Klimagassutslippene: Norge, en klimaskurk? av Torstein Bye Forskningssjef Forskningsavdelingen SSB

Transkript

1 Klimagassutsliene: Norge, en klimaskurk? av Torstein Bye Forskningssjef Forskningsavdelingen SSB Norge som skurk Klimagassutsli og drivkrefter Klimaolitiske virkemidler - har de fungert etter hensikten? Hvorfor er totalvirkning så liten? Conflict of interest? Osummering

2 Skurken Norge dimensjonen å roblemet 5 millioner tonn 250 kr/t 1,25 mrdkr/år 140 kr/t 700 millkr/år 5 millioner mennesker 250 kr r stk /år 140 kr r stk /år Instrumenter for å gjøre det billigere via substitusjon? Instrumenter for å fordele kostnaden annerledes/riktig Økende over tid?

3 BNP og klimagasser - Norge

4 Utvikling i klimagassutsli etter sektor

5 Utvikling i klimagassutsli etter tye Reviderte metantall Underliggende CO2 vekst 26 rosent Oljesektoren å lang sikt

6 rivkrefter - dekomonering P k = i j P E k ij ij E E ij j E Y j j Y Y j Y B B B = Befolkningsvekst Y = BNP-vekst Y j = Produksjonsvekst etter sektor E j = Energibruk er sektor j E ij = Energi av tye i i sektor j P ijk = Utsli av i teknologi k ved energibruk i i sektor j Bruvoll og Larsen (2002

7 Endringer i CO 2 utsli etter årsaker - dekomoneringen 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % Observert Ny teknologi Kryssløsintensitet Energisammensetning Energi intensitet Sektorsammensetning Økonomisk vekst Befolkning Kilde: A. Bruvoll and B. M. Larsen (2002: Greenhouse gas emissions in Norway. o carbon taes work? iscussion aer No. 337, Statistics Norway

8 Virkemiddelbruk r Avfall 4 % PFK/HFK 2 % Uten virkemidler 19 % CO 2 -avgift 47 % SSB Kvotehandel fra 1/ % Overenskomst med PIL 16 %

9 CO2-avgifter (1998-kr Gass i Nordsjøen Olje i Nordsjøen Bensin Kull 160 Lett mineralolje Tung mineralolje Koks SSB ( NOK/tonn CO 2

10 CO-avgifter i dag Avgift Norge kr/tonn Snittavgift 160 kr/tonn Kvoterisen fra kr/t Bye og Rosendahl (2005 M (2005

11 Virker CO 2 avgiften? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % Ny teknologi Kryssløsintensitet Energisammensetning Energi intensitet Sektorsammensetning Økonomisk vekst Befolkning -30 % Observert Effekt av CO2-avgift Høy avgift oljevirksomhet olje og veitransort -lav elastisitet Lav avgift en del næringsvirksomhet middels elastisitet Unntak industrien høyere elastisitet Bruvoll og Larsen (2002

12 Nasjonalt kvotehandelssystem 100 % 75 % 50 % 25 %? 0 % Kvoteutvalget, 2000 Regjeringen, 2001 Tilleggsmelding, 2002 EU-tilasning, 2004 Kilde: ØA 1/2005, SSB se også Bye og Rosendahl (2005

13 Skaden er enkel kilden er enkel hvorfor så komlekst da? Komarative fortrinn forsvinner krever strukturelle endringer Kraft, CO2 kombinert med lønnskost etc Politikerne innfører instrumenter for å motvirke???? Kostnadene strøs tynt utover, men totalen blir høyere Har hatt god tid til å tilasse, men tiden løer ut? Trykk-koker grenser for hvor langt det kan føres for eksemel kraftk.? Hva er sammenhengen mellom er det overhode sammenheng? Energiolitikk Klimaolitikk Næringsolitikk Inntektsfordelingsolitikk Regionalolitikk La oss se å et eksemel Instrumenter i energiolitikken Avgifter, subsidier, grønne sertifikater, hvite sertifikater, skatt å eternaliteter

14 Energy commodity ta (or subsidies? S c 0 Suly side effects s ta 1 0 emand side effects. iscriminate c1 0 P s = c2 t t( S 1 0

15 Energy subsidies (or taes? S 0 rent subsidy ta Suly side effects c g b 0 1 S emand side effects 0 c 0 1

16 Green certificates ta (and subsidies h( =f(+a c g =af(+a c b =(1-af(+a c S g =g(+ c S b =h( 0 +a c c g b 0 1 f( f(+a c (1-af(+a c a +a c?

17 White certificates ta, subsidy and ermit S 1 H 1 L 1 ta 0 MR L 0 H 0 0

18 An eternality ta or a ermit rice ta S 1 * 0 g 0 b 0 1 0

19 c 0 0 s c Conclusions ineffiency, caos, waste of money rentseeking -the week suffers-but S they do not know S rent 1 * 1 00 g subsidy H 1 L 1 0 ta ta ta Suly S side Suly side effects effects +a b 1 0 c 0 1 emand c1 side effects. emand 0 iscriminateside effects g 0 g P s = c2 ta L 0 b b 0 H t 0 c h( f( f(+a MR c (1-af(+a c 0 =f(+a c S g =af(+a c b =(1-af(+a c S g =g(+ c S b =h( c a S t( +a? c S

20 Osummering Kyoto et lite økonomisk offer for Norge "1 milliard +-/år knat synlig 0,06 rosent av BNP 0,25% av PF Alle norske årlige utsli 8,5 mrd 0,5 % BNP ¼ av årlig vekst Kaotisk instrumentolitikk Begrunnet i?? Næringsolitikk Fordelingsolitikk Største obstruksjon mot å nå målene?? Medfører Store transaksjonskostnader rentseeking, administrasjon, diskusjon etc Når blir disse større enn 1 milliard kroner? Instrumentreform. For å øke effektivitet og redusere kostnadene Langsiktige strukturendringer for å møte endrede komarative fortrinn Mer forskning for å klargjøre sammenhengene, alternativene og virkningene mellom ulike olicyområder og virkemidler - inklusive klima