seg primært til Nord-Trøndelag, et fylke med rundt innbyggere. Den første samlingen i kursrekken ble arrangert høsten Denne samlet nesten 100 deltakere. Tema for første samling var å gi en innføring i muligheter og utfordringer i kommunikasjon hos mennesker med store kommunikasjonsvansker. Stephen von Tetzner var hovedforeleser på denne dagssamlingen. Den andre samlingen hadde fokus på kartlegging. Også denne samlingen hadde stor deltakelse med et vidt spekter av tilnærminger, både språklig, kognitivt og sosialt. Dette var en 2-dagers samling. Den siste samlinga ble gjennomført over to dager i Høyskolens lokaler på Steinkjer. Arrangøren hadde klart å få dyktige forelesere med flere paralleller, noe som ga et godt utgangspunkt for deltakerne til å få dykke ned i egne interesseområder. Tone Mjøen snakket bl.a om å være en god samtalepartner og om oppbygging av dynamiske kommunikasjonsbøker. Det ble forelest om synsfunksjon og tilrettelegging ved bruk av ASK for mennesker med nedsatt synsfunksjon. Vi fikk høre om tiltaksutforming etter bruk av Social Networks. Rettigheter for mennesker som bruker ASK og søknadsprosedyrer for hjelpemidler hos NAV Hjelpemiddelsentralen. Kursrekken ga åpning for å delta på hele kursrekka, samtidig som man kunne delta på kun en eller to av kursene. Det ble satset på lav deltakeravgift, for å kunne favne flest mulige. Nytt fra Falck Igel Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker

10 10 Dialog 1 / 2008 Skug - Samspill og Kultur Uten grenser! Av Elin Skogdal, musikkpedagog ved SKUG-senteret og Avdeling for Kunstfag, Høgskolen i Tromsø. E-post:primberg. Den 1. september 2007 åpnet et nytt kommunalt ressurssenter for tilpasset musikkopplæring i Tromsø. Målet for SKUG-senteret er å skape et kulturtilbud der mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser skal få muligheten til å få opplæring gjennom aktiv musikkutøvelse. Fokus for de som deltar i ulike undervisningstilbud er å videreutvikle deres kunnskap og interesse for musikk og at de gjennom egen spilling eller komponering får oppleve musikkglede og musikalsk utvikling. To av de ansatte i SKUG-senteret har omfattende funksjonshemminger som følge av Cerebral Parese. De to har gjennom mange år vært spydspisser som har presset frem bedre undervisningstilbud i musikk for funksjonshemmede i Tromsø. Gjennom hele livet har de hatt en musikkinteresse, og deres ønske om å videreutvikle sin interesse har gjort dem til pionerer. Fra de insisterte på å bli elever ved musikklinja ved videregående skole, via å være konsulenter og studenter i to SKUG-prosjekt, til de nå er ansatt i 20 % stilling hver som komponister, musikere og musikkformidlere i SKUG-senteret. I tillegg er vi to musikkpedagoger som Vibeke komponerer og spiller med to brytere. er ansatt ved SKUG-senteret. Sammen jobber vi fire i team og skreddersyr musikktilbud til den enkelte gruppe eller elev, komponerer og arrangerer musikk, fremfører musikk og holder kurs om hvordan våre elever utøver musikk. SKUG-senteret ligger som en del av Tromsø Kulturskole, og administrasjonen her la som forutsetning for å ansette to funksjonshemmede arbeidstakere, at de to må få en musikkutdannelse på Høgskolenivå, slik som det kreves av alle ansatte i Kulturskolen. Et spesielt tilpasset høgskolestudium for de to er finansiert av NAV og ble igangsatt av Avdeling for Kunstfag, Høgskolen i Tromsø høsten De to pedagogene i SKUG-senteret underviser i dette studiet i samarbeid med en høgskolelektor ved Høgskolen. Det er en styrke for SKUGsenteret å ha Høgskolen i Tromsø som samarbeidspartner. Hvordan kan man komponere og utøve musikk med omfattende funksjonsnedsettelser. Gjennom undervisning og oppstart av nye undervisningstilbud opplever vi ofte tvil rundt de mulighetene personer med store funksjonsnedsettelser har til å spille selv. Vi har fått telefoner fra foreldre som er glad for at deres barn får et musikktilbud, men opplyser samtidig at deres barn ikke har noen fysiske muligheter til å spille et instrument. For oss som jobber i SKUG-senteret er det en glede å la elevene selv motbevise slike påstander. For å beskrive hvordan bryterstyrt musikkutøvelse kan foregå, har jeg valgt å beskrive hvordan mine to kolleger med Cerebral Parese spiller. Ingen av dem har fysiske muligheter til å mestre et vanlig musikkinstrument. De har vært lyttere til musikk i hele sitt liv, men har behov for spesiell musikkteknologisk tilrettelegging for å kunne spille og komponere musikk. Instrumentet deres er bryter- og sensorstyrt datamaskin som er satt opp med programvaren E-Scape. E-Scape er et stort musikkprogram, der så å si alle funksjonene i programmet kan bryterstyres. Det vil si at en person som kan betjene en eller flere brytere har muligheten til å komponere småstykker, eller en symfoni fra første til siste note. Eller det gir muligheter for å spille egenkomponert musikk eller musikk som er importert fra andre musikkprogram og Internett. Dr. Tim Anderson og Drake Music Project i England har utviklet programmet som et bryterstyrt program fra bunnen, og vi har gjennom flere år samarbeidet med Dr. Anderson med å videreutvikle E-Scape og utvikle en norsk versjon av programmet. Ved hjelp av to brytere som betjenes av hånd og hode, komponerer mine to kolleger egen musikk som de fremfører alene eller i samspill med andre musikere. I januar komponerte de i samarbeide med SKUG-teamet, musikk til åpningen av musikkfestivalen Nordlysfestivalen, der dansere i sentrum av Tromsø viste flere dansetablå med koreografi til deres musikk. I samspill med kolleger eller andre musikere har de sine spillestemmer i E-Scape, og spiller sine stemmer ved hjelp av brytere eller bevegelsessensorer. Det at de har fått bryterstyrt datamaskin som sitt instrument, har gitt dem muligheten til å gå videre med sin musikkinteresse, fra å være ivrige lyttere til musikk, til å være aktive musikere og komponister. De ansatte ved SKUG-senteret har vært innleid som foredragsholdere for Høgskolestudenter, som i sitt arbeid som pedagoger, tilretteleggere eller omsorgsarbeidere skal arbeide med personer med funksjonsnedsettelser. Her gjør de to SKUG-ansatte som selv har funksjonsnedsettelser en unik formidlingsjobb. I løpet av foredraget kan vi se, og får tilbakemeldinger på at studentenes holdninger er endret. Fra å se to personer i rullestol som trenger hjelp med det meste, til å få øye på to personer som tenker og føler som dem selv. Ved å kommunisere gjennom musikk og ved hjelp av ASK med de som lytter til foredraget, får de vist at de har en svært spesiell kompetanse, og at de og andre mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser har muligheter for å utvikle seg som lærende mennesker. Øving hjelper! Puls og rytme er viktige elementer i musikken. Mange av elevene med Cerebral Parese har begrenset eller svak

11 Dialog 1 / kontroll over når en viljestyrt bevegelse, som et brytertrykk initialiseres. I musikalsk samspill betyr det at de får vansker med musikalsk timing. For de elevene som har slike motoriske vansker, tilpasser vi de musikalske arrangementene slik at rytme og timing er mer åpen. Det lages rom i musikken for at elevens musikalske innspill passer inn i musikken. Dette er viktig for å gi mestringsfølelse og musikkglede. Men i tillegg til å tilrettelegge slik at alle kan lykkes, skal elevene få muligheten til å strekke seg mot å mestre mer, lære nye ferdigheter og føle at de blir bedre. I øvingsprosessen har våre elever med store motoriske vansker også øvd på musikalsk timing. Våre erfaringer med denne formen for øving, er at prosessen ligner mye på den som alle andre som lærer seg å spille et instrument må gjennom. Det kreves tid og tålmodighet, og selv om perfeksjon ikke er mål eller mulig, så viser det seg alltid at deres ferdigheter som musikerer blir bedre. Det hjelper å øve for alle! Samspill og kommunikasjon. Våre to kolleger og flere andre elever i SKUG-senteret kommuniserer ved hjelp av alternativ kommunikasjon, som snakkebøker eller elektroniske ordlister, tegn eller bilder. En del voksne elever får få muligheter til å bruke sine hjelpemidler i dagliglivet, og er dermed språklig redusert til å kunne svare på ja- og nei-spørsmål. Selv for de som er dyktige brukere av ASK ser vi at det er en utfordring å finne og bruke gode ord som uttrykker følelser. Her virker det som musikken fyller et behov hos de som gjennom sin musikkinteresse knytter egne følelser til musikk. Alle som har prøvd å diskutere musikk med andre har nok opplevd at følelser knyttet til musikk er subjektive. Musikk som gjør en person glad og energisk, kan virke plagsom og irriterende på en annen person. Kommunikasjon med musikk blir dermed ikke nødvendigvis presis, men et følelsesuttrykk. I våre samspillgrupper deltar elevene aktivt i utvelgelse av musikk, og gjennom samspill og øving arbeider gruppen seg inn i en felles oppfattelse av musikkens uttrykk. Dette skaper en god følelse av samhørighet og kommunikasjon innen gruppa. deres musikalske uttrykk treffer i publikums hjerter. Hva mer kan en musiker ønske?? Noen elever komponerer egen musikk, og legger sin kreativitet og følelser i sine komposisjoner. I egen musikk kan følelser som kjærlighet, sorg og sinne uttrykkes og formidles uten ord. Musikalsk improvisasjon er deltakelse i en musikalsk dialog der man lytter til de andres innspill, svarer og kommer med egne innspill. Det man sier i en improvisasjon er aldri feil, men kan selvsagt høres mer eller mindre bra ut. Et innspill som noen ville si er feil, kan gi en helt nytt uttrykk i dialogen og føre den inn en ny retning. I en musikalsk improvisasjon kan det uforutsigbare være en styrke, og mennesker som ellers har vansker med å delta i en muntlig dialog får oppleve å være en god og spennende samtalepartner. For mennesker som har behov for hjelp i de fleste situasjoner, er det viktig å få sjansen til å yte noe og vise omverdenen at de har evner og muligheter til å gi noe til andre mennesker. Å få lov til å gi sitt musikalske uttrykk til andre gir våre elever en helt ny status i mange sammenhenger. En elev sa selv at øvelsene med bandet på SKUG-senteret er den muligheten han har til å delta i aktiviteter utenom skoletiden. Gjennom samspill og konserter får elevene erfaringer som de kan dele med folk de møter i andre miljø. Å kunne fortelle klassekameratene om den siste konserten med bandet, gir et godt grunnlag for videre kommunikasjon som er interessant for begge samtalepartnerne. For de som ikke har talespråk er det en ekstra utfordring å holde kontakt med familie eller venner som flytter. De uttrykker savn, og trenger hjelp til å opprettholde kontakt. Musikkinteressen kan styrke kontakten også over distanser. Elevene får video eller lydopptak av musikken de fremfører eller øver på. Opptakene sendes til familie og venner, og fører til positive tilbakemeldinger. Musikk deles ved at lydspor og internettlinker til favorittmusikken sendes via e-post, og noen gjør avtaler om å lytte til den samme musikken til samme tidspunkt. Slik kommuniseres det med selve musikken, oftest i tillegg til en språklig kommunikasjon om musikken. Så lenge det finnes en felles musikkinteresse, virker det som denne formen for kommunikasjon kan fungere på tvers av aldersgrupper og generasjoner. Faste elever ved SKUG-senteret har ukentlig undervisning og det er greit å holde jevnlig kontakt, men vi prøver også å holde kontakten med de funksjonshemmede musikkutøverne vi har møtt gjennom kurs og reiser i Troms fylke og i England. Det gir mye Når så innøvd musikk fremføres på konserter eller forestillinger, får våre elever tilbakemelding fra publikum at Hele SKUG-ensemblet: Øyvin Kristoffer Solberg, Einar Berg-Olsen, Johan Olav Johansen, Elin Skogdal og Vibeke Aagaard Johansen

12 12 Dialog 1 / 2008 til både pedagoger og elever å møte andre som driver med musikk med de samme metodene og har samme idégrunnlag. Det er godt å kjenne igjen problemstillinger, og å kunne dele glede og stolthet over egne musikalske produkt til andre som vet hvor mye innsats og arbeid som ligger bak. For å dekke dette behovet bedre har SKUG-senteret planer om å opprette et nettverk der det blir mulig å dele musikk, egne komposisjoner, ideer og spørsmål. Gjennom dette kan musikkutøverne få muligheten til å utvide sin kontaktflate utenom nærmiljøet. I musikkarbeidet vil kontakten med andre og deling av musikalske ideer gi inspirasjon, nye ideer og videre utvikling. Mulighetene for aktiv musikkutøvelse. Mange enkeltpersoner, grupper og institusjoner tar kontakt med SKUGsenteret og ønsker et tilbud. Det er helt klart et stort udekket behov for kultur og meningsfylte fritidstilbud som er spesielt tilpasset funksjonshemmede, og da særlig for de som trenger mye tilrettelegging for å kunne delta aktivt. Et spørsmål som da dukker opp er Hvem er det som kan bli musikkutøvere? Når vi tilrettelegger, betyr det at hvem som helst kan spille eller komponere musikk? Det er mulig å tilrettelegge for musikkutøvelse så lenge det finnes eller kan opprettes en viljestyrt bevegelse. Begrensningene for personer med store funksjonsnedsettelser blir da akkurat de samme som for andre som ønsker å drive med musikk. De må ha en interesse for musikk, og skal man nå langt må man nok ha en pasjon for musikk. Pasjonen er drivkraften man trenger for å orke å øve, øve og atter øve. Uansett utgangspunkt må det jobbes for å oppnå et godt musikalsk resultat. For at flere skal få muligheten til å dyrke og utvikle sin musikkinteresse må det finnes et tilbud, men det er også behov for en holdningsendring hvor samfunnet ser at mennesker med stort hjelpebehov kan ha noe å gi tilbake til samfunnet. Vi har sett flere eksempler på at omsorg kommer i veien for det den enkelte faktisk kan og ønsker å gjøre selv. Det kan være en utfordring å se på at en person strever for å få til å spille, men den enkelte må få muligheten til å streve hvis det skal være mulig å utvikle seg mot bedre ferdigheter. I SKUG-prosjektene og i SKUG-senteret har vi som pedagoger opplevd mengden av muligheter som en større utfordring enn begrensningene. Den enkelte elevs egenutvikling og utvikling av musikkteknologi gjør at det hele tiden åpner seg flere nye muligheter som trenger å utforskes og utprøves. Selv om det er en utfordring for oss som pedagoger å få tid til å følge opp alle nye muligheter, gir det et positivt bilde av fremtiden for musikkutøvere med funksjonsnedsettelser. Inngangen til musikkens verden er åpen, men krever at flere bygger de nødvendige rampene. Da hun skjønte at hun kunne påvirke, eksploderte kommunikasjonen hennes Dette er tittelen på en masteroppgave i spesialpedagogikk som ble skrevet ved Universitetet i Oslo i Oppgaven er skrevet av Merete Høgvall og setter fokus på arbeid som blir gjort i barnehager overfor barn med autisme, med tanke på å utvikle en god kommunikasjon. Den beskriver to tilnærminger til arbeid med utfordrende atferd eller samspillsvansker hos barn med autisme. Den første er en atferdsanalytisk tilnærming, mens den andre tolkes som en humanistiskorientert tilnærming. Oppgaven har benyttet spesialpedagoger i to spesialbarnehager som informanter. Informantene i oppgaven har, ut fra ulikt pedagogisk ståsted, forskjellige syn på hvordan det bør tilrettelegges for kommunikasjon, hvordan personalet i barnehagen bør samhandle med barnet og hvordan samarbeidet med hjemmet bør foregå. Oppgaven tolker, analyserer og kommenterer de ulike tilnærmingene. Universitetet i Oslo har begynt å legge ut pdf-utgaver av sine masteroppgaver, så her finnes mye spennende lesning. Oppgaven kan lastes ned på: hogvall2007.pdf Høgvalls materoppgave i spesialpedagogikk fra 2007.

13 Dialog 1 / Du og jeg SAMMEN - Et kursmateriale i kommunikasjon og taktilisering av tegn. Av Anne-Berit Imerslund, Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge. på personens egne gester og kroppslige kommunikasjon. Aktuelle kurs og konferanser: Døvblindhet er en sjelden funksjonshemning og personer med medfødt døvblindhet utgjør en mindre undergruppe. Det faglige ansvaret for å utvikle spisskompetanse på døvblindhet er lagt til regionale døvblindesentra (UNN, Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge, Skådalen kompetanssenter i Oslo, Vestlandet kompetansesenter Regionsenteret for døvblinde i Bergen og Andebu Døvblindesenter i Vestfold). Dette kursmaterialet er utarbeidet av Annveig Dalhaug, Anne Martha Sørnes, Anne-Berit Imerslund og Eija K. Lundqvist, rådgivere ved Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge. Kursopplegget vil også passe for nærpersoner som jobber med kombinerte sansetap og tilgrensende problematikk. Å etablere og utvide kommunikasjon med døvblindfødte er en konstant utfordring. Det kombinerte sansetapet gjør at de ikke uten videre kan tilegne seg kommunikasjon via kommunikasjonshjelpemidler tilrettelagt for synshemmede eller døve. Kunnskap om, og innsikt i medfødt døvblindhet har vært konsentrert om etablering av grunnleggende samspill og nonverbal taktil kommunikasjon, basert Vår erfaring som rådgivere til nettverk rundt døvblindfødte barn og voksne, er at tegnspråk opplæring etterspørres, men at vanlige tegnspråkkurs, eller tegn til tale kurs ikke gir det riktige grunnlaget for utvikling av kommunikasjon med døvblindfødte. Den kommunikative og språklige utviklingen er helt avhengig av taktilisering av gester og tegn tilpasset den enkelte. Det er viktig å gi den døvblindfødte personen et språk den har forutsetning for å gripe. Vi har systematisert våre erfaringer og praksis gjennom mange år som er blitt til en lærebok inndelt i 6 kapitler med en undervisnings cd til. Dette er ett begynnerkurs som er ment å gi de viktigste grunnleggende kunnskaper om etablering av taktil kommunikasjon, spesielt hvordan tegnspråk må tilpasses taktilt til døvblindfødte personer. I forhold til taktil tegnspråklig kommunikasjon må temaet tilpasses den døvblindes livsverden, og gis en tilpasning til aktuelle sansetap, initiativ og interesser. Læreboken gir en teoretisk innføring i viktige prinsipielle hensyn som må tas i forhold til taktil kommunikasjon, samt tips til øvelser for å bevisstgjøre nærpersonene på viktige element i taktil kommunikasjon i den hensikt å øke partnerkompetansen. Undervisningsvideoen viser ca. 300 tegn både visuelt og taktilt utført. Materialet kan bestilles hos: Regionsenteret for døvblinde i Nord- Norge, Postboks 3323, 9275 Tromsø. Telefax Internasjonal ISAAC-konferanse i Montreal august 2008 Den internasjonale ISAACkonferansen holdes i 2008 i Canada. Invitasjon og program finnes på Sidene oppdateres kontinuerlig. Isaac Norge har i tillegg lagt ut aktuell reiseinformasjon for interesserte. Mennesket og mulighetene Når eleven har omfattende funksjonsnedsettelser To dagers konfersense om multifunksjonshemmede og kommunikasjon 24. og 25. september 2008 i Oslo. HIT-messen og 11. september arrangeres HIT-messen i Danmark. Årets tema for konferansen er Praktiske erfaringer med og forskning i bruken av kommunikasjonshjelpemidler til mennesker med autismespektrumforstyrrelser. ID-dagarna i Stockholm, oktober ID-dagarne arrangeres i Stockholm i oktober. Konferansen har vanligvis en egen ISAAC-dag. Nonite-konferansen, november 2008: Nonite konferanse utsatte sin konferanse til høsten Tema for årets konferanse er IKT - til glede og besvær Nærmere informasjon og program finnes på Erfaringskonferanse i Social Networks, Levanger 11. og 12. november Trøndelag kompetansesenter arrangerer den første erfaringskonferansen i bruk av Social Networks den 11. og 12. november. Invitasjon finnes på

14 14 Dialog 1 / 2008 Målrettet arbeid med ASK erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold og leder av ASK-prosjektet. I ASK-prosjektet i Vestfold ( ) ble Goal Attainment Scaling (GAS) (Maloney, Mirrett, Brooks, Johannes, 1978) benyttet som redskap for å sette individuelle mål. Barna i prosjektet var i alderen 2,6-7 år ved prosjektstart og har Cerebral Parese (CP) og alvorlige kommunikasjonsvansker (Mjøen, m.fl 2008). Når man skal jobbe målrettet, er det viktig å finne fram til målbare mål som er realistiske og oppnåelige. I arbeidet med ASK har vi sett mange store, uklare mål som for eksempel å bedre talen, få flere tegn, snakke tydeligere osv. Slike målformuleringer gjør det vanskelig å registrere forbedring og evaluere grad av måloppnåelse, både for foreldre og fagfolk. Ferm (1997) skriver; Vi måste bli bättre på att sätta rimlige mål. (... )målutfomandet måsta utvecklas så att det skapas bättre förutsättningar att förstå och avgöra de individuella gränserna, uppåt och neråt, för AKKmål. For å komme fram til situasjoner der foreldre og lokale fagfolk mener det er realistisk at de kan jobbe med GAS målene, drøftet vi aktuelle situasjoner nøye. Målformuleringsprosessen er en essensiell del av habilitering/ rehabilitering. For at mål skal få en sosial og funksjonell verdi for det enkelte barn, er det helt nødvendig at barnet, familien og nærpersonene i barnets hverdag har innflytelse over målsettingsprosessen (Kielhofner, (2002) i Elvrum, G.A-K (2006)). Det er viktig at målet har en funksjonell verdi for barnet, slik at barnet opplever at det er en gevinst ved å oppnå målet. Selvbestemte mål er mer motiverende og øker barnets følelse av kompetanse (Siegert & Taylor, 2004). Barn som brukere og valg av målområder Barn som bruker ASK kan ofte ikke svare direkte på hva det vil lære seg. Da blir det ekstra viktig å gjennomføre målformuleringsprosessen i samarbeid med barnets nærpersoner, slik at en får prioritert hva som er viktig for barnet å lære akkurat nå (Eliassen, 2002). I denne sammenhengen drøftet vi også muligheten til å lage avtaler med barna for å motivere og bevisstgjøre noen av dem på hva som var hensikten med å lære måter å bruke kommunikasjonshjelp emidlene på. Barn i førskolealder som skal utvikle kommunikativ kompetanse til å bruke et hjulpet kommunikasjonssystem trenger kompetente samtalepartnere som kan fungerer som gode modeller i bruk av hjelpemiddelet. ASK feltet er omfattende og inneholder kunnskap om kroppsfunksjoner, aktivitet/ deltakelse, personlige faktorer og miljøfaktorer i Verdens Helseorganisasjons (WHO) International Classification of Function (ICF) kith_webpage 1161.aspx. Vanligvis vil man i målsetningsarbeid sette mål for hva barnet skal oppnå, men i arbeid med ASK har vi erfart at det er viktig å sette mål for hva samtalepartnerne skal gjøre i kommunikasjon med barnet. Samtalepartnernes kompetanse defineres som miljøfaktorer i ICF og vi valgte å formulere mange GAS mål på miljøfaktorer. Innføring i GAS og veiledning Foreldre og lokale fagfolk fikk en innføring i GAS som en redskap. GAS Artikkelforfatter Tone Mjøen, ergoterapispesialist. mål ble utformet for hvert barn og målene ble konkretisert og knyttet til aktivitetssituasjoner hjemme og i barnehage/skole. Lokal veiledning pågikk i hele prosjektperioden. Veiledningen ble individuelt tilrettelagt og hyppigheten varierte med barna og familien behov. Veiledningen var fokusert på ASK og GAS målene var gjenstand for evaluering hver gang. Antall GAS mål pr barn varierte mellom 4 til 11 i prosjektperioden. Noen mål var store og litt overordnede, mens andre var mindre og mer avgrenset. GAS-målene som var rettet direkte mot barnets funksjon var utformet på kroppsfunksjons-, aktivitetsog deltakelsesnivå i ICF. Eksempler på målområder med GAS-mål: *Mor benevner mat og drikke som B ser på/peker på og viser tegn ved frokostog middagsmåltidet. *Mor bruker dagboksider med grafiske tegn i samtale hjemme *Foreldrene skal gjøre kommunikasjonstavler tilgjengelig flere steder i huset *SFO personalet skal gjøre kommunikasjonsboka tilgjengelig for barnet. *Personalet/mor skulle lage kommunikasjonsmateriale i Skrive med Bilder(SmB) *Skolepersonalet skal snakke om hendelser ved hjelp av dagbok. *Første lyd/språklyder. Barnet lytter ut første lyd i minimale par med lydene /s/ /m/ /l/ /f/ /a/ /i/. * Å fortelle med hensikt. Barnet skal fortelle noe fra helgen på skolen ved hjelp av kommunikasjonsboken. *Barnet leker og kommuniserer i dukkekroken med 2 andre barn ved hjelp av tematavler satt i gang av en voksen. Leken fortsetter i ca 5 min med en voksen lett tilgjengelig.

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Askeladden Kommunikasjonsbok

Askeladden Kommunikasjonsbok Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Nyhetsbrev desember 2013 ASK

Nyhetsbrev desember 2013 ASK Nyhetsbrev desember 2013 ASK regionalt fagnettverk Samling i nettverket 28. 29. oktober ASK nettverket var samlet i Tromsø på Barnehabiliteringen. Vi hadde to fine dager sammen. Alle NAV HMS var representert,

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007 Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo International Society for Augmentative and Alternative Communication NORGE 17.januar 2007.. Høringsuttalelse til "Forslag om lovfesting av skoleeiers

Detaljer

Praktisk bruk av Social Networks

Praktisk bruk av Social Networks Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon

Detaljer

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere...

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere... Forstå og bli forstått med DagligSpråk for Windows - bedre kommunikasjon for flere... Et allsidig hjelpemiddel for alle som benytter: tegn-til-tale tegnspråk tegn som støtte som alternativ kommunikasjon

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Hva syns du om det? Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan snakke godt og si hva

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker»

WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker» WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker» Karin Torgerstuen og Elin Austlid Spesialpedagog og rådgiver i Statped SPOT 2014 Lillestrøm

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Om våre kurs og tilbud

Om våre kurs og tilbud Kurskatalog 2010 Om våre kurs og tilbud Målgruppe Vår målgruppe er personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet, pårørende og fagpersoner. Tilpasningskurs Personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet

Detaljer

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Oslo PPT-lederkonferansen Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgjevar Statped 24. september 2015 Kva er ASK? Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjon

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HABU KURS HØSTEN 2009

HABU KURS HØSTEN 2009 Sørlandet sykehus HF HABU KURS HØSTEN 2009 Se også www.habu.no for egne kursbrosjyrer for enkeltkurs Oppdatert 14.09.09 Postadresse Sørlandet sykehus HF HABU Serviceboks 426 4604 Kristiansand Telefon:

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ «Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ RHABU-konferansen 2016 Spesialpedagog Ellen Boye Brynildsen Spesialergoterapeut Lise Helene Engmo Målgruppe Ungdommer som har diagnosen Cerebral

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 VIL DU VÆRE MED PÅ KURS SKOLEÅRET 2015-2016? Kursene er spesielt tilrettelagt for voksne med psykisk utviklingshemming og

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K NORDVOLLKURSENE Høsten 2015 Nordvoll skole og autismesenter Dr. Dedichensvei 18, 0675 Oslo Tlf. 23 14 26 60 www.nordvoll.gs.oslo.no Oslo kommune Velkommen til kurs på Nordvoll skole & autismesenter Nordvoll

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning

læringsmiljø inkluderende 8. nasjonale konferanse om Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning 8. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø Clarion Hotell & Congress Trondheim, 14. - 16. oktober 2012 Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Program Program Søndag 14. oktober

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket Ut med språket Reportasje Sverre, Aksel og Mats mangler talespråk. Likevel har de sitt å si under klassens årlige aktivitetsdag i skogen. Alternativ og supplerende kommunikasjon gjør at alle elever ved

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Landskonferansen om Downs Syndrom 2014 Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Ås ungdomsskole uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Valgfag alle trinn opasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer