Medlemsskriv nr 1 /2012

Transkript

1 Medlemsskriv nr 1 /2012 Beredskapsavløsning/sykeavløsning Praktikantordning i landbruket Radiobjelleprosjektet God økonomi å tilføre kalk? Hva har skjedd med timoteien? Hus og velferd for hest

2 Innhold: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Invitasjon til markedsdag på Storsteinnes 3 Beredskapsavløsning/sykeavløsning 4 Praktikantordning i landbruket, BU midler 5 Personalnytt 6 Bruk Landbruk Nord til alt lønnet arbeid på gården din 7 Landbruksdagan 9 Radiobjelleprosjektet 11 God økonomi å tilføre kalk? 12 Hva har skjedd med timoteien? 14 Hus og velferd for hest 18 Planlagte aktiviteter Utgiveradresse: Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes post@landbruknord.no Tlf.: Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Redaktør: Unni Furumo Foto: Landbruk Nord Opplag: 600 2

3 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr INVITASJON TIL MARKEDSDAG PÅ STORSTEINNES 8. SEPTEMBER 2012 Landbruk Nord inviterer til markedsdag i forbindelse med Landbruksdagan. Markedet skal vise mangfoldet i jordbruket fra småskalaprodusenter av landbruk- husflid- og håndverksprodukter til lag og organisasjoner knyttet til landbruket. Bondens Marked kommer kommer du? STED: Markedsplassen vil være midt i Storsteinnes sentrum. TID: Lørdag 8. september 2012 Åpningstid: 10:00-18:00 PRIS: Vi tilbyr gratis stand-leie mot at vi får en gevinst til markedslotteriet vårt. STANDER: Det vil bli ute-stands på området. Hver utstiller må selv ha med alt utstyr som for eksempel bord, stoler, telt etc. Behov for strøm meldes inn ved påmelding. Det er tilgang på vann. PÅMELDING: Påmelding skjer ved å sende inn påmeldingsskjema via post eller e-post. Siste påmeldingsfrist: 1. august MARKEDSFØRING: Markedsdagen vil bli annonsert og omtalt i aviser i fylket. ARRANGØR: Landbruk Nord, Postboks 113, 9059 STORSTEINNES Vi har kontor i Storsteinnes sentrum. Kontortid: 08:00-15:30 mandag tom. fredag. Telefon: Fax: E-post: post@landbruknord.no Hjemmeside: Kontaktperson: Anne-Kariin Staff tlf: Påmelding: Vi ønsker vel møtt til markedsdag på Storsteinnes.!!! 3

4 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Beredskapsavløsning/ Sykeavløsning Landbruk Nord er tildelt 6,1 årsverk av Fylkesmann til Beredskapsavløsning i Det betyr at vi skal fordele 6,1 årsverk i de kommuner som danner grunnlag for tildelingen. Kirsti Skog Grunnlaget beregnes utfra tilskuddsberettigede bønder etter ordningen «refusjon av avløserutgifter ved sykdom mv.» Derfor varierer det for hver enkelt kommune hvor stor stilling det er grunnlag for å ansette beredskapsavløser i. Noen kommuner lar det seg ikke gjøre da stillingsprosenten bare utgjør % stilling. Men i slike tilfeller søker vi å løse utfordringen på andre måter enn faste stillinger. Beredskapsperioden defineres som den første perioden du er sykemeldt innenfor de første 16.dagene. Det er ment som hjelp mens andre løsninger vurderes f.eks. ved lengre sykdom o.l. Refusjon av lønnsutgifter ved sykdom mv. og beredskapsavløsning er den samme. Maksimal dagsats er kr ,- pr dag. Husdyr- og plateprodusenter Veksthus produsenter Sykdom mv. Maksimalt avløser tilskudd Veksthusareal, m2 Maks. tilskudd pr.dag Kr m2 Kr. 440 Kr m2 Kr. 640 Kr m2 Kr. 860 Kr m2 Kr Kr. > > 1786 m2 Kr Det er antall dager søker er sykemeldt, og ikke antall dager søker leier avløser som er grunnlaget for utregning av maksimalt tilskudd. Lønnsutgiftene må dokumenteres. Og søknadsfristen er 3 måneder etter siste sykemeldingsdato. Det forutsettes at søker har næringsinntekt fra foretaket på ½ G eller mere fra de siste to kjente regnskapsår. Avløser må være over 16 år og ikke ha næringsinntekt fra foretaket, eller en som er ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra foretaket. Tilskudd ved svangerskap og fødsel: knyttes opp mot hvilke ytelser som er avtalt med NAV, ta kontakt for nærmere informasjon. Tilskudd kan også ytes ved innkalling til sykehus eller spesialist. Dokumentasjon kreves. Det kan gis tilskudd til avløsning ved følge av sykt barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til behandling på sykehus, institusjon eller spesialist. Hele regelverket finner du på slf sin hjemmeside, der finner du også søknadskjema. Eller ta kontakt med Landbruk Nord så hjelper vi deg. 4

5 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Praktikantordning i landbruket, BU midler Det primære målet med praktikantordningen er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Kirsti Skog Gjennom organisering og økonomisk stimulering skal ordningen medvirke til å bedre praksismulighetene i landbruksnæringen. Målgruppen er personer i alderen år som ønsker praksis og utdanning innen landbruket. Praktikantordning: Det kan gis tilskudd til inntil 60 % av foretakets kostnader til dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant tilsvarende 70 % av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er på 40 %. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. Praksis på egen, foreldres eller svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. Søknad om ordninga sendes til kommunen. Landbruk Nord kan ta ansvar for utlønning og søknad om refusjon av innvilget tilskudd. Id kontroll og skattekort, nye regler Skatteetaten har innført nye regler for Idkontroll og skattekort for utenlandsk arbeidskraft fra 1.februar i år. De nye rutinene medfører at arbeidstaker nå må møtte opp personlig for Id-kontroll. Følgende kontorer utfører ID kontroll: Kirkenes, Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Svolvær, Vadsø, Sortland og Narvik. Dokumentasjon som må tas med ved søknad om skattekort for utenlandske borgere: Pass eller godkjent ID-kort Arbeidskontrakt eller skriftlig Arbeidstilbud PS. Alle som flytter til Norge fra utlandet, og som har til hensikt å oppholde seg i landet minst 6 måneder, må melde flytting. Mere info finnes på Skatteetaten.no 5

6 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Personalnytt! Unni Furumo Arnulf Hole: Jeg begynte i Landbruk Nord 19 januar og er dermed ganske fersk. Jeg er ansatt som rådgiver. Hovedarbeidsområdet vil bli jord og plantekultur samt økonomi. I tillegg vil det bli en del prosjektarbeid, jeg har blant annet fått ansvar for Radiobjelleprosjektet. Husk kalk! Jorda trenger kalk for å gi den beste avkastningen Ta kontakt med nærmeste gjødselforhandler eller ring vår avdeling i Ballangen: Se også våre nye hjemmesider på: Jeg er 50 år gammel, bosatt i Malangen. Jeg har jobbet innenfor landbruksrelatert virksomhet hele mitt yrkesaktive liv. Jeg har tidligere jobbet som Fagkonsulent ved Landbrukskontoret i Alta. Før jeg begynte i Landbruk Nord jobbet jeg som selger i A-K maskiner i 14 år. Jeg har utdannelse som agrotekniker og jordskiftetekniker. I og med at jeg har jobbet som selger kjenner jeg en god del av medlemmene i Landbruk Nord fra før. Jeg håper at jeg kan være med å bidra til at Landbruk Nord styrker sin posisjon innenfor rådgiving. Kristin Sørensen: er tilbake i full stilling som rådgiver innen jord og plantekultur, etter et år med permisjon fra stillingen. Kalkvogn til utleie Våren 2012 fikk vi en Bredal kalkvogn til Balsfjord. Vogna eies av Franzefoss og er tilgjengelig for leie fra mai. Kalkvogna står på Storsteinnes. Ta kontakt med Landbruk Nord på tlf for mer informasjon om utleie. Pris : 50 kr pr tonn spredd kalk som faktureres av Landbruk Nord. Dersom det blir behov for å flytte vogna til en annen kommune eller bygd kommer frakt i tillegg. Kalk må hver enkelt bruker skaffe selv. Felleskjøpet kan levere 15 eller 30 tonn grovdolomitt i bulk. Ta kontakt med nærmeste FK butikk for pristilbud. Har du spørsmål om kalking ta kontakt med oss. 6

7 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Bruk Landbruk Nord til alt lønnet arbeid på gården din!!! Du kan bruke Landbruk Nord for alt lønnet arbeid du har på gården din. Hvis du har noen som skal male, setter opp gjerder, er med på steinplukking eller setter potet så kan han/hun som jobber hos deg få sin lønn gjennom Landbruk Nord. Du kan bruke ferie-/fritidstilskuddet ditt til slik lønning. Det eneste som dere må huske på er å levere skattekort, kontonummer og timeliste til oss på Landbruk Nord. Når timelister er innlevert til oss innen den 5. i en måned vil vedkommende få utbetalt sin lønn den 15. i måneden. Du som oppdragsgiver får regning hos oss ca den 10. og denne må betales før utbetalingsdatoen. Nytt beredskapsnummer: Landbruk Nord har fått nytt beredskapsnummer! Når du må ha avløser ved akutt sykdom ring: Dette telefonnummeret er betjent hele døgnet alle dager. Avløserplanlegging Det er viktig at du tidligst mulig melder ditt avløser-behov til oss på Landbruk Nord. Vi har avløsere som vil ha jobb, men de er avhengige av å kunne planlegge sin hverdag. Hvis det er lange perioder uten avløserjobb er veien veldig kort til annet arbeid. Vær flink til å bruke de avløserne vi har og gi oss beskjed i god tid om når dere har bruk for dem. Kanskje du kan samarbeide med naboen om faste dager for avløsing? Vi kan hjelpe dere hvis dere vil etablere Avløserringer, eller annet samarbeid! 7

8 Viste du at: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Nye timelister Når du bruker Landbruk Nord til utlønning av dine arbeidstakere trenger du ikke tenke på alt papirarbeid som følger med? Vi tar oss av all innrapportering og innbetalinger til skatteetaten og til NAV? Landbruk Nord har ansvarsforsikring som kan brukes hvis det skulle skje at arbeidshjelpa/ avløseren din gjør en feil som får økonomiske konsekvenser for deg? (egenandel på kr ,-, familieavløser kr ,-) Landbruk Nord har også yrkesskadeforsikring som dekker skader/sykdommer som den ansatte blir påført i arbeidstiden og på arbeidsstedet? Landbruk Nord selger arbeidsklær? Vi har jakker, bukser og dresser. Vi har ikke alle størrelser på lager, men vi bestiller og vanligvis er det 3 ukers leveringstid. Hvis du har bygge-/renoverings-/ utbedringsplaner så kan Landbruk Nord hjelpe deg med generell bygningsrådgivning? Du kan annonsere kjøp og salg av fôr, utstyr mv gratis på vår hjemmeside? Gå inn på se under menyen på venstresiden Kjøp og salg. Satsene for tilskudd til avløsning ved sykdom økte fra 1. januar 2012? Maksimalt tilskudd er nå kr 1 300,- pr. dag. Du får rådgivning innen jord og plantekultur. Om du trenger gode råd i valg av eks gjødsel, såvarer etc, ta kontakt med Landbruk Nord. Arbeidsmiljøloven krever at alle skal ha gyldig arbeidsavtale. Derfor har vi trykt opp nye timelisteblokker. Endringene er størst på baksiden av timelisten, dvs. arbeidsavtalen. For de som har egen arbeidsavtale krysser man for dette nederst på timelista og trenger ikke fylle ut noe på baksiden av timelista. Men alle andre må fylle ut arbeidsavtalen (obs. ikke gjennomslag). Arbeidsavtalen på baksiden av timelista gjelder midlertidige ansettelser og enkeltoppdrag. Det er viktig at denne blir fylt ut og underskrevet av avløser og oppdragsgiver. Det som skal fylles inn er navn på arbeidstaker og oppdragsgiver (bonde), hvilke arbeidsoppgaver (fjøsstell, melking) og arbeidstid (timer). Og underskrifter nederst. Denne fylles ut før oppdraget starter. Så fylles timelista ut, når oppdraget er over skriver begge parter under og den sendes inn til Landbruk Nord for utlønning. Lønningsdag er 15. hver måned og timelistene må derfor være inne til den 5. hver måned. Alle skal ha gyldig arbeidsavtale og dette er noe arbeidstilsynet kontrollerer på sine tilsynsrunder. Derfor er det viktig å ha gode rutiner og følge opp dette arbeidet. Utenlandsk arbeidskraft må ha egen arbeidsavtale. Ta kontakt med kontoret. 8

9 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Landbruksdagan september 2012 Landbruksdagan blir arrangert flere steder i hele Troms, men hovedarrangement på Storsteinnes i Balsfjord kommune. Anne-Kariin Staff Lørdag 8. september blir det markedsdag på Storsteinnes. Er du småskala-produsent så kan du melde deg med stand denne dagen. Se på hjemmesida vår eller ring Anne-Kariin på tlf: Det er også fint om du hjelper oss å «spre» budskapet til andre aktuelle produsenter. Det blir kursdager 15 og 16. september invitasjon kommer senere, men det vil bli mange spennende kurs å melde seg på. Sett av dagene i kalenderen allerede nå så er du klar!!! Se invitasjonen som er trykt i dette medlemsskrivet. Er du sauebonde og/eller skogeier? I forbindelse med Landbruksdagan skal vi prøve å få skole-ungdommer ut på sauleiting / eller kvisting i skogen. Er du sauebonde eller skogeier som vil ha 7.klassinger (12 13 åringer) med deg ut i skogen, ta kontakt med undertegnede. Du må ha tid til å lage ett opplegg med ungdommene og du må selvfølgelig ha tid til å være i lag med dem en dag i skogen. Kan du tenke deg å være med på dette? - ta kontakt med Anne-Kariin telefon

10 V årt mål er å ha vårens mest fornøyde kunder Du får alt i plantekultur hos oss. Gjødsel Såvarer Ensilering Plantevern Rundballeplast Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle Balsfjord. Tlf kurt-are@fiska.no

11 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Radiobjelleprosjektet Landbruk Nord har overtatt ansvaret for radiobjelleprosjektet fra Fylkesmannen i Troms. Landbruk Nord har inngått en treårig avtale med Fylkesmannen i Troms om å drifte prosjektet. Arnulf Hole Formålet med radiobjellene er å gjøre arbeidet med tilsyn og sanking lettere. I tillegg vil det gi bedre mulighet til å dokumentere tapsårsak for dyr som omkommer på beite. Utstyret som brukes er utviklet og levert av firmaet Telespor AS. Utstyret består av en kombinert GPS mottaker og SMS-sender montert i en liten boks som festes på bjelleklaven på sauen. I tillegg til posisjoneringssystemet er det også innebygget en bevegelsessensor som hele tiden registrerer om sauen rører på seg. Den kan gi alarm om sauen blir liggende urørlig over tid. Radiobjellene kan programmeres til å rapportere med intervall fra 5 minutter til 5 dager. Normalt vil åtte timer være passe intervall. En oppnår da å få spredt rapporteringa til forskjellige tider gjennom døgnet. Saueeieren kan selv justere intervallet ved hjelp av sin egen PC. Hver radiobjelle rapporterer via GSM inn til Telespor sin server. Eieren kan følge dyras bevegelser på kart på sin egen PC ved å logge inn på denne serveren ved hjelp av eget brukernavn og passord. Det vil bli opprettet en tildelingsnemnd som skal behandle søknader om tildeling av radiobjeller. Tildelingsnemnda har representanter fra Fylkesmannen i Troms, Troms Sau og Geitavlslag og Landbruk Nord. Tildeling skjer en gang i året, søknadsfrist 15 januar. Søknad sendes Landbruk Nord. Fortrinnsvis er det beitelag som kan søke, men også enkeltpersoner kan søke dersom det ikke finnes beitelag i området. Ved tildeling vil de mest rovdyrutsatte områdene bli prioritert. Landbruk Nord ser på dette som et spennende prosjekt. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om prosjektet senere. 11

12 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr God økonomi å tilføre kalk Forsuring av dyrkajorda vår er en utvikling som vi ikke kan leve med lenger. Jordprøvene som tas hvert år viser en snikende tendens til at mer og mer av arealene vi bruker innenfor landbruket får lavere ph. Stramme økonomiske rammer bidrar til at en lett utsetter både kalking og grøfting med de negative virkninger dette får. John Grønås Hvorfor kalke? Å kutte ut kalking får raskt konsekvenser for grovfôravlingene, og dermed også for økonomien. Kalking er en lønnsom investering og viktig for god plantevekst. Det hjelper lite med godt plantemateriale og optimal gjødsling dersom ph er så lav at plantene ikke tar opp de næringsstoffene de trenger. Optimal ph gir ikke bare bedre opptak av plantenæringsstoffer, men fører også til bedre jordstruktur, bedre spiringsforhold og økt rotutvikling. Positiv bakteriologisk aktivitet og dermed raskere nedbryting av organisk materiale og frigjøring av næringsstoffer, er også viktige momenter og ta med når en skal vurdere kalkingsbehovet. I alle jordprøver vi tar blir det analysert for ph i jorda. Det betyr at gårdbrukerne selv kan følge med på kalkingsbehovet på de enkelte skiftene. I mineraljord bør ph være mellom 5,7 6,5 mens vi i myrjord kan tolerere litt lavere ph. Forsuring i jord skyldes - Naturlige forsurende prosesser ved nedbryting av organisk materiale - Bruk av mineralgjødsel - Sur nedbør - Plantenes opptak av næringsstoffer - Utvasking på grunn av nedbør og avrenning. Kalkbehovet Kalkmengder som må tilføres er avhengig av jordas bufferevne (jordas evne til å motstå ph-endring). Bufferevnen øker med leir- og humusinnholdet. I en moldfattig sand eller siltjord trenger en ca. 10 kg CaO (eks 20 kg kalksteinsmel) for å øke ph med 0,1 enhet/daa. Tilsvarende ph-økning i f.eks. moldholdig mineraljord trengs det 50 kg CaO/daa eller 100 kg kalksteismel. Det meste av dyrkajorda vår har en ph mellom 5 og 6, men det er ikke uvanlig at vi finner både høyere og lavere verdier når vi analyserer for ph. På grunn av forsuringsprosessene vil ph-verdien synke hvis vi ikke tilfører kalk. Optimal ph har stor betydning for tilgjengeligheten av plantenæringsstoffer. Lav ph derimot, kan føre til både næringsmangel og forgiftning, eksempelvis frigjøring av giftig aluminium som en vet skader plantene. Praktisk utførelse av kalking I områder med grasdyrking kan en kalke på enga, men best er det å få molda kalken inn i jorda, dvs at man kalker i åpen åker. Kalking kan utføres både vår og høst, men ofte har en noe bedre tid å kalke om høsten. Å kalke før pløying er det letteste, men det er en viss fare for at kalken kommer vel dypt når en pløyer. Å spre kalken etter pløying fører oftest til bedre innmolding og jevnere fordeling av kalken når en harver. Hvor store mengder kalk vi bruker i de enkelte tilfellene vil være avhengig av jordanalyse, jordart og hvilke vekster en skal dyrke. Veiledningstjenesten er behjelpelig å foreslå kalktype og mengde ved behov. Jordprøver er viktig for å fastslå ph i jorda. 12

13 1111(4b) Årets traktor (4D) Den nye 7R Revolusjonen 7R - den ultimate opplevelsen! 7R-serien har mer av det som entreprenører og bønder vil ha i en traktor. Mer allsidighet: Tilpasset til et bredt spekter av redskaper. Integrert trepunktsløft og kraftuttak foran, leveres som tilleggsutstyr. Kraftig tre punkts hydraulikk bak. 3 kraft - uttakshastigheter. Flere hydraulikk alternativer. Fargekodede SCV-spaker og tilkoblinger. Utmerket manøvreringsevne ute på jordet. Stiv ramme. Mer GreenEfficiency: Diesel-only teknologi. Stage III B-kompatibel 6,8 l. eller 9,0 l. PowerTech PSX & PVX motorer med hk (97/68EC ved nom. turtall med IPM). Mer overføring av kreftene til bakken. Høyere ytelse for entreprenører og bønder med store arealer. Bedre komfort og vegegenskaper: Et robust og lettere design. Valg av trans - misjoner. Eksklusiv ActiveCommand-styring. Romslig og lydsvakt CommandView II førerhus. 360 graders sikt. Fullstendig oppdatert CommandArm-betjening. ActiveSeat eller ny hydraulisk avfjæring av førerhus (HCS +). Skinninteriør. Ekstra TLS Plus aksel. Økt drivstofftank kapasitet. Mer intelligent teknologi: PowerGard vedlikeholds - program. Avanserte teknologiløsninger - slik som ServiceADVISOR Remote for optimal service. Minimale driftskostnader. Få mer-i-1. Snakk med Felleskjøpet. I dag. Journalister fra 20 land var enige, og gav prisen for "Årets traktor 2012" til John Deere t h Tor-Geir Nilsen Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Tor-Geir.Nilsen@felleskjopet.no Arbeidssted: TROMSØ Vidar Hammer Stilling: Salgssjef TTR/ Salgskonsulent Mobil: E-post: Vidar.Hammer@felleskjopet.no Arbeidssted: HARSTAD Leif Erik Kleivbakk Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Leif.Erik.Kleivbakk@felleskjopet.no t h Arbeidssted: BODØ Asbjørn Stein Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Asbjorn.Stein@felleskjopet.no Arbeidssted: BRØNNØYSUND

14 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Hva har skjedd med timoteien? Vi har fått mange henvendelser de siste par årene om at timoteien gir dårligere avling og ser ut til å gå tidligere ut enn før. Engmo passerte ikke DUS-testen omkring 1994, men det ble gitt årlig dispensasjon for salg av den inntil en ny og like god/bedre sort kom på markedet. Timotei Engmo ble i 2005 erstattet med timoteisorten Nordeng. Kristin Sørensen Historie Timotei har vært dyrket i Norge i ca 200 år. Fra 1860 økte arealet med kunsteng betydelig, hovedsakelig basert på importert frø. Fra 1890 var vi omtrent sjølberga med frø. Timotei er en kryssbestøver, og en timoteipopulasjon vil bestå av en rekke ulike genotyper med ulik dyrkingsverdi. Med bakgrunn i dette førte klima og lokale dyrkingsforhold til at det etter hvert utviklet seg stedegne sorter. Engmo er resultat av en slik utvikling. Den ble samlet inn fra Troms fylke, og har sin opprinnelse i frø fra Finland og Trøndelag. Den ble godkjent som sort i Det er stor forskjell mellom timoteisorter for sørlige og nordlige områder. De nordlige sortene kommer raskt i gang om våren, og gir en stor førsteslått, mens andreslåtten er heller mager. De sørlige sortene har som regel en akseptabel førsteslått, mens andreslåtten er langt større enn det de nordlige sortene kan prestere. De fleste lokale sortene er gått tapt, men på 1970-tallet ble det samlet inn frø fra eldre enger i Nord-Norge (på -80 tallet også i Sør-Norge). Dette materialet er lagret i Nordisk Genbank og har dannet en del av grunnlag for foredlingsarbeidet i ettertid. Det tar år fra en ny sort er krysset fram til den kan søkes inn på den offisielle sortslista. I den forbindelse må sorten bestå DUS-test (Distinctness, Uniformity, Stability). Tester som undersøker om sorten er stabil, ensartet og om den kan skilles fra andre liknende sorter. Forsøk Nordeng er foredlet fram fra utvalg i Engmo (3/4) og Grindstad (1/4). Institutt for Genetikk og Planteforedling ved UMB og Bioforsk Nord Holt samarbeidet om dette arbeidet. I gjennomførte Bioforsk veiledningsprøving av nye timoteisorter. Målesorter var Engmo og Vega. 4 nummersorter ble testet ut, deriblant Nordeng. Det ble lagt ut 12 felt, 6 i Nord-Norge og 2 i fjellbygdene i Sør-Norge. 4 av feltene gikk ut. I vårt område lå feltet hos Odd Kjellmo i Målselv ( ). Timotei i skyting juni

15 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr TL timoteisortar for Nord-Norge og fjellbygdene Middeltal for felt i Nord-Norge ut 2004 Avling, kg ts/daa Andel i Ts% Ts% Dekn. Legde Sådd sort 1.sl 2.sl Sum 1. sl, % 1.sl 2.sl vår, % 1.sl 1.sl 2.sl Tal felt Vega ,6 18, Engmo ,5 18, GpTi ,5 18, LøTi ,4 18, LøTi ,4 18, Noreng (GpTi8906) ,2 18, middelfeil 6,8 7,7 8,9 0,5 0,20 0,20 1,3 2,8 1,2 1,2 p-verdi 0,19 0,07 0,42 0,002-0,31-0,16 0,17 0,007 (*) ** ** TL timoteisortar for Nord-Norge og fjellbygdene Middeltal TL995205, Midt-Troms (To slåttar i 2002) Avling, kg ts/daa Ts% Ts% Dekn. Legde Sådd sort 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl vår, % 1.sl 1.sl 2.sl Vega ,2 16, GpTi ,4 15, LøTi ,1 17, Engmo ,6 16, Noreng (GpTi8906) ,1 16, LøTi ,6 16, middelfeil 11,7 13,5 0,34 1,3 1,6 1,3 p-verdi 0,27 0,35 0,44 0,19 0,37 - TL timoteisortar for Nord-Norge og fjellbygdene Middeltal for fjellbygdene i Sør-Norge ut 2003 To felt, Trysil/Engerdal og Midt-Gudbrandsdal Avling, kg ts/daa Ts% Ts% Dekn. Legde Sådd sort 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl vår, % 1.sl 1.sl 2.sl Tal felt Vega ,8 20, Noreng (GpTi8906) ,7 18, LøTi ,8 18, LøTi ,5 16, Engmo ,8 18, GpTi ,0 17, middelfeil 35,3 23,9 0,75 1,4 9,0 0,7 p-verdi - 0,11-0,24 0,44 0,50 15

16 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr TL9952 Timotei for Nord-Norge og fjellet i sør NIR-analysar ut 2003 Samla over år: (9 felt 1. sl, 6 felt 2. sl) FEm/kg tørrstoff Råprotein, % av ts Fordøyelighet, % ts NDF, % av ts Vassl. karbohydr. Aske, % av ts 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl Engmo 0,800 0,924 11,7 14,1 66,8 75,9 62,6 49,7 12,7 20,1 5,6 7,1 Vega 0,794 0,917 11,3 13,5 66,4 75,7 62,8 50,2 13,2 19,5 5,5 7,0 GpTi8905 0,796 0,912 11,4 13,8 66,6 75,3 62,7 51,0 12,7 18,5 5,6 7,2 Noreng (GpTi8906) 0,799 0,908 12,1 14,0 66,7 75,0 62,6 52,8 11,6 16,6 5,9 7,2 LøTi8801 0,790 0,908 11,6 14,2 66,0 74,9 62,8 51,1 12,6 17,6 5,5 7,3 LøTi9001 0,792 0,904 11,5 13,7 66,2 74,7 62,4 51,8 12,7 18,3 5,5 7,1 middelfeil 0,004 0,005 0,21 0,22 0,31 0,38 0,53 0,73 0,30 0,64 0,09 0,13 p-verdi >0,5 0,12 0,10 0,20 >0,5 0,21 >0,5 0,07 0,01 0,009 0,08 >0,5 (*) * ** (*) Små forskjellar og få felt bak gir få statistisk sikre utslag Resultater I gjennomsnitt for alle felt var det ikke sikre forskjeller mellom sortene i førsteslåtten. I andreslåtten Resultater var det sikre utslag for at Vega og Nordeng gav høgest avling. Det var ikke sikre forskjeller I gjennomsnitt mellom for alle sortene felt var for dekking et utvalg av i Engmo, timotei og om skulle våren i (vinterherdighet), men kan hive fram eller noen andelen timotei det ikke ved sikre førsteslåtten. forskjeller Engmo så måte og Nordeng ha gode hadde gener. minst Som legde spørsmål i feltene. som Det kanskje var ikke kan gi sikre forskjeller mellom sortene i tørrstoffinnhold i for nevnt de forskjellige besto ikke sortene, Engmo men Engmo en pekepinn? viser tendens Vekst til å score høgest førsteslåtten. av sortene I andreslåtten for energinivå, DUS-testen fordøyelighet å bli og godkjent vannløselig sesongen karbohydrat. har strekt seg litt i var det sikre utslag for at for sortslista. Videre hadde begge ender de siste Og Vega vinneren og Nordeng er gav Noreng lav andel totalt årene. I Troms og Timoteisorten høgest avling. Noreng Det var ikke (godkjent ufordøyelig i 2002) viste NDF. gjennom Det som mange Finnmark forsøk at har den det var ikke vintersterk vært nok sikre til forskjeller å matche mellom Engmo, og i tillegg trekker hadde mest den ned for noe sorten bedre gjenvekstevne tradisjon for å etter ta en slått. stor Noreng er sortene også basert for dekking på et av utvalg i Engmo, er lavt innhold og skulle av i vannløselig så måte ha gode 2. slått gener. av timoteienga. Som nevnt Men besto ikke timotei Engmo om våren DUS-testen for å bli karbohydrater. godkjent for Også sortslista. i den Videre nå hadde høster Noreng flere to ganger, lav andel totalt ufordøyelig (vinterherdighet), NDF. eller Det som trekker offisielle mest verdiprøvinga ned for sorten sto er lavt men innhold gjødsler av vannløselig kanskje ikke så karbohydrater. andelen timotei Også ved førsteslåtten. Nord-Norge Engmo og og fjellbygdene Nordeng i avling Sør-Norge. enn Vega Engmo i Nord- var ikke med Forsøksresultatene i verdiprøvinga ( ) kan tyde i den offisielle den godt, verdiprøvinga med høgere sto den godt, mye med sterkere? høgere avling enn Vega i hadde men ble minst tatt legde med i i feltene. veiledningsprøvinga Norge og fjellbygdene som vist i resultatene i Sør- på at over. Engmo Siste er men noe ikke raskere minst; den Det var besto ikke DUS-testen, sikre forskjeller og ble i Norge. rettsbeskyttet Engmo i var ikke med i ute enn Noreng og gir litt tørrstoffinnhold for de forskjellige sortene, verdiprøvinga ( ) bedre 1. slått, mens Noreng Praktisk tilnærming men men ble tatt med i tar igjen forspranget i en Engmo viser tendens til å veiledningsprøvinga som vist større 2. slått. For å utnytte Hvorfor opplever da mange gårdbrukere i Troms og Finnmark at Nordeng ikke holder mål i score høgest av sortene for i resultatene over. Siste men potensialet til Noreng, må det praktisk dyrking? Vi har ikke noen svar som baserer seg på lokale forsøk de siste årene energinivå, fordøyelighet og ikke minst; den besto kanskje gjødsles noe men kan hive fram noen spørsmål som kanskje kan gi en pekepinn? Vekstsesongen har vannløselig karbohydrat. DUS-testen, og ble kraftigere til 2. slåtten enn vi strekt seg litt i begge ender de siste årene. I Troms og Finnmark har det ikke vært rettsbeskyttet i tidligere har anbefalt?! tradisjon Og vinneren for å er ta en stor 2. slått av timoteienga. Men nå høster flere to ganger, men gjødsler kanskje Timoteisorten ikke så Noreng mye sterkere? Praktisk Forsøksresultatene tilnærming kan tyde Fokuset på at Engmo på økt er noe raskere ute enn (godkjent Noreng i 2002) og gir viste litt bedre 1. Hvorfor slått, mens opplever Noreng da mange tar igjen forspranget fôrenhetskonsentrasjon i større 2. i slått. For å gjennom utnytte potensialet mange forsøk til Noreng, at gårdbrukere må det kanskje i Troms gjødsles og noegrovfôret kraftigere har til også 2. slåtten økt de enn vi tidligere den var vintersterk har anbefalt?! nok til å Finnmark at Nordeng ikke siste årene. Det har muligens matche Engmo, og i tillegg holder mål i praktisk ført til en litt tidligere slått av Fokuset hadde den på noe økt bedre fôrenhetskonsentrasjon dyrking? Vi i grovfôret har ikke noen har også timoteienga økt de siste årene. og vil Det igjen har muligens gjenvekstevne ført til etter en litt slått. tidligere svar slått som av timoteienga baserer seg på og vil igjen fordre fordre noe økt noe gjødseltildeling for å ta en størst økt gjødseltildeling Noreng er også for basert å ta på en størst lokale mulig forsøk 2. slått. de siste årene mulig 2. slått. 16

17 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Timoteigjenlegg med dekkvekst juni 2008 På næringsfattig jord, og jord med lav ph (dårlig kalktilstand) vil ensidig næringstilførsel i form av nitrogenrike gjødselslag (eks kalksalpeter) til 2. slåtten tære mer på plantenes reserver i rota i gjenveksten, enn ved en balansert gjødseltildeling. For å sikre at planten er best mulig rustet for vinteren er ei god rot og godt med opplagsnæring særdeles viktig. Tips: bruk samme fullgjødselslag til 2. slåtten som til 1. slåtten, men reduser mengden til ca det halve. På næringsrik jord med ph ca 6 og med møkktildeling til førsteslåtten, vil en kunne gi et rimelig fullgjødselslag (høg N-andel) eller ei ensidig N-gjødsel til 2. slåtten. De siste årene har også vintrene vært tøffe, med mye barfrost før jul, lite snø og flere mildværsperioder i løpet av vinteren. Vi har dessverre ikke nyere forsøksresultater med Engmo og Nordeng i samme felt, etter at veiledningsprøvinga som nevnt over var avsluttet, men kanskje vil de tøffe vintrene vi har hatt de siste årene tyne en sort med Grindsted i anene mer enn godt er i forhold til en sort som avslutter vekstsesongen tidligere (Engmo)? Uansett: god agronomi må stå i høgsetet, og det er viktig at forholdene for god overvintring legges best mulig til rette: ph > 6, ikke høste enga for seint eller stubbe for lavt, balansert næringstilførsel gjennom sesongen, forebygg pakkingsskader, osv. Hva skjer? En ny serie med nye timoteisorter legges ut til sommeren. Bioforsk Løken har ansvaret for serien. Ett av feltene skal Landbruk Nord ha det forsøkstekniske ansvaret for, og det skal ligge hos Halvar Olufsen i Målselv. Det blir spennende å se hvordan Noreng greier seg sammenlignet med nye sorter. Vi har også gående tre felt med timotei Noreng, engsvingel og kløver med ulike gjødselmengder og to høstetider (intensiv drift). Feltene var anlagt i 2010 og vil etter hvert gi resultater som vil bli brukt i gjødselplanlegginga i årene som kommer. Kilde: Kristin Daugstad, Timoteiforedlinga i Norge nye sortar, Bioforsk Grønn Kunnskap ikbviewer/content/15613/ s _k.daugstad.pdf Tor Lunnan, Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene, Bioforsk Fokus Nr ikbviewer/content/27339/ f_1_19_lunnan.pdf Plantesortsnemda. offisiell-sortsliste 17

18 God agronomi gir godt grovfôr Grøfting, kalking, riktig gjødsling og slåttetidspunkt er avgjørende for kvaliteten på grovfôret. Når en i tillegg supplerer husdyrgjødsla med rett mengde nitrogen og svovel, vil du sikre høye grovfôravlinger - med god kvalitet Kunnskap gir vekst - Yara støtter Norsk Landbruksrådgiving Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil

19 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Planlagte aktiviteter sommeren Vi planlegger en del aktiviteter i løpet av sommeren og høsten Dette gjelder blant annet markdager, grovfôrskole og plantevernkurs. For noen av disse arrangementene har vi fastsatt dato, og for noen spikres datoen og nærmere sted senere. Ellen Reiersen Aktivitet Dato og sted Tema Markdager, agronomiprosjektet Onsdag 13. juni, Lyngen (arr. Troms Landbruksrådgiving). Fredag 15. juni, Nord- Troms. Mandag 18. juni, Fagerfjell. Tirsdag 26. juni, Salangen. Markdager Fredag 22. juni, Kåfjord. Ugras og grønnfôr. Økologisk grupperåd Markvandring før slåtta, ugras, ensilering, slåttetidspunkt, (ØKO-melk-prosjektet). Bringebær økologisk felt. Markvandringer potet Grovfôrskole Målselv (Siste del av agronomikurset som startet i 2011.) Plantevernkurs Nybegynner Funksjonstesting av åkersprøyter Bygdemøter Sist i august, Skibotn. August/september, sted ikke bestemt Torsdag 14. juni, Nordreisa. Fredag 15. juni, Malangen. August/september, Balsfjord. August/september, dato kommer. Nord-Troms. Fra sist i juli, Midt-Troms. Annenhver uke fram til høsting. Torsdag 9. august, Målselv. Onsdag 22. august, Målselv. Tirsdag 9. oktober, Målselv. Torsdag 23. og fredag 24. august. Der flest påmeldte. August/september. Hjemme på gården eller etter avtale. Oktober, november, desember. NB! Noen forandringer kan forekomme. Drenering. Markdager på arealer som trenger drenering. Her vil det bli noen nyttige tips å hente for de som har vassjuk jord, eller bare trenger enkle tiltak for å få vannet unna jordene. Potet. Åpent tema Ugras, kløver, belgvekster. Vekstskifte, mikroliv i jorda, kalking. Egenandel kr 200,- for de som ikke har potetråd. Produksjonstilskudd og agronomi. Markvandring og om grovfôrøkonomi. Egenandel. Markvandring og kurs grovfôr. Egenandel. Kursdag, grovfôr. Egenandel. Ved å gjennomføre dette kurset, får du sertifikatet som trenges for å få kjøpt plantevernmidler. Kurs som avsluttes med eksamen. Mattilsynet krever at åkersprøyta skal testes hvert 5. år. Nå har du sjansen til å få sertifisert åkersprøyta di. Ta kontakt med Arnulf Hole tlf eller Hilde Nøstvik, tlf om du er interessert. Åpent tema. 5 møter på ulike steder. Ønsker du/dere at vi kommer til deres bygd, ta kontakt! Ellers skal vi anlegge 3 demonstrasjonsfelt med ulike grassorter og vi fortsetter arbeidet med forsøksfelt og prognosehøsting. Vi ser fram til en sommer med mye aktiviteter og oppfordrer gårdbrukere og andre til å stille opp på de ulike arrangementene. 19

20 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Hus og velferd for hest Forskere og rådgivere fra de nordiske landene og USA var i fjor samlet på Island for å utveksle erfaringer rundt hestehold og stallbygging. I løpet av to dager var det 25 foredrag og to befaringer som bidro til to utbytterike dager. Marit Gåre To Islandske herrer! Hestehold i de nordiske landene er i relativt likt, med unntak av Island. Hesten er en viktig del av islendingenes kultur. Hester som ikke er i trening er i stor grad ute og er i flokk. Hester i trening blir holdt i staller. Og i nærheten av Reykjavik finner man egne boligfelt for stallbygg med luftegårder. Mange islendinger bruker mye av fritiden sin i stallen og mange staller har godt utstyrte sosiale rom. Flere staller har også egne områder for trening av hest. Ny stallbygg med bokser og treningsområde i husdyrrom 20

21 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Storvolte i midten av stallen med bokser rundt i åttekantet stall Strø kan koste mer enn grovfôr på Island. Talledrift i boks var ikke uvanlig, og hest ble holdt på gummiert spalteplank. Islendingene har også tradisjon for å ha flere hester i en boks. Hestehold i Norge, Sverige og Danmark er relativt likt og regelverket for oppstalling og hold av hest er derfor for det meste likt. Unntaket er at i Norge er det lov å bygge spilt, i Sverige er det forbudt å bygge nye spilt, mens Danmark har totalforbud mot spilt. Krav til boksstørrelse er likt i Sverige og Norge, arealkravet er noe større i Danmark. Regelverket stiller krav til ventilasjon, og hestens sosiale behov er forsøkt ivaretatt i alle tre landene. Det er forsøkt å implementere forskning på hestevelferd inn i lovgivningen. De Nordiske landene samarbeider i stor grad rundt forskning på hest. Norge sitt bidrag har bland annet vært å forske på termoregulering på hest. Både i Norge, Sverige og Danmark er det krav til at hester skal være ute daglig. Hester som går ute hele døgnet, skal ha tilgang til tørr og trekkfri liggeplass (3 vegger og tak). Levegg på islandsk vis Nedre kritiske temperatur (NKT) er den temperaturen hvor dyret får økt behov for å produsere varme for å beholde kroppstemperaturen. NKT avhenger av hestens vekt, pelslengde, fôrtilgang, rase. Gradvis tilpassing til kalde temperaturer er også viktig. Effekt av dekkenbruk vil være en del av videre forskning. 21

22 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Fra Sverige fikk vi høre om spennende forskning på riktig utforming av stallinnredning. Svenskene har gjort forsøk på å måle hvor hardt en hest kan sparke, slik at det blir mulig å beregne hvilke styrke rekkverk må holde. Dessverre opplever man at hester sparker i stykker standardinnredninger og kan bli hengende fast og bli skadet. Hesten er flokkdyr og stallinnredninger som gir mulighet for sosial kontakt, at hester ser at det er andre hester i nærheten, vil gi en roligere stall. Hingstestallen på Flyinge (svensk avlsstasjon) har tette boksvegger nederst og dobbel sprinkelvegg øverst. Hingstene ser hverandre, men de blir forhindret fra å skade hverandre. Dette har medført mindre grad av aggressiv adferd, enn tidligere da man hadde tette vegger. Kraftfôrstasjon for hest Danskene har forska på gruppehold av Hest (flokkadferd). Hesten er i utgangspunktet et flokkdyr og fordelene med å ha hest i flokk er mange. Hos hest i løsdriftssystemer mener man at man har mindre stereotypier og mindre aggressivitet, altså er det mindre fare for at hesten skader seg selv og vi får lykkeligere hester. Men hold av hest i flokk må læres og utfordringene er flokk-sammensetning, gruppestørrelse og stabilitet i flokken (innføring av nye dyr og uttak av dyr som er integrert i flokken). Utforming og plassering av hus og fasiliteter for hvile og foring må gjøres riktig. Studiene viste at i forsøksgruppene var det større andel av trusler enn av aggressiv adferd med fysisk kontakt. Samtidig så man sosial kontakt av positiv karakter slik som lek, sosial stell av hverandre (klø hver andre og lignende) og hilseadferd. 22

23 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Liggehall med gummimatter, sandbed og flere utganger Hos andre dyreslag har man funnet mindre aggressiv adferd ved å skille kjønn, men i de gruppene av islandshest og ridehester, som ble undersøkt i studien fant man ingen økning i aggressiv adferd og skader ved blanding av kjønn (hopper og valakker). I et av de finske foredragene fikk vi høre mye om strø for hest. Valg av riktig strø er viktig for å redusere støv, mugg, ammoniakk, bakterier og toksiner. Aktuelle strøvalg er sagflis, sagspon, halm, torv og papir. Finnene hadde og fokus på å reinhold av luftegårder i form av å redusere uønskede bakterier som kan gi sykdomssmitte og minske forurensning. Fra Pennsylvania State University i USA kom Eileen Wheeler. Hun holdt flere gode foredrag og spesielt ett om bygging av staller. Dessverre vektlegges betydningen av tilstrekkelig og god ventilasjon altfor lite og altfor mange staller bygges med dårlige løsninger. Systemene må være enkle for ungdom å håndtere og de må gi tilstrekkelig luftskifte for å redusere støv, fukt, sykdomsfremkallende organismer (phatogener) ammoniakk og lukt. Litt for mange staller blir bygd uten at man kontakter konsulenter som har erfaring med bygginger for husdyr, og er det lett at man undervurderer ventilasjonsbehovet. Store vinduer og åpent interiør er har og fordeler. Materialvalg og utforming av stallen vil og være viktig for bedre sikkerhet og trivsel for dyr og mennesker i stallen. VI Kjøper, henter og fjerner skrapjern, Kabel og metaller. KontaKt oss på telefon Vaskespilt på islandsk vis 23

24 Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes