Fakta om. For svaret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta om. For svaret"

Transkript

1 Fakta om For svaret 2012

2

3 Fakta om For svaret 2012

4 Forsvarets ingeniørhøgskole FAKTA OM FORSVARET

5 Innhold Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk 7 Sikkerhetspolitiske mål 8 Forsvarspolitiske mål 8 Forsvarets oppgaver 9 Regjeringens fokusområder 9 Internasjonalt samarbeid 10 FN 10 Nato 10 EU 11 Nordisk samarbeid 11 Nasjonalt sivilt-militært samarbeid 11 Struktur og virksomhet 13 Ansvarsfordelingen i Norge 14 Den strategiske ledelsen av Forsvaret 16 Forsvarsdepartementet 16 Etatene 17 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (nsm) 17 Forsvarsbygg (fb) 17 Forsvarets forskningsinstitutt (ffi) 17 Forsvaret 17 Forsvarsstaben (fst ) 17 Personellpolitikk 18 Internasjonale operasjoner veteraner 18 Kultur 19 Verneplikten 19 Forsvarsbudsjettet 20 Materiell og investeringer 21 Forsvaret 22 Forsvarets operative hovedkvarter (foh) 22 Forsvarets logistikkorganisasjon (flo) 22 Etterretningstjenesten (E) 22 Forsvarets sanitet (fsan) 23 Forsvarets høgskole (fhs) 23 Forsvarets informasjonsinfrastruktur (ini) 23 Grader/distinksjoner 24 Den øverste ledelsen av Forsvaret 25 Forsvarsgrenene og Heimevernet 29 Hæren 30 Sjøforsvaret 32 Luftforsvaret 34 Heimevernet 36 Fakta 39 Internasjonale operasjoner 40 Forsvarsrelaterte organisasjoner 40 Adresser 43 Kommunikasjon i Forsvaret 45 Forkortelser 46 5 FAKTA OM FORSVARET 2012

6 FAKTA OM FORSVARET

7 Norsk sikkerhetsog forsvarspolitikk 7 FAKTA OM FORSVARET 2012

8 Sikkerhetspolitiske mål og interesser Sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser og målsettinger. Ivaretakelsen av vår suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet er en grunnleggende sikkerhetsinteresse og kommer særlig til uttrykk gjennom Norges satsing i nordområdene. Norges viktigste bidrag til å styrke internasjonal og dermed norsk sikkerhet, er gjennom vår aktive deltakelse i FN og NATO. Forsvaret er et av de mest sentrale virkemidler norske myndigheter har til rådighet for å understøtte følgende overordnede sikkerhetspolitiske mål: ffå forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet ffå bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden ffå ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press ffsammen med våre allierte, forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep ffå sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører Forsvarspolitiske mål De forsvarspolitiske målene utgjør det sentrale bindeleddet mellom sikkerhetspolitikken og forsvarspolitikken. De angir hva Forsvaret skal bidra med for å sikre størst mulig oppnåelse av de overordnede sikkerhetspolitiske mål. De forsvarspolitiske målene er: ffalene og sammen med allierte, sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press ffgjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet ffsammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet ffbidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører FAKTA OM FORSVARET

9 Forsvarets oppgaver Regjeringens fokusområder Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, både i fred, krise, væpnet konflikt og krig. Forsvarets mest sentrale oppgave er å bidra til å forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer mot Norge og norske nærområder. I en globalisert verden må Forsvaret utføre dette arbeidet både hjemme og ute. Det er Forsvarets evne til å løse summen av de dimensjonerende oppgavene som er styrende for sammensetningen og innrettingen av forsvarsstrukturen. Forsvarets oppgaveportefølje er tredelt: ffnasjonale oppgaver, som i utgangspunktet må kunne løses nasjonalt og uten alliert medvirkning ffoppgaver som løses i samarbeid med allierte og eventuelt andre ffandre oppgaver, der andre myndigheter har primæransvaret og Forsvaret i utgangspunktet har en støttende rolle Hovedtrekkene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er preget av kontinuitet. Samtidig må den tilpasses endringer i våre internasjonale omgivelser. Særlig på tre områder har det de siste årene vært foretatt justeringer: Nordområdene, deltagelse i operasjoner i utlandet innenfor rammen av FN, samt fortsatt nødvendig tilpasning og modernisering av Forsvaret. ffden økte vektleggingen av nordområdene understreker at dette er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Utfordringene er økende, særlig på områder som utvinning, lagring og transport av petroleum, men også innenfor fiskeriforvaltning og miljøvern. I tillegg skjer det en gradvis endring i det globale sikkerhetspolitiske landskapet, som igjen har innvirkning på behovet for å følge opp våre interesser i nord. ffdet er lagt økt vekt på deltagelse i operasjoner i utlandet innenfor rammen av FN. I dag er deltakelsen i NATOs operasjon i Afghanistan Norges tyngste og viktigste. Deltakelse i internasjonale operasjoner skal ha forankring i FN-paktens prinsipper for å sikre den nødvendige legalitet og legitimitet når militærmakt brukes. Dette gir Forsvarets innsatsstyrker både folkerettslig og moralsk legitimitet og bidrar til å styrke det flernasjonale sikkerhetssamarbeidet og den internasjonale rettsorden. I tråd med denne prioriteringen er NATO fortsatt den sentrale pilaren i vår kollektive forsvarsinnsats, og norske myndigheter bruker organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging. NATO-traktatens artikkel 5 representerer den grunnleggende sikkerhetsgarantien for Norge. ffforsvarets videre utvikling er avgjørende for at vi skal nå de mål som er satt i forhold til punktene over. Forsvaret er et sentralt virkemiddel for å fremme norske verdier og interesser, hjemme som ute. Dette krever moderne og fleksible innsatsstyrker som alene eller sammen med andre kan bidra til å fremme norske interesser i fred, krise, væpnet konflikt og krig. Å knytte Forsvarets innsats tett opp til andre politiske virkemidler er særlig viktig, både for å ivareta det sivil-militære samarbeidet som følger av det norske totalforsvarskonseptet, og for å løse de utfordringer norske styrker daglig møter i operasjoner ute. 9 FAKTA OM FORSVARET 2012

10 Internasjonalt samarbeid FN FN spiller en nøkkelrolle og er et fastpunkt for norsk sikkerhetspolitikk. FN-pakten og folkeretten er viktigere enn noen gang for å kunne koordinere og løse de fleste av de sikkerhetsutfordringer verdenssamfunnet står overfor. Det er et mål å bygge opp en verdensorden med FN som en sentral aktør, noe som vil bidra til å sikre en fredeligere og mer stabil global utvikling. Dette er en orden som bygger på folkeretten, hvor maktbruk er regulert. Vektleggingen av folkerett og menneskerettigheter er et tydelig uttrykk for internasjonal solidaritet, men gjenspeiler også Norges egen interesse av å ha klare internasjonale regler for blant annet bruk av militærmakt eller andre pressmidler. Norge er derfor opptatt av at disse reglene etterleves internasjonalt, og at de praktiseres strengt internt på norsk side. FN har ikke selv ressurser til å gjennomføre alle de fredsoperasjoner som har vist seg nødvendige for å fremme internasjonal fred og sikkerhet. FN har derfor i mange tilfeller gitt mandat til operasjoner som gjennomføres av et mindre antall medlemsland, eller regionale organisasjoner som NATO, EU og Den afrikanske union (AU). NATOs innsats i Afghanistan, Libya og på Balkan, AUs innsats i Darfur og Somalia, og EUs innsats i Kongo og Tsjad er alle eksempler på dette. Gjennom denne ansvarsdelingen kan de regionale organisasjonene avlaste FN, og derved styrke FNs effektivitet og troverdighet. Et mandat fra FN gir slike operasjoner den folkerettslige forankring og legalitet som er nødvendig. NATO NATO-alliansen er en allianse mellom 28 nordamerikanske og europeiske land dedikert til oppfyllelse av målsettingene i Atlanterhavspakten, signert 4. april Innenfor den overordnede rammen av FN, utgjør NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Alliansen er det fremste uttrykk for det transatlantiske sikkerhetssamarbeid, som har vært en grunnstein i det transatlantiske sikkerhetssystem de siste 60 år. Frankrikes fulle gjeninntreden i NATOs militære struktur våren 2009 var viktig, både politisk og militært. De endrede sikkerhetsutfordringene etter 1990 har bidratt til å dreie NATOs fokus mot å kunne forebygge og håndtere fremveksten av konflikter utenfor alliansens territorium og mot globale trusler. NATOs grunnleggende funksjon er imidlertid fortsatt knyttet til det kollektive forsvaret av medlemslandene og den gjensidige sikkerhetsgaranti, der et angrep mot én er å betrakte som et angrep mot alle. NATO vedtok på toppmøtet i Lisboa i november 2010 et nytt strategisk konsept som skal bidra til å opprettholde organisasjonen som en troverdig aktør i fremtiden. Som følge av blant annet det norske nærområdeinitiativet, vil NATO øke sitt fokus på det som er alliansens viktigste oppgave, nemlig artikkel 5 og ivaretakelsen av medlemmenes sikkerhet. Det betyr at NATO forbedrer sin evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer i nærområdene og styrker profilen i medlemslandene, men uten at evnen til å gjennomføre operasjoner i andre deler av verden svekkes. I 2011 startet ansvarsoverføring til afghanske myndigheter, utvikling av nye kapasiteter som missilforsvar og nærmere samarbeid med Russland. I 2011 hadde NATO pågående operasjoner i Afghanistan (International Security Assistance Force ISAF), Libya (Operation Unifield Protector, avsluttet 31.oktober), Kosovo (Kosovo Force KFOR), Irak (NATO Training Mission Iraq NTM I) og en anti-pirat operasjon (Operation Ocean Shield) utenfor Somalia. Alle disse operasjonene er basert på mandat fra FNs sikkerhetsråd eller en invitasjon fra den berørte stats myndigheter. I tillegg har NATO en overvåkingsoperasjon i Middelhavet (Operation Active Endeavour OAE) med hjemmel i Atlanterhavspaktens artikkel 5. Alliansen støtter også AU og operasjonen som gjennomføres i Darfur i Sudan. FAKTA OM FORSVARET

11 Nasjonalt sivilt-militært samarbeid EU EU har klare ambisjoner om å styrke sin felles sikkerhetsog forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy CSDP). I tillegg viser EU økt vilje og evne til å utvikle forsvarskapasiteter og utføre sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner. Norge har, innenfor rammene av vårt ikke-medlemskap, interesse av å knytte oss tett opp til EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området. Samtidig er Norges formelle innflytelse overfor EU begrenset til de deltakerrettigheter vi har. Som ikke-medlem er Norge et av de landene som bidrar mest til EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner. Norge har meldt inn militært og sivilt personell til EUs styrkeregistre, og vi deltar i EUs sivile operasjoner i Kosovo og i Afghanistan. Som ikke-medlem har Norge også et unikt samarbeid med det Europeiske Forsvarsbyrået (EDA). Gjennom en egen samarbeidsavtale har Norge adgang til å delta i forsvarsbyråets programmer og prosjekter. Norsk deltakelse er betydelig innen forskning og teknologiutvikling. Norge deltar også i byråets arbeid for å øke samarbeid, åpenhet og konkurranse om forsvarsanskaffelser og harmonisering av forsvarsindustriens rammebetingelser. Nordisk samarbeid Det nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO, er omfattende og fungerer godt, til tross for ulik forankring i EU og NATO. Det er et stort sammenfall i sikkerhetspolitiske vurderinger og interesser blant de nordiske land. Sammen kan de nordiske land yte større bidrag til freds- og stabiliseringsoperasjoner enn det hvert land klarer alene. Samtlige nordiske land deltar i internasjonale operasjoner innenfor rammen av EU, NATO og FN. I 2008 og 2011 samarbeidet Norge, Sverige og Finland i en nordisk stridsgruppe, sammen med Irland og Estland. Innenfor kapabilitetssamarbeidet er det identifisert potensial for forsterket samarbeid om styrkeproduksjon, logistikk og materiellanskaffelser. Et slikt videreutviklet samarbeid vil kunne gi store fordeler og besparelser. Det nordiske forsvarssamarbeidet har den senere tid blitt en stadig viktigere del av de nordiske landenes forsvarspolitikk. Norge hadde formannskapet i NORDEFCO i 2010 og har hatt som målsetting å videreutvikle samarbeidet om både deltakelse i operasjoner og om kapabilitetsutvikling. Forsvarets oppgaver er i den tradisjonelle oppfatning av sikkerhetspolitikkens formål, knyttet til forsvar av statsmakten og dens grunnleggende interesser statssikkerhet. Statssikkerhet er et grunnleggende sikkerhetsbehov som, når staten stilles overfor en alvorlig trussel, kan legitimere innsats av mange eller alle dens tilgjengelige ressurser. Nye sikkerhetsutfordringer, som for eksempel internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen, har ført til økt vekt på samfunnssikkerhet. I tillegg har en rekke risikofaktorer, som faren for smittsomme sykdommer, naturkatastrofer og store ulykker, fått økt betydning i sikkerhets- og beredskapsarbeidet nasjonalt. Et hovedprinsipp i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er at den myndighet som har ansvar for en sektor til daglig, også har ansvar for beredskapsplanlegging og eventuell iverksettelse av beredskapstiltak i en krisesituasjon. Det er politiet og øvrige sivile myndigheter som skal ivareta samfunnssikkerheten i situasjoner hvor statssikkerheten ikke er truet. Forsvaret skal, med grunnlag i gjeldende lover og forskrifter og innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og kompetanse, bidra til samfunnssikkerhet. Forsvaret bidrar til samfunnssikkerhet, blant annet gjennom støtte til sivile myndigheters håndtering av flom, skogbrann og alvorlige ulykker. Totalforsvarskonseptet omfatter både sivil støtte til Forsvaret og Forsvarets støtte til det sivile samfunn ved kriser. Forsvarets bistand ved kriser i fred vil normalt utgjøre et supplement til de sivile myndigheter, når disse ikke klarer å håndtere krisen på egenhånd. Sivil støtte til Forsvaret i krise og krig er fortsatt et grunnleggende prinsipp innen totalforsvaret. Forsvaret støttet politiet med betydelige kapasiteter etter terrorhandlingene 22.juli Omfattende og pliktmessig sivil støtte til Forsvaret i alvorlige krisesituasjoner vil kreve at beredskapslovgivningen anvendes. 11 FAKTA OM FORSVARET 2012

12 FAKTA OM FORSVARET

13 Struktur Og virksomhet 13 FAKTA OM FORSVARET 2012

14 Ansvarsfordelingen i Norge Det er regjeringen som har det øverste utøvende ansvar både for den militære og sivile forberedelse i fredstid, og for ledelsen av totalforsvaret i kriser og krig. I saker av viktig utenriks- og sikkerhetspolitisk karakter, konsulteres Stortingets organer før endelige beslutninger tas. Grunnlovens 25 fastslår samtidig om de væpnede styrker ( Rigets Land- og Sømagt ) at den maa ikke forøges eller forminskes uden Storthingets Samtykke. Utenriks- og forsvarskomiteen behandler saker om det militære forsvar og den sivile beredskap. Forsvarsministeren leder Forsvarsdepartementet og er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for Forsvarets virksomhet. Alle saker som ikke behandles i statsråd, avgjøres av forsvarsministeren eller av embetsverket på dennes vegne. Såkalte militære kommandosaker, det vil si saker som gjelder mobiliseringsplaner og forsvarsplaner, behandles utenom statsråd. Forsvarsministeren foredrar slike saker for Kongen med bare statsministeren og utenriksministeren til stede. Ordningen praktiseres svært sjelden. Det er Justisdepartementet som i fredstid har ansvaret for å samordne den sivile beredskapsplanleggingen. Samtidig har alle departementer beredskapsansvar innen sine fagfelt. Forsvarsministeren leder Forsvarsdepartementet og er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for Forsvarets virksomhet. FAKTA OM FORSVARET

15 15 FAKTA OM FORSVARET 2012

16 Den strategiske ledelsen av Forsvaret Forsvarsdepartementet Departementet er inndelt i fire avdelinger og har i overkant av 300 ansatte. Det er både sivile og militære på alle nivåer i departementet. Avdeling for personell og fellestjenester håndterer administrative oppgaver og utviklingsoppgaver. En del av oppgavene er internt rettet, mens andre, som for eksempel personalpolitikk og juridiske tjenester, også omfatter ansvar for sektoren som helhet. Avdeling for sikkerhetspolitikk har ansvaret for håndteringen av sikkerhetspolitiske spørsmål samt for departementets internasjonale virksomhet, beredskapsplanlegging, totalforsvaret, krisehåndtering, operasjoner, internasjonal og militær rett og relasjoner på det sikkerhetspolitiske området. Avdeling for økonomi og styring har hovedansvaret for planlegging og utvikling av virksomhet, organisasjon og struktur innenfor den enkelte langtidsplanperiode. Videre skal avdelingen drive overordnet styring og kontroll av virksomheten i Forsvaret. Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har ansvar for strategisk analyse, overordnet langsiktig policyutvikling og planlegging for forsvarssektoren, inkludert flernasjonalt samarbeid innenfor fagfeltet. Avdelingen ivaretar også ansvaret for Forsvarets investeringer frem til det tidspunkt beslutning om investering fattes. Internrevisjonsenheten skal bidra til at Forsvaret når sine mål, gjennom å gi ledelsen støtte i Forsvarsdepartementets styring og kontroll med underlagte ledd. Kommunikasjonsenheten har ansvar for kommunikasjon i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, og faglig styring og koordinering av kommunikasjonsarbeidet i Forsvaret. Enheten er organisert som eget stabselement under departementsråden. Departementsrådens stab tilrettelegger, kvalitetssikrer, koordinerer og prioriterer på vegne av departementsråden saker som forelegges politisk ledelse. Enheten har bl.a. ansvar for at fremsendte saker prosesseres på en god måte til ledelsen i tide. Staben støtter også departementsrådene. Enheten er administrativt underlagt departementsråden. Lederstøtte har blant annet ansvaret for å koordinere statsrådens og statssekretærens reiser og besøk i inn- og utland. Enheten ivaretar militærassistentfunksjonen for statsråden, samt forværelsefunksjonen for statsråden og øvrige politisk ledelse, departementsråden og materielldirektøren. Enheten er underlagt departementsråden. Den strategiske ledelsen av Forsvaret inkluderer Forsvarsdepartementet (FD), forsvarssjefen og hans/ hennes strategiske funksjoner i FD, samlokalisert med Forsvarsstaben (FST). FD er en politisk/administrativ institusjon. Det vil si at FD både er en del av det politiske styringsapparatet og en del av forvaltningssystemet. Statsråden er medlem av regjeringen og departementets øverste leder. Statssekretæren er direkte underlagt statsråden. Departementsråden er departementets høyeste embetsmann og departementets administrative leder. Han er også rådgiver for statsråden og ansvarlig for underliggende virksomhet og tilrettelegging for sektoren. Departementsråden bistås av assisterende departementsråd, som også er stedfortreder for ham/henne. Assisterende departementsråd ivaretar i tillegg oppgaven som materielldirektør. Forsvarssjefen utøver sin rolle som forsvarsministerens øverste militære rådgiver, og forsvarssjefens strategiske funksjoner er integrert i departementet. Den militære kommandomyndighet er delegert til militære sjefer. Forsvarssjefen er landets øverste militære embetsmann. Han er regjeringens og forsvarsministerens rådgiver i militære spørsmål og fører alminnelig kommando over Norges forsvar. I krig fortsetter forsvarssjefen å være regjeringens nærmeste militære rådgiver, mens den operative kommandomyndigheten over de militære styrkene, med unntak av Heimevernet, er forutsatt overført til NATOs integrerte kommandostruktur. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) leder fellesoperasjoner og koordinerer territorielle styrker som beholdes under nasjonal kommando i krise og krig. Hovedkvarteret har også ansvaret for norske styrker i utlandet. FAKTA OM FORSVARET

17 Etatene Forsvaret Forsvarsstaben (FST) FST er samlokalisert med FD og FSJ på Akershus festning og støtter FSJ i hans ledelse av Forsvaret. På vegne av FSJ ivaretar FST ansvaret for å gjennomføre oppdrag og påse at planer, budsjett, og beslutninger fattet av Forsvarsdepartementet og FSJ blir iverksatt og gjennomført. FST skal således bidra til å styrke FSJs evne til helhetlig prioritering, styring og oppfølging av virksomheten i gjennomføringsperspektivet. FST ivaretar også sentrale støttefunksjoner som blant annet overordnet personellforvaltning. De største avdelingene beskrives på de følgende sidene. Disse skal gjennomføre sin virksomhet innenfor gitte rammer og krav og er ansvarlige for resultater og måloppnåelse innenfor sine respektive områder. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonal sikkerhetsmyndighet er et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, og er på vegne av Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet det utøvende organ for forebyggende sikkerhet i henholdsvis sivil og militær sektor. NSM skal bidra til å sikre vitale objekter og informasjon mot sikkerhetstruende virksomhet, det vil si spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. Forsvarsbygg (FB) Forsvarsbygg er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Primæroppgavene er planlegging, utbygging, utleie, rådgivning, kulturminnevern og salg av Forsvarets eiendommer. Forsvarsbygg forvalter ca. 1,4 millioner dekar grunneiendommer og leier ut ca. 4 millioner kvadratmeter bygningsmasse. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Forsvarets forskningsinstitutt er en sivil forskningsinstitusjon organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, direkte underlagt Forsvarsdepartementet. FFI er Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon og har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. Videre er FFI rådgiver for Forsvarets ledelse. Spesielt skal instituttet se på trekk ved den vitenskapelige og teknologiske utviklingen som kan påvirke forutsetningene for forsvarsplanleggingen. 17 FAKTA OM FORSVARET 2012

18 Personellpolitikk Et overordnet mål i personellpolitikken er å ha høyt motiverte medarbeidere med nødvendig dybde og bredde i kompetansen til å løse Forsvarets oppgaver. Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass, hvor de ansatte gis gode utviklingsmuligheter. Rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, lønn, familie og HMS-arbeid har prioritet. Forsvarets personellpolitikk skal ivareta behovet for riktig kompetanse til rett sted og tid, og hvor alle samles om en kultur som er inkluderende og stimulerer til mangfold. Personellstrukturen er under endring i retning av flere vervede soldater og videreutvikling av avdelingsbefalskorpset. Tilrettelegging for horisontale karriereveier for vervede og befal videreutvikles og mer kontinuitet skal etterstrebes. Sivile utgjør ca. 1/3 av de i ansatte i Forsvaret, og gir organisasjonen et nødvendig kompetansemangfold. Sivilt ansatte dekker i hovedsak funksjoner innen spesifikke fagområder og drift av base- og støttestrukturen. Sivilt personell er stabil arbeidskraft og en viktig ressurs for Forsvaret. Internasjonale operasjoner veteraner Deltakelse i utlandsoperasjoner er en viktig og integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og stadig flere av Forsvarets medarbeidere vil i fremtiden ha gjennomført tjeneste i utlandet. Siden 1947 har flere enn norske kvinner og menn deltatt i over 40 internasjonale fredsoperasjoner. Det påhviler samfunnet og Forsvaret et stort ansvar for å ivareta personellet som sendes ut i krevende oppdrag i land preget av krig og konflikt. Som en del av satsingen på veteraner kjøpte Forsvaret i 2008 det tidligere hjemmet for krigsinvalide på Bæreia ved Kongsvinger. Senteret har fått navnet Forsvarets veteransenter (FVS) og har vært i full drift som et velferds- og rekreasjonssenter siden 1. august FVS Bæreia er et tilbud til veteraner og deres pårørende. Personellet har en lovfestet rett til ett års oppfølging fra Forsvarets side etter endt tjeneste, og erstatnings- vernet er styrket. Det er også innført en særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Regjeringen la 2. mai 2011 frem I tjeneste for Norge Regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste, for å følge opp satsingsområdene i St. meld. nr. 34 ( ) Fra verneplikt til veteran. Målet med handlingsplanen er å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av Forsvarets veteraner, og øvrige personell som planen omhandler. Av planens 126 tiltak er over 80 direkte relatert til Forsvarets veteraner. Planen fokuser på forebyggende tiltak, kompetansebygging, samarbeid på tvers av sektorer, forskning og utvikling og tiltak som skal bidra til å øke anerkjennelsen av våre veteraner. Samfunnets støtte til veteraner som trenger oppfølging, skal oppleves som helhetlig, koordinert og mest mulig sømløs. For å få et felles kontaktpunkt mot alle veteraner, ble Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) etablert i FVAs målgruppe var personell som har avsluttet en tids- og stedsavgrenset skarp operasjon innenlands eller utenlands. FVA var forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker. FVA har nå inngått som del i prosjektet Forsvarets veterantjeneste (FVT), som med hjemmel i handlingsplanens tiltak 55 skal evaluere de delene av forsvarets virksomhet som har veteranrelaterte oppgaver. Målet er å etablere et effektivt apparat der veteraner som trenger hjelp skal kunne henvende seg til ett punkt, ha én dør inn til hjelpeapparatet. Veteran- og arbeidstakerorganisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet for å bedre ivaretakelsen av personellet og veteranene. Den økonomiske støtten fra Forsvarsdepartementet til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er økt til 8, 6 millioner kroner for Veteranforbundet Skadde i Internasjonale Operasjoner (SIOPS) og Norske Reserveoffiserers Forbund mottar også støtte fra Forsvarsdepartementet i Forsvarets veterantjeneste tildeler også støtte til organisasjoner som driver virksomhet rettet mot veteraner. FAKTA OM FORSVARET

19 Kultur Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) er en organisasjon som består av Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer, Forsvarets musikk og Forsvarets veteransenter. FAKT omfatter åtte kommandantskap, Forsvarets syv museer og Forsvarets fem musikkorps. FAKT har som formål å styrke kulturvirksomheten i Forsvaret og være en plattform for dialog, både internt i Forsvaret og mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Forsvarets kulturvirksomhet tilbyr et bredt spekter av kulturaktiviteter over hele landet. Forsvarets musikk er Norges største direkte statseide kulturinstitusjon, med 153 profesjonelle musikere. Forsvarets museumsvirksomhet forvalter betydelige militærkulturelle verdier. Forsvarets kommandantskap er et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. FAKT forvalter store kulturinstitusjoner som er viktige ressurser både for Forsvaret og for samfunnet for øvrig, både i forhold til militær tradisjonsbevaring, seremonier og kulturtilbud til befolkningen. Verneplikten Vernepliktsloven sier at alle norske mannlige statsborgere som blir kjent tjenestedyktige, er vernepliktige. Verneplikten varer fra det året man fyller 19 år frem til utgangen av det året man fyller 44. Det er Forsvarets behov som er styrende for antallet vernepliktige mannskaper som skal gjennomføre førstegangstjeneste. Forsvarets mål er at det er de best kvalifiserte og mest motiverte som skal avtjene førstegangstjeneste. Pliktig sesjon for kvinner har medført at antallet sesjonspliktige øker til ca pr. år. Innføringen av ny todelt sesjonsordning er nå fullført. Som et resultat av del 1, velger Forsvaret ut ca som skal kalles inn til del 2 og oppmøte på et sesjonssenter. Målsettingen er å øke antall kvinner inne til førstegangstjeneste og grunnleggende befalsutdanning til 25 % innen Forsvaret vil rekruttere best egnet personell til kontrakter som vervede, og til befalsyrket som henholdsvis avdelingsbefal og yrkesbefal. Vernepliktsverket har på vegne av forsvarssjefen ansvaret for felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret. Oppgavene innebærer blant annet sesjon, fordeling og innkalling til førstegangstjeneste. Vernepliktsverket er også rulleførende enhet for alt militært personell i Forsvaret og har et overordnet koordineringsansvar i forhold til all rekruttering i Forsvaret. 19 FAKTA OM FORSVARET 2012

20 Forsvarsbudsjettet Det vedtatte forsvarsbudsjettet for 2012 følger opp Soria Moria-erklæringen og de sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområdene den fastlegger. Særlig gjelder dette prioriteringen av nordområdene som regjeringens viktigste satsingsområde, og internasjonal fredsbygging og konflikthåndtering innenfor rammen av en FN-ledet verdensorden, primært i FN- og NATO-regi. Tabellen viser forsvarsrammen for VEDTATT BUDSJETT FOR 2012 Total forsvarsramme Drift EBA-investeringer Materiellinvesteringer Totale investeringer Tall i tusen kroner Vedtatt budsjett for forsvarssektoren FAKTA OM FORSVARET

21 Materiell og investeringer Regjeringen vektlegger også i 2012 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Det totale investeringsbudsjettet er på millioner kroner og fordeler seg med millioner kroner til materiellinvesteringer, og millioner kroner til nasjonal- og fellesfinansierte investeringer i eiendom, bygg, anlegg og materiell. Hoveddelen av investeringsmidlene vil benyttes til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. Innenfor landsystemer vil de største utbetalingene i 2012 bli foretatt i forbindelse med anskaffelse av landbasert, indirekte ildstøtte (nytt artilleri), som er et samarbeidsprosjekt med Sverige. Videre vil det fortsatt være aktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet, blant annet gjennom anskaffelse av ytterligere pansrede patruljekjøretøy og våpenstasjoner (Remote Weapon Station). Ut over dette vil det investeres for å øke landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold. For sjøsystemer vil Forsvaret i 2012 fokusere på å motta nytt materiell, herunder fartøy av Skjoldklassen og nye helikoptre til Kystvakten og fregattene. Betydelige utbetalinger vil gå til nye sjømålsmissiler og lettvektstorpedoer. Med de nye fartøyene og oppgraderingen av mineryddere og ubåter har Norge en av Europas mest moderne mariner. Anskaffelsen av Barentshav-klasse ytre kystvaktfartøyer er fullført. Innenfor programområdets luftsystemer vil oppgraderingen av F-16 kampfly og P-3 Orion maritime patruljefly dominere i Sommeren 2011 vedtok Stortinget å anskaffe inntil fire F-35 treningsfly med leveranse fra Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesprogrammet, herunder antall fly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger for Stortinget i vårsesjonen Programområdet nettverksbasert forsvar vil i 2012 omfatte en rekke investeringer innenfor informasjonsinfrastrukturen, blant annet sikker tilgang til satellittkapasitet for kommunikasjon for Forsvaret som gjennomføres i samarbeid med Spania. Innenfor programområdet logistikksystemer er det i 2012 planlagt vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy. Aktiviteter vil også omfatte anskaffelse av etablerings - materiell og sanitetsutstyr, hovedsakelig til operasjoner i utlandet. Det vil fortsatt være aktivitet knyttet til anskaffelse av vann- og drivstoffdistribusjonsmateriell, samt flysikkerhetsmateriell til de flyplasser som Forsvaret har operatøransvar for. I tillegg fortsetter oppgraderingen av ABC søke- og påvisningspanservognene for å bedre vognenes kapasitet og beskyttelse. Innenfor området spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av håndvåpen, bekledning og utrustning de største investeringene. Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg brukes i 2012 primært til å gjennomføre prosjekter knyttet til realiseringen av strukturen i langtidsplanen som ble vedtatt av Stortinget i Som følge av regjeringens omfattende nordområdesatsing vil det bli gjennomført store investeringer i EBA i Indre Troms til støtte for Hærens virksomhet. Videre vil bevilgningen i 2012 bli benyttet til tiltak for å oppgradere og fornye eksisterende EBA og infrastruktur, slik at disse ivaretar nye og endrede krav i lover og forskrifter, og en rekke EBA-prosjekter som er påkrevd i forbindelse med anskaffelse av nytt materiell. 21 FAKTA OM FORSVARET 2012

22 heraldisk vpn forsv, farge, rt strektrykkelse 1,5 pkt PMS 185/116/sort Forsvarets operative hovedkvarter, farge, rt strektrykkelse 1,5 pkt, PMS 116/185/300 Forsvarets logistikkorganisasjon, farge, rt strektrykkelse 1,5 pkt PMS 116/185/sort/hvit Etterretningstjenesten, farge, rt strektrykkelse 1,5 pkt, PMS 116/185/sort Forsvaret Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) FOH ble etablert på Reitan utenfor Bodø i FOH overvåker kontinuerlig situasjonen innenfor norske interesseområder på land, til havs og i luften. Sjef FOH har operativ kontroll over Norges territorialforsvar og ansvar for å planlegge og å lede Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig. All operativ virksomhet og større øvelser styres fra FOH. Dette innebærer at hovedkvarteret har ansvaret for pågående daglige operasjoner med norske styrker både i og utenfor Norge, inkludert nasjonal kontroll over styrker avgitt til multinasjonale styrker i internasjonale operasjoner. Dette innebærer også at FOH planlegger og leder de største militære øvelsene i Norge, og tilrettelegger for alliert og annen utenlandsk trening i landet. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltningen av Forsvarets materiell, ivareta logistikkberedskap og forvalte logistikkprosessene. FLO fremskaffer materiellkapasiteter ved å gjennomføre investeringsprosjekter og driftsanskaffelser. Videre leverer FLO gjennomgående forsynings- og lagertjenester, vedlikehold fra tunge verksteder og rådgivningstjenester til resten av Forsvaret. FLO støtter også Forsvaret med utdanning, daglig drift og klargjøring til operasjoner i og utenfor Norge. FLO er organisert i sju divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. I tillegg til FLO Stab, støttes sjef FLO av en dedikert investeringsstab. Ledelsen i FLO holder til i Oslo. Etterretningstjenesten (E-tjenesten) E-tjenesten fremskaffer informasjon om forhold utenfor Norges grenser. Tjenesten innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer. Hensikten med etterretningsvirksomhet er blant annet å bidra til norske politiske og militære myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Lov om etterretningstjenesten fra 1998, og Instruks om Etterretningstjenesten fra 2001, utgjør det formelle grunnlag for tjenestens etterretningsmessige aktivitet. Instruksen presiserer at tjenesten skal være under norsk kontroll. FAKTA OM FORSVARET

23 Forsvarets sanitet, farge, rt strektrykkelse 1,5 pkt, PMS 116/185/hvit Forsvarets høgskole, farge, rt strektykkelse 1,5 pt PMS 116/185/sort Forsvarets informasjonsstruktur, farge, rt strektrykkelse 1,5 pt, (løver 0,3 pt) PMS 185/116 Forsvarets sanitet (FSAN) FSAN er den sentrale sanitetsorganisasjonen i Forsvaret. FSAN er Forsvarets viktigste bidrag til å utvikle og vedlikeholde en fullverdig nasjonal militær sanitetstjeneste i fred, krise og krig nasjonalt og internasjonalt. FSAN bidrar til, og styrer, videreutviklingen av sanitets- og veterinærtjenestene i Forsvaret og styrkeproduserer sanitetselementer til operasjoner i og utenfor Norge. FSAN bidrar aktivt til utviklingen av det militærmedisinske fagområdet innenfor områdene organisasjon, materiell, personell og prosedyrer, både i NATO og i totalforsvarssammenheng. FSAN driver forskning innenfor blant annet traumatologi, flymedisin, sjøfartsmedisin og katastrofepsykiatri. FSAN har hovedsete på Sessvollmoen utenfor Oslo. Forsvarets høgskole (FHS) FHS har det overordnede faglige ansvaret for akkreditert profesjonsrettet utdanning i Forsvaret og tilbyr utdanning på de høyeste militære utdanningsnivåene. Dette inkluderer sjefs- og informasjonskurs for nøkkelpersonell i militær og sivil sektor og videregående offisersutdanning gjennom stabs- og masterstudiene ved Forsvarets stabsskole (FSTS). I tillegg utvikler og gjennomfører FHS også kurs og videreutdanning for sivilt ansatte og vernepliktige. FHS har hovedsete på Akershus festning og består av følgende avdelinger: fffhs/sjefskurs ffforsvarets stabsskole(fsts) ffinstitutt for forsvarsstudier(ifs) ffforsvarets kompetanse- og utdanningssenter(fokus) ffnorges idrettshøgskole / Forsvarets institutt(nih/f) ffforsvarets kontor for Avansert Distribuert Læring(ADL) ffnorwegian Defence University College(Nodefic) Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) INI ivaretar en helhetlig ledelse og styring av Forsvarets samlede INI-ressurser og satsingen mot et nettverksbasert forsvar (NbF). INI styrkeproduserer også operative enheter innen informasjonsinfrastruktur og nettverkskapasiteter. INI er overordnet ansvarlig for informasjonsstyring og kunnskapsledelse, samt informasjonsoperasjoner i Forsvaret. Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS), Norwegian Battlelab and Experimentation (NOBLE) og Forsvarets arkivadministrasjon (FAA) er alle underlagt INI. Sjef INI med tilhørende stabsfunksjoner er lokalisert på Jørstadmoen ved Lillehammer, hvor flere sentrale deler av INI er lokalisert, inkludert FK KKIS. 23 FAKTA OM FORSVARET 2012

24 GRADER OG DISTINKSJONER Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret GENERAL General ADMIRAL Admiral GENERAL General GENERALLØYTNANT Lieutenant General VISEADMIRAL Vice Admiral GENERALLØYTNANT Lieutenant General GENERALMAJOR Major General KONTREADMIRAL Rear Admiral GENERALMAJOR Major General BRIGADER Brigadier FLAGGKOMMANDØR Commodore BRIGADER Brigadier OBERST Colonel Kommandør Captain (Navy) OBERST Colonel OBERSTLØYTNANT Lieutenant Colonel KOMMANDØRKAPTEIN Commander Senior Grade OBERSTLØYTNANT Lieutenant Colonel MAJOR Major ORLOGSKAPTEIN Commander MAJOR Major KAPTEIN, RITTMESTER Captain KAPTEINLØYTNANT Lieutnant Commander KAPTEIN Captain Løytnant Lieutenant Løytnant Lieutenant Løytnant Lieutenant Fenrik Second Lieutenant FENRIK Sub Lieutenant Fenrik Second Lieutenant SERSJANT Sergeant KVARTERMESTER Petty Officer SERSJANT Sergeant FAKTA OM FORSVARET

25 DEN ØVERSTE LEDELSEN AV FORSVARET 25 FAKTA OM FORSVARET 2012

26 SJØFORSVARET For Konge, Fedreland og Flaggets Heder LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET DEN ØVERSTE LEDELSEN AV FORSVARET Ledelsen i FORSVARSDEPARTEMENTET Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsminister Espen Barth-Eide Statssekretær Roger Ingebrigtsen Ass. dep. råd Morten Tiller Departementsråd Erik Lund-Isaksen Forsvarssjef Harald Sunde Brigader (fung. sjef) Jens Thorleif Thorsen Ekspedisjonssjef Svein Efjestad Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Fung. Ekspedisjonssjef Rolf Kjos Kommunikasjonssjef Elisabeth Kjær Avdeling for personell og fellestjenester Avdeling for sikkerhetspolitikk Avdeling for økonomi og styring Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Kommunikasjonsenheten Forsvarssjefen er dobbelthattet, som både regjeringens øverste militære rådgiver og etatsjef for Forsvaret Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen Generalmajor Per Sverre Opedal Kontreadmiral Bernt Grimstvedt Generalmajor Finn Kristian Hannestad Generalmajor Kristin Lund Forsvarets operative hovedkvarter Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet FAKTA OM FORSVARET

27 merke INI, 3, rt strektykkelse 0,3 pt, Ledelsen i FORSVARET Forsvarssjef Harald Sunde FORSVARSSTABEN St.f.FSJ / Sjef FST Viseadmiral Jan Erik Finseth Direktør Tom Simonsen Personellavdelingen Generalmajor Erik Gustavson Operasjonsavdelingen Generalmajor Espen Amundsen Økonomi- og styringsavdelingen Brigader Stener Olstad Organisasjonsavdelingen Generalløytnant Kjell Grandhagen E-tjenesten Direktør Petter Jansen Forsvarets logistikkorganisasjon Generalmajor Roar Sundseth Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) Generalmajor John Maxfield Steineger Forsvarets sanitet Kontreadmiral Louise Dedichen Forsvarets høgskole 27 FAKTA OM FORSVARET 2012

28 FAKTA OM FORSVARET

29 Forsvarsgrenene og heimevernet 29 FAKTA OM FORSVARET 2012

30 HÆREN Hærens hovedoppgave er å styrkeprodusere avdelinger og personell for bruk både nasjonalt og i utlandet i fred, krise og krig. I tillegg gjennomfører Hæren daglig operasjoner i Norge, i første rekke vakt for Kongehuset og grensevakt. Hærens bidrag til operasjoner i utlandet omfatter hele spennet fra regulære stridsoppdrag til vakt og sikring, overvåking, opplæring, mentorering og andre støttefunksjoner. Generalinspektøren for Hæren (GIH), støttet av Hærstaben (HST), er ansvarlig styrkeprodusent og holder til på Bardufoss i Troms. Operative kapasiteter ffen selvstendig mekanisert brigade(brigade Nord) med brigadeledelse og stab, to mekaniserte kampbataljoner(panserbataljonen og Telemark bataljon), en lettpansret kampbataljon(2. bataljon), en artilleribataljon, en ingeniørbataljon, en etterret ningsbataljon, en sambandsbataljon, en combat service and supportbataljon, en sanitetsbataljon og ett militærpolitikompani ffhans Majestet Kongens Garde ffgrensevakten ffforsvarets spesialkommando / Hærens jegerkommando Materiell ffstridsvogner Leopard 2 A4NO (120 mm kanon) ffstormpanservogner CV 9030N ffpansrede beltekjøretøy M-113 i diverse utgaver ffpansrede hjulkjøretøy SISU/PASI i diverse utgaver ffartilleriskyts M 109 A3GNM ffpanservåpen Javelin ffbombekastere 81 mm ffpansrede ingeniørvogner av ulike kategorier ffpansrede hjulkjøretøy IVECO og Dingo 2 ffupansrede og delvis pansrede varianter av Scania lastevogner og Mercedes feltvogner ffdiverse mindre kjøretøy som snøscootere og motorsykler ffpersonlig våpen, blant annet HK 416 og HK MP7 Skoler og kompetansesenter ffhærens våpenskole, Østerdalen garnison (Terningmoen og Rena) ffkrigsskolen, Linderud leir i Oslo ffhærens befalsskole, Rena leir ffhærens taktiske treningssenter, Rena leir ffforsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte, Sessvollmoen ffforsvarets vinterskole, Terningmoen FAKTA OM FORSVARET

31 Grensevakt langs den norsk-russiske grensen Militærpoliti Leopard brolegger Internasjonale operasjoner Forsvarets spesialkommando Javelin panservåpen Stormpanservogn 31 FAKTA OM FORSVARET 2012

32 For Konge, Fedreland og Flaggets Heder SJØFORSVARET SJØFORSVARET Sjøforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats i fred, krise og krig nasjonalt og internasjonalt. Sjøforsvarets kapasiteter skal hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om norske interesser. Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS), støttet av Sjøforsvarsstaben (SST), er ansvarlig styrkeprodusent. GIS holder til på Haakonsvern orlogsstasjon ved Bergen. Sjøforsvarets operative kapasiteter er delt i Kysteskadren (KE), Marinejegerkommandoen (MJK) og Kystvakten (KV). I tillegg består Sjøforsvaret av Sjøforsvarets skoler og baser. Sjef KE og MJK med staber er lokalisert i Bergen. Med virkning fra årsskiftet 2011/2012 er sjef KV med stab flyttet og samlokalisert med en samlet operativ kystvaktledelse til Sjøforsvarets kystvaktstasjon Sortland (SKYS). KE og KV disponerer moderne fartøy spesialbygget for sine formål. KV støttes i dag av Lynx-helikoptre fra Luftforsvaret og sivile innleide fly og helikopter ved spesielle behov. Forsvaret har startet innfasingen av nye NH-90 helikoptre for bruk både på de helikopterbærende kystvaktfartøyene og på fregattene. Operative kapasiteter Kysteskadren og Marinejegerkommandoen: ffledelseselementet CNorTG taktisk stab for ledelse av maritime operasjoner i og utenfor Norge fffregattvåpenet ffubåtvåpenet ffmtb-våpenet ffminevåpenet fflogistikkvåpenet (logistikk på kjøl) ffmarinens jegervåpen (Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og Taktisk båtskvadron) ffmarinejegerkommandoen Materiell ff5 Fridtjof Nansen-klasse fregatter (under innfasing) ff6 Ula-klasse undervannsbåter ff6 Skjold-klasse fartøyer (under mottak og innfasing) ff3 Oksøy-klasse minejaktfartøyer ff3 Alta-klasse minesveipere ff1 Svalbard-klasse, isforsterket, helikopterbærende (ytre KV) ff3 Nordkapp-klasse, helikopterbærende (ytre KV) ff3 Barentshav-klasse (ytre KV) ffkv Harstad (ytre KV) ffkv Ålesund (ytre KV) ff5 Nornen-klasse (indre KV) ff2 logistikk- og støttefartøyer ffkongeskipet Norge ffet mindre antall støttefartøyer og små, hurtiggående fartøyer i Taktisk båtskvadron (Stridsbåt 90N) Skoler og kompetansesenter ffsjef Sjøforsvarets skoler med stab, Haakonsvern, Bergen ffknm Tordenskjold utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, Haakonsvern, Bergen ffsjøkrigsskolen, Laksevåg, Bergen ffbefalsskolen for Sjøforsvaret, Laksevåg, Bergen ffrekruttskole, KNM Harald Haarfagre, Madla, Stavanger Kystvakten: ffytre kystvakt ffindre kystvakt FAKTA OM FORSVARET

33 Skyting med Mistral Vernepliktige fra kongeskipet Norge Ubåt Ula-klasse Fregatt Fridtjof Nansen-klasse Skjold-klasse KV Bergen Sjøbjørn Minedykker 33 FAKTA OM FORSVARET 2012

34 LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter, stille disse til operasjoner i fred, krise og krig, i og utenfor Norge, og å stille styrker på kontinuerlig beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. Luftforsvaret har også ansvar for driften av redningshelikoptrene. Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), støttet av Luftforsvarsstaben (LST), er ansvarlig styrkeprodusent. Begge er lokalisert på Rygge. Operative kapasiteter ff57 F-16 kampfly ff12 Sea King redningshelikoptre ff2 P-3N og 4 P-3C Orion maritime patruljefly ff4 C-130J Hercules taktiske transportfly ff5 Lynx kystvakthelikoptre ff18 Bell 412 SP taktiske transporthelikoptre ff3 DA-20 Jet Falcon for elektronisk krigføring og VIP-transport ff16 Saab Safari skolefly ff1 NASAMS II luftvernavdeling ff1 basesett med eksplosivrydding, utrykningsenheter, ABC, sanitet, vakt- og ffsikringsenheter, hund og samband ff2 kontroll- og varslingsstasjoner for luftromsovervåking, kommando og kontroll ffnh-90 helikoptre for maritime operasjoner er under innføring Styrkeproduserende enheter ffhovedflystasjoner: Bodø og Ørland ffflystasjoner: Andøya, Bardufoss, Gardermoen og Rygge ffavdelinger: Banak og Sola ffredningstjenesten flyr fra Banak, Bodø, Rygge, Sola, Ørland og Florø lufthavn ffkontroll- og varslingsstasjoner: Sørreisa og Mågerø Skoler og kompetansesenter ffluftoperativt inspektorat, Rygge ffluftforsvarets utdanningsinspektorat, Rygge ffluftkrigsskolen, Trondheim ffluftforsvarets flygeskole, Bardufoss ffluftforsvarets skolesenter (befalsskole og teknisk skole), Kjevik ffrekruttskole ved KNM Harald Haarfagre, Madla, Stavanger FAKTA OM FORSVARET

35 P-3 Orion maritimt overvåkingsfly Mission support F-16 kampfly C-130J Hercules transportfly Hundefører, Luftforsvarets befalskole Bell 412 SP helikopter P-3 Orion NH-90 enhetshelikopter 35 FAKTA OM FORSVARET 2012

36 HEIMEVERNET Heimevernets hovedoppgaver er å ivareta territorielt ansvar, beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov og støtte det sivile samfunnet. Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), støttet av Heimevernsstaben (HVST), er ansvarlig styrkeprodusent. GIHV og HVST holder til på Terningmoen i Elverum. Operative kapasiteter Ledelseselementer: ff11 territorielle distriktsstaber ffsjøheimevernskommandoen, Haakonsvern Styrker: ff11 landheimevernsinnsatsstyrker med evne til hurtig innsetting med kapasiteter innen objektsikring, overvåking og bekjemping ff220 landheimevernsområder med kapasiteter i hovedsak innenfor samme områder som innsatstyrkene. Områdene har lengre reaksjonstid, men større utholdenhet enn innsatsstyrkene ff2 sjøheimevernsgrupper ff4 sjøheimevernsinnsatsstyrker med kapasiteter for hurtig innsetting med kapasiteter innen maritim overvåking og kontroll ff17 sjøheimevernsområder med kapasiteter innen maritim overvåking. Områdene har lengre reaksjonstid, men større utholdenhet enn innsatstyrkene ff7 luftheimevernsområder med kapasiteter for baseforsvar av flystasjoner og andre luftforsvarsinstallasjoner er integrert i 7 av landheimevernsinnsatsstyrkene Materiell ffforskjellige varianter av Scania lastevogner og Mercedes feltvogner ffdiverse mindre kjøretøy som snøscootere og motorsykler ff2 Reine-klasse fartøy ff6 mindre flerbruksfartøy ffavdelingsvåpen som 12,7 mm mitraljøse og materiellødeleggelsesrifle, og Carl Gustav rekylfri kanon ffpersonlig våpen blant annet HK416, HK417 og AG-3 Skole og kompetansesenter ffheimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås med underlagt befalsutdanning på Porsangmoen FAKTA OM FORSVARET

37 Innsatsstyrker Holder vakt utenfor Stortinget etter terrorangrepet 22.juli MP- øvelse Sjøheimevernet Vinterøvelse Cold Respons 37 FAKTA OM FORSVARET 2012

38 FAKTA OM FORSVARET

39 FAKTA 39 FAKTA OM FORSVARET 2012

40 Internasjonale operasjoner Forsvarets bidrag til internasjonale operasjoner i utlandet besto i 2011 gjennomsnittlig av ca. 650 personer. I sammenheng med de allierte operasjonene i Libya i 2011 deltok Norge med luftstyrker. Det norske kampflybidraget ble avsluttet 1. august Norge bidro med andre kapasiteter i operasjonen fram til den ble avsluttet i oktober. Høsten 2011 bidro Norge til NATO-operasjonen Ocean Shield med et Orion-fly og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor kysten av Øst Afrika. Norsk deltakelse i ISAF var hovedsatsingsområdet for Forsvaret i 2011 og vil også være det i I 2011 startet den afghanske regjeringen, i samarbeid med NATO, prosessen med å overføre ansvaret for sikkerheten av de første provinsene fra NATO til afghanske sikkerhetsstyrker. Hovedfokus for den norske innsatsen fremover vil i økende grad være på kompetanse- og kapasitetsbygging for å styrke de afghanske styresmaktene sin evne til selv å ta ansvar for sin egen sikkerhet. I tillegg til Afghanistanengasjementet, stiller Norge med mindre personellbidrag i FN-ledede operasjoner i Afrika, Midtøsten, Afghanistan og Kosovo. Vi bidrar også i den multinasjonale operasjonen i Sinai (MFO). Som en del av Norges rutinemessige deltakelse i NATOs stående maritime styrker, deltar vi både med mineryddefartøy og kommandofartøy i Det er budsjettert med millioner kroner til merutgifter i forbindelse med norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner i Kosovo (1999 ) KFOR Antall: 3 Kosovo (1999 ) UNMIK Antall: 1 Italia (mars okt 2011) OUP Antall: 7 Kreta (mars august 2011) OUP Antall: 101 Sinai (1982-) MFO Antall: 3 England (2011 ) NORTHWOOD Antall: 2 Bosnia-Herzegovina (2005 ) NHQ Sarajevo Antall: 1 Sør-Sudan(2005 ) UNIMISS Antall: 11 Kongo (1960/64 ) MONUC/MONUSCO Antall: 1 FAKTA OM FORSVARET

Fakta om For svaret 2013

Fakta om For svaret 2013 Fakta om For svaret 2013 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk Sikkerhetspolitiske mål 2 Forsvarspolitiske mål 3 Forsvarets oppgaver 4 Regjeringens hovedprioriteringer 5 Internasjonalt samarbeid 6 Totalforsvaret

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Fakta om Forsvaret 2008

Fakta om Forsvaret 2008 Fakta om Forsvaret 2008 Fakta om Forsvaret 2008 2 Innhold Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk 4 1. Sikkerhetspolitiske mål 5 Forsvarspolitiske mål 5 2. Forsvarets oppgaver 6 3. Regjeringens fokusområder

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD kortversjon Forsvarssjefen I løpet av de siste 15 20 årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar.

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 7 1 Hovedmål

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Innst. S. nr. 318 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 48 (2007 2008) Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid Prop. 73 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Innhold 1 Innledning status og hovedprioriteringer... 7 1.1 Forsvarets rolle og funksjon... 7 1.2 En ny planprosess... 8

Detaljer

Stillinger tillagt rett til bolig

Stillinger tillagt rett til bolig Stillinger tillagt rett til bolig 010100-01.01-005 FD/ FD-LED/ FD I BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.02-005 FD/ FD-LED/ FD II BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.03.02-005 FD/ FD-LED/ FD III/ OPERASJONS

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarets årsrapport 2011 2 FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarssjefens forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles

Detaljer

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 388 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 73 S (2011 2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Et forsvar for vår tid Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011 2 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Kortversjon Side 2 Forsvarsstudie 07 Side 3 Forsvarsstudie 07 Sverre Diesen General Forsvarssjef Forsvarsstudie 07 (FS 07) er forsvarssjefens

Detaljer

Forsvarets årsrapport 2012

Forsvarets årsrapport 2012 Forsvarets årsrapport 2012 3 1 Forsvarssjefens forord Forsvarets fremste oppgave er å sikre Norges suverenitet, rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgaven stilles store samfunnsressurser til

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 PRINSIX - Rammeverk Norwegian Ministry of Defence Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 Litt historie PRINSIX prosjektet Andreas Stenseth (FTD) var leder av styringsgruppen som besto av NK/Stabsjefer

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug Generalmajor Utredningsleder ISL Forsvarsdepartementet INNLEDNING Ærede forsamling! La meg innledningsvis få takke så mye for å ha

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008 En samlet vurdering Forsvarsdepartementet 24. september 2009 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag

Detaljer

Forsvaret i krig og fred

Forsvaret i krig og fred Trygge samfunn Tidsskrift for Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) nr 3 2010 Tema: Forsvaret i krig og fred kan ikke bruke utrente mannskaper folk må selv ta ansvar større trygghet ved sprengningsarbeid

Detaljer

F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport

F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport 2013 FORSVARETS ÅRSRAPPORT 2013 OVERSIKTf Innhold Forsvarets årsrapport LOKASJONER Hovedtall 002 Forsvarssjefens innledning 004 Forsvarets ledelse 008

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Prop. 1 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen VERDIER VERD Å VERNE Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Mine damer og herrer, kjære

Detaljer

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON 201 T FORSVAR I NDRING F ORS VA RS S JF NS FA GMIL I TÆR R Å D KOR T V RS JON 1 2 Forsvarssjefens forord Gjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i uropa seg og aktualiserte behovet for

Detaljer

Forsvarssjefens forord

Forsvarssjefens forord Forsvarets årsrapport 2010 2 Forsvarssjefens forord For alt vi er og alt vi har Forsvaret skal beskytte de verdier samfunnet vårt bygger på og de verdier vi råder over. Vi forvalter store ressurser og

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 1700 1795. Inntektskapitler: 4700 4799

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 1700 1795. Inntektskapitler: 4700 4799 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I 3.5.10 Helhetlig system for Innledende del... 9 styrkeoppbygging... 36 3.5.11 Nytt

Detaljer

DET NYE FORSVARET MFU

DET NYE FORSVARET MFU DET NYE FORSVARET MFU ET SAMMENDRAG AV FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003 FORSVARSSJEF SIGURD FRISVOLD ET TIDSRIKTIG FORSVAR FOR NASJONAL SIKKERHET OG INTERNASJONALT ENGASJEMENT Den militærfaglige

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

BODØ HOVEDFLYSTASJON

BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ KOMMUNE Befolkning ca. 45 000 Fikk bystatus i 1816 Totalareal 1385 km2 Rikt kultur- og fritidstilbud Verdens tetteste havørnbestand Trafikalt knutepunkt i Nord-Norge 70 fjelltopper

Detaljer

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner NAVN Andøya Flystasjon Andøya Flystasjon FLO/LUFT/ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO/AMMO/ANDØYA x FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA Flo/D/PRE N/Setermoen Panserbataljonen

Detaljer

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innst. S. nr. 31 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innstilling fra forsvarskomiteen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret Til Stortinget 1.

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD 02 Forsvarssjefens fagmilitære råd Innhold Forsvarssjefens forord 4 1 Innledning 6 2 Sentrale rammefaktorer 7 2.1 Politiske rammer for Forsvarets videre utvikling 7 2.2

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006)

St.prp. nr. 1 (2005 2006) St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Sammendrag... 11 1.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk 11 1.2

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Hovedmål

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463. Inntektskapitler: 4700-4799

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463. Inntektskapitler: 4700-4799 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463 Inntektskapitler: 4700-4799 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463 Inntektskapitler:

Detaljer

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Kjære leser Etter FS 2000, og daværendes Forsvarspolitisk utvalgs innstilling, startet en omfattende omlegging og modernisering av det norske Forsvaret.

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Av Ragnar Dahl, ragnar.dahl@bfo.no

Av Ragnar Dahl, ragnar.dahl@bfo.no Større driftsenheter kan bety Forsvarets ledelsesstruktur ble endret siste uken av januar 2009. Vi går fra 72 driftsenheter til 21, pluss de vi har i FLO i en overgangsperiode. Hovedårsaken er at vi skal

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011

Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011 Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011 Foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo Sjekkes mot fremføring Det vi ønsker skal bli varig, må vi forandre. Bill

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold HVA VI VIL OG HVOR VI SKAL: MÅL OG PRIORITERINGER FOR FORSVARSPOLITIKKEN I 2003 Innledning Deres Majestet, generaler

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. januar 2002

Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. januar 2002 Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. januar 2002 REGJERINGENS FORSVARSPOLITISKE UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Forsvarsminister Kristin Krohn Devold 1. Innledning Ærede forsamling. Vi har bak oss et av

Detaljer

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Hovedmål

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Innhold TILLEGG TIL FORSVARETS ÅRSRAPPORT

Innhold TILLEGG TIL FORSVARETS ÅRSRAPPORT Innhold Forsvarssjefens innledning 004 Introduksjon til virksomheten 008 Årets aktiviteter og resultater 018 Styring og kontroll 030 Vurdering av fremtidsutsikter 034 Årsregnskap 042 TILLEGG TIL FORSVARETS

Detaljer

Prop. 1 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Hovedmål

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen 28.11.12 1 28.11.12 2 Praktiske forhold 28.11.12 3 FORSVARET Kirurgibygg

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier IVERKSETTINGSBREV FOR FORSVARSSEKTOREN (2009-2012) 7. juli 2008 STATSRÅDENS FORORD Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Brigader Bjarne Nermo

Brigader Bjarne Nermo Fra prosjekt t - operativt tilgjengelig Brigader Bjarne Nermo Sjef FLO Landkapasiteter Forfatter Prosjektittel 07.11.2013 07.11.2013 1 Innhold Fremskaffelser i FLO Utviklingsperspektiver landmateriell

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning 2390 18. mars Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning til NATOs toppmøte i Washington 23. - 25. april Møte torsdag den 18. mars kl. 10 President: H ans J. Røsjorde Dagsorden (nr. 65):

Detaljer

OMSTILLINGEN AV FORSVARET

OMSTILLINGEN AV FORSVARET Foredrag i Oslo Militære Samfund 15. oktober 2001 ved Forsvarssjef General Sigurd Frisvold OMSTILLINGEN AV FORSVARET Innledning Etter å ha mottatt iverksettingsbrevet fra Forsvarsministeren har Forsvaret

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

FORSVARET VED INNGANGEN I 2014. Status og utfordringer. Forsvarsjefens tale Oslo Militære Samfund. 13 januar 2014

FORSVARET VED INNGANGEN I 2014. Status og utfordringer. Forsvarsjefens tale Oslo Militære Samfund. 13 januar 2014 FORSVARET VED INNGANGEN I 2014 Status og utfordringer Forsvarsjefens tale Oslo Militære Samfund 13 januar 2014 (Tekst må kontrolleres mot fremføring) Gode forsvarsvenner, Godt nytt år! Det er nå 20 år

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Forsvarets årsrapport 2012

Forsvarets årsrapport 2012 Forsvarets årsrapport 2012 kortversjon Introduksjon «Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. For å løse oppgavene stilles store samfunnsressurser til rådighet for Forsvaret, ressurser

Detaljer

Prop. 153 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 153 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 153 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Forsvarsdepartementet (ekstraordinære utgifter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret) Tilråding

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

Sikkerhetslov og kommuner

Sikkerhetslov og kommuner Sikkerhetslov og kommuner Krav, problem og mulige løsninger Odd Morten Taagvold 12. Juni 2013 Innhold 1. Trusselbilde sett fra nasjonale myndigheter 2. Hva er «Lov om forebyggende sikkerhet» (sikkerhetsloven)?

Detaljer