Serviceerklæring for Oslo byfogdembete Forsidefoto: Tyler Olson/ScanStockPhoto

Transkript

1 OSLO BYFOGDEMBETE Å r s m e l d i n g

2 INNHOLD Innledning: Forord Året som gikk... 3 Oslo byfogdembete i dag... 4 Sakstyper og statistikk: Sakstyper og statistikk:... 6 Midlertidig forføyning og arrest... 7 Konkurs... 8 Arv Deling ved skilsmisse Tvister Tvangssalg Utkastelse av bolig (fravikelse) Gjeldsordning Øvrige sakstyper Notarialbekreftelser Vigsler Temasider: Kompetansearbeid i Oslo byfogdembete Serviceprosjektet Informasjon og mediakontakt Seminarvirksomhet Intervju med nestor Per Bakkeberg Serviceerklæring for Oslo byfogdembete Forsidefoto: Tyler Olson/ScanStockPhoto

3 Året som gikk I år har vi valgt skulpturen Livshjulet av Gustav Vigeland som forsidebilde. Originalen kan sees i Frognerparken. Vi synes Livshjulet er illustrerende for en vesentlig del av saksfeltene vår domstol har ansvaret for; fra gledelige begivenheter som vigsler til tvangssalg, konkurs, skilsmisseoppgjør, dødsfall og arv. Domstolen hadde i 2008 ingen vesentlig økning i saksmengden. Men på slutten av året begynte vi å merke finanskrisen særlig innenfor tvangssalg og konkurs. Domstolen behandler også saker om midlertidig forføyning og arrest og mottok her en del begjæringer som hadde sammenheng med de endrede økonomiske tider. Et eksempel er arrestkrav overfor islandske banker. Oslo byfogdembete er en spesialdomstol og skal som sådan ha særlig kompetanse innenfor egne felt. Som virkemiddel for økt og målrettet kompetanseutvikling for alle medarbeidere er det utarbeidet en overordnet kompetanseplan for Planen omfatter ikke bare fagutvikling, men også kompetanseutvikling innen etikk, IKT mv. Dette gir et godt utgangspunkt for vårt videre kompetansearbeid. Oslo byfogdembete var en av domstolene som deltok i Domstolsadministrasjonens pilotprosjekt «Service og samhandling» i året som gikk. Alle ansatte medvirket i prosessen/prosjektet. Formålet er å bevisstgjøre og dyktiggjøre domstolenes medarbeidere i møte med brukerne og videreutvikle vår samhandling på arbeidsplassen. Vi vil arbeide videre på det gode grunnlaget vi her har fått. Selv med en viss økning i saksmengde i 2009 vil vi kunne opprettholde kvalitet og saksbehandlingstid. Vi kommer til å fortsette å ha fokus på service og samhandling. Alle ansatte vil i 2009 delta aktivt i kvalitetsarbeidet i vår domstol. Oslo, 5. mars 2009 Inga Merethe Vik sorenskriver En stor del av de ansatte ved Oslo byfogdembete samlet foran seremonirommet OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

4 Oslo byfogdembete i dag Oslo byfogdembete har eksistert i sin nåværende form siden juli 2006, og er en av landets største domstoler. Virksomhet og hovedmål Oslo byfogdembete er en spesialdomstol. Den startet sin virksomhet i nåværende form 1. juli Våre viktigste saksområder er midlertidig forføyning og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg, utkastelser (fravikelser), gjeldsordning og klager på namsmannens avgjørelser. I tillegg utfører vi notarialforretninger, dvs. notarialbekreftelser og vigsler. Domstolen har dessuten ansvaret for registrering av dødsfall og oppbevaring av testamenter. Det er forskrift om domssogns- og lagdømmeinndeling av 16. desember 2005 nr 1494 del I punkt 19 som regulerer hvordan de to førsteinstansdomstolene i Oslo; Oslo byfogdembete og Oslo tingrett, deler sakstypene seg i mellom. Oslo byfogdembete har utarbeidet mål som reflekterer de verdier og hovedmål som er nedfelt i domstolenes idé- og verdigrunnlag. Domstolen skal i sin virksomhet legge stor vekt på: at arbeidet utføres med høy faglig kvalitet og til riktig tid å være en god og trygg arbeidsplass med høyt kvalifisert personale at publikum og parter blir møtt med respekt og får meget god service Oslo byfogdembetes organisasjonsplan 53% Sorenskriver 53% Administrasjonssjef 53% Stab Avdelingsleder/ 53% dommer Avd. I Avdelingsleder/ 53% dommer Avd. II Dommere/ dommerfullmektiger Seksjonssjef Seksjonssjef Seksjonssjef Rettsseksjon 1 Dommere/ dommerfullmektiger Rettsseksjon 2 Skifteseksjon 4 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

5 Ekspedisjonen at domstolen er åpen og tilgjengelig for alle at domstolen har effektiv saksavvikling og ressursutnyttelse å videreutvikle spisskompetanse i alle ledd i organisasjonen Ankeinstansen for Oslo byfogdembetes avgjørelser er Borgarting lagmannsrett. Domstolen hadde i 2008 et budsjett på ca kr 37 millioner, hvorav ca kr 33 millioner gikk til lønn. Leie av lokalene dekkes over budsjettet til Oslo tinghus. Ansatte og arbeidsmiljø Oslo byfogdembete har 64 ansatte. Domstolen ledes av en sorenskriver og har forøvrig 19 dommere/ dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 43 saksbehandlere, inkludert stab. Ledergruppen består av sorenskriver, administrasjonssjef, to avdelingsleder/ dommere og tre seksjonssjefer. september 2008, ble det gitt uttrykk for stor medarbeidertilfredshet. Domstolen er en IA-bedrift. Vårt sykefravær var i 2008 på 5,8 % (5,6 % i 2007), som ligger noe under landsgjennomsnittet for offentlig administrasjon. Størstedelen av sykefraværet refererer seg til langtidssykemeldinger. Oslo byfogdembetes lokaler Domstolen har lokaler i Oslo tinghus. Rettssalene ligger i 6. etasje og meklingsrommene og ekspedisjonen i 5. etasje. Seremonirommet er i 2. etasje. Oslo byfogdembete er den domstol i landet som har størst ekspedisjon og flest ekspedisjonshenvendelser med besøkende daglig. I tilknytning til ekspedisjonen finnes to rom der besøkende mer uforstyrret kan snakke med en saksbehandler, eventuelt en dommer. De sakstypene som i hovedsak blir behandlet i ekspedisjonen er notarialbekreftelser, dødsfallsregistrering og inn- og utlevering av testamenter. I ledergruppen er fem av syv kvinner. I dommergruppen er det omtrent like mange kvinner og menn. Av saksbehandlerne er nå 33 % menn (nedgang fra ca 40 % i 2007). Dette er fortsatt en noe høyere andel enn i andre domstoler. Oslo byfogdembete har et godt arbeidsmiljø. I en arbeidsmiljøundersøkelse som ble gjennomført i OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

6 Sakstyper og statistikk Mange hastesaker og stort volum på visse sakstyper er karakteristisk for sakene ved Oslo byfogdembete. Noen saksfelt påvirkes av konjunkturene. Som følge av finanskrisen forventes i 2009 en videre økning av antall begjæringer om konkurs og tvangssalg. Innledning Et særtrekk ved Oslo byfogdembetes saker er at mange av dem haster og at det er stort volum på visse sakstyper. Dette stiller særlige krav til retningslinjer og rutiner. Noen saksfelt påvirkes av konjunkturene. Som følge av finanskrisen fra høsten 2008 mottok Oslo byfogdembete for eksempel flere begjæringer om arrest mot islandske banker. Vi har sett en tendens til økning i antall konkursbegjæringer. Spesielt har vi hatt en markant økning i antall begjæringer om oppbud. I 2009 forventer vi en videre økning av antall konkursåpninger og av begjæringer om tvangssalg. Det er i begrenset grad sentralt fastsatte saksbehandlingstider for de saker som behandles av Oslo byfogdembete. Domstolen har derfor selv fastsatt mål for saksbehandlingstider. De er gjengitt i serviceerklæringen på siste side i årsmeldingen. Det er utarbeidet et internt kvalitetssikringssystem for å følge opp at de fastsatte saksbehandlingstider etterleves. Fristene er i det vesentlige overholdt i På de neste sidene følger en nærmere beskrivelse av domstolens saksområder, antall saker behandlet i 2008 og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de ulike sakstypene. Annet inkl. tilgang til bolig, utlendingssaker, off. anskaffelser (46) Tollsak (45) Fravikelse (utkastelse av bolig) (35) Krav relatert til fast eiendoms rettsforhold (14) Krav relatert til privatrettslige avtaler (13) Immatrialrett (12) Utlevering/beslag av eiendeler (21) Arbeidsrett (12) Offentlig vedtak (20) Figur 1: Saksfelt midlertidig forføyning 6 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

7 Midlertidig forføyning og arrest Dagens Næringsliv Dagens Næringsliv I saker om midlertidig sikring haster det som regel å få en avgjørelse. Disse sakene vurderes derfor av en dommer straks de kommer inn. Avgjørelse fattes normalt samme dag, eller dagen etter, hvis det ikke berammes rettsmøte. Hvis det besluttes å kalle inn til rettsmøte, skal dette avholdes innen to uker etter at begjæringen kom inn. Avgjørelse skal foreligge senest èn til to uker etter rettsmøtet. Hvis det er fare forbundet med å vente, kan det avsies kjennelse om midlertidig sikring uten at partene innkalles til muntlig forhandling, og uten at saksøkte får kunnskap om begjæringen. Den saksøkte eller enhver som rammes av kjennelsen, kan da begjære etterfølgende muntlig forhandling i saken. Arrest er midlertidig sikring av pengekrav, og benyttes ofte i saker der det ikke foreligger grunnlag for fordringshaver til å få utlegg. Ved arrest sikres formuesgoder som tilhører skyldner, slik at formuesgodet ikke kan selges. Et saksområde som går igjen her er skatt og avgifter. Midlertidig forføyning er sikring av krav på annet enn penger. Her kan forholdet være nær sagt hva som helst, eksempelvis stansing av piratkopier som blir importert til landet. I dette tilfellet vil merkevareeier fremme begjæring med krav om at tollvesenet pålegges å stanse innførselen av piratkopiene. Andre eksempler er forbud mot salg og markedsføring av produkter eller utlevering av dokumenter/eiendeler. Se figur 1. I 2008 mottok domstolen 252 begjæringer om midlertidig forføyning og 130 begjæringer om arrest. Dette er en liten oppgang i forhold til i Da var de tilsvarende tallene 241og 107. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i arrestsakene var syv dager. I saker der det ble avholdt etterfølgende muntlig forhandling, var saksbehandlingstiden 50 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i saker om midlertidig forføyning var 16 dager, mens saksbehandlingstiden var 47 dager i sakene der det ble avholdt etterfølgende muntlig forhandling. Tilfanget av begjæringer om midlertidig forføyning og arrest varierer sterkt gjennom året og fra år til år. Se figur Midlertidig sikring 2007og Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Midlertidig forføyning Arrest Jul Sep Nov Figur 2: Utvikling over 2 år OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

8 Konkurs Dobbelt så mange begjærte seg selv konkurs (oppbud) i 2008 sammenlignet med året før. Men totalt sett gikk antallet konkursbegjæringer i Oslo noe ned. Konkurs kan åpnes hvis en person eller et selskap er insolvent. Det innebærer at gjelden ikke blir betalt ved forfall og at betalingsproblemene ikke er forbigående. Dessuten må den samlede gjelden være større enn skyldnerens samlede verdier. Domstolen mottok 1495 konkursbegjæringer i Dette er en nedgang på 5,7 % fra I tillegg innkom 642 begjæringer om tvangsavvikling og tvangsoppløsning. Dette er en økning på 18 % fra året før. Avgjørelser om tvangsoppløsning eller tvangsavvikling har samme virkning som konkursåpning. Et selskap kan blant annet tvangsoppløses hvis det mangler revisor, ikke har levert årsregnskap eller styret har fratrådt. Ikke representative tall I 2008 er antallet mottatte begjæringer ikke representativt for den økonomiske utviklingen i Oslo. En av de største rekvirentene (Oslo kemnerkontor) sendte inn færre begjæringer enn vanlig på grunn av overgang til nytt datasystem. Begjæringene fra det offentlige er derfor redusert med 23 %. I 2007 var det offentlige rekvirent i hele 72 % av sakene. En markant reduksjon fra denne gruppen får derfor betydelig innvirkning på statistikken. Flere konkursåpninger I 2008 ble det åpnet konkurs i 638 boer, mot 607 i Dette er en økning på ca 5 %, til tross for at antallet begjæringer gikk noe ned i samme tidsrom. Antall begjæringer er normalt langt høyere enn antall åpnede konkurser. Det skyldes som oftest at saken trekkes, fordi partene oppnår en minnelig løsning. Når tallet på konkursåpninger likevel stiger, tyder dette på at færre saker blir løst underveis. Antall konkursåpninger i hele landet med unntak av Oslo, økte med 33 % fra 2007 til Også på landsbasis ligger antall konkurser fortsatt lavere enn i 2003, som var forrige år med høye konkurstall. 1% 17,5 % Skatt Øst/Oslo kemnerkontor 11% Aksjeselskaper Oppbud Privatpersoner 59 % 16 % 7,5 % Selskaper Ansatte 35% 53% LTD/NUF Diverse Figur 1: Hvem begjærte konkurs i 2008? Figur 2: Hvem ble begjært konkurs i 2008? 8 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

9 Dagsavisen Aftenposten I 2008 ble 316 selskaper tvangsavviklet eller tvangsoppløst i Oslo. Det er en økning på 13,7 % fra Saksbehandlingstid For saker som ikke medførte konkursåpning, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 29 dager. I løpet av denne perioden er begjæringen forkynt for saksøkte, og det er avholdt ett eller flere rettsmøter. Når konkurs er åpnet, kan behandlingstiden variere betydelig. Behandlingstiden vil påvirkes av antall fordringer, fordringenes samlede beløp og hvor mange ansatte som blir berørt. Det kan også bli reist tvister for domstolen, noe som vil forlenge behandlingstiden. Hvem begjærte konkurs? I 2008 sto det offentlige (Skatt Øst/Oslo kemnerkontor) bak 59 % av alle konkursbegjæringer. Deretter følger oppbud (skyldneren begjærer seg selv konkurs), selskaper og ansatte. Se figur 1. Begjæringer fra det offentlige har normalt bakgrunn i skyldig skatt, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift. Begjæringer fra private skyldes ofte utestående lønn eller manglende oppgjør, for eksempel fra kontraktsparter. hvor domstolen tidligst ser utslag som følge av økonomiske konjunkturendringer. Økningen fordeler seg gjennom hele året, men er likevel størst annet halvår Hvem ble begjært konkurs? De fleste begjæringer retter seg mot aksjeselskaper (53 %). Deretter følger privatpersoner (35 %) og utenlandske foretak med avdeling i Oslo (LTD/NUF) (11 %). Se figur 2. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det i Oslo flest konkurser innen bygg- og anleggsbransjen (17 %), restaurantnæringen (11 %), omsetning av fast eiendom (10 % mot 3 % i 2007) og transportnæringen (8 %). Færre konkurskarantener En konkurskarantene kan ilegges hvis det med skjellig grunn er mistanke om en straffbar handling. Man kan også bli ilagt konkurskarantene hvis man på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap. I 2008 ble 46 personer ilagt konkurskarantene i Oslo. Det tilsvarende tallet var 62 personer i I 2008 kom det inn 261 oppbud. Det er en økning på nær 100 % fra Oppbud er en av sakstypene OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

10 Arv Nesten dobbelt så mange ønsket offentlig skifte i 2008 sammenliknet med året før. Nye regler om arveavgift forklarer økningen. Dødsfall Dødsfall i Oslo registreres av Oslo byfogdembete. Antallet dødsfall per år er stabilt. I 2008 ble det registrert dødsfall mot ca i I tillegg kommer 650 dødsfall som ble meldt i Oslo, men hvor avdøde var bosatt utenfor kommunen. I Oslo meldes de aller fleste dødsfall av begravelsesbyråene. Domstolen har kontakt med i alt 13 begravelsesbyråer, og har utviklet gode saksbehandlingsrutiner i samarbeid med dem. Saksbehandlingstid Dødsfall registreres samme dag som domstolen mottar melding om dødsfallet. Et skjema for overtakelse av ansvaret for gjeld skal fylles korrekt ut. Deretter blir skifteattest vanligvis utstedt innen en uke. Flere saker krever ekstra ressurser og kompetanse. Dette skyldes endringer i familie- og bosettingsmønster. En annen årsak er forgreininger utover landegrensene, både med hensyn til hvor partene er bosatt, og hvor avdødes formue befinner seg. Flere ønsker offentlig skifte I de aller fleste tilfeller blir dødsboer skiftet privat. Noen arvinger ønsker offentlig skifte fordi det er uenighet om et testaments gyldighet, om hvor mye og hva den enkelte skal motta, eventuelt salg av eiendeler mv. Geografiske avstander kan også være en grunn til å ønske offentlig skifte. Oslo byfogdembete tilbyr rettsmøte med sikte på å løse uenighet ved mekling, før offentlig skifte blir åpnet. I 2008 mottok domstolen 336 begjæringer om offentlig skifte. Det var en økning på 89 % fra året før. To tredeler av disse kom inn etter 1. oktober Se figur 1. Den store økningen skyldes nye arveavgiftssatser gjeldende fra 1. januar Her ble fribelø Mottatte begjæringer om offentlig dødsboskifte i 2008 De nye arveavgiftssatsene For avdødes barn og foreldre: Av de første kroner Intet Av de neste kroner 6 % Av overskytende beløp 10 % 60 For andre mottakere: 30 Av de første kroner Intet Av de neste kroner 8 % 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Av overskytende beløp 15 % Figur 1 Figur 2 10 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

11 Aftenposten Aftenposten pene økt og arveavgiftssatsene redusert. Se figur 2. Ved privat skifte får vedtaket anvendelse for dødsfall som finner sted etter 1. januar Ved offentlig skifte kan det få virkning hvis boet blir avsluttet etter 1. januar I 2008 ble det åpnet offentlig skifte i 201 boer, mens det året før ble åpnet offentlig skifte i 148 boer. Utvidet arverett for samboere I desember 2008 ble det vedtatt endringer i arveloven som styrker samboeres arverettslige vern. Lovendringen trer i kraft fra 1. juli Endringen innebærer at samboere med felles barn kan sitte i uskifte med eiendeler som har vært til felles bruk. Om samboeren ikke ønsker å overta boet uskiftet, gis vedkommende rett til en minstearv på inntil fire ganger grunnbeløpet (G), dvs ca kr Denne arven går foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. krenke barnas pliktdelsarv. Har de vært samboende i fem år eller mer, blir adgangen til å opprette testament utvidet, slik at den andre skal ha rett til en arv opp til 4G. Denne arven går foran særkullsbarnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. Oppbevaring av testamenter Oslo byfogdembete oppbevarer testamenter, og sikrer at de blir fremlagt ved skifte selv om dødsfallet blir registrert ved en annen domstol. Testamenter kan oppbevares inntil dødsfallet finner sted. I perioden økte antallet innleverte testamenter per år fra ca til I 2008 mottok vi ca testamenter. Totalt ble det ved årsskiftet oppbevart testamenter ved Oslo byfogdembete. Samboere som ikke har felles barn, vil ikke ha arverett etter hverandre direkte i kraft av loven. Dersom de heller ikke har særkullsbarn, har de etter de alminnelige regler en ubegrenset rett til å testamentere alt de eier til hverandre. En tredje gruppe er samboere som ikke har fellesbarn, men hvor en eller begge har særkullsbarn. I disse tilfellene vil den som har særkullsbarn, ha en begrenset rett til å opprette testament. Testamentet kan ikke Et av de brannsikre skapene hvor testamenter oppbevares OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

12 Deling ved skilsmisse Tvister Ektefeller og registrerte partnere har vanligvis formue som skal deles ved separasjon og skilsmisse, dersom ikke særeie eller annet er særskilt avtalt. De aller fleste foretar denne delingen uten domstolenes medvirkning. Delingen kan imidlertid foretas gjennom et offentlig skifte. Bakgrunnen for ønske om et offentlig skifte kan typisk være uenighet om fordeling og/eller verdsettelse av eiendeler, adgang til å holde verdier utenfor delingen (skjevdeling) eller gjeldsfordeling. Nedgang i antall begjæringer I 2008 ble det fremsatt 47 begjæringer om åpning av offentlig skifte i Oslo, mot 57 i Begjæringen kan tas til følge uten at den forelegges den annen part. Denne domstolen innkaller imidlertid som hovedregel til mekling. Formålet med slike meklingsmøter er at partene blir enige. De sparer da også utgifter til offentlig skiftebehandling og eventuell rettssak. I 2008 ble det gjennomført 44 meklingsmøter. Det ble åpnet offentlig skifte i 14 saker. Det oppstår ikke sjelden tvister i konkursboer, døds- og felleseieboer og tvangssaker. I konkursboer dreier tvistene seg normalt om krav om omstøtelse eller tvist om fordringer i boet. I dødsboer kan de ofte dreie seg om tolking av testament eller avkorting av arv, mens spørsmål om skjevdeling dominerer blant tvistene i felleseieboene. I tvangssaker kan det typisk være spørsmål om det er tilstrekkelig adgang til å heve leieavtalen og gjennomføre utkastelse. Disse tvistene reguleres i all hovedsak av særskilte prosessformer, så som prosessreglene i konkursloven, skifteloven og tvangsfullbyrdelsesloven. De gir grunnlag for forenklet og raskere behandling. Dersom tvisten overføres til allmennprosess vil reglene i tvisteloven komme til anvendelse. Ny tvistelov Tvisteloven trådte i kraft 1. januar I den forbindelse har det vært avholdt kurs og erfaringsseminar både internt i domstolen og i regi av Domstoladministrasjonen. Tvisteloven forutsetter mer aktiv saksforberedelse og saksstyring fra dommernes side. Loven fastsetter også frister for avholdelse av hovedforhandling og avsigelse av dom. Normalt skal en hovedforhandling avholdes innen seks måneder etter at stevning er innkommet til retten. Dom skal avsies innen to uker Rettsmekling 12 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

13 etter avsluttet hovedforhandling. Disse fristene har vi i all hovedsak overholdt. besluttet samtidig pådømmelse av hovedkravet i to saker. Den viktigste endring tvisteloven har medført for Oslo byfogdembete er at en part kan kreve samtidig avgjørelse av et krav om midlertidig sikring og hovedkravet. Vi har i 2008 mottatt i underkant av 10 begjæringer om samtidig pådømmelse. Det ble Mekling ved Oslo byfogdembete Med tvisteloven er rettsmekling blitt en alminnelig ordning. Rettsmekling er både tids- og kostnadsbesparende sett i forhold til ordinær tvistebehandling, og kan gi partene en løsning av tvisten som er bedre tilpasset begges interesser enn en rettslig avgjørelse. Oslo byfogdembete innkaller som hovedregel partene til mekling når det begjæres åpning av offentlig skifte i felleseieboer. Ved begjæring om åpning av offentlig skifte i dødsbo, kan partene kalles inn til mekling. I disse sakene vurderes hensiktsmessigheten av å avholde mekling konkret. Også i andre type saker kan det være aktuelt med rettsmekling. Rettssal i Oslo tinghus OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

14 Tvangssalg Aftenposten Antall begjæringer om tvangssalg økte med 13 % i For å kunne begjære tvangssalg av en eiendom må det foreligge et tvangsgrunnlag. Det kan være legalpant, avtalepant eller utlegg. særlig saker som skyldes manglende dekning av felleskostnader eller kommunale avgifter og der kravene er forholdsvis små. Oslo byfogdembete benytter medhjelper til å gjennomføre tvangssalg. De er eiendomsmeglere eller advokater. Domstolen foretar nå en gjennomgang og økning av medhjelpergruppen. Det utarbeides også nye retningslinjer for gjennomføring av tvangssalg. I 2008 mottok Oslo byfogdembete 401 begjæringer om tvangsdekning i fast eiendom og 1357 begjæringer om tvangsdekning i borettsandeler og adkomstdokumenter i boligaksjeselskaper. Dette er en økning på ca. 13 % fra Se figur 2. Når tvangssalg er besluttet, må eieren samarbeide med medhjelperen. Hvis ikke kan det begjæres utkastelse (fravikelse), slik at medhjelper får gjennomført salget. De fleste saker blir trukket av saksøker før salget er gjennomført fordi kravet blir betalt. Dette gjelder Av alle mottatte tvangssalgssaker i 2008 ble det gjennomført tvangssalg i 89 saker. De fordelte seg med 30 på fast eiendom og 59 på borettsandeler/ adkomstdokumenter. Antall gjennomførte salg i 2007 var på henholdsvis 24 og Tvangssalg fast eiendom Figur 1 14 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

15 Dagens Næringsliv Utkastelse av bolig (fravikelse) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på et gjennomført tvangssalg var i 2008 på 128 dager (122 i 2007). Utvikling I årene 1987 til 1992 hadde Oslo byfogdembete en sterk økning i antall begjæringer om tvangssalg grunnet høy lånerente og synkende boligpriser. I de senere år har antallet vært forholdsvis konstant. Se figur 1. På grunn av finanskrisen forventes en fortsatt økning av antall begjæringer. Det antas at økningen ikke blir så dramatisk som på slutten av 1980-tallet fordi det nå er lav boligrente. Grunnlaget for utkastelse er oftest husbråk. Begjæring om utkastelse fremsettes i de fleste tilfeller direkte overfor namsmannen. Dette er normalt saker hvor leietakeren skylder husleie, og hvor det foreligger en standard husleiekontrakt med utkastelsesklausul. Begjæringen må fremmes overfor retten dersom det gjelder saker hvor utleier har hevet leieforholdet, eller hvor saksøkte åpenbart mangler rett til å besitte en eiendom. Grunner til å heve leieforholdet kan være husbråk, gjentatt betalingsmislighold, vold og trusler Tvangssalg fast eiendom månedlig utvikling 2008 I 2008 behandlet Oslo byfogdembete 130 saker om fravikelse, mot 155 saker i 2007 og 183 i Nedgangen i antall saker skyldes i hovedsak at utleier i større grad benytter husleiekontrakt med utkastelsesklausul for manglende betalt husleie. Dette medfører at Oslo byfogdembete i det vesentlige sitter igjen med saker om husbråk. I 2008 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 67 dager (mot 73 i 2007) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 2 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

16 Gjeldsordning Øvrige sakstyper I hovedstaden er det Namsfogden i Oslo som har namsmannsmyndighet. Her behandles søknader om gjeldsordning. Hvis det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, åpner Namsfogden gjeldsforhandling. Ellers avgjøres spørsmålet av retten. Når en gjeldsforhandling er åpnet, vil Namsfogden bistå med å utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning. Hvis kreditorene er uenige i forslaget, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Dette må retten ta stilling til. I 2008 mottok Oslo byfogdembete 15 saker om åpning av gjeldsforhandling og 41 om tvungen gjeldsordning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2008 var henholdsvis 24 og 61 dager. Skyldneren kan begjære endring av gjeldsordningen hvis hans evne til å oppfylle gjeldsordningen blir svekket. Skulle skyldnerens situasjon bli forbedret, eller skyldneren grovt tilsidesetter sine plikter etter gjeldsordningen, kan kreditorene begjære omgjøring eller opphevelse av gjeldsordningen. Oslo byfogdembete mottok 25 begjæringer om endring/opphevelse i 2008, mot 42 i Saksbehandlingstiden var gjennomsnittlig på vel seks måneder og for lang i forhold til vårt fastsatte mål på fire måneder. Dette har sammenheng med restansesituasjonen hos Namsfogden, som saksforbereder disse sakene. Domstolen samarbeider med Namsfogden for å få ned saksbehandlingstiden. Klage over namsmannens avgjørelser Namsfogdens avgjørelser og handlemåter kan klages inn for retten. Dette gjelder også avgjørelser av særnamsmenn, som for eksempel kemneren eller Skatt Øst. De vanligste typer av klagesaker er klage over utlegg eller klage på utkastelse av bolig (fravikelser). De aller fleste klagesaker avgjøres på grunnlag av skriftlig saksbehandling. Det kan også innkalles til rettsmøte på samme måte som i gjeldsordningssakene. I 2008 mottok domstolen 89 klager (94 i 2007). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på ca. fem måneder. Mortifikasjon Ved mortifikasjon avsies det en dom om at et bestemt dokument ikke skal ha rettsvirkninger. Behovet for slik dom kan oppstå når et dokument er ødelagt eller bortkommet. Oslo byfogdembete mottok 125 begjæringer første halvår 2008, omtrent like mange som første halvår Fra 1. juli 2008 er det kun Brønnøy tingrett som behandler disse sakene. Diverse sakstyper Oslo byfogdembete har også en rekke sakstyper med et mer begrenset volum. Flere av sakstypene er imidlertid utfordrende og arbeidskrevende. Nedenfor følger en oversikt over disse sakene med antall saker i 2008/2007 i parentes. 16 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

17 Notarialbekreftelser Begjæring om utlegg med utenlandsk tvangs- grunnlag (57/86) Begjæring om gransking eller innkalling til generalforsamling (10/16) Fullbyrdelse av samværsrett med barn (7/5) Begjæring om bistand til stenging av strøm fra nettleverandør (72/39) Begjæring fra namsmannen om fjerning av innbo ved fravikelse av næringslokale (7/26) Dødsformodningssaker (5/6) Avholdelse av skiftetakst (4/4) I 2008 ble det utført over notarialbekreftelser. Oslo byfogdembete er notarius publicus i Oslo. Som notarius publicus utfører domstolen notarialbekreftelser og vigsler. De fleste notarialbekreftelser går ut på å bekrefte underskrifter eller originale offentlige dokumenter. En notarialbekreftelse er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet. Dette gjelder særlig dokumenter som skal benyttes overfor utenlandsk offentlig myndighet. Det kan dreie seg om store økonomiske verdier, eller helt andre forhold som adoptering av barn. De aller fleste bekreftelsene utføres mens publikum venter. I 2008 utførte Oslo byfogdembete notarialbekreftelser. Antallet varierer noe fra år til år ( i 2007 og i 2006). Adopsjonsmappe Utstyr som brukes ved notarialbekreftelser OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

18 Vigsler Som notarius publicus i Oslo er Oslo byfogdembete borgerlig vigselsmyndighet. I 2008 utførte vi også partnerskapsregistreringer. Etter endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2009 inngår personer av samme kjønn ekteskap. Ved søknad til folkeregisteret kan et tidligere inngått partnerskap omgjøres til ekteskap. Vi avholder vigsler alle hverdager hele året. Det avholdes vigsler også hver lørdag i sommerhalvåret (unntatt i juli måned) og annenhver lørdag i vinterhalvåret Seremonirommet i 2. etasje i Oslo tinghus gir en fin ramme for en slik viktig anledning. Det er god plass til gjester i lokalet. Ønskes kunstneriske innslag gir vi rom for dette innen visse tidsrammer. Oslo byfogdembete legger vekt på å skape en høytidelig seremoni, selv om den er av relativ kort varighet. Det ble i 2008 gjennomført 1488 vigsler og 93 partnerskapsregistreringer. Dette er en økning på 279 vigsler og én partnerskapsregistrering i forhold til i Seremonirommet i Oslo tinghus 18 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

19 Kompetanse- arbeid Hospitanter fra Trondheim tingrett Kompetansearbeid er en sentral del av det kvalitetsarbeid som utføres ved Oslo byfogdembete. Fagutvikling Av kompetansehevende tiltak i 2008 hadde vi hovedfokus på den nye tvisteloven som trådte i kraft 1. januar Innenfor domstolens fagfelt har vi hatt faglige møter i enhetene og interne seminarer. Vi har også invitert kolleger i de domstolene som deltar i det regionale kompetansesamarbeidet. I november hadde vi seminar om arveavgift. Det er også nyttig og hyggelig med hospitanter fra andre domstoler, noe vi hadde i flere runder i De ansatte har dessuten deltatt på eksterne kurs, særlig i regi av Domstoladministrasjonen (DA) og Juristenes utdanningssenter. I fjor deltok seks saksbehandlere på DAs Justina-studium. Kompetanseplan Oslo byfogdembete er en spesialdomstol, og vi skal ha spisskompetanse innenfor våre fagfelt. Som virkemiddel for økt og målrettet kompetanseutvikling for alle medarbeidere, ble det utarbeidet en overordnet kompetanseplan for Planen omfatter ikke bare fagutvikling, men også kompetanseutvikling innen etikk, IKT mv. Det er utarbeidet egne aktivitetsplaner i domstolens enheter. Samhandling Gode samarbeidsformer mellom dommere og saksbehandlere er sentralt både for kvaliteten på domstolens arbeid og for effektiviteten i saksavviklingen. For å øke samhandlingen ble det i 2008 etablert mindre grupper med dommere og saksbehandlere som samarbeider om saksbehandlingen. Gruppene har regelmessige møter. Tiltaket er blitt godt mottatt av de ansatte. Da nye Oslo byfogdembete startet sin virksomhet 1. juli 2006, hadde vi to kølappsystemer i ekspedisjonen. Dette kom av at ingen av saksbehandlerne behersket alle fagfelt i den nye domstolen. Etter hvert har alle saksbehandlere med turnus i ekspedisjonen (ca. 25 fra tre seksjoner) fått innføring i nye arbeidsoppgaver. Våren 2008 var det ikke lenger behov for to kølappsystemer. Ett kølappsystem har fungert svært bra fordi samarbeidsforholdene er gode. Men det aller viktigste er at brukerne har fått bedre service. Rutiner, maler og retningslinjer Domstolen har flere fagfelt med stor saksmengde, hvor det er særlig viktig med gode rutiner og maler. I 2008 ble arbeidet med å revidere rutinehåndbøkene for de fleste av domstolens saksområder sluttført. Vi avsluttet også arbeidet med å utvikle nye maler i saksbehandlingssystemet Lovisa innenfor konkurs og tvangssalg i samarbeid med DA. Oslo byfogdembete har en del sakstyper hvor vi bruker «medhjelper» under saksbehandlingen. Et tidkrevende utviklingsarbeid på dette området er utarbeidelse av samlede, oppdaterte retningslinjer. I 2008 avsluttet vi arbeidet med nye retningslinjer for bostyrere i konkurs. Vi igangsatte også arbeidet med nye retningslinjer for bobestyrere ved offentlig dødsboskifte og medhjelpere ved tvangssalg. OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

20 Service- prosjektet I 2008 deltok Oslo byfogdembete i pilotprosjektet «Service og samhandling» initiert av Domstoladministrasjonen (DA). Prosjektet er forankret i domstolenes idé- og verdigrunnlag. Formålet med prosjektet er å øke bevisstheten om vår totale atferd og holdning overfor publikum og kolleger så vel skriftlig og muntlig som ansikt til ansikt. Det er konsulent Jon Gangdal som har stått for opplegget i samarbeid med DA og den enkelte domstol. Han var dyktig og inspirerende å høre på og flink til å engasjere deltakerne. Konsulent Jon Gangdal ledet prosessen Både dommere, saksbehandlere og administrasjon har vært involvert i prosjektet. Alle har deltatt på dagsseminarer i juni, trening i de enkelte enhetene i det daglige og avsluttende seminar for alle ansatte i september. På bakgrunn av innspill på disse seminarene ble det nedfelt normer for god service og samhandling. Det ble også utarbeidet huskelister med konkrete øvingsområder. I tillegg kom vi frem til en del praktiske tiltak som skulle vurderes gjennomført. DAs prosjekt har gitt oss et meget godt grunnlag for det videre arbeid med service og samhandling. Høsten 2008 ble det besluttet at vi skulle arbeide med trening på samhandling, og dette ble gjennomført med særlig fokus på å gi hverandre positive og konstruktive tilbakemeldinger. Vi har også fått økt oppmerksomhet på å videreutvikle god samhandling i vår domstol ved å diskutere og dele erfaringer i enhetsmøter. Det er på nyåret planlagt servicetrening med utgangspunkt i de ansattes møte med domstolens eksterne brukere - i rettsmøter, i ekspedisjonen og på telefon. En lydhør forsamling på domstolsseminar 20 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

21 Informasjon og media- kontakt Seminar- virksomhet Oslo byfogdembete legger vekt på åpenhet og ønsker å bidra til økt kunnskap om domstolen og våre saksområder. Vår serviceerklæring er inntatt på side 23. Hjemmesiden I 2008 har domstolens hjemmeside fått forbedret nyhetsoppdatering. Det legges jevnlig ut avgjørelser i enkeltsaker som kan ha interesse, og informasjon om sentrale lovendringer på våre felt. Saksbehandlingsstatistikk publiseres hver måned. Studietur Sarajevo I slutten av mai var dommerne ved Oslo byfogdembete på studietur til Sarajevo i Bosnia & Herzegovina. Studieturen var foranlediget av at en av domstolens dommere, Anne Vinje, hadde et oppdrag for den sentrale domstolsadministrasjonen i Bosnia, The High Judicial and Prosecutorial Council ( HJPC). Hennes oppdrag var å bidra til modernisering og effektivisering av lovgivningen om tvangsfullbyrdelse av sivile krav. På hjemmesiden gis det fyldig informasjon om våre viktigste sakstyper, gebyrkostnader og hvordan man skal gå frem i den enkelte sak. Fagsidene ajourføres fortløpende. På hjemmesiden til domstoladministrasjonen, finnes også nyttig informasjon. Presselunsj I november 2008 avholdt domstolen et godt besøkt presseseminar. Fire innledere ga deltakerne en innføring i saksflyt, utvikling og trender samt offentlighetsregler innenfor tvangssalg, konkurs og midlertidig sikring. Deltakerne fikk utdelt mapper med nyttig informasjon. Arrangementet var vellykket, og domstolen vurderer å gjenta noe liknende på nyåret HJPC hadde lagt opp et omfattende program. Det ble gitt en informativ oversikt over det bosniske rettssystemet og de særlige utfordringer de står overfor innen tvangsfullbyrdelse. To domstoler i Sarajevo ble besøkt. Domstolsseminar på Refsnes Gods Det årlige domstolsseminaret for alle ansatte ble avholdt i september på Refsnes Gods. Hovedtemaene var kompetansearbeid og serviceprosjektet (se foran s. 19 og 20). Stort oppmøte på presseseminaret i november Egne krefter underholder på Refsnes gods President Branko Peric i HJPC overrekkes gave OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

22 Lang, lang rekke, Bakkeberg ut av rekka går «Skifterettens» nestor Per Bakkeberg går av med pensjon Avskjedsintervju ved rådgiver Jan Havsås Seniorkonsulent Per Bakkeberg går av med pensjon etter å ha arbeidet i «skifteretten» i Oslo i 42 år. Han begynte i gamle Oslo skifterett 1. mars 1967 og er nå den som har lengst fartstid av alle i nye Oslo byfogdembete. Per Bakkeberg begynte som registreringsfullmektig i tredje avdeling i Oslo. Skifteretten var da inndelt i tre selvstendige avdelinger, som hver ble bestyrt av en skifteforvalter. De tre skifteforvalterne disponerte også hvert sitt forværelse og en såkalt boslutter. Hva var registreringsfullmektigens arbeidsoppgaver? Per Bakkeberg: Vi registrerte eiendelene i alle slags typer boer. En ny registreringsfullmektig fikk først bare konkursboer, separasjons- og skilsmisseboer. I tillegg kom alle bankboksåpningene. Hvis vi fikk opplyst at en avdød hadde bankboks, ble den alltid gjennomgått av en registreringsfullmektig. Hensikten var å se etter testament. Du må ha sett mange forskjellige hjem og opplevd veldig mye? Per Bakkeberg: Ja, jeg reiste rundt i ca. 25 år, dvs. frem til registreringsoppgavene gradvis ble overlatt til bobestyrerne på begynnelsen av 1990-tallet. Hjemmene reflekterer samfunnet. Et ytterpunkt var et dødsbo med en stor samling av Munch-malerier og -litografier. Et annet var et hjem som bokstavelig talt var møblert med søppel. Det siste tilhørte et skilsmissebo som var et av de første boene jeg hadde, men jeg glemmer det aldri. Mannen var alkoholisert, og de hadde ikke hatt råd til å kjøpe inventar. De hadde derfor satt inn møbler som andre hadde kastet. Jeg må innrømme at jeg hadde stor sympati med konen. Du ble siden en meget habil takstmann, mye brukt av advokater til å taksere kunst og antikviteter i private boer. Hvilke arbeidsoppgaver fikk du da registreringsoppgavene gikk ut til bobestyrerne? Per Bakkeberg: I 1988 hadde vi en stor omorganisering. Alle registreringsfullmektigene og noen av boslutterne ble bobehandlere og fulgte dødsboene fra de kom inn og til de ble avsluttet. Vi fikk bemyndigelse til å holde forberedende rettsmøter. Det har nok vært den mest spennende og meningsfylte oppgaven jeg har hatt. De siste 20 årene har det vært stadige endringer i arbeidsmåter, særlig i forbindelse med innføringen av data. Per Bakkeberg er vokst opp i Bøverdalen og er godt kjent med fjellene i Sør-Norge. Han er friluftsmann og har blant annet vært brefører for Den norske turistforening. Du kommer neppe til å bli sittende hjemme i sofaen, nå som du går av? Per Bakkeberg: Nei, det blir jeg nok ikke. Det blir rart å slutte. Men jeg ser veldig frem til å bruke mer tid på for eksempel turer i marka, kunstutstillinger og auksjoner. 22 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2008

23 SERVICEERKLÆRING FOR OSLO BYFOGDEMBETE Oslo byfogdembete er en av to førsteinstansdomstoler i Oslo. Vi har lokaler i Oslo tinghus. Domstolens viktigste saksområder er midlertidig sikring, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg, utkastelse av bolig (fravikelser), gjeldsordning og klager på namsmannens avgjørelser. Vi har også ansvar for registrering av dødsfall og oppbevaring av testamenter. I tillegg utfører vi notarialforretninger, som også inkluderer vigsler. Vi legger stor vekt på at vårt arbeid skal utføres effektivt og med høy faglig kvalitet. Vi ønsker å møte brukere og publikum på en profesjonell og imøtekommende måte. Dette gjelder enten du møter i rettssak, ved mekling eller henvender deg personlig eller per telefon. En saksbehandler kan veilede deg om fremgangsmåten i saker innenfor domstolens saksfelt. Vanligvis kan også en dommer bistå ved behov. Hvis det er ventetid, gir vi beskjed om når vi kan bistå. Åpningstiden er fra kl til kl (sommertid 15. mai september fra kl til kl 15.00). Henvendelse kan skje ved personlig fremmøte i vår ekspedisjon i 5. etasje, eller per telefon i hele åpningstiden. Vi kan også nås ved e-post til adressen oslo.byfogd@domstol.no. Generelle skriftlige henvendelser vil bli besvart innen 2 uker. Tar det lenger tid, gir vi beskjed om det. På vår hjemmeside no/obyf legges det jevnlig ut nyheter. Her gis det også en nærmere beskrivelse av domstolens sakstyper, gebyrskostnader og hvordan du skal gå frem i den enkelte sak. Det er lagt ut skjemaer som kan lastes ned. Våre vanligste saker og tjenester Nedenfor følger oversikt over våre vanligste sakstyper og hvilke saksbehandlingstider du kan forvente. Vi kan ikke love at fristene vil bli holdt i hver enkelt sak. Noen saker er spesielt komplekse og krever lengre saksbehandlingstid. Det hender også at behandling av saker må utsettes. Andre ganger vil forhold utenfor domstolen forsinke fremdriften, for eksempel hvis begjæringer er mangelfulle eller rettsgebyr ikke blir betalt i tide. Byfogdembetet gjør sitt beste for at sakene skal bli behandlet så raskt og effektivt som mulig. Midlertidig forføyning eller arrest Når retten finner at en begjæring om arrest eller midlertidig forføyning kan tas til følge uten at det avholdes rettsmøte, blir kjennelse i saken avsagt samme dag som begjæringen kommer inn eller neste arbeidsdag. Hvis retten beslutter å innkalle til rettsmøte, avholdes dette innen 2 uker etter at begjæringen kom inn. Avgjørelse foreligger innen 1-2 uker etter rettsmøtet. Konkurs Rettsmøte til behandling av begjæring om konkurs avholdes innen 2 uker etter at begjæringen er mottatt. Åpningskjennelse avsies i rettsmøte, og skiftesamling holdes innen 3 uker etter konkursåpning. Dødsfallsregistrering og dødsboskifte Dødsfall registreres samme dag som dødsfallsmeldingen mottas. Når skjema for gjeldsovertakelse er korrekt utfylt, utstedes skifteattest innen 1 uke. Er arvingene i tvil om hva avdøde etterlater seg av gjeld, kan de be om at retten utsteder preklusivt proklama, med frist for kreditorer til å melde krav i boet. Ved uenighet om fordeling av arven, kan arvingene begjære offentlig skifte. Vi tilbyr da rettsmøte med sikte på å løse saken ved mekling. Testamenter kan innleveres til oppbevaring i domstolen. Skifte mellom ektefeller/partnere Ved begjæring om offentlig skifte innkalles partene til meklingsmøte. Innkalling sendes innen 1 uke etter at begjæringen er mottatt. Møtet avholdes innen 1 måned. Oppnås ikke enighet, kan det åpnes offentlig skifte. Tvister Tvister innenfor våre saksområder går normalt etter en enklere prosessform enn den som følger av tvisteloven. De kan avgjøres på grunnlag av kun en skriftlig behandling. Hvis det er nødvendig med rettsmøte, berammes dette innen 4 måneder etter at tvisten ble reist. Kjennelse avsies deretter innen 2 uker. Tvistene kan også føres i søksmåls former. Hovedforhandling holdes da innen 6 måneder etter at stevning kom inn til retten. Dom avsies 2 uker etter avsluttet hovedforhandling. Tvangssalg En begjæring om tvangssalg avgjøres innen 2 måneder etter at begjæringen er innkommet. Hvis saksøkte har innsigelser, vil rettens avgjørelse foreligge i løpet av 4 måneder. Etter at tvangssalg er besluttet, sendes saken til en ekstern medhjelper som står for salget. Utkastelse av bolig (fravikelse) En begjæring om fravikelse avgjøres innen 1 måned etter at begjæringen er innkommet. Hvis saksøkte har innsigelser, vil rettens avgjørelse foreligge innen 10 uker. Gjeldsordning Rettsmøte til behandling av begjæring om tvungen gjeldsordning avholdes innen 6 uker etter at begjæringen er kommet inn. Avgjørelse vil foreligge innen 2 uker etter rettsmøtet. Klage på namsmannens avgjørelser Ved klage over namsmannens avgjørelser vil avgjørelse foreligge innen 4 måneder. Notarialbekreftelser Notarialbekreftelse gis i vår ekspedisjon mens du venter. Særlig omfattende bekreftelser kan hentes dagen etter. Vigsler Seremonien kan holdes 2 dager etter at vi har mottatt original prøvingsattest. Med unntak av juli foretas seremonien alle hverdager og annenhver lørdag. I mai, juni og august foretas seremonier hver lørdag. I enkelte perioder av året er etterspørselen særlig stor og reservasjon bør skje i god tid. Seremonien kan også holdes på engelsk. Hvis seremonien ønskes på et annet språk, må paret selv sørge for å kvalifisert tolk. Vi legger vekt på å skape en høytidelig ramme rundt seremonien. Det er rom for kunstneriske innslag innen visse tidsrammer. Dette må eventuelt avtales samtidig med tidspunktet for seremonien. OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING

24 Design: Inger M. Nergaard Trykk: Fokus Trykk O S L O B Y F O G D E M B E T E Postadresse: Postboks 8003 Dep., 0030 Oslo Oslo tinghus, C. J. Hambros plass 4, 0164 Oslo Åpningstid mandag til fredag: kl (15. mai sept: kl ) Seremonirom: 2. etasje i Oslo tinghus Ekspedisjon: 5. etasje i Oslo tinghus E-post: Oslo.byfogd@domstol.no Internett: Telefon: Telefax: