Handlingsplan Universell utforming Et samfunn for alle

Transkript

1 Handlingsplan Universell utforming Et samfunn for alle

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning «Mitt Nordland mi framtid» Overordnede politiske føringer Bakgrunn Mål og strategier Definisjoner Politisk og juridisk forankring Standardregel nr Rundskriv T-5/ Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan Lov om forbud mot diskriminering Plan- og bygningsloven Rikspolitiske retningslinjer Lov om offentlige anskaffelser Lov om råd Nasjonal transportplan Fylkeskommunens øvrige plan og vedtak som omhandler universell utforming Fylkesplanlegging Fylkesplan, delplaner, sektor- /temaplaner Sektoransvarsprinsippet Utdanning Eiendom Næring og regionalutvikling Samferdsel Kultur og miljø Innkjøp Folkehelseavdeling Sektorovergripende tiltakfeil! Bokmerke er ikke def 6.1 Økonomi Fylkeskommunal politikk Oppfølging og evaluering av handlingsplanen Sektoransvar SektortiltakFeil! Bokmerke er ikke definert. 7.1 Utdanningsavdelingen Eiendomsseksjonen Innkjøpsavdelingen Næringsavdelingen Samferdselsavdelingen Kultur og miljøavdelingen Folkehelseavdelingen Kommunikasjonsseksjonen

3 1 Innledning «Mitt Nordland mi framtid» «Mitt Nordland - mi framtid» er vinnerbidraget av slagordkonkurranse for Fylkesplan for Nordland Slagordet ble innsendt av Ida Solhaug fra Bodø. Hun forklarer at hun legger dette i hennes slagord: «Nordland bør være et sted å tilbringe framtida si. Hvis jeg skal føle tilhørighet og oppnå selvrealisering, er det avgjørende at Nordland vokser i takt med framtida. Jeg må kunne bygge karriere her, mine barn må få gode oppvekstkår, og mine foreldre må få den omsorgen de fortjener». Fylkesplanen legger premissene for å tolke dette. Ved å presisere «likestilling og mangfold» slik: «et likestilt samfunn er et samfunn der alle borgere deltar i samfunnet på like vilkår; der kjønn, etnisitet, sosioøkonomiske forhold, religion, alder og funksjonsevne ikke forringer levekår og livsmuligheter. Likestilling og mangfold er sentrale faktorer for å skape en positiv regional utvikling både i Nordland som helhet og i fylkets regioner.» Bakgrunn for menneskerettighetene og for et velfungerende demokrati er at alle er sikret deltakelse og rettigheter i samfunnet. Funksjonshemming må ses i lys av omgivelsene. Jo mer utfordrende omgivelsene er, jo flere vil ha nedsatt funksjonsevne og ha vanskeligere for å delta i samfunnet. For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne dele Ida Solhaugs visjon, er det avgjørende at forhold som hindrer tilgjengelighet bygges ned. Begrepet universell utforming innebærer at omgivelsene er designet slik at flest mulig kan ferdes og delta uten bistand. Dermed begrenses behovet for spesialtilpasninger. Målsettingen med fylkeskommunens politikk for universell utforming er at Nordland skal bli et samfunn hvor det fysiske miljøet er utformet slik at det tas hensyn til hele befolkningen. Staten har satt mål om at Norge skal være universelt utformet innen Nordland skal bidra til oppnåelse av dette ambisiøse og spennende målet. For å få til dette må vi også ha kommunene med oss. Nordland fylkeskommune tar mål av seg til å være en regional utviklingsaktør for universell utforming. I løpet av den foregående planperioden har regjeringen publisert sin første delplan «Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet » Første delplan evalueres i løpet av 2013, og allerede nå er det klart at det fortsatt er mye å gjøre, både på nasjonalt og fylkesnivå. Behovet for å rullere fylkeskommunens handlingsplan for universell utforming for en ny periode er derfor tilstede Fylkesplan for Nordland en er premissleverandør for andre fylkesdelplaner. Fylkesplanen bygger på gjeldende lovverk og nasjonale mål. Gjennom handlingsplanen for universell utforming konkretiseres det hvordan noen de gjennomgående perspektivene i fylkesplanen kan realiseres. Planen slår fast at hver sektor har et selvstendig ansvar for å gjennomføre tiltakene i planen innenfor sine ansvarsområder. Mange av sektorene har vært bevisst sitt ansvar og flere av planene som er vedtatt i Fylkestinget siste året har hatt et godt fokus på universell utforming. Det er lang vei å gå både i fylkeskommunen og i samfunnet som helhet før mennesker med nedsatte funksjonsevne er likestilt i samfunnet. Derfor vurderer Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland (Rlf) at planen må revideres på nytt. Rlf mener at fylkestinget i 2017 bør vurdere om det er behov for egen handlingsplan for universell utforming, eller om dette ansvaret kan dekkes på tilfredsstillende måte i fylkesplan og dets respektive delplaner. Om samfunnet noen gang når målet om universell utforming er et spørsmål som drøftes av filosofer. Men først når alle er så bevisst behovet for å strebe etter å nå målet og det ikke lenge er behov for særplaner, kan man si at man er kommet langt. 3

4 2 Overordnede politiske føringer 2.1 Bakgrunn Nordland fylkeskommune har i mange år gjennom ulike prosjekter og politiske prinsippsaker viet funksjonshemmedes levekår stor oppmerksomhet. Da fylkestinget i 2003 vedtok handlingsplanen «Tilgjengelighet for alle i Nordland », var dette en naturlig konkretisering av dette arbeidet. «Universell utforming - Et samfunn for alle » fulgte opp arbeidet. Det ble tatt sikte på å etablere klare retningslinjer og rutiner i forvaltningens arbeid med planlegging og saksbehandling som vedrører det fysiske miljø i form av bygninger, transportmidler og offentlige uterom. I sak 48/13 Rullering av handlingsplanen Tilgjengelighet for alle i Nordland vedtok fylkestinget følgende: Vedtak: 1. Nåværende plan "Universell utforming - et samfunn for alle » forlenges ut Handlingsplan rulleres for perioden Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland gis administrativt ansvar for rulleringen. 4. Fylkesrådet involveres ved milepæler i arbeidet. Arbeidsutvalget til Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland har stått for rulleringsarbeidet. Utkastet til planen har vært forelagt Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede og andre utvalgte høringsinstanser til uttalelse før den ble forelagt fylkestinget til behandling. 2.2 Mål og strategier Visjon Nordland universelt utformet Hovedmål Hovedmålet med handlingsplanen er å videreutvikle en regional politikk for universell utforming. Det skal settes en standard for hvordan arbeidet med å skape et universelt utformet samfunn skal gjennomføres i Nordland Strategier Planens innhold skal gjenspeiles i fylkeskommunalt planarbeid. Kommunene skal oppfordres til å ta i mot tilbud om opplæring og til å inkludere universell utforming i sine planer. Planen skal bidra til å styrke brukermedvirkning i fylket Planen skal angi konkrete mål og tiltak for den enkelte sektor 4

5 2.3 Definisjoner Universell utforming Universell utforming defineres som: Universell utforming er en utforming og sammensetning av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig og uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Hovedsiktemålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjøres ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at det oppstår nye. Universell utforming innebærer en ny tenkemåte ved at det inneholder et sterkere krav til likestilling enn det som ligger i begrepet universell tilgjengelighet for personer med nedtatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås gjennom spesialløsninger, forutsetter universell utforming at hoved løsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Sju viktige prinsipper ligger til grunn for universell utforming: Like muligheter for bruk Fleksibel i bruk Enkel og intuitiv i bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk Nedsatt funksjonsevne I «Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne» (2005) brukes følgende definisjon: Nedsatt funksjonsevne vil si tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppsfunksjonene. Det kan dreie seg om nedsatt bevegelse, hørsel eller synsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av for eksempel allergi, hjertesykdommer, lungesykdommer, nevrologiske sykdommer eller psykiske lidelser. Videre står det at Nedsatt funksjonsevne trenger ikke resultere i avgrensinger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse dersom adkomsten til barnehager, utdanning, arbeid, transport, bygninger, bygd miljø, uteområder, informasjon og kommunikasjon, produkt, kultur og fritidstilbud, ferie, hjelpemidler, helse- og sosiale tjenester osv er god nok. 5

6 2.3.3 Funksjonshemming I St.meld. Nr. 40 ( ) vises det til en definisjon som sier at funksjonshemming er relasjonell. Denne definisjonen benevnes som Gap-modellen Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjonsevne på områder som er vesentlige for å etablere og vedlikeholde et selvstendig og sosialt liv. I de fleste vestlige land anslås antall personer med funksjonsnedsettelse til ca. 15 % av befolkningen. De fleste vil oppleve å ha nedsatt funksjonsevne i perioder av sitt livsløp. Graden av uførhet øker med alderen. I fysisk planlegging er det vanlig å inndele mennesker med funksjonsnedsettelser i følgende hovedgrupper: Bevegelseshemmede Omfatter personer som er avhengig av rullestol, rullator eller andre gå-hjelpemidler. Det omfatter også personer med reumatisme, hjerte-/lungeproblemer, muskelsykdommer eller annet som fører til nedsatt kraft i armer eller ben. I tillegg har mange eldre nedsatt bevegelsesevne som følge av redusert balanse, lengre reaksjonstid eller en generell nedsatt evne til å bevege seg raskt. Fysisk utforming er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med bevegelseshemminger Orienteringshemmede Omfatter personer som av ulike grunner har vanskelig for å oppfatte og/eller forstå omgivelsene, og dermed å orientere seg i det fysiske og sosiale miljø. Dette gjelder blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, og personer med utviklingshemming eller demens. Kommunikasjon er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med orienteringshemminger Miljøhemmede Omfatter personer med astmatiske, allergiske og overfølsomme lidelser, det vil si lidelser som fører til reaksjoner på forurensing og stoffer i luft og materialer. Luftkvalitet er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med miljøhemminger. 6

7 3 Politisk og juridisk forankring FNs generalforsamling vedtok i 1993 "Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming". Nordland fylkeskommune vedtok i 2000 at FN`s standardregler for like muligheter for funksjonshemmede skal brukes aktivt i all fylkeskommunal planlegging og saksbehandling. 3.1 Standardregel nr. 5 Som omhandler adgang til det fysiske miljø og her gis følgende presiseringer: Statene bør iverksette tiltak for å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede adgang til det fysiske miljøet. Slike tiltak bør bestå i å utvikle standarder og retningslinjer samt å vurdere innføringen av lover for å sikre tilgjengeligheten til forskjellige samfunnsområder, som f.eks. boliger, bygninger, kollektiv transport og andre transportmidler, gater og andre utendørs miljøer. Statene bør sikre at arkitekter og bygningsingeniører og andre som er yrkesmessig involvert i utformingen og byggingen av det fysiske miljøet, har tilgang til riktig informasjon om politikken for funksjonshemmede og hva som skal til for å skape tilgjengelighet. Det bør tas hensyn til kravet om tilgjengelighet i utformingen og utbyggingen av det fysiske miljøet allerede fra starten av planleggingen. Funksjonshemmedes organisasjoner bør tas med på råd under utformingen av standarder og normer. De bør også trekkes inn på det lokale plan allerede i starten av planleggingen når offentlige byggeprosjekter skal utarbeides, for på den måten å sikre maksimal tilgjengelighet. Viktige offentlige utredninger som har ført fram til nye lovgivning og revisjon av eksisterende lover er: 3.2 Fellesdepartementalt rundskriv T-5/99 «Tilgjengelighet for alle» NOU 2001:22 «fra bruker til borger» St. meld 40 ( ) «Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer» NOU 2005:8 «Likeverd og tilgjengelighet» Handlingsplanen «Norge universelt utformet 2025 regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet » 3.3 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Målet om økt tilgjengelighet i samfunnet har høy prioritet. Soria Moria erklæringen slo fast at regjeringspartiene vil utarbeide en handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Av erklæringen framgår også at det må sikres forpliktende tidsplan for tilgjengelighet og at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for regjeringens arbeid. 7

8 Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighets lov, ny plan- og bygnings lov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen har 3 strategier: En helhetlig og tverrsektoriell innsats Styrket sektoransvar Økt medvirkning og samarbeid. Bruk av rettslige virkemidler Flere lover er blitt vedtatt eller revidert for å inkludere plikten om universell utforming. Bruk av ikke rettslige virkemidler Planverk Universell utforming i offentlig aktivitet og anskaffelse Krav om universell utforming ved økonomisk tilskudd med mer Fokus på 4 prioriterte virkeområder: - Uteområder/planlegging - Bygninger - Transport - IKT 3.4 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Loven trådte i kraft og har som formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven pålegger offentlig myndighet om å «arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål». Foruten å gi forbud om diskriminering, etablerer loven en plikt til universell utforming. Plikten omfatter offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmenheten. Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Med hjemmel i loven er det laget forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Forslaget som har vært ute til høring i 2013 beskriver standarder og stiller krav til utforming av nettløsninger, automater og andre IKT-løsninger. 3.5 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven består av: Plandelen som gir regler for en helhetlig samfunnsplanlegging og arealplanlegging både på fylkes- og kommunenivået. Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet. Bygningsdelen som gir regler for byggverk og forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. 8

9 Plansystemet i plan- og bygningsloven bygger på tre hovedprinsipper: Desentralisert myndighet til kommunene Kvalitetssikring gjennom medvirkning Innsigelse og klage For å harmonisere med regjeringens handlingsplan ble plan og bygningsloven revidert og trådte i kraft Universell utforming er innlemmet i formålsparagrafen. I loven stilles det krav om at bygninger, anlegg og uteområder skal utformes slik at de ikke utestenger personer med nedsatt funksjonsevne. Det stilles krav om universell utforming i nye tiltak, både i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Det er innstrammingen i de tekniske forskriftene. Det er stilt krav til universell utforming av eksisterende bygninger med utearealer. Bestemte bygningstyper vil bli prioritert. Tidsfrister blir fastsatt. Med hjemmel i plan og bygningsloven, ble det laget ny forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK 10). Forskriftet trådte i kraft , og setter enda flere konkrete krav til utforming av byggverk for at tilgjengeligheten for alle skal ivaretas. Kommunene har ansvar for å forvalte lov og forskrift. 3.6 Rikspolitiske retningslinjer Målsettingen med de rikspolitiske retningslinjene er å informere om ansvarsforholdet i henhold til universell utforming. For Miljøverndepartementet er det avgjørende at de berørte aktørene blir bevisstgjort sitt eget ansvar for å innlemme universell utforming i sin politikkutforming. Samtidig som at aktørene ser viktigheten av at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen. Departementet har listet opp fem punkter som utgjør hovedformålet med de rikspolitiske retningslinjene: Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. Klargjøre det offentlige ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. De rikspolitiske retningslinjene trådte i kraft i Lov om offentlige anskaffelser I Lov om offentlige anskaffelser skal universell utforming være et vurderingskriterium i offentlige anskaffelser. Hensikten er at offentlige anskaffelser skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Ansvaret for offentlige anskaffelser omfatter alle forvaltningsnivåer. Det kan spesifiseres at universell utforming i tjenesten og løsningen av angjeldende oppdrag vil bli vektlagt i anbudskonkurransen. 9

10 3.8 Lov om råd eller anna representasjonsordning for i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Fra 10. september 2007 ble det hjemlet i lov at alle fylkeskommuner og kommuner skal oppnevne egne råd eller en annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene skal sikre brukermedvirkning, arbeid mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse og sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene skal også ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet for å sikre universell utforming vil være viktig i rådenes arbeid. 3.9 Nasjonal transportplan Universell utforming ble løftet opp som hovedmål i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan Av nødvendige forbedringer ble nevnt: Stamrutenettet: oppjustering av holdeplasser Det øvrige vegnettet: bussholdeplasser og knutepunkt Stamferjedrift: stamvegsamband og ferjesamband Jernbane: publikumsarealer, atkomst og fasiliteter Lufthavner: dokument Kvalitetsplan for hele flyreisen Havnene: oppfølging i havnene er et kommunalt ansvar Norge må, gjennom EØS-avtalen følge EUs direktiv for transport. Europakommisjonen for transport har foreslått et direktiv som skal sikre rettigheter til passasjerer med nedsatt funksjonsevne på de viktigste transportområdene: maritim-, fly-, buss- og togtransport. I forslag til ny nasjonal transportplan , videreføres universell utforming som et av de fire hovedmålene. 4 Fylkeskommunens øvrige plan og vedtak som omhandler universell utforming. 4.1 Fylkesplanlegging Fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven hovedansvaret for fylkesplanleggingen. Fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes virksomhet i fylket. 4.2 Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner Fylkesplan for Fylkesplanen er et strategisk dokument, som angir retning for planlegging både i kommunene, regional stat, fylkeskommunen og annen virksomhet i fylket. Planen inneholder en visjon, overordnede mål, gjennomgående perspektiver og resultatområder med tilhørende strategier. 10

11 Fylkesplanen for Nordland har tre målområder. Livskvalitet Et aktivt og inkluderende samfunn Livskraftige lokalsamfunn og regioner Et attraktivt Nordland Verdiskaping og kompetanse Et nyskapende Nordland Alle målområdene er viktige for utviklingen av Nordland som universelt utformet fylke, og universell utforming er en viktig strategi for måloppnåelse. Det er området Livskvalitet som gir grunnlag for denne handlingsplanens strategi for universell utforming i Nordland. Følgende mål er satt for livskvalitet i planen: Alle i Nordland skal ha mulighet til å kunne utvikle sine evner, ferdigheter og interesser Innbyggerne i Nordland skal ha gode levekår Det er fem gjennomgående begrep som defineres i planens innledning, og tre av disse er vesentlige for å oppnå mål om et universelt utformet fylke. Foruten universell utforming er disse Likestilling, Mangfold og Medvirkning. Fylkesplanen følges opp av Utviklingsprogram (UPN) for Nordland for Her blir konkrete tiltak innenfor de angitte temaer utformet. Flere av disse blir tatt med som strategi eller tiltak i denne planen Regional kulturstrategi for Nordland I planen sies det: «Å delta i kulturlivet, enten som aktør eller skuespiller, bidrar til økt trivsel og opplevelse av livskvalitet. Slik sett er det en nær sammenheng mellom kulturarbeid og folkehelsearbeid. I begge tilfeller fokuseres det på positive opplevelser, mestring, deltakelse og engasjement. Kulturelt engasjement, fysisk aktivitet og friluftsliv er derfor viktige elementer i utvikling av det gode liv i Nordland. Alle har behov for gode opplevelser og fysisk aktivitet.» Som strategi i forhold til universell utforming sies det under Møteplasser : Alle offentlige lokaler og kulturminner, både bygninger og fornminner, skal tilrettelegges med tanke på universell utforming slik at de kan brukes av alle. Offentlige uterom skal utvikles i samarbeid med kommunene, lokalt næringsliv og kunstnere. De skal være sikre, tilgjengelig for alle, vektlegge estetikk i utforming og ha god kvalitet i materialbruken Handlingsplan for folkehelsearbeid Fylkestinget vedtok i februar 2013 ny handlingsplan for Nordland fylkeskommunes folkehelsearbeid frem til Fra sammendraget i planen: «Nordland skal være det fylket i landet som i størst grad evner å stimulere til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, medvirkning og inkludering.» 11

12 Spesifikt under tema «funksjonshemmede» sies det: Det er dokumentert i mange forskjellige undersøkelser at mennesker med nedsatt funksjonsevne jamt over har dårligere helse enn «normalbefolkningen» og kan ha vanskelig for å benytte seg av helsefremmende tiltak i samfunnet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er mennesker med store ressurser som ofte er ubrukt. Å inkludere dem i samfunnet og bidra til at de kan ha bedre helse vil i stor grad komme samfunnet til gode Regional Transportplan Nordland Universell utforming er både et tema og mål i transportplanen. I kapittel 6.2 UNIVERSELL UTFORMING pekes det både på krav og utfordringene som fylket vil møte i perioden: Fylkesrådet ønsker et inkluderende Nordland med plass for alle, og målet er at alle med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på lik linje med andre innbyggere. Dette er i tråd med regjeringens tidsfestede mål om at samfunnet skal være universelt utformet til Fylkeskommunen er derfor nødt til å tenke nytt på flere områder, også med tanke på transportløsninger. En annen utfordring vil være knyttet til fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, siden det ikke følger midler over statsbudsjettet. Fylkeskommunen vil kunne få ekstra kostnader i årene som kommer, hovedsakelig knyttet til oppgradering av gammel infrastruktur og materiell, herunder bussparken, båtflåten og fylkesvegferge (omfatter båtflåten både hutigbåt og ferger). 5 Sektoransvarsprinsippet Sektorene har egne budsjetter for sin virksomhet. Det er et sektoransvar å sørge for at midler til universell utforming ivaretas gjennom sektorbudsjettene. En liten del som går til kompetanseheving og informasjonsvirksomhet, avsettes på egen budsjettpost. Denne er innarbeidet i budsjettet til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede gjennom oppfølgings- og evalueringsgruppa for handlingsplanen. 5.1 Utdanning Fylkeskommunen har i hovedsak ansvar for videregående opplæring som skjer i de videregående skolene og i lærebedriftene. I noen tilfeller kjøper Nordland fylkeskommune tjenester i kommuner, i andre fylker og ved private skoler. For elever som bor i barnevernsog helseinstitusjoner, har fylkeskommunen også ansvar for grunnskoleopplæring. Sammen med kommunene i fylket, har Nordland fylkeskommune ansvar for driften av PPtjenesten. Ungdom som har fullført grunnskolen, har etter søknad rett til tre års videregående opplæring. I noen fag må opplæringstida forlenges i samsvar med det som er fastsatt i læreplanene. Ved omvalg, og i noen spesielle tilfeller, kan retten utvides etter søknad. Ungdomsretten må normalt tas ut før fylte 24 år. De som ikke har fullført videregående opplæring innen fristen, har rett til et opplæringstilbud for voksne. Voksne kan også få vurdert sin realkompetanse og få utstedt kompetansebevis. 12

13 5.2 Eiendom Eiendomsseksjonen har ansvaret for de fylkeskommunale bygningene. Investeringsprosjekter gjennomføres etter bestilling fra den enkelte sektorer. I tillegg har eiendomsseksjonen ansvar for ytre vedlikehold av fylkeskommunale bygg. Hvert år bevilges penger til mindre ombygginger. Alle byggeprosjekter som gjennomføres skal være universelt utformet. Eiendomsseksjonen har også ansvar for leie av lokaler. Også her tilstrebes universell utforming. 5.3 Næring og regionalutvikling Næringsavdelingen er tillagt vesentlige oppgaver i forbindelse med fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og har et utstrakt samarbeid med bl.a. sentrale myndigheter, kommuner, regioner, universitet/høgskoler og forsknings-/utviklingsmiljøer. Avdelingen disponerer betydelige virkemidler i arbeidet som regional utviklingsaktør. Næringsavdelingen har også ansvar for å utarbeide overordnet strategisk planverktøy som regional planstrategi, fylkesplan og Utviklingsprogram Nordland (UPN). 5.4 Samferdsel Fylkeskommunen: Har det politiske og økonomiske ansvaret for fylkeskommunale veger Har det overordnede ansvaret for fylkesintern kollektivtransport med unntak av jernbane, fly og riksvegferger Har ansvaret for spesialtransport for funksjonshemmede Har ansvaret for skyss etter opplæringsloven Gir løyver til gods- og persontransport Nordland fylkeskommune har endret måten de skal drive buss og hurtigbåt transport. Båtene og bussene skal nå eies av fylkeskommunen, slik at samferdselsavdelingen kan ha kontroll over utforming av disse. Det stilles krav om at fartøy og bussmateriell skal være universell utformet. 5.5 Kultur og miljø Fylkeskommunen ivaretar i dag viktige oppgaver innenfor kulturfeltet, alene eller i samarbeid med stat eller kommune. Her kan kort nevnes oppgaver innenfor kunstproduksjon og formidling på regionalt nivå, som bl.a. MIN ensemblet, og Figurteateret. Videre gir fylkeskommunen støtte til organisasjoner, tiltak og institusjoner med kommuneoverskridende oppgaver, innenfor hele det utvidede kulturbegrepet. Kulturavdelingen har også ansvar for fylkeskommunale arkiv, bibliotek og museer. Kulturminneforvaltning Fylkeskommunen har ansvaret for regional kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen er delegert myndighet etter kulturminneloven, og har innsigelsesrett på kulturminnefaglig grunnlag i plansaker etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunens hovedoppgaver på 13

14 feltet er å gi tilrådninger og veiledning overfor kommuner og enkeltpersoner i blant annet plan- og byggesaker og i konkret verne- og skjøtselsarbeid. Oppfølgingsansvaret overfor fylkeskommunen som regional kulturminneforvalter er lagt til Riksantikvaren. Plan og Miljø I plan- og bygningsloven er fylkeskommunen gitt gode muligheter for å påvirke arealbruken i fylket. Samtidig har fylkeskommunen utarbeidet arealpolitiske retningslinjer som en del av fylkesplanen. Dermed er nasjonale mål for ressurs- og miljøpolitikken gitt en fortolkning sett i lys av regionale utfordringer. Den store utfordringen på plansiden er å motivere kommunene til å utarbeide planer og å ta i bruk kommuneplan som et verktøy for utvikling hvor det er lagt til rette for en forutsigbar arealpolitikk. I fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer er det gitt klare strategier og retningslinjer som innebærer at planer og byggverk skal være vurdert med hensyn på tilgjengelighet for alle. 5.6 Innkjøp Lov om offentlige anskaffelser setter krav om at en oppdragsgiver skal ta hensyn til blant annet universell utforming i planlegging av den enkelte anskaffelse. I fylkeskommunen er det hovedsakelig tre enheter som foretar større offentlige anskaffelser. Samferdselsavdelingen anskaffer transporttjenester på land og til sjøs. Eiendomsseksjonen ved økonomiavdelingen står for nybygg og vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse og anskaffer et bredt omfang av tjenester i tilknytning til dette. Innkjøpsseksjonen ved økonomiavdelingen har fagansvaret for anskaffelser i fylkeskommunen, og veileder, gjennomfører og bistår øvrige fylkeskommunale virksomheter i sine anskaffelser. Det tas ikke med særskilte mål og tiltak i denne planen, da retningslinjer for innkjøp er dekkende i henhold til regelverket. Det gjøres samtidig oppmerksom på at universell utforming er et av flere utfordrende krav som stilles ved anskaffelse. 5.7 Folkehelseavdeling Folkehelseavdelingen ble opprettet i 2010 og består av tre seksjoner: Helsefremmende arbeid, Tannhelse og UNG i Nordland. Avdelingen har fellesfunksjoner innen personal og økonomi, og organiserer sekretariatsfunksjonene for Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Folkehelse er «Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.» Folkehelsearbeid er «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.» 14

15 Folkehelsearbeidet er et viktig lagarbeid der offentlig, frivillig og privat sektor må bidra og samarbeide. Arbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som skaper gode oppvekstsvilkår og levekår som gjør at folk trives Tilrettelegge for at de positive faktorene for sunn livsstil og god helse blir lett tilgjengelig og et naturlig valg for den enkelte. Fremme likeverdig tilgjengelighet, deltakelse, inkludering og medvirkning for alle grupper i samfunnet Nordland fylkeskommune/folkehelseavdelingen har ansvaret for å følge opp dette arbeidet både i forhold til egen virksomhet, overfor kommunene og som koordinator overfor andre sektorer. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland har vedtatt at det ikke skal tas med mål og tiltak for folkehelsearbeid i denne planen fordi hensyn til likestilling av funksjonshemmede er meget godt ivaretatt i fylkets Folkehelseplanen. Rådet vil allikevel i forbindelse med egen årsrapport, be Folkehelseavdelingen om en rapportering i forhold til relevante tiltak i folkehelseplanen. 6 Sektorovergripende tiltak 6.1 Økonomi I tråd med sektoransvarsprinsippet, vil kostnadene med gjennomføring av handlingsplanen, i all hovedsak dekkes innenfor budsjettene til de ulike sektorene i fylkeskommunen. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har imidlertid avsatt egne midler til sektorovergripende tiltak knyttet til kompetanseheving. Disse er innarbeidet i rådets budsjett. I tillegg er det satt inn midler, som eiendomsavdelingen bruker til å gjennomføre hastetiltak for oppgradering av fylkeskommunale bygninger for å sikre at de blir universelt utformet. I den forrige planen var det lagt av kr Nordland fylkeskommunen eier mange bygg der det kan komme krav om øyeblikkelig krav om utbedring fra arbeidstilsynet eller med bakgrunn i behov til funksjonshemmede elever. For å gi Eiendomsavdelingen handlingsrom, settes det av x ooo ooo til hastesaker." Tiltak År/Kostnader i 1000-tall kr Delfinansiering av utbedring/universell utforming av fylkeskommunale bygninger/hastetiltak SUM STIPULERTE KOSTNADER 4 ÅR:

16 6.2 Fylkeskommunal politikk og gjennomføring ( ) Tiltak Beskrivelse Ansvar: 1. Universell utforming skal innarbeides i alle overordnede fylkeskommunale planer. 2. Brukermedvirkning som metode skal benyttes for å sikre universell utforming ved planlegging og utforming av offentlige bygg og uteområder og det offentlige rom. 3. Det skal sikres brukermedvirkning i saker som angår universell utforming i plan- og byggesaker, samferdsel etc. i fylkeskommunen. 4. Rådet for likestilling av funksjonshemmede skal holde fylkesråd orientert om saker som angår planen og rådets arbeid for øvrig. 5. Det skal samarbeides med brukerorganisasjonene om kompetanseheving av brukermedvirkere. 6. Det skal samarbeides med brukerorganisasjonene om å lage en liste over kvalifiserte brukermedvirkere som kan benyttes av Nordland fylkeskommune. 7. Det skal samarbeides med Ungdommens fylkesting om å utvikle brukermedvirkningen ved barn og ungdom med nedsatt funksjonshemmede. Fylkestinget Fylkestinget Etatsjef Rlf Rlf Rlf Rlf / UFT 6.3 Oppfølging og evaluering av handlingsplanen Tiltak Beskrivelse Ansvar: 8. Det gis fullmakt til å videreføre ordningen med å oppnevne en oppfølgings- og evalueringsgruppe (OE-gruppe) for perioden Det sørges for informasjon og kompetanseutvikling både for ansatte i Nordland fylkeskommune, og de kommunale rådene for funksjonshemmede i Nordland. 10. Sektoransvaret i alle fylkeskommunale etater følges opp. Rapporterings- og evalueringsrutiner utarbeides. 11. Det avgis hvert år en resultatrapport som innarbeides som en del av årsrapporten fra Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede. NFK Rlf OE-gruppa OE-gruppa OE-gruppa 16

17 6.4 Sektoransvar Tiltak Beskrivelse Ansvar: 1. Hver sektor skal påse at universell utforming blir ivaretatt i saksbehandlerrutinene. 2. Sektorleder skal sørge for at prinsippet om universell utforming følges ved offentlige anskaffelser og utredninger. 3. Hver sektor bestreber seg på å legge sine arrangement til hotell/møtelokaler som er universelt utformet. 4. Den enkelte sektor skal se til at brukermedvirkning igangsettes og følges opp i planarbeid og enkeltsaker når dette er nødvendig. 5. Via fylkeskommunens råd for funksjonshemmede, kan sektorledere innhente ekspertise fra funksjonshemmedes organisasjoner når det er nødvendig. 6. Sektorleder har hovedansvaret for at hensynet til universell utforming er tilfredsstillende belyst og kvalitetssikret. 7. Sektorleder har ansvar for årlig rapportering til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede. 8. Ved reforhandling av leide lokaler skal universell utforming vektlegges. 9. Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier eller gir tilskudd til, skal være universelt utformet. Etatsjef Etatsjef Etatsjef Etatsjef Etatsjef Etatsjef Etatsjef Etatsjef Etatsjef 7 Sektortiltak 7.1 Utdanningsavdelingen Mål 1. Skolene i Nordland skal være universelt utformet jf «Framtidens skolebygg». FT-sak 015/12 Tiltak a. Internkontroll hvor universell utforming og tilgjengelighet er lagt inn som en naturlig del i forbindelse med vernerunder. b. Følges opp i forbindelse med informasjon om FT-sak 015/12, og gjennom utdanningsavdelingens samarbeid med eiendomsseksjonen. c. Universell utforming tas inn som tema i eksisterende fora for skoleledere, driftsledere og annet personell 17

18 d. I alle byggesaker skal lokalt råd for funksjonshemmede være representert i brukergruppa. 2. Lærebedrifter og regionale opplæringskontor skal ha fokus på universell utforming. 3. Elevene har de tekniske hjelpemidlene de har krav på. a. Alle registrerte opplæringskontor har fått tilsendt Handlingsplan for Universell utforming med anmodning om å sette fokus på dette i sin kontakt med lærebedriftene. a. Rektor skal sørge for innkjøp av og opplæring i tekniske hjelpemidler som er beregnet for funksjonshemmede. b. Samarbeid med hjelpemiddelsentralen og PPT. 4. Sosial inkludering. Likeverdsprinsippet 1.1 (opplæringsloven). a. Miljøarbeidere ansatt på skolene. 7.2 Eiendomsseksjonen Mål 1. Både egne og leide bygg skal være for alle. Tiltak a. Det lages en rutine på brukermedvirkning. b. Veilederen for publikumsbygg benyttes ved inngåelse av nye kontrakter i leide bygg. c. Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier skal være universelt utformet. d. Det utarbeides tilgjengelighetsrapporter for fylkeskommunale bygg. Resultater fra rapporten brukes i planlagt oppgradering av bygninger med hensyn til universell utforming. e. Ved oppgradering av bygninger vektlegges universell utforming. 2. Ansatte skal ha god kompetanse på området universell utforming. a. Gjennom kursing av egne ansatte utvikles egenkompetanse for universell utforming. 18

19 3. Økonomien for universell utforming styrkes. a. Egen post på årsbudsjett/økonomiplan for universell utforming opprettholdes og styrkes. 7.3 Innkjøpsavdelingen Tiltak Beskrivelse 1. Innkjøpsavdelingen orienterer Rlf i forbindelse med større innkjøpssaker for eksempel hotell. 2. Innkjøpsavdelingen ivaretar Nfk sine krav til brukermedvirkning. 3. Innkjøpsavdelingen avgir rapport om relevante innkjøpssaker til årsrapporten for Rlf. 7.4 Næringsavdelingen Tiltak Beskrivelse 1. Ved tildeling av distriktspolitiske virkemidler til fysisk utforming av bygninger og omgivelser/offentlige rom skal det stilles vilkår om universell utforming. 2. Det foretas en kartlegging av eksisterende reiseprodukter og reiselivsmål som er universelt utformet. 3. Universell utforming er inkludert i ny fylkesplan, spesielt i arealpolitiske retningslinjer. Det er i tillegg omtalt eksplisitt som eget tema i innledninga i planen. Planen skal være førende for både kommunene og staten sin virksomhet. 4. Det skal utarbeides en ny levekårsundersøkelse i Nordland. 5. Utkantbutikkordningen: Økt tilskuddsandel ved investeringer som bidrar til å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. 7.5 Samferdselsavdelingen Mål 1. Sikre universell utforming av informasjon. Tiltak a. Etablere standarder for bruk av skrifttype, font, farge etc. i rutehefter og holdeplassoppslag. b. Etablere standarder for bruk av skrifttype, font, farge etc. på ruteinformasjons-skjermer. c. Implementere piktogrambruk jf. Ruter as sin mal. d. Utforme 177nordland.no universelt. e. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland 19

20 2. Sikre universell utforming av fartøy/kjøretøy. 3. Sikre universell utforming av infrastruktur (trafikkterminaler, venterom, holdeplasser, knutepunkter). 4. Sikre at alle kommuner har løyvekjøretøy som er universelt utformet. involveres i utvikling av standarder. a. Stille krav til universell utforming ved bygging av nye busser og båter. b. Forsøk med holdeplassannonsering på transportmiddelet ved hjelp av display/høyttaler*. c. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland involveres i planlegging av nybygg/ombygging av fartøy/kjøretøy. a. Brukermedvirkning sikres ved at Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland involveres i planlegging av nybygg eller ombygging. b. Fylkeskommunen ved Samferdselsavdelinga skal aktivt forsøke nye løsninger sammen med berørte parter. Slike prosjekter kan delvis finansieres eksternt (for eksempel gjennom BRA-programmet). a. Fylkeskommunen opprettholder tilskuddsordning for tilrettelegging av transportmidler/-materiell. b. Løyvemyndighet skal aktivt opplyse om tilskuddsordning overfor løyve innehavere/søkere. c. Transportselskap som mottar fylkeskommunale tilskudd skal akseptere ledsagerbevis for personer som ikke kan reise alene. 7.6 Kultur og miljøavdelingen Tiltak Beskrivelse 1. Ved opprusting av utedelen av Fotefar mot Nord-prosjektet skal det gjøres bevisste valgt i forhold til universell utforming. Det samme gjelder ved alle nye tilrettelegginger av kulturminner. 2. Ledsagerbevis skal aksepteres ved alle fylkeskommunale kultur- og fritidsarrangement og ved offentlige arrangement i bygninger som eies eller leies av fylkeskommunen. 3. Kontroll og tilsyn med at prosjekt som er tildelt spillemidler er utført i henhold til godkjente planer om universell utforming, innskjerpes. Tilsynsordningen vurderes utført i samarbeid med Nordland Idrettskrets og andre aktuelle brukerorganisasjoner. 4. Gjeldende bestemmelser for tildeling av spillemidler bør gjennomgås, spesielt med tanke på orienterings- og miljøhemmede, (tilgjengelighet og inneklima) Innspill til eventuell forbedring meldes til KKD. Arbeidet bør skje i samarbeid med Idrettskretsen og funksjonshemmedes organisasjoner. 20

21 5. Planstandard Nordland, universell utforming, må implementeres i kommunal og fylkeskommunal planlegging. 6. Ved skriftlige innspill til kommunale planer skal det henvises til fylkesplanens Arealpolitiske retningslinjer og fylkeskommunens Handlingsplan for Universell utforming - tilgjengelighet for alle. 7. Fra 2009 registreres det i hvilken utstrekning universell utforming/tilgjengelighet for alle er vurdert og ivaretatt i kommuneplaner. 8. Det settes vilkår om universell utforming ved tildeling av fylkeskommunale virkemidler. 9. Det registreres og rapporteres til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede hvor mye av virkemidlene til stedsutvikling som brukes til universell utforming. 10. Innsigelse som reaksjonsform skal brukes når planforslag på en graverende måte har tilsidesatt krav om universell utforming, jfr. ny PBL. 11. På fylkeskommunens konferanser om kommuneplanlegging skal universell utforming tas inn som tema. 7.7 Folkehelseavdelingen Tiltak Beskrivelse 1. Ledsagerbevis skal aksepteres ved alle fylkeskommunale kultur- og fritidsarrangement og ved offentlige arrangement i bygninger som eies eller leies av fylkeskommunen. 2. Kontroll og tilsyn med at prosjekt som er tildelt spillemidler er utført i henhold til godkjente planer om universell utforming, innskjerpes. Tilsynsordningen vurderes utført i samarbeid med Nordland Idrettskrets og andre aktuelle brukerorganisasjoner. 3. Gjeldende bestemmelser for tildeling av spillemidler bør gjennomgås, spesielt med tanke på orienterings- og miljøhemmede, (tilgjengelighet og inneklima) Innspill til eventuell forbedring meldes til KKD. Arbeidet bør skje i samarbeid med Idrettskretsen og funksjonshemmedes organisasjoner. 4. Det settes vilkår om universell utforming ved tildeling av fylkeskommunale virkemidler. 21

22 7.8 Kommunikasjonsseksjonen Tiltak Beskrivelse 1. Fylkeskommunens web-sider gis en universell utforming. 2. Skilt i fylkeskommunal virksomhet skal være universelt utformet. 22