Handlingsplan for universell utforming i Vestfold fylkeskommune

Transkript

1 Handlingsplan for universell utforming i Vestfold fylkeskommune Nødvendig for noen, lettvint for alle

2 Forord Foreliggende handlingsplan for universell utforming i Vestfold fylkeskommune ble behandlet i fylkestinget 13.desember 2012 og fikk følgende enstemmige vedtak: 1. Handlingsplan for universell utforming i Vestfold fylkeskommune vedtas. 2. Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. 3. Tiltakene i planen skal rulleres og vedtas av fylkestinget hvert annet år. Dette er Vestfold fylkeskommunes første handlingsplan for egen universell utforming, og alle fylkeskommunens virksomheter har gitt innspill til og står ansvarlig for oppfølging av vedtakene. Handlingsplanen tar for seg fylkeskommunens egne virksomhetsområder. Den legger ingen føringer på andre aktører. Vel så viktig som de konkrete tiltakene innen hvert virksomhetsområde er at fylkeskommunen som politisk aktør formidler en holdning om at samfunnet skal tilrettelegges for alle. Dette er et arbeid som må vedvare over tid og forankres i sektorene. Kultur har vært saksansvarlig for handlingsplanen. Eiendomsseksjonen er av rådmannen nå gitt overordnet ansvar som kontaktperson og koordinator for universell utforming i Vestfold fylkeskommune. Egil Johansen Vestfold fylkeskommune Mars

3 Innhold Handlingsplan for universell utforming i Vestfold fylkeskommune... 1 Del 1 Innledning... 4 Definisjoner... 4 Planens hensikt... 4 Mål og strategier... 4 Politisk og juridisk forankring... 5 Fylkeskommunens oppgaver og myndighet... 6 Del 2 Beskrivelse av fylkeskommunens virksomhetsområder (sektoransvarsprinsippet)... 7 Regionalsektoren... 7 Kollektivtrafikk... 7 Fylkesveger... 8 Utdanningssektoren... 9 Kultursektoren Eiendomsseksjonen Kommunikasjonsavdelingen Tannhelsetjenesten Del 3 Satsingsområde/tiltaksdel Sektorovergripende tiltak MÅL TILTAK Sektortiltak

4 Del 1 Innledning Definisjoner Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 1 Universell utforming handler om å legge til rette for alle i et samfunn. God tilrettelegging for rullestolbrukere, klar design på informasjonsmateriale, tydelige ledelinjer og andre universelt utformede løsninger er gunstig for oss alle. De fysiske hindringene for deltakelse i samfunnet er konkrete og i mange tilfeller mulige å løse. De usynlige hindringene som astma, allergi og psykiske årsaker, er vanskeligere å beskrive og dermed vanskeligere å løse. Det vil alltid være et definisjonsspørsmål når full deltakelse er nådd, og det vil ofte være verdidiskusjoner knyttet til tilrettelegging. Dette kan for eksempel være ramper for rullestoler i verneverdige bygg eller estetiske forhold som går på bekostning av tilrettelegging for synshemmede.. Planens hensikt Denne fylkeskommunale handlingsplanen vil ta for seg de ulike sektorene innenfor virksomheten og gi en beskrivelse av dagens situasjon og mål og strategi for videre arbeid. Tiltaksdelen vil vise hva de ulike sektorene ønsker å prioritere innenfor universell utforming. ABM-utvikling har laget en håndbok på nett som tar for seg universell utforming innen ABMsektoren. [1] Der er universell utforming delt inn i tre arbeidsområder. o Tilgjengelighet ute og inne o Formidling og skriftlig informasjon o Tilgjengelige nettsteder Beskrivelsen av dagens situasjon i forhold til universell utforming i Vestfold fylkeskommune vil ta utgangspunkt i disse tre arbeidsområdene. Arbeidet er gjort av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra virksomhetsområdene, FFO og Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede i Vestfold. Mål og strategier MÅL: Vestfold fylkeskommune skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. STRATEGI: Målet skal nås gjennom årlig rullering av tiltakene i handlingsplanen. Handlingsplanen vedtas av Fylkestinget

5 Politisk og juridisk forankring Bakgrunn Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i juni 2008 og trådte i kraft 1.januar Perspektivet er med denne loven endret fra et velferds- og omsorgsperspektiv til i økende grad å bli betraktet som et menneskerettsspørsmål. Fylkestinget vedtok 16.februar 2010 at det skal utarbeides en fylkeskommunal handlingsplan for universell utforming for fylkeskommunens sektorer. Plan- og bygningsloven Universell utforming er forankret i 1-1 siste ledd: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 2 Fastsatt ved Kgl. resolusjon av i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, 17-1 første ledd. Nasjonale mål for universell utforming. Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet : Norge universelt utformet 2025 beskriver at hovedprinsippet er, at finansieringen av tiltak skal skje innenfor de ordinære budsjettrammene og at universell utforming naturlig inkluderes i aktuelle satsinger på de ulike sektorene. Revidert lov om offentlige anskaffelser Loven krever at statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Loven gjelder anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere. Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123. [4] Lov om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Hensikten med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er beskrevet i formålsparagrafen ( 1): Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

6 Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. [5] Lov om råd eller annen representasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer Lovens formål er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som gjelder tilgjengelighet, arbeidet mot diskriminering på grunnlag av funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen mener at normalordningen bør være at alle kommuner og fylkeskommuner har råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tråd med Sosialkomiteens enstemmige uttalelse om at kommunene bør gis frihet til selv å velge organisasjonsform, foreslås det likevel at kommunene og fylkeskommunene gis mulighet til å organisere andre representasjonsordninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i stedet for råd. Kommunene skal også ha anledning til å velge interkommunale ordninger. Videre skal det være anledning til å ha felles ordninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre. [6] Fylkeskommunens oppgaver og myndighet Fylkesplanlegging Fylkeskommunen har ansvaret for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Regional utviklingsstrategi Vestfold (RUV en) er gjeldende overordnede plan fram til det vedtas en planstrategi i Fylkeskommunen har ansvar for fylkets videregående skoler, kollektivtransport og offentlig tannhelsetjeneste. Fylkesplan, delplaner, sektor/temaplaner Fylkeskommunen har en rekke planer, strategier og prosjekter som i ulik grad involverer krav om universell utforming. Regional plan for folkehelse i Vestfold har blant annet fokus på deltakelse i samfunnet som en viktig del av en god helse. Dette gjelder tilrettelegging både av fysiske forhold og ulike sosiale tilbud for alle. Regional plan for kollektivtransport har som målsetting å legge til rette for andre transportløsninger enn bilen. Planen skal blant annet bidra til å øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede i det ordinære kollektivsystemet, herunder terminaler og holdeplasser, gjennom universell utforming. GO oppvekst er et samarbeidsprosjekt mellom flere regionale aktører og har som fokus å hindre frafall fra videregående utdanning. Handlingsprogrammet har som målsetting at alle unge i Vestfold skal kvalifiseres til arbeidsliv eller videre utdanning. Strategisk kulturplan Vestfold sier under Kultur og folkehelse, delmål 5: Tilgjengeliggjøre og skape arenaer for kultur, idrett og friluftsliv. 6

7 Del 2 Beskrivelse av fylkeskommunens virksomhetsområder (sektoransvarsprinsippet) I denne delen vil de ulike sektorene i fylkeskommunen beskrive i hvilken grad og på hvilken måte universell utforming er ivaretatt hos dem. Beskrivelsen knyttes opp til områdene som ble beskrevet i innledningen: o Tilgjengelighet ute og inne o Formidling og skriftlig informasjon o Tilgjengelige nettsider Regionalsektoren Regionalsektoren har ansvar for et bredt spekter av politikkområder: Samferdsel, regional planlegging, kommuneplaner, næringsutvikling og innovasjon, høyere utdanning og forskning, miljø og ressursforvaltning. Fylkeskommunen følger opp den nye Plan- og bygningslovens formålsparagraf som krever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i all plan- og byggesaksbehandling i forbindelse med veiledning til kommunene i deres planarbeid. Kollektivtrafikk Status pr. i dag når det gjelder bussmateriell: Totalt antall busser i Vestfold: Herav lavgulvsbusser Herav m/ belter 208 busser 84 busser 134 busser I busser kl. 1 (lavgulvsbusser) er det ikke krav om belter i henhold til Kjøretøyforskriftene. Rutebilstasjonene Ved rutebilstasjonen i Tønsberg, samt sentrumsterminalen i Larvik, er det ruteopplysning på monitorer, taktilkart, ledelinjer og talebasert ruteopplysning. Rutebilstasjonen i Horten ble opprustet desember 2011 i henhold til kravene om universell utforming og har nå samme tilbudet som rutebilstasjonen i Tønsberg og sentrumsterminalen i Larvik. Rutebilstasjonen i Sandefjord har ikke universell utforming. Det arbeides med en reguleringsplan der Sandefjord jernbanestasjon og rutebilstasjon skal samlokaliseres. Her vil det bli krav om universell utforming I Holmestrand er rutebilstasjonen fra august 2010 flyttet til Holmestrand jernbanestasjon. Her er det ikke universelt utformet. I forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor forbi Holmestrand vil jernbanestasjonen og rutebilstasjonen få universell utforming. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av

8 Holdeplasser Holdeplasser i Vestfold er i liten grad tilpasset universell utforming. Det er imidlertid en del holdeplasser hvor det er tilpasset bruk av rullestol. Det er vegholder som har ansvar for holdeplassene. Vestfold fylkeskommune er vegholder for fylkesveger, kommunene er vegholder for kommunale veger. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming. Hjemmeside Hjemmesiden til VKT er tilrettelagt for blinde og svaksynte. VKT har gjennomført et prosjekt sammen med Delta-gruppen as, der menyer og artikler er tilrettelagt for standard leseverktøy som denne gruppen benytter. Deltagruppen as er en attføringsbedrift, og primæroppgaven er å tilby opplæring og kvalifisering gjennom arbeidstrening og kompetanseutvikling. Kontoret til Vestfold Kollektiv Transport Kontoret til VKT er lokalisert i 2. etg. på jernbanestasjonen i Tønsberg. Det er ikke heis, og adkomsten til kontorlokalene er ikke universelt utformet. Fylkesveger Generelt Fylkesveger og samferdselsinfrastruktur er sentrale oppgaver for fylkeskommunen, både som forvalter av betydelige verdier som vegeier, som ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeid og som regional utviklingsaktør. Rollene utøves både gjennom de konkrete tiltaksområdene knyttet til investeringer og drift av fylkesvegnettet og ved planarbeid; som Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for styrket kollektivtrafikk. Handlingsprogram for fylkesveger vedtatt 16. februar 2010 av fylkestinget og basert på følgende overordnede mål for prioriteringene: 1. Økt fremkommelighet på vegnettet gjennom økt vedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep. 2. Økt trafikksikkerhet i befolkningstette områder og langs ulykkesutsatte strekninger. 3. Redusert utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfoldbyene. Veglengde km Asfaltdekke 100 % Dekkefornyingstakt (2010) 12 % Antallet fylkesvegfergestrekninger 1, Svelvik -Verket Lengde veg som tilfredsstiller vegnormalens krav til bredde 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep 550 mill kr Dagens fylkesvegnett er har blitt fulgt opp etter Statens føringer knyttet til Universell utforming. Gjennom St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan , er universell utforming et av hovedmålene for transportpolitikken. Statens vegvesen som vegadministrasjon for fylkeskommunen har ansvaret for å følge opp fylkeskommunens vedtatte politikk på område. Rammeavtalen som er inngått mellom Vestfold fylkeskommune og Statens vegvesen Region Sør forutsetter at Statens føringer følges hvis ikke fylkeskommunen vedtar noe annet. Dette betyr at SVRS har ansvaret for å sørge for at målet om et universelt utformet trafikksystem oppfylles på 8

9 fylkes- og riksveg. I tillegg skal Statens vegvesen koordinere de andre transportetatenes innsats på fagområdet. Plan og bygningsloven og antidiskrimineringsloven stiller krav til tiltak som gjennomføres. Når det gjelder tilgjengeligheten ute, tas universell utforming med i Trafikksikkerhet i by - prosjektene. Videre ivaretas universell utforming ved oppgradering og nyetablering av anlegg, også oppgradering av holdeplasser. Inne i byggene er det lagt til rette for bevegelseshemmede, men for orienteringshemmede gjenstår noen utfordringer. Statens vegvesen har heller ikke gjennomført noen spesielle tiltak for miljøhemmede. I formidlingen fra Statens vegvesen er det forbedringspunkter for å legge bedre til rette for orienteringshemmede. For mer informasjon vises til Statens vegvesens hjemmeside hvor dette tema er berørt, samt Statens vegvesen Region sør sin strategi for Universell utforming. Utdanningssektoren Universell utforming Skolebygg status På bakgrunn av FT vedtak 55/99 ble det utarbeidet en rapport om status for universell utforming. Rapporten konkluderte med at tilgjengeligheten for funksjonshemmede ved de fylkeskommunale institusjonene gjennomgående var tilfredsstillende. Men det framkom også at det var en rekke forhold som burde forbedres. I 2004 ble det utarbeidet føringer for Arealbruk i framtidas skoleanlegg. Universell utforming ble innarbeidet i disse føringene. Rapporten med føringene ble godkjent av Fylkestinget 7. desember 2004 under sak 57/04. I 2005 ble det gjennom plan og bygningsloven pålagt byggherrer å ivareta universell utforming i alle byggeprosjekter. Ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006 ble det en del endringer i tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i Vestfold. I denne forbindelse ble det foretatt en del bygningsmessige endringer etter det nye lovpålegget og føringene vedtatt av Fylkestinget. Ved Greveskogen vgs ble en egen avdeling for GA (grunnleggende allmennopplæring) som har et stort innslag av elever med forskjellige funksjonshemninger. Representanter for rådet for funksjonshemmede ble blant annet trukket tidlig inn i planleggingen av dette ombyggingsprosjektet. Erfaringen fra bruk av denne kompetansen og samhandling i planleggingsprosessen var nyttig og god og anbefales. Fra tid til annet blir elever med helt spesielle behov tatt inntil videregående opplæring i Vestfold. I slike tilfeller er lokaliteter og hjelpemidler tilpasset den enkelte elev. Universell utforming Pedagogikk, Læremidler, Administrative systemer status Alle skoler har i dag tiltak for å imøtekomme elevers ulike behov for tilrettelegging innenfor pedagogikk, læremidler, informasjon og administrative systemer. Alle elever på VG1 blir ved skolestart kartlagt med hensyn til lese- og skriveferdigheter, og de som er i problemsonen, blir fulgt opp av elevtjenesten og PP-tjenesten. At alle elever i Vestfold nå har egen bærbar PC, er en fordel i denne sammenhengen. Det er egen programvare for lese-og skrivetrening. 9

10 Fylkeskommunen kjøper en del pedagogisk programvare og digitale tjenester til bruk i skolene. Grunnstammen er NDLA (Nasjonal digital læringsarena) og it s learning. NDLA er et digitalt læreverk, som tar mål av seg å dekke alle undervisningsfag i videregående skole. It s learning er en elektronisk læringsplattform, en elektronisk arena for læring. NDLA er tilrettelagt slik at alle tekster også foreligger som lydfiler; it s learning har tilgjengelighetsmodus med bl. a. større skrift for synshemmede. I tillegg er begge tjenester organisert slik at de åpner for differensiert og tilpasset opplæring. Skolene har gode rutiner på å følge opp elever med lærevansker eller en eller annen form for diagnose. Elevtjenesten har møte med rådgiverne i ungdomsskolen og passer på at informasjonen flyter videre til VG1 og videre til VG2 og VG3. Her spiller kontaktlæreren en viktig rolle, og det er utarbeidet prosedyrer for dette. For hørselshemmede fins teleslynge i noen klasserom og auditorier, og egne whiteboardtavler for synshemmede. Tiltak vil her også være å vurdere klasserom i forhold til plassering av eleven i forhold til sol osv. Rullestolbrukere krever større plass og vil gjerne bli plassert i klasser med færre elever. Av programvare finnes kartleggingsverktøy for lese- og skrivevansker, som Lingdys og Lingwrite (øvingsprogram for norsk og engelsk) og ordbøker (ifinger). I tillegg finnes organisatoriske og pedagogiske tiltak som leksehjelp, tolærersystem og en til enundervisning. Kultursektoren Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken skal gi barn og unge profesjonelle kunstmøter og kulturopplevelser i hverdagen. Fylkeskommunen er koordinator for Den kulturelle skolesekken, hvor alle grunnskoler og fylkeskommunale videregående skoler mottar et tilbud bestående av profesjonelle produksjoner/forestillinger i skolehverdagen. De vises i hovedsak i skolens lokaler, men for videregående skoler benyttes også kulturarenaer i lokalmiljøet. Det er ingen produksjoner som er spesielt rettet mot hørsels- eller synshemmede. Når det gjelder bevegelseshemmede, vil produksjonen foregå i lokaler for skolens elever etter gjeldende regelverk for universell utforming. Kostnader knyttet til egnet skyss til lokale kulturarenaer dekkes av fylkeskommunen. Manus kan bli tilsendt skoler på forhånd dersom det er behov for tolketjeneste. Arbeidslivets kulturseilas Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) er et kulturprogram for bedrifter i Vestfold, igangsatt og drevet av kulturavdelingen i Vestfold fylkeskommune. AKS startet i 2005 som et pilotprosjekt med syv bedrifter. Kulturprogrammet inneholder åtte kulturarrangementer i løpet av en periode på to år. Fra 2013 er totalt 30 Vestfoldbedrifter knyttet til AKS. Kulturprogrammet gir de deltakende bedriftene kulturuttrykk innen scenekunst, musikk, billedkunst, litteratur og lokalhistorie. I hovedsak gis tilbudene på bedriftene i arbeidstiden, men det har også vært arrangert turer til Operaen, lokale konsertarenaer og museer. Informasjon om arrangementene blir gitt skriftlig. Det er egne kontaktpersoner i bedriftene, slik at noe informasjon også kan gis muntlig. Det er ikke vurdert 10

11 universell tilgjengelighet for arrangementene. Det er ikke registrert behov for tilpasning for funksjonshemmede ved arrangementene. Kulturminneforvaltning Fylkeskommunen forvalter kulturminneloven, og behandler søknader om endring og inngrep i fredede bygg, anlegg og områder. Fylkeskommunen er sameier av den fredete Midtåsen i Sandefjord og av Løkken gård i Tønsberg. Ingen av disse byggene er særlig tilrettelagt funksjonshemmede med universell utforming. Universell utforming i fredede bygg vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilpasning, størrelse på inngrepet/endringen og fjerning av kildemateriale er særlig viktige vurderingsaspekter. Vestfold er rikt på kulturminner, vi har Mølen natur- og kulturminne i Brunlanes, Kaupang i Tjølling og Slottsfjellet i Tønsberg. Det er kun i begrenset grad lagt vekt på universell utforming på disse stedene. I tillegg er det tusenvis av kulturminner som for eksempel gravhauger, hulveier, bygdeborger og andre kulturhistoriske spor i landskapet som ikke er tilrettelagt. Det informasjonsmateriell som er satt opp for kulturminnene er i hovedsak skriftlig, kun en håndfull vil i nærmeste framtid bli tilrettelagt med blindeskrift eller informasjon som opplest tekst via mobiltelefon. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet i fylkeskommunen dreier seg i stor grad om å lede og utvikle folkehelsenettverket som består av kommuner og frivillige/ideelle organisasjoner i Vestfold med partnerskapsavtale. Det er i kommunene og i frivillige organisasjoner det konkrete folkehelsearbeidet skjer. Formidling og skriftlig informasjon er derfor særskilt viktig innenfor ansvaret fylkeskommunen har for folkehelsearbeidet. Gjennom arbeidet med Helse i plan har fylkeskommunen en regional rolle som pådriver og påvirker for å sette universell utforming på agendaen. Dette får særlig betydning gjennom forslag til ny folkehelselov, hvor det foreslås at folkehelse legges til kommunene som sådan, og ikke til helsesektoren. Universell utforming er en sentral del av folkehelsearbeidet, både innen holdningsskapende og kompetanseutviklende arbeid og som pådriver for å få gjennom konkrete, fysiske tiltak. Bibliotek Fylkeskommunens ansvar i forhold til de offentlige bibliotekene i fylket er hjemlet i Lov om folkebibliotek: Fylkesbiblioteket skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Dette vil også gjelde universell utforming. Kompetanseheving sikres internt i fylkesbiblioteket og gjennom kompetansekalenderen ut til bibliotekene. Folkebibliotekene i hver kommune har direkte publikumskontakt, og de plikter dermed å gjøre sitt tilbud tilgjengelig for alle som har rett til bibliotektjenester, dvs. alle som bor i landet (jfr. Biblioteklovens 1). Fylkesbiblioteket er involvert i de tilfellene der man samarbeider med bibliotekene om arrangementer som er åpne for alle, for eksempel Litteraturuka i Vestfold, eller man iverksetter tiltak på vegne av alle bibliotekene, for eksempel felles nettportal. Fylkesbiblioteket arbeider for å legge til rette slik at alle får mulighet til å delta på de kurs og møter som arrangeres for bibliotekansatte i fylket. Fylkesbiblioteket skal ha kompetanse både på fysisk tilgjengelighet i bibliotek, og på tilgjengelighetsmalen for bibliotek. Fylkesbiblioteket følger fylkeskommunal 11

12 kommunikasjonsstrategi når det gjelder formidling av skriftlig informasjon og tilgjengelige nettsider. Idrett/friluftsliv Vestfold fylkeskommune stadfester gjennom strategisk kulturplan et delmål om å tilgjengeliggjøre og skape arenaer for kultur, idrett og friluftsliv. Dette inkluderer allmenhetens rett ferdsel og et fokus på universell utforming, noe som også ivaretas gjennom fylkeskommunens årlige fordeling av spillemidler til idretts- og kulturanlegg, samt tilskuddsmidler til friluftsaktivitet og tilrettelegging. Alle nye anlegg har gjennom plan- og bygningsloven krav om universell utforming, og det gis ikke økonomisk støtte til anlegg som ikke tilrettelegges for funksjonshemmede. Eksempler på anlegg i Vestfold som er særlig tilrettelagt for funksjonshemmede er Bogen Kai i Stokke kommune, Kjærra Fossepark og Stubben fiskeplass i Lardal kommune, Verdens Ende i Tjøme kommune, Fjærholmen seilersenter i Nøtterøy kommune og Knemstranda friluftsområde i Svelvik kommune. Eiendomsseksjonen Tilgjengelighet ute og inne Eiendomsseksjonen legger Plan og bygningsloven fra 2008 (ikrafttreden ) og Byggteknisk forskrift - TEK10 (ikrafttreden ), Arbeidsmiljøloven samt øvrige lovverk, forskrifter og aktuelle veiledere til grunn ved utarbeidelse av alle byggeprosjekter. Fylkestinget vedtok i september 2012 byggereglementet for Vestfold Fylkeskommune. Reglementet legger føringer for at universell utforming skal være et fokusområde i alle byggeprosjekter. Både lov og forskrift stiller klare og konkrete krav til utforming av bygg, bygningsdeler og utomhus områder. Når det er formålstjenlig engasjeres representanter fra Rådet for funksjonshemmede i planlegging og gjennomføring for å sikre at nødvendige funksjonalitet ivaretas. Universell utforming er et begrep som innenfor bygningsområdet omfatter en rekke tiltak. Dette gjelder bl.a. adkomst for bevegelseshemmede ute og inne (ramper, terskler, bredder, hindringer), tilrettelegging for bruk av døråpnere, heis/ løfteinnretninger, rekkverk, sanitæranlegg, brannalarmanlegg, nød og ledelys. Samtidig skal kravene til kontrast, belysning, blending, oversiktlig organisering, ledelinjer, skilting og alle deler av sikkerheten ivaretas for alle brukere, også blinde, svaksynte og døve. Men områder som luftkvalitet, temperatur, emisjon, fuktighet, dagslys, rengjørbarhet og materialbruk er viktige med tanke på universell utforming. Lov og forskrift kan tilfredsstilles fullt ut ved nybygg. Thor Heyerdahl VS er det siste store nybyggprosjektet hvor universell utforming er gitt betydelig fokus både i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Tilsvarende fokus gis nå på Færder VS. Det samme skjer på øvrige nybyggprosjekter på alle aktuelle områder. Vestfold Fylkeskommune har en betydelig bygningsmasse bestående av eldre bygg. Etter hvert som disse rehabiliteres gjennomføres tilpasninger for universell utforming så langt det er mulig innenfor det enkelte prosjekt. Ved spesielle behov utover dette tilpasses bygningene når det er konkrete behov for slik tilpasning til den enkelte brukeren. Eiendomsseksjonen har de seneste årene særlig prioritert tre områder hvor også universell utforming hensyntas. I 2010 ble det gjennomført en brannteknisk kartlegging av alle virksomheter. Dette har ved flere av virksomhetene resultert i nye og forsterkede alarmanlegg, 12

13 dels med både lyd og lysvarsling samt tydeligere nød og ledelys. På Fylkeshuset er det under utprøving brannalarm direkte til mobiltelefon tilpasset døve brukere. Samtidig har det vært fokus på rømning og tilrettelegging for bevegelseshemmede både teknisk og organisatorisk på alle virksomheter. Det andre prioriterte området har vært og er inneklima/ innemiljø. Dette er et spesielt viktig område for astmatikere, allergikere og andre med overfølsomhet og intoleranse. Det har de seneste årene vært gjennomført flere store tiltak på mange virksomheter med utskifting av ventilasjonsanlegg, behovsstyrt ventilasjon, bedrede filtersystemer, temperaturstyring osv. I tillegg har Eiendomsseksjonen innledet samarbeid med Astma og Allergiforbundet og Klp hvor fokus settes på innemiljø i bred forstand. Foreløpig er det gjennomført et pilotprosjekt ved Melsom VS og 3 nye piloter står for tur. Deretter planlegges prosjektet gjennomført på alle virksomheter. Prosjektet har både som formål å ivareta det lovpålagte krav om å dokumentere innemiljøet, men samtidig formidle kompetanse, dra nytte av den kompetansen som finnes og å skape et systematisk inneklimaarbeid på den enkelte virksomhet. I tillegg kommer deltagerne frem til enkle tiltak med stor effekt som kan gjennomføres i påventa av og i tillegg til de store og kostbare tiltakene som er avhengig av budsjettmessig dekning. På skolene trekkes prosjektet inn i undervisningen så langt det er hensiktsmessig. Prosjektet har både en stor psykososial gevinst og gir økt kompetanse og eierskap til eget arbeids og læremiljø. Universell utforming stiller også krav til bruken og brukerne av bygningene. Dette synliggjøres. Det tredje prioriterte området fra seksjonens side de siste årene er belysning. Belysning og riktig kontrastvirkning er et viktig område innenfor universell utforming. Det er derfor gjennomført flere prosjekter for å oppgradere belysningssystemene på virksomhetene. Som del av innemiljøprosjektet vil det i tillegg til dokumentasjon av luftkvalitet bli dokumentert belysning, temperatur og fuktighet. Slik dokumentasjon er avgjørende for å kunne prioritere tiltak. Eiendomsseksjonen ønsker som et neste prosjekt å kartlegge tilstanden vedrørende universell utforming på alle virksomhetene. Kartleggingen vil gi grunnlag for helhetlig prioritering av aktuelle utbedringstiltak og en tiltaksplan. Formidling og skriftlig informasjon Eiendomsseksjonen har rollen som rådgiver overfor virksomhetene. Den enkelte virksomhet har ansvaret for drift og utvikling av eiendommene. Eiendomsseksjon tilstreber gjennom sine prosjekter og tett dialog med virksomhetene å formidle aktuell kunnskap innenfor alle fagområder også universell utforming. Eiendomsseksjonen ønsker å styrke og utvikle denne formidlingsmodellen videre. Seksjonen ser verdien av tett dialog med brukerne på alle nivåer i organisasjonen og høster nå erfaring i slik kunnskaps deling gjennom pilotprosjektene på inneklima. Også innenfor område universell utforming er slik kunnskapsdeling og lokalt forankret og systematisk arbeid viktig for å opprettholde et høyt nivå på alle sider av universell utforming og på riktig bruk av bygningene. Tilgjengelige nettsider Det benyttes en rekke tekniske og nettbaserte systemer for å ivareta en god drift av bygningene som sikrer et godt innemiljø. Mobilvarsling av alarmer til døve er også et aktuelt tiltak. Eiendomsseksjonen ønsker å være en pådriver for å ta i bruk ny teknologi på alle områder hvor 13

14 det er hensiktsmessig. Dette kan f.eks. være synliggjøring av den faktiske inneklimatilstanden, informasjon om tilgjengelige systemer og ressurser i de enkelte bygningene osv. Kommunikasjonsavdelingen Nettsider Universell utforming innenfor IKT-området faller inn under diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 11. Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) legg opp til at krav om universell utforming blir lovpålagt fra Eksisterende løsninger skal være universelt utformet fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er ansvarlig for håndheving av det som omhandler universell utforming av IKT i den nye loven. Difi er i ferd med å utarbeide IKT-forskrifter for universell utforming. Forskrifta skal legges ut på offentlig høring før iverksetting. Departementet tar sikte på iverksetting i I følge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal nye IKTløsninger være universelt utformet et år etter at forskriften er på plass. Dette innebærer at nye IKT-løsninger skal være universelt utforma i Eksakte frister blir klarlagte når forskriften blir vedtatt. Direktoratet er også ansvarlig for IKT-standarder i offentlig sektor. Følgende standarder innarbeides trolig i forskriften: WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines) Europeisk standard - retningslinjer for produksjon av innhold på nettsider ATAG 1.0/2.0 - retningslinjer for /krav til publiseringsløsninger Universell utforming eller tilgjengelighet på nett handler om at ingen brukergrupper skal stenges ute. Regjeringen ønsker i følge e-norge et kunnskapssamfunn hvor alle kan delta og hvor potensialet i informasjonsteknologien utnyttes. Det er imidlertid mange som av ulike grunner synes det er vanskelig å bruke nettet. Åpenbare grupper er blinde og svaksynte, men også personer med lese- og skrivevansker, motoriske utfordringer, hørselshemmede, språklige minoriteter og eldre kan møte hindringer når de skal bruke internett. Det må tas hensyn til språk, kultur, funksjonsevne, kompetansenivå og tilgang til digitale kanaler blant brukerne. Dagens situasjon nettsider Vestfold fylkeskommunes nåværende internettsider med undersider ble opprettet i 2003/2004. På IKT-området skjer utviklingen fort, og Vestfold fylkeskommunes internettløsning fremstår i dag som gammeldags på flere områder inkludert universell utforming. De siste årene er det imidlertid gjort noen grep innenfor dagens løsning med tanke på økt tilgjengelighet/universell utforming: - Skriftstørrelsen er gjort justerbar (3 alternativer) - Kontrast mellom tekst og bakgrunn er økt (kontrastverdien er over 4,5 = svært god) - Mulighet for å hoppe over statisk innhold - Økt fokus på bruk av alternativ bildetekst Kvalitetsvurdering av offentlige nettsider Difi gjennomfører årlig en kåring av offentlige nettsteder. I 2011 oppnådde 3 av 6 mulige stjerner på Difi s kåring (offentliggjort desember 2011). Testen tar for seg: 14

15 1. tilgjengelighet 2. brukertilpasning og 3. nyttig innhold. I forhold til tilgjengelighet oppnår en skår på 57 %. Landsgjennomsnittet ligger på 61 %. Kvalitetsvurdering viser at Vestfold fylkeskommune har et klart forbedringspotensial når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming på nett. Nettsiden med undersider fyller per i dag ikke kravene til tilgjengelighet som er ventet IKT-forskriften for universell utforming. Fremtidig situasjon nettsider Tilgang til nettet er i ferd med å bli en selvfølge. I tillegg til tilgang handler tilgjengelighet på nett om at ingen brukergrupper skal stenges ute. Fylkestinget vedtok i april 2010 Vestfold fylkeskommunes kommunikasjonsstrategi. Nye internettsider er et av tiltakene som initieres i strategiens handlingsplan: Helhetsprinsippet krever at man ser på internett for hele organisasjonen med tanke på hensiktsmessig organisering og presentasjon av innhold, i tråd med prinsippene i kommunikasjonsstrategien. Det er behov for nye internettsider med universell utforming og funksjonalitet som gir enkel tilgang til informasjon om tjenestetilbud, ansvarsområder og politiske saker. Det skal tilrettelegges for kontakt og dialog med innbyggerne. Kommunikasjonsstrategien legger til grunn at tilgjengelighet/universell utforming blir en integrert del av prosjektet nye internettsider. Prosjektet er godt i gang, og nye nettsider skal etter planen være klare våren Universell utforming er vektlagt både i bestilling til teknisk leverandør, webutvikler og designer. To representanter fra Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede deltar i prosjektets referansegruppe. Prokom Sem og Stenersen er valgt som teknisk leverandør. De tilbyr brukervennlige og fleksible portaler basert på EPiServer CMS. Ca 200 kommuner og fylkeskommuner bruker i dag Prokoms elektroniske løsninger (portal og/eller skjemaløsning). En av disse, Kongsvinger kommune, fikk prisen for årets kommunale nettsted Tilgjengelig informasjon uavhengig av kanal Universell utforming av informasjon handler imidlertid ikke bare om fysisk tilrettelegging av nettsider, men også om tilpasset innhold uavhengig av kanal. Det offentlige skal inkludere alle berørte i samfunnet og tilpasse informasjon og kommunikasjon til de grupper som skal nås. Brukeren skal settes i fokus. I målgruppen for Vestfold fylkeskommunes informasjon og kommunikasjon er både dyslektikere, fremmedspråklige og personer med manglende kompetanse på de ulike fagområdene. Et tydelig språk uten bruk av for mange fremmedord og spesielle faguttrykk bidrar til å gjøre informasjon lettere tilgjengelig ikke bare for disse, men for oss alle. Vestfold fylkeskommune skal i følge kommunikasjonsstrategien (vedtatt april 2010) ta hensyn til at personer har ulike behov og forutsetninger for å kunne motta informasjon. Dette kan ha bakgrunn i språk, kultur, funksjonsevne, manglende kompetanse eller tilgang til digitale kanaler. Kommunikasjonsstrategien gir de ytre rammene for hvordan Vestfold fylkeskommune skal kommunisere. 15

16 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten gir et tilbud om tilsyn, undersøkelse og behandling til alle de pasientgruppene som er prioritert i Lov om tannhelsetjeneste. I tillegg behandles voksne betalende pasienter etter kapasitet. Tannhelsetjenesten administrerer og driver i tillegg tannlegevakt for hele fylket i helger og på helligdager i Tønsberg. Narkosetannklinikken på SiV Larvik disponeres til narkosebehandling 1-2 dager pr uke. Videre driver Tannhelsetjenesten fengselstannpleien i Vestfold, og får tilskudd fra Staten for utført behandling. Denne virksomheten drives dels i de ordinære tannklinikkene, og dels i statens tannlegekontor i fengselet på Bastøy. Tannhelsetjenesten bistår også kommunenes sosialtjenester med faglig rådgivning. Sektoren har videre et tett samarbeid med kommuner, Fylkesmann og institusjoner for å utnytte ressurser i privat praksis til tannbehandlingstilbudet til pasienter i rusomsorgstiltak. Tilgjengelighet til tannhelsetjenester er helt avhengig av at tannhelsetjenesten klarer å rekruttere personell og bemanne tannklinikkene. Uten å lykkes med å bemanne tannklinikkene med kvalifisert personell, vil den universelle utformingen i seg selv ikke garantere for likeverdig tilgang til tjenester. Noen tjenester må også leveres på klinikker med spesialutstyr, og der hvor spesialkompetanse finnes. Tannhelsetjenesten gir behandlingstilbud til pasienter i prioriterte grupper som blant annet har problemer med å komme seg til tannklinikken, enten på egenhånd eller med ledsager, bevege seg uten tekniske hjelpemidler inn på klinikkene, eller som på grunn av redusert allmenntilstand ikke klarer å åpne tunge dører og lignende. For disse gruppene er det viktig at klinikkene har en beliggenhet og bygningsmessig utforming inne og ute, som gjør at tilbudet gir en likeverdig tilgjengelighet for alle som bruker tjenestene. Tannhelsetjenesten i Vestfold har i dag totalt 15 tannklinikker fordelt rundt om i alle kommunene i Vestfold, og undersøkte og behandlet i 2011 ca pasienter. Av disse var ca pasienter enten innlagt i institusjoner eller var pasienter i hjemmesykepleien. Det ble i samme året også undersøkt og behandlet ca 780 psykisk utviklingshemmede. Tannhelsetjenesten behandlet i 2011 ca 5400 voksne betalende pasienter som ikke går inn under lovens gruppering av prioriterte pasienter. I denne gruppen er det også mennesker med ulike handikap som vil ha stor nytte av at klinikkene har en god universell utforming både inne og ute. Plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter, regulerer bestemmelsene om universell utforming, og det er utarbeidet nasjonale handlingsplaner for å sikre likeverdig tilgang til offentlige tjenester. Vurdering av fokusområdet Kartlegging av tilgjengelighet ute og inne Fylkeskommunen og Tannhelsetjenesten gjennomførte i 2003, i samarbeid med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner, en kartlegging og vurdering av universell utforming ved alle tannklinikkene i Vestfold. Kartleggingen og konklusjonene fra dette arbeidet har sammen med andre viktige 16

17 forhold ligget til grunn for plassering, bygging og utforming av alle nye klinikker etter Bak de tiltak som Tannhelsetjenesten foreslår i denne handlingsplanen ligger overnevnte kartlegging fra 2003, samt vår egen helhetlige vurdering pr. d.d. av status for universell utforming ute på klinikkene. Av Tannhelsetjenestens totalt 15 klinikker, er 8 bygget nye etter Disse klinikkene ivaretar de sentrale kravene til universell utforming både ute og inne. Flere av våre klinikker har dessuten blitt omfattende pusset opp med midler fra Regjeringens tiltakspakke for å sikre sysselsettingen i 2008 og Fylkestinget vedtok i desember 2010 å bygge ny klinikk på Borgheim. I forkant av byggingen hadde tannhelsetjenesten befaring med brukerrepresentanter og fikk gode innspill i forhold til tilgjengelighet. Den nye klinikken stod ferdig i januar Rådhusgata og Farmand tannklinikk i Tønsberg ble i fylkestinget i desember 2010 vedtatt erstattet med en ny tannklinikk. Rådhusgata tannklinikk ble lagt ned vinteren 2012 og Farmand legges ned i januar Begge klinikkene slås sammen med Haugar tannklinikk, beliggende i Telenorbygget i Tønsberg sentrum. I byggeprosessen er det fokus på å ivareta kravene til universell utforming. Tannhelsetjenesten hadde i 2010 en gjennomgang av Haugar tannklinikk med representanter fra relevante brukergrupper, og fikk i den sammenhengen gode innspill i forhold til tilgjengelighet og utforming av klinikken. De øvrige tannklinikkene i Vestfold har en beliggenhet og bygningsmessig utførelse inne og ute som gjør at de kan sies å ivareta kravene til lik tilgjengelighet på de viktigste områdene av universell utforming for de berørte brukergrupper. Vurdering av fokusområdet Formidling og skriftlig informasjon Tannhelsetjenesten har en rekke standard oppslag på sine klinikker som formidler informasjon om åpningstider, behandlingstilbud, rettigheter, service og priser. I tillegg til dette har hver enkelt klinikk ulike oppslag på venterom og behandlingsrom som også er ment for våre brukere. Tannhelsetjenestens serviceerklæring er foreldet, både når det gjelder innhold og layout, og vi har planer om å lage en ny utgave som skal være tilgjengelig for publikum på klinikkene. Serviceerklæringen skal også gis ut til tjenestetildelingskontor/servicetorg i kommune som igjen formidler disse til sine brukere bla. i hjemmetjenesten. I forhold til anbefalingene fra FFO om universell utforming av brev fra offentlige instanser, trengs det kun noen små endringer for at denne skal bli god nok. Kommunikasjonsavdelingen har avsluttet et arbeid med felles grafisk profil og i dette arbeidet er det utarbeidet maler/anbefalinger for bla oppslag og trykksaker. Tannhelsetjenesten vil med det første utarbeide en ny serviceerklæring i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Takstene som ligger til grunn for vårt vederlag for tannbehandling er oppslått på alle venterommene på klinikkene. For tiden pågår det et arbeid med å forenkle denne innholdsmessig. Dette arbeidet må ta hensyn til kravene til universell utforming bla når det gjelder valg av skrifttype og størrelse. 17

18 Åpningstidene på klinikken er slått opp på inngangsdørene til klinikkene. I forbindelse med at skiltingen av alle de offentlige tannklinikkene i Vestfold nå oppdateres, vil tannhelsetjenesten også sørge for at skilt med åpningstider utformes med skrifttyper og-størrelser som er i tråd med krav til universell utforming.. 18

19 Del 3 Satsingsområde/tiltaksdel Sektorovergripende tiltak Fylkeskommunal politikk og gjennomføring Denne fylkeskommunale handlingsplanen for universell utforming tar for seg fylkeskommunens egne virksomhetsområder. Den legger ingen føringer på andre aktører. Vel så viktig som de konkrete tiltakene innen hvert virksomhetsområde er at fylkeskommunen som politisk aktør formidler en holdning om at samfunnet skal tilrettelegges for alle. Dette er et arbeid som må vedvare over tid og forankres i sektorene. MÅL Vestfold fylkeskommune skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Målet skal nås gjennom rullering av tiltakene i handlingsplanen. Handlingsplanen vedtas av Fylkestinget. TILTAK Alle nye tiltak som gjennomføres av VFK i sin virksomhet skal tilfredsstille krav til universell utforming. Representanter fra Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede skal delta under planleggingen når det er prosjekter som kan ha vesentlig betydning. Eksisterende kompetanse om universell utforming i VFK skal kartlegges Det skal utarbeides en plan for systematisk utvikling av kompetanse knyttet til universell utforming i VFK. Sektortiltak Regionalsektoren For regionalsektoren vil universell utforming være aktuelt i rollen som vegeier og for kollektivtransport. Alle transporttiltak skal utvikles i tråd med krav om universell utforming. Dette gjelder utforming av holdeplasser, informasjonsmateriell og innkjøp av nye transportmidler. Gateutforming i by skal følge krav til universell utforming. Utdanningssektoren Fylkeskommunen har som skoleutbygger og skoledriver et ansvar for at skolebyggene, undervisningsutstyr og undervisningsopplegg er tilpasset alle brukerne. Ved nybygg, ombygging og kjøp av utstyr skal krav om universell utforming ivaretas Kultursektoren Kultur er sentralt for å bygge felles identitet mellom mennesker med ulike forutsetninger. Alle kulturtilbud som arrangeres i regi av Vestfold fylkeskommune skal være tilgjengelig på arenaer som følger krav til universell utforming. 19

20 Eiendomsseksjonen Eiendomsseksjonen har som forvalter av eiendommene et ansvar for at kravene til universell utforming ivaretas i alle byggeprosjekter. Kartlegging og tiltaksplan for universell utforming i våre virksomheter skal foreligge i løpet av Kommunikasjonsavdelingen Vestfold fylkeskommunes nye internettsider skal oppfylle kravene til offentlige nettsider samt leve opp til prinsippene i Vestfold fylkeskommunes kommunikasjonsstrategi. Universell utforming legges til grunn for utforming av nettsidene, og utføres samtidig med gjennomføring av ny kommunikasjonsstrategi. Ingen brukergrupper skal stenges ute fra Vestfold Fylkeskommunes hjemmesider. Tannhelsetjenesten Alle behandlingssteder skal være tilgjengelige for pasientene uavhengig av fysiske forutsetninger. Alle behandlingssteder skal være universelt utformet innen