4 Avisa Vår - en avis for alle 10 SKUG - Samspill og Kultur uten grensen

Transkript

1 4 Avisa Vår - en avis for alle 10 SKUG - Samspill og Kultur uten grensen 14 Goal attainment Scaling - TEMA 20 Social Networks - erfaringar og opplevd nytteverdi nr 1 / 2008

2 2 Dialog 1 / 2008 Hei alle sammen! Monica M. Fjelldal leder ISAAC Norge Ansvarlige redaktør: Hanne Almås Redaksjonsgruppe: Hanne Almås, Magdalenda Skaldegaard og styret i ISAAC Norge Redigert av Hanne Almås. E-post: hanne.almas@ statped.no Web: Forsidefoto: illustrasjonsfoto Leder Nå er det snart sommer og en velfortjent ferie venter de fleste av oss. Nesten et halvt år er gått siden jeg overtok stafettpinnen etter Arne Myklebust. I løpet av de månedene har jeg lært utrolig mye og ikke minst fått erfare hvor høyt aktivitetsnivå det er innen ISAAC Norge og innen ASK miljøet. Mange av medlemmene våre holder kurs og forelesninger, og vi har foreldre og barn som er synlige i media og som heldigvis ikke har gitt opp kampen med å få myndighetene til å forstå at ASK er like viktig som tegnspråk. Blissgruppen har nettopp arrangert et flott blisstreff med flere fine og rørende innlegg. Blisstreffet er en ypperlig anledning til å treffe andre som bruker eller jobber med bliss. I år var det flere brukere tilstede, noe som er veldig gledelig. ISAAC Norge har nok en gang arrangert en vellykket konferanse. Ca. 100 deltakere deltok på dagskonferansen Alle har noe de skal ha sagt. Temaet var kommunikasjon og samspill i forhold til personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Enkelte har uttrykt at ISAAC Norge bare fokuserer på hjelpemidler og jeg håper at vi med denne konferansen har synliggjort at så ikke er tilfelle. Deltakerne fikk høre fire flotte forelesninger og kunne bruke pausene til å se på materiell fra bl.a Åsen voksenopplæring. Etter to så fine og innholdsrike dager er jeg stolt over å være leder for ISAAC Norge. Samme dag som dagskonferansen hadde vi generalforsamling hvor vi fikk to nye styremedlemmer. Ønsker Synnøve Flatebø Hoelseth og Torunn Borgersen velkommen. I tillegg fikk vi nye medlemmer til blissgruppen. Marit Kval Hagemoen, Kerstin Hellberg og Veronika Trenum ble valgt inn, sammen med Torhild Kausrud som har sittet noen år. En stor velkomsthilsen til dem, og en stor takk til Lisbet Kristiansen som ga seg nå, etter å ha lagt ned store mengder med jobb i blissgruppen. I år annonserte vi styrevervene på hjemmesiden vår i forkant av generalforsamlingen og det har vist seg at folk virkelig ønsker å gjøre en jobb for ISAAC Norge. Jeg vil også få takke Arne Myklebust, som gikk av som leder i desember og Liv Stabell Kulø som gikk av som varamedlem, for den jobben de har gjort for ISAAC. Noe av det siste de to gjorde før de ga seg var å ordne med felles hotell og reiserute for de nordmenn som skal til den internasjonale ISAAC konferansen i Montreal. Flere fra styret reiser og jeg håper vi får følge av flere. Ønsker dere alle en riktig god sommer. Monica M. Fjelldal Leder i ISAAC Norge Styret i ISAAC Norge Monica Maasø Fjelldal, leder Hanne Almås, styremedlem Turid Brynildsrud styremedlem Tone Mjøen, styremedlem Synnøve Flatebø Hoelseth styremedlem Torunn Borgersen, varamedlem Line Kristiansen, styremedlem Blissgruppen Torhild Kausrud, leder for blissgruppa Marit Kval Hagemoen Kerstin Hellberg Veronika Trenum

3 Dialog 1 / Nytt om rettigheter av Hanne Almås Regjeringen la nylig fram Ot.prp. nr 40 ( ): Forslag til lov om endringer i Opplæringsloven og Privatskoleloven.. Mange instanser og privat personer hadde på forhånd uttalt seg om forslagene. Høringsuttalelsene lå offentlig ute, slik at vi kunne se at ASKfeltet og brukere av ASK fikk betydelig fokus. Likevel klarte vi ikke denne gangen heller å få loven endret slik at brukere av ASK får lovfestet rett til å få opplæring i et alternativt eller supplerende språk på lik linje med f.eks hørsels- eller synshemmede. Isaac Norges leder, Monica M. Fjelldal lot seg i den forbindelse intervjue av Statpeds eget fagblad, og vi kan her lese at hun uttrykker sterk misnøye med situasjonen. Fjelldal mener det er urimelig å operere med ulike rettigheter for grupper med parallelle behov. Hun minner om et dette også omfatter opplæring av nærpersoner, og at disse også trenger kvalifisering som kommunikasjonspartnere. Det nye forslaget til lovendring legger til grunn at brukere av ASK skal få sine rettigheter dekket gjennom Opplæringslovens paragraf 5.1 som omhandler retten til spesialundervisning. Dette betyr at barn uten kognitive vansker som ellers følger en normal faglig opplæring uten særskilt tilrettelegging, må ha spesialundervisning for å få opplæring i ASK. Opplæringsloven presiserer at det skal gis veiledning til foreldre når ungen er i førskolepliktig alder og mottar spesialpedagogisk hjelp. Men når ungen starter i skolen og får spesialundervisning faller dette punktet vekk. Norge undertegnet FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne i I FNs dokumenter likestilles ASK med tegnspråk og vanlig talespråk. Fjelldal uttrykker sterke betenkeligheter med den løsningen Regjeringen nå har valg. Hun avslutter i sitt intervju med Statped-bladet med følgende bemerkning: Det undrer meg at opplæringslovens paragraf 5.1 Rett til spesialundervisning er tilstrekkelig for mennesker som har behov for ASK, mens de som har en hørselsnedsettelse, har en egen paragraf i loven. Call for papers Invitasjon til presentasjoner på den 9. nasjonale ISAAC-konferansen april 2009 Konferansegruppa vil med dette invitere til å sende inn forslag til presentasjoner på den nasjonale ISAAC-konferansen i Vi ønsker at konferansen skal være en arena for presentasjoner av spennende faglige aktiviteter knyttet opp mot alternativ og supplerende kommunikasjon. For konferansen i 2009 ser vi for oss at vi skal ha en parallellsesjon sammensatt av innlegg som deltakerne har meldt inn. Konferansekomiteen er åpne for ulike former for innlegg. Presentasjon av forskningsprosjekt, utviklingsarbeid, oppgaver knyttet til studier på ulike nivå, casepresentasjoner og videopresentasjoner kan være noen alternative presentasjonsformer. Tidsrammen for den enkelte presentasjon er satt til 30 minutter. Dette inkluderer tid til eventuelle spørsmål/ kommentarer. Forslaget som sendes inn må inneholde: *Tittel på innlegget *Kort presentasjon av innhold (ca. 50 ord) til programmet *Kort presentasjon av foredragsholder *Ca. 1 A4 side med presentasjon av innlegget som utgangspunkt for vurdering i konferansekomiteen Forslaget skal sendes til: Monica M. Fjelldal på e-post: monica. fjelldal@statped.no Eventuelle spørsmål kan rettes til Monica M. Fjelldal på samme e-post adresse som ovenfor eller på telefon Frist for innsending: Innlegg på dette nivå vil ikke medføre økonomisk kompensasjon i forhold til konferansen. Det vil på et senere tidspunkt også bli invitert til posterpresentasjon på konferansen.

4 4 Dialog 1 / 2008 Avisa vår, en avis for alle? av Lars Hansen e-post: lars.hansen@signo.no I forbindelse med ASK-studiet ved Høyskolen i Vestfold for to år siden hadde jeg en prosjektoppgave om å lage brukeravis. Avisa lever videre i beste velgående, og jeg vil her prøve å formidle litt om tankene rundt avisa og erfaringene så langt. Nøkkelbo og hvem som bor her. Jeg jobber til daglig i et bofellesskap på Nøkkelbo, en virksomhet i stiftelsen Signo. Våre brukere er alle voksne døve med ulike handikap. De fleste av brukerne har tegnspråk som morsmål, men mange bruker også varianter av enkelttegn og tegn til tale. Etter at jeg tok ASK 1 i 03/04 har jeg sett nytten mange av brukerne har av grafisk kommunikasjon, særlig til innlæring av tegnspråk, og som skriftspråk. På Nøkkelbo har vi brukere i både uttrykksmiddelgruppen, støttespråkgruppen og språkalternativgruppen, samt enkelte brukere som bytter mellom disse avhengig av situasjon, pga. tegnspråket. Fra å ha bodd 30 brukere i samme hus for bare 25 år siden, har vi nå 10 boliger i en 3 km radius, som hver har utviklet seg på egenhånd. Mange av brukerne har felles erfaringer og kontakter på tvers av boligene, men kan nå ikke pleie disse på egenhånd uten å bli fraktet eller fulgt av personalet. Mye av det fellesskapet som eksisterte tidligere er borte. Personalet er ofte avgjørende for beboernes muligheter for å kommunisere og miljøets kommunikative tilgjengelighet (Tetzchner 2003:243). Våre brukere har tross alt et veldig begrenset antall potensielle kommunikasjonspartnere. Dette fordi en kompetent kommunikasjonspartner må tilegne seg språkkompetanse(tegnspråk), og deretter ha kompetanse på psykisk utviklingshemming. Det sier seg selv at man sjelden møter noen med denne kompetansen uten at vedkommende er en ansatt. I mine øyne vil en økt fellesskapsforståelse være berikende for brukerne, spesielt i forhold til nettverk og kommunikasjon. Det er selvfølgelig mange måter å fremme fellesskapsfølelse på og en av dem er å ha en felles avis. Jeg valgte å ta tak i dette i prosjektoppgaven, og ønsket særlig å involvere brukerne selv i avisens utforming og innhold. Målet var blant annet å se om det var mulig å lage en avis som traff alle både med uttrykk og innhold. På bakgrunn av dette lagde vi følgende problemstilling: Er det mulig å lage en god avis/ magasin med stoff fra og til askbrukere og andre? Mål for avisa: Avisa Vår : *Fremme kommunikasjon. Avisa skal være en samtalestarter, temakilde og støtte til samtaler. Den skal bidra til økt kommunikativ kompetanse først og fremst grafisk, men også gjennom økt samhandling med andre om et felles produkt. Mange vil også ha stort utbytte av lære om det å lage intervju eller reportasjer, her er det mange muligheter til å øke sin sosiorelasjonelle kompetanse *Gjøre brukerne bevisste på betydningen av å kunne tilpasse kommunikasjonen til andre. Avisa vår skal gi de som leser og skriver en forståelse av at symboler er nødvendige for mange, og at alle skal kunne lese avisa. Vi vil også jobbe med samarbeid blant brukerne i redaksjonen, og i arbeidet med å lage reportasjer og intervju. *Bidra til å utvide brukernes nettverk. Avisa vår skal gi grunnlag for å starte samtaler på tvers av virksomhetens grenser, og kanskje også med naboer, slekt og venner. *Øke kompetansen på symbolbruk både hos brukere og ansatte, og dermed bidra til økt bruk. Avisa vår skal gi gode eksempler på skriftliggjøring ved hjelp av symboler, og stimulere interesse for å jobbe med dette både blant brukere og ansatte. Intensjonen er også at avisa vil bidra til økt symbolforståelse, særlig for symboler med lav ikonitet. Bruken av gjennomskinnelige symboler har vært lav, her vil vi kunne jobbe videre med dette. Bruk av tegnsillustrasjoner vil prøves ut i kombinasjon med symboler. *Gi brukerne en arena der de kan vise mestring og nye sider. Avismedarbeiderne skal oppleve læring og mestring, det vil alltid være nye og utfordrende oppgaver i avisa. Avisa vil gi brukerne mulighet til å vise noe av det de kan, og bidra til økt selvfølelse. Ved å vise avisa til familie eller andre vil man kanskje oppnå økt anerkjennelse. *Øke fellesskapsfølelsen blant ansatte og brukere. Avisa vår skal være for virksomhetens brukere og ansatte. Målet er at dette skal bli en naturlig arena å dele ting på. Ved å involvere flest mulig brukere og ansatte ønsker vi å skape et produkt vi alle kan være stolte av, og føle oss som eiere av. *Gi informasjon Avisa vår skal gi nyttig informasjon om hva som skjer på Nøkkelbo på en måte alle kan forstå. Informasjonen kan være av både overflatisk og dypere art, men skal være av interesse for brukerne. *Underholde for å kunne nå de oppsatte måla for Avisa vår er vi helt avhengige av at den blir lest og likt. For å oppnå dette må avisa være underholdende, så det blir viktig å skape og innfri forventninger, og få mye omtale. Det er viktig å lage det jeg vil kalle for snakkiser altså noe det blir mye snakk om. Det handler mye om å overraske

5 Dialog 1 / og utfordre, her vil vi nok hente en del ideer fra populære blader, magasiner og aviser, og gi det en personlig vri. Spørreundersøkelse: Vi gjennomførte en omfattende spørreundersøkelse med alle brukerne og deres fagteam, Resultatet viser at 2/3 av brukerne ikke kunne lese, samtidig som symbolforståelsen er relativt bra, jeg tror dette skyldes at brukerne er vant til å skulle avlese håndtegn og tegnspråk og derfor er visuelt sterke. Nesten alle hadde målsetninger om bedre/ økt kommunikasjon. Her er det selvfølgelig et fokus på å utvikle tegnspråk, men jeg ser gang på gang hvilken hjelp og støtte grafiske symboler er i forhold til språkinnlæring også på tegnspråk. Jeg gjennomførte flere formelle og uformelle idédugnader om reportasjer og innhold med nåværende og tidligere kollegaer, og også med folk med erfaring fra aviser. Idédugnadene var mest for å finne form og innhold som ville være attraktivt for personale og de mest kommunikative brukerne. Det var her ideer som kjendisintervju, 5 på Signo og hjemme hos reportasjen dukket opp. Dette var viktig for å kunne fatte interesse og skape engasjement hos personale som igjen skulle engasjere brukerne. Det har vært viktig å lage en avis som er attraktiv for både brukere og ansatte. Teorien bak dette er: når de jeg anser som sterkere enn meg selv, eller som mine forbilder, er interessert i avisa blir det interessant for meg å lese den samt å presentere stoff der. Dette vil gagne alle i form av økt kommunikasjon, ikke bare skriftlig, men også som samtalestarter, temakilde og støtte til samtaler. Vi har vært tydelig på at terskelen for å få trykket stoff i avisa skal være veldig lav, hvis noen kommer med bilde av sin nye sykkel skal det trykkes! Mange brukere kan i avisa nå mange flere potensielle samtalepartnere med informasjon, enn de når ved direkte toveis kommunikasjon. Vi tenkte først på dette som en intern avis for Nøkkelbo, men da brukerne også har felles arbeidsgiver og skoleplass åpnet vi raskt for disse arenaene også. Fra arbeidsplassen kom det stoff allerede til den første utgaven, mens man fra skolen har kommet med etter hvert. Avisa er i dag også et arbeidstilbud for flere av brukerne. Praktisk arbeid med avisa. Planen har vært å ha en redaksjon bestående hovedsakelig av brukere, her er vi ikke i mål enda. Vi har imidlertid fått engasjert mange brukere som journalister og fotografer. Vi har hatt flere tilnærminger for å matche brukere med rett reportasje. Vi har gått igjennom ideer vi har hatt ferdige og prøve å knytte disse til enkelte brukere basert på ferdigheter og interesser. Vi har også sett på brukerne som gjerne ville delta, og funnet reportasjer innen deres interessefelt. Vi har vært opptatt av at alle som ønsker skal få delta, motivasjonen har vært avgjørende. Derfor har vi f. eks en spalte som går ut på å teste biler, en som skriver om musikk han liker osv. Jeg spurte en bruker om å være kjendisreporter og forklarte ham at vi skulle prøve å intervjue kjente mennesker fra f.eks. Hjelpemidler for Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) Mange nye hjelpemidler til kommunikasjon, alternativ styring og tidsangivelse. Mer informasjon på Kontakt oss på kontakt@normedia.no eller telefon Kommuniser: På Trykk! Lag kommunikasjonsark og symbolbøker på et blunk. Lag overleggsark til alle typer kommunikatorer. Bruk de symbolene du vil - i tillegg til alle rebus-symbolene som er inkludert. Kommunikasjonsutstyr Mye nytt spennende kommunikasjonsutstyr fra Attainment, AbleNet og andre. Blant annet samtaleenheter, kommunikasjonstavler, permer og snakkende fotoalbum. Mange nye brytere for styring. Ny versjon av Skrive med Bilder 8000 Widgit Rebus symboler i farger og svart/hvit. Ønsker du å bruke PCS, Bliss, Pictogrammer, egne bilder eller andre symbolsystemer, er det enkelt å lage egne ordlister med de bildene du trenger. Nytt enkelt grid system.

6 6 Dialog 1 / 2008 sport eller tv. Han fikk deretter spørsmål om han hadde forslag selv eller om vi skulle finne noen, han foreslo å intervjue Pamela Anderson fra tv- serien Baywatch. Det var tydelig at her var motivasjonsfaktoren stor for en gutt i 20 årene, jeg måtte forklare ham at vi ikke hadde økonomi til å lage det aktuelle intervjuet, men han var fornøyd med at vi skulle se etter en norsk utgave. Da vi fikk napp hos en glamourmodell (som lignet) som har vært mye i media var han i fyr og flamme. Motivasjonen her var helt klart modellens utseende, men det gjorde at brukeren som vanligvis har store vansker med å konsentrere seg over lang tid, brukte mange timer på research, og utforme spørsmål, og skrive det hele ned. Han har selvsagt fått masse oppmerksomhet og anerkjennelse pga. dette, er tydelig stolt av resultatet. Det viste seg at nesten alle vi tenkte på som aktuelle ville være med, i tillegg kom det flere brukere som ble foreslått via fritidsmøtene og brukernes primærkontakter. Vi har også prøvd å matche fotografene med journalistene der ikke journalistene har villet ta bilder selv. Totalt har 13 brukere bidratt med stoff til avisa og 2 har tatt bilder. Tetzchner viser til undersøkelser om samtaler mellom personale og beboere Espens Biltest er et fast innslag i Avisa Vår. samtaler består ofte av enkle spørsmål eller oppfordringer og handler sjelden om hendelser beboerne hadde vært med på. Slike samtaler er nødvendige for at de skal utvikle en personlig narrativ, og for at personalet skal forstå deres livsverden (Tetzchner 2003:266). Vi har mange innslag i avisa som handler om brukerne, disse vil kunne være viktige narrativ som vil være til hjelp når man skal presentere seg og bli kjent med for eksempel nye personale. Da vi ønsker å bruke tid på å utvikle avisa og medarbeiderne er det viktig å legge til rette for at brukerne alene eller sammen med personalet i boligene kunne lage og levere stoff mest mulig på egen hånd. Derfor har vi laget en del faste spalter som Berit spør: hvor Berit selv velger et intervjuobjekt og tar utgangspunkt i 5 faste spørsmål. Dette er noe Berit fint kan gjøre sammen med et personale og levere selv hvert kvartal. Hun har allerede intervjuet politi, tannlege, fysioterapeut m.fl og har mange andre på lista, håpet er at hun etter hvert kan avvike fra de faste spørsmåla og derved utvikle sin sosiorelasjonelle kompetanse En annen fast spalte er Knut og Arne tester kafé, foreløpig har Knut bare klart å uttale seg om maten er bra eller dårlig. Primærkontakten hans Arne kommenterer servicen, og vil jobbe videre med å få Knut til å uttale seg mer utførlig om maten, og kanskje kunne vurdere kafeer opp mot hverandre. Her har de funnet en arena hvor kommunikasjonstrening kan være naturlig og motiverende. I arbeidet med å lage reportasjer har det vist seg at det å vurdere ting i forhold til noe er ukjent for de fleste, eller i hvert fall det å formidle dette. Mange av brukerne ser ut til å ha et svart/hvitt forhold til ting, det er bra eller dårlig, godt eller vondt, morsomt eller kjedelig. Dette skyldes bl.a. kommunikasjonsvansker, det er viktig å være tydelig når det ofte er manglende språkkompetanse hos bruker eller personale, noe som kanskje gjør at nyansene blir borte. Vi har i første utgaven brukt det populære terningkastet med en bruker, dette var ikke uproblematisk, men han tok til slutt et valg han i ettertid står for. Det er spennende når terningen rulles, og han vurderer produktene (biler) opp mot

7 Dialog 1 / hverandre. Vi har også andre varianter vi skal prøve ut, mange av disse vurderingsmetodene brukes jo av aviser og tv i dag, og vi prøver å nærme oss disse så man får en sammenheng med det man kan se ellers. Vi har vurdert, og vil ta i bruk en del av følgende: tommel opp, ned eller rett frem, smilefjes- surt fjes, 1-5 tommeler opp. Programvare Vi har valgt å brukeprogrammet På trykk fra Normedia. Programmet har mange gode funksjoner, og brukervennligheten er god, spesielt på muligheten til å bruke egne bilder. Det å lage avisa, med skrift på bilder, flere overlappende tekstbokser osv. er såpass vanskelig at det er tvilsomt om noen av brukerne våre kan mestre dette fullt ut. Imidlertid er mye av redigeringen såpass visuell at brukerne sammen med en som kjenner programmet, enkelt kunne vært veldig delaktig i utformingen. Enkelte artikler og andre enkle oppsett kan nok flere av brukerne lære seg å lage på egenhånd. Det er en fordel at de som bruker Skrive med bilder kan kjenne igjen mange av funksjonene derfra. Uttrykk Vi bruker konsekvent foto for personer og steder, i tillegg har vi ganske utstrakt bruk av aktuelle bilder til reportasjer. Når vi skulle lage adresselapper til avisa brukte vi selvklebende etiketter med bilde av person eller bolig som skulle motta avisa. Vi klistret bildet på forsiden for å markere hvem som eier denne avisa, og for at brukerne selv kunne stå for levering av avisa. Da de fleste av våre brukere er gode symbolbrukere og har en del erfaring med rebus og pcs, har vi valgt å bruke dette som utgangspunkt. Selv om brukerne har en god forståelse av symboler med stor ikonitet har vi behov for å utvide deres ordforråd ved å innføre flere gjennomskinnelige symboler, vi bruker også en del tegn-illustrasjoner til dette. Jeg tror mange brukere har et godt potensial her da store deler av deres tegnspråk er gjennomskinnelig. Tegnillustrasjonene vi bruker er fra programmet Dagligspråk, noen brukerne kan også velge dette som skriftspråk i sine avisinnlegg. Gramatikk Vi håper at mange av brukerne får lese og skrivetrening i form av symboler, men vi har ingen intensjoner om å bidra til lese og skrivetrening i form av skrift med denne avisa. Dette skyldes i hovedsak at målgruppa er voksne som er ferdig med skolegangen sin. Det er også vanskelig med norsk grammatikk da tegnspråk har en annen setningsoppbygging enn norsk. Vanligvis blir tiden uttrykt først, deretter handlingen og tilslutt subjektet. For eksempel: Vinter- ski - vi istedenfor: Vi skal gå på ski til vinteren. Tegnrekkefølgen er den samme Kjells faste spalte: Kjell spør i fortellende som spørrende setninger forskjellen på disse er ansiktsutrykket, der øynebrynene heves i spørrende setninger, dette er selvsagt en utfordring å vise med symboler. Vi har valgt å være konsekvente med å bruke spørsmålstegn også som symbol. Dette er det nok ikke alle som forstår, så vi har forsøkt å skille på spørsmål og svar på flere andre måter. Vi har i noen tilfeller satt inn bilder av den som uttaler setningen, det er tydelig hvem som er reporter og spør og hvem som er intervjuet og svarer. Vi

8 8 Dialog 1 / 2008 har også forsøkt å markere dette med farger og oppsett på avissiden, og i andre tilfeller har vi omskrevet spørsmål og svar til fortellende innhold. Grammatikken i avisa varierer etter hvem som har lagd stoffet, for tegnspråkbrukerne som ikke skriver har vi skrevet med tegnspråkgrammatikk for å bevare deres eget uttrykk. Når noen har levert stoff på norsk har vi valgt å beholde dette, i tillegg har vi fått noen varianter midt i mellom. Vi ønsker å gi brukerne anerkjennelse for at det uttrykket de har er godt nok, dette for at de skal kunne jobbe videre med innhold istedenfor å jobbe med grammatikk. Hva som fungerer best er noe vi må evaluere kontinuerlig. For oss er det viktig at dette skal være brukernes avis og uttrykk, og vi tror at de aller fleste kan lese det meste av innholdet. Ideer fremover Vi ser at man med en avis som denne har veldig gode muligheter til å kunne gi passende oppgaver til den enkelte bruker, nesten alle kan få jobb i avisa eller i hvert fall få eget stoff på trykk. Med utgangspunkt i den enkeltes interesser trykker vi oppskrifter, tekst og bilder fra bursdager og turer, minneord og intervjuer for å nevne noe. Det har vært mange spennende og lærerike situasjoner og mulighetene til læring er mange. Fra å drive research på internett, øve på turtaking i intervjusituasjoner, ta bilder og jobbe med layout til bare det å se bilde av seg selv og sitt nye akvarium i avisa. Det har vært overraskende enkelt å få til intervjuer med utenforstående Vi har blant annet vært på omvisning og intervju på Hotell Cæsar (ble også med som statister) og vi har intervjuet fotballspillere på Vålerenga. Andre innslag er hvem er hvor der vi setter inn bilder av nyansatte og nye brukere til riktig bolig. Vi har også tanker om innslag som rundens mål der en bruker presenterer et mål fra sin individuelle plan. Forskjellige tester av f.eks middager på bolig (som Robinson og Fredag i Dagbladet), og hjemme hos reportasjer hos ansatte, brukere og andre. For å øve på å gi uttrykk for vurderinger og nyanser vil vi også starte et testpanel som skal vurdere ting som kaffe, pølser osv. i en blindtest der resultatet skal vises på en liten trapp med vinneren øverst. Dette vil vi gjøre på felles samlinger slik at andre kan lære denne metoden, deretter skal vi kåre Nøkkelbos beste vafler ved å teste 3 forskjellige hver gang der vinneren går videre til neste runde. Her tenker vi å slippe til forskjellige brukere og presentere jury, resultat og vinneroppskriften i avisa. Utgivelser Foreløpig kommer avisa vår ut kvartalsvis, dette pga. kapasitet og pris på trykk, vi gir bort avisa gratis i et opplag på ca 120 eks. Vi ser at det er viktig med mange bilder og farger, og bruker litt stive ark da avisa ofte blir lest opp noe som er en hyggelig tilbakemelding. Jeg er overbevist om at Avisa Vår har livets rett videre, at den vil være både læringsarena kommunikasjons og inspirasjonskilde og utstillingsvindu for veldig mange av brukerne våre fremover. Når barn ikke begynner å snakke Isaac Norge har fått støtte gjennom Helse og rehabilitering til prosjektet Når barn ikke begynner å snakke. Prosjektets hovedmål er at barn som står i fare for ikke å utvikle forståelig tale skal få tidligere hjelp til å få tilrettelagt alternativ og supplerende kommunikasjon gjennom bedre informasjon til foreldre, foresatte, helsestasjoner, barnehabiliteringer i sykehus og pedagogisk psykologisk tjeneste Det er pr tiden stort fokus på et tilgjengelig samfunn for alle og tidlig språkstimulering for alle barn uavhengig om man går i barnehage eller ikke. Barn som av ulike årsaker ikke utvikler et talespråk vil være avhengig av alternativ og supplerende kommunikasjon. Undersøkelser viser at det er lite kompetanse på området alternativ og supplerende kommunikasjon i mange kommuner. Det kreves omfattende og grundige kunnskaper for å kunne tilrettelegge for alternativ og supplerende kommunikasjon, både i forhold til utvelgelse av vokabular, valg av kommun ikasjonshjelpemidler og effektiv utnyttelse av den naturlige kommunikasjonen barnet allerede har gjennom f.eks kroppsspråk og gester. Resultatet blir at man ofte venter og ser for lenge, og at barn som kunne fått betydelig bedre indre språk, egen kommunikasjon og muligheter for å ta seg fram i verden ikke får dette pga at man forventer at språket kommer av seg selv. Prosjektet skal gjennomføres i Det skal utarbeides en informasjonsbrosjyre og et eget temanummer av fagtidsskriftet Dialog beregnet på foreldre, foresatte, helsestasjoner, barnehabiliteringer og pedagogisk psykologisk tjeneste med informasjon om alternativ og supplerende kommunikasjon, og betydningen av å starte med tilrettelegging på dette området så tidlig som mulig. Brosjyren og bladet sendes til alle landet helsestasjoner og PPTkontor medio oktober Brosjyren og Dialog vil i tillegg blir nedlastbar fra Isaacs hjemmesider. Prosjektet vil ha betydning for grupper av barn som fødes med funksjonsnedsettelser, og deres mulighet for å kunne begynne med alternativ og supplerende kommunikasjon så tidlig som mulig. Dette vil i tillegg til å øke deres mulighet for å kunne kommunisere med andre også kunne øke barnets indre ordforråd og samspillskvaliteter, og samtidig redusere ulike andre faktorer som atferdsvansker og depresjon. Hanne Almås fra Trøndelag kompetansesenter er prosjektleder for prosjektet, og har Monica Fjelldal fra Torshov kompetansesenter med seg i prosjektgruppa.

9 Dialog 1 / Kursrekken En spire til kommunikasjon i Nord-Trøndelag er fullført. av Hanne Almås. Kursrekken En spire til kommunikasjon gjennomførte sin siste og avsluttende samling i mars Hovedtema for samlingen denne gangen var tiltaksutforming. Interessen for samlingene har vært stor gjennom hele kursrekka, noe som viser at behovet for økt kunnskap og kompetansebygging ute i kommunene er stor. Kursrekken henvender seg primært til Nord-Trøndelag, et fylke med rundt innbyggere. Den første samlingen i kursrekken ble arrangert høsten Denne samlet nesten 100 deltakere. Tema for første samling var å gi en innføring i muligheter og utfordringer i kommunikasjon hos mennesker med store kommunikasjonsvansker. Stephen von Tetzner var hovedforeleser på denne dagssamlingen. Den andre samlingen hadde fokus på kartlegging. Også denne samlingen hadde stor deltakelse med et vidt spekter av tilnærminger, både språklig, kognitivt og sosialt. Dette var en 2-dagers samling. Den siste samlinga ble gjennomført over to dager i Høyskolens lokaler på Steinkjer. Arrangøren hadde klart å få dyktige forelesere med flere paralleller, noe som ga et godt utgangspunkt for deltakerne til å få dykke ned i egne interesseområder. Tone Mjøen snakket bl.a om å være en god samtalepartner og om oppbygging av dynamiske kommunikasjonsbøker. Det ble forelest om synsfunksjon og tilrettelegging ved bruk av ASK for mennesker med nedsatt synsfunksjon. Vi fikk høre om tiltaksutforming etter bruk av Social Networks. Rettigheter for mennesker som bruker ASK og søknadsprosedyrer for hjelpemidler hos NAV Hjelpemiddelsentralen. Kursrekken ga åpning for å delta på hele kursrekka, samtidig som man kunne delta på kun en eller to av kursene. Det ble satset på lav deltakeravgift, for å kunne favne flest mulige. Nytt fra Falck Igel Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker

10 10 Dialog 1 / 2008 Skug - Samspill og Kultur Uten grenser! Av Elin Skogdal, musikkpedagog ved SKUG-senteret og Avdeling for Kunstfag, Høgskolen i Tromsø. E-post:primberg. skogdal@online.no Den 1. september 2007 åpnet et nytt kommunalt ressurssenter for tilpasset musikkopplæring i Tromsø. Målet for SKUG-senteret er å skape et kulturtilbud der mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser skal få muligheten til å få opplæring gjennom aktiv musikkutøvelse. Fokus for de som deltar i ulike undervisningstilbud er å videreutvikle deres kunnskap og interesse for musikk og at de gjennom egen spilling eller komponering får oppleve musikkglede og musikalsk utvikling. To av de ansatte i SKUG-senteret har omfattende funksjonshemminger som følge av Cerebral Parese. De to har gjennom mange år vært spydspisser som har presset frem bedre undervisningstilbud i musikk for funksjonshemmede i Tromsø. Gjennom hele livet har de hatt en musikkinteresse, og deres ønske om å videreutvikle sin interesse har gjort dem til pionerer. Fra de insisterte på å bli elever ved musikklinja ved videregående skole, via å være konsulenter og studenter i to SKUG-prosjekt, til de nå er ansatt i 20 % stilling hver som komponister, musikere og musikkformidlere i SKUG-senteret. I tillegg er vi to musikkpedagoger som Vibeke komponerer og spiller med to brytere. er ansatt ved SKUG-senteret. Sammen jobber vi fire i team og skreddersyr musikktilbud til den enkelte gruppe eller elev, komponerer og arrangerer musikk, fremfører musikk og holder kurs om hvordan våre elever utøver musikk. SKUG-senteret ligger som en del av Tromsø Kulturskole, og administrasjonen her la som forutsetning for å ansette to funksjonshemmede arbeidstakere, at de to må få en musikkutdannelse på Høgskolenivå, slik som det kreves av alle ansatte i Kulturskolen. Et spesielt tilpasset høgskolestudium for de to er finansiert av NAV og ble igangsatt av Avdeling for Kunstfag, Høgskolen i Tromsø høsten De to pedagogene i SKUG-senteret underviser i dette studiet i samarbeid med en høgskolelektor ved Høgskolen. Det er en styrke for SKUGsenteret å ha Høgskolen i Tromsø som samarbeidspartner. Hvordan kan man komponere og utøve musikk med omfattende funksjonsnedsettelser. Gjennom undervisning og oppstart av nye undervisningstilbud opplever vi ofte tvil rundt de mulighetene personer med store funksjonsnedsettelser har til å spille selv. Vi har fått telefoner fra foreldre som er glad for at deres barn får et musikktilbud, men opplyser samtidig at deres barn ikke har noen fysiske muligheter til å spille et instrument. For oss som jobber i SKUG-senteret er det en glede å la elevene selv motbevise slike påstander. For å beskrive hvordan bryterstyrt musikkutøvelse kan foregå, har jeg valgt å beskrive hvordan mine to kolleger med Cerebral Parese spiller. Ingen av dem har fysiske muligheter til å mestre et vanlig musikkinstrument. De har vært lyttere til musikk i hele sitt liv, men har behov for spesiell musikkteknologisk tilrettelegging for å kunne spille og komponere musikk. Instrumentet deres er bryter- og sensorstyrt datamaskin som er satt opp med programvaren E-Scape. E-Scape er et stort musikkprogram, der så å si alle funksjonene i programmet kan bryterstyres. Det vil si at en person som kan betjene en eller flere brytere har muligheten til å komponere småstykker, eller en symfoni fra første til siste note. Eller det gir muligheter for å spille egenkomponert musikk eller musikk som er importert fra andre musikkprogram og Internett. Dr. Tim Anderson og Drake Music Project i England har utviklet programmet som et bryterstyrt program fra bunnen, og vi har gjennom flere år samarbeidet med Dr. Anderson med å videreutvikle E-Scape og utvikle en norsk versjon av programmet. Ved hjelp av to brytere som betjenes av hånd og hode, komponerer mine to kolleger egen musikk som de fremfører alene eller i samspill med andre musikere. I januar komponerte de i samarbeide med SKUG-teamet, musikk til åpningen av musikkfestivalen Nordlysfestivalen, der dansere i sentrum av Tromsø viste flere dansetablå med koreografi til deres musikk. I samspill med kolleger eller andre musikere har de sine spillestemmer i E-Scape, og spiller sine stemmer ved hjelp av brytere eller bevegelsessensorer. Det at de har fått bryterstyrt datamaskin som sitt instrument, har gitt dem muligheten til å gå videre med sin musikkinteresse, fra å være ivrige lyttere til musikk, til å være aktive musikere og komponister. De ansatte ved SKUG-senteret har vært innleid som foredragsholdere for Høgskolestudenter, som i sitt arbeid som pedagoger, tilretteleggere eller omsorgsarbeidere skal arbeide med personer med funksjonsnedsettelser. Her gjør de to SKUG-ansatte som selv har funksjonsnedsettelser en unik formidlingsjobb. I løpet av foredraget kan vi se, og får tilbakemeldinger på at studentenes holdninger er endret. Fra å se to personer i rullestol som trenger hjelp med det meste, til å få øye på to personer som tenker og føler som dem selv. Ved å kommunisere gjennom musikk og ved hjelp av ASK med de som lytter til foredraget, får de vist at de har en svært spesiell kompetanse, og at de og andre mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser har muligheter for å utvikle seg som lærende mennesker. Øving hjelper! Puls og rytme er viktige elementer i musikken. Mange av elevene med Cerebral Parese har begrenset eller svak

11 Dialog 1 / kontroll over når en viljestyrt bevegelse, som et brytertrykk initialiseres. I musikalsk samspill betyr det at de får vansker med musikalsk timing. For de elevene som har slike motoriske vansker, tilpasser vi de musikalske arrangementene slik at rytme og timing er mer åpen. Det lages rom i musikken for at elevens musikalske innspill passer inn i musikken. Dette er viktig for å gi mestringsfølelse og musikkglede. Men i tillegg til å tilrettelegge slik at alle kan lykkes, skal elevene få muligheten til å strekke seg mot å mestre mer, lære nye ferdigheter og føle at de blir bedre. I øvingsprosessen har våre elever med store motoriske vansker også øvd på musikalsk timing. Våre erfaringer med denne formen for øving, er at prosessen ligner mye på den som alle andre som lærer seg å spille et instrument må gjennom. Det kreves tid og tålmodighet, og selv om perfeksjon ikke er mål eller mulig, så viser det seg alltid at deres ferdigheter som musikerer blir bedre. Det hjelper å øve for alle! Samspill og kommunikasjon. Våre to kolleger og flere andre elever i SKUG-senteret kommuniserer ved hjelp av alternativ kommunikasjon, som snakkebøker eller elektroniske ordlister, tegn eller bilder. En del voksne elever får få muligheter til å bruke sine hjelpemidler i dagliglivet, og er dermed språklig redusert til å kunne svare på ja- og nei-spørsmål. Selv for de som er dyktige brukere av ASK ser vi at det er en utfordring å finne og bruke gode ord som uttrykker følelser. Her virker det som musikken fyller et behov hos de som gjennom sin musikkinteresse knytter egne følelser til musikk. Alle som har prøvd å diskutere musikk med andre har nok opplevd at følelser knyttet til musikk er subjektive. Musikk som gjør en person glad og energisk, kan virke plagsom og irriterende på en annen person. Kommunikasjon med musikk blir dermed ikke nødvendigvis presis, men et følelsesuttrykk. I våre samspillgrupper deltar elevene aktivt i utvelgelse av musikk, og gjennom samspill og øving arbeider gruppen seg inn i en felles oppfattelse av musikkens uttrykk. Dette skaper en god følelse av samhørighet og kommunikasjon innen gruppa. deres musikalske uttrykk treffer i publikums hjerter. Hva mer kan en musiker ønske?? Noen elever komponerer egen musikk, og legger sin kreativitet og følelser i sine komposisjoner. I egen musikk kan følelser som kjærlighet, sorg og sinne uttrykkes og formidles uten ord. Musikalsk improvisasjon er deltakelse i en musikalsk dialog der man lytter til de andres innspill, svarer og kommer med egne innspill. Det man sier i en improvisasjon er aldri feil, men kan selvsagt høres mer eller mindre bra ut. Et innspill som noen ville si er feil, kan gi en helt nytt uttrykk i dialogen og føre den inn en ny retning. I en musikalsk improvisasjon kan det uforutsigbare være en styrke, og mennesker som ellers har vansker med å delta i en muntlig dialog får oppleve å være en god og spennende samtalepartner. For mennesker som har behov for hjelp i de fleste situasjoner, er det viktig å få sjansen til å yte noe og vise omverdenen at de har evner og muligheter til å gi noe til andre mennesker. Å få lov til å gi sitt musikalske uttrykk til andre gir våre elever en helt ny status i mange sammenhenger. En elev sa selv at øvelsene med bandet på SKUG-senteret er den muligheten han har til å delta i aktiviteter utenom skoletiden. Gjennom samspill og konserter får elevene erfaringer som de kan dele med folk de møter i andre miljø. Å kunne fortelle klassekameratene om den siste konserten med bandet, gir et godt grunnlag for videre kommunikasjon som er interessant for begge samtalepartnerne. For de som ikke har talespråk er det en ekstra utfordring å holde kontakt med familie eller venner som flytter. De uttrykker savn, og trenger hjelp til å opprettholde kontakt. Musikkinteressen kan styrke kontakten også over distanser. Elevene får video eller lydopptak av musikken de fremfører eller øver på. Opptakene sendes til familie og venner, og fører til positive tilbakemeldinger. Musikk deles ved at lydspor og internettlinker til favorittmusikken sendes via e-post, og noen gjør avtaler om å lytte til den samme musikken til samme tidspunkt. Slik kommuniseres det med selve musikken, oftest i tillegg til en språklig kommunikasjon om musikken. Så lenge det finnes en felles musikkinteresse, virker det som denne formen for kommunikasjon kan fungere på tvers av aldersgrupper og generasjoner. Faste elever ved SKUG-senteret har ukentlig undervisning og det er greit å holde jevnlig kontakt, men vi prøver også å holde kontakten med de funksjonshemmede musikkutøverne vi har møtt gjennom kurs og reiser i Troms fylke og i England. Det gir mye Når så innøvd musikk fremføres på konserter eller forestillinger, får våre elever tilbakemelding fra publikum at Hele SKUG-ensemblet: Øyvin Kristoffer Solberg, Einar Berg-Olsen, Johan Olav Johansen, Elin Skogdal og Vibeke Aagaard Johansen

12 12 Dialog 1 / 2008 til både pedagoger og elever å møte andre som driver med musikk med de samme metodene og har samme idégrunnlag. Det er godt å kjenne igjen problemstillinger, og å kunne dele glede og stolthet over egne musikalske produkt til andre som vet hvor mye innsats og arbeid som ligger bak. For å dekke dette behovet bedre har SKUG-senteret planer om å opprette et nettverk der det blir mulig å dele musikk, egne komposisjoner, ideer og spørsmål. Gjennom dette kan musikkutøverne få muligheten til å utvide sin kontaktflate utenom nærmiljøet. I musikkarbeidet vil kontakten med andre og deling av musikalske ideer gi inspirasjon, nye ideer og videre utvikling. Mulighetene for aktiv musikkutøvelse. Mange enkeltpersoner, grupper og institusjoner tar kontakt med SKUGsenteret og ønsker et tilbud. Det er helt klart et stort udekket behov for kultur og meningsfylte fritidstilbud som er spesielt tilpasset funksjonshemmede, og da særlig for de som trenger mye tilrettelegging for å kunne delta aktivt. Et spørsmål som da dukker opp er Hvem er det som kan bli musikkutøvere? Når vi tilrettelegger, betyr det at hvem som helst kan spille eller komponere musikk? Det er mulig å tilrettelegge for musikkutøvelse så lenge det finnes eller kan opprettes en viljestyrt bevegelse. Begrensningene for personer med store funksjonsnedsettelser blir da akkurat de samme som for andre som ønsker å drive med musikk. De må ha en interesse for musikk, og skal man nå langt må man nok ha en pasjon for musikk. Pasjonen er drivkraften man trenger for å orke å øve, øve og atter øve. Uansett utgangspunkt må det jobbes for å oppnå et godt musikalsk resultat. For at flere skal få muligheten til å dyrke og utvikle sin musikkinteresse må det finnes et tilbud, men det er også behov for en holdningsendring hvor samfunnet ser at mennesker med stort hjelpebehov kan ha noe å gi tilbake til samfunnet. Vi har sett flere eksempler på at omsorg kommer i veien for det den enkelte faktisk kan og ønsker å gjøre selv. Det kan være en utfordring å se på at en person strever for å få til å spille, men den enkelte må få muligheten til å streve hvis det skal være mulig å utvikle seg mot bedre ferdigheter. I SKUG-prosjektene og i SKUG-senteret har vi som pedagoger opplevd mengden av muligheter som en større utfordring enn begrensningene. Den enkelte elevs egenutvikling og utvikling av musikkteknologi gjør at det hele tiden åpner seg flere nye muligheter som trenger å utforskes og utprøves. Selv om det er en utfordring for oss som pedagoger å få tid til å følge opp alle nye muligheter, gir det et positivt bilde av fremtiden for musikkutøvere med funksjonsnedsettelser. Inngangen til musikkens verden er åpen, men krever at flere bygger de nødvendige rampene. Da hun skjønte at hun kunne påvirke, eksploderte kommunikasjonen hennes Dette er tittelen på en masteroppgave i spesialpedagogikk som ble skrevet ved Universitetet i Oslo i Oppgaven er skrevet av Merete Høgvall og setter fokus på arbeid som blir gjort i barnehager overfor barn med autisme, med tanke på å utvikle en god kommunikasjon. Den beskriver to tilnærminger til arbeid med utfordrende atferd eller samspillsvansker hos barn med autisme. Den første er en atferdsanalytisk tilnærming, mens den andre tolkes som en humanistiskorientert tilnærming. Oppgaven har benyttet spesialpedagoger i to spesialbarnehager som informanter. Informantene i oppgaven har, ut fra ulikt pedagogisk ståsted, forskjellige syn på hvordan det bør tilrettelegges for kommunikasjon, hvordan personalet i barnehagen bør samhandle med barnet og hvordan samarbeidet med hjemmet bør foregå. Oppgaven tolker, analyserer og kommenterer de ulike tilnærmingene. Universitetet i Oslo har begynt å legge ut pdf-utgaver av sine masteroppgaver, så her finnes mye spennende lesning. Oppgaven kan lastes ned på: hogvall2007.pdf Høgvalls materoppgave i spesialpedagogikk fra 2007.

13 Dialog 1 / Du og jeg SAMMEN - Et kursmateriale i kommunikasjon og taktilisering av tegn. Av Anne-Berit Imerslund, Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge. på personens egne gester og kroppslige kommunikasjon. Aktuelle kurs og konferanser: Døvblindhet er en sjelden funksjonshemning og personer med medfødt døvblindhet utgjør en mindre undergruppe. Det faglige ansvaret for å utvikle spisskompetanse på døvblindhet er lagt til regionale døvblindesentra (UNN, Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge, Skådalen kompetanssenter i Oslo, Vestlandet kompetansesenter Regionsenteret for døvblinde i Bergen og Andebu Døvblindesenter i Vestfold). Dette kursmaterialet er utarbeidet av Annveig Dalhaug, Anne Martha Sørnes, Anne-Berit Imerslund og Eija K. Lundqvist, rådgivere ved Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge. Kursopplegget vil også passe for nærpersoner som jobber med kombinerte sansetap og tilgrensende problematikk. Å etablere og utvide kommunikasjon med døvblindfødte er en konstant utfordring. Det kombinerte sansetapet gjør at de ikke uten videre kan tilegne seg kommunikasjon via kommunikasjonshjelpemidler tilrettelagt for synshemmede eller døve. Kunnskap om, og innsikt i medfødt døvblindhet har vært konsentrert om etablering av grunnleggende samspill og nonverbal taktil kommunikasjon, basert Vår erfaring som rådgivere til nettverk rundt døvblindfødte barn og voksne, er at tegnspråk opplæring etterspørres, men at vanlige tegnspråkkurs, eller tegn til tale kurs ikke gir det riktige grunnlaget for utvikling av kommunikasjon med døvblindfødte. Den kommunikative og språklige utviklingen er helt avhengig av taktilisering av gester og tegn tilpasset den enkelte. Det er viktig å gi den døvblindfødte personen et språk den har forutsetning for å gripe. Vi har systematisert våre erfaringer og praksis gjennom mange år som er blitt til en lærebok inndelt i 6 kapitler med en undervisnings cd til. Dette er ett begynnerkurs som er ment å gi de viktigste grunnleggende kunnskaper om etablering av taktil kommunikasjon, spesielt hvordan tegnspråk må tilpasses taktilt til døvblindfødte personer. I forhold til taktil tegnspråklig kommunikasjon må temaet tilpasses den døvblindes livsverden, og gis en tilpasning til aktuelle sansetap, initiativ og interesser. Læreboken gir en teoretisk innføring i viktige prinsipielle hensyn som må tas i forhold til taktil kommunikasjon, samt tips til øvelser for å bevisstgjøre nærpersonene på viktige element i taktil kommunikasjon i den hensikt å øke partnerkompetansen. Undervisningsvideoen viser ca. 300 tegn både visuelt og taktilt utført. Materialet kan bestilles hos: Regionsenteret for døvblinde i Nord- Norge, Postboks 3323, 9275 Tromsø. Telefax Internasjonal ISAAC-konferanse i Montreal august 2008 Den internasjonale ISAACkonferansen holdes i 2008 i Canada. Invitasjon og program finnes på Sidene oppdateres kontinuerlig. Isaac Norge har i tillegg lagt ut aktuell reiseinformasjon for interesserte. Mennesket og mulighetene Når eleven har omfattende funksjonsnedsettelser To dagers konfersense om multifunksjonshemmede og kommunikasjon 24. og 25. september 2008 i Oslo. HIT-messen og 11. september arrangeres HIT-messen i Danmark. Årets tema for konferansen er Praktiske erfaringer med og forskning i bruken av kommunikasjonshjelpemidler til mennesker med autismespektrumforstyrrelser. ID-dagarna i Stockholm, oktober ID-dagarne arrangeres i Stockholm i oktober. Konferansen har vanligvis en egen ISAAC-dag. Nonite-konferansen, november 2008: Nonite konferanse utsatte sin konferanse til høsten Tema for årets konferanse er IKT - til glede og besvær Nærmere informasjon og program finnes på Erfaringskonferanse i Social Networks, Levanger 11. og 12. november Trøndelag kompetansesenter arrangerer den første erfaringskonferansen i bruk av Social Networks den 11. og 12. november. Invitasjon finnes på

14 14 Dialog 1 / 2008 Målrettet arbeid med ASK erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold og leder av ASK-prosjektet. I ASK-prosjektet i Vestfold ( ) ble Goal Attainment Scaling (GAS) (Maloney, Mirrett, Brooks, Johannes, 1978) benyttet som redskap for å sette individuelle mål. Barna i prosjektet var i alderen 2,6-7 år ved prosjektstart og har Cerebral Parese (CP) og alvorlige kommunikasjonsvansker (Mjøen, m.fl 2008). Når man skal jobbe målrettet, er det viktig å finne fram til målbare mål som er realistiske og oppnåelige. I arbeidet med ASK har vi sett mange store, uklare mål som for eksempel å bedre talen, få flere tegn, snakke tydeligere osv. Slike målformuleringer gjør det vanskelig å registrere forbedring og evaluere grad av måloppnåelse, både for foreldre og fagfolk. Ferm (1997) skriver; Vi måste bli bättre på att sätta rimlige mål. (... )målutfomandet måsta utvecklas så att det skapas bättre förutsättningar att förstå och avgöra de individuella gränserna, uppåt och neråt, för AKKmål. For å komme fram til situasjoner der foreldre og lokale fagfolk mener det er realistisk at de kan jobbe med GAS målene, drøftet vi aktuelle situasjoner nøye. Målformuleringsprosessen er en essensiell del av habilitering/ rehabilitering. For at mål skal få en sosial og funksjonell verdi for det enkelte barn, er det helt nødvendig at barnet, familien og nærpersonene i barnets hverdag har innflytelse over målsettingsprosessen (Kielhofner, (2002) i Elvrum, G.A-K (2006)). Det er viktig at målet har en funksjonell verdi for barnet, slik at barnet opplever at det er en gevinst ved å oppnå målet. Selvbestemte mål er mer motiverende og øker barnets følelse av kompetanse (Siegert & Taylor, 2004). Barn som brukere og valg av målområder Barn som bruker ASK kan ofte ikke svare direkte på hva det vil lære seg. Da blir det ekstra viktig å gjennomføre målformuleringsprosessen i samarbeid med barnets nærpersoner, slik at en får prioritert hva som er viktig for barnet å lære akkurat nå (Eliassen, 2002). I denne sammenhengen drøftet vi også muligheten til å lage avtaler med barna for å motivere og bevisstgjøre noen av dem på hva som var hensikten med å lære måter å bruke kommunikasjonshjelp emidlene på. Barn i førskolealder som skal utvikle kommunikativ kompetanse til å bruke et hjulpet kommunikasjonssystem trenger kompetente samtalepartnere som kan fungerer som gode modeller i bruk av hjelpemiddelet. ASK feltet er omfattende og inneholder kunnskap om kroppsfunksjoner, aktivitet/ deltakelse, personlige faktorer og miljøfaktorer i Verdens Helseorganisasjons (WHO) International Classification of Function (ICF) kith_webpage 1161.aspx. Vanligvis vil man i målsetningsarbeid sette mål for hva barnet skal oppnå, men i arbeid med ASK har vi erfart at det er viktig å sette mål for hva samtalepartnerne skal gjøre i kommunikasjon med barnet. Samtalepartnernes kompetanse defineres som miljøfaktorer i ICF og vi valgte å formulere mange GAS mål på miljøfaktorer. Innføring i GAS og veiledning Foreldre og lokale fagfolk fikk en innføring i GAS som en redskap. GAS Artikkelforfatter Tone Mjøen, ergoterapispesialist. mål ble utformet for hvert barn og målene ble konkretisert og knyttet til aktivitetssituasjoner hjemme og i barnehage/skole. Lokal veiledning pågikk i hele prosjektperioden. Veiledningen ble individuelt tilrettelagt og hyppigheten varierte med barna og familien behov. Veiledningen var fokusert på ASK og GAS målene var gjenstand for evaluering hver gang. Antall GAS mål pr barn varierte mellom 4 til 11 i prosjektperioden. Noen mål var store og litt overordnede, mens andre var mindre og mer avgrenset. GAS-målene som var rettet direkte mot barnets funksjon var utformet på kroppsfunksjons-, aktivitetsog deltakelsesnivå i ICF. Eksempler på målområder med GAS-mål: *Mor benevner mat og drikke som B ser på/peker på og viser tegn ved frokostog middagsmåltidet. *Mor bruker dagboksider med grafiske tegn i samtale hjemme *Foreldrene skal gjøre kommunikasjonstavler tilgjengelig flere steder i huset *SFO personalet skal gjøre kommunikasjonsboka tilgjengelig for barnet. *Personalet/mor skulle lage kommunikasjonsmateriale i Skrive med Bilder(SmB) *Skolepersonalet skal snakke om hendelser ved hjelp av dagbok. *Første lyd/språklyder. Barnet lytter ut første lyd i minimale par med lydene /s/ /m/ /l/ /f/ /a/ /i/. * Å fortelle med hensikt. Barnet skal fortelle noe fra helgen på skolen ved hjelp av kommunikasjonsboken. *Barnet leker og kommuniserer i dukkekroken med 2 andre barn ved hjelp av tematavler satt i gang av en voksen. Leken fortsetter i ca 5 min med en voksen lett tilgjengelig.

15 Dialog 1 / Refleksjoner rundt arbeidet med GAS I begynnelsen synes flere av prosjektmedarbeiderne at det var vanskelig å lage presise og oppnåelige mål. Barn med CP som trenger ASK har svært sammensatte behov som krever tverrfaglig tilnærming. Det stiller store krav til oss som fagfolk og vår erfaring med ASK og målformulering. Vi skal vite mye om alle de små elementene som er involvert når vi jobber med kommunikasjon for å kunne dele målene opp i små nok elementer sier en prosjektmedarbeider. I intensiv prosjektet i Finnmark erfarte de at kommunikasjonsmålene var mer abstrakte enn de motoriske målene. De har vært vanskelig å formulere (Hansen, G.T og Granly, E. 2007). Når man skal jobbe målrettet med ASK, stiller det mange krav til fagpersonene som skal lede prosessen. Det stiller ikke bare krav til ASK kompetanse, men til veiledningsog prosesskompetanse og krav til fagmedarbeidernes kunnskaper om målsetningsredskapet for å lede en ASK prosess og beskrive GAS mål. Gjennom gode veiledningsprosesser erfarte vi at vi fikk drøftet i detalj hva som skulle oppnås, hva som var rammebetingelser, hvem som skulle gjøre hva og tydeliggjøre metodikken i opplæring av barnet. Etter en slik prosess ble mål og tiltak tydeliggjort for alle parter og det ble lettere å formulere målene. Att göra måluppfyllelseskalor innhbär också att man diskuterer hur saker ska göras, inte bara att de ska göras. Goal Attainment Scaling medför automatiskt en konkretisering (Ferm, U.1997). Et ankepunkt mot GAS har vært at det skal være tidkrevende å bruke og at det er en fare for at drøftingene i for stor grad vil dreie seg om utarbeidelse av skalaer i forhold til noen få mål (Frafjord, 2007). De prosjektmedarbeiderne som var ansvarlig for å formulere målene skriftlig for flere barn, fikk mye erfaring med å formulere mål og delmål og brukte etter hvert mindre tid på å fylle ut GAS skjemaene. Man trenger opplæring i å bruke GAS som redskap. En dags innføring i GAS (work-shop) ble i minste laget, spesielt der hvor lokale fagfolk og foreldrene ikke deltok på innføringen sammen med prosjektmedarbeiderne. Tilsvarende erfaringer kom fram i et habiliteringsprosjekt; Det er sannsynlig at GAS kunne hatt enda bedre presisjonsnivå dersom vi hadde hatt mer kompetanse Goal Attainment Scaling (GAS) Goal Attainment Scaling (GAS) er et redskap for å sette individuelle, målbare mål som er realistiske og oppnåelige og for å evaluere disse. GAS er utviklet i Canada (Maloney, Mirrett, Brooks, Johannes, 1978). I Norge er redskapet i flere år benyttet av ergoterapeuter (Elvrum, A.K.G. (red), 2006) og fysioterapeuter, men i de senere år er GAS også benyttet av andre yrkesgrupper, blant annet i flere prosjekter innen habilitering støttet av Sosial- og helsedirektoratet (Floan, A.K., 2007), (Einang, AG. 2007), (Vestrheim, I. 2007) (Lie, M. og Jensen, H. 2007). mfl. For å benytte GAS kreves det at; a) man definerer ett eller flere unike og spesifikke mål for hvert barn b) man spesifiserer på en gradert skala med fem nivåer en ramme av mulige utfall for hvert enkelt mål c) skalaen brukes for å evaluere barnets funksjonelle endring etter en avgrenset periode. (King m.fl. 1999) Som retningslinje i målsettingsprosessen har flere benyttet alkronymet SMART (Siegert & Taylor, 2004). Det vil si at målet skal være Specific (spesifikt), Measurable (målbart), Achieveable (oppnåelig), Relevant (relevant) og Timelimited (tidsavgrenset) (Elvrum, A-K.G. 2006). Målene beskrives i en gradert skala med fem nivåer; -2 Barnets utgangspunkt før behandling/ trening (Baseline) -1 Forbedring, men mindre enn forventet resultat 0 Forventet måloppnåelse/ mål på kort tid +1 Bedre enn forventet resultat +2 Mye bedre enn forventet resultat/ langsiktig mål Nivåene skal inneholde tydelig atskilte egenskaper og bare èn faktor skal endres mellom hvert nivå. De faktorene som definerer nivåene kan være for eksempel være antall ganger barnet utfører oppgaven, hvor mye hjelp som er nødvendig, hvilken type oppgave som skal utføres, hvilken strategi som skal benyttes for å løse oppgaven og i hvilke omgivelser oppgaven skal utføres. Målene kan settes på forskjellig nivå ut fra International Classification of Function (ICF) og være kroppsfunksjonsnivå, på aktivitetsnivå eller på deltakelsesnivå no/templates/kith_webpage 1161.aspx. og erfaring i bruk av redskapet på forhånd (Lie, M. og Jensen, H. 2007). Att arbete med GAS kräver en tränad handledare och GAS är inte ett redskap man använder efter att endast ha tagit del av de skriftliga instruktioner som finns dokumenterade. För at kunna sätta bra och utvärderbara delmål krävs klinisk träning (Ferm.U 1997). For å kunne gi god veiledning i å sette mål for kommunikasjon er det viktig å kjenne GAS godt og ha erfaringer med bruk av redskapet. Måloppnåelse Grad av måloppnåelse har trolig stor sammenheng med personalets evne til å lage realistiske målsetninger og til omgivelsenes evne til å tilrettelegge for gjennomføring av arbeidet med målene. I prosjektrapporten fra Oslo hevder Bjørn- Lian, m.fl. (2007); GAS-måloppnåelsen sier mest om hvor gode vi er til å forutse hva barnet vil oppnå i målperioden. Dvs at om vi setter enkle mål får vi gode tall, og omvendt. Vi mener at statistisk fremstilling av antall oppnådde GAS mål må suppleres med kvalitativ informasjon for å kunne bidra til å beskrive utvikling. Vi erfarte at barrierene som hindret måloppnåelse svært ofte lå på miljøfaktorene eller utydelige eller for store målområder som ble vanskelig for nærpersonene å omgjøre til handling. Det kom fram spørsmålsstillinger underveis i arbeidet som krevde kartlegging, før målområdet kunne revideres. Tilsvarende erfaringer hadde Hansen, G.T og Granly, E. (2007); Oppgaven/tiltaket eller målet kan være for dårlig begrunnet ved at det ikke er gjort en grundig nok kartlegging. I prosjektet fikk vi mange gode faglige diskusjoner på metode for å nå målsettingen. I noen miljø ble det brukt mye videoopptak som klargjorde metodisk jobbing og bekrefter etablerte ferdigheter hos barnet. En prosjektmedarbeider konkluderte med At målene lyktes så godt som de

16 16 Dialog 1 / 2008 gjorde, skyldes god oppfølging av mor og spesialpedagog på skolen, samt personlig egnethet hos assistentene som arbeidet mest med barnet og som tok dets kommunikasjon på alvor. Denne kommentaren oppsummerer sentrale faktorer for å lykkes med målrettet arbeid knyttet til ASK. Brukererfaringer og mestring I evalueringene underveis har flere foreldre kommentert at GAS målene har gjort det lettere for dem å fokusere på det de skal gjøre i alt som skjer i hverdagen. En mor formidlet at forventningene ble tydeligere, og sier; da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort. At målene som settes er realistiske og oppnåelige er viktig for opplevelsen av å lykkes og en mor kommenterer at det er; Viktig at skolen følger opp. Her hjemme blir hverdagen så kort. Plutselig er det barne- TV og leggetid, og så er dagen over. Prosessen blir beskrevet som spennende, GAS var vanskelig i starten, men det har vært godt å jobbe etter så små og konkrete mål. Jeg ser ikke endringen fra dag til dag, men kan se at vi har nådd målene siden det er så godt delt opp sier en pedagog. En mor uttrykker at GAS er en god måte å arbeide på fordi hun kan fokusere på enkeltområder og slippe å huske på mange ting på en gang. Det kan være et press å bli veiledet og oppleve forventninger om måloppnåelse. Flere ansatte i barnehage/ skolen som har deltatt i arbeidet med GAS gir tilbakemelding om at det er en systematisk måte å jobbe på. En pedagog sier; De var et håndterlig og konkret redskap som gjorde det lett å se barnets utvikling selv når det går sakte fremover. I intensiv prosjektet på Nordmøre finner de at; Nytteverdien av å arbeide med spesifikke mål oppleves som stor, og bruk av GAS ble vurdert som udelt positivt. Bruk av GAS mener vi førte til større trygghet og motivasjon hos hjelperne Lie, M. og Jensen, H. (2007). Ringvirkninger av ASK En mor tok med beskrivelsene av GAS målene til saksbehandler i NAV i forbindelse med søknad om omsorgslønn. Beskrivelsen av målene og hvordan kommunikasjonen skulle gjennomføres, førte til at saksbehandleren fikk en annen innsikt i hva ASK innebærer. Da evaluering av GAS målene ikke viste endring i måloppnåelse på ½ år pga dårlige rammebetingelser på en skole, ble dette forelagt rektor. Personalet fikk etter dette avsatt noe tid til å lage kommunikasjonsmateriale. Evaluering av GAS ble brukt som utgangspunkt for å evaluere IOP en til et annet barn og arbeidet med GAS gjorde at kontaktlærer ble trukket med i bruk av ASK. Arbeidet med GAS-mål har konkretisert innsatsen og dermed ressursbruken rundt barnet skriver Hansen, G.T og Granly, E. (2007). Vi erfarte at GAS hadde smitteeffekt i barnehage og skole. Kontaktlærer og andre lærere begynte å etterlyse grafiske tegn som hjelp til å gi barna oversikt, struktur og til temaarbeid. Konklusjon Vi opplever at GAS egner seg godt som redskap i arbeidet med ASK, men det er kompetansekrevende å sette presise målbare mål på ASK området. ASK må ses i lys av alle faktorer i ICF og målsetningene må gjenspeile dette, slik at for eksempel nødvendige miljøfaktorer implementeres i målsetningsarbeidet. En prosjektmedarbeider sier at GAS er nyttig fordi det har hjulpet meg, foresatte og skolepersonale å bli mer bevisste. Kompetanse i å lage mål, kjennskap til bruk av GAS som redskap og god kompetanse i arbeid med språk, kommunikasjon og ASK, er nødvendig for å bruke GAS. I et klinisk oppfølgingsarbeid er målsetninger sentralt, men også mulighetene til å vurdere effekt av tiltak. Fordelarna med GAS är många. Insatser och effekter när det gäller AKK är som regel mycket svåra att mäta. Det handlar inte sällan om omfattande problem, som i kombination under längre tid, ofte har kommit att utgöre enohanterlig situasjon för både föreldrar, skolpersonal och andra. Genom tydlig målsättning klargörs problemen (Ferm, U.1997). Det finnes få egnede standardiserte redskaper til evaluering av effekt av ASK tiltak for barn med CP med de mest omfattende motoriske vanskene (GMFCS nivå III-V). Det er mange faktorer som kan fremme eller hemme måloppnåelse for barn i målgruppen. Involvering av barnets nærpersoner i målformuleringsprosessen og evalueringsprosessen er viktig for å identifisere hemmende og fremmende faktorer. Vi mener derfor at GAS er et godt klinisk redskap for evaluering av ASK tiltak. Referanser Bjørn-Lian, S. et al (2007) PITH Prosjekt Intensiv trening/ habilitering. Sluttrapport. Ullevål universistetssykehus, Akerhus Universistetssykehus og Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter Eliasson, AC (2002) Målinnriktad träning baserad på motorisk lärande. Fallbeskrivninger ur ett arbetsterapiperspektiv. FoU rapport Handikapp & Habilitering Elvrum Gunnes Ann-Kristin (red.) (2006) Målrettet trening basert på motorisk læring. En metodisk framgangsmåte basert på Goal Attainment Scaling. Utarbeidet av ergoterapeuter. Norsk ergoterapeutforbund Ferm, U. (1997) Goal Attainment Scaling ett kliniskt redskap i arbete med Alternativ och Kompletterande Kommunikation Prosjektrapport, Bräcke Östegård, Sverige Frafjord, F.D. (2007) Intensiv fokusert habilitering, Alternativ og supplerende kommunikasjon ASK Prosjektrapport Hansen, G.T. og Granly, E. (2007) Prosjekt intensiv habilitering , Barnehailiteringen Helse Finnmark. Sluttrapport; Å jobbe tverrfaglig etter fokuserte mål Helse Finnmark. Lie, M. og Jensen, H. (2007) Desentralisert intensivt tiltak, sluttrapport Barnehabiliteringstjenesten, Helse Nordmøre og Romsdal Maloney, Mirrett, Brooks, Johannes (1978) Use of Goal Attainment Scale in the Treatment and Ongoing Evaluation of Nevrologically Hadicapped Children. American Journal of Occupational Theraphy 32(8) Mjøen, T. Hellberg, K. Hølland, S. Åslund, L. Opsal, K. og Langbach, M. (2008) Det har blitt før og etter ASK, egentlig. Prosjektrapport. Habiliteringssenteret i Vestfold Siegert, RJ, Taylor, WJ (2004) Theoretical aspects of goalsetting and motivation in rehabilitation. Disability and rehabilitation, 26, no1; 1-8 WHO International Classification of Function (ICF) templates/kith_webpage 1161.aspx.

17 Dialog 1 / Målrettet arbeid krever tydelige, oppnåelige og evaluerbare mål Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold. E-post: tone.mjoen@siv.no I denne artikkelen beskrives erfaringer fra prosessen med å fremme kommunikativ kompetanse hos et førskolebarn med spastisk bilateral CP med GMFCS nivå V* og hennes samtalepartnere. Barnet er fem år gammel og går i barnehage og hadde brukt grafisk kommunikasjon i ca tre år da denne prosessen starter. Hun deltok sammen med sine nærpersoner i ASK prosjektet i Vestfold i (Mjøen mfl. 2008). I intervjuene ved prosjektstart ble foreldre og lokale fagfolk bedt om å si fra om Hvilke funksjoner tror du er de viktigste å forbedre for ditt barn nå? Familien valgte det å fortelle som det viktigste området å forbedre, fordi som far sa; det er det som er frustrerende for oss. Vi veit at det er noe ho gjerne ville fått fortelle til oss, men vi er ikke i stand til å oppfatte det. Vi har ikke noen metode for å finne ut av det. For å kunne komme fram til hvordan vi skulle nå dette målet, analyserte vi i samarbeid med barnets foreldre og lokale fagfolk hva som kreves for at barnet skulle kunne fortelle. Vi var opptatt av hvilke ferdighet barnet og samtalepartnere har og hva som må læres før målet kan nås. Vi var enige om at både barnet og foreldrene måtte kunne bruke kommunikasjonsboka hvis hun skulle kunne fortelle noe som samtalepartneren ikke kjente til på forhånd. Hvordan man skulle navigere i den nye øyepekeboka var også ukjent for barn og samtalepartnere. For å betjene øyepekeboka måtte barnet ha tydelige ja/nei svar (sosial kompetanse) og hun og samtalepartnerne måtte lære prinsippet med dynamisk funksjon (Eks; peke på tegnet for steder for å indikere at hun ville til siden med ordforråd knyttet til steder). For å kunne fortelle må barnet kunne sette sammen informasjon og si i fra hvilken kommunikativ intensjon hun har. Både barn og samtalepartnere må lære å bruke pragmatiske startere. Det er enklere å lære kommunikative funksjoner som snakke om, si fra hva man vil gjøre enn å skulle fortelle. Med utgangspunkt i en funksjonsvurdering av barnet og samtalepartnere og en analyse av hvilke krav det stilles til begge for å bruke kommunikasjonsboka i kommunikasjon ble målområdene identifisert. Vi valgte å benytte modellen over kommunikativ kompetanse (Light, J.& Binger,C. 1998) for å formulere de ulike områdene det skulle settes mål for. Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Lingvistisk kompetanse Strategisk kompetans Fig: Forklaring til øyepekebok Realistiske mål Ved oppstart ble det utarbeidet GAS mål for fire områder som til sammen er nødvendige for at foreldre og barn skulle lære å bruke kommunikasjonsboka. Det var sommerferietid og i veiledningstimen var foreldrenes tanker om hva som var realistisk å få gjennomført, avgjørende for valg av ambisjonsnivå da målene skulle formuleres. Vi ønsket å sette oppnåelige mål slik at både barn og nærpersoner opplevde mestring og temaene som vi startet med var derfor knyttet til aktuelle samtaletema i sommerferien, som å dra på ferie, bade osv. Jeg hadde ansvar for å formulere målene i skjema i etterkant av veiledningstimen, men innholdet i målene var nøye drøftet sammen med nærpersonene. Det overordnede målet var at barnet skulle lære å fortelle, men ingen av GAS målene ved oppstart var direkte knyttet til dette. Målene ble satt for at både barn og samtalepartnere skulle utvikle grunnleggende ferdigheter i bruk av kommunikasjonsboka. *Spastisk bilateral CP innebærer forhøyet muskelspenning i hele kroppen. Alvorlighetsgraden av CP blir klassifisert ut fra Gross Motor Function Classification System (GMFCS), som deler grovmotorisk funksjon inn i fem nivåer (Palisano et al, 1997). Nivå V er nivået med de mest omfattende motoriske vanskene. Dynamiske funksjoner som indikerer navigasjon (bla til ønsket side) i kommunikasjonsboka Spesialpedagogen i barnehagen hadde i samarbeid med prosjektmedarbeider laget en ny kommunikasjonsbok som var klar rett før sommerferien Verken jenta eller foreldrene kjente innholdet i den. Barnet og foreldrene kjente mange av de grafiske tegnene fra tidligere, men visste ikke hvor i boka tegnet var plassert i den nye boka. Det var også innført mange nye tegn. Bokas utseende var ny og den var utformet som en øyepekebok som skulle betjenes ved at barnet øyepekte på tegnene. Prinsipper for pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker var benyttet i oppbygging av boka (Mjøen, m.fl 2004). Direkte utsagn Pragmatiske startere som indikerer kommunikativ funksjon

18 18 Dialog 1 / 2008 Hvert målområdet ble beskrevet i en femdelt skala, der -2 var utgangspunktet (baseline), -1 var et delmål, 0 var målet for perioden, +1 var mer enn forventet og +2 var et langsiktig mål. Samtalepartnerens rolle er vektlagt i utforming av målsetningene. I beskrivelsene av målene i GAS skjema ble det foreldrene skulle gjøre når målet var nådd vektlagt spesielt. De fire GAS målområdene ved oppstart og med måloppnåelse ti uker senere vises under; Målområdet GAS 1; Målsetning for perioden (0); Måloppnåelse; +1 (Mer enn forventet) Kommentar; Tydeliggjøre kroppslig uttrykk for ja og nei Foreldrene gir barnet (B) instruksjon om at hun må svare ja eller nei når de spør henne om noe og når de peker i kommunikasjonsboka 3-5gg daglig. B ser på når foreldrene sier; vis meg hvor 3-5 aktuelle tegn er og skanner med fingeren over tegnene i firergruppen samtidig som de demonstrerer gesten: (gape lett som i ja + søke samtalepartnerens blikk) når de peker på tegnet de vil si. B svarer ja, 3-5 ggr daglig, men søker ikke samtalepartnerens blikk. Målområdet GAS 2; Delmål (-1) Målsetning for perioden (0); Måloppnåelse; +2 (Mye mer enn forventet) Kommentar; Lære dynamisk funksjon i kommunikasjonsboka (navigasjon) B ser på at foreldrene peker på og benevner dynamisk knapp sommerferie på innholdsfortegnelsessiden og blar til feriesidene i kommunikasjonsboka, 3-5ggr daglig. B skal bruke dynamisk knapp sommerferie på innholdsfortegnelsessiden til å navigere til feriesidene i kommunikasjonsboka, 3-5ggr daglig B bruker 3-5 dynamiske knapper på innholdsfortegnelsessiden til å navigere til aktuelle sider i kommunikasjonsboka. B bruker 6 av 10 dynamiske knapper på innholdsfortegnelsessiden. Målområdet GAS 3; Målsetning for perioden (0); Måloppnåelse; +1 (mer enn forventet). Kommentar; B skal få oversikt over hvor ordforrådet befinner seg i kommunikasjonsboka. B ser på når foreldrene peker på tegn i kommunikasjonsboka og benevner dem. De lager enkle setninger og snakker om hva man kan si med ved hjelp av boka, 3-5 ggr daglig. B skal kunne øyepeke på tegn i kommunikasjonsboka, når foreldrene ber henne peke ut tegnet, når boksiden er framme. B skal kunne øyepeke på tegn i kommunikasjonsboka, når foreldrene ber henne peke ut tegnet, når boksiden er framme. B kan tegn i kommunikasjonsboka i samtale med mor, mens far og avlaster bruker mest løse tegn. Målområdet GAS 4; Målsetning for perioden (0); Måloppnåelse; -1 (Mindre enn forventet) Kommentar; B skal lære den pragmatiske funksjonen snakke sammen B øyepeker på snakke sammen tegnet. Foreldrene benevner dette og blar til innholdsfortegnelsessiden og velger et tema å snakke om, 3-5 ggr pr dag. B ser på at foreldrene sier snakke sammen samtidig som de peker på tegnet på første side i kommunikasjonsboka. Deretter blar de til innholdsfortegnelsen og velger et tema å snakke om, 3-5 ggr pr dag. Mor synes det er vanskelig å forstå helt hvordan man skal bruke pragmatiske startere. Etter ny forklaring og demonstrasjon av hvordan starterne brukes settes det opp nye målsetninger knyttet til pragmatiske startere.

19 Dialog 1 / Prosessen Målene ble jevnlig evaluert og revidert ved veiledning, hver 6-10 uke i prosjektperioden. Det var elleve GAS målområder knyttet til ASK for barnet og med justeringer og utvidelse av målområdet ble det totalt fylt ut og beskrevet GAS målskjemaer. Barnet nådde hovedmålet om å fortelle 6 mnd etter første GAS mål ble beskrevet. Målene som ble nådd ble justert og utvidet og målet knyttet til å lære seg nye tegn i boka ble for eksempel avsluttet etter ½ år da barnet pekte ut tegn i kommunikasjonsboka, når foreldrene ba henne peke ut tegnet, når boksiden er framme. Etter dette fortsatte arbeidet med å utvide vokabularet i kommunikasjonsboka og foreldre og lokale fagfolk visste hvordan de skulle jobbe for at barnet skulle lære seg ordenes betydning og plassering i boka. Det var derfor ikke nødvendig med nye GAS mål for dette området. Tilsvarende prosess så vi angående navigering i kommunikasjonsboka. Målområdet ble avsluttet da barnet brukte ti dynamiske knapper. Vi vurderte at hun hadde forstått prinsippet med dynamisk funksjon og målområdet ble avsluttet fordi funksjonen var etablert og nærpersonene visste hvordan de skulle vise barnet nye dynamiske knapper som kom til. I arbeidet med å lære pragmatiske funksjoner måtte vi bruke mer tid på å justere målene, dele dem opp og tydeliggjøre samtalepartnerens rolle. I evalueringen kom det fram at mål knyttet spesielt til pragmatiske funksjoner som å stille spørsmål var vanskelig å gjennomføre for foreldre og personale. Kommunikative ferdigheter læres gjennom bruk i naturlige sammenhenger og vi brukte mye tid i veiledningen på å konkretisere hvordan man måtte tilrettelegge for at det ble naturlig at barnet skulle stille spørsmål. Målområdet stille spørsmål ble derfor delt opp i mindre målområder som å stille hvem spørsmål, og hvor spørsmål. Det tok lenger tid å nå målene på disse områdene, enn på lingvistisk, sosial og operasjonell kompetanse. Strategier Vi ble oppmerksomme på at barnet ikke hadde strategier for å si fra om brudd i kommunikasjonen. Etter at grunnprinsippene i bruk av kommunikasjonsboka var innlært, ble flere strategier for å reparere brudd innført som målområder. Et grafisk tegn for MANGLER GRAFISK TEGN ble lagt inn i kommunikasjonsboka først. GAS mål ble utarbeidet til dette og så ble flere strategier drøftet. Barnet fikk tegn i kommunikasjonsboka si for å be om andre kommunikasjonshjelpemidler, der andre grafiske tegn kunne være tilgjengelig. Strategitegnet MOTSATT MENING fra Bliss ble innført, samtidig som foreldrene jobbet med GAS mål knyttet til å få lingvistisk forståelse for motsatt betydning av flere sentrale begreper. Formålet med dette er å gi barnet tilgang til å utvide sitt vokabular ved å kombinere MOTSATT MENING tegnet med andre tegn. Strategitegnet NESTEN SAMME SOM i Bliss ble også introdusert i kommunikasjonsboka og bruken av tegnet ble modellert av samtalepartnerne i kommunikasjon. I situasjoner der kommunikasjonen tok svært lang tid for å komme fram til hva hun ville formidle, viste samtalepartneren henne hvordan hun kunne bruke disse strategiene for å tydeliggjøre hva hun ønsket å formidle. Samtalepartnerne fikk parallelt veiledning i støttende spørreteknikk for at barnet skulle lage mer utfyllende setninger. Barnehage/ skole jobbet delvis med samme GAS mål som foreldrene og delvis med andre mål. Spesialpedagogen hadde hovedansvaret for å lage nytt kommunikasjonsmateriale både til bruk hjemme, barnehage og etter hvert i skole og SFO. Barnets kommunikasjonsbok ble oppjustert med nye tegn jevnlig. To ganger i prosjektperioden ble boka revidert og ordforrådet doblet begge ganger. Ved overgang til skole ble det personalskifte. GAS mål ble brukt for at nytt personale skulle lære å bruke kommunikasjonsboka. I evalueringene underveis har foreldre og fagfolk kommentert at GAS målene har gjort det lettere for dem å fokusere på det de skal gjøre i alt som skjer i hverdagen. Mor formidlet at hun tidligere ikke visst i hvilken ende hun skulle begynne, når hun skulle kommunisere med datteren, men med GAS målene ble hennes arbeidsoppgaver helt tydelige. Opplevelsen av å lykkes gjorde også et man fikk energi til å forsette å jobbe Det som har vært så flott er at vi har gått så små skritt at vi Ny DVD om autisme Statped Vest har lansert DVD en Kristin og de andre i samarbeid med Autismeforeningen. Filmen følger Kristin over et langt livsløp og setter forkus på at trening virker, og at Kristin skal få et selvstendig og meningsfyllt liv, både i jobb og fritid. Det vises til et eget samtaleverktøy Ping Pong - hvor Kristin lærer hva en samtale består av, og får trening i mer nyanserte samtaler og variasjon i det man snakker om. Dvd en kan bestilles hos Statped Vest. e-post: sonja.nygard@statped.no har nådd måla hele tida. Referanser Light, J., Binger, C. (1998): Building Communicative Competence with Individuals Who Use Augmentative and Alternative Communication. Paul H. Brookes Mjøen, T. Hellberg, K. Hølland, S. Åslund, L. Opsal, K. og Langbach, M. (2008) Det har blitt før og etter ASK, egentlig. Prosjektrapport. Habiliteringssenteret i Vestfold Mjøen, T, Kristiansen, B. van Dijk, M. og Linnom T. (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging av bruk av dynamiske og pragmatiske kommunikasjonsbøker? Prosjektoppgave ASK-studiet Høyskolen i Vestfold med_flere_2004.htm

20 20 Dialog 1 / 2008 Erfaringar og opplevd nytteverdi ved bruk av Social Networks av Jenny S. Hysing, rådgiver Statped Vest. e-post: jenny.sorterup. hysing@statped.no Våren 2007 gjennomførte eg ei undersøking i forhold til bruk av kartleggingsmaterialet Social Networks (Blackstone og Berg 2003, Trøndelag kompetansesenter 2006). Dette vart gjort på ASK1 studiet eg gjekk på ved Høgskolen i Vestfold. Social Networks har vore omtalt i Dialog, m.a. av i Eirin Brænde, nr. 2/2005 og av Jørn Østvik og Hanne Almås i nr.1/2007. Det er omsett av Hanne Almås og Jørn Østvik ved Trøndelag Kompetansesenter. Undersøkinga resulterte i rapporten Social Networks: Til glede og nytte, - eller berre enda meir papir? Rapporten er tilgjengeleg på nettet, der den ligg under publikasjoner. Følgjande problemstilling låg til grunn for undersøkinga: Erfaringar ved bruk av kartleggings- og planleggingsverktøyet Social Networks. På kva område vert verktøyet opplevd som nyttig av foreldre, personale på skulen og rådgjevar i dei aktuelle brukarsakene? Eg gjorde ei kartlegging med Social Networks i forhold til to ASK-brukarar. Kartlegginga vart gjort rundt to ungdommar, kalt Ola og Svein. Ola var 13 år. Han kunne nokre få ord, hadde mykje kroppsspråk, og ein del handtegn som han brukte på oppfordring. Svein var 18 år. Han nytta tale, men uttalen var vanskeleg å forstå for andre enn dei aller næraste. Svein nytta helst einstavingsord. Han hadde også ei kommunikasjonstavle som han meistra, men han tok i liten grad sjølv initiativ til å bruke den. Både Ola og Svein hadde nyleg fått høgteknologiske talemaskinar. Desse hadde vore nytta litt i nokre avgrensa situasjonar, m.a. samlinsstund på skulen. Etter kartlegginga hadde vi eit oppsummerings- og tiltaksmøte rundt kvar av gutane. I etterkant av kartlegginga intervjua eg mor til Svein, lærar og assistent til Svein i lag, og spesialpedagogen til Ola. Til saman vart det 3 intervju med 4 informantar, der tema var på kva område dei opplevde Social Networks som nyttig. Her følgjer nokre korte utdrag frå intervjua. Eg går ikkje inn på framgangsmåte og resultat av kartlegginga rundt Ola og Svein. Dette er gjort utførleg greie for i rapporten Social Networks: Social Networks gir ei kommunikasjonsoversikt for menneske med store samansette vanskar, og deira kommunikasjonspartnarar. Det er eit intervjubasert kartleggings- og planleggingsverktøy som gjer det muleg for fagpersonar som arbeider med ASK å samle og tolke viktig informasjon som verkar inn på tilrettelegginga og bruken av ASK. Det kan også nyttast for å måle endringar/framgang over tid. Det stør personsentrert planlegging, noko som inneber at ASK-brukaren, familien og dagleglivet står i sentrum. Kartleggingsmaterialet rettar særleg merksemda mot den rolla samtalepartnarar har i samhandling med personar som treng ASK. Social Networks er laga av Sarah W. Blackstone og Mary Hunt Berg (2003). Social Networks er utvikla for å identifisere viktige faktorar som påverkar kommunikasjon, og for å veilede undervegs i arbeidet med å utvikle kommunikasjonsferdigheiter over tid. To sentrale erkjennelsar ligg til grunn for utviklinga av materialet, og måten det er bygd opp på. Det eine er at for personar med kommunikasjonsvanskar har kommunikasjonspartnarar ei sentral rolle i samspelsprosessen. Det andre er at kommunikasjon er multimodal. Menneske med kommunikasjonsvanskar nyttar tale, gester, handtegn, lydar, ansiktsuttrykk og kroppsspråk, i tillegg til ulike hjelpemiddel som m.a. peiketavler og talemaskinar. Korleis vi kommuniserer er avhengig av situasjonen og kven vi kommuniserer med. Samspelsmønstre varierer på tvers av sosiale samanhengar med ulike menneske og ulike tidspunkt i personen sitt liv (Blackstone og Berg, 2003). Resultat av intervjua om nytteverdi av Social Networks Alle informantane sa at dei opplevde kartlegginga som positiv. Mor til Svein var litt spent eg visste no ikkje ka eg gikk til, da. Ho held fram at det var heilt greit, og på slutten av intervjuet seier ho eg syns egentlig at det var veldig kjekt at du spurte meg litt. Skulen der Svein går er særleg oppteken av at dei kjende lite til heimemiljøet og fritida hans. Eg var kje klar over korleis det hang sammen, seier læraren. Vi liksom, vi er så sentrert her. Gjennom kartlegginga og oppsummeringa har dei oppdaga at dei kjende lite til det som gjekk føre seg på andre arenaer. Dei meiner at kartlegginga har betra samarbeidet mellom skulen og heimen. Dei ser kor viktige dette samarbeidet er, og ikkje minst at mor sit inne med mange opplysningar som dei burde hatt tidlegare. Mor synest og at det er positivt at skulen får meir kjennskap til kven som er dei næraste for Svein. Spesialpedagogen til Ola har lenge hatt eit spesielt fokus på ASK. Ho kjenner Ola godt, og har mykje informasjon om han frå før. Det viktigaste ved bruk av Social Networks er at ho får systematisert tankane sine, seier ho. Ho tenker i nye tankebaner. Når ho skal utdjupe dette, seier ho at det viktigaste er dette med nære venner og mer perifere, og ka du legger inn og ka det skal brukast til i ka situasjonar. I løpet av ei setning har ho samanfatta kjernepunkta som Gayle Porter1 framstiller det slik: Kva skal barnet seie? Til kven? Når? Kor? Korleis? Slik eg forstår spesialpedagogen, vert det gjennom kartlegginga enda klårare for ho no at Ola sine kommunikasjonsbehov og - muligheiter endrar seg med situasjon og samtalepartnar. 1. Gayle Porter,Isaac-konferans, Odense 02