Lov om helsepersonell m.v. 9

Transkript

1 SOSIAL - OG HELSEDEPARTEMENTET Rundskriv 1-20/2001 Lov om helsepersonell m.v. 9

2 Forord Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med tilhørende forskrifter, trådte kraft 1. januar Loven erstatter 9 tidligere lover som regulerte helsepersonell. I tillegg til de h sepersonellgruppene som tidligere var regulert av egne profesjonslover med forskrifter, regulere den nye helsepersonelloven både 11 nye grupper som har rett til autorisasjon på visse vilkår og pe nell i helsetjenesten eller i apotek og elever/studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæri yter helsehjelp, se helsepersonelloven 3. Dette rundskrivet inneholder lovteksten til helsepersonelloven med merknader og de forskriftene som er gitt med hjemmel i denne. Merknader til forskriftene fremgår der det er utarbeidet slike. B lov- og forskriftstekst er lagt ut på htt : no shd norsk under "publikasjoner". Når det g der forskrift om pasientjournal finnes den også i eget hefte, 1-51/2000 B. Sosial- og helsedepartementet har valgt å samle både lovtekst, forskriftstekst og merknader til d kelte lov- og forskriftstekster i ett hefte. Dette for å sikre at mest mulig aktuell informasjon om reg verket er tilgjengelig ett sted. Heftet har publikasjonsnummer 1-20/2001. Rundskrivet om helseper nelloven er ett av fire rundskriv i en rundskrivserie om den nye helselovgivningen som trådte i kr 1. januar De øvrige rundskrivene er: Rundskriv om lov om spesialisthelsetjenesten m.m., Rundskriv om lov om pasientrettigheter og Rundskriv om lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Rundskrivene er lagt ut på htt : no shd norsk under "rundskriv". En del forskrifter gitt med hjemmel i lover som ble opphevet 1. januar 2001, er videreført med hjem mel i helsepersonelloven 76. Disse forskriftene er ikke tatt med i dette rundskrivet. Helsepersonelloven ble vedtatt i Stortinget våren Høsten 2000 vedtok Stortinget noen endri i loven, slik at den endelige lovteksten som fremgår av dette rundskrivet, ikke er identisk med de som ble vedtatt våren Det opprinnelige forslaget fremgår av Ot. prp. nr. 13 ( ) med t hørende Innst. O. nr. 58 ( ). Endringsforslaget fremgår av Ot. prp. nr. 14 ( ) med hørende Innst. O. nr. 38 ( ). Lov går alltid foran forskrift dersom det skulle være konflikt mellom lov og forskrift. Merknadene har ikke rang av å være bestemmelser, men skal gi nærmere forklaring på det som regulert i lov eller forskrift. Merknadene vil på denne måten kunne gi en fortolkning av bestemme sene. Merknadene i dette rundskrivet er i utgangspunktet en gjengivelse av merknadene i de nevnte o tingproposisjoner og innstillinger til Odelstinget. Departementet har foretatt presiseringer og op teringer der det har vært nødvendig for å klargjøre proposisjonens merknader. Vi ønskerlykke til med bruken av rundskrivet! Sosial- og helsedepartementet, mai

3 Innholdsfortegnelse Forord Opplysninger til andre formål... 8 Del 1. Helsepersonelloven Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde og definisjoner Lovens formål Lovens virkeområde Definisjoner... 5 Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse Forsvarlighet 5 5. Bruk av medhjelpere Ressursbruk Øyeblikkelig hjelp Pliktmessig avhold Forbud mot gaver m.v. i tjenesten Informasjon til pasienter m.v Rekvirering av reseptbelagte legemidler Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold Markedsføring Beordring av helsepersonell til vaktordninger Krav til attester, legeerklæringer o.l... 6 Kapittel 3. Krav til organisering av virksomhet Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter... 6 Kapittel 4. Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon Melding om helsepersonells virksomhet Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet Forsikring... 7 Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Hovedregel om taushetsplikt Samtykke til å gi informasjon Begrensninger i taushetsplikten Opplysninger etter en persons død Opplysninger til samarbeidende personell Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer Opplysninger som sakkyndig Opplysninger til arbeidsgiver... 7 Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v Opplysninger til tilsynsmyndigheten Opplysninger til nødetater Opplysninger til sosialtjenesten Opplysninger til barneverntjenesten Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat... 8 Kapittel 7. Meldeplikt Melding om fødsler Melding om dødsfall Melding til helseregistre m.v Melding om betydelig personskade... 9 Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt Plikt til å føre journal Krav til journalens innhold m.m Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Retting av journal Sletting av journalopplysninger Journal på feil person Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Elektronisk pasientjournal Opptegnelser og journal som bevis Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Autorisasjon Lisens Grenselisens Vilkår for spesialistgodkjenning Internasjonale avtaler Kapittel 10. Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Kapittel 11. Reaksjoner m.v ved brudd på lovens bestemmelser Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Advarsel Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Begrensning av autorisasjon

4 60. Pålegg om sakkyndig undersøkelse Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Ny autorisasjon eller lisens Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Suspensjon av rekvireringsrett Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Straff Kapittel 12. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd Organisering av Statens helsepersonellnemnd Statens helsepersonellnemnds virksomhet Domstolsprøving (opphevet) Kapittel 13. Forskjellige bestemmelser Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall Bruk av beskyttet tittel Ikrafttredelse Overgangsordninger Opphevelse av og endringer i andre lover Del 2. Merknader til helsepersonelloven 1. Lovens formål Lovens virkeområde Definisjoner Forsvarlighet Bruk av medhjelpere Ressursbruk Øyeblikkelig hjelp Pliktmessig avhold Forbud mot gaver m.v i tjenesten Informasjon til pasienter m.v Rekvirering av reseptbelagte legemidler Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold Markedsføring Beordring av helsepersonell til vaktordninger Krav til attester, legeerklæringer o.l Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Melding om helsepersonells virksomhet Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet Forsikring Hovedregel om taushetsplikt Samtykke til å gi informasjon Begrensninger i taushetsplikten Opplysninger etter en persons død Opplysninger til samarbeidende personell Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer Opplysninger som sakkyndig Opplysninger til arbeidsgiver Opplysninger til andre formål Opplysninger til tilsynsmyndigheten Opplysninger til nødetater Opplysninger til sosialtjenesten Opplysninger til barneverntjenesten Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Melding om fødsler Melding om dødsfall Melding til helseregistre m.v Melding om betydelig personskade Plikt til å føre journal Krav til journalens innhold m.m Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Retting av journal Sletting av journalopplysninger Journal på feil person Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Elektronisk pasientjournal Opptegnelser og journal som bevis Autorisasjon Lisens Grenselisens Vilkår for spesialistgodkjenning Internasjonale avtaler Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Advarsel Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Begrensning av autorisasjon Pålegg om sakkyndig undersøkelse

5 61. Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Ny autorisasjon eller lisens Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Suspensjon av rekvireringsrett Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Straff Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd Organisering av Statens helsepersonellnemnd Statens helsepersonellnemnds virksomhet Domstolsprøving (opphevet) Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall Bruk av beskyttet tittel Ikrafttredelse Overgangsordninger Opphevelse av og endringer i andre lover Forskrift om Statens helsepersonellnemnd - organisering og saksbehandling Forskrift om pasientjournal Forskrift om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde(eøs-avtalen) Vedlegg - Oversikt over direktiver, jfr Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep Del 4. Fotnoter Fotnoter Del 3. Forskrifter med merknader Forskrift om overgangsordning for autorisasjon og lisens til yrkesutøvere i nye regulerte helsepersonellgrupper Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l Forskrift om lisens til medisinske studenter og til helsepersonell over 75 år Forskrift om meldeplikt for visse bivirkninger m.v. ved legemidler Forskrift om melding fra patologilaboratorier til sentralenheten for masseundersøkelse for livmorhalskreft Forskrift om meldingertil system for vaksinasjonskontroll Forskrift om overgangsordning for autorisasjon av hjelpepleiere og bioingeniører Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell

6 Del 1. Helsepersonelloven Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Se tidligere lover 13 juli 1956, 8 jan 1960 nr. 1, 11 juni 1971 nr. 54, 23 juni 1972 nr. 69, 9 mars 1973 nr. 13, 14 juni 1974 nr. 47, 13 juni 1980 nr. 42, 13 juni 1980 nr. 43 og 26 april 1985 nr. 23. Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde og definisjoner 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. 2. Lovens virkeområde Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel og på norsk redningsansvarsområde. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. 6. Ressursbruk Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. S 3. Definisjoner Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter 48 eller lisens etter 49, 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd. Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten. Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. 7. Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. 8. Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, og kan gi bestemmelser om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner. 5

7 9. Forbud mot gaver m. v. i tjenesten Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd. 10. Informasjon til pasienter m. v. Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal in- Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring m.v av vaktordninger. formasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. informasjon. 11. Rekvirering av reseptbelagte legemidler opplysninger som er nødvendige for formålet. Bare leger og tannleger kan rekvirere resept-helsepersonelbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift be- 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l. som er inhabil etter forvaltningsloven stemme at annet helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett. Departementet kan i forskrift gi nærmere be- 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forholde sine lovpålagte plikter. seres slik at helsepersonellet blir i stand til å overhol- Lege, sykepleier eller bioingeniør skal etter Departementet kan i forskrift fastsette nær- bestemmelser om organisering av virksomhet anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignen-merde undersøkelse av personer som er mistenkt for som yter helsehjelp og om internkontroll. straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare hjemlet i lov og kan skje uten fare. Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven 157. Videre skal lege etter anmodning fra vedkommende fengselsdirektør foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i fengselsloven 30 a. Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første og annet ledd av: 1. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede el- fylkeskommune når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal ler av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, også gis ved virksomhetens opphør. søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis, når regnes adoptiv- og fosterforhold. 2. person som helsepersonellet har til behandling. disse skal gis, hvordan de skal registreres og formid- Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til å foreta undersøkelser etter denne paragrafen, og herunder fastsette bestemmelser om begrensninger i plikten og om fritak. 13. Markedsføring Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Ved markedsføring av virksomhet som yter helsehjelp, gjelder første ledd tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring av helsehjelp, og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring. 14. Beordring av helsepersonell til vaktordninger Departementet kan bestemme at helsepersonell skal delta i vaktordning på det sted der de bor eller arbeider. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde Kapittel 3. Krav til organisering stemmelser om rekvirering av legemidler, herunder virksomhet om utforming og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte lege-midler helt eller delvis kan unntas fra denne retten. og internkontroll 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp Virksomhet som yter helsehjelp, skal organi- av for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Kapittel 4. Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon 18. Melding om helsepersonells virksomhet Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller les videre til et sentralt register

8 19. Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser. Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l. Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells bierverv eller engasjement. Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse om bierverv som følger av avtale eller andre rettsregler. 20. Forsikring Helsepersonell med autorisasjon eller lisens som driver privat virksomhet, skal ved forsikring stille sikkerhet for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med yrkesutøvelsen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til forsikring. Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 21. Hovedregelom taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientrettighetsloven 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd. 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi oppplysningene videre eller 5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det. 25. Opplysninger til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikt etter 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. Personell som nevnt i første og andre ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell. 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn. Den som yter helsehjelp, skal uten hinder av taushetsplikten i 21 gi vedkommende virksomhets pasientadministrasjon pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data. Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen. 27. Opplysninger som sakkyndig Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer. 28. Opplysninger til arbeidsgiver Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold 7

9 videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag. 29. Opplysninger til andre formål Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt etter 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for den som mottar Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. opplysningene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysningerson som skal ha ansvaret for utleveringen av slike I helseinstitusjoner skal det utpekes en per- i forskning. opplysninger. Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte opplysninger til andre formål enn helsehjelp, når pasienten har gitt samtykke. Det gjelder formål som forsikring, kredittinstitusjoner o.l. Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. 30. Opplysninger til tilsynsmyndigheten Helsepersonell skal gi tilsynsmyndigheten adgang til virksomhetens lokaler, og gi alle de opplys- nell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskriftninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak o.l. som kreves av tilsynsmyndigheten. 31. Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. 32. Opplysninger til sosialtjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter 21. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosial- drene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregisteret og bidragsfogden. tjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne Det skal gis fødselsmelding selv om barnet misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel er dødfødt. lov om sosiale tjenester 6-2a. Også etter pålegg fra eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til de organer som er ansvarlige for gjennomføringen avmedisinsk fødselsregister i samsvar med forskrift gitt lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike av Kongen. opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf nevnte lov Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helseperso- ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet. Kapittel 7. Meldeplikt 35. Melding om fødsler Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregisteret. I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde andre opplysninger. Dersom farskapet ikke er klarlagt eller forel- 36. Melding om dødsfall Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal is 8

10 le S gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret. Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette. 37. Melding til helseregistre m. v. Kongen kan opprette og godkjenne helseregistre i den grad dette er nødvendig for en forsvarlig styring og utvikling av helsetjenesten. Kongen kan i forskrift pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til slike registre, og ellers gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av meldeplikten. Helsepersonell kan ikke pålegges å gi individualiserte opplysninger, med mindre dette er nødvendig for formålet med registeret. Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn. 38. Melding om betydelig personskade Helsepersonellmed autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-3. Ikke i kraft, se res. 1 des 2000 nr Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal). 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført oppplysningene i journalen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal. 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 5-1. I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd. 42. Retting av journal Helsepersonell som nevnt i 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Dersom krav om retting avslås, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting kan påklages til fylkeslegen, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retting etter denne bestemmelse. 43. Sletting av journalopplysninger Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven 9 eller 18 og: 1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller 2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om sletting kan påklages til fylkeslegen. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom fylkeslegen mener at sletting kan være i strid med arkivloven 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse. 44. Journal på feil person Etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i 39 slette journal, eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, med mindre allmenne hensyn tilsier at sletting ikke bør foretas. Reglene i 43 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. 9

11 45. Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i 39 gi journalen eller opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til journalen etter første punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i de tilfeller som faller utenfor første ledd. 46. Elektronisk pasientjournal Pasientjournal kan føres elektronisk. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til journalen. 47. Opptegnelser og journal som bevis I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og journalmateriale kreves lagt fram som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift. æ) vernepleier Rett til autorisasjon etter søknad har den som: a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, c) er under 75 år og d) ikke er uegnet for yrket. Rett til autorisasjon etter søknad har også den som: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land. Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse. 0 Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning 48. Autorisasjon Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell: a) ambulansearbeider b) apotektekniker c) audiograf d) bioingeniør e) ergoterapeut f) farmasøyt g) fotterapeut h) fysioterapeut i) helsesekretær j) hjelpepleier k) jordmor 1) kiropraktor m) klinisk ernæringsfysiolog n) lege o) omsorgsarbeider p) optiker q) ortopediingeniør r) ortoptist s) perfusjonist t) psykolog u) radiograf v) sykepleier w) tannhelsesekretær x) tannlege y) tannpleier z) tanntekniker 49. Lisens Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter 48, kan gis lisens etter søknad. Lisens kan bare gis til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang. Lisens kan også gis til helsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52. Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte. Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den, herunder at kravene skal gjelde for dem som allerede har lisens ved forskriftens ikrafttredelse. 50. Grenselisens Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon eller lisens etter 48 og Vilkår for spesialistgodkjenning Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning av autorisert helsepersonell som spesialister innen en avgrenset del av det helsefaglige området, herunder at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse. 10

12 52. Internasjonale avtaler På grunnlag av avtale med annet land om gjensidig godkjenning kan autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gis til utenlandsk statsborger. Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder fastsette særlige vilkår for godkjenning som er nødvendige for å oppfylle internasjonale avtaler. Kapittel 10. Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning. 53. Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningslo- Statens helsetilsyn gir autorisasjon, lisens ogven. spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjø- relse. Helsetilsynet kan delegere myndighet til å gi 57. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner. En søker kan nektes autorisasjon, lisens eller Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, spesialistgodkjenning hvis det foreligger omstendigheter lisens eller spesialistgodkjenning dersom inne- som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter 57. haveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på Vedtak etter bestemmelsens foregående leddgrunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov foreligger, kan Statens helsetilsyn pålegge hel-mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, gro- sepersonell å underkaste seg undersøkelser som omtalt ve pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i 60. i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. 54. Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjen- Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 75 år. Yrkestittelen kan likevel benyttes. Helsepersonell over 75 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf 49 fjerde ledd og 51. Kapittel 11. Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser ning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter 48, 49 eller 51 ikke er oppfylt. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet. Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 55. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Den som mener at bestemmelser om plikter 58. Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Pasienten kan opptre ved represen- Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være tant. Kravet sendes fylkeslegen. til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens Representant etter første ledd er den som har helsetilsyn suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil det er tatt endelig beslutning i fullmakt til å fremsette en anmodning på andres vegne, eller som har samtykkekompetanse etter reglene i saken. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks pasientrettighetsloven kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. måneder. Fylkeslegen skal vurdere de synspunkter Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen. Hvis fylkeslegen mener at det bør ilegges en 59. Begrensning av autorisasjon reaksjon etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjo- Statens helsetilsyn. Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn. Tilsynsmyndighetene skal gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilsynsmyndighetenes saksbehandling, og kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf. 56. Advarsel Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare nen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der 11

13 helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Vedtak om begrensning av autorisasjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 60. Pålegg om sakkyndig undersøkelse I saker der tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal vurderes, kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste seg medisinsk eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige. Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning så lenge pålegg etter første ledd ikke etterkommes. 61. Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til fylkeslegen. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres samtidig. 62. Ny autorisasjon eller lisens Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter 59. Avslag på søknad om ny autorisasjon eller lisens er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 63. Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe AogB Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler. Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til fylkeslegen. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for. Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens helsetilsyn treffe nytt vedtak etter første ledd. Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen. Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 64. Suspensjon av rekvireringsrett Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbake rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere retten til å rekvirere legemidler som nevnt i 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder. Hvis helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 65. Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens helsetilsyn etter søknad gi helsepersonellet tilbake retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B før utløpet av den frist som er fastsatt. Avslag på slik søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 66. Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere. 67. Straff Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn. Kapittel 12. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd 68. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnd (AKN). Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter 53, og Apotekklagenemnda er klageorgan for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven 9-1 første ledd. Is 10 12

14 69. Organisering av Statens helsepersonellnemnd Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av 76. Overgangsordninger gangen. Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant. Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd. 70. Statens helsepersonellnemnds virksomhet Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd. 71. Domstolsprøving Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter 53, og kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven kapittel 30. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha 72. (Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).) Kapittel 13. Forskjellige virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. bestemmelser 73. Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall Dersom vedtak om suspensjon eller tilbakekall viser seg å være ugyldig eller blir omgjort av annen grunn, kan det kreves erstatning for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige regler. 74. Bruk av beskyttet tittel Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell. Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf. 75. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. I kraft 1 jan 2001 unntatt 38 iflg. res. 1 des 2000 nr Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven. Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne lov. Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser. 77. Opphevelse av og endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: 1) Lov av 13. juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster. 2) Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere. 3) Lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler. 4) Lov av 23. juni 1972 nr. 69 om offentleg godkjenning av pleiarar i psykiatriske sjukehus. 5) Lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer. 6) Lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell. 7) Lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger. 8) Lov av 13. juni 1980 nr. 43 om tannleger. 9) Lov av 26. april 1985 nr. 23 om jordmødre. Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:

15 Del 2. Merknader til helsepersonelloven 1. Lovens formål også taushetsbelagte når helsepersonell opptrer i privat sammenheng. Behandling av opplysninger om Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit personlige forhold som er mottatt i privat sammenheng, til helsepersonell og helsetjeneste. vil normalt ikke falle inn under lovens virkeom- råde. Det stiller seg imidlertid annerledes hvis vedkommende Til 1 er oppsøkt som helsepersonell av en hjel- Bestemmelsen er inntatt for å synliggjøre begrunnelsen petrengende, og det i den forbindelse gis opplysning- for å regulere helsepersonells yrkesutøvelse. er. Taushetsplikten vil gjelde disse opplysningene Lovens formål er tredelt, den skal bidra til sikkerhet uavhengig av om vedkommende er i en arbeidssituasjon. for pasienter, til kvalitet i helsetjenesten og den skal Tilsvarende kan plikten til å yte øyeblikkelig danne grunnlaget for befolkningens tillit til helseper-hjelsonell også oppstå utenom den vanlige jobbsituasjo- og helsetjenester. For at lovens formål skal nen. oppfylles, må helsepersonell innrette seg i samsvar med lovens krav. Bestemmelsen gir ikke helsepersonell særskilte rettigheter eller plikter. Formålsbestemmelsen kan benyttes ved tolkning og utfylling av de resterende bestemmelsene i loven ved at den gir veiledning om hvilke hensyn og momenter som er relevante. 2. Lovens virkeområde Loven gjelder helsepersonell jer for hvilke lover som gjelder Svalbard. Det følger og virksomheter av svalbardloven 2 første ledd at norsk privatrett og som yter helsehjelp i riket. strafferett og den norske lovgivning om rettspleien Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette gjelder for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Rettssystematisk omfattes ikke loven her av disse særlige regler under hensyn til de stedlige rettsområdene. Justisdepartementet har utarbeidet en forhold. Stortingsmelding der utviklingstrekk og utviklingslinjer I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy for svalbardsamfunnet er drøftet (St.meld. nr 9 ( ). Helsepersonelloven bør ses i sammenheng med ønsket utvikling av svalbardsamfunnet og bør vurderes i sammenheng med annen lovgivning. i arbeid på norsk kontinentalsokkel redningsansvarsområde. Loven gjelder helsepersonells yrkesutøvelse i riket, dvs alle som kommer inn under definisjonen av helsepersonell og som oppholder seg i riket uavhengig om vedkommende er norsk statsborger eller om oppholdet har vart en viss tid. Annet ledd: Når det gjelder Svalbard, framgår det av lov om Svalbard av 17. juli 1925 nr 11 2 retningslin-19 og på norskkongen har kompetanse til å gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. Til 2 Tredje ledd: Kongen er gitt kompetanse til i forskrift å Første ledd: loven regulerer yrkesutøvelse som helsepersonell bestemme om og i hvilken utstrekning loven skal gjelsonell) i riket, (se 3 for definisjonen av helseper-de for norske skip i utenriks fart, sivile norske luft- uavhengig av profesjonstilhørighet eller tjenestens art. Den gjelder for hjelpepleiere, sykepleiere, ergoterapeuter, psykologer, leger, tannleger, jordmødre, fartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Kongen er også gitt kompetanse til å bestemme i hvilken grad lo- fysioterapeuter, kiropraktorer m fl og deres ven skal gjelde i norsk redningsansvarsområde. Dette yrkesutøvelse i sykehus, kommunehelsetjenesten, sy-områdekehjem, strekker seg utover territorialgrensen. I red- hjemmesykepleie, tannhelsetjeneste, privat ningsansvarsområdet har Norge gjennom internasjo- virksomhet av ulik art m m. Loven gjelder all yrkesut-naløvelse konvensjoner (IMO- og ICAO-konvensjonene) der man opptrer i kraft av å være helseperso- forpliktet seg til å yte redningstjeneste med tilgjenge- nell. Enkelte bestemmelser henvender seg til virksomhet lige ressurser. somyter helsehjelp, for eksempel 16, 32, 33 og Definisjoner Med helsepersonell menes i denne lov: Bestemmelsene i loven kommer til anvendelse på helsepersonellfaglige 1. personell med autorisasjon etter 48 eller li- aktiviteter, uansett om arbeidet er sens etter 49, fast eller leilighetsvis, eller om det er i offentlig eller 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som privat regi. Begrepet «yrkesutøvelse» må ikke tolkes utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, for snevert, det er ment å dekke handlinger og unnla-3telser elever og studenter som i forbindelse med som helsepersonell utfører (eller ikke utfører) ihelsefaglig opplæring utfører handlinger som kraft av å være helsepersonell. For eksempel er taus-nevnhetsbelagte i tredje ledd. opplysninger mottatt i en arbeidssituasjon Departementet kan i forskrift bestemme i 14

16 at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal Eksempler på annet personell som omfattes, vil være gjelde for nærmere angitt personell som ikke medisinske fysikere i sykehus, hudterapeuter innenfor den offentlige helsetjeneste, ufaglært personell el- omfattes av første ledd. Med helsehjelp menes enhver handling ler andre enkeltpersoner som med spesiell kompetanse eller etter opplæring tildeles ansvar for pasienter som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål eller og pasientopplysninger. Sykehusprester er også en som utføres av helsepersonell. yrkesgruppe som vil falle inn under loven når de er Med helseinstitusjon menes institusjon ansatt i helsetjenesten. som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten. Hvorvidt personell faller inn under funksjonsbeskrivelsen, må vurderes etter stillingens eller oppgavens Til 3 karakter. Her som ellers vil et sentralt moment være Første ledd: Helsepersonell som har rett til autorisasjon og lisens er oppregnet i 48 og 49, og det henven og de enkelte bestemmelser om vedkommende om det er hensiktsmessig ut fra intensjonen med lovises derfor til disse bestemmelsene. Når det i lov personell og er helsepersonell. Denne utvidelsen av virkeområde tilsier imidlertid at personell i helsetjenes- forskrift benyttes begrepet autorisasjon, så omfatter altså dette også personell med lisens. Lisens innebærer at autorisasjonen er begrenset. En lisens kan velse være som helsepersonell; d v s etter lovens generelle ten som har pasientkontakt må innrette sin yrkesutø- aktuell for helsepersonell i flere situasjoner. Et ek-krasempel er helsepersonell som praktiserer i påvente som avikke har kontakt med pasienter ikke omfattes av til yrkesutøvelse. Helt klart er det at personell en autorisasjon, for eksempel turnuskandidater eller lovens første ledd punkt 2. Det gjelder bl a rengjøringspersonale. Transportører eller sjåfører vil nor- utenlandsk personell med kortvarig opphold i landet. Et annet eksempel er helsepersonell som av fysiske, malt ikke omfattes. Deres taushetsplikt vil i tilfelle bli psykiske eller faglige årsaker ikke oppfyller kravene regulert av spesialisthelsetjenesteloven (når de er ansatt i institusjoner som hører under spesialisthelsetje- til autorisasjon, men som kan utøve forsvarlig virksomhet på et mer begrenset område. Det gjelder nesteloven). også for helsepersonell som på grunn av alder gis anledning til en viss praksis. Definisjonen av personell avgjøres ut fra funksjon for personell i helsetjenesten eller apotek. Hva som er Definisjonen av helsepersonell etter denne lov innebærer en utvidelse i forhold til tidligere rett. apotek fremgår av apotekloven. Utvidelsen er begrunnet i behovet for at enkeltpersoner som arbeider innen helsetjenesten, men som vise ikketil at det er personer i helsetjenesten som utfører Helsepersonell etter 3 nr. 2 og nr. 3, defineres ved å tilhører en yrkesgruppe som er autorisert, skal omfattes av loven, herunder pliktene til forsvarlighet ogter regnes som helsepersonell når de i forbindelse handlinger som nevnt i tredje ledd. Elever og studen- taushet. Ved å være omfattet av helsepersonelloven med vilhelsefaglig opplæring utfører handlinger som også tilsynsmyndigheten kunne føre tilsyn med den fremgår av tredje ledd. som ikke er autorisert helsepersonell. Utvidelsen innebærer at alt personell som yter helsehjelp omfattes Annet ledd: Departementet er gitt kompetanse til ved av loven slik at lovens hovedformål om pasientsikkerhet kan oppnås. Forutsetningen er at personellet skal er omfattes av lovens reguleringer. Det kan for ek- forskrift å bestemme at også andre personellgrupper ansatt i helsetjenesten. Personell som arbeider i andre tjenester, som for eksempel sosialtjenesten eller pleie- og omsorgssektoren som ikke regnes som helsempel være aktuelt for personell innen den delen av trygden, kommer ikke inn under definisjonen i 3, setjeneste. Bestemmelsen kan også benyttes til å presisere innholdet i begrepet helsepersonell ved nær- første ledd pkt 2. Første ledds punkt to medfører at også personell ansatt i helsetjenesten eller i apotek mere angivelser av grupper som omfattes. regnes som helsepersonell når de yter helsehjelp eller gir helsefaglig veiledning eller helsefaglig oppfølgning av pasienter. I apotek vil personell som gir vei-nell utenfor helsetjenesten faller utenom lovens virke- Tredje ledd: Yrkesutøvelse av ikke autorisert persoledning i forbindelse med bruk av legemidler regnes område, såfremt ikke yrkesutøvelsen skjer som helsepersonells un- medhjelper. Således vil ikke alternative be- som helsepersonell idet slik veiledning vil falle inn der definisjonen «helsehjelp». Denne definisjonen handlere vil som utøver selvstendig virksomhet falle inn ha størst betydning for enkeltpersoner med nevnte under loven. funksjoner som ikke tilhører de grupper helsepersonell som er autorisert. Det er ikke like entydig hvem Fjerde ledd: Helseinstitusjon er i denne loven definert som regnes som helsepersonell etter dette punktet som institusjoner som hører under spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. som etter første punkt. For eksempel vil sosionomer og barnevernspedagoger være helsepersonell i den grad de opptrer som ledd i et helsefaglig team eller arbeider innenfor helsevetjenesten. 15

17 4. Forsvarlighet Helsepersonell net legeloven 25, tannlegeloven 25 og jordmorlo- 3. En generell plikt til forsvarlighet blir dermed skal utføre sitt arbeid iven samsvar med de krav til faglig forsvarlighet oglovfestet for alt helsepersonell. Ordlyden i helsepersonelloven omsorgsfull hjelp som kan forventes 4 er mer omfattende enn det ordlyden i ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter bl a legeloven var. Bestemmelsen innebærer enkelte og situasjonen for øvrig. presiseringer av omfanget av plikten der det tidligere Helsepersonell skal innrette seg etter var tvil. Ved siden av å stille krav til faglige kvalifikasjoner, sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente er dette den bærende bestemmelse som regu- bistand eller henvise pasienter videre der dette lerer forholdet mellom helsepersonell. nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov Kvakksalverlovens virkeområde er som en konsekvens tilsier det, skal yrkesutøvelsen av dette, i samsvar med lovens intensjoner, be- skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. grenset til kun å gjelde personell som ikke faller inn under helsepersonelloven. Personell som ikke omfatgrenset Ved samarbeid med annet helsepersonell, tes av helsepersonelloven, vil kunne rammes av skal legen og tannlegen ta beslutninger ikvakksalverloven dersom de begir seg inn på områtes henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål der som krever medisinsk- eller odontologisk kyndig- som gjelder undersøkelse og behandling het. av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemmebegrepet forsvarlighet er en rettslig standard. Med at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell rettslig standard menes at rettsregelens innhold kan med særskilte kvalifikasjoner. variere over tid, og ikke knytter avgjørelsen til be- stemte og entydige kriterier, men gir anvisning på en Til 4 bestemt målestokk til bruk ved bedømmelsen. Bestemmelsens innebærer en presisering av kravet Begrepets til innhold varierer med faglig utvikling, verdioppfatninger og lignende. (Det er inntatt en diffe- 0 forsvarlig yrkesutøvelse. Statens helsetilsyn (og fylkeslegene) skal føre tilsyn med at helsepersonell hol-rensierinder utfra helsepersonellets kvalifikasjoner og seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke situasjonen for øvrig.) Med kvalifikasjoner siktes det overskrider sine faglige kvalifikasjoner. Det vises til til formelle og reelle kvalifikasjoner, d v s helsefaglig tilsynslovens bestemmelser om internkontroll. 4 kan utdanning, tilleggsutdanning og erfaring. I forhold til gi grunnlag for administrative reaksjoner fra Statens de enkelte helsepersonellgrupper vil de ulike yrkesorganisasjoners normer kunne være veiledende for de helsetilsyn eller Helsepersonellnemnda mot helsepersonell som utfører handlinger som ut fra en forsvarlighets- respektive yrkesgrupper. Videre må forventningene og risikovurdering krever kyndighet som de knyttes til hvilke krav som kan stilles til den enkelte ikke innehar. autoriserte gruppes utdanning. Autorisasjonen skal bidra til forutsigbarhet for pasienter med hensyn til Det enkelte helsepersonells plikt til forsvarlig yrkesutøvelse innholdet i yrkesutøvelsen. må sees i sammenheng med den plikt helse- tjenesten som sådan har til forsvarlig virksomhet, Hva se som kan forventes utfra kvalifikasjoner, vil her spesialisthelsetjenesteloven 2-3, kommunehelsetjenesteloven som ellers i aktsomhetsnormen variere med den kon- 1-3a og tannhelsetjenesteloven 1-3a.1 krete situasjon. Det innebærer at de forutsetninger Forsvarlig virksomhet innebærer at helsetjenestenog handlingsalternativer som helsepersonellet har i som tilbys må være forsvarlig og at arbeidsgiver har den konkrete situasjon vil medføre en modifikasjon. i en plikt til å sørge for at de rutiner som etableres Hvordan er helsepersonellet burde ha opptrådt i den forsvarlige. Plikten innebærer også at for eksempel konkrete situasjonen på bakgrunn av egne kvalifikasjoner står sentralt, ikke hvordan helsepersonellet eier og ledelse ved et sykehus eller annen virksomhet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at burde det opptrådt i en ideell situasjon. Det innebærer bl enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på a en enavgrensning mot forhold som helsepersonellet forsvarlig måte. ikke har herredømme over eller kan lastes for, for eksempel fordi det skyldes en systemsvikt eller fordi All helsehjelp skal i utgangspunktet være begrunnet handlingsalternativene i er en uforsvarlig unnlatelse eller en uforsvarlig handling. hensynet til pasientens beste. Informasjon, samtykke og medvirkning er derfor sentrale stikkord når helsepersonell utøver sin virksomhet. Informert samtykke Det generelle forsvarlighetskravet vil sette grenser utgjør det rettslige grunnlaget for å yte helsehjelp. for hva andre enn kvalifisert helsepersonell kan utføre. Autorisasjonsordningen Dette må ses i sammenheng med pasientrettighetsloven for de ulike helseperso- 4-1fig2. Helsepersonells handlefrihet begrenses nellgrupper bidrar til at enkelte grupper av autorisert av pasientens samtykke og dets innhold. helsepersonell innehar særskilt kyndighet for yrkesnellgrupper utøvelse innen sine respektive områder av helsetjenesten en og sikrer offentlig styring ved å knytte virke- Bestemmelsens materielle innhold er i hovedtrekk videreføring, generalisering og synliggjøring av tidligere midler til dette. Tilsvarende gjelder spesialistkompelistgodkjenning rett. Forsvarlighetskravet var nedfelt i blant antanse. Autorisasjon, lisens, grenselisens eller spesiamidler er imidlertid ikke alene nok for å kun- 16

18 ne utøve slik virksomhet. Bestemmelsen her innebærer en presisering av forsvarlighetskravet. Det inne- tannregulering og innsetting og tilpassing av kunstige kjeve, samt til å utføre tannfyllinger, tannuttrekninger, bærer bl a at personell ikke skal gå ut over sine kvalifikasjoner i forbindelse med undersøkelse, behand- tannleger fortsatt bør treffe beslutninger i de fleste til- tenner. Forsvarlighetskravet vil i praksis innebære at ling og annen helsehjelp til pasienter. Hva den enkelte feller av behandling og metodevalg på disse områdene. Det forhindrer likevel ikke at tannpleiere kan ha er kvalifisert til, er en objektiv vurdering, men forsvarlighetskravet tilsier at det enkelte personell vurderer om det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ries fo- og tannkjøttsykdommer og utføre enklere be- formelle kvalifikasjoner til å utføre diagnostikk av kareta visse undersøkelser og behandlinger eller om handlingsformer. pasienten bør viderehenvises, eventuelt at spesialistkompetanse innhentes. Pasientens behov kan tilsi at flere fagpersoner arbeider sammen for å gi pasienten et helhetlig tilbud. Der Plikten til forsvarlighet knytter seg altså til kvalifikasjoner. Eksempler på momenter som kan nyttes i og en for å gi pasienten et adekvat tjenestetilbud, skal dette er nødvendig for å oppfylle forsvarlighetskravet forsvarlighetsvurdering er hvorvidt helsepersonellet helsepersonell samarbeide om pasientbehandling. har holdt seg faglig oppdatert, eller om helsepersonellet kjenner og har innrettet yrkesutøvelsen etter net til pasientens selvbestemmelsesrett, skal helse- Når dette tjener pasientinteressene og ivaretar hensy- faglige begrensninger. Andre momenter kan værepersonell samarbeide med annet kvalifisert personell hvilke krav som stilles til utstyr, legemidler, personell for å gi pasienten et best mulig tilbud. Ved samarbeid m v og om det er krav om å innhente nødvendig tilgjengelig informasjon om pasienten, samt hvorvidt som skal ta avgjørelser i medisinske spørsmål, det vil mellom lege og annet helsepersonell, er det legen det er innhentet samtykke til helsehjelpen. si i spørsmål som krever medisinsk kyndighet. I enkelte behandlingssituasjoner kan det være at annet Plikten til omsorgsfull hjelp knyttes også til hva somhelsepersonell har kvalifikasjoner legen ikke har, for kan forventes utfra kvalifikasjoner og situasjonen eksempel for vil en oralkirurg være bedre kvalifisert enn øvrig. lege på angjeldende fagområde. En psykolog vil tilsvarende ha faglige kvalifikasjoner en allmennlege ikke Leger har generelt mer behandlingskompetanse har. enn Det generelle forsvarlighetskravet innebærer andre helsepersonellgrupper, og mange sykdomstilstander og behandlingsmetoder vil det derfor være fagområde, og ikke overskride sine faglige kvalifika- plikt for alt helsepersonell til å holde seg innen sitt forbeholdt leger å ta endelige beslutninger i. sjoner. Hensikten med dette kravet, er å sikre pasienten et forsvarlig helsetjenestetilbud, der den som pre- Medisinsk kompetanse vil kreves i forhold til behandling av sykdomstilstander som har eller kan ha et sumptivt invalidiserende forløp, eller kan føre til betydelig ned- endelige ord når flere personellgrupper virker sam- har de beste faglige kvalifikasjoner har det settelse av fysisk eller psykisk funksjonsevne. men. Når det gjelder medisinsk diagnostisering og Smittevernloven fanger opp de sentrale klassifikasjoner av kategorien allmennfarlige smittsomme syk-måtte innrette seg etter legens instruksjoner. Det vis- behandling, vil for eksempel sykepleiere og andre dommer. Smittsomme sykdommer kjennetegnes es vedogså til de bestemmelser om faglig overordningsansvar som finnes i helsetjenestelovgivningen (for- at de representerer en fare både for den enkelte pasient og for samfunnet. Gjennom smittevernloven er skrifter om hjemmesykepleie, skolehelsetjeneste, sykehjem, røntgen og laboratorier, AMK-sentraler mm) helsemyndighetene pålagt et særskilt ansvar for oppfølgning av smittsomme sykdommer, for å forebygge og særlovgivningen (lover om abort, smittevern, bioteknologi, psykiatri mm). sykdommene og for å motvirke at de overføres i befolkningen. Det vil først og fremst være leger som har de nødvendige faglige forutsetninger for å diagnostisere og behandle denne type sykdommer, og det fagområder, kan være vanskelig å angi konkret. Hva som er medisinske spørsmål i forhold til andre viktig at pasienten kommer under kyndig behandling Hensikten med bestemmelsen er å hindre at helsepersonell ut- overprøver beslutninger fattet av personell på et tidlig stadium i sykdomsforløpet for å hindre viklingen av sykdommen og for å sette i gang smitteforebyggende tiltak. Mange metoder og behandlings- det alltid være en lege som bestemmer behandlings- med bedre faglige forutsetninger. For eksempel vil former for øvrig krever medisinsk kyndighet og kravet til forsvarlighet tilsier at annet helsepersonell gjørelser hen- om operative inngrep, medikamentell beregimet ved sykehusinnleggelser, og herunder tar avviser til leger, eventuelt med spesialistkompetanse, handling, å bruk av anestesi, og andre undersøkelsesog der behandlingsformer som krever medisinsk kyndig- diagnostisere, undersøke og behandle pasienten egen kompetanse ikke strekker til. Det er presisert het. På samme måte som en lege ikke plikter å rette som et ledd i forsvarlighetsplikten å innhente nødvendig bistand og å viderehenvise pasienter. kan innebære brudd på lovbestemmelser, plikter hel- seg etter instrukser fra arbeidsgiver eller andre, som ler ikke annet helsepersonell å rette seg etter instrukser fra lege dersom instruksene er ulovlige eller ufor- Tilsvarende vil tannleger ha best generell kunnskap innen det odontologiske fagfeltet. Tannleger hadde svarlige. tidligere innen sitt fagområde enerett til å behandle sykdommer i tenner, tannkjøtt, munnslimhinner, eller 17

19 Bestemmelsen om at leger tar beslutninger i medisinske spørsmål gjelder kun i konkrete behandlingssitumel i denne bestemmelsen har departementet gitt for- anses oppfylt for forsvarlig yrkesutøvelse. Med hjemasjoner, og regulerer ikke spørsmål av mer organisatorisk karakter, som for eksempel ledelse. Normalt rurgiske inngrep av 21. des skrifter om tillatelse til å utføre kosmetiske plastikki- tas det sikte på situasjoner der samarbeid mellom lege og annet helsepersonell foregår innen en organisatorisk ramme. Dersom for eksempel sykehusavde- Helsepersonell kan i sin virksomhet 5. Bruk av medhjelpere linger er organisert med ulike faggrupper på ulike overlate avdelinger, er utgangspunktet at en lege ikke kan dispo- hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, per- bestemte oppgaver til annet personell nere personell på andre avdelinger, uten at dette sonellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som eventuelt fremgår av stillingsinstrukser og organisasjonskart innen det enkelte sykehus. kontroll og tilsyn. gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells Elever og studenter skal som regel bare Andre tilfeller der det kan tenkes at legen bør ha et gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. særskilt beslutningsansvar, kan være nødrettssituasjoner der flere typer helsepersonell blir stilt overfor Til 5 en felles utfordring. Første ledd: Bestemmelsen har først og fremst betydning når helsepersonell benytter personell som ikke Selv om leger, eventuelt med spesialistkompetanse, er helsepersonell, eller helsepersonell som ikke har vil være best faglig kvalifisert, vil selve utførelsen av nødvendige formelle kvalifikasjoner til å utføre bestemte i oppgaver, dvs. forhold som ligger utenfor de hjelpen kunne overlates samarbeidende personell samsvar med bestemmelsen om medhjelper i 5. ordinære stillings- og funksjonsforholdene. Helsepersonell kan benytte medhjelpere til å utføre Kravet om at legen tar beslutninger i medisinske oppgaver. For å kunne bruke medhjelpere, forutsettes det at helsepersonellet har nødvendige faglige 0 spørsmål, utelukker imidlertid ikke at annet helsepersonell kan utføre enkel diagnostikk og gi pasienterkvalifikasjoner i forhold til oppgavens art. Bruk av nødvendig oppfølging, pleie og omsorg. medhjelpere innebærer at andre overlates til å utføre oppgaven på vegne av en selv. Helsepersonellet kan Annet autorisert helsepersonell kan yte den hjelp altså de bruke medhjelpere kun i de tilfeller der de på er kvalifisert for i samsvar med kravet til forsvarlighet. En psykolog vil for eksempel være kvalifisert hold til selv har kvalifikasjoner til å utføre oppgaven. Det bakgrunn av utdanning, stilling eller lovbestemte for- på selvstendig grunnlag å behandle psykiske lidelser. følger av den alminnelige handlefrihet at den som På samme måte vil en kiropraktor være kvalifisert selv til er faglig kvalifisert til å utføre en oppgave, også å behandle rygglidelser og en fysioterapeut kvalifisert kan overlate til andre å utføre oppgaven på vegne av til å behandle sykelige tilstander relatert til muskel seg ogselv i den grad andre har de nødvendige kvalifikasjoner. Normalt vil det være personell med autorisa- skjelett. Jordmor har særskilte kvalifikasjoner innen området svangerskap og fødsel. sjon som har de beste faglige kvalifikasjoner i forhold til oppgaver som krever bestemt kyndighet. Ut fra en Bestemmelsen utelukker heller ikke at ikke-autori-risikovurderinsert helsepersonell og helsepersonell uten nødvendig bruk av medhjelper, og disse kravene vil først og bør det knyttes bestemte krav til fagkompetanse i en nødssituasjon kan gå utover fremst sin være aktuelt å stille til helsepersonell som utfører oppgaver med tilknyttet risiko. Etter lovens sys- kompetanse, for eksempel ved å forsøke å gi livreddende helsehjelp. Det kan neppe sies at forsøk på tem å er det autorisert helsepersonell som per definisjon er kvalifiserte til å utføre slike oppgaver, men de- redde pasientens liv kan medføre alvorlig helserisiko - alternativet blir å ikke forsøke å redde vedkommende. Dette er i overensstemmelse med alminnelige alt helsepersonells bruk av medhjelpere. partementet finner det nødvendig også å stille krav til nødrettsbetraktninger og den interesseavveining Man somkan ikke overlate til andre å utføre oppgaver når da finner sted. På denne bakgrunn kan andre enn man autorisert personell gi hjelp som ellers ville blitt rammet lifikasjoner innen det aktuelle området. Kravet til for- selv ikke har nødvendige faglige og formelle kva- av bestemmelsen. svarlighet innebærer at den som for formålet har de beste faglige kvalifikasjoner er den som må treffe beslutning el- om hvordan helsehjelpen gis. Pasienter skal Helsepersonell kan ikke instrueres av arbeidsgiver ler andre til å utføre handlinger som de anser for åsikres forsvarlig helsehjelp ved at det stilles krav til være i strid med kravet til forsvarlighet eller med andre lovbestemte plikter. Forsvarlighetskravet kan oppfylles ved bruk av med- faglige kvalifikasjoner til den som yter helsehjelpen. hjelpere når disse gis nødvendig veiledning og oppfølgning. Siste ledd inneholder forskriftshjemmel for departementet til å bestemme at visse behandlingsmetoder bare kan utøves av nærmere angitt personell som har Av hensyn til klare ansvarsforhold åpnes det ikke for gjennomgått særskilt opplæring. Ved slik forskriftsregulering vil departementet kunne ta stilling hvilke fått tildelt en oppgave som ligger utenfor vedkom- videretildeling (subdelegasjon), d v s at den som har kvalifikasjonskrav som innen bestemte fagområder mendes formelle fagområde, ikke kan overføre opp- 18

20 gaven videre. Videre forutsettes det at oppgavetildelingen er personlig. Oppgavetildelingen kan dermed pasienter, i tillegg til ved utredning, diagnostisering, ganisering av virksomheten, herunder prioritering av ikke skje til grupper av helsepersonell. Arbeidsgiver behandling og oppfølging av den enkelte pasient. Det kan imidlertid etablere rutiner for hvordan ulike oppgaver skal utføres i en virksomhet. Det er i bestem- Det følger implisitt av kravet til nødvendighet i be- er ikke bare penger det skal spares på, men også tid. melsen tydeliggjort at medhjelpere er underlagt instruksjoner og annet overoppsyn fra det helseperso- ikke må gå ut over kravet til forsvarlighet. stemmelsen at plikt til hensiktsmessig ressursbruk nellet som har tildelt oppgaven. 7. Øyeblikkelig hjelp Det må sikres at den som overlates oppgaver har de Helsepersonell skal straks gi den helse- de evner når det må antas at hjelpen er nødvendige kvalifikasjoner for å utføre disse på enhjelp faglig forsvarlig og adekvat måte (forhåndskontroll). påtrengende nødvendig. Med de begrensninger Kontrollen består i å forvisse seg om at den som overlates utførelsen av oppgavene har reelle kvalifikasjo- nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke som følger av pasientrettighetsloven 4-9, skal ner, og at eventuell nødvendig opplæring blir gitt. er Eni stand til å samtykke, og selv om pasienten sykepleier kan for eksempel ha kvalifikasjoner på motsetter seg helsehjelpen. spesifikt medisinsk område (til å bistå under operasjoner e 1). Vedkommende utfører i tilfelle oppgavene nødvendig, på skal helsepersonell foreta nødvendi- Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende legens ansvar og under dennes overoppsyn. Det må ge undersøkelser. ved tildeling av oppgaver til andre gis nødvendige instruksjoner og føres et visst tilsyn med vedkommen- kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for Plikten gjelder ikkei den grad annet de (løpende kontroll). Dette innebærer at man er tilgjengelig for å gi råd, veiledning og instruksjon un- å gi helsehjelpen. derveis. Det kan også være grunnlag for at det bør Til 7 foretas en evaluering av oppgavetildelingen i ettertid. Paragrafens første ledd er i hovedsak en videreføring av den øyeblikkelig hjelp-plikten som gjaldt for leger Adgangen til å benytte medhjelper innebærer imidlertid ikke en plikt til å organisere og instruere alt helse- jordmødre (jordmorloven 5), og innebærer ingen (legeloven 27 ), tannleger (tannlegeloven 27) og personell rundt seg. Det hører under arbeidsgiveransvaret å organisere arbeidsplassen, herunder å sørge alt helsepersonell. I formuleringen «den hjelp de ev- endringer i disse gruppenes plikt. Plikten gjelder nå for ansettelse av personell med nødvendige kvalifikasjoner til å utføre oppgaver på selvstendig grunnlagventes av det enkelte helsepersonell. For noen grupner» ligger det en differensiering av hva som kan for- og som medhjelpere. Arbeidsplassen må organiseres per, for eksempel fotterapeuter, vil ikke plikten gå slik at det kan gis en helhetlig og forsvarlig oppfølgning av pasienten. plikten i straffelovens 387 3, som også inneholder en lenger enn det som følger av de alminnelige hjelpe- slik modifikasjon. Hva den enkelte plikter å gjøre, vil Annet ledd: Formålet med å benytte elever og studenter som medhjelpere presiseres. Elever og studenter grunn av den enkeltes kvalifikasjoner, «den hjelp de imidlertid variere etter hva som kan forventes på bak- skal som regel tildeles oppgaver i læringsøyemed. evner»; som tar sikte på en objektiv vurdering med Det er imidlertid mulighet for at også disse deltar visse i subjektive elementer, se nedenfor. rutinepregede aktiviteter. Elever og studenter bør gis ekstra oppfølgning. Oppfølgning og veiledning i praktisk pasientvirksomhet ansees som et viktig bidrag i I vurderingen må det legges vekt på om det er fare for «Påtrengende nødvendig» innebærer et visst skjønn. kvalitetssikring av kvalifikasjoner og dermed også liv eneller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand. sikkerhet for pasienter. At hjelpen må være «påtrengende nødvendig» tilsier at det skal ganske mye til for at plikten skal inntre. 6. Ressursbruk Som et alminnelig utgangspunkt kan man si at øyeblikkelig hjelp-plikten bl a vil omfatte situasjoner der Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling. trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Bestemmelsen er ment å fange opp situasjoner som Til 6 krever livreddende innsats og innsats for å avverge alvorlig helseskade for å hjelpe pasienten ut av en akutt Bestemmelsen er i store trekk en videreføring av lege- og tannlegeloven 29 (om sparsomhet), men situasjon. er noe mer generelt utformet. Nytt i forhold til tidligere lovgivning er at det presiseres at helsepersonell Faren for liv gjelder også andres liv, det henspeiler også plikter å påse at all virksomhet som yter helsehjelp, inkludert offentlig helsetjeneste, ikke må påfø- vedkommende representerer en fare for andre, for seg på pasienter som er i en slik psykisk tilstand at res unødig tidstap eller utgifter. eksempel i forbindelse med en psykose som medfører fare for andres liv. I slike tilfeller er det kun snakk Plikten til hensiktsmessig ressursbruk gjelder ved om or- å avhjelpe situasjonen. Det er ikke aktuelt å benyt- 19

21 te denne bestemmelsen som grunnlag for tvangsinnleggelser. Her må kriteriene i lov om etablering ogger i øyeblikkelig hjelp-plikten at hjelpen skal ytes så ler for å begrense smerte i påvente av hjelp. Det lig- gjennomføring av psykisk helsevern legges til grunn. snart som mulig. Dette tilsier at hjelpeplikten ikke At hjelpen er «påtrengende nødvendig» innebærer opphører at ved at pasienten ut fra hensiktmessighetsvurderinger overføres til et annet nivå, for eksempel den hjelpen som gis kan ha en effekt på helsetilstanden. Formuleringen sikter både til helsetilstanden fra tilfylkeskommunal institusjon til kommunal institusjon, såfremt hjelpen kan ytes av det helsepersonellet den hjelpetrengende og til helsepersonellets muligheter til å gi adekvat hjelp. Den innebærer dessuten der en pasienten er. En slik overføring kan først skje etter at den akutte situasjon er avhjulpet. tidsavgrensning. Når pasienten har fått tilstrekkelig hjelp og faren er over, eller at pasienten er døende uten at det kan ytes adekvat hjelp, opphører m a o 8. Pliktmessig avhold øyeblikkelig hjelp-plikten. Hjelpeplikten vil således Helsepersonell skal ikke innta alkohol gjelde på alle stadier i hendelsesforløpet såfremt det eller andre rusmidler i arbeidstiden. fortsatt foreligger en fare og hjelpen anses påtrengende nødvendig. av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter før- Legemidler som er nødvendige på grunn ste ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver En alvorlig smertetilstand kan også omfattes av plikten til øyeblikkelig hjelp. Hvis en alvorlig kreftsyk om dette. med store smerter oppsøker helsepersonell for å for Departementet kan i forskrift bestemme hjelp mot smertene, tilsier bestemmelsen at helsepersonell vil ha en plikt til snarest mulig å avhjelpe situa- utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi sjonen ved å gi smertelindring. Dette innebærer ikke ved mistanke om overtredelse av første ledd, og en rett for pasienten til permanent smertelindring. kan gi bestemmelser om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner. I lovteksten er det inntatt at helsepersonell ved tvil ikke kan unnlate å foreta nødvendige undersøkelser. Det innebærer m a o en undersøkelsesplikt som går Til 8 lenger enn selve hjelpeplikten. Henvisningen til den Første ledd fastslår at helsepersonell ikke skal benyt- rusmidler i arbeidstiden. Helsepersonells plikt til hjelpen den enkelte er i stand til å gi, den hjelp dete «evner», vil få større betydning ved en generalisering ikke å være beruset eller sløvet i arbeidstiden slik at av regelen, og må sees i sammenheng med plikten pasientens til sikkerhet settes i fare, kan også utledes av forsvarlighet, som bl a innebærer plikt til å holde seg forsvarlighetskravet. Plikten til å ikke være påvirket oppdatert og at det innhentes nødvendig bistand av frarusmidler i arbeidstiden vil derfor også gjelde dersom rusmiddelet er inntatt forut for andre hvis det er mulig. arbeidstiden. En øyeblikkelig hjelp-situasjon kan dermed fortoneannet ledd: Dersom helsepersonell bruker nødvendige seg slik at ambulansearbeiderne legemidler i forbindelse med sykdomsbehandling, holder liv i en pasient, og samtidig ber om den ekspertise som anses regnes legemidlene ikke som rusmidler. nødvendig for viderebehandling. Et annet tilfelle kan Helsepersonell skal varsle arbeidsgiver om slik bruk, være i forbindelse med en ulykke som en sykepleier og varslingen bør om mulig skje før vedkommende eller lege kommer over, hvor de må forutsettes å gir helsehjelp. handle. Plikten til adekvate og forsvarlige undersøkelser vil også kunne begrense omfanget av de undersøkelser Tredje ledd gir hjemmel til å kunne kreve blodprøve som foretas. Det er ikke meningen at alle tenk- eller andre kontrollprøver av helsepersonell. Det kan bare undersøkelser skal gjennomføres. Det er de også undersøkelser gis forskrift om at pliktmessig avhold skal gjelde som ansees nødvendige for å avdekke i et bestemt tidsrom før arbeidstiden begynner. om det foreligger en øyeblikkelig hjelp-situasjon som skal foretas, og som den enkelte ansees kvalifisert 9. til Forbud mot gaver m v i tjenesten å kunne utføre, og er i stand til å utføre under de rådende Helsepersonell må verken på egne eller omstendigheter. andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste el- ler annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells Når hjelpeplikten har inntrådt, kan den opphøre ved hjelp fra andre. Dette modifiseres ved at det stillesmåte. tjenestlige handlinger på en utilbørlig krav om at andre må ha kvalifikasjoner til å gi slik Helsepersonell må heller ikke motta fra hjelp. Et helsepersonell kan m a o ikke fritas for plikten pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytel- ved å overlate pasienten til helsepersonell somse som har mer enn en ubetydelig verdi. ikke har faglig kompetanse til å gi den hjelpen en selv Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser evner. Det kan derimot ikke stilles krav om at dennes om hvilke ytelser som er om- kompetanse alltid er like god. Ved prioritering av pasienter fattet av første og annet ledd. og bruk av kompetanse kan pasienten overlates til en med dårligere kompetanse enn en selv, såfremt pasienten får hjelp, for eksempel til å bli holdt liv i el- 20

22 0 S Til Informasjon til pasienter m v Bestemmelsen er ny som egen lovhjemmel, men kravet om at helsepersonell ikke skal la seg påvirke påmasjon til den som har krav på det etter Den som yter helsehjelp, skal gi infor- utilbørlig vis lot seg tidligere utlede av forsvarlighetskravet. Man har i tillegg bestemmelser i blant annet I helseinstitusjoner skal informasjon etter første reglene i pasientrettighetsloven 3-2 til punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. reklameforskriften 74, (gitt med hjemmel i lov om legemidler m v av 4 desember 1992 nr 132). Departementet kan i forskrift gi nærme- Første ledd hjemler et forbud mot at helsepersonell mottar gaver e I som er egnet til å påvirke deres tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Forbudet Bestemmelsen innebærer i utgangspunktet en kodifi- Til 10 omfatter gaver og tjenester med økonomisk verdi, sering av tidligere rett, (legeloven 25, tannlegeloven men også ytelser som ikke har et økonomisk aspekt. 25 og jordmorloven 4). For å rammes av forbudet, kreves at ytelsen er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på Første ledd: Det er helsepersonell som yter helsehjelp som pålegges en plikt til å gi pasienten tilstrek- en utilbørlig måte. Betaling av reise- og oppholdsutgifter av en hovedsponsor til arrangement som hovedsakelig har markedsføringsformål, vil kunne rammes av forbudet. Bestemmelsen rammer i utgangspunktet ikke internasjonale kongresser, forskningssamlinger og kurs som helsepersonell har faglig utbytte av, selv om kun en eller noen få legemiddelprodusenter som sponsorer. står Annet ledd er en bestemmelse som forbyr helsepersonell å motta gaver e 1 som ikke er av ubetydelig ver- må vurdere konkret hvordan dette best kan gjennomge informasjon til den enkelte pasient. Virksomheten di fra pasienter. Med ubetydelig verdi antyder departementet en grense på tusen kroner. personen må foreta en samordning samt en viss styføres ut i fra interne organisasjonsforhold o.l. Denne Dette kan imidlertid ikke være en absolutt verdigrense. Ved særskilte omstendigheter, for eksempel gaveforslaget tar sikte på å forhindre at informasjonen gir ring med hva slags informasjon pasienten får. i forbindelse med en spesiell markering vil et høyere pasienten et uklart og forvirrende bilde av egen hel- noe som lett ville kunne bli tilfelle hvis for beløp anses som «ubetydelig». I andre situasjoner vilsetilstand, et lavere beløp kunne rammes av forbudet. Hva som mange personer gir informasjon. For øvrig er det opp er «ubetydelig» kan ha visse subjektive momenter, til virksomheten å utarbeide rutiner slik at denne bestemmelsen kan overholdes. Bestemmelsen her må der pasientens økonomi og helsetilstand vektlegges. Hvis et helsepersonell mottar f eks 800 kroner fra en senil dement-pasient, vil dette kunne omfattes av forbudet. re bestemmelser om plikten til informasjon. kelig informasjon til at det kan gis et informert samtykke til helsehjelp, f eks i form av undersøkelse og behandling. Det vises til 3 for en definisjon av «helsehjelp». Plikten til å gi informasjon er begrenset til eget fagområde der helsepersonellet ut fra sin faglige kompetanse er i stand til å bedømme innholdet i den informasjon som gis. Dersom informasjonen blir gitt av annet helsepersonell (f eks der virksomheten har faste rutiner eller instrukser for hvem som skal gi informasjon), faller plikten bort. Utrykket «egnet til» inneholder en objektiv standard. Hvis helsepersonellet gjennom ytelser påvirkes til tjenstlige handlinger de ellers ikke ville gjort og som er egnet til å fore til usaklig forskjellsbehandling av pasienter eller behandling som ikke er helsefaglig be- Pasienten skal ha informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen, d v s den behandling, grunnet, er det ikke tillatt å motta slike ytelser. For pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse som tilbys eller ytes. Helsepersonell skal også så langt mulig ansatt helsepersonell vil det også være av betydning om arbeidsgiver er informert om forholdet, og har sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Det er en forutsetning at in- samtykket. Generelt vil det være av betydning at det er åpenhet om disse forhold, slik at det i relevante formasjonens form og innhold gis i forhold til pasientens forutsetninger. Dette gjelder generelt, og særlig i sammenhenger opplyses om man har samhandling med aktører med økonomisk interesse på området. forhold til pasienter med annen etnisk kulturell bakgrunn. For øvrig vises til lov om pasientrettigheter, Forbudet i første ledd rammer ikke bare gaver, tjenester og andre ytelser rettet mot helsepersonell selv, henger nært sammen med pasientens rett til samtyk- kapittel 3 flg. Plikten til informasjon til pasienter men også mot andre personer. Mest praktisk er ytel-kser som også tilgodeser helsepersonells familie eller flg og 4-1 flg. og medvirkning, jf lov om pasientrettigheter 3-1 andre nærstående; for eksempel i forbindelse med feriereiser tilknyttet kongresser eller konferanser. I helseinstitusjoner, se definisjonen i 3 fjerde ledd, skal det utpekes en person som skal gi den nødvendi- også sees i sammenheng ny lov om spesialisthelsetjeneste og at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om pasientansvarlig lege og tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell. Departementet har gitt forskrift om pasientansvarlig lege m.m. av 1. des nr

23 Informasjonsplikten omfatter også tilfeller der helsepersonell har grunn til å tro at pasienten kan få eller loven 9 annet ledd6 ut fra hensynet til pasientenes telsen. Slike vilkår fastsettes i medhold av legemiddel- kan ha fått skader som følge av helsehjelpen. Det sikkerhet, vises til lov om pasientrettigheter 3-2. Det understrenell med bestemt spesialistkompetanse skal ha ad- og kan gjelde krav om at kun helsepersokes at denne informasjonsplikten er knyttet til helsehjelpsituasjonen eller umiddelbar ettertid. Mulige kunne utleveres til sykehus. gang til å rekvirere legemiddelet, eller at det kun skal skader som først oppdages etter et lengere tidsrom reguleres i lov om spesialisthelsetjeneste, og informasjonsplikten er her et virksomhetsansvar. Grunnen mere til bestemmelser om hvordan resepter og rekvisi- Annet ledd gir hjemmel til i forskrift å fastsette nær- dette er at det ikke alltid vil være rimelig å knytte informasjon av denne typen direkte til helsepersonell, fylles ut i det enkelte tilfellet. Bestemte legemidler sjonsblanketter skal være utformet og hvordan de må som kanskje i mellomtiden har skiftet arbeidssted kan fle-helre ganger. når overordnede helsefaglige hensyn tilsier det, for eller delvis unntas fra retten til rekvirering eksempel kan resistensproblematikk gjøre det nødvendig be- å innføre begrensninger i adgangen til å rekvi- Annet ledd inneholder hjemmel for å gi nærmere stemmelser om informasjonsplikten. rere visse antibiotika i bestemte situasjoner. 11. Rekvirering av resepthelagte legemidler 12. Undersøkelser i forbindelse med straffba- Bare leger og tannleger kan rekvirere re- forhold septbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at annet helsepersonell medetter anmodning fra politiet ta blodprøve eller Lege, sykepleier eller bioingeniør skal autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett. er mistenkt for straffbart forhold under påvirk- foreta lignende undersøkelse av personer som Departementet kan i forskrift gi ning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling avskje uten fare. resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av bestemmes at bestemte legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten. mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosess-loven Til 11 Videre skal lege etter anmodning fra vedkommende fengselsdirektør foreta kroppslig under- Første ledd er en videreføring av tidligere rett. I samsvar med moderne terminologi er uttrykket forskrivningsrett erstattet med det mer presise uttrykket undersøkelse er besluttet etter reglene i fengsøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik rett til rekvirering av legemidler. Rekvirering omfatter selsloven 30 a.8 all ordinering av legemidler til egen praksis, helseinstitusjon og pasient. ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første Lege, sykepleier eller bioingeniør har og annet ledd av: Med begrenset rekvireringsrett forstås at annet helsepersonell, for eksempel etter opplæring, kan gis de ad- eller av slektninger i rett opp- eller nedsti- 1. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovegang til å forskrive nærmere angitte legemidler. gende linje, søsken eller like nær besvogrede. Forskrift av 27 april 1998 nr 455 om rekvirering og Likt utlevering av legemidler fra apotek gir i dag farmasøyhold. med slektskap regnes adoptiv- og fosterforter rett til å rekvirere legemidler til farmasøytiske 2. av-persodelinger ved sykehus. Videre er helsesøstre og jordling. som helsepersonellet har til behandmødre gitt rett til å rekvirere vaksiner til godkjente Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til å foreta undersø- vaksinasjonsprogram. Etter 63 har kommunelege/ avdelingsoverlege/ fylkestannlege plikt til å rekvirere kelser etter denne paragrafen, og herunder fastsette når bestemmelser om begrensninger i plikten det som er nødvendig for leges/tannleges praksis vedkommende ikke selv har rett til å forskrive legemidler i gruppe A og B. Departementet foreslår også og om fritak. at disse kan samtykke til at annet helsepersonell Til foretar denne forskrivningen. Plikten til å ta blodprøve er utvidet i forhold til tidlige- 12 re rett, slik at den nå gjelder for sykepleier og bioingeniører i tillegg til leger. Plikten inntrer når politiet All rekvirering av legemidler skal skje i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Den viktigste forskrift ber om at slik undersøkelse foretas. Sykepleiere og om legemiddelrekvirering er forskrift av 27. april bioingeniører (i tillegg til leger) kan etter dagens vegtrafikklov 22a9 ta blodprøve ved mistanke om rus nr 455, som bl a har regler om hvordan resepter og rekvisisjonsblanketter skal fylles ut. Retten til rekvirering er begrenset av de særlige rekvirerings- og middelpåvirkning. utleveringsbestemmelser som er fastsatt for det enkelte legemiddelet som vilkår til markedsførings-tilla- 22

24 0 Bestemmelsen inneholder et objektivt krav til at resultatet av markedsføringen er forsvarlig, og at inn- Den som utsteder attest, legeerklæring 15. Krav til attester, legerklæringer o I holdet i annonsen e 1 er nøktern og saklig. Det vises o 1 skal være varsom, nøyaktig og objektiv. til fremstillingen av det generelle forsvarlighetskravet Attest, legeerklæring o 1 skal være korrekte og i 4 ovenfor. Bestemmelsen gjelder annonsering bare og inneholde opplysninger som er nødvendige markedsføring av enhver art og i ethvert medium. for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter Markedsføring av helsepersonells yrkesutøvelse forvaltningsloven eller 6,10 skal ikke utstede attest, av helsehjelp generelt må være nøktern og ikke inne- legeerklæring o 1. Første ledd: Undersøkelsen skal foretas selv om det holde opplysninger som kan villede pasientene eller ikke foreligger samtykke fra personen det gjelder. befolkningen. I vurderingen av hva som er villedende Helsepersonellet skal likevel nekte hvis undersøkelsen innebærer fare for personen, for eksempel hvis ringen kan bidra til å utnytte befolkningens mangel- skal det blant annet legges vekt på om markedsfø- pasienten er bløder e 1. Bestemmelsen gjelder ikke fulle kunnskap, eksempelvis om det er et misforhold bare blodprøver, men også «lignende undersøkelser». mellom tilbudet slik det fremgår av markedsføringen, Det er her åpning for at andre og eventuelt nye undersøkelser for å avdekke en ruspåvirkning kan tas iler bivirkninger. Markedsføring av f eks plastikkirur- påregnelig resultat og eventuelle uheldige skader el- bruk, for eksempel prøver av urin og spytt. giske tjenester med overskriften «bli kvitt fettet for Blodprøvetaking vil imidlertid være veiledende forgodt» vil være et eksempel på villedende markedsføring som rammes av paragrafen. Helsepersonell skal hvor inngripende tiltak som kan iverksettes overfor den enkelte person uten samtykke. Etter første ledd heller ikke på en utilbørlig måte undergrave eller vil leger, sykepleiere og bioingeniører ikke være forpliktet til å foreta operative inngrep eller undersøkel- av markedsføring etter denne bestemmelsen bør det svekke tilliten til andre helsetjenester. I vurderingen ser i kroppens hulrom. også sees hen til normer innenfor den enkelte yrkesgruppe, som for eksempel Den norske lægeforenings I annet ledd er det derimot hjemmel for kroppsligeetiske regler, som bl a inneholder regler om markedsføring. Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med at be- undersøkelser, herunder kroppens hulrom. Forutsetningen er at det foreligger en rettslig beslutning etter straffeprosessloven eller en administrativ nistrative reaksjoner etter denne lov. stemmelsen blir overholdt, og kan reagere med admi- beslutning etter fengselsloven. Bestemmelsens annet ledd presiserer at første ledd Den enkelte lege, sykepleier eller bioingeniør kan også gjelder markedsføring av en virksomhet som tilbyr helsehjelp og har virksomheten som pliktsubjekt. imidlertid ikke pålegges slike undersøkelser av nærstående som nevnt i tredje ledd. Etter samme ledd kan heller ikke helsepersonell pålegges å utføre handlinger som nevnt hvis helsepersonellet har vedkommere bestemmelser i forskrift om markedsføring og Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmende mistenkt til behandling. Denne bestemmelsen om forbud mot visse former for markedsføring. Det kan påberopes av for eksempel en fengselslege, dersom han med hjemmel i fengselsloven 30 a blir anbredelse av visse former for markedsføring som har kan være behov for en slik hjemmel for å motvirke utmodet om å undersøke en innsatt som han eller hun fremkommet de senere år. behandler for narkotikamisbruk. 14. Beordring av helsepersonell til vaktordninger 13. Markedsføring Markedsføring av helsetjenester skal Departementet kan bestemme at helsepersonell skal delta i vaktordning på det sted være forsvarlig, nøktern og saklig. Ved markedsføring av virksomhet som der de bor eller arbeider. yter helsehjelp, gjelder første ledd tilsvarende. Departementet kan gi nærmere forskrif- om gjennomføring m v av vaktordninger. Departementet kan i forskrift gi nærme-tere bestemmelser om markedsføring av helsehjelp, og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring. Bestemmelsen gir direkte hjemmel for å pålegge hel- Til 14 sepersonell å delta i vaktordninger på eget bosted eller arbeidssted. Den gir også departementet hjemmel Til 13 Bestemmelsens første ledd er ny i forhold til tidligere til å utferdige forskrifter om gjennomføringen m v av lovgivning. Ved markedsføring av egen helsehjelp vaktordninger. Bestemmelsen er generelt utformet skal helsepersonell påse at markedsføringen er for- å kunne omfatte alle helsepersonellgrupper. svarlig, nøktern og saklig. Helsepersonell plikter åformålet med bestemmelsen er å sikre at pasientene påse at dette er tilfelle for markedsføring av egen får helsehjelp. Bestemmelsen supplerer markedsføringslo- tilgang til helsehjelp. vens system, da det antas å være behov for ytterligere Bestemmelsen er delvis en videreføring av tidligere regulering av markedsføring av helsepersonells yrkesutøvelse og helsehjelp generelt. rett og delvis ny. Bestemmelsen hjemler bl a lege- og tannlegevaktordninger. 23

25 Til 15 ternkontroll. Hjemmel for internkontroll finnes i tilsynsloven (lov av 30 mars 1984 nr 15 om statlig tilsyn Bestemmelsen er i sin form ny. Tidligere lovverk inneholdt regler om attester og erklæringer, men med med helsetjenesten). Arbeidsgivers styringsrett innebærer rett til å organisere virksomheten innen lovbe- en noe annen utforming. Dette gjaldt blant annet legeloven 30. stemte rammer. Departementet kan imidlertid gjennom forskrifter i særskilte tilfeller treffe bestemmelser avom organisasjonsformer og stille krav til intern- Helsepersonell som yter helsehjelp ved utstedelse legeerklæring, attest o 1 skal følge de krav til god yrkeskikk kontroll der dette anses påkrevd av hensyn til forsvar- som gjelder for hver profesjonsgruppe. For lig pasientbehandling. eksempel for legene vil dette være etiske regler for leger. Helsepersonellet skal bygge sine erklæringer på 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier. Slik dokumentasjon Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilter skal imidlertid ikke gis hvis helsepersonellet synsmyndighetene et- informasjon om forhold som forvaltningsloven ansees inhabil. Dette vil for eksempel kan medføre fare for pasienters sikkerhet. være tilfelle hvor det er slektskap eller svoger- skap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så Til 17 nær som søsken mellom helsepersonellet og den Bestemmelsen som fastslår at helsepersonell på eget initiativ dokumentasjonen utstedes for. plikter å gi tilsynsmyndighetene opplysninger om 16. Organisering av virksomhet som yter forhold som kan sette pasienters helse og liv i fare. Det er tilstrekkelig at forholdet representerer en fare, helsehjelp og internkontroll slik at skade ikke behøver å ha inntrådt. «Fare for pasienters Virksomhet som yter helsehjelp, sikkerhet» skal tolkes strengt og innebærer skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand at tilforholdetmå være av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasienters helsetilstand kan forver- 0 å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette res eller at pasienter påføres skade, smitte o 1. Med nærmere bestemmelser om organisering av «forhold» menes tiltak, rutiner, tekniskutstyr, svikt virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll. og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder manglende helsepersonell. Det kan også være enkelt- personer som på bakgrunn av manglende personlige Til 16 eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig Bestemmelsen skiller seg fra lovens øvrige bestem-farmelser for pasientens sikkerhet, for eksempel på bak- da den er av organisatorisk art. Den er tatt inngrunn av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, mang- i loven av pedagogiske årsaker. lende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner. Første ledd stiller krav til virksomhet som yter helsehjelp om å organisere seg slik at helsepersonellet Etter gis departementets oppfatning, forutsetter lovens handlefrihet i forhold til å overholde plikter de er pålagt motiver at helsepersonell først tar opp forholdene in- i denne eller annen lov. Plikten retter seg til all ternt og at de går tjenestevei. Den som er nærmest til helsetjeneste, både privat og offentlig (dvs statlige, å rette på forholdene bør være den som først får beskjed, slik at det gis mulighet til å fjerne faren. fylkeskommunale, kommunale og private tjenester). Plikten korresponderer med tilsvarende plikt i spesialisthelsetjenesteloven Dersom faren likevel ikke fjernes, skal helsepersonell 2-3,11 kommunehelsetjenes- gi informasjon til tilsynsmyndigheten. teloven 1-3a og tannhelsetjenesteloven 1-3a om forsvarlig organisering m v av helsetjenester. 18. Melding om helsepersonells virksomhet Helsepersonell med autorisasjon eller Bestemmelsen er en videreføring av begrunnelsenlisens i privat virksomhet skal gi melding til for legeloven 16 tredje ledd, som var å sikre uav-kommunhengighet eller fylkeskommune når de åpner, for legen i faglige spørsmål. Det viktigste overtar eller trer inn i virksomhet som er omfat- element i dette er at helsepersonell, uavhengig av tet ar-abeidssted loven. Melding skal også gis ved virk- og organisasjonsform, først og fremst skal somhetens opphør. ta faglige hensyn ved ytelse av helsehjelp. Ethvert Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser helsepersonell vil i kraft av utdanning og kvalifikasjoner om hvilke opplysninger som ha en viss faglig «autonomi» dvs handlefrihet skal til å gis, når disse skal gis, hvordan de skal registreres oppfylle lovpålagte plikter. Bestemmelsen angir således og formidles videre til et sentralt regis- en begrensning for arbeidsgivers styringsrett, ter. ved at virksomheten skal organiseres slik at helsepersonell gis frihet til å oppfylle lovpålagte plikter og da Til i 18 første rekke plikten til forsvarlig yrkesutøvelse. Bestemmelsen er i sin generelle form ny. Lovverket inneholdt tidligere ingen generelle bestemmelser om Annet ledd gir departementet hjemmel til å utforme meldeplikt. Enkelte lover og forskrifter hadde imidlertid meldebestemmelser forskrifter om organisering av virksomhet og om in- om virksomhet. Dette gjaldt 24

26 0 bl a lege- og tannlegeloven, begge 38, samt fysioterapeutloven Første ledd angir en plikt for helsepersonell til av eget 5. tiltak å melde fra til arbeidsgiver der de har et bier- verv av en art som vil kunne innebære en interessekonflikt med arbeidsgiver. Vurderingen er objektiv. Bestemmelsens første ledd omfatter offentlig ansatte og privatpraktiserende eller privat ansatt helsepersonell Det innebærer at det ikke er den enkeltes subjektive når disse påtar seg arbeid som helsepersonell oppfatning i av om det foreligger et potensiale for en in- privat virksomhet. Meldeplikten er obligatorisk. Den teressekonflikt som er avgjørende. Det er likevel den er for eksempel aktuell når en fysioterapeut, kiropraktor enkelte helsearbeider som i første omgang må vurde- eller tannlege starter selvstendig virksomhet i re enom deres bierverv kan føre til en interessekonflikt kommune. For fysioterapeuters vedkommende er med bestemmelsen arbeidsgiver. Begrepet interessekonflikt må tol- i hovedsak en videreføring av regelen kes i vidt og dekker alle slags habilitets- og lojalitets- fysioterapeutloven 5, men er noe utvidet da forslaget konflikter. Plikten omfatter enhver potensiell interes- omfatter alt helsepersonell. Helsepersonell i privat sekonflikt i forhold til arbeidsgiver som helhet, ikke spesialisthelsetjeneste skal gi melding til fylkeskommunen, bare det som dreier seg om ens egen yrkesutøvelse. mens helsepersonell i annen virksomhet Det skalunderstrekes at innholdet i plikten til å melde fra gi melding til kommunen. Dette gjelder også for eksempel om bierverv er det samme uansett hvordan helseper- spesialister i sykehus som påtar seg andre sonell subjektivt vurderer spørsmålet. Det er ikke av- oppgaver enn spesialisthelsetjeneste i privat virksomhetflikt. gjørende om det eksisterer en aktuell interessekon- Dersom det foreligger en mulighet for det, enten nå eller i overskuelig fremtid, inntrer meldeplikten. Annet ledd er en forskriftshjemmel for å kunne gi For utfyllende eksempel hvis en lege har betydelige eierinteres- bestemmelser om meldeplikten etter første se i et legemiddelfirma, vil dette kunne reise spørs- ledd. mål ved vedkommendes habilitet ved legemiddelforskrivning. Helsepersonell skal under hele arbeidsforholdet være oppmerksom på mulige interessekonflik- Det bemerkes at det i forbindelse med forslag til ny lov om helseforetak (Ot.prp. nr. 66 ( )) ter. også foreslås endring av helsepersonelloven 18. Endringen består i at helsepersonell i privat spesialisthelsetjeneste Et eksempel på en interessekonflikt hvor meldepliktak skal gi melding til regionalt helseforeten inntrer er der helsepersonellet kommer i en di- og ikke til fylkeskommunen. rekte konkurransesituasjon med arbeidsgiver. En lege på et sykehus sender for eksempel prøver til analyse 19. Melding til arbeidsgiver i et privat laboratorium der han har sterke eierin- om bierverv og andre engasjementi annen virksomhet teresser fremfor å vente den tiden det tar å få prøvene Helsepersonell med autorisasjon eller fra lisens arbeidsgivers eget laboratorium. Det avgjørende skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplys- etter bestemmelsen er ikke om en slik handling er ninger om bierverv og engasjement, eierinteresser faktisk faglig forsvarlig ut ifra hensynet til pasienten, o 1 i annen virksomhet som vil kunne kom- men om eierinteressene i laboratoriet kan være egnet me i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser. til å skape en lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Slik lojalitetskonflikt kan også oppstå i forhold til andre of- Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell fentlig arbeidsgivere. med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet somet annet eksempel på interessekonflikt vil kunne opp- helsepersonellet utfører som selvstendig der en offentlig ansatt lege henviser til en bestemt næ-stringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere privat spesialist (virksomhet) der hun selv arbeider i Norge eller i utlandet, og om eier- på kveldstid. Som i forrige eksempel kan det godt interesser, samarbeidsforhold o 1. være at en slik henvisning er kurant ut i fra rene faglige Det skal gis opplysning hensyn. Det som utløser plikten etter første ledd om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells er derimot om det faktum at legen har bierverv i den- bierverv eller engasjement. ne virksomheten er egnet til å svekke tilliten til den Denne bestemmelsen begrenser ikke offentlige ansatte lege og hennes beslutninger, eller plikten til å opplyse om bierverv som følger avdet kan reises tvil om hennes lojalitet overfor arbeids- avtale eller andre rettsregler. giver. Det er viktig for tilliten til de offentlige helsetjenester at det ikke oppstår tvil om at avgjørelser tas av Til 19 hensyn til pasienten og /eller en fornuftig forvaltning Bestemmelsen er ny. Den må sees i sammenheng av offentlige interesser, og ikke av hensyn til egne med arbeidsgivers styringsrett og adgang til å avtale eierinteresser i privat praksis. ordninger for innhenting av informasjon. Arbeidsgiver vil i kraft av alminnelige arbeidsrettslige Departementet vil presisere at meldeplikten omfatter prinsipper ha adgang til å hindre helsepersonell i arbeid å ha som helsepersonell utfører i selvstendig næringsvirksomhet eller for privat eller offentlig arbeids- engasjementer som innebærer en konflikt med hovedarbeidet. giver i Norge eller i utlandet. Bierverv kan imidlertid også omfatte enkeltstående oppdrag, som sakkyndig 25

27 e 1, deltakelse i forskningsprosjekter med ekstern i finansiering 3. I privat tjeneste vil det kun være autoriserte og m v. Det er først og fremst helsepersonell- deres medhjelpere som ansees som helsepersonell. faglige bierverv som vil omfattes av reglene om meldeplikt. Plikten gjelder kun helsepersonell som kan gjøres Selvstendig erverv, samarbeidsforhold, så økonomisk vel ansvarlig for feil under yrkesutøvelsen. som eierskap for eksempel i form av aksjer, vil også Det vil være helsepersonell med ansvar for helsehjelpen være omfattet. til pasienten. Hvis autorisert helsepersonell i pri- vat virksomhet overlater ansvar for undersøkelser, behandling ar- og oppfølgning av en pasient til en medhjelp- Annet ledd gir en meldeplikt som kan aktiveres av beidsgiver hvis denne har behov for opplysninger er, omvil vedkommende samtidig ha et ansvar for at medhjelperens yrkesutøvelse er forsikret, enten ved egen de ansattes bierverv. Denne meldeplikten innebærer at helsepersonellet skal gi opplysninger om alle bierverv forsikring eller ved at den autorisertes forsikring og engasjementer i annen virksomhet når ar-også dekker medhjelperen. beidsgiver ber om det, uavhengig av deres egenvurdering av konfliktpotensialet. Dette gjelder også ulønnet Autorisert helsepersonell som behandler pasienter i virksomhet. Det understrekes at helsepersonells offentlig helsetjeneste og utdanningsinstitusjoner plikt etter første ledd til å melde fra om bierverv som plikter ikke å sørge for egen forsikring. Det forutsettes avat arbeidsgiver sørger for slik økonomisk sikker- kan medføre interessekonflikter gjelder uavhengig om arbeidsgiver benytter muligheten i annet ledd het. eller ikke. Der hvor arbeidsgiver velger å be om opplysninger er helsepersonell like fullt forpliktet til å melde Annet ledd: Departementet kan gi nærmere bestemmelser et- om plikten til forsikring. Dette gjelder bl a fra om potensielle interessekonflikter som oppstår ter at arbeidsgiver har fått informasjon. Velger arbeidsgiver pliktens omfang, karakter og beløpets størrelse. å ikke be om opplysninger har dette ingen Departementet kan også gi bestemmelser om helse- konsekvenser for helsepersonells plikt til å melde personell fra hjemmehørende i andre EØS-land med forsikring ledd i utenlandske forsikringsselskap når dette er i etter hovedregelen i første ledd. Som etter første plikter helsepersonell å foreta en løpende egenvurdering nødvendig for å oppfylle reglene i EØS-avtalen. av sine biervervs potensiale for interessekonflik- ter med hovedarbeidsgiver. 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får Arbeidsgiver kan be om opplysninger både fra ar-adganbeidstagere eller kjennskap til opplysninger om folks enkeltvis, fra enkelte helsepersonellgrup- legems- eller sykdomsforhold eller andre per- per og fra virksomhetens ansatte samlet sett. sonlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Tredje ledd angir hvilke opplysninger som skal gis. Til 21 Unnlatelse av å oppfylle meldeplikten kan medføreformålet med taushetspliktbestemmelsene er å verne sanksjoner både fra arbeidsgiver og fra tilsynsmyndighetene. pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til Det understrekes at rettsvillfarelse eller helsetjenesten og helsepersonell. god tro ikke fritar for ansvar. Med det menes at helsepersonell Taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter ikke fritas for ansvar på grunn av manglen- unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for hel- de kunnskap om lovens meldepliktbestemmelse. sehjelp. Pasienten skal følge seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke Fjerde ledd presisere at denne bestemmelsen ikke nyttes i andre sammenhenger. begrenser plikt til å informere om bierverv i avtale eller annet regelverk. Formålet med bestemmelsene som stiller krav til informasjonsbehandling, er å bidra til en rasjonell og 20. Forsikring betryggende forvaltning av helseopplysninger. Helsepersonell med autorisasjon eller lisens som driver privat virksomhet, skal ved Bestemmelsen er en videreføring av legeloven 31 forsikring stille sikkerhet for det økonomiske og tannlegeloven 31, og en kodifisering av praksis ansvar som kan oppstå overfor pasienter i når det gjelder annet autorisert helsepersonell. Det er forbindelse med yrkesutøvelsen. imidlertid nytt at alt helsepersonell som yter helse- Departementet (jf 3) omfattes av den yrkesmessige taushets- kan i forskrift gi nærme-hjelre bestemmelser om plikten til forsikring. plikt. Hensynet til pasientens personvern tilsier at Til 20 taushetsplikten skal gjelde uavhengig av hvem som får slik informasjon. Bestemmelsen innebærer ingen Første ledd: Bestemmelsen inneholder en generell liberalisering når det gjelder informasjonstilgang for plikt for helsepersonell med autorisasjon eller lisens personell. Utveksling av taushetsbelagt informasjon som driver privat virksomhet om å sørge for økonomisk mellom helsepersonell kan kun skje når det er nød- sikkerhet ved forsikring. At plikten er knyttet vendig til for behandling og oppfølgning av pasienten, el- helsepersonell med autorisasjon eller lisens, må sees ler hvor i det foreligger annet rettslig grunnlag for å gi sammenheng med lovens definisjon av helsepersonell slik informasjon. Personell som har til oppgave å mot 26

28 ta helseopplysninger for videreformidling eller rådgivning, ved akuttmottak eller i kommunikasjonssystekommende av en eller annen grunn ikke er i stand til Hvis det åpenbart er i pasientens interesse, men vedmer i helsetjenesten, vil enten ha taushetsplikt som å gi samtykke, kan slikt samtykke presumeres (forutsettes). un- Med åpenbart menes utvilsomt. Det må vur- medhjelpere til helsepersonell eller de vil falle inn der spesialisthelsetjenestelovens eller kommunehelsetjenstelovens bestemmelser om taushetsplikt. formodede (antatte) vilje. deres utfra opplysningenes art og vedkommendes Taushetsplikten omfatter også opplysninger man får tilgang til utenfor tjenesteforholdet, så lenge helsepersonellet mottar disse i egenskap av å være helseper- bevisstløs og hvor opplysningene er nødvendige for Den mest aktuelle situasjonen er hvor en pasient er sonell. Dette er i tråd med domstolenes tolkning av en adekvat medisinsk behandling av vedkommende. taushetspliktens rekkevidde på et beslektet saksfelt Det kan dessuten være opplysninger som er nødvendige utfra etterforskning av en alvorlig forbrytelse. (sosialtjenesten). Hvis helsepersonell utfører administrative oppgaver og ikke utøver sin profesjon som Kommunikasjonsadgang til andre i situasjoner der pasienten ikke er i stand til å samtykke (hypotetisk sam- f eks lege eller sykepleier, gjelder ikke taushetsplikten her. Helsepersonellet vil i tilfelle komme inn under forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser, dende personell i 25. tykke) faller inn under bestemmelsen om samarbei- forutsatt at det er snakk om et offentlig tjenesteforhold. Bestemmelsen må sees i sammenheng med begrunnelsen for taushetsplikten, som bl a er hensynet til Taushetsplikten er ikke bare en passiv plikt til å tie, personens vern om egen integritet. Det følger derfor men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende som i en naturlig fortolkning at pasienten har adgang å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Forsvarlig til å oppheve taushetsplikten. Bestemmelsen regulerer eren adgang til å bygge på hypotetisk samtykke, håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger en forutsetningfor å etterleve den lovbestemte taus-hvihetsplikten. hvor pasienten ikke er i stand til å gi samtykke. Det dette åpenbart må være pasientens vilje, men vil normalt være hvis pasienten er bevisstløs eller 22. Samtykke til å gi informasjon død. Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den samtykke sammen med den eller de som har omsor- Hovedregelen er at barn mellom 12 og 16 år kan gi utstrekning den som har krav på taushet samtykker. om medbestemmelse i barneloven og barnevernlogen. Bestemmelsen er en videreføring av prinsipper For personer under 16 år gjelder regle-venne i pasientrettighetsloven 4-4 og anmelser med andre aldersgrenser. Det vises til pasien- Den åpner for at det kan gis særskilte bestemnet ledd tilsvarende for samtykke etter første trettighetsloven 4-3 og 4-4 med motiver. ledd. For personer over 16 år som ikke er i 23. Begrensninger i taushetsplikten stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: grunner som nevnt i pasientrettighetsloven 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi1. at opplysninger gis den som fra før er kjent samtykke etter første ledd. med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget 0 Til 22 interesse tilsier hemmelighold, Bestemmelsen er en videreføring av legeloven at opplysninger gis videre når behovet for og 32 og innebærer at helsepersonell gis en opplys-beskyttelsningsrett, men ingen opplysningsplikt når den som individualiserende kjennetegn er utelatt, må anses ivaretatt ved at har krav på taushet eller den som opplysningene 4. an-agår gir samtykke til at opplysninger om en selv gis. private eller offentlige interesser gjør det opplysninger gis videre når tungtveiende For at samtykke skal være gyldig, forutsettes det atrettmessig å gi oppplysningene videre eller vedkommende har fått informasjon om hvilke opplysninger det gjelder, hvordan disse skal anvendes ogfastsatt i lov eller i medhold av lov når det er 5. at opplysningene gis videre etter regler eventuelle konsekvenser av dette. Samtykket må uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at m a o være informert. Helsepersonell kan likevel nekte å gi opplysninger uten nærmere begrunnelse for taushetsplikt ikke skal gjelde. dette. Samtykket behøver ikke å være skriftlig. Også Til 23 indirekte og underforstått samtykke vil kunne være Bestemmelsen gir en oppregning av de situasjoner tilstrekkelig. Det er viktig at samtykket er gitt under taushetsplikten ikke gjelder. I slike tilfeller inntrer en omstendigheter som sikrer at det er skjedd frivillig, opplysningsrett men ikke en opplysningsplikt. etter moden overveielse og med full oversikt overoppregningen er ikke uttømmende, idet loven i de konsekvensene. følgende bestemmelser inneholder ytterligere unntak fra taushetsplikt, f eks ved samarbeid med annet personell. 27

29 Pkt 1: Taushetsplikten gjelder ikke i forhold til dende lovbestemmelser som gjør innskrenkning i taushetsplikten an- har forskjellig rekkevidde. Det er sjelden som fra før av er kjent med opplysningene. På den nen side er det ikke helsepersonells oppgave å bekrefte andres kunnskaper om pasienten med mindre inne med, og taushetsplikten blir regelmessig bare nødvendig å gi alle opplysninger helsepersonell sitter det foreligger skjellig grunn til det. opphevet i relasjon til bestemte grupper eller organer, f eks Statens helsetilsyn og folketrygdens organer. Pkt 2: Ett moment her er hvorledes vedkommende pasient selv anser opplysningene og hvorvidt opplysningene etter sin art er å betrakte som sensitive. nebære en opplysningsrett eller et pålegg om å fravi- Bestemmelser i denne loven eller andre lover kan inke taushetsplikten under visse forutsetninger. Pkt 3: Unntaket gjelder bare der behovet for beskyttelse er betryggende ivaretatt ved den foretatte anonymisering. hensyn til pasienten også når taushetsplikten fravi- Det presiseres at det, så langt det er mulig, må tas kes. Pkt 4: En videreføring av rettsstridsreservasjonen «særlige grunner» i legeloven 31 er erstattet med 24. Opplysninger etter en persons død «tungtveiende private eller offentlige interesser». Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder tid- for at opplysninger om en avdød person gis Dette medfører ingen realitetsendring i forhold til ligere rett, men angir klarere den interesseavveining videre dersom vektige grunner taler for dette. som skal foretas. Hensynene som taler for å brytei vurderingen av om opplysninger skal gis, skal taushetsplikten, må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushet, i alminnelighet ningenes vil art og de pårørende og samfunnets in- det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplys- det være nødrettsbetraktninger. Det vil være tilfeller teresser. hvor videreformidling av informasjon er egnet til å Nærmeste pårørende har rett til innsyn 0i motvirke skader av et visst omfang, for eksempel journal hvis etter en persons død hvis ikke særlige et helsepersonell får kunnskap om at pasienten er grunner en taler mot det. kriminell som er til fare for sine omgivelser. Derimot vil ikke ethvert brudd på straffelovgivningen tilsi at Til 24 taushetsplikten må vike. Ved spørsmål om mishandling, har det i praksis blitt vektlagt hvorvidt fornær- når en person er død, og er en videreføring av legelo- Bestemmelsen regulerer unntak fra taushetsplikten mede selv «ønsker» saken anmeldt, samt overtredelsens omfang. Det er antatt at taushetsplikten først ven 37. kan vike hvis det dreide seg om grov legemsbeskadigelse etter straffeloven. konstruksjon av hva pasienten ville ha ment når ved- Avdødes formodede vilje innebærer en hypotetisk kommende ikke har gitt uttrykk for dette. Et annet eksempel på at noe kan være en tungtveiende offentlig interesse er der en pasient er påvirket andre av enn pårørende, for eksempel til politi, påtale- Bestemmelsen åpner for at opplysninger kan gis til alkohol, narkotika eller legemidler med bedøvendemyndigheten eller domstolene i forbindelse med en virkning, men likevel har tenkt å kjøre bil eller andre etterforskning eller et privat søksmål. motorfartøyer. Helsepersonell vil da ha et ansvar for å forsøke å stanse vedkommende. Dersom en person Pårørende er definert i pasientrettighetsloven 1-3 som besitter våpen er i psykisk ubalanse og helsepersonellet blir kjent med dette, vil tilsvarende gjelde. i et ekteskapsliknende eller partnerskapsliknende som: «ektefelle, registrerte partner, person som lever Det kan skje ved konkrete råd, men hvor pasientensamboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre ikke er lydhør om dette, bør politi varsles. eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, I disse situasjoner settes taushetsplikten til side av besteforeldre, verge eller hjelpeverge.» Den nærmeste er den av disse pasienten selv oppgir. Dersom den hensyn til å motvirke risiko for alvorlig skade på andre mennesker. Denne risiko må anses som en mer nærmeste ikke oppgis, er den nærmeste den av de pårørende et som i størst utstrekning har varig og løpende tungtveiende interesse enn taushetsplikten. Det er moment i denne sammenhengen at pasienten står kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i den rekkefølge som er angitt. overfor en reell valgmulighet med hensyn til innrettelse. Hvis det er mulig, bør helsepersonell varsle pasienten om at politi kontaktes hvis f eks vedkommende setter seg bak rattet for å kjøre. død: Hovedregelen er at nærmeste pårørende har rett Andre ledd regulerer journalinnsyn etter en pasients til innsyn, med mindre særlige grunner foreligger. Pkt 5: For at taushetsplikten skal vike, må det i vedkommende lov eller bestemmelse gitt i medhold av har gitt uttrykk for at ikke skal gi innsyn i for pårø- "Særlige grunner" kan være opplysninger pasienten lov være uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt atrende, eller opplysninger det er grunn til å anta at pasienten hadde motsatt seg at nærmeste pårørende får taushetsplikt ikke skal gjelde. En rekke bestemmelser gjør innskrenkninger i helsepersonells taushetsplikt, bl a meldepliktbestemmelser, bestemmelser om kjennskap til. opplysning til trygden og til andre offentlige formål. 28

30 25. Opplysninger til samarbeidende personell Opplysninger til bruk av forskning faller utenfor denne Med mindre pasienten motsetter seg regelen, se 29. det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. til administrative systemer Taushetsplikt etter 21 er heller ikke til Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens hinder for at personell som bistår med elektronisk ledelse når dette er bearbeiding av opplysningene, eller som nødvendig bistår for å kunne gi helsehjelp, eller for ingang med service og vedlikehold av utstyr, får ternkontroll til- og kvalitetssikring av tjenesten. til opplysninger når slik bistand er nødvendig Opplysningene skal så langt det er mulig, gis for å oppfylle lovbestemte krav til dokumen- uten individualiserende kjennetegn. tasjon. Den som yter helsehjelp, skal uten hinder Personell som nevnt i første og andre av taushetsplikten i 21 gi vedkommende ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell. virksomhets pasientadministrasjon pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- Til 25 og utskrivningsdato samt relevante admi- Bestemmelsens innhold når det gjelder samarbeidende nistrative data. helsepersonell tilsvarer i hovedsak bestemmelsen i Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvanistrative legeloven 34. Det er foretatt en endring i begrepsbruken rende for personell i pasientadministrasjonen. «samarbeidende personell» er brukt i stedet for «helsepersonell og medhjelper». Dette er gjort Til for 26 å synliggjøre at opplysninger kan gis til andre enn Det er nytt at den som yter helsehjelp kan gi slike medhjelpere, for eksempel til helsepersonell i andre opplysninger til ledelsen av virksomheten. avdelinger i sykehus eller til helsepersonell utenfor Bestemmelsen gir en videre adgang til å kommunisere sykehuset eller i andre virksomheter. pasientopplysninger enn de øvrige unntak i taus- Vurderingstemaet er om kommunikasjonen tjener hetspliktlovgivningen pasientbehandlingen gir hjemmel for. og ivaretar hensynet til pasientens Utleveringsadgangen begrenses ut fra formålet. Det selvbestemmelsesrett. Pasienten skal så langt råd er er kun opplysninger som trengs for å gi helsehjelp eller hamfor internkontroll og kvalitetssikring som kan gis. være kjent med at det utleveres opplysninger om i samarbeidsøyemed, og kan motsette seg dette. Normalt Det vil det ikke være nødvendig å gi opplysninger om pasientens identitet. Dersom dette likevel er kan likevel tenkes tilfeller der helsepersonell, ut fra kravet til forsvarlig helsehjelp, kan utlevere opplysninger aktuelt, kan pasienten motsette seg utleveringen. Det til samarbeidende personell selv om pasienten forutsettes en viss aktivitet fra pasientens side. Det in- motsetter seg det. Det vises til det som er uttalt i nebærer at det ikke er påkrevd å spørre pasienten i merknadene til 45. det enkelte tilfelle, med mindre man har grunn til å Begrunnelsen for bestemmelsen er å ivareta pasientens tro at pasienten ville ha innvendinger hvis han/hun behov for oppfølging og for å bidra til forsvarlige, ble spurt. rasjonelle og hensiktsmessige forhold i helsetjenesten. Bestemmelsens annet ledd pålegger helsepersonell plikt til å utlevere opplysninger til pasientadministrati- system. Pasientadministrative I bestemmelsener det åpnet for at teknisk personellve system er systemer kan få tilgang på taushetsbelagt informasjon, mensom etableres for å administrere den enkelte behand- Slike systemer er i ulik grad koblet opp til samtidig inntatt et krav om at slik informasjon ikkelingsenhet. skal gjøres tilgjengelig såfremt det ikke anses «nødvendig» pasientjournalsystemer. Opplysninger i de pasientadtasjon. for å oppfylle lovbestemte krav til dokumenministrative systemene er ofte de samme som tradi- Dette kravet tar sikte på at det både må være sjonelt ligger i en pasientjournal. Dette kan være diagnosekoder, for- operasjonskoder, henvisningsårsak o s v. nødvendig med teknisk bistand og at denne igjen utsetter at taushetsbelagt informasjon må gis. Det Et vil annet eksempel er systemer for ventelisteføring m a o ikke anses nødvendig hvis opplysningene kan hvor sykehusene trenger oversikt over pasienter som anonymiseres. I denne sammenheng har departe-ventementet på behandling. Pasientadministrative systemer funnet det nødvendig å nevne edb-personell omfatter systemer innen den enkelte behandlingsen- særskilt. Dette er begrunnet i at helsepersonell i het, og omfatter både systemer innen spesialisthelsetjenesten praksis gjerne vil være avhengig av hjelp fra edbpersonell og primærhelsetjenesten. Det er kun opp- til bl a vedlikehold og oppgradering av systemene lysninger fra helsepersonell til slike systemer som relysninger og til gjenfinning av tapte data- guleres i bestemmelsen. Eventuell utlevering av opplysninger fra pasientadministrative systemer til lokale, Edb-personell og andre som samarbeider med helsepersonell regionale eller sentrale helseregistre som ikke er oppnell. har samme taushetsplikt som helsepersorettet for administrasjon av helsetjenesten, trenger egen lovhjemmel. Lovens opplisting av pasientopplysninger er uttømmende. Det vil si at det ikke er adgang til å lagre andre pasientopplysninger i sykehu- 29

31 sets pasientadministrative system enn de opplysninger 29. Opplysninger til andre formål loven regulerer. Bakgrunnen for dette er at det er Departementet kan bestemme at opp- ønskelig å ha en viss kontroll med hvilke data sykehusenes lysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og kommunehelsetjenestens registreringssy-og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt stemer har tilgang til. etter 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder 27. Opplysninger som sakkyndig tilsvarende for den som mottar opplysningene. Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder Departementet kan i forskrift gi nærme- for at helsepersonell som opptrer som re bestemmelser om bruk av taushetsbelagte sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, opplysninger i forskning. dersom opplysningene er mottatt under utførelse Departementet kan i forskrift regulere av oppdraget og har betydning for dette. helsepersonells rett til utlevering og bruk av Den som opptrer som sakkyndig, skal taushetsbelagte opplysninger til andre formål gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget ogenn helsehjelp, når pasienten har gitt samtykke. hva dette innebærer. Det gjelder formål som forsikring, sjoner o 1. kredittinstitu- Til 27 Bestemmelsen første ledd er en videreføring av tidligere Til 29 rett nedfelt i legeloven og tannlegeloven 33. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidli- Hvis helsepersonell opptrer som sakkyndige overfor gere rett uttrykt i legeloven og tannlegeloven 36 annet helsemyndighetene, gjelder bestemmelsen i 30. ledd. Bestemmelser om adgang til å dispensere fra taushetsplikten i forbindelse med forskning var 28. Opplysninger til arbeidsgiver også regulert i psykologloven 6 tredje ledd, ortopediingeniørloven 8 og helsepersonelloven 5. Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers Begrepene medisinsk og odontologisk forskning i le- 0 helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den geloven og tannlegeloven er erstattet med begrepet grad opplysningene gjelder arbeidstakerens forskning, for å unngå en utilsiktet innsnevring av virkeområdet. skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag. Til 28 Bestemmelsens annet ledd er tatt inn ut i fra behovet Mens bestemmelsen i 27 forutsetter at det forelig- å regulere bruk av helseopplysninger til andre formål her enn helsehjelp. Ved denne forskriftshjemmelen ger et oppdrag fra tredjemann, tar bestemmelsen utgangspunkt i at legen representerer pasienten, men har departementet mulighet til raskt å gripe inn i uøn- en annen person/instans ber om opplysninger praksis på dette området. somsket helsepersonellet er kilden til. 30. Opplysninger til tilsynsmyndigheten Arbeidsgivere har ofte interesse av arbeidstakers helsetilstand Helsepersonell skal gi tilsynsmyndighe- m v og krever iblant opplysninger. Det kan ten adgang til virksomhetens lokaler, og gi alle være sykemelding ved fravær fra arbeid, eller helseattest de opplysninger som ansees påkrevd for utøvel- med tanke på skikkethet. sen av tilsyn med helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten for utlevere de dokumenter, På den ene side må det tas hensyn til personvern lyd- og bildeopptak arbeidstaker, vern mot urimelige helsekrav og mot o.l. in-sodiskresjon. På den andre side må det tas hensyn til kreves av tilsynsmyndigheten. 40 vern mot skade og beskyttelse av arbeidstakerens Til eller 30 andres helse. Vern av arbeidsmiljø og beskyttelse Bestemmelsen er en presisering og videreføring av mot smittespredning er andre hensyn som kan legitimere tidligere rett. Bestemmelsen omfatter helsepersonell krav på helseattest fra arbeidsgivers side. Dette både i offentlig og privat virksomhet. kan føre til at de regler som bør gis, vil kunne variere for de forskjellige yrker og for forskjellige slags sykdommer, Første ledd: Forslaget innebærer en utdypning av hel- skader og helsemessige problemer. sepersonells plikt til å gi tilsynsmyndigheten adgang til virksomheten, samt plikt til å gi opplysninger til tilsynsmyndigheten. I loven er adgangen til å gi opplysninger til Tilsynet skal være rettet mot hel- begrenset helse, sykdom og skade. Opplysningene kan omfatte sepersonells yrkesutøvelse. Bestemmelsen har som skikkethet og egnethet for arbeide. Opplysninger formål om å gi helsemyndighetene tilgang til opplysninger som relaterer seg til denne yrkesutøvelsen. personlige og helsemessige forhold skal bare kunne gis i samråd med pasienten, med mindre annet lovgrunnlag Bestemmelsen gir ikke adgang til å kreve utlevert foreligger for å kunne gi opplysningene. opplysninger Et der helsepersonell er pasienter. slik lovgrunnlag kan for eksempel være bestemmelser Helsepersonell har i slike tilfeller krav på samme be- i folketrygdloven. skyttelse rundt sin private sfære som andre pasienter. Dersom tilsynsmyndigheten ønsker adgang til pasientopplysninger om personellet, må dette skje etter 30

32 0 vedkommendes samtykke, eventuelt med hjemmel i 23 nr 4, se kommentarer til denne. Den innebærer andre unntaksbestemmelser, jf plikten for helseperso-imidlertinell at helsepersonell kan gi opplysninger utover til å underkaste seg sakkyndig undersøkelse i 60. Etter første ledd inntrer plikten etter tilsynsmyndighetens henvendelse til helsepersonell eller helsetjenesten. det som følger av opplysnings-plikten i straffelo- vens Dette kan f eks være aktuelt for å avverge forbrytelser som ikke er oppregnet i denne bestemmelsen, eller hvor øvrige vilkår ikke er oppfylt. For det første skal helsepersonell la fylkesle- Det kan f eks være for å hindre at en person som vervens gen og Statens helsetilsyn få fysisk adgang til virksomheten balt eller fysisk gir uttrykk for å ville utøve vold - får ved tilsynsbesøk. For det andre skal helse- utfolde seg. Bestemmelsen åpner også for at helsebalt personell uten hinder av taushetsplikten forklare segpersonell kan kontakte politiet for å hindre at en person og utlevere opplysninger i enhver form til tilsynsmyndigheten som er påvirket av legemidler, narkotiske stoffer når dette kreves. Bestemmelsen omfatter eller alkohol kjører bil. alle slags opplysninger som finnes i dokumenter, pasientjournaler, røntgenbilder, lyd- og billedopptak samt 32. Opplysninger til sosialtjenesten opplysninger lagret på mikrofilm, diskett, CD-rom eller Den som yter helsehjelp, skal i sitt ar- lignende. Bestemmelsen er også forutsatt å skullebeid være oppmerksom på forhold som bør føre omfatte den tekniske utvikling med hensyn til fremtidige til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget muligheter for å lagre opplysninger. tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, 31. Opplysninger til nødetater eller så langt opplysningene ellers kan gis Helsepersonell skal varsle politi og uten hinder av taushetsplikt etter 21. brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge Uten hinder av taushetsplikt etter 21 alvorlig skade på person eller eiendom. skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at Til 31 en gravid kvinne misbruker rusmidler på en I hovedtrekk innebærer bestemmelsen en presiseringslik måte at det er overveiende sannsynlig at av nødrett i disse situasjoner. Den gjelder helseperso-barnenell vil bli født med skade, jf lov om sosiale generelt. Taushetsplikten skal tilsidesettes ved tjenester 6-2a. Også etter pålegg fra de orga- fare for personers sikkerhet, eller hvis det foreligger ner som er ansvarlige for gjennomføringen av fare for økt skadeomfang hvis bistand fra andre nød-loetater om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi ikke innhentes. Det vil være ved behov for sik- slike opplysninger. ring av skadested, for eksempel ved utrykning for å I helseinstitusjoner skal det utpekes en hjelpe en person som er blitt utsatt for vold, uten viss-persohet som skal ha ansvaret for utleveringen av om gjerningspersonen fortsatt utøver vold, eller slike opplysninger. det kan være ved utrykning til trafikkulykke på trafikkert vei. Det kan dessuten være fare som berettiger tilsidesettelse av taushetsplikten ved kombinerte ulykker/katastrofer som forutsetter bistand fra ulike nødetater, brann, politi og helsepersonell. Et fellestrekk i disse situasjoner er at det vil være behov for informasjonsformidling for å ivareta andre mer tungtveiende interesser enn taushetspliktendet. vil være å verne om liv og helse, eller å hindre store materielle jordmødre. skader. Et annet fellestrekk er også at det ofte er liten tid til rådighet, og at denne tiden kan være avgjørende for mulighetene til å begrense skadeomfanget. Påyter helsehjelp. Vanligvis vil det være leger, tannleger, I første ledd knyttes plikten til det helsepersonell som denne bakgrunn kan det ikke alltid kreves visshet ompsykologer, jordmødre og sykepleiere. Disse innehar at det foreligger en situasjon hvor taushetsplikten nødvendige faktiske opplysninger og faglige kvalifikasjoner til å kunne vurdere om vilkåret er oppfylt, rettmessig kan tilsidesette. Det vil være tilstrekkelig og at det utfra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen. Hvis det på denne bakgrunnen kan synes nødvendig med bistand fra andre nødetater, skal disse varsles. Ved trafikkulykker kan det være nødvendig å varsle politiet, med mindre pasienten motsetter seg slik varsling. Til 32 Bestemmelsen er for det alt vesentlige en videreføring av tidligere rettstilstand. I tidligere lovverk er opplysningsplikt til sosialtjenesten gitt eksplisitt til enkelte grupper. Det gjaldt for eksempel for leger jf legeloven 34a, og tilsvarende bestemmelser fantes for tannleger, fysioterapeuter, sykepleiere, psykologer og hvilke opplysninger det er relevant å utlevere. Endringen gjøres for å knytte opplysningsplikten til de grupper som etter forslaget får en selvstendig dokumentasjonsplikt. Dersom opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikt, f eks etter samtykke fra pasienten, plikter helsepersonell å samarbeide med sosialtjenesten. Andre ledd: I påleggstilfellene bør helsepersonellet få I bestemmelsen åpnes det for at helsepersonell kan gi informasjon slik at formålet med bestemmelsen på en opplysninger for å avverge alvorlige skader på mennesker. Denne opplysningsretten vil normalt ikke gå personellet vurdere om vilkåret for utlevering av opp- bedre måte ivaretas. På dette grunnlaget kan helse- lenger enn det som følger av det generelle unntaket lysninger i er oppfylt, og hvilke opplysninger som skal 31

33 gis. Pålegg om å gi opplysninger kan påklages til fylkesmannen Vanligvis vil det være leger, tannleger, psykologer, etter forvaltningsloven 14,14 forutsatt jordmødre at og sykepleiere. Disse innehar nødvendige helsepersonellet ikke er underlagt kommunal instruksjonsrett. faktiske opplysninger og faglige kvalifikasjoner til å kunne vurdere om vilkårene er oppfylt, og hvilke opp- Helsepersonellet bør så langt det er mulig og hen-lysningesiktsmessig det er relevant å utlevere. Endringen i fordereformidles. informere pasienten før opplysninger hold vi- til tidligere rettstilstand gjøres for å knytte opp- Dette er imidlertid ikke et lovbestemt lysningsplikten til alle de grupper som etter helsepersonelloven krav, men følger av prinsippet om at pasienter får en selvstendig dokumentasjonsplikt. At så langt mulig bør rådspørres og delta i beslutningsprosessen. helsepersonell har et selvstendig ansvar for å gi opplysninger fra til barneverntjenesten I samsvar med de øvrige bestemmelser om unntak kommer til uttrykk i taushetsplikten, mener departementet at samtykke bestemmelsens formulering "av eget tiltak". bør forsøkes innhentet der et slikt forsøk ikke kommer i strid med formålet med bestemmelsen, som Etter bestemmelsens tredje ledd kan helsepersonell å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade på også fos-blteret. pålagt å gi nødvendig informasjon til barnedelmisbrukeren Dersom det er fare for at den gravide rusmidverntjenesten. For at formålet med bestemmelsen på forsvinner e 1, vil innhenting av samtykke best mulig måte skal ivaretas, må det organet som gir kunne være i strid med bestemmelsens formål. pålegget sørge for at helsepersonellet får tilstrekkelig informasjon til å forstå hva slags opplysninger som Tredje ledd inneholder bestemmelse om at det i institusjoner skal gis. På dette grunnlaget kan helsepersonellet skal utpekes en person som skal ha ansvaret vurdere om vilkåret for utlevering av opplysninger er for utleveringen av opplysninger til formål som nevnt. oppfylt, og hvilke opplysninger som skal gis. Pålegg Det innebærer at en person skal sørge for at opplysninger om å gi opplysninger kan påklages til Fylkesmannen blir gitt etter at det er foretatt en grundig vur- etter forvaltningsloven 14, forutsatt at helseperso- dering av om vilkåret for utleveringen er til stede. nellet ikke er underlagt kommunal instruksjonsrett. 0 Denne personen må foreta en samordning samt en viss styring med hva slags informasjon som gis. Barn defineres i denne bestemmelsen på samme Bestemmelsen tar sikte på å forhindre at flere personer måte som i lov om barneverntjenester av 17 juli 1992 på bakgrunn av forskjellig vurderings-grunnlagnr Dette vil i hovedsak si personer under utleverer opplysningene. Ved uenighet mellom den18 år. som ønsker å gi opplysninger og institusjonens ansvarlige, antar departementet at den som ønsker Helsepersonellet å gi bør så langt det er mulig og hensiktsmessig opplysninger kan gå direkte til sosialtjenesten dersom informere pasienten før opplysninger vi- den ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene. dereformidles, jf kommentarene til 32. I samsvar med de øvrige bestemmelser om unntak fra taushetsplikten, 33. Opplysninger til barneverntjenesten mener departementet at samtykke normalt Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid bør forsøkes innhentet der et slikt forsøk ikke kom- være oppmerksom på forhold som kan føre mer i strid med formålet med bestemmelsen, som er til tiltak fra barneverntjenestens side. å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade på Uten hinder av taushetsplikt etter 21 barnet. Eventuell tilbakemelding fra barneverntjenesten skal helsepersonell til helsepersonellet kan gis i samarbeid med klien- av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro ten og med klientens samtykke, jf barneverntjenesteloven at et barn blir mishandlet fo i hjemmet eller det religger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 ognår det gjelder siste ledd, henvises til kommentar til Det samme gjelder når et barn har foregående paragraf, siste ledd. vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf nevnte lov Opplysninger i forbindelse med førerkort Også etter pålegg fra de organer som er og sertifikat ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, Lege, psykolog eller optiker som finner skal helsepersonell gi slike opp- at en pasient med førerkort for motorvogn eller lysninger. sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de I helseinstitusjoner skal det utpekes enhelsemessige kravene som stilles, skal oppfordre av pasienten person som skal ha ansvaret for utleveringen til å innlevere førerkortet eller slike opplysninger. sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell Til 33 som nevnt gi melding til offentlige myndigheter Bestemmelsen er en delvis videreføring av tidligeretter nærmere regler fastsatt av departementet i rett. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten var forskrift. tidligere pålagt blant annet leger etter legeloven 34a. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser Den plikten til å gi opplysninger som er utrykt i 33 til gjennomføring og utfylling knyttes til det helsepersonell som yter helsehjelp. av første ledd, og kan gi reglene i første ledd til- 32

34 0 svarende anvendelse i forhold til pasienter som dag og helseforhold under svangerskapet. har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet. 36. Melding om dødsfall Leger skal gi erklæring om dødsfall som Til 34 de blir kjent med i sin virksomhet. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere rett Departementet for gir forskrifter om erklæringene. såvidt gjelder leger. Opplysningsplikten innføres Leger som har gitt legeerklæring om også for psykologer og optikere. Dette anses hensiktsmessig dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en per- av hensyn til trafikksikkerheten da både son før vedkommende døde, skal gi kommune- psykologer og optikere kan finne at en pasient/kunde legen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. in- Kommunelegen ikke oppfyller de helsemessige krav som stilles til skal gi opplysningene vide- nehavere av førerkort og sertifikat. re til dødsårsaksregisteret. Ovennevnte helsepersonell skal oppfordre til at førerkort Er det grunn til å tro at dødsfallet er eller sertifikat blir innlevert til myndighetene unaturlig, skal legen underrette politiet i sam- som har utstedt førerkortet/sertifikatet eller til politiet. svar med forskrift fastsatt av departementet. En slik oppfordring skal benyttes når helsetilstan- Er etterforskning iverksatt for å avklare den antas å være kortvarig redusert. Når helsetilstanden om døden er voldt ved straffbar handling, skal antas å være redusert ut over en kortvarig perio- legen gi retten opplysninger av betydning for de, vil vilkåret for å gi opplysninger være oppfylt. saken, dersom retten ber om dette. Departementet vil med det understreke at selv en antatt ikke-varig helsemessig tilstand kan tilsi at vilkåret Til 36 for å gi opplysninger kan anses oppfylt. Det kan være Dette er en plikt som bare påhviler leger. Dødsfall utløser vil forskjellige rettsvirkninger og har lenge vært en tilstand som varer noen uker. På den annen side helt midlertidige tilstander, som f eks rus, ikke inne-meldbære myndighetene. Det vises her til Ot prp nr 1 at vilkåret er oppfylt. En slik tilstand må imidler- ( ) s 109 flg. At en person er død, er i utgangs- tid vurderes opp mot lovens generelle unntak fra punktet taushetsplikt ikke underlagt taushetsplikt. i 23. Første og annet ledd: Legen plikter å gi opplysning 35. Melding om fødsler om dødsårsak av hensyn til dødsårsaksstatistikken. Lege eller jordmor skal gi melding om Dette vil kunne omfatte diagnoser og andre omstendigheter fødsel til folkeregisteret. I meldingen i forbindelse med dødsfallet som kan si noe skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene om dødsårsaken. Dette kan være sensitive opplys- i barneloven 3 og 419, eller hvem morenninger avhengig av hva som er dødsårsaken. har oppgitt som far til barnet i tilfeller der far-dødsmeldinskapet forutsetter at navn oppgis. Det sentrale ikke er klarlagt. Departementet kan i for- Dødsårsaksregisteret føres av Statistisk Sentralbyrå skrift bestemme at slike meldinger også skal på inneholde oppdrag av Helsedirektoratet (Statens helsetilsyn). andre opplysninger. Statens helsetilsyn står som registerfører. Registeret Dersom farskapet ikke er klarlagt eller inneholder opplysninger om avdødes fødselsnummer, foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen bosted, sivil status o s v, samt opplysninger om dødsdragsfogdenninger sendes til både folkeregisteret og bifallet. Det kan registreres inntil fire diagnoser, opplys- om ulykkes-/selvmordssted, misbruk av narkotika, Det skal gis fødselsmelding død i fengsel/arrest selv om barnet og mer tekniske opplys- er dødfødt. ninger. Bestemmelsen forutsetter at leger som blir tilkalt til en døende eller til en som er død, vil ha en Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte plikt til å vurdere den døde for å utferdige melding uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar med om dødsfall. forskrift gitt av Kongen. Meldingen skal sendes kommunelegen som vil pålegges Til 35 et ansvar for videreformidling av meldingen til Plikten til å melde om fødsler var tidligere pålagt leger dødsårsaksregisteret. Se endring i kommunehelsetjementet og jordmødre i forskrift gitt av Finansdepartenesteloven av 25 oktober 1982 nr Helsepersonellovens tre første ledd er i samsvar med Etter tredje ledd pålegges legen å melde fra til politiet nevnte forskrift. om unaturlige dødsfall. Meldeplikten går foran taushetsplikten, men gjelder i første omgang bare det objektive faktum at legen antar det foreligger et unatur- Medisinsk fødselsregistering har pågått siden 1967 og har frem til helsepersonelloven trådte i kraft blitt lig dødsfall (se for øvrig Ot.prp. nr 1 ( ) utført med grunnlag i to rundskriv fra s 241). Med hensyn til hva som ligger i begrepet Helsedirektøren. Om moren registreres navn, fødselsnummer, «unaturlig dødsfall» henvises til forskrifter av 21. dere adresse, sivilstatus, ekteskapsår, tidligesember 2000 nr barn, slektskap med barnefaren, helseforhold før svangerskapet, siste menstruasjons første blødnings- 33

35 Fjerde ledd: Settes etterforskning i gang, har legen eller ved at en pasient skader en annen. Det plikt til å gi retten de opplysninger han har som kan skal også meldes fra om hendelser som kunne ha betydning for saken. Da går hans plikt lenger enn ha ført til betydelig personskade. den gjør ved underretning til politiet, og den går foran Meldeplikten for helsepersonell etter taushetsplikten. Det forutsetter at retten krever opplysninger første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjovet. av legen, det er ikke hans plikt å ta initiatinen har meldeplikt etter lov om spesialisthelse- Legen plikter ikke å forklare seg til politiet etter tjenesten denne bestemmelsen, men etter departementets oppfatning har legen rett til også å gi politiet slik forklaring. Til 38 Legen kan sitte med opplysninger som har be- Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 pålegger helseinsti- tydning for saken, og som han mener det er riktig tusjonen at å gi melding til fylkeslegen om betydelig kommer fram. Dette vil kunne lette og påskynde oppklaring personskade som voldes på pasient som følge av ytel- av saken, og spare ham selv for å måtte møte se fra helsetjenesten. til rettsmøte under sakens etterforskning. Det er imidlertid ikke etablert noen form for meldeplikt 37. Melding til helseregistre m v eller plikt til å håndtere avvikshendelser som Kongen kan opprette og godkjenne finner sted i kommunehelsetjenesten eller i privat helseregistre i den grad dette er nødvendig for helsetjeneste, utover de plikter som følger av internkontrollbestemmelsen en forsvarlig styring og utvikling av helsetjenesten. i tilsynsloven 3. Kongen kan i forskrift pålegge helseper-departementesonell fant grunn til å innføre en tilsvarende med autorisasjon eller lisens å gi opp- meldeplikt i helsepersonelloven, idet de samme hen- lysninger til slike registre, og ellers gi nærmeresyn som begrunner avvikshåndtering for sykehusene bestemmelser om gjennomføringen av meldeplikten. gjør seg gjeldende for andre deler av helsetjenesten. Helsepersonell kan ikke pålegges å gi 0 individualiserte opplysninger, med mindre dette Ikrafttredelse av 38 er imidlertid utsatt da det ikke er nødvendig for formålet med registeret. er utarbeidet retningslinjer for håndteringen av slike Opplysningene skal så langt det er mulig gis meldinger innenfor helseinstitusjoner. uten individualiserende kjennetegn. Til Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne Bestemmelsen erstatter legeloven 42 som var en generelt eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i utformet meldepliktsbestemmelse som det her- en journal for den enkelte pasient. Plikten til å sket usikkerhet ved hvor langt rakk. Kreftregisteret føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell og Blinderegisteret ble opprettet med basis i denne som gir hjelp etter instruksjon eller bestemmelsen. rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en For å kunne bedre befolkningens helsetilstand, utvikle person som skal ha det overordnede ansvaret effektive forebyggende tiltak og planlegge en rett- for den enkelte journal, og herunder ta stilling ferdig og effektiv helsetjeneste, trengs informasjon til på hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. flere nivåer. Grundig og inngående kunnskap om hvordan pasienten beveger seg i behandlingssystemet, Departementet kan i forskrift pålegge hva helsehjelpen inkluderer, hva resultatet av helsepersonell som nevnt i første ledd å føre helsehjelpen er og hva den faktisk koster vil væreegen journal som pasienten oppbevarer selv nødvendig for å nå disse mål, og er bakgrunnen for (egenjournal). bestemmelsen om at helsepersonell skal gi opplysninger til helseregistre. Til 39 Bestemmelsens utforming er ny. Ansvaret for å nedtegne opplysninger knyttes til helsehjelp og ikke som Registerområdet reiser en rekke spørsmål av personvernmessig karakter. Det bør ikke være kurant å opprette tidligere til profesjonsgruppene. nye registre og informasjonssystemer. Tvert imot må det foretas en grundig avveining av behovet Første ledd: Den som yter helsehjelp og i den forbindelse gjør journalopptegnelser, har ansvar både for for ny informasjonssamling, og i hvilken utstrekning det er nødvendig med personidenti-fiserbare opplysninger. pasienten og for pasientens journal. Første ledd annet Dette understrekes ved å legge forskrifts- punktum innebærer at helsepersonell som gir helse- hjemmelen for opprettelse av nye registre og informasjonssystemer hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet hel- til Kongen. sepersonell, kan ha journalføringsplikt dersom de rent faktisk er alene om å gi den aktuelle helsehjelpen, 38. Melding om betydelig personskade eller for øvrig har en selvstendig rolle. Kravet til Helsepersonell med autorisasjon eller selvstendighet lisens for at journalføringsplikten skal inntre, skal snarest mulig gi skriftlig melding tilinnebærer at personell som har en støttende eller un- fylkeslegen om betydelig personskade som voldes derordnet funksjon i forhold til annet helsepersonell, på pasient som følge av ytelse av helsehjelp ikke har journalføringsplikt. Slikt personell kan imid- 34

36 lertid tildeles oppgaver i denne forbindelse, og plikten Det skal derfor for den enkelte journal innen helseinstitusjoner for utpekes en person som skal ha det over- beror da på instruksjon fra den som har ansvaret journalføringen, se nedenfor. ordnede beslutningsansvaret for denne, herunder journalens innhold. I spesialisthelse-tjenesteloven er Pasientjournalen skal bestå av relevante og nødvendige opplysninger for helsehjelpen til en pasient. Påser om pasientansvarlig lege og tilsvarende ordninger det i en forskriftshjemmel til å gi bestemmel- denne bakgrunn skal det helsepersonell som gjør for observasjoner eller forestår behandling og oppfølgning ver er det vist til at den pasientansvarlige legen bør ha andre grupper helsepersonell. I de generelle moti- av pasient, skrive dette ned når dette har relevans. en En funksjon i forhold til dette koordineringsbehovet. lege vil for eksempel være ansvarlig for journalføring Det er samtidig påpekt at vedkommende ikke vil ha i etterkant av en operasjon for å dokumentere årsaker selvstendig beslutningsmyndighet hva angår behandling, dokumentasjon, informasjon o s v. Dersom det og forutsetninger for operasjonen, spesielle forholdsregler, hva han/hun har utført under operasjonen er ogbehov for ytterligere koordinering og beslutninger, hvordan eventuelle komplikasjoner ble håndtert. må det være opp til den enkelte virksomhetsledelse å Anestesisykepleieren vil være ansvarlig for å journalføre data om hva slags anestesi pasienten har fått, delse kan naturligvis legge beslutninger til pasientan- sørge for at dette behovet ivaretas. En virksomhetsle- herunder dosering og hvordan pasienten har reagert svarlig lege, men dette må avgjøres innen den enkelte på dette. Andre sykepleiere vil for eksempel kunneinstitusjon. I helseinsti-tusjoner, er det den som utpekes til å ha det overordnede ansvaret for journalen være ansvarlig for å dokumentere at pasientens blodtrykk eller temperatur er målt og resultatene av dette, som avgjør hvilke opplysninger som skal tas inn i hvordan sårbehandlingen utvikler seg eller hva som journalen. «Helseinstitusjoner» omfatter etter definisjonen i 3 institusjoner som hører under spesialis- er gjort av observasjoner hos for eksempel en intensivpasient. Fysioterapeutene vil kunne være ansvarlig thelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. for å dokumentere hvilke undersøkelser som er gjort, hva slags helsehjelp pasienten er gitt, hvilke øvelser Tredje ledd gir departementet hjemmel til å pålegge som er utført og hvordan pasienten har reagert på helsepersonell plikt til å føre journal som pasienten dette. Jordmødre vil være ansvarlig for å dokumentere symptomer og funn ved svangerskapskontroll, hen- bringer med seg (egenjournal). delsesforløp under fødselen, hvilke smertestillende 40. Krav til journalens innhold m m medikamenter og metoder som eventuelt ble benyttet, hvilke vurderinger som ble foretatt på hvilke tids- yrkesskikk og skal inneholde relevante og nød- Journalen skal føres i samsvar med god punkt og hvorledes morens tilstand under fødselen vendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendi- var. Ortopediingeniører vil være ansvarlig for å journalføre hvilke proteser som blir laget til de ulike pasientene, hvordan disse tilpasses, hvordan pasienten plikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. ge for å oppfylle meldeplikt eller opplysnings- fungerer med protesene og eventuelle komplikasjoner og slitasjeskader. På samme måte vil tannpleier fisert helsepersonell. Journalen skal være lett å forstå for annet kvali- og tannlege måtte dokumentere hva som var formålet Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. med undersøkelsen, objektive funn og subjektive symptomer, undersøkelser og prøver som er tatt, diagnose og aktuell behandling og eventuelle komplika- nærmere regler om pasientjournalens innhold Departementet kan i forskrift gi sjoner under behandlingen. og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, Den som journalplikten påhviler, kan overføre utførelsen til andre. Dette innebærer for eksempel at en lege opphør og tilintetgjøring av journal. som er ansvarlig for diagnostisering kan overlate Til til 40 en sykepleier eller annet personell å journalføre dette. Begrepene "relevante og nødvendige" vil i denne Legen har imidlertid fortsatt hovedansvaret og måsammenheng være de opplysningene som det i den sørge for å kontrollere journalen hvis han mener dette er nødvendig. Sykepleieren på sin side har et selv- behov for å ha tilgjengelig for å kunne gjennomføre aktuelle undersøkelses- og behandlingssituasjonen er stendig ansvar for journalføring av oppgaver som undersøkelsen og behandlingen. Journalopplysningene skal også kunne bidra til å dokumentere at man underlagt seg, men kan overlate selve journalføringen til andre. Slik kan alt helsepersonell som er ansvarlig som helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet, jf. helsepersonelloven 4, og andre for journalføring overlate selve utførelsen til andre, d v s til annet helsepersonell eller til andre medhjelpere. Det må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle krav stilt i lov eller i medhold av lov. om det er hensiktsmessig og forsvarlig å overlate Videre utførelsen til andre. journalen vurderes hvilke opplysninger det på et se- må det ved fastsettelsen av hva som skal stå i nere tidspunkt kan bli aktuelt å hente frem, enten i Andre ledd: For at journalen skal fungere som et godt forbindelse emd en ny undersøkelses/ behandlingssituasjon en eller som dokumentasjon på hva som ble un- og hensiktsmessig arbeidsverktøy, må det foretas koordinering av informasjonen og dokumentasjonen. dersøkt/behandlet på et gitt tidspunkt. 35

37 Definisjonen av pasientjournal er all informasjon om å utpeke en representant denne har tillit til. På den pasienten som lagres som grunnlag for undersøkelser, annen side er det viktig at personen som utpekes er diagnostisering, behandling eller annen oppfølg- egnet til oppgaven og har evne til å vise diskresjon og ning av pasienten. Også dokumentasjon som røntgenbilder, ansvarsfølelse. Helsepersonellet som er ansvarlig for prøvesvar m m regnes som del av journalen. journalføring, vil kunne avvise en representant hvis Pasientjournalen, eller deler av den, kan oppbevares denne anses uskikket. En ny representant vil også elektronisk, på papir, bilder, lydmålere, bildeopptak, kunne avvises på dette grunnlag. e 1 over en viss tid. Registre over flere pasienter regnes ikke som pasientjournal. Av samme bestemmelse går det fram at innsyn ikke kan nektes når representanten er en lege eller en advokat. Begrunnelsen er at disse har taushetsplikt i til- Det overordnede ansvaret for pasientjournalen tillegges den som utpekes av virksomhetsledelsen derlegg til yrkesetisk og rettslig ansvar. Er imidlertid en grupper arbeider sammen og i helseinstitusjon. advokat eller lege pasient og ønsker å se sin egen Ansvaret innebærer en plikt til å opprette journal, journal, står han prinsipielt i samme stilling som en strukturere og avslutte journaler på forsvarlig vis, annen pasient. Foreligger særlige forhold, vil en advokat eller etter særskilte retningslinjer når det er gitt. eller lege også kunne nektes innsyn av den som Ansvaret for å strukturere journalen innebærer ater ansvarlig for journalføringen. Dette vil kunne være journalen må ordnes slik at den fungerer som et arbeidsverktøy tilfelle der legen eller advokaten er i nær slekt med i samsvar med intensjonene. Journalen pasienten. må gjøres lett tilgjengelig for de som skal anvende opplysningene som grunnlag for beslutninger om Pårørendes undersøkelser, adgang til journalinnsyn følger av pasientsienten. behandling og annen oppfølgning av rettighetsloven pa- 5-1, femte ledd. Etter en pasients Den som har ansvaret for journalen kan på død har de nærmeste pårørende rett til innsyn i journalen. g a Pårørende vil være ektefelle, registrert partner, 0 dette grunnlaget beslutte at opplysninger tas ut p irrelevans eller dobbeltføring. Dette vil særlig væreperson som i minst to år har levd i ekteskapsliknende nødvendig når flere gjør nedtegnelser i samme journal. eller partnerskapsliknende samboerskap med ved- Det vises for øvrig til kommentarene under 39. kommende, myndige barn, foreldre eller den som har foreldreansvaret, myndige søsken eller deres myndige barn, besteforeldre, verge eller hjelpeverge. Den Departementet har i forskrift om pasientjournal, jf. del 3, stilt nærmere krav til innhold, hvordan opptegnelser nærmeste er den av disse som pasienten selv oppgir. skal føres, om oppbevaring og videre håndte- Når ikke noen er oppgitt vil den nærmeste pårørende ring av opplysningene. være den/de av disse som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med vedkommende, likevel 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal slik at det tas utgangspunkt i den rekkefølgen som er Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn angitt i i det foregående punktum. Helsepersonell som journalen til den som har krav på det etter re-eglene ansvarlig for journalføring, kan nekte innsyn hvis i pasientrettighetsloven det foreligger særlige grunner for å unnta opplysning- I helseinstitusjoner skal den som har det er. Dette vil kunne være aktuelt hvis journalen inneholder overordnede ansvaret for journalen opplysninger som er svært støtende for de på- etter 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd. rørende. Helsepersonellet avgjør om noen av de pårørende eller eventuelt ingen bør få innsynsrett. Til 41 Det vil fremgå av 40 og eventuell forskrift med hjemmel i denne hva en journal skal inneholde og omfatte. Pasientene er gitt en korresponderende rett 42. Retting av journal 40 Helsepersonell som nevnt i 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av til innsyn. For at innsynsretten skal bli reell, må helsepersonell eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utiltrykk på anmodning gi en forklaring på fagut-børlige opplysninger eller utsagn i en journal. o 1. Helsepersonell er også på anmodning ansvarlig Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, for å gjøre samers journaler tilgjengelige ved eller ved at en datert rettelse tilføyes i journa- at de oversettes eller at det benyttes tolk. len. Retting skal ikke skje ved at opplysninger Departementet vil også bemerke at det vil følge av pasientens eller utsagn slettes. medvirkningsrett og helsepersonells infor- Dersom krav om retting avslås, skal kra- masjonsplikt at helsepersonell må sørge for at pasienter vet om retting og begrunnelse for avslaget nedgel med langvarige behandlingsforhold som hovedretegnes i journalen. er kjent med innholdet i sin journal. Unntaket fra hovedregelen er utformet i nær overensstemmelse Avslag på krav om retting kan påklages til fylkeslegen, som etter å ha innhentet uttalelse med forvaltningsloven 19 bokstav c25. For øvrig må fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas. det materielle innhold i innsynsretten leses ut av pasientrettighetsloven Departementet kan i forskrift gi nærmesynsrett som gir pasienter uten innre bestemmelser om retting etter denne bestem- adgang til å oppnevne en representant som melse. skal ha rett til innsyn. Det vil være viktig for pasienten 36

38 S S 43. Sletting av journalopplysninger Etter krav fra den journalopplysningene Av 43 følger det at helsepersonell skal slette journalopplysninger av eget tiltak eller hvis pasienten eller gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell andre som er nevnt i journalen krever det, dersom som nevnt i 39 slette opplysninger eller utsagn det er ubetenkelig å slette opplysningene. i journalen, dersom dette er ubetenkelig I dette ut ligger det at opplysninger ikke kan slettes hvis fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestem-demelsene for eksempel oppdages samme feilbehandling av i eller i medhold av arkivloven 9 el- en lang rekke pasienter. I et slikt tilfelle vil allmenne ler 18 og: hensyn kunne tilsi at journalen bevares for at man 1. opplysningene er feilaktige eller misvisende skal kunne dokumentere feilbehandlingen, reagere og føles belastende for den de gjelder eller overfor helsepersonell hvis det er nødvendig og lære 2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendigeav de feil som er begått. Dette vil for eksempel kunne for å gi pasienten helsehjelp. være aktuelt hvis det er benyttet uheldige eller skadelige Dersom krav om sletting avslås, skal behandlingsmetoder. kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Arkivloven 9 første ledd bokstav c stiller opp et for- mot å kassere offentlig arkivmateriale uten etter Avslag på krav om sletting kan påklagesbud til fylkeslegen. Det skal innhentes uttalelse frasamtykke fra Riksarkivaren eller bestemmelser gitt i Datatilsynet. Dersom fylkeslegen mener at sletting medhold av arkivloven 12. Dette forbudet går foran kan være i strid med arkivloven 9 ellerbestemmelser i eller i medhold av andre lover om 18, skal det også innhentes uttalelse fra kassasjon bortsett fra bestemmelsene i personregisterloven. Riksarkivaren. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denneetter arkivloven 2 bokstav e er offentlig arkiv definert bestemmelse. som statlige eller kommunale arkiv. Kommunale arkiv er definert som arkiv skapt av fylkeskommunalt Til 42 og 43 eller kommunalt organ. Arkiv som befinner seg som Bestemmelsen om retting er en videreføring av tidli-journalarkigere på sykehus, kommunale legesentre, syhold rett. Slettingsbestemmelsen er en utvidelse i forkehjem osv, faller derfor inn under arkivlovens be- til tidligere rett. stemmelser om offentlig arkiv. Etter 42 vil helsepersonell som har ført journalen, Arkivloven 18 stiller opp en tilsvarende forbudsregel for ødeleggelse, herunder retting og sletting av eller den som etter 39 andre ledd har det overordnede ansvaret for journalen, være pliktige til å rette feil, privat arkiv. Et privat arkiv er i arkivloven 2 bokstav mangelfulle opplysninger eller utilbørlige utsagn if definert som et arkiv som ikke er et statlig eller journaler. Det er et grunnleggende element av personvernet at opplysninger som nedtegnes i offentlige ting i private arkiv gjelder likevel bare i forhold til de kommunalt arkiv. Forbudet i arkivloven 18 om slet- dokumenter er riktige. private arkivene som Riksarkivaren har registrert som spesielt verneverdige. Private arkiv vil defor bare Er vedkommende ansvarlige helsepersonell på ferie unntaksvis være omfattet av forbudet i 18. eller er det skjedd et personskifte, vil den som har overtatt den ansvarliges arbeidsområde være rette Forutsetningen for at det skal være adgang til sletting vedkommende. Opplysninger som kan rettes, vil foretter 43 er at det foreligger feilaktige eller misvisende opplysninger. Dette er alternative vilkår. eksempel være åpenbare feil som ukorrekt fødselsdato eller navn, men også hvor det viser seg at diagnoser er feil eller det er gitt mangelfulle opplysningertet føles belastende for pasienten eller andre som nev- I tillegg kreves det at opplysningene som ønskes slet- om en pasients helsetilstand eller behandling vil dette nes i journalen. Opplysningene som kreves slettet kunne rettes. Ved utilbørlige utsagn som for eksempel er belastende for pasienten, skal det også foretas belastende for pasienten eller andre som nevnes i skal altså være feilaktige eller misvisende og i tillegg retting. Helsepersonell som er ansvarlig for journalføring vil kunne rette journaler etter eget initiativ eller enn for retting av journal. Sletting av hele eller deler journalen. Vilkårene for å slette er således strengere etter anmodning fra pasienten eller andre som er av journal vil være særlig aktuelt der journalen inne- opplysninger om diagnoser som er feil eller nevnt i journalen. Opplysninger i barns journal omholder personer med foreldreansvar vil etter dette kunne opplysninger rettes. Dette kan f eks være opplysninger om overgreper at opplysningene som anmodes slettet åpenbart som er misvisende. Et annet alternativ som viser seg å være ubegrunnede. I disse situasjonene kan foreldre eller andre med foreldreansvar som I dette ligger det at opplysninger som på en eller an- ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. er nevnt i journalen, kreve retting. Retting skal skje nen måte kan være til nytte i videre helsehjelp til pasienten, ikke må slettes. Som eksempel kan nevnes ved ny journalføring eller datert rettelse, og ikke ved overstrykninger eller på annen måte slik at journalen opplysninger om psykiske lidelser som kan virke misvisende av- og belastende, men som muligens vil kunne eller deler av den blir uleselig. Nektes retting, kan gjørelsen overprøves av fylkeslegen. komme til nytte senere hvis pasienten skulle bli psykisk syk. Fylkeslegen behandler spørsmålet om av- 37

39 slag på anmodning om sletting av hele eller deler av Departementet kan i forskrift gi journal. Fylkeslegen skal innhente uttalelse fra nærmere bestemmelser til utfylling av første Datatilsynet før avgjørelse tas. Riksarkivaren har det ledd, og kan herunder bestemme at annet forvaltningsmessige ansvaret for arkivlovens bestemmelser. Når fylkeslegen mottar klage på avslag påi de tilfeller som faller utenfor første ledd. helsepersonell kan gis tilgang til journalen også krav om sletting etter første ledd, er det defor nødvendig at Riksarkivaren har uttalerett i de tilfellene der Til 45 fylkeslegen mener at de medisinskfaglige hensynene Bestemmelsen innebærer en endring i forhold til tidligere rett etter legeloven og tannlegeloven. bør veie så tungt at sletting av journalopplysninger må kunne foretas til tross for at det vil være i strid med arkivloven 9 eller 18. Fylkeslegen har endelig Opplysningene kan gis i form av muntlig eller skriftlig avgjørelsesmyndighet, det vil si at han kan fatte vedtak i strid med både Datatilsynet og Riksarkivarenselektroniske medier. Bruk av elektroniske medier kommunikasjon, og kan også overføres ved hjelp av uttalelser dersom han finner de medisinskfaglige ved begrunnelsene tungtveiende nok. bli regulert i fremtidig lov om kommunikasjon av helseopplysninger vil for øvrig helseregistre. Fylkeslegen må i sin vurdering veie de medisinskfaglige Det må presiseres at det bare er de opplysninger anstemmelser hensynene opp mot de forholdene arkivlovens net be- helsepersonell trenger for å gi pasienten forsvar- skal ivareta. Det faktum at Stortinget lig harhelsehjelp som skal kunne utleveres. Det må med gått inn for at det skal bli noe enklere å få rettet opp andre ord foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av å utveksle taushetsbelagte opplysninger. eller slettet opplysninger fra pasientjournal, må det også tas hensyn til når fylkeslegen foretar sin vurdering. Når det gjelder utlevering av epikrise, er utgangspunktet at man følger samme regler som for kommunikasjon av andre taushetsbelagte opplysninger. 9 Hvis helsepersonell eller fylkeslegen avslår anmodning om retting eller sletting fra pasient eller andre Hovedregelen vil derfor være at utlevering av epikrise er nødvendig av hensyn til pasientbehandlingen. som er nevnt i journalen, skal anmodningen og begrunnelse for nektelsen nedtegnes i journalen. Utleveringen skal tjene den helsehjelp pasienten gis, Departementet kan i henhold til 42 og 43, beggeog skal vurderes i lys av om pasienten er tjent med siste ledd, gi nærmere regler om retting og sletting dette. Det må derfor i utgangspunktet legges til av journalopplysninger i forskrift. grunn et samtykke fra pasienten før utleveringen skjer. Med hensyn til samtykke fra pasienten, vil det i 44. Journal på feil person Etter krav fra den opplysningene de alt overveiende antall tilfeller være riktig å legge gjelder, avgjørende vekt på dette. I tilfeller hvor pasienten eller av eget tiltak, skal helsepersonell som ikke er i stand til å gi noe bevisst samtykke, vil det nevnt i 39 slette journal, eller opplysninger ofte være grunnlag for å forutsette at pasienten ville eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, gi slikt samtykke. Imidlertid kan det tenkes tilfeller med mindre allmenne hensyn tilsier at slet- hvor journalen bør utlånes eller overføres selv om pa- ting ikke bør foretas. Reglene i 43 annet til sienten motsetter seg dette. For eksempel i forbindelse fjerde ledd gjelder tilsvarende. med tvangsinnleggelser av psykiatriske pasienter, vil pasienten kunne tenkes å motsette seg utlevering Til 44 av journalopplysninger. Det vil kunne være av stor betydning at behandlende personell får kjennskap til tid- Helsepersonell som er ansvarlig for at det føres pasientjournal, skal slette journaler opprettet på feil person ligere sykdomshistorie eller behandling. I slike tilfel- hvis ikke allmenne hensyn tilsier at journalen bør ler vil man kunne bygge på rettsstridsreservasjonen i bevares. Sletting vil for eksempel kunne nektes hvis 23 og det vil således kunne åpnes for at journalen det er aktuelt å samle dokumentasjon for å kunne kan overføres eller lånes ut til tross for at pasienten reagere overfor helsepersonell som har gjort feilen. har motsatt seg det dersom det er av særlig stor be- Nektes sletting, kan avgjørelsen overprøves av fylkeslegen. av det helsepersonell som har ansvaret for helsehjeltydning for helsehjelpen. Dette må i så fall besluttes pen. 45. Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i 39 gi Telefaks eller elektroniske medier bør som hovedregel ikke benyttes ved overføring av journalopplysninger. Dersom det er av særlig stor betydning for helsehjelpen, journalen eller opplysninger i journalen kan telefaks likevel benyttes. Det bør i tilfelle fore- til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette tas en anonymisering eller kryptering av opplysningesvarlig er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forne, for å forhindre at uvedkommende får tilgang til måte. Det skal fremgå av journalen at annet dem. Telefaks kan benyttes dersom pasienten samtykter helsepersonell er gitt tilgang til journalen ker et- eller dersom det er snakk om lite ømfintlige opp- første punktum. lysninger som ikke er å regne som taushetsbelagte. 38

40 Det er hjemmel for å forskriftsregulere at slike opplysninger 48. Autorisasjon også kan gis utenom hensynet til helsehjel- Autorisasjonsordningen etter denne lov pen, men uten at det er meningen at departementet omfatter følgende grupper helsepersonell: skal stå fritt med hensyn til å regulere utlevering av a) ambulansearbeider opplysninger. Her vil det være aktuelt å regulere utleveringer b) apotektekniker i forbindelse med kvalitetsarbeid, for eksem- c) audiograf pel når epikriser sendes innleggende lege som tilbakemelding. d) bioingeniør Normalt vil det kunne presumeres sam- e) ergoterapeut tykke fra pasienten i disse situasjoner. Ved denne f) reguleringen farmasøyt må det tas hensyn til pasienten, slik at g) jofotterapeut fjernere formålet med utleveringene er fra helsehjel- h) fysioterapeut pen, desto større grunn til å innhente samtykke fra i) helsesekretær pasienten. j) hjelpepleier 46. Elektronisk pasientjournal k) jordmor 1) kiropraktor Pasientjournal kan føres elektronisk m) klinisk ernæringsfysiolog Kongen kan i forskrift fastsette nærmeren) lege bestemmelser om bruk av elektronisk journal, o) omsorgsarbeider og kan herunder oppstille krav om opplæring p) ogoptiker tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får q) ortopediingeniør kjennskap eller tilgang til journalen. r) ortoptist Til 46 s) perfusjonist t) psykolog Bestemmelsen om at pasientjournal kan føres elektronisk u) radiograf er gitt av pedagogiske hensyn. Hjemmelen ligger v) sykepleier i dag i personopplysningsloven og vil, hvis helseregisterloven w) tannhelsesekretær blir vedtatt med den ordlyden den er fore- x) tannlege slått, også bli hjemlet der. y) tannpleier z) tanntekniker Det er her snakk om forhold som dels hører under æ) vernepleier helsemyndighetene og dels under Datatilsynets ansvarsområde. Rett til autorisasjon etter søknad har den Det er hjemlet en adgang til å stille krav som: til bruk av elektronisk journal og om opplæring og a) tiltak har bestått eksamen i vedkommende fag ved for brukerne av elektroniske datasystemer. norsk universitet, høgskole eller Departementet viser for øvrig til ny lov om helseregistre, videregående opplæring, som er under utarbeidelse, når det gjelder b) re-har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i guleringen av sikkerheten ved elektronisk behandling forskrift gitt av departementet, av helseopplysninger. c) er under 75 år og 47. Opptegnelser og journal som bevis d) ikke er uegnet for yrket. Rett til autorisasjon etter søknad har I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells også den som: yrkesutøvelse, kan opptegnelser, a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes journal og journalmateriale kreves lagt fram som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent utskrift. etter avtale om gjensidig godkjenning etter Til 47 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den Det vil være behov for å kunne anvende slike opplysninger nødvendige kyndighet. som bevis både i saker om autorisasjon eller li- Departementet kan i forskrift bestemme sens, saker om forskrivning av narkotika, og klagesaker at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av m m vedrørende helsepersonell. Dette gjelder første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. både saker for domstolene og saker som behandles Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet administrativt. Loven spesifiserer ikke nærmere de til pasientsikkerhet, innhold og formålet med ulike typer av saker. Det er likevel grunn til å understreke utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves at de opplysninger som kan kreves fremlagt, selvstendig og hensynet til harmonisering med må referere seg til helsepersonells yrkesutøvelse. andre land. Bestemmelsen åpner ikke for at pasientopplysninger Departementet kan i forskrift fastsette om helsepersonell skal kunne trekkes inn som bevis. tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse. 39

41 Til 48 Fjerde ledd fastslår at departementet ved forskrift kan Bestemmelsen angir hvem som kan få autorisasjon bestemme at helsepersonell som ikke omfattes av bestemmelsen, jf 1. ledd, kan gis autorisasjon etter lo- som helsepersonell og vilkårene for å få slik autorisasjon. Etter tidligere rett hadde leger og tannleger ven. autorisasjon, mens det for de øvrige grupper kaltes melse of- som gir departementet anledning til å etablere Det anses nødvendig med en fullmaktsbestemfentlig godkjenning. I 48 er betegnelsen autorisasjon innført for alle grupper. skilt nevnt i godkjenningsordninger for grupper som ikke er sær- loven. Første ledd lister opp hvilke grupper helsepersonell Femte ledd gir departementet kompetanse til ved forskrift å stille tilleggskrav for autorisasjonen for den som har rett til autorisasjon dersom de tilfredsstiller loven vilkår. enkelte helsepersonellgruppe. Departementet vil presisere at dette gjelder adgang til å stille krav til alt helsepersonell å innen bestemte yrkesgrupper, ikke krav Annet ledd angir hvilke vilkår søker må oppfylle for få rett til autorisasjon. Alle vilkårene må være oppfylt. til enkeltindivider som sådan. Det kan for eksempel For det første må søker kunne dokumentere at være aktuelt å utarbeide krav om at visse grupper helsepersonell innen et visst tidsrom må gjennomføre et- han/hun har bestått eksamen i det aktuelle fag ved norsk universitet, høyskole eller videregående opplæring. Etter avlagt eksamen, men før eksamensresultaskrift kan det i henhold til denne bestemmelsen fastterutdanning for å opprettholde autorisasjonen. I fortet er kommet, kan det innvilges lisens for turnustjeneste - under forutsetning av at eksamen bestås. har autorisasjon ved forskriftens ikrafttredelse. settes at kravene skal gjelde også for de som allerede Begrunnelsen for dette er at lisensen til turnusperioden av praktiske grunner skal kunne utstedes før autorisasjon sen- i denne sammenheng. At kravene skal Offentlig godkjenning som helsepersonell anses som suren til eksamen har falt. I de tilfellene hvor det er kunne gjelde også for de som har autorisasjon ved utstedt lisens og det i ettertid viser seg at studenten forskriftens ikrafttredelse nevnes av pedagogiske 19 strøk til eksamen, skal lisensen trekkes tilbake. hensyn, men er strengt tatt unødvendig. Dernest må vedkommende oppfylle eventuelle krav til praktisk tjeneste. Det er i tillegg et vilkår at søker 49. Lisens ikke er over 75 år. (Helsepersonell eldre enn 75 år Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter 48, kan gis lisens etter søk- kan for øvrig gis lisens etter 49 dersom de kan godtgjøre at de er egnet etter lisensens omfang.) Videre nad. Lisens kan bare gis til helsepersonell som stilles det som vilkår at søker ikke er uegnet til yrket. er skikket ut fra lisensene art og omfang. Dette anses å være viktig for å kunne utelukke de Lisens kan også gis til helsepersonell som allerede under utdanningen har vist seg uegnet med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter til et yrke som helsepersonell, for eksempel på grunn avtale om gjensidig godkjenning etter 52. av omfattende rusproblemer. Dersom det foreligger Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på forhold som ville medført tilbakekall av autorisasjon, anses søker uegnet. Videre vil søker normalt anses annen måte. uegnet dersom det foreligger utvisningsgrunn etter Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår lov om universiteter og høgskoler (universitetsloven) For at informasjon om dette skal bli kjent for som kan knyttes til den, herunder at kravene autorisasjonsmyndigheten, er det i universitetsloven skal gjelde for de som allerede har lisens ved gitt hjemmel som gir universiteter og høgskoler plikt forskriftens ikrafttredelse. til å gi autorisasjonsmyndigheten informasjon om utvisning etter universitetsloven 42 første ledd num- Til 49 I* mer to, og grunnlaget for denne. Den som ikke fyller vilkårene for autorisasjon kan få lisens som lege/tannlege av departementet. Dette er Tredje ledd åpner for at det kan gjøres unntak fra aktuelt kravet om at søker må kunne dokumentere eksamen landske fra leger/tannleger. En lisens etter 49 er en be- for eksempel for turnuskandidater eller uten- norsk lærested, dersom søkers utenlandske eksamen grenset autorisasjon. Begrensningen kan knyttes til et anses tilfredsstillende, eller vedkommende på annen bestemt tidsrom, til en bestemt stilling, til visse undersøkelses- eller behandlingsmåter. Begrensningen måte enn ved eksamen godtgjør å ha den nødvendige kyndighet. Før departementet fatter avgjørelse med kan også innebære at lisensen er gitt på visse vilkår, hensyn til om autorisasjon kan gis på bakgrunn av for eksempel at en lege kun kan praktisere innen en utenlandsk utdannelse, må aktuelle utdanningsinstitusjon ha vurdert utdanningen, jf universitetsloven begrenset del av det medisinske fagområdet Tredje ledd viser dessuten til at autorisasjon Første ledd slår fast at lisens kan utstedes til personer kan gis uavhengig av ovennevnte vilkår, hvor gjensidig godkjenning følger av avtale, jf helsepersonello- første rekke være aktuelt for helsepersonell der prak- som ikke fyller vilkårene for autorisasjon. Lisens vil i ven 52. tisk tjeneste er et vilkår for autorisasjon (turnuskandidater). Lisens vil således være aktuelt for helsepersonell med utenlandsk utdanning, når kandidaten må gjennomføre klinisk tjeneste for å kunne avlegge ek- 40

42 0 samen i nødvendige tilleggsfag. Lisens vil dessuten av 21. desember 2000 nr Forskriften omhandler også være aktuelt for studenter. Lisens kan også gis spesialistgodkjenning der helsepersonell for eksempel p g a individuelle fysiske for leger, tannleger og optikere. eller psykiske begrensinger (sykdom o 1) ikke lenger kan utføre sitt yrke slik det forutsettes for en Flere yrkesgrupper har gjennom sine yrkesforbund etablert spesialistgodkjenning innen ulike fagområ- for eksempel psykologer og fysioterapeuter. som innehar autorisasjon. Betingelsen er at helseper-dersonell anses faglig skikket innenfor det området lisen-dettsen er ikke spesialistgodkjenning slik den er god- omfatter. Lisens kan også gis til helsepersonell kjent for leger, tannleger og optikere. over 75 år (aldersgrensen for å utstede autorisasjon og for bortfall av autorisasjon, jf 48 og 54), som for Lovens 51 er nytt i den forstand at det åpner for at øvrig fyller vilkårene til autorisasjon. Lisens kan også det kan utstedes spesialistgodkjenninger for andre utstedes til helsepersonell som fyller vilkårene for au-gruppetorisasjon, autorisert helsepersonell. Dette vil bli regu- men som likevel ikke ønsker slik. lert i forskrift. Videreutdanning som skal lede til en spesialistgodkjenning må godkjennes av departemen- jf også tidligere forskrift om spesialistgodkjenning Lisens kan også i unntakstilfelle anvendes i stedet fortet, autorisasjon der for eksempel nyutdannet helseperso-anell leger. har funksjonshemming slik at full autorisasjon ikke kan utstedes. Etter en konkret vurdering kan da 52. Internasjonale avtaler helsemyndighetene utstede lisens som angir hva helsepersonellet På grunnlag av avtale med annet land faktisk kan utføre av arbeidsoppgaver, om gjensidig godkjenning kan autorisasjon, li- selv om full autorisasjon antagelig aldri vil kunne opp-sennås, og spesialistgodkjenning gis til utenlandsk for eksempel til hjelpepleier med redusert beve- statsborger. gelsesevne. Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser til utfylling av første Andre ledd fastslår at lisens også kan gis til helseper-leddsonell og kan herunder fastsette særlige vilkår med utenlandsk eksamen som er anerkjent et-for godkjenning som er nødvendige for å opp- ter avtale om gjensidig godkjenning etter 52. fylle internasjonale avtaler. Tredje ledd angir at lisensen kan begrenses på uliketil 52 måter. Bi- og multilaterale internasjonale avtaler kan være et rettslig grunnlag for utstedelse av autorisasjon, lisens Femte ledd gir departementet kompetanse til å fast- og spesialistgodkjenning. Dette gjelder for eksempel sette nærmere bestemmelser om betingelser for å fåfor Nordisk overenskomst om felles arbeidsmarked lisens og de vilkår som kan knyttes til den, jf. forskrift om lisens til medisinske studenter og til helsepersonell over 75 år. 50. Grenselisens Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon eller lisens etter 48 og 49. Til 50 Statens helsetilsyn gir autorisasjon, li- og spesialistgodkjenning Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av lege-senloven mot nærmere 4, som gir bestemmelser om grenselisens, dvs fastsatt godtgjørelse. Helsetilsynet kan delegere at offentlig ansatt lege i finsk eller svensk legedistrikt myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private kan utøve legevirksomhet i tilgrensende norsk kommune uten norsk autorisasjon eller lisens. yrkesorganisasjoner. En søker kan nektes autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis det foreligger 51. Vilkår for spesialistgodkjenning omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall Departementet kan gi forskrifter om vilkår etter 57. for godkjenning av autorisert helsepersonell Vedtak etter bestemmelsens foregående som spesialister innen en avgrenset del av det ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. helsefaglige området, herunder at vilkårene skal Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning foreligger, kan Statens helsetilsyn pålegge ved forskriftens ikrafttredelse. Til 51 Med hjemmel i bestemmelsen har departementet gitt forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer. En slik internasjonal avtale går foran de vilkår som oppstilles i loven. Annet ledd gir mulighet for å fastsette i forskrift særskilte krav for å oppfylle internasjonale avtaler. Det gjelder i dag for Norges tilslutning til EØS-avtalens krav til praksis for allmennpraktiserende leger, jf. EØS-forskriften av nr Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning helsepersonell å underkaste seg undersøkelser som omtalt i

43 Til 53 som har fullmakt til å fremsette en anmodning Etter første ledd er det Statens helsetilsyn som gir autorisasjon, på andres vegne, eller som har samtykkekom- lisens eller spesialistgodkjenning. Nytt i petanse etter reglene i pasientrettighetsloven forhold til tidligere rett er hjemmel for at det kan kreves kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal godtgjørelse i form av gebyr for utstedelse av au- legge frem skriftlig fullmakt. torisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Det kan Fylkeslegen skal vurdere de synspunkter også kreves godtgjørelse for utgifter i forbindelse som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta med tildeling av ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. opp forhold som ikke er berørt i anmodningen. Hvis fylkeslegen mener at det bør ilegges Bestemmelsen innebærer at utstedelse av spesialistgodkjenning en reaksjon etter kapittel 11, skal saken overgeres for leger, tannleger og optikere kan delesendes Statens helsetilsyn. Tredje ledd gjelder til private yrkesorganisasjoner. Utstedelse av tilsvarende for behandlingen av saken hos spesialistgodkjenning forutsetter at vilkårene for spesialistgodkjenning Statens helsetilsyn. er oppfylt. Etter lovens 51 kan Tilsynsmyndighetene skal gi den som departementet gi forskrifter om vilkår for godkjenning har fremsatt en anmodning, underretning om av autorisert helsepersonell som spesialister in- resultatet av sin behandling av saken og en kort nen en avgrenset del av det helsefaglige området. begrunnelse for resultatet. Departementet kan i forskrift fastsette Etter ferde ledd kan Helsetilsynet pålegge søkere nærmere å bestemmelser om tilsynsmyndighetenes el- underkaste seg medisinsk, herunder psykiatrisk, saksbehandling, og kan herunder ler psykologisk undersøkelse av sakkyndige. (Se fastsette mer regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf. om dette i merknadene til 60.) For å øke forhåndskontrollen med søkere og derved fremtidige helsearbeidere, er det hensiktsmessig med en slik plikt. Til Av 55 JO rettssikkerhetsmessige grunner er det av betydning Bestemmelsen gir pasienten, eller den han gir fullmakt, at det må foreligge konkrete opplysninger, rett til å anmode tilsynsmyndigheten om å vur- som gjør det påkrevet med sakkyndig undersøkelse. Slike opplysninger dere en hendelse, en situasjon, et forhold m.m. for å kan for eksempel komme fra en utdannings- avklare om det foreligger brudd på helsepersonellodere institusjon eller fra den som er ansvarlig for praktisk ven eller bestemmelser fastsatt i medhold av den. tjeneste under eller etter utdanningen eller lignende. I dette ligger at tilsynsmyndighetene skal gå inn og se nærmere på forholdet den har fått seg forelagt, herunder 54. Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 75 innhente uttalelse fra den/de pasienten har be- klaget seg over. Bestemmelsen gir ikke rett til å anmode om at tilsynsmyndigheten skal gi en administrativ reaksjon. Det er opp til tilsynsmyndigheten å vurdere år. Yrkestittelen kan likevel benyttes. om en reaksjon skal bli sakens utfall. Pasienten Helsepersonell over 75 år kan likevel gis kan opptre ved representant. lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf. 49 fjerde ledd og 51. Andre ledd fastslår at en representant etter første ledd er en som har fullmakt til å opptre på pasientens Til 54 vegne, eller en som har samtykkekompetanse etter Det materielle innholdet i bestemmelsens første ledd pasientrettighetsloven kapittel 4. Dersom representanten ikke er advokat, må det legges fram skriftlig0 Aldersgrensen som gjaldt for leger og tannleger, jf fullmakt. er i hovedsak en videreføring av tidligere rett. lege- og tannlegeloven 5, er gjort gjeldende for alle grupper autorisert helsepersonell. Tredje ledd fastsetter regler for fylkeslegens behandling av anmodningen. Fylkeslegen skal vurdere de Andre ledd er et unntak fra første ledd. forhold som fremkommer i anmodningen, men kan Helsepersonell over 75 år kan likevel gis lisens ogogså ta opp andre forhold. Dersom fylkeslegen ved spesialistgodkjenning. Vilkårene for slik lisens ogsin gjennomgang av saken for eksempel avdekker spesialistgodkjenning må gis av departementet med mangelfull journalføring, kan fylkeslegen ta dette opp hjemmel i 49 tredje ledd og 51. uavhengig av om pasienten eller dennes representant har påpekt dette i sin anmodning. 55. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Dersom fylkeslegen vurderer at en reaksjon etter Den som mener at bestemmelser om kap. 11 kan være aktuelt, skal saken etter fjerde ledd plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov oversendes til Statens helsetilsyn. brutt til ulempe for seg, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. PasientenI femte ledd fastslås at den som har bedt om at tilsynsmyndigheten kan opptre ved representant. vurderer forholdet skal underrettes Kravet sendes fylkeslegen. om resultatet av denne behandlingen, og gis en kort Representant etter første ledd er den begrunnelse for dette. 42

44 Sjette ledd gir departementet myndighet til å fastsette at en vanlig språklig forståelse tilsier at fare for sikkerhet saksbehandlingsregler i helsetjenesten har oppstått i denne situasjo- for tilsynsmyndigheten i forskrift, herunder frist for fremsettelse av anmodning nen. Advarsel kan da gis, såfremt helsepersonell had- om at pliktbruddet vurderes. Formålet med en vurde- reelle handlingsalternativer. Tilsvarende vurdering ring og eventuelt ileggelse av reaksjoner mot helsepersonell må også legges til grunn i de tilfellene hvor helseper- er å sikre kvalitet i helsetjenesten. Dersom sonells pliktbrudd faktisk har påført pasienter en be- det bes om en vurdering av forholdet på grunnlag tydelig av belastning. I uaktsom-hetsvurderingen må det påstått pliktbrudd som ligger svært langt tilbake i sees tid, hen til hvorvidt helsepersonellet i den aktuelle vil hensikten med reaksjonen kunne være borte. Det situasjon hadde handlingsalternativer. Hvis ikke, kan vil derfor kunne være behov for å fastsette en frist ikke for helsepersonellet bebreides for resultatet. hvor gammelt et forhold kan være for å gi grunnlag for å be om en vurdering. Det må også sees hen til formålet med reaksjonen, å sikre kvalitet og tillit til helsevesenet. Det avgjørende Forvaltningslovens regler er ikke umiddelbart anvendelige er at det blir reagert på pliktbrudd som forekommer. på slike anmodninger som bestemmelsen gjel- der. Ordet «klage» er ikke brukt i lovteksten, da dette Fare for sikkerhet må bedømmes i det konkrete tilfellet. Det samme gjelder betydelig belastning på pasien- lett kan lede tanken inn på forvaltningslovens klagebegrep. Pasienten er ikke å anse som «part» i forvaltningsrettslig ten. Generelt kan sies at det kreves mer enn den dag- forstand og kan derfor ikke klage på lige en risiko eller den belastning en normalt må regne avgjørelse tatt av tilsynsmyndighetene, men har krav med ved undersøkelse eller behandling av sykdom el- skade. Det må også være direkte årsakssammen- på informasjon etter femte ledd. Dersom pasientenler ønsker å ta opp andre ting enn et konkret pliktbrudd, heng mellom helsepersonellets uaktsomme pliktbrudd og den risiko som oppsto eller den belastning kan han/hun henvende seg til pasientombudet, jf lov om pasientrettigheter. som ble påført pasienten. Tilsynsmyndigheten må utøve skjønn, dette fremgår 56. Advarsel Statens helsetilsyn kan gi advarsel til av bestemmelsen ved at ordet "kan" er benyttet. Hvert enkelt forhold må av tilsynsmyndigheten vurderes helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt konkret og utfra de omstendigheter som forelå overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser på det tidspunktet det påståtte pliktbruddet skjedde. gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet ernår det gjelder overtredelse av plikter i henhold til egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten lov eller forskrift, er helsepersonells rettsvillfarelse eller til å påføre pasienter en betydelig med hensyn til hvilke regler som gjelder innenfor de- belastning. res yrkesområde ikke unnskyldelig. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I annet ledd fremgår det at advarsel skal være et enkeltvedtak. Til 56 Dette innebærer at forvaltningslovens re- gler om saksbehandling ved enkeltvedtak gjelder. Av Bestemmelsen er ny i den forstand at den gir hjemmel for ileggelse av advarsel overfor alt helsepersonell. det følger at den det gjelder skal få uttale seg før vedtak fattes, vedtaket som hovedregel skal være skriftlig, m v. Det er klageadgang på vedtak om advarsel. Klageinstans er Statens helsepersonellnemnd, et klageorgan som har kompetanse til å avgjøre klagesaker Første ledd angir vilkårene for at advarsel skal kunne gis. Hvis vilkårene er oppfylt, kan Helsetilsynet gi reaksjonen om administrative reaksjoner fra helsepersonell. advarsel. Vilkårene er at helsepersonell for- settelig eller uaktsomt har overtrådt plikter i helsepersonelloven At en advarsel er et enkeltvedtak etter forvaltningslo- eller bestemmelser gitt i medhold av ven innebærer etter lov 19. juni 1970 nr 69 om offent- den, i form av en handling eller en unnlatelse av ålighet i forvaltningen (offentlighetsloven) at vedtaket handle, og pliktbruddet er egnet til å påføre pasienten er et offentlig dokument som er gjenstand for innsyn en betydelig belastning. «Egnet til» sikter til en objektiv fra offentlighetens side, jf. offentlighets-loven 229. vurdering av overtredelsens art. Med fare for sik- Både vedtaket og de faktiske forhold som ligger til kerhet i denne lov menes derfor også risiko for atgrunn for vedtaket er undergitt allmenn offentlighet. skade kunne inntruffet på bakgrunn av en handling Derimot vil de underliggende forhold kunne være eller unnlatelse av handling. Dette er kumulative vilkår, unntatt offentlighet dersom disse er av personlig katredelsen det vil si at den forsettlige eller uaktsomme overrakter og derved undergitt taushetsplikt. For eksem- av plikter ikke er nok i seg selv. pel vil personlige forhold som psykiske problemer, Overtredelsen må også være egnet til å påføre pasienten rusmiddelmisbruk, sosiale, eller familiemessige pro- en betydelig belastning. Dersom helsepersonell blemer hos helsepersonellet være omstendigheter begår grove feil som på grunn av tilfeldigheter ikke som er taushetsbelagt etter forvaltningsloven 1330 får noen følge for pasienten, vil det kunne reises første ledd pkt 1), og derved unntatt innsynsrett etter spørsmål ved om lovens vilkår for å gi advarsel er offentlighetsloven til 5 a31. Det samme gjelder personlige vil-forhold vedrørende pasienten. stede. Er handlingen av en slik art at den vanligvis le ha ført til skade på pasienten, antar departementet 43

45 57. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller het. Hvis ikke annet følger av internasjonal overenskomst, spesialistgodkjenning skal et slikt tilbakekall så langt det er mulig Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, vurderes konkret. lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt Femte ledd slår fast at vedtak etter bestemmelsen er yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, enkeltvedtak etter forvaltningsloven. psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fraforvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig derfor for vedtak av denne art. Det innebærer bl a at den saken gjelder skal få uttale seg før vedtak fattes, innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd at vedtak skal være skriftlige m v. etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som 58. Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Hvis det er grunn til å tro at vilkårene kan kalles tilbake dersom innehaveren for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter ansees å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten, lovbestemte krav. kan Statens helsetilsyn suspendere Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkårinntil det er tatt endelig beslutning i saken. fastsatt i forskrift etter 48, 49 eller 51 ikke Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks er oppfylt. måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere Autorisasjon, seks måneder. lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning Suspensjon er enkeltvedtak etter forvalt- i et annet land, kan kalles tilbake dersomningsloven. godkjenningen i dette landet mister sin gyldig- 0 het. Til 58 Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvalt-bestemmelseningsloven. hjemler suspensjon hvis det foreligger berettiget grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er til stede. Bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring Til 57 av tidligere rett i lege- og tannlegeloven, men Bestemmelsen gir hjemmel for tilbakekall av autorisasjon, gjelder alt helsepersonell med autorisasjon. For at lisens eller spesialistgodkjenning fra alle grup-suspensjon kan finne sted må det være grunn til å tro per autorisert helsepersonell. at vilkårene for tilbakekall er til stede. I tillegg må helsepersonellet ansees å være til fare for sikkerheten i Første ledd angir de ulike tilbakekallsgrunnene. helsetjenesten. Hensynet til pasienters sikkerhet begrunner Disse tilsvarer i store trekk tilbakekallsgrunnene i tid- m a o adgangen til suspensjon. ligere lege- og tannlegelov. Grunnvilkåret er at helsepersonellet er uskikket til å utøve sitt yrke forsvarlig Bevisvurderingen i denne bestemmelsen er ikke lik på grunn av en av de oppregnede tilbakekallsgrunner. bevisvurderingen i 57. At det må foreligge "grunn til å tro" stiller krav til kunnskap om de forhold som kan Annet ledd gir hjemmel for tilbakekall i tilfeller der medføre fare i helsetjenesten. Det stilles ikke like helsepersonell til tross for advarsel unnlater å innrette strenge krav til bevis for suspensjon som for tilbakesatt seg etter lovbestemte krav, for eksempel ved fortkall, men det må foreligge faktiske forhold av en slik å unndra seg tilsyn og kontroll, fortsatt unnlate karakter å at det er holdepunkter for å si at helsepersonell er uegnet for å utøve forsvarlig virksomhet. registrere seg m v. Dette er en tilbakekallsgrunn uten uskikkethet som grunnvilkår. Det er etter bestemmelsen nok at tilsynsmyndigheten har gitt en advarsel Av etter hensyn til helsepersonells rettssikkerhet, innføres 56. Grunnlaget for tilbakekall opphører derfordet en tidsfrist for hvor lenge suspensjon kan gjøres når vedkommende helsepersonell har innrettet seg gjeldende uten at formelt vedtak om tilbakekall finner etter de lovbestemte krav advarselen gjelder. sted. Fristen er seks måneder, med adgang til forlengelse i ytterligere seks måneder. Det er ikke adgang til Tredje ledd gir hjemmel for tilbakekall av autorisa-sjon, forlenge suspensjonen med seks måneder mer enn lisens og spesialistgodkjenning der tilleggsvilkår en gang. fastsatt i forskrift med hjemmel i 48, 49 eller 51, ikke er oppfylt. Det vil for eksempel gjelde hvor eventuelle Annet ledd slår fast at suspensjon er et enkeltvedtak forskriftsfastsatte krav til etterutdanning ikke etter forvaltningsloven. innfris. Fjerde ledd bestemmer at autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land kan kalles tilbake hvis godkjenning gitt i det andre landet taper sin gyldig- 44

46 59. Begrensning av autorisasjon sepersonell at deres helsetilstand vil bli faglig vurdert Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen av eksterne sakkyndige forut for vurdering om tilbasomhet til å gjelde utøvelse av bestemt virkkekall. Et pålegg om sakkyndig undersøkelse er ikke under bestemte vilkår. å anse som et enkeltvedtak, men er derimot en pro- Slik begrensning kan fastsettes avgjørelse. De ordinære klagemulighetene i tilfellersessuell der helsepersonell, til tross for at vilkårene for gjelder derfor ikke. tilbakekall er oppfylt, ansees skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og Annet ledd gir Helsetilsynet suspensjonsadgang når veiledning. helsepersonell nekter å fremstille seg til sakkyndig Vedtak om begrensning av autorisasjon undersøkelse. Det finnes få andre muligheter til å er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. kunne kartlegge og dokumentere forhold rundt helsepersonells Til 59 helsetilstand til bruk i tilbakekallsvurde- ringer, og det er derfor viktig at en slik undersøkelse Første ledd gir tilsynsmyndighetene adgang til å begrense kan bli gjennomført. autorisasjon. Dette blir da et alternativ til tilba- kekall, og man trenger ikke, som etter tidligere rett 61. i Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller lege- og tannlegelov, først tilbakekalle autorisasjonen spesialistgodkjenning for deretter å gi begrenset lisens, hvor helsepersonellet Helsepersonell kan selv gi avkall på au- ansees skikket til begrenset virksomhet. torisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved Autorisasjonen kan begrenses til utøvelse av bestemt skriftlig erklæring til fylkeslegen. Autorisasjons-, virksomhet under bestemte vilkår. lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres samtidig. Annet ledd gir vilkårene for en slik begrensning. Det kan skje i tilfeller der tilsynsmyndigheten har funnet Til 61 at tilbakekall kan skje etter 57, men at helsepersonellet Bestemmelsen er en videreføring av tidligere rett i le- likevel er skikket til å utøve virksomhet på et geloven 7 og tannlegeloven 6, men er gjort gene- begrenset område under tilsyn og veiledning av annet rell for alt autorisert helsepersonell. Med autorisasjon helsepersonell. menes her også begrenset autorisasjon etter 59. Tredje ledd: En begrensning av autorisasjon vil bli truffet i form av et enkeltvedtak som angir hvilke områder 62. Ny autorisasjon eller lisens helsepersonellet ansees skikket til å utøve virk- Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell somhet på, samt hvordan tilsyn og veiledning skal som foregåistgodkjenning har mistet autorisasjon, lisens eller spesial- ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning 60. Pålegg om sakkyndig undersøkelse hvis vedkommende godtgjør at I saker der tilbakekall av autorisasjon, han/hun lisens er skikket. Ny autorisasjon kan be- eller spesialistgodkjenning skal vurderes, grenses etter 59. kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å Avslag på søknad om ny autorisasjon eller underkaste seg medisinsk eller psykologisk lisens er enkeltvedtak undersøkelse etter forvaltningslo- av sakkyndige. ven. Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning såtil 62 lenge pålegg etter første ledd ikke etterkommes. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere rett i legeloven 13 og tannlegeloven 12, men er gjort generell Til 60 for alt autorisert helsepersonell. Bestemmelsen Bestemmelsen avløser tidligere legelov 10 og tannlegelov kan synes overflødig, men er tatt med for å synliggjø- 9 hvor det gikk frem at departementet re at i slike situasjoner er det helsepersonell og ikke (Statens helsetilsyn etter delegasjon) kunne pålegge tilsynsmyndigheten som har bevisbyrden for å vise at lege/tannlege å underkaste seg undersøkelse av de sakkyndige, igjen er skikket til å utøve yrket. og videre at autorisasjon eller lisens kunne suspenderes så lenge slikt pålegg ikke ble etterkommet. 63. Tap av retten til å rekvirere legemidler i Jordmorloven hadde også en tilsvarende bestem- gruppe A og B melse. De øvrige profesjonslovene hadde imidlertid Hvis legers eller tannlegers rekvirering ingen bestemmelse om adgang til å gi slikt pålegg. av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake kan retten til å rekvirere slike legemidler for en Første ledd gir hjemmel for at Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste seg medisinsk, bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder herunder psykiatrisk, eller psykologisk undersøkelse for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i av sakkyndig. Det er av stor betydning for dokumentasjonen medhold av 11 er gitt begrenset rett til å re- i tilbakekallsaker at det foreligger adgang kvirere til legemidler. å pålegge sakkyndig undersøkelse. Det vil i enkelte Helsepersonell kan selv gi avkall på retten hel- til å rekvirere tilfeller også kunne fremstå som betryggende for legemidler som nevnt i første 45

47 ledd ved skriftlig erklæring til fylkeslegen. Et avkall Til 64 er bindende i den perioden det er gitt for. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidli- Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt gere rett etter lege- og tannlegelov. Det er et vilkår for er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, suspensjon av rekvireringsretten at helsepersonellets kan Statens helsetilsyn treffe nytt vedtak etterrekvireringspraksis ansees å være til fare for sikkerheten første ledd. i helsetjenesten. Tilsynsmyndigheten må fore- Når leger eller tannleger ikke selv har ta en konkret vurdering av hvordan det er sannsynlig rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, at rekvirenten innretter seg fremover. Av hensyn til skal kommunelegen, avdelingsoverlegen ellerhelsepersonellet kan suspensjonen kun gjøres gjeldende fylkestannlegen rekvirere legemidler som er i seks måneder, med mindre helsepersonellet nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse forhaler (prøver å trenere/utsette) saken. Det er ikke kan også godta at et annet helsepersonell foretar adgang til å forlenge suspensjonen mer enn en gang. rekvireringen. Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering 65. Forkortelse av frist for tap av rekvirerings- er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. retten Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens Til 63 helsetilsyn etter søknad gi helsepersonellet Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere tilbake retten til å rekvirere legemidler i gruppe rett uttrykt i lege- og tannlegeloven 20 og 23. A og B før utløpet av den fristen som er fastsatt. Avslag på slik søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. «Rekvirere» omfatter etter denne bestemmelsen all ordinering av legemidler til pasient, egen praksis eller helseinstitusjon. I stedet for betegnelsen «narkotika» Til 65 slik det sto i legeloven ( 20) og tannlegelov ( 20), Bestemmelsen er en videreføring av tidligere rett uttrykt brukes betegnelsen legemidler i gruppe A og B. i lege- og tannlegeloven 22. Dette på grunn av at A- og B-preparater kan omfatte både narkotiske og andre vanedannende legemidler. Hvis Statens helsetilsyn antar at det ikke lenger er Av hensyn til muligheten for misbruk og fare for avhengighet, fare for misbruk av rekvireringsretten, kan helsepergrense bør tilsynsmyndigheten ha adgang til å sonell be- få retten tilbake før den fastsatte frist er løpt ut. forskrivningsretten for begge disse gruppene. Det vil som regel være vedkommende helsepersonell I henhold til forskrift av 27 april 1998 nr 455 om rekvirering som tar opp spørsmålet. og utlevering av legemidler fra apotek 13-2, er det Statens legemiddelkontroll som bestemmer om 66. Informasjon til arbeidsgiver og til andre et legemiddel skal være reseptpliktig og hvilken gruppe land (A, B eller C) det skal plasseres i. Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgi- ver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller Vilkåret for å kunne tilbakekalle forskrivningsrettensuspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning er at den misbrukes på en måte som må ansees uforsvarlig. eller rekvireringsrett eller begrens- Om misbruket skjer i uvitenhet, i egen eller ning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes andres interesse, ved uaktsomhet eller forsett er også uten offentlig myndighet som har driftsavtale betydning. Det avgjørende er om forskrivningen har med helsepersonellet. vært uforsvarlig, slik at pasienters sikkerhet har vært Hvis helsepersonellet driver selvstendig utsatt for risiko. Kommunelege, fylkestannlege eller praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn avdelingsoverlege har i slike tilfeller ansvar for forskrivningen. gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når Denne oppgaven kan delegeres til andre det foreligger berettiget mistanke om at som står nærmere helsepersonellet. Forutsetningen vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket og vil få betydning for muligheten er at det etableres betryggende rutiner for tilsyn til å opp- kontroll. fylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon 64. Suspensjon av rekvireringsrett av autorisasjon, lisens, spesialistgod- Hvis det er grunn til å tro at vilkårene kjenning eller rekvireringsrett eller ved begrens- for å kalle tilbake rekvireringsretten av autorisasjon, er oppfyltning skal Statens helsetilsyn un- og helsepersonell ansees å være til fare for sikkerheten derrette de landene Norge er folkerettslig forsyn i helsetjenesten, kan Statens helsetilpliktet til å informere. suspendere retten til å rekvirere legemidler som nevnt i 63 inntil saken er avgjort, men Til 66 ikke utover seks måneder. Hvis helsepersonellet Første ledd innebærer en opplysningsplikt til arbeidsgiver forhaler saken, kan suspensjonen ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall, suspen- forlenges en gang med ytterligere seks måneder. sjon eller begrensning av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett eller rekvireringsrett, jf 56, 57, 58, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 59, 61, 63 og 64. Bestemmelsen begrunnes i arbeidsgivers behov for informasjon for å kunne organisere 46

48 og drive virksomheten forsvarlig. ler spesialistgodkjenning, er det også nødvendig at Etter annet ledd skal offentlig myndighet informeres bestemmelsen retter seg mot andre enn helsepersonell. på et tidligere tidspunkt hvis helsepersonellet innehar driftsavtale med offentlig myndighet, og det antas at det foreligger forhold som vil vanskeliggjøre oppfyllelse av avtalen. Offentlig myndighet vil etter dagens degjørelse av forholdet mellom administrative reak- Det vises til generelle merknader for en nærmere re- praksis være kommuner og fylkeskommuner. sjoner og straff. I utgangspunktet er straff og administrative reaksjoner to uavhengige systemer, med ulikt Bestemmelsen må sees i sammenheng med kommuners plikt til å organisere og yte helsetjenester, og formål, pasienters rett til helsehjelp. Tilfeldig informasjon tilsker i denne forbindelse å åpne for at tilsynsmyndig- skyldkrav og bevisregler. Departementet øn- kommuner i forbindelse med tilbakekallssaker harhetene i utgangspunktet kan vurdere administrative skapt problemer med planlegging og drift av helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven. Av hensyn straffesak med eller uten påstand om rettighetstap reaksjoner som tilbakekall uavhengig av resultatet av til pasienter og for at kommuner skal kunne gjøres etter i straffeloven 2932 mot samme person. Ved avgjørelsen for- av om en autorisasjon skal tilbakekalles el- stand til å oppfylle sine plikter, skal disse motta et håndsvarsel hvis det er overveiende sannsynlig at ler helsepersonell med driftsavtale vil få sin autorisasjon, sepersonell som er uskikket, som er det avgjørende. ei, er det hensynet til å beskytte pasienter mot hel- forskrivningsrett m m tilbakekalt eller begrenset. Så sant det ikke går ut over pasienters sikkerhet, bør Informasjonsplikten inntrer først når begrensningen det imidlertid tas hensyn til at de samlede administrative å og strafferettslige reaksjoner ikke må bli urimelig vil få betydning for helsepersonellets muligheter til fortsette sin praksis, herunder oppfylle de forutsetninger som følger av driftsavtalen. harde for vedkommende helsepersonell. Annet ledd gir en påtaleregel om at offentlig påtale I henhold til EØS-avtalen og direktivene om legers, skal skje hvis allmenne hensyn krever det eller etter tannlegers, sykepleieres og jordmødres etableringsrett, skal hjemlandet eller seneste oppholdsstat oversen er inntatt etter forslag fra Riksadvokaten i forbin- begjæring fra Statens helsetilsyn. Denne bestemmelsende vertsstaten de nødvendige opplysninger om delse yrkes- eller forvaltningsmessige tiltak eller forføyninger med høringen av NOU 1993:33. som er truffet overfor vedkommende. Det samme 68. Statens helsepersonellnemnd og gjelder opplysninger om straffetiltak angående vedkommendes yrkesutøvelse i hjemstaten eller seneste Det opprettes en Statens helsepersonell- Apotekklagenemnd oppholdsstat. De aktuelle bestemmelsene i EØSregelverket finnes i henholdsvis Rdir 93/16/EØF art nemnda kalle seg Apotekklagenemnd (AKN). nemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal 12 for leger, Rdir 77/452/EØF art 7 for sykepleiere, Statens helsepersonellnemnd er klageor- for vedtak etter 53, og Rdir 78/686/EØF for tannleger og Rdir 80/154/EØFgan for jordmødre. Annet autorisert helsepersonell dekkes av tilsvarende regler i de to generelle direktivene, som fastsatt i medhold av apotekloven 9-1 før- Apotekklagenemnda er klageorgan for vedtak Rådsdirektiv 89/48/EØF art 6 og Rådsdirektiv ste ledd. 92/51/EØF art Videre følger det av «Nordisk overenskomst om felles arbeidsmarked for helsepersonell» en gjensidig underretningsplikt om forhold Statens av helsepersonellnemnd (HPN) er et nytt uav- Til 68 denne art. Bestemmelsen antas å imøtekomme fremtidig regelutvikling innen EØS. Pliktsubjektet etterningsmessige behandling av administrative reaksjohengig klageorgan. Dette er et nytt nivå i den forvalt- bestemmelsen er Statens helsetilsyn. ner mot helsepersonell. Etter tidligere rettstilstand kunne som hovedregel ikke Helsetilsynets avgjørelser påklages, med unntak av bl.a tilbakekall av lege 67. Straff Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av be- og tannleges forskrivningsrett og tilbakekall av offentlig godkjenning for noen grupper helsepersonell. stemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. være mulig. To forvaltningsmessige instanser ved for- Med opprettelse av en helsepersonellnemnd vil dette Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring frahelsepersonell, og er bedre egnet til å skape allmenn melle reaksjoner vil bidra til bedre rettssikkerhet for Statens helsetilsyn. Til 67 Bestemmelsen innfører en generell straffehjemmel. Skyldkravet er satt til forsett eller grov uaktsomhet. Bestemmelsen retter seg, etter ordlyden, til enhver. Det mest praktiske er at helsepersonell rammes, men da 74 sier at ingen uriktig må benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens el- tillit til systemet. Et nytt forvaltningsmessig nivå ved ileggelse av administrative reaksjoner innebærer ikke noen realitetsendring i tilsynsmyndighetenes oppgaver slik de er i dag. Det nye nivået er en ren klageinstans, og vil således ivareta oppgaver som ikke var tilfredsstillende løst etter tidligere rett. HPN skal opptre som AKN i saker etter de kapitlene som fremgår av apotekloven 9-1 første ledd.33 47

49 Av annet ledd går det frem at Helsepersonellnemnda ledd ikke skal ha virkning før det er truffet en- vedtak i saken eller før endelig dom fore- har kompetanse til å fatte vedtak i klagesaker fra hel-delisepersonell som gjelder avslag på søknad om autori-liggersasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, advarsel, til- Bestemmelsen er ikke til hinder for at bakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning vedtak kan bringes inn for Stortingets ombuds- og rekvireringsrett, begrensning av mann for forvaltningen. autorisasjon samt avslag på søknad om ny autorisasjon og ny rekvireringsrett. Til 71 Bestemmelsen gir en generell adgang til å prøve 69. Organisering av Statens helsepersonellnemnter Statens helsepersonellnemnds avgjørelser i saker et- nevnte bestemmelser. Domstolen har anledning til Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av gangen. å prøve alle sider av saken, også det forvaltningsmessige skjønnet. Siste ledd om adgang til å bringe vedtak inn for Statens helsepersonellnemnd skal bestå Stortingets ombudsmann for forvaltningen er tatt av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, med, fordi man antok at ombudsmannens instruks ellers samt tre personer med helsefaglig bakgrunn ville være til hinder for en slik klageadgang. og en legrepresentant. Ombudsmannsinstruksen, fastsatt av Stortinget Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne 19. februar 1980, inneholder følgende bestemmelse i to sakkyndige for bistand i den enkelte sak. 2: «Ombudsmannens arbeidsområde omfatter den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, Departementet kan i forskrift gi nærmere med de unntak lovens 4 fastsetter. Unntaket for regler om organiseringen av Statens helseper-domstolenesonellnemnd. virksomhet etter 4 første ledd c) om- 9 fatter også avgjørelser som ved klage, anke eller annet rettsmiddel kan innbringes for en domstol.» Til 69 Nemnda er uavhengig av både Statens helsetilsyn og 72 departementet. Nemndas avgjørelser kan kun overprøves Opphevet av domstolene. Nemnda står fritt til å prøve alle sider av Statens helsetilsyns vedtak om administrative 73. Erstatning for tap ved suspensjon og tilba- reaksjoner. kekall Dersom vedtak om suspensjon eller Nemndas medlemmer samt personlige varamedlemmer tilbakekall viser seg å være ugyldig eller blir oppnevnes av departementet, og skal sitte i en omgjort av annen grunn, kan det kreves erstat- treårsperiode. Nemnda skal bestå av syv faste medlemmer. ning for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige Tre skal være jurister, hvorav en er leder av regler. nemnda, og tre skal ha helsefaglig bakgrunn. Det siste medlemmet skal være en legrepresentant. Nemnda Til 73 kan i tillegg oppnevne to sakkyndige for bistand i den Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidli- enkelte sak. Med sakkyndig forstås en person som har spesiell innsikt i fagfeltet. gere rett, som kom til uttrykk i tannlegeloven 11 og legeloven 12. Bestemmelsen kan synes overflødig, men er tatt med i loven av pedagogiske årsaker, for Departementet har gitt utfyllende regler i forskrift av best mulig å synliggjøre de rettigheter helsepersonell 21. desember 2000, jf. Del 3 Forskrifter. har etter alminnelige erstatningsrettslige regler i forbindelse med et ugyldig tilbakekall. 70. Statens helsepersonellnemnds virksomhet Departementet kan i forskrift gi 74. Bruk av beskyttet tittel nærmere regler om saksbehandlingen i Statens Bare den som har autorisasjon, lisens helsepersonellnemnd. eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende Til 70 Departementet har gitt utfyllende regler i forskrift av gruppe helsepersonell. Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere 21. desember 2000, jf. Del 3. virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, 71. Domstolsprøving lisens eller spesialistgodkjenning. Vedtak i Statens helsepersonellnemnd Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser etter 53, og kan bringes inn om hvilke titler som er beskyt- for retten, som kan prøve alle sider av saken. tet etter denne paragraf. Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven kapittel 30. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtaket etter bestemmelsene i første 48

50 Til 74 Bestemmelsen innebærer en utvidelse av antall titler av sykepleiere. 3. Lov av 11 juni 1971 nr 54 om som er beskyttet i forhold til gjeldende rett. Autorisasjonen ortopediingeniører og om omsetning av eller spesialistgodkjenningen utløser en tittel- ortopediske hjelpemidler. beskyttelse.betegnelsen «sykepleier»vil være beskyttet 4. Lov av 23 juni 1972 nr 69 om offentleg i motsetning til dagens reguleringer. godkjenning av pleiarar i psykiatriske sjukehus. Det må foretas en objektiv vurdering av hvilken yr-5kesbetegnelse Lov av 9 mars 1973 nr 13 om godkjenning som kjennetegner vedkommende gruppe. Slik vil titler som «jordmor», «tannlege», m v av psykologer. 6. Lov av 14 juni 1974 nr 47 om godkjenning «lege» og «psykolog» m m være forbeholdt autoriserte m v av helsepersonell. utøvere av vedkommende yrke. 7. Lov av 13 juni 1980 nr 42 om leger. 8. Lov av 13 juni 1980 nr 43 om tannleger. Bestemmelsen markerer at tittelbeskyttelse er en9. Lov av 26 april 1985 nr 23 om jordmødre. rettsvirkning av autorisasjon, og de beskyttede titlene Fra samme tid gjøres følgende endringer vil fremgå av bestemmelsene om autorisasjon. i andre lover:... Annet ledd setter begrensninger for uriktig bruk av titler eller annonsering av virksomhet på en måte som kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som helsepersonell. Således vil f eks titler kombinert med ordet lege (f eks naturlege) ikke kunne brukes 19 av andre enn personell som har autorisasjon som lege. Tilsvarende vil annonsering som inneholder virksomhetsbeskrivelse som kan knyttes til bestemte faglige kvalifikasjoner være forbudt for andre enn den som har en bestemt autorisasjon. Således vil f eks ordet «kiropraktikk» kunne gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som kiropraktor og er derfor forbeholdt kiropraktorer å benytte. Tredje ledd gir departementet en hjemmel til å gi forskrift om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf. 75. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. 76. Overgangsordninger Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven. Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne lov. Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser. 77. Opphevelse av og endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: 1. Lov av 13 juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster. 2. Lov av 8 januar 1960 nr 1 om godkjenning 49

51 Del 3. Forskrifter med merknader Forskrift om overgangsordning for autorisasjon og lisenstil yrkesutøvere i nye regulerte helsepersonellgrupper 5 Apotektekniker, helsesekretær, tannhelsesekretær Søkere som har vitnemål fra videregående utdanning som apotektekniker, helsesekretær eller tannhelsesekretær, har rett til autorisasjon, jf helsepersonelloven 48 andre ledd. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 nr 1376 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 Søkere uten slikt vitnemål fra videregående om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 76 tredje ledd. 1 Virkeområde Forskriften gjelder for grupper av helsepersonell, jf helsepersonelloven 48 første ledd, som tidligere ikke har vært regulert gjennom ordninger om offentlig godkjenning eller autorisasjon. De nye helsepersonellgruppene er: 1. Ambulansearbeider (jf forskriften 6), 2. Apotektekniker, (jf forskriften 5), 3. Audiograf, (jf. forskriften 7), 4. Farmasøyt (jf. forskriften 7), 5. Helsesekretær (jf. forskriften 5), 6. Klinisk ernæringsfysiolog (jf. forskriften 7), 7. Omsorgsarbeider (jf. forskriften 6), 8. Ortoptist (jf. forskriften 7), 9. Perfusjonist (jf. forskriften 7), 10. Tannhelsesekretær (jf forskriften 5) og 11. Tanntekniker (jf forskriften 6) 2 Dokumentasjon av kvalifikasjoner Helsepersonell som nevnt i 1 med utdanning fra universitet, høgskole eller videregående opplæring, skal ved søknad om autorisasjon fremlegge bekreftet kopi av vitnemål eller fag-/svennebrev for bestått helsefaglig utdanning. Helsepersonell uten slikt vitnemål eller fag- /svennebrev som nevnt i første ledd, men med yrkeserfaring som nevnt i 5, 6 og 7, skal fremlegge bekreftet kopi av erklæring fra arbeidsgiver. Erklæringen skal gi slike opplysninger som fastsatt i retningslinjer gitt av Statens helsetilsyn. Ved søknad om autorisasjon som helt eller delvis bygger på yrkeserfaring, skal fravær fra yrket 7 Audiograf, farmasøyt, klinisk ernæringsfysiolog, ortoptist og perfusjonist Søkere fra yrker som nevnt i 1 som har vitnemål fra høgere utdanning innenfor sitt yrke tråd i med det til enhver tid gjeldende studieopplegg, eller fra akkreditert høgskole eller universitet i utlandet, gis autorisasjon som helsepersonell, jf helsepersonelloven 48 andre og tredje ledd. Søkere som har ekspedisjonsrett, gis au- på grunn av fødsels- og omsorgspermisjon ikke regnes med i den perioden yrkeserfaringen må være opptjent. torisasjon 3 Søknadsfrist, bruk av tittel Søknad om autorisasjon på annet grunnlag enn vitnemål eller fag-/svennebrev må være fremsatt minst to år, eller i en tilsvarende periode på deltid, i før 1. januar løpet av de siste fem år før forskriftene ikrafttredelse. Helsepersonell som nevnt i 1 kan bruke slikerfaring fra yrket i mindre enn 50% stilling kan ikke yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende medregnes. gruppe helsepersonell inntil 2 år fra forskriften trer i kraft. 4 Autorisasjonsmyndighet Søknad om autorisasjon sendes til Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger. skole, kan få autorisasjon dersom de har utført yrket på heltid i minst fem år, eller tilsvarende på deltid i løpet av 10 år. Minst to år av yrkeserfaringen må være opparbeidet i løpet av de siste 5 år før forskriftens ikrafttredelse. Erfaring fra yrket i mindre enn 50% stilling kan ikke medregnes. Yrkeserfaringen må oppfylle de krav til innhold som fastsettes av Statens helsetilsyn, jf Ambulansearbeider, omsorgsarbeider, tanntekniker Søkere som har avlagt fag-/svennebrev som ambulansearbeider, omsorgsarbeider eller tanntekniker, har rett til autorisasjon, jf helsepersonelloven 48 andre ledd. Søkere uten fagbrev som ambulansearbeider, kan søke om midlertidig lisens for inntil 5 år, jf helsepersonelloven 49. Søkeren må ha bestått annen opplæring i yrket, og ha utøvet yrket på heltid i minst to år, eller tilsvarende på deltid, i løpet av de siste fem år før forskriftens ikrafttredelse. Erfaring fra yrket i mindre enn 50% stilling kan ikke medregnes. Søknad om midlertidig lisens må være sendt innen 1. januar For tannteknikere som har tegnet lærekontrakt før 1. juni 1999, må svenneprøven være bestått senest 1. november 2005, for å få autorisasjon som tanntekniker. som farmasøyt. Andre søkere som har bestått annen utdanning innenfor sitt yrke, kan få autorisasjon som helsepersonell dersom de har utført yrket på heltid i 8 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft 1. januar Forskriften oppheves 31. desember

52 Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. (Tidligere forskrift av 15. mars 1982 nr 755) Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 nr 1378 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 36 tredje ledd. 1 Melding til politiet Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig, jf helsepersonelloven 36 tredje ledd. Underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema. På legens erklæring om dødsfall anmerkes dersom muntlig melding er gitt til politiet. medisinstudium med normal studieprogresjon. Eksamen i niende semester behøver likevel bare være avlagt, jf. 5 andre ledd. b) har gjennomført godkjent obligatorisk teoretisk og praktisk undervisning i de medisinske kliniske hovedfag, som generell indremedisin og kirurgi, allmennmedisin, gynekologi og obstetrikk, pediatri og psykiatri, c) har gjennomført teoretisk og praktisk undervisning i farmakologi og reseptlære. 2 Lisens til medisinsk student ved utenlandsk universitet Medisinsk student ved utenlandsk universitet kan få lisens dersom vedkommende har gjennomført eksamen i alle prekliniske fag, og som hovedregel ikke har mer enn 1 år igjen til slutteksamen. 9 2 Unaturlig dødsfall Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes: - drap eller annen legemskrenkelse, - selvmord eller selwoldt skade, ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l., yrkesulykke eller yrkesskade, feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade, misbruk av narkotika og ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet. Som unaturlig meldes også: - dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest og - funn av ukjent lik. 3 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift om lisens til medisinske studenter og til helsepersonell over 75 år Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember avbryter det medisinske studium, eller uten å ha fått 2000 nr med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr 64 permisjon fra universitetet ikke følger normal om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 49 fjerde studieprogresjon. ledd jf 54 andre ledd. Kapittel 1 Lisens til medisinske studenter (studentlisens) 3 Dokumentasjon For å få lisens må studenten fremlegge nødvendig dokumentasjon fra vedkommende universitet. 4 Omfang av lisens Lisens til medisinsk student gir adgang til å ta arbeid ved sykehus eller annen helseinstitusjon, eller som assistent hos praktiserende lege. Lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, være bakvakt eller delta i legevaktordning. Lisensen gir innehaveren rett til å forskrive legemidler i gruppe B og C i sammenheng med arbeid som nevnt i første ledd. Lisensen gir ikke innehaveren adgang til i eget navn å sende regning til trygden for legehjelp. Lisensen gir ikke innehaveren rett til å kalle seg lege. Kun stud.med. kan benyttes som tittel. 5 Søknad, varighet av lisens Søknad om lisens sendes Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger. Lisens til medisinsk student gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil 3 år. Den opphører ved påbegynnelse av turnustjenesten. Lisens bortfaller umiddelbart dersom sensurvedtak i niende semester viser at eksamen ikke er bestått. Lisens bortfaller dersom studenten helt Kapittel 2 Lisens til helsepersonell 6 Lisens over 75 år Helsepersonell kan etter søknad få lisens for 1 Lisens til medisinsk student ved norsk universitet å utøve virksomhet etter fylte 75 år. Lisensen gis for et nærmere bestemt tidsrom Medisinsk student ved norsk universitet kan av inntil 2 år av gangen, etter fylte 80 år for inntil 1 år få lisens dersom vedkommende: av gangen. a) har fullført minst 4 1/2 års Lisensen kan begrenses faglig og/eller gis 51

53 med begrenset rett til forskrivning av legemidler, og/eller begrenses til bestemt stilling. Merknader til forskriften Søknad om lisens sendes Statens helsetilsyn Til 1. Utformingen av bestemmelsen er ny. Det er eller den det bemyndiger. nå stilt krav til nødvendig utdanning og kompetanse, som ikke er knyttet til fakultetenes ulike fagplaner. 7 Søknadens innhold Det vil bidra til at forskriften kan bli stående uten behov for endring hver gang et av de medisinske fakul- I søknaden skal helsepersonellet gi opplysninger som er nødvendig for å vurdere egnethet for tetene endrer sine fagplaner. den virksomhet som er aktuell, herunder: a) den virksomhet som vedkommende harbestemmelsen angir hvilken kompetanse som kreves utført tidligere, særlig de siste 5 år, b) den virksomhet som vedkommende ønsker å utføre (art, omfang, for at studentlisens skal kunne gis. Den utdyper derfor også de krav som må gjelde etter forskriften 2 om lisens til medisinske studenter ved utenlandske kontorforhold), universitet. Regelen er gjort skjønnsmessig, jf uttrykket c) hvilket tidsrom søknaden gjelder, d) egenerklæring om psykisk og fysisk "kan". Det er ikke et ubetinget rettskrav å få stu- dentlisens tildelt når eksamen i 9. semester er avlagt. helsetilstand, e) for lege og tannlege, om full Til 2. Bestemmelsen er noe endret fra tidligere. På forskrivningsrett ønskes og en redegjørelse samme måte som for medisinsk student ved norsk for et slikt behov. universitet, gis det ikke noe ubetinget rettskrav på å Helseattest fra lege skal legges ved. få lisens. Uttrykket "alle prekliniske fag" sikter til det som er nevnt i 1 b). Når det gjelder nødvendig studietid vil denne ikke kunne settes kortere enn for stu- 8 Tildeling av lisens Ved tildeling av lisens skal søkerens egnethet denter ved norsk universitet. vurderes i forhold til den virksomhet som det er søkt om lisens for. Som hovedregel vil det være slik at studenter ved Det skal legges avgjørende vekt på omfanget utenlandsk universitet må ha mindre enn 1 år igjen til av den pasientrettede virksomheten vedkommende avsluttende eksamen som cand.med. Det er imidlertid åpnet for unntak fra dette, dersom den dokumen- helsepersonell har til hensikt å utøve. Virksomheten bør ikke være mindre enn tilsvarende 20% stilling. terte utdanningen er helt sammenfallende med medisinsk utdanning i Norge. I såfall er det ikke grunn til Det skal legges stor vekt på hvordan helsepersonellet har holdt og vil holde seg faglig oppdatert. Uttalelse å gjøre forskjell. fra eventuell arbeidsgiver har bare betydning dersom den gjelder helsepersonellets pasientrettede virksomhet. Det er ikke stilt krav om at studenter ved utenlandsk universitet må ha gjennomgått opplæring i norsk reseptlære og farmakologi. Dette inngår imidlertid i tilleggskurset. 9 Endringer i lisensperioden Inntrer det i lisensperioden en vesentlig svekkelse av lisensinnehaverens psykiske eller fysisketil 3. Det er studenten som må søke om lisens, og helse som kan ha betydning for hans eller hennes som egnethet til å utøve virksomhet som helsepersonell, skal må fremskaffe nødvendig dokumentasjon. vedkommende snarest varsle Statens helsetilsyn Til om 4. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring dette. Lisensinnehaveren kan gi frivillig avkall på sin av gjeldende rett. Det er positivt angitt hvilke gruppe lisens. legemidler lisensinnehaveren kan forskrive. Dersom helsepersonell får kjennskap til slik endring i helsetilstanden til lisensinnehaveren sommedisinsk student med studentlisens har ikke rett til nevnt i første ledd, eller til andre forhold av betydning å kalle seg lege. Studentlisens gir ikke adgang til legevirksomhet av selvstendig karakter, hvilket innebæ- for utøvelsen av forsvarlig virksomhet, har vedkommende plikt til å underrette Statens helsetilsyn. Den rer en plikt til å avstå fra en arbeidstildeling som innebærer kan selvstendig utførelse av yrket. Videre innebæ- lege som har utstedt helseattest, jf. 2, siste ledd, gi slik underretning uten hinder av taushetsplikt, rer jf. det at medisinsk student utenfor arbeid ikke har helsepersonelloven 23 nr. 5. Kapittel 3 Ikrafttredelse 10 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar adgang til å forskrive legemidler. Studenten kan ikke være vikar for lege, eller delta i legevakt eller fungere som bakvakt. For studenter som arbeider hos offentlig eller privatpraktiserende lege er det en forutsetning at studenten arbeider i nær tilknytning til den praktiserende legen. Til 5. Det er Statens helsetilsyn ved Autorisasjonskontoret som gir studentlisens. Ordningen med at lisensen utstedes av universitetene bortfaller helt, og den enkelte student må søke om lisens. 52

54 Lisensen er tidsbegrenset av flere variabler: påbegynnelse av turnus, ikke bestått eksamen, avbrudd i klinisk arbeid og funksjon må være avgjørende for skjønnstema ved avgjørelse av søknad. Hensynet til studiet eller utløp av varigheten av lisensen. For en vurderingen av egnethet. student som stryker til eksamen for 9. semester er det en plikt til å stanse sitt arbeid og til å returneresøkere over 75 år skal oppfylle de vanlige krav om egnethet. ny Det er derfor ikke snakk om noen forskjells- lisensen. Når eksamen er bestått kan det sendes søknad. behandling i forhold til yngre grupper av helsepersonell. Lisensen gjøres tidsbegrenset til 3 år. Når tiden er så vidt lang som 3 år, er det tatt hensyn til at studenter Til 9. Bestemmelsen pålegger lisensinnehaveren som blir gravide i løpet av siste del av studiet ikkeen aktivitetsplikt, eller andre som forstår eller burde skal måtte søke om ny studentlisens. forstå, når den endrede helsetilstanden gjør vedkommende uegnet til å inneha lisens som helsepersonell. Lisensen bortfaller umiddelbart dersom eksamendet er mao ikke enhver endring som skal meldes, ikke er bestått. Klage på sensur får ikke oppsettende kun endringer som "kan ha betydning for vedkommendes egnethet'. Den samme plikten pålegges lege virkning. som utsteder slik helseattest som forskriften 7 krever. Helsepersonelloven 17 pålegger en plikt for hel- Til 6. Hovedregelen er at autorisasjon eller lisens opphører ved fylte 75 år, jf helsepersonelloven 54. sepersonell til å melde fra om forhold som kan medføre et- fare for pasienters sikkerhet. Personell vil etter fylte 75 år ikke være avskåret fra hvert arbeid innenfor sin profesjon, og helsepersonelloven 54 gir dem rett til å bruke yrkestittel også Det et- ligger i uttrykket "kan ha" at den endelige vur- ter fylte 75 år. Helsepersonell over 75 år vil kunne deringen ta av om en endring i helsetilstand begrunner oppdrag som sakkyndig samt drive undervisning tilbakekall av lisensen, ligger hos Statens helsetilsyn. m.m. Det er i første rekke den kliniske, pasientrettede virksomhet de vil være avskåret fra. Det er imidler- blir oppmerksom på endringen skal forstå at den kan Det kreves ikke at helsepersonellet selv eller den som tid gitt hjemmel helsepersonelloven 54 andre ledd medføre administrative tiltak. Det er nok at endringen til å gi forskrift om lisens til helsepersonell over 75 gir år, grunn til å vurdere dette nærmere. Helsetilsynet slik at vedkommende også kan yte helsehjelp. skal foreta den vurderingen, jf helsepersonelloven 57. Lisensperiodene er satt til henholdsvis 2 og 1 år for søknader før og etter fylte 80 år. Tidsbegrensningen må ses i sammenheng med forskriftsutkastet 9, om endringer i lisensperioden. Søknad om lisens sendes til: Den sentrale begrunnelsen for kortere varighet av lisenser enn tidligere, er å øke antall kontrollpunkter Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for å sikre at lisensinnehaveren fortsatt er skikket (Autorisasjonskontoret) til å utøve yrket. Postboks 8053 Dep 0031 Oslo Til 7. Bestemmelsen gir ingen uttømmende oppregning over hvilke opplysninger som må fremlegges Tlf.: av søker, jf uttrykket "herunder" i første ledd. Det er Faks.: Statens helsetilsyn (ved Autorisasjonskontoret) som må avgjøre hvilke opplysninger og hvor omfattende Se også Autorisasjonskontorets hjemmeside for nærmere informasjon disse må være, ved vurderingen av om søker oppfyller vilkårene for lisens, jf forvaltningsloven 17www.safh.no første ledd. Forvaltningsorganets plikt til å opplyse saken så godt som mulig, kan tilsi at det også bør innhente uttalelse fra fylkeslegen i det fylket hvor vedkommende hadde sin virksomhet sist. Til 8. Det forutsettes at det ikke foreligger forhold som gjør søkeren uegnet, og som kunne ført til tilbakekall av lisens, jf helsepersonelloven 57. Det har i forvaltningspraksis vært lagt til grunn at virksomheten må ha et visst minimumsomfang. Dette er nå innarbeidet i forskriften. Det vil styrke søkers rettssikkerhet, ved at det i forskriften gjøres synlig hvor stort omfang virksomheten må ha og hva som ellers skal tillegges betydning. Samtidig innskrenker det Helsetilsynets skjønnsutøvelse noe. Bestemmelsen har fått en utvidet angivelse av 53

55 Forskrift om meldeplikt for visse bivirkninger m.v. ved legemidler (Tidligere forskrift av 30. oktober1978 nr 2) 2 Meldepliktens omfang og meldingsformen 1. Alle cervixcytologiske prøver tatt av kvinner, også prøver med negativt funn, skal meldes til Sentralenheten for masseundersøkelse for kreft i livmorhalsen, (heretter kalt Sentralenheten), som er knyttet til Kreftregisteret. 2. Følgende opplysninger skal meldes: Laboratoriets nummer Fødselsdato Personnummer - Slektsnavn Fornavn og mellomnavn Postnummer Årsak til cytologisk prøve Morfologi (diagnoseklassifikasjon) Topografi (klassifikasjon av hvor prøve er tatt) Antall måneder før eventuelt kontrollprøve Histologisk undersøkelse nødvendig Svarmåned Svarår Dersom kvinnens personnummer er uoppgitt/ usikkert, skal laboratoriet også, etter eventuell forespørsel fra Sentralenheten, oppgi hennes mulig tidligere navn samt adresse og bostedskommune og prøvetakers adresse. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 3. Melding skal sendes i form av fastsatt cytologiremisse. I samråd med Sentralenheten kan det i 2000 nr med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr 132 om legemidler m. v. og om endringer i visse andre lover som følgeav EØS-avtalen 10 første ledd. 1 Behandlende lege/tannlege skal sende melding til Bivirkningsnemnda ved mistanke om at bruk av ett eller flere legemidler har ført til: a) Dødelige eller livstruende bivirkninger b) Bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger c) Uventede eller nye bivirkninger Meldingen kan kreves avgitt på et av helsedirektøren godkjent skjema. 2 Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift om melding fra patologilaboratorier til sentralenheten for masseundersøkelse for livmorhalskreft (Tidligere forskrift av 1. november 1991 nr. 723) Fastsatt ved kgl. res. 21. desember 2000 nr med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Formål Formålet med masseundersøkelse for kreft i livmorhalsen er å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft ved et organisert screeningprogram. Melding til Sentralenheten er et nødvendig ledd i dette programmet. stedet for papirkopi sendes melding i annen, maskinlesbar form, dersom det finnes mest hensiktsmessig. 4. Melding sendes snarest, og senest innen 5 uker etter prøveanalyse. 3 Reservasjon mot deltakelse og registrering Kvinnen kan reservere seg mot deltakelse i masseundersøkelsen og mot sentral registrering. Patologilaboratoriene skal i alle tilfelle sende melding om prøvetaking til Sentralenheten, som skal påse at slike reservasjoner tas til følge. 4 Meldeansvar Medisinsk ansvarlig lege ved vedkommende patologilaboratorium skal iaktta at melding blir gitt. I samsvar med helsepersonelloven 5 første ledd kan annet helsepersonell nyttes i melderutinene. 5 Godtgjøring Patologilaboratoriene kan ikke kreve særskilt godtgjøring for melding til Sentralenheten. 6 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift om meldinger til system for vaksinasjonskontroll (Tidligere forskrift av 8. mai 1991 nr. 298) Fastsatt ved kgl. res. 21. desember 2000 nr med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Formål Formålet med meldinger til system for vaksinasjonskontroll, SYSVAK, er å fremskaffe informasjon 0 til sentrale og lokale helsemyndigheter som grunnlag for å gjennomføre en tilfredsstillende vaksinasjonsdekning på landsbasis og overvåke vaksinasjonsstatus hos den enkelte. 2 Meldingspliktens omfang All vaksinasjon som inngår i Helsedirektørens anbefalte vaksinasjonsprogram skal meldes til SYSVAK. Hvis vaksinandens tidligere vaksinasjonsstatus ikke er registrert i SYSVAK, skal den etterregistreres. Det kan også meldes opplysninger om andre vaksinasjoner enn de som inngår i Helsedirektørens anbefalte program. Følgende typer opplysninger skal meldes: Personens navn Personens fødselsnummer Personens bostedsadresse 54

56 i Nummer for meldingsenhet Data om vaksinasjon, herunder dato, typekode, produksjonsnummer, dosestørrelse og medisinske kontraindikasjoner som årsak til manglende gjennomføring av hele eller deler av vaksinasjonsprogrammet. - Eventuelle komplikasjoner eller bivirkninger Følgende typer opplysninger kan om nødvendig meldes: - Personens statsborgerskap dersom personen er utlending og ikke skal tildeles fødselsnummer - Mors navn og fødselsnummer dersom et barn ennå ikke er tildelt eget fødselsnummer. 3 Meldingsenhet Meldingsenhetene er de samme som i meldingssystem for infeksjonssykdommer, MSIS. Nye meldingsenheter får nummer etter samme system. 4 Meldingsansvar Medisinsk ansvarlig lege for meldingsenheten skal iaktta at melding blir gitt, og sikre at forsvarlige meldinsrutiner opprettes. I samsvar med helsepersonelloven 5 kan annet helsepersonell nyttes i meldingsrutinene. Ordningen gjelder inntil den oppheves av Sosial- og helsedepartementet. Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 nr 1382 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 48 andre ledd bokstav b). Kap. 1 Generelle bestemmelser 1-1 Lisens Helsepersonell, som etter denne forskriften skal utføre praktisk tjeneste (turnustjeneste), må ha lisens (turnuslisens) utstedt av Statens helsetilsyn før tjenesten påbegynnes. Dette gjelder ikke helsepersonell som er omtalt i kapittel Tjeneste på anvist sted Med mindre annet følger av denne forskriften, må tjenesten utføres på anvist sted for å bli godkjent som praktisk tjeneste (turnustjeneste). Kap. 2 Praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege 5 Meldingsform Melding sendes via elektronisk medium eller på godkjent blankett. 6 Opplysningsplikt Ved vaksinasjon skal det opplyses om at vaksinasjonsstatus vil bli registrert i SYSVAK. 2-1 Definisjoner I dette kapittelet menes med: a) student: person som studerer medisin, b) medisinsk kandidat/kandidat: person som har cand. med.-grad eller tilsvarende, c) turnuslege: medisinsk kandidat som har lisens til å utføre turnustjeneste. 0 7 Ikrafttreden 2-2 Krav til turnustjenestens innhold Forskriften trer i kraft 1. januar Kandidater som har cand.med.-grad fra norsk universitet, samt de kandidater med medisinsk eksamen fra utlandet, som ved norsk universitet har fått anerkjent sin utenlandske eksamen som faglig jevngod med denne, må godtgjøre at de i Norge, etter ek- Forskrift om overgangsordning for samen og etter Statens helsetilsyns nærmere bestemmelser, tilfredsstillende har utført praktisk tjeneste autorisasjon av hjelpepleiere og bioingeniører (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember Turnustjenesten skal bestå av 12 måneders 2000 nr med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 76 tredje ledd I) Autorisasjon som hjelpepleier Utdanning ved skole godkjent av Sosialdepartementet før 1. januar 1981 godtas som grunnlag for autorisasjon som hjelpepleier frem til 1. januar II) Autorisasjon som bioingeniør Offentlig godkjenning som fysiokjemiker eller laboratorieingeniør gjelder uten videre som autorisasjon som bioingeniør. tjeneste i sykehus etterfulgt av 6 måneders tjeneste i kommunehelsetjenesten. Tjenesten i sykehus skal gjennomføres ved avdelinger med akuttfunksjon, og kan omfatte: enten 4 måneders tjeneste ved generell kirurgisk avdeling, 4 måneders tjeneste ved generell indremedisinsk avdeling og 4 måneders tjeneste ved en av enten psykiatrisk avdeling, barneavdeling, anestesiavdeling eller avdeling for kvinnesykdommer og fødselshjelp, eller 6 måneders tjeneste ved generell kirurgisk 55

57 avdeling og 6 måneders tjeneste ved generell 2-6 Veiledning indremedisinsk avdeling. Turnuslegen skal under nødvendig veiledning Krav om praktisk tjeneste etter dette kapittelet og oppfølging utføre turnustjenesten i tråd med gjelder ikke for kandidat fra annet land innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet gjeldende målbeskrivelse utarbeidet av Statens helsetilsyn. (EØS), som oppfyller vilkårene for autorisasjon som lege etter EØS-avtalen, jf forskrift av 21. desember 2-7 Attest 2000 om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold Turnuslegen må godtgjøre ved attest fra vei- til EØS-avtalen. leder og den lege som er ansvarlig for turnustjenes- Kravet gjelder heller ikke for søker som har autorisasjon i henhold til Overenskomst om felles ten ved det aktuelle turnussted, at turnustjenesten er fullført tilfredsstillende og i tråd med målbeskrivelsen nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet m.v av 14. juni Tildeling av turnusplass Turnustjenesten skal utføres på turnusplass anvist av Statens helsetilsyn. Anvisning av turnusplass forutsetter bindende påmelding innen en nærmere fastsatt frist. Anvisning av turnusplass skjer etter nærmere retningslinjer. Den som skal utføre turnustjeneste plikter å legge forholdene til rette slik at tjenesten kan gjennomføres på anvist turnusplass. 2-4 Særplass linjer til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene Den som skal utføre turnustjeneste kan søkei dette kapittelet. Statens helsetilsyn om å få utføre turnustjeneste på et bestemt sted. Kap. 3 Praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få Slik særplass kan tildeles dersomvedkommende: autorisasjon som fysioterapeut a) er enslig forsørger til barn under 12 år, b) har barn under 12 år og ønsker å utføre turnustjeneste på samme sted eller i rimelig nærhet av ektefelle/samboer som avtjener militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste, c) er samisktalende og ønsker å utføre turnustjenesten i samisktalende områder av landet, d) oppgir andre særlige grunner som etter en helhetsvurdering tilsier at vedkommende bør fåutføre turnustjenesten på et bestemt sted. utarbeidet av Statens helsetilsyn. 2-8 Unntak I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn gjøre unntak fra 2-2 og 2-3 i dette kapittelet. 2-9 Klage Avslag på søknad om særplass etter 2-4, utsettelse etter 2-5 og dispensasjon etter 2-8 kan påklages Retningslinjer Statens helsetilsyn kan gi nærmere retnings- 3-1 Krav til turnustjenestens innhold Kandidater som har bestått avsluttende eksamen ved norsk fysioterapihøgskole (jf helsepersonelloven 48 annet ledd bokstav a)), må godtgjøre at de etter eksamen og etter Statens helsetilsyns nærmere bestemmelse, tilfredsstillende har utført følgende praktiske tjeneste (turnustjeneste) i Norge for å få autorisasjon som fysioterapeut: a) 6 måneders tjeneste i helseinstitusjon ved somatisk sykehus eller spesialavdeling/spesialinstitusjon og b) 6 måneders tjeneste i kommunehelsetjenesten. 3-2 Godkjenning av turnusplass Før tjenesten tiltres må tjenestestedet være godkjent av Statens helsetilsyn. 2-5 Gjennomføring av turnustjeneste Turnustjenesten skal som hovedregel utføres i direkte tilknytning til bestått medisinsk eksamen, og 3-3 Veiledning samlet over 1 1/2 år. Turnustjenesten skal utføres i samarbeid Student/kandidat kan utsette påmelding til med og under faglig veiledning og overoppsyn av fysioterapeut med norsk autorisasjon. turnustjeneste slik at påbegynnelse av tjenesten skjer innen 1 år etter bestått eksamen. Dersom studenten/kandidaten er påmeldt turnustjeneste, må vedkommende søke Statens helsetilsyn om utsettelse. Tjenesten skal som hovedregel utføres i di- 3-4 Gjennomføring av turnustjenesten Når særlige grunner tilsier det kan Statens rekte tilknytning til bestått avsluttende eksamen. helsetilsyn gi utsettelse av turnustjenesten utover 1 Statens helsetilsyn kan etter søknad samtykke i utsettelse eller avbrudd når dette etter forholdene anses ri- år. Eventuell annen tjeneste utført i utsettelsestiden godkjennes verken helt eller delvis som turnus- Eventuell annen tjeneste i utsettelsestiden godmeligtjenestekjennes verken helt eller delvis som turnustjeneste. i 10 56

58 3-5 Unntak 4-6 Retningslinjer Statens helsetilsyn kan etter søknad helt eller Statens helsetilsyn kan gi nærmere retningslinjer til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene delvis godkjenne tjeneste som ikke er utført i samsvar med 3-1. Tjenesteperioder på under 2 måneder eller i dette kapittelet. tjeneste fordelt på flere enn 3 tjenester godkjennes som hovedregel ikke. Kap. 5 Praktisk tjeneste (turnustjeneste) I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn også for å få autorisasjon som gjøre unntak fra andre vilkår fastsatt i dette kapittelet. ortopediingeniør 3-6 Retningslinjer 5-1 Gjennomføring av turnustjenesten Statens helsetilsyn kan gi nærmere retningslinjer Kandidater må godtgjøre å ha utført 2 års til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene sammenhengende praktisk tjeneste ved ortopeditek- i dette kapittelet. nisk verksted. Høgskolen i Oslo er ansvarlig for å skaffe kandidater plass i verksted for gjennomføring Kap. 4 Praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få av den praktiske tjeneste. Tjenesten skal utføres i autorisasjon som jordmor umiddelbar tilknytning til avsluttende bestått eksamen. 4-1 Krav til turnustjenestens innhold Jordmorkandidater som har bestått avsluttende eksamen ved norsk jordmorhøgskole (jf helseper- For godkjenning av ortopediteknisk verksted 5-2 Godkjenning av turnusplass sonelloven 48 annet ledd bokstav a)), må for å få som autorisasjon som jordmor godtgjøre at de har 1 års sam- a) verkstedet blir ledet av ortopediingeniør med tjenestested for praktisk tjeneste kreves det at:. menhengende praktisk tjeneste (turnustjeneste) norsk i autorisasjon, Norge, under veiledning av jordmor med norsk autorisasjon. Minst halvparten av turnustjenesten bør lege. ut- Samarbeidet skal omfatte forskrivning og kon- b) verkstedet har tilfredsstillende samarbeid med føres på fødeavdeling/ barselavdeling med gynekologpediske hjelpemidler somkrever inntrening, troll av hjelpemidlene, og trening i bruk av slike orto- I løpet av turnustjenesten skal jordmorkandidaten få erfaring fra arbeid med: tilfredsstillende samarbeide med terapeut (fysiotera- c) verkstedet som ledd i dette samarbeidet også har premature og syke barn, peut, ergoterapeut), terapeutisk avdeling eller annen svangerskapsomsorg, instans for tilfredsstillende trening og at - svangerskapskontroller og d) verkstedet gir turnuskandidaten slikt arbeid og slike arbeidsvilkår som nevnt i 5-3, 5-4og - svangerskapskurs For øvrig skal turnustjenesten utføres i samsvar med krav i målbeskrivelsen som er fastsatt av sted kan departementet fastsette det antall turnuskan- I forbindelse med godkjenning av tjeneste- Statens helsetilsyn. didater som tjenestestedet maksimalt kan ha til enhver tid. 4-2 Unntak for kandidat fra annet land Et år av praksistiden kan helt eller delevis avtjenes ved utenlandske verksted såfremt dette skrift- Krav om praktisk tjeneste etter dette kapittelet gjelder ikke for kandidat fra annet land innen Det lig aksepterer de vilkår som gjelder for turnustjeneste europeiske økonomiske samarbeidsområdet, (EØS), ved norske verksteder. Det utenlandske verksted må som oppfyllervilkårene for autorisasjon som jordmor godkjennes av Statens helsetilsyn før tjenesten tar til. etter EØS-avtalen, jf forskrift av 21. desember 2000 om autorisasjonm.m. av helsepersonell i henhold til 5-3 Krav til turnustjenestens innhold EØS-avtalen. Turnuskandidaten skal i tjenestetiden gis et variert og produktivt samarbeide, som i størst mulig 4-3 Gjennomføring av turnustjenesten utstrekning gir kandidaten en bred og allmenn praktisk erfaring i faget, foruten innsikt i verkstedets drift Turnustjenesten skal som hovedregel utføres i direkte tilknytning til bestått avsluttende eksamenog øvelse i selvstendig arbeid. Kandidaten skal med og hovedoppgave. Utsettelse kan gis etter særskilt nødvendig tilsyn av ortopediingeniør med norsk autorisasjon selv samarbeide med lege om forskrivning søknad. Eventuell annen tjeneste utført i utsettelsestiden, godkjennes verken helt eller delvis som turnustopeditekniske arbeid på de hjelpemidler kandidaten og kontroll, og fortrinnsvis selv utføre det spesifikt ortjeneste. samarbeider med lege om. Kandidaten skal videre, med nødvendig tilsyn av ortopediingeniør med norsk 4-4 Godkjenning av turnusplass autorisasjon, selv forestå tilpassingen av de hjelpe- vedkommende framstiller og holde seg orien- Før tjenesten tiltres må turnusstedet væremidler godkjent av Statens helsetilsyn. tert om pasientens framgang under trening med slike hjelpemidler som krever inntrening. 4-5 Unntak På ortopediteknisk verksted skal kandidaten I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn gjøre unntak fra vilkår fastsatt i dette kapittelet. teser og ortopedisk fottøy. På verksted for arbeide med forskjellige typer av vanlige ortoser, pro- ortopedisk 57

59 fottøy skal kandidaten arbeide med forskjellige typer ortopedisk fottøy, fotsenger, utfyllingsproteser, ortopedisk justering av fabrikkprodusert fottøy og såvidt mulig forhøyningsproteser. 5-4 Vurdering Overordnet ortopediingeniørs vurdering av turnuskandidatens kompetanseområde skal foretas ut fra faglige kvalifikasjoner som for underordnet autorisert ortopediingeniør. 5-5 Forholdet til arbeidsgiver Tjenestetid og ansettelsesvilkår avtales mellom turnuskandidaten og arbeidsgiveren. Turnuskandidaten skal, med den begrensning som en rimelig gjennomføring av de foran beskrevne spesielle vilkår innebærer, følge verkstedets vanlige instrukser og arbeidsrutiner som en vanlig arbeidstaker og delta effektivt i produksjonen etter verkstedsledelsens anvisninger. 5-6 Unntak I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn gjøre unntak fra vilkår som er fastsatt i dette kapittelet. Kap. 6 Praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som kiropraktor 6-1 Vilkår for autorisasjon For å få autorisasjon som kiropraktor må kan-værdidaten godtgjøre at hun/han har utført slik praktisk knyttet til nemnda i seks år. tjeneste som bestemt av Statens helsetilsyn. 6-2 Unntak for kandidat fra annet land For kandidat fra annet land innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, (EØS), som oppfyller vilkårene for autorisasjon som kiropraktor etter EØS-avtalen, gis autorisasjon etter forskrift av 21.desember 2000 om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold til EØS-avtalen. Kap. 7 Ikrafttredelse Forskrift om Statens helsepersonellnemnd - organisering og saksbehandling Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 nr med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 69 fjerde ledd, 70 og 76 tredje ledd. Kapittel 1 Organisering 1 Oppnevning av nemnda Departementet oppnevner medlemmene i Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven 69. Departementet oppnevner også de medlemmene som skal delta når nemnda settes som Apotekklagenemnd jf apotekloven 9-1. Leder av nemnda bør ha dommererfaring. 2 Varamedlemmer Det oppnevnes personlige varamedlemmer for leder og for de øvrige medlemmene av nemnda. Varamedlemmene fungerer for samme periode som den de representerer. 3 Funksjonsperiode Nemndas medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Nemndas medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes slik at de sammenhengende kan 4 Sammensetning i den enkelte sak Nemnda settes i hver sak med syv medlemmer, eventuelt med personlige varamedlemmer. Når nemnda settes som Apotekklagenemnd, skal minst to av medlemmene med helsefaglig bakgrunn ha farmasøytisk kompetanse på universitetsnivå og erfaring fra apotekvirksomhet. 5 Sekretariat Et sekretariat skal forberede sakene for behandling i nemnda. Is Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Kapittel 2 Saksbehandling 6 Saksbehandlingsregler Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen i nemnda og sekretariatet. 7 Avgjørelses- og beslutningsmyndighet Avgjørelser som avslutter en klagesak, skal treffes av den samlede nemnd i møte/fjernmøte eller ved sirkulasjon av skriftlig utkast til avgjørelse. Leder for nemnda kan likevel alene treffe avgjørelser av prosessuell karakter, eller delegere til sekretariatet å treffe slike avgjørelser. Nemnda kan i særlige tilfeller treffe vedtak når den består av fem medlemmer, så fremt disse består av leder, en av de øvrige juridiske medlemmene, to helsefaglige medlemmer samt legrepresentanten. 58

60 8 Sakkyndige Til 4: I de sakene hvor det oppnevnes sakkyndignår HPN settes som AKN stilles det spesielle krav til skal klageren få uttale seg til valget av sakkyndig. to av de nemndsmedlemmene som skal ha helsefaglig Klager har innsynsrett i den sakkyndiges uttalelse bakgrunn. og Disse må ha farmasøytisk kompetanse på rett til å uttale seg til den. universitetsnivå og erfaring fra apotekvirksomhet. Kravet om spesialkunnskap er begrunnet i at saker 9 Vedtaket etter apotekloven er av en annen karakter enn saker Nemnda treffer vedtak med alminnelig fler-ettetall. helsepersonelloven. Dersom nemnda skal benes. Både flertallets og mindretallets syn skal begrunhandle saker vedrørende apotekpersonell som følge av at de er helsepersonell, vil reglene i helsepersonelloven komme til anvendelse og nemnda settes som Kapittel 3 Overgangsregel - ikrafttreden HPN. 10 Overgangsregel Nemnda kan behandle saker som har utspring Til 5: Sosial- og helsedepartementet i hendelser skjedd før helsepersonelloven organisering tråd- av sekretariatet. te i kraft. 11 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar kan fastsette nærmere Sekretariatet skal ledes av en direktør, og skal ha juridiske saksbehandlere. Sekretariatet forbereder sakene som skal behandles av nemnda. i 0 Til 6: Merknader til forskriften Reglene i forvaltningsloven skal være utgangspunktet for saksbehandlingen i sekretariatet og nemnda. Til 1: Forvaltningslovens regler kan ikke fravikes til skade Helsepersonellnemnda (HPN) skal bestå av syv faste for klageren. medlemmer. Tre skal være jurister hvorav en er leder av nemnda, og tre skal ha helsefaglig bakgrunn. Det Til 7: siste medlemmet skal være en legrepresentant jf. Den hel-samledsepersonelloven nemnd skal som hovedregel treffe de 69 andre ledd. avgjørelser som avslutter en sak. Med dette menes realitetsbehandling eller avvisning av en sak. Leder Med dommererfaring menes erfaring som dommer vil likevel alene kunne avgjøre spørsmål av prosessuell fra rettsapparatet. karakter, herunder spørsmål om forlenget klage- frist og lignende. Leder kan delegere til sekretariatet Sosial- og helsedepartementet vil tilstrebe en jevn å fordeling ta prosessuelle avgjørelser, slik at den som forsonellnemndas av ulike grupper helsepersonell blant helseperbereder saken kan treffe de avgjørelser som er nød- medlemmer. Det er i den sammen-vendigheng for å få saken ferdig forberedt. Et eksempel naturlig å ta utgangspunkt i de helsepersonell- på en slik avgjørelse er å sørge for varsel til partene grupper det antas vil få flest saker brakt inn for nemnda. etter forvaltningsloven 17. Saksforberedelsen vil De samme betraktninger vil gjelde for utvelgelsen imidlertid være underlagt nemndas instruksjon. til Apotekklagenemnda (AKN). Nemnda avgjør selv ut i fra hensyn til effektivitet og Til 2: sakens kompleksitet hvorvidt avgjørelsen skal treffes For at nemnda skal få tilnærmet lik sammensetningi møte hvor alle nemndsmedlemmene er samlet, ved som opprinnelig fastsatt, også når varamedlemmer fjernmøter tiltrer, eller ved sirkulasjon av saksdokumenter. bør varamedlemmene ha samme faglige kompe- Med fjernmøte menes et møte der nendsmedlem- tanse som de nemndsmedlemmene de skal representere. mene ikke fysisk er samlet. Ved fjernmøte skal alle møtedeltagerne kunne høre og kommunisere med hverandre. Til 3: For at nemnda på en best mulig måte skal kunne Med sikre sirkulasjon av saksdokumenter menes at et for- kontinuitet ved å nyttiggjøre seg den kompetanseslag til vedtak sirkulerer mellom nemndas medlem- og erfaring som medlemmene og varamedlemmene mer per post. Saker der det er nødvendig at medlemmene sammen diskuterer seg frem til en løsning, kan opparbeider seg ved å sitte i nemnda, skal nemndas medlemmer og varamedlemmer kunne gjenoppnevnes. ikke avgjøres ved sirkulasjon av saksdokumenter. For å sikre en viss utskiftning over tid, kan med- Eksempel på saker som ikke kan avgjøres ved sirku- lemmene og varamedlemmene kun oppnevnes sammenhengende lasjon av saksdokumenter er saker om tilbakekall og i to perioder. Medlemmene og vara- suspensjon av autorisasjon/godkjenning. medlemmene kan likevel oppnevnes på nytt på et senere tidspunkt. Nemnda vil på visse vilkår være beslutningsdyktig uten at alle syv medlemmer er tilstede. Et eksempel på en slik situasjon vil være frafall på grunn av syk- 59

61 dom der heller ikke varamedlemmet kan møte. Et annet eksempel vil være inhabilitet hos medlemmer eller varamedlemmer. For å ivareta hensynet til tverrfaglighet stilles det krav til nemndas sammensetning i nemnda. Det kan ofte være naturlig at den sakkyndige har den samme faglige bakgrunn/nivå som klager. 1. (Forskrifters innhold) Med erfaringsbakgrunn menes at den sakkyndige har tilstrekkelig kompetanse til å kunne uttale seg om de(n) hendelsen(e) som er bakgrunn for tilsynssaken. Den sakkyndige kan bistå nemnda enten ved å redegjøre muntlig i møte eller ved å avgi en skriftlig uttalelse. Den sakkyndige tiltrer ikke som medlem av nemnda. Til 9: At både flertallets og mindretallets syn skal begrunnes er en utvidelse i forhold til forvaltningslovens krav. Til 10: 2. (Unntak for apotek) Nemnda kan behandle saker som har utspring i hendelser skjedd før helsepersonelloven trådte i kraft. Departementet understeker at dette kun gjelder de vedtak som etter sin art og sitt innhold i det vesentlige er identiske med de vedtak der Statens helsepersonellnemnd er klageorgan etter helseperso-nelloven 68 andre ledd. I praksis vil dette medføre at nemnda kan behandle følgende saker; - vedtak som er fattet av Helsetilsynet/Autorisasjonskontoret etter lovens ikrafttredelse, - klage over vedtak som er fattet av Helsetilsynet før lovens ikrafttredelse, men hvor klagefristen utløper etter lovens ikrafttredelse, og - klage over eller begjæring om omgjøring av Helsetilsynets vedtak som er innkommet til departementet, men ikke avgjort før lovens ikrafttredelse. Forskrift om pasientjournal Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 nr 1385 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 40 tredje disse situasjonene. I tillegg til leder av nemnda må en ledd, 42 fjerde ledd, 43 fjerde ledd og 45 andre jurist, to medlemmer med helsefaglig bakgrunn samt ledd, lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesten m. m. (spesialisthelsetjenesteloven) 3-2 andre legrepresentanten være til stede for at nemnda kan anses beslutningsdyktig. ledd, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Til 8: 1-3a, lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) 1-3a og lov av 2. juli Med sakkyndig forstås en person som har spesiell innsikt i fagfeltet til den som klager sin sak inn for 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 5-1 sjette ledd. Forskriften gir nærmere regler om: a) helsepersonells dokumentasjonsplikt, herunder om innhold i pasientjournaler, føring, retting, sletting, oppbevaring, overføring, tilgang til og tilintetgjøring av journal, jf helsepersonelloven kapittel 8, b) virksomheters ansvar i forhold til opprettelse og organisering av journalsystem, jf spesialisthelsetjenesteloven 3-2, tannhelsetjenesteloven 1-3a og kommunehelsetjenesteloven 1-3a og c) rett til innsyn i journal, jf pasientrettighetsloven 5-1. Forskriften gjelder ikke for personell i apotek som yter helsehjelp. 3. (Definisjoner) I forskriften her menes med: a) pasientjournal/journal: samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp, jf helsepersonelloven 40 første ledd, b) helsehjelp: handling som omtalt i helsepersonelloven 3 tredje ledd og pasientrettighetsloven 1-3 bokstav c), c) helsepersonell: personell som omtalt i helsepersonelloven 3 første ledd, d) pasient.- person som omtalt i pasientrettighetsloven 1-3 bokstav a) og e) journalansvarlig. person som omtalt i Saker som har sitt utspring i hendelser skjedd før helsepersonelloven trådte i kraft skal avgjøres etter re- helsepersonelloven 39 andre ledd. glene i helsepersonelloven dersom disse er gunstige-re for klageren enn tidligere regelverk. 4. (Journalsystem) Virksomhet hvor det ytes helsehjelp må opprette pasientjournalsystem. Systemet må organiseres Helsepersonell som har fått sine saker avgjort etter slik at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i tidligere lovgivning, og som ikke hadde klageadgang medhold av lov, blant annet regler om: etter denne, har ikke krav på å få brakt sine saker inn a) innsyn i journal, jf helsepersonelloven 41 for Statens helsepersonellnemnd. og pasientrettighetsloven 5-1, b) tilgang til og utlevering av journal, jf helsepersonelloven 25 og 45 samt pasientrettighetsloven 5-3,

62 c) meldeplikter og opplysningsplikter, jf helsepersonelloven kapittel 6 og 7, d) redigering av journal, jf helsepersonelloven 39 andre ledd, e) retting og sletting, jf helsepersonelloven 42, 43 og 44 og fl sikring mot innsyn fra uvedkommende, jf. helsepersonelloven kapittel 5, herunder forsvarlig oppbevaring, jf helsepersonelloven (Oppretting og organisering av journal) Det skal opprettes en journal for hver pasient. Det skal som hovedregel anvendes en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Hovedregelen om en samlet journal for den enkelte pasient kan fravikes dersom virksomhetens enheter både faglig og organisatorisk klart fremstår som separate deltjenester. Der det ikke er hensiktsmessig med en samlet journal, kan journalen deles i en hovedjournal og en tilleggsjournal. Det skal da fremgå av hovedjournalen at det eksisterer en tilleggsjournal og hvilken dokumentasjon den inneholder. Dersom journalen føres delvis elektronisk og delvis som papirjournal, skal det klart fremgå av begge hvilken dokumentasjon som føres i den elektroniske journalen og hvilken dokumentasjon som føres som papirjournal. 6. (Journalansvarlig) I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen, jf helsepersonelloven 39 andre ledd. I helseinstitusjon er det den journalansvarlige som skal sørge for at journal blir opprettet. Det skal fremgå av journalen hvem som er journalansvarlig. Den journalansvarlige kan ikke beslutte at opplysninger ikke skal stå i journalen dersom opplysningene er av betydning som dokumentasjon for uenighet mellom helsepersonell i faglige spørsmål vedrørende helsehjelpen som ytes pasienten. 7. (Krav til journalføringen) Pasientjournalen skal fortrinnsvis skrives på norsk. Dansk og svensk kan benyttes i den utstrekning det er forsvarlig. I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn gi tillatelse til å benytte annet språk. Journalen skal føres fortløpende. Med fortløpende menes at nedtegnelser skal gjøres uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt. Nedtegnelsene skal dateres og signeres. 8. (Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: a) Tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pasienten, blant annet pasientens navn, adresse, bostedskommune, fødselsnummer, telefonnummer, sivilstand og yrke. b) Opplysninger om hvem som er pasientens nærmeste pårørende, jf pasientrettighetsloven 1-3 bokstav b og lov om psykisk helsevern 1-3, og hvordan vedkommende om nødvendig kan kontaktes. c) Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, skal det nedtegnes hvem som samtykker på vegne av pasienten, jf pasientrettighetsloven kapittel 4. d) Når og hvordan helsehjelp er gitt, for eksempel i forbindelse med ordinær konsultasjon, telefonkontakt, sykebesøk eller opphold i helseinstitusjon. Dato for innleggelse og utskriving. e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving. f) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. g) Opplysninger som nevnt i 6 fjerde ledd. h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer. i) Om det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende, og hovedinnholdet i dette, jf pasientrettighetsloven 3-2. Pasientens eventuelle reservasjon mot å motta informasjon. j) Om pasienten har samtykket til eller motsatt seg nærmere angitt helsehjelp. Pasientens alvorlige overbevisning eller vegring mot helsehjelp, jf pasientrettighetsloven 4-9. Pasientens samtykke eller reservasjon vedrørende informasjonsbehandling. Pasientens øvrige reservasjoner, krav eller forutsetninger. k) Om det er gjort gjeldende rettigheter som innsyn i journal og krav om retting og sletting, utfallet av dette, ved avslag at pasienten er gjort kjent med klageadgangen, og eventuell klage i slik sak. 1) Utveksling av informasjon med annet helsepersonell, for eksempel henvisninger, epikriser, innleggelsesbegjæringer, resultater fra rekvirerte undersøkelser, attestkopier m.m. m) Pasientens faste lege. Det helsepersonell som har begjært innleggelse eller har henvist pasienten. n) Individuell plan etter spesialisthelsetjenesteloven 2-6, lov om 61

63 psykisk helsevern 4-1 eller kommunehelsetjenesteloven 6-2a. o) Sykmeldinger og attester. p) Uttalelser om pasienten, for eksempel sakkyndige uttalelser. q) Om det er gitt opplysninger til politi, barneverntjenesten, sosialtjenesten mv., og om samtykke er innhentet fra pasienten eller den som har kompetanse til å avgi samtykke i saken. Det skal angis hvilke opplysninger som er gitt. r) Tvangsinnleggelser, annen bruk av tvang, det faktiske og rettslige grunnlaget for slik tvang og eventuelle kontrollkommisjonsvedtak, jf. lov om psykisk helsevern. Arbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon, røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte. Andre opplysninger enn de som er nevnt i første og andre ledd skal tas inn i journalen i den utstrekning de er relevante og nødvendige. 9. (Epikrise) Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning. Tilsvarende gjelder ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist. Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Dersom annet ikke opplyses eller fremgår, sendes epikrise til innleggende/henvisende helsepersonell og pasientens faste lege. Epikrise skal sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet. 10. (Personvern) Dokumentasjon skal behandles i samsvar med reglene i og i medhold av personopplysningsloven. Med de begrensninger som følger av helsepersonelloven 21 ff, 45 og pasientrettighetsloven 5-3 kan helsepersonell og andre gis tilgang til en pasientjournal. det som er fastsatt for utskrift/kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven 5-4 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. 13. (Redigering, retting og sletting) Etter at en journalnedtegnelse er signert, kan den bare endres etter reglene om retting og sletting i helsepersonelloven 42, 43 og 44. Den journalansvarlige i helseinstitusjon kan likevel redigere journalen for så vidt gjelder journalnedtegnelser som er signert. Slik redigering skal skje i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsene med mindre det er åpenbart unødvendig eller ikke praktisk mulig. I helseinstitusjon besluttes retting og sletting etter helsepersonelloven 42, 43 og 44 av den journalansvarlige. Avgjørelsen skal der det er praktisk mulig tas i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsen i journalen. Dersom krav om retting eller sletting avslås, skal pasienten orienteres om klageadgangen, jf helsepersonelloven 42 tredje ledd, 43 tredje ledd og 44 andre punktum. 14. (Krav til oppbevaring og oppbevaringstid) Pasientjournaler skal oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem. Journalene skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem. Hvis ikke journalopplysningene deretter skal bevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes, jf personopplysningsloven 28. Avlevering eller deponering som nevnt i tredje og fjerde ledd bør ikke skje før det er gått minst 10 år etter siste innføring i journalen. Journaler i offentlig virksomhet kommer inn under bestemmelsene om offentlige arkiver i og i medhold av arkivloven, herunder bestemmelsene om bevaring, kassasjon og avlevering til statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt arkivdepot. Journaler i privat virksomhet kan avleveres til et offentlig arkivdepot eller deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon (Innsyn) 15. (Overføring av journal, opphør av virksomhet Pasienten eller en representant for pasienten, mv.) og pårørende har rett til innsyn i journal etter reglene Ved skifte av fastlege kan pasienten kreve at i pasientrettighetsloven 5-1, jf. helsepersonelloven 41. pasientjournalen overføres til den nye fastlegen. Tilsvarende gjelder ved skifte av annet helsepersonell. Det skal legges til rette for at samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger kan utøve innsynsretten, jf. pasientrettighetsloven 3-5. Journal ved helsestasjon overføres til skolehelsetjenesten når barnet begynner på skolen med mindre den som har foreldreansvaret motsetter seg det. Det samme gjelder dersom barnet bytter skole. 12. (Kopi eller utskrift avjournal) Ved overdragelse eller opphør av virksomhet Når innsynsretten gjøres gjeldende etter pasientrettighetsloven kan virksomhetens ledelse beslutte at pasientjournalene 5-1, kan det ved utlevering av kopi eller utskrift av journal kreves betaling. Betalingen skal ikke overstige et beløp tilsvarende skal overføres til en annen virksomhet. Den en- kelte pasient kan motsette seg slik overføring eller kreve sin journal overført til et annet bestemt helse- 62

64 i personell eller til en annen bestemt virksomhet. Dersom det er praktisk mulig skal pasientene gjøres kjent med sin rett etter andre punktum. Hvis det ved overdragelse eller opphør av virksomhet ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, og virksomheten ikke selv kan ta vare på helsetjeneste og bedriftshelsetjeneste vil mottagerne av helsehjelp som oftest ikke ha helseplager, være dem, kan de avleveres til offentlig arkivdepot, depone-sykres eller skadet. De er likevel pasienter i forskriftens i annen oppbevaringsinstitusjon, eller leveres til og pasientrettighetslovens forstand, jf definisjonen i fylkeslegen. Journaler som leveres til fylkeslegen bokstav d). I forskriften brukes i stor utstrekning oppbevares i 10 år, og journalene kan deretter tilintet-kortformegjøres "journal" i stedet for "pasientjournal". etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot. For journal i offentlig virksomhet gjelder regler En journal vil inneholde nedtegnelser gjort av helsepersonell i forbindelse med ulike typer helsehjelp, om overføring av arkiv og avlevering av arkiv i ar-men kan også omfatte annen form for dokumenta- kivforskriften 3-22, 3-23 og (Tilintetgjøring mv.) Tilintetgjøring av journalopplysninger og utskifting av EDB-utstyr må gjennomføres slik at pasientopplysninger ikke kan komme uvedkommende i hende. 17. (Ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. januar Til 3: Til bokstav a): Begrepet "pasientjournal" omfatter journaler som føres i alle typer virksomheter hvor det ytes helsehjelp (med unntak av apotek, jf. 2). I for eksempel skole- sjon, slik som blant annet røntgenbilder, fotografier og prøvesvar. I 8 fremgår en rekke av de typer opplysninger som vil være en del av journalen dersom de er relevante i forhold til vedkommende pasient. Pasientadministrative systemer som mange helseinstitusjoner benytter i sin virksomhet faller ikke inn under begrepet "journal", som er en sammenstilling av opplysninger om en enkelt pasient. Se for øvrig merknadene til 10. Til bokstav b): Merknader til forskrift om pasientjournal Begrepet "helsehjelp" defineres ved henvisning til helsepersonelloven og pasientrettighetsloven som har Til 1: definisjoner av begrepet. I pasientrettighetsloven Forskriften gir på en del områder mer detaljerte regler enn loven, og den fyller ut loven også på noen fel- 1-3 bokstav c) er "helsehjelp" definert som "handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlen- ter hvor loven ikke har egne regler, men kun en hjemmel for departementet til å gi forskrift. Noen bestemde, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og melser i forskriften har liten selvstendig betydning, men viser til annet relevant regelverk og er tatt med for oversiktens skyld. Til 2: Definisjonen av helsepersonell i helsepersonelloven 3 første ledd nr. 2 omfatter personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp. I den utstrekning ansatte i apotek etter dette er å anse som helse- til helsepersonelloven 3 første ledd. Som det fremgår der er helsepersonell ikke bare personell med aupersonell vil de i utgangspunktet også ha plikt til å føre journal etter helsepersonelloven 39 første ledd. torisasjon eller lisens som helsepersonell, men også Den helsehjelp som ytes i apotek som et ledd i apotekdriften vil gjennomgående ha en annen karakter annet personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i definisjonen av "helsehjelp", jf. bokstav b) og merknadene til denne. Videre enn helsehjelp som ytes i helseinstitusjoner eller av autorisert helsepersonell som driver egen virksomhet. Helsehjelpen i apotek vil i det vesentligste bestå er elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig i opplæring utfører slike handlinger, å anse som veiledning vedrørende bruk av legemidler, for en stor helsepersonell. Personell i apotek er imidlertid unntatt fra forskriftens virkeområde, jf. 2 og merknade- del til anonyme kunder. Reglene i denne forskrift passer ikke for den type helsehjelp. Personell i apotek ne til denne. unntas derfor fra forskriftens virkeområde. Regler for journalføring eller registrering av opplysninger i apotek vil bli gitt i forskrift til apotekloven, som etter planen skal tre i kraft i løpet av omsorgsformål og som er utført av helsepersonell". Definisjonen i helsepersonelloven 3 tredje ledd er svært lik, men nevner ikke pleie- og omsorgsformål. Det er på det rene at begrepet også i helsepersonelloven skal omfatte pleie og omsorg. Slik skal det også forstås i forskriften her. Til bokstav c): Begrepet "helsepersonell" er definert ved henvisning Til bokstav d): Begrepet "pasient" defineres i forskriften ved henvisning til pasientrettighetsloven 1-3 bokstav a) hvor pasient defineres som "en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle", og vil således også omfatte mange mennesker som ikke er syke eller skadet, men som for 63

65 eksempel mottar helsehjelp av forebyggende karakterseforhold) som helt eller delvis skjer med elektronis- personopplysninger (herunder opplysninger om helke hjelpemidler og annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et person- Til bokstav e): Begrepet' journalansvarlig" er ikke brukt i helsepersonelloven eller pasientrettighetsloven. Med begrepetet personregister i lovens forstand. I personopplysregister. En virksomhets pasientjournaler vil utgjøre menes den person som etter helsepersonelloven 39 ningsloven brukes begrepet "behandling" og "be- om behandling av personopplys- andre ledd utpekes til å ha det overordnede ansvarethandlingsansvarlige" for en journal. Kravet om utpeking av journalansvarlig gjelder ikke enhver virksomhet hvor det ytes helningsloven (personopplysningsforskriften) er det ninger. I forskrift 15. desember 2000 til personopplyssehjelp, men kun helseinstitusjoner. Det vises til 6 igjort en rekke unntak fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven 33 første ledd. For behandling forskriften her om den journalansvarlige, og til merknadene til denne for så vidt gjelder hva som er en hel-aseinstitusjon. pasient-/klientopplysninger er det gjort unntak for Til 4: Til første ledd: Virksomhet hvor det ytes helsehjelp må ha journalsy- opplysningene behandles i tråd med de formål som er angitt i bestemmelsene. Helsepersonellet har likevel stem, det vil si et system for føring og oppbevaring av meldeplikt etter personopplysningsloven 31 første pasientjournaler. Dette gjelder uansett om journal føres elektronisk eller på papir, selv om systemaspektetgjelder, jf. forskriften ledd, og en rekke av personopplysningslovens regler kanskje vil være mer fremtredende ved bruk av elektroniske journalsystemer. Forskriften plasserer ikke ansvaret for å opprette journalsystem hos noe bestemt ledd i virksomheten. Det vil imidlertid være virksomhetens eier og ledelse som har det overordnede ansvar for at det opprettes et journalsystem som tilfredsstiller kravene. Systemet skal normalt være felles for hele virksomheten, og skal i mange tilfelle brukes av et stort antall helsepersonell fra forskjellige yrkesgrupper. Helsepersonellet har et selvstendig ansvar for å føre journal i samsvar med lovens og forskriftens krav, men virksomheten som sådan har ansvar for å legge til rette for dette. Det vises i denne sammenheng til spesialisthelsetjenesteloven 3-2 første ledd hvoretter helseinstitusjon som omfattes av loven skal sørge for at journal- og in-formasjonssystemene forbindelse med elektronisk pasientjournal og elek- ved institusjonen er forsvarlige, tronisk journalsystem kan man skille mellom teknis- og til kommunehelsetjenesteloven 1-3a og tannhelsetjenesteloven ke standarder og innholdsstandarder. Tekniske stannen 1-3a hvoretter henholdsvis kommu-darder vil for eksempel være forutsetninger for samke og fylkeskommunen skal planlegge, organisere virkende IKT-systemer (IKT=informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i et nasjonalt helsenett. Det og legge til rette for at (fylkes-)kommunen, (tann-)helsetjenesten og helsepersonell kan oppfyllepågår standardiseringsarbeid både internasjonalt og krav fastsatt i lov eller i medhold av lov eller forskrift. nasjonalt, og utviklingen innen IKT er rask. Kodeverk og klassifikasjoner er innholdsstandarder. Journalsystemet må gjøre det mulig å overholde kravklassifikasjoner er til dels omfattende standarder som fastsatt i og i medhold av helsepersonelloven, pasien-endretrettighetsloven over tid, og det er viktig med tilgjengelighet til og andre relevante lover og forskrif- ter, for eksempel arkivloven (se 14 i forskriften her gjeldende versjoner samt lagring av endringer i kodeverk og klassifikasjoner over tid. En endring i diagnosekodeverket og merknadene til denne) og personopplysningsloven. (ICD-10) skal for eksempel ikke kunne medføre at en pasient gis feil diagnose eller feil opplysninger I virksomheter hvor flere gjør nedtegnelser i journaler, på grunn av den elektroniske journalen. bør det utarbeides interne retningslinjer for struktur og håndtering av journal. Det er viktig å ha klare retningslinjer for journalansvarliges rolle. Den nye personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger) som trer i kraft 1. januar 2001, er svært aktuell i forbindelse med virksomheter som yter helsehjelp, jf også 10 i forskriften her. Loven gjelder behandling av helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig autorisasjon ( 7-23) og helsepersonell med autorisasjon eller lisens ( 7-24) under forutsetning av at I Ot.prp. nr. 5 ( ) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) er det foreslått en egen lov om behandling av helseopplysninger. Det er herunder foreslått forskriftshjemler for Kongen til å gi nærmere bestemmelser om godkjenning av programvare, bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, krav til elektronisk signatur, kommunikasjon og langtidslagring. Lovforslaget er foreløpig ikke behandlet av Stortinget. Ved bruk av elektroniske journalsystemer oppstår en rekke spørsmål av annen karakter enn ved bruk av papirbasert journal. Kongen kan i henhold til helsepersonelloven 46 annet ledd fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap til eller tilgang til journalen. Bestemmelser om hvilke standarder, eventuelt deler av standarder og kodeverk for elektronisk pasientjournal som må følges, er under utarbeidelse 0 64

66 is og vil etter planen bli fastsatt i løpet av deling i forhold til ulike personer som fører journal, men en rent praktisk oppdeling der journalen er blitt Bruk av kun elektronisk journal, uten "papir-backup", stor og uhåndterlig. Materiale som det ikke er behov øker sårbarheten og krever gode rutiner m.v. for åfor i den aktuelle situasjonen kan legges i en tilleggsjournal som ikke følger hovedjournalen. Dette kan for forhindre tap og utilgjengelighet. Virksomheter som bare bruker elektronisk journal må sørge for å utarbeide rutiner og retningslinjer for dette. gjelder en tidligere helsetilstand, sykdom eller skade eksempel være prøvesvar og røntgenbilder m.v som Departementet vil vurdere om det skal gis nærmere som ikke er særlig relevant i forbindelse med den helsehjelp pasienten nå mottar. Det må imidlertid fremgå retningslinjer eller forskriftsfastsatte krav om hvordan disse forholdene bør eller skal ivaretas. at det finnes materiale i en tilleggsjournal og hvilken type journalmateriale dette er, slik at det lett kan vurderes om det er behov for det og eventuelt finnes Ved bruk av elektronisk journalsystem kan det iblant bli nødvendig å lese inn en backupkopi av den elektroniske journalen. Det kan være foretatt retting og en slik ordning med begrepene A -journal og B jour- frem. Ved en del helseinstitusjoner praktiserer man sletting i journalen etter at backupkopien ble tatt. nal. Det må etableres rutiner som sikrer at det i slike tilfeller blir foretatt retting/sletting i den gjenopprettede journalen slik at den blir ajour med den tapte journalen. For helsepersonell som fører journal elektronisk kan Til fjerde ledd: det være aktuelt å oppbevare for eksempel epikriser Se merknadene til 17 vedrørende løsninger på enkelte mulige overgangsproblemer i forbindelse med nell samt fotografier, røntgenbilder m.v. i en papirba- og andre mottatte dokumenter fra annet helseperso- elektroniske pasientjournalsystemer i forhold til denne forskriften. elektroniske journalen eller mottas elektronisk slik at sert journal dersom ikke materialet scannes inn i den det kan lagres i den elektroniske journalen. På samme måte som ved bruk av hovedjournal og tilleggs- Til 5: Til første ledd: journal etter tredje ledd, må det fremgå klart at det Det skal opprettes journal for hver pasient som mottar helsehjelp. hvilken type dokumentasjon som befinner seg i finnes en elektronisk og en papirbasert journal og disse. Hovedregelen er at det skal anvendes en pasientjournal for hver pasient i en virksomhet, selv om helse- I henhold til helsepersonelloven 39 andre ledd skal Til 6: hjelp ytes av mange forskjellige personer og flere av det i helseinstitusjoner utpekes en person til å ha det disse har journalføringsplikt. Journalnedtegnelser overordnede og ansvaret for den enkelte journalen, og annet journalmateriale fra alt helsepersonell i virk-herundesomheten samles i en journal for hver pasient, også stå i journalen. Kravet om utpeking av journalansvar- ta stilling til hvilke opplysninger som skal om virksomheten er delt i flere avdelinger. Det er enkelte unntak fra hovedregelen, jf andre ledd. sehjelp, men kun helseinstitusjoner. I helsepersonellig gjelder ikke enhver virksomhet hvor det ytes helloven 3 ferde ledd er "helseinstitusjon" definert Bruk av en samlet pasientjournal kan i større virk-sosomheter medføre utfordringer med hensyn til overnesteloven eller kommunehelsetjenesteloven. Typis- institusjon som hører under spesialisthelsetjeholdelse av taushetsplikt og hvem som skal ha tilgang ke eksempler på helseinstitusjoner er sykehus, sykehjem, i opptreningsinstitusjoner og poliklinikker. til hvilke opplysninger i journalen. Alle opplysninger journalen skal ikke være tilgjengelige for alle sommomenter i vurderingen av om en virksomhet er en bruker journalen med mindre pasienten samtykker institusjon, til vil kunne være virksomhetens størrelse, det. Utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsehjelp ytes av flere grupper helsepersonell og helsepersonell skal kun skje når det er nødvendig om forpasientene tilbys heldøgnsopphold. Det er naturligvis ikke noe i veien for å oppnevne journalansvarlig å kunne gi forsvarlig helsehjelp, eller hvor det foreligger annet rettslig grunnlag for å gi slik informasjon, også i virksomheter som ikke er å anse som helseinstitusjon i lovens forstand, dersom virksomhetens le- jf helsepersonel-loven kapittel 5. delse finner det hensiktsmessig. Til andre ledd: Fravik fra hovedregelen om en samlet pasientjournal Helsepersonelloven har ingen bestemmelser om kan være aktuelt for eksempel i sykehus med både hvem som skal eller kan være journalansvarlig. somatiske og psykiatriske avdelinger. I slike tilfeller Virksomhetens ledelse står således fritt ved utpekingen tale av journalansvarlig. I utgangspunktet kan det utpe- kan både praktiske hensyn og personvernhensyn for å anvende separate journaler. Det er naturlig at kes journalansvarlig fra en hvilken som helst helsepersonellgruppe, be- men i praksis vil det være en be- det er virksomhetens ledelse som fatter eventuell slutning om separate journaler. grenset krets som hensiktsmessig kan ivareta dette koordineringsansvaret. Ved valg av journalansvarlig Til tredje ledd: bør det blant annet sees hen til vedkommendes faglige kvalifikasjoner, jf forsvarlighetskravet i helseper- Bestemmelsen gir anvisning på at man av praktiske grunner kan dele journalen. Det er ikke tale om ensonelloven 4, organiseringen av institusjonens virk- 65

67 somhet og kontinuitet i forhold til pasienten. siktighet med hensyn til å fjerne opplysninger som helsepersonell mener er av betydning for å doku- forsvarligheten av deres beslutninger og Det kan ofte være hensiktsmessig at flere av de funk-mentersjoner eller roller som helselovene gir anvisning på, handlinger. Videre vil opplysninger om uenighet om ivaretas av samme person, slik at den journalansvarli-behandlinge m.v. kunne være viktig i forbindelse med person er den samme som innehar en eller flere av senere behandling og eventuelt ved tilsynssak eller de andre funksjonene. Regler om pasientansvarlig lege (i noen tilfeller psykolog) er fastsatt i forskrift erstatningssak. Den journalansvarlige kan ikke beslutte at slike opplysninger ikke skal stå i jour- 1. desember 2000 om pasientansvarlig jf. fjerde ledd. lege m.m. mednalen, hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven 3-7. Det er ikke gitt regler om tilsvarende ordninger for andre Journalansvaret innebærer også å ta stilling til krav grupper helsepersonell. Av helsepersonelloven 4 om retting og sletting i journalen, jf helsepersonelloven og 13 i forskriften her, ta stilling til tredje ledd følger at det i samarbeid med annet personell er legen og tannlegen som skal ta beslutninger i spørsmål om innsyn i og utlevering av journal, samt å henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål sørge for at journalen blir avsluttet på en forsvarlig som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte måte. pasient. Det medisinskfaglige/odontologisk fag- lige ansvar ivaretas ikke av en utpekt lege/tannlege, Ved overføring av journalansvar fra en person til en men vil kunne tilligge flere leger/tannleger i forhold annen, for eksempel ved overflytting av pasienten fra til den enkelte pasient. Når en pasient er innlagt i sykehus en avdeling til en annen, eller ved at journalansvarlige vil det imidlertid ofte være en lege som har et slutter, må det fremgå av journalen hvilken dato jour- hovedansvar for utredning og behandling. Videre nalansvaret gikk over. fastsetter helsepersonelloven 10 første ledd andre punktum for helseinstitusjon at informasjon til pasient Til 7: og pårørende etter pasientrettighetsloven skal gis av Til første ledd: den institusjonen utpeker. Det er ikke fastsatt nærme-hovedregelere er at nedtegnelser i pasientjournaler regler om hvem som kan utpekes til informasjons- skal gjøres på norsk. Naturligvis kan så vel nynorsk ansvarlig. Ofte vil det være naturlig at en lege inneharsom bokmål benyttes. Det må forutsettes at uten- helsepersonell som i Norge yter helsehjelp på rollen som journalansvarlig sammen med en eller fle-landsre av de andre nevnte funksjonene. Personvernhensyn kan også tale for at man ikke sprer funksjonene et selvstendig grunnlag slik at de har plikt til å føre journal, behersker norsk språk i en slik grad at de på for mange personer, og særlig personer som ikke også kan føre journal på norsk. Det er viktig at journalene av andre grunner trenger tilgang til journalopplysningene, føres på et språk som forstås av alt det helse- jf taushetsplikten som i utgangspunktet personell som skal bruke dem. I henhold til helseper- også gjelder overfor annet helsepersonell ved sammesonelloven 40 første ledd andre punktum skal journalen være lett å forstå for annet kvalifisert helseper- institusjon. sonell. Innarbeidede faguttrykk kan naturligvis benyttes. Den journalansvarlige vil ha ansvaret for at journal opprettes og for at den føres og behandles i samsvar med lov- og forskriftsbestemte krav. Den journalansvarlige er tillagt ansvaret for å ta stilling til "hvilke opplysninger som skal stå i journalen". Journalansvaret vil blant annet innebære et koordineringsansvar. Når flere personer skal gjøre nedtegnelser i samme journal, kan det være behov for strukturering og samordning av journalopplysningene. Ansvaret for å strukturere journalen innebærer at journalen må ordnes slik at den fungerer som et arbeidsverktøy i samsvar med intensjonene og som dokumentasjon for at det enkelte helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet og andre pliktbestemmelser. Nødvendige journalopplysninger må gjøres lett tilgjengelige for dem som skal anvende opplysningene som grunnlag for beslutninger om undersøkelser, diagnose, behandling og annen oppfølgning av pasienten. Den journalansvarlige kan på dette grunnlag beslutte at opplysninger skal tas ut på grunn av irrelevans eller dobbeltføring og redigere innholdet. Den journalansvarlige skal om mulig rådføre seg med den som har gjort nedtegnelsene før opplysninger fjernes med mindre det er åpenbart unødvendig, jf. 13 første ledd i forskriften her. Det må utvises for- De fleste forstår dansk og svensk i en viss utstrekning, og disse språkene kan benyttes i journalføringen i den grad det er forsvarlig. Spesielle ord og uttrykk som skiller seg vesentlig fra de tilsvarende norske begrepene bør unngås, forklares eller oversettes, slik at misforståelser eller usikkerhet unngås. Andre språk kan kun benyttes etter tillatelse fra Statens helsetilsyn. Slik tillatelse skal bare gis i helt spesielle tilfeller. Et eksempel kan være en utenlandsk tannlege som kun skal behandle ansatte ved sitt hjemlands ambassade. Det vil da være praktisk at vedkommende kan føre journalene på hjemlandets språk. Et moment ved vurderingen av om tillatelse skal gis, vil imidlertid kunne være hvilket språk det gjelder, idet journalføring på fremmede språk vil vanskeliggjøre utøvelse av tilsyn. Et annet moment vil kunne være sannsynligheten av at journalene fra virksomhetene kan være av vesentlig betydning dersom pasientene også kommer i kontakt med den ordinære norske helsetjenesten. Det gjelder særlige regler for bruk av samisk i forvaltningsområdet for samisk språk som omfatter kommu- i 66

68 Ved bruk av elektronisk journal kan man anvende elektronisk signatur eller annen form for godkjenning. Det er foreløpig ikke fastsatt spesielle krav til elektronisk signatur (kvalifisert digital signatur). I Ot.prp. nr. 82 ( ) Om lov om elektronisk signatur er det fremmet forslag til en egen lov om elektronisk signatur. Proposisjonen er foreløpig ikke be- nene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, handlet i Stortinget. I lovforslaget er elektronisk sig- definert som "data i elektronisk form som er Tana og Kåfjord, jf sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56natur om Sametinget og andre samiske rettsforhold) kapit-knyttetel 3. I henhold til 3-5 har den som ønsker å bruke å kontrollere at disse stammer fra den som fremstår til andre elektroniske data og som brukes for samisk for å ivareta sine interesser overfor lokale og som undertegner". regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i nevnte forvaltningsområde, rett til å bli betjent på samisk. Journalen skal likevel føres på norsk. Samisk kan ikke benyttes i journalføringen, unntatt eventuelt etter særlig tillatelse fra Statens helsetilsyn etter første ledd tredje punktum. Bruk av samisk i journalen ville kunne medføre store problemer i forhold til samarbeidende personell innen samme virksomhet som ikke behersker samisk, og ved behov for journalopplysninger når pasienten mottar helsehjelp andre steder, for eksempel ved innleggelse i annen helseinstitusjon. Det må imidlertid legges til rette for at samiskspråklige kan utøve innsynsrett i journal også om de ikke forstår norsk, jf. 11 andre ledd. Til andre ledd: Kravet om at journalen skal føres fortløpende må sees i sammenheng med forsvarlighetskravet. I enkelte situasjoner er det viktig at journalen føres umiddelbart av hensyn til fortsatt helsehjelp som skal Til tredje ledd: Det skal fremgå av en journalnedtegnelse når helsehjelpen er gitt (jf. 8 bokstav d)), men også når nedtegnelsen er gjort eller endelig godkjent. Til 8: I henhold til helsepersonelloven 40 første ledd første punktum skal journalen føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i eller i medhold av lov. Journalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp, men har også andre funksjoner. Journalen vil blant annet være av stor bevismessig betydning i forbindelse med eventuelle tilsynssaker og erstatningssaker for feilbehandling eller lignende. I erstatningssaker er det i utgangspunktet pasienten som har bevisbyrden for at helsepersonellet har handlet uaktsomt. Høyesterett har imidlertid i en dom (gjengitt i Retstidende 1989 s. 674) uttalt at det ikke bør stilles for strenge krav til ytes av annet helsepersonell. I andre situasjoner har bevisets styrke fordi de faktiske omstendigheter ofte journalføringen ikke slik hast, men kan utstå noe for ikke helt ut lar seg oppklare, og det for pasienten ofte eksempel fordi behandlingsoppgaver må prioriteres. kan være vanskelig å fremskaffe bevis. Det ble i saken lagt avgjørende vekt på at operasjonsbeskrivelsen Journalføringen må imidlertid skje uten ugrunnet opphold, og under enhver omstendighet ikke utstå såi legejournalen ikke ga opplysninger om hvordan legen forholdt seg, og hvilke forholdsregler som ble lenge at det blir uforsvarlig i forhold til behandling eller annen oppfølgning av pasienten, eller i forhold tiltatt for å forhindre mulig dobbeltsidig skade etter at dokumentasjonsansvaret som sådan. man hadde observert mulig skade på stemmebåndsnerven på den ene siden under en strumaoperasjon. Den bevistvil som dermed forelå om operasjonen hadde vært gjennomført på en fullt forsvarlig og aktsom måte, medførte at saken ble avgjort i legens disfavør. Til første ledd: Hvis journaldokumentasjon skrives fra diktat eller Bestemmelsen inneholder en lang oppregning av opp- renskrives fra utkast, skal utskriften kontrolleres, sig-lysningeneres og dokumentasjon som skal inngå i journa- og dateres av det helsepersonellet som har diktert/skrevet len dersom de er relevante og nødvendige. I mange utkast til journaldokumentasjonen. pasientjournaler vil en rekke av de oppregnede typelen Dersom vedkommende er fraværende over et slikt ne opplysninger og dokumentasjon selvsagt ikke tidsrom at journaldokumentasjonen må finaliseres førvære aktuelle. På den annen side kan det være opplysninger og dokumentasjon som ikke er nevnt i før- vedkommende er tilbake, må kontrollen foretas av annet helsepersonell med faglig kompetanse. Den som ste ledd, men som er relevante og nødvendige i forbindelse kontrollerer, må da signere og datere, men det må med den enkelte pasient. Dette må tas med i også fremgå hvem som hadde diktert/skrevet utkastjournalen, jf. tredje ledd. til dokumentasjonen. Til første ledd bokstav h) : Signaturen må være slik at det ikke er tvil om hvem som har signert. Det må også være mulig å finne ut av dette på et senere tidspunkt. Når det settes i verk behandlingstiltak som fraviker gjeldende retningslinjer er det et særlig behov for å dokumentere hvorfor slik behandling er iverksatt. Av journalen skal det derfor fremgå at tiltaket fraviker retningslinjene og hvilke overveielser som har ledet frem til bruk av et slikt tiltak. Tilførste ledd bokstav i): Det bør blant annet fremgå av journalen at pasienten (eller dennes representant) er gitt den informasjon som er nødvendig for å gi pasienten (eller represen- 67

69 tanten) et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å samtykke til eller avslå den aktuelle undersøkelse eller behandling, jf pasientrettighetsloven 4-1. Til første ledd bokstav n): De nevnte lovbestemmelsene om individuell plan er vedtatt, men er foreløpig ikke trådt ikraft. Det legges til grunn at bestemmelsene og forskrifter til disse vil tre i kraft i løpet av Til andre ledd: I tillegg til journalnedtegnelser og annen skriftlig dokumentasjon, kan det foreligge andre typer pasientdokumentasjon, slik som røntgenbilder, fotografier, video- eller lydopptak, modeller av kroppsdeler osv. Slik dokumentasjon kan inngå i journalen i sin opprinnelige form, eller den nødvendige informasjon som kan utledes fra slike medier kan nedtegnes i journalen. Inntil nedtegnelser eventuelt er gjort på en måte som gjør det forsvarlig å utelate originalmaterialet, er mediene å anse som en del av journalen. Ved bruk av elektronisk journal kan det være aktuelt å scanne inn fotografier m.v. eller å benytte digitale bilder. Bestemmelsen omfatter også helsepersonells arbeidsdokumenter, for eksempel kardex. Videre omfattes pasientens egendokumentasjon der dette er aktuelt, for eksempel i form av skriftlig registrering av matinntak, mosjon, symptomer og egenmålt blodsukkernivå. Pasienten kan motsette seg at epikrise sendes, jf helsepersonelloven 45. I enkelte tilfeller vil tungtveiende grunner likevel gjøre det rettmessig at de opplysninger som er strengt nødvendig for å iverksette en forsvarlig oppfølgning av pasienten utleveres, se merknadene til 10 i forskriften her. Det vises også til spesialmotivene til helsepersonelloven 45 om problemstillinger i forhold til taushetsplikt og utleveringsadgang i forbindelse med epikrise (se utdraget av helsepersonelloven med merknader). Til tredje ledd: Pasienten kan i mange tilfeller også motsette seg at epikrise sendes, jf ovenfor. Til fjerde ledd: Det er ikke satt en fast frist for når epikrise må være sendt. Det vil være store variasjoner i hvor rask oppfølgning en pasient har behov for. I enkelte tilfeller vil dette være umiddelbart etter utskrivning eller utredning/behandling. Epikrisen må ikke sendes senere enn at nødvendig oppfølgning kan settes i verk. Det må vurderes konkret i den enkelte situasjon hva som er forsvarlig. Under enhver omstendighet bør epikrisen sendes innen rimelig tid, normalt innen en uke. Til 10: Reglene i og i medhold av den nye personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger) som trer i kraft 1. januar 2001, er svært aktuelle i forbindelse med virksomheter som yter helsehjelp. Se merknadene til 4 i forskriften her. Det er fremmet forslag om en egen lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger, men forslaget er foreløpig ikke behandlet i Stortinget, se merknadene til 4 ovenfor. Helsepersonelloven har spesialregler om taushetsplikt i kapittel 5 ( 21 ff). Som hovedregel kan opplysninger meddeles annet helsepersonell som har behov for dem for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf helsepersonelloven 25 og 45. I henhold til disse bestemmelsene og pasientrettighetsloven 5-3 kan pasienten imidlertid motsette seg at journalen eller opplysninger fra journalen gis til annet helsepersonell. I henhold til pasientrettighetsloven 5-3 tredje punktum kan utlevering likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Tilsvarende følger av helsepersonelloven 23 nr. 4 Til 9: hvoretter helsepersonells taushetsplikt etter 21 ikke Til første og andre ledd: er til hinder for at opplysninger gis videre når Epikrisen skal muliggjøre forsvarlig oppfølgning av tungtveiende private eller offentlige interesser gjør pasienten i primærhelsetjenesten etter utskrivning fra det rettmessig. Dette kan være situasjoner hvor utlevering av opplysninger anses nødvendig for å hindre helseinstitusjon. Også ved poliklinisk behandling i helseinstitusjon eller hos privatpraktiserende spesialist vil det kunne være behov for en tilbakemelding til fare for liv eller alvorlig helseskade. Hensynene som taler for å utlevere opplysningene mot pasientens vilje, bør veie vesentlig tyngre enn de hensyn som taler den henvisende legen / tannlegen, den faste legen og/eller andre som skal følge opp pasienten. mot dette. Spørsmål om utlevering av journalopplysninger bør vurderes av journalansvarlige, den som har fort opplysningene eller annet personell med faglig kompetanse til å vurdere om det er adgang til å utlevere de aktuelle opplysningene til den som ber om det, for eksempel om vedkommende trenger dem for å kunne yte forsvarlig helsehjelp, jf helsepersonelloven 45. Telefaks bør som hovedregel ikke benyttes ved overføring av journalopplysninger. Dersom det er av stor betydning for helsehjelpen, kan telefaks likevel benyttes. Det bør i slike tilfeller foretas en anonymisering eller kryptering av opplysningene, med mindre de er svært lite sensitive. Telefaks kan for øvrig benyttes dersom pasienten samtykker. Journalopplysninger kan overføres elektronisk dersom det brukes systemer med sikkerhetsløsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensynene i samsvar med kravene i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften om behandling av sensitive personopplysninger. Departementet og KITH 0 68

70 (Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS) har un-pasienteder utarbeiding anbefalte løsninger for elektronisk har etter pasientrettighetsloven krav på inn- meldingsutveksling, blant annet ved henvisning, epikrise og sykmeldinger. Pasientadministrative systemer som mange helseinstitusjoner benytter i sin virksomhet faller ikke inn under begrepet 'journal", som er en sammenstilling av opplysninger om en enkelt pasient. I slike systemer blir det imidlertid ofte registrert betydelige dersom de ber om det. Når en pasient ber om innsyn mengder informasjon om pasientene hentet fra pasientjournalene, også sensitive opplysninger som diaglet tilbyr seg å gå gjennom journalens innhold sam- kan det i en del tilfelle være naturlig at helsepersonelnose og behandlingsform, eventuelt i kodet form. Detmen med pasienten, men pasienten må kunne avslå et følger av helsepersonelloven 26 at den som yter helsehjelp, uten hinder av taushetsplikt kan gi virksom- slikt tilbud. hetens pasientadministrasjon slike opplysninger. Pasienter har rett til kopi av journalen dersom de ber Helsepersonellovens regler om taushetsplikt gjelder om det. Ved bruk av elektronisk journal gis det da tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen, normalt en papirutskrift av journalopplysningene. Se jf. 26 tredje ledd. Det er viktig at informasjonen i de 12 første ledd om betaling for kopi/utskrift. pasientadministrative systemene behandles slik at personvernet for pasientene ivaretas på tilsvarende måte som for selve pasientjournalene. Innsyn i pasientjournaler i forbindelse med legemiddelforsøk er regulert i forskrift 18. juni 1999 nr. 742 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker, som er fastsatt med hjemmel i legemiddelloven 3. Se særlig 4-1 andre ledd bokstav j), 4-5 og 4-6. Se også merknadene til 14 med hensyn til behandling av pasientjournaler for å verne mot uvedkommendes innsyn, og merknadene til 17 vedrørende enkelte mulige løsninger på overgangsproblemer ved bruk av elektronisk journal. Til 11: Til første ledd: Journalen skal først og fremst være et arbeidsredskap for helsepersonell for å sikre at pasienten får forsvarlig helsehjelp. Journalen har imidlertid flere funksjoner, blant annet skal den være en kilde til informasjon syn i journalen med bilag. Med bilag siktes til røntgenbilder, pleieplaner, kardex, modeller og annet som ikke føres direkte i journalen, se også 8 hvoretter slik dokumentasjon anses å utgjøre en del av journalen. Pasienter har krav på en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk og lignende som er brukt i journalen Pårørendes rett til innsyn i journal er begrenset med mindre pasienten samtykker. I pasientrettighetsloven 5-1 fjerde ledd er fastsatt at reglene i 3-3 og 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Etter pasientrettighetsloven 3-3 skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon. Hvem som skal anses som en pasients nærmeste pårørende er regulert i pasientrettighetsloven 1-3 bokstav b). Etter pasientrettighetsloven 3-4 skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret ha in- om pasientens helsetilstand og den helse- for pasienten til forståelse av egen helsetilstand og deformasjon undersøkelserog den behandling pasienten gjennomgår. Hovedregelen er at pasienter har innsyn i sin Er pasienten mellom 12 og 16 år skal opplysninger hjelp som ytes når pasienten er et barn under 16 år. egen journal. Dette er fastsatt i pasientrettighetsloven ikke gis til foreldrene/den som har foreldreansvaret 5-1. når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker det. Informasjon som er nødvendig for å opp- foreldreansvaret skal likevel gis til foreldre/den Enkelte unntak fra hovedregelen fremgår av 5-1 an-fylldre ledd. Pasientens innsyn kan bare begrenses dersom har foreldreansvaret når pasienten er under 18 det er nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig år. helseskade for pasienten selv eller det er helt klart utilrådelig å gi innsyn av hensyn til personer som står Hvorvidt barn har innsynsrett i egen journal må vurderes ut fra reglene i pasientrettighetsloven 5-1, pasienten nær. Hensynet til pasienten selv må hvile på nødrettsbetraktninger, mens forholdet til nærstående 4-4, 3-4 og 3-5. Barn over 16 år har selvstendig kan hvile på det samme, men det er ikke et absolutt innsynsrett i sin journal på linje med myndige. Barn krav, selv om også denne unntaksadgangen er snever. mellom 12 og 16 år har en viss grad av selvstendig Det må være en reell fare for konsekvenser av et visst innsynsrett, men det må vurderes nærmere ut fra bar- alder og modenhet og omstendighetene for øvrig omfang for pasientens nærstående for at innsyn skalnets kunne nektes. Det er bare de opplysningene som er hva barnet skal gis innsyn i og hvordan. Barn under relevante for den konkrete farevurdering som kan 12 år har ikke selvstendig innsynsrett. unntas fra innsyn. I helsepersonelloven 41 er det fastsatt at helsepersonell plikter å gi innsyn i journal fornærmeste pårørende har innsynsrett i en avdød pasi- den som har rett til innsyn etter pasientrettighetsloven. ents journal om ikke særlige grunner taler mot det, 69

71 jf. pasientrettighetsloven 5-1 femte ledd og helsepersonelloven 24. Særlige grunner kan for eksempel journalen er lite omfangsrik. være at avdøde har gitt uttrykk for at han ikke ønsket I forbindelse med oppfyllelse av melde- og opplysningsplikter kan helsepersonell kreve betaling for ut- at pårørende skulle få innsyn, eller at man ut fra opplysningenes karakter må anta at pasienten ikke ville levering av journalopplysninger der betaling er hjemlet i lov eller forskrift eller er avtalt med stat, fylkes- ønsket det. kommune eller kommune. Til andre ledd: I henhold til pasientrettighetsloven 3-5 skal informasjon som gis pasient og pårørende etter lovens kapittel 3 være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Man må også i en viss utstrekning legge til rette for at mottakere med spesielle forutsetninger kan nyttegjøre seg retten til innsyn i journal. Blinde og døvblinde og personer uten tilstrekkelige kunnskaper i norsk vil ha behov for bistand for å kunne utøve innsynsretten. I en del tilfelle vil det være behov for tolk til å formidle innholdet av journalen, eventuelt oversettelse av deler av journalen. I forvaltningsområdet for samisk språk (jf merknadene til 7 første ledd) vil det ved lokale og regionale offentlige helseinstitusjoner være naturlig at det tilbys tolk eller delvis oversettelse av journalen ved utøvelse av innsynsrett dersom pasienten ikke behersker norsk tilstrekkelig til å forstå journalen. Kostnadene ved dette bør dekkes som en del av det ordinære tjenestetilbudet. Til 12: Til første ledd: Det vil være store variasjoner i hvilke utgifter og hvilken ressursbruk som vil være forbundet med å gi en pasient kopi eller utskrift av journalen. En journal kan være svært omfattende. Det er rimelig at virksomheten får en viss kompensasjon for utgifter og arbeid ved å gi pasienter kopi eller utskrift av journalen. Det er imidlertid viktig at kostnaden for den enkelte pasient ikke blir så stor at det begrenser pasientens praktiske mulighet for å be om kopi/utskrift. I andre punktum er det fastsatt at betalingen ikke skal overstige et beløp tilsvarende taksten for utskrift/kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven 5-4 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Taksten gjelder direkte bare for leger som er forpliktet til å følge takstene, men bestemmelsen i forskriften her gjør taksten gjeldende for alt helsepersonell. Maksimalbeløpet som kan kreves for kopi/utskrift av journal er altså det samme for alt helsepersonell, uansett om deres virksomhet berettiger til stønad til dekning av utgifter etter folketrygdloven. Av praktiske grunner er maksimalbeløpet knyttet til nevnte takst som oppjusteres jevnlig. Pr. 1. januar 2001 er taksten 70 kroner. Det er naturligvis ingenting i veien for å ta et lavere beløp eller gi kopi/utskrift vederlagsfritt, for eksempel der Til 13: Til første ledd: Det vises til merknadene til 6 i forskriften her om den journalansvarliges oppgaver. En av oppgavene vil være å redigere og rydde journalen for å unngå dobbeltføring m.v. slik at journalen blir oversiktlig og et godt arbeidsverktøy. Dersom den journalansvarlige mener nedtegnelser bør fjernes, må dette så vidt mulig gjøres i dialog med den som har gjort nedtegnelsene. Det må utvises forsiktighet med hensyn til å fjerne opplysninger som helsepersonell mener er av betydning for å dokumentere forsvarligheten av deres beslutninger og handlinger. Ved uenighet om opplysningene skal stå i journalen eller fjernes, bør nedtegnelsene ikke makuleres, men kan eventuelt oppbevares i en tilleggsjournal. Uenighet om behandling m.v må fremgå av journalen, og vil kunne være viktig i forbindelse med senere behandling og eventuelt ved tilsynssak eller erstatningssak. Se også 6 fjerde ledd. Det må forutsettes at den journalansvarliges redigering skjer innen rimelig tid etter at nedtegnelsene er gjort. Når den journalansvarlige har redigert journalnedtegnelser, skal den journalansvarlige datere og signere, slik at det fremgår at nedtegnelsen er endret. Senere kan endringer kun foretas etter reglene om retting og sletting i helsepersonelloven Etter utskrivning av pasienten bør endringer kun skje etter reglene i helsepersonelloven Til andre ledd: I virksomhet der det ikke utpekes journalansvarlig besluttes retting og sletting etter helsepersonelloven 42, 43 og 44 av det helsepersonell som har gjort nedtegnelsen i journalen, eller det helsepersonell som har fått journalen overført til seg, jf denne forskrift 15. Til tredje ledd: Avslag på krav om retting eller sletting kan påklages til fylkeslegen. Fylkeslegen skal innhente uttalelse fra Datatilsynet. Det skal fremgå av journalen at krav om retting eller sletting er fremsatt, utfallet av dette, ved avslag at pasienten er gjort kjent med klageadgangen, og eventuell klage, jf. 8 første ledd bokstav k). Til 14: I henhold tilførste leddmå det etableres tilstrekkelige tiltak for å beskytte pasientopplysninger mot skader og uautorisert innsyn. Dette gjelder ved bruk av så vel elektronisk journal som papirbasert journal og der papirbasert journal føres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Det vil dels være ulike tiltak som er nødvendige. Tiltakene må dels være fysisk sikring mot 0 70

72 brann, vannskade, innbrudd m.v. Videre må journalene oppbevares slik at de ikke er tilgjengelige for anarkivarens arkivbestemmelser. Det vil i samarbeid 3-21 og forskrift 1. desember 1999 nr om Riksdre enn dem som har rett til innsyn. Man må ogsåmed Riksarkivaren bli utarbeidet kassasjonsregler for sørge for at dataskjermer, skrivere og lignende erpasientjournaler. plassert slik at uvedkommende ikke får kjennskap til pasientopplysninger. Kabler til elektroniske hjelpemidler må ikke ligge lett tilgjengelig for tapping. gler som for offentlige arkiver. Arkivloven kapittel III For private arkiver er det ikke fastsatt tilsvarende re- om private arkiver omhandler i første rekke verneverdige privatarkiver. Selv om arkivforskriften ikke gjel- I henhold tilandre leddmå journaler oppbevares til det ikke lenger antas å bli bruk for dem. Dette kan der etter omstendigheten dreie seg om lange tidsrom. En forhold vedrørende behandling av journaler, for ek- for private arkiv, kan den gi veiledning i en rekke virksomhet kan således ha betydelige mengder journaler som ikke er i aktiv bruk, men som (foreløpig) kravene i første ledd, og om rutiner ved bruk av eleksempel om hvordan de bør oppbevares for å oppfylle ikke kan slettes. Når det er gått ti år siden siste føring tronisk journal og mikrofilm. i journalen, kan journalen imidlertid oppbevares utenfor virksomheten, jf. tredje og fjerde ledd. Privat virksomhet kan inngå avtale med et offentlig arkivdepot om avlevering dit, eller kan deponere gammelt arkivmaterialet hos en annen oppbevaringsinsti- Bestemmelsene må sees i sammenheng med regler fastsatt i og i medhold av arkivloven (lov 4. desember tusjon. Dette kan være private virksomheter som tilbyr lagring av arkiver. Ved bruk av privat oppbeva nr. 126 om arkiv). ringsinstitusjon bør avgiver forsikre seg om at lagringen er forsvarlig blant annet med tanke på person- Pasientjournalene i en virksomhet er et arkiv i arkivlovens forstand, jf. lovens 2 bokstav b. Som det også vernet for pasientene, og det bør avkreves taushetser- Når det ikke lenger kan antas å bli bruk for fremgår avtredje leddskal pasientjournaler i offentligklæring. virksomhet behandles i samsvar med regler fastsatt journalene i i en privat virksomhet, jf. andre ledd, skal og i medhold av arkivloven, jf. arkivloven kapittel IIde slettes dersom de ikke er verneverdige etter arkiv- eller skal bevares i henhold til andre regler. om offentlege arkiv og forskrift 11. desember 1998loven nr om offentlege arkiv (arkivforskriften). I arkivforskriften er det gitt utfyllende regler om offentlige Helsepersonells virksomhet anses som privat selv om arkiver, det vil si arkiver skapt av statlige, fylkeskommunale og kommunale organ. Arkivforskriften harmed det offentlige, men ikke er ansatt i det offentlige. helsepersonellet har fastlegeavtale eller annen avtale blant annet detaljerte regler om krav til arkivlokale (kapittel IV) og avlevering av arkiv til offentlig arkivdepot ( 5-1). Det er også fastsatt krav i forbindelsesproblemer i forbindelse med avlevering ved bruk av Se også merknadene til 17 om løsning av overgang- med bruk av elektronisk journal og krav til rutiner elektronisk og journal. kvalitetssikring ved bruk av mikrofilm til erstatning for papirbasert arkivmateriale. Til 15: I henhold til arkivforskriftens 5-2 er hovedregelen Til at første ledd: arkivmateriale skal avleveres når det er om lag Fastlegeordningen trer i kraft 1. juni Journalen år gammelt. Riksarkivaren kan fastsette andre avleveringsfrister for statlig arkivmateriale. kan overføres i original eller kopi. Fylkeskommuner og kommuner kan fastsette tilsva- Til andre ledd:. rende for fylkeskommunalt/kommunalt arkivmateriale. For en del helseinstitusjoner kan det være aktuelt eldrene motsetter seg overføring. Dersom barnet er Slik overføring skal skje automatisk med mindre for- med enda lengre avleveringsfrister, idet det kan være over 16 år er det barnet selv som kan motsette seg behov for å oppbevare journalene lengre i en del institusjoner. overføring. Til tredje ledd: Når det ikke lenger kan antas å bli bruk for journalene, skal de slettes dersom de ikke skal bevares i hensomheten til annet helsepersonell og i den sammen- Det er ikke uvanlig at helsepersonell overdrar virkhold til arkivloven eller annen lovgivning, jf. personopplysningsloven 28. ler ved nedleggelse av virksomheten overfører jourheng overfører pasientjournalarkivet til kjøperen, elnalarkivet til annet helsepersonell som ønsker pasientgrunnlag. De pasientene det er praktisk mulig å Hovedregelen for offentlig arkiv er at de ikke kan slettes uten etter regler fastsatt i medhold av arkivloven, jf. arkivloven 9 bokstav c første punktum. Etter om at deres journal vil bli overført med mindre de nå, skal da orienteres om overdragelsen/opphøret og tredje punktum kan likevel personregister eller deler motsetter seg det. Det skal også opplyses at pasienten av personregister slettes etter reglene i personopplysningsloven. En virksomhets pasientjournaler er et helsepersonell. Etter tredje ledd kreves således ikke kan kreve at journalen i stedet overføres til et annet personregister. Før sletting må det innhentes samtykke fra Riksarkivaren, jf. fjerde punktum. Det vises rett i til å motsette seg overføringen og skal om mulig eksplisitt samtykke for overføring, men pasienten har denne sammenheng også til arkivforskriften 3-18 være til varslet. 71

73 Ved strukturelle omorganiseringer, for eksempel innen den offentlige helsetjenesten, vil det ikke være nødvendig å varsle pasientene om overføring av journalene. For offentlige arkiver vises til arkivforskriften 3-22 og 3-23 om overføring av arkiv, jf Til fjerde ledd: Pasientjournaler må i utgangspunktet oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem, se 14 andre ledd og merk- hov for overgangsregler. Enkelte problemstillinger og mulige løsninger kan nevnes: nadene til 14. Ved uforutsett opphør som ved døds-vedrørendfall helsepersonelloven 45 første ledd andre eller akutt alvorlig sykdom som gjør helseperson- punktum: Dersom det ikke kan loggel hvem som er ellet ute av stand til å avvikle virksomheten må pårørende gitt tilgang til journalen, kan kravet i en overgangspe- eller eventuelt dødsboet/skifteretten sørge for riode løses ved notater i journalen. at journaler blir overført til annen virksomhet eller Vedrørende forskriften 10: Dersom en pasient har blir avlevert til offentlig arkivdepot eller deponert hos krav eller reservasjoner vedrørende bruk av journalinformasjon annen oppbevaringsinstitusjon, eventuelt levert til fylkeslegen for oppbevaring. Det samme gjelder bobestyrer dersom virksomheten går konkurs. Ordningen med oppbevaring hos fylkeslegen i 10 år videreføres fra tidligere forskrift av 17. mars 1989 nr. som ikke kan realiseres i journalsyste- met, må det føres papirjournal for pasienten. Vedrørende helsepersonelloven 43: Hvis informasjonen bare blir skjult og ikke fjernes helt fra journalen, må virksomheten etablere interne rutiner og regler 277 om leges og helseinstitusjons journal for pasient. som begrenser adgangen til skjult informasjon. Når fylkeslegen har oppbevart journalene i 10 år kan journalene etter samråd med Riksarkivaren enten tilintetgjøres eller overføres til offentlig arkivdepot for videre oppbevaring. Departementet tar sikte på å etablere en annen ordning for oppbevaring av journaler etter opphør av helsepersonells virksomhet. Se også merknadene til 17 om løsning av overgangsproblemer i forbindelse med avlevering ved bruk av elektronisk journal. Til 16: Tilintetgjøring av så vel papirbaserte journaler som elektroniske journaler eller deler av journaler må utføres slik at pasientopplysningene ikke kommer på avveie eller kan spores. Det samme gjelder ved utskif- for alle journaler som oppbevares. Det er tilstrekkelig at det utpekes journalansvarlig for journaler som er i ting av EDB-utstyr, både ved bruk av elektronisk jour-aktinalsystem og ved bruk av EDB-utstyr i forbindelse bruk eller opprettes etter 1. januar med papirbasert journal. Til 17: Forskriften trer i kraft samtidig som helsepersonelloven, 1. januar Endringer i helsepersonelloven vedtatt ved lov 21. desember 2000 trer i kraft samtidig. For virksomheter som allerede har journalsystem i bruk pr. 1. januar 2001 vil plikten etter 4 til å opprette og organisere journalsystem, bestå i å påse at systemet er slik organisert at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov. Departementet har kontaktet leverandørene av elektroniske pasientjournalsystemer for å utrede om kravene i helsepersonelloven og forskriften her medfører problemer for brukere av eksisterende elektroniske journalsystemer. Departementet er kommet til at det ikke er be- Vedrørende forskriften 14 og 15: Dersom journalen ikke kan avleveres i et standardisert elektronisk format i samsvar med bestemmelser i medhold av arkivloven, kan avlevering skje ved papirutskrift. Det vises til bestemmelser om elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til Arkivverket fastsatt i del VIII i forskrift 1. desember 1999 om Riksarkivarens arkivbestemmelser, jf arkivforskriften 5-8, jf arkivloven 10 og 12. Eksisterende helseinstitusjoner vil ha en rekke journaler som ikke er i aktiv bruk, men som fortsatt må oppbevares fordi det kan bli bruk for dem senere, jf. 14. Det er ikke nødvendig å utpeke journalansvarlig Journaler som ikke er i aktiv bruk på dette tidspunktet, kan bli aktivert igjen senere enten i forbindelse med ny helsehjelp eller ved utøvelse av innsynsrett, krav om retting eller sletting eller lignende. Det skal da utpekes journalansvarlig for journalen dersom det ikke allerede er gjort. Det kan kreves retting og sletting etter reglene i helsepersonelloven 42, 43 og 44 også i jour- fra tiden før 1. januar Dette Helseinstitusjoner, leger, tannleger og jordmødre harnalnedtegnelser hatt plikt til å føre journal også etter tidligere lovgivning. Eksisterende journaler kan naturligvis viderefø- de samme journalopplysninger er avslått etter dag- gjelder også om tidligere krav om retting/sletting av res, men må fra 1. januar 2001 tilfredsstille de krav jeldende regelverk. som følger av helsepersonelloven og forskriften her. Dersom man velger ikke å videreføre journalene, men oppretter nye, må det av den nye journalen fremgå at det eksisterer en tidligere journal, slik at denne lett kan finnes frem dersom det blir bruk for den. 0 72

74 Forskrift om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder autorisasjon i Norge av helsepersonell som omfattes av EØS-avtalens bestemmelser om gjensidig godkjenning av kvalifikasjonsbevis. 2. Ordforklaring I denne forskrift skal forstås med følgende uttrykk: 1. EØS: Det europeiske økonomiske samarbeidsområde 2. EØS-avtalen: Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde 3. EØS-land: Stat tilsluttet EØS-avtalen 4. EØS-statsborger: Statsborger i stat tilsluttet EØS-avtalen 5. Diplom: I kapittel II til VI i forskriften svarer "diplom" til uttrykket "diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis" i direktiver det vises til i disse kapitler. I kapittel VII skal "diplom" forstås i samsvar med artikkel 1 i direktiv 89/48/EØF og artikkel 1 i direktiv 92/51/EØF 6. Direktiv: Rettsakt kalt direktiv som inngår i EØS-avtalen 7. EØF: Utstedt på basis av traktaten om Det europeiske økonomiske fellesskap (Romatraktaten) 3. Henvisning til direktiver Fullstendig angivelse av betegnelsene for de direktiver det er vist til i denne forskrift eller som forskriften bygger på, er inntatt som vedlegg til forskriften. Kap. II. Leger (Jf. EØS-avtalen vedlegg VII pkt. 4) 4. Autorisasjon som lege Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember gir autorisasjon som lege for EØS-statsborger som 2000 nr 1377 med hjemmel 52 i i lov av 2. juli 1999 har gjennomgått utdanning som lege i et annet EØSland og som oppfyller vilkårene for autorisasjon. nr 64 om helsepersonell m.v., jf EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1 (Rdir 89/48/EØF), punkt 3 (Rdir 81/1057/EØF), punkt 4 (Rdir 93/16/EØF), punkt 5 (Rdir 75/363/EØF), punkt 6 (Rdir 86/457/EØF), punkt 7 (Liste i henhold til Rdir 86/457/EØF), punkt 8 (Rdir 77/452/EØF), punkt 9 (Rdir 77/453/EØF), For autorisasjon som lege kreves: 1. at søkeren fremlegger slikt diplom som lege fra et annet EØS-land som er nevnt i artikkel 3 i direktiv 93/16/EØF om å lette den frie bevegelighet for leger og om punkt 10 (Rdir 78/686/EØF), punkt 11 (Rdir gjensidig godkjenning av deres diplomer, 78/687/EØF), punkt 14 (Rdir 80/154/EØF), punkt 15 (Rdir 80/155/EØF), punkt 16 (Rdir eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis, og som er i 85/432/EØF), punkt 17 (Rdir 85/433/EØF) og Rdir overensstemmelse med artikkel 23 i dette 92/51/EØF direktivet, og 2. at det ikke foreligger slike omstendigheter Kap. I. Innledning som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som lege. 5. Autorisasjon som lege på grunnlag av ervervede rettigheter EØS-statsborger med diplom som lege fra annet EØS-land som ikke oppfyller de minimumskrav til utdanningen som er fastsatt i artikkel 23 i direktiv 93/16/EØF, har rett til autorisasjon som lege dersom 1. diplomet enten er utferdiget før det tidspunkt som følger av artikkel 9 nr. 1 og nr. 3 i nevnte direktiv som tilpasset EØS eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og 2. legen fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som lege sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt. 6. Godkjenning som spesialist Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de medisinske fagområder til EØS-statsborger som har tillatelse til å kalle seg lege med spesialistkompetanse fra et annet EØS-land, og som oppfyller vilkårene for godkjenning. For godkjenning som spesialist kreves: 1. at legen har autorisasjon som lege i henhold til 4 eller 5, og 2. at legen fremlegger slikt diplom som spesialist innen medisin fra et annet EØSland som omhandlet i artikkel 5 og 7 i direktiv 93/16/EØF og som er i overensstemmelse med artikkel 24 til 29 i dette direktivet, eller 3. dersom legen er statsborger i Island eller Luxembourg, fremlegger tilsvarende diplom fra et tredjeland for spesialistutdanning som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemlandet, og 4. at spesialiteten er godkjent som spesialitet i Norge. Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger 73

75 gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset delhar rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege i Norge med refusjon fra folketrygden og av de medisinske fagområder til EØS-statsborger for søkere som ikke oppfyller vilkårene i annet ledd nr. 2 er etablert i Norge i henhold til 4 eller 5, beholder dersom søkeren oppfyller de norske utdanningsvilkår retten til å utøve slik virksomhet, selv om vedkommende for denne spesialitet. Det skal tas hensyn til utdanningsperioder søker har fullført. Dersom søkeren ikke har slikt bevis eller attest som nevnt i 8 annet ledd nr. 2 eller nr. 3. ikke oppfyller de norske kravene skal søker underrettes om varigheten av den tilleggsutdanning som kre- 10. (Opphevet ved forskrift 10 mai 1996 nr. 423.) ves og de områder den skal omfatte. Kap. III. Sykepleiere (Jf. EØSavtalen vedlegg 7. Godkjenning som spesialist på grunnlag av VII pkt. 3, 8 og 9) ervervede rettigheter EØS-statsborger med diplom fra et annet 11. Autorisasjon som sykepleier EØS-land for spesialistkompetanse som ikke fyller mi- Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger nimumsvilkårene som angis i direktiv 93/16/EØF, gis spesialistgodkjenning dersom 1. diplomet enten er utferdiget før det tidspunkt som følger av artikkel 9 nr. 2 og nr. 4 i nevnte direktiv som tilpasset EØS eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og 2. så fremt utdanningen ikke oppfyller de krav til varighet som er angitt i direktivets artikkel 26 og 27 - at vedkommende har utøvet virksomhet som spesialist i det dobbelte av det tidsrom som svarer til forskjellen mellom lengden av den faktisk gjennomførte utdanning og direktivets krav. 8. Godkjenning som allmennpraktiserende lege Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger gir godkjenning som allmennpraktiserende lege til gir autorisasjon som sykepleier i alminnelig sykepleie for EØS-statsborger som har gjennomgått utdanning som sykepleier i et annet EØS-land og som oppfyller vilkårene for autorisasjon. For autorisasjon som sykepleier kreves: 1. at søkeren fremlegger slikt diplom som sykepleier fra et annet EØS-land som er nevnt i artikkel 3 i direktiv 77/452/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer for sykepleiere m.m. og som er i overensstemmelse med artikkel 1 i direktiv 77/453/EØF om samordning av lover og forskrifter om sykepleier i alminnelig sykepleie, og 2. at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som sykepleier. 12. Autorisasjon som sykepleier på grunnlag av ervervede rettigheter EØS-statsborger som har rett til å kalle seg allmennpraktiserende EØS-statsborger med diplom som sykepleier lege i et annet EØS-land, og som opp- som ikke oppfyller de minimumskrav til utdanningen fyller vilkårene for slik godkjenning. For godkjenning som allmennpraktiserende lege kreves: 1. at legen har autorisasjon som lege i samsvar med 4 eller 5, og 2. at legen fremlegger slikt bevis på to års praktisk tjeneste som nevnt i artikkel 37 nr. 1 i direktiv 93/16/EØF, eller attest som nevnt i artikkel 37 nr. 2, eller 3. dersom legen er statsborger i Island eller Luxembourg, at vedkommende fremlegger tilsvarende bevis fra et tredjeland om som er fastsatt i artikkel 1 i direktiv 77/453/EØF, har rett til autorisasjon som sykepleier, dersom 1. diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og 2. sykepleieren fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt, og 3. denne virksomheten omfatter fullt ansvar opplæring som allmennpraktiserende lege for planlegging, organisering og som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemlandet. gjennomføring pasientene. av omsorgen for 9. Rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege Adgang for EØS-statsborger til å utøve virksomhet Kap. IV. Tannleger pkt. 3, 10 og 11) (Jf. EØS-avtalen vedlegg VII som allmennpraktiserende lege i Norge med 13. Autorisasjon som tannlege refusjon fra folketrygden, er fra 1. januar 1995 betinget Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger av at vedkommende har bevis eller attest godkjent gir i autorisasjon som tannlege for EØS-statsborger henhold til 8. Det kan likevel gis dispensasjon for som har gjennomgått utdanning som tannlege i et annet personer som pr. 1. januar 1995 er i ferd med gjennomføre særlig opplæring i allmennmedisin. EØS-statsborger som pr. 31. desember 1994 EØS-land, og som oppfyller vilkårene for autorisa- sjon. For autorisasjon som tannlege kreves: 40 74

76 1. at søkeren fremlegger slikt diplom som tannlege fra et annet EØS-land som er nevnt i artikkel 3 i direktiv 78/686/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer for 2. så fremt utdanningen ikke oppfyller de krav til varighet som er angitt i artikkel 2 i direktiv 78/687/EØF - at vedkommende har utøvet virksomhet som spesialist i det tannleger m.m. og som er i dobbelte av det tidsrom som svarer til overensstemmelse med artikkel 1 i direktiv 78/687/EØF om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som forskjellen mellom den faktiske gjennomførte utdanning og direktivets krav. tannlege, og 2. at det ikke foreligger slike omstendigheter Kap. V. Jordmødre (Jf. EØS-avtalen vedlegg VII som ville gitt grunnlag for tilbakekall av pkt. 14 og 15) autorisasjon som tannlege. 17. Autorisasjon som jordmor 14. Autorisasjon som tannlege på grunnlag av Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger ervervede rettigheter gir autorisasjon som jordmor for EØS-statsborger EØS-statsborger med diplom for tannlege som har gjennomgått utdanning som jordmor i et annet EØS-land og som oppfyller vilkårene for autorisa- som ikke oppfyller de minimumskrav til utdanningen som er fastsatt i artikkel l i direktiv 78/687/EØF, har sjon. rett til autorisasjon som tannlege, dersom 1. diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og For autorisasjon som jordmor kreves: 1. at søkeren fremlegger slikt diplom som jordmor fra et annet EØS-land, som er nevnt i artikkel 3 i direktiv 80/154/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer for tannlegen fremlegger attest på faktisk og jordmødre m.m. og som er i lovlig å ha utøvet virksomhet som tannlege overensstemmelse med artikkel 1 i sammenhengende i minst tre år i løpet av direktiv 80/155/EØF om samordning av de siste fem år før attesten ble utstedt. lover og forskrifter om adgang til å starte 15. Godkjenning som spesialist Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de odontologiske fagområder til EØS-borger som har tillatelse til å kalle seg tannlege med spesialist- 18. Autorisasjon som jordmor på grunnlag av kompetanse i et annet EØS-land, og som oppfyller ervervede vilkårene for godkjenning. EØS-statsborger med diplom som ikke opp- rettigheter For godkjenning som spesialist kreves: fyller de minimumskrav til utdanningen som er fastsatt i artikkel 1 i direktiv 80/155/EØF har rett til au- 1. at tannlegen har autorisasjon som tannlege i henhold til 13 eller 14 og torisasjon som jordmor dersom 2. at tannlegen fremlegger slikt diplom som spesialist innen odontologi fra et annet EØS-land som omhandlet i artikkel 5 i direktiv 78/686/EØF og som er i overensstemmelse med artikkel 2-4 i 1. diplomet er utferdiget senest 6 år etter at direktivet ble meddelt, og 2. jordmoren fremlegger en attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som jordmor i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt. Søker med diplom som jordmor som oppfyl- direktiv 78/687/EØF, eller 3. dersom tannlegen er islandsk statsborger, at vedkommende fremlegger et tilsvarende ler minimumskravene for utdanningen, men som i diplom fra et tredjeland for henhold til artikkel 2 i EF-direktiv 80/154/EØF bare spesialistutdanning som er godkjent av kan godkjennes dersom den etterfølges av slikt bevis vedkommende myndighet i Island, og på yrkespraksis som er nevnt i artikkel 4 i samme direktiv, har rett til autorisasjon som jordmor 4. at spesialiteten er godkjent som spesialitet dersom i Norge. jordmorvirksomhet, og 2. at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som jordmor. jordmoren sammen med diplom som ble utferdiget før direktivene trådte i kraft for vedkommende land, fremlegger en attest på faktisk og lovlig å ha utøvet 16. Godkjenning som spesialist på grunnlag av ervervede rettigheter EØS-statsborger med bevis fra et annet EØS- virksomhet som jordmor i minst to år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt. land for spesialistkompetanse som ikke fyller minimumsvilkårene som angis i direktiv 78/687/EØF, skal gis spesialistgodkjenning dersom Kap. VI. Farmasøyter (Jf. EØS-avtalen vedlegg VII pkt. 16 og 17) 1. diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller 19. Autorisasjon som farmasøyt gjelder en utdanning påbegynt før dette Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger tidspunkt, og gir autorisasjon som farmasøyt til EØS-statsborger 75

77 farmasi m.m. og som er i overensstemmelse med artikkel 2 i direktiv 85/432/EØF om samordning av ler vilkårene for autorisasjon. For autorisasjon til vedkommende yrke kreves: lover og forskrifter om visse virksomheter på det farmasøytiske området, eller 2. dersom farmasøyten er statsborger i Island eller Luxembourg, at vedkommende fremlegger tilsvarende bevis fra et tredjeland for slik utdanning, som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemlandet, og 3. at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som farmasøyt. 20. Autorisasjon som farmasøyt på grunnlag av ervervede rettigheter Søker med diplom som farmasøyt som ikke oppfyller de minimumskrav som er fastsatt i artikkel 2 i direktiv 85/432/EØF, skal likevel få sin utdanning lagt til grunn ved søknad om autorisasjon dersom 1. diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og 2. farmasøyten fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet noen av de former for virksomhet som er nevnt i artikkel 1 nr. 2 i direktiv 85/432/EØF sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før 22. Autorisasjon 24. Særlige krav som kan stilles for autorisasjon på grunn av utdanningens varighet. Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger gir autorisasjon for vedkommende yrke for EØS-borger som i et annet EØS-land har oppnådd diplom som Dersom det søkes autorisasjon for en utdan- (Yrkeserfaring) kreves for utøvelse av yrke som audiograf, bioingenining innen ett av de yrker som er nevnt i 22 første som har gjennomgått utdanning til farmasøyt (farmasøytisk kandidat) i et annet EØS-land, og som oppfyller tor, klinisk ernæringsfysiolog, optiker, ortopediingeør, ergoterapeut, farmasøyt, fysioterapeut, kiroprak- vilkårene for autorisasjon. niør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, tanntekniker eller vernepleier, eller diplom eller eksa- For autorisasjon som farmasøyt kreves: 1. at søkeren fremlegger slikt diplom som mensbevis som kreves for utøvelse av yrke som ambulansearbeider, apotektekniker, fotterapeut, helsese- farmasøyt fra et annet EØS-land som er nevnt i artikkel 4 i direktiv 85/433/EØS kretær, hjelpepleier, omsorgsarbeider, tannhelsese- eller tannpleier i et EØS-land, og som om gjensidig godkjennelse av diplomer ikretær oppfyl- 1. at søkeren fremlegger diplom fra et EØSland som oppfyller vilkårene i direktiv 89/48/EØF om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet, eller diplom eller eksamensbevis som oppfyller vilkårene i direktiv 92/51/EØF om annen generell ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/EØF, eller 2. dersom søkeren er islandsk statsborger, fremlegger tilsvarende diplom eller 0 eksamensbevis fra et tredjeland, godkjent av vedkommende myndighet i Island, eller 3. at søkeren, i tillegg til tilsvarende diplom eller eksamensbevis utstedt av et tredjeland, har minst tre års yrkeserfaring attestert fra EØS-land som har anerkjent diplomet eller to års yrkeserfaring attestert fra EØS-land som har anerkjent eksamensbeviset, og 4. at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell. Autorisasjon etter reglene i dette kapittel kan ikke kreves dersom den norske utdanningen på universitets- eller høgskolenivå er av minst 4 års varig- attesten ble utstedt, forutsatt at virksomhet som farmasøyt er lovregulert i det land het, mens søkeren innehar et diplom i henhold til direktiv 92/51/EØF eller farmasøyten kommer fra. tilsvarende. 21. Driftskonsesjon 23. Særlige krav som kan stilles for autorisasjon når et yrke ikke er regulert i det land søke- Søker som har gjennomgått utdanning til farmasøyt 0 (farmasøytisk kandidat) i et annet EØS-land ren kommer fra. (Yrkeserfaring) og som oppfyller vilkårene i 19 eller 20, skal få sin EØS-statsborger som har utført ett av de yrker som er nevnt i 22 første ledd på heltid i minst to utdanning lagt til grunn som tilsvarende norsk farmasøytutdanning ved søknad om driftskonsesjon år, til eller å i en tilsvarende periode på deltid, i løpet av de drive apotek her i landet. siste ti år i et EØS-land hvor vedkommende yrke ikke Stilles det i tilknytning til driftskonsesjon krav er regulert, har rett til autorisasjon dersom utdanningen om tjeneste i norsk apotek, skal også tilsvarende praksis i et annet EØS-land legges til grunn. for øvrig oppfyller vilkårene i direktiv 89/48/EØF eller direktiv 92/51/EØF, jfr. 22. I de tilfeller som faller inn under artikkel 6 Kap. VII. Visse andre grupper av autorisert helsepersonell første ledd bokstav c) i direktiv 92/51/EØF skal søke- m.m. (Jf. EØS-avtalen vedlegg VII ren ha utført vedkommende yrke i minst tre år i løpet pkt. 1 og pkt. la) av de siste ti år. 76

78 tjenestens innhold. Den som vil yte tjenester skal samtidig fremlegge bevis på at vedkommende fyller vilkårene etter etter 22, jfr. 23 i innhold avviker vesentlig fra den utdanning som gis til vedkommende yrke i Norge, første ledd. Beviset eller bevisene skal ved fremleggelsen ikke være eldre enn tolv måneder. kan det kreves at søkeren gjennomgår enten en prøveperiode på høyst tre år under veiledning, eller består en egnethetsprøve i samsvar med artikkel 1 bok- av en pasient medfører at yrkesutøveren ikke får gitt Dersom behovet for omgående behandling stav t) og g) i direktiv 89/48/EØF og artikkel l bok-statenstav i) og j) i direktiv 92/51/EØF. Det samme gjeldertredje ledd, skal han eller hun så snart som mulig et- helsetilsyn en slik underretning som nevnt i ved forskjeller med hensyn til yrkesvirksomhet som ter at tjenesteytelsen er utført, gi Statens helsetilsyn har sammenheng med vesentlige forskjeller mellom opplysninger om dette. utdanningene. For autorisasjon som ambulansearbeider, apotektekniker, helsesekretær, hjelpepleier, fotterapeut, omsorgsarbeider eller tannhelsesekretær skal EØS-statsborgere som ønsker autorisasjon i 28. Informasjon. prøveperioden ikke overstige to år. medhold av denne forskrift, eller som skal melde fra Søkeren kan velge mellom prøveperiode ogom tjenesteytelse her i landet i samsvar med 27, egnethetsprøve dersom ikke annet er bestemt. skal henvende seg til Statens helsetilsyn eller den det I tilfeller der den norske utdanningen til vedkommende yrke er av mer enn tre års varighet på lysninger uni- om norsk lovgivning som har betydning for bemyndiger, som sørger for at vedkommende får oppversitets- eller høgskolenivå, mens søkeren har enutøvelse av yrket. slik høyere utdanning av ett til tre års varighet, kan godkjenningsmyndigheten velge om søkeren skal 29. Behandling av søknad om godkjenning gjennomgå prøveperiode eller egnethetsprøve. DetM.M. samme gjelder dersom søkeren har bevis for utdanning i samsvar med artikkel 3 første ledd bokstav nad b) i om autorisasjon etter kap. II-VI så snart som mu- Godkjenningsmyndigheten skal avgjøre søk- direktiv 92/51/EØF, men ikke i samsvar med artikkel lig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige do- er fremlagt, med mindre det foreligger sli- 3 første ledd bokstav b) i direktiv 89/48/EØF, fra etkumenter land hvor vedkommende yrke ikke er regulert. ke omstendigheter som angitt i artikkel 15 andre ledd I tilfelle der den norske utdanningen til vedkommende yrke er av ett til tre års varighet på univer- i direktiv 78/686/EØF for tannleger, artikkel 11 an- i direktiv 93/16/EØF for leger, artikkel 13 andre ledd sitets- eller høgskolenivå mens søkeren har en utdanning på lavere utdanningsnivå, kan det kreves at vedtikkel 12 andre ledd i direktiv 85/433/EØF for fardre ledd i direktiv 80/154/EØF for jordmødre og arkommende gjennomgår en prøveperiode eller egnethetsprøve uten hensyn til om det foreligger vesentlige Søknad om autorisasjon etter kap. VII skal avmasøyter. avvik i utdanningenes innhold. I tilfeller som nevnt gjøres i så snart som mulig, og senest fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. 23 annet ledd får prinsippene i begge de to foregående ledd anvendelse. Godkjenningsmyndigheten skal så vidt mulig underrette vedkommende myndighet i det eller de 26. Utfyllende regler land der yrkesutøveren tidligere har praktisert yrket, Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger om autorisasjon eller godkjenning som gis her i landet i medhold av denne forskrift. kan gi utfyllende bestemmelser om yrkeserfaring, prøveperiode og egnethetsprøve i overensstemmelse med det som følger av direktiv 89/48/EØF og direktiv 92/51/EØE Statens helsetilsyn kan ved forskrift gjøre en- ledd, med unntak av ambulansearbeider, apotektekniker, helsesekretær, hjelpepleier og fotterapeut, om- omfattes av dette kapittel og de alminnelige regler i dringer med hensyn til hvilke yrkesgrupper som skal sorgsarbeider og tannhelsesekretær, og søkeren forskriften, har jfr. 22. en utdanning på universitets- eller høgskolenivå som Kap. VIII. Alminnelige bestemmelser er minst ett år kortere enn den utdanningstid som kreves i Norge til vedkommende yrke, kan det kreves 27. Tjenesteyting at søkeren fremlegger bevis for yrkeserfaring som EØS-borgere som oppfyller vilkårene for å få svarer til det dobbelte av den manglende utdanningstid. Dersom den manglende tid gjelder yrkespraksis som utøver virksomhet i yrket i hjemlandet eller siste autorisasjon her i landet etter kap. II, III, IV eller V, og knyttet til utdanningen, kan det kreves yrkeserfaring oppholdsland, har rett til å tilby tjenester innen yrket tilsvarende den manglende utdanningstid. bl.a. under midlertidig opphold i Norge uten å ha Det skal tas hensyn til eventuell yrkeserfaring som nevnt i 23. Det kan ikke kreves yrkeserfa- nevnt i disse kapitler. norsk autorisasjon for yrket, i samsvar med direktiver ring på mer enn fire år. Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med foregående ledd, skal vedkommende underrette Statens helsetilsyn om tjenesten, herunder om hvilket tidsrom han eller hun akter å utøve tjenesten og om 25. Særlige krav som kan stilles for autorisasjon på grunn av utdanningens innhold, nivå m.m. (Prøveperiode, egnethetsprøve) Dersom den utdanning som søkes godkjent 77

79 30. Dokumentasjon m.m. ved søknad om godkjenning skal etter forespørsel fra yrkesutøver som ønsker å yte leilighetsvise tjenester i et annet EØS-land, utfer- I tvilstilfeller kan det i forbindelse med søknad om autorisasjon eller godkjenning kreves bekreftelse fra vedkommende myndighet i annet EØS-land på gyldigheten av diplom utstedt i slikt land og på at den aktuelle person oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i vedkommende direktiv. For øvrig gjelder de nærmere regler i de i 3 nevnte direktiver for krav til dokumentasjon og erklæringer m.m. i forbindelse med autorisasjon i henhold til denne forskrift. 31. Bruk av tittel Helsepersonell som er autorisert i henhold til denne forskrift, skal her i landet bruke den norske yrkestittel som svarer til vedkommende yrke. Helsepersonell som er autorisert i henhold til denne forskrift, skal her i landet bruke sin akademiske tittel fra hjemlandet eller siste oppholdsland. Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger kan bestemme at tittelen skal etterfølges av navn og beliggenhet for det organ som har gitt den. Dersom akademisk tittel eller annen fagtittel fra hjemlandet eller siste oppholdsland kan forveksles med betegnelse som her i landet krever spesialistutdanning eller annen tilleggsutdanning som vedkom- Sosial- og helsedepartementet kan gi nærme- 34. Utfyllende regler mende ikke har gjennomført, kan den bare anvendesre forskrifter til utfylling og gjennomføring av de di- som ligger til grunn for denne forskrift. etter tillatelse fra Statens helsetilsyn eller den det be-rektivemyndiger, eventuelt i den utforming som vedkommende myndighet bestemmer. 32. Tap av autorisasjon m.m. Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger skal så vidt mulig underrette vedkommende myndighet i annet EØS-land hvor EØS-statsborger utøver virksomhet som omhandlet i denne forskrift, dersom yrkesutøveren her landet i 1. dømmes for lovovertredelse i tilknytning til sin yrkesutøvelse, 2. ilegges disiplinærforføyning på grunn av grov forsømmelse i tilknytning til yrkesutøvelsen, 3. får sin autorisasjon tilbakekalt, 4. får innskrenket sin rett til å forskrive legemidler, eller 5. frasier seg sin autorisasjon eller rett til å forskrive legemidler. Om vedkommende helsemyndighet i et annet EØS-land har bedt om opplysninger som nevnt i første ledd, skal opplysningene gis innen tre måneder etter at forespørselen ble mottatt. 33. Utstedelse av bekreftelse til bruk i annet EØS-land Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger skal etter forespørsel fra jordmor som vil søke om godkjenningav diplom i et annet EØS-land, utferdige bekreftelse for gjennomført yrkespraksisi samsvar med artikkel 4 i EF-direktiv 80/154/EØF. Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger dige bekreftelse for 1. at yrkesutøveren har slik diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis som kreves for å tilby tjenesten, 2. at yrkesutøveren i henhold til lovgivningen har rett til å utøve yrket, og eventuelt har bevis som spesialist eller allmennpraktiserende lege. Statens helsetilsyn eller den det bemyndiger gir etter forespørsel bekreftelse på at lege som omfattes av 9 annet ledd har rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege med refusjon fra folketrygden uten å ha oppnådd slikt bevis som omhandlet i 8. Bekreftelse etter første eller annet ledd tilbakekalles dersom yrkesutøverens autorisasjon senere tilbakekalles eller retten til å forskrive legemidler eller alkohol innskrenkes, eller dersom vedkommende frivillig gir avkall på sin autorisasjon eller rett til å forskrive legemidler. Departementet kan også gi utfyllende forskrifter eller gjøre endring i denne forskrift til gjennomføring av endringer eller tillegg i de direktiver som ligger til grunn for forskriften. Departementet kan i nødvendig utstrekning gjøre endring i vedlegg til forskriften, jf. 3, eventuelt oppheve vedlegg helt eller delvis. Statens helsetilsyn kan utferdige nærmere retningslinjer for utformingen av og innholdet i de meddelelser og bevis som skal utferdiges etter denne forskrift. 35. Nordiske statsborgere For statsborgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige suppleres denne forskrift av overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer. 36. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Vedlegg Oversikt over direktiver, jfr. 3. Leger Direktiv 93/16/EØF, Rådsdirektiv av 5. april 1993 om å lette den frie bevegelighet for leger og om gjensidig godkjenning av deres diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis. is 78

80 Sykepleiere Direktiv 77/452/EØF, Rådsdirektiv av 27. juni 1977 om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for sykepleiere i alminnelig sykepleie herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester. Direktiv 77/453/EØF, Rådsdirektiv av 27. juni 1977 om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som sykepleier i alminnelig sykepleie. Direktiv 81/1057/EØF, Rådsdirektiv av 14. desember 1981 som utfyller direktiv 75/362/EØF, 77/452/EØF, 78/686/EØF, 78/1026/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for henholdsvis leger, sykepleiere i alminnelig sykepleie, tannleger og veterinærer med hensyn til ervervede rettigheter. (Opphevet for så vidt gjelder leger). Direktiv 89/594/EØF, Rådsdirektiv av 30. oktober 1989 om endring av direktiv 75/362/EØF, 77/452/EØF, 78/686/EØF 78/1026/EØF og 80/154/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for henholdsvis leger, sykepleiere i alminnelig sykepleie, tannleger, veterinærer og jordmødre samt direktiv 75/363/EØF, 78/1027/EØF og 80/115/EØF om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som henholdsvis lege, veterinær og jordmor. (Opphevet for så vidt gjelder leger). Direktiv 89/595/EØF, rådsdirektiv av 10. oktober 1989 om endring av direktiv 77/452/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for sykepleiere i alminnelig sykepleie, herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester, og om endring av direktiv 77/453/EØF om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som sykepleier i alminnelig sykepleie. Direktiv 90/658/EØF, Rådsdirektiv av 4. desember 1990 om endring av visse direktiver om gjensidig godkjennelse av diplomer som følge av Tysk- lands gjenforening. (Opphevet for så vidt gjelder leger). Jordmødre Direktiv 80/154/EØF, Rådsdirektiv av 21. januar 1980 om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for jordmødre, herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester. Direktiv 80/155/EØF, Rådsdirektiv av 21. januar 1980 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet. Direktiv 80/1273/EØF, Rådsdirektiv av 22. desember 1980 om endring, som følge av Hellas' tiltredelse, av direktiv 80/154/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for jordmødre, herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester. Direktiv 89/594/EØF, (se under sykepleiere). Direktiv 90/658/EØF, (se under sykepleiere). Farmasøyter Direktiv 85/433/EØF, Rådsdirektiv av 16. september 1985 om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis i farmasi, herunder tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsretten for visse virksomheter på det farmasøytiske område. Direktiv 85/432/EØF, Rådsdirektiv av 16. september 1985 om samordning av lover og visse forskrifter på det farmasøytiske område. Direktiv 85/584/EØF, Rådsdirektiv av 20. desember 1985 om endring som følge av Spanias og Portugals tiltredelse, av direktiv 85/584/EØF om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis i farmasi, herunder tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsretten for visse virksomheter på det farmasøytiske område. Direktiv 90/658/EØF (se under sykepleiere). Bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, kiropraktorer, optikere, ortopediingeniører, psykologer, radiografer, vernepleiere, fotterapeuter, Tannleger hjelpepleiere, tannpleiere Direktiv 78/686/EØF, Rådsdirektiv av 25. juli Direktiv 89/48/EØF, Rådsdirektiv av 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning 1978 om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for tannleger, av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet. herunder tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester. Direktiv 92/51/EØF, Rådsdirektiv av 18. juni Direktiv 78/687/EØF, Rådsdirektiv av 25. juli 1992 om annen generell ordning for godkjenning av 1978 om samordning av lover og forskrifter om tannlegevirksomhet. til direktiv 89/48/EØF. yrkeskompetansegivende utdanning som supplement Direktiv 81/1057/EØF, (se under sykepleiere). 26. juli 1994 om endring i vedlegg C og D til rådsdi- Direktiv 94/38/EØF, Kommisjonsdirektiv av Direktiv 89/594/EØF, (se under sykepleiere). godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning rektiv 92/51/EØF om annen generell ordning for Direktiv 90/658/EØF, (se under sykepleiere). Endret ved forskrift 10 mai 1996 nr. som supplement til direktiv 89/48/EØE

81 Forskrift om spesialistgodkjenning helsepersonell av Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 5. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven) 51. Kongen oppretter et nasjonalt råd som skal Kapittel 1. Generelle bestemmelser m.v. være rådgivende organ for Sosial- og helsedepartementet i overordnede spørsmål om spesialistutdanning av leger og legefordeling. 1. Virkeområde, godkjenningsinstans Denne forskriften gjelder for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere. Statens helsetilsyn eller den det gir myndighet gir spesialistgodkjenning, jf helsepersonelloven 53 første ledd. Søknad om spesialistgodkjenning behandles etter at fastsatt gebyr er betalt. 2. Unntak Den norske tannlegeforening". Statens helsetilsyn kan i særlige tilfeller samtykke til at lege, tannlege eller optiker med norsk lisens begrenset til et spesialområde, gis adgang til å Del II. Godkjenning som spesialist bli godkjent som spesialist innen det angjeldende område, når vedkommende har gjennomgått en slik ut- 7. Vilkår for spesialistgodkjenning av lege eldanning som er bestemt og fyller de vilkår som er satt. Kapittel 2. Spesialistgodkjenning tannleger Del I. Fastsettelse av spesialiteter for leger og 3. Fastsettelse av spesialiteter og regler for spesialistutdanning m.v. Sosial- og helsedepartementet fastsetter hvilke avgrensede deler av medisinske og odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning i. Sosial- og helsedepartementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av spesialistutdanning av leger og tannleger, og om krav til gjennomført utdanning ved godkjente utdanningsinstitusjoner for leger og andre vilkår som søker må oppfylle for å kunne godkjennes som spesialist innen den enkelte spesialitet. Sosial- og helsedepartementet kan bestemme at søkere må gjennomgå prøve for å kunne godkjennes som spesialist. Før departementet treffer vedtak om medisinske spesialiteter m.m. etter denne paragraf skal saken forelegges Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, til uttalelse, jf. 5. Før departementet treffer vedtak om odontologiske spesialiteter, skal uttalelse fra Den norske tannlegeforenings og fra de odontologiske fakultetene foreligge. 4. Godkjenning av utdanningsinstitusjoner som skal utdanne leger Institusjoner som skal utdanne leger som spesialister skal godkjennes av Sosial- og helsedepartementet. Før departementet treffer vedtak om godkjenning av utdanningsinstitusjoner skal saken forelegges Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, til uttalelse, jf Den norske tannlegeforenings spesialistregler m.v. Ved behandling av sak om godkjenning av spesialist i odontologi, skal inntil videre legges til grunn de spesielle krav til utdanning som er fastsatt av representantskapet i 1952 (med senere endringer til og med 1982) for de enkelte spesialiteter under punktene A, B, C og D i "Spesialistbestemmelser for ler tannlege Enhver som har norsk autorisasjon som lege, kan få godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de medisinske fagområder dersom søkeren oppfyller de krav til gjennomført utdanning ved godkjente utdanningsinstitusjoner og andre vilkår som er fastsatt, jf. 4. Tilsvarende gjelder for tannleger. For søker fra annet land innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, (EØS), som oppfyller vilkårene for godkjenning som spesialist innen medisin eller odontologi etter EØS-avtalen, gis slik godkjenning etter reglene i forskrift av 3. juni 1994 nr. 376 om godkjenning m.m. av helsepersonell i henhold til EØS-avtalen rav. 8. Overgangsbestemmelser for leger Inntil nye regler er vedtatt og trer i kraft skal følgende regler med senere endringer, gjelde så langt de passer: 1. "Bestemmelser for spesialistutdanningen" vedtatt i "Gruppering av sykehus og sykehusavdelinger" vedtatt 12. desember "Tjeneste i ikke utlyst assistentlegestilling i relasjon til spesialistreglene" vedtatt 21. juni "Krav om bruk av standardattest ved søknad om spesialistgodkjenning, og ved søknad på ny legestilling" vedtatt 14. desember "Allmennpraksis som sideutdanning i spesialistutdanningen" vedtatt 19. november "Samme type tjeneste for hovedutdanning og sideutdanning" vedtatt 20. oktober "Tellende tjeneste i de tidligere kategoristillinger som konsekvens av endret stillingsstrukturavtale" 8. "Tellende verdi av tjeneste i undervisningsstillinger i relasjon til spesialistreglene" vedtatt 5. desember "Tjenestetid i relasjon til spesialistreglene

82 Til 1: Det har i høringen kommet forslag om å gjøre første ledd mer generell, og heller skrive helseper- overenskomst om felles arbeidsmarked for visse Til 4: Det har vært forslag om å nevne Nordisk sonell i stedet for å nevne dagens offentlig godkjente grupper helsepersonell m.m. i andre ledd. Men EØSforskriften å ut- 35 nevner denne særskilt, slik at det spesialistgrupper. Dersom det senere blir aktuelt er inklusive/eksklusive ferie" vedtatt 22. august 1995 vide forskriften til å gjelde flere yrkesgrupper, vil forskriften da bli endret - og en generell utforming av 10. "Bestemmelser for hospitering" vedtatt "Spesialistgodkjenning i henhold til Avtale om virkeområdet kan da gjøres om ønskelig. europeisk økonomisk samarbeidsområde" Opprinnelig andre ledd foreslås kraftig endret. Årsaken ligger i lovteksten. Etter hpl 51 er det departe- 12. "Spesialistgodkjenning i henhold til Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarkedmentet som bestemmer hvilke spesialiteter som skal for helsepersonell" 13 "Retningslinjer for godkjennelse av tjeneste i relasjon til spesialistreglene før endelig kunne gis offentlig godkjenning. Men selve myndigheten til å gi spesialistgodkjenning er ved lov lagt til Helsetilsynet. Det fremstår da som uryddig at departementet i forskrift bruker en hjemmel som er gitt Helsetilsynet, til å bestemme at Helsetilsynet skal de- autorisasjon som norsk lege" vedtatt 21. januar "Krav om kursdeltagelse, undervisning i legere myndighet til nærmere bestemte fagforeninger. En slik delegasjon må Helsetilsynet gjøre i eget spesialistutdannelsen" vedtatt 8. desember "Regler for gjennomføring av prøver i tilknytningvedtak. til obligatoriske kurs" vedtatt 14. februar 1991 Siste ledd er endret, slik at det ikke fremstår som 16. "Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon noen til automatikk mellom betaling av fastsatt gebyr og legers videre- og etterutdanning" vedtatt 20. februar 1995 tildeling av spesialistgodkjenning. Utformingen av regelen forutsetter at gebyr kreves betalt forskuddsvis. 17. "Retningslinjer for godkjenning av psykoterapiveiledere i barne- og Til 2: Hovedregelen for tildeling av spesialistgodkjenning ungdomspsykiatri" vedtatt 23. februar 1988 er at søkeren har autorisasjon. Men ved re- 18. "Retningslinjer for godkjenning av veiledere i kruttering av utenlandsk helsepersonell, som av ulike psykoterapi i relasjon til spesialistreglene i årsaker ikke kan gis autorisasjon med hjemmel i internasjonale psykiatri" overenskomster, er det vanlig å gi lisens. 19. "Retningslinjer for godkjenning av veileder i allmennmedisin/arbeidsmedisin/ samfunnsmedisin". Da slipper de å avtjene turnus for å få autorisasjon. De kan inneha spesialistkompetanse som det er viktig å benytte. Regelen har derfor vært benyttet hvor søkeren har en spesialistutdanning og erfaring Lege som er godkjent som spesialist før den- innenfor Kapittel 4. Ikrafttredelse 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Merknader til forskriften ne forskriften trer i kraft, har fortsatt rett til å bruken spesialitet hvor det er stor mangel på personell. tittel eller betegnelse som gir uttrykk for at han eri uttrykket "særlige tilfeller" siktes det til at den utenlandske til spesialisten har arbeidet innenfor sin spesiali- spesialist. Denne rett er underkastet de regler som enhver tid gjelder om vilkår for å beholde spesialistgodkjenning, tet over lengre tid, normalt mer enn 10 år, at vedkom- om opphør og tilbakekall. mende har til hensikt å fortsette slikt arbeid innen Godkjenning som utdanningsinstitusjon som norsk helsevesen, og at det vil fremstå som åpenbart er gitt før denne forskriften trer i kraft, gjelder fortsatt. urimelig å kreve at søkeren må oppnå autorisasjon for at spesialistgodkjenning skal gis. Tilsvarende kan ten- kes å gjelde for helsepersonell over 75 år som får lisens Kapittel 3. Spesialistgodkjenning av optikere og som ønsker å fortsette sitt arbeid som spesia- list. 9. Vilkår for spesialistgodkjenning Den som har fått autorisasjon som optiker Til og 3: Legeforeningen hevder at de har falt ut av som i tillegg har gjennomgått godkjent utdanning i forskriftsutkastet, og mener at de også bør nevnes kontaktlinsetilpasning, kan etter søknad få godkjenning som en instans for rådføring og innstilling. Det er le- som optiker med kontaktlinsekompetanse. geforeningen som forvalter ordningen med spesialist- Tilsvarende kan utenlandsk utdanning i kontaktlinsetilpasning godkjenning, og har derfor særlig innsikt på området. danne grunnlag for godkjenning Legeforeningen er imidlertid heller ikke inntatt som av optiker med kontaktlinsekompetanse, dersom særlig utdanningen høringsinstans i forskriften om spesialistgod- er faglig jevngod og kan sidestilles med kjenning av leger fra Da ble Nasjonalt råd opp- norsk utdanning. rettet. SHD ved SA har gjort vedtak om å delegere kompetanse til Nasjonalt Råd for så vidt gjelder saker om gruppe II-avdelinger og avdelinger uten gruppeføring som utdanningsinstitusjon. Nasjonalt råd vil måtte innhente uttalelse fra Legeforeningen, for å oppfylle kravet til forsvarlig utredning av en eventuell endring i spesialiteter mv. Tilsvarende gjelder for 4. Det er derfor ikke behov for å nevne Legeforeningen særskilt. 81

83 overflødig å innta en særlig henvisning til et regelverk som er inntatt i forskriften som andre ledd allerede har vist til. Til 8: Oppregningen inneholder en rekke bestemmelser som det sikkert hadde vært fint å rydde opp i. Men når innledningen også sier "så langt de passer", får dokumentene det vises til et subsidiært preg i forhold til øvrige lover og forskrifter. Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m. v. (helsepersonelloven ) 4 fjerde ledd. 1. Tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep utenfor sykehus Kosmetisk plastikkirurgiske inngrep kan bare utføres av leger som har tillatelse til det direkte etter forskriftene her, eller har fått spesiell tillatelse fra fylkeslegen. 2. Definisjon Kosmetisk plastikkirurgiske inngrep i henhold til denne forskrift er inngrep hvor kosmetiske hensyn er avgjørende indikasjon for inngrepet, dvs. inngrep som utføres i den hensikt å forbedre/forandre utseendet. Unntatt er mindre inngrep som f.eks. fjerning av mindre hudtumores og føflekker samt prøvetaking ved sykelige forandringer eller mistanke om slike i hud eller tilgrensende vev. 3. Vilkår for generell tillatelse Leger som er godkjente spesialister i plastisk kirurgi har generell tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep. 4. Vilkår for begrenset tillatelse Følgende leger har begrenset tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep: a) Leger som er godkjente spesialister i generell kirurgi kan utføre kosmetisk kirurgiske inngrep med unntak av "ansiktsløfting", kompliserte arrkorreksjoner i ansiktet, og større brystoperasjoner som brystforstørrelsesoperasjon og brystreduksjonsplastikker. Generelle kirurger som i tillegg har fylkeslegens godkjenning av nødvendig videreutdanning kan også utføre brystforstørrelsesoperasjon og brystreduksjonsplastikker på kvinner over fertil (forplantningsdyktig) alder. Med godkjent videreutdanning i denne sammenheng forstås tjeneste/ hospitering/kurs ved plastisk kirurgisk avdeling hvor slik virksomhet drives. Legen må legge frem for fylkeslegen bekreftelse fra avdelingsoverlegen på at legen har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner. b) Leger som er godkjente spesialister i ørenese-halssykdommer kan utføre plastikkirurgiske inngrep som naturlig hører inn under spesialitetens arbeidsområde, og som inngår som en naturlig del av utdanningen i spesialiteten. c) Leger som er godkjente spesialister i øyesykdommer kan utføre øyelokkskorreksjoner og andre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep som naturlig hører inn under spesialitetens arbeidsområde, og som inngår som en naturlig del av utdanningen i spesialiteten. d) Leger som er godkjente spesialister i kjevekirurgi og munnhulesykdommer kan utføre plastikkirurgiske inngrep i munnhulen, og på ansiktsskjelettet og andre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep som naturlig hører inn under spesialitetens arbeidsområde, og som inngår som en naturlig del av utdanningen i spesialiteten. 5. Opphør av tillatelse Tillatelsen opphører dersom legens autorisasjon og/eller spesialistgodkjenning opphører elelr kalles tilbake. 6. Tilbakekall av tillatelse Tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep gitt av fylkeslegen, kan fylkeslegen kalle tilbake dersom legen ikke lenger kan ansees skikket til å inneha slik tillatelse. 7. Klage Klageinstans for fylkeslegens vedtak etter forskriften her er Statens helsetilsyn. 8. Dispensasjon Når særlige grunner foreligger kan fylkeslegen i det enkelte tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. Før dispensasjon gis skal uttalelse innhentes fra Den norske lægeforening. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar

84 Del 4. Fotnoter 1 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m nr 061: 2-3. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Lov av nr. 66 om helsetjenesten i i disse fag og andre faggrupper etter departementets kommunene. nærmere bestemmelse. Reklamen skal være fyllestgjørende 1-3a (Tilrettelegging m. v.) og samsvare med den spesielle preparatom- Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og tale som er godkjent av Statens legemiddelkontroll. Reklamen skal inneholde opplysninger på følgende punkter: helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift - navn på preparat samt doseringsform og styrke gi nærmere regler om pliktens innhold. - navn på alle virkestoff skal trykkes med tydelige Lov nr. 54 om tannhelsetjenesten. 1-3a (Tilrettelegging m. v.) Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetje- nesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold. 2 Pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. 3 Almindelig borgerlig Straffelov nr Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham muligt uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre, 1. efter Evne at hjælpe den, der er i øiensynlig og overhængende Livsfare, eller 2. gjennem betimelig Anmeldelse for vedkommende Myndighed eller paa anden Maade efter Evne at afverge Ildsvaade, Oversvømmelse, Sprængning eller lignende Ulykke, der medfører Fare for Menneskeliv. Saafremt paa Grund af Forseelsen nogen omkommer, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes. 4 Forskrift om reklame for legemidler, nr Reklame for reseptpliktige legemidler kan bare rettes mot leger, tannleger, veterinærer, offentlig godkjente sykepleiere og farmasøyter samt studenter typer og gis en fremtredende plass - navn på innehaver av markedsføringstillatelse og evt. produsent - godkjente indikasjoner - kontraindikasjoner - bivirkninger, forsiktighetsregler og interaksjoner - dosering - pakningsstørrelse (r) - reseptgruppe, forskrivningsregler og utleveringsbestemmelser - godkjent utsalgspris per angitt dato og refusjonsbestemmelse. Ytterligere dokumentasjon av preparatets egenskaper og virkninger må skje ved henvisning til vitenskapelige arbeider som er tilgjengelig for mottakeren av reklamen f.eks. fagtidsskrifter, oppslagsbøker og publiserte kongressreferater. Tidsskrifter uten faglig kvalitetssikring (referee) aksepteres ikke som vitenskapelig kilde, heller ikke firmainterne forskningsrapporter. Informasjon fra vitenskapelige tidsskrifter skal være nøyaktig gjengitt og ikke være trukket lenger enn det originalforfatteren selv gjør. For enhver dokumentasjon som brukes i reklamesammenheng, skal det angis den dato da dokumentasjonen ble utarbeidet eller sist revidert. Reklame kan alternativt fremmes som påminnelsesreklame (reminder) og skal da bare inneholde preparatets navn og generisk navn på virkestoff samt markedsførers navn. Reklame til helsepersonell må ikke være forbundet med utdeling av gjenstander, gaver, tjenester, premier eller noen annen form for ytelser av økonomisk verdi. Helsepersonell må heller ikke anmode om eller motta slike ytelser. Dette forbud er ikke til hinder for utdeling av gjenstander med ubetydelig verdi som står i forbindelse med utøvelse av vedkommende helsepersonells virksomhet. Representasjon ved salgsfremmende arbeid for legemidler skal alltid holdes på et rimelig nivå og være underordnet hovedformålet med møtet. Den må ikke omfatte andre personer enn helsepersonell. 83

85 5 Pasientrettighetsloven 3-2. Pasientensrett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon. Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avslut tet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i Informasjon når pasienten er mindreårig Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven 4-8 eller 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten. 6 Legemiddelloven, nr Markedsføringstillatelse for et farmasøytisk spesialpreparat gjelder for et tidsrom av 5 år og kan fornyes for 5 år ad gangen. Søknad om fornyet markedsføringstillatelse må foreligge minst 3 måneder før markedsføringstillatelsens utløp. Midlertidig markedsføringstillatelse kan gis for kortere tid. Når særlige grunner foreligger, kan markedsføringstillatelsen gjøres betinget av at preparatet bare skal være til bruk for visse sykehus eller forskrives av visse spesialister. Departementet kan kalle markedsføringstillatelsen tilbake før 5 år er ute dersom: 1. Preparatet ikke lenger anses å fylle kravene til kvalitet, sikkerhet eller effekt. 2. Spesialpreparatet ikke har den angitte kvalitative og kvantitative sammensetning. 3. De bestemmelser som gjelder for farmasøytiske spesialpreparater ikke overholdes. Ved klage over tilbakekalt markedsføringstillatelse kan bare lovmessigheten prøves. 7 Straffeprosessloven nr Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte. Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld. Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes. Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes. 8 Lov om fengselsvesenet nr. 7 30a. Dersom det er grunn til mistanke om at en innsatt har brukt et rus- eller bedøvelsesmiddel, kan direktøren bestemme at det skal tas urinprøve, utåndingsprøve eller andre undersøkelser av ham som kan skje uten fare eller nevneverdig ubehag. Når særlige forhold i anstalten taler for det, og så vidt praktisk mulig etter forhåndssamtykke av Fengselsstyret, kan direktøren bestemme at det skal tas urinprøve ved stikkprøve eller alminnelig rutinekontroll av innsatte. Dersom det er særlig grunn til mistanke om at en innsatt skjuler et rus- eller bedøvelsesmiddel i kroppen, kan direktøren etter uttalelse fra lege bestemme at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet tiltak for å bringe stoffet fram. Er det prak- i 84

86 tisk mulig å forelegge saken for Fengselsstyret, skal part i saken og ikke helt ut eies av stat dettes samtykke innhentes. Inngrepet kan bare utføres av helsepersonell. Nekter den innsatte, kan direk- sparebank eller stiftelse som er part i eller kommune, eller en forening, tøren bestemme at han skal settes i enerom under tilsyn inntil det kan fastslås om det er stoff i kroppen. Likeså er han ugild når andre særegne for- saken. Anstalten skal føre protokoll over tiltak etter hold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til første og annet ledd, samt grunnen og hjemmelen til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om dem. Utskrift av protokoll over tiltak etter annet ledd avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær skal uten opphold sendes Fengselsstyret. vedtak etter denne paragraf personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på Fengselsstyrets kan ikke påklages. 9 Vegtrafikkloven nr. 4 22a. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve. Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av motorvognfører når: 1) det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i 22, 2) det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning, 3) han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller 4) han er blitt stanset i trafikkontroll. Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i 22, kan politiet fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest. Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det. Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i de foregående ledd. 10Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, (habilitetskrav) En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og ferde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen. 11 Spesialisthelsetjenesteloven 2-3. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. 12 Pasientrettighetsloven 3-4. Informasjon når pasientener mindreårig Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven 4-8 eller 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten Samtykke på vegne av barn Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven 4-8 eller 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf annet ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. 85

87 13 Straffeloven 139. Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsforræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a,100,104a,148,149,150,151a, 152, 153, 154, 159, 169, 192, 195, 197, 199, 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234, 243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig. 14 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, (saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger). Blir noen pålagt å gi opplysninger, skal heimelen for pålegget angis. Vedkommende har rett til å klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene. Han skal gjøres oppmerksom på klageadgangen i forbindelse med pålegget. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen 3 dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan det kreve at opplysningene blir gitt før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer. 15 Lov om barneverntjenester, nr Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling. Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov. Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten Vedtak om å overta omsorgen for et barn. Vedtak om å overta omsorgenfor et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltak etter 4-10 eller Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel Barneverntjenesteloven Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker - ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, - ved vedvarende misbruk av rusmidler eller - på annen måte kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker. Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet skal plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder. Dersom plasseringen er satt i verk før barnet fyller 18 år, kan tiltak etter første og annet ledd gjennomføres slik som fylkesnemnda har bestemt, selv 0 86

88 om vedkommende fyller 18 år i løpet av plasseringstiden. Et vedtak etter første og annet ledd kan bare treffes dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen. 17 Barneverntjenesteloven 1-3. Hvem loven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel 4-24 tredje ledd. 18 Barneverntjenesteloven 6-7. Taushetsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivil- 20 Lov om helsetjenesten i kommunene, nr. 66 stand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en 3-5. (Medisinsk faglig rådgivning) klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er det ikke vil skade tilliten til barneverntjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning. tillagt i lov eller instruks. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, Kommunelegen skal være medisinsk-faglig jf forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når rådgiver for helsetjenesten. dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens Kommunelegens tilråding og begrunnelse eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern og smittsomme sykdommer. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om hel- det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf lov om sosiale tjenester 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. 19 Lov om barn og foreldre, nr Farskap etter ekteskap. Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen. Dette gjeld likevel ikkje dersom ektefellene ved fødselen var separerte ved løyve eller dom. Er mora enkje, skal ektemannen reknast som 4. Vedgåing av farskap. Når farskap ikkje følgjer av reglane i 3, kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født. Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga eller ved personleg frammøte for a) folkeregisteret b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip i utanriksfart, eller e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det. Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far. Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning på farskapsførelegg. Er den som vil vedgå farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under vedgåinga. sepersonell 36 til Dødsårsaksregisteret. 21 Forskriften er gjengitt under Del 3 22Spesialisthelsetjenesteloven 3-3. Meldeplikt til fylkeslegen Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelser fra helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha fort til betydelig personskade. Departementet kan gi forskrift om innsendelse av meldinger som nevnt i første ledd, og om det nærmere innholdet i slike meldinger. Departementet kan også bestemme at helsetjenester far dersom ho kan ha blitt med barn før han døydde. som ikke er knyttet til helseinstitusjon, skal omfattes Endra med lov 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan men slik at 3av meldeplikten etter første ledd. første leden andre setninga ikkje gjeld for barn fødd før 1 jan 1998). 87

89 23 Spesialisthelsetjenesteloven 3-7. Om pasientansvarlig lege m.m. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om pasientansvarlig lege og tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell. 24 Pasientrettighetsloven 5-1. Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Reglene i 3-3 og 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot 27 dette. Lov om universiteter og høgskoler, Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel ser om retten til innsyn i journal, herunder bestem- 42. Bortvisning. Utestenging nr. 22 melser om betaling for kopier. 1. En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker 25 Forvaltningsloven grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller 19. (innskrenket adgang til visse slags opplysninger). for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent vedtak av styret selv bortvises fra nærmere med de opplysninger i et dokument bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. a) som er av betydning for rikets sikkerhet, Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret forholdet til fremmede stater eller landets fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret forsvar, selv utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett b) som angår tekniske innretninger, år. produksjonsmetoder, forretningsmessige 2. En student som grovt klanderverdig har opptrådt analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, eller c) som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan 18 og 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer. 26 Pasientrettighetsloven 5-1. Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Reglene i 3-3 og 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier. på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv utestenges fra studiet i inntil 3 år. Institusjonen skal informere Statens helsetilsyn om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven 48 første ledd. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i 54 nr. 1 eller 2, kan ved vedtak av styret selv utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner m.v. 4. Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredelers flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans. 0 88

90 5. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter nr. 1 er gitt. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen. 28 Universitetsloven 48. Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under denne lov 1. Den som har grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under denne lov, kan søke institusjon under loven om å få graden eller utdanningen godkjent som del av generell grad eller som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved institusjonen med hjemmel i 45. Departementet kan gi forskrift om godkjenning og kan for visse typer utdanning opprette nemnder som skal avgjøre hvilke utenlandske læresteders grader m.m. som skal få generell godkjenning. Er nemnd opprettet, er den klageorgan for institusjonens avgjørelse av søknader. 2. Godkjenning som faglig jevngod med grad fastsatt med hjemmel i 45 kan gis på grunnlag av enkelteksamener. Ingen av dem behøver å være avlagt ved norsk institusjon. 3. I særlige tilfeller kan godkjenning gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. 4. Godkjenning gir rett til å bruke tittel som er fastsatt for den grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som det er jevnført med. 29 Lov om offentlighet i forvaltningen, nr Lovens hovedregel Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det samme gjelder journal og lignende register og møtekart til folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. Forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. 30 Forvaltningsloven 13 (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. 31 Offentlighetsloven 5a. Unntak for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov er unntatt fra offentlighet. Dokumentet for øvrig er offentlig, når ikke disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold. Dokument påført lovlig beskyttelsesgrad kan unntas i sin helhet. 32 Straffeloven 29. Den som kjennes skyldig i en straffbar handling, kan når almene hensyn krever det, idømmes: 1. Tap av offentlig stilling som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket eller uverdig til. 2. Tap for en bestemt tid av inntil 5 år eller for alltid av retten til å inneha stilling eller utøve virksomhet eller beskjeftigelse som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller må fryktes å ville misbruke eller som i særlig grad krever almen tillit. Den som er fradømt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for en annen. Han kan pålegges å gi fra seg dokument eller annen gjenstand som har tjent som bevis for en fradømt rett. 89

91 33 Lov om apotek, nr Klageinstans i visse saker Kongen kan fastsette at Statens helsepersonellnemnd skal være klageinstans for vedtak etter kap. 3, 4, 7, 8 og 9 som er fattet av underordnet organ i kraft av loven eller etter delegasjon fra departementet. I slike saker kaller nemnda seg Apotekklagenemnda. For øvrig gjelder 69 og 70 i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) om nemndas organisering og virksomhet

92 Utgitt av- Sosial- og helsedepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo Faks: )-post pubøjonsbestilling ftdep.no Publikasjonsnr.: I-20/2001- Helsepersonelloven Design: Celsius / Cicignon RRA 49 Trykk: Levaas Lito/ Nordby Grafiske Foto: PhotoDisc, Inc.