Tema: Kriminalomsorgen region vest. for kriminalomsorgen. Samfunnsstraff. Les også om: Nummer 5 /

Transkript

1 Krim omsorg 5/2001_1korr :30 Side 1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer 5 / Kriminalomsorgen region vest Tema: Samfunnsstraff Les også om: Ny politisk ledelse Budsjett Hordaland friomsorgskontor Mange vil bli fengselsbetjent Nytt personalreglemt Omorganisering av kriminalomsorgsavdelingen Vold og trusler Profilering innføring av etatsmerket

2 Krim omsorg 5/2001_1korr :30 Side 2 2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: grethe-rodskog.fodstad@ jd.dep.no Kontaktutvalg: underdirektør Stein Nilsen, Klientseksjonen underdirektør Torkell Roar Hoel, Administrativ seksjon Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 1/2002: 1. februar Utgivelsesplan 2002: Uke 8, 16, 24, 34, 42, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring: sekretær Merete Hauger tlf , faks Opplag: 4600 Design/Trykk: Grafutura as Forsidebilde: Kriminalomsorgen region vest Foto: Grethe R. Fodstad Nr. 5/ årgang LEDER Etter regjeringsskiftet kom det en ny budsjettprosess. Den førte til en ytterligere styrking av kriminalomsorgens budsjettramme med 5 millioner. Nå foreligger budsjettinnnstillingen fra Justiskomitéen. Det ser ut til at det er regjeringens budsjettramme til kriminalomsorgen som blir vedtatt som den endelige. Dvs at vi får et budsjettnivå som for etaten som helhet blir omtrent som i fjor.vi har fått beholde de midlene vi fikk i revidert budsjett samt en liten påplussing. Dette innebærer at vi fortsatt har en meget stram ressursramme som ikke gir muligheter for å sette i gang større utviklingsprosjekter. Også neste driftsår kommer til å bli preget av svært stram økonomistyring og knallharde prioriteringsdiskusjoner. Innenfor den økonomiske rammen vi blir tildelt, vil vi imidlertid omfordele penger.vi har lenge arbeidet med en modell som skal gjøre oss istand til å fordele pengene mer rettferdig. Det betyr at noen regioner vil få mindre andel av kaken mens andre får noe mer. Ser vi tilbake på tidligere driftsår har noen hatt litt bedre råd enn andre i kriminalomsorgen, det kan vi ikke fortsette å være passive i forhold til. Det er viktig at de som nå får en større andel virkelig skjerper seg på å ta ut gevinster av dette enten i høyere kvalitet i straffegjennomføringen eller i form av økt volum. De som får mindre har en ubehagelig jobb med å tilpasse organisasjonen sin til nye rammer. Det betyr konfliktfylte diskusjoner om innstramningstiltak men den jobben må gjøres.vi velger å ta tilpassingen litt gradvis og tildeler midler etter noen overgangsordninger for å gi tid til omstilling. Så kom debatten om privatisering av kriminalomsorgen til Norge. Det var ikke helt uventet andre land har hatt den lenge. I denne sammenheng ser vi klare partipolitiske skillelinjer: Noen ønsker å privatisere av prinsipp uavhengig av om man oppnår noen resultat- gevinster eller ikke. Noen avviser enhver form for privates inntreden i straffegjennomføringens verden. Noen velger en forsiktig og litt prøvende holdning til denne typen utfordringer. Justisministeren har så langt utformet følgende plattform: Straffegjennomføring er myndighetsutøvelse og samfunnsmakt og skal ikke overlates til private aktører. Det er foreløpig ikke aktuelt med privatdrevne fengsler i Norge slik vi kjenner fra noen andre land. Hvem som eier fengselsbygningene er ikke så viktig. Private kan bygge/ ominnrede bygg til fengselsformål og leie ut til kriminalomsorgen. Slike private bygg må tilfredsstille kriminalomsorgens faglige krav slik at de gir rom for kvalitet i straffegjennomføringen på linje med de offentlige fengselsbygningene. I tilknytning til politiet har Justiskomitéen bedt om at det etableres en prøveordning hvor fangetransport settes ut på anbud og skjer under politiets ledelse og kontroll. Dette åpner for en diskusjon om nye abeidsformer og annen oppgavefordeling mellom offentlig og privat og et slikt fangetransportforsøk vil kunne få en side til vår transportvirksomhet. Dette vil vi komme tilbake til. Soningskøen har fått mye oppmerksomhet. Det går på etatens troverdighet løs når domsinnsatte må vente lenge for å få sone dommen sin. Det blir viktig for oss å utnytte kapasiteten best mulig samtidig som vi ser på muligheter for å utvide antall fengselsplasser. For etaten er det beste å kunne bygge hensiktsmessige anlegg enten i form av nye anlegg eller i form av utvidelser av eksisterende.vi har erfaringer med å overta andres anlegg og det gir langsiktige utfordringer for å tilpasse til vår drift. Dersom vi skal opprettholde kravene til kvalitet i straffegjennomføringen kan vi ikke plassere straffedømte i et hvilket som helst anlegg som måtte stå tomt et eller annet sted. KRUS får noen virkelige utfordringer i forhold til et utvidet aspirantopptak. 150 aspiranter til fengselsutdanningen er mye folk! Vi har en prekær mangel på faglært arbeidskraft og uten fengselsbetjenter med etatsutdanning blir kvaliteten i straffegjennomføringen dårligere. Den underdekningen vi har lar seg ikke ta igjen på et år så KRUS må belage seg på overfylte lokaler i flere år fremover. Og kanskje må vi se på alternative måter å håndtere klasseantallet på. Høyt aspirantopptak er en utfordring vi ønsker velkommen og den skal vi håndtere! Driftsåret 2001 har vært et spennende og unikt år.vi startet med å ta ibruk kriminalomsorgsregionene og var svært spente på hvordan den nye etatsstrukturen ville slå ut. Nå på tampen av året går det an å si at dette gikk over all forventning: Regionene har tatt sine oppgaver og utført dem på en svært god måte og de har gjort dette på en positiv og konstruktiv måte. Det betyr at driftsenhetene får konsentrere seg om sine driftsoppgaver og at departementet kan konsentrere seg om etatsledelsesoppgavene. Dette var de forbedringene vi ønsket og de har kommet allerede i første driftsår! Både i anstalter og i friomsorgskontor, på regionnivå og i departementet har mange jobbet svært hardt for å realisere gevinstene ved regionaliseringsprosjektet. TAKK FOR INNSATSEN VI HAR VIST AT DET LOT SEG GJØRE Takk for i år, god jul, godt nytt år og velkommen til nye utfordringer. Jeg nevner spennende ting som ny straffegjennomføringslov, ny samfunnsstraff, etablering av forvaringsordning

3 Krim omsorg 5/2001_1korr :30 Side 3 Samfunnsstraff Samfunnsstraff Da Stortinget i vår behandlet og vedtok forslaget til straffegjennomføringslov var det en avslutning på en lang kriminalpolitisk prosess hvor hovedmålet var bedre straffegjennomføring både i og utenfor fengsel. Straffegjennomføringsloven gir muligheter for å finne en balanse mellom sikkerhet / kontroll og rehabiliterende virkemidler. Den fagkunnskapen som kriminalomsorgens ansatte har, kan dermed tas i bruk på en måte som beskytter samfunnet og som gir straffedømte muligheter for å komme ut av sin kriminalitet. Straffegjennomføringsloven innfører et nytt begrep Samfunnsstraff om de straffer som i sin helhet gjennomføres utenfor fengsel. Også tidligere har det vært mulig å gi andre straffereaksjoner enn fengsel. Samfunnstjeneste har vært en hovedstraff i mer enn 10 år. Også betinget dom med tilsyn fra friomsorgen har ofte vært brukt. I forbindelse med Stortingsmelding nr 27 Om kriminalomsorgen ble det drøftet om samfunnstjenesten fungerte godt nok eller om den burde endres. I utkastet til ny straffegjennomføringslov ble det foreslått at samfunnstjenesten skulle avløses av en ny samfunnsstraff som skulle ha et videre innhold enn bare arbeidsplikt. Straffegjennomføringslovens 53 fastslår at en samfunnsstraff skal gå ut på: Samfunnsnyttig tjeneste Program eller Andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet Samfunnsstraff er innført som hovedstraff i strl 15 og anvendelsesområdet er angitt i strl 28a. Dette tilsvarer omtrent anvendelsesområdet for den tidligere samfunnstjenesten. Straffegjennomføringsloven trekker opp en annen rollefordeling mellom domstolen og kriminalomsorgen enn tidligere. På samme måte som ved fengselsstraff skal domstolen utmåle en strafferamme (antall timer samfunnsstraff ) og en gjennomføringstid. Dommeren har også en viss adgang til å fastsette vilkår om bosted, oppholdssted etc. Men innholdet som disse rammer fylles med, er det kriminalomsorgen som fastsetter. Innholdet skal knyttes opp mot vurderinger av den enkeltes kriminalitet og behov for tilrettelegging for en senere kriminalitetsfri tilværelse. I oppfølgingen av dette er det viktig at kriminalomsorgen tydeliggjør gode faglige tiltak som kan bidra til at samfunnsstraffen oppleves som et troverdig straffealternativ. Sraffegjennomføringsloven gir hjemmel for å reagere raskt og kontant dersom vilkårene i samfunnsstraffen brytes. Igjen er systemet at kriminalomsorgen har fått påtalekompetanse i slike bruddsaker og kan gå til forhørsretten med påstand om innsetting på den subsidiære fengselsstraffen. Det er forutsatt at det skal følges en streng praksis og rask reaksjonstid. En slik lov gir en viss mulighet for forskjellsbehandling. Dermed er det opp til kriminalomsorgen å vise at man kan håndtere sin skjønnsmyndighet på en måte som gir forutberegnlighet, rettssikkerhet etc., fremhevet Erik Lund-Isaksen i en artikkel om loven i Juristkontakt, medlemsblad for Norges Justisforbund. 3 Samfunnsstraffen nærmer seg Utfordring for friomsorgen: komposisjonen av innholdet i den enkelte straff - Friomsorgen får en ny og stor utfordring når samfunnsstraffen iverksettes, sier tidligere underdirektør Arne Nilsen i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, nå i et engasjement med ansvar for å bistå under innføringsperioden av samfunnsstraffen. Arne Nilsen har også erfaring som kontorsjef ved Østfold friomsorgskontor. - Det er viktig at friomsorgen ser på sine ressurser i forhold til komponentene straffen skal settes sammen av. Med ressurser tenker jeg på noe mer enn penger og personer. Ressurser vil være for eksempel oppdragsgivere, programmer, andre tiltak, kompetanse, behandlingsmuligheter og kvaliteten på etablerte samarbeidsordninger med behandlingsapparatet. Kompetanse til å komponere innhold i straffen for å fylle lovens intensjon og inngi tillit hos de som skal innstille og idømme straffen, blir avgjørende. Det må være samsvar mellom dom, vilkår, risiko og behov og de forskjellige innholdskomponentene. En bør kunne forklare hvorfor straffens innhold er satt sammen akkurat slik den er. - Etaten må være nøye med kontroll og oppfølging. Også her vil det være spørsmål om høy kompetanse på straffegjennomføring. Det nytter ikke å si som tidligere at det ikke reageres på de bruddene som meldes likevel. En betydelig utfordring for friomsorgen vil være å markedsføre samfunnsstraffen for forsvarere, påtalemyndighet og domstol. Det kan være nyttig for kontorsjefene å ha en presentasjon av den meny som deres kontor kan sette sammen en samfunnsstraff av. Her tenker jeg på type oppdragsgivere, program, inngåtte avtaler med konfliktråd, behandlingsinstanser og så videre. Departementet vil være opptatt av å bistå ytre etat i etableringen av ordningen og at samfunnsstraffen blir administrert og gjennomført mest mulig likt over hele landet. Jeg håper friomsorgen har brukt ventetiden godt og skaffet seg oversikt over de ressurser de har både på tilbud og egen kompetanse og på denne måten er rede til å gå løs på nye spennende og faglige utfordringer. Etter at jeg fikk være til stede på Strafferettskonferansen i Oslo nylig hvor friomsorgen i hovedstaden presenterte hva de har tenkt og gjort så langt, er jeg optimist, sier Arne Nilsen. Intervjuer: G. R. Fodstad

4 Krim omsorg 5/2001_1korr :30 Side 4 Samfunnsstraff På plass i nye lokaler i Bergen Hordaland friomsorgskontor 4 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad - Velkommen skal du være, lyder det hjertelig fra kontorsjef Berit Drange ved Hordaland friomsorgskontor da jeg spør om å få komme på besøk, selv om besøksdagen viser seg å være andre dagen etter flyttesjauen fra Nygårdsgate til Walkendorffsgate 6 i Bergen sentrum. - Stort mer praktisk og sentralt kommer man ikke, Tårnplass nedenfor og Torgalmenningen rett rundt hjørnet. Tinghuset er nabobygningen og bygningene er forbundet med en gangbro i tredje etasjes høyde til felles kantine blant annet, forteller Berit Drange. Fra samfunnstjeneste til samfunnsstraff Det er en glad gjeng som så vidt har kommet seg på plass i syvende etasje med fin utsikt og store møterom som nå er prydet med blomsterhilsener fra mange samarbeidsinstanser. Berit Drange viser frem de praktiske lokalene Gode relasjoner til mange kategorier av samarbeidsinstanser vil nok være en nyttig basis nå som samfunnsstraffen snart trer i kraft. Vi har de senere årene hatt mellom 40 og 50 samfunnstjenestedommer her i fylket. Med dette som bakgrunn mener vi å ha et godt utgangspunkt når den nye loven trer i kraft. Vi forbereder oss til det nye, vurderer hvordan vi skal organisere oss for å kunne ta i mot dommene på samfunnsstraff på en mest mulig hensiktsmessig måte. Flere oppdragsgivere og private kontaktpersoner må vi ha klare. Alt det vi har av ressurser må vi kartlegge, sier kontorsjefen og fremhever at ressurser er noe mer enn egne folk og økonomi, det er også alt man kan spille på av kompetanse, bidrag og samarbeidsordninger. - Vi har alltid plassert ut de samfunnstjenestedømte ut fra en individuell vurdering av hvem som passer hvor. Vi har ca Torbjørn Skjold 60 til 70 aktive oppdragssteder, forteller førstekonsulent Torbjørn Skjold. Han har som ansvarsområde blant annet å administrere samfunnstjeneste for de som fungerer dårlig. - Vi må alltid være varsomme med hvem vi plasserer hvor for å bevare oppdragsstedet. Vi har etablert et eget tilbud for de svakest fungerende ved Bergen kystkultursenter. Der bygger de opp et Grindanaust. Dette har vist seg å fungere utmerket for denne svake gruppen. Her gjør de en utmerket jobb, forteller Torbjørn Skjold. - Vi må som en forberedelse til samfunnsstraff finne nye oppdragsgivere, offentlige og private. Det er enklere og raskere å forholde seg til det offentlige. De private organisasjoner bruker mer tid på å besvare våre henvendelser, de skal behandle saken på styremøte først, og personene der gjør arbeidet i sin fritid, som ikke er vår ordinære arbeidstid, sier han.

5 Krim omsorg 5/2001_1korr :30 Side 5 Samfunnsstraff 5 Øverst fra venstre: Inger Valle, Olav Øvretveit, Børge Tvedt, Egil Olsen, Anne Elin Kobbeltvedt, Trond Erling Heimstad, Monica Espeland og Karin Didriksen. Foran: Berit Drange, Kristin Rønning og Ingrid Hordvik Ikke med på bildene: Petter Pettersen, Milrid Sandve og Stig Angeltvedt. Foto: Hordalands kontoret Straffegjennomføringsloven - Straffegjennomføringsloven har vi fulgt nært etter hvert som den har gått gjennom utviklingsfasene. Vi jobber prosessrettet med loven. Sist høst hadde vi fagseminar med utgangspunkt i lovutkastet, denne høsten har vi fulgt opp med fordypning i lovteksten, laget eksempler ut fra vårt arbeid og diskutert i grupper, forteller Berit Drange og nestleder Kristin Rønning. Begrepene private kontaktperson og ansatt kontaktperson synes vi ikke er helt gode og dekkende for funksjonen og har gitt innspill under høringen blant annet om dette. Vi har også jobbet mye med høringsutkastet til forskriftene. I november skal vi igjen ha dette som tema ved vårt årlige fagseminar i regi av vår fagmøtekomité. Vi har invitert representanter fra regionen, de to nytilsatte juristene vil delta. Opplæringen er for alle ansatte ved friomsorgskontoret i fylket, inkludert merkantil avdeling, sier Kristin Rønning. I tillegg vil det bli gjennomført 2-dagerskurs i den nye loven i november, der alle tilsatte vil delta, dette er i regi av KRUS og regionen, forteller Kristin Rønning. Programvirksomhet Hordaland friomsorgskontor er ikke et av fylkene som har promilleprogram, i Kriminalomsorgen region vest er det bare Sogn og Fjordane som har promilleprogram. Men Hordaland er sammen med Akershus pionerfylker på programmet Mitt valg. I tillegg har Hordaland sammen med Oppland og Telemark friomsorgskontor og Trondheim fengsel siden november 1999 vært prosjektfylke for Én til én programmet. 3 av konsulentene har fått opplæring i programmet, i tillegg har nestleder Kristin Rønning deltatt. Dette er et program som er kommet for å bli et nyttig redskap i verktøykassen. Programmet er nå akkreditert i England med 20 timer, dette er en utvidelse fra den opprinnelige malen på 16 timer. Vi har gjennomført 173 timer så langt. Både programinstruktører og deltakere ser dette som et positivt og viktig tiltak i tilsynsarbeidet, fremhever Kristin Rønning. Fakta om Hordaland friomsorgskontor - Hordaland friomsorgskontor har totalt 16,5 stillingshjemler. Det er dermed sammen med Rogaland, Nordland og Buskerud blant de store friomsorgskontorene. 1,5 av hjemlene er ved Odda underkontoret og 1,5 ved Stord underkontor. I tillegg til de 13,5 hjemlene ved hovedkontoret i Bergen er det en student fra sosialhøyskolen her. På underkontorene er de merkantile stillingene blitt omgjort til saksbehandlerstillinger. Totalt har Hordaland friomsorgskontor til enhver tid 250 klienter som aktivt følges opp, sier kontorsjef Berit Drange. Kriminalomsorgen Hordaland friomsorgskontor Walkendorfsgt 6, 7.etg Postboks 486, Bergen telefon telefaks kontorsjef Berit Drange Odda underkontor Tyssedalsvn 4, Postboks 130, 5751 Odda telefon telefaks underkontorleder Torstein Aakre Stord underkontor Borggt. 9, Postboks 709, 5404 Stord telefon telefaks underkontorleder Paul Stenberg

6 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 6 Samfunnsstraff 6

7 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 7 Samfunnsstraff 7

8 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 8 Samfunnsstraff 8 Danmark Stor økning i antall samfunnstjenestedømte - Målgruppen for samfunnstjeneste er utvidet og omfatter nå både tradisjonelle friomsorgskriminelle og de som har brutt ferdselslovgivningen, forteller Niels Ebbe Jenssen, kriminalforsorgsleder i Straffefullbyrdelseskontoret, Direktoratet for kriminalforsorgen i Danmark. - I Danmark blir samfunnstjeneste mer og mer benyttet. Vi har positiv fokus på samfunnstjeneste i pressen, forsvarere er også opptatt av ordningen, sier Niels Ebbe Jenssen som kanskje er den i Danmark som har fulgt ordningen nærmest. - En samfunnstjenestedom kan utgjøre mellom 30 og 240 arbeidstimer. Timene fordeles på mellom fire måneder og ett år helt unntaksvis på inntil to år. 90 prosent av de dømte gjennomfører straffen uten brudd. I Danmark har vi 1500 godkjente arbeidssteder for de samfunnstjenestedømte. Det er den lokale friomsorgsavdeling som finner og anbefaler arbeidssteder, deres innstilling går så til det lokale arbeidsmarkedsråd for godkjenning, sier han. - Vi har hatt et par lovendringer de senere år som har utvidet domsgrunnlaget for samfunnstjeneste. Dette har ført til stor økning i antall dommer, forteller han. Ny gruppe - Spiritusbilister - Siste år fikk vi en straffelovendring som medførte at promilledømte uten behandlingsbehov kunne få samfunnstjeneste som alternativ til fengsel på inntil 60 dager. Det samme gjelder for personer som dømmes for andre brudd på ferdselslovgivningen,for eksempel kjøring uten førerkort. Vi forventet at lovendringen ville føre til 1900 nye dommer i året, men der tok vi feil. Endringen førte til 2500 dommer i året. Vi har undret oss over hvorfor det ble 600 dommer mer enn beregnet. Forklaringen kan være en generell stigning i antall reaksjoner innen det området, sier Niels Ebbe Jenssen. Utvidelse av opprinnelige ordning - I forbindelse med nevnte lovendring, ønsket vi en viss utvidelse innenfor det gamle systemet. Middelet til å få til det var at påtalemyndigheten skulle pålegges å be om personundersøkelse med egnethetsvurdering for samfunnstjeneste i alle saker som gjaldt vinningskriminelle som ikke tidligere hadde sonet fengselsstraff, men som i den aktuelle saken ellers ville fått fengselsstraff. Vi satset på at dette ville føre til 100 dommer mer i året - en økning på 10 prosent vi hadde ca 1000 dommer i Igjen tok vi feil. Det ble en økning på over femti prosent, til 1500/1600 dommer, forteller han. Mulighet for kombinasjonsdom - I 1997 fikk vi en lovendring som gjorde at dom på samfunnstjeneste kunne kombineres med en kortere ubetinget fengselsstraff. Dermed fikk vi et bredere utvalg av lovbruddskategorier som kan få samfunnstjeneste, sier han videre. Tilbakefall - Våre residivtall på samfunnstjeneste er meget fine. Residivprosenten var på 17,8 i I våre residivberegninger tar vi utgangspunkt i alle som påbegynner straffen, dvs vi inkluderer de som faller fra underveis. Vi måler tilbakefallet to år etter at dommen er sonet. Til sammenligning hadde ubetingede dommer på under ett år en residivprosent på 35,5, forteller Niels Ebbe Jenssen også i løpet av telefonsamtalen. Danmark har også et annet alternativ til fengselsstraff - overføring til behandling. For øvrig vises det til Aktuelt for kriminalomsorgen 2/1999. Der ble Kriminalomsorgen i Danmark presentert med utgangspunkt i femårsbudsjettet og den helhetlige gjennomgang av innhold og organisering av virksomheten. Det kan videre nevnes at Danmark har 3600 fengselsplasser og en befolkning på mens Norge har 2923 plasser og en befolkning på ca 4,5 millioner.

9 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 9 Samfunnsstraff Sverige Færre i fengsel flere soner reaksjoner som samfunnstjeneste 9 Målet for svensk kriminalpolitikk er å minske lovbruddene og øke tryggheten i samfunnet. Kriminalomsorgens visjon er å videreutvikle og befeste posisjonen som en av de mest humane og effektive kriminalomsorgsorganisasjoner i verden. Den dømte skal etter soning av straffen være bedre rustet til å oppfylle samfunnets krav om å leve et lovlydig liv. Organisering Øverst står Regjeringen ved Justisdepartementet, under står Kriminalvårdsstyrelsen i Norrköping et direktorat med 5 region/distriktskontorer. De har oppgaver som tilsyn og oppfølging. Før omorganiseringen i år 2000 var regionkontorene selvstendige enheter. Lokalt har man 36 kriminalvårdsmyndigheter. Hver kriminalvårdsmyndighet består av varetektsanstalt (på svensk: häkte), anstalt og friomsorgskontor. Fengsel Per 1. januar hadde Sverige 27 häkten (varetektsfengler) med 1579 plasser og 55 anstalter med til sammen plasser. I 2000 ble 9178 personer satt i fengsel mot personer i Sett i et femårsperspektiv har de korteste straffene til og med to måneder blitt redusert kraftig i antall. Kategorien promilledømte er den som er blitt kraftigst redusert. Denne endringen i fangepopulasjonen kan være noe av forklaringen på at tilbakefallprosenten målt to år etter løslatelse er økt fra 35 i 1994 til 45 i Friomsorg Personundersøkelse Første juli 1992 trådte en ny lov om personundersøkelse i kraft. Hensikten med loven er å gjøre personundersøkelsessystemet mer smidig og tilpasset domstolens behov. Muligheten for å dømme til samfunnstjeneste har ført til en voldsom økning i etterspørsel etter personundersøkelser, undersøkelser ble utført i Vilkorlig dom med pålagt samfunnstjeneste Første januar 1999 ble vilkorlig dom med samhällstjänst innført som ny reaksjon. Det første året fikk 160 denne reaksjonen, tallet ble vel doblet til 330 året etter. Skyddstilsyn med föreskrift om samhällstjänst Fra og med 1993 har man kunnet erstatte fengselsstraffer på opp til 8 10 måneder med dom på skyddstilsyn under betingelse av at man utfører ulønnet arbeid på visse tider. Det dreier seg om 40 til 200 arbeidstimer, avhengig av lovbruddets art. Målgruppen er spesielt unge mellom 18 og 24 år. Klienten må samtykke i reaksjonen og friomsorgen utarbeider en egnethetsvurdering sammen med personundersøkelsen. I år 2000 påbegynte 2569 personer denne straffereaksjonen, det er en økning på 27 prosent fra året før. Det gjennomsnittlige daglige antall klienter er på1087. Promillekjøring utgjorde den største lovbruddskategorien. Av de som påbegynner reaksjonen har mellom 23 og 30 prosent hatt tilbakefall to år etter at dommen er sonet. Skyddstilsyn med föreskrift om kontraktsvård Skyddstilsyn kan kombineres med en behandlingsplan kontraktsvård. Det gjennomsnittlige antall med kontraktsvård var 1090 i år 2000, det er jevnt med året før. Dette er et alternativ til behandling i anstalt. Man har en prøvetid på tre år og den dømte står under tilsyn fra prøvetiden begynner og vanligvis i ett år fremover, eventuelt lenger. Det kan settes spesielle vilkår for den dømte. Av de som har påbegynt reaksjonen har i snitt 23 prosent hatt tilbakefall 2 år etter soningstidens slutt. Intensivövervakning med elektronisk kontroll Personer som er dømt til inntil tre måneder i fengsel kan søke om å sone med intensivovervåking. I år 2000 påbegynte 2515 personer soning med elektronisk kontroll, en reduksjon på 1014 fra året før. Nedgangen forklares med at betinget dom med samfunnstjeneste som et alternativ til kortere fengselsstraffer ble innført i Første oktober i år startet et treårig forsøk som innebærer at alle som dømmes til to års fengsel eller mer, kan få søke om å få sone under elektronisk overvåking de siste fire månedene av straffen. Av de som har påbegynt denne reaksjonen har 4 prosent begåttt ny kriminalitet to år etter straffen er sonet. Kilder Kriminalvårdens officiella statistik Kriminalvård i Sverige Kriminalvårdens årsredovisning 2000 Kriminalvårdens redovisning om återfall 1999 Rundt i kring

10 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 10 Fangers barn 10 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Straffegjennomføringsloven - økt fokus på fangers barn - Fangers barn handler om en part som må ta negative konsekvenser av handlinger vedkommende er uten skyld i, sa tidligere politisk rådgiver i Justisdepartementet, Kjetil Mjøsund i høst på et seminar i regi av Foreningen for Fangers Pårørende, Barneombudet, Redd barna og Voksne for barn. I straffegjennomføringsloven er det i betydelig grad satt søkelys på innsattes barn: Barns rett til samvær med sine foreldre skal særlig vektlegges under gjennomføringen av reaksjonen. Kriminalomsorgen må ta hensyn til barns samværsrett i forbindelse med avgjørelser som tas under gjennomføringen. I den grad det er sikkerhetsmessig forsvarlig, skal for eksempel hensynet til domfeltes barn tillegges vekt i forbindelse med av saker om overføring til andre soningsalternativ, permisjoner, besøk, bruk av telefon og spørsmål om løslatelse, sa Mjøsund. - Utgangspunktet for forskriften til straffegjennomføringsloven på dette området er barnas behov og barnas rett til kontakt, ikke i første omgang den innsattes eget behov. Som i andre sammenhenger handler dette om både omfanget av og kvaliteten på kontakten. Loven fastsetter at domfelte så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig bør settes inn i nærheten av hjemstedet. Det samme prinsippet er slått fast når det gjelder innsettelse i varetekt. Loven sier at: Fengselet skal legge forholdene til rette for at besøk av barn kan gjennomføres på en skånsom måte - Det er ikke alltid lett, og hva som er skånsomt vil blant annet avhenge av hvor gammelt barnet er. I høringsutkastet til forskriften sies det derfor noe om at barnebesøk skal gjennomføres i barnevennlige besøksrom eller andre velegnede lokaler; blant annet bør det være tilbud om leker/spill tilpasset ulike alderstrinn, sa Mjøsund. - Men hvor godt vi enn klarer å legge til rette for en optimal kontakt innenfor fengslene, vil det være forskjell på å møte far eller mor der i forhold til å kunne være sammen med dem utenfor. Permisjon fra fengselet kan da være et alternativ. Høringsutkastet til forskriftsbestemmelser om permisjon går langt i å imøtekomme barns behov for samvær med en fengslet mor eller far, understreket han. - Det foreslås å gi en tilleggskvote for innsatte som har barn. Forutsetningen er at tilleggskvoten benyttes til samvær med egne barn og er til barnets beste. Når det gjelder velferdspermisjon nevnes det i høringsutkastet at hensynet til barn skal tillegges vekt, særlig i akutte eller andre ekstraordinære situasjoner der det er dokumentert at innsattes nærvær kan avhjelpe situasjonen, sa Kjetil Mjøsund. Foreningen for fangers pårørende om den straffede familie Daglig leder av Foreningen for fangers pårørende, Hanne Hamsund fremhever at foreningen får mange henvendelser angående barnas situasjon, men at det er sjelden barna selv tar kontakt. Trygdeloven oppfordrer oss til skilsmisse og bli eneforsørgere, vi er livredde for barnevernet, barnet trenger hjelp til å formidle sin situasjon på skole og i barnehage, foreldre trenger veiledning. Det er begrensinger i lover/regler, praksis og taushetsplikt. Vi føler oss mistenkeliggjort når vi kontrolleres ved besøk, men det vi ønsker er innsyn i pappas hverdag, sa hun blant annet. Psykolog om barns reaksjoner når mor eller far er i fengsel Psykolog Pär Nygren påpekte at barnet går igjennom flere faser i forbindelse med adskillelsen - fra protest, sorg, fortvilelse til tilpasning, men ofte med sorg under overflaten. Han understreket at barnets måte å reagere på avhenger av hvordan relasjonen har vært. - Forutsigbarhet og forberedelse foran besøkene og kontinuerlig kontakt er viktig, sa han og minnet om at kontakt under soningen forebygger relasjonsproblemer etter løslatelse. - Man skal ikke automatisk skåne, å se er bedre enn destruktive fantasier. Barnets alder og hva som har skjedd spiller selvsagt inn. Lover er prinsipielle, slike forhold kan ikke standardiseres, man må ta individuelle hensyn, sa Nygren. - Barnet trenger aktiv hjelp, for eksempel med en historie det kan fortelle de andre i barnehagen. Erfaringer fra positive opplevelser med innsatte er viktig. Barnet må lære å skille mellom handling og menneske. Videre må barnet forberedes foran løslatelse når familiestrukturen igjen blir endret. Ikke bare barnet, men den innsatte og resten av familien trenger hjelp til å forberede seg slik at den som kommer tilbake kan inkluderes. Råd og veiledning til foreldre etter løslatelse kan også Hanne Hamsund, daglig leder av Foreningen for fangers pårørende og tidligere politisk rådgiver i Justisdepartementet, Kjetil Mjøsund være nødvendig. Familievernkontor og Barne- og ungdomspsykiatrien og andre med erfaring fra denne type problemer må trekkes inn, mente Nygren. Psykolog om fedres reaksjon i et kjønns og barneperspektiv - Det er mye faderlig skam i norske fengsler. Å ikke ville møte sine barn i fengselet kan være en slags omsorg, sa Per Isdal, psykolog og leder av Alternartiv til vold. - Mannens selvbilde er knyttet til prestasjoner, ikke relasjoner. En mann skal forsørge familien. En fange er en som har gjort noe galt på en dårlig måte, han er blitt tatt. Det er ikke mandig. Kanskje ønsker han å begå et nytt ran for å føle seg som mann igjen. Dermed kan han bli mer tilknyttet det kriminelle miljøet som en ren forsvarshandling, sa Isdal. Han mente den innsatte kan være en god far bare forholdene legges til rette for det. - Det må skapes rom for at de innsatte kan reflektere rundt sine farsbilder. Far har en gigantisk betydning for de problemer barn eventuelt utvikler, sa han blant annet.

11 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 11 Eksempler på kriminalomsorgens tiltak Bakgrunn - fengselets dilemmaer og barnet - Det er ikke straff-fritakende å ha barn, sa direktør Ellen Bjercke ved Ullersmo fengsel. Hun understreket at fengselet tar vare på de innsatte uansett hva de er dømt for. Vi ivaretar også deres pårørende innen de rammer vi jobber innenfor. På Ullersmo fengsel har vi en samtalegruppe om hva det innebærer å være far i fengsel. På Kroksrud, den åpne avdelingen under Ullersmo, har vi en familiegruppe, hvor vi jobber mer aktivt med relasjonene. Hun viste også til ordningen med kontaktbetjenter som jobber individuelt med de innsatte. Ellen Bjercke minnet også om at en stor del narkotika kommer inn i anstaltene via besøkende og at det er eksempler på at også barn brukes til innsmugling. Direktør Ellen Bjercke ved Ullersmo fengsel Å være far bak murene på Ullersmo - Det betyr mye for den innsatte å få være med i pappagruppen ved Ullersmo, forteller fengselsbetjent Ståle Mensen da jeg kontakter ham for å få en nærmere orientering om pappagruppen. - Høsten 1999 kom første gruppe i gang, nå holder vi på med tredje gruppe. Den startet med seks deltakere, men én er blitt overført til annen anstalt. Gruppa går over ti uker, med et to timers møte hver torsdag, sier Mensen. - Gruppa holdes på de innsattes premisser, de lager kjørereglene og bestemmer hva som skal gjøres hvis noen bryter reglene, for eksempel kommer for sent til timen. Det gruppa sier har en helt annen effekt enn om vi gruppederne sier noe. Vi lærer dem ingen ting, men driver med hjelp til selvhjelp og bevisstgjøring. Vi har et program for møtene, men kan avvike ved behov. Ukens tema får deltakerne vite i god tid på forhånd slik at de kan forberede seg. Tema kan for eksempel være om barn bør få vite at pappa sitter i fengsel, foreldresamarbeid, spesielle bekymringer for barna, forholdet til dem, farsrollen. Det er fengselsbetjent Atle Bakken og jeg som er gruppeledere.vi har vanlig tjeneste fra morgenen av på torsdagene, fra klokken åtte forbereder vi oss, etter gruppemøtet fører vi opptegnelse over dagens møte, evaluerer hverandre og har samtale med veilederne /faglig ansvarlige som er psykolog Benedikte Vestnes og prest Reidar Fånes. Vi har også veldig god støtte fra inspektør Steinar Johansen og direktør Ellen Bjercke, sier han. - De innsatte får fri fra skole eller arbeid i to timer hver uke for å være med. Etter kurset får de kursbekreftelse som de eventuelt kan legge ved overføringssøknader eller permisjonssøknader, forteller Ståle Mensen. - Mange har forsømt sine barn lenge og gruer seg for å fortelle dem at de sitter i fengsel og forholdet til barnets mor kan være slutt. Deltakelsen i pappagruppen kan føre til at samarbeidet med moren om barnet tas opp igjen. Noen har omsorg, noen har eneomsorgen og noen har omtrent ikke sett sine barn. Noen barn besøker fedrene sine her på Ullersmo. Men for noen finner vi at det er best uten besøk her, mange bor også langt unna. Jeg har vært med på 3 4 fremstillinger med innsatte hjem til deres familie og sett hvordan barn opplever å få hjem en far de kanskje ikke har sett på flere år. Å gi fedrene anledning til å gjenoppta kontakten med barna og knytte nettverk er en viktig forberedelse til livet etter soning, understreker han. - Vi har funnet et veldig fint konsept som vi har videreutviklet gjennom tre år. Derfor håper vi inderlig at vi får midler fra et stramt budsjett til å fortsette tilbudet. Det er mange barn som lider på grunn av at de savner faren. Jeg har vært vel tyve år i fengselsvesenet, dette er en utrolig fin del av arbeidet, sier Mensen ivrig. - Ved den åpne avdelingen på Kroksrud videreføres samtalegruppen med en pappagruppe. Fedrene tar barna med på aktiviteter, gjerne slike som gjør at barnet ser far på en annen måte, får være stolte av ham og være nær ham. Det kan være badeturer, lek i klatrevegg, juleverksted, tur til skisenter, skogstur med fisking, vikingleir, leiropphold aktiviteter som krever at far tar ansvar, gir fysisk kontakt og som kan lette videre kontaktetablering. Kriteriet for å få delta er at de har barn og har samværsrett. Barna må være i alderen 2 16 år. Vi prioriterer gifte/samboere med barnets mor og de med godt forhold til barnets mor og som har ukomplisert samværsgjennomføring, sier fengselsbertjent Mensen. Ringerike fengsel har en fin brosjyre Informasjon til deg som skal besøke pappa som i tekst og bilder forteller om fengselet og hva som skjer når man kommer for å besøke pappa. Ila fengsel og sikringsanstalt holder på å utarbeide en tilsvarende brosjyre. 11

12 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 12 Budsjett 2002 for kriminalomsorgen 12 Stoltenberg-regjeringen ville i sitt budsjettforslag bruke i overkant av 1,6 mrd kroner på kriminalomsorgen i Driftsbudsjettet (kap 430 post 01) utgjorde største delen av budsjettet med en ramme på 1,45 mrd kroner. Den nye samarbeidsregjeringen legger i sitt budsjettforslag opp til å styrke kriminalomsorgen ytterligere med 5 mill kroner på driftsbudsjettet. Sammenliknet med budsjett 2001 er bevilgningene til kriminalomsorgen foreslått økt med i overkant av 7%. Driftsrammen er styrket med totalt 40 mill kroner slik at det fortsatt kan være høyt belegg i fengslene. I tillegg er det satt av 17 mill kroner til å etablere den nye forvaringsordningen ved Ila og det er lagt inn midler til bygningstiltak ved Oslo fengsel. Budsjettet til KRUS er også styrket slik at det kan tas inn 150 nye aspiranter i Det er også satt av 40 mill kroner til videre arbeid med det nye fengslet i Østfold, og utvidelsen ved Tromsø fengsel skal fortsette etter planen. Midlene til disse byggeprosjektene er satt av på kap 1580 i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon. Budsjettforslaget inneholder altså friske penger til en rekke tiltak. Kriminalomsorgen har imidlertid store utfordringer til neste år: Det er soningskø og presset på fengselsplasser vil være stort i Samtidig skal arbeidet med tiltak under soning som kontaktbetjentordning, framtidsplanlegging og programvirksomhet opprettholdes. Selv med en økning av driftsrammene med 40 mill må det god planlegging og strenge prioriteringer til for å kunne nå de mål som er satt for neste års kriminalomsorg. Økte driftsrammer I revidert nasjonalbudsjett 2001 ble driftsbudsjettet til kriminalomsorgen styrket med 25 mill kroner for å forhindre stengning av fengselsplasser og sikre høy kapasitetsutnyttelse ved landets fengsler. Kapasitetsutnyttelsen har vært på rundt 95% hittil i år, og for å kunne fortsette å ha et så høyt belegg er det lagt inn en styrking av driftsbudsjettet på til sammen 40 mill for I kriminalomsorgsmeldingen legges det vekt på å styrke arbeidet med straffegjennomføringens innhold. Kontaktbetjentordning, framtidsplanlegging og programvirksomhet er viktige tiltak som skal bidra til å forberede innsatte og klienter på et liv uten kriminalitet etter at straffen er gjennomført. Det er et mål at alle innsatte skal ha en kontaktbetjent og en framtidsplan. Det er det ikke alle som har i dag, selv om det har vært en jevn økning de siste årene. Det er også en svært liten andel av de innsatte som får tilbud om program. Selv om budsjettrammene til kriminalomsorgen er styrket til neste år, forventes det ingen økt i innsats på disse områdene. Det er imidlertid et mål å kunne opprettholde dagens nivå både med hensyn til andelen innsatte som har kontaktbetjent og framtidsplan. Det er heller ikke et mål å utvide programvirksomheten, men vi forventer en liten økning i antall innsatte/klienter som deltar i de programmene som er etablert. Det må også arbeides videre med å heve kvaliteten på kontaktbetjent- og framtidsplanarbeidet og programvirksomheten. Promilleprogramordningen er etablert som prøveordning ved ni av landets fylker. Prøveperioden for promilleprogramordningen løper ut ved nyttår. Departementet vurderer å legge inn ordningene som en del av den ordinære samfunnsstraffen. Det er lagt opp til at ordningen kan etableres ved noen flere fylker i Byggetiltak Prognosene viser at det er et behov for flere fengselsplasser både på kort å lang sikt. Etableringen av et nytt fengsel i Østfold med 251 plasser er et viktig tiltak for å møte dette behovet om enn på noe lengre sikt. Budsjettet er styrket med 40 mill kroner (kap 1580) for å kunne forsette framdriften i prosjektet og det er lagt opp til å kunne kjøpe tomt i Fengslet skal etter planen stå ferdig i I budsjettet for 2001 ble det lagt inn en startbevilgningen til å starte arbeidet med utvidelsen og rehabiliteringen av Tromsø fengsel. Prosjektet følges opp i budsjettet for 2002 slik at arbeidet kan fortsette som planlagt. Fengselet som i dag har 34 plasser skal utvide kapasiteten med til sammen 25 plasser, og forventes å stå ferdig i Det er gjennomført store vedlikeholdsarbeider ved Oslo fengsel de siste årene. Brannsikringsarbeidet var ferdig i år, men fortsatt er det et betydelig bygningsmessig og sikkerhetsmessig vedlikeholdsbehov ved fengslet. Statsbygg og departementet har i samarbeid utviklet en plan for dette arbeidet. Budsjettet til kriminalomsorgen er styrket med 10 mill kroner for å gjennomføre noen av tiltakene i denne planen. Klasseopptak ved KRUS Det er behov for flere fagutdannede i kriminalomsorgen. Budsjettet til KRUS ble styrket i 2001 for å kunne øke opptaket av antall aspiranter ved fengselsskolen til 150. Budsjettet er styrket ytterligere i 2002 slik at det kan tas opp 150 nye aspiranter også i 2002.

13 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 13 Den nye justiskomitéen - hva er den opptatt og hvilke signaler sender den til kriminalomsorgen? Vi har en ny Justiskomité. Det betyr blant annet at partisammensetningen og maktforholdene er annerledes enn i forrige periode og det betyr at personene er nye. Bare en representant er med fra forrige periode og en annen representant har tidligere fartstid fra Justiskomitéen. Dette innebærer selvsagt at de kriminalpolitiske føringene kan bli annerledes enn i forrige stortingsperiode. En side av dette er at vi står overfor en viktig oppgave med informasjon og markedsføring. Vi må jobbe systematisk med å gi komitéen innsikt i hva vi driver med og hva som er etatens sterke og svake sider. Komitéen har allerede gitt uttrykk for at den ønsker å komme ut i etaten for å besøke driftsenheter og vi vil selvsagt ta godt imot dem. Justiskomitéen har avgitt sin første budsjettinnstilling Budsjett-innst.S.nr.4 ( ). Alle bør bruke tid på å lese den og den kan med fordel gjennomgås på personalmøter. Vi legger komitéinnstillingen ut på intranettet slik at alle kan hente den ut. Her er et utdrag av de viktigste budskapene for kriminalomsorgen: Straffesakskjeden og ressurser Komitéen viser til at politiet har blitt tilført store ressurser de senere år. Så langt synes det å ha gitt målbare resultater i form av bedret oppklaringsprosent og økt antall straffesaker..for å hindre ubalanse i straffesakskjeden og reversering av den positive utviklingen må økte ressurser til domstolene og kriminalomsorgen prioriteres de nærmeste årene. Straffegjennomføringens mål Komitéen viser til at det er et overordnet mål at måten straffegjennomføringen er lagt opp på bidrar til å hindre ny kriminalitet etter soning. Kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffegjennomføring, rehabilitering og ettervern Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Rus og kriminalitet Komitéen viser til at sammenhengen mellom rusmiddelbruk, vold og kriminalitet er veldokumentert Innsatte med rusproblemer bør gis tilbud om rehabiliteringstiltak og voldsutøvere bør gis tilbud om samtaler, terapi og aktiv oppfølging. Ekstern behandling av innsatte med avhengighetsproblemer ansees som et viktig bidrag til kriminalomsorgen. Frivillige organisasjoner og medarbeidere bør trekkes aktivt med og støttes av statlige midler. Ressurser Kriminalomsorgen må ha høy kvalitet både når det gjelder kyndig bemanning og veiledning, individuelle program og lokaliteter. Komiteen er av den oppfatning at ressurssituasjonen i straffesakskjeden nå fordrer økt satsing på kriminalomsorg. Fremtidens budsjetter vil kreve mer for å imøtekomme økt aktivitetsnivå både med hensyn til antall personer inne til soning, og til tilbudet disse skal ha. Komitéens flertall (H, Frp og KrF) mener at en utvidelse av fengselskapasiteten blant annet bør baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen. Komitéens flertall (Unntatt Frp) peker på at man i sterkere grad kan bruke samfunnsstraff og åpen soning i forbindelse med nedarbeiding av soningskøen. Justiskomitéen Trond Helleland, H, Carsten Dybevik, H, Linda Cathrine Hofstad, H, Jan Arild Ellingsen, FrP, André Kvakkestad, FrP, Finn Kristian Marthinsen, KrF, Særlig gjelder dette lovbrytere i starten av en kriminell løpebane. Volds- og seksualforbrytelser vil som hovedregel bety lukket soning. Utdanning av fengselsbetjenter Komitéen mener at utdanningsbehovet er stort fordi det behøves mer kvalifisert personell, det er økt kompleksitet i behandlingen og oppfølgingen av fangene. Og legger opp til et opptak av 150 nye aspiranter. Komitéen slutter seg derfor til en etter- og videreutdanning ved KRUS som vektlegger individuelle vurderinger av fangene etter den såkalte utslusingsmodellen. Etter- og videreutdanningen forutsettes dessuten å være i tråd med føringene i Innst.S.nr.6 ( ) jfr St.meld.nr.27 ( ) om kriminalomsorgen. Komitéen mener det er en fordel for kriminalomsorgen at KRUS intensiverer arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn. Einar Holstad, KrF, Gunn Karin Gjul, A, Anne Helen Rui, A, Knut Storberget, A, Inga Marte Thorkildsen, SV 13

14 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 14 Metodisk arbeid i åpent fengsel Bastøy fengsel inviterte på vegne av Kriminalomsorgen region sør til seminar om metodisk arbeid i åpent fengsel 22. og 23.august. Seminaret samlet 130 deltagere fra hele landet med hovedvekt på ansatte fra de åpne fengslene. 14 Av Øyvind Alnæs, fung. direktør, Bastøy fengsel Endringsarbeid i åpent fengsel Dag Furuholmen, lege og spesialist i psykiatri som var med på starte veksthuset og blant annet har skrevet: «Boka om veksthuset» og «Fellesskapet som metode» fokuserte på hvilke forutsetninger som må være tilstede for å kunne drive endringsarbeid i et fengsel. Han tok for seg hvilke muligheter og begrensninger de åpne fengslene har. Hovedpoenget til Furuholmen var viktigheten av et felles idégrunnlag. Han uttalte blant annet at: - det må være en klar sammenheng mellom vårt idegrunnlag og hvordan vi definerer kriminalitet som problem, og de tiltakene vi setter igang. Videre uttalte han at felles tenkning om hva som er problemet og hva som er målet også må gjelde arbeid med enkeltinnsatte. Møter og arbeid i fengslene må sette den innsatte i fokus, og man må sørge for at for eksempel taushetsplikt ikke hindrer en åpen informasjonsflyt mellom alle som arbeider med innsatte. - Uten en åpen informasjonsflyt vil endringsarbeid ikke være mulig, hevdet Dag Furuholmen. Han avsluttet med å fokusere på miljøarbeid og poengtere at miljøet har større påvirkningskraft enn ansatte. Dette betyr også at det ikke nytter å drive miljøarbeid mellom kl og kl og la innsatte styre miljøet selv resten av døgnet. Utslusing, nettverksarbeid og forvaltningsamarbeid Brede Skaalerud, rådgiver hos fylkesmannen i Vest-Agder pekte blant annet på at det Fra venstre: Brede Skaalerud, rådgiver hos fylkesmannen i Vest- Agder, Øyvind Alnæs, fung. direktør Bastøy fengsel, Leif Waage, ass. direktør Kriminalomsorgen region vest, Dag Furuholmen, lege og psykiater, Eystein Eriksen, direktør Kriminalomsorgen region sør og Erik Såheim, direktør Bastøy fengsel, pt i region sør/jd finnes lite forpliktende samarbeid på tvers av etater. Likevel nytter det å gjøre en ordentlig jobb innefor bestemte rammer. Han uttalte videre at det er opp til oss å skape gode samarbeidsklimaer og forpliktende avtaler: - Dere kan ikke forvente at andre etater tar kontakt med dere og ber om et samarbeid om klienter ingen i utgangspunktet vil ha noe med å gjøre, sa han. Forvaring Fengselsinspektør Håkon Melvold tok for seg de nye bestemmelsene om forvaring og pekte på at forvaringsdømte også kan plasseres i åpne anstalter (fengsel med lavere sikkerhets nivå), og at dette setter store krav til kartlegging og vurdering av farlighet. Økologi og kriminalomsorg Direktør Erik Såheim og verksmester Trond Rygh ved Bastøy fengsel understreket at økologisk bruk er et flott verktøy å Samarbeid mellom A-etat og arbeidsdrift på Bredtveit Det er en glad verksmester Anne Moe ved Bredtveit fengsel og sikringsanstalt for kvinner som tar kontakt og forteller: - I fjor inngikk A-etat og arbeidsdriften et samarbeid. A-etat kunne tilby oss grunnleggende og videregående kurs innenfor data, samt et arbeidsrådgivningskurs. Vi startet undervisning høsten 2000, og de innsatte var svært fornøyd med tilbudet. I år har det blitt arrangert to grunnleggende datakurs over seks uker, med åtte innsatte. Og i sommer, da arbeidsdrift og fritidssekretær hadde det fulle ansvar for aktiviseringen av de ansatte, var dette et flott supplement for de åtte innsatte som fikk delta. Da høsten kom, ble det igjen arrangert et grunnkurs - og senere et videregående kurs for de innsatte som hadde fullført grunnopplæringen. Dette kurset førte frem til D@takortet i tre moduler, med mulighet til å fullføre tre moduler ekstra. I denne anledning ble Bredtveit fengsel og sikringsanstalt også et autorisert testsenter for D@takortet.

15 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 15 bruke i endringsarbeid med innsatte spesielt i forhold til ansvarsutvikling. Humanøkologi handler om å bry seg og ta vare på alt levende. Tenkningen formidler verdier som samfunnet setter pris på og som innsatte vil ha nytte av å få et forhold til. Dialogkonferanser - en metode i brukermedvirkning Rådgiver Torbjørn Eriksen ved region sør redegjorde for dialogkonferanse som metode og for utprøving av metoden ved Bastøy fengsel. Han sa at -skal vi levere et produkt bør vi spørre konsumenten hvordan produktet er. Eriksen har ledet en dialogkonferanse ved fengselet med alle ansatte og alle innsatte som deltagere. Erfaringene fra konferansen på Bastøy var at dette er en god metode for å oppnå god dialog mellom innsatte og ansatte.videre viste konferansen at innsatte tar ansvar når de blir invitert til å være med å diskutere forslag til endringer i driften ved fengselet. Programvirksomhet Ass. direktør i Kriminalomsorgen region vest, Leif Waage tok for seg hvordan man har bygget opp programvirksomheten i England og hvilke programmer man har i Norge. I likhet med flere tidligere foredragsholdere på seminaret uttalte Waage at det er relasjonene som er det bærende i påvirkningsarbeid: - Vi trenger ansatte som løfter frem det som har mening, det er ingen undersøkelser som viser at innsatte blir hjulpet av å bli utsatt for trakassering og fordømmelse. Waage mente at det finnes programmer som virker. Dette er programmer som er prøvd ut og som er forskningsbasert. - Vi trenger en strukturering av programmer her til lands, og vi må være villig til å ta bort de tiltak som ikke har dokumentert effekt, uttalte han. Det åpne fengsels plass i framtidas kriminalomsorg Ekspedisjonssjef Erik Lund - Isaksen redegjorde for det politiske miljøets syn på åpne fengsler. Han sa at deres plass i framtida er avhengig av det politiske klimaet. Videre minnet han om viktigheten av å bruke de «riktige» ordene når vi informerer for at publikum skal få god informasjon om hva kriminalomsorgen driver med. Det heter for eksempel nå fengsel med lavere sikkerhetsnivå og ikke åpne fengsler. Regiondirektør Eystein Eriksen mente avslutningsvis at seminaret var viktig for å sette metodisk arbeid på dagsorden, samt sette fokus på de åpne fengslenes muligheter og plass i kriminalomsorgen. Han takket arrangøren, Bastøy fengsel, for et vel gjennomført seminar. 15 Stavanger fengsel Stavanger fengsel fra 1963 ble i høst gjenåpnet etter omfattende rehabilitering. Fengselet er utvidet med ni plasser til 73 og har 60 ansatte. Fengselet har også fått et nybygg som skal benyttes til fellesskapsaktiviteter for de innsatte. De par årene Stavanger fengsel var stengt har Åna fengsel tatt unna for de manglende plassene i Stavanger. To innsatte skriver: Min vurdering av datakurset som innsatt. Jeg har vært ganske mye inn og ut her på Bredtveit, men jeg føler at jeg har funnet et nytt ståsted ved denne soningen, og jeg har videre planer relatert til data og IT når jeg slipper ut herifra. Jeg har tatt nybegynnerkurs, datakortet i tre moduler, og driver nå med selvstudium i de siste modulene. Jeg har funnet en interesse som kan erstatte den livsførselen jeg hadde før jeg kom inn. Og har stor tro på at dette kan føre til at jeg kan legge den gamle livsstilen bak meg.. Noen tanker om et datakurs - bak høye piggtrådgjerder... Som førstegangssoner her på Bredtveit, ante jeg lite om hva jeg gikk til. Men nå etter drøye fire mnd, må jeg si at jeg er noe overrasket over aktivitetstilbudet her på huset. Positivt overrasket!!!! Jeg er et av de menneskene som knapt nok har tatt i en mus eller alt det andre som hører en PC til, men det var før jeg havna her... Nå har jeg D@takortet i tre av syv moduler, tre til får jeg innen jul - og den syvende og siste, Internett, håper jeg at fengselssystemet åpner for innen rimelig tid. Da har jeg, takket være et flott samarbeid mellom A-etat og arbeidsdriften her på Bredtveit, fått et solid grunnlag å bygge videre på i løpet av soninga mi. Grunnkurset vekket datainteressen min og D@takortkurset åpnet nye muligheter for meg - jeg ante ikke at jeg hadde noen av delene!!! Og jeg tror faktisk at både de nye kunnskapene og den nye, gryende interessen kan hjelpe meg å gjøre ting litt annerledes med livet mitt når jeg en dag i fremtiden slipper ut (og det er vel det som er poenget med oppholdet mitt her!??)

16 Krim omsorg 5/2001_1korr :31 Side 16 Profilering innføring av etatsmerket 16 I forbindelse med at etatsstrukturen ble endret ved siste årsskifte med opprettelsen av en ny organisasjon på tre nivåer med kriminalomsorgsregionene som et nytt ledd, har det vært arbeidet for å finne en best mulig måte å symbolisere og profilere den nye etaten på. Begrepet Kriminalomsorg er fellesbetegnelsen for virksomheten, jfr for eksempel betegnelsen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som straffegjennomføringsloven har på den sentrale etatsledelsen. Regionenes ansvarsområde omfatter både kriminalomsorg i frihet og fengselsvesenet, på driftsenhetsnivå skiller vi fortsatt mellom fengsel og friomsorgskontor. Å etablere et felles symbol for den nye kriminalomsorgen var en ønsket konsekvens av omorganiseringen. Som kjent har prosessen ført frem til et etatssymbol som er godkjent av Utenriksdepartementet innenfor det strenge regelverket som gjelder for statlige etatssymboler som bruker elementer fra Riksvåpenet. Det nye etatssymbolet er nå innført på brevpapir, visittkort, skilt etc. Mange tjenestemenn er opptatt av om og når det nye etatssymbolet skal tas i bruk på uniformene. Departementet ba før sommeren Uniformsutvalget gå inn i saken og gi oss råd om fremtidig bruk av uniformsmerke. Vi ba også utvalget foreta en foreløpig drøftelse av blant annet uniformsbruk. For eksempel bruk av uniform i de ulike deler av dagens tjenesteutøvelse og eventuelle ønsker om endring av uniformene. I sitt svar av anbefaler Uniformsutvalget at det gjennomføres en høring blant uniformsbrukerne før endelig avgjørelse tas. Departementet har derfor besluttet å sende saken på høring til alle ansatte i kriminalomsorgen. Utvalget mener at tre forslag bør vurderes: 1. det nye etatsmerket, 2. Riksvåpen og 3. valknuten. Under alle tre merkene foreslår utvalget at man skal sette fengsel, alternativt også kriminalomsorgen. Uansett valg av merke på ermene på jakke og skjorte og på luen, mener utvalget at jakkeknappene på den vanlige uniformen skal være messingfargede med riksvåpen. Vi håper at så mange som mulig vil benytte anledningen til å uttale seg i høringsrunden og viser til høringsmateriale som sendes ut. Samtidig gjør vi oppmerksom på at en slik viktig og grundig behandling naturlig nok vil ta tid. Det vil derfor gå minst et par år før en eventuell endring av uniformer og uniformsmerker kan iverksettes. Tiltakspakke Justisdepartementet har nylig vedtatt en tiltakspakke for å bidra til likestilling i justissektoren. Bakgrunnen for dette er blant annet at en jevnere representasjon av begge kjønn innenfor de ulike stillingsgruppene vil kunne føre til bedre beslutninger og bedre måloppnåelse. Justisdepartementets ytre etater er sterkt mannsdominert, og det vil kreve en bevisst innsats for å øke kvinneandelen. I forbindelse med at partene i kriminalomsorgen har forhandlet frem et nytt personalreglement, er det viktig at de som skal arbeide med rekruttering får kjennskap til departementets vedtatte tiltakspakke og anvender den i sitt daglig virke. Tiltakspakken består av 12 punkter hvorav 8 direkte angår de som arbeider med rekruttering: 1. Hele rekrutteringsprosessen skal gjennomgås med det mål å rekruttere flere kvinner til justissektoren. 2. Utlysningsteksten skal utformes slik at kvinner får lyst til å søke. 3. Dersom det ikke har kommet inn et tilstrekkelig antall kvalifiserte kvinner blant søkerne, bør det før søknadsfristens utløp tas kontakt med kvinnelige kandidater som bør oppfordres til å søke. 4. Ved opptak til Fengselsskolen og Politihøgskolen er det et mål å øke antall kvinnelige studenter. 5. Oppgave- og ansvarsfordelingen i arbeidsgrupper, råd og utvalg skal være jevnt fordelt mellom kvinner og menn. 6. Justissektoren og departementet må legge til rette for karriere og rotasjon av medarbeidere, og arbeide for å beholde medarbeidere med godt potensiale. 7. Departementet og justissektoren skal bruke Kvinnebasen som verktøy til å heve andelen kvinner i lederstillinger og andel kvinner i styrer, råd og utvalg. 8. Det bør utarbeides et system for sluttintervju med kvinnelig ledere. Intervjuet bør avholdes noen måneder etter avsluttet arbeid i departementet eller justissektoren. For uten disse 8 punktene som direkte angår de som arbeider med rekruttering, inneholder tiltakspakken følgende 4 punkter: 1. Ledere skal måles på hvor mange kvinner de rekrutterer til lederstillinger i løpet av året. 2. Likestilling skal være tema i medarbeidersamtaler på områder som arbeidsmiljø, holdninger, rotasjon og karriere. 3. Ved all videreutdannelse skal det arbeides for mer bevissthet om likestilling. 4. Det må legges til rette for at både kvinner og menn kan benytte personalpolitiske tiltak som for eksempel barnehagetilbud og redusert arbeidstid på grunn av omsorg for barn.

17 Krim omsorg 5/2001_1korr :32 Side 17 Nytt personalreglement for kriminalomsorgen på regionalt og lokalt nivå ti hovedpunkter Av rådgiver Per H. Engeland og underdirektør Torkell Roar Hoel, Kriminalomsorgsavdelingen 1. Fredag ble partene enige om et nytt personalreglement. Reglementet er sendt Arbeids- og administrasjonsdepartementet for stadfestelse. 2. Reglementet avløser tilsettingsreglement for embets- og tjenestemenn i fengselsvesenet, personalreglement for tjenestemenn i kriminalomsorg i frihet og midlertidig personalreglement for regionadministrasjonene i kriminalomsorgen. 3. Regiondirektørene er embetsmenn og utnevnes av Kongen, de øvrig tilsatte er tjenestemenn og tilsettes av et tilsettingsråd. 4. Det skal være ett tilsettingsråd i hver region for tilsetting av assisterende direktør og lokale driftsenhetsledere, ett tilsettingsråd i hver region for tilsetting av øvrige tjenestemenn ved regionadministrasjonen og som hovedregel ett tilsettingsråd ved hver lokal driftsenhet for tilsetting av øvrige tjenestemenn ved enheten. 5. Unntaksvis tilsettes øvrige tjenestemenn ved lokal driftsenhet av et fellesråd sammensatt av to eller tre driftsenheter. Hvem som skal delta i disse fellesrådene vil variere, avhengig av hvilken driftsenhet saken gjelder. 6. Tilsettingsrådene skal ikke bare behandle tilsettingssaker, men også saker om avskjed, suspensjon, oppsigelse og ordensstraff, enkelte permisjonssaker og samtykke til erverv eller arbeid utenfor tjenesten. 7. Klagesaker og mindretallsanker fra regionalt og lokalt nivå skal behandles av et sentralt tilsettingsråd hvor blant annet Justisdepartementet er med. 8. Både det sentrale tilsettingsrådet og de øvrige tilsettingsrådene skal ha fem medlemmer, to for administrasjonen og to for tjenestemennene. I tillegg skal administrasjonen oppnevne lederen av rådet. 9. Sluttsamtaler skal gjennomføres ved opphør av arbeidsforhold. Samtalen er frivillig. Det kan regionalt eller lokalt gis nærmere retningslinjer for bruken av slike samtaler. 10.Reglementet gjelder fra Vi håper reglementet vil bli til nytte for brukerne. 17 Her underskrives reglementet av Rita Bråten, Geir Bjørkli og Roar Øvrebø, NFF, Arne Olav Kristense, Lærerforbundet, Tor Tverre KY, Torkell Roar Hoel og Per H. Engeland, Justisdepartementet. KYs Leif-Peder Roald og FOs Bård Hogstad er ikke med på bildet.

18 Krim omsorg 5/2001_1korr :32 Side 18 KRUS jobber aktivt med å profilere fengselsbetjentyrket Mange vil bli fengselsbetjent 18 - Det var 33 prosent flere søkere til fengselsskolen i år enn til fjorårets opptak. I år var det 802 som hadde søkt da fristen for 2002 aspirantkullet gikk ut 1. september. I fjor var det 607 som søkte om opptak, forteller førstebetjent John Holen. Han ble ansatt på KRUS før sommeren med ansvarsområdet rekruttering og profilering. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Min oppgave er å bidra til å øke den positive profileringen av grunnutdanningen og fengselsbetjentyrket, forteller Holen som kommer fra Ringerike fengsel. Tidligere var arbeidsmarkedet annerledes og søkere kom i stort antall til KRUS som derfor behøvde å gjøre relativt lite for å markedsføre grunnutdanningen og arbeidet som fengselsbetjent. Nå er situasjonen i arbeidsmarkedet endret og utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere går aktivt ut og presenterer hva de står for, hva de kan by på og hva de ønsker. Vi deltar på yrkesmesser, tar kontakt med lokalpressen, holder infomøter og bistår folk i etaten på regionalt og lokalt nivå. Arbeidet foregår hele året. Denne profileringen vil gi oss positiv oppmerksomhet og hevet yrkesstolthet for hele etaten, understreker Holen. - Det er viktig å fortelle hva fengselsvesenet står for og hva det vil si å jobbe i etaten. Mange vet lite om oss. Vi legger vekt på at vi jobber metodisk og målrettet med mennesker, tett og daglig, at målet med arbeidet er adferdsendring for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Vi legger også vekt på muligheten til spesialisering og etterutdanning og at dette er en på alle måter trygg og sikker arbeidsplass. Det er anstalter spredt over hele landet slik at mange kan få jobb i sitt nærmiljø. Vi satser spesielt på å øke andelen kvinnelige og flerkulturelle søkere. I høst hadde vi ca 50 prosent kvinnelige søkere og 25 personer av de som søkte om opptak hadde flerkulturell bakgrunn. Av årets 802 søkere er halvparten silt ut i første omgang, vel halvparten av de gjenstående 400 skal gjennom opptaksprøve hos aspirantnemnda. Når budsjettet offentliggjøres vet vi hvor mange aspiranter /klasser skolen får midler til og anledning til å ta opp, men det er anslagsvis i overkant av fem søkere til hver skoleplass. Alle som tas opp skal oppfylle de formelle opptakskravene og være personlig egnet/modne og erfarne. I snitt er søkerne 25/26 år gamle. Jeg vil forresten benytte anledningen til å rydde opp i en misforståelse: Det er ikke slik at alle som tas inn som vikarer automatisk får skoleplass på KRUS. Alle skal fylle opptakskravene og anstaltene/ regionene må sørge for at deres vikarer blir fremstilt for aspirantnemnda. Det vil medvirke til at flere kvalifiserte vikarer tilsettes og at aspirantnemnda på et tidlig tidspunkt kan vurdere den enkelte kandidat grundigere før eventuell søknad til fengselsskolen. I forbindelse med søknad til skolen, konkurrerer alle søkere på lik linje. Alle som Førstebetjent John Holen tas inn til grunnutdanningen må fylle opptakskriteriene og godkjennes av aspirantnemnda. Nemnda består nå av Harald Føsker, KRUS, Ellinor Houm, Kriminalomsorgen region øst, Siri Falvik Pettersen, Bergen fengsel, Roar Øvrebø, NFF og Tor Tverre, KY, og jeg har ansvaret for silingsprosessen og fysisk test, sier Holen. Dersom enkelte regioner eller anstalter skal ta inn en større gruppe vikarer står vi gjerne til tjeneste. Vi ber om at det tas kontakt, så vi vil forsøke å reise ut å bidra med vurdering og godkjenning av vikarer, understreker han.

19 Krim omsorg 5/2001_1korr :32 Side 19 Omorganisering av Kriminalomsorgsavdelingen Ved siste årsskifte fikk vi en kriminalomsorg som besto av tre nivåer. Oppbyggingen av regionalt og lokalt nivå var klar da omorganiseringen trådte i kraft. Nå er også prinsippene for organiseringen av sentralt nivå vedtatt. Kriminalomsorgsavdelingen iverksetter sin nye organisasjonsform Tiden frem dit brukes til tilpasning og forberedelse. Kriminaomsorgsavdelingen organiseres i 2 seksjoner straffegjennomføringsseksjonen og organisasjonsseksjonen. Dagens fagenheter oppheves. Straffegjennomføringsseksjonens oppgaveområder Sikkerhet Klientfaglige tiltak/metode Straffegjennomføringsregelverk Forvaltningsamarbeid Organisasjonsseksjonens oppgaveområder Personal Organisasjon og ledelse Budsjett og ressursfordeling IT Eiendom Aktuelt å lese Yrkesetisk retningslinjer for kriminalomsorgen Hefte 10 sider, best. Nr G-0310 Utgitt av Justisdepartementet 2001 Etikk og moral på en utfordrende yrkesarena Håndbok, 163 sider, red. Egil Larsen. Utgitt av KRUS 2001 Internkontrollmal for kriminalomsorgen Hefte 13 sider, utgitt av Justisdepartementet 2001 Arbeidsmiljøundersøkelsen i kriminalomsorgen Kortversjon av sluttrapporten, hefte 8 sider. Utgitt av Justisdepartementet 2001 Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Hefte 9 sider, utgitt av Justisdepartementet 2001 Hygiene og smittevern Smitteforebyggende arbeid i kriminalomsorgen Informasjonshefte 24 sider Utgitt av Justisdepartementet Tilhørende lysark finnes på kriminalomsorgens Intranett Begge seksjoner skal ha ansvar for både drifts- og utviklingsoppgaver knyttet til sine oppgaveområder. Begge seksjoner deltar i etatsledelsesdialogen og resultatoppfølgingen og yter politisk service. Oppgaveområdene kan justeres. Hver seksjon ledes av 1 avdelingsdirektør med linjeansvar for produksjon, personal og økonomi. Alle underdirektører får lederoppgaver knyttet til fagansvar, produksjonsansvar, prosjektansvar og arbeidsgruppeansvar. De har også et alminnelig medarbeideransvar som bl.a. innebærer fagveiledning og støtte. Underdirektørene fordeles på seksjonene og blir tildelt lederoppgaver som bestemmes individuelt i den kommende planprosess. Det opprettes en serviceenhet som består av arkivet, forværelsene og to årsverk for andre fellesoppgaver som for eksempel: Alminnelig etatsinformasjon Dokumentasjonsmateriell Arrangementer Personaladministrative støtteoppgaver Tilrettelegging og oppfølging av intern budsjettet (Kap 400) Koordinering av planprosessen Koordinering av høringssaker Alle kan tildeles prosjekt- og utviklingsoppgaver. For øvrig legges fellesoppgaver ut i seksjonene etter nærmere bestemmelse. A short presentation of the Norwegian White paper The prison and the Probation Service in Norway Hefte 6 sider, utgitt av Justisdepartementet 2001 Yngve Hammerlin og Ragnar Kristoffersen Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen 149 sider, i serien Dokumentasjon & debatt nr. 2/2001. Utgitt av Kriminalomsorgens utdanningssenter Forprosjektrapport Sykefravær i kriminalomsorgen av Ninna Garm, Høgskolen i Tromsø. Hefte 29 sider. Utgitt av Justisdepartementet 2001 Evy Frantzsen Metadonmakt Møte mellom narkotikabrukere og norsk metadonpolitikk Heftet 199 sider, utgitt av Universitetsforlaget 2001 Ståle Bjørkly Aggresjonens psykologi Psykologiske perspektiver på aggresjon. Heftet 143 sider, utgitt av Universitetsforlaget

20 Krim omsorg 5/2001_1korr :32 Side 20 Ny politisk ledelse 20 - Forvaltningssamarbeid og bekjempelse av vold og trusler mot ansatte er saker jeg vil prioritere, sier justisminister Odd Einar Dørum. 19. oktober ble Stortingsrepresentant for Venstre, Odd Einar Dørum, justisminister i statsminister Kjell Magne Bondeviks samarbeidsregjering. Da var det 17 måneder siden Dørum hadde forlatt stillingen. Nettopp på plass i syvende etasje i Høyblokka i Regjeringskvartalet er det en energisk og jovial statsråd som bekrefter at han er veldig glad for å komme tilbake. Odd Einar Dørum ser ut som han har tenkt å inneha det trivelige kontoret lengre denne gangen. Forvaltningssamarbeid I et kontor preget av blomsterhilsener fra mange som synes det er fint å samarbeide med Odd Einar Dørum, tar vår ny justisminister i mot og understreker effektivt og energisk at forvaltningssamarbeidet er helt avgjørende om du skal ha en redelig sjanse når du har gjort opp for deg. - Sist jeg var justisminister var det mitt inntrykk at samarbeidet med skolemyndighetene fungerer fint og at man jobber for å få til et godt nok samarbeid med sosialtjenesten. Jeg erfarte hvor vanskelig det var å få arbeidsformidlingen med på samarbeidet og er spent på hvor langt utviklingen av samarbeidet er kommet nå. Er ikke forholdene gode nok ved løslatelse, vil mange bli gjengangere, sier Dørum. - Mange som sitter inne har et betydelig rusproblem. Dermed er samarbeidet helsemyndighetene underveis og ved løslatelse viktig. Jeg vil ta opp tråden fra samarbeidet vi hadde med Sosial- og helsedepartementet. Symposiet de to departementer arrangerte for ansatte innen justissektoren, helse- og sosialsektoren, kommunen, frivillige organisasjoner, støttegrupper og andre involverte 8. februar 2000 om rusmiddelmisbruker og kriminalitet var interessant og nyttig, sa han. Av andre konkrete tiltak minner han om ordningen med metadon ved innsettelse og ved løslatelse. Vold og trusler mot ansatte - Jeg er veldig opptatt av hverdagssituasjonen for de ansatte i kriminalomsorgen. Dermed er det viktig for meg å se på hva vi kan gjøre for å unngå det som det dessverre har forekommet en del av, nemlig vold og trusler mot de ansatte. Jeg vil jeg følge opp dette området, sier statsråden. Budsjettet - Det er positivt at det i budsjettet fra den forrige regjering er inne midler til utbygging av Tromsø, midler til Østfoldprosjektet og videre utbedring av Oslo fengsel. Det er fint at det er lagt inn en oppstart av forvaringsordningen på Ila foruten noe til å styrke muligheten til å ta i bruk samfunnsstraff. Midlene til økt opptak på KRUS er også viktig, det trengs flere fagopplærte i kriminalomsorgen. Det er en positiv og betydelig innsats som gjøres av de ansatte. Friomsorgens rolle, spesielt for de yngre domfelte er viktig. Jeg vil se på hva vi kan få til i Oslo som har mange unge kriminelle, sier Dørum ivrig. - Soningskøen er en stor utfordring for kriminalomsorgen. Vi skal vurdere en del tiltak for å få den ned. Vi skal blant annet vurdere om vi kan bruke noen av de forlegningene forsvaret forlater, sier justisministeren. - Eventuelle endringer i budsjettet er det for tidlig å si noe om i dag. Men det jeg kan si er at jeg forrige gang som justisminister satte stor pris på hyggelig og nyttige besøk ute på anstaltene og hos friomsorgen. Sist jeg var justisminister rakk jeg å besøke enheter. Jeg har som mål å besøke de jeg ikke har vært i og dermed øke innsikten, sier Odd Sem-erklæringen Samarbeidsregjeringens politiske plattform Fra Kapittel 12 Kriminalpolitikk utgangspunktet er en aktiv kriminalpolitikk Rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom er viktige forutsetninger for frihet og livsutfoldelse. Derfor må forebygging og bekjempelse av kriminalitet være blant myndighetenes viktigste oppgaver. Kriminalitet er ofte resultat av miljøer som ikke gir mennesket rotfeste og kontakt. Levende lokalmiljøer der barn og unge tidlig får positive utfordringer, er en viktig forutsetning for å redusere kriminaliteten. Samarbeidsregjeringen vil satse på forebygging gjennom en aktiv politikk for barn og unge. Barn og ungdom som er på vei inn i kriminalitet, må møtes med en rask reaksjon, og det må bli bedre samarbeid mellom ulike instanser for å stanse en mulig kriminell løpebane i starten. Vinningskriminalitet og voldsbruk er ofte nært knyttet til misbruk av rusmidler. Respekten for lov og rett, rettsoppfatning og etisk bevissthet må styrkes. Ansvaret for dette ligger hos den enkelte, hos foreldre, skole, tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner og myndigheter. Enkelte typer særlig grov og samfunnsskadelig kriminalitet er i ferd med å bli mer utbredt. Denne organiserte kriminaliteten med sterke innslag av vold, trusler og represalier, er en alvorlig trussel mot rettsstaten, og må bekjempes konsekvent og effektivt, nasjonalt og internasjonalt. For å sikre at allmennheten opprettholder respekten for lovverket og rettsvesenet er det et mål å redusere antall lover og forskrifter og at resterende lovverk forenkles. En streng kriminalpolitikk og nye etterforskningsmetoder må alltid avveies mot rettsstatens prinsipper og aktivt personvern. Fra Sem-erklæringens kriminalpolitiske tiltakspunkter Styrke konfliktrådsordningen. Denne tydeliggjør den enkeltes ansvar for sine handliner, og er spesielt viktig for unge/førstegangslovbrytere. Unge lovbrytere må i større grad gjøre opp for seg og foreldrenes økonomiske ansvar må klargjøres.