BYGG FOR ALLE 10 år med universell utforming

Transkript

1 BYGG FOR ALLE 10 år med universell utforming i Statsbygg

2 2 10 År med universell utforming I Statsbygg Trinnfri og overbygget inngangsparti med god belysning og kontrast, Senter for nordlige folk, Manndalen. Arkitekt: Stein Halvorsen AS, foto: Ørjan Bertelsen

3 10 År med universell utforming I Statsbygg 3 Når visjon blir virkelighet Statsbyggs overordnede mål er å være rollemodell for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Statsbygg skal følge opp samfunnsmålet om at produkter, byggverk og uteområder utformes på en slik måte at hovedløsningen er universelt utformet. Kirsten Lindberg Initiativtaker og pådriver for universell utformingsarbeidet Etter ti år med systematisk arbeid med universell utforming, har Statsbygg blitt et forbilde for andre. Byggeprosjekter har fått dette temaet godt forankret gjennom flere virkemidler. Registreringene våre avdekker et stort behov for utbedring. Statsbyggs nettsted Bygg for alle, har hatt over besøkende og tre millioner treff. Det er i dag om lag 1600 bygninger registrert i Bygg for alle, hvorav 708 av disse er Statsbyggs egne. Flere og flere andre offentlige forvaltere har begynt å bruke Statsbyggs registreringssystem. Mange skal takkes for stort og godt engasjement, men en spesiell takk rettes til avdelingsdirektør Kirsten Lindberg som pådriver og initiativtaker. Uten hennes innsats ville vi ikke vært der vi er i dag. Vi vil også benytte anledningen til å takke våre eksterne samarbeidspartnere og alle i Statsbygg for en god innsats gjennom årene.

4 4 10 År med universell utforming I Statsbygg Auditorium med rullestolplasser, Høgskolen i Narvik. Arkitekt: Boarch Arkitekter AS, foto: Jiri Havran

5 10 År med universell utforming I Statsbygg 5 Utgangspunktet God ledelinje og kontrast, Statsarkivet i Bergen. Arkitekt: Egill Reimers, foto: Trond Isaksen Det har lenge vært et ønske fra politisk hold å øke tilgjengeligheten til offentlige bygg. På slutten av 90-tallet ble dette reflektert i tildelingsbrevet til Statsbygg. Prinsippet ble vedtatt av Europaparlamentet gjennom en resolusjon NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Denne resolusjonen forserte trolig utviklingen, og nye strategier ble vurdert. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar Det ble nødvendig å sette i verk koordinerte tiltak på en rekke samfunnsområder for å bedre tilgjengeligheten. Regjeringen la derfor fram en ny handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet i Norge universelt utformet Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming.

6 6 10 År med universell utforming I Statsbygg Fra handlingsplan til tiltak Siden den første handlingsplanen for universell utforming ble vedtatt i Statsbygg i 2004, har den hatt som mål å sørge for å videreføre og systematisere det pågående arbeidet i tråd med de føringene og forventningene som påhviler oss. Gjeldende handlingsplan for universell utforming har følgende hovedpunkter: 1. Alle nybygg skal være universelt utformet, og for eksisterende bygninger skal det ved ombygging, tilbygg og rehabilitering legges tilsvarende ambisjoner til grunn. Det skal defineres egne prosjektspesifikke mål for universell utforming i alle byggeprosjekter. Disse målene skal nedfelles i prosjektets overordnede dokumenter. 2. Alle Statsbyggs eksisterende bygninger skal være universelt utformet innen Alle Statsbyggs publikumsbygg skal vises på nettsiden byggforalle.no. 4. Universell utforming-sjekker for BIM skal videreutvikles. 5. Statsbygg skal kontinuerlig gjennomføre kompetansehevende aktiviteter innen universell utforming. Søyler kontrastert med eikestaver, Høgskolen i Lillehammer. Arkitekt: Plan og Prosjekt arkitekter, foto: Geir Olsen

7 10 År med universell utforming I Statsbygg 7 Resepsjonen har god belysning og parti av resepsjonen er nedsenket og kontrastert, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs AS, foto: Per Kristian Lie Løwe

8 8 10 År med universell utforming I Statsbygg Startpunkt Spiserom Inngang Vei Resepsjon Heis Resepsjon Vei Inngang Startpunkt Trapp Heis Vei Dør Vei Bad Rom Bad Vei Parkeringsplass Rom Vei Spiserom Parkeringsplass Registreringsprinsippet

9 10 År med universell utforming I Statsbygg 9 Registreringsarbeid for eksisterende bygg Statsbygg begynte på eget initiativ arbeidet med å kartlegge sin bygningsmasse i 1997, og utarbeidet en liste over tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelser. I 2003 ble det så satt i gang et pilotprosjekt, i regi av Statsbygg, region vest. Registreringssystemet You-too ble tatt i bruk i dette arbeidet. Til tross for enkelte svakheter, var You-too det beste verktøyet som fantes på dette tidspunktet. Med bakgrunn i dette arbeidet ble det igangsatt et omfattende registreringsarbeid som ble gjennomført i Dette kartleggingsarbeidet regnes for å være unikt, også i internasjonal sammenheng. Statsbygg er opptatt av at det skal være fokus på universell utforming når det gjennomføres vedlikehold. En del av vedlikeholdsmidlene er øremerket til universell utforming av eksisterende bygninger. HC-toalett med god kontrast, Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen. Arkitekt: Lille Frøen og KEO arkitekter, foto: Statsbygg Byggeprosjekter I 2004 ble krav til universell utforming innarbeid i prosjektstyrende dokumenter i Statsbygg. Kravene blir fulgt aktivt opp i byggeprosjekter. I 2012 har Statsbygg videreutviklet malene for byggeprogram for å sikre at prosjekter sikter høyt og forankrer ambisjonene tilstrekkelig. Statsbygg skal i hvert enkelt prosjekt utarbeide prosjektspesifikke ambisjoner for universell utforming som er strategisk begrunnet. I utvelgelsesprosessen av de

10 10 10 År med universell utforming I Statsbygg prosjektspesifikke ambisjonene skal eksempelvis forhold knyttet til funksjon, beliggenhet og eventuelle verneinteresser være vurdert. De prosjektspesifikke ambisjonene nedfelles i prosjektets styrende dokumenter. Landskapsarkitektene i Statsbygg arbeider også spesielt med universell utforming. I mange nyere prosjekt er det fokusert på at det skal være lett tilkomst for alle. Historisk trasé Årstadgjeilen er lagt inn i uteområdet og tilfredsstiller kravene til universell utforming, uteanlegget til odontologibygg, Universitet i Bergen. Landskapsarkitekt: Link Landskap, foto: Ivan Brodey Universiteter og høgskoler Statsbygg har på vegne av Kunnskapsdepartementet gjennomført en registrering av universiteter og høgskoler for å sjekke i hvilken grad bygningene er utformet i tråd med prinsippene for universell utforming, og tilgjengelighet for ulike grupper funksjonsnedsettelse. Prosjektet omfattet registrering av åtte universiteter og høgskoler i perioden fra august 2005 til april 2006, i alt 1,7 millioner kvadratmeter og 304 bygninger. Registreringene ble gjennomført ved hjelp av registreringsverktøyet You-too. Arbeidet har gitt disse universitetene og høgskolene en unik oversikt over tilgjengeligheten og nødvendige utbedringstiltak for bygningene. Kulturhistoriske eiendommer og universell utforming Statsbygg har om lag 400 kulturhistoriske eiendommer i sin portefølje. Tilgjengeligheten til disse eiendommene, som er oppført i en tid hvor man ikke tenkte på universell utforming, er en ekstra stor utfordring. Samhandling, erfaringsoverføring og kompetanseoverføring mellom prosjekter slik at opplevelsen av den kulturhistoriske verdien ikke forringes, er svært viktig. Det er viktig å bruke nødvendig tid og ressurs til å finne gode løsninger.

11 10 År med universell utforming I Statsbygg 11 Fra You-too til Bygg for alle You-too var en velegnet programvare som sikret høy objektivitet og sammenlignbarhet i registrering, men den var begrenset i en del områder. Uten andre alternativer, måtte Statsbygg derfor utvikle et registreringssystem basert på prinsippene i You too, men hvor det i tillegg ble det tatt hensyn til andre former til funksjonsnedsettelse. Med et felles regelsett ble det enklere å sammenlikne og samarbeide med andre eiendomsforvaltere, som universiteter, kommuner og fylkeskommuner. I tillegg fikk vi bedre oversikt over status for hvordan universell utforming er ivaretatt innenfor nivåene bygg, eiendom, institusjon og region i sin helhet. Lanseringsdagen med testbruker Løsningen, som fikk navnet Bygg for alle, er tredelt med én registreringsmodul, én forvaltningsmodul og én publikumsmodul. Registreringsmodulen kan benyttes vederlagsfritt for alle interesserte. Data i registreringsmodulen kan lastes inn i en sentral database. Forvaltningsmodulen har forvaltnings-, rapporterings- og analysemuligheter. Brukerne av modulen deler på driftskostnadene. Publikumsmodulen er en internettportal som er fritt tilgjengelig. Publikum skal kunne søke opp tilgjengeligheten til publikumsrommene i de bygningene som er registrert i databasen. I tillegg til egeninnsats, fikk Statsbygg i 2006 støtte fra Miljøverndepartementet til utvikling av systemet, og fra Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken til formidling og markedsføring. Bygg for alle ble lansert med statsråd Heidi Grande Røys i 2008.

12 12 10 År med universell utforming I Statsbygg Gamle bygg åpner dørene for alle, Statsarkivet i Bergen. Arkitekt Egill Reimers, foto: Trond Isaksen

13 10 År med universell utforming I Statsbygg 13 Med Bygg for alle får man oversikt over hvilken grad målet om at alle eksisterende bygg skal være tilgjengelige for alle innen Programmet er følgelig et verktøy for Statsbygg og offentlige eiendomsforvaltere for å sjekke status for sin egen portefølje. Samarbeidspartnere Statsbyggs satsing på universell utforming har blitt lagt merke til i BAE-bransjen, og vi har deltatt med foredrag både internt og eksternt, i arbeidsgrupper, komiteer og referansegrupper. Miljøverndepartementet, Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken har gjennom et felles informasjonsprogram bidratt til formidling av Bygg for alle. Dette har bidratt til å øke interessen for systemet i kommuner og fylkeskommuner. Hordaland fylkeskommune var blant de første som tok registreringsverktøyet i bruk. Universitet i Bergen er en av de nyeste brukerne av verktøyet. Innsatt heis i Høyesteretts hus. Den fyller ikke alle krav til universell utforming, men er god nok. Løsningen tar ikke mye visuell plass i et vernet bygg. Arkitekt: H. J. Sparres, foto: Statsbygg Statsbygg har blant annet samarbeidet med Nasjonalt forum for universell utforming, Husbanken, Riksantikvaren, Handisam, Statens Fastighetsverk, EU-prosjekter, Nordisk samarbeid for kulturhistoriske eiendommer samt Nasjonalt senter for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik. Vi har arbeidet tett med våre konsulentfirmaer som har bistått med registreringer og analyser på eiendommene og utvikling av Bygg for alle. Utlandet er også interessert i systemet. Vi har blant annet gitt orienteringer om vårt arbeid til Singapore, Georgia, Østerrike, Finland og Sverige.

14 14 10 År med universell utforming I Statsbygg Refleksjoner fra våre bidragsytere «Statsbygg er en systematisk og samvittighetsfull utvikler av programvaren Bygg for alle - og et forbilde for andre.» Einar Lund, Miljøverndepartementet «Statsbygg har bidratt til at arbeidet med å registrere og utbedre bygg med hensyn til tilgjengelighet er kommet inn på et bedre spor, hvor dette temaet håndteres like profesjonelt som andre temaer knyttet til vedlikehold av bygg. Dette er et arbeid jeg er glad for (og stolt av) å ha fått være med på.» Finn Aslaksen, Vista Utredning AS «Ved vurdering av hvilke avvik som bør gjennomføres kan det i tilfeller være en utfordring når det gjelder estetiske løsninger som er i tråd med byggets utforming, men ikke tilfredsstiller lovverket.» Trine Presterud, Universell utforming AS «NTNU har arbeidet bevisst med universell utforming fra midten av 90-tallet. NTNUs arbeidsmiljøutvalg og ikke minst Rådet for studenter med funksjonsnedsettelse har sørget for at prinsippet om universell utforming har blitt ivaretatt i alle ombyggings og nybyggingsprosjekter etter at det systematiske arbeidet med universell utforming kom i gang. Vårt motto ble vedtatt: Bra for alle, men nødvendig for noen.» Randi Tiller og Arne Rønning, NTNU Dør med god kontrastering, Universitet i Bergen, Studentsenter. Arkitekt: Lusparken arkitekter, foto: Trond Isaksen

15 10 År med universell utforming I Statsbygg 15 Del av resepsjon er senket og søyler er markert for å imøtekomme kravet om universell utforming ved Høgskolen i Østfold, Remmen, Halden. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS, foto: HollanStudio

16 16 10 År med universell utforming I Statsbygg «Registreringsoppdraget innebar mye reising og omfattende oppgaver. Jeg ser i ettertid at mine egne holdninger til universell utforming har endret seg fra starten, og jeg har fått et svært bevisst forhold til emnet.» Torgeir N. Eraker. Sweco AS «Utvikling og forvaltning av Bygg for alle -løsningen for Statsbygg var preget av en pragmatisk og smidig tilnærming, og stor grad av tillit mellom kunde og leverandør. Dette gjorde prosjektet vellykket på alle måter. Vi kom i mål med et smil!» Frode Torvund, Knowit AS (tidligere Objectnet AS) «Verktøyet Bygg for alle er greit å bruke. Enkelt å oppdatere etter hvert som tiltak er utført. Universell utforming er en modningsprosess, så ting tar tid.» Ragnhild Aak Skajaa, Hordaland fylkeskommune «Mest spennende var arbeidet med å kartlegge og foreslå forbedringstiltak for Operaen i Oslo. Å foreslå gode tiltak for økt tilgjengelighet var en prøvelse for et bygg med en så tydelig arkitektur og design. Kunnskap og kreativitet måtte kombineres for å komme frem til de beste løsningene. Jeg har lært utrolig mye om universell utforming.» Heidrun Kolstad, Asplan Viak AS Glassdør kontrastert i tråd med byggets øvrige arkitektur, Ambassaden i Rabat, Marokko. Arkitekt og foto: Karim Jabbour «Vedlikehold og universell utformingstiltak går hand i hand. Det er spesielt et tiltak som mange har gitt positive tilbakemeldinger på, uansett behov for universell utforming tilpassing eller ikke, og det er bruk av kontrastfarger og aller viktigst bedre belysning.» Annik Stigen, Statsbygg

17 10 År med universell utforming I Statsbygg 17 Det ble montert 2,8 km med doble runde håndløpere i kontrast til vegg, kontrast mellom vegg og gulv, og trappenesemarkeringer, Universitet i Agder. Arkitekt: SMS arkitekter AS, foto: Trond Isaksen Statsbyggs arbeid fremover Statsbygg har totalt 733 publikumsrelaterte bygninger, med BTA på ca. 1,75 millioner kvadratmeter, som vi skal tilpasse til universell utforming innen For perioden gjenstår 662 bygg med BTA på 1.5 millioner kvadratmeter. Statsbygg vil videreføre det systematiske arbeidet i nært samarbeid med vårt nettverk. Videreutvikling AV bygg for alle Bygg for a lle skal fornyes på mange områder, alt fra å forbedre registreringsmodulen til bedre presentasjon på web og mobilenheter. Statsbygg ser for seg at systemet skal være brukervennlig og tilgjengelig for alle offentlige instanser. Universell Utforming i BIM Når man bruker elektronisk verktøy til å sjekke om en bygning lever opp til forhåndsbestemte krav, kan grovjobben være gjort på få minutter. Statsbygg har utviklet en universell utforming-sjekker, basert på IFC format. Dette er en åpen standard, som skal bidra til at nye bygg i større grad blir universelt utformet.

18 18 10 År med universell utforming I Statsbygg Tilgjengeliggjøring på kart og mobilenheter For å forbedre tjenester på byggforalle.no, og imøtekomme krav om universell utforming, gjennomførste Statsbygg i 2009/2010 piloter for visualisering av tilgjengelighetsinformasjon fra byggforalle.no på Statens kartverks nettsider. Lobby rampe med to håndløpere, Høgskolen i Buskerud, Hønefoss. Arkitekt: Signal Arkitekter, foto: Jiri Havran Skilting med god kontrast og blindeskrift, Høgskolen i Lillehammer. Arkitekt: Plan og prosjekt AS, foto: Geir Olsenv

19 10 År med universell utforming I Statsbygg 19 Trapperom med god kontrast og doble håndløpere i kontrast til vegg. Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs AS, foto: Per Kristian Lie Løwe

20 Bygg for alle Universell utforming i Statsbygg Invitasjon til samarbeid er Bygg for alle noe for meg? Har du tanker om å implementere nye prosesser eller verktøy for å kunne ivareta universell utforming for byggene i din eiendomsportefølje? Bygg for alle er et verktøy for dette arbeidet. Statsbygg inviterer deg og din organisasjon til samarbeid. Samarbeidet skal føre fram til enten økt kunnskap, bevissthet og holdningsendring, eller oversikt over utbedringsbehov og tilgjengelighet. Kanskje oppnår vi en felles forståelse for utfordringer og får synergieffekt av hverandres innsats? Store eller små organisasjoner ønskes velkommen til å ta i bruk Bygg For Alle. Ta kontakt med Åse Danbolt, aase.danbolt@statsbygg.no eller byggforalle@statsbygg.no Biskop Gunnerus gate 6 P.b Dep Oslo Tlf.: