Tabell 9: Høyeste grenseverdi for etterklangstid (NS 8175, lydklasse C) og i Statsbyggs byggeprogram. Etterklangstid

Transkript

1 Tabell 9: Høyeste grenseverdi for etterklangstid (NS 875, lydklasse C) og i Statsbyggs byggeprogram Etterklangstid Type bruksområde NS 875 T Byggeprogram T Kontorer, møtelokaler 0,8 s 0,8 s Mindre møterom 0,8 s Ca 0,5 s I fellesarealer/fellesgang,0 s,0 s I trapperom,3 s,3 s Tabell 0: Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå i brukstid i NS 875 (lydklasse C) og i Statsbyggs byggeprogram. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Type brukerområde NS 875 L p,afmax Byggeprogram L p,afmax I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. 0 dba 35 dba Tabell : Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå i brukstid i NS 875 (lydklasse C) og i Statsbyggs byggeprogram Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde NS 875 L p,aeqt Byggeprogram L p,aeqt I kontorer fra utendørs lydkilder 0 dba 35 dba.3 Bygge- og anleggsstøy Bygge- og anleggsstøy forutsettes å oppfylle kravene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-2) vi som gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (BA-støy). Grensene er lempelige for kortvarig anleggsaktivitet på dagtid, men strengere for langvarig drift. Nytt forslag til revidert T-2 gir noe mindre straff for langvarig virksomhet, med skjerping opp til 5 db fra utgangsnivået (mot skjerping på 0 db i dagens regelverk). raon Bygge- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 2 Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i Tabell HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx

2 Tabell 2: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydtrykknivå i dba, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se Tabell. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Støykrav på dagtid (L pa,eq,2h 07-9) [dba] Støykrav på kveld (L pa,eq,h 9-23) eller søn-/helligdag (L pa,eq,6h 07-23) [dba] Støykrav på natt (L pa,eq,8h 23-07) [dba] Skole, barnehage 60 i brukstid Tabell 3: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db, i rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner Støykrav dagtid (L paeq2h 07-9 ) Støykrav kveld (L paeqh 9-23 ) eller søn-/helligdag (L paeq6h ) Støykrav natt (L paeq8h ) Arbeidsplass med krav om lavt støynivå 5 i brukstid Grensene i Tabell 3 skal ikke korrigeres for langvarige arbeider. Tabell : Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundet til hele uker/måneder) Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 2 Anleggsperioden eller driftsfasens lengde skjerpes med Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Fra 7 måneder til og med 2 måneder Fra 3 måneder til og med 2 måneder Mer enn 2 år 0 db 3 db 6 db 8 db 0 db.3. Kommentarer til bygge- og anleggsstøy Det er i utgangspunkt entreprenørens ansvar at grenseverdiene overholdes. For å kunne gjøre en overordnet vurdering av effekten av støy fra bygge- og anleggsarbeidet, er det nødvendig med informasjon om type anleggsutstyr, anleggstrafikk og driftsperiode. raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 2

3 2 Luftlydisolasjon 2. Forslag til generelle løsninger Tabell 5 viser eksempler på oppbygning av vegger for ulike typer lydkrav. Vedlagte lydtegninger (vedlegg og 2) viser plantegninger der ulike fargekoder angir aktuelle lydkrav for skillekonstruksjonene. Tabell 5: Løsninger for lydskillevegger Lydkrav Løsning R w 2 db 3 mm gips 75 mm stenderverk m/isolasjon 3 mm gips Dør (Dør i lydklasse 25 db (R w 28 db), men med tett gulvkarm) R w 3 db & R w 35 db 3 mm gips 00 mm stenderverk m/isolasjon 3 mm gips Dør i lydklasse 30 db (R w 33 db) R w 37 db 3 mm gips 00 mm stenderverk m/isolasjon 3 mm gips R w 8 db 2 x 3 mm gips 00 mm lydstender m/isolasjon 2 x 3 mm gips R w 50 db Krever løsning med to dører (sluse) og vegg R w 50 db Dør i lydkasse 30 db (R w 33 db) + dør i lydklasse 35 db (R w 38 db) R w 55 db Alternativ A 2 x 3 mm gips 75 mm stender m/isolasjon 30 mm mellomrom 75 mm stender m/isolasjon 2 x 3 mm gips R w 60 db Alternativ A 3 x 3 mm gips 75 mm stender m/isolasjon 50 mm mellomrom 75 mm stender m/isolasjon 3 x 3 mm gips Alternativ B 200 mm betong Alternativ B 200 mm betong 0 mm mellomrom 75 mm stender m/isolasjon 2 x 3 mm gips Enkelte eksisterende vegger i bygget skal beholdes. Dette gjelder betongvegger rundt trappeområdet, samt enkelte pussede teglsteinsvegger. Teglsteinsveggene er anslått å holde R w 8-53 db, avhengig av om det er hulltegl eller massiv tegl. Disse veggene må påfores på en eller begge sider for å møte strengere lydkrav. raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 3

4 Generelt (fra byggeprogrammet): På grunn av ønske om fleksibilitet ønskes primært systemvegger. Leverandør må dokumentere at systemvegger overholder aktuelle lydkrav i ferdig bygg. Veggløsningen må ha justerbare tettelister slik at gliper kan tettes med etterjustering. Gjenbruk av dører skal vurderes. Det skal være dører med terskler til alle rom med lydkrav. 2.2 Tilslutningsdetaljer - flanketransmisjon For at ovennevnte konstruksjoner skal oppfylle kravene til lydreduksjon er det viktig at disse ikke svekkes nevneverdig av flankeoverføring og lekkasjer. Vegger må tilsluttes tett mot golv, tak og flankerende vegger og det må fuges/tettes i alle overganger. NB! For vegger med lydkrav > db må gjennomgående platelag (gips, parkett, etc) splittes der disse passerer lydskilleveggen. Dersom vegger avsluttes ved himling må det benyttes spesielle lydisolerende himlingsløsninger/skjørt. For gjennomføringer av ventilasjonskanaler og elektriske føringer i skillevegger med lydkrav R w > 37 db må det benyttes tilstrekkelig med lydfeller og isolering av kanaler. El-kanaler bør ikke benyttes gjennom vegger med lydisolasjonskrav R w > 8 db. Det er også behov for lydfeller for rom med lydisolasjonskrav R w > 8 db. For gjennomføringer i vegger med høye lydkrav (R w > 50 db) bør løsningene vurderes nærmere av akustiker. 2.3 Etasjeskiller I byggeprogrammet er det satt krav til lydreduksjonstall for etasjeskiller for undervisningsrom lik R w 5 db. For etasjeskiller over/under møterom og kontorer er kravet R w 8 db. Disse kravene møtes med eksisterende etasjeskiller av 220 mm betong (R w 55 db). For rom med lydkrav R w 60 db (B Lab master industri på plan 3) er det behov for ytterligere tiltak. Her må det benyttes lydabsorberende himlingsplater i nedsenket himling som også gir økt lydisolasjon for etasjeskillekonstruksjonen i det aktuelle rommet, samt i underliggende rom. 2. Kontorer Enkelte kontorer har skillevegger som avsluttes med et glassfelt ut mot yttervegg (yttervindu). Glassfeltet utgjør en liten del av det totale veggarealet (< 5 %), men bør ha laboratoriemålt lydreduksjonstall R w 3 db for å hindre en betydelig svekkelse av lydreduksjonstallet for skilleveggen. Det medfører i praksis enkeltglass minst 0 mm glasstykkelse. 2.5 Studio raon For studiorom i plan 5 kreves spesielle løsninger med hensyn på lydreduksjon. Spesielt kritisk er lydisolasjon mot auditorium i etasjen under, og mot tilstøtende undervisningsrom/møterom HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx

5 Det anbefales å bygge studiorom som rom-i-rom løsninger i henhold til anbefalinger i Byggforsk Byggforvaltning Dette for å sikre minimal lydoverføring via tilstøtende konstruksjoner (flanketransmisjon). Løsning bør prosjekteres nærmere av akustiker i detaljprosjekt. 2.6 Grupperom i klasserom Det anbefales at det benyttes samme lydisolasjonstall for grupperom som for undervisningsrom (tilsvarende anbefaling i byggdetaljblad vii ). 2.7 Teknisk rom Teknisk rom vil bli lagt på taket over plan 5. Generelt anbefales det ikke å legge teknisk rom over undervisningsrom. Det vil etableres hovedbæring av stålprofiler som ligger opp på dekket i akse A og akse B, c/c 3,72 m, som løftes litt fra dekket og har kun kontakt til dekket i akse A og B. Mellom hovedbæringen legges bjelkelag av mindre stål- eller trebjelker. Over dette bygges det opp flytende gulv. Løsningen er tilfredsstillende med tanke på luftlyd. Strukturlyd og vibrasjoner forutsettes ivaretatt ved at det settes krav til vibrasjonsisolering av utstyret. 2.8 Laboratorieområde plan 3 I nordre del av plan 3 er det planlagt et stort areal for ulike laboratorieformål, deriblant reguleringsteknikk, elektronikk og elkraft. De ulike delene av arealet er ikke fysisk adskilt. Dette vil være utfordrende med tanke på lydoverføring mellom de ulike laboratoriene. Ved støyende aktiviteter i en del av arealet vil det kunne være vanskelig å utføre undervisning i andre deler. For å redusere overhøringen bør det være så mye akustisk demping som praktisk mulig i himling og på tilgjengelig veggareal (se kap..). Dette arealet må vies spesiell oppmerksomhet i detaljprosjektfasen. 2.9 Kopirom Fra byggeprogrammet: Kopirom må vurderes spesielt med hensyn til støy. Rommet skal planlegges slik at det ikke blir liggende i direkte kontakt med støyfølsomme rom. Tilkomst til rommet bør være via dørløs åpning. Skriver skal være støysvak, og plasseringen i rommet må være slik at lyden kan dempes ytterligere ved bruk av skjermvegger/veggabsorbenter. Direktelyd skal ikke kunne slippe ut av rommet, og tidlige refleksjoner skal være dempet. Dersom rommet benyttes til mer enn vanlig kopiering/utskrift (hustrykkeri), vil støykrav i størrelsesorden R w >8 db være nødvendig, samt sluseløsning for dør, og vurdering av vibrasjon. raon Kopirommet ligger mellom to gangsoner på plan 5, og har ikke direkte kontakt med støyfølsomme rom. Det er tett vegg mot tilstøtende møterom. Lydkrav her satt til R w db (se vedlegg ). Det bør monteres noe vegg absorbenter på vegger i kopirom for å dempe tidlige refleksjoner og begrense lydutbredelse HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 5

6 3 Trinnlydnivå 3. Generelt Det må påregnes trinnlyddempende tiltak for å tilfredsstille krav til trinnlydnivå både vertikalt og horisontalt. Eksisterende etasjeskiller i 220 mm betong gir trinnlydnivå L n w 72-7 db. For rom med krav til trinnlydnivå L n,w 58/63 db må det benyttes en overgulvsløsning som gir en trinnlyddemping på L n,w = -6 db. Eksempel på løsning: Vinylbelegg med polyesterfilt eller PVS skum For rom med krav til trinnlydnivå L n w 53 db må det benyttes en overgulvsløsning som gir en trinnlyddemping på L n,w = 9-2 db. Eksempel på løsning: Linoleum/vinyl med løstliggende skummet/ekspandert PE- eller PVC underlag eller på korkmatte Der det eventuelt ønskes harde golv (parkett, fliser, terrazo o.l) må det være underlag av et tynt, elastisk dempesjikt. Tynne, elastiske dempesjikt kan være 2 3 mm ekspandert PE, knasteplater for golv eller porøse trefiberplater. Disse løsningene er ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille krav til trinnlydnivå i auditorium eller studiorom. 3.2 Auditorier Krav til trinnlydnivå i større undervisningsrom er L n,w 8 db (NS 875). For at kravet skal møtes fra overliggende rom må det enten monteres en lydisolerende himling i auditoriene, eller gjøres trinnlydreduserende tiltak på gulv i overliggende rom. Dersom det velges lydisolerende himling må himlingsabsorberenter som beskrevet i kapittel.5, i tillegg til å absorbere lyd, også ha lydisolerende egenskaper. Hele himlingen i auditoriene må i så tilfelle være nedsenket minst 200 mm. Himlingen må innfestes elastisk i dekket. Hulrommet isoleres med minimum 00 mm mineralull. Alternativt kan man gjøre trinnlydreduserende tiltak på gulv i overliggende rom. Det kreves da at gulvbelegg legges på tykke dempesjikt. Eksempler på løsninger som vil gi tilfredsstillende trinnlydnivå (løsningene vil også gi 3-5 db forbedring i luftlydsisolasjonstall): 7 9 mm laminatgolv på 6 mm gipsplate og 36 mm porøs trefiberplate Vinylbelegg på 5 mm sponplate, 3 mm gipsplate og 25 mm mineralull trinnlydplate Vinylbelegg på 22 mm sponplate, 3 mm gipsplate og 5 mm mineralull trinnlydplate Vinylbelegg på 9 mm hard trefiberplate og 36 mm porøs trefiberplate 3.3 Trapper raon Det må sikres at trinnlydnivået fra trapper ikke overskrider forskriftskravene. Spesielt viktig er dette mot auditorier hvor kravet L n,w 8 db. Det antas at det ikke er en aktuell problemstilling da eksisterende, tunge betongtrapper skal beholdes. Trappene vil ikke ha tilstøtende rom med strenge trinnlydskrav HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 6

7 Akustisk regulering. Generelt Det anbefales akustisk himling med midlere absorpsjonskoeffisient større enn 0,6 i følgende rom med krav til etterklangstid: Samtlige undervisningsrom, laboratorier, auditorier, korridorer, møterom, spiserom, visningsrom, verksted, teknisk rom, IT-rom og kontorer med mer enn én arbeidsplass eller med møtefunksjon, lesesaler, kopirom, og andre rom med tilsvarende støynivå eller ømfintlighet. I tillegg til auditorier bør undervisningsrom og større gruppe-/møterom bør ha en reflekterende del i himlingen (reflektor). Dersom det er fast formidlingsposisjon i rommet bør det plasseres absorbenter på bakvegg. Himlinger vil bestå av både nedsenket himling og av akustikkplater festet direkte mot betonghimling. Det må dokumenteres at valgte produkter gir tilstrekkelig lydabsorpsjon, også i lave frekvenser..2 Enkeltkontorer I følge Statsbyggs byggeprogram er det ikke behov for lydabsorberende himling i enkeltkontorer (med én arbeidsplass) dersom forventet innredning gir tilfredsstillende lydabsorpsjon, som i praksis vil si en absorpsjonskoeffisient på minst 0,2. Cellekontor er uten absorberende himling skal ha perforerte skapdører slik at hyller virker som absorbenter..3 Mindre møterom Byggeprogrammet setter krav til etterklangstid for mindre møterom på T 0,5 s. Kravet innfris med heldekkende himling med midlere absorpsjonskoeffisient større enn 0,6 s.. Laboratorieområde plan 3 Det bør tilstrebes lavest mulig etterklangstid for laboratorieområdet på nordlige del av plan 3, både av hensyn til romakustikk (mindre klang, lavere støynivå), men også for å redusere lydgjennomgang mellom de ulike laboratoriene. Med kort etterklangstid oppnås høy avstandsdemping. Det anbefales at grensen for etterklangstid i undervisningslandskap legges til grunn (T 0, s). Himlingen bør fortrinnsvis være systemhimling med 0 mm pressende mineralullplater i absorpsjonsklasse A som nedfores minimum 200 mm fra overliggende dekke. I tillegg bør tilgjengelig veggareal kles med veggabsorbenter. Veggabsorbenter kan utføres som mm tykke mineralullplater spesialtilpasset for vegg som monteres direkte mot vegg. Mineralullabsorbentene kan skjules med perforerte plater (stål/tre/gips) eller spaltepanel med åpningsgrad på minimum 25 %. Også interiør bør velges med tanke på akustisk demping. Mobile støyskjermer kan være et tiltak for å redusere lydutbredelse. Disse bør være utført i lydabsorberende materiale..5 Auditorier raon Ut i fra planlagt bruk og rommet volum anbefales en etterklangstid for auditorier på 0,6-0,8 sekunder. Figur og Figur 2 viser prinsippløsninger for plassering av lydabsorberende og HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 7

8 lydreflekterende flater. Hensikten med den reflekterende flaten er å spre lyden fra talerposisjonen ut i rommet. Absorbent på bakvegg er spesielt viktig for å hindre sjenerende refleksjoner tilbake til talerposisjonen. Himlinger i auditorier er planlagt utført både som nedsenket himling og som akustikkplater festet direkte mot betonghimling. Akustikkplatene må ha tilstrekkelig absorpsjon, også i de lave frekvensområdene (medfører at platene må ha tykkelse på minst 0-50 mm). Merk: Det kan være nødvendig med lydisolerende himling i auditorier, se kap 3.2. Figur : Prinsippskisse for plassering av lydabsorbenter i auditorium. Prinsippet gjelder også for auditorium med flate gulv. Vertikalsnitt. raon Figur 2: Prinsippskisse for plassering av lydabsorbenter i auditorium. Horisontalsnitt HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 8

9 Auditorium plan 2 (B02.008) Veggabsorbent på bakvegg (ca 0 m 2 ) kan utføres som 00 mm mineralullplater som dekkes med spaltepanel eller perforerte plater (gips/tre/stål) med perforeringsgrad > 25 %. Veggabsorbent på sidevegger (ca 20 m 2 ) kan være perforerte gips- eller treplater med 0-2 % perforeringsgrad som lektes ut 50 mm fra vegg med 50 mm mineralull i hulrommet. Himlingsabsorbent (ca 50 m 2 ) med midlere absorpsjonskoeffisient 0,6 s. Auditorium plan 3, flatt (C03.02) Veggabsorbent på bakvegg (ca 5 m 2 ) kan utføres som 00 mm mineralullplater som dekkes med spaltepanel eller perforerte plater (gips/tre/stål) med perforeringsgrad > 25 %. Veggabsorbent på sidevegger (ca m 2 ) kan være perforerte gips- eller treplater med 0-2 % perforeringsgrad som lektes ut 50 mm fra vegg med 50 mm mineralull i hulrommet. Himlingsabsorbent (ca m 2 ) med midlere absorpsjonskoeffisient 0,6 s. Auditorium plan, (573) Veggabsorbent på bakvegg (ca 5 m 2 ) kan utføres som 00 mm mineralullplater som dekkes med spaltepanel eller perforerte plater (gips/tre/stål) med perforeringsgrad > 25 %. Veggabsorbent på sidevegger (ca m 2 ) kan være perforerte gips- eller treplater med 0-2 % perforeringsgrad som lektes ut 50 mm fra vegg med 50 mm mineralull i hulrommet. Himlingsabsorbent (ca m 2 ) med midlere absorpsjonskoeffisient 0,6 s. Eksisterende auditorium plan 5 Veggabsorbent på bakvegg (ca 0 m 2 ) kan utføres som 00 mm mineralullplater som dekkes med spaltepanel eller perforerte plater (gips/tre/stål) med perforeringsgrad > 25 %. Veggabsorbent på sidevegger (ca 20 m 2 ) kan være perforerte gips- eller treplater med 0-2 % perforeringsgrad som lektes ut 50 mm fra vegg med 50 mm mineralull i hulrommet. Himlingsabsorbent (ca 50 m 2 ) med midlere absorpsjonskoeffisient 0,6 s. Detaljprosjektering av akustikk i auditorier med elektroakustisk anlegg må gjøres i samråd med prosjekteringen av anlegget, da det må tas hensyn til plassering av høyttalerplassering mm. For prosjektering av akustikk i auditorier med elektroakustisk anlegg henvises det til Statsbyggs prosjekteringsanvisning PA 555 Romakustikk og elektroakustisk anlegg..6 Studiorom raon I studiorom anbefales anbefales det heldekkende absorberende himling. Tilnærmet all tilgjengelig veggareal bør være lydabsorberende, f.eks spaltepanel med bakenforliggende mineralull. Eventuelt kan deler av veggene bestå av diffusorer (lydspredere) HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 9

10 .7 Trapperom/fellesgang Kravet til høyeste etterklangstid i trapperom/korridorer er,3 s. Figur 3 viser prinsipp for plassering av lydabsorbenter under repos og i himling i trapperom. Figur 3 Prinsippskisse for plassering av absorbenter i trapperom Alternativt kan absorbenter plasseres på vegg eller trappeløp. raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 20

11 5 Støy fra tekniske installasjoner Det forutsettes at leverandører av heis og andre tekniske installasjoner er ansvarlige for å møte de aktuelle grenseverdiene. For å tilfredsstille krav med hensyn på støy fra tekniske installasjoner anbefales generelt: Alle tekniske installasjoner må være tilfredsstillende vibrasjonsisolert fra gulv, vegger, tak og tilsluttende kanaler og rør slik at strukturlyd fra slike kilder ikke bidrar til økt lydnivå i andre rom Føring av vann, avløp og ventilasjon legges i lydisolerte sjakter eller gjennom sekundære rom (kott og lignende) Rør/kanaler skal ikke festes i lette konstruksjoner, kun elastisk opplagret i tunge konstruksjoner og evt. eget bæresystem elastisk opplagret i tunge konstruksjoner Rørgjennomføringer bør utføres med en elastisk fugemasse for å unngå overføring av vibrasjoner fra rør til konstruksjon. Heismaskin, og eventuelle ventilasjonsaggregater, maskiner og kjølere må vibrasjonsisoleres. Det anbefales minimum 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens 5. Teknisk rom Aggregatene må vibrasjonsisoleres med en isoleringsgrad på minst 95 % ved rotasjonsfrekvens. Utstyret skal ikke ha strukturell kontakt med vegger/tak. Rør/kanaler skal være elastisk innfestet/opphengt. Støyende og/eller vibrerende utstyr som kjøleaggregater og sentrifuger må kartlegges i detalj før konkrete tiltak prosjekteres og konkrete krav stilles. 5.2 Støy fra heis Det bør stilles krav til leverandør av heis at gjeldende krav blir tilfredsstilt. Det skal fremlegges beregning som viser 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens av heismaskin. 5.3 Støy fra ventilasjonsanlegg Kanalbåren støy forutsettes ivaretatt av VVS-entreprenør. 5. Støyende utstyr Eventuelt støyende utstyr og lokale installasjoner i laboratorier eller andre rom bør vies oppmerksomhet i detaljprosjektet. Det bør velges støysvakt utstyr, og lokale tiltak som innbygging/lyddemping må vurderes. raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 2

12 5.5 Sjaktkonstruksjon Det anbefales å benytte minst to lag gips i sjaktvegg Det anbefales å benytte minst 50 mm mineralull som lydabsorbent i sjakter (sjakten kles innvendig med mineralull) Merk! Det må kontrolleres at valgt løsning overholder branntekniske krav. I sjakter for avløpsrør mot lette konstruksjoner må rør ikke festes til eller være i kontakt med veggkonstruksjonen. Rør må festes til vertikal, frittstående hjelpestender som festes til etasjeskiller (stivest mulig del). Hjelpestender raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 22

13 6 Støy fra utendørs lydkilder Nærmeste betydelige støykilde er E6 (Prinsens gate) som ligger ca 250 meter øst for bygget, og Erling Skakkes gate som ligger meter nord for bygget. Veiene har ÅDT (årsdøgntrafikk) hhv ca og Orienterende beregninger viser at støy fra vegtrafikk er under myndighetskrav. Det er følgelig ikke behov for ekstra lydisolerende tiltak i fasade for å møte krav til innendørs støy fra utendørs kilder. raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 23

14 7 Støy i anleggsperioden 7. Bygge- og anleggsstøy for Gunnerus gate Bygget skal rehabiliteres gjennom en trinnvis ombygging i 2 trinn: Trinn omfatter alle arbeider i forbindelse med ombyggingen i nordfløyens.-. etg, avgrenset av akse 2. I tillegg inkluderes alle arbeider med nytt teknisk rom på taket, samt hulltaking for tekniske føringer i dekket og vegger i 5. etg for nordfløyen. Utvendige reparasjoner av eventuelle skader på betong eller konstruksjoner er også inkludert i trinn. Trinn 2 omfatter alle arbeider i forbindelse med ombyggingen i sørfløyens.-. etg, samt hulltaking i dekke og vegg i 5. etg for tekniske føringer i sørfløy. Trinnet omfatter også alle arbeider i forbindelse med ombyggingen av sørvest fløyen, sokkel til og med. samt hulltaking i vegger og dekke i 5 etg for tekniske føringer for sørvest fløy. Rehabiliteringen av bygget skal gjennomføres parallelt med at det foregår undervisning i bygget. Arbeidsplasser og undervisningsarealer ved HIST kommer i ulik grad til å være utsatt for støy i alle faser av byggeprosessen. Støyreduserende tiltak i anleggsperioden vil først og fremst være viktig for å minimere støysjenansen for ansatte og studenter i bygget. For å begrense anleggsstøy til undervisningsområdene anbefales det at det etableres en tett lydskillevegg i akse 2. Denne bør ha lydreduksjonstall R w 55 db (se kap. 2.). En lydskillevegg vil ikke redusere strukturlyd og vibrasjoner. Det vil være ekstra kritisk med arbeider som inkluderer bygging, riving, boring, hamring, saging, brekking av betong osv. i den egne bygningskroppen. Slike arbeider bør, som planlagt, gjøres i sommerferien, da det ikke er undervisning/drift ved skolen. Spesielt støyende arbeider som utføres i perioder med undervisning bør legges til kveldstid eller helg. Dette kan vurderes fortløpende i dialog med brukerne, etter hvor stor den faktiske støyplagen er. Kontroll, dokumentasjon og varsling om pågående aktiviteter og tilhørende støynivå vil være en viktig del av entreprenørens arbeid. Skjerming av byggetomt, bruk av støysvakt utstyr og tidsplanlegging mht støyende aktiviteter vil være viktige virkemidler. De viktigste punktene i retningslinjene refereres i det følgende og kommenteres i henhold til konsekvenser for det aktuelle prosjektet. De støygrenser for kontorer/arbeidsplasser som er vist i Tabell 3 gjelder også det egne arbeidsmiljøet. Innendørs støygrenser er spesielt myntet på å dekke situasjoner hvor støyende aktivitet og støyfølsom mottaker er i samme bygningskropp. Et handlingsprogram for å forebygge og kontrollere støyen til eget undervisnings-/arbeidsmiljø bør opprettes. Innhold i programmet bør omfatte følgende deler: raon Rutiner for informasjon/varsling til de støybelastete Valg av støysvakt utstyr/arbeidsmetoder Støykrav til entreprenør Vurdering av avbøtende tiltak Kontroll (støymålinger) Vurdering/prediksjon av strukturoverført støy/innendørs støybelasting. Planlegging av alternative stille undervisnings-/arbeidsrom og møterom HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 2

15 7.2 Støy i arbeidsmiljøet på byggeplassen Støy på arbeidsplassen er en stressforsterker, i tillegg kan høye støynivå medføre fysiske hørselsskader. Det er viktig å fokusere på godt arbeidsmiljø og legge vekt på forebyggende arbeid i forhold til arbeidsskader og ulykker. Høyt fokus på støyende aktiviteter og avbøtende tiltak vil være en viktig forebyggende oppgave i forhold til arbeidsulykker. De viktigste punktene i retningslinjene refereres i det følgende og kommenteres i henhold til konsekvenser for det aktuelle prosjektet Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Støyforskriftenen setter grenser for tillatt lydnivå. Disse grensene er tilpasset de hensyn som må tas i forskjellige arbeidsmiljøer. De fleste steder er det ikke tilstrekkelig at arbeidstakerne sikres mot et støynivå som kan gi hørselsskader. De er derfor delt inn i tre ulike grupper. Støybelastingen skal søkes redusert til nivåer på minst 0 db lavere enn angitt i tabellen. Der hvor arbeidstakerne utsettes for et normert ekvivalentnivå som overstiger grensene i tabellen, har arbeidsgiver plikt til å iverksette tiltak for å redusere støybelastningen. Hvis det er grunn til å anta at de anbefalte grensene overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres støymålinger i et omfang som gjør det mulig å vurdere den støybelastningen arbeidstakerne utsettes for. Tabell 6: Grenseverdier for støy (Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen). Gruppe I Arbeidsforhold Store krav til konsentrasjon og mulighet til uanstrengte samtaler Høyeste tillatte grense [dba] L paeqh: 55 Eksempel på aktivitet Saksbehandling Møtevirksomhet Undervisning II Lite støyende utstyr direkte knyttet til arbeidet. Viktig å føre samtaler. Store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. L paeqh: 70 Prosesskontroll Ekspedisjon i forretninger Manuell montasje, kontrollsortering, pakking osv. III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe I og II. L paeq8h: 80 / 85 (nedre / øvre tiltaksgrense) Betjening av støyende utstyr og prosesser i bygg og anlegg Betjening av tungt lasteog transport-utstyr Det forutsettes at entreprenøren følger de lover og regler som gjelder mht arbeidsmiljøet på byggeplassen, men Statsbygg sitter som byggherre med et overordnet ansvar for at lovene blir fulgt. Byggherren er også ansvarlig overfor sine ansatte og studenter ved HIST med tanke på støy på arbeidsplassene og i undervisningslokalene. raon Forskriftene angir at arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at støybelastingen blir lavest mulig nivå innenfor rimelige økonomiske grenser HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 25

16 Blant annet gis følgende anvisninger ved forebygging av støy eller ved gjennomføring av tiltak: Rutiner for varsling. Eksponeringsnivå, type og varighet skal kartlegges og dokumenteres. Hensiktsmessig utstyr skal velges og/eller alternative arbeidsmetoder vurderes for å redusere støyeksponeringen. Teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft skal foretas, for eksempel ved hjelp av skjermer og innbygging. Arbeidet skal tilrettelegges ved begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder. Forskriftene beskriver særskilte tiltak når tiltaksverdier eller grenseverdier overskrides. For eksempel dersom de øvre tiltaksverdiene overskrides, skal hørselsvern stilles til rådighet og kontrolleres at de benyttes, samt aktuelle arbeidsområder merkes med varselskilter. På anleggsplassen skal informasjon om støy og støytiltak være godt synlig, for eksempel gjennom merking og skilter av områder hvor hørselsvern er påkrevet. raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 26

17 Referanser i Standard Norge: NS875:2008, Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper, utgave 3, ii Arbeidsdepartementet, lov : Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) iii Arbeidsdepartementet, FOR , Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen iv Miljøverndepartementet, T-2, Retningslinje for støy i arealplanlegging, v Statsbygg, Byggeprogram versjon.0, 92 HIST-Gunnerus gate Rehab - Trondheim vii Byggforskserien, NBI-blad , Lydisolering i skoler og barnehager raon HIST Gunnerus gate Oppdrag 37380; rno \\srv-trd-02\oppdrag\66\37380 hist _ gunnerus gate \08 rapporter\rapporter\riaku\ hist gunnerus gt - sweco riaku forprosjektrapport.docx 27

18 Vedlegg HIST Gunnerus gate Lydtegninger plan 2-5 Prosjektkrav Luftlydisolasjon Krav til luftlydisolasjon gjelder feltmålte verdier i ferdig bygg. Kravene er satt med utgangspunkt i NS 875, lydklasse C og Statsbygg byggeprogram. For enkelte rom (romnavn room på plantegninger) er ikke bruken avklart, og det er i denne fasen ikke satt lydkrav for disse rommene. R w 2 db, medfører bruk av dør med Rw 28 db R w 35 (3*) db, medfører bruk av dør med Rw 33 db R w 37 db R w db R w 8 db R w 50 db, medfører bruk av 2 dører i sluse med Rw hhv 33 db og 28 db. R w 55 db R w 60 db *) krav til R w 35 og 3 db medfører i praksis lik løsning. Det er derfor ikke skilt mellom disse på lydtegningene.

19 Lydtegning PLAN 2 (. et) R w 2 db, medfører bruk av dør med Rw 28 db R w 35 (3*) db, medfører bruk av dør med Rw 33 db R w 37 db R w db R w 8 db R w 50 db, medfører bruk av 2 dører i sluse med Rw hhv 33 db og 28 db. R w 55 db R w 60 db

20 Lydtegning PLAN 3 (2. et) R w 2 db, medfører bruk av dør med Rw 28 db R w 35 (3*) db, medfører bruk av dør med Rw 33 db R w 37 db R w db R w 8 db R w 50 db, medfører bruk av 2 dører i sluse med Rw hhv 33 db og 28 db. R w 55 db R w 60 db

21 Lydtegning PLAN (3. et) R w 2 db, medfører bruk av dør med Rw 28 db R w 35 (3*) db, medfører bruk av dør med Rw 33 db R w 37 db R w db R w 8 db R w 50 db, medfører bruk av 2 dører i sluse med Rw hhv 33 db og 28 db. R w 55 db R w 60 db

22 Lydtegning PLAN 5 (. et) R w 2 db, medfører bruk av dør med Rw 28 db R w 35 (3*) db, medfører bruk av dør med Rw 33 db R w 37 db R w db R w 8 db R w 50 db, medfører bruk av 2 dører i sluse med Rw hhv 33 db og 28 db. R w 55 db R w 60 db

23 NOTAT HIST Gunnerusgate Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Statsbygg BH Kopi til: Fra: Eivind Bonde Sweco Norge AS Valg av spenningssystem. Ved fullrenovering av bygninger med IT-nett pleier vi prinsipielt å anbefale å skifte til 00V TN spenningssystem av hensyn til bedre driftsikkerhet og reduserte dimensjoner på kabler og vern, samt at enkelte installasjoner som heis, kjølemaskiner og lignende stort sett produseres for 00V spenning. Et slikt valg betinger at samtlige installasjoner skal skiftes ut. I dette prosjektet skal vi ikke renovere alle arealer. Videre skal prosjektet utføres i flere trinn, og det er pr d.d ikke besluttet hvor mange av disse byggetrinn som skal realiseres. Dette gjør at vi må planlegge med å beholde IT-nett, i alle fall for deler av installasjonen. Selv med disse faktorene styrende for valg av system, vil vi anbefale å skifte system for de deler av bygget som skal fullrenoveres. Dagens hovedtavle for 230V IT er allerede besluttet utskiftet, og dette ønskes utført i en tidlig fase av prosjektet sammen med rivearbeidene. I stedet for å behold dagens plassering av fordelinga vil vi heller anbefale å opprette et nytt hovedtavlerom tilstøtende traforommet, og plassere ny tavle der. Det må avsettes plass til ny fordeling for 00V i samme rom. Ny transformator for 00V må dimensjoneres for både teknologibygget og bestående bygg i sin helhet. Sweco Norge AS pm03n Eivind Bonde Ingeniør Elkraft Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon () Oppdrag 37380;

24

25

26

27 Gunnerus Gate Installasjon : Undervisningsrom Prosjektnummer : Kunde : Solem Arkitekter Utført av : Thomas Kristoffer Tennøy Dato : Prosjektbeskrivelse: Lysberegning av et standard undervisningsrom med 2x28W nedhengte armaturer supplert med 2x2W innfelte armaturer i nedforet sone. For belysning avtavle er det benyttet asymetriske x5warmaturer, også nedhengt. Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme. Garantikrav for armaturdata er ekskludert. Relux og armaturprodusentene tar intet ansvar for følgeskader eller skader påført bruker eller tredje person. Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side /7

28 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Undervisningsrom : : Rom. Sammendrag, Rom.. Resultatoversikt, Referanseplan [m] 0 N [m] Belysningsstyrke [lx] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Høy indirekteandel Høyde på beregningsflate 0.75 m Høyde på armatur plane 2.0 m Vedlikeholdsfaktor 0.80 Total lysfluks for alle lyskilder Totaleffekt Totaleffekt per areal (07.2 m²) 0650 lm 378 W 2.83 W/m² (2.0 W/m²/00lx) Belysningsstyrke Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em 60 lx Laveste belysningsstyrke Emin 379 lx Største belysningsstyrke Emaks 260 lx Jevnhet U Emin/Em :.6 (0.62) Jevnhet U2 Emin/Emax :3.3 (0.3) Observatør GR Lve =.7 cd/m², Ehm(MF:.0) = 762 lx, ρ = 20 % No. Beskrivelse Posisjon Maks GR Retning GR Type Ant.\Prod. Vest 270 Nord 0 80 Syd 90 Øst Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side 2/7

29 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Undervisningsrom : : Rom. Sammendrag, Rom.. Resultatoversikt, Referanseplan Glamox 0 7 Bestillingsnr. : C20-R SL Armaturnavn : C20-R Bestykning : 2 x FDH-Ø6 G5 2 W/ 750 lm 5 3 Bestillingsnr. : C50-P 5HF WB Armaturnavn : C50-P Bestykning : x FDH-Ø6 G5 5 W/ 50 lm 7 Bestillingsnr. : C50-PS 228HF SU Armaturnavn : C50-PS Bestykning : 2 x FDH-Ø6 G5 28 W/ 2600 lm Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side 3/7

30 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Undervisningsrom : : Rom.2 Beregningsresultat, Rom.2. Tabell, Vegg Nr. (E) [m] (38) [88] [m] Belysningsstyrke [lx] Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em : 308 lx Laveste belysningsstyrke Emin : 38 lx Største belysningsstyrke Emaks : 88 lx Jevnhet U Emin/Em : : 8.5 (0.2) Jevnhet U2 Emin/Emaks : : (0.0) Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side /7

31 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Undervisningsrom : : Beregningsresultat, Rom.2.2 Tabell, Referanseplan (E) [m] (379) [260] Belysningsstyrke [lx] [m] Høyde på referanseplan : 0.75 m Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em : 60 lx Laveste belysningsstyrke Emin : 379 lx Største belysningsstyrke Emaks : 260 lx Jevnhet U Emin/Em : :.6 (0.62) Jevnhet U2 Emin/Emaks : : 3.3 (0.30) Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side 5/7

32 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Undervisningsrom : : Beregningsresultat, Rom.2.3 3D-luminans, Visning fra venstre Luminans i scenen Minimum: Maksimum: : 0 cd/m² : cd/m² Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side 6/7

33 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Undervisningsrom : : Beregningsresultat, Rom.2. 3D-luminans, Visning fra høyre Luminans i scenen Minimum: Maksimum: : 0 cd/m² : cd/m² Sweco Trondheim Klasserom nedhengt på langs med tavlelys Side 7/7

34 Gunnerus Gate Installasjon : Cellekontor med nedhengt 2x9W 60/0 Prosjektnummer : Kunde : Solem Arkitekter Utført av : Thomas Kristoffer Tennøy Dato : Prosjektbeskrivelse: Lysberegning avet typisk lite cellekontor med 2x9Wnedhengt armatur. Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme. Garantikrav for armaturdata er ekskludert. Relux og armaturprodusentene tar intet ansvar for følgeskader eller skader påført bruker eller tredje person. Sweco Trondheim Cellekontor nedhengt Side /

35 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Cellekontor med nedhengt 2x9W 60/0 : : Cellekontor 8m2. Sammendrag, Cellekontor 8m2.. Resultatoversikt, Referanseplan N [m] [m] Belysningsstyrke [lx] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Høy indirekteandel Høyde på beregningsflate 0.75 m Høyde på armatur plane 2.30 m Vedlikeholdsfaktor 0.80 Total lysfluks for alle lyskilder Totaleffekt Totaleffekt per areal (8.0 m²) 8600 lm 03 W 2.8 W/m² (3.53 W/m²/00lx) Belysningsstyrke Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em 363 lx Laveste belysningsstyrke Emin 9 lx Største belysningsstyrke Emaks 77 lx Jevnhet U Emin/Em :8.7 (0.05) Jevnhet U2 Emin/Emax :39.9 (0.03) Type Ant.\Prod. Glamox Bestillingsnr. : C20-P 5029 DU (down/up 60/0) Armaturnavn : C20-P Bestykning : 2 x FDH-Ø6 G5 9 W/ 300 lm Sweco Trondheim Cellekontor nedhengt Side 2/

36 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Cellekontor med nedhengt 2x9W 60/0 : : Cellekontor 8m2.2 Beregningsresultat, Cellekontor 8m2.2. Tabell, Referanseplan (E) [m] (9) [77] [m] Belysningsstyrke [lx] Høyde på referanseplan : 0.75 m Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em : 363 lx Laveste belysningsstyrke Emin : 9 lx Største belysningsstyrke Emaks : 77 lx Jevnhet U Emin/Em : : 8.70 (0.05) Jevnhet U2 Emin/Emaks : : (0.03) Sweco Trondheim Cellekontor nedhengt Side 3/

37 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Cellekontor med nedhengt 2x9W 60/0 : : Beregningsresultat, Cellekontor 8m D-luminans, Visning fra venstre Luminans i scenen Minimum: Maksimum: : 0 cd/m² : 232 cd/m² Sweco Trondheim Cellekontor nedhengt Side /

38 Gunnerus Gate Installasjon : Korridor Prosjektnummer : Kunde : Solem Arkitekter Utført av : Thomas Kristoffer Tennøy Dato : Prosjektbeskrivelse: Lysberegning avtypisk korridordel i trinn og 2. Det er brukt innfelt armaturer med xwlysrør. Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme. Garantikrav for armaturdata er ekskludert. Relux og armaturprodusentene tar intet ansvar for følgeskader eller skader påført bruker eller tredje person. Sweco Trondheim Korridor 30x60 Side /

39 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Korridor : : Rom 2.2 Sammendrag, Rom 2.2. Resultatoversikt, Referanseplan N [m] Belysningsstyrke [lx] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Midlere indirekteandel Høyde på beregningsflate 0.75 m Høyde på armatur plane 2.30 m Vedlikeholdsfaktor 0.80 Total lysfluks for alle lyskilder Totaleffekt Totaleffekt per areal (93.67 m²) lm 323 W 3.5 W/m² (2.88 W/m²/00lx) Belysningsstyrke Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em 20 lx Laveste belysningsstyrke Emin 92 lx Største belysningsstyrke Emaks 62 lx Jevnhet U Emin/Em :.3 (0.77) Jevnhet U2 Emin/Emax :.77 (0.57) Type Ant.\Prod. Glamox 3 9 Bestillingsnr. : C20-R300 WL Armaturnavn : C20-R Bestykning : x FDH-Ø6 G5 W/ 200 lm Sweco Trondheim Korridor 30x60 Side 2/

40 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Korridor : : Rom 2.3 Beregningsresultat, Rom Tabell, Referanseplan (E) [m] (92) [62] [m] Belysningsstyrke [lx] Høyde på referanseplan : 0.75 m Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em : 20 lx Laveste belysningsstyrke Emin : 92 lx Største belysningsstyrke Emaks : 62 lx Jevnhet U Emin/Em : :.3 (0.77) Jevnhet U2 Emin/Emaks : :.77 (0.57) Sweco Trondheim Korridor 30x60 Side 3/

41 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Korridor : : Beregningsresultat, Rom D-luminans, Visning fra venstre Luminans i scenen Minimum: Maksimum: : 2.2 cd/m² : 20.3 cd/m² Sweco Trondheim Korridor 30x60 Side /

42 Gunnerus Gate Installasjon : Korridor gammel del Prosjektnummer : Kunde : Solem Arkitekter Utført av : Thomas Kristoffer Tennøy Dato : Prosjektbeskrivelse: Korridor trinn 3 med 2xWinnfelte armaturer. Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme. Garantikrav for armaturdata er ekskludert. Relux og armaturprodusentene tar intet ansvar for følgeskader eller skader påført bruker eller tredje person. Sweco Trondheim Korridor del 3 Side /

43 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Korridor gammel del : : Rom. Sammendrag, Rom.. Resultatoversikt, Referanseplan N [m] Belysningsstyrke [lx] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Midlere indirekteandel Høyde på beregningsflate 0.75 m Høyde på armatur plane 2.80 m Vedlikeholdsfaktor 0.80 Total lysfluks for alle lyskilder Totaleffekt Totaleffekt per areal (57.87 m²) 9200 lm 256 W.2 W/m² (3.63 W/m²/00lx) Belysningsstyrke Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em 22 lx Laveste belysningsstyrke Emin 92 lx Største belysningsstyrke Emaks 69 lx Jevnhet U Emin/Em :.33 (0.75) Jevnhet U2 Emin/Emax :.8 (0.5) Type Ant.\Prod. Glamox 2 8 Bestillingsnr. : C20-R300 2 WL Armaturnavn : C20-R Bestykning : 2 x FDH-Ø6 G5 W/ 200 lm Sweco Trondheim Korridor del 3 Side 2/

44 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Korridor gammel del : : Rom.2 Beregningsresultat, Rom.2. Tabell, Referanseplan (E) [m] (92) [69] (92) 28 (92) [m] Belysningsstyrke [lx] Høyde på referanseplan : 0.75 m Gjennomsnittlig belysningsstyrke Em : 22 lx Laveste belysningsstyrke Emin : 92 lx Største belysningsstyrke Emaks : 69 lx Jevnhet U Emin/Em : :.33 (0.75) Jevnhet U2 Emin/Emaks : :.8 (0.5) Sweco Trondheim Korridor del 3 Side 3/

45 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Gunnerus Gate : Korridor gammel del : : Beregningsresultat, Rom.2.2 3D-luminans, Visning fra venstre Luminans i scenen Minimum: Maksimum: : 2.2 cd/m² : 5.5 cd/m² Sweco Trondheim Korridor del 3 Side /

46

47

48

49

50

51 MØTEREFERAT HiST Gunnerus gt Type møte: Særmøte Avklaringsmøte med Kommunalteknikk Møtested: Sweco Deltagere: Møte nr.: Møtedato: Referent: Tor Erling Vassrusten Neste møte: Navn Olav Nilssen Tor Erling Vassrusten Birgitte Gisvold Johannessen Firma Trondheim kommune Sweco Trondheim kommune Fork. ONI TEV BGJ Anmerkning Kopi til: Lars Larsen Sweco LL Punkt Beskrivelse Ansvar Tidsfrist 0 FORANLEDNING Avklaring mot Trondheim kommune er ønsket mhp brannvann. Brannvannsdekning Løsning med en stk. ny brannkum ved NV hjørne av Gunnerus gate er OK for Kommunalteknikk. Blir liggende innen 50 m av hovedangrepsveg. RiBr sjekker med brannvesenet. 2 Tilkobling eks nett Ny vannledning kan kobles til eksisterende kum 3656 fra sør. Dagens ventil-t erstattes med et ventilkryss. 3 Trykksone Trykksone i kum 3556 er 7 bar. Ca terrenghøyde er C+2m. Tilgjengelig vanntrykk anslås til 55 mvs. RiBr LL Info pr03n Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Tor Erling Vassrusten Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet Oppdrag 37380; EL p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \03 korrespondanse\referater\særmøte_tk_kommunalteknikk_2020.docx (2)

52 Utforming ny vannkum Ny vannkum kan for eksempel utformes iht. skisse. Uttak til Gunnerus gate mot sør, til planlagt nybygg på P-plass mot øst, og mulighet for fremtidig uttak mot vest. Forsyning kan tas ut på mellomring opp til DN50/Ø63. Ved større dimensjoner etableres en ekstra kum. Mulighet for fremtidig forsyning mot vest/sør skal uansett ivaretas. LL Skisse : Utkast til framtidig vannkum Trondheim, Sweco Norge AS pr03n Tor Erling Vassrusten Ingeniør MØTEREFERAT HiST Gunnerus gt 2 (2) Oppdrag 37380; EL p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \03 korrespondanse\referater\særmøte tk_kommunalteknikk_2020.docx

53

54 SIMIEN Evaluering TEK 0 Simuleringsnavn: HIST Evaluering TEK0 Tid/dato simulering: 5: 20/-202 Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SW ECO Norge AS Inndatafil: P:\...\HiST Evaluering TEK0.smi Prosjekt: Gunnerus gt. Sone: Alle soner Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf -3 Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller ikke omfordeling energitiltak (varmetapstall) ihht. -3 Energiramme Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht. - Minstekrav Bygningen tilfredstiller minstekravene i -5 Luftmengder ventilasjon Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS303:200 (tabell A.6) Energiforsyning Bygningen tilfredsstiller krav til energiforsyning i -7 Samlet evaluering Bygningen tilfredsstiller byggeforskriftenes energikrav Energitiltak ( -3) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 8, 20,0 U-verdi yttervegger [W /m²k] 0,8 0,8 U-verdi tak [W /m²k] 0,3 0,3 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W /m²k] 0,5 0,5 U-verdi glass/vinduer/dører [W /m²k],,20 Normalisert kuldebroverdi [W /m²k] 0,2 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time],50,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw /m³/s]: 2,00 2,00 Lokal kjøling er ikke tillatt i tiltaksmodellen - - SIMIEN; Evaluering TEK 0 Side av 5

55 SIMIEN Evaluering TEK 0 Simuleringsnavn: HIST Evaluering TEK0 Tid/dato simulering: 5: 20/-202 Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SW ECO Norge AS Inndatafil: P:\...\HiST Evaluering TEK0.smi Prosjekt: Gunnerus gt. Sone: Alle soner Omfordeling energitiltak ( -3, varmetapstall) Beskrivelse Verdi Krav Varmetapstall yttervegger 0,0 0,0 Varmetapstall tak 0,02 0,02 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,03 0,03 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,2 0,2 Varmetapstall kuldebroer 0,2 0,06 Totalt varmetapstall 0, 0,38 Lokal kjøling er ikke tillatt i tiltaksmodellen - - Energiramme ( -, samlet netto energibehov) Beskrivelse Verdi a Beregnet energibehov romoppvarming 7,0 kw h/m² b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) 6,0 kw h/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 5,0 kw h/m² 3a Beregnet energibehov vifter 20,8 kw h/m² 3b Beregnet energibehov pumper, kw h/m² Beregnet energibehov belysning 25, kw h/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 3,5 kw h/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 7, kw h/m² 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 7, kw h/m² Totalt beregnet energibehov, sum -6 37,3 kw h/m² Forskriftskrav netto energibehov 60,0 kw h/m² SIMIEN; Evaluering TEK 0 Side 2 av 5

56 SIMIEN Evaluering TEK 0 Simuleringsnavn: HIST Evaluering TEK0 Tid/dato simulering: 5: 20/-202 Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SW ECO Norge AS Inndatafil: P:\...\HiST Evaluering TEK0.smi Prosjekt: Gunnerus gt. Sone: Alle soner Minstekrav ( -5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W /m²k] 0,8 0,22 U-verdi tak [W /m²k] 0,3 0,8 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W /m²k] 0,5 0,8 U-verdi glass/vinduer/dører [W /m²k],,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time],50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,2 0,2 Energiforsyning ( -7) Beskrivelse Verdi Krav Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte elektrisitet og fossile brensler 00 % 60 % Oljekjel som grunnlast Nei Nei Dokumentasjon av sentrale inndata () Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 99 Areal tak [m²]: 225 Areal gulv [m²]: 860 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 68 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 9300 Oppvarmet luftvolum [m³]: 2878 U-verdi yttervegger [W /m²k] 0,8 U-verdi tak [W /m²k] 0,3 U-verdi gulv [W /m²k] 0,5 U-verdi vinduer og ytterdører [W /m²k], Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 8, Normalisert kuldebroverdi [W /m²k]: 0,2 Normalisert varmekapasitet [W h/m²k] 2 Lekkasjetall (n50) [/h]:,50 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 80 SIMIEN; Evaluering TEK 0 Side 3 av 5

57 SIMIEN Evaluering TEK 0 Simuleringsnavn: HIST Evaluering TEK0 Tid/dato simulering: 5: 20/-202 Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SW ECO Norge AS Inndatafil: P:\...\HiST Evaluering TEK0.smi Prosjekt: Gunnerus gt. Sone: Alle soner Dokumentasjon av sentrale inndata (2) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Estimert virkningsgrad gjenvinner justert for frostsikring [%]: 80,0 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw /m³/s]: 2,00 Luftmengde i driftstiden [m³/hm²] 2,0 Luftmengde utenfor driftstiden [m³/hm²] 2,0 Systemvirkningsgrad oppvarmingsanlegg: 0,8 Installert effekt romoppv. og varmebatt. [W /m²]: 80 Settpunkttemperatur for romoppvarming [ C] 20,0 Systemeffektfaktor kjøling: 2,50 Settpunkttemperatur for romkjøling [ C] 22,0 Installert effekt romkjøling og kjølebatt. [W /m²]: 85 Spesifikk pumpeeffekt romoppvarming [kw /(l/s)]: 0,50 Spesifikk pumpeeffekt romkjøling [kw /(l/s)]: 0,60 Spesifikk pumpeeffekt varmebatteri [kw /(l/s)]: 0,50 Spesifikk pumpeeffekt kjølebatteri [kw /(l/s)]: 0,60 Driftstid oppvarming (timer) 2,0 Dokumentasjon av sentrale inndata (3) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Driftstid kjøling (timer) 2,0 Driftstid ventilasjon (timer) 2,0 Driftstid belysning (timer) 2,0 Driftstid utstyr (timer) 2,0 Oppholdstid personer (timer) 2,0 Effektbehov belysning i driftstiden [W /m²] 8,00 Varmetilskudd belysning i driftstiden [W /m²] 8,00 Effektbehov utstyr i driftstiden [W /m²],00 Varmetilskudd utstyr i driftstiden [W /m²],00 Effektbehov varmtvann på driftsdager [W /m²] 0,80 Varmetilskudd varmtvann i driftstiden [W /m²] 0,00 Varmetilskudd personer i oppholdstiden [W /m²] 6,00 Total solfaktor for vindu og solskjerming: 0,09 Gjennomsnittlig karmfaktor vinduer: 0,20 Solskjermingsfaktor horisont/bygningsutspring:,00 SIMIEN; Evaluering TEK 0 Side av 5

58 SIMIEN Evaluering TEK 0 Simuleringsnavn: HIST Evaluering TEK0 Tid/dato simulering: 5: 20/-202 Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SW ECO Norge AS Inndatafil: P:\...\HiST Evaluering TEK0.smi Prosjekt: Gunnerus gt. Sone: Alle soner Beskrivelse Bygningskategori Simuleringsansvarlig Kommentar Inndata bygning Verdi Universitets- og høgskolebygg tl SIMIEN; Evaluering TEK 0 Side 5 av 5

59 Klimakjøring Rom 3 Undervisningsrom Uten kjøling Temp. [ C] Temperaturer 3 Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur Ventilasjon (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: 30 Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, Prosjektor W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. VAV - Luftmengde maksimum 2200 m 3 /h allmno Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Kjell Erik Lien Telefon Mobil kjell.erik.lien@sweco.no KJLI Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet

60 Klimakjøring Rom 3 Undervisningsrom Med kjøling Temp. [ C] 28 Temperaturer Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur Ventilasjon (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: 30 Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, Prosjektor W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. VAV - Luftmengde maksimum 2200 m 3 /h. allmno (2) KJLI p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \07 beregninger\riv\simien\hist-klimasimulernigrom

61 Klimakjøring Rom B Datarom Uten kjøling Temp. [ C] Temperaturer Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur Ventilasjon (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: 0 Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, Pc-stasjon (0 stk) 6000 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. VAV - Luftmengde maksimum 370 m 3 /h. allmno Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Kjell Erik Lien Telefon Mobil kjell.erik.lien@sweco.no KJLI Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet

62 Klimakjøring Rom B Datarom Med kjøling (kun avkjølt luft) Temp. [ C] Temperaturer Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur Ventilasjon (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: 0 Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, Pc-stasjon (0 stk) 6000 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. VAV - Luftmengde maksimum 370 m 3 /h Tid [h] allmno (3) KJLI p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \07 beregninger\riv\simien\hist-klimasimulering

63 Klimakjøring Rom B Datarom Med kjøling (avkjølt luft + fancoils) Temp. [ C] 28 Temperaturer Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur Ventilasjon (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: 0 Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, Pc-stasjon (0 stk) 6000 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. VAV - Luftmengde maksimum 370 m 3 /h. Kjøleeffekt: Kjølebatteri 260 W Fancoils 5270 W allmno (3) KJLI p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \07 beregninger\riv\simien\hist-klimasimulering

64 Klimakjøring Rom 3 Kontor Uten kjøling Temp. [ C] Temperaturer 3 Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur VENTILASJON (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, PC 200 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. Luftmengde maksimum 0 m 3 /hm allmno Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Kjell Erik Lien Telefon Mobil kjell.erik.lien@sweco.no KJLI Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet

65 Klimakjøring Rom 3 Kontor Med kjøling Temp. [ C] Temperaturer 3 Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur VENTILASJON (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, PC 200 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. Luftmengde maksimum 0 m 3 /hm allmno (2) KJLI p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \07 beregninger\riv\simien\hist-klimasimulernigrom 3 0

66 Klimakjøring Rom 3 Undervisning Uten kjøling Temp. [ C] Temperaturer 3 Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur VENTILASJON (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, PC 200 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. Luftmengde maksimum 2 m 3 /hm allmno Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Kjell Erik Lien Telefon Mobil kjell.erik.lien@sweco.no KJLI Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet

67 Klimakjøring Rom 3 Undervisning Med kjøling Temp. [ C] Temperaturer 3 Tid [h] Utetemperatur 2 Lufttemperatur i sone 3 Operativtemperatur i sone Tilluftstemperatur VENTILASJON (ventilasjon) Simulert dato: 3. juni Antall personer: Internlaster: Lys 0W/m 2, Person 80 W, PC 200 W Personbelastning: Driftstid for anleggene: Frikjøling på nattestid. Luftmengde maksimum 2 m 3 /hm allmno (2) KJLI p:\66\37380 hist _ gunnerus gate \07 beregninger\riv\simien\hist-klimasimulernigrom 3 2

68 37380 HIST Gunnerus gate Kostnadsoverslag VVS Utstyrsmatrise Trinn Sum Etasje Tak Servant undervisningsrom Servant WC Urinal 0 HC-servant HCWC Minikjøkken 0 Utslagsvask 2 Kjøkkenkum Kaffeautomat/drikkestasjon Brannskap Sluk 7 Fordelerskap Taksluk Takhatter Trinn 2 Sum Etasje Tak Servant undervisningsrom Servant WC Urinal HC-servant 5 HCWC 5 Minikjøkken 0 Utslagsvask 2 7 Kjøkkenkum 0 Kaffeautomat/drikkestasjon 5 Brannskap Sluk 9 Fordelerskap Taksluk 0 Utstyrsmatrise Sanitær P:\66\37380 HIST _ Gunnerus gate \07 Beregninger\RIV\Hist Gunnerusgt kostnadsoverslag VVS jan 202.xls (2)

69 37380 HIST Gunnerus gate Kostnadsoverslag VVS Utstyrsmatrise Takhatter 0 Utstyrsmatrise Sanitær P:\66\37380 HIST _ Gunnerus gate \07 Beregninger\RIV\Hist Gunnerusgt kostnadsoverslag VVS jan 202.xls 2 (2)