Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong"

Transkript

1 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet

2 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter benyttes på riktig måte i Statens vegvesen sine konstruksjoner. Formålet er å oppnå ønsket kvalitet, forutsigbart vedlikehold og definert levetid for ulike konstruksjonsløsninger, i første rekke for bruer og tunneler».

3 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Dette foredraget: TT3 Miljølaster/TT5 Sprøytebetong & Problemstillingar Oppsummering av tidlegare prosjekt/erfaringar med sprøytebetong Planar og behov

4 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Varige konstruksjonar Tilstandsutvikling tunnelar: «TT5 Sprøytebetong» og «TT3 Miljøbelastningar i vegtunnelar» henger nøye saman: Tekniske installasjonar (TT6) Boltar (TT1/TT2) Miljøbelastningar (TT3) Membranar (TT4) Sprøytebetong (TT5)

5 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 TT5 Sprøytebetong Forutsetningar: At regionene er villige til å bidra. Samarbeid med TT3 Aktivitetar i 2013: - Skrive en rapport som oppsummerer tidligere arbeid på bestandighet for sprøytebetong (under arbeid) - Be regionene om hjelp til å en overflatisk status på de ca. 50 tunnelene som ble undersøkt i prosjektet «Riktig bruk av sprøytebetong » - Utføre prøving av e-modul og kapillær absorpsjon på tidligere produserte prøver (ifm e- abs over tid) og sammenligne støpte og sprøytede prøver (under arbeid). Vurdere å prøve frostmotstand og analyse av planslip - Utføre prøving av kapillær absorpsjon samt lage tynnslip på prøver fra Oslofjordtunnelen (bestilt) Planar for : Velge ut 5-10 av dei 50 tunnelane i pkt 2, og gjøre grundigare undersøkingar av sprøytebetongen. Utlysing går ut snart. Vekt på sprøytebetong som bergsikring, men også brannsikring Planar for 2015: - Supplerande undersøkingar (jan-mars ca.) - Testfelt Oslofjorden: 5 års resultat sprøytebetongtilstand/lab (våren 2015) - Rapportar

6 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 TT3 Miljøbelastningar i vegtunnelar Forutsetningar: Samarbeid med tunnelforvaltarar for tilgang til tunneler og tekniske installasjonar, samt tett samarbeid med impliserte personer i TT1, TT5 og TT6 og nokre aktivitetar i etatsprogrammet NORWAT Hovudmål: - Karakterisering av alle viktige miljølaster i vegtunnelar (grunnvatn, partiklar, luftkvalitet, tunnelvask) - Effektar på betong og materialar brukt i tekniske installasjonar. Aktiviteten høyrer nøye samen med TT2, TT5 og TT : - Tre tunnelar undersøkt i 2011 (i forprosjektet til VK) undersøkast mht miljøbelastningar, saman med andre utvalde tunnelar - Innsamling av støvprøver (o.l.) frå kabelbruer, vifter etc. - Testfeltet for sprøytebetong i Oslofjordtunnelen (etablert 2010) og boltar (etablert 2012) blir følgd opp med supplerande vasskjemi, anna prøvetaking (utfellingar, biofilm m.m.) - Effektar av biofilm på betong. Det er utført ei førebels DNA undersøking av biofilm i Oslofjordtunnelen (av Dr T Haverkamp, CEES ved UiO).(muleg PhD oppgåve) 2015: - Supplerande undersøkingar (jan-mars) - Testfelt Oslofjorden: 5 års resultat (overlapp m TT5) - Rapportar

7 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 International Tunnelling and Underground Space Association (ITA): Bestandighetsundersøkingar av sprøytebetong krev følgjande dokumentasjon: Fullstendig informasjon om miljøpåkjenningar (vasskjemi, bergmasseforhold, trafikk, etc.) Alle nødvendig materialdata for å bestemme exposure resistance capacity (avh. av betongresept, sprøytebetongtykkelse, styrke, etc.) Eksponeringstid: Om nødvendig, skilje mellom ulike lokale nedbrytingsprosessar (tida som spr. bet. er påverka av ei definert miljølast: f.eks. sulfatangrep, kloridinntrenging, fryse/tine syklar) Balanse mellom kvalitetskrav og design (samanlikning av forventa levetid og spesifikasjon/utførelse) Venta levetider (eksempelvis): - Bergsikring; år - Midlertidige konstruksjonar 5 år

8 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Varige konstruksjonar Sprøytebetong og «miljø»: Vegsalt; nedre delar Fordamping i tunnelrommet; vatn kan bli meir aggressivt

9 Statens vegvesen Samtidig effekt av nedbryting og leire kan føre til for tynn sprøytebetong med tida Endeleg tykkelse (F) vs. design kriterium(d) Sikring: (SVV = Hb 21) D F Effekt av uoppdaga aktiv leire Tap av bærande tverrsnitt ved nedbryting

10 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar: - tidlegare rapportar og prosjekt Diverse prosjekt og rapportar (ca ) Riktig bruk av sprøytebetong ( ) (Miljø og samfunnstjenlige tunneler, ) (Vegkapital, ) Nedbrytingsmekanismar i sprøytebetong ( ) PhD (2011) Moderne vegtunneler ( ) Varige konstruksjoner forprosjekt (2011)

11 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Sprøytebetong erfaringar - Diverse prosjekt og rapportar (til tidleg på 90-talet) Korte trekk: undersjøiske tunnelar - Vardøtunnelen (1982). Påvist utfelling av salter, inkl Mg, Cl, S og tydeleg nedbryting (C25) - Ellingsøy, Valderøy, Kvalsund, Godøy ( ), omdanning i heftsona (C35-C45). - Svært varierande luftinnhald (4 13 %) - Udispergert mikrosilika i fleire prøver - Fiber (stål) nokså jamt fordelt (gjelder desse tunnelane) Landtunnelar: - Det finst fleire rapportar, mykje blei oppsummert i «Riktig bruk av sprøytebetong»

12 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Riktig bruk av sprøytebetong ( ) A- Innkjøring og midtsoner B- Undersjøiske tunnelar C- Frostsoner D- Sprakefjell E- Brannsikring av PE-skum Sluttrapport

13 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Riktig bruk av sprøytebetong Hovudresultat (mange tunnelar var nokså nye i ): Generelt ingenting alarmerande Karbonatisering, og Ca utluting lokalt Stålfiberkorrosjon ikkje noko problem, lokalisert til karbonatisert ytterhud Undersjøiske, udefinert laus betong i enkelte tunnelar, blei tolka som prelletap *) Behov for oppfølging av enkeltpunkt Langtidseffektar i u sjø tunnel: særleg behov for seinare oppfølging Alkalireaksjonar: usikkert, behov for seinare oppfølging Ingen typiske frostskader, delaminering beton/berg forekommer Sprakefjell, behov for å kunne ta store laster (høg E modul) PE-Brannsikring, dokumenterte skadetyper behov for utvikling (nå utført) Heftsona (betong/berg): ganske ofte svak. Tilrådingar (oppfølging, forslag til NB 7, seinare prosjekt) Nedbryting (visuelt) er knytta til vasslekkasjar: synleg problem knytta til tynne sprøytebetongsjikt (< 5 cm). Undersøkte svær mange tunnelar, i dei fleste miljø VEKT PÅ FYSISKE BETONGPARAMETRAR. ALUNSKIFERMILJØ IKKJE UNDERSØKT *) IKKJE SPESIELL VEKT PÅ Å DIAGNISTISERE ÅRSAKER

14 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Riktig bruk av sprøytebetong Eksempel. Innkjøring & midtsoner Konklusjonar basert på 8 tunnelar (Fidjestøl 1994): - Tunnelar på Vestlandet viste få teikn til karbonatisering. Nemner spesielt tunnelar i Bergen, og meiner at dette er knytta til høgare luftfuktigheit - Tunnelar utan ventilasjon synte tendensar til at karbonatiseringsdjup var størst nede nær vegbana, og midt i tunnelen - Tunnelar med ventilasjon viste derimot djupare karbonatisering i hengen enn nede nær vegbana, tolka som at viftene drar avgassar opp i tverrsnittet, samt at ventilasjon sørgjer for ein større grad av uttørking av betongen i hengen enn nede ved vegbana. - Overflatebehandling viste seg å bremse karbonatiseringa. - Karbonatiseringsdjup maksimum 10 mm, kan ikkje reknast som problematisk. - Vegsalt: Dei høgste kloridverdiane blei observert i eit belte frå omkring 0,2-1 m over vegbana. - Kloridnivået varierte med høgde over havet, med høgste verdiar nærmast havet - Overflatebehandling (maling) verka ikkje bremsande på kloridinntrenging

15 Statens vegvesen Teknologidagene 2013 Riktig bruk av sprøytebetong ( ): Minimumstykkelsen blei auka frå 5 til 6 cm Betre kontroll med lekkasjar (dreneringstiltak) NB 7 blei oppdatert Ein del resultat gikk inn i ITA sin erfaringsbase NB! Tunnelar bygd med moderne sprøyteteknologi/reseptar var unge (< 10- (15) år) Erfaringar basert på eldre tunnelar er ikkje like viktig Restlevetid vanskeleg å bestemme, svært avhengig av lokale forhold

16 Statens vegvesen Teknologidagene 2013 Undersøkingar frå : Pilotundersøkingar av sprøytebetong på Alunskifer: : Samarbeid med Building Research Establishment (BRE), Garston, Storbritannia innan sulfatangrep : Prosjektet «Nedbrytingsmekanismar i sprøytebetong» vekt på kjemisk nedbryting, forvitring, aggressivt vatn, geologiske forhold : Prosjektet «Moderne vegtunneler». - Tilstand i 3 tunnelar - Etablering av «Oslofjord testfelt» (2010) 2011: PhD ved TU-Delft: «Deterioration Mechanisms and Durability of Sprayed Concrete for Rock Support in Tunnels» (PH)

17 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Konklusjonar om sprøytebetong som bergsikring ( ): Ionefattig vatn /landstrekningar er relativt lite problematiske Alunskifermiljø Begrensa sulfatangrep i sulfatresistent betong og full fiberkorrosjon problemet er ikkje fullstendig løyst (thaumasitt sulfatangrep nært knytta til Ca-utluting og indre karbonatisering ) Undersjøiske tunnelstrekningar: Ein del tunnelar har ytre nedbryting av sprøytebetong med tverrsnittsredukasjon (0,5-10 mm/år). Dette er eit kombinert angrep (Mn og Fe bakteriar danner syre, samverkar med klorid, magnesium, thaumasitt) U-sjø: gipsutfelling på overflater etter år (må fjerne før rehabilitering/oppgradering) Alkalireaksjonar er ikkje viktig har ikkje sett skadeleg utvikling hittil Grunnvannstrykk: gir større inntrenging av aggressivt vatn enn Trekk i tunnelar kan føre til sterk oppkonsentrasjon av ionar/auka aggressivitet Effektane av ustabil bergmasse er vanskeleg tilgjengeleg (dynamiske laster gir mikroopprissing). Må kjenne Q-verdiar + deformasjonsmålingar for å komme nærmare)

18 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Doktoravhandling 2011 Utført i samsvar med ITAs tilrådingar på basis av bl.a. Riktig bruk. Over 200 tynnslip, frå 9 tunnelar SEM, XRD, kjemi/vatn, stabilisotopar, etc. Fokuserte på tunnelar i : - Alunskifermiljø - Lite vekt på landtunnelar generelt - Undersjøiske tunnelar Fagleg vektlegging: - Reaksjonsmekanismar - Miljø (vatn, aggressiver, mikro-organismar) - Konsekvensar for regelverk/standard etc - Vegar vidare

19 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Alunskifermiljø (XSA) Avskaling langs lag sterkt nedbrutt av thaumasitt sulfat angrep (TSA ) og intern karbonatisering i form av Shoul d Popkorn-calsitt (PCD): Stålfibrane var fullstendig øydelagt 1-2 cm sone: full nedbryting Åkebergveien, Oslo 2000: Thaumasite hadde erstatta C-S-H in stålfiberarmert sprøytebetong basert på sulfatresistent sement med silikastøv 13 år gammal Thaumasitt «eter» sementpasta

20 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Ferskvatn +Alunskifermiljø Locality (n) ph Cl mg/l NH 4 + μg/l NO 3 μg/l SO 4 2- mg/l HCO 3 - mg/l Na + mg/l K + mg/l Mg 2+ mg/l Ca 2+ mg/l Exposure classes: NS-EN Lier (1) < 5 < X0(XA1?)/XC1 Harpefos s (4) n.a. < n.a X0/XC1 Freifjord, f (2) n.a. n.a n.a X0/XC2 Byfjord, f (1) Oslofjord, f (3) Åkeberg (1) Ekeberg (2) Svartdal (1) < X0/XC < X0/XC n.a XSA (XA2)/XC n.a XSA (XA2)/XC XSA (XA1)/XC2

21 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Saline grunnvatn i undersjøiske tunnelar Locality ph Cl mg/l NH 4 + μg/l NO 3 μg/l SO 4 2- mg/l HCO 3 - mg/l Na + mg/l K + mg/l Mg 2+ mg/l Ca 2+ mg/l Exposure classes: NS-EN Freifjord < XA1- XA3/XC2 & XS2 Flekkerøy < XA2- XA3/XC2 & XS2 Byfjorden XA2- XA3/XC2 & XS2 Oslofjord XA3/XC2 & XS2 Seawater Oslofjord < (XA3)

22 Statens vegvesen Bakterielt angrep: Oslofjord tunnelen (ca <0.1 to 10 mm/år): lokalt sterk nedbryting Forsuring til ph = (bakg runns ph = i g runnvatnet) Fe-biomats on Mn-crusts growing from saline waters. Overall process had destroyed concrete and steel fibres σcomp = MPa Situation at age = 5 years

23 Statens vegvesen Nedstrøms Ca- anriking i vatn p.g.a. nedbryting av sementpasta Liknar sjøvatn -Sulfat -Klorid -Magnesium -Bicarbonat Strøm A ph varierte mellom med tida Stagnant 1 Strøm B 3 Ca = 1110 mg/l ph = 6.89 Running Ca = 1320 mg/l ph = 6.6 Ca = 1360 mg/l ph =6.64 Mobilt vatn er meir aggressivt enn statisk vatn

24 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Mn og Fe bakteriar (biofilm) bryter ned frå utsida (hhv mørk & rustfarga) Intakt betong (ph > 12-13) Bare overflatekorroderte stålfibrar Mn-oksyd blir danna av Mn-bakteriane (dominerande ph ca 6-6.2) Stålfiberkorrosjon pga Gallionella ferruginea (ph ca 5.5-6) + klorid m.m. Nedbryting under biofilm

25 Statens vegvesen Norwegian Public Roads Administration Ferskt slim av mangan- og jernbakteriar O/Fe = 3.00 O/Fe = 2.88 O/Fe = 2.48 Leptothrix discophora (?) Mn-bakt dannar biomineral O/Mn = 2.48 Mn-skorpe O/Mn = 2.57 O/Mn = 2.14 O/Fe = 2.89 Gallionella ferruginea og Fe(OH)2

26 Statens vegvesen Syredannande reaksjonar 1) Oksidasjon av Fe 2+ and Mn 2+ til Fe 3+ and Mn 4+ (gir syre: H+) (også reduksjon av Fe 3+ og Mn 4+ av organisk materiale djupare inni biofilm) 2) Mellombels reduksjon av sulfat: 2CH 2 O + SO 4 2- H 2 S* + 2HCO 3 - (* lokalt også Fe-sulfid) Sulfid blir vidare oksidert til svovelsyre 3) 2Fe 2+ + MnO 2 + H 2 O 2FeOOH + Mn H + (stålfibrar bidrar med Fe 2+ og mørke skorper bidrar med Mn 4+ ) 4) Organiske syrer Carboxylsyre frå nedbryting av bakteriar 5) Karbonsyre (ph= 5-6: 90 % til 50% av tot. oppløyst karbonat er H 2 CO 3 *) Basert på petrografi, SEM, vasskjemiks analyse, S and C stabil isotopar etc.)

27 Statens vegvesen Nedbryting under biofilmar, delvis frå bergsida (abiotisk) Mg trenger inn frå sjøvatnet: svekker sementlimet (M-C-S-H) Intakt sementlim Thaumasitt sulfatangrep (TSA) Fullstendig nedbryting av sementpasta pga av thaumasitt (E) Brucitt (Mg(OH) 2 ) & stålfiberkorrosjon (F) + Mykje indre karbonatisering! Senker ph i porevatnet (= ikkje særleg bra over tid)

28 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Gipsutfellingar dukka opp på overflater etter ei tid: Må fjernast før ny påsprøyting for å unngå sulfatangrep/ avskaling (utført i Freifjordtunnelen)

29 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Alkalireaksjonar (ASR) er uvanlege i sprøytebetong Silikastøv (SF) er vanlegvis ekstremt godt dispergert og vil då motverke ASR Tilfeldig observasjon av ASR gel på sjeldne SF-globular (udispergert) Elles, nokre få eksempel på ASR, men ikkje i skadeleg omfang SF SF ASR gel 50 μm NB! Mesteparten av tilslaga var i tillegg ikkje-reaktive!

30 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Trekk i tunnel fører til at vatnet blir meir aggressivt XA Mg (mg/l) XA2 Fordamping XS2 to XS3 Seawater mixing 1000 XA Cl - (mg/l)

31 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Hydrogen og oksygenisotopar viser kor mykje Opphavleg salinititet Sjøvatn Fordamping δ 2 H Frå fjell På platetak rett ved Miksinglinje av sjøvatn og ferskvatn Cl mg/l Saliniten kan auke 10x p.g.a. fordamping i tunnelrommet!

32 Statens vegvesen Innverknad av vatn/hydrogeologi på sprøytebetong som bergsikring Surface Mn-Fe + Ca Ytre påverknad av undersjøisk angrep aukar med sjødjupet (hydraulisk gradient) Flekkerøytunnelen pr.1996 (betongalder 8 år) Depth beneath sea level (m) Trykkstyrken blir noko svekka i takt med drypplekkasje (i % av tunnelarealet) 40 % 73 % 76 % 100 %

33 Varige konstruksjonar Teknologidagane 23. oktober 2013 Sprøytebetong Kva kan vi seie om levetid i 2013? - Alunskifer: sulfatangrep reduserer levetida, særleg det er kombinert med svovelsyre (< truleg 25år) - Undersjøisk miljø: Mest problematisk der bakterialt angrep og angrep frå salt grunnvatn foregår samtidig (< truleg 25 år) - Ferskvatn: ikkje særlege problem, men bør auke kunnskapen. Kvar tunnel har si eiga problemstilling Varige konstruksjonar bør etablere monitor-lokalitetar for lang tids overvakingi typiske tunnelar. Vi har alt eit testfelt i Oslofjordtunnelen

34 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Oslofjord testfelt: laser scanning av tre testfelt for sprøytebetong som bergsikring (2010). Skal bore ut i 2015 og 2020

35 Statens vegvesen Reseptar i Oslofjord testfelt: Sprøytebetong og utplasserte prøver Mixes M45S/Field 1 M45P/Field 2 M40S/Field 3 Cement (kg) Norcem Std FA 1014 Norcem Std FA 1014 Norcem Std FA 964 w/b Silica fume (kg) Sand (0-8 mm) Air entrain. (kg) SP (kg) PP-fibre (kg) 6 6 Steel fibre (kg) 40-40

36 Statens vegvesen Oslofjord testfelt Mn-Fe bakteriane invaderte dei nye betongoverflatene etter få dagar!

37 Statens vegvesen Prøver eksponert for korrosiv-vassmetta luft

38 Statens vegvesen Grøft A Eksponerte for rennande rustfarga vatn med bakteriar

39 Statens vegvesen Grøft A Eksponerte for rennande rustfarga vatn med bakteriar

40 Statens vegvesen Grøft B Eksponerte for Mn og Fe rikt stagnerande vatn

41 Statens vegvesen Vasskjemien endrar seg med tida! Sample date 2010-March 2011-April Ditch A Ditch B Ditch A Ditch A Ditch B From pipe Downstream Sample nr. Oslof Oslof OT OT-1b-2011 OT ph Conductivity Alkalinity HCO NH NO 3 < < < TOC P < 0.05 < K Na Cl SO Ca Mg Mn Fe Al < < < As < 0.03 < 0.03 <

42 Statens vegvesen Vidare undersøkingar i framtidige prosjekt Kriminalteknisk tilnærming, ein fordel i mange tilfelle Analyser forvitringsprodukt (nøkkel til å forstå kva som foregår) Analysere lokalt vatn (kor godt står betongen seg mot aggressivt vatn?) Stort behov for ordnære data (sugporøsitet, styrke, etc, etc.) Bakteriell nedbryting (korleis påverkar dei kjemien?) Ta utgangspunkt i veldokumentert betong (resept etc. etc.) - Undersøke intakt betong og påverka betong: begge deler viktig!! - Ulik alder på betongane vi undersøker (tidslinje) - Ikkje vektlegge resultat frå for gammal spr. bet. teknologi ( Utfordringar: - Kvar tunnel har si problemstilling (levetid?) - Effekt av bergmasse (Q-verdi?, er nedbroten betong påverka av dynamiske laster?) - Heftsona!!!! (kor stort areal har heft?, Årsaker til dårleg heft? ) - Finne gode monitorlokalitetar for lang tids overvaking i «typiske miljø»

43 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Nyttige opplysningar frå regionane framover: Tilstandsrapportar (systematisk vedlikehald) Tekniske rapportar Tidspunkt for reparasjonar/rehabilitering m.m. (før og nå) Stengetid! Når kan vi komme inn? (ikkje alltid like lett å finne ut) Den som er oftast i ein og same tunnel veit mest! - Kva har du sett? (foto) - Miljølaster på staden (lekkasjar, bergforhold, trafikk/støv, m.m.) - Kor er det nedbryting av betong?/kor er betongen intakt?

44 Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Takk!

Varige konstruksjonar Teknologidagane 7. oktober 2014 Levetid av sprøytebetong, førebels resultater

Varige konstruksjonar Teknologidagane 7. oktober 2014 Levetid av sprøytebetong, førebels resultater Levetid av sprøytebetong, førebels resultater Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer

Detaljer

Bestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar

Bestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar Statens vegvesen Bestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Statens vegvesen Sprøytebetong som bergsikring Skal absorbere

Detaljer

Bestandighet av sprøytebetong

Bestandighet av sprøytebetong Bestandighet av sprøytebetong Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter

Detaljer

Varige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø

Varige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø Varige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige

Detaljer

Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo

Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler Fagdag 2013 Oslo 12.02.13 Sørlandsporten 1969 Armaturer Kabelbru, nødreparert Montert i 2008, bilde tatt i 2011 Tekniske bygg Tilstandsutvikling tunneler

Detaljer

Tilstandskontroll av sprøytebetong

Tilstandskontroll av sprøytebetong Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong November 2016 Tilstandskontroll av sprøytebetong i sju tunneler Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Varige konstruksjoner 2012-2015 - et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Prosjektleder Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering Prosjekter

Detaljer

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Oslofjordtunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 159 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og

Detaljer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Freifjordtunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 158 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og

Detaljer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2015 Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet

Detaljer

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Ringnestunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 160 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong

Detaljer

Bestandighet bergbolter

Bestandighet bergbolter Bestandighet bergbolter - Fagdag 2016 - Varige konstruksjoner - Tilstandsutvikling tunneler Bestandighet bergbolter Tilstandsutvikling Tunneler Levetid bolter, sprøytebetong, vann- og frostsikring, vifter

Detaljer

Internt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt

Internt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Desember 2016 Internt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt Etatsprogrammet Varige konstruksjonar 2012-2015 STATENS VEGVESENS

Detaljer

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Varige konstruksjoner bruer og tunneler Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Claus K. Larsen - Tunnel og betongseksjonen Designed for a service-life of 100 years Deemed-to-satisfy

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Bård Pedersen Brukonferansen 2014 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering og prosjekter i programmet

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende

Detaljer

Anbefalte vann- og frostsikringsløsninger

Anbefalte vann- og frostsikringsløsninger Teknologidagene 2015 Vann- og frostsikringsløsninger i tunneler- Erfaringer- forslag til anbefalte kvalitetsløsninger Page 1 Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas- Jakobsen. NTH 1979 Page 2

Detaljer

NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter

NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? (5) Svakhetssoner i norske tunneler forekomst, karakter og egenskaper Bjørn Nilsen, Institutt for geologi og bergteknikk,

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner Teknologidagene 6. 10. okt.2014 Varige konstruksjoner Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas-Jakobsen.

Detaljer

Selvutslettende betongankre

Selvutslettende betongankre Selvutslettende betongankre Harald Justnes SINTEF Innledning ankere brukes til feste av undersjøiske detektorer ved elektromagnetiske undersøkelser etter olje og gass ankeret sørger for at detektoren synker

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på

Detaljer

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Miljøbelastningar i vegtunnelar

Miljøbelastningar i vegtunnelar Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Desember 2016 Miljøbelastningar i vegtunnelar Etatsprogrammet Varige konstruksjonar 2012-2015 STATENS VEGVESENS RAPPORTAR

Detaljer

Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet Norheimsund. Resipientundersøking Kvam, vassprøvar frå mars og august 2006

Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet Norheimsund. Resipientundersøking Kvam, vassprøvar frå mars og august 2006 Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 53 01 86 00 Telefax 53 01 86 01 wwwcowino Resipientundersøking Kvam, vassprøvar

Detaljer

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? 09.10.2015 Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Detaljer

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres

Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong

Detaljer

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Tunnelstrategi for nye vegtunneler Tunnelstrategi for nye vegtunneler Teknologidagene Trondheim oktober 2010 Ole Chr Torpp Statens vegvesen Strategiske mål for nye tunneler: 100 års levetid for berg og bergsikring 50 års levetid for frittstående

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID. Prosjektleder Ole Kristian Birkeland

OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID. Prosjektleder Ole Kristian Birkeland OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID Prosjektleder Ole Kristian Birkeland OPPGRADERING AV ÅLESUNDSTUNNELENE Ellingsøytunnelen er 3,5km og Valderøytunnelen

Detaljer

Statusrapport Holmestrandtunnelen

Statusrapport Holmestrandtunnelen 1 Statusrapport Holmestrandtunnelen Geologi 1. Innledning/orientering På oppdrag fra Martin Pedersen har geologene Einar Vie fra Statens vegvesen og Ole Christian Ødegaard fra Rambøll Norge AS foretatt

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren

Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Teknologidagane 2018 Massehåndtering Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Halldis Fjermestad Rv 4 Gran grense - Jaren Miljøgeologiske undersøkingar i forprosjekta var viktig:

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler

Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Teknologidagene, 23. september, 2015 Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Ole Øystein Knudsen SINTEF 1 Innhold Miljøet i tunneler korrosivitet Korrosjonsegenskaper til aktuelle materialer Erfaringer

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Full kontroll ved tunneldriving Innledning Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler

Detaljer

Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologidagene 2013 Varige konstruksjoner TT4 Vann- og frostsikring i tunneler Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 021 Vegtunneler Krav som gjelder planlegging, prosjektering, bygging,

Detaljer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon Permanent lagring av geologi- og bergsikringsregistreringer for landets vegtunneler i QuadriDCM Jan Erik Hoel Mari Lie Arntsen Hanekleiv Tunnel, E-18 sør for Oslo 25/12-06, 23:00 Oslofjordtunnelen, 2003

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Fagsamling om skredfare i Buskerud 29.3.2012 Ellen Davis Haugen, NVE, Region sør Innslag i programmet Schrödingers katt på NRK1 16.2.2012: FARLEG KVIKKLEIRE

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag

INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag Norsk betongforening har revidert publikasjonen NB21 Betandig betong med alkalireaktivt tilslag. Den

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG

Detaljer

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Hvordan var det før August 2011 E700: Fiberleverandør måtte ha en testrapport som viste dosering for å klare 700 J. Man kunne gjøre 20 prøver

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Skal si noe om Revisjonsarbeidet Status og fremdrift Omtale

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

NB7 Sprøytebetong til bergsikring

NB7 Sprøytebetong til bergsikring NB7 Sprøytebetong til bergsikring Teknologidagene 2009 Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Generelt om revisjonen Nytt i NB7 Energiabsorpsjonskapasitet metodestudie Nytt arrangement i regi

Detaljer

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Einar Haualand, Fylkesmannen i Rogaland Bjørn W. Østerhus, Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringen Stavanger 28. oktober

Detaljer

Askimporten overflatebehandling for å skape lyse betongoverflater

Askimporten overflatebehandling for å skape lyse betongoverflater Askimporten overflatebehandling for å skape lyse betongoverflater Teknologidagene 2012, Trondheim 08.-11. oktober Karen Klemetsrud Tunnel- og betongseksjonen Vegdirektoratet Innhold Hovedformål med overflatebehandling

Detaljer

Ein kald fisk. Nedbryting

Ein kald fisk. Nedbryting Ein kald fisk Du har høyrt det før, og du vil høyre det igjen og igjen. Kjølekjeda må ikkje brytast! I tillegg til riktig førstegangsbehandling av fisken når han kjem opp av havet, er ei ubroten kjølekjede

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Status Korrosjonsbeskyttelsen av Gjemnessund Bru etter ca. 25 år

Status Korrosjonsbeskyttelsen av Gjemnessund Bru etter ca. 25 år Brukonferansen 2016 Status Korrosjonsbeskyttelsen av Gjemnessund Bru etter ca. 25 år - kjennetegn og årsaker til nedbryting av system nr.1 - metoder for måling av TSZ tykkelsen under fullt malingsystem

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi

Detaljer

Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse

Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse Karla Hornbostel Senioringeniør Seksjon: Tunnel, geologi og betong, Statens Vegvesen vegdirektoratet Agenda Bedre bruvedlikehold FoU program Bakgrunn og formål Prøvingsprogram

Detaljer

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD Østfold Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen FoU-samarbeid, SVV / Mapei Erfaringer så langt og videre arbeid Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen BAKGRUNN Energiabsorpsjon Sprøytebetongens

Detaljer

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler

Detaljer

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle

Detaljer

Korrosivitet i tunneler

Korrosivitet i tunneler Vegdirektoratet Vegavdelingen Tunnel og betong Dato: 2018 Korrosivitet i tunneler STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 394 Karen Klemetsrud Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public Roads Administration

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

Den eksakte levetidsmodellen

Den eksakte levetidsmodellen Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer