Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Soltun Barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vigdis@soltunbh.no Innsendt av: Vigdis Torgvær Innsenders e-post: vigdis@soltunbh.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hva heter barnehagen?: Soltun Barnehage SA Barnehage (Privat) Stilling: Daglig leder/styrer

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Kommentar Barnehagene trenger en finansieringsmodell som prioriterer kvalitet i barnehagene, som skaper ro og forutsigbarhet for både kommunale og private barnehager. Forskrift om tilskudd til barnehager 1 formål: «sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd». Likeverdig behandling oppleves ikke per i dag med dagens ordning! Med nytt forslag vil en del barnehager få mer tilskudd og noen mindre, men det vil være rettferdig ut fra en nasjonalt utregnet sats for både kapital, drift pensjon og arbeidsgiveravgift. Med ny ordning innføres også 100 % tilskudd (98 % i 2015). Dette vil gi rettferdighet og likeverdig behandling. Nytt forslag med nasjonale satser gir forutsigbarhet. Forutsigbarhet er viktig for kvalitet fordi barnehagene ikke tør og investere i verken bemanning, materiell eller bygg. Med videreføring av dagens ordning vil det fortsatt være en diskusjon om og mulighet for feilutregninger i kommunens regnskap med fortsatt stor ressursbruk på utregninger, klagesaker og evt etterbetalinger for kommunen eller tilbakebetaling av tilskudd for private barnehager. Med ny modell er satsene satt, med noen lokale justeringsmuligheter, og kommunen kan utføre vedlikehold, prioritere innkjøp, inntak av vikarer mm i kommunale barnehager uten at det vil utløse økte tilskudd til de private barnehagene. Ny modell vil også føre til mindre konkurranse og lavere konfliktnivå mellom private og kommunale barnehager og større fokus på kvalitet. Kommunene/ regjeringen ønsker private barnehager og da må forutsetningene for å drive være til stede. Udf er skeptisk til ny modell fordi det i enkelte kommuner kan føre til at kommunene ønsker å privatisere pga lavere kostnader i private barnehager i den enkelte kommune. Det er en mulighet. Men, hvis dagens ordning videreføres med uforutsigbarhet og mange steder lave tilskudd vil det kunne føre til at små eiere gir opp og kjøpes opp av store eiere. Det betyr økt kommersialisering av barnehagesektoren og det er jo UDF mot. Med ny modell foreslås også et enkelt regneark som vil forenkle kommunens arbeid med utregning av tilskudd, og de private barnehagenes arbeid med å regne, sjekke og klage på utregningene. Det vil frigjøre store ressurser som kan brukes på kvalitetsutvikling i barnehagene! Dette vil også kunne øke tilliten mellom barnehagemyndighet og private barnehager. Udf er for øremerking, og det nye forslaget er det nærmeste vi kommer; med nasjonal sats for driftstilskudd, kapitaltilskudd og prosentsats for pensjon!! Nytt forslag er ikke fullgodt, men det UDF reagerer på blir i hvert fall ikke bedre med videreføring av dagens ordning. UDF bør gå for ny ordning og samtidig stille krav: Det bør presiseres at tilskudd til pensjon skal brukes på det. Lovendring må til slik at alle arbeidsgivere pålegges å ha pensjonsordning tilsvarende kommunale ordninger for sine ansatte. Endringen med prosentsats vil gjelde uansett modell, men med ny ordning kommer forutsigbarheten på plass, som tidligere nevnt. Bemanningsnorm bør innføres før Lokal handlingsfrihet med ny ordning ligger i at kommunene kan justere tilskudd i fht bemanning i barnehagene for å spare på tilskudd.

3 Pedagognorm må innføres slik at kommunene ikke kan gå ned på både bemanningsnorm og pedagognorm for å spare penger. Verken dagens ordning eller ny modell begrenser private barnehagers mulighet til å ta ut utbytte mm. Det bør presiseres at denne muligheten må begrenses, og tilskuddene brukes til det de er tiltenkt Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Nei Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Kommentar Den beste løsningen er å legge til grunn godkjennings år slik endringer i kapitalkostnadene får betydning. Vi er en liten barnehage er i et gammelt bygg, der det er gjort store bygningsmessige endringer de siste årene - slik at våre kapitalkostnader blir relativt høye fordelt på antall barn i barnehagen. Hvis byggeår legges til grunn for tilskudds størrelse vil vi komme veldig dårlig ut og ikke få dekning for våre faktiske kostnader. Dette betyr igjen at vi må bruke av driftstilskuddet for å betale kapitalkostnader. Slik vil vi ikke ha det, da dette går ut over kvaliteten på tilbudet til barna.

4 Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Nei Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?

5 Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?

6 Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Nei Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen?

7 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Soltun sin «kort» versjon av historien: 2010: Barnehagen fikk tilskudd regnet ut fra kostnadsdekningsmodell, altså våre egne kostnader året før. Barnehagen hadde god likviditet med penger i banken. Kunne derfor tåle noe underskudd i noen år der vi brukte mye penger på vedlikeholdsarbeid. Barn som fylte 3

8 år tidlig på året kunne omregnes til store barn og vi kunne ta inn 1 eller 2 ekstra små barn tidlig i året, dette gav oss noe ekstra inntekter. Soltun hadde pedagog i 140% på avdeling og vi kunne derfor regne om den ekstra 40% slik at vi kunne ha noen barn ekstra. Vi hadde nå hatt flere år der vi følte at tilskuddsordningen var forutsigbar og vi fikk tilskudd som var levelige med. Høsten 2010 kan vi ikke sette opp budsjett for 2011, da vi ikke vet noe om hvordan tilskuddene blir?? 2011: Vi starter året med usikkerhet rundt tilskuddsordningen, vi vedtar å innføre matpenger, og vi begynner å se på evt. muligheter for å få ned kostnadene våre. Vedtaket kommer ikke før i Mars. Tilskuddene for Soltun ser bedre ut enn forventet, men dette er mye pga at Soltun er den eneste bhg som får 100% likebehandling (pga store kapitalkostnader har vi hatt høye tilskudd i de årene som er lagt til grunn). Mai: Felles klagesak for de private bhg i brønnøy sendes PBL, kommunen har ikke fremskaffet ønsket dokumentasjon på utregningen. Nov: PBL lager klage sak til kommunen på vegne av oss private bhg. mangelfull dokumentasjon bl.a. på utregning av kapital utgiftene. Febr 2012: Klagesak avsluttet; Soltun får etterbetalt kr ,- i administrasjonspåslag. I September søker Soltun om ekstra kapitaltilskudd for å dekke de høye kapitalutgiftene våre, vi bruker driftstilskuddet til kapitalkostnader vi får avslag. Budsjett 2012 umulig å sette opp, vi avventer til kommunen kommer med sine budsjetterte satser. Endringsmeldinger på barn som starter i løpet av året vil ikke kommunen betale tilskudd for, vil ha kun 2 telletidspunkt, skal endringer i løpet av året utløse tilskudd må det være min. 6 barn det gjelder? Dette går de bort fra etter hvert. Det blir utarbeidet retningslinjer. Regnskapet vårt for 2011 viser overskudd i April 2012 avslutter kommunen sitt regnskap, vi må da tilbakebetale kr 3584,- da kommunen har brukt mindre penger på bhg enn de budsjetterte med for Mye usikkerhet henger i luffta 2012: April vi har fått tildelingsbrev fra kommunen- lavere satser enn året før..? Saken sendes til PBL. Vi får ikke omregne barn fra små til store i begynnelsen av året lengre? Mister mulighet til ekstra inntekter. 2013: Innskjerping i pedagognormen, den skal regnes pr. barn, ikke på prosent slik vi har gjort i alle år. Altså kan ikke Soltun ta inn noen ekstra barn på den 40% styrer er på avdeling lengre. Vi vil også tape tilskudd hvis vi har barn på deltidsplasser. Vi ser at vi i hovedsak blir nødt for å tilby bare 100% plasser for å overleve. Vi vurderer om vi må redusere antall ansatte, eller om vi skal satse på å utvide barnehagen/barnegruppa slik at vi kan ta inn noe en ekstra pedagog. Vi velger å satse på utvidelse, vi åpner ny oppsatt grillhytte mai 2013, vi reduserer arealnormen for barn over 3 år og tar inn 6 ekstra barn fra mai + ekstra førskolelærer. Dette valget gjorde at vi budsjetterte med noe underskudd, men fremdeles er likviditeten ok, og vi tenker at det skal gå bra. Det viser seg at året 2013 blir kjempetøft, før jul har vi brukt opp alle oppsparte midler og vi må åpne kassekreditt i banken for å sikre julelønna til de ansatte. Soltun klager på noe som vi mener er åpenbare feil i regnearkene (antall barn) - vi får etterbetalt ca ,- kr. Kommunen bruker tungvinte regneark, dette reagerer også PBL på, Soltun sender over mal fra PBL, men denne vil de ikke bruke. November 2014 viser det seg imidlertid at kommunen har regnet feil i tilskuddssatsene for 2013 og alle 5 bhg får etterbetalt store summer rett før jul. Da ett år på etterskudd. Soltun mener da at samme feil som høsten 2013 er gjort, dette har vi enda ikke fått noe ordentlig svar fra kommunen på. 2014: Mye økonomisk usikkerhet, og vi ser at vi er nødt til å gjøre store grep hvis vi skal overleve. Høsten 2014 får vi ny godkjenning der arealet til grillhytta blir godkjent som en del av leke- og oppholdsarealet og vi får ta inn noen ekstra barn Totalt 32 plasser, der barn under 3 år er begrenset til et antall på 11 plasser. Denne utvidelsen gjør at vi overlever og har et positivt resultat for 2014, noe som var helt nødvendig. Fra er det ny tilskuddordning der det er 2 år gamle kommune regnskap som skal legges til grunn for

9 utregningene nok engang tenker vi at dette blir stramt, da vi alle husker hvor ille 2013 var, derfor ble det litt lysere da etterbetalingene før jul 2014 kom, det betydde plutselig at 2013 var et godt år for oss å legge til grunn.. Eneste året vi har fått kapitaltilskudd etter nasjonal sats. Mye fokus i media på de store kostnadene som de private barnehagene påfører kommunen, setter oss i et negativt lys. 2015: Vi er optimistiske for året og håper vi klarer et overskudd også i år. Vi har et ganske stort underskudd som skal dekkes opp og vi har behov for å klare å bygge opp en viss likviditet igjen. Høring nok engang ny finansiering fra Vi har brukt enorme ressurser disse årene på å regne på disse tilskuddene, og jobbe med mulige og umulige løsninger og organiseringer for å klare å overleve. Dette har vært en krevende jobb både for de ansatte, eierstyre (foreldre i bhg) og ikke minst for meg som daglig leder/styrer T til politikerne: Tør dere ta valg som prioriterer kvalitet i barnehagene, som skaper ro og forutsigbarhet for alle parter? Den nye modellen: - gir kommunen reell valg mulighet gjennom bemanningsnormen. Ønsker de å spare penger kan de gå ned på bemanningen. - den nasjonale satsen blir gjennomsnittskostnaden er det realistisk å tro at vår kommune driver billigere enn gjennomsnittet Hvorfor? (lite trolig) - vil ha betydning for kvaliteten også i de kommunale barnehagene. - de kommunale bhg kan utføre vedlikehold uten at dette utløser økte tilskudd til de private bhg. - skaper forutsigbarhet for alle parter; et enkelt regneark som alle forstår. - ressursbesparende for alle parter. - færre klage saker