Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi"

Transkript

1 Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi Anders Tveit Høsten 2009

2 BI Bank og finans 2009 Det må ikke kopieres fra denne studieguiden ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk, Lov om rett til fotografi og Avtale mellom Staten og Rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet. Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. 2

3 E-LÆRINGSKURS I MAKROØKONOMI Anders Tveit Handelshøyskolen BI Dette kurset tar for seg de viktigste typene av data som økonomer bruker i makroøkonomiske analyser. Av disse er nasjonalregnskapet den viktigste kilden. Med bakgrunn i et slikt regnskap kan vi ikke bare studere økonomien i et land, men også foreta sammenlikninger land imellom. Dette gir oss også et godt grunnlag for å studere endringer i priser, renter og valutakurser. Andre data er størrelser fra arbeidsmarkedet, så som arbeidsledighet og reallønn. I dette kurset går jeg også nærmere inn på regjeringers finanspolitikk og sentralbankers pengepolitikk. Kursets Internettadresse er: (NB! Tast inn bokstaven liten l som i le (ikke tallet 1) etter Bruk denne papirutgaven til å skrive inn dine svar. Svarene finner du ved å gå igjennom e-læringskurset. 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Del 1 Hvordan virker renten på inflasjonen?... 6 Oppsummeringstest del Del 2 Årsaker til inflasjon lang sikt Oppsummeringstest del Del 3 Nasjonalregnskap Oppsummeringstest del Del 4 Konsumprisindeks og informasjon om arbeidsmarkedet Oppsummeringstest del Del 5 Statsbudsjett, renter og valutakurser Oppsummeringstest del

5 E-læringskurs i makroøkonomi Innledning Endringer i renter, priser og valutakurser er et resultat av valg vi mennesker foretar hver dag. Dette kurset handler om å forstå mer av hvorfor det er slik. Utfordringen er å se sammenhengen mellom det hver enkelt av oss gjør og hvilke følger det får for nasjonen som en helhet. Endringer finner ikke sted nødvendigvis fordi jeg gjør noe, men er det mange som gjør det samme kan endringene bli store. Som det sto på et skilt før broen: Hundre mann kan jeg bære på min rygg, men svikter om de alle marsjerer (1). Makroøkonomi handler om å se hvordan summen av alle våre handlinger slår ut. Til å hjelpe oss har vi steder som Statistisk sentralbyrå. De samler inn data og setter dem sammen i størrelser som kalles nasjonalprodukt, konsum, investering, eksport osv. Ved å studere disse kan vi forstå mer av sammenhengene, og det åpner seg nye muligheter i form av at vi kan begynne å spå: Hva tror vi skjer med renten, valutakursene osv? Dette kan vi bruke når vi snakker med familien, når vi snakker med kolleger og når vi snakker med kunder på jobben. Det er det fine med makroøkonomi. Det angår oss alle alltid. Det slutter ikke når vi går hjem fra arbeidet. Men la oss komme i gang. La oss begynne litt forsiktig med et eksempel på en typisk makroøkonomisk problemstilling. Kurset består av fem deler. De to første delene tar for seg typiske makroøkonomiske problemstillinger. Samtidig får du en innføring i hvordan vi samfunnsøkonomer tenker. Fra del 3 går jeg mer systematisk igjennom temaene. Lykke til! Del 1: Hvordan virker renten på inflasjonen? trykk her Del 2: Årsaker til inflasjon lang sikt. trykk her Del 3: Nasjonalregnskap trykk her Del 4: Konsumprisindeks og informasjon om arbeidsmarkedet trykk her Del 5: Statsbudsjett, renter og valutakurser trykk her (1) Hentet fra sangen: Far har fortalt, av Lillebjørn Nilsen. 5

6 Del 1 Hvordan virker renten på inflasjonen? Vi starter dette kurset ved å gå igjennom denne typiske makroøkonomiske problemstillingen. Det gjør vi ved å ta for oss de forskjellige trinnene i besvarelsen av en slik oppgave. Først avgrenser vi problemstillingen og avklarer begreper. Innledningsvis kan det også være lurt å presisere rekkefølgen for analysen. Det blir å studere hvilken effekt en renteendring har på inflasjonen (ikke omvendt, det vil si hva som vil skje med renten hvis inflasjonen endres). Så presiserer vi ordene i teksten: Hvordan virker, rente, inflasjon La oss starte med Hvordan virker, det vil si virker på hvem? Hvilke grupper av aktører har vi i et samfunn/land? Følgende inndeling kan være et mulig utgangspunkt: Jeg har altså skilt mellom tre sektorer: Privat sektor, offentlig sektor og utlandet (eller to: Norge i forhold til utlandet). Innen privat sektor skiller vi mellom publikum (husholdninger og bedrifter) og banker. Innen offentlig sektor (myndighetene) trekker vi først og fremst frem regjering/storting (statsbudsjett/finanspolitikk) og sentralbanken/ Norges Bank (pengepolitikk). 6

7 Så må vi presisere hva vi mener med rente. Hvilken rente? Mener vi innskuddsrente, utlånsrente, effektiv rente, nominell rente, styringsrente, foliorente, signalrente.? En diskusjon om hvilken effekt en renteendring har på inflasjonen starter typisk med en renteendring i Norges Bank. Renteendringen gjelder bankenes innskudds- og utlånsrenter i sentralbanken. Dette kalles også signal- eller styringsrenten. I dag er det først og fremst endringer i innskuddsrenten som påvirker bankenes rentesetting. Navn som benyttes om denne renten er innskuddsrente = foliorente = styringsrente = signalrente. Avstikker: Gå til Norges Banks hjemmeside og finn ut hva styringsrenten er i dag trykk her Styringsrenten: (dato) Så må vi presisere hva vi mener med inflasjon. Definisjon: Svekkelse av pengenes kjøpekraft (stadig økende priser på varer og tjenester). Prisnivå måles ved hjelp av prisindekser. En indeks som får stor oppmerksomhet i presse og media er konsumprisindeksen KPI. Den måler utvikling i levekostnader til en gjennomsnitts husholdning. KPI er et mål på prisstigningen på privat konsum. Når Norges Bank snakker om inflasjon bruker de gjerne ordet kjerneinflasjon eller underliggende inflasjon. Begrepene har ingen presis definisjon, men forbindes gjerne med KPI justert for effekten av endringer i avgifter (KPIJA) og energipriser (KPIJAE). Norges Bank benytter også KPIXE som er en sammenveining av KPIJAE og trendveksten i energiprisene i KPI. Det er disse størrelsene de sjekker opp mot sitt mål for pengepolitikken (inflasjonsmålet). Avstikker: Gå til Statistisk Sentralbyrås temaside Priser. Let blant nøkkeltallene til venstre. Skriv ned tallene for KPI og KPI JAE trykk her KPI: (dato) KPI JAE: (dato) Gå deretter til Norges Bank og finn frem til tallet for inflasjonsmålet (mål for pengepolitikken) trykk her. Inflasjonsmålet for pengepolitikken er: 7

8 Vi skal altså se på hvilken effekt en endring i signalrenten har på KPI. La oss ta eksempelet høyere rente: Trinn 1: Høyere signalrenter i Norges Bank gjør etterhvert at: Trinn 2: Bankenes markedsrenter stiger. Dette gjør at: Trinn 3: Publikum: a) Bedrifter reduserer investeringer mens husholdninger reduserer forbruk. b) Dessuten vil krona styrkes. Dette reduserer eksporten mens importen blir billigere. Trinn 4: Til sammen gir det redusert etterspørsel og dermed lavere vekst. Trinn 5: Redusert etterspørsel gir lavere produksjon og dermed mindre press i økonomien og dermed lavere Inflasjon (KPI) Multiple choice oppgave: Økonomiens virkemåte trykk her. Avstikker: På Norges Banks hjemmeside kan du se en animasjon som beskriver denne utviklingen trykk her. I denne animasjonen heter det at pengepolitikken virker via forskjellige kanaler. To grunnleggende kanaler er: Etterspørselskanalen: økt rente betyr mindre press i økonomien, som igjen gir lavere lønnsvekst og dermed lavere inflasjon. Valutakurskanalen: høyere rente enn utlandet gir netto kapital inn, NOK mer verdt, billigere import og dermed lavere inflasjon. Dessuten omtales en tredje kanal: Forventningskanalen: Det er viktig for Norges Bank at vi (som forbrukere og som bedriftsledere) forventer at inflasjonen blir 2.5 %. Dette er en viktig faktor for at den faktisk blir det. Hvis vi begynner å forvente noe annet vil dette påvirke hva det faktisk blir, og dermed medvirke til negative spiraler (inflasjonsspiral eller deflasjonsspiral). Vi avslutter med konklusjonen: Høyere rente gir lavere inflasjon og omvendt. OPPSUMMERING Etter å ha gått igjennom del 1; test deg selv ved å trykke her. 8

9 Oppsummeringstest del 1 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: Makroøkonomiske aktører i et samfunn. Hvem de er og hva det heter når myndighetene driver sin politikk. Styringsrente KPI JAE Inflasjonsmålet Etterspørselskanal Valutakurskanal Tilbake til innledningen trykk her. 9

10 Del 2 Årsaker til inflasjon lang sikt I denne delen skal vi ta for oss en annen typisk makroøkonomisk problemstilling. Hva er det som er en grunnleggende årsak til at prisene på varer og tjenester stiger i et samfunn? I problemstillingen rentens effekt på inflasjonen (del 1), benyttet vi det vi kaller en økonomisk modell. Det vil si en forenklet representasjon av en økonomi. En modell sier noe om økonomiens virkemåte. Da benytter vi ord, figurer, piler og likninger. Vi bruker modeller fordi vi ønsker å fokusere på noen sider ved en sak. Dette gir oversikt. Samtidig kan vi oppdage nye sammenhenger. La meg forklare dette nærmere ved å gå igjennom problemstillingen i del 1 hvor jeg også bruker ordene eksogen (gitt utenfra) og endogen (gitt i modellen): Høyere rente reduserer konsum (de som har gjeld føler seg fattigere) og investeringer (færre prosjekt blir lønnsomme, bedre å sette pengene i banken). Dermed reduseres etterspørselen slik at det blir mindre press i økonomien og dermed lavere prisstigning. Dette omtales også som etterspørselskanalen. Dessuten vil en høyere rente (enn utlandet) trekke i retning av sterkere krone (lavere valutakurs). Dermed blir importen billigere og prisstigningen lavere. Dette omtales også som valutakurskanalen. La oss så se på tema årsaker til inflasjon. 10

11 Da trenger vi først å skille mellom: I enhver transaksjon er det penger involvert. Du kjøper penger ved å arbeide, og du selger penger når du skaffer deg varer og tjenester. Det er imidlertid viktig å skille mellom de to typene av objekter. Dette skillet skal vi benytte når vi skal diskutere emnet grunnleggende årsaker til inflasjon. For å se hvordan dette kan beskrives kan du lese tegneserien om onkel skrue og tornadoen i kornsiloen (en av Carl Barks beste). Se Internett adressen: trykk her Vi økonomer kaller dette for: Kvantitetsteorien Dette er en modell som har blitt benyttet for å forklare årsaker til inflasjon. Dessuten har den vært benyttet overfor politikere for å argumentere for hvordan pengepolitikk bør legges opp. Sammenhengen kalles også omsetningslikningen og har røtter tilbake til 1500 tallet. Likningen ble hentet frem av Milton Friedman som i 1976 fikk Nobels minnepris i økonomi. 11

12 Kvantitetsteorien: Prisvekst + produksjonsvekst = pengemengdevekst + vekst i pengenes omløpshastighet La oss nå bruke dette som en modell for å si noe om årsaker til inflasjon. Vi starter med å presisere forutsetninger det vil si avgrense modellen slik at vi kan få entydige svar. Forutsetter: lang sikt (det vil si vi har et langt tidsperspektiv) og at pengenes omløpshastighet er konstant. Da blir sammenhengen: Prisvekst + produksjonsvekst = pengemengdevekst eller hvis vi flytter produksjonsvekst over: Prisvekst = pengemengdevekst produksjonsvekst Dette fikk Friedman til å konkludere som følger: Så lenge det ikke produseres mer realobjekt vil mer penger (flere finansobjekt) bare bety høyere priser når omløpshastigheten er konstant. Realøkonomisk vekst og pengemengdevekst må gå hånd i hånd hvis ikke blir det inflasjon/deflasjon. 12

13 Oppgave Anta at Statistisk sentralbyrå anslår at over en periode har den årlige realøkonomisk vekst i snitt vært 2 %. I samme periode har den årlige pengemengdeveksten i snitt vært 6 %. (i) Hvilken årlig prisstigning vil dette gi ifølge Kvantitetsteorien? Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her (ii) Hvilken holdning ville Norges Bank hatt til en slik situasjon? Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her (iii) Foreslå tiltak myndighetene (storting/regjering og sentralbank) kan sette i verk for å nå målet. Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her (iv) Anta så at Norges Bank setter i verk tiltak som foreslått over, men at inflasjonen likevel ikke går ned. Bruk kvantitetsteorien til å forklare mulige årsaker til dette. Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her Multiple choice oppgave: Kvantitetsteorien trykk her. Til slutt en historie fra virkeligheten: I oktober 1923 steg prisene i Tyskland med %. Det er det samme som om en sjokolade kostet 1 kr ved starten av måneden og 290 kr ved utgangen av måneden. 20. november 1923 ble tyske mark erklært ugyldig som betalingsmiddel. En viktig årsak var klart at det var for mange penger i omløp i forhold til varer og tjenester. 13

14 Etter å ha gått igjennom del 2; test deg selv ved å trykke her. Oppsummeringstest del 2 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: Økonomisk modell Eksogene variable Endogene variable Realobjekt Finansobjekt Kvantitetsteorien Tilbake til innledningen trykk her. 14

15 Del 3 Nasjonalregnskap Så skal jeg gå mer systematisk igjennom sentrale makroøkonomiske tema. Vi starter med en gjennomgang av nasjonalregnskapet, det vil si hvordan en nasjon er drevet økonomisk sett jfr kap 6 i Per Halvor Vales bok. Den viktigste størrelsen i nasjonalregnskapet er nasjonalproduktet det vil si verdien av varer og tjenester produsert i landet, verdsatt til markedspris, i en gitt periode, typisk et år. Nasjonalproduktet = verdien av produksjonen En presisering: Alle som har pusset opp et hus vet hvor fort ting forfaller. Forfallet heter i nasjonalregnskapet kapitalslit (engelsk D for depresiering). Det er kapitalslitet som utgjør forskjellen mellom brutto- og netto nasjonalprodukt (BNP eller Y kontra NNP eller R). Så til den viktigste sammenhengen i nasjonalregnskapet - den økonomiske sirkulasjon (økosirk) også kalt reallikningen. Den sier følgende: 15

16 Varer og tjenester kan komme fra to steder (tilgang eller tilbud): Enten produsert i landet (brutto nasjonalproduktet) eller fra utlandet (import B). BNP + B Varer og tjenester kan brukes tre steder (anvendelse eller etterspørsel): - Konsum/forbruk (privat husholdninger og ideelle organisasjoner C og offentlig G), - brutto realinvestering (I) eller - eksport (A) (C + G) + I + A Reallikningen: BNP + B = (C + G) + I + A 16

17 Oppgave: Finn oppdaterte tall for norsk økonomi ved å gå til siste Stortingsmelding nr 1 tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi trykk her Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Mrd. kroner Privat konsum år Offentlig konsum Bruttoinvesteringer i fast kapital Eksport - Import Bruttonasjonalprodukt En presisering: Her kan vi også snakke om brutto- og netto størrelser når det gjelder realinvesteringer. Forskjellen er kapitalslitet. I mange sammenhenger er det viktig å huske på at vi må bruke mye penger bare i vedlikehold av bygninger, veier osv. Hvor mange penger? Trykk her og finn ut! Kapitalslit i Norge = Dato 17

18 Oppgave BNP anvendelse Situasjonen i et land kan beskrives ved å se størrelsene i reallikningen (konsum osv) i forhold til BNP (% andel). Hvordan er situasjonen for Norge? Hent tall fra Statistisk Sentralbyrås temaside Nasjonalregnskap ved å trykke her (du finner tallene under (BNP anvendelse) ved å se på kakediagram midt på siden). En viktig presisering Nominelle - kontra reelle størrelser Husk at du finner en verdi ved å multiplisere pris med mengde. Verdi = pris * mengde Verdi kalles også nominelt eks nominelt nasjonalprodukt mengde kalles også reelt eks reelt nasjonalprodukt 18

19 På vekst form blir sammenhengen: Verdivekst = prisvekst + mengdevekst eller vi kan bruke ordene: Nominell vekst = inflasjon + reell vekst Uttrykket kan også løses med hensyn på reell vekst slik at vi får: Reell vekst = nominell vekst - inflasjon Når vi studerer økonomisk vekst er det viktig å skille mellom endring i pris og endring i mengde. Land med høy inflasjon får dermed mye høyere nominell vekst enn reell (volum/mengde) vekst. Vi har altså: BNP målt i løpende priser = nominelt BNP BNP målt i faste priser = reelt BNP 19

20 Oppgave nasjonalprodukt (i) Statistisk Sentralbyrå har funnet ut at verdien av alle varer og tjenester produsert i fjor = 100 (for eks mill kr). I år var verdien av alle varer og tjenester produsert = 110. I samme periode steg prisene med 8 %. Hvor mange % flere varer og tjenester ble produsert i år i forhold til i fjor? Hva kalles denne veksten? Svar: For å sjekke at du har rett trykk her (ii) Fra et år til et annet stiger nominell økonomisk vekst i et land mens den reelle økonomiske veksten er negativ. Hva har skjedd? Svar: For å sjekke at du har rett trykk her Multiple choice oppgave: Nominell BNP trykk her. 20

21 Oppgave reallikningen: Fyll inn det som mangler (tallene er i %). BNP C G I A B Som over Som over Som over Hvilket land er best?

22 Disponibel inntekt og sparing Vanligvis vil det meste av inntekten i et land skrive seg fra landets egen verdiskapning, men vi må også ta hensyn til inntekter som strømmer over landegrensene. Slike inntekststrømmer gjør at netto nasjonalproduktet (NNP eller R) blir forkjellig fra disponibel inntekt Q. Q = R + (F + GA) hvor F + GA = renteinntekter, utbytte og gaver overfor utlandet, netto. Dette kan være u-hjelp, inntekter fra Statens pensjonsfond utland (petroleumsfondet) og utlendinger som jobber her og som sender penger hjem og omvendt. Tidligere har jeg introduserte reallikningen hvor det het at det er tre former for anvendelse: konsum, investering og eksport. Sparing er det som ikke er konsum det vil si investering og eksport. Litt mer presist: Et land kan spare på to måter. Enten ved å ha positive netto realinvesteringer I - D (investere mer enn det som må til for å dekke kapitalslitet) eller ved å ha større eksport enn import. For ordens skyld må vi her også huske på størrelsen F + GA det vil si renteinntekter og annet til og fra utlandet. Likningen blir Eksport A import B + F + GA. Dette kalles både driftsbalansen (CA current account) og netto finansinntekter (FI). Balansen inngår i utenriksregnskapet. En positiv driftsbalanse betyr at landet har valuta til overs. Hvor denne plasseres avhenger av landets situasjon. (kjøpe utenlandske verdipapir, - eiendommer eller nedbetale utenlandsgjeld) Den andre viktige likningen i nasjonalregnskapet ved siden av reallikningen blir da: S = I - D + FI eller S = I - D + CA For utledning av sammenhengene se vedlegg ved å trykke her. 22

23 Oppgave om disponibel inntekt og sparing I et land er følgende nasjonalregnskapstall oppgitt: I = 16 % av BNP, D = 12 % av BNP, CA = 13 % av BNP, F + GA = 0 % av BNP (i) Hva forteller det om landets valuta situasjon? Netto eksport av valuta eller netto import? Svar: (ii) Hvis landet ikke har utenlands gjeld. Hvor kan valutaen plasseres (jfr. Spm (i))? Svar: (iii) Hva blir landets sparing? Svar: (iv) Hvordan er forholdet mellom disponibel inntekt og samlet konsum i landet? Svar: (v) Forklar forskjellen hvis følgende størrelser er annerledes ny I = 10 % og ny CA = - 10 % (resten er som over)? Svar: For å se forslag til svar trykk her Etter å ha gått igjennom del 3 test deg selv ved å trykke her. 23

24 Oppsummeringstest del 3 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: BNP = Y C G I A B Q D S CA=FI F + GA Tilbake til innledningen trykk her. 24

25 Del 4 Konsumprisindeks og informasjon om arbeidsmarkedet. Denne indeksen publiseres hver måned av SSB (statistisk sentralbyrå) og er en indikator på utviklingen i levekostnadene til en norsk gjennomsnitts husholdning. KPI er et mål på prisstigningen på privat konsum. Den er basert på en utvalgsundersøkelse der mer enn 2000 utsalgssteder innenfor detaljhandel og tjenesteyting over hele landet er med. Med utgangspunkt i KPI publiseres også konsumprisindeksen justert for avgifter og energi (KPI JAE). Denne indeksen kalles også den underliggende konsumprisveksten eller kjerneinflasjonen. Dette er en viktig indikator Norges Bank bruker for å undersøke om pengepolitikkens mål om stabile priser (inflasjonsmålet) er oppnådd. Dette er hjemlet i forskrift om pengepolitikken av Der heter det: Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. For å gå til forskriften trykk her. Hvis KPI JAE ligger under 2.5 % er dette en indikator som trekker i retning av lavere renter (og omvendt). Rapporten som analyserer utviklingen i inflasjon, produksjon og etterspørsel de tre siste årene heter Pengepolitisk rapport (tidligere inflasjonsrapporten). I rapporten vurderes også risikobildet og usikkerheten rundt anslagene. Pengepolitisk rapport finner du på Norges Banks hjemmeside. Hvis du vil lese mer om dette trykk her. Multiple choice oppgave: Pengepolitikk trykk her. 25

26 Oppgave om KPI Bruk SSBs temaside PRISER til å svare på spørsmålene: For å gå til temasiden trykk her Tall for KPI = (når?) Tall for KPI JAE = (når?) KPI forsøker å måle prisstigningen på privat konsum. Hvilke andre indekser finner du på siden? Informasjon om arbeidsmarkedet Økonomisk vekst henger nøye sammen med aktiviteten i arbeidsmarkedet. Informasjon fra arbeidsmarkedet er derfor viktig når vi skal vurdere situasjonen og konjunkturutsiktene i økonomien. I denne sammenheng er det greit å tenke igjennom følgende størrelser og sammenhengen mellom dem: 26

27 I et land er det de sysselsatte som produserer varer og tjenester mens det er nasjonalprodukt i forhold til befolkningen som helhet vi tenker på når vi snakker om levestandard. Vi har to måter å måle arbeidsledighet: - AKU arbeidskraftsundersøkelsen (Statistisk sentralbyrå (SSB)) og - Registrerte arbeidssøkere (nav arbeids- og velferdsetaten). Når arbeidsledigheten oppgis i prosent benyttes formelen: u = (N-L) / N hvor u = ledighetsraten, N = arbeidsstyrken og L = antall sysselsatte. Oppgave arbeidsmarkedet Bruk SSBs temaside ARBEID for å svare på spørsmålene. For å gå til temasiden trykk her. I Norge bor det ca 4.7 millioner mennesker. Av disse er ca 3.4 millioner mellom 15 og 74 år (arbeidsdyktig befolkning). Hvor stor er arbeidsstyrken? Svar i prosent: Dette utgjør ca antall personer: Hvor mange er sysselsatte: Svar i prosent: Dette utgjør ca antall personer: Dermed blir antall arbeidsledige ca: 27

28 Men SSB er det ene av to steder vi kan finne informasjon om arbeidsledighet i Norge. Det andre stedet er nav (arbeids- og velferdsetaten) hvor vi finner nye tall for registrerte arbeidsledige. Gå til nav og finn nye tall ved å trykke her Totalt antall registrerte ledige = (presiser når) En svakhet ved begrepet arbeidsledighet er at det ikke fanger opp individer som ikke regnes med i arbeidsstyrken. I land som over lengre tid har hatt høy ledighet vil ofte en del ledige personer gi opp å lete etter jobb. Men de som slutter å lete etter arbeid faller også utenfor arbeidsstyrken (tenk igjennom hvor mange du fant i oppgaven over som var mellom 15 og 74 år, men som ikke var en del av arbeidsstyrken). Dermed går ledigheten ned uten at sysselsettingen går opp. For måling av sysselsetting i forhold til hele den arbeidsdyktige befolkningen brukes begrepet yrkesdeltakelse eller yrkesaktive. Det vil si arbeidsstyrken (N) delt på alle mellom 15 og 64 eller 74 år (total arbeidsdyktig befolkning). Dette kalles også sysselsettingsfrekvensen. Oppgave Gå til SSBs temaside ARBEID og finn tall for yrkesaktive/yrkesdeltakelse i Norge og internasjonalt (se søylediagrammer). trykk her Yrkesaktive: Norge ca % Italia ca % Totalt OECD ca % En konklusjon fra denne siden er at Norge har høy yrkesdeltakelse sammenliknet med andre land. 28

29 Lønnsvekst Som for nasjonalprodukt er det viktig å skille mellom nominelle og reelle størrelser når det gjelder lønn. Nominell lønn W= penger per enhet arbeidskraft (eks årslønn i kr) Reallønn w = lønnens kjøpekraft: mengde av konsumgoder som lønnen kan kjøpe. w = W/KPI På vekstform blir sammenhengen: Vekstraten i reallønnen = nominell lønnsvekst inflasjonsraten Etter del 4 kan du teste deg selv ved å trykke her. 29

30 Oppsummeringstest del 4 Fyll inn det som mangler: Reell BNP vekst Nominell BNP vekst Inflasjon % 5 % 2 % 4 % % 2 % % 2 % 4 % 2 % 2 % % 5 % % 3 % 3 % 5.5 % % 30

31 Ny oppgave Forklar ordene: Oppgaven er knyttet til Statistisk sentralbyrås temaside (se under ordforklaring til venstre på temasiden trykk her) Indekser = Inflasjon = Prisvekst = Prosent = Prosentpoeng = KPI JAE = 31

32 Ny oppgave Oppgaven er knyttet til Statistisk sentralbyrås temaside Befolkning (trykk her) og temaside Arbeid (trykk er). Se dessuten arbeidskraftsundersøkelsen aku trykk her og nav trykk her. 1. Folketallet i Norge akkurat nå er (presiser dato og klokkeslett) 2. Av disse er arbeidsdyktig befolkning (presiser når) (se siste arbeidskraftsundersøkelse aku og tabeller i venstre marg Personer år i arbeidsstyrken) 3. Antall i arbeidsstyrken (sysselsatte + arbeidsledige) (presiser når) 4. Av disse er antall sysselsatte (presiser når) 5. Men akkurat nå er det arbeidsledige (presiser når) Til nav trykk her Tilbake til innledningen trykk her. 32

33 Del 5 Statsbudsjett, renter og valutakurser. Statsbudsjettet = regjeringens oppstilling over statens inntekter og utgifter herunder Statens pensjonsfond utland (tidligere petroleumsfondet). Budsjettet legges frem hver oktober (Storingsmelding nr 1). Budsjettet kommer i en revidert utgave om våren (Stortingsmelding nr 2). Finanspolitikk: Statsbudsjettet er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. NB! Hvis statsbudsjettet går fra balanse til underskudd legges med andre ord finanspolitikken om i en mer ekspansiv retning. 33

34 Oppgave: Finn oppdaterte tall for statsbudsjettet (siste stortingsmelding nr 1). Gå til finansdepartementets hjemmeside og finn frem til Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ved å trykke her. Hovedtall i Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond år Totale inntekter Totale utgifter Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten = Oljekorrigert overskudd + Overført fra Statens pensjonsfond Utland = Overskudd på statsbudsjettet + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond = Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond 34

35 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland Vil du karakterisere statsbudsjettet som ekspansivt eller kontraktivt? Svar: Kommentar trykk her. I starten av Stortingsmelding nr 1, kapittel 3 nevnes også handlingsregelen. Hva går denne ut på? Svar Handlingsregelen: Hva er poenget med Tabell 3.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i Stortingsmelding nr 1? Multiple choice oppgave: Finanspolitikk trykk her. 35

36 Renter og valutakurser Norges Banks rentesetting Mens det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ prosent, er styringsrenten (foliorenten) det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. Hver sjette uke møtes hovedstyret i Norges Bank for å ta stilling til om bankens styringsrente skal endres. Som omtalt tidligere er styringsrenten den renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank. Nominell rente og realrente Også når det gjelder renter er det viktig å skille mellom nominelle og reelle størrelser. Boligrenten du får ved et boliglån i en bank er en nominell rente. Det er også Norges Banks styringsrente. Realrenten er en beregnet størrelse som også tar hensyn til at prisstigning fører til fall i pengenes kjøpekraft. Dermed synker realrenten når inflasjonen stiger. Poenget med et lån er at du får tilgang til en viss mengde kjøpekraft på lånetidspunktet mot å betale tilbake en viss mengde kjøpekraft året etter. Derfor: Realrenten er et mål på reell lånekostnad (eller realavkastning av finanskapital). r = i - π Hvor r = Realrente, i = nominell rente og π = inflasjon. 36

37 Oppgave realrente Fyll inn det som mangler: Realrente Nominell rente Inflasjon % 6 % 2 % 10 % % 10 % 2 % 18 % % % 8 % 2 % 10 % 8 % % 2 % % - 1 % Multiple choice oppgave: RENTER trykk her. 37

38 Nominelle valutakurser Nominell valutakurs = verdien av et lands pengeenhet i forhold til pengeenheten til et annet land eks NOK/EUR (kalles også eurokursen i kroner) eller NOK/USD (kalles også dollarkursen i kroner). Det er slike valutakurser du finner i norske aviser. Valutakursendringer Hvis kronen appresierer blir kursen lavere. Da trenger du færre av landets penger for å kjøpe en enhet av andre land penger. Med andre ord blir landets penger mer verdt. Dette svekker konkurranseevne. Samtidig vil importen bli billigere og dermed bidra til lavere inflasjon. Det omvendte kalles depresiering. I pressen hører en ofte ordet kronekurs. Det kan for eksempel være EUR/NOK (kronekursen i euro). Med en slik definisjon blir det omvendt av beskrevet over dvs høyere kronekurs betyr at NOK appresierer. Med andre ord må du ha flere euro for å kjøpe en enhet landets penger (NOK). Multiple choice oppgave: Nominell valutakurs trykk her 38

39 Realvalutakurser Realvalutakursen er prisforholdet mellom goder produsert i et land i forhold til et annet land. Realvalutakursen λ = E P*/P hvor E = nominell valutakurs. P* = prisindeks ute. P = prisindeks hjemme. På en måte kan du si at vi rensker for prisforskjeller. Vi sitter dermed igjen med mengde. Eks Hvis realvalutakurs Big Mac hamburger = (7.5 NOK/$) (2 $/30 NOK) = 0.5 betyr det at bytteforhold er slik at vi kan bytte 0.5 norske hamburgere mot 1 amerikansk hamburger. Multiple choice oppgave: Realvalutakurs trykk her. 39

40 Kjøpekraftsparitetsteorien (PPP). Dette er en teori om valutakursutvikling på lang sikt. Teorien sier at hvis prisnivået i to land vokser med ulik takt, vil nominell valutakurs justere seg over tid slik at den reelle valutakursen (nominell valutakurs justert for prisutvikling) blir den samme. Med andre ord vil reell valutakurs (λ) være lik 1 λ= E P*/P = 1 hvor E= nominell valutakurs, P*= prisindeks ute mens P = prisindeks hjemme. Eks. Hvis inflasjonen er større i Norge enn i utlandet vil folk handle ute fordi det er billigere der. Da vil de veksle om fra norske kroner til utlandets penger (valuta). Dermed vil andre lands penger stige i verdi (appresiere) mens norske kroner vil synke i verdi (depresiere). Konklusjon PPP lang sikt: Land med høyere inflasjon enn andre land vil typisk over tid oppleve at landets penger blir mindre verdt (nominell depresiering) Multiple choice oppgave: PPP trykk her. Så over til et kortsiktig fenomen: Kort sikt (prisrigiditet): Land med høyere rente enn andre land vil typisk oppleve at landets penger blir mer verdt (realappresiering) på kort sikt. Dette samsvarer med antakelsen jeg omtalte i del 2 Valutakurskanalen. Dette er et kortsiktig fenomen. Over tid sier kjøpekraftsparitetsteorien at det motsatte vil skje dvs landets penger vil svekke seg i verdi (depresiere). Multiple choice oppgave: Økonomiens virkemåte trykk her. 40

41 Oppgave kjøpekraftsparitetsteori (PPP) PPP sier: (E)P*/P = 1 Anta følgende situasjon gjelder mellom to land (tenk for eks på Norge i forhold til Sverige): Før: (1)1/1=1 Etter: (E)1/1.1=1 (i) (ii) (i) Hva forteller dette om nominell valutakurs og inflasjonen i landene i situasjonen før? Hva blir E i situasjonen etter? Hva har skjedd i følge PPP? Svar trykk her Etter del 5 kan du teste deg selv ved å trykke her. 41

42 Oppsummeringstest del 5 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: Finanspolitikk: Ekspansiv finanspolitikk: Kontraktiv finanspolitikk: Statens pensjonsfond: Handlingsregelen: 42

43 Oppgave a Kommentar til oppgave a trykk her. 43

44 Oppgave b Kommentar til oppgaven trykk her 44

45 Oppgave c Kommentar til oppgaven trykk her. Tilbake til innledningen trykk her. 45

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Duisenbergs definisjon av åpenhet

Duisenbergs definisjon av åpenhet Duisenbergs definisjon av åpenhet Åpenhet betyr at den eksterne presentasjonen av beslutningene er i samsvar med den interne beslutningsprosessen. Åpenhet og forutsigbarhet åpenhet bør bidra til at offentligheten

Detaljer

Avveiinger i pengepolitikken

Avveiinger i pengepolitikken Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

Samfunnsøkonomenes prognosepris 2011

Samfunnsøkonomenes prognosepris 2011 Samfunnsøkonomenes prognosepris 2011 Genaro Sucarrat Department of Economics BI Norwegian Business School http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 2. februar 2012 Prognoseprisen 2011 Deles ut til den prognosemakeren

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Samfunnsøkonomenes prognosepris 2009

Samfunnsøkonomenes prognosepris 2009 NINA SKROVE FALCH Frischsenteret RAGNAR NYMOEN Universitetet i Oslo Samfunnsøkonomenes prognosepris 2009 Samfunnsøkonomenes prognosepris ble delt ut for fjerde gang på Samfunnsøkonomenes frokostmøte 11.

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 5, BORGARTING LAGMANNSRETT Norges Bank er landets sentralbank «Det tilkommer Storthinget: at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen» Norges

Detaljer

MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2012

MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2012 FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 14. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

Nærmere om beregningene

Nærmere om beregningene FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 9. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Kapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5

Kapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5 Kapittel Priser Hovedstyret juni. KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR /. Tolvmånedersvekst. Prosent. % % 7% 9% Gjennomsnittsverdi april og mai :, Hovedstyret juni . KPI-JAE. Totalt ) og fordelt etter importerte

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?*

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* AKTUELL KOMMENTAR Seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig tre prisindekser for konsum, KPI, KPI-JA og KPI-

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

PPR 1/14 VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET, 26. MARS 2014

PPR 1/14 VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET, 26. MARS 2014 PPR / VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET,. MARS BNP hos handelspartnere Volum. Firekvartalersvekst. Prosent.. kv.. kv. - - PPR / PPR / - - - 9 - Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank Rente

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Norsk økonomi i omstilling

Norsk økonomi i omstilling Norsk økonomi i omstilling Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank Nord-Norge. Desember Sparebank Nord-Norge.desember Konsumpriser Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt - - 9 9 9 9 98 Kilde:

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Samfunnsøkonomenes prognosepris

Samfunnsøkonomenes prognosepris Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 2. februar 2015 Årets prognosepris: Deles ut til

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer