Byggeklossen Øystein Holdø og Hedda C. Jernæs

Transkript

1 Byggeklossen Øystein Holdø og Hedda C. Jernæs

2

3 Situasjon Nyhavna i dag Nyhavna er i dag preget av industri og havnevirksomhet. Vår tomt ligger ytterst på kullkranpiren, på et nyutfylt depot av forurensende masse. Program Miljøopplysninger: Bruttoareal: 5338 m 2 Nettoareal: 4947 m 2 Materialer: Betongfundament, bærende teglstein i yttervegger og indre kjerne (gjenbrukt tegl), massivtredekker, indre bæresystem av massivtresøyler- og limtrebjelker, samt ytre søyler i massivtre. Byggeklosesen er et sted for produksjon av gjenstander, men også idéer. Bygningen befolkes i hovedsak av kunstnere, kunsthåndverkere, kreative kontorister og alle sjikt imellom. Stedet samler kunnskap og kompetanse fra mange kreative felt som kan ha stort utbytte av tverrfaglig interaksjon. Bydelen er i utvikling, og Byggeklossen kan bli et samlingssted for beboerne på Nyhavna. Interesse for kreativitet, håndverk og selvhjulpenhet skal her kunne skapes, utvikles og formidles. Brukerne Primærbrukere: Kunstneren: Kommunedelplan Det er planlagt at Kullkranpiren og Nyhavna skal få sentrumsfunksjoner, mens industriformål vil bli opprettholdt på den vestlige piren i første omgang. Flere slamdepoer er planlagt rundt på Nyhavna for ytterligere utbygging. Det er foreslått ny vei med gangbro nordøst på piren. Enkelte bygg (grå farge) vil bli bevart på grunn av sin antikvariske verdi. Har behov for jevnt og godt lys til arbeidet, derfor er kunstatelierene plassert langs nordfasaden. Kunstneren har behov for å kunne arbeide i fred, men i Byggeklossen er det også kort vei til andre skapende kolleger. I tillegg kan kunstneren åpne døren hvis han får lyst til å arbeide i det fri. Kunsthåndverkeren: Har generelt bruk for godt, jevnt arbeidslys. I tillegg har kunsthåndverkeren behov for romlig fleksibilitet, tilgang til ulike verktøy, vask/avløp og til bruk av lakk-/ovnsrom. Atriumsrommet er tilrettelagt for denne gruppen, med god arbeidsplass og nærhet til de ulike fasilitetene. Byggeklossen på Nyhavna Vi forutsetter at piren er fylt ut på vestsiden med mulighet for å bygge ut ytterligere, som vist i kommunedelplanen. Dette gir piren en mer ortogonal geometri, som blir førende for ny bebyggelse. I motsetning til Kommunedelplanen, foreslår vi gang- og sykkelvei på nordsiden av piren, for å koble Ladestien på kaipromenaden som er begyne å vokst frem på Brattøra. Situasjonsplan1:4000 Den kreative kontoristen: Arbeider hovedsaklig på datamaskin i åpent landskap, med lav terskel for utveksling av idéer, men ønsker også å ha mulighet til å trekke seg tilbake til cellekontor eller lukket møterom. I tillegg til kontorfasiliteter, har den kreative kontoristen behov for tilgang til verksteder for utprøving av idéer og modellering. Andre etasje er de kreative kontoristenes domene. Administrasjon og drift: Nyhavna i dag Verneverdig industribygg i Kobbes gate på vei ut mot tomten Kullkrana som står på tomten i dag Utsikten mot Trondheimsfjorden fra tomten I tillegg til de kreative produsentene, brukes bygget daglig av hele driftsapparatet: De verkstedsansvarlige, renholderne, cafébesetningen og adminstrasjonen. Sekundærbrukere: Beboere i nærområdet, skoleklasser, den selvhjulpne eller den som bare er nysgjerrig: Hele vestfløyen er åpen for offentligheten, enten man vil drive med mindre støvete håndverk i tilknytning til treverkstedet, nyte en kopp kaffe ved utsikten mot fjorden eller ta en titt i galleriet. I tillegg kan man leie en plass i atriumet med tilgang til verkstedsfunksjonene rundt.

4 B A A B Plan 1. etasje 1:400

5 B A A B Plan 2. etasje 1:400 Soner og sirkulasjon i bygget Publikum Drift Ventilasjon Frisk luft Vannføring Ventilasjonen i bygget er basert på varmegjenvinning og drives av aggregatet over lagrene i første etasje. Ved hjelp av dette suges frisk luft inn utefra, og varmes opp på før det fordeles ut i alle rom. Brukt luft

6 Snitt A-A 1:400 Fasade nord 1:400 Fasade sør med tekstur 1:400

7 Snitt B-B 1:400 Foajéen Fasade vest 1:400 Fasade øst med tekstur 1:400 Bygget sett fra Ladehammerkaia

8 Materialer og konstruksjon Dobbelt takvindu 765 mm limtrebjelke 500 mm massivtresøyle Dobbelt takvindu 150 mm parapet Taktekking, 1:50 helning mot innvendig sluk migreringssperre 300 mm trykkfast isolasjon dampsperre 30 mm bærende takplate, trefiber 810 mm limtrebjelke 2 8 sekundærbjelke (cc 1200 mm) Takplan innvendige sluk Konstruksjonsdetalj av taket 1:20 Stålplater fra Norsk Stål Taket tekkes med stålplater fra Norsk Stål på Transittkaia. Klart glass Taket i atriumet har vinduer av klart glass. Matt glass Alle takvinduer, unntatt dem i atriumet er i matt glass, da lysinnslipp er det viktigste i disse rommene. Etasjeskiller i massivtre av gran Tre har flere gode egenskaper, og det er valgt til det indre bæresystemet i dekkene og i tette vegger. Dette er først og fremst på grunn av dets miljøvennlige og estetiske bidrag til bygget. Brede gulvbord i gran Alle gulv i bygget er av grantre. I tillegg til de ovennevnte egenskapene, gjør det seg godt i kombinasjon med teglstein, og er en varm kontrast mot glassveggene. Tregulv opptar også vibrasjoner og støy fra maskinene i verkstedene. Limtrebjelker og massivtresøyler Byggets indre bæresystem består av massivtresøyler og limtrebjelker, og de ytre søylene er av massivtre. Dette er valgt på grunn av treets miljøvennlige og estetiske kvaliteter. Klart glass Veggene rundt atriet og inn til verkstedene er i hovedsak i klart glass for innsyn til det som skjer i verkstedene. Trespilekledning på lukkede vegger Lukkede innervegger har trespilekledning utenpå massivtreelementene. Det tektoniske uttrykket i spilene avspeiler det håndverksmessige i bygget, og dessuten bidrar spilenes lydabsorpsjonsevne til mer behagelig akustikk. Tegl i bærevegger Bygget har bærende vegger av teglstein i både ytterveggene og den indre kjernen. Gjenbruk gjør at veggene blir satt sammen av ulike typer tegl, som gir et fint fargespill. Vindusrammer i stål, havfarget Alle vindusrammer er av stål og malt sjøgrønne - dette er både en god kontrastfarge til den rødbrune teglsteinen, samtidig som det spiller på lag med vannet som omgir tomten.