Medlemsskriv nr 1 /2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsskriv nr 1 /2012"

Transkript

1 Medlemsskriv nr 1 /2012 Beredskapsavløsning/sykeavløsning Praktikantordning i landbruket Radiobjelleprosjektet God økonomi å tilføre kalk? Hva har skjedd med timoteien? Hus og velferd for hest

2 Innhold: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Invitasjon til markedsdag på Storsteinnes 3 Beredskapsavløsning/sykeavløsning 4 Praktikantordning i landbruket, BU midler 5 Personalnytt 6 Bruk Landbruk Nord til alt lønnet arbeid på gården din 7 Landbruksdagan 9 Radiobjelleprosjektet 11 God økonomi å tilføre kalk? 12 Hva har skjedd med timoteien? 14 Hus og velferd for hest 18 Planlagte aktiviteter Utgiveradresse: Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes Tlf.: Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Redaktør: Unni Furumo Foto: Landbruk Nord Opplag: 600 2

3 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr INVITASJON TIL MARKEDSDAG PÅ STORSTEINNES 8. SEPTEMBER 2012 Landbruk Nord inviterer til markedsdag i forbindelse med Landbruksdagan. Markedet skal vise mangfoldet i jordbruket fra småskalaprodusenter av landbruk- husflid- og håndverksprodukter til lag og organisasjoner knyttet til landbruket. Bondens Marked kommer kommer du? STED: Markedsplassen vil være midt i Storsteinnes sentrum. TID: Lørdag 8. september 2012 Åpningstid: 10:00-18:00 PRIS: Vi tilbyr gratis stand-leie mot at vi får en gevinst til markedslotteriet vårt. STANDER: Det vil bli ute-stands på området. Hver utstiller må selv ha med alt utstyr som for eksempel bord, stoler, telt etc. Behov for strøm meldes inn ved påmelding. Det er tilgang på vann. PÅMELDING: Påmelding skjer ved å sende inn påmeldingsskjema via post eller e-post. Siste påmeldingsfrist: 1. august MARKEDSFØRING: Markedsdagen vil bli annonsert og omtalt i aviser i fylket. ARRANGØR: Landbruk Nord, Postboks 113, 9059 STORSTEINNES Vi har kontor i Storsteinnes sentrum. Kontortid: 08:00-15:30 mandag tom. fredag. Telefon: Fax: E-post: Hjemmeside: Kontaktperson: Anne-Kariin Staff tlf: Påmelding: Vi ønsker vel møtt til markedsdag på Storsteinnes.!!! 3

4 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Beredskapsavløsning/ Sykeavløsning Landbruk Nord er tildelt 6,1 årsverk av Fylkesmann til Beredskapsavløsning i Det betyr at vi skal fordele 6,1 årsverk i de kommuner som danner grunnlag for tildelingen. Kirsti Skog Grunnlaget beregnes utfra tilskuddsberettigede bønder etter ordningen «refusjon av avløserutgifter ved sykdom mv.» Derfor varierer det for hver enkelt kommune hvor stor stilling det er grunnlag for å ansette beredskapsavløser i. Noen kommuner lar det seg ikke gjøre da stillingsprosenten bare utgjør % stilling. Men i slike tilfeller søker vi å løse utfordringen på andre måter enn faste stillinger. Beredskapsperioden defineres som den første perioden du er sykemeldt innenfor de første 16.dagene. Det er ment som hjelp mens andre løsninger vurderes f.eks. ved lengre sykdom o.l. Refusjon av lønnsutgifter ved sykdom mv. og beredskapsavløsning er den samme. Maksimal dagsats er kr ,- pr dag. Husdyr- og plateprodusenter Veksthus produsenter Sykdom mv. Maksimalt avløser tilskudd Veksthusareal, m2 Maks. tilskudd pr.dag Kr m2 Kr. 440 Kr m2 Kr. 640 Kr m2 Kr. 860 Kr m2 Kr Kr. > > 1786 m2 Kr Det er antall dager søker er sykemeldt, og ikke antall dager søker leier avløser som er grunnlaget for utregning av maksimalt tilskudd. Lønnsutgiftene må dokumenteres. Og søknadsfristen er 3 måneder etter siste sykemeldingsdato. Det forutsettes at søker har næringsinntekt fra foretaket på ½ G eller mere fra de siste to kjente regnskapsår. Avløser må være over 16 år og ikke ha næringsinntekt fra foretaket, eller en som er ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra foretaket. Tilskudd ved svangerskap og fødsel: knyttes opp mot hvilke ytelser som er avtalt med NAV, ta kontakt for nærmere informasjon. Tilskudd kan også ytes ved innkalling til sykehus eller spesialist. Dokumentasjon kreves. Det kan gis tilskudd til avløsning ved følge av sykt barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til behandling på sykehus, institusjon eller spesialist. Hele regelverket finner du på slf sin hjemmeside, der finner du også søknadskjema. Eller ta kontakt med Landbruk Nord så hjelper vi deg. 4

5 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Praktikantordning i landbruket, BU midler Det primære målet med praktikantordningen er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Kirsti Skog Gjennom organisering og økonomisk stimulering skal ordningen medvirke til å bedre praksismulighetene i landbruksnæringen. Målgruppen er personer i alderen år som ønsker praksis og utdanning innen landbruket. Praktikantordning: Det kan gis tilskudd til inntil 60 % av foretakets kostnader til dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant tilsvarende 70 % av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er på 40 %. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. Praksis på egen, foreldres eller svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. Søknad om ordninga sendes til kommunen. Landbruk Nord kan ta ansvar for utlønning og søknad om refusjon av innvilget tilskudd. Id kontroll og skattekort, nye regler Skatteetaten har innført nye regler for Idkontroll og skattekort for utenlandsk arbeidskraft fra 1.februar i år. De nye rutinene medfører at arbeidstaker nå må møtte opp personlig for Id-kontroll. Følgende kontorer utfører ID kontroll: Kirkenes, Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Svolvær, Vadsø, Sortland og Narvik. Dokumentasjon som må tas med ved søknad om skattekort for utenlandske borgere: Pass eller godkjent ID-kort Arbeidskontrakt eller skriftlig Arbeidstilbud PS. Alle som flytter til Norge fra utlandet, og som har til hensikt å oppholde seg i landet minst 6 måneder, må melde flytting. Mere info finnes på Skatteetaten.no 5

6 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Personalnytt! Unni Furumo Arnulf Hole: Jeg begynte i Landbruk Nord 19 januar og er dermed ganske fersk. Jeg er ansatt som rådgiver. Hovedarbeidsområdet vil bli jord og plantekultur samt økonomi. I tillegg vil det bli en del prosjektarbeid, jeg har blant annet fått ansvar for Radiobjelleprosjektet. Husk kalk! Jorda trenger kalk for å gi den beste avkastningen Ta kontakt med nærmeste gjødselforhandler eller ring vår avdeling i Ballangen: Se også våre nye hjemmesider på: Jeg er 50 år gammel, bosatt i Malangen. Jeg har jobbet innenfor landbruksrelatert virksomhet hele mitt yrkesaktive liv. Jeg har tidligere jobbet som Fagkonsulent ved Landbrukskontoret i Alta. Før jeg begynte i Landbruk Nord jobbet jeg som selger i A-K maskiner i 14 år. Jeg har utdannelse som agrotekniker og jordskiftetekniker. I og med at jeg har jobbet som selger kjenner jeg en god del av medlemmene i Landbruk Nord fra før. Jeg håper at jeg kan være med å bidra til at Landbruk Nord styrker sin posisjon innenfor rådgiving. Kristin Sørensen: er tilbake i full stilling som rådgiver innen jord og plantekultur, etter et år med permisjon fra stillingen. Kalkvogn til utleie Våren 2012 fikk vi en Bredal kalkvogn til Balsfjord. Vogna eies av Franzefoss og er tilgjengelig for leie fra mai. Kalkvogna står på Storsteinnes. Ta kontakt med Landbruk Nord på tlf for mer informasjon om utleie. Pris : 50 kr pr tonn spredd kalk som faktureres av Landbruk Nord. Dersom det blir behov for å flytte vogna til en annen kommune eller bygd kommer frakt i tillegg. Kalk må hver enkelt bruker skaffe selv. Felleskjøpet kan levere 15 eller 30 tonn grovdolomitt i bulk. Ta kontakt med nærmeste FK butikk for pristilbud. Har du spørsmål om kalking ta kontakt med oss. 6

7 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Bruk Landbruk Nord til alt lønnet arbeid på gården din!!! Du kan bruke Landbruk Nord for alt lønnet arbeid du har på gården din. Hvis du har noen som skal male, setter opp gjerder, er med på steinplukking eller setter potet så kan han/hun som jobber hos deg få sin lønn gjennom Landbruk Nord. Du kan bruke ferie-/fritidstilskuddet ditt til slik lønning. Det eneste som dere må huske på er å levere skattekort, kontonummer og timeliste til oss på Landbruk Nord. Når timelister er innlevert til oss innen den 5. i en måned vil vedkommende få utbetalt sin lønn den 15. i måneden. Du som oppdragsgiver får regning hos oss ca den 10. og denne må betales før utbetalingsdatoen. Nytt beredskapsnummer: Landbruk Nord har fått nytt beredskapsnummer! Når du må ha avløser ved akutt sykdom ring: Dette telefonnummeret er betjent hele døgnet alle dager. Avløserplanlegging Det er viktig at du tidligst mulig melder ditt avløser-behov til oss på Landbruk Nord. Vi har avløsere som vil ha jobb, men de er avhengige av å kunne planlegge sin hverdag. Hvis det er lange perioder uten avløserjobb er veien veldig kort til annet arbeid. Vær flink til å bruke de avløserne vi har og gi oss beskjed i god tid om når dere har bruk for dem. Kanskje du kan samarbeide med naboen om faste dager for avløsing? Vi kan hjelpe dere hvis dere vil etablere Avløserringer, eller annet samarbeid! 7

8 Viste du at: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Nye timelister Når du bruker Landbruk Nord til utlønning av dine arbeidstakere trenger du ikke tenke på alt papirarbeid som følger med? Vi tar oss av all innrapportering og innbetalinger til skatteetaten og til NAV? Landbruk Nord har ansvarsforsikring som kan brukes hvis det skulle skje at arbeidshjelpa/ avløseren din gjør en feil som får økonomiske konsekvenser for deg? (egenandel på kr ,-, familieavløser kr ,-) Landbruk Nord har også yrkesskadeforsikring som dekker skader/sykdommer som den ansatte blir påført i arbeidstiden og på arbeidsstedet? Landbruk Nord selger arbeidsklær? Vi har jakker, bukser og dresser. Vi har ikke alle størrelser på lager, men vi bestiller og vanligvis er det 3 ukers leveringstid. Hvis du har bygge-/renoverings-/ utbedringsplaner så kan Landbruk Nord hjelpe deg med generell bygningsrådgivning? Du kan annonsere kjøp og salg av fôr, utstyr mv gratis på vår hjemmeside? Gå inn på se under menyen på venstresiden Kjøp og salg. Satsene for tilskudd til avløsning ved sykdom økte fra 1. januar 2012? Maksimalt tilskudd er nå kr 1 300,- pr. dag. Du får rådgivning innen jord og plantekultur. Om du trenger gode råd i valg av eks gjødsel, såvarer etc, ta kontakt med Landbruk Nord. Arbeidsmiljøloven krever at alle skal ha gyldig arbeidsavtale. Derfor har vi trykt opp nye timelisteblokker. Endringene er størst på baksiden av timelisten, dvs. arbeidsavtalen. For de som har egen arbeidsavtale krysser man for dette nederst på timelista og trenger ikke fylle ut noe på baksiden av timelista. Men alle andre må fylle ut arbeidsavtalen (obs. ikke gjennomslag). Arbeidsavtalen på baksiden av timelista gjelder midlertidige ansettelser og enkeltoppdrag. Det er viktig at denne blir fylt ut og underskrevet av avløser og oppdragsgiver. Det som skal fylles inn er navn på arbeidstaker og oppdragsgiver (bonde), hvilke arbeidsoppgaver (fjøsstell, melking) og arbeidstid (timer). Og underskrifter nederst. Denne fylles ut før oppdraget starter. Så fylles timelista ut, når oppdraget er over skriver begge parter under og den sendes inn til Landbruk Nord for utlønning. Lønningsdag er 15. hver måned og timelistene må derfor være inne til den 5. hver måned. Alle skal ha gyldig arbeidsavtale og dette er noe arbeidstilsynet kontrollerer på sine tilsynsrunder. Derfor er det viktig å ha gode rutiner og følge opp dette arbeidet. Utenlandsk arbeidskraft må ha egen arbeidsavtale. Ta kontakt med kontoret. 8

9 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Landbruksdagan september 2012 Landbruksdagan blir arrangert flere steder i hele Troms, men hovedarrangement på Storsteinnes i Balsfjord kommune. Anne-Kariin Staff Lørdag 8. september blir det markedsdag på Storsteinnes. Er du småskala-produsent så kan du melde deg med stand denne dagen. Se på hjemmesida vår eller ring Anne-Kariin på tlf: Det er også fint om du hjelper oss å «spre» budskapet til andre aktuelle produsenter. Det blir kursdager 15 og 16. september invitasjon kommer senere, men det vil bli mange spennende kurs å melde seg på. Sett av dagene i kalenderen allerede nå så er du klar!!! Se invitasjonen som er trykt i dette medlemsskrivet. Er du sauebonde og/eller skogeier? I forbindelse med Landbruksdagan skal vi prøve å få skole-ungdommer ut på sauleiting / eller kvisting i skogen. Er du sauebonde eller skogeier som vil ha 7.klassinger (12 13 åringer) med deg ut i skogen, ta kontakt med undertegnede. Du må ha tid til å lage ett opplegg med ungdommene og du må selvfølgelig ha tid til å være i lag med dem en dag i skogen. Kan du tenke deg å være med på dette? - ta kontakt med Anne-Kariin telefon

10 V årt mål er å ha vårens mest fornøyde kunder Du får alt i plantekultur hos oss. Gjødsel Såvarer Ensilering Plantevern Rundballeplast Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle Balsfjord. Tlf

11 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Radiobjelleprosjektet Landbruk Nord har overtatt ansvaret for radiobjelleprosjektet fra Fylkesmannen i Troms. Landbruk Nord har inngått en treårig avtale med Fylkesmannen i Troms om å drifte prosjektet. Arnulf Hole Formålet med radiobjellene er å gjøre arbeidet med tilsyn og sanking lettere. I tillegg vil det gi bedre mulighet til å dokumentere tapsårsak for dyr som omkommer på beite. Utstyret som brukes er utviklet og levert av firmaet Telespor AS. Utstyret består av en kombinert GPS mottaker og SMS-sender montert i en liten boks som festes på bjelleklaven på sauen. I tillegg til posisjoneringssystemet er det også innebygget en bevegelsessensor som hele tiden registrerer om sauen rører på seg. Den kan gi alarm om sauen blir liggende urørlig over tid. Radiobjellene kan programmeres til å rapportere med intervall fra 5 minutter til 5 dager. Normalt vil åtte timer være passe intervall. En oppnår da å få spredt rapporteringa til forskjellige tider gjennom døgnet. Saueeieren kan selv justere intervallet ved hjelp av sin egen PC. Hver radiobjelle rapporterer via GSM inn til Telespor sin server. Eieren kan følge dyras bevegelser på kart på sin egen PC ved å logge inn på denne serveren ved hjelp av eget brukernavn og passord. Det vil bli opprettet en tildelingsnemnd som skal behandle søknader om tildeling av radiobjeller. Tildelingsnemnda har representanter fra Fylkesmannen i Troms, Troms Sau og Geitavlslag og Landbruk Nord. Tildeling skjer en gang i året, søknadsfrist 15 januar. Søknad sendes Landbruk Nord. Fortrinnsvis er det beitelag som kan søke, men også enkeltpersoner kan søke dersom det ikke finnes beitelag i området. Ved tildeling vil de mest rovdyrutsatte områdene bli prioritert. Landbruk Nord ser på dette som et spennende prosjekt. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om prosjektet senere. 11

12 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr God økonomi å tilføre kalk Forsuring av dyrkajorda vår er en utvikling som vi ikke kan leve med lenger. Jordprøvene som tas hvert år viser en snikende tendens til at mer og mer av arealene vi bruker innenfor landbruket får lavere ph. Stramme økonomiske rammer bidrar til at en lett utsetter både kalking og grøfting med de negative virkninger dette får. John Grønås Hvorfor kalke? Å kutte ut kalking får raskt konsekvenser for grovfôravlingene, og dermed også for økonomien. Kalking er en lønnsom investering og viktig for god plantevekst. Det hjelper lite med godt plantemateriale og optimal gjødsling dersom ph er så lav at plantene ikke tar opp de næringsstoffene de trenger. Optimal ph gir ikke bare bedre opptak av plantenæringsstoffer, men fører også til bedre jordstruktur, bedre spiringsforhold og økt rotutvikling. Positiv bakteriologisk aktivitet og dermed raskere nedbryting av organisk materiale og frigjøring av næringsstoffer, er også viktige momenter og ta med når en skal vurdere kalkingsbehovet. I alle jordprøver vi tar blir det analysert for ph i jorda. Det betyr at gårdbrukerne selv kan følge med på kalkingsbehovet på de enkelte skiftene. I mineraljord bør ph være mellom 5,7 6,5 mens vi i myrjord kan tolerere litt lavere ph. Forsuring i jord skyldes - Naturlige forsurende prosesser ved nedbryting av organisk materiale - Bruk av mineralgjødsel - Sur nedbør - Plantenes opptak av næringsstoffer - Utvasking på grunn av nedbør og avrenning. Kalkbehovet Kalkmengder som må tilføres er avhengig av jordas bufferevne (jordas evne til å motstå ph-endring). Bufferevnen øker med leir- og humusinnholdet. I en moldfattig sand eller siltjord trenger en ca. 10 kg CaO (eks 20 kg kalksteinsmel) for å øke ph med 0,1 enhet/daa. Tilsvarende ph-økning i f.eks. moldholdig mineraljord trengs det 50 kg CaO/daa eller 100 kg kalksteismel. Det meste av dyrkajorda vår har en ph mellom 5 og 6, men det er ikke uvanlig at vi finner både høyere og lavere verdier når vi analyserer for ph. På grunn av forsuringsprosessene vil ph-verdien synke hvis vi ikke tilfører kalk. Optimal ph har stor betydning for tilgjengeligheten av plantenæringsstoffer. Lav ph derimot, kan føre til både næringsmangel og forgiftning, eksempelvis frigjøring av giftig aluminium som en vet skader plantene. Praktisk utførelse av kalking I områder med grasdyrking kan en kalke på enga, men best er det å få molda kalken inn i jorda, dvs at man kalker i åpen åker. Kalking kan utføres både vår og høst, men ofte har en noe bedre tid å kalke om høsten. Å kalke før pløying er det letteste, men det er en viss fare for at kalken kommer vel dypt når en pløyer. Å spre kalken etter pløying fører oftest til bedre innmolding og jevnere fordeling av kalken når en harver. Hvor store mengder kalk vi bruker i de enkelte tilfellene vil være avhengig av jordanalyse, jordart og hvilke vekster en skal dyrke. Veiledningstjenesten er behjelpelig å foreslå kalktype og mengde ved behov. Jordprøver er viktig for å fastslå ph i jorda. 12

13 1111(4b) Årets traktor (4D) Den nye 7R Revolusjonen 7R - den ultimate opplevelsen! 7R-serien har mer av det som entreprenører og bønder vil ha i en traktor. Mer allsidighet: Tilpasset til et bredt spekter av redskaper. Integrert trepunktsløft og kraftuttak foran, leveres som tilleggsutstyr. Kraftig tre punkts hydraulikk bak. 3 kraft - uttakshastigheter. Flere hydraulikk alternativer. Fargekodede SCV-spaker og tilkoblinger. Utmerket manøvreringsevne ute på jordet. Stiv ramme. Mer GreenEfficiency: Diesel-only teknologi. Stage III B-kompatibel 6,8 l. eller 9,0 l. PowerTech PSX & PVX motorer med hk (97/68EC ved nom. turtall med IPM). Mer overføring av kreftene til bakken. Høyere ytelse for entreprenører og bønder med store arealer. Bedre komfort og vegegenskaper: Et robust og lettere design. Valg av trans - misjoner. Eksklusiv ActiveCommand-styring. Romslig og lydsvakt CommandView II førerhus. 360 graders sikt. Fullstendig oppdatert CommandArm-betjening. ActiveSeat eller ny hydraulisk avfjæring av førerhus (HCS +). Skinninteriør. Ekstra TLS Plus aksel. Økt drivstofftank kapasitet. Mer intelligent teknologi: PowerGard vedlikeholds - program. Avanserte teknologiløsninger - slik som ServiceADVISOR Remote for optimal service. Minimale driftskostnader. Få mer-i-1. Snakk med Felleskjøpet. I dag. Journalister fra 20 land var enige, og gav prisen for "Årets traktor 2012" til John Deere t h Tor-Geir Nilsen Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Arbeidssted: TROMSØ Vidar Hammer Stilling: Salgssjef TTR/ Salgskonsulent Mobil: E-post: Arbeidssted: HARSTAD Leif Erik Kleivbakk Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: t h Arbeidssted: BODØ Asbjørn Stein Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Arbeidssted: BRØNNØYSUND

14 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Hva har skjedd med timoteien? Vi har fått mange henvendelser de siste par årene om at timoteien gir dårligere avling og ser ut til å gå tidligere ut enn før. Engmo passerte ikke DUS-testen omkring 1994, men det ble gitt årlig dispensasjon for salg av den inntil en ny og like god/bedre sort kom på markedet. Timotei Engmo ble i 2005 erstattet med timoteisorten Nordeng. Kristin Sørensen Historie Timotei har vært dyrket i Norge i ca 200 år. Fra 1860 økte arealet med kunsteng betydelig, hovedsakelig basert på importert frø. Fra 1890 var vi omtrent sjølberga med frø. Timotei er en kryssbestøver, og en timoteipopulasjon vil bestå av en rekke ulike genotyper med ulik dyrkingsverdi. Med bakgrunn i dette førte klima og lokale dyrkingsforhold til at det etter hvert utviklet seg stedegne sorter. Engmo er resultat av en slik utvikling. Den ble samlet inn fra Troms fylke, og har sin opprinnelse i frø fra Finland og Trøndelag. Den ble godkjent som sort i Det er stor forskjell mellom timoteisorter for sørlige og nordlige områder. De nordlige sortene kommer raskt i gang om våren, og gir en stor førsteslått, mens andreslåtten er heller mager. De sørlige sortene har som regel en akseptabel førsteslått, mens andreslåtten er langt større enn det de nordlige sortene kan prestere. De fleste lokale sortene er gått tapt, men på 1970-tallet ble det samlet inn frø fra eldre enger i Nord-Norge (på -80 tallet også i Sør-Norge). Dette materialet er lagret i Nordisk Genbank og har dannet en del av grunnlag for foredlingsarbeidet i ettertid. Det tar år fra en ny sort er krysset fram til den kan søkes inn på den offisielle sortslista. I den forbindelse må sorten bestå DUS-test (Distinctness, Uniformity, Stability). Tester som undersøker om sorten er stabil, ensartet og om den kan skilles fra andre liknende sorter. Forsøk Nordeng er foredlet fram fra utvalg i Engmo (3/4) og Grindstad (1/4). Institutt for Genetikk og Planteforedling ved UMB og Bioforsk Nord Holt samarbeidet om dette arbeidet. I gjennomførte Bioforsk veiledningsprøving av nye timoteisorter. Målesorter var Engmo og Vega. 4 nummersorter ble testet ut, deriblant Nordeng. Det ble lagt ut 12 felt, 6 i Nord-Norge og 2 i fjellbygdene i Sør-Norge. 4 av feltene gikk ut. I vårt område lå feltet hos Odd Kjellmo i Målselv ( ). Timotei i skyting juni

15 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr TL timoteisortar for Nord-Norge og fjellbygdene Middeltal for felt i Nord-Norge ut 2004 Avling, kg ts/daa Andel i Ts% Ts% Dekn. Legde Sådd sort 1.sl 2.sl Sum 1. sl, % 1.sl 2.sl vår, % 1.sl 1.sl 2.sl Tal felt Vega ,6 18, Engmo ,5 18, GpTi ,5 18, LøTi ,4 18, LøTi ,4 18, Noreng (GpTi8906) ,2 18, middelfeil 6,8 7,7 8,9 0,5 0,20 0,20 1,3 2,8 1,2 1,2 p-verdi 0,19 0,07 0,42 0,002-0,31-0,16 0,17 0,007 (*) ** ** TL timoteisortar for Nord-Norge og fjellbygdene Middeltal TL995205, Midt-Troms (To slåttar i 2002) Avling, kg ts/daa Ts% Ts% Dekn. Legde Sådd sort 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl vår, % 1.sl 1.sl 2.sl Vega ,2 16, GpTi ,4 15, LøTi ,1 17, Engmo ,6 16, Noreng (GpTi8906) ,1 16, LøTi ,6 16, middelfeil 11,7 13,5 0,34 1,3 1,6 1,3 p-verdi 0,27 0,35 0,44 0,19 0,37 - TL timoteisortar for Nord-Norge og fjellbygdene Middeltal for fjellbygdene i Sør-Norge ut 2003 To felt, Trysil/Engerdal og Midt-Gudbrandsdal Avling, kg ts/daa Ts% Ts% Dekn. Legde Sådd sort 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl vår, % 1.sl 1.sl 2.sl Tal felt Vega ,8 20, Noreng (GpTi8906) ,7 18, LøTi ,8 18, LøTi ,5 16, Engmo ,8 18, GpTi ,0 17, middelfeil 35,3 23,9 0,75 1,4 9,0 0,7 p-verdi - 0,11-0,24 0,44 0,50 15

16 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr TL9952 Timotei for Nord-Norge og fjellet i sør NIR-analysar ut 2003 Samla over år: (9 felt 1. sl, 6 felt 2. sl) FEm/kg tørrstoff Råprotein, % av ts Fordøyelighet, % ts NDF, % av ts Vassl. karbohydr. Aske, % av ts 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl Engmo 0,800 0,924 11,7 14,1 66,8 75,9 62,6 49,7 12,7 20,1 5,6 7,1 Vega 0,794 0,917 11,3 13,5 66,4 75,7 62,8 50,2 13,2 19,5 5,5 7,0 GpTi8905 0,796 0,912 11,4 13,8 66,6 75,3 62,7 51,0 12,7 18,5 5,6 7,2 Noreng (GpTi8906) 0,799 0,908 12,1 14,0 66,7 75,0 62,6 52,8 11,6 16,6 5,9 7,2 LøTi8801 0,790 0,908 11,6 14,2 66,0 74,9 62,8 51,1 12,6 17,6 5,5 7,3 LøTi9001 0,792 0,904 11,5 13,7 66,2 74,7 62,4 51,8 12,7 18,3 5,5 7,1 middelfeil 0,004 0,005 0,21 0,22 0,31 0,38 0,53 0,73 0,30 0,64 0,09 0,13 p-verdi >0,5 0,12 0,10 0,20 >0,5 0,21 >0,5 0,07 0,01 0,009 0,08 >0,5 (*) * ** (*) Små forskjellar og få felt bak gir få statistisk sikre utslag Resultater I gjennomsnitt for alle felt var det ikke sikre forskjeller mellom sortene i førsteslåtten. I andreslåtten Resultater var det sikre utslag for at Vega og Nordeng gav høgest avling. Det var ikke sikre forskjeller I gjennomsnitt mellom for alle sortene felt var for dekking et utvalg av i Engmo, timotei og om skulle våren i (vinterherdighet), men kan hive fram eller noen andelen timotei det ikke ved sikre førsteslåtten. forskjeller Engmo så måte og Nordeng ha gode hadde gener. minst Som legde spørsmål i feltene. som Det kanskje var ikke kan gi sikre forskjeller mellom sortene i tørrstoffinnhold i for nevnt de forskjellige besto ikke sortene, Engmo men Engmo en pekepinn? viser tendens Vekst til å score høgest førsteslåtten. av sortene I andreslåtten for energinivå, DUS-testen fordøyelighet å bli og godkjent vannløselig sesongen karbohydrat. har strekt seg litt i var det sikre utslag for at for sortslista. Videre hadde begge ender de siste Og Vega vinneren og Nordeng er gav Noreng lav andel totalt årene. I Troms og Timoteisorten høgest avling. Noreng Det var ikke (godkjent ufordøyelig i 2002) viste NDF. gjennom Det som mange Finnmark forsøk at har den det var ikke vintersterk vært nok sikre til forskjeller å matche mellom Engmo, og i tillegg trekker hadde mest den ned for noe sorten bedre gjenvekstevne tradisjon for å etter ta en slått. stor Noreng er sortene også basert for dekking på et av utvalg i Engmo, er lavt innhold og skulle av i vannløselig så måte ha gode 2. slått gener. av timoteienga. Som nevnt Men besto ikke timotei Engmo om våren DUS-testen for å bli karbohydrater. godkjent for Også sortslista. i den Videre nå hadde høster Noreng flere to ganger, lav andel totalt ufordøyelig (vinterherdighet), NDF. eller Det som trekker offisielle mest verdiprøvinga ned for sorten sto er lavt men innhold gjødsler av vannløselig kanskje ikke så karbohydrater. andelen timotei Også ved førsteslåtten. Nord-Norge Engmo og og fjellbygdene Nordeng i avling Sør-Norge. enn Vega Engmo i Nord- var ikke med Forsøksresultatene i verdiprøvinga ( ) kan tyde i den offisielle den godt, verdiprøvinga med høgere sto den godt, mye med sterkere? høgere avling enn Vega i hadde men ble minst tatt legde med i i feltene. veiledningsprøvinga Norge og fjellbygdene som vist i resultatene i Sør- på at over. Engmo Siste er men noe ikke raskere minst; den Det var besto ikke DUS-testen, sikre forskjeller og ble i Norge. rettsbeskyttet Engmo i var ikke med i ute enn Noreng og gir litt tørrstoffinnhold for de forskjellige sortene, verdiprøvinga ( ) bedre 1. slått, mens Noreng Praktisk tilnærming men men ble tatt med i tar igjen forspranget i en Engmo viser tendens til å veiledningsprøvinga som vist større 2. slått. For å utnytte Hvorfor opplever da mange gårdbrukere i Troms og Finnmark at Nordeng ikke holder mål i score høgest av sortene for i resultatene over. Siste men potensialet til Noreng, må det praktisk dyrking? Vi har ikke noen svar som baserer seg på lokale forsøk de siste årene energinivå, fordøyelighet og ikke minst; den besto kanskje gjødsles noe men kan hive fram noen spørsmål som kanskje kan gi en pekepinn? Vekstsesongen har vannløselig karbohydrat. DUS-testen, og ble kraftigere til 2. slåtten enn vi strekt seg litt i begge ender de siste årene. I Troms og Finnmark har det ikke vært rettsbeskyttet i tidligere har anbefalt?! tradisjon Og vinneren for å er ta en stor 2. slått av timoteienga. Men nå høster flere to ganger, men gjødsler kanskje Timoteisorten ikke så Noreng mye sterkere? Praktisk Forsøksresultatene tilnærming kan tyde Fokuset på at Engmo på økt er noe raskere ute enn (godkjent Noreng i 2002) og gir viste litt bedre 1. Hvorfor slått, mens opplever Noreng da mange tar igjen forspranget fôrenhetskonsentrasjon i større 2. i slått. For å gjennom utnytte potensialet mange forsøk til Noreng, at gårdbrukere må det kanskje i Troms gjødsles og noegrovfôret kraftigere har til også 2. slåtten økt de enn vi tidligere den var vintersterk har anbefalt?! nok til å Finnmark at Nordeng ikke siste årene. Det har muligens matche Engmo, og i tillegg holder mål i praktisk ført til en litt tidligere slått av Fokuset hadde den på noe økt bedre fôrenhetskonsentrasjon dyrking? Vi i grovfôret har ikke noen har også timoteienga økt de siste årene. og vil Det igjen har muligens gjenvekstevne ført til etter en litt slått. tidligere svar slått som av timoteienga baserer seg på og vil igjen fordre fordre noe økt noe gjødseltildeling for å ta en størst økt gjødseltildeling Noreng er også for basert å ta på en størst lokale mulig forsøk 2. slått. de siste årene mulig 2. slått. 16

17 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Timoteigjenlegg med dekkvekst juni 2008 På næringsfattig jord, og jord med lav ph (dårlig kalktilstand) vil ensidig næringstilførsel i form av nitrogenrike gjødselslag (eks kalksalpeter) til 2. slåtten tære mer på plantenes reserver i rota i gjenveksten, enn ved en balansert gjødseltildeling. For å sikre at planten er best mulig rustet for vinteren er ei god rot og godt med opplagsnæring særdeles viktig. Tips: bruk samme fullgjødselslag til 2. slåtten som til 1. slåtten, men reduser mengden til ca det halve. På næringsrik jord med ph ca 6 og med møkktildeling til førsteslåtten, vil en kunne gi et rimelig fullgjødselslag (høg N-andel) eller ei ensidig N-gjødsel til 2. slåtten. De siste årene har også vintrene vært tøffe, med mye barfrost før jul, lite snø og flere mildværsperioder i løpet av vinteren. Vi har dessverre ikke nyere forsøksresultater med Engmo og Nordeng i samme felt, etter at veiledningsprøvinga som nevnt over var avsluttet, men kanskje vil de tøffe vintrene vi har hatt de siste årene tyne en sort med Grindsted i anene mer enn godt er i forhold til en sort som avslutter vekstsesongen tidligere (Engmo)? Uansett: god agronomi må stå i høgsetet, og det er viktig at forholdene for god overvintring legges best mulig til rette: ph > 6, ikke høste enga for seint eller stubbe for lavt, balansert næringstilførsel gjennom sesongen, forebygg pakkingsskader, osv. Hva skjer? En ny serie med nye timoteisorter legges ut til sommeren. Bioforsk Løken har ansvaret for serien. Ett av feltene skal Landbruk Nord ha det forsøkstekniske ansvaret for, og det skal ligge hos Halvar Olufsen i Målselv. Det blir spennende å se hvordan Noreng greier seg sammenlignet med nye sorter. Vi har også gående tre felt med timotei Noreng, engsvingel og kløver med ulike gjødselmengder og to høstetider (intensiv drift). Feltene var anlagt i 2010 og vil etter hvert gi resultater som vil bli brukt i gjødselplanlegginga i årene som kommer. Kilde: Kristin Daugstad, Timoteiforedlinga i Norge nye sortar, Bioforsk Grønn Kunnskap ikbviewer/content/15613/ s _k.daugstad.pdf Tor Lunnan, Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene, Bioforsk Fokus Nr ikbviewer/content/27339/ f_1_19_lunnan.pdf Plantesortsnemda. offisiell-sortsliste 17

18 God agronomi gir godt grovfôr Grøfting, kalking, riktig gjødsling og slåttetidspunkt er avgjørende for kvaliteten på grovfôret. Når en i tillegg supplerer husdyrgjødsla med rett mengde nitrogen og svovel, vil du sikre høye grovfôravlinger - med god kvalitet Kunnskap gir vekst - Yara støtter Norsk Landbruksrådgiving Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil

19 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Planlagte aktiviteter sommeren Vi planlegger en del aktiviteter i løpet av sommeren og høsten Dette gjelder blant annet markdager, grovfôrskole og plantevernkurs. For noen av disse arrangementene har vi fastsatt dato, og for noen spikres datoen og nærmere sted senere. Ellen Reiersen Aktivitet Dato og sted Tema Markdager, agronomiprosjektet Onsdag 13. juni, Lyngen (arr. Troms Landbruksrådgiving). Fredag 15. juni, Nord- Troms. Mandag 18. juni, Fagerfjell. Tirsdag 26. juni, Salangen. Markdager Fredag 22. juni, Kåfjord. Ugras og grønnfôr. Økologisk grupperåd Markvandring før slåtta, ugras, ensilering, slåttetidspunkt, (ØKO-melk-prosjektet). Bringebær økologisk felt. Markvandringer potet Grovfôrskole Målselv (Siste del av agronomikurset som startet i 2011.) Plantevernkurs Nybegynner Funksjonstesting av åkersprøyter Bygdemøter Sist i august, Skibotn. August/september, sted ikke bestemt Torsdag 14. juni, Nordreisa. Fredag 15. juni, Malangen. August/september, Balsfjord. August/september, dato kommer. Nord-Troms. Fra sist i juli, Midt-Troms. Annenhver uke fram til høsting. Torsdag 9. august, Målselv. Onsdag 22. august, Målselv. Tirsdag 9. oktober, Målselv. Torsdag 23. og fredag 24. august. Der flest påmeldte. August/september. Hjemme på gården eller etter avtale. Oktober, november, desember. NB! Noen forandringer kan forekomme. Drenering. Markdager på arealer som trenger drenering. Her vil det bli noen nyttige tips å hente for de som har vassjuk jord, eller bare trenger enkle tiltak for å få vannet unna jordene. Potet. Åpent tema Ugras, kløver, belgvekster. Vekstskifte, mikroliv i jorda, kalking. Egenandel kr 200,- for de som ikke har potetråd. Produksjonstilskudd og agronomi. Markvandring og om grovfôrøkonomi. Egenandel. Markvandring og kurs grovfôr. Egenandel. Kursdag, grovfôr. Egenandel. Ved å gjennomføre dette kurset, får du sertifikatet som trenges for å få kjøpt plantevernmidler. Kurs som avsluttes med eksamen. Mattilsynet krever at åkersprøyta skal testes hvert 5. år. Nå har du sjansen til å få sertifisert åkersprøyta di. Ta kontakt med Arnulf Hole tlf eller Hilde Nøstvik, tlf om du er interessert. Åpent tema. 5 møter på ulike steder. Ønsker du/dere at vi kommer til deres bygd, ta kontakt! Ellers skal vi anlegge 3 demonstrasjonsfelt med ulike grassorter og vi fortsetter arbeidet med forsøksfelt og prognosehøsting. Vi ser fram til en sommer med mye aktiviteter og oppfordrer gårdbrukere og andre til å stille opp på de ulike arrangementene. 19

20 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Hus og velferd for hest Forskere og rådgivere fra de nordiske landene og USA var i fjor samlet på Island for å utveksle erfaringer rundt hestehold og stallbygging. I løpet av to dager var det 25 foredrag og to befaringer som bidro til to utbytterike dager. Marit Gåre To Islandske herrer! Hestehold i de nordiske landene er i relativt likt, med unntak av Island. Hesten er en viktig del av islendingenes kultur. Hester som ikke er i trening er i stor grad ute og er i flokk. Hester i trening blir holdt i staller. Og i nærheten av Reykjavik finner man egne boligfelt for stallbygg med luftegårder. Mange islendinger bruker mye av fritiden sin i stallen og mange staller har godt utstyrte sosiale rom. Flere staller har også egne områder for trening av hest. Ny stallbygg med bokser og treningsområde i husdyrrom 20

21 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Storvolte i midten av stallen med bokser rundt i åttekantet stall Strø kan koste mer enn grovfôr på Island. Talledrift i boks var ikke uvanlig, og hest ble holdt på gummiert spalteplank. Islendingene har også tradisjon for å ha flere hester i en boks. Hestehold i Norge, Sverige og Danmark er relativt likt og regelverket for oppstalling og hold av hest er derfor for det meste likt. Unntaket er at i Norge er det lov å bygge spilt, i Sverige er det forbudt å bygge nye spilt, mens Danmark har totalforbud mot spilt. Krav til boksstørrelse er likt i Sverige og Norge, arealkravet er noe større i Danmark. Regelverket stiller krav til ventilasjon, og hestens sosiale behov er forsøkt ivaretatt i alle tre landene. Det er forsøkt å implementere forskning på hestevelferd inn i lovgivningen. De Nordiske landene samarbeider i stor grad rundt forskning på hest. Norge sitt bidrag har bland annet vært å forske på termoregulering på hest. Både i Norge, Sverige og Danmark er det krav til at hester skal være ute daglig. Hester som går ute hele døgnet, skal ha tilgang til tørr og trekkfri liggeplass (3 vegger og tak). Levegg på islandsk vis Nedre kritiske temperatur (NKT) er den temperaturen hvor dyret får økt behov for å produsere varme for å beholde kroppstemperaturen. NKT avhenger av hestens vekt, pelslengde, fôrtilgang, rase. Gradvis tilpassing til kalde temperaturer er også viktig. Effekt av dekkenbruk vil være en del av videre forskning. 21

22 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Fra Sverige fikk vi høre om spennende forskning på riktig utforming av stallinnredning. Svenskene har gjort forsøk på å måle hvor hardt en hest kan sparke, slik at det blir mulig å beregne hvilke styrke rekkverk må holde. Dessverre opplever man at hester sparker i stykker standardinnredninger og kan bli hengende fast og bli skadet. Hesten er flokkdyr og stallinnredninger som gir mulighet for sosial kontakt, at hester ser at det er andre hester i nærheten, vil gi en roligere stall. Hingstestallen på Flyinge (svensk avlsstasjon) har tette boksvegger nederst og dobbel sprinkelvegg øverst. Hingstene ser hverandre, men de blir forhindret fra å skade hverandre. Dette har medført mindre grad av aggressiv adferd, enn tidligere da man hadde tette vegger. Kraftfôrstasjon for hest Danskene har forska på gruppehold av Hest (flokkadferd). Hesten er i utgangspunktet et flokkdyr og fordelene med å ha hest i flokk er mange. Hos hest i løsdriftssystemer mener man at man har mindre stereotypier og mindre aggressivitet, altså er det mindre fare for at hesten skader seg selv og vi får lykkeligere hester. Men hold av hest i flokk må læres og utfordringene er flokk-sammensetning, gruppestørrelse og stabilitet i flokken (innføring av nye dyr og uttak av dyr som er integrert i flokken). Utforming og plassering av hus og fasiliteter for hvile og foring må gjøres riktig. Studiene viste at i forsøksgruppene var det større andel av trusler enn av aggressiv adferd med fysisk kontakt. Samtidig så man sosial kontakt av positiv karakter slik som lek, sosial stell av hverandre (klø hver andre og lignende) og hilseadferd. 22

23 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Liggehall med gummimatter, sandbed og flere utganger Hos andre dyreslag har man funnet mindre aggressiv adferd ved å skille kjønn, men i de gruppene av islandshest og ridehester, som ble undersøkt i studien fant man ingen økning i aggressiv adferd og skader ved blanding av kjønn (hopper og valakker). I et av de finske foredragene fikk vi høre mye om strø for hest. Valg av riktig strø er viktig for å redusere støv, mugg, ammoniakk, bakterier og toksiner. Aktuelle strøvalg er sagflis, sagspon, halm, torv og papir. Finnene hadde og fokus på å reinhold av luftegårder i form av å redusere uønskede bakterier som kan gi sykdomssmitte og minske forurensning. Fra Pennsylvania State University i USA kom Eileen Wheeler. Hun holdt flere gode foredrag og spesielt ett om bygging av staller. Dessverre vektlegges betydningen av tilstrekkelig og god ventilasjon altfor lite og altfor mange staller bygges med dårlige løsninger. Systemene må være enkle for ungdom å håndtere og de må gi tilstrekkelig luftskifte for å redusere støv, fukt, sykdomsfremkallende organismer (phatogener) ammoniakk og lukt. Litt for mange staller blir bygd uten at man kontakter konsulenter som har erfaring med bygginger for husdyr, og er det lett at man undervurderer ventilasjonsbehovet. Store vinduer og åpent interiør er har og fordeler. Materialvalg og utforming av stallen vil og være viktig for bedre sikkerhet og trivsel for dyr og mennesker i stallen. VI Kjøper, henter og fjerner skrapjern, Kabel og metaller. KontaKt oss på telefon Vaskespilt på islandsk vis 23

24 Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Praktikantordningen i landbruket. Veiledningshefte

Praktikantordningen i landbruket. Veiledningshefte Praktikantordningen i landbruket Veiledningshefte Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 2 2 Formål og målgruppe... 2 3 Lønn og andre arbeidsvilkår... 2 4 Varighet på praksisperioden...

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll fra 01.februar 2012 Id-kontroll av utenlandske arbeidstakere ble innført 01.

Detaljer

Tilskot til avløysing ved sjukdom mv.

Tilskot til avløysing ved sjukdom mv. Tilskot til avløysing ved sjukdom mv. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. august 2013 1. Føremål Føremålet med tilskot etter denne forskrifta er å medverke til å dekkje kostnadene til avløysing i jordbruket.

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda Landbrukstjenester Sør Til tjeneste for kunden og bygda Landbruksvikarordningen gir deg trygghet ved sykdom Alle husdyrbrukere med rett til avløsertilskudd, har rett på landbruksvikarvikar ved sykdom og

Detaljer

Praktikantordningen i landbruket

Praktikantordningen i landbruket SLF-410 Veiledningshefte Praktikantordningen i landbruket Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Formål og målgruppe 2 3 Lønn og andre arbeidsvilkår 2 4 Varighet på praksisperioden 3 5 Søknad om praksisplass

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012

Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012 Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012 Forsikringer Russiske landbrukspraktikanter Landbruksdagan i Troms med kurs på Malangen brygger Lønnstariffer pr. 1.4.2012 Arbeidsgiver - oppdragsgiver - arbeidstaker Kan

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Frist for påmelding er senest fredag 19. februar 2010.

Frist for påmelding er senest fredag 19. februar 2010. Seksjonsledere/kontaktpersoner i alle seksjonene Fagforeningene Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 10/384-1 430 13.01.2010 Marita Orvik Berg / tlf. 77 66 23 02 INVITASJON TIL TEMADAGER "PERSONVERN

Detaljer

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist Du er fast ansatt i Right Bemanning AS fra du har fått et aktivt oppdrag av oss. Vi utbetaler lønn/feriepenger, og vi innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Selv om du er ansatt hos Right bemanning,

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke

Detaljer

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb inviterer deg til årets SEEK AND FIND 2015 for Kråkstad, Siggerud og Ski Ungdomsskole PREMIE TIL DITT LAG? FREDAG 18. SEPTEMBER 2015

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal?

Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal? Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal? Gå inn på: https://www.eidsvoll.kommune.no Opplysningene om lag og foreninger ble ikke flyttet over fra gammel til ny portal.

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013 Sole, 10.01.2013 Søknadsomgangen i januar 2013 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad Wespa eller papir

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

1. vara.: Jan Arne Waltenberg, Lyngen kommune 2. vara.: Terje Johansen, Dyrøy kommune 3. vara.: May Kjellaug Pettersen, Lyngen kommune

1. vara.: Jan Arne Waltenberg, Lyngen kommune 2. vara.: Terje Johansen, Dyrøy kommune 3. vara.: May Kjellaug Pettersen, Lyngen kommune STYRET Etter årsmøte har styret hatt følgende sammensetning: Styreleder: Widar Skogan Driver med melkeproduksjon på ku. Kjøttproduksjon på sau i Balsfjord kommune. Nestleder: Alf Arild Sandvoll Driver

Detaljer

Rask separering av stallstrø og gjødsel. spar penger spar strø spar tid

Rask separering av stallstrø og gjødsel. spar penger spar strø spar tid Rask separering av stallstrø og gjødsel spar penger spar strø spar tid Effektiviser dine daglige stallrutiner Spar penger jobb raskere med Stall Shifter Spar 30-50% strø Få lavere driftskostnader Jobb

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

FRAMTIDIG LANDBRUKSUTDANNING

FRAMTIDIG LANDBRUKSUTDANNING Betre byrdi du ber 'kje i bakken enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns trøyst FRAMTIDIG LANDBRUKSUTDANNING Egil Hitland Avdelingsleder Naturbruk LANDBRUKS- OG MATSEKTOREN

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Bemanningshuset. Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER!

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER! VI TILB DU Y R KAPASITETEN TRENGER! Svane Bemanning AS Er et landsdekkende bemannings selskap fleksible og effektive konsulent- og bemannings lengre oppdrag innenfor Svane Bemanning AS Er i hovedsak en

Detaljer

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte Til voksne og ungdom med CP foreldre Januar 2017 CP foreningen i Buskerud inviterer til ny LIKEMANNSAMLING VÅREN 2017 for ungdom og voksne med CP og andre interesserte på Sundvolden hotell helgen 17.-19.

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer