5.2 Bømoen skyte- og øvingsfelt, felt B Skjerve. Voss kommune. Tiltaksplan for forurenset grunn (NGI )

Transkript

1 Konkurransegrunnlagets, del III F Tekniske spesifikasjoner Vedlegg Bømoen skyte- og øvningsfelt, felt B Skjerve Miljøarbeider 5.2 Bømoen skyte- og øvingsfelt, felt B Skjerve. Voss kommune. Tiltaksplan for forurenset grunn (NGI )

2 Bømoen felt- og skytebane, felt B Skjerve Voss kommune Miljøteknisk kartlegging og risikovurdering (SFT id.nr.:) , FBSE 2008/05

3 Dokumentinformasjon Tittel: Bømoen felt- og skytebane, Voss kommune Miljøteknisk kartlegging, risikovurdering og tiltaksplan Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr R Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: 40 + vedlegg 9 Tilgjengelighet: Sammendrag: Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Skifte Eiendom Mona Cecilie Hansen, NGI. Anne Kibsgaard, NGI Kontaktinformasjon konsulent: NGI Telefon: (+47) Postboks 3930 Ullevål Stadion Faks: (+47) N-0806 Oslo E-post: ngi@ngi.no Forside: Bømoen felt- og skytebane Foto: NGI FBSE-200

4 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Spesifikke miljømål for Bømoen Forurensning på skytebaner Bømoen Leir Felt A Felt B Bane 6 50, 100, 200 og 300m Bane 7 Elgbane Bane 7a Skiskytterbane Bane m Bane 10 Bevegelig målbane Bane 12 Enkeltmann stripeskyting Bane 17 Laget i forsvar/bane 15 Kortholdsbane Leirduebane feltarbeid og observasjoner Strategi for feltarbeid Bane 6 og Bane 7a Bane Bane Bane Bane 17/Bane Leirduebane Utlekkingstester Vannprøver Resultater Kjemiske analyser Jordprøver XRF resultater Kontroll av XRF resultater mot kjemiske analyser Bly Kobber Antimon Sink Vannprøver Utlekkingstester Ristetest Kolonnetest risikovurdering Trinn 1 Sammenligning mot normverdier Trinn 2 Stedsspesifikke akseptkriterier Områder og arealbruk Grunnlag for beregningene Sprednings- og transportanalyse Eksponeringsanalyse og beregning av helsebaserte akseptkriterier Vurdering REFERANSER... 40

5 Vedlegg Vedlegg A: Sjaktbeskrivelse Vedlegg B: ALS analyserapport - jordprøver Vedlegg C: ALS analyserapport vannprøver Vedlegg D: ALS analyserapport - utlekkingsprøver Vedlegg E: Prøveplassering av vannprøver tatt 2002 Vedlegg F: Risikovurdering input data Kartbilag Kartbilag 1: Kartbilag 2: Kartbilag 3: Bømoen felt- og skytebaner baneløp, jord og vannprøver Oversiktskart blykonsentrasjoner XRF målinger Oversiktskart antimon konsentrasjon XRF målinger

6 1 SAMMENDRAG NGI er engasjert av Forsvarsbygg Skifte Eiendom til å gjennomføre en miljøkartlegging og risikovurdering av Skjerve skytebanefelt B på Bømoen i Voss kommune. Denne rapporten omfatter resultater fra feltarbeid, analyser og risikovurdering med utarbeidede akseptkriterier for hva som kan bli liggende på området. Det er utarbeidet en egen rapport for tiltak (NGI, 2009).

7 2 INNLEDNING En rekke militære skyte- og øvingsbaner skal tilbakeføres til sivile mål og i den sammenheng skal Bømoen miljøkartlegges, akseptkriterier skal utarbeides og tiltak vurderes. Kommunen ønsker å beholde sivil skyteaktivitet på deler av området. NGI er engasjert av Forsvarsbygg Skifte Eiendom til å gjennomføre en miljøkartlegging og risikovurdering av området, samt å foreslå tiltak. Skytebanene er registrert som to lokaliteter i Forsvarsbyggs innsynportal i SFTs database for forurenset grunn. Skjerve skyteområde er delt i to delområder og gitt SFT id og Bømoen skyte- og øvingsfelt består av to delområder; felt A skytebaner i leirområdet og felt B skytebanene på Skjerve. Denne rapporten omfatter skytebanene på Skjerve nummerert 6, 7, 7a, 9, 12 og 17, se kartbilag 1. Rester av ammunisjon er den potensielle kilden til forurensning i skytefeltet. Den dominerende kilden er prosjektiler fra håndvåpen som inneholder tungmetallene bly, kobber, sing og antimon. Noen baner som ligger utenfor gjeldende kartlegging kan i tillegg inneholde spor av sprengstoff. Andre metaller kan opptre i små mengder. På Bømoen skyte- og øvingsfelt har det vært vekslende aktivitet over lang tid, og bruksmønsteret er ikke kjent. Det er muligheter for at installasjoner som ulike skytemål og voller, er etablert, endret og fjernet gjennom flere års bruk. Kartleggingen er derfor utført med utgangspunkt i nåværende anlegg og kjent bruk, men det er tatt hensyn til informasjon om at flere baner har vært bygd om gjennom banenes livsløp. Dette gjør kartleggingen komplisert. Det er brukt et feltinstrument, XRF som direkte måler konsentrasjon av for eksempel bly i jord, for å kartlegge og se trender/utbredelse av tungmetaller i feltet, og videre tatt med jordprøver til kjemisk analyse for å verifisere XRF-resultatene. 2.1 Spesifikke miljømål for Bømoen Følgende spesifikke miljømål er satt; Referansetilstanden til vassdraget skal opprettholdes, red. vanndirektivet Personer som driver friluftsliv skal gjøre dette trygt Folk skal ikke eksponeres for vann det er utrygt å drikke 3 FORURENSNING PÅ SKYTEBANER Tradisjonell håndvåpenammunisjon består som regel av en mantel og en kjerne. Mantelen består av messinglegering med kobber og sink, mens kjernen består av en legering mellom bly og antimon (FFI, 2006). På de fleste skytebaner er det disse metallene fra prosjektilene som utgjør hovedforurensningen. Forholdet mellom tungmetallene for det mest brukte prosjektilet er 60 % bly, 29 % kobber, 8 % antimon og 3 % sink. På Bømoen er det i tillegg skutt på leirduer, som inneholder PAH. Leirduebaner er som regel forurenset med bly, antimon, PAH, leirduer og fragmenter av leirduer. Studier tyder på at PAH på leirduebaner er bundet opp i kalkstein i leirduen og er derfor ikke biotilgjengelig, eller mobilt (ITRC, 2002; Stout et al., 2002). Det er ikke ført en pålitelig statistikk over ammunisjonsforbruket på banene slik at vanskelig å beregne mengden ammunisjon som ligger spredt i voller og terreng. Kulene vil over tid forvitre og brytes ned. Hvor raskt dette går, er helt avhengig av lokale forhold. Vannprøver fra 2007 tydet på moderat utlekking av tungmetaller fra feltet, se tabell 6.8.

8 4 BØMOEN LEIR Bømoen leir ble etablert i 1907 og inkluderer bebyggelse, veier og opparbeidet arealer på ca. 3,4 km 2. Skyteaktiviteten på Bømoen har funnet sted innenfor to områder; Felt A (leirområdet) og Felt B (Skjerve). Bømoen har vært øvings- og beredskapsleir uten fast garnison og brukes derfor intenst kun noen uker i året. Noen områder er derfor brukt sivilt av politiet og skytterlaget, som øvingsbane og til årlige stevner. 4.1 Felt A Felt A ligger vest i leiren, se kartbilag 1, og består av fem kortholdsbaner for diverse våpen og en miniatyrøvningsbane for BK/84 mm RFK. En eldre 300 m skytebane finnes nordøst i området hvor målområdet er forholdsvis intakt. Banene på felt A ble ikke prioritert undersøkt i 2008, men det er aktuelt å kartlegge banene i 2009 for å samordne oppryddingen med tiltak. 4.2 Felt B Felt B ble kjøpt inn noe senere enn Bømoen leir. Området er mer komplekst og omfatter: Skytebaner (50, 100 og 200 m) Stridsskytebaner (enkeltmann og lag) Feltskytebaner Bevegelige målbaner Elgbane Skiskytterbane Leirduebane Det har vært vekslende bruksmønster på banen siden innkjøp og det er store muligheter for at installasjoner, som ulike målanretninger og voller, er etablert, endret og fjernet gjennom flere års bruk. På 200 meter banen ble det tidligere også skutt på 300 meter hold. Det har tidligere også vært aktivitet på håndgranatbanen, PVRK-banen (PanserVernRakettKaster), en sprengningsplass og bruk av artillerigranater noe høyere opp i terrenget øst for skytebanene. Status for rydding av disse er ukjent og kartlegging av disse områdene er ikke inkludert i denne omgang. På felt B er det 20 merkede baner. Noen baner overlapper hverandre og noen baner har ikke vært i bruk. Miljøkartleggingen har tatt utgangspunkt i åtte merkede baner, som etter samtale med kjentfolk har vært mye i bruk. De åtte banene er bane 6-10, 12, 17 og leirduebanen. Disse er kort beskrevet i kap etter informasjon fra Magne Bolstad, FB Futura Bane 6 50, 100, 200 og 300m Bane 6 er hovedarenaen for den sivile skyteaktiviteten i kommunen. Skyting på 300 m avstand opphørte rundt Målområdet for 300 m banen har ikke hatt bakgrunnsvoll og innslagsfeltet er i skogområdet bak bane 17. Skyting på 200 m skjedde tidligere uten annen bakgrunn enn terreng. I ca ble det bygget kulefangervoll og nytt målarrangement. 100 m skyting skjer i dag med kulefangervoll som en forlengelse av skivevollen på 200 m banen. Skyting på 50 m skjer uten kulefangervoll og prosjektiler går inn i bakgrunn, mulig i skivevoll til 100 m banen. Ammunisjon brukt på området er 7,63/5,56 mm. Både Forsvaret og skytterlaget har vært brukere av denne banen Bane 7 Elgbane Det er skutt på løpende elg på 100 m avstand, med kulefangervoll. Ammunisjon som er brukt er 7,53/6,5 mm.

9 Bane 7a Skiskytterbane Dette er en bane av nyere dato, med standard selvanviser for miniatyrskyting kal. 22. Det er kulefangervoll bak Bane m Denne banen ble opprinnelig bygd som en 300 m bane, men denne skytingen på denne avstanden opphørte ved rundt Det ble da bygget en 200 m bane med 16 skiver, ved at standplass ble flyttet fremover. Frem til 1999 ble det skutt uten annen bakgrunn enn terreng, dvs. mot skråningen like bak skivene. Det ble i 1999 bygget nye voller, hvor skivevollene trolig delvis ble lagd av forurensede masser på stedet. Til kulefangervollen ble det også brukt noe tilkjørt sand. Banen har vært lite brukt siden ombyggingen. Ammunisjon brukt på banen er 7,63/5,56 mm Bane 10 Bevegelig målbane Det er skutt på et bevegelig mål som ble sendt over en løypestreng, på rundt m avstand,. Dette gir en stor spredning av prosjektilene. Banen har også vært brukt til maskingeværskyting og noe kortholdsskyting i nyere tid. Ammunisjonene brukt her er 7,63/5,56/9 mm og øvingssystem PV-våpen Bane 12 Enkeltmann stripeskyting Stripeskyting for både AG3 og maskingevær for inntil et lag/8 mann, og inntil 15 mann. Det er i tillegg en kortholdsbane i baneløpet, bane 12a, som har vært i bruk. Ammunisjon brukt på disse banene er 7,63/5,56/9 mm, 21 mm øvingssystem PV-våpen. Maskingevær er brukt på denne banen Bane 17 Laget i forsvar/bane 15 Kortholdsbane Disse to banene har overlappende målområder. Det har her foregått skyting mot oppdukkende mål bak blenderinger for 8 mann/ett lag. Kortholdsskyting på 100 m mot inntil 15 skiver fra fremre standplass. Ammunisjon brukt på banene er 7,63/5,56/9 mm, 21 mm øvingssystem PVvåpen. I tillegg er maskingevær brukt på banen Leirduebane Utskytningsplass for leirduer med jaktskyting fra 5 posisjoner. Ammunisjon brukt er hagl, som normalt faller ned etter m fra standplass. Leirduene ligger normalt fra meter fra standplass. Her er det stigende terreng og man forventer at de faller ned noe før. Erfaringsmessig fører leirdueskyting til høye konsentrasjoner av bly. Det er en eng foran standplass, hvor gress er blitt høstet og brukt som for. Noe gress har inneholdt leirduerester og plastpropper, og dette gresset har da blitt holdt igjen og ikke brukt som for.

10 5 FELTARBEID OG OBSERVASJONER Feltarbeidet ble utført november 2008 av to representanter fra NGI og Magne Bolstad fra Forsvarsbygg Futura. Felt B ble da prioritert. Felt A ble delvis undersøkt av Magne Bolstad i samme periode. 5.1 Strategi for feltarbeid Den gjennomførte miljøkartleggingen er basert på god kunnskap om bruk og trenig på skytebaner og hvor rester av ammunisjon normalt blir funnet. Det er også tatt hensyn til kjente endringer som er gjort i skytefeltet. For eksempel ble ofte forurenset jord dratt med inn i nye voller og konstruksjoner. Det kan ikke utelukkes at mindre forekomster av forurensning påvises i tiltaksfasen, og dette blir da tatt håndtert på en ansvarlig måte underveis. Strategien for kartleggingen var å bruke feltinstrument, XRF, for å identifisere områder med tungmetallkonsentrasjoner over normalverdi for følsom arealbruk, samt kartlegge hotspots hvor blykonsentrasjoner kan komme over 1000 mg bly/kg jord. Alle XRF målinger i felt ble målt direkte på jorden. Minimum måletid var 30 sek. I områder man vet det har foregått skyting, kan man forvente å finne høye konsentrasjoner av spesielt bly og kobber. I områdene hvor skytemål har vært utplassert, gjerne der det er rester etter slike, kan man forvente områder med særlig høye konsentrasjoner: Skivevoller (voller foran skivene) Kulefangevoller (voll bak skivene) Rundt selvanvisere og andre målarrangement I skuddlinjen rett bak skive anretninger Det har også vært skutt på bevegelige mål. Dette problematiserer kartlegging av innslagsfeltet for prosjektilene. I områder hvor skivevoller ikke er intakte eller det ikke er tegn til tekniske anretninger kan kartleggingen være vanskeligere. Strategien for målinger her var: Steiner og store trær er populære mål. Ved synlige spor på disse er måling med XRF benyttet Ved eventuelle gamle innslagsfurer og dårlig vegetasjon kan det ha vært stor skyteaktivitet og XRF målinger ble benyttet Store arealer mellom standplass og skiver er normalt ikke mye forurenset. Her har det blitt tatt systematiske prøver i rutenett så langt tiden strakk til. Utover det, ble det tatt stikkprøver på de åpne flatene. 5.2 Bane 6 og 7 Bane 6 har per i dag fire skivevoller med målskiver på 50 m, 100 m, 200 m, og 300 m, se Figur meter er den mest brukte skyteavstanden. Dette er også den mest benyttede banen på Skjerve. Vollene er ikke bygd opp av særlig egnede masser og det har derfor vært en omfattende knusing av prosjektilene og dermed en høy fare for avrenning. Bane 7 har et skinnegående mål med løpende elg på 100 m. Det ble målt med XRF i innslagsområder og skivevoller og forsøkt å avgrense områder med høyt innhold av bly.

11 Figur 5-1 Bane 6 og 7 sett fra standplass. På bane 6 har skytingen skjedd på 200 m banen uten kulefangervoll frem til 1999, viser tydelige spor i terrenget. Bak dagens kulefangervoll er et område med dårlig vegetasjon og gamle dekk liggende, Figur 5-2. Her ble det målt meget høye verdier av bly med XRF, og prosjektilrester ble funnet. Terrenget her er relativt bratt oppover. Nederst er det en del sand, mens oppover i skråningen er jordsmonnet tynt og med et høyt organisk innhold. Figur 5-2 Område med svak vegetasjon og rester av gamle bildekk. I område bak vollen på bane 7 ble det funnet spor etter oppstilling av en selvanviser. Her ble det funne høye metallkonsentrasjoner. I tillegg til opplagt potensielle funnområder ble det tatt en rekke stikkprøver med XRF-målinger. Disse målingene avdekket en voll som trolig bestod av omdisponerte masser. I tillegg ble målingene benyttet til å friskmelde andre områder. 5.3 Bane 7a Bane 7a er en skiskytterbane, hvor det skytes på 10 blinker på 50 meters avstand, Figur 5-3. Blinkene er beskyttet med tak. Foran blinkene går det en bekk i rør. Selvanviserne står direkte over en pukkfylt grøft, som er en sidegren til bekken. Dette kan ha ført til stor utlekking av bly til bekken nedenfor.

12 Figur 5-3 Bane 7a, skiskytterbanen sett fra standplass. Rød strek viser en bekk som går videre inn i rør under banen. Ved skyting mot skiskytterblinker knuser kula ved innslag i blinken, noe som fører til mer spredning av forurensningen enn om den går gjennom skiva og inn i kulefangervollen. Det ble observert store mengder blybiter/blystøv i grusen rundt og inntil 2-3 meter foran blinkene, se Figur 5-4. Det ble tatt XRF-målinger ca. en meter foran blinkene, utenfor grusen og i kulefangervollen bak blinkene. Figur 5-4 Det ble observert store mengder blybiter/blystøv rundt blinkene på bane 7a.

13 5.4 Bane 9 Dette er en gammel basiskytebane. Vollene for 200 m skyting på bane 9, Figur 5-5, består trolig av omdisponerte masser. De 32 skivene er fordelt på to nivå, med hver sine kulefangervoll og skivevoll. Det ble derfor sjaktet i hver av de fire vollene, tatt XRF-målinger i lagene nedover, samt tatt ut prøver til kjemiske analyse. Hver av vollene var ca. 4-5 m dype. Sjaktbeskrivelsene kan ses i vedlegg A. Det ble også tatt med prøve til utlekkingstest fra vollen som XRFmålingene indikerte var den mest forurensede. Det ligger en naturlig voll ca. 50 m foran målskivene i bane 9. Dette er et typisk område å sette opp skytemål, og vollen ble undersøkt nøye med XRF. Det ble funnet en del synlige haglkuler fra leirdueskyting i dette området. Figur 5-5 Bane 9 fra standplass. Blå ring viser naturlig voll og rød ring målskiver med skiveog kulefangervoll for 200 m. Kulefangervollen til 200 m skivene, lengst mot venstre i den røde ringen i figur 5-5, er ikke høy nok til å ta imot prosjektilene. Disse går derfor inn i terrenget bak, hvor man finner tydelige furer, se Figur 5-6. Furene er et typisk sted for høye blyverdier, og det ble tatt XRF målinger for å avdekke grad av forurensning. Figur 5-6 Innslagsfelt for 200 m skiver bane 9 viser tydelige furer.

14 På de resterende områdene på bane 9 ble det tatt stikkprøver med XRF målinger for å prøve å avdekke tidligere skytemønster. Banen har vært svært lite brukt siden den sist ble bygd om. 5.5 Bane 10 Dette er en bane som primært har vært bygd for skyting mot et bevegelig mål. Figur 5-7 viser hvor løpestrengen til det bevegelige målet har gått. De store flatene frem til det bevegelige målet er mulig blitt brukt til plassering av enkelte blinker, og brukt til kortbaneskyting selv om banen ikke er tillatt til dette. Området ble delt inn i rutenett på meter og det ble gjort systematiske XRF målinger i hver rute. Områder med synlige furer eller dårlig vegetasjon ble spesielt oppsøkt og målt. Figur 5-7 Bane 10. Sort strek viser bevegelig mål. Blå og rød ring viser henholdsvis stein(fig 5-8.) og selvanviser. Innslagsområdet for prosjektiler for det bevegelige målet er bak i terrenget. Den lille åkerlappen lengst til høyre ble målt systematisk med XRF. Steinen som er vist på Figur 5-8 hadde mange skuddmerker. Skudd på stein knuser prosjektiler og øker spredning, og det ble tatt XRF målinger rundt steinen. Rundt selvanviseren, se Figur 5-7, ble det også gjort mange XRF målinger for å avdekke grad av forurensningen. Figur 5-8 Stein med skuddskader i terreng bak bane Bane 12

15 Bane 12 er en stripeskytebane med flere definerte skivevoller, men ikke alle hadde kulefangervoller. På 300 m var det flere eldre anretninger for oppdukkende mål. Terrenget bak var bratt og har fungert som en kulefangervoll. Disse områdene, samt skivevollen, ble målt med XRF. Mellom 200 og 300 m ble det funnet rester fra en selvanløser-anretning. Området rundt ble målt, og grad av forurensning avdekket. Også vollene ved 50, 100 og 200 m ble målt med XRF. På arealene mellom skiveanretningene ble det tatt en del stikkprøver for å prøve å avdekke andre hot spots. 5.7 Bane 17/Bane 15 Bane 17 har små voller de første 100 meterne, noen med tydelige målarrangementer, andre mer uvisst om har vært i bruk som blenderinger, se Figur 5-9 og Figur Det ble gjort XRF målinger i vollene for å kartlegge grad av forurensning. Bane 15 har den siste tiden trolig vært lite brukt. Standplassen ligger like ved siden av bane 17, men innslagsområdene til de to banene overlapper hverandre og blir derfor sett på under ett. Figur 5-9 Bane 17. Rød linje er standplass og blå linjer viser ulike skivevoller.

16 Figur 5-10 Bane 17, blå linjer viser skiveanretninger. 5.8 Leirduebane Standplassen til leirduebanen, Figur 5-11, ligger midt i baneløpet for bane 9, se Figur 5-6 og Figur 5-7. Det skytes mot leirduer som kastes ut i en tilfeldig retning innenfor en sektor på ca 90 grader. Hver patron er ladet med ca 25 g blyhagl. Det ble i 2005 ble det rapportert ett ammunisjonsforbruk på skudd eller omregnet til 525 kg bly. Ved befaring av området ble det funnet leirduerester ca meter foran standplass. Det ble også observert mye hagl i jorda fra ca. 50 m og opp bak i terreng. Figur 5-11 Leirduebanen sett fra standplass. Rød ring viser områder med leirduerester og blå ring viser områder med hagl. 5.9 Utlekkingstester Det ble tatt ut prøvemateriale til utlekkingstester, ristetest L/S=10 og kolonnetester med 7 eluater; L/S=0,1til L/S=10. De fire prøvelokalitetene var:

17 Bane 6 bak 200m kulefangervoll. Meget forurenset område, med forurensning fra lang tid tilbake Bane 6 Kulefangervoll 100m banen. Dette er en nyere etablert voll, med tydelige innslagsfurer. Forurensningen er fra nyere tid Prøve fra voll i bane 17 Prøve fra sjakt 2 skivevoll bane 9. Forurenset lag ca. 1 meter ned i sjakten For prøveplassering, se kartbilag 1. Prøvene er representative for de største volumene av sterkt forurenset jord Vannprøver Det ble tatt syv vannprøver den 22. november fra bekkene rundt, på og like utenfor området, se kartbilag 1, Tabell 5-1 og Figur Figur I tillegg ble det tatt en prøve oppstrøms området som en referanseprøve. Det ble tatt GPS koordinater, samt bilder ved vannprøvetakning for å dokumentere vannføringen i bekkene. Ledningsevne, ph og temperatur ble målt under prøvetakning. Prøvene ble sendt til ALS Scandinavia for analyse av TOC, ph og tungmetaller. Tungmetallanalysene ble utført både på filtrerte og ufiltrerte prøver.

18 Tabell 5-1 Koordinater for plassering av vannprøvene Prøvemerking Nordlig koordinat Østlig koordinat Vann 1 Nedstrøms bane m, liten vannføring Vann 2 Før kulvert 50m bane /7 Vann 3 Oppstrøms bane 8, To rør kommer fra under vei Vann 4 Oppstrøms kum bane Lite vannføring, is over Vann 5 Oppstrøms bane Vann 6 Oppstrøms bane Vann 7 Nedstrøms bane 17 v/steinbro Figur 5-12 Vann1 nedstrøms for 200 m banen. Figur 5-13 Vann 2 før kulvert ved 50 m, bane 6.

19 Figur 5-14 Vann 3 - Oppstrøms bane 8. Figur 5-15 Vann 4 Oppstrøms kum, bane 10. Figur 5-16 Vann 5 - Oppstrøms bane 10.

20 Figur 5-17 Vann 6 oppstrøms bane 9. Figur 5-18 Vann 7 - Nedstrøms bane 17, ved steinbro.

21 6 RESULTATER 6.1 Kjemiske analyser Jordprøver Det ble tatt ut 26 jordprøver som ble kjemisk analysert for åtte prioriterte tungmetaller og antimon. Resultatene er sammenlignet med SFTs normverdier (SFT, 1999), hvor overskridelser av normverdiene er skravert med gult. Det er foreslått nye normverdier, (SFT, 2008), som forventes å bli gjeldende i løpet av Overskridelser av disse er merket med fet og understreket skrift. Resultatene er presentert i Tabell 6-1. Analyserapporter finnes i vedlegg B. Tabell 6-1 Metallinnholdet i jordprøvene tatt ved Bømoen skyte- og øvningsfelt, sammenlignet med SFTs normverdi (overskridelser markert med gul) og foreslått ny normverdi (overskridelser markert med fet og understreket) Element Prøvepunkt TS TOC As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Sb ID Forklaring % % TS mg/kg TS ,37 6,6 0, , , ,58 8,8 0, , , , , , , ,072 9, , mot bane , , , , , , , m vestre 86 1,08 3,9 <0.10 7, ,015 8, , m midt 85 0,636 3,4 0,11 8, ,015 9, , m høyre 89 0,909 3,2 0,16 8,3 55 0,013 9, , Blandprøve Standplass 77 2,72 2,1 0, , , Blandprøve standplass 85 2,86 2,6 0, , < Sjakt 1: 0-0,2m 92 0,419 2,6 0,12 7,9 20 < ,1 29 0,55 13 Sjakt 1: 0,3m 80 1, , , Sjakt 1: 1,5-2m 79 1, , , ,3 15 Sjakt 2: 0,5-1,5m 84 1, , , Sjakt 2 1,5-2,2m 87 1, , , ,3 17 Sjakt 3: 0,6-0,8m 78 1, , , Sjakt 4: 0-0,45m 86 1,09 2,4 0,19 9,3 17 0, ,9 32 0,76 19 Sjakt 4: 0,45-0,9m 94 0,18 1,4 <0.10 6,0 12 < ,2 6,1 22 < Sjakt 4:0,9-1,2 94 0,729 3,2 0,12 8,3 21 < , ,61 21 Sjakt 4:1,2-1,8m 93 0,429 2,4 0,11 9,2 17 0,015 9,2 5,4 27 < Sjakt 4: 1,8m 70 2, , , Bane 6-bak 200m 77 1,87 3,7 0, , Bane 6-100m innslag 89 0,698 5,8 0,15 8, ,013 9, Bane 17-voll 83 1, , , Sjakt 2 Jord 83 1, , , Normverdi* Revidert normverdi** 8 1, * (SFT, 1999) ** (SFT, 2008)

22 Det ble også tatt en jordprøve fra området hvor leirduene faller ned, foran naturlig voll på bane 9. Denne ble analysert for PAH innholdet. Prøven ble analysert to ganger, den første viste så høye verdier at laben trolig har fått med leirduerester i analysen. Resultatet av prøve to er presentert i Tabell 6-2, hvor de er sammenlignet med gjeldende normverdier (markert med gult) og med foreslått reviderte normverdier (markert med fet og understreket). Tabell 6-2 Innholdet av PAH i jorda i nedslagsområdet for leirduer. Resultatene er sammenlignet med normverdi (overskridelser markert med gul) og foreslått ny normverdi (markert med fet, understreket skrift). Element Benevning Bane 9 Revidert mot naturlig voll Normverdi * normverdi ** TS % Naftalen 1,7 0,8 0,8 Acenaftylen 0, Acenaften 6,5 - - Fluoren 1,4 0,6 0,8 Fenantren Antracen 3,1 - - Fluoranten 30 0,1 1 Pyren 28 0,1 1 Benso(a)antracen mg/kg TS Krysen Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren 20-0,1 Dibenso(ah)antracen 3,3 - - Benso(ghi)perylen 8,5 - - Indeno(123cd)pyren Sum PAH Sum PAH carcinogene * (SFT, 1999) ** (SFT, 2008) Det er som vist i tabell 6.1. og 6.2. påvist forurensning over normverdi, og det er gjennomført en risikovurdering i henhold til SFT veileder 99:01 (SFT, 1999), se kap XRF resultater Det er tatt i overkant av 400 XRF målinger under feltarbeidet på Bømoen skytebane. Resultatene av bly og antimon er presentert som symboler på kartbilag 2 og 3 med fargekoder som indikerer konsentrasjon. Ved lave konsentrasjoner av metallene under XRFens deteksjonsgrense er resultatet vist som n.d. (not detected). Deteksjonsgrensen til hvert enkelt metall varierer med måletid og matriksen. Men man kan gjøre et overslag på hvor deteksjonsgrensen ligger: For bly detekteres erfaringsmessig konsentrasjoner ned mot mg/kg ved måletid på 30 sek som er brukt ved vår kartlegging. Erfaringsmessig ligger denne grensen rundt 80 mg/kg, slik at not detected målingene kan regnes som <80 mg/kg TS XRF målingene av sink viser en noe mer ustabil deteksjonsgrense. Ved flere XRF målingene som viser not detected, viser kontrollmålingene fra ALS konsentrasjoner opp mot 150 mg/kg TS sink. Under gjeldende forhold på Bømoen, ser deteksjonsgrensen for sink ut til å ligge mellom mg/kg TS

23 For antimon er det med XRF detektert konsentrasjoner ned i 40 mg/kg på Bømoen. Dette stemmer også med kontrollmålingene fra lab hvor alle not detected prøvene, hadde <40 mg/kg TS ved ALS analyse. Ikke detektert på XRF kan derfor ses på som <40 mg/kg. Forsvarsbygg er forsiktige med å anvende XRF for måling av Sb i lave konsentrasjoner, under 200 mg/kg (Magne Bolstad, pers. med. 2009). Deteksjonen av kobber med XRF er noe mer ustabil. XRF-målingene går ned til 39 mg/kg, mens kontrollmålingene tilsier at konsentrasjoner opp mot 120 mg/kg TS ikke kan detekteres av XRF. Et overslag på deteksjonsgrensen blir derfor rundt 120 mg/kg TS 6.3 Kontroll av XRF resultater mot kjemiske analyser XRF målingene tas ved at prøvens overflate bestråles på ca. 2 cm 2 med røntgenstråler. Refleksjonene av strålingen er stoffspesifikke. Programvaren til instrumentet beregner innholdet av tungmetaller i jorda ut ifra strålingen fra jordprøven. Dette er ulik metode enn det som brukes på analyselaboratorium, og feilkildene er derfor ulike. Det er innarbeidet i Norge å benytte resultater fra analyse på analyselaboratorium ved risiko- og tiltaksvurderinger. I dette prosjektet ønskes det derfor å verifisere XRF resultatene og eventuelt ta hensyn til store ulikheter ved resultatene fra kjemisk analyse. Det er også påkrevd med egen kvalitetssikring/kalibrering av XRF målingene (FB, 2006). Det er imidlertid viktig å påpeke at det ved begge metodene benyttes et meget lite prøvevolum og sammenligningen kan derfor ikke bli bedre enn der opparbeidingen som utføres for å homogenisere prøvematerialet. XRF instrumentet er mye brukt under kartlegging og avhending av forurenset jord ved skytebaner i Norge. Ved tidligere undersøkelser av 12 skyte- og øvningsfelt er det gjennomført til sammen 1618 enkeltmålinger med XRF på jord ved kartlegging av forurensningsgraden av Pb, Zn, Sb og Cu (Forsvarsbygg Skifte Eiendom, 2007). I hvert av de 12 feltene er det tatt et mindre antall jordprøver som er analysert for innhold av metaller, totalt organisk karbon og tørrstoff. Resultatene fra lab oppgis i tørrstoffbasis, og XRF resultatene er derfor korrigert for målt tørrstoffinnhold. I det store og hele ble det et rimelig godt samsvar mellom ALS og XRF ved disse målingene, men det er stor forskjell mellom de fire stoffene. Sink og kobber fikk godt samsvar mellom metodene, bly var bra med hadde noen enkeltmålinger med store avvik, og antimon fikk ikke så god korrelasjon men kan brukes i en viss grad til å skille mellom høye og lave målinger. Ved verifisering av XRF målingene ved Bømoen er det tatt med 22 jordprøver som er målt med tre parallelle målinger av XRF, samt sendt til kjemisk analyse ved ALS Skandinavia AS. ALS resultatene og gjennomsnittet av de tre XRF målingene er deretter sammenstilt i tabell og grafisk der dette er hensiktsmessig.

24 Bly Alle de tre parallelle resultatene gjort med XRF og kjemisk analyse ved ALS Skandinavia AS, er vist i tabell 6.3.: Tabell 6-3 Parallelle XRF-målinger av bly, justert for TS, sammenlignet med laboratorietester (mg/kg TS) XRF paralleller, justert for TS (mg/kg TS) Prøve ALS labresultat (mg/kg TS) mot bane n.d m vestre m midt n.d m høyre n.d Blandprøve Standplass Blandprøve standplass n.d. n.d. n.d. 21 Sjakt 1: 0-0,2m 169 n.d. n.d. 8,1 Sjakt 1: 0,3m Sjakt 1: 1,5-2m n.d. 24 Sjakt 2: 0,5-1,5m Sjakt 2 1,5-2,2m n.d. n.d. n.d. 19 Sjakt 3: 0,6-0,8m Sjakt 4: 0-0,45m 169 n.d. n.d. 4,9 Sjakt 4: 0,45-0,9m n.d. n.d. n.d. 6,1 Sjakt 4:0,9-1,2 152 n.d. n.d. 16 Sjakt 4:1,2-1,8m n.d. 5,4 Sjakt 4: 1,8m n.d. 80 n.d. 32 n.d. = under deteksjonsgrensen til XRF-instrumenetet Resultatene er plottet mot hverandre, hvor man bruker gjennomsnittet av tre XRF-paralleller. Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 80 mg/kg TS. De tre XRF målingene er gjort på tre tilfeldige steder utenpå prøven som er sendt til ALS. Prøvevolumet er typisk ca 0,5 kg jord. Prøvene er ikke homogenisert før innsending, noe som forklarer de varierende måleverdiene.

25 Figur 6-1 Sammenstilling av XRF og ALS resultater for bly. Alle XRF resultater er korrigert for tørrstoffinnhold. Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er satt til 80 mg/kg. Lineær regresjon viser sammenheng mellom målemetodene, R 2 =0,9614. Den lineære regresjonen mellom XRF resultater og ALS resultater viser at det er en ganske god sammenheng mellom de to målemetodene for bly, med en korrelasjon på 0,9616. Det er en noe overestimering av blyinnholdet med XRF i forhold til laboratorietester.

26 Kobber Alle de tre parallelle resultatene gjort med XRF og kjemisk analyse ved ALS Skandinavia AS, er vist i tabell 6.4.: Tabell 6-4 Parallelle XRF-målinger av kobber, justert for TS, sammenlignet med laboratorietester (mg/kg TS) XRF paralleller, justert for TS (mg/kg TS) Prøve ALS labresultat (mg/kg TS) 10-4 n.d. n.d. n.d n.d. n.d. n.d n.d. n.d. n.d n.d. n.d. n.d mot bane 9 n.d. n.d. n.d n.d. n.d. n.d m vestre n.d. n.d m midt n.d. n.d. n.d m høyre n.d. n.d. n.d Blandprøve Standplass n.d. n.d. n.d Blandprøve standplass n.d. n.d. n.d. 39 Sjakt 1: 0-0,2m n.d. n.d. n.d. 20 Sjakt 1: 0,3m n.d. n.d. n.d. 71 Sjakt 1: 1,5-2m n.d. n.d. n.d. 57 Sjakt 2: 0,5-1,5m 416 n.d Sjakt 2 1,5-2,2m n.d. n.d. n.d. 37 Sjakt 3: 0,6-0,8m Sjakt 4: 0-0,45m n.d. n.d. n.d. 17 Sjakt 4: 0,45-0,9m n.d. n.d. n.d. 12 Sjakt 4:0,9-1,2 n.d. n.d. n.d. 21 Sjakt 4:1,2-1,8m n.d. n.d. n.d. 17 Sjakt 4: 1,8m n.d. n.d. n.d. 46 n.d. = ikke detektert. XRF instrumentet detekterer bly ned til ca. 80 mg/kgts, så ved plotting er n.d. satt til denne verdien Grafisk fremstilling av resultatene er lite hensiktsmessig med så få detekterte målinger.

27 Antimon Av 22 prøver målt med XRF er det 18 prøver hvor det ikke er detektert antimon over deteksjonsgrensen til XRF instrumentet. Resultatene er presentert i tabell 6-5. Tabell 6-5 Parallelle XRF-målinger av antimon, justert for TS, sammenlignet med laboratorietester (mg/kg TS) XRF paralleller, justert for TS (mg/kg TS) Prøve ALS labresultat (mg/kg TS) 10-4 n.d. n.d. n.d. 5, n.d. n.d. n.d n.d. n.d n.d. n.d. n.d mot bane 9 n.d. 106 n.d n.d. n.d. n.d. 4, m vestre n.d. n.d. n.d. 9, m midt n.d. n.d. n.d. 5, m høyre n.d. n.d. n.d. 3, Blandprøve Standplass n.d. n.d. n.d. 10, Blandprøve standplass n.d. n.d. n.d Sjakt 1: 0-0,2m n.d. n.d. n.d. 0,55 Sjakt 1: 0,3m n.d. n.d. n.d. 31 Sjakt 1: 1,5-2m n.d. n.d. n.d. 1,3 Sjakt 2: 0,5-1,5m Sjakt 2 1,5-2,2m n.d. n.d. n.d. 1,3 Sjakt 3: 0,6-0,8m Sjakt 4: 0-0,45m n.d. n.d. n.d. 0,76 Sjakt 4: 0,45-0,9m n.d. n.d. n.d Sjakt 4:0,9-1,2 n.d. n.d. n.d. 0,61 Sjakt 4:1,2-1,8m n.d. n.d. n.d. 0,50 Sjakt 4: 1,8m n.d. n.d. n.d. 26 n.d. = ikke detektert. XRF instrumentet detekterer bly ned til ca. 80 mg/kgts, så ved plotting er n.d. satt til denne verdien Grafisk fremstilling av sammenligningen er lite hensiktsmessig med så få detekterte målinger Sink Ved XRF-analysen av sink er det kun detektert sink ved en av prøvene, ved en av tre parallelle målinger. ALS-analysene viste sink innhold opp mot 175 mg/kg TS se tabell 6.1.Dette tilsier at XRF-instrumentet er dårlig på å detektere sink ned i konsentrasjonene under 200 mg/kg TS. Tidligere sammenstillinger viser at målinger under 100 mg/kg TS ikke detekteres bra, men ved høyere verdier er det god sammenheng og man kan bruke XRF-målinger, korrigert for vanninnhold, direkte ved klassifisering av jordprøver/områder (Forsvarsbygg Skifte Eiendom, 2007).

28 6.4 Vannprøver Konsentrasjonen av metaller i vannprøvene er sammenlignet med drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet, 2002), samt tilstandsklasser for ferskvann (SFT, 1997). Originale analyserapporter finnes i vedlegg C. Overskridelser av drikkevannsnormen er markert med fet og understreket. SFTs klassifiseringssystem benytter følgende fargenøkkel: Klasse Fargekode Klassifisering I Ubetydelig forurenset II Moderat forurenset III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset Tabell 6-6 Innhold av metaller i vannprøve 1-3, tatt på nedre del av skytefeltet. Parameter ph målt i lab Ledningsevne µs/ cm Vann-1 Vann-2 Vann-3 Vann-4 Ufiltrert Filtrert Ufiltrert Filtrert Ufiltrert Filtrert Ufiltrert Filtrert 6,76 6,96 7,01 7, ,4 51,7 - Temp º C 1,48 2,2 2,2 0 - Arsen µg/l <1 0,146 <1 0,091 <1 0,078 <1 0,214 Kadmium µg/l ,17 <0,05 0,007 <0,05 0,0053 <0,05 <0,002 Krom µg/l 6,3 0,086 6,37 0,109 4,55 0,0786 6,05 <0,01 Kobber µg/l 21,3 18,6 3,72 1,23 2,97 0,802 3,14 1,98 Kvikksølv µg/l <0,02 0,008 <0,02 0,005 <0,02 <0,002 <0,02 0,002 Nikkel µg/l 13,2 13,4 1,27 0,901 <0,6 0,73 <0,6 0,461 Bly µg/l 19,7 11,6 2,88 0,528 <0,6 0,14 <0,6 0,203 Sink µg/l 72,4 75,5 <4 2,79 <4 2,39 6,78 6,82 Antimon µg/l 8,2 8,33 0,479 0,38 0,34 0,30 2,29 2,09 TOC mg/l 3,47-3,26-3,3-2,68 - Tabell 6-7 Innholdet av metaller i vannprøvene 4-7, tatt i øvre delen av skytefeltet Vann-5 Vann-6 Vann-7 Drikke- Parameter Enhet Ufiltrert Filtrert Ufiltrert Filtrert Ufiltrert Filtrert vanns- forskriften* ph målt i lab 6,93-6,43-6, Ledningsevne µs/c 42,4-29,2-36,5 - - m Temp º C 3,3-2,1-2,4 - - Arsen µg/l <1 <0,06 <1 0,069 <1 0, Kadmium µg/l <0,05 <0,002 <0,05 0,0187 <0,05 0,018 5 Krom µg/l 5,21 0,0582 6,15 0,0933 5,8 0, Kobber µg/l 2,15 0, ,09 4,16 2, Kvikksølv µg/l <0,02 0,0024 <0,02 0,0027 <0,02 0,003 0,5 Nikkel µg/l 0,932 0,824 1,71 1,67 1,58 1,74 20 Bly µg/l 0,691 0,374 <0,6 0,326 2, Sink µg/l <4 1,21 <4 2,21 <4 3,94 * Antimon µg/l 0,131 0,098 <0,1 0,054 0,45 0,44 5 TOC mg/l 2,45-3,72-2,86 - -

29 *Helse- og omsorgsdepartementet, 2002 Deteksjonsgrensen til kvikksølvanalyser for ufiltrerte prøver er høy, og de faller innenfor kategorien sterkt forurenset. Det er ingen av kvikksølvmålingene som overskrider drikkevannsforskriften. Den eneste vannprøven som overskrider drikkevannsforskriften er vannprøve 1 som er tatt i den lille bekken som renner ned fra den gamle 200m innslagfeltet på bane 6. Ved miljøkartleggingen av deler av Bømoen i 2002 (FFI, 2002), ble det også tatt vannprøver fra bekkene rundt skytebanene 6-8. Resultatene av vannprøvene fra 2002 er presentert i tabell 6.8. Kart med prøveplassering kan ses i vedlegg E. Tabell 6-8 Resultater av vannprøver tatt av FFI i 2002, sammenlignet med klassifisering av ferskvann Prøvested side av skytebanen av skyte-banen Vann fra bekk, høyre Vann fra bekk, venstre side Vann fra bekk ved fangvoll på 200 m Prøvenr Pb µg/l <3 <3 10 Cu µg/l < Zn µg/l 3,9 3,8 8,5 Sb µg/l <5 <5 <5 Vannprøve fra 2002 er tatt samme sted som vann-1 i høsten De viser begge samme trend med overskridelse av drikkevannsnormen. 6.5 Utlekkingstester Det ble utført ristetest, L/S=10, i henhold til krav i avfallforskriften, kapittel 9, vedlegg II (MD, 2004). Samt kolonnetest, 7 eluater fra L/S=0,1 til L/S=10 på materialer fra fire ulike steder på Bømoen. Disse ble utført for å vurdere utlekkingen av forurensningen Ristetest Materialet knuses ned til 4 mm kornstørrelse og ristes i 24 timer med renset ionebyttet vann, med renset ionebyttet vann i et væske-/tørrstoffforhold på 10 (L/S=10). Utlekkingseluatet ble analysert for innholdet av tungmetaller, klorid, fluorid, sulfat og løselig organisk karbon da det er dette avfallsforskriften krever. Resultatene er sammenlignet med grenseverdier for mottak av avfall ved ulike kategorier av deponier mht. utlekkingspotensialet ved ristetest, L/S=10 (MD, 2004).

30 Tabell 6-9 Resultater fra ristetest, L/S=10, fra fire lokaliteter på Bømoen skytefelt (mg/kg ts) sammenlignet med grenseverdier for mottak av avfalls, avfallsforskriften kap. 9 (MD, 2004) Grenseverdi for mottak av avfall på deponi for Grenseverdi for avfall som kan mottas ved deponier for farlig avfall Grenseverdi for ikkereaktivt avfall som deponeres sammen med ordinært avfall på et deponi for ordi- Element Bane 6- bak 200m Bane 6- innslag 100m Bane 17-voll Sjakt 2 inert avfall nært avfall ph 7,2 7,7 7,1 7,2 - < Ledningsevne (µs/cm) 27,8 15,9 9,7 14,6 As < ,0108 < ,0578 Ba 0,337 0,48 0,0714 0,0523 Cd - < < Cr 0, , ,00559 Cu 0,89 0,17 0,175 0,407 Hg < < < Mo < < ,0102 Ni 0,0355 < , ,0133 Pb 6,08 3,82 0,37 0,609 Sb 3,67 4,98 4,4 2,76 Se 0,0316 0,0436 0,0371 0,0232 Zn 0,595 0,157 0,0746 0,0774 Klorid (Cl - ) <6.00 <6.00 <6.04 <6.00 Fluorid (F - ) <1.50 <1.50 <1.51 <1.50 Sulfat (SO4 2- ) 10 < ,1 <5.00 DOC 28 < ,1 24 0, , , ,01 0,2 2 0, , , ,06 0,7 5 0,1 0, Ristetesten viser at utlekkingen av bly overskrider grenseverdien for mottak av avfall på inert deponi i tre av fire prøver. Antimon overskrider i alle prøvene grenseverdien for ordinært avfall og farlig avfall som deponeres sammen på deponi for ordinært avfall. Utover det var det ingen overskridelser Kolonnetest Testmaterialet blir plassert i en kolonne, mens ionebyttet renset vann pumpes gjennom prøvematerialet. Når det ønskede væske/tørrstoff forholdet er oppnådd, tas det ut en vannprøve for kjemisk analyse. Kravet i forhold til avfallsforskriften (MD, 2004) er å ta ut vannprøve etter L/S=0,1. Det ble her i tillegg tatt ut vannprøver ved seks andre L/S forhold, opptil L/S=10. Dette var for å se på en mer langsiktig utlekking. Resultatene er presentert i tabell L/S=0,1 er sammenlignet med grenseverdier for deponering av ulikt type avfall. Overskridelser av grenseverdiene er merket ved farger.

31 Tabell 6-10 Resultater fra kolonnetest, L/S=0,1, fra fire lokaliteter på Bømoen skytefelt (mg/l) sammenlignet med grenseverdier for mottak av avfall, avfallsforskriften, kap. 9 (MD, 2004) Grenseverdi for mottak av avfall på deponi for Grenseverdi for avfall som kan mottas ved deponier for farlig avfall Grenseverdi for ikkereaktivt avfall som deponeres sammen med ordinært avfall på et deponi for ordi- Element Bane 6- bak 200m Bane 6- innslag 100m Bane 17- voll Sjakt 2 inert avfall nært avfall ph 6,5 8,0 6,7 7,2 - <6 - Ledningsevne (µs/cm) As <0,001 <0,001 <0,001 0,007 0,06 0,3 3 Ba 0,063 0,12 0,050 0, Cd 0, , , , ,02 0,3 1,7 Cr 0, ,0014 0, ,0036 0,1 2,5 15 Cu 0,154 0,0272 0,0459 0,396 0, Hg <0,00002 <0,00002 <0, ,0003 0,002 0,03 0,3 Mo <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,2 3,5 10 Ni 0,008 0,0017 0,0101 0,0163 0, Pb 0,983 0,572 0,255 1,73 0, Sb 0,262 0,756 0,197 0,22 0,1 0,15 1 Se 0,0024 0,0069 0,0019 0,0029 0,04 0,2 3 Zn 0,191 0,059 0,0922 0,105 1, Klorid (Cl - ) 3,8 7,4 5, Fluorid (F - ) <0,15 <0,15 <0,15 <0,15 2, Sulfat (SO4 2- ) 3,1 1,4 2,5 3, DOC 10 8,9 8,8 8,1 Også kolonnetesten ved L/S=0,1 viser overskridelser av grenseverdi for mottak av avfall på deponi for inert avfall for bly. Antimon hadde også her overskridelse av grenseverdien for ordinært avfall og farlig avfall som deponeres sammen på et deponi for ordinært avfall, ved alle de fire prøvene. Fra resultatene av de øvrige seks eluatene, L/S=0,2 L/S=10, er det kun vist utlekking av bly og antimon i tabell Resultatene i sin helhet kan ses i vedlegg D. Det er ikke satt grenseverdier for disse L/S- forholdene.

32 Tabell 6-11 Resultater fra kolonnetest, L/S=0,2-L/S=10, fra fire lokaliteter fra Bømoen skytefelt (mg/l) Bane 6 bak 200m voll L/S=0,2 L/S=0,5 L/S=1 L/S=2 L/S=5 L/S=10 Pb 2,450 0,932 0,703 0,603 0,513 0,468 Sb 0,305 0,242 0,241 0,243 0,259 0,210 Bane 6 innslag 100m voll L/S=0,2 L/S=0,5 L/S=1 L/S=2 L/S=5 L/S=10 Pb 0,715 0,659 0,666 0,626 0,584 0,570 Sb 0,753 0,748 0,736 0,663 0,645 0,405 Bane 17 - voll L/S=0,2 L/S=0,5 L/S=1 L/S=2 L/S=5 L/S=10 Pb 0,262 0,214 0,167 0,132 0,0888 0,0073 Sb 0,223 0,255 0,268 0,263 0,149 0,0177 Bane 10, skivevoll sjakt 2 L/S=0,2 L/S=0,5 L/S=1 L/S=2 L/S=5 L/S=10 Pb 0,911 0,458 0,375 0,372 0,273 0,175 Sb 0,228 0,260 0,284 0,222 0,159 0,178

33 7 RISIKOVURDERING Statens Forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet en veileder for gjennomføring av risikovurdering av forurenset grunn (SFT, 1999). I denne presenteres normverdier for en rekke forbindelser i jord, og det settes krav til innhold, omfang og kvalitet av risikoanalyser for grunnforurensninger. Normverdier (akseptkriterier) er basert på forskrifter, standarder, nasjonale eller regionale retningslinjer, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. De kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. Risiko uttrykker sannsynligheten for og konsekvensen av mulige uønskede hendelser. Forutsetningene for at en forurensning skal utgjøre en risiko for helse eller miljø, er at det foreligger en mulighet for disse komponentene skal komme i kontakt med mennesker og/eller økologiske resipienter. Når et menneske (eller dyr) utsettes for en påvirkning av forurensning, skjer det en eksponering og generelt kan følgende eksponeringsveier være aktuelle: Inntak av forurensning gjennom munn/svelg Inhalering av forurensede støvpartikler Direkte hudkontakt Inhalering av forurenset luft Inntak av fisk og skalldyr påvirket av forurensning Inntak av forurensede hageprodukter Inntak av grunnvann påvirket av forurensning Ved bruk av forurenset areal til boligformål, antas at alle de syv definerte eksponeringsveiene kan være aktuelle, og summen av disse uttrykkes som SFTs normverdier for mest følsomt arealbruk. For annen arealbruk med redusert eksponering kan det beregnes nye verdier, såkalte akseptkriterier. Basert på eksisterende forhold i en grunnforurensningssak, identifiserer risikoanalysen uønskede hendelser, sannsynligheten for at disse kan inntreffe og konsekvensen av om de inntreffer. Resultatene fra risikoanalysen sammenholdes med normverdiene. Systematikken i verktøyet er delt i tre trinn: Trinn 1: Forenklet risikovurdering (sammenligning med normverdier) Trinn 2: Utvidet risikovurdering (basert på beregning av eksponering) Trinn 3: Utvidet risikovurdering (basert på eksponeringsmålinger) 7.1 Trinn 1 Sammenligning mot normverdier Trinn 1 omfatter en sammenligning av påviste konsentrasjoner av forurensning mot SFTs normverdier. Påvist innhold av tungmetaller og PAH i jordprøvene er i Tabell 6-1 og Tabell 6-2 sammenstilt med normverdiene. Analyseresultatene fra jordprøvene viser at konsentrasjonene for arsen, kobber, bly og sink overskrider normverdi i flere av prøvene. Det er også påvist forhøyede verdier av PAH-forbindelser ved leirduebanen. Risikovurderingen går derfor videre til trinn Trinn 2 Stedsspesifikke akseptkriterier Områder og arealbruk Området på Bømoen skal overføres til sivilt bruk. Det er populære turområder i nærheten av banene, og miljømålet sier at man skal kunne drive trygt friluftsliv. Deler av det gamle skytefeltet skal brukes videre til skyteaktivitet. Området deles derfor inn i to:

34 1. Området med skyteaktivitet vil gå over til rekreasjonsområde/friluftslivområde med redusert adgang, dvs. det legges ikke til rette for at barn skal oppholde seg på området 2. Områdene hvor skyteaktivitet forsvinner vil gå over til områder for allmenn rekreasjon/friluftsliv Med utgangspunkt i SFT-veileder 99:01 er det beregnet stedsspesifikke akseptkriterier for helse med gjeldende arealbruk. Det er beregnet to sett med akseptkriterier, et sett for hvert arealbruk. Brukere av området kan eksponeres for hudkontakt, oralt inntak eller innånde støv fra eventuelt forurensende masser under tiden de tilbringer der. Hvilke deler av området som skal brukes videre som skytebane er ikke fastsatt per i dag, men området ved dagens bane 6, 7 og 7a skal trolig benyttes videre. Leirduebanen på øvre felt skal trolig også benyttes videre Grunnlag for beregningene Følgende forutsetninger og antagelser gjelder for den utførte risikovurderingen: For området med allmenn friluftsliv er det er benyttet standard oppholdstid for rekreasjonsområde, for både barn og voksne (Aquateam, 1999) Til grunnlag for områder med redusert adgang er standard oppholdstid kun for voksne på rekreasjonsområde tatt med i beregningene (Aquateam, 1999). Oppholdstid for barn er ikke med da dette ikke er aktuelt Gassdiffusjon av flyktige komponenter inn i bygninger er ikke aktuelt, da det ikke er bygninger på det forurensede området. Dette må tas hensyn til ved senere nybygg på eventuelt forurenset område Man antar at det foregår fritidsfiske i nærliggende resipient (Raundalselva) og inntak av fisk tas med i vurderingen Grønnsaker dyrkes ikke på området og er ikke en aktuell eksponeringsvei Grunnvannet fra Bømoen skytefelt er ikke tatt i bruk som drikkevann per i dag og det tas heller ikke høyde for dette i fremtiden Eventuell resipientbelastning skjer via avrenning av massene til grunnvann og videre til overflateresipient Raundalselva, som ligger inntil forurenset område, samt ved avrenning av overflatevann ut i elven. De mest påvirkede bekkene vil legges i kulvert, slik at eksponering til friluftslivsbrukere reduseres Benyttede data for transport- og rekreasjonsmekanismer i beregningene er vist i tabell 7.1. Fullstendige input data for risikovurderingen kan ses i Vedlegg F.

35 Eksponeringsveier og tider for aktuell arealbruk. Spredning mot grunnvannsuttak bely- Tabell 7-1 ses senere Parametre Enhet Standard verdi Rekreasjon/ friluftsområde Anvendt verdi Rekreasjon/ friluftsområde med restriksjoner Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) dager/år timer/dag Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) dager/år timer/dag Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) dager/år timer/dag Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) dager/år timer/dag Oppholdstid utendørs (barn) dager/år timer/dag Oppholdstid utendørs (voksne) dager/år timer/dag Oppholdstid innendørs (barn) dager/år timer/dag Oppholdstid innendørs (voksne) dager/år timer/dag Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som drikkevann 100 % 0 % 0 % Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten 30 % 0 % 0 % Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient 100 % 50 % 50 %

36 Tabell 7-2 Inndata til beregningene med begrunnelse for valgene Parametre Symbol Standard verdi Enhet Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft Sprednings- og transportanalyse Anvendt verdi for begge områdene Begrunnelse (Gule celler må fylles) Innvendig volum av huset V hus 240 m 3 0 Ikke planlagt hus på det forurensede området Areal under huset A 100 m 2 0 Utskiftingshastighet for luft l 12 d -1 0 i huset Innlekkingshastighet av L 2,4 m 3 /d 0 poreluft Dybde fra kjellergulv til Z 0,5 m 0 forurensning Diffusiviteten i ren luft D o 0,7 m 2 /d 0 Jordspesifikke data Vanninnhold i jord q w 0,2 l vann/ 0,2 l jord Luftinnhold i jord q a 0,2 l luft/ 0,2 l jord Jordas tetthet r s 1,7 kg/l jord 1,7 Fraksjon organisk karbon i f oc 1 % % 1,48 % Fra kjemiske analyser (22 stk analyser) jord Jorda porøsitet e 40 % % 40 % Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann Jordas hydraulisk konduktivitet 0,00001 m/s 1E-07 Kort ned til fjell - fjellets konduktivitet k 315,36 m/år 3,1536 Avstand til brønn X 0 m 0 Lengden av det forurensende L gw 50 m 500 Fra kart området i gunnvanns- strømmens retning Infiltrasjons faktor IF 0,141 år/m 0,141 Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P 730 mm/år 1280 Data fra Voss-Bø. Hentet fra eklima.net Infiltrasjonshastigheten I 0, m/år 0, Beregnet (IF P 2 ) Hydraulisk gradient i 0,02 m/m 0,22 Fra skivevoll bane 9 - ut i elv: 65m fall/300 Tykkelsen av akviferen d a 10 m 5 Konservativt anslag Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d mix 5, m 5 Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i overflatevann Q sw m 3 /år 1,58E+08 Raundalselva, laveste vannføring er 5 m3/s Bredden av det forurensende området vinkel-rett på retningen av grunnvannsstrømmen Beregnet hastighet på grunnvannstrøming L SW 7,34 m 400 Fra kart Q di 271,74006 m 3 /år 1387,584 Beregnet (k i d mix L SW) Generelt er det spredning til inneluft, grunnvann og overflateresipient som vurderes. Per i dag står det et hus, samt en bod bak standplass på bane 6, samt en bod i forbindelse med skiskyt- m