Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan

2 Økonomiplan Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan Del II Årsbudsjett Del III Fordelt årsbudsjett Vest-Agder fylkeskommune

3 Økonomiplan Økonomiplan DEL I Innhold Fylkestingets budsjettvedtak økonomiplan VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 7 Fylkesrådmannens forord 7 Sammendrag 8 Bakgrunn for økonomiplanen 9 Økonomiplan 9 Årsbudsjett 9 Føringer for arbeidet med økonomiplanen 9 Strategisaken ØKONOMIPLAN HOVEDOVERSIKTER 11 Økonomiplan Investeringer 12 UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 13 Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder 13 Nasjonaløkonomisk utvikling statsbudsjettet Hovedtrekk i regjeringens forslag til statsbudsjett for Statsbudsjettets konsekvenser for Vest-Agder fylkeskommune 22 Langtidsbudsjettet 23 Inntekter 24 Driftsutgifter 24 Finans 24 Likviditetsutvikling 25 DRIFTSOMRÅDENE 26 Regional utvikling 26 Utdanning 27 Regionale tjenester 33 Fylkesveier 34 Kollektivtrafikken 34 Kultur 34 Samarbeidsprosjekter innen kultur og stedsutvikling 35 Tannhelse 37 Interne rammebetingelser medarbeiderperspektivet 38 Vest-Agder fylkeskommune

4 Økonomiplan INVESTERINGER 39 Felles 39 Utdanning 40 Tangen videregående skole 40 Kristiansand katedralskole Gimle 40 Miljøtiltak i skolebygg og skolestruktur i Kristiansand 40 Byggrelaterte offentlige krav og pålegg 41 Universell utforming av eksisterende bygg 41 Energieffekt Regionalavdelingen 41 Veiinvesteringer 41 Tannhelse 44 Del II Årsbudsjett Del III Fordelt årsbudsjett Vest-Agder fylkeskommune

5 Økonomiplan SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivnr. E: 145 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saksnr Yrkesopplæringsnemnda /2008 Administrasjonsutvalget /2008 Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø /2008 Hovedutvalg for kultur og utdanning /2008 Fylkesutvalget /2008 Fylkestinget /2008 ØKONOMIPLAN Fylkestinget Saksordfører: Toril Runden Fylkesutvalget rår til at fylkestinget treffer slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtar fylkesutvalgets forslag til økonomiplan Til grunn for forslaget ligger Økonomiplan , årsbudsjett 2008 (FT 63/07 og 64/07), Strategisaken 2008 (FT 21/08) og forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannens mål og premisser for bruk av midlene i økonomiplanperioden fremgår av tekstdelen til økonomiplan for , sidene 1 til Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan innebærer følgende økonomiske rammer (i 2009-kr): 3.1. Inntekter Tall i kr Skatt og rammetilskudd Konsesjonskraftinntekter Mva-komp. Investering Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg Renteinntekter Sum fellesinntekter Finansiering av investeringer Sum inntekter til finansiering av drift Vest-Agder fylkeskommune 1

6 Økonomiplan Utgifter driftsbudsjettet Tall i kr Rammeområder Folkevalgte styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Regional utvikling Stabsenheter og fellestjenester Korreksjon for fordelte kapitalkostnader Sum utgifter på rammeområder Investeringsformål Investeringer til fellesformål Tall i kr Fellesformål Infrastruktur bærbare elev-pcer Nytt sak/arkivsystem Ny intra/internettportal 700 Felles IKT investeringer Sum fellesinvesteringer Utdanningsformål Tangen videregående skole Nytt fellesbygg Kristiansand katedralskole Gimle Miljøtiltak skolebygg Energieffekt Offentlige krav, brann og byggteknisk Sum utdanning Tannhelse Nye tannklinikker Sum tannhelse Regionalformål Vest-Agder fylkeskommune 2

7 Økonomiplan ATP, fylkesvei Listerpakken, fylkesvei Veiinvesteringer Sum regionale tjenester SUM fylkeskommunen Momskompensasjon på investeringer Momskompensasjon investeringer Tall i kr Momskompensasjon Momskompensasjon for budsjetterte investeringer brukes i henhold til fylkestingets forutsetning til avkorting av låneopptak i økonomiplanperioden. I 2009 opprettholdes dagens praksis innenfor fylkesveiinvesteringer, med å tillegge momskompensasjonen budsjettert prosjektramme og dermed øke denne. 3.5 Finansiering av investeringer. Investeringene fratrukket momskompensasjonen (ihht. punkt 3.4), finansieres ved lån i lånefondet. Det beregnes en intern rente som tilsvarer gjennomsnittlig innlånsrente i lånefondet. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. 4. Eventuelle udisponerte midler ved regnskapsavslutningen tilføres et bufferfond. De stramme økonomiske rammene har ikke muliggjort at fylkeskommunen kan budsjettere med netto positivt resultat i økonomiplanperioden. Fylkeskommunens høye investeringsnivå fører til svært høye rente- og avdragskostnader, og dette gjør det nødvendig å holde driftskostnadene på et stabilt, nøkternt nivå. Det påregnes økte rentekostnader, og det anbefales derfor at bufferen som opparbeides benyttes til finansiering av budsjetterte prosjekter. 5. Fylkestinget er oppmerksom på AKT sin vanskelige økonomiske situasjon. Fylkestinget kommer tilbake til situasjonen for Agder Kollektivtrafikk i forbindelse med behandling av økonomisk rapport for 1. tertial Fylkestinget vil arbeide aktivt for å øke bevilgningene til kollektivtrafikk på nasjonalt nivå. 6. Fylkestinget øker rammen til fylkesveier med 2 mill. kr. 7. Rammene til drift av HKU og NSM-utvalget legges på samme nivå. Differansen på kr dekkes over fylkesutvalgets disposisjonskonto Vest-Agder fylkeskommune 3

8 Økonomiplan VEDTAKET BLE: 1. Fylkestinget vedtar fylkesutvalgets forslag til økonomiplan Til grunn for forslaget ligger Økonomiplan , årsbudsjett 2008 (FT 63/07 og 64/07), Strategisaken 2008 (FT 21/08) og forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannens mål og premisser for bruk av midlene i økonomiplanperioden fremgår av tekstdelen til økonomiplan for , sidene 1 til Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan innebærer følgende økonomiske rammer (i 2009-kr): 3.1. Inntekter Tall i kr Skatt og rammetilskudd Konsesjonskraftinntekter Mva-komp. Investering Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg Renteinntekter Sum fellesinntekter Finansiering av investeringer Sum inntekter til finansiering av drift Utgifter driftsbudsjettet Tall i kr Rammeområder Folkevalgte styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Regional utvikling Stabsenheter og fellestjenester Korreksjon for fordelte kapitalkostnader Sum utgifter på rammeområder Vest-Agder fylkeskommune 4

9 Økonomiplan Investeringsformål Investeringer til fellesformål Tall i kr Fellesformål Infrastruktur bærbare elev-pcer Nytt sak/arkivsystem Ny intra/internettportal 700 Felles IKT investeringer Sum fellesinvesteringer Utdanningsformål Tangen videregående skole Nytt fellesbygg Kristiansand katedralskole Gimle Miljøtiltak skolebygg Energieffekt Offentlige krav, brann og byggteknisk Sum utdanning Tannhelse Nye tannklinikker Sum tannhelse Regionalformål ATP, fylkesvei Listerpakken, fylkesvei Veiinvesteringer Sum regionale tjenester SUM fylkeskommunen Momskompensasjon på investeringer Momskompensasjon investeringer Tall i kr Momskompensasjon Momskompensasjon for budsjetterte investeringer brukes i henhold til fylkestingets forutsetning til avkorting av låneopptak i økonomiplanperioden. I 2009 opprettholdes dagens praksis innenfor fylkesveiinvesteringer, med å tillegge momskompensasjonen budsjettert prosjektramme og dermed øke denne. Vest-Agder fylkeskommune 5

10 Økonomiplan Finansiering av investeringer. Investeringene fratrukket momskompensasjonen (ihht. punkt 3.4), finansieres ved lån i lånefondet. Det beregnes en intern rente som tilsvarer gjennomsnittlig innlånsrente i lånefondet. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. 4. Eventuelle udisponerte midler ved regnskapsavslutningen tilføres et bufferfond. De stramme økonomiske rammene har ikke muliggjort at fylkeskommunen kan budsjettere med netto positivt resultat i økonomiplanperioden. Fylkeskommunens høye investeringsnivå fører til svært høye rente- og avdragskostnader, og dette gjør det nødvendig å holde driftskostnadene på et stabilt, nøkternt nivå. Det påregnes økte rentekostnader, og det anbefales derfor at bufferen som opparbeides benyttes til finansiering av budsjetterte prosjekter. 5. Fylkestinget er oppmerksom på AKT sin vanskelige økonomiske situasjon. Fylkestinget kommer tilbake til situasjonen for Agder Kollektivtrafikk i forbindelse med behandling av økonomisk rapport for 1. tertial Fylkestinget vil arbeide aktivt for å øke bevilgningene til kollektivtrafikk på nasjonalt nivå. 6. Fylkestinget øker rammen til fylkesveier med 2 mill. kr. 7. Rammene til drift av HKU og NSM-utvalget legges på samme nivå. Differansen på kr dekkes over fylkesutvalgets disposisjonskonto RETT UTSKRIFT: DATO: 18. mars 2009 Sendes saksbehandler i det en viser til resultat av behandlingen i fylkestinget 16. desember Kristiansand, den 8. januar 2009 POLITISK SEKRETARIAT Solfrid G. Mjåland Vest-Agder fylkeskommune 6

11 Økonomiplan Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Samtidig med en imponerende vekst for våre eksportbedrifter, ser vi at landsdelen vår står overfor flere utfordringer. Flere indekser fra Statistisk sentralbyrå og nasjonale og internasjonale undersøkelser presenterer fakta vi er nødt til å forholde oss til. Vi er ikke kommet langt nok i å forbedre levekårene, vi er ikke gode nok på likestilling og våre skoleelever har blant landets dårligste grunnleggende ferdigheter i viktige skolefag. Flere av disse faktorene har en selvforsterkende effekt. Det er ingen enkle løsninger på disse utfordringene. Det må derfor langsiktig arbeid til for å bedre våre resultater. Vest-Agder fylkeskommune vil arbeide sammen med andre for å få det til. Videregående opplæring er det tjenestetilbudet vi kan bidra mest konkret på. Over 60 prosent av budsjettet vårt går til videregående opplæring. I lys av St.meld. nr. 31, Kvalitet i skolen, arbeider vi med klarere mål for hva som bør prioriteres i opplæringen. Grunnleggende ferdigheter, inkludering og mestring, samt bedre gjennomføring i videregående opplæring er sentrale mål. Vår hovedutfordring er å utvikle og få på plass et overordnet kvalitetssystem i skole og fagopplæring. Vest-Agder har lenge vært et av landets beste fylker til å fremskaffe lærlingkontrakter. Dette skal vi fortsatt være, men vi skal også sikre at landsdelens arbeidsliv får tilfang av fremtidige arbeidstakere med høyere utdanning. I tillegg må vi få flere av dem som ønsker å slutte på skolen til istedet å fullføre med et kompetansebevis. Dette er sammensatte problemstillinger som vil kreve nye måter å løse utfordringer på. I løpet av 2009 tas nye Tangen videregående skole i bruk. Det nye skolebygget i sentrum av Kristiansand er et stort økonomisk løft for fylkeskommunen. Det er derfor gledelig at byggingen skaper begeistring både blant ansatte og elever. Den offentlige tannhelsetjenesten har vært styrket økonomisk de siste årene. Dette gir nå resultater; 4500 flere pasienter i de prioriterte gruppene blir ferdigbehandlet i 2008 enn året før. Når våre kostnader øker mer enn inntektene, vil det være områder som ikke får et økonomisk løft i tråd med forventningene. For kollektivtrafikken vil dette være tilfellet i Det er foreslått å øke tilskuddet til Agder Kollektivtrafikk AS, men det er ikke nok til å dekke den store kostnadsøkningen i kollektivtrafikken. Samarbeid er sentralt i Vest-Agder fylkeskommune. Vi har store forventninger til at de langsiktige samarbeidsavtalene med kommunene vil gi konkrete resultater. Vi ser også at nye samarbeidsformer bærer frukter. Det betyr at aktører sammen kan løse oppgavene bedre. Vi ønsker at et godt forankret regionalt folkestyre raskt kan ta stilling til samfunnets stadig endrede behov. Energiplanen legger føringer for hvordan hensynet til energi og miljø skal vektlegges, og i økonomiplanen er det konkrete forslag til hvordan vi selv kan bli bedre innen energibruk på våre egne skoler. Avslutningsvis bør det understrekes at et godt samspill med politikerne og gjennomgående god økonomistyring gjør at vi er i økonomisk balanse ved inngangen til Tine Sundtoft fylkesrådmann 06 november 2008 Vest-Agder fylkeskommune 7

12 Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 63/07), strategisaken 2008 (FT 21/08) og statsbudsjettet I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Vekst og utvikling i videregående opplæring, fortsatt oppfølging av Kunnskapsløftet og fokus på fagopplæring i bedrift. Fortsatt fokus på kollektivtrafikken. Fortsatt god kvalitet på tannhelsetilbudet Økonomisk handlingsrom i den regionale funksjonen. Sikring av veikapitalen. Fullføring av byggingen av Tangen videregående skole. Nytt bygg ved Kristiansand katedralskole Gimle. Vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Det er lagt inn budsjettstyrking på de fleste områder innenfor utdanningssektoren. Driftsenhetene, og spesielt de videregående skolene, har fått en betydelig styrking av den økonomiske driftssituasjonen i budsjettåret Det er også funnet rom for en liten utvidelse av elev-pc ordningen. Budsjettet innenfor fagopplæring i bedrift er økt betraktelig. Byggearbeidene går for fullt på byggeplassen for nye Tangen videregående skole. Med en meget stram fremdriftsplan kan det bli nødvendig å gjennomføre tiltak i form av forseringer, eksempelvis ved bemanningsøkninger, bruk av overtid og arbeid i ferier. Slike tiltak kan bety økte kostnader, og fylkesutvalget vil bli holdt løpende orientert om prosjektets fremdrift og økonomi. I økonomiplanen for ble brutto prosjektramme for prosjektet oppjustert til 616,1 mill. kr som følge av faktisk prisutvikling i markedet. Prisstigningen i byggemarkedet er fortsatt høy, men en antar at prisutviklingen vil stagnere de siste månedene i 2008 for så å avta i 1. halvår Fylkesrådmannen vil ut fra en totalvurdering ikke anbefale en justering av kostnadsrammen i foreliggende økonomiplan. Forprosjektet for nytt fellesbygg på Kristiansand katedralskole Gimle ble godkjent av fylkestinget i april Dette beskriver en felles kantine, felles bibliotek, auditorium, undervisningsrom, arbeidsplass for lærere, kontorer for skoleledelsen, samt nytt inngangsparti med servicetorg. Investeringsrammen er 72,5 mill inkl. mva. Anbudspapirene ble sendt ut oktober Planlagt byggestart er juni 2009 med ferdigstillelse til skolestart Det skal i iverksettes tiltak for å bedre varme og ventilasjon, samt brann- og lystekniske forhold ved skolen. Vest-Agder fylkeskommune eier Kilden IKS sammen med Kristiansand kommune. Fylkeskommunen har bidratt med over 87 mill. kr til dette prosjektet. Kilden står overfor den samme sterke veksten i byggemarkedet som andre prosjekter, og det viser seg nå at det er behov for å styrke den økonomiske rammen. Noe av dette planlegges løst ved salg av eiendommer og støtte fra næringslivet, men det vil også være behov for økte bidrag fra eierne. For fylkeskommunens vedkommende dreier det seg om 20 pst av 37 mill. kr (i 2003-kr). I 2009-kr betyr dette en ekstrabevilgning på 9,6 mill. kr, og 2 mill. kr av disse er lagt inn i budsjettet for Fylkeskommunens langsiktige gjeld har vært økende i lang tid. Gjeldsbelastningen er på sitt høyeste i 2009 med 1168 mill. kr i 2009, og reduseres så gradvis til 1126 mill. kr i Dette til tross for at mva-kompensasjon av investeringer benyttes til avkorting av låneopptak. Ettersom fylkeskommunens lånegjeld øker betydelig i økonomiplanperioden, øker også kostnadene i forbindelse med renter og avdrag. Dette er en stor utfordring for fylkeskommunen, og på kort sikt ventes det en fortsatt renteøkning. Fylkesrådmannen vurderer nå å binde en større andel av låneporteføljen i fastrentelån, for å sikre en mer stabil driftssituasjon fremover. Driftsbudsjettet for 2009 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2008: Vest-Agder fylkeskommune 8

13 Økonomiplan Regionalutvikling: Rammen er redusert i forhold til Disse midlene er flyttet til regionalavdelingen, hvor de brukes til økt prosjektramme til Kilden IKS på 2 mill. kr. Utdanningssektoren får en økning i rammen på 93,3 mill. kr. Av dette er ca. 33,7 mill. kr økning utover lønns- og prisvekst og andre korreksjoner som er spesielt nevnt i statsbudsjettet. Økningen kommer spesielt innenfor budsjettene til driftsenhetene og fagopplæring. Regionale tjenester har fått en rammestyrking på 45,7 mill. kr. Av dette er ca. 15 mill. kr økning utover lønns- og prisvekst, og økningen kommer spesielt innenfor kollektivtrafikken. Tannhelse har fått en styrking på ca. 5,5 mill. kr i forhold til Dette er en reell styrking på 2,2 mill. kr i tillegg til justering for lønns- og prisvekst. Innenfor området stabsenheter og fellesfunksjoner er deler av driftsrammen flyttet til utdanningsavdelingen og regionalavdelingen, på grunn av intern omorganisering i sentraladministrasjonen i Totalt er området styrket med 5,8 mill. kr, etter en reduksjon på 27,6 mill. kr relatert til omorganiseringen. Økningen utover beregnet lønns- og prisvekst er 2,4 mill. kr. Politisk område er økt med 1,4 mill. kr, hvorav størstedelen er relatert til gjennomføring av stortingsvalg i Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: - en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplan Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Årsbudsjett Årsbudsjettet for 2009 presenteres i egen sak. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for Videre inneholder Fordelt årsbudsjett en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Føringer for arbeidet med økonomiplanen Fylkeskommunens tjenesteområder skal ivaretas på en god måte. En er inne i en periode med elevvekst, spesielt i Kristiansandsregionen. I de siste årene har en også hatt sterk lønnsvekst. KS (Kommunenes sentralforbund) har beregnet at fylkeskommunene i de siste årene ikke har fått tildelt tilstrekkelige budsjettmidler til dekning av lønns- og prisvekst, og til økte kostnader ifm. nye oppgaver og vekst i befolkningen. For budsjettåret 2009 regner en med at veksten i de frie inntektene vil gi rom for å dekke fylkeskommunens anslåtte samlede merutgifter tilknyttet lønns- og prisvekst, samt den demografiske utviklingen. Vest-Agder fylkeskommunes investeringsnivå er høyt, og økende finanskostnader legger begrensninger på fylkeskommunens handlingsrom. Hvis renteutgiftene øker, må driftsnivået reduseres tilsvarende for at budsjettet skal komme i balanse. Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft, resultater. Økonomiplanen sammen med årsbudsjettet inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med virksomhetsplanen Vest-Agder fylkeskommune 9

14 Økonomiplan Strategisaken 2008 I strategisaken 2008 Strategier og prioriteringer retningslinjer for arbeidet med økonomiplan (FT 21/08) ble det gjort følgende vedtak: 1. Fylkestingets vedtak ifm FT-sak 63/2007 Økonomiplan og 64/2007 Årsbudsjett 2008, gjelder fortsatt. 2. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til strategisak som retningsgivende for høstens arbeid med årsbudsjett 2009 og økonomiplan for Fylkesrådmannens forslag til strategisak innebærer følgende: Intensjonen om å budsjettere med et positivt driftsresultat opprettholdes. En må være varsom med å iverksette flere lånefinansierte prosjekter før fylkeskommunens gjeldsbyrde er redusert betraktelig. Fylkestingets signaler om at det skal satses på utdanningsfeltet, innebærer med dagens budsjettrammer, at en ikke kan prioritere andre områder av fylkeskommunens virksomhet like sterkt, og/eller en omprioritering av oppgaver/struktur innenfor utdanningssektoren. SMI- skolen må sikres økonomiske rammer slik at elevene kan få en god pedagogisk oppfølging. Mangel på spesialrom må tas opp med SSHF 1 som har ansvar for å skaffe lokaliteter. MMM 2 -prosjektet bør utvides til å gjelde hele fylket, og attføringsbedriftene trekkes inn i dette arbeidet. 1 Sørlandet sykehus helseforetak 2 Mestring, motivasjon, måloppnåelse Vest-Agder fylkeskommune 10

15 Økonomiplan Økonomiplan hovedoversikter Økonomiplan *) Mill. kr Felles inntekter Frie inntekter , , , , ,5 Konsesjonskraftinntekter -23,0-24,0-24,0-24,0-24,0 Momskompensasjon investering **) -54,6-87,8-12,4-11,2-10,0 Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg -6,0-6,2-6,2-6,2-6,2 Sum fellesinntekter , , , , ,7 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 16,2 17,6 16,7 17,6 16,7 Utdanning 766,0 859,3 868,5 866,2 864,3 Tannhelse 67,9 73,7 73,5 73,7 73,8 Regionale tjenester 291,5 337,2 337,2 339,3 341,4 Regional utvikling 14,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Stabsenheter og fellestjenester 127,1 104,5 106,1 106,6 106,4 Sum driftsutgifter 1 282,7 1404, , , ,6 Momskomp. til fin. av investeringer 54,6 87,8 12,4 11,2 10,0 Fordelte kapitalkostnader -96,6-103,7-115,9-116,4-116,6 Brutto driftsresultat -89,5-93,4-105,7-108,7-109,7 Finansutgifter/-inntekter 88,6 92,7 104,9 105,4 105,6 Netto driftsresultat -0,9-0,7-0,8-3,4-4,1 Avsetning disp. fond 0,9 0,7 0,8 3,4 4,1 *) Opprinnelig budsjett 2008 **) Momskompensasjonen (eks. fylkesveiinvesteringer) er vedtatt benyttet til avkorting av låneopptak vedr. investeringer Vest-Agder fylkeskommune 11

16 Økonomiplan Investeringer Sum ) Renteforutsetning 5,75 6,2 6,0 6,0 6,0 Mill. kr Fellesinvesteringer Felles IKT- prosjekter VAF 2,5 1,5 Infrastruktur bærbare elev-pc er 2,4 3,0 2,0 2,0 1,0 Sak/arkiv-system 0,5 1,5 0,5 Ny intra-/internettportal 1,3 0,7 Sum fellesinvesteringer 4,2 7,7 4,0 2,0 1,0 Utdanning Tangen videregående skole 2) 616,1 150,0 265,1 Nytt fellesbygg Kristiansand katedralskole Gimle 3) 72,5 6,2 40,0 22,0 Miljøtiltak skolebygg 4) 2,7 29,5 10,0 10,0 10,0 Energieffekt ,5 1,5 1,5 1,5 Offentlige krav, brann- og byggteknisk 1,2 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum utdanning 160,1 338,1 35,5 13,5 13,5 Tannhelse Nye tannklinikker 5,3 2,4 2,6 Sum tannhelse 5,3 2,4 2,6 Regionalavdelingen Oml. av vei ved Spangereidkanalen 7,5 5,0 ATP veiinvesteringer 5,0 5,0 Listerpakken vei 5) 54,0 6,3 14,0 14,0 14,0 5,7 Vei 13,2 11,0 16,0 16,0 24,3 Sum regionalavdelingen 29,5 30,0 30,0 30,0 30,0 Sum fylkeskommunen 193,8 381,1 71,9 48,1 44,5 Finansiering: Momskompensasjon 41,1 87,8 12,4 11,2 10,0 Herav mva-komp Tangen vgs 37,5 66,0 Salg av bygg/anlegg/aksjer 18,7 9,8 24,0 Overføring av driftsmidler Lån i lånefondet 134,0 283,5 35,5 36,9 34,5 Sum finansiering 193,8 381,1 71,9 48,1 44,5 Total gjeld 926, , , , ,6 1) Budsjett 2008 er justert ned ift antatt forbruk og finansiering frem til behandling av øk.plan ) Tangen: Bruttoinvestering er 580,1 mill. kr pluss forventet samlet salgsinntekt 3) Total investeringsramme for prosjektet er 72,5 mill. kr (FT-11/08) inkl. midler tidligere avsatt under Skolestruktur i Kristiansand 4) Ubrukte midler fra 2007 og 2008 er overført til budsjettet for ) Total prosjektramme er økt med 14 mill. kr. Sak om økning av prosjektramme fremmes som egen sak til fylkestinget Vest-Agder fylkeskommune 12

17 Økonomiplan Utviklingstrekk og rammebetingelser Utviklingstrekk og perspektiver i Vest- Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2008 hadde Vest- Agder innbyggere. I perioden var det gjennomsnittlig en årlig økning på 0,88 pst., mot 0,72 pst. for landet. I denne perioden økte folketallet i fylket med gjennomsnittlig 1339 personer per år. Av dette utgjør fødselsoverskudd 581 personer, og netto innflytting 758 personer. I 2007 økte folketallet i Vest-Agder med 1,37 pst., mot 1,2 pst. for landet. Dette ga Vest- Agder en 5. plass blant fylkene i Norge, hvor Oslo (2,16 pst.), Rogaland (2,01 pst.) og Akershus (1,84 pst.) hadde størst vekst. Det er 2 fylker (Nordland og Finnmark) som hadde en nedgang i folketallet i Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Ved inngangen til 2007 bodde 47,6 pst. av innbyggerne i Vest- Agder i Kristiansand. De kommunene som hadde den største prosentvise veksten fra inngangen til 1999 til inngangen på 2008 var Søgne (15,4 pst.), Kristiansand (10,4 pst.), Mandal (8,4 pst.), Songdalen (7,2 pst.) og Lyngdal (7,1 pst.). Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen bor i og omkring Kristiansand, selv om tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal hadde en god befolkningsutvikling for tiårsperioden sett under ett. Alderssammensetning Vest-Agder har en relativt ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet. Fylket har en høyere andel enn Norge for aldersgruppene som er yngre enn 20 år. For aldersgruppene over 19 år har Vest-Agder en lavere andel enn landet. Utviklingen de siste ti årene går i den samme retningen i Vest-Agder som i Norge sett under ett. Tabell 1: Aldersfordeling, 1. januar 1999 og 2008, prosentvis fordeling Vest - Agder Norge år 8,6 7,6 8,2 7, år 10,1 9,8 9,3 9, år 4,0 4,4 3,5 4, år 5,5 5,8 4,8 5, år 35,2 33,8 36,2 34, år 23,2 26,0 24,0 27, år 9,3 8,2 9,7 8,3 80 år 4,0 4,5 4,2 4,6 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall Kilde: SSB Figur 1: Befolkningsutvikling Vest-Agder % endring 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Nettofly tting F ødte-døde Kilde: SSB og PANDA Vest-Agder fylkeskommune 13

18 Økonomiplan I tabell 1A nedenfor ser en resultatet av en befolkningsprognose for åringer. Prognosen er basert på historiske tall for befolkning, fødte, døde og flytting. For den aldersgruppen vi ser på er det historisk befolkning og flytting som har betydning. Flytting er beregnet ut fra flytterater de ti foregående år. Dette er ikke en elevprognose for videregående skole siden det ikke er tatt hensyn til hvor mange lærlinger det er (lærlinger er to år på skole og to år i lære) eller hvor mange som tar samme trinn om igjen. Prognosen viser at antall åringer i Vest- Agder øker og når en topp i 2008 for så å falle hvert år, bortsett fra i Det er Kristiansandsregionen og Farsundsregionen vi finner de største utslagene, og det er kun Farsundsregionen som får en positiv utvikling hele perioden sett under ett. Flytting Den viktigste årsaken til den store veksten i Vest-Agder er innflytting fra utlandet. Netto innflytting til Vest-Agder økte fra 581 personer i 1996 til 1533 personer i Innflyttere fra utlandet utgjorde 1422 personer, mens innflyttere fra andre steder i Norge utgjorde 111 av nettoinnflyttingen. De aldersgruppene som utgjør den klart største delen av innflyttingen er år og barn 0-15 år. Det er altså i stor grad barnefamilier som flytter til fylket. Tabell 2: Innenlands og utenlands nettoflytting, 2007, Vest-Agder Alder Innenlands Utenlands Sum 0-5 år år år år år år år år år og eldre Sum Kilde: SSB innbyggere med innvandrerbakgrunn i fylket. Av disse kom ca fra ikkevestlige land. Arbeidsmarked og sysselsetting Arbeidsmarkedet i Norge er historisk godt. Dette gjelder også i Agder som har en lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet, med en ledighet på 1,7 pst. ved utgangen av august Dette utgjorde 1427 personer. Ved utgangen av august var ledigheten i Norge på 1,8 pst. Ledigheten har økt noe i Norge og i Agder de siste månedene. Næringsstrukturen i Vest-Agder Antall sysselsatte i Vest-Agder har økt med 18 pst., nesten personer fra 2000 til Det er bare Rogaland som har en større prosentvis økning i samme periode. Økningen i Norge i denne perioden var på nesten 10 pst. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har Vest- Agder en høyere andel sysselsatte i industrien og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring. Industrien har over lang tid vært svært viktig for sysselsetting og verdiskaping i fylket. En betydelig andel av denne industrien opererer på et internasjonalt og svært konkurranseintensivt marked som er svært konjunkturavhengig. De siste tre til fire årene har industrien i fylket hatt stor ordreinngang til gode priser, noe som har gitt en svært positiv utvikling, både målt i antall sysselsatte og i bedriftenes resultater. Industrien sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Utviklingen i antall sysselsatte i Vest-Agder har vært svært positiv de siste årene. Fra økte antall sysselsatte med 5,3 pst. (4452 personer) i Vest-Agder mot 3,8 pst. for landet som helhet. Målt i antall personer økte industri, bygg og anlegg, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester mest, til sammen 3740 personer. Innen jordbruk og fiske fortsetter fallet i antall sysselsatte, en reduksjon på 237 personer. Ved inngangen til 2008 bodde det nesten Vest-Agder fylkeskommune 14

19 Økonomiplan Tabell 1A. Befolkningsprognose, åringer, per Årstall Kristiansand Innbyggere Vekst per år Vekst fra Mandal Innbyggere Vekst per år Vekst fra Farsund Innbyggere Vekst per år Vekst fra Flekkefjord Innbyggere Vekst per år Vekst fra Vest-Agder Innbyggere Vekst per år Vekst fra Kilde: Egen prognose i Panda ( er basisår og er historisk grunnlag) Tabell 2A: Flytting etter aldersgrupper i 2006 og 2007 Innflyttinger Utflyttinger Nettoflyttinger år år år år år år år år år og over Sum Kilde: SSB Vest-Agder fylkeskommune 15

20 Økonomiplan Tabell 3: Næringsstruktur i Vest-Agder og Norge, 2007 Vest-Agder Norge Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 pst ,2 pst Industri, bergverk, utvinning av råolje og naturgass ,1 pst ,8 pst Kraft- og vannforsyning 570 0,7 pst ,6 pst Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 pst ,3 pst Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,4 pst ,4 pst Transport og kommunikasjon ,4 pst ,7 pst Finansiell tjenesteyting ,3 pst ,0 pst Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift ,4 pst ,4 pst Off.adm. og forsvar, sosialforsikr ,3 pst ,3 pst Undervisning ,2 pst ,6 pst Helse- og sosialtjenester ,7 pst ,1 pst Andre sosiale og personlige tjenester ,0 pst ,2 pst Uoppgitt 388 0,5 pst ,4 pst I alt pst pst Kilde: SSB Yrkesdeltakelse I dagens arbeidsmarked er det fokus på å gjøre andelen som er sysselsatt i aldersgruppene år så stor som mulig. Mellom 18 og 62 år er over 60 pst. sysselsatt. Yngre mennesker er i større grad i utdannelse og eldre er i større grad trygdede eller arbeidsledige. Dersom Vest-Agder hadde hatt samme sysselsettingsandel som snittet for Norge ville det ha vært til sammen 759 flere sysselsatte. Tilsvarende tall for 2006 var 1479, slik at det har vært en større økning i yrkesdeltakelsen i Vest-Agder enn i Norge som helhet. I forhold til landet som helhet er det i Vest- Agder flere unge (under 24 år) som er i arbeid og flere eldre (over 23 år) som ikke er i arbeid. Dette er en utfordring fordi dette er et tegn på at utdannelsen ofres for å begynne å arbeide samt at færre er i jobb når de blir eldre. Utvikling i yrkesdeltakelse for kvinner og menn Yrkesdeltakelsen for både kvinner og menn har de siste 10 årene ligget under gjennomsnittet for Norge (unntak for kvinnedeltakelsen i 2005). Siden 2004 har menns yrkesdeltakelse økt mer enn i landet for øvrig, og ligger i 2007 nesten på nivå med landsgjennomsnittet. I 2004 og 2005 økte yrkesdeltagelse for kvinner betraktelig og lå i 2005 over landsgjennomsnittet for første gang. Yrkesdeltakelsen for kvinner falt imidlertid markert i 2006, og er lavere enn landsgjennomsnittet. I 2007 økte imidlertid yrkesdeltakelsen for kvinner mer i Vest-Agder enn i Norge som helhet. Vest-Agder fylkeskommune 16

21 Økonomiplan Figur 3: Andel sysselsatte kvinner og menn i prosent av befolkning år, Norge og Vest- Agder, Andel sysselsatte i prosent av beflkning år Norge Menn Vest-Agder Menn Norge Kvinner Vest-Agder Kvinner Kilde: SSB Tabell 4: Likestillingsindeks 2007 Samlet indeks Barnehage dekning Prosent kvinner med høyere utdanning Kvinner per 100 menn Prosent kvinner i arbeidsstyrken Inntekt Prosent kvinner i kommune -styrene Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Vest-Agder 1,9 1,8 2,5 2 1,7 1,4 2,1 Kilde: SSB Merknad: Indeksen beregnes i hovedsak ved at kommunene rangeres for de enkelte variabler. Den ¼- delen av kommunene som har lavest score får indeks 1, de to neste ¼-delene får henholdsvis score 2 og 3 og ¼-delen med høyest score får 4. Samlet indeks er et uveid gjennomsnitt for de 6 variablene. Indeksene for Vest-Agder er et uveid gjennomsnitt for scoren til de enkelte kommunene i Vest-Agder. Likestillingsstatus SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen. Som i fjor ligger Vest-Agder fylke helt sist på rangeringen av landets fylker etter likestillingsindeksen. Tabell 4. ovenfor viser at Vest-Agder scorer spesielt dårlig på inntekt blant kvinner, barnehagedekning og andel kvinner i arbeidsstyrken. Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere enn gjennomsnitt for Norge. Dette gjelder særlig andelen med lang høyere utdannelse. Fylket har imidlertid en høyere andel med videregående skole og en lavere andel med kun grunnskole. Dette har sammenheng med næringsstrukturen, med relativt mange som arbeider innen industri og bygg og anlegg, der en har mange med fagbrev, og relativt få innen forretningsmessig tjenesteyting, der en finner mange med høyere utdannelse. Når en tolker disse dataene må en også ta i betraktning at landsgjennomsnittet for andel med høyere Vest-Agder fylkeskommune 17

22 Økonomiplan utdanning trekkes opp med en høy andel i Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms som alle blant annet har godt etablerte universiteter. Sett i forhold til de resterende fylkene ligger Vest-Agder høyt. Det siste året har andelen med lengre utdannelse økt i Vest-Agder, men økningen har vært litt mindre enn i Norge som helhet Tabell 5: Utdanningsnivå etter høyeste utførte utdannelse, prosentandel, 2007 Vest- Norge Agder Grunnskolenivå 29,4 30,9 Videregående skole 47,1 43,1 Universitets- 19,4 19,9 og høgskolenivå, kort Universitetsog høgskolenivå, lang 4,1 6,0 Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning. Levekår og folkehelse Statistisk sentralbyrås levekårsindeks er satt sammen av indikatorer for sosialhjelp, dødelighet, andel uføre, andel som mottar attføringshjelp, arbeidsledighet, andel som mottar overgangsstønad og andel med lav utdanning. Hovedbildet for Vest-Agder er at vi fortsatt kommer betydelig dårligere ut på levekårsindeksen enn resten av landet. I løpet av en tiårsperiode er forandringene små for Vest-Agder sett under ett. De fleste kommuner og bydeler har dårligere score enn landsgjennomsnittet, men det er store forskjeller innen fylket. Indeksen for 2007 viser at det bare er Audnedal og Sirdal som kommer bedre ut på indeksen enn gjennomsnittet for landet. I følge indeksen finner vi de dårligste levekårene i Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Mandal. Forskning og utvikling (FoU) Tabellene nedenfor viser FoU utgifter i 2001 og 2005, vi har ikke fått 2006 tallene på fylkesnivå ennå. Begge Agderfylkene hadde i 2005 betydelig lavere FoU- utgifter enn landsgjennomsnittet. I 2001 var det store forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Den store endringen i Aust-Agder skyldes en betydelig reduksjon i næringslivets utgifter til FoU. Fra 2001 til 2005 økte FoU- utgiftene med 1000 kr per innbygger i Norge, falt med litt over 3600 i Aust-Agder og økte med litt over 700 kr per innbygger i Vest-Agder. Tabell 6: Totale FoU -utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i 2005 Fylke Totalt mill. kr Næringslivet mill. kr Instituttsektoren mill. kr Universitets- og høgskolesektoren mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder Vest-Agder Norge Kilde: NIFUSTEP, SSB FoU statistikk. Tabell 7: Totale FoU- utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i Fylke Totalt mill. kr Næringslivet mill. kr Instituttsektoren mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Kroner per innbygger mill. kr Aust-Agder 605,7 600,0 1,1 4, Vest-Agder 230,7 122,2 31,0 77, Norge , , , , Kilde: NIFUSTEP, SSB FoU statistikk. Vest-Agder fylkeskommune 18

23 Økonomiplan Verdiskaping Figuren nedenfor viser brutto regionalprodukt (BNPR). Dette er nasjonalproduktet som er fordelt på fylker og er et mål på verdiskapingen. Vest-Agder har den niende største verdiskapingen per innbygger av alle fylker i Norge. Det er i første rekke Oslo som trekker opp landsgjennomsnittet. Målt per sysselsatt hadde Agder i 2005 den 7 største verdiskapingen. Figur 7: Tall i kroner. Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt, 2005, kroner Nord-Trøndelag Finnmark Troms Oppland Nordland Aust-Agder Østfold Sør-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Sogn og Fjordane Vestfold Buskerud Akershus Hordaland Rogaland Oslo Bruttoprodukt per sysselsatt Bruttoprodukt per innbygger Kilde: SSB Eksport Kraftforedlende industri og leverandørene til offshorenæringen er viktige for regionen og bedriftene eksporterer det meste av sin produksjon. De internasjonale prisene på produktene deres har økt betydelig de siste årene. En klar indikasjon på dette ser en i eksporttallene for fylket. I 2007 hadde fylket nest etter Hordaland den høyeste eksportverdien av alle fylkene i Norge, dersom en inkluderer brenselstoffer. Dersom en tar eksportverdien eksklusiv brenselstoffer, kommer Vest-Agder høyest. Det ble eksportert for nesten 38 mrd. kr fra Vest-Agder i Målt per innbygger har Vest-Agder den klart høyeste eksporten både inkludert og ekskludert brenselstoffer. Disse tallene kan også tolkes som indikator på høy verdiskaping i Agder, og bruttoproduktet forventes å ha økt betydelig i forhold til 2005-tallene som er vist i figuren ovenfor. Samtidig er det en indikasjon på hvor sårbart næringslivet på Agder er i forhold til internasjonale konjunkturer og særlig deres effekt på metallpriser, energipriser samt leteog utvinningstakten i den globale oljevirksomheten. Vest-Agder fylkeskommune 19

24 Økonomiplan Nasjonaløkonomisk utvikling - statsbudsjettet 2009 Regjeringen skriver i statsbudsjettet at de offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet fremfor skattelette. Budsjettforslaget for 2009 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede felleskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Innsatsen for miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond. På kort sikt skjermer handlingsreglen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter. Hovedtrekk i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres i følgende punkter: Budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 92 mrd. kr. Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med om lag 14 mrd. kr, eller 0,7 pst. av trend-bnp for fastlands- Norge. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008 på om lag 3,25 pst. (24,5 mrd. kr) regnet i forhold til anslag på regnskap for Uendret skatte- og avgiftsnivå. Prioriteringer i statsbudsjettet Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene Bedre kvalitet i grunnopplæringen Fremtidsrettet miljøprofil Forskning og høyere utdanning Internasjonal bistand Styrket kommuneøkonomi Helse- og omsorgsformål, herunder økte bevilgninger til helseforetakene, omsorgsplan 2015 og tiltak mot rusmiddelmisbruk Innvandring og integrering Samferdselstiltak Gjennomføring av kulturløftet Tiltak mot fattigdom Tiltak i Nordområdene Oppfølging av langtidsplan for Forsvaret Økt bruk av foreldrepermisjon blant fedre Kommunesektorens inntekter i 2008 I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble den reelle veksten i sektorens frie inntekter fra 2007 til 2008 anslått til 0,2 mrd. kr. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med ca. 1 mrd. kr. Dette er fordelt med 900 mill. kr på kommunene og 100 mill. kr på fylkeskommunene. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2008 anslås nå til 5,6 pst., 0,8 pst. mer enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Isolert sett trekker økte kostnader realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ned med vel 2 mrd. kr fra 2007 til Samlet sett anslås det nå en reell nedgang i kommunesektorens frie inntekter på i underkant av 0,2 mrd. kr, eller 0,1 pst. Kommunesektorens inntekter i 2009 Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 8,4 mrd. kr i 2009 (3 pst.), regnet i forhold til anslått inntektsnivå for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett Av veksten i samlede inntekter er mill. kr frie inntekter (2,3 pst.). Veksten i frie inntekter Vest-Agder fylkeskommune 20

25 Økonomiplan foreslås fordelt med i underkant av 3,8 mrd. kr på kommunene og 880 mill. kr på fylkeskommunene. Realveksten i kommunesektorens inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for lønns- og prisvekst. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2008 er justert opp med 1 mrd. kr, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på ca. 7,3 mrd. kr, tilsvarende 2,6 pst. Regjeringens budsjettforslag for 2009 innebærer en sterkere inntektsvekst for kommunesektoren enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen Veksten i frie inntekter i 2009 må ses i sammenheng med at utviklingen i de frie inntektene i 2008 anslås å bli noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2008, på grunn av en sterkere kostnadsvekst. Engangsbevilgningen på 100 mill. kr til styrking av fylkeskommunenes kollektivtilbud som Stortinget vedtok ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2008, er ikke videreført i Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Det foreslås at den fylkeskommunale skatteøre holdes uendret på 2,65 pst. Dette er et nøkternt anslag, men det bemerkes at det er større usikkerhet rundt anslaget for skatteinntekter i 2009 enn tidligere år, på grunn av endringene i nasjonal og internasjonal økonomi. Det er lagt opp til at skatteinntektene skal utgjøre om lag 45 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i Lønnsveksten for 2009 er anslått til 5 pst. og prisveksten på varer til 3,6 pst. Dette gir en deflator på 4,5 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 5,0 pst. 2/3 Varepriser 3,6 pst. 1/3 Deflator 4,5 pst. 1 Gratis læremidler i videregående opplæring Fra høsten 2007 ble det innført en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Fylkeskommunen har ansvaret for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg får elevene et ikkebehovsprøvd stipend gjennom Lånekassen, som skal være med å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendig utstyr. Ordningen ble innført for elever på videregående trinn 2 fra høsten 2007, videregående trinn 3 fra høsten 2008, og vil være fullt innført med innfasingen av elever på videregående trinn 1 fra høsten Ettersom elevtallet på videregående trinn 1 er høyere enn på trinn 3, innebærer dette en økt bevilgning i Til dekning av merutgiftene er Vest-Agder fylkeskommunes rammetilskudd tilført 12,579 mill. kr, dvs. en økning på 6,4 mill. kr i forhold til Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg Regjeringen foreslår å etablere en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på 8 år. Det tas sikte på en total investeringsramme på 15 mrd. kr i perioden. Det foreslås at 2 mrd. kr fases inn i Lovfestet rett til videregående opplæring for voksne (helårseffekt) I St. meld. nr. 16 ( ) varslet Kunnskapsdepartementet et forslag om å endre opplæringsloven slik at retten til opplæring skal gjelde alle voksne over 25 år og ikke bare voksne som er født i 1978 og senere. Denne lovendringen ble vedtatt i mai 2008, og det ble lagt inn 21 mill. kr i rammetilskuddet i statsbudsjettet Det er bevilget ytterligere 30 mill. kr for å dekke helårseffekten i Midlene er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. For Vest-Agder fylkeskommune er det lagt inn 1,1 mill. kr, en økning på 0,365 mill. kr i forhold til Opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring (innlemming) I Ot. prp. nr. 40 ( ) Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova er det blant annet foreslått at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring gis rett til særskilt språkopplæring. Vest-Agder fylkeskommune 21