Willy Martinussen. Sosiologisk analyse. En innforing. Universitetsforlaget Oslo
|
|
- Gabriel Engebretsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Willy Martinussen Sosiologisk analyse En innforing Universitetsforlaget Oslo
2 Innhold Del I. Introduksjon 13 l.sosiologisomvitenskap Innledning 15 2.Vitenskap Samfunnsvitenskap Sosiologi 20 Grunntemaer Sosiologiske forklaringers egenart 23 Myter under ild 24 Perspektivforskyvning Oppbygningen av boka 26 Referanser 28 Arbeidsoppgave 29 Ordliste Sosiologisk tenkemate Innledning Bytteperspektivet 30 Grunnlaget for sosialt bytte 31 Maktogavmakt Integrasjonsperspektivet 33 Rolle og sosialt system 33 Sosiale funksjoner Konfliktperspektivet 36 Grunnlaget for sosial konflikt 36 Sosial kontroll 37 Referanser 39 Arbeidsoppgave 39 Ordliste 39 Del II. Sosiale monstre 41 A. Kapittel 3-6: Fire synsvinkler pa sosiale relasjoner Samhandling Innledning Samhandling som utveksling av goder og onder 43 Atferd, handlinger og samhandling 43 Motiver for samhandling Sosiale monstre 49 Sosiale relasjoner 50 Sosiale system 50 Sosiale organisasjoner Andre typer sosiale enheter Kjernefamilien som samhandlingsmonster 53 Referanser 60 Arbeidsoppgaver 60 Ordliste Sosiale byttemonstre Innledning Verdimaksimering og handlingsmuligheter 62 Typer av bytterelasjoner 62 Valgbetingelser Gjentakelse skaper monster 66 Beslutningskjeder og samhandlingsmonstre 66 Verdiintegrering og instituering Forening og kollektiv Monogamiet i bytteperspektiv 71 Referanser 77 Arbeidsoppgaver 77 Ordliste Sosiale rollemonstre Innledning Forventninger og normer 80 Kommunikasjonssituasjonen 80 Normer og sanksjoner 82 Sosiale awik Posisjoner og sosiale roller 86 Posisjon, rolle og rolleatferd 86 Rollesett og multiple roller 89 Rollekonflikt Strukturer og sosiale system Kjonnsrollene 93 Referanser 95 Arbeidsoppgaver 96 Ordliste Sosiale grupper Innledning Grupper som sosiale system Gruppeprosesser 103
3 Rekruttering 103 Sosialisering 104 Produksjon 106 Solidaritetsutvikling Individet i det sosiale system Kollokviegruppen 111 Referanser 113 Arbeidsoppgaver 114 Ordliste 114 B. Kapittel 7-10: Fire former for analyse av sosiale sammenhenger Sosiale arenaer Innledning Samarbeid og konflikt 118 Sosiale konflikter 122 Konfliktlosninger Aktorer og arenaer 125 Arenaer med samhandling Intensjonsanalyse Mestring av arbeidsledighet 132 Beskrivelse av situasjonen 132 Beskrivelse av aktorenes valg 132 Beskrivelse av aktorene 134 Referanser 134 Arbeidsoppgaver 135 Ordliste Sosiale kraftfelt Innledning Rammebetingelser 137 Mulighetsstruktur 138 Motiveringsgrunnlag Sosial tilhorighet 142 Smasamfunn og sosiale nettverk 143 Tilknytning til storsamfunnet Vilkarsanalyse 147 Foringer og sporer 148 Psykologiske og sosiologiske forklaringer Demokratiets virkemate 151 Et element ved samfunnsstrukturen 151 Foringer og sporer 152 Strukturelle og kulturelle effekter 153 Referanser 155 Arbeidsoppgaver 156 Ordliste Sosiale prosesser Innledning Gjendanning av sosial struktur 158 Struktureringsprosesser 159 Motiveringsprosesser 161 Eksempler pa gjendanning Sosial endring 166 «Den store transformasjonen» 166 Eksempler pa omformingsprosesser Aggregeringsanalyse Hoyrebolgen 173 Endringer i alderssammensetningen i befolkningen 174 Nedtoning av kulturelle skillelinjer 174 Konklusjon 175 Referanser 175 Arbeidsoppgaver 176 Ordliste Samfunn Innledning Integrasjon og konflikt i samfunnet Sosiale institusjoner Systemanalyse 186 Samvirke meilom institusjoner 187 Funksjonsanalyse 189 Organismeanalogier 189 Funksjonalistisk forklaringsmate 191 En kombinasjon av samgripingsanalyse og funksjonalisme Blandingsadministrasjonen 195 Instituering 195 Samvirke meilom institusjoner 196 Funksjoner 196 Referanser 197 Arbeidsoppgaver 197 Ordliste 197 Del III. Samfunnsprosesser 199 A. Kap : Fire sider ved sosial differensiering og ulikhet Strukturendring Innledning Endringer i rammebetingelser 203 Svingninger i befolkningens sammensetning 203 Naeringsutvikling og bosetting 205 Kunnskapsgrunnlag og verdiorientering Sosial differensiering 208 Endringer i kommunikasjonsforholdene 209 Vertikal differensiering Normativ regulering De nasjonale konfliktlinjene 217 Strukturell differensiering 218 Kulturell differensiering 219 Geografiske skillelinjer 220 Styrkeforholdet meilom partiene etter 2. verdenskrig
4 Referanser 222 Arbeidsoppgaver 223 Ordliste Arbeidsdeling Innledning Teigdeling av arbeidet 226 Arbeidsroller 226 Markedsdanning og segmentering Maktfordeling og konfliktregulering 231 Kontroll og arbeidsledelse 231 Konfliktregulering i norsk arbeidsliv Ulikhet i lonnsarbeidets egenverdi Kapitalismens utvikling 240 Marx 240 Weber 242 Referanser 244 Arbeidsoppgaver 245 Ordliste Samfunnsstyring Innledning Makt og styring i sosiale system 247 Grunnlaget for maktutovelse 247 Politisk styring 249 «3. Beslutningsomrader og innflytelseskanaler 252 Framveksten av den korporative stat 252 Ulikhet i organisasjonenes politiske innflytelse Aggregering og artikulering av interesser 256 Interesseorganisering 256 Ulikhet i «grasrotkontroll» Kjonnsulikheten i politisk innflytelse 263 Grunnlag for organisert aktivitet 263 Ulikhet i organisasjonenes innflytelse 264 Tilgang pa politiske ressurser 265 Referanser 267 Arbeidsoppgaver 268 Ordliste Sosial lagdeling Innledning Strukturert sosial ulikhet 270 Patriarkat og klasse 271 Lagdeling Verdiprioritering og verdifordeling 276 Lagdelingskriterier 276 Lagdelingsforskjeller i Norge Reproduksjon og reduksjon av ulikhet Den sosiale mobiliteten 283 Referanser 285 Arbeidsoppgaver 286 Ordliste 286 B. Kap : Fire mater a betrakte kulturell integrering pa Kulturendring Innledning Endringer i den felles meningsverden 289 «Det gode, det skjonne og det sanne» 289 Endringer i motiveringsgrunnlaget 293 Moral og religion 295 Kunst og underholdning 297 Kunnskap 297 Ideologi Kulturell variasjon og dominans 299 Subkultur 299 Kulturkonflikter 301 Kulturelle dominansforhold Idealisme og materialisme Sekulariseringen 305 Referanser 308 Arbeidsoppgaver 309 Ordliste Sosialisering Innledning Sosialiseringsprosesser 311 Sosialiseringsformer 311 Sosialiseringsinstanser Holdningspavirkning 317 Holdningsdanning 317 Kommunikasjonsformer Massekommunikasjon 321 Massémediasystemet 321 Liten direkte pavirkning Folkemeningen om abort 325 Holdningsfordelen 325 Hypoteser 325 Resultater 328 Referanser 329 Arbeidsoppgaver 329 Ordliste Sosial kontroll Innledning Normproduksjon og sanksjonering 331 Definering av det normale 331 Sosiale awik Problemer ved norm- og awiksresonnementer Formell kontroll av kriminalitet 340 Verdier, normer og lovbrudd 340 Ulikhet i rettsapparatets virkemate 341 Teorier om kriminalitet Den uformelle sosiale kontrollen i ungdomsgjengen 346 Definering av det normale
5 Verdiendring 347 Reaksjoner pa awik 347 Referanser 348 Arbeidsoppgaver 348 Ordliste Symbolmakt Innledning Normmakt 351 Forvaltning av verdier og moral 351 «Makt i de foldede hender» Modellmakt 356 «Sprak er makt» 356 «Kunnskap er makt» Kommuniseringsmakt 360 Politikk som informasjonsbehandling 360 Politisk handlekraft Profesjonsmakten: et eksempel 364 Normmakt 365 Modellmakt 365 Kommuniseringmakt Referanser 367 Arbeidsoppgaver 368 Ordliste 368 Del IV. Faglige frontlinjer Sosiologien isamfunnet Innledning Bruk og misbruk av sosiologien 371 Erkjennelsesledende interesser Grunnlagsdebatten 376 Positivismestriden 376 Paradigmestriden (tenkematestriden) 378 Praksisstriden Hovedposisjoner i dagens sosiologi 381 Referanser 382 Arbeidsoppgaver 382 Ordliste Skilleveier i sosiologisk analyse Innledning Ett sporsmal - mange svarmuligheter Valgavproblemstilling Valg av ïorskningsopplegg Kort konklusjon 393 Referanser 393 Ordliste Sosiologiske forskningsmetoder Innledning Forskningssporsmal og analysemater 396 Hovedtyper av forskningssporsmal 396 Metodemangfold 399 Innlevende og uthentende metoder Krav til sosiologiske undersokelser 401 Allmenngyldighet 401 Relevans 401 Palitelighet 402 Etterpr0vbarhet Framgangsmater for innsamling av materialet 403 Bruk av eksisterende materiale 403 Observasjon 404 Intervjuing 405 Bruk av sporreskjema Generalisering og utvalgsproblemer 407 Statistisk generalisering 407 Analytisk generalisering Avsluttende merknad 409 Referanser 409 Ordliste 410 Register 413
Innføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerSOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu
DetaljerRegler for muntlig eksamen
Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerInformasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering
DetaljerStudieplan 2016/2017
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerINNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13
INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
DetaljerInnhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag
DetaljerINNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27
INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerSosial kapital, nettverk og karriere
Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerInnledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19
5 Forord... 11 Innledning... 13 Bøkenes oppbygging... 13 Lesehjelp... 16 DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE......... 19 Introduksjon... 21 Samfunnsfilosofi: to klassikere og et tidløst tema...
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerSpørsmål, oppgaver og tema for diskusjon
Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................... 11 Kapittel 1 Lederrollen i barnehagen fortid, nåtid og fremtid... 13 Innledning... 13 Fremveksten av barnehager... 13 Reformer og styringsdokumenter...
Detaljersamfunnsvitenskap Søknadsfrist
NO EN Sosiologi Sosiologien er vitenskapen om menneskelig samliv, slik det arter seg på det globale plan, det nasjonale plan, eller i samfunnsenheter av varierende størrelser, helt ned til smågrupper og
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerKAPITTEL I. Innledning
KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning
DetaljerMusikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås
Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet
DetaljerInnhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13
Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerInnhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til nærmiljø og samfunn... 13 Innledning... 13 Et lavt prioritert «tredje ledd»?... 13 Noen faglige begreper med relevans for området... 15 Samfunn...
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerStudieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )
Studieplan 2009/2010 210240 Årsstudium i sosiologi (2009-10) Årsstudiet i sosiologi tilsvarer første studieår på Bachelor i sosiologi, og kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad.
DetaljerÅrsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:
Årsplan: Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Kristian Stensgård og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerProgramfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs.
Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs. Programområdet har fag som tilbys med 5+5 uketimer. Det betyr at de tre programfagene du velger å starte med på VG2
DetaljerYtre drivkrefter som styrer vår atferd
Ytre drivkrefter som styrer vår atferd Psykologi Sosiologi Antropologi En tverrfaglig gjennomgang av problemstillingen Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 2.0 (April. 2017) Innhold
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerSosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere
Helse- og sosialfag Høgskole Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere A NNA SVABØ Å DEL BERGLAND J ORUNN HÆREID Anna Svabø, Ådel Bergland, Jorunn Hæreid Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerÅrsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm
Årsplan: Samfunnsfag 2018 2018 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
DetaljerKort innholdsfortegnelse
Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:
DetaljerLæreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 11 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i samfunnsfag, Kongsvinger Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Bakgrunn for
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerEller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en
DetaljerDEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI
DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende
DetaljerTillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse
Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse Torunn Arntsen Sajjad Forsker, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BLD-seminar om tillit og rettssikkerhet i barnevernet
DetaljerInnhold. Del 1 Innledning. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerStudieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( )
Studieplan 2011/2012 210240 Årsstudium i sosiologi (2011-2012) Årsstudiet i sosiologi kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad. Studiet passer for deg som ønsker en grunnleggende
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerAffektiv handling. Handling som springer ut av sterke følelser eller er en spontan
Ord og uttrykk Affektiv handling. Handling som springer ut av sterke følelser eller er en spontan reaksjon på noe uventet eller provoserende som skjer i omgivelsene. Aksjonsforskning. Forskning i vekselvirkning
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerReferat arbeidsgruppe T&S 5-6 april 2016, Oslo
Læreplanmål Samfunn demokrati og organisering Demokrati og maktspredning (pluralisme) Lover og forskrifter Teori og historie Styringsnivå og forvaltningsnivå Samfunnskontrakten Maktfordeling Kanaler for
DetaljerHJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...
DetaljerDisposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
DetaljerLæreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september
DetaljerFra noaidiens verden til forskerens
Anton Hoém Fra noaidiens verden til forskerens Misjon, kunnskap og modernisering i sameland 1715-2007 Instituttet for sammenlignende kulturforskning Novus forlag - Oslo 2007 Innholdsfortegnelse Forord
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerSAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse
SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,
DetaljerLederrollen: handlingsrom og begrensninger
Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerFagbeskrivelse - introduksjon
Samfunnsgeografi Fagbeskrivelse - introduksjon Dette programfaget gir øvelse i å studere samfunnsmessige strukturer lokalt og globalt og å sette dette inn i et større perspektiv. Hvordan utvide observasjoner
DetaljerProfesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå
Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli
Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike
DetaljerInstitutt for medskapende ledelse
1 Hva krever IHR av ledelse? 14. januar 2011 Claus H. Jebsen 2 Et mulig UiO-paradoks En organisasjon som er meget sterk på tankekraft! Bidrar til klartenkthet og erkjennelse for endring Samtidig er det
DetaljerInnføring i religionssosiologi
Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2
DetaljerInnhold DEL Forord... 13
Innhold Forord... 13 DEL 1... 15 1 Sosiologien en integrert del av sosialfagene... 17 Bennedichte C. Rappana Olsen, Pernille Stornæss Skotte og Gunhild Regland Farstad Sosiologien et ungt fag... 18 Fellesnevnere
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål
Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom
DetaljerTid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37
Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i
DetaljerSvar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5%
Sensurmal, eksamen sos 1000 h12 Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Bestått eksamen fordrer bestått karakter
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN Sosiologi Sosiologien er vitenskapen om menneskelig samliv, slik det arter seg på det globale plan, det nasjonale plan, eller i samfunnsenheter av varierende størrelser, helt ned til smågrupper og
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerTeknologi og samfunn. Hensikt med faget:
Teknologi og samfunn Hensikt med faget: Vi tolker det slik at faget handler om sammenhengen/samspillet mellom teknologi og samfunn. Det er dermed verken et reint samfunnsfag eller et reint teknologifag,
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerNormer: Normative/verdimessige oppfatninger om rett/galt, om hva som er rettferdig,
Normer: Normative/verdimessige oppfatninger om rett/galt, om hva som er rettferdig, Opinion: Dreier seg om faktamessige forhold (hva som finnes (hekser?, narkotikaproblemer?) og hva som henger sammen med
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerFASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2
FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og
DetaljerStudieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold
Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2
Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er
DetaljerOrganisasjonskultur og det psykososiale arbeidsmiljøet. Reidun Midtun
Organisasjonskultur og det psykososiale arbeidsmiljøet Reidun Midtun 2017 kilder Arbeidsmiljøloven m/forskrifter Organisasjonskultur (Henning Bang) Det gode arbeidsmiljø (Ståle Einarsen og Anders Skogstad)
DetaljerAlternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen
Årsplaner Årsplanene under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og. Derfor skiller de seg noe fra hverandre, men viser også mangfoldet i muligheter til
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 HØST 10.TRINN Periode 1: 33-38. Valg, Samfunnsfag Kompetansemål Lokalisere og dokumentere oversikt
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom
DetaljerBente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere
Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 Innhold Forord 9 1 Innledning 11 1.1 Kvinners yrkesløp i et kontekstuelt
DetaljerLæreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra
DetaljerSosiologi - bachelorstudium
Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i
DetaljerStudieplan 2010/ Årsstudium i sosiologi ( )
Studieplan 2010/2011 210240 Årsstudium i sosiologi (2010-2011) Årsstudiet i sosiologi tilsvarer første studieår på Bachelor i sosiologi, og kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad.
DetaljerPsykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets
Detaljer