Museumsnytt KULTURMELDINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Museumsnytt KULTURMELDINGEN"

Transkript

1 Museumsnytt Årgang 52 Nr 5/6: 2003 KULTURMELDINGEN UKJENT PERLE SCHØYENSAMLINGEN

2 Innhold Inneholder Schøyensamlingen manuskripter fra Irak som er utført i strid med FN-boikotten eller iraksk kulturminnelovgivning? For flere av katalognumrene mangler opplysninger om tidligere eierhistorie s 8 Nyskapningen Nasjonalt kunstmuseum har fått sin første sjef. Sune Nordgren begynte 1. oktober i en av de viktigste stillingene i norsk museumslandskap. Ambisjoner og forventninger er store s 20 Fra Irak i strid med FN-boikott?... s.4 Statsbudsjettet og museene... s.6 Store oppgaver, men lite penger ved de samiske museene... s.8 Viktig debatt om gratis museer... s.9 Kulturarv uten grenser... s.10 Museumsdirektør uten museer... s.12 Museum og virkelighet på 0º N... s.14 Kievs ukjente museumsperle... s.16 Med neshorn i bagasjen. Intervju med Sune Nordgren... s.20 Hvor kommer tåken fra?... s.24 BRUDDstykker i frakk og foldeskjørt... s.26 Debatt: Produkt eller prosess... s.28 Nytt fra Norges museumsforbund... s.30 Per Thoresen... s.31 Momsrefusjon og museer... s.32 «Kulturpolitikk mot 2014». En anmeldelse... s.36 Kampen mot glemselen... s.40 Nasjonalt medisinsk museum. Utstillingsanmeldelse... s 42 «Allegorimesteren» og hans intarsiakunst... s.44 Museumsnytt Museumsnytt nr årgang Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten Utgiver Norges museumsforbund Utgitt med støtte fra ABM-Utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum Ansv. redaktør: Leif Anker Redaksjonsråd: Roy Høibo Karin Hellandsjø Hans Arne Nakrem Per B. Rekdal Redaksjon, abonnement og annonser: Ullevålsvn Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Annonseformater og -priser på forespørsel Design og repro: RenessanseMedia AS Trykk: PDC Tangen Pris abonnement: kr 200 pr år Bankgiro Museumsnytt kommer ut 6 ganger i året ISSN Neste utgave kommer ut ca 12. februar 2004 Manusfrist 20. januar Museumsnytt tar intet ansvar for ubestilt innsendt materiale. Ettertrykk bare etter avtale Forsiden: Rokokkosalen i Khanenko Kunstmuseum, Kiev, Ukraina. (Foto: Eskil Johnsen) 2

3 Tankepoliti og museer Er bare tanken om at overgrep og krenkelse av menneskeverd og menneskerettigheter i fredstid har noe til felles med nazismens forbrytelser mot menneskeheten utålelig? Falstadsenteret i Levanger har reist problemstillingen og har fått smake en pressestorm som ikke er hverdagskost for norske museer. Falstadsenteret holder hus i det tidligere guttehjemmet på Falstad, et guttehjem som var SS- Strafgefangenlager i Mer enn 5000 fanger var innom leiren i løpet av denne tiden, 230 ble henrettet. I fire år etter krigen var Falstad tvangsarbeidanstalt for landssvikdømte, deretter spesialskole for evneveike i mange år. I dag er Falstad minnested og senter for menneskerettigheter med hovedvekt på stedets historie fra krigsårene. Som en del av en søknad til ABM-utvikling om prosjektmidler til nye utstillinger utarbeidet Falstadsenteret et 6 siders notat godkjent av både ledelsen og styret. Ønsket var å utvide utstillingene til også å omfatte tiden før og etter krigen i et menneskerettighetsperspektiv. Hovedfundamentet skulle fortsatt være stedets historie som fangeleir under annen verdenskrig. Hanne Sophie Greve, dommer ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mener Falstadsenteret med dette i beste fall er tankeløse, i verste fall ønsker å alminneliggjøre krenkelser av mennesker og «hvitvaske» nazismens som ideologi. Intet mindre. Adresseavisa støtter Greve på lederplass og går til angrep på selve tanken bak senterets utstillingsplaner og sår tvil om motivene. Det er en urovekkende debatt, ikke for at spørsmålet diskuteres, men for hvordan den føres og ikke minst av hvem. En skulle tro at både Adresseavisas lederskribent og Greve skulle være i stand til å lese og fordøye et resonnement lenger enn førstesida til løssalgspressa. Men her angripes både tankefriheten og institusjonens frihet til selv å velge hvilke problemstillinger den vil formulere i en utstilling. Slik får angrepet på Falstadsenteret en prinsipiell side som også angår andre museer. Hvor langt skal de kunne benytte sin institusjonelle frihet i å sette ubehagelige spørsmål under debatt? Det er en frihet som ikke er ulik den redaktørplakaten pressen legger til grunn for sitt virke. Det er beklagelig at en lederskribent og en internasjonal jurist ikke ser dette. De vil åpenbart ikke minnes om at systematiske overgrep mot mennesker ikke er «individuell urett» som Adresseavisa så treffende formulerer det, men resultat av offentlig etablerte og styrte tvangssystemer innenfor rammene av et parlamentarisk demokrati. Det spørsmålet må det være legitimt å reise snart seksti år etter den krigen som ble ført i navnet av menneskeverdet og tankens frihet. Falstadsenteret og dets styre har all ære av å reise spørsmålet. De har fått støtte av statsbyråkratene i ABM-utvikling som har skjønt poenget. Noe å tenke på for de nevnte representantene for den tredje og fjerde statsmakt? Le if Anke r Norsk støtte til Iraks verdensarv Norge bistår med kr til Iraks kulturarv etter initiativ fra Nordic World Heritage Foundation (NWHF). Pengene skal brukes for å få sentrale minnesmerker inn på UNESCOs World Heritage List. Det er stort behov for langsiktig engasjement for å sikre irakisk kultuarv for verdenssamfunnet, sier direktør Kris Endresen ved NWHF. Her har World Heritage List stor betydning og vil kunne bidra til å sikre og bevare helt sentrale minnesmerker og arkeologiske felt av verdenshistorisk betydning. Bare to områder i Irak står i dag på World Heritage List som inneholder over 500 minnesmerker som Akropolis, Urnes stavkirke og den kinesiske muren. Ytterligere 6 områder i Irak er ført opp på såkalt «Tentativ liste» et slags kandidatmedlemskap, blant disse det bibelske Ur nær Nasiriyah i sør, det assyriske Ninive, nær Mosul i nord og Samarra mellom Bagdad og Mosul. Samarra var hovedstad for abbasidekalifatet på 800-tallet, og strekker seg 40 kilometer langs Tigris, trolig verdens største arkeologiske område i dag. Den nordiske verdensarvstiftelsen har foreslått at de nordiske land hver tar prosjektansvar for to irakiske verdensarvområder. Hittil har bare Norge gitt bistand over UDs budsjett. Danmark har allerede avslått, mens Finland og Sverige har saken til vurdering. Det er ennå ikke bestemt hvilke av de seks irakiske områdene som blir prioritert. Vi vil avgjøre dette i samråd med UNESCO sentralt, sier Kris Endresen som sier seg glad for at UD gir midler til Iraks kulturarv. Se også Nineve, hovedporten (Foto: Iraqi State Board of Antiquities and Heritage) 3

4 Schøyensamlingen: Fra Irak i strid med FN-forbud? T E K S T : L E I F A N K E R Har samleren Martin Schøyen gjenstander som er utført fra Irak i strid med FNboikotten og med Iraks kulturminnelov? Schøyens manuskriptsamling inneholder en rekke manuskripter fra Irak, blant annet leirtavler fra at par tusen år før vår tidsregning. Deler av samlingen er publisert via Nasjonalbibliotekets nettsider. For flere objekter mangler opplysninger om tidligere eierhistorie. Martin Schøyen i samtale med tidligere nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas på et debattmøte på Universitetsbiblioteket i Oslo om Schøyensamlingen mars (Foto: Museumsnytt) Schøyensamlingen inneholder en rekke katalognumre fra Irak, men Schøyen har ikke full oversikt over antallet eller om noen kan være tatt ut av Irak etter FN-boikotten. (Foto: Museumsnytt) Spørsmålet er om de er utført av Irak på 1990-tallet både i strid med FN-boikotten og med irakisk lov. Et antall irakiske objekter i Schøyens besittelse har høyst uklar opprinnelse. FN-boikotten av Irak ble iverksatt i august 1990 etter angrepet på Kuwait og ble innskjerpet for kulturobjekter så sent som i mai i år. Brudd på boikotten etter august 1990 kan rammes av norsk lovgivning. Irak har hatt streng kulturminnelovgivning siden Alle uoppdagede antikviteter er statlig eiendom og all utførsel må godkjennes av myndighetene, sier Patty Gerstenblith, jusprofessor ved DePaul universitetet i Chicago, og rådgiver for Archaelogical Institute of America. Inntil 1991 beskyttet myndighetene kulturarven bra. Men etter oppstanden i 1991 ble flere museer plyndret og flere av gjenstandene har dukket opp på markedet i Vesten. I løpet av årene med sanksjoner har arkeologiske områder blitt utsatt for omfattende plyndring. Tusenvis av gjenstander, særlig sylindersegl og leirtavler har blitt kjøpt av vestlige samlere, sier Gerstenblith til Museumsnytt. Martin Schøyens store manuskriptsamling har gjentatte ganger vært i offentlighetens søkelys blant annet fordi den inneholder objekter som ikke har klarlagt eller har omstridt proveniens (opprinnelses- og eierhistorie). Deler av Schøyens manuskriptsamling ble lagt ut på Nasjonalbibliotekets nettsider høsten Der er de ennå. I følge oversikten på nettstedet inneholder samlingen 9 katalogiserte objekter fra Irak. Trolig kan antallet være høyere, i alt 4864 gjenstander er i skrivende stund oppgitt ikke å være katalogisert eller de har ukjent opprinnelsesland. Noen av de aktuelle gjenstandene i Schøyensamlingen mangler opplysninger dels om hvor og når de er kjøpt, dels mangler de eierhistorie. Til sammenlikning er det utførlige opplysninger om eierhistorie til de fleste andre katalognumrene på nettstedet. For et sylindersegl fra Babylonia ( fvt) opplyses bare at det er kjøpt på Christie s i London 7. desember Det er mer enn fire år etter at FN nedla generelt forbud mot handel med Irak. To andre katalognumre er uten noen form for proveniens. Hvor mange? I en e-post til Museumsnytt svarer Martin Schøyen slik på spørsmål om antallet irakiske objekter i samlingen: Generelt vil jeg si at jeg er sterkt imot rasering av arkeologiske minnesmerker og ulovlige utgravinger hvor gjenstandene kommer ut av sin kontekst og en del av historien forsvinner. Jeg følger et sett av etiske retningslinjer ved ervervelse av manuskripter, hvor et av punktene går på ingen kjøp av manuskripter som jeg vet er ulovlig utgravd eller eksportert, nettopp for ikke å være med på å støtte et slikt basert marked. Det er begrenset hva jeg kan svare på av detaljer da jeg befinner meg utenlands, og ikke vil være tilbake i Norge før i mars. Det er rundt 200 manuskripter med opprinnelse Irak (eller Iran eller Syria, det er ikke alltid klart hvilke av disse 3 landene som er opprinnelsessted) som er publisert på internettsidene. Jeg har ikke oversikt over totalen i samlingen, det må vente til alt er studert av forskerne. No e n av de pub lise rte gje nstande n har ufullste ndig pro ve nie ns so m MS1989, MS1815/ 1 o g MS2199, m e ns f.e ks. MS3020 o g MS3021/ 1 he lt 4

5 m angle r pro ve nie ns. En le irtavle avb ilde t i Muse um snytt nr 2/ 2003 ( s 21) m e d påskrift MS2181/ 3 e r ikke pub lise rt i ne ttkatalo ge n. Kan disse gje nstande ne ha ko m m e t fra Irak i strid m e d lande ts e ge n lo vgivning e lle r e r de e kspo r- te rt fra Irak e tte r august 1990? De nevner en del konkrete manuskripter med ufullstendig proveniens, for noen må jeg undersøke dokumentasjonen, som imidlertid er i Norge og utenfor min rekkevidde. Et tilfelle som manuskript 1989 fra et Christie s salg i 1994, har jeg allerede besvart, tidligere proveniens opplyses ofte ikke fra et auksjonshus, hvis ikke tidligere eier ønsker det. De kan ønske anonymitet av skattemessige og andre grunner, ofte familiære. Som samler må en i alle fall måtte forutsette at verdens største og mest kjente auksjonshus garanterer lovligheten av hva de selger. Men det har jo som kjent senere kommet frem at for Sotheby s og Christie s har dette ikke alltid vært tilfelle, men vær så snill å ikke henge meg ut for deres eventuelle synder. To av manuskriptene er kjøpt hos B. Quaritch i London i 1994 og Quaritch er blant Englands mest respekterte antikvarbokhandlere, og er leverandør til de fleste nasjonale institusjoner som British Library og British Museum. Jeg stiller ikke spørsmål til en slik leverandør om det de selger er legalt, det er en selvfølge. Ette r de t Muse um snytt har b rakt i e rfaring skal de t i Schø ye nsam linge n være gje nstande r fra Irak e kspo rte rt i strid lande ts lo vgivning o g i strid m e d FN-e m b argo e n e tte r august Er de tte fo rho ld De kan de m e nte re? Som burde være klart fra det ovenstående, er det ikke etter hva jeg vet manuskripter i samlingen som er eksportert ulovlig fra Irak etter august 1990, men som også fremgår kan ikke slikt garanteres 100%, skriver Schøyen i sitt svar. Forbud Sikkerhetsrådets resolusjon 1483 mai 2003 pålegger alle FNs medlemsland å medvirke til tilbakelevering av kulturobjekter og etablere lovgivning som forbyr handel med slike gjenstander (se Museumsnytt 3/2003). For Norges del er dette regulert i forskrift av Der heter i 3 at «All handel med eller utførsel eller innførsel av irakiske kulturgjenstander som er eller med rimelig grunn kan antas å være ulovlig fjernet fra Irak etter 6. august 1990, er forbudt. Forbudet omfatter enhver gjenstand av arkeologisk, historisk, kulturell, vitenskapelig eller religiøs betydning. Forbudet i første ledd gjelder ikke ved tilbakeføring av gjenstander til de relevante irakiske institusjoner». Kulturminnekriminalitet sorterer under Økokrims miljøteam. Politiadvokat i miljøteamet Hans Tore Høviskeland understreker at han uttaler seg på helt generelt grunnlag: Utførsel av kulturgjenstander i strid med forskriften av 25. mai i år har en strafferamme med bøter eller fengsel i inntil tre år. Det innebærer at brudd på forskriften ble straffbart fra samme tidspunkt. Kravet til straffeansvar er at forskriften er brutt forsettelig eller uaktsomt, det vil si at en vet eller burde vite at en handler i strid med bestemmelsene, sier Høviskeland. Han kjenner ikke til saker i Norge med ulovlig utførsel av kulturgjenstander i strid med FNs Irak-boikott. Gjenstander ulovlig eksportert fra Irak før FNboikotten rammes ikke av norsk lov siden Norge ikke har ratifisert UNESCO-konvensjonen av 1970 om ulovlig handel med kulturgjenstander. Kulturdepartementet vil trolig fremme forslag for Stor- MS 1989: Sylindersegl med motiv fra Gilgamesh-legenden, Assyria 7. årh. f.v.t., brun agat, h. 3,9 cm, diam. 1,6 cm. Oppgitt proveniens: 1. Christie's, London, :222. (Foto: Schøyensamlingen) MS 1815/1: Stein fra «Babels Tårn» med innskrift «Nebukadnesar, Babylons konge, vokter av Esagila og Ezidas templer, førstefødt sønn av Nabopolassar, babylonskonge». Babylon f.v.t. Teglstein 33x33x9 cm. Oppgitt proveniens: 1. Zigguratet i Babylon, «Babels tårn», 2. Bernard Quaritch Ltd., London. (Foto: Schøyensamlingen) Omstridt samling Egyptiske myndigheter har tidligere reist krav om tilbakelevering av flere gjenstander fra Schøyensamlingen som de mener er ulovlig utført. Martin Schøyen har avvist kravet med at gjenstandene er kjøpt på lovlig måte. I oktober reiste Afghanistan krav om tilbakelevering av manuskripter i Schøyensamlingen som ble ført ut av landet under uklare omstendigheter på 1990-tallet (se Museumsnytt nr 1 og ). Afghanistans kulturminister Sayyed M. Raheen skriver i brev 18. september i år til det norske Kultur- og Kirkedepartementet at manuskriptene er afghansk nasjonal eiendom og de er utført i strid med landets lovgivning. Han ber MS 3021/1: Sylindersegl, Babylonia med bl.a. dyrekampmotiv, Babylonia ca f.v.t., h. 3,8 cm, diam 1,3 cm. Oppgitt proveniens: Mulig skrivestue Babylonia. (Foto: Schøyensamlingen) om at norske myndigheter tar initiativ overfor Schøyen med sikte på tilbakelevering. I svarbrev 29. oktober uttrykker kulturminster Haugland sin støtte til å hindre ulovlig handel med kulturgods, men avslår å gripe aktivt inn med henvisning til manglende hjemmel i gjeldende norsk lov. Kulturministeren nøyer seg med å sende kopier av korrespondansen til Martin Schøyen. Statssekretær Yngve Slettholm i KKD sier til Dagens Næringsliv 15. oktober at departementet ikke vil ta kontakt med Schøyen med sikte på å komme fra til en ordning. Schøyen har også avvist kravet fra Afghanistan og sier manuskriptene er lovlig ervervet. MS 3020/1. Sylindersegl «Jemdet nasr», Sumer, ca 31. årh f.v.t., h. 2,8 cm, diam 2,0 cm. Proveniens: Ikke oppgitt. (Foto: Schøyensamlingen) MS 2181/3 : Akkadisk kileskrifttavle fra ca 2200 f.v.t., er ikke publisert i nettkatalogen. Proveniens ikke opplyst. (Foto: Schøyensamlingen) 5

6 Statsbudsjettet: Museumsreformen på sparebluss Forslaget til statsbudsjett neste år halverer farta på museumsreformen. Løftene tilsier en opptrapping på omlag 40 millioner kr. i «friske midler» neste år. Regjeringen foreslår 21. Samtidig utsettes flere byggeprosjekter som Østsamisk museum i Neiden. Også ABM-utvikling får merke trangere rammer. T E K S T : L E I F A N K E R I alt foreslår regjeringen drøyt 563 millioner kr til museumsformål på Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Det er en økning på ca 5,3 prosent medberegnet prisøkning. Korrigert for en del tekniske omleggninger utgjør de friske midlene ca 21 millioner. Disse foreslås fordelt med 11 millioner til 11 institusjoner som del av museumsreformen, mens Nasjonalt museum for kunst får de resterende 10. Innstillingen fra Stortingets kulturkomité var ikke klar da Museumsnytt gikk i trykken. En rekke poster i Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag er lagt om som et ledd i departementets oppfølging av ABM-meldingen. Museumstilskuddene samles på én post, bare kunstmuseene holdes utenfor, enn så lenge. Med i omleggingen er også midler fra Den kulturelle skolesekken som gis innbakt i det generelle tilskuddet til de aktuelle institusjonene. Tilskuddsordningen for museene som del av rammeoverføring til fylkeskommunene blir historie fra nyttår. Det samme blir betegnelsene knutepunktog nasjonale institusjoner. Her forsvinner den siste resten av 1970-tallets museumsreform sammen med knutepunktinstitusjonene fra Åse Klevelands kulturmelding i Tilskuddsnivået skal opprettholdes, men pengene gis i stedet enten direkte til institusjonene, eller via ABMutvikling uten å ta veien via fylkeskommunene. Forutsetningen er fortsatt at statens andel normalt ikke skal overstige 60% av samlete offentlige tilskudd. I praksis er dette den samme finansieringsordningen som for de tidligere knutepunktinstitusjonene. Endringene innebærer også første skritt i retning av at ABM-utvikling overtar departementets tildeling av statlige museumstilskudd. Midlene som forvaltes av ABM-utvikling for neste år skal fordeles fylkesvis til de enkeltemuseer i tråd med statstilskuddene i fjor. Departementet tar forbehold om at ABM-utvikling må ha frihet til å omdisponere i samråd med berørte fylkeskommuner «dersom videre utvikling i konsolideringsprosessen eller forholdet til fylkeskommunenes egne tilskudd skulle tilsi det». Nasjonalt museumsnettverk De gamle tilskuddskategoriene omtales nå som et nasjonalt museumsnettverk. Her er det nå innført et nytt skille mellom konsoliderte museer og andre. Museene som har fått direkte tilskudd over museumsreformen er omtalt under de aktuelle postene. Øvrige museer på den gamle tilskuddsordningen er listeført i eget vedlegg, en slags B- liste om en vil. Med årets tildeling omfatter museumsreformen i alt 91 institusjoner. Departementet understreker at dette ikke må oppfattes som en endelig museumsstruktur. Det legges til grunn at det kan komme sammenslåing av enheter som allerede er konsolidert, og at flere museer på vedleggslista etterhvert vil «finne sin naturlige plass i en konsolidert struktur» som det heter. Statstilskudd til disse museene «må betraktes som en midlertidig ordning». I tråd med ABM-meldinga «legges til grunn at disse museene vil avklare sin eventuelle deltakelse i den institusjonelle konsolideringen i løpet av den tid som gjenstår av arbeidet med museumsreformen». Det betyr at fredningstida for statstilskudd til B-lista går ut når reformperioden er over. Som følge av årets reduserte oppfølging ligger det an til å forlenge reformperioden med ett år, dvs t.o.m Innen den tid må museer som er igjen på B-lista belage seg på å finne ordninger i ly av kommuner og fylkeskommuner. «Bill. mrk. Fagområde ingen hindring» Bortsett fra det nye Nasjonalt museum for kunst er ingen kunstmuseer på lista over de reformerte. Mildt, men utvetydig, oppfordrer departementet disse til å finne seg konsolideringspartnere, gjerne på tvers av faggrenser. Bare i Drammen, er det tilfelle så langt. I Bergen er det planer om 6

7 en sammenslåing mellom Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum. De øvrige kunstmuseene på eller utenfor statlige tilskuddsordninger har så langt ikke fulgt oppfordringen, men har valgt andre samarbeidsformer som f.eks. Lillehammer Kunstmuseum som samarbeider med Maihaugen om konservering. Spørsmålet er hvor lenge departementet vil vente før pisken kommer, eller om institusjonene med statstilskudd får en reell frihet til å velge. Med årets budsjettforslag er det fordelt 98 millioner kr over museumsreformen. For første gang i år kom museer i Nordland med på lista. Det innebærer at hovedstaden er den eneste fylkeskommunen hvor museer med fylkeskommunalt tilskudd ennå ikke har mottatt reformmidler. ABM-utvikling er en nominell budsjettvinner med en økning på 16%, men ser en på endret budsjettpraksis og oppgaver er økningen på 0,7 mill kr i forhold til inneværende år. Det gir en realøkning på 1,4% som skal dekke flyttekostnader og økt husleie. Posten til utviklings- og prosjektmidler føres videre på nivå med årets tildeling. Det innebærer at heller ikke i år innfris tidligere løfter om opptrapping av prosjektmidlene, det motsatte av hva som ble sagt da museumsreformen startet opp. Samtidig har behovet akselerert som følge av nye oppgaver og endringer innefor hele ABM-feltet. Bibliotek- og arkivsektorene er sårbare fordi de mangler de faste tilskuddene de fleste museer nyter godt av og er prisgitt utviklingen i kommuneøkonomien. Men også museene vil merke at det lista vil ligge høyt for utviklingsmidler og prosjektsøknader. Museumsbygg Tilskudd til lokale og regionale kulturbygg over statsbudsjettet foreslås avviklet i tråd med tidligere stortingsvedtak. I stedte gis tilskuddene av tippemidlene, utenfor statsbudsjettet. Regjeringen foreslår 11% økning på posten Nasjonale kulturbygg fra 64 millioner kr til 71 millioner. Fem museer står i kø på lista over vedtatte prosjekter, mens 14 har kommet inn på lista over institusjoner som vil bli vurdert etter Eidsvoll 1814 Rikspolitisk senter får tilskudd som lovet, mens byggestart for Øst-samisk museum i Neiden utsettes. Regjeringen foreslår også å skyve byggeplanene for Romanisenteret på Glomdalsmuseet ut i tid. Det er tidligere lovet 50 millioner som del av oppreisning for overgrep fra staten mot romanifolket gjennom tidene. Romanisenteret er imidlertid reddet i år ved at en bevilgning for neste år på 10 millioner kr er tatt inn som eget punkt i budsjettforliket. Mer bemerkelsesverdig er at budsjettforliket også tilgodeser Heyerdahl-instituttet i Larvik. STATSBUDSJETTET FOR 2004 KAPITTEL 328 POST 70 DET NASJONALE MUSEUMSNETT- VERKET ORIENTERING OM BUDSJETTOMLEGGING (Tegning Geir Helgen) Andre departementer Under Miljøverndepartementet reduseres Riksantikvarens tilskudd til teknisk-indistrielle kulturminner og kuttes med drøyt 10% fra 16,5 til 14,7 millioner kr. Olje- og energidepartementet øker tilskuddet med 25% til Norsk Oljemuseum fra 3 til 4 millioner kr, mens NVEs kulturminnesatsing reduseres med 18% fra 5 til 4,1 millioner kr. Justisdepartementet har økt tilskuddet til Norsk rettsmuseum med 25% fra 1,6 til 2 millioner kr. Hvordan universitetsmuseene faller ut er foreløpig uvisst, det blir et resultat av universitetenes egne prioriteringer. 7

8 Store oppgaver, men lite penger ved de samiske museene Frustrasjonen vokser ved de samiske museene. Etter at Sametinget fikk forvaltningsansvaret, er det blitt stadig mindre penger å rutte med. Kanskje må vi vurdere om det er forsvarlig å ta på oss disse oppgavene, så lenge det ikke følger tilstrekkelig penger med, sier Johan Mikkel Sara, rådsmedlem i Sametinget. T E K S T : I N G E R A N N E H O V L A N D Varanger Samiske museum er av dem som har fått stadig trangere kår de siste åra. Årets forslag til statsbudsjett ga ikke håp om noen lysere framtid, økonomisk sett. (Foto: Varanger Samiske museum) Vi er enormt skuffet over at forslaget til årets statsbudsjett ikke vil føre til økte bevilgninger fra Sametinget, sier Kjersti Schanche, konservator ved Varanger Samiske Museum. I fjor opplevde vi en økning i bevilgningene fra Sametinget på knappe 2000 kroner. Samtidig fikk vi et kommunalt kutt på kroner, og økning i KLPutgiftene. Nå ser det utrolig nok ut til at situasjonen skal bli enda verre, fortsetter hun. I 2002 ble det besluttet at Sametinget skulle ha forvaltningsansvaret for de samiske museene. Siden da har det vært Sametingets ansvar å bevilge penger til disse museene. Vi har forståelse for at Sametinget også må få sine penger noen steder fra. Kanskje er det slik at de samiske museene, ved å være en del av sametingsystemet, på sett og vis drukner i mengden av andre gode og viktige tiltak som Sametinget argumenterer for, sier Schanche. Hun tror ikke at situasjonen nødvendigvis hadde vært bedre dersom fylkeskommunen hadde ansvaret, slik som tidligere. Da sametinget overtok, opplevde vi, utrolig nok, at fylkeskommunen kuttet hele sitt driftstilskudd til museet, sier hun. Forstår frustrasjonen Johan Mikkel Sara, rådsmedlem i Sametinget, har forståelse for frustrasjonen hos de samiske museene. Han sier at i utgangspunktet ønsket de å samarbeide med fylkeskommunen og kommunen om forvaltningen av museene, men fylkeskommunen trakk seg, og det er svært varierende hvor mye kommunene bruker på museene. Etterhvert har vi fått forvaltningsansvar for flere områder, men det følger ikke tilstrekkelig ressurser med. Kanskje må vi vurdere løpende om det er forsvarlig å ta på oss alle disse oppgavene. Vi har allerede snakket om dette når det gjelder kulturminneforvaltningen. Vi blir jo sittende igjen med svarteper overfor det samiske samfunnet! Museumsfolk blir frustrerte når de opplever at den økonomiske situasjonen stadig forverres, og framtida ser ikke lys ut, sier Sara. En følge av pengemangelen er blant annet mangelen på magasiner: Vi ønsker samiske fortidsminner tilbake til landsdelen, men innser at det ikke er noen vits i å kreve dem tilbake når vi ikke kan oppbevare dem forsvarlig. Samiske museer spiller en langt viktigere rolle når det gjelder bevaring og videreutvikling av kultur og identitet, enn museer som tilhører en norsk kulturell kontekst. Årsaken til dette er historiske forhold, samt det sterke presset som samisk språk og kultur kontinuerlig utsettes for i vår samtid. For oss blir det derfor uforståelig at samiske museer må stille bakerst i køen når det gjelder tildeling av statlige midler, sier Schanche. De må prioritere Det er ikke snakk om nedskjæring til de samiske museene. Faktisk har bevilgningene økt med det samme som prisstigningen. Det er Sametinget som har ansvaret for disse museene nå. Når vi har bevilget penger til Sametinget, har vi tatt høyde for at en del av disse pengene skulle gå til museene. De må prioritere mellom de ulike oppgavene de skal forvalte, slik vi også må, sier Yngve Slettholm, statssekretær i Kultur-og kirkedepartementet. Til tross for den anstrengte økonomiske situasjonen ved Varanger Samiske Museum har de klart å gjennomføre mange viktige museumsoppgaver, i følge Schanche. Et målrettet arbeid mot skolene i regionen har gjort museet til et attraktivt besøkssted for skolebarn fra fjern og nær. Dette året har de også sendt ut en vandreutstilling som presenterer samisk håndverk. Vi utfører en rekke viktige oppgaver innenfor mange felt, men det aller meste av dette arbeidet må vi sørge for å få finansiert gjennom prosjektmidler. Med tanke på den høye fagkompetansen som to av de fast ansatte har, er det intet mindre enn sløsing med ressurser at så mye av disses arbeidstid går med på å søke finansiering på museets regulære oppgaver og aktiviteter, avslutter Kjersti Schanche. 8

9 Livlig debatt om gratis museer også i panelet på landsmøtet i Museumsforbundet (Foto: Museumsnytt) Viktig debatt om gratis museer Spørsmål om gratis adgang til museene fikk opp temperaturen på ett ellers fredelig og tilsynelatende samstemt landsmøte i Norges museumsforbund i Harstad august. Et benkeforslag på 3. vara til styret var det sterkeste avviket fra opptrukne planer og innstillinger. Jeg stoler ikke på at politikerne vil følge opp løfter om å kompensere bortfall av billettinntekter, sa Sharon Ament fra Natural History Museum i London. Hun innledet til debatt om gratis adgang med bakgrunn fra erfaringene fra England. Slik oppsummerte hun også et springende punkt i en debatt som inviterer til mange regnestykker. For som det ble sagt av Jon Birger Østby fra ABM-utvikling: Det handler om mer vakthold og mer dopapir, men først og fremst om hvordan museene ser sitt samfunnsoppdrag og kommer folk i møte. Gratis adgang kan være ett av flere tiltak for å nå ut. Han fikk følge av politisk rådgiver Geirmund Løining i Kulturdepartementet. Utfordringen falt i god jord. En poengtert og engasjert debatt med NRK s Øyvind Arntzen som ordstyrer munnet ut i en uttalelse hvor Museumsforbundet ba Kulturdepartementet om å følge opp med forsøksordninger og evaluering av gratis adgang. Dette er en av de sakene Museumsforbundet vil følge opp sammen med museumsreformen og utvikling av museenes faglige fundament, sier Sigrid Skarstein som tok gjenvalg som styreleder. Vi er villige til å følge opp gratis adgang, men museene må ha kompensasjon. Med forslaget til statsbudsjett skyves museumsreformen ut i tid, og det er illusorisk å forvente midler til gratis adgang med det første. Her må vi finne det muliges kunst i samarbeid med ABM-utvikling. Debatten rundt museumsreformen uteble på landsmøtet. Diskusjonen har i stedet kommet på distriktskonferansene i høst. Reformen går bra mange steder, men vi ser også eksempler på at noen ønsker å komme ut av det. Her er det viktig å holde på intensjonen om bedre museer og drøfte hva som ligger i det. Ikke nødvendigvis slik at store museer er gode og små er dårlige, skal en få noe ut av det må en også ville. Vi har ennå ikke sett effektene av reformen. Jeg er spent på hvordan den vil fungere, og den bør evalueres etter et par års drift. Fylkeskommunens rolle er uklar framover når tilskuddene gis direkte til museene. Det har gitt seg utslag i forskjellige måter å styre på i fylkeskommunene. Noen steder velger de å kjøre museumsarbeidet gjennom fylkesbiblioteket. Det er uakseptabelt å legge opp til en byråkratisering og som heller ikke er forankret museumsfaglig, understreker Skarstein. Vi ser at kulturminnevernet skal styrkes i kommunene og at mange kommuner ikke har nødvendig kompetanse. Det åpner for et nærmere samarbeid mellom museer eller interkommunalt. Fokus på arkiv og bibliotek er viktig, men vi må ikke glemme kulturminnevernet. Her ser vi fram til behandling av kulturminnevernet i stortingsmeldingen som skal komme før jul. Fra nyttår går Museumsnytt sammen med Fortidsvern om felles utgivelse som forsøk i ett år. Dette vil være med å bygge en nødvendig bro over et viktig skille, som vi forventer mye av. Vi har en stor utfordring med å få samordnet museenes virksomhet med kultur og naturarv på tvers av forvaltningsgrensene. Dette er en av flere viktige saker vi vil følge opp i høringen til Kulturmeldingen på nyåret, sier Skarstein. T E K S T : L E I F A N K E R Vi følger opp landsmøtedebatten om gratis museer. Også museumsreformen og samordning av museene forvaltningsgrensene er av de viktigste sakene i året som kommer, sier Sigrid Skarstein som tok gjenvalg som leder av Museumsforbundet Sharon Ament stoler ikke på politikere (Foto:Museumsnytt) 9

10 Kulturarv uten grenser Stiftelsen Kulturarv utan gränser bildades 1995 som en reaktion på den förstörelse som vi bevittnade i reportagen från kriget på Balkan. Förstörelsen av samhälle och samhällsliv och av kulturminnen och människoliv upprörde hela Europa. Många kände maktlöshet inför omöjligheten i att förhindra grymheterna. T E K S T : P E R K Å K S, K U L T U R A R V U T A N G R Ä N S E R Per Kåks er leder av det svenske Kulturarv utan Gränser. Behovet er umettelig. Det er naturlig at flere krefter medvirker og samrbeider om oppgaven, oppfordrer Kåks. (Foto: Museumsnytt) Däri uppstod tanken om att vi ändå kan göra något när kriget är över. Då behövs resurser till återuppbyggnad och till försoningsarbete och till att ge historien och kulturarvet tillbaka till dem som förlorat så mycket. Inte minst hade landet förlorat så mycket kunskap i form av försvunna människor, människor med specialkunskaper och att kriget brutit av en normal utvecklingskedja inom forskning och teknik. De stängda gränserna och den urusla ekonomin förhindrade ett normalt utbyte av kunskap och material. Men många människor fanns kvar och många återvände och många ville ta tag i det de hade lämnat före kriget. Det var i en blandad mental miljö vi började arbeta i Bosnien och Hercegovina med många krigströtta och frustrerade människor och andra som ville sätta igång på nytt. BiH är ju ett mångkulturellt område där serber, kroater och bosniaker har levt sida vid sida under lång tid och skulle så göra. Vi ville markera dessa gruppers rätt till sitt eget kulturarv därför att det var en del av det gemensamma för BiH. Därför har vi försökt att dels fördela återuppbyggnadsprojekten mellan de etniska grupperna, dels göra urvalen av projekt tillsammans med de lokala kulturvårdsinstituten och med brukarna. Husen som renoveras ska användas efteråt, antingen för sitt ursprungliga ändamål eller för ett nytt allmännyttigt syfte. De första restaureringsprojekten, som gällde en 1500-talsmoské och en värdshusbyggnad i staden Maglaj, valdes ut i samråd med det nationella bosniska kulturvårdsinstitutet och med BiHs kulturminister. Nasjonalmuseet i Sarajevo Sedan dess har vi renoverat all slags byggnader. Franciskanerklostret Kraljeva Sutjeskas arkiv har restaurerats utvändigt och arkivet har fått hjälp med uppordning och katalogisering av arkivalierna. Det grekiskt-ortodoxa klostret Ozrens klosterkyrka i Republika Srpska har renoverats liksom porttornet i kastellet i Banja Luka. Ett serbiskt köpmanshus i Sarajevo, Despica Kuca, har genomgått en grundlig restaurering och fungerar idag som kontor och samlingslokal för Stadsmuseet i Sarajevo. I staden Zavala har en liten medeltida ortodox klosterkyrka restaurerats och grundförstärkts och i Jaice har ett par små moskéer och några privathus av traditionell typ restaurerats. Bostadshusen har ingått i ett program för återflyttning i samarbete med organisationen Cross Roads. I Mostar har ju intresset mest kretsat kring återuppbyggandet av bron. Där har vi istället restaurerat ett par av de basarbyggnader som ligger vid ett av brofästena. Under hela tiden vi verkat i BiH har Nationalmuseet i Sarajevo, Zemaljski Muzej, funnits på objektslistan. Museet hyser det bosniska natur- och kulturarvet. Det låg i frontlinjen och skadades ganska svårt av granatbeskjutning. Museets fyra flyglar är nu renoverade med täta tak och fönster, ny puts och hela balusterdockor. EU har bidragit med upprustning av den etnologiska flygeln, både in och utvändigt och Norge har medverkat i nödvändiga dräneringsarbeten för den arkeologiska byggnaden. Det var svårt att komma in i Kosovo eftersom strider pågick. Förstörelsen var stor på alla sidor. Moskéer och kyrkor var förstörda och i en del fall helt utplånade och även civil bebyggelse av traditionell typ var illa åtgången. I samarbete med EU:s organisation för återuppbyggnad, European Agency for Reconstruction, EAR, har vi på pengar från både EU och Sida (Sveriges statlige bistandsorgan, red.anm.) arbetat med att restaurera fem byggnader av albansk typ, befästa bostadshus, kullas. Detta projekt har blivit mycket framgångsrikt genom att där engagerats kulturvårdsinstitutet och dess arkitekter, fastighetsägarna, byggarbetslaget och ortsbefolkningen. I år har i Isniq, av vårt lokalkontor, anordnats en kulturarvsvecka för att informera om arbetena, med visning av de restaurerade byggnaderna och med marknad för lokala produkter och med musik och dans. I detta initiativ har andra Sida stödda projekt kopplats in, stöd till hantverk, miljöarbete och «Kvinna till Kvinna», till skydd och hjälp till kvinnor. Spontant uppstod till och med en lokal kulturhistorisk utstallning med gamla redskap. Andra delar av världen Även i andra delar av världen har KuG börjat verka. I samarbete med Tibet Heritage Fund har 10

11 KuG medverkat vid restaureringen av Beriklostret i staden Gandze i Sichuanprovinsen. En styrelseledamot deltog i en internationell återuppbyggnadskonferens i Kabul, Afghanistan och vi har även fått förfrågningar om att gå in i Afrika. Irak kommer naturligtvis att så småningom börja byggas upp och vi kommer att hjälpa till om vi blir ombedda. De viktigaste principerna i urvalet har nämnts ovan och till dessa ska läggas dels en geografisk fördelning dels objektens lämplighet för utbildning. Projektens olikartade karaktärer har tvingat fram forskning och utveckling av restaureringsmetoder och material. Ibland har den gamla tekniken glömts bort vilket skapat en laborativ situation. Under hela tiden har vi parat det praktiska restaurerandet med utbildning av arkitekter, metodutveckling för kulturvårdsinstituten och i Kosovo också med stöd till UNMIK i uppbyggnaden av en modern lagstiftning och effektiv förvaltning inom kulturmiljövården. Utbildningen av restaureringsarkitekter har dels skett inom projekten men flera viktiga seminarier har hållits i samarbete med kulturvårdsinstitut och universitet.. Svenska arkitekthögskolor har lagt sina fältkurser i BiH och därvid inbjudit bosniska studenter. Flera bosniska arkitekter har deltagit i kurser i Sverige. Samarbete sker också med institut och universitet i Belgrad och i Kosovo. Ett liknande utvecklingsarbete sker också på museisidan. Zemaljski Muzej, Bosnien och Hercegovinas nationalmuseum har fått mycket materiellt stöd efter kriget. ICOM France, spanska kolleger, UNESCOs lokalkontor i Sarajevo, engelska botaniker, Innsbrucks Landesmuseum, norska kolleger genom Leif Pareli och KuG med hjälp av generösa svenska donatorer. Tack vare dessa donationer och att byggnaderna nu är renoverade har museet en ganska hygglig materiell situation. Dock återstår att lösa museets status i BiH så att museet får en ordnad ekonomi så att det kan få värme och personalen få anständiga löner. I väntan på detta kommer vi anordna några fortbildningsseminarier kring information och marknadsföring, museiundervisning, utställningsproduktion samt management. Nationalmuseet i Belgrad inkom för något år sedan med en förfrågan om stöd. En grupp konservatorer från Nationalmuseet i Stockholm och Universitetsbiblioteket i Uppsala har arbetat ett par veckor på plats med metodutveckling och fortbildning. Vandringsutställningen «Bosnien- ett islamskt kulturarv i Europa», som producerades av Medelhavsmuseet i Stockholm tillsammans med Zemaljski Muzej, har visats på ett femtontal platser i Sverige och Norge. I samband med dess förflyttningar har personal från Sarajevo kunnat medverka och har på så sätt fått träffa kolleger och besöka museer. Även separata studiebesök har ordnats för botaniker, arkeologer, konservatorer och bibliotekarier. Många bidrag Den största delen av vår verksamhet bekostas med stöd från Sida. Men många andra har också bidragit och deltagit i arbetet: UNESCO, EU, EAR, Arkeologiska museet i Stavanger, Tibet Heritage Fund, Svenska institutet, Packard Foundation, Barakat Trust, Bosnian Institute och många fler har givit bidrag generellt och till specifika projekt. Många svenska institutioner har generöst lånat ut personal och lika generöst tagit emot kolleger från de länder där vi arbetar Sida är angeläget om att biståndet ska innehålla demokratiskapande verksamheter. KuG har i det syftet bl a medverkat till att organisera nationella kommittéer för både ICOMOS och ICOM. Sluligen kan väl sägas att behovet av liknande insatser i världen är omättligt. Det borde därför vara naturligt att fler krafter kunde medverka och samverka i detta arbete. Jag tror att vi i de nordiska länderna enkelt skulle kunna skapa former för gemensamma insatser i bevarandet och återuppbyggnaden av människors kulturarv, antingen naturkatastrofer eller mänsklig dårskap förstört det. Nasjonalmuseet i Sarajevo huser store deler av Bosnias natur- og kulturarv. Det lå i frontlinjen under krigen, og ble hardt skadet av granatild. Bygningen er istandsatt med internasjonal bistand. (Foto: Per Kåks) Artikke le n e r b ase rt på e t fo re drag på No rge s m use um sfo rb unds landsm ø te i Hartsad i august. 11

12 Museumsdirektør ut Museene i de palestinske selvstyreområdene har de tre siste årene fått merke konflikten og er i dag i en fortvilet situasjon. Sonia al-nimer er direktør for de palestinske museene på Vestbredden. I praksis er hun direktør uten museer. T E K S T : N I L S A N F I N S E T, A R K E O L O G I S K I N S T I T U T T, U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N. Enten er museene helt eller delvis ødelagt på grunn av den pågående konflikten, eller så er det umulig for henne å komme seg rundt på grunn av de strenge restriksjonene israelerne setter for bevegelse rundt på Vestbredden. På spørsmål om hva som skjer på museumsområdet i de palestinske områdene svarer al- Nimer frustert: inneholder i hovedsak materiale fra arkeologiske utgravninger i perioden Etter Seksdagers-krigen i 1967, ble museet okkupert av israelerne og omdøpt til Rockefeller Museum og huser i dag «Israeli Antiquity Authority». Siden dette museet ligger i Øst-Jerusalem, og palestinerne ser på dette som sitt nasjonalmuseum, henger dette nøye sammen med spørsmål Sonia al-nimer, direktør for de palestinske museene. (Foto: Nils Anfinset) Daglig leder for Al-Bad museet i Bethlehem Iyad Hamdan, her sammen med arkeolog Muhammed Mukbil som i dag også jobber på museet. Per i dag er det ingen turister her, men det kommer en del barn og skoleklasser fra området rundt Bethlehem. (Foto: Nils Anfinset) Alt vi bygget opp i tiden er i dag ødelagt. Museene er i meget dårlig forfatning og usikre, alt må renoveres på nytt. Jeg føler meg frustrert og hjelpeløs og per i dag er det ingen aktivitet i det hele tatt. Likevel håper jeg at vi snart kan starte med museet i Ramallah, dernest står museet i Jeriko på planen, men alt avhenger av at den politiske situasjonen gjør det mulig for oss å bevege oss rundt på Vestbredden for å gjøre jobben vår. Kort fortalt er det derfor ingenting skjer på området i dag, alt ligger nede, sier al-nimer. Museum og Jerusalem De første palestinske museene så dagens lys i mellomkrigstiden, da Palestina var Britisk protektorat. I 1923 ble Islamsk Museum i Al-Aksa moskeen etablert, og i dag inneholder en del gjenstander fra de islamske periodene og en stor samling av meget sjeldne islamske manuskripter. Senere, i 1938, ble «Palestine Archaeological Museum» etablert av Rockefeller familien, og om Jerusalems status. Opprettelsen av et annet palestinsk nasjonalmuseum er derfor utelukket, siden dette implisitt vil gi avkall på deler av Øst- Jerusalem. Som en midlertidig løsning opprettet man på slutten av 1990-tallet et par små lokale museer i gamle historiske bygninger. På 1960-tallet ble det også opprettet to museer, Hebron Arkeologiske Museum og Hishams Palace i Jeriko, men begge disse forfalt etter 1967 og har etter 1995 i perioder vært regelrett utrygge. Neglisjert Under den israelske okkupasjonen har museene ikke vært åpne og har i hovedsak blitt neglisjert. I tillegg finnes det en rekke private etnografiske og arkeologiske samlinger og museer som har spilt en viktig rolle i å opprettholde identiteten og motstanden. Et av de nye lokalmuseene ble bygget i Tulkarem i en tyrkisk guvernørbolig fra 12

13 en museer 1800-tallet. Under den nåværende Intifadaen ble det ødelagt av en israelsk rakett. Museet i Hebron er lokalisert i et gammelt badehus, men det har alvorlig lekkasje. Dette er vanligvis ikke noe problem, men taket er i dag okkupert av israelske settlere og tilstanden er uviss trolig er det gamle inventaret og utstillingene ødelagt. I Jeriko skulle det høsten 2000 gjenåpnes et nytt lokalt museum, men den siste Intifadaen har gjort at gjennomføringen av dette er blitt umulig, og museet er sterkt preget av situasjonen. Museet fungerer også som magasin for en rekke arkeologiske utgravninger. Blant annet er materialet fra årets palestinsk-norske utgravningen i Jeriko midlertidig lageret her fordi det er umulig å få transportert materialet til Ramallah. De lokale museene i Sebastiya og Ramallah bærer også preg av militær aktivitet i umiddelbar nærhet, og ikke minst tyveri slik som i Sebastiya. Kamp om historien Sonia al-nimer kom tilbake til Palestina i 1998 etter å ha jobbet en årrekke på British Museum i London. Jeg møtte henne da hun nettopp var kommet tilbake optimistisk og full av visjoner for fremtiden. I dag er situasjonen en helt annen. I praksis er hun museumsdirektør uten museer. Hun er fortvilet over situasjonen som stadig blir verre. De fleste museene er i dag stengt med unntak av et i Bethlehem som har spesialisert seg på å vise produksjon av olivenolje, noe som er og har vært en svært viktig del av den palestinske økonomien. Hvilke fo rm ål o g funksjo n har dage ns m use e r i Pale stina? Hva ø nske r de re å fo kuse re på o g hvilke m ålgruppe r satse s de t på? Som de fleste andre museer har vi satset på både utdanning, informasjon og underholding som hovedaspekter. Primært satser vi på at museene skal fange interessen til lokalbefolkningen, og sekundært for turister. Dette er fordi vi er i en situasjon hvor det handler om overlevelse, identitet og en kamp om historien. Vi hadde også laget spesielle utstillinger beregnet på skolebarn, for å skape et interaktivt forhold mellom barn og historien uten bruk av sofistikert teknologi. Meningen var at dette skulle videreutvikles med lærerpakker til bruk i undervisningen hvor dette skulle integreres i pensum som del av en læringsprosess. Hvilke utfo rdringe r se r du i dage ns situasjo n? Utfordringene på museumssektoren er enorme, men først av alt handler det om overlevelse og identitet. For oss som palestinere handler det nå om et være eller ikke være. Vår kulturarv er i ferd med å forsvinne. Dernest handler det om gjenoppbygning av museene, men dette vil ta flere år. Vi er tilbake til slik forholdene var før 1994, også da hadde vi veldig få museer og samlinger. Oppfordring Hva m e d fre m tide n? Hva e r nø dve ndig fo r at m use e ne skal åpne o g når kan de tte skje? Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg drømmer om at folk kan lese i avisen og regelmessige aktiviteter og utstillinger i museene, og at de spiller en viktig rolle i kulturlivet. Man kan vel kanskje si at jeg er misunnelig på andre museer, vi kan ikke leve et normalt liv her. Jeg håper at på et eller annet tidspunkt vil folk forstå at dette ikke kan fortsette. Israelerne må forstå at vi er her, og vil fortsette å bli her. Dette er også vårt land. Akkurat nå er det vanskelig å se fremover, men vi ser etter muligheter for at vårt personale kan få kortere eller lengre trening og opplæring i utlandet, slik at vi kan komme raskt i gang når muligheten byr seg. Problemet er at vi ikke har penger til å sende våre folk til utlandet og det er få muligheter for opplæring her, sier Sonia al-nimer. Dermed går oppfordringen videre, til museer og institusjoner som kunne tenke seg å la palestinere hospitere. Eller om noen vil ta noen uker for å hjelpe museumssektoren i de palestinske områdene med råd og veiledning om museumsutvikling. Slik kan man også få til et kulturelt møte og utveksling, som vil gi grunnlag for både forståelse og toleranse og kanskje en gang i fremtiden; fred. Museet i Ramallah er i dag stengt. Det har sprekker i taket etter at Fath hus i nærheten ble sprengt. (Foto: Nils Anfinset.) 13

14 Fra en demonstrasjon i Quito (fotograf ukjent) En stor utstilling i det monumentale turistanlegget reist på selve ekvatorlinjen, som ligger like ved Quito, presenterer Ecuadors ulike etniske grupper ved hjelp deres bunader og tradisjonelle husflidprodukter. (Foto: Marc Maure) Museum og virkelighet på 0º Nord T E K S T : M A R C M A U R E, M U S E U M S - K O N S U L E N T, S T Y R E M E D L E M I C O F O M «Euro pé e re n vant innpass o ve r he le jo rde n gje nno m de t so m var hans o ve rle ge nhe t, m e n ø de la de rm e d sin e ge n e vne til å inte gre re s m e d ve rde n. I de århundre ne so m fø lge r drø m - m e r han o m de n e dle ville, m e n de n ville var dø d e lle r tilpasse t, o g de nne drø m m e n var dø m t til go ldhe t» (Tzve tan To do ro v «Ero - Oktober Folk her lever ikke, sier Voro som henter meg på flyplassen i Quito. De bare overlever! I morgen er det første omgang i presidentvalget og vi håper nå på en endring. Roldos kan gjøre en bra jobb mot korrupsjonen. Kvelden etter tar han meg med på valgvaken til sosialdemokraten Roldos tilhengere, som skuffet ser at han bare kommer på 3. plass, én liten prosent etter nr 2, den konservative bananmilliardæren Noboa, som går videre til neste omgang sammen med oberst Gutierrez som nr 1, en venstrepopulist og tidligere kuppleder støttet av indianerorganisasjonene. Ecuador er et lite land som ligger rett på ekvatorlinjen, klemt mellom Colombia og Peru. Landet er preget av stort mangfold av naturmiljøer som Andesfjellene, Amazonas regnskog, subtropisk kyst og Galapagos-øyene. Kulturformene er også mangeartetede, med en befolkning på 12 millioner der ca 40% er indianere, 40% mestiser, 15% hvite og 5% svarte. Vanskeligheter med å takle utenlandsgjelden har ført til store problemer for landets innbyggere, stadig flere lever under fattigdomsgrensen. Den nasjonale valutaen ble erstattet med US-dollar i Mektige indianerorganisasjoner utgjør en viktig politisk maktfaktor, og har stått bak generalstreik og kuppforsøk i 90-åra. ICOFOMs (ICOM s International Committee for Museology) møter finner sted i Museo de los Metales i byen Cuenca. Bortsett fra et rom med en liten fotoutstilling, er bygget stort sett tomt. Et virtuelt museum, tenker jeg. Konferansens tema er nettopp «Museology and Presentation Original/Real or Virtual?». Et spennende og viktig tema som blir som vanlig behandlet ulikt, alt fra filosofiske betraktninger om duplikat-problematikken til optimistiske forestillinger om teknologiens muligheter. For min del argumenterer jeg for å gå tilbake til «utstillingens nullpunkt»: Bruken av ny teknologi fører til en frigjøring av utstillingsmediet, ikke til dens død, sier jeg. De nye media gjør det mulig å formidle alle nødvendige faktaopplysninger digitalt via internett osv. Vi kan nå rendyrke utstillingsmediets egenskaper, dvs bruke gjenstandene med god samvittighet og satse på romlige opplevelser! Isidora arbeider på museet i Agapirca, et av de få som er styrt av indianere. Hun sitter stille i sin fine indianerbunad og smiler hele tiden. Ingen har spurt henne om å holde et innlegg. En deltaker forteller om sitt arbeid med å lage nye utstillinger om mat og ernæring i et sveitsisk museum generøst finansiert av Nestlé. Like utenfor, i den gamle koloniale byen Cuenca, går indianske kvinner med hvite hatter og fargerike skjørt. Det er nesten bare kvinner, bemerker Rachel. De fleste menn jobber ikke her, men i utlandet; det har vært en enorm arbeidsmigrasjon fra landsbygda, til Spania og særlig til USA de siste årene. Om kvelden handler samtalene om den politiske situasjonen: Hvem vinner valget i Ecuador og hva skjer etterpå? 14

15 Quito ble grunnlagt av spanjolene i Monumentene, kirkene og museene i den vakre gamle bydelen som står på UNESCOs verdensarvliste, uttrykker på forskjellig vis koloniseringsprosessen som den indianske befolkning har vært utsatt for. Ministere fra amerikanske land er nå samlet i byen for å lage en avtale om en pan -amerikansk frihandelssone (FTAA). Dette blir møtt med store protester fra indianerorganisasjonene og andre aktivister, som mener at avtalen ikke tar hensyn til folkets rettigheter. Tusener av indianere marsjerer, besetter symbolsk en McDonalds-restaurant og blir møtt av tåregass. Jeg forteller til studentene ved Universidad Tecnological Equinoccial i Quito om John Kinards arbeid for de svarte i Anacostia Neighborhood Museum i Washington D.C. «Dersom museene skal møte menneskenes behov i dag og i morgen, må de involvere seg i alle områder av den menneskelige eksistens. Dette er en oppgave som krever museenes mest kreative krefter. I stedet står de anklaget på tre punkter: De har mislykkes i å svare på behovene til det store flertallet av befolkningen, de har mislykkes i å knytte kunnskapen om fortida til de alarmerende utfordringene vi møter i dag, og de har mislykkes i å overvinne usynliggjøringen av minoritetskulturer...» (If museums are to meet the needs of the man of today and tomorrow, they must involve themselves in every area of human existences. This is a responsability that challenge their most creative resources. Instead, they stand accused on three points: failing to respond to the needs of a great majority of the people, failing to relate the knowledge of the past to the grave issues confronting us today, failing to overcome their blastant disregard of minority cultures.), skrev han. Et gammelt budskap fra 1960-åra kan virke passé i våre velstående vesteuropeiske land, ensidig opptatt som vi har blitt av spørsmål om økonomi og ledelse. April Hvem blir de neste som blir angrepet av gringoene? Colombia, Bolivia, eller oss?, spør Voro som henter meg på flyplassen i Quito. Vet du at 50% av USAs soldater er emigranter fra Latin-Amerika, som Bush har lovet «green card» og amerikansk statsborgerskap? Jeg holder et kurs for studenter, i samarbeid med Norma som er professor på universitetet i Azul i Argentina. Vi går fra museum til museum i Quito og analyserer hvordan Ecuadors historie er framstilt i utstillingene. Imponerende arkeologiske utstillinger om den førkolumbiske perioden. Indianerkulturen framstilles ved hjelp av dukker kledd i fargerike tradisjonelle klær. Men hvilket folk har laget disse gjenstandene? Har ikke indianerne noen historie? Quitos utvikling visualiseres i form av en kronologisk oversikt over de ulike vulkanutbruddene. Hvor er koloniseringsprosessen? Hyperrealismen som kjennetegner den koloniale kirkekunsten, gjør bildene av Kristus på korset til rene torturscener. Modellene som den store kunstneren Santiago brukte, var indianere som han lot korsfeste, forteller konservatoren. «De kom. De hadde Bibelen, vi hadde jorden. De sa til oss: Lukk øynene og be. Da vi åpnet øynene igjen, hadde de jorden, mens vi hadde Bibelen», skriver Eduardo Galeano i «Latinamerikas åpne årer». Riobamba ligger under den mektige vulkanen Chimborazo (6300 m.o.h.), og det store flertall av byens innbyggere er indianere. En voldsom eksplosjon ødela den store militærleiren her i byen, kort tid etter at oberst Gutierrez vant presidentvalget i fjor, forteller Pablo. Det ble store materielle ødeleggelser, men heldigvis få ofre, folk hadde jo fått beskjed om å forlate anlegget før «ulykken». Det var nok militæret som sto bak eksplosjonen, for å viske ut alle spor etter omfattende korrupsjon og salg av utstyr, sier han. Pablo er arkitekt og arbeider med idéen om opprettelse av et museum om indianerkulturen i Andesfjellene, med vekt på landbruket. Vi reiser rundt i landskapet med de grønne vulkanene som har vært dyrket helt opp til mer enn 4000 m.o.h. lenge før spanjolene kom, og tenker høyt om et landbruksmuseum bestående av desentraliserte enheter. Pablo har gode kontakter med indianernes parti «Pachakutik Nouevo Pais», og kanskje vil han greie å realisere dette flotte og så viktige prosjektet. «Ikke så stor som du tror!» står det på forsiden til Norges største avis i kiosken på Gardermoen. George W. Bush? Eller strømregningen kanskje? Nei, det er penisstørrelsen som nå er på dagsorden. Jeg er tilbake i virkeligheten. På en høyde utenfor Riobamba driver Cacha-folket et kultursenter. Besøk fra utenforstående er sjelden, men unge jenter i drakt er klare til å ta imot, åpner utstillingene og butikken med håndverksprodukter og holder omvisning med engasjement og stolthet. (Foto: Marc Maure) I byen Giron blir valg av lederen for det indianske lokalsamfunnet ledsaget av ofring av en okse. (Foto: Marc Maure) 15

16 Kievs ukjente museumsperle Kunstskattene i Khanenko Kunstmuseum i Kiev, Ukraina, har overlevd i en by hvor det blodige og turbulente 20. århundre har fart fram mer nådeløst enn på våre breddegrader. Museet har kommet seg gjennom én bolsjevikrevolusjon, to verdenskriger, eksil i Sibir, Stalins 5-årsplaner og Sovjetunionens sammenbrudd. Samlingen teller arbeider av store navn som Rubens og Velázquez, foruten vår egen Fritz Thaulow, men mange av disse verkene er idag lite kjent i Vesten. T E K S T : H E N R I K P R Y S E R L I B E L L, K I E V I Sovjettiden ble vi kalt «Det Lille Eremitasje-museet», og hadde ry som det tredje største i Sovjetunionen, forteller Elena Zhivkova, sjef for den europeiske samlingen ved Khanenko-museet i Kiev. (Foto: Eskil Johnsen) Utsnitt av maleri: Diego Velazquez , «Portrett av infantinnen Margarita» (olje/lerret, utsnitt) I følge Khaneko-museet har maleriet bare vært forsket på av sovjetiske forskere. (Foto: Eskil Johnsen) Her ser dere Velázquez skisse til portrettet av den spanske prinsessen Margarita. Med ansikt. Selve hovedportrettet befinner seg i El Prado i Madrid, men det mangler prinsessens ansikt, fordi det bare var en hoffjente som poserte i prinsessens klær og prinsessen selv ikke rakk å stå modell for Velázquez før han døde, og han etterlot seg et hodeløst portrett, forteller Elena Zhivkova, sjef for den europeiske samlingen ved Khanenko-museet i Kiev. Men til skissen stod den lille prinsessen modell, og i vår versjon har altså bildet ansikt, forklarer hun. Museet holder hus i en tidligere adelsbolig i byens beste strøk, vis-avis Kiev universitet. Zhivkova viser oss rundt i adelsmannen Khanenkos gamle byresidens, som i 120 år har huset denne samlingen. Lysekroner i taket, tykke tepper på gulvet, varme farger på veggene. Stillhet og lyden av hæler som går på parkett. Vi er ikke bare på et museum, vi er samtidig i et aristokrathjem fra tsartiden, fylt til randen med malerier, skulpturer, møbler og inventar fra flere århundrers europeisk kunsthistorie. Den Lille Eremitasje-museet I Sovjettiden ble vi kalt «Det Lille Eremitasje-museet». Vårt museum hadde ry som det tredje største i Sovjetunionen, men siden det lå utenfor Russland ble det ofte regnet som et provinsmuseum. Vi hadde ikke de samme kontaktene med utlandet som Pusjkin-museet i Moskva og Eremitasje-museet i Leningrad, nåværende St. Petersburg, forteller Zhivkova, som mener dette er forklaringen på at Khanenko-museet er lite kjent i Vesten ennå idag. At de ikke er vant til vestlige gjester, går tydelig frem av skiltingen. Presentasjonen av objektene er, bortsett fra kunstnernavnene, kun med kyrilliske bokstaver. Det er med synlig stolthet Zhivkova benytter anledningen til å vise vestlige journalister gjennom samlingene. De er i dag organisert etter land og periode som italiensk renessanse, hollandsk og spansk kunst fra tallet, hver med sin avdeling, dessuten en egen samling fransk 1800-talls kunst. Adel og sukkerbaron Samlingen ble skjenket det offentlige av de private kunstsamlerne Bogdan og Varvara Khanenko. Khanenko var av gammel adelslekt med et stamtre som gikk tilbake til de gamle ukrainske kongene, fra før Ukraina kom under russisk overherredømme på 1600-tallet. Hans slekt var blitt like fattig som den var nobel da han giftet seg til penger med Varvara, som var datter av en 16

17 sukkerbaron. Foreningen mellom gammel adel og formuende handelsborgerskap, var grunnlaget for samlingen av kunst som idag er Khanenko-museet. Ekteparet Khanenko hadde tatt mål av seg til å grunnlegge en kunstsamling stor nok til å kunne tjene som museum for Kiev. På den tiden hadde byen Kiev både opera, ballett og konserthus, men manglet museum. Bogdan og Varvara Khanenko dro selv, eller sendte folk rundt i hele Europa for å kjøpe inn verk som kunne være Kiev verdig. Revolusjonen 1917 Khanenko døde i mai 1917, fem måneder før oktoberrevolusjonen ble Khanenkos samling formelt nasjonalisert av sovjetstaten. Likevel var den lenge i enken Varvara Khanenkos varetekt. Hun voktet samlingen med nebb og klør gjennom den blodige borgerkrigen mellom røde og hvite styrker etter revolusjonen. I året 1921 skiftet makthaverne i Kiev hele syv ganger, bare privat vakthold reddet samlingen fra plyndring. Det vanskeligste var nok oppvarmingen, for huset måtte holdes varmt og kull og annen fyring var vanskelig å få tak i, sier Zhivkova. Varvara Khanenko donerte både hus og samling til Vitenskapsakademiet i Ukraina, fordi hun så dette som den beste måten å redde samlingen på under Sovjetstyret. Sovjetadministrasjonen hadde helt annen kategorisering av kunsten enn Khanenko. Samlingen var testamentert til Kiev by på betingelse av at museet skulle bære Khanenkos navn. Men det revolusjonære styret anerkjente ikke «borgerlige testamenter» og samlingen ble derfor omdøpt til Museet for europeisk og orientalsk kunst, da ingen institusjoner fikk bære navn av folk som ikke hadde vært aktive bolsjeviker. Samlingen ble deretter reorganisert etter nye skillelinjer. For eksempel ble en samling russiske ikoner sendt til Russland til Museet for russiske ikoner, våpensamlingen gikk til Historisk Museum i Kiev og alle juveler til Historisk Smykkemuseum, forteller Zhivkova. Hittil har ingen gjenstander fra oppdelingen i Sovjettiden kommet tilbake til Khanenko-museet. Tysk okkupasjon og Sibireksil Gjennom hele mellomkrigstiden stod Museet for Europeisk og Orientalsk kunst urørt. Da tyske tropper rykket frem mot Kiev under andre verdenskrig, ble det meste av samlingen i all hast pakket i treesker og sendt med jernbane til Ufa i Sibir. Alt som ble sendt til Sibir overlevde eksilet i god behold, men dessverre for museet rakk de ikke å evakuere alt. Fascistene fikk en stor andel og ingen vet hvor den ble av, beklager Zhivkova. Tyskerne fraktet rundt 300 gjenstander fra samlingen, både malerier og møbler, til byen Keningsberg. Bombingen av byen ble opphav til et mysterium. En kunstkyndig ukrainsk kvinne hadde som oppgave å ha detaljert oversikt over samlingen. Hun holdt øye med den døgnet rundt, bortsett Rokokkosalen med bronsestatuett «Badende nymfe» av Étienne-Maurice Falconet ( ) på peishylla. (Foto: Eskil Johnsen) 17

18 Trappehallen i Khanenkomuseet er også utstillingsareal. (Foto: Eskil Johnsen) T.h. Jean-Baptiste Pigalle ( ), statuett med engler. (Foto: Eskil Johnsen) fra èn natt, hvor hun sov et annet sted. Om morgenen ble hun vekket og tyskerne viste henne bygningen som var blitt bombet og forklarte at hele kunstskatten var ødelagt. Ryktet forteller imidlertid at tyskerne gjemte skatten den natten og selv bombet bygget. Ett av maleriene på kvinnens liste har senere dukket opp i Russland, og dette har gitt opphav til myten om at kunstskattene ble stjålet og idag befinner seg i private samlinger verden over, sier Zhivkova. I 1944 kom den evakuerte delen av samlingen tilbake fra sitt eksil i Sibir. Og det er i all hovedsak den som utgjør dagens museum. Men Khanenko-museert ble ikke bare redusert av tysk plyndring. Kunst kan gi ulike makthavere en slags kulturell glasur, men den kan også gi håndfaste verdier: En rekke kunstverk fra sovjetiske samlinger ble solgt i Stalintiden, ikke i Sovjetunionen, men i vest, for å få hard valuta til innkjøp av maskiner og teknologi. Kunsthandleren Lepke i Berlin solgte i 1931 over 200 verk som sovjetiske myndigheter sa kom fra Stroganoffsamlingen, mens de i realiteten også kom fra flere ulike museer og samlinger. Fra sovjetisk side gikk innsamling og salg gjennom statsorganene «Antikvariat» og «Gostorg». Mye av materialet som havnet på deres lager ble aldri solgt. Dermed endte deler av Khanenkos samling i Russland, for eksempel Charles Natoires «Cupid, Sharpening the Arrow», på Eremitasjemuseet i nåværende St. Petersburg. Tapet under Stalins kunstsalg var lite i mengde, men stort i kvalitet, da noen av de ypperste verkene forsvant. Lucas Cranach d.e.s «Adam» og «Eva» befinner seg idag i Norton Simons Collection, California, og en Landan fra 1516 står utstilt på Victoria & Albert Museum i London, i følge Zhivkova. Mange verk, bl.a. «Jesusbarnet» av den anonyme «Frankfurtmesteren», kunst fra det gamle Persia og en rekke gjenstander har ingen lenger oversikt over hvor befinner seg. Slik har samlingen forblødd i tre retninger, til Russland gjennom «revolusjonær kategorisering», til Nazi-Tyskland gjennom krig og til Vesten gjennom Stalin-tidens salg. Likevel har museet høydepunkter og navn i samlingen som hevder seg godt internasjonalt. Her finnes foruten Rubens og Velazquez også navn som Ruisdael, Pietro Perugino, Bellini, billedhuggeren Adrian De Vries, og Napoleons hoffmaler Jacques Louis David for å nevne noen. Siden vi kommer fra Norge, viser Zhivkova oss «Norsk landskap» av nederlenderen Allart Everdingen ( ) med motiv fra Setesdal. Hun forteller at museet også har en Fritz Thaulow, «Måneskinnsnatt», men dessverre bare i magasinet. Kun 400 av samlingenes 4000 numre er stilt ut. Neste år åpner en avdeling med orientalske verk. En gang i fremtiden håper den europeiske samlingen å ha råd til å åpne tredje etasje med verk fra antikken. I tillegg til den europeiske samlingen har Khanenkovmuseet idag også en enorm samling orientalsk kunst, med verk fra Japan, Kina, Sentral-Asia og Midtøsten, som ifølge museumsdirektør Vera Vinogradova skal være den største samlingen av orientalsk kunst i Øst-Europa. Den ble samlet av en fransk diplomat som var gift med en ukrainsk kvinne og gitt i gave til Kiev. Samlingen ble overført til Kha- 18

19 nenko-samlingen av Sovjetstaten, det samme skjedde med en del kirkekunst, bla. Cranachs «Adam» og «Eva». Utarmet og fattig Elena Zhivkova har arbeidet ved museet i 20 år, og sier hun valgte en museumjobb under Sovjettiden fordi klassisk kunst var den eneste nisjen velsignet fri for politisering. Hun er tydelig glad for at Sovjetunionen er historie. Først etter uavhengigheten i 1991 kunne vi oppfylle Khanenkos siste vilje og gi samlingen hans navnet tilbake, sier Zhivkova. Etter uavhengigheten har de også turt å henge opp flere av de religiøse maleriene. Men hun ser at ikke alt er fryd og gammen idag heller. Jernteppet er erstattet av Pengeteppet, sier hun. De tidligere sovjetrepublikkene er fattige land, og kunstsektoren er sultefôret på midler. Ukrainas bruttonasjonalprodukt kollapset i Etter rubelkrisen i 1998 har landet endelig opplevd en rask vekst, skjønt fra et lavt utgangspunkt, og hovedsaklig i privat sektor. Offentlig sektor er stadig utarmet. Selv den mektige forsvarssektoren skal krympes til det halve på få år. Kulturlivet kommer alltid nederst på lista, sukker museumsdirektør Vera Vinogradova. Museet er offentlig forvaltet. Fra 1991 til 2001 måtte de holde stengt fordi det ikke var penger til skikkelig oppvarming eller til å lønne det antall ansatte som måtte til for å holde åpent. Fremdeles mangler museet penger til å lage en komplett katalog over samlingene. Det er heller ikke penger til informasjonsfoldere på fremmede språk eller markedsføring, det mangler midler til skikkelig oppbevaring og til forskning, innbefattet undersøkelser av samlingene fysiske tilstand. Den eneste turistpresentasjonen som finnes er en bok på tysk fra sovjettiden, men når Museumsnytt spør etter den, er visst den også utsolgt. Direktør Vinogradova håper at sponsorvirksomheten vil utvikle seg, slik at museet kan nyte godt av samarbeid både med hjemlige og utenlandske firmaer i Ukraina. Snart dannes Khanenko-museets Venner. Finansieringen av kultur er Elena Zhivkovas ankepunkt mot kapitalismen. Det er en forskjell på demokrati og imperium. Demokratier har alltid nok penger til populærkultur, mens store imperier, som Romerriket og Napoleons imperium hadde mer midler til elitekulturen, og gjorde den tilgjengelig også for folk flest, mener hun. Sovjetstaten var generøs med museumsbevilgninger, og det kostet ikke nevneverdig å besøke museer, opera, ballett, konserter eller teater. Folk var mer velutdannet i Sovjettiden, sier Zhivkova, uten hang til nostalgi, mer som en slags konstatering. Besøkstallene er det likevel ingenting å si på, heller ikke i post-sovjetisk tid. De øker for hvert år. En av de mange besøkende er den norske Sigmound Ekehougen, som er ansvarlig for Telenors investeringer i Ukraina og stasjonert i Kiev. Samlingen er fantastisk. Jeg og min kone elsker å spasere rundt i den, sier Ekehougen. Jeg håper museet snart får midler til å vise enda flere av skattene, som har vært gjemt for Vesten i Sovjetunionens lukkete verden, og jeg anbefaler enhver tilreisende i Kiev å avlegge stedet et besøk! Lucas Cranach d.e. ( ) «Adam» og «Eva» kom fra Trefoldighetskirken i i Kiev til Khanenkomuseet etter revolusjonen i Sovjetmyndighetene solgte diptyket i mellomkrigstiden med falsk proveniens, oppgitt som en del av den beslaglagte Stroganoff-samlingen. Bildene ble via kunsthandleren Lepke i Berlin kjøpt av den nederlandske samleren Goudstikker. Han var jøde og solgte bildet og forretningen etter den tyske okkupasjonen. Bildene havnet hos Herman Göring og ble overtatt av den nederlandske stat etter krigen. En arving av den russiske fyrst Stroganoff fikk i 1966 aksept for å være rettmessig eier med bakgrunn i bildenes falske proveniens fra salget i mellomkrigstiden. I 1972 ble bildene kjøpt av Norton Simon Museum, USA, der de er i dag. (Kilde: The AAM Guide to Provenance Research) 19

20 (Foto: Museumsnytt) Med neshorn i bagasjen Nå er han her, tre år etter at Stortinget velsignet planene om et nytt nasjonalt kunstmuseum. Han smiler avvæpnende skjevt Sune Nordgren, skåning og en slags kunstlivets rallar med sekken full av suksesshistorier i hvordan bygge opp kunstinstitusjoner til publikumsmagneter. Og er det én ting styret og Kulturdepartementet trenger når det nye museet skal bygges opp, er det nettopp en suksesshistorie. T E K S T : L E I F A N K E R Om han vet hva han har sagt ja til? Det finnes velinformerte tunger som påstår at bare norsk teaterverden er verre enn kunstlivet og kunstmuseene i innbyrdes rivalisering og personkonflikter. Det er ikke spesielt for Norge eller Oslo. Du finner det samme over alt, i Stockholm, London og New York, men Norge er et lite land og forholdene er mer gjennomsiktige. Størrelsen på kunstlivet er ikke det viktige, men at ulike aktører som kommersielle gallerier og ideelle kunstinstitusjoner gjør jobben sin skikkelig. Da fungerer det bra. Det er når rollene blandes det blir problemer, sier Sune Nordgren. Han tar i mot i et romlende tomt kontorlandskap i det tykkeste av Oslo sentrum og med kort avstand til alle de fire fusjonerte museene. Det er et meget bevisst valg, den nye topplederen vil være uavhengig av fusjonspartene. Mer tilfeldig er kan hende adressen i Grensen, men det må da passe bra for den nye direktøren for nyskapningen? Nordgren smiler, men er mer opptatt av bakgrunnen for navnet. Grensen, spør han, Er ikke det den gamle bygrensen? Joda, det var linjen som ble trukket opp i 1624 av Kristian den 4. Det er ikke helt anledningen til å minne om at byen ble flyttet det året fordi den for gudene vet hvilken gang var brent til grunnen av svenske soldater. I stedet slår intervjueren mer nøytralt frampå om at Kristianstad i Skåne ble grunnlagt av samme konge med liknende byplan. Joda, Sune Nordgren kjenner godt Kristianstad, han har hus i Åhus like utenfor. Men Kristianstad ble grunnlagt som festningsby, sier han. Vi lar temaet falle, Skåne ble 20

21 likevel svensk, og Nordgren har ikke kommet for å rive ned, men for å bygge opp den største museumsinstitusjonen i Norge siden Karlstadforliket i Skånska, ikke Skanska Jeg er mer entreprenør enn administrator, jeg liker å initiere og bygge opp, se fruktene, sier Nordgren kledelig ubeskjedent. Så har han da også en merittliste å vise til og det gjør han rutinert, intervjuavtalene har stått i kø siden han fikk jobben: Jeg har jobbet med alt, bortsett fra salg, det er jeg dårlig til, påstår han uten å overbevise umiddelbart. For han virker som en likandes kar, uhøytidlig med et løstsittende litt skjevt smil og smittende latter. Talegavene kan bringe tankene hen til en annen karismatisk svenske, de glade 80-årenes SAS-sjef Janne Carlzon. For som sin landsmann klarer Nordgren å bygge bro over den litt ubehagelige klangen det svenske «utmaning» kan ha i et norsk øre. Bak den predikantaktige smittende gløden ligger et klart definert mål, og som Nordgren selv understreket i et intervju, den dagen har tar sin første avgjørelse får han også sine første kritikere. Drivkraften har vært det han selv kaller et ideologisk forhold til kunstformidling: Jeg er nok en estet, men er opptatt av samtidskunsten fordi den også er et speil på samfunnet. Kunsten skal ikke bare gi behagelige opplevelser, men forandre vår oppfatning av virkeligheten. Kunsten fungerer i samfunnet når den engasjerer menneskene også utenfor museene og galleriene, når den oppleves der folk bor og jobber. Nordgren er født inn i en kunsthåndverkerfamilie, og er selv utdannet billedkunstner. Han har vært bokdesigner, lyrikkanmelder og siden kunstanmelder i Dagens Nyheter. Deretter bygget han opp egen forlagsvirksomhet, før han kom til svensk TV med ukentlig kunstprogram i flere år. Han ledet Malmö Konsthall som ble forvandlet til en toneangivende samtidskunstarena. Deretter grunnla han IAPSIS i Stockholm, et utdanningsprogram for utveksling av kunstnere mellom Sverige og utlandet, før han i 1998 ble hentet til BALTIC i Gateshead ved Newcastle. Der skulle en nedlagt mølle i et område med lavkonjunktur bygges opp fra grunnen av til en samtidskunstinstitusjon. Også det ble en suksess så langt målt i publikumsbesøk. Ett år etter åpningen i Gateshead kom kallelsen til Oslo der et interimstyre skulle finne et lederemne til et museumsprosjekt klekket ut i Kulturdepartementet. Uten særlig offentlig debatt vedtok et bredt stortingsflertall sin «tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne fremstå som et kraftsentrum for formidling av kunst i hele landet». Andre nøyer seg med å håpe. Om de fleste i de berørte institusjonene i det stille har vært skeptiske, er omkvedet at nå må det gjøres det best ut av det. Nordgrens oppgave blir å skape en slags kjærlighet til den byråkratiske gjøkungen. Han har vært ute en vinternatt før, men aldri smidd fire museer sammen til ett. Bygges i etapper Nasjonalmuseet for Kunst vil nok bli bygget i etapper, og det blir neppe ett stort hus, men flere lokaliteter med ulike avdelinger. Bygningene som huser Nasjonalgalleriet og det planlagte Arkitekturmuseet vil nok fortsette å bestå. Det viktigste er ikke hvor museet ligger eller hvordan det ser ut, men at det er en fungerende institusjon. Mitt oppdrag er at det blir et museum for hele Norge. Det ligger i Oslo, men skal ha en internasjonal orientering og være et av de beste i Europa. Det er det forutsetninger for, sier Nordgren med overbevisningens kraft. Så er Nasjonalmuseet for kunst i år blant de ytterst få utvalgte museer som nyter godt av en museumsreform som ser ut til å ha havnet på sparebluss. Hvo rdan se r du på m use e ts sam funnsro lle o g o ppgave r? Vi skal bevare samlingene for kommende generasjoner og gjøre dem levende og tilgjengelig for formidling. På samme måte som bibliotekene og arkivene bevarer vi for å vise våre liv og vår historie. Vi må hele tiden stille spørsmål til samlingene. Det som gjør museet spennende er hvordan vi bruker samlingene og gjør dem levende. På 1970-tallet var en opptatt av museenes rolle, med nye spørsmål til sammenhenger i samfunnet. Andre generasjoner har vært mer metafysiske i sine budskap som f.eks. nasjonalromantikken. Dette går i bølger. Men vi vet også at alt er forgjengelig uansett konservering, det er bare et spørsmål om hvor lang tid nedbrytningen tar. Nasjonalt kunstmuseum har en bred forpliktelse overfor hele befolkningen. Folk må få ta del i alle de store spørsmålene. Dette er noe vi skal delta i med samlinger og utstillinger, gi informasjon og kunnskapsbakgrunn, og skape identitet slik som markeringen på Tullinløkka i 2005 som en del av 100-årsjubileet for unionsoppløs- Mitt oppdrag er å gjøre Nasjonalt museum for kunst til et museum for hele Norge og et av de beste i Europa, sier Sune Nordgren. Første oktober begynte skåningen som øverste sjef for den nye institusjonen. (Foto: Museumsnytt) t 21

22 Det er en balansegang mellom nytt og gammelt som er svært tydelig, men her er ingen gode svar. (Foto: Museumsnytt) ningen. «Norge i verden verden i oss». Den vil stille spørsmål om hvordan vi ser vår egen identitet og vår egen historie. Det skal bli en manifestasjon av det nye museet, en historisk handling hvor de fire går sammen til ett. Vår ide er å bruke billedkunst, design, arkitektur og kunsthåndverk til å beskrive verden gjennom form. Muse e ne skal de lta i sam funnsde b atte n o g våge å stille de vanske lige spø rsm åle ne, være ko ntro - ve rsie lle. De t e r langt m e llo m de utstillinge ne so m ve kke r o ppstande lse. Kan vi ve nte o ss no e slikt fra de g? Om en bestemmer seg for å være kontroversiell blir en spekulativ. Gjennom å gjøre publikum delaktig blir en konstruktiv. Vi skal hjelpe menneskene å formulere sin framtid verbalt og visualisere tilværelsen. Gjør en det riktig blir en kontroversiell. Samtidig skal vi ta vare på publikums trygghetsfølelse og hjemmefølelse i forhold til museene. Det er en balansekunst på ulike måter. Du har ikke hatt ansvar fo r m use um ssam linge r tidlige re. He r e r de t e n ve se ntlig fo rskje ll m e l- lo m e n re n fo rm idlingsare na so m sam tidskunsthall o g histo riske sam linge r? Det er en balansegang mellom nytt og gammelt som er svært tydelig, men her er det ingen gode svar. Det er ingen absolutte grenser mellom nytt og gammelt. Kunstnere har alltid søkt inspirasjon i tidligere kunst. Vi kan bryte ned grensene ved å vise samtidskunst på Nasjonalgalleriet og tradisjonell kunst på de andre museene. All samtidskunst blir museumskunst etter hvert. Et museum har ansvar for å samle og bevare. Det medfølger personale, bibliotek, arkiv, konserveringsverksted, foto osv. Jeg ser ingen motsetning her. Museet for samtidskunst og nasjonalgalleriet har satt grensen for samlingsansvar til Det er mer enn 10 år siden. Hvor skal vi sette den grensen senere? Slike grenser er kunstige for opplevelse av kunst. Hver generasjon opplever kunsten på nytt, Museene bestemmer hva som bevares og samlingene må gjøres levende Det er min utfordring, å skape liv og gjøre kunsten tilgjengelig for publikum, skape dialog mellom dem og gjenstandene. Her er det ulike tilnærminger mellom Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst. Like ve l, de t e r e n ve se ntlig fo rskje ll m e llo m e n kunsthall m e d te m po rære utstillinge r o g de t å ha e t sam lingsansvar. Et nasjo nalm use um skal gi e t slags re pre se ntativt b ilde av hva so m skje r o gså he r hje m m e. Innkjø pe ne b e ste m m e r fre m tide ns o ppfatning av gårsdage ns kunst? Alle museumssamlinger har en gang vært samtidskunst. Disse valgene sto også Nasjonalgalleriet overfor da de kjøpte inn Dahl og Hertervig i sin tid. Det er vanskelige valg. Dels må en velge mellom det tidstypiske og det nasjonale, hvordan gjør en det? Først etter ti til tjue år kan en se hva som er tidstypisk. Det er også vanskelig å plukke ut det som er representativt nasjonalt. Her må vi som alltid bare håpe at de som har ansvaret også har klarsyn. Ensretting eller mangfold? De t nye nasjo nalm use e t inne b ære r at fire utstillingsare nae r ko m m e r unde r é n le de lse. Ligge r de t ikke e n fare i e n m o no po lise ring o g e nsre tting av kunstfo rm idling o g kunsto ppfatninge r? Det håper jeg da virkelig ikke! De forskjellige aktiviteten skal fortsette og slik det ser ut nå vil de fortsatt være delt på forskjellige steder, ikke i én stor bygning. Men det er klart at her operer vi i et følsomt område. Jeg ser det ikke som negativt at Nasjonalt museum for kunst finnes på flere plasser. Fordelen med fusjonen er først og fremst at vi får en svært bred samling hvor vi kan plukke ulike kunstformer fra ulike tider og utfolde en kreativitet vi ikke har hatt samme mulighet for før. Jeg skal ikke bestemme hva slags utstillinger museet skal lage, det skal fagfolkene på museet. Sammen med styret er jeg selvfølgelig ansvarlig, men den fagkunnskapen og de erfaringene som finnes blant de ansatte ute på institusjonene har ikke jeg. De t e r e n re kke b e slutninge r so m skal fatte s i nærm e ste fram tid. De avgjø re lse ne so m tas nå vil le gge til de ls avgjø re nde pre m isse r fo r hva slags institusjo n nasjo nal-m use e t vil b li? Vi arbeider med forslag om egen avdeling for alle samlingene så de blir åpne for alle de tidli- 22

23 gere institusjonene. Innkjøp skal fortsatt gjøres etter forslag fra de ulike avdelingene, derfor søker vi etter ny direktør på Museet for samtidskunst med ansvar bla. for innkjøp. Det store spørsmålet nå er hvordan sentralisere uten å miste erfaringene og kunnskapen ute i avdelingene. Sammenslåingen skal frigjøre fagfolkene. De skal ikke administrere, men gjøre samlingene levende. Det vi slår sammen er fellestjenester som blant annet administrasjon, foto, bibliotek, konservering, transport og informasjon. Vennskapsavtaler Hvo rdan vil du sam arb e ide m e d de andre kunst- o g kunstindustrim use e ne i lande t? Jeg har tenkt en del på det. Det har vært en ubalanse når regionene har villet låne. Vi skal fortsatt ha åpen holdning, men dette er også spørsmål om volum, sikring, transport osv. Vi er et nasjonalt museum. Selv om Riksutstillinger ikke skulle bli med skal vi ha tett samarbeid med øvrige kunstmuseer i framtida. Det er en viktig oppgave. Samtidig er det viktig med et internasjonalt samarbeid. Jeg kan tenke meg en ordning med vennskapsavtaler mellom Nasjonalmuseet og andre museer, tilsvarende den ved Tate Gallery i England. Den beskriver hvilke muligheter de enkelte institusjoner har til å vise ulike kunstverk slik at utlånsprosedyrene kan forenkles og gå raskere, et slags partnerskap, som kan utvikles på flere nivåer. Riksutstillinger har valgt ikke å bli med så langt. Kan vi bygge et nytt forhold, ser jeg store fordeler med det. Spø rsm ål o m sam lingsansvar m e llo m m use e ne skal avgjø re s fø r jul. De t vil i sto r grad b e ste m m e plassb e ho v o g fø lge lig ro m pro gram fo r e n arkite ktko nkurranse. Åsm und Tho rkildse n ve d Dram m e n Muse um o g kunsthisto rie pro fe sso r Øyvind Sto rm Bje rke har fo re slått at gre nse r e tte r kunstart o g kro no lo gi dro ppe s o g at m use e t o rganise re s so m e t «arse nal». Hvo rdan se r du på de t? Det låter interessant. Når en slår sammen samlingene, er det ikke for å få én stor, men for å gjøre dem tilgjengelige og sette spesialitetene inn i en større sammenheng. Vi skal legge fram en organisasjonsplan før jul, og jeg håper vi har en avklaring før nyttår. Nordgren blir merkbart mindre ordrik i kommentarer og svar. Joda det skal være en arkitektkonkurranse, joda romprogrammet bestemmes av hvordan samlingsansvaret organiseres. Og joda han kjenner til at industrilokaler i Lodalen har vært luftet som mellomstasjon for Museet for samtidskunst, men har ikke undersøkt forholdene der. Om konkrete planer nøyer Nordgren seg med å peke på at det er kort tid til jubileumsmarkeringen i 2005: Markeringen da vil vise hva Nasjonalmuseet er ute etter. Da er arkitektkonkurransen på gang. Om museumsbygget drøyer er det mye å gjøre framover. Kanskje blir det aldri en stor klump på Tullinløkka, men en prosess som starter opp i 2005 og som egentlig aldri blir ferdig. Nordgren gir allmenne svar. Om det er for å unngå debatt før viktige premisser for museets framtidige profil legges, skal være usagt. Likevel, aktørene i spillet om det nye nasjonalmuseet har tidligere holdt kortene tett til brystet, og noen særlig offentlig debatt har det aldri blitt om nyskapningen, kanskje fordi samtlige involverte direktører umiddelbart bifalt forslaget før blekket var tørt på stortingsmeldingen. Stillheten etterpå karakteriserer Nordgren med ett ord: Urovekkende. Striden i avisspaltene har dreiet seg om Museet for samtidskunsts ettermæle. Det er en debatt Nordgren har fulgt med i og han synes er viktig: Alle de fire som er en del av Nasjonalmuseet for kunst må utsettes for kritikk og debatt, det holder oss i live. Vi må erkjenne når folk har rett, og vi må delta i debatten og føre den på en måte som gjør den interessant for publikum. Debatten om samtidskunstmuseet har kommet ut i periferien og må tilbake til kjernepunktene som hvorfor ha et slikt museum, og hvilken rolle det skal spille. Sam tidig, e n o ffe ntlig de b att e r i sto r grad avhe ngig av at de so m kje nne r saksfo rho lde ne tar o rde t. He r e r m use um sle de lse ns ho ldning avgjø re nde fo r o m ansatte tar o pp viktige fo r- ho ld i pre sse n. Hva slags ho ldning har du til de tte? Alle må ha en mulighet til å uttrykke sin synspunkter, og det er viktig at debatten går før beslutningene fattes. Men når avgjørelsen er tatt må en være lojal, sier Sune Nordgren. Forventningen er store blant norske museumsfolk. Det måtte en svenske til, sier en museumsdirektør som ikke vil siteres. Jeg tro jeg blir her lenge. Sune Nordgren fikk et neshorn med seg på veien fra BALTIC. (Foto: Museumsnytt) 23

24 «Lyvekunstens forfall» Hvor kommer tåken fra? Utdrag av O scar Wildes «The Deacy of Lying» 1889, fra norsk utgave «Lyvekunstens forfall» Solum Forlag 1988 s , oversatt av Morten Claussen og gjengitt m ed forlagets velvillige tillatelse. O S C A R W I L D E [...] Personlig erfaring er en heller ond og begrenset sirkel. Det eneste jeg ønsker å peke på er det generelle prinsipp om at livet etterlikner kunsten langt mer enn kunsten etterlikner livet, og jeg mener bestemt at hvis du for alvor tenker igjennom det, vil du oppdage at det stemmer. Livet holder opp et speil for kunsten, og ingen av dem reproduserer en eller annen fremmedartet skikkelse en maler eller billedhugger har sett i forestillingen, eller faktisk realiserer noe som er drømt i en roman. [...] Claude Monet ( ) Inntrykk, soloppgang, orig.tittel, Impression, soleil levant (1872). Billedtittelen har gitt opphav til betegnelsen impresjonisme. J.M. William Turner ( ), Slavehandlere kaster overbord døende og døde (1840) Hvor får vi denne vidunderlige brune tåken fra som kommer krypende nedover gatene våre, gjør gasslampene uklare og forvandler husene til monsterliknende skygger, om ikke fra impresjonistene? Hvem skylder vi den nydelige sølvfargede yr som ruger over elvene våre og lar buede broer og svingende lektre fortape seg i vage og elegante former, om ikke dem og deres mester? Den utrolige klimatiske forandring som er funnet sted i London de siste ti årene, er helt og holdent forårsaket av en spesiell kunstretning. Du smiler. Se på saken fra en vitenskapelig eller metafysisk synsvinkel, og du vil innse at jeg har rett. For hva er naturen? Naturen er ingen ufattelig mor som har gitt oss liv. Hun er vår frembringelse. Det er i vår hjerne at hun våkner til liv. Ting eksisterer fordi vi ser dem, og hva vi ser og hvordan vi ser det, avhenger av kunstartene som har påvirket oss. Å se på en gjenstand er svært forskjellig fra å se en gjenstand. Man ser overhodet ingenting før man ser skjønnheten i det man ser. Først da og bare da, begynner den å eksistere. Idag ser folk tåken, ikke fordi det er tåke, men fordi poeter og malere har vist dem denne effektens mystiske ynde. Det har kanskje vært tåke i London i århundrer. Jeg tør påstå det er tilfelle. Men ingen så den, og derfor visste vi ingenting om den. Den eksisterte ikke før kunsten hadde skapt den. Det må innrømmes at nå overdrives dette med tåken. Den er blitt den rene manér i visse kretser, og deres overdrevne realistiske metode gir sløve mennesker bronkitt. Der de kultiverte blir rørt, blir de ukultiverte forkjølet. La oss derfor være humane og føre kunstens vidunderlige øyne et annet sted. Det har den sannelig gjort allerede. Det skjelvende hvite sollyset med sine fremmedartede grålilla klatter og rastløse fiolette skygger man nå ser i Frankrike, er kunstens siste innfall. Og i det store og det hele gjengir naturen det ganske beundringsverdig. Mens den pleide å gi oss bilder av Corot og Daubigny, gir 24

25 «Solnedganger er fullstendig avlegs. De tilhører tiden da Turner var siste skrik i kunsten.» J.M. William Turner ( ) Solnedgang, Rouen (1829) den oss nå utsøkte bilder av Monet og fortryllende bilder av Pissaro. Det er sannelig stunder, riktignok sjeldne, men de kan observeres fra tid til annen, da naturen er absolutt moderne. Man kan selvfølgelig ikke alltid stole på den. Faktum er at den er i en slik uheldig situasjon. Kunsten skaper en uforliknelig og unik effekt, og idet den har gjort seg ferdig går den rett over til å skape noe annet. Naturen glemmer på sin side at en etterlikning kan være den alvorligste form for fornærmelse, og fortsetter å gjengi denne effekt inntil vi blir fullstendig utslitt av den. Ingen oppriktig kultiverte snakker for eksempel idag om solnedgangens skjønnhet. Solnedganger er fullstendig avlegs. De tilhører tiden da Turner var siste skrik i kunsten. Det er et utpreget tegn på en provinsiell holdning å beundre dem. Men det gjøres fortsatt. Igår kveld insisterte fru Arundel på at jeg skulle gå til vinduet for å se på den storslagne himmelen, som hun kalte den. Selvfølgelig måtte jeg se på den. Hun er en av de absurd søte filisterne man ikke kan nekte noe som helst. Og hva var det? Det var rett og slett en annenklasses Turner, en Turner fra en av hans dårlige perioder og med alle hans verste unoter overdrevet og overdimensjonert. Jeg er selvfølgelig fullstendig rede til å innrømme at livet stadig begår de samme feilene. Det produserer sine falske Renéer og sine forlorne Vautriner akkurat som naturen gjør; en tvilsom Cuyp den ene dagen og en mer enn diskutabel Rousseau den neste. Likevel irriterer naturen oss mer når den foretar seg slike ting. Det virker så stupid, så opplagt, så unødvendig. En falsk Vautrin kan være skjønn. En tvilsom Cuyp er utålelig. Jeg har imidlertid ikke noe ønske om å være for hard mot naturen. Jeg skulle gjerne sett at kanalen, spesielt ved Hastings, ikke fullt så ofte så ut som en Henry Moore; grå perlemor med gule lys. Men så er det at når kunsten blir mer variert, vil naturen også uten tvil bli mer variert. At den etterlikner kunsten, tror jeg ikke engang dens verste fiender vil nekte idag. Det er én av de ting som holder naturen i kontakt med det siviliserte menneske. «Det må innrømmes at nå overdrives dette med tåken. [...] Der de kultiverte blir rørt, blir de ukultiverte forkjølet.» Claude Monet, Waterloo Bridge. Grått vær (1903) 25

26 BRUDDstykker i fr ak Museumsfolk er en rar rase. I generasjoner har vi hinket rundt i frakk og foldeskjørt mellom støvete gjenstander og slitne preparater. Vi har vært kunnskapens forvaltere og delt den med allmuen i folkeopplysningens ånd. Vi har rost oss av å være objektive, korrekte og inkluderende. Nå skal vi også være kontroversielle, modige, aktuelle. Er det mulig? T E K S T : B J Ø R N V I D A R J O H A N S E N, U N I V E R S I T E T E T S N A T U R H I S T O R I S K E M U S E E R, O S L O I museene formerer magasinebeholdningen seg ved innsamling. Om det er derfor forplantningspørsmål unngås i museumsutstillinger skal være usagt (Foto: Universitetets naturhistoriske museer, Oslo) Like opprømte som en gjennomsnitts nordmann på flesketur mottar vi nyheten. Universitetets naturhistoriske museer er invitert til å delta i ABM-utviklings nye prosjekt BRUDD, et prosjekt som skal stimulere norske museer til å tenke annerledes, våge å ta opp vanskelige tema og utfordre gamle grenser. Museene skal tørre å ta standpunkt, ha en mening og provosere fram diskusjon og debatt. Dette gjelder i like stor grad naturhistoriske museer som kulturhistoriske. Vi skal i større grad komme på banen og vise nye sider ved naturens mangfold. Men hva er det egentlig som har vært problematisk innenfor norsk og internasjonal naturvitenskapelige formidling? Hva er det som bidrar til at mange museer, uansett fagtilhørighet, har blitt statiske og lite dagsaktuelle? Og hva kan vi gjøre for å oppfylle intensjonene bak BRUDD? Evolusjon og livets utvikling på jorda er blant de mange tema som naturhistoriske museer fremdeles ligger lavt i terrenget med, på tross av at Darwins teorier har vært og er et avgjørende grunnlag for naturhistorisk forskning. Redselen har vært stor, både for å støte religiøse grupper av besøkende eller for å komme inn i ufrivillige debatt om skapelse og gudsbilde. Dette gjelder spesielt menneskenes utvikling. De naturhistoriske utstillingene har tradisjonelt sett vært frie for ett hvert tydelig standpunkt. Ved å unnlate å fortelle om grunnleggende sider ved forskningen, har da museene bevisst gitt en mangelfull presentasjon for å slippe ulike former for «ubehageligheter»? Sex, kropp og fete fakta At sex kan være gøy har de færreste museer fått med seg, knapt at ett av de mulige resultatene kalles forplantning. Knapt blomster og bier slipper inn bak tunge museumsvegger. De holdes i så fall strengt adskilt. Mens de eksotiske parringsaktene til dyrene i Afrika eller til nød en og annen tiur kan skildres ut fra adferd, er det ingenting i museene som tyder på at sex og formering er en viss grunnleggende forutsetning for livet på jorda. At slikt også ved en og annen anledning skjer bare for moro skyld, også hos dyr, er en helt annen sak. Ingen steder er det tydeligere at sex er tabu enn i museene. Vi er så redde for å fornærme, bli misforstått og beskyldt for å være spekulative. Det samme gjelder menneskekroppen. Og hvis vi først blir tvunget til å slå til, hvorfor brukes det alltid tegninger av nøytrale, idealiserte legemer uten fett og føflekker? Tradisjonelt har det vært et mål å stille ut det man mener er representativt for en dyre- eller planteart, en periode eller kanskje et geografisk område. Dette gjelder også skildringer av adferd. Det som avviker velges bort, enten fordi vi mangler kunnskap eller fordi det kan oppfattes som støtende, komplisert eller forvirrende. Nyere forskning fastslår at homofili er vanlig hos alle dyrearter, og at dyr av samme kjønn holder sammen i livslange forhold. Dette kolliderer ikke bare med vår kulturs idé om den søte kjernefamilien på savannen eller i fuglekassa, det er også en viktig korreks til mennesker som hevder 26

27 k og foldeskjørt å kunne rettferdiggjøre sine angrep på minoriteter gjennom å argumentere for «naturens orden». At natur er ufattelig komplisert og sammensatt kommer lite fram i norske museer. Så hvorfor tar vi ikke tydelige standpunkt ved å kommentere, argumentere og fokusere på nett-opp dette mangfoldet? Museumsutstillinger har tradisjonelt forsøkt å gi svar framfor å stille spørsmål. Dermed har det vært vanskelig å inkludere materiale vi fremdeles har mangelfulle kunnskaper om. Redselen for å bli avslørt som ikke-allvitende har vært stor både hos forskere og formidlere. Å fokusere på det vi ikke vet så mye om er risikabelt, for ikke å si flaut. For tenk om noen hadde spurt, og vi ikke hadde kunnet svare? Høyt henger de... Eksemplene overfor er bare noen av mange hentet fra naturhistoriske formidlingsinstitusjoner. Problemstillinger som kan tas opp i BRUDD-relaterte prosjekter er mange og kompliserte. Ikke minst gjelder dette når man begynner å bevege seg inn i personlige historier eller kommer på kant med vanlig aksepterte oppfatninger blant publikum eller kollegaer. I ulike grenseland og konfliktfylte saker kan museumsprosjekter bli virkelig brennbare. Hva som regnes for etisk forsvarlig vil også kunne være forskjellig innenfor ulike fagdisipliner og geografiske områder. Både fag- og samfunnskulturen er grunnleggende forutsetninger for hva vi velger å formidle og hva vi velger å la være. Det er mange grunner til at norske museer, både kultur- og naturhistoriske, nettopp lar være. Å ta konsekvensen av å fylle museale hull vil kunne resultere i at publikum må utfordres. Museene har i stor grad selv støttet opp rundt idéen om å være objektive kunnskapsformidlere som skal være nøytrale, opplysende og verifiserende. «Å komme på museum» har i høy grad blitt sett på som en samfunnsmessig aksept. Å lage utstillinger over annerledes og kontroversielle tema vil utfordre og endre synet på museet som verifiserende tempel. Samtidig vil vi ikke fornærme noen, vi vil ikke risikere å miste publikum, vi vil ikke skape konflikter og vi er svært lite villige til å lage utstillinger som ikke er tenkt for hele familien. Resultatet kan lett bli at museene taper terreng og ikke klarer å omstille seg til nye samfunnsmessige utfordringer. Ved å fortrenge og fortie det vi ikke vet, kan vi miste interesse og rekrutteringsmuligheter hos det yngre publikum. Og ved å undervurdere publikum kan vi miste sjansen til å bli en arena hvor man kan ta opp aktuelle problemstillinger og stille nye spørsmål. og sure er de? Myten om oss traurige museumsansatte lever fremdeles i beste velgående, på tross av at hvite frakker og foldeskjørt i ull for lengst har blitt byttet ut med pene grå gensere og fluffy Marimekko. I klisjeenes verden dukker vi opp bak støvete montre med strenge blikk bak flaskebunnsbriller, mens vi i virkeligheten raser rundt med et kobbel av uoppdragne skoleunger i desperate forsøk på å være kule. Men er det ikke slik at vi selv er en viktig faktor til at museene ikke tørr å ta standpunkt i viktige saker? Er vi ikke egentlig litt redde for hva kollegene vil si? Den interne maktkampen? Konfrontasjonene? Latteren på pauserommet? Museumsansatte har sterke meninger om hva museet skal eller ikke skal være. Kanskje det er på tide å vrenge av oss det mentale museale foldeskjørtet og heller prøve å finne ut hva museet bør være i fremtiden. Ved Universitetets naturhistoriske museer har tankene bak BRUDD blitt tatt inn som en del av strategiplanen for de neste årene. Vi vil ta opp saker som angår flere og nye grupper av publikum og lage nye, mer samtidsrelaterte vinklinger på våre utstillinger. Målet er å i større grad å tørre å være annerledes, uten å prøve å være kule for kulhetens egen skyld. For det er vel ikke BRUDD godt nok? 27

28 D E B AT T Produkt eller prosess På landsmøtet til museumsforbundet i Harstad tidlegare i haust sto politisk rådgivar Gjermund Løyning frå Kultur- og kyrkjedepartementet fram og talte slik til oss: Politisk rådgiver Gjermund Løyning i Kulturdepartementet talte vakkert og godt på landsmøtet til Norges Museumsforbund. Vi har hørt det før, og noen av oss har begynt å tru at vi faktisk er tiltenkt ei viktig rolle i samfunnsforminga, skriv Roy Høibo. (Foto: Museumsnytt) «( ) m use e ne skal tje ne sam funne t o g de ts utvikling. De tte inne b ære r at de e nke lte m use e - ne s m ål o g arb e idsinnsats m å re late re s til sam - funne ts b e ho v, no e so m fo rutse tte r at m use e ne har b re d sam funnso rie nte ring o g gjø r b e visste valg. Muse e ne spille r e n viktig ro lle so m are nae r fo r kunnskap o g o pple ve lse r, fo r styrking av so sialt o g de m o kratisk e ngasje m e nt, fo r gje nspe iling av sam funne ts m angfo ld, o g so m kilde til kritisk re fle ksjo n o g skape nde innsikt». Det var vakkert og godt talt. Vi har dessutan hørt det før, og noen av oss har begynt å tru at vi faktisk er tiltenkt ei viktig rolle i samfunnsforminga. Noe vi sjølvsagt har dei beste føresetnadar for, og gjerne vil ta i ferde med. Men sjølve sto vi fram og talte om lag slik: Vi må lage gode produkt, da kan vi også ta oss godt betalt. Det er ikkje inngangspengar eller fri adgang som betyr noe, men kor gode produkt vi har å tilby. Kanskje vi talte slik fordi vi kjenner oss flinkare til å produsere attraktive tilbod enn til å styrke det sosiale og demokratiske engasjementet i samfunnet. Og når statistikkskjemaet frå ABM-utvikling kjem er det ikkje bidraga til den kritiske refleksjonen og den skapande innsikten det blir spurt om. Men kor mange utstillingar vi har stelt til, kva undervisningstiltak vi har gjennomført og kor mange besøkande vi har greidd å trekke til desse tilboda. Når eg skal gjera Ryfylkemuseet til dialoginstitusjon, og prøve å gi bidra til å styrke integreringa og det sosiale og demokratiske engasjementet til innvandrarane våre, blir det lite inngangspengar og små tal i statistikken av det. Vi kan bruke både vinter og vår før vi får til eit evenement, og som kanskje i seg sjølv er mindre viktig enn prosessen fram til det. Vi kan bruke år på å skape eit medvet om og ein innsikt i dei tradisjonelle bygningshandverka før den nyvunne kompetansen slår igjennom som eit konkurransefortrinn i bygdautviklinga. Altså: Museet er både produkt og prosess. Spørsmål om prising av tenestene våre kan ikkje diskuterast lausrive frå det. Når vi produserer reisemål og underhaldning kan det ikkje vera noen grunn til at vi ikkje skal ta oss betalt på lik linje med dei som sel transport, overnatting og servering. Men skal vi ta oppfordringa om å vera møtestader og dialoginstitusjonar på alvor, er det ikkje alltid vi kan ta verken betaling eller vise til gode tal i statistikken. Likevel kan vi vera verdfulle samfunnsinstitusjonar. Eg ser at det er vanskeleg å finne fram til gode målestokkar for andre forhold enn veksten i samlingar og talet på publikum. Men viss desse tala skal vera dei einaste suksesskriteriene, blir det vanskeleg å prioritere dei oppgåvene som plasserer musea som institusjonar med brei samfunnsorientering og kjelder til kritisk refleksjon. Kanskje det er behov for å sjå kritisk på korleis vi formulerer hensikten med verksemda vår. Når vi kjem ned på arbeidet med handlingsprogram, årsplanar og resultatrapportar, meiner eg. Ikkje berre når vi skriv stortingsmeldingar. 28

29 Ikke reduserte museumstilskudd i Østfold D E B AT T I Museumsnytt nr. 2/2002 leser vi i lederen; «Kjepper i hjulene», som omhandler konsolideringsprosessen at «Ikke alle fylkeskommune er like begeistret for at de økte bevilgningene går til institusjonene uten å ta veien om fylkeskommunale politikere og byråkrater. I Østfold og Finnmark har fylkeskommunene i praksis nullstilt bevilgningsøkningene til en del begunstigede museer ved å redusere de fylkeskommunale tilskuddene tilsvarende». Dette medfører ikke riktighet. På det tidspunktet bladet gikk i trykken hadde våre museer blitt tildelt samme kronebeløp som i 2001 fra fylkeskommunen, altså en reduksjon på ca. 2%, tilsvarende kr Ikke 2 millioner kroner som er det beløpet våre tre største museer fikk av reformmidlene i 2002, fordelt med kr til Fredrikstad Museum, kr til Borgarsyssel museum og kr til Halden historiske Samlinger. I mai samme år etterbevilget fylkeskommunen det reduserte beløpet, kr , til de samme museene. Dette informerte ikke vi Museumsnytt om, noe vi i ettertid har angret på. Påstanden om at Østfold har redusert bevilgningene til museene er gjentatt i to utgaver av Museumsnytt i Først i nr. 2/2003 i artikkelen «ABM-utvikling: Etterlyser innspill i Museumsreformen» og nå sist i nummer 4/2003 i artikkelen «Museumsreformen: Halvgått løp». Vi håper med denne korrigeringen å ha rettet opp et feilaktig inntrykk av at Østfold fylkeskommune skulle ha forsøkt å kutte ned på museenes bevilgninger. Det er det motsatte som skjer. Østfold fylkeskommune har påtatt seg oppgaven med å gjennomføre konsolideringsprosessen i fylket og bruker store ressurser på å lose dette til tider meget vanskelige arbeidet i havn. Selvfølgelig i samarbeid med de berørte museene. Gunn Mo na Eko rne s m use um sko o rdinato r Kjære Drammens Museum I likhet med mange andre har også jeg enkelte museer som jeg etter hvert er blitt kjent med og som jeg fra tid til annen besøker for å glede meg over samlingene. Drammens Museum er så avgjort blant disse. Samlingene av glass og sølv er sjeldent fine, men for egen del har jeg en forkjærlighet for den lille friluftsavdelingen, der anlegget Marienlyst danner kjernen. I det ene hjørnet står dessuten den merkelige hagepaviljongen fra Beaumont på Tangen ved Drammen, som en lokal skipsreder lot sette opp i perioden I 1965 ble den gitt som gave fra Drammens Slip & Verksted og ble gjenreist på museet et par år senere. Dette er en fantastisk bygning! En liten empire-juvel med rike og uhyre sårbare snekkerdetaljer. Det hele blir ikke mindre sårbart av at det flate taket som opprinnelig synes å ha fungert som terrasse. Da jeg sist besøkte museet, var det fordi jeg var kjent med at en privatperson fra Oslo hadde gitt penger i våres for at museet kunne komme igang med reparasjon av taket på bygningen. Når museet kunne si at forfallet var gått så vidt at selv Oslo-folk begynte å gi tilskudd, håpet man å få i stand en lokal kronerulling for istandsetting av hele paviljongen. Jeg gledet meg til å se resultatet. Desto større ble derfor sorgen ga jeg så at ingen ting var gjort og at elendigheten hadde akselerert ytterligere. Gesimsen var i ferd med å falle ned, og hvordan det står til med resten av taket tør jeg knapt nok tenke på. Jeg har full forståelse for at mange norske museer er i en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg har også full forståelse for at mange av samlingene er startet opp i en helt annen tid, da ikke minst arbeidskraft utgjorde en langt mindre utgiftspost. Når jeg ser på det som likevel blir gjort på Drammens Museum som nyinnredningene i den gamle hovedbygningen slår det meg imidlertid at det må være noen midler til rådighet. Det som forundrer er derfor at ikke de bygninger som også må høre til museets primære ansvarsområde, blir høyere prioritert når de sparsomme midlene skal fordeles. Det samme gjelder for Marienlyst. I 2003 er det for sent å starte arbeid på Beaumont-pavlijongen. Forfallet er dessuten kommet så langt at man kan lure på om det er noen vits i. Men det blir i hvert fall ikke bedre om den blir stående til nedfalls en vinter til. Dekk derfor bygningen til før snøværet setter inn for alvor, og sørg i tillegg for at det hele blir luftet så godt som mulig. Vennlig hilsen Ola Sto rsle tte n 29

30 N Y T T F R A N O R G E S M U S E U M S F O R B U N D T R O N W I G E L A N D N I L S E N, G E N E R A L S E K R E T Æ R Statsbudsjettet Museumsforbundet er skuffet over at regjeringa ikke makter eller evner å følge opp museumsreformen økonomisk. Det er foreslått ei økning på 21 millioner kr i friske midler utenom pris og lønnsøkning/tekniske justeringer. Museumsreformen innebærer som kjent en årlig opptrapping på minst 40 millioner. Vi beklager også at Miljøverndepartementets (MD) budsjettforslag innebærer betydelig nedskjæring av midler til Riksantikvaren, herunder tilskudd til de 10 teknisk-industrielle kulturminnene (budsjettets kap Riksantikvaren, underpost 72.8). Bevilgninga til sistnevnte er foreslått redusert fra 16,502 m.kr til 14,702 m.kr. Det burde være unødvendig å si at dette ikke tråd med tidligere dokumenterte om vedlikeholdsbehov. Museumsforbundet vil utover høsten arbeide overfor Stortingets kulturkomité med sikte på å få til ei økning på 20 mill. kr, slik at museumsreformen følges opp økonomisk i tråd med Stortingets tidligere behandling av Stortingsmelding 22 ( ) ABM-meldinga. Deler av summen foreslås bevilges til teknisk-industrielle kulturminner. Subsidiært vil Forbundet be om en tekstmerknad om at Stortinget forutsetter at den økonomiske opptrappingsplanen til museene blir fulgt opp. Museumsforbundet ønsker også ei økning til kap. 325: Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer, post 73: Prosjekt og utviklingstiltak på 15 m.kr (jfr. ABM-meldinga, s. 116: «For å gje samordningsorganet handlingsrom og kraft til å påverka vil det vera viktig å stilla til rådvelde monalege midlar til utviklingstiltak, gjennomføring av ymse prosjekt og verneplanar.»). Dette vil kunne gi alle tre sektorene et løft arkiv, bibiliotek og museum. For museenes del foreslås midlene øremerket arbeid med fellesmagasin og fellestjenester. Kulturmeldinga Stortingsmelding nr. 48 ( ): Kulturpolitikk fram mot 2014 («Kulturmeldinga») ble lagt fram 29. august. ABM-sektorene blir her viet vesentlig mer plass enn forventet, hvilket er veldig positivt. Meldinga foreslår forsøksordninger med gratis museer som er i tråd med uttalelsen fra Forbundets årsmøte, se / use um sfo rb unde t.no. Ellers foreslår meldinga en nyordning knyttet til kulturbyggmidler, som innebærer at også bibliotek og museum etter hvert kan søke om slike midler. Dette er en følge av den såkalte spillemiddelsaken, og vil kunne føre til at det settes av 90 millioner kr til kulturbygg i 2004 og 135 mill. kr etter Stortingsmeldinga om kulturminnevern er planlagt lagt fram 19. desember. Statsbudsjettforslaget (St.prp. nr. 1 ( ) og stor- Rettelse Museumsstatistikken for 2002 Prentesvarten fór stygt fram mot museumsstatistikken i forrige utgave. Her presenteres den om igjen, nå med de nødvendige rettelser. I juli ble utdrag fra museumsstatistikken for 2002 lagt fram. Det er verdt å merke seg at statistikken nå bare omfatter utvalgte museer, i alt 276. Tidligere år har statistikkene inneholdt data for vesentlig flere museer inneholdt statistikken for eksempel data for 521. Dette gjør at tallene ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Tidligere statistikker har for eksempel operert med ca. 9 millioner besøkende. Museumsbesøket i fjor var på vel 8,3 millioner. Det har vært en del oppmerksomhet rundt besøkstall og endret reiselivsmønster. En del museer utenfor storbyene har meldt om nedgang i museumsbesøket i fjor. Statistikken viser at museene i Oslo har hatt ei økning fra ca 3,2 mill. besøkende i 2001 til ca 3,5 mill. i 2002, til tross for at antall museer i statistikken er redusert fra 38 til 32 museer. Dvs. at 42% av museumbesøket på landsbasis i fjor var i hovedstaden Tar en med Hordaland og Sør-Trøndelag øker andelen til henholdsvis 53% og 63%. I følge statistikken for 2001 forvalta museene vel 5600 verneverdige bygninger, mens de 276 museene som er med i 2002 forvalta 3800 verneverdige bygninger. Det er rimelig å tolke statistikken slik at mindre museer og samlinger som ikke lenger omfattes av statistikken forvalter forholdsvis mange (Tegning: Geir Helgen) verneverdige bygninger.statistikken finnes på Statistisk sentralbyrås nettsider / / e m ne r/ 07/ 01/ 40/ m use e r/ 30

31 Museumsnytt + Fortidsvern = Memento Museumsnytt går sammen med Fortidsminneforeningens medlemsblad Fortidsvern fra nyttår. Den nye fellesutgivelsen heter Memento og vil komme med seks årlige utgaver. Samarbeidet omfatter også nyhetstjeneste på nettet. Vi er svært fornøyd med samarbeidet. Det styrker medlemsbladet som nå vil komme annenhver måned samtidig som vi får del i Fortidsminneforeningens nyhetstjeneste. I oktober hadde den nærmere besøkende. og den blir en del av samarbeidsprosjektet. Museumsnytt har gått med underskudd i flere år og vi har ikke hatt muligheter for videreutvikling. Samarbeidet vil styrke vårt medlemsblad og medlemstilbud uten at det medfører økte kostnader for Museumsforbundet, sier styreleder Sigrid Skarstein i Norges Museumsforbund. Samarbeidet gjør at vi når bredere ut, Fortidsminneforeningens over 8000 medlemmer er viktig målgruppe for museene. Avtalen er i første omgang avgrenset til 2004 med sikte på å gjøre samarbeidet fast, men med mulighet til å gå ut av det om det ikke fungerer, understreker Skarstein. Som utgiver er Museumsforbundet opptatt av at Museumsnytts arbeidsområde og profil videreføres i Memento. Det mener vi at avtalen ivaretar, sier Skarstein. Det nye bladets formålsparagraf sier at det skal være et tidsskrift for norsk kulturminnevern og norske museer. Det skal bidra til å synliggjøre Museumsnytt Årgang 52 Nr 5/6: 2003 KULTURMELDINGEN UKJENT PERLE SCHØYENSAMLINGEN museums- og kulturminnesektorene i norsk samfunnsliv og i den offentlige debatt. Måler er å gi kunnskap og inspirasjon til landets museer, frivillige kulturvernarbeidere, beslutningstakere og publikum. Bladets målsetning og ambisjon er å sette dagsorden for og belyse alle sider ved museums- og kulturminnesektoren herunder også samtidsdokumentasjon, kunstmuseer og naturhistorie. Bladet får et felles utgiverstyre med fire medlemmer, to fra Fortidsminneforeningen og to fra Museumsforbundet. Det blir også et redaksjonsråd hvor hver av utgiverne oppnevner tre medlemmer. Redaksjonsrådet skal være en redaksjonell referansegruppe og et idéforum for redaktørene. Første utgave av det fellesmedlemsbladet Memento kommer i midten av februar neste år. Etterlyser mer og skarpere ammunisjon Så lenge kulturminnevern ikke er et stort folkekrav, og så lenge folk flest og Stortinget er opptatt av enkeltsaker, får vi ikke det løftet i budsjettet som er nødvendig. Departementsråd Harald Rensvik i Miljøverndepartementet var glassklar på forvaltningens behov da han innledet på konferansen «Kulturminner og kulturmiljøer samfunnsmessige utfordringer» arrangert av Norges forskningsråd i Oslo oktober. Rensvik ønsket seg kunnskap for å synliggjøre kulturminnevernets samfunnsmessige nytteverdi i form av sosialpolitiske såvel som næringspolitiske gevinster. Han benyttet også anledningen til å peke på behovet for bedre overvåkningsprogram for tilstanden til landets kulturminner. Rensviks innledning passet som hånd i hanske til Forskningsrådets utredning «Kulturminner og kulturmiljøer», utredning om forskningsbehov de neste 10 årene. Utredningen tar til orde for behov for millioner kr pr år i 10 år framover finansiert over ulike departementers budsjetter, knyttet opp til eksisterende planer og behov i forhold til landskapsendringer og arealbruk. Her peker utredningen på en rekke forskningsområder som også er relevante for både naturhistoriske og kulturhistoriske museer med innfallsvinkler for majoritetsbefolkning som minoriteter. Kunnskapsbehovene står sentralt i utredningen, også ønsket om forvaltningsforskning. Det preget mye av debatten hvor forholdet mellom grunnforskning på den ene siden og metaforskning og forvaltningspraksis på den annen. Uenigheten var tilsynelatende liten om at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen er man-gelfullt, men svarene på utfordringen var ulike. Både arkeologen Brit Solli ved Universitetet i Tromsø og direktør Ulf Grønvold ved Norsk Arkitekturmuseum tok til orde for å styrke den faglige grunnforskningen framfor forvaltningsforskning og utredningsarbeid slik de mente Rensvik og utredningen tok til orde for. Ingen var høylytt uenige i at kunnskapsbehovet og behovet for grunnforskning er stort, og at en forsvarlig forvaltning må bygge på solid faglig kunnskap. T E K S T : L E I F A N K E R 31

32 Momsrefusjon og museer Finansdepartementet overstyrer Stortingets vilje slik at museer avskjæres retten til å få refundert betalt merverdiavgift er dette god kulturpolitikk? T E K S T : T O R J A C O B A A B E L V I K A D V O K A T I E R N S T & Y O U N G Museers samfunnsoppgave er å levendegjøre vår historie og utviklingen av denne gjennom de ulike skiftende epoker, gjerne frem til vår egen tid. De forvalter ofte fredede bygninger og store vedlikeholdskrevende anlegg på vegne av samfunnet. Museenes virksomhet vil ofte være gjenstand for offentlig kontroll og innsyn gjennom at de har representanter i sine styrer fra kommunal, fylkeskommunal eller nasjonale myndigheter. Disse museene får da det vesentligste av driften sin finansiert gjennom løpende tilskudd fra det offentlige. Mulighetene for å få refundert store deler av merverdiavgiften knyttet til vedlikehold/påkostning av museers anlegg burde således være vel til stede etter utvidelsen av reglene for momskompensasjon som fant sted med virkning fra 1. januar Men nei, gjennom forskrifter avskjærer Finansdepartementet denne rettigheten uten at denne innsnevring kan ses forankret i stortingspolitikernes enstemmige vedtak! På spørsmål nr 223 av 22. mars 1999 fra Øystein Djupedal til skriftlig besvarelse sier daværende finansminister Gudmund Restad bl a følgende: «Fo r kulturinstitusjo ne r so m anse s so m e n de l av ko m m unal o g fylke ko m m unal virkso m he t, vil disse være o m fatte t av o rdninge n fo r anskaffe lse r so m re fe re re r til kjø p av de tje ne ste r so m gir re tt til ko m pe nsasjo n fo r m e rve rdiavgift.» Hvem har rett til kompensasjon? Til grunn for regelutvidelsen i 2000 lå et privat lovforslag som ble fremmet så tidlig som i juni 1996 av representantene Magnhild Meltveit Kleppa, Erna Solberg, Lars Sponheim og Einar Stensnæs. Stortingsvedtaket av 18. oktober 1996 ble gitt følgende innhold: «Sto rtinge t b e r Re gje ringe n o m å e ndre fo r- skrifte r til lo v av 17. fe b ruar 1995 nr 9 o m ko m - pe nsasjo n fo r m e rve rdiavgift til o gså å o m fatte private o g ide e lle virkso m he te r so m e r tatt m e d i o ffe ntlige plane r so m e n inte gre rt de l av de t ko m m unale / fylke sko m m unale tje ne ste tilb u- de t. Ordninge n skal o m fatte virkso m he te r de r drifte n finansie re s fullt ut m e d o ffe ntlige m idle r sam t e ve ntue ll b ruke rb e taling på lik linje m e d tilsvare nde o ffe ntlige virkso m he te r.» Ifølge departementets lovforslag, Ot prp. nr 86, , ble lov- og forskriftsutvidelsen aldri sendt på høring. Begrunnelsen for å utelate ordinær høringsrunde ble oppgitt å være: «De parte m e nte t m e ine r at hø yring ikkje e r naudsynt då fo rslage t so m e r lagt fram ikkje inne b e r andre m ate rie lle e ndringe r i lo va utan de i Sto rtinge t alle re ie har ve dte ke t.» Departementet sendte imidlertid gjennom sitt oversendelsesbrev av 9. juli 1999 ut et 15-siders høringsnotat til visse utpekte høringsinstanser. I departementets høringsnotat heter det: «De parte m e nte ts fo rslag inne b ære r at private o g ide e lle virkso m he te r so m drive r inne nfo r kultur- og idre ttsse kto re n ikke vil ko m m e inn unde r ko m pe nsasjo nso rdninge n. Bakgrunne n fo r at disse virkso m he te ne fo re slås ho ldt ute n- fo r e r ho ve dsake lig fo r å unngå e n ytte rlige re ko nkurranse vridning o ve rfo r private o g ide e lle virkso m he te r inne nfo r de nne se kto re n so m ikke m o ttar no e n fo rm fo r o ffe ntlig stø tte.» Det må av ovennevnte kunne sluttes at departementets praktiske regelutforming ikke innebærer en full og lojal oppfølging av stortingsvedtaket. Rattsøutvalget (NOU 2003: 3), har tatt for seg merverdiavgiften og kommunene konkurransevridning mellom kommuner og bl a private organisasjoner og institusjoner, og har rettet forespørsel til Skattedirektoratet om en oversikt over hvordan vilkårene som er oppstilt i kompensasjonsloven 1 annet ledd og forskriften 1 nr 3 er blitt tolket i praksis av direktoratet og fylkesskattekontorene. I sitt svar uttaler Skattedirektoratet at skatteetaten: «Når de t gje lde r vilkåre t «tatt m e d i o ffe ntlige plane r» fre m går de t av Skatte dire kto rate ts re de gjø re lse at de t blant anne t sikte s til ko m - m unale e lle r fylke sko m m unale årsb udsje tte r o g ø ko no m iplane r o g sto rtingspro po sisjo ne r fra fagde parte m e nte r de r ulike tilskuddso rdninge r o m tale s. I fo rho ld til vilkåre t «Inte gre rt de l av de t ko m m unale e lle r fylke sko m m unale tje ne s- te tilb ude t» har Skatte dire kto rate t b lant anne t uttalt: «Sam tlige fylke sskatte ko nto r o g dire kto rate t har innfo rto lke t e t vilkår o m at private o g ide - e lle virkso m he te r m å uttø ve tilsvare nde o ppgave r so m ko m m une n/ fylke sko m m une n e tte r lo vgivninge n e r pålagt å utfø re, e lle r so m de e tte r lo vgivninge n e r pålagt de t ø ko no m iske ansvare t fo r. De tte vilkåre t e r innfo rto lke t på b akgrunn av Finansde parte m e nte ts hø ringsno - tat o g Skatte dire kto rate ts m e ldinge r AV nr 32

33 3/ De tte krave t har vært se ntralt inne i alle sake r ve drø re nde syke hje m / o m so rgshje m o ppfø rt av b o re ttslag/ b o ligstifte lse r, idre ttsanle gg o g andre kulturb ygg, le irste de r, de n kato lske kirke o g fo lke hø ysko le r. No e n fylke sskatte ko nto r vise r til at vilkåre t o m «lo vpålagt o ppgave» kan være vanske lig å praktise re, ide t b e gre pe t ikke e r nærm e re de fine rt ve rke n i praksis e lle r te o ri. De t fo re slås de rfo r å pre sise re nærm e re hva vilkåre t inne b ære r, gje rne i lo ve n/ fo rskrifte n. De t e r vist til at e n de l unø dve ndige he nve nde lse r ve drø re nde b l a o ppfø ring o g drift av idre ttshalle r. Skatte dire k- to rate t e r e nig i at vilkåre t kan være vanske lig å praktise re.» Når det gjelder kravet til offentlig finansiering, fremgår det av Skattedirektoratets tilbakemelding at skatteetaten har lagt til grunn at dette vilkåret kun knytter seg til virksomhetens driftsutgifter. Det spiller dermed ingen rolle om oppføring/ vedlikehold av et anlegg delvis er privat finansiert ved eksempelvis låneopptak i bank. Videre synes det å være en alminnelig oppfatning at ordlyden «offentlige midler» omfatter både statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskudd, samt eventuelle gaver. En hel sektor fjernet? Retningslinjene fra forvaltningen kan altså i denne saken synes å ha medført at en hel sektor er fjernet fra kompensasjonslovens virkefelt uten at dette har vært stortingspolitikernes intensjon. Når det gjelder museer bør de som mottar offentlig støtte uten videre omfattes av kompensasjonsreglene, både i henhold til dens ordlyd og motiver. Lokale og regionale myndigheter støtter lojalt opp om sine museale anlegg, og det blir da ytterligere problematisk å forstå departements resonnement om å avskjære våre museumsanlegg fra å få slippe litt moms knyttet til arbeidskostnadene med å vedlikeholde og utvikle anleggene, ved at f eks kommunale organ formelt overtar eierposisjonen til anleggene. Dette særlig i en tid hvor det offentlige signaliserer økt satsing på den frivillige sektor og hvor regjeringens nye Kulturmelding tar sike på en styrking av museumsinstitusjonenes økonomi. Det bør derfor hos det enkelte museum nå stå som vel anvendt tid å søke departementet direkte om momsfritak på særskilt grunnlag; for innen disse søknadene har funnet veien til depar- Stortinget vedtok i oktober 1996 adgang til momsrefusjon for offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Finansdepartementets oppfølging er ikke helt og fult lojal, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Museumsnytt) 33

34 PER THORESEN Per Thoresen, direktør ved Vestfold Fylkesmuseum, døde 24. juli 2003 i en alder av knapt 60 år. Med hans bortgang har Vestfold mistet en dyktig museumsleder og historiker. I tillegg hadde han en sjelden presis formuleringsevne som i kombinasjon med hans tørrvittige og selvironiske stil gjorde ham til en meget populær formidler både blant det brede publikum og som lærer for studenter på historie grunnfag og mellomfag. Dessuten var han i mange år sensor på grunnfags- og mellomfagsnivå på distriktshøgskolene i Bø og Vestfold og på Universitetet i Oslo. Per Thoresen var født i Sandefjord i Etter avsluttet embetseksamen med historie hovedfag, ble han i 1972 ansatt på Vestfold Fylkesmuseum, en institusjon han viet hele sitt yrkesaktive liv til. Etter først å ha vært vitenskapelig assistent, ble han i 1974 konservator og så i 1983 direktør. Sjelden har en person vært mer ansvarsbevisst og trofast mot sin arbeidsplass. Hans helstøpte personlighet og vennlige vesen samt evne til å lytte til andre var egenskaper som gjorde ham til en positiv leder og god samtalepartner. Utsagn som: «Nei sier du det, det var interessant» ble aldri en klisjé i hans munn. Ikke bare ansatte på museet, men også andre historieinteresserte fikk ofte en følelse av at deres synspunkter var viktige. En travel hverdag med faglige og administrative gjøremål på en institusjon som i alle år har slitt med underbemanning, gjorde at verken forskningspermisjoner eller sabbatsår ble ham forunt. Likevel hadde han en betydelig og allsidig vitenskapelig produksjon som vitner om både faglig dyktighet og et litterært talent. Selv om han i utgangspunktet var middelalderhistoriker, har han også skrevet en rekke artikler om diverse tema hentet fra Vestfolds nyere historie. Dessuten var han medredaktør i flere bøker, bl.a. «Sagabyen forteller» hvor han selv bidro med mange artikler om Tønsberg. Noe av det siste fra hans hånd var en rekke fremragende artikler om steder i Vestfold til boka «Kystguiden. Kulturhistorisk reisefører for kyststrekningen Oslofjorden Åna-Sira» som utkom kort tid før hans bortgang. Et område hvor Per Thoresen gjorde seg spesielt bemerket, var som redaktør gjennom en årrekke av tidsskriftet «Vestfoldminne». Her ble kravene til kvalitet satt i høysetet, og det gjaldt ikke minst hans egne artikler. Han hadde utvilsomt store ambisjoner når det gjaldt denne publikasjonen, og lyktes med det, men var samtidig beskjeden på egne vegne. Å stikke seg fram lå ikke for ham. Dessuten var han i mange år sekretær i Vestfold historielag, og ikke bare her men også vis-à-vis de lokale historielagene og museene i fylket gjorde han en stor innsats både i form av råd og hjelp til faglige oppgaver og som foredragsholder. På mange måter fungerte han som en distriktskonservator lenge før tanken om å opprette slike stillinger ved regionsmuseene i Vestfold ble en realitet. «Nei» var nærmest et ukjent ord i hans vokabular. Det førte til at han ofte påtok seg langt flere oppgaver enn det som strengt tatt lå til stillingen som leder av Fylkesmuseet. Det blir tomt etter Per Thoresen. Mange vil nok savne denne kunnskapsrike personligheten med vidd og humor som sitt fremste varemerke. Våre tanker går først og fremst til hans kone Elin som også var hans gode kollega og nærmeste medarbeider. Vi lyser fred over Per Thoresens minne. Einar We xe lse n fø rste ko nse rvato r Haugar Ve stfo ld Kunstm use um 34

35 Bli kjent med ICOMs museumsetiske regler og bruk dem! Museumsetisk workshop Alle museer og enkeltpersoner som er medlem av Norsk ICOM skriver under på at de godtar ICOMs museumsetiske regler. Men kjenner alle til dem? Dette regelverket har nylig kommet i ny utgave som er blitt oversatt til norsk av Elisabeth Koren og utgitt i norsk oversettelse av NMU/ Norsk ICOM i Norsk ICOM har fått støtte av ABM-utvikling til å arrangere 5 workshops med museumsetikk som tema. De vil følge et opplegg utarbeidet av Norsk ICOM og har varighet ca 3 4 timer. En person fra Norsk ICOM vil lede hver workshop. Målgruppe er alle grupper museumsansatte, fra ledelse til vakter og vaktmester. For små museer er det en fordel at flere går sammen om arrangementet. Det passer også for museumslag og museumsstyrer. Opplegget er interaktivt og gir muligheter til å få et overblikk over reglene ved å arbeide med anvendelse av reglene på en fiktiv case study. Det kan godt arrangeres sammen med en lokalt tilpasset plan for bruk av etiske regler som museet selv tar ansvar for. Interesserte bes ta kontakt med styret i Norsk ICOM på e-post, så snart som mulig, senest 15. januar Evt. spørsmål kan rettes til styreleder Norsk ICOM Eva Mæhre Lauritzen tlf , e-post: e.m.lauritze nhm.uio.no ICOMs etiske regelverk er lagt ut på / m -no rway.o rg/ Etterlyser fotografier fra Island i norske samlinger Etterlyser Limoges-gjenstander i Norge Alle emaljearbeider i Norge produsert i byen Limoges i Frankrike inngår i nylig oppstartet forskningsprosjekt ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo. Gjenstandene er av forgylt kobber med emaljedekor, vanligvis holdt i blått. De ble laget på 1200-tallet og er ofte medtatt av tidens tann. Det dreier seg om krusifikser, alterstaker og bokbind, pluss figurer eller plater som er løsnet fra kors og helgenskrin. Figurene er ofte ganske små (5 12 cm), og kan godt ligge bortgjemt uten at eierne er klar over hva det er for slags gjenstand, forteller Mona Bramer Solhaug, som leder prosjektet. Verdslige gjenstander som beltespenner og vaskefat finnes også. Gjenstandene vil bli dokumentert før de returneres eier. Det planlegges en selvstendig publikasjon i forlengelsen av prosjektet. Resultatene vil også inngå i et større fransk prosjekt om produksjonen i Limoges. De som vet om slike gjenstander kan ta kontakt med Mona Bramer Solhaug, Oldsakssamlingen, UKM, e-post: Hördur Geirsson fotograf ved Akureyri Museum på Island ønsker å komme i kontakt med museer her til lands hvor det kan tenkes å være fotografier/fotosamlinger som stammer fra Island. Bilder av folk tatt på Island (Visit eller Cabinet), samt alle typer bilder tatt på Island under 2. verdenskrig vil ha spesiell interesse. Tyske bombefly stasjonert på Bardufoss, Værnes og Sola fløy til Island under krigen og denne typen fotografier vil ha stor interesse for Geirsson og Flymuset på Akureyri. Islands Nasjonalmuseum i Reykjavik utførte en kartlegging av Islandsbilder i norske samlinger i 1981, men responsen var dessverre ikke så stor. Hördur Geirsson er for tiden i Norge og oppfordrer museer som har noe å bidra med til å ta kontakt så snart som mulig mens han har anledning til å gjøre undersøkelser. Henvendelser rettes til Hördur Geirsson, e-post: us.is, evt. tlf kl

36 Stortingsmeld. Nr. 48: «Kulturpolitikk fram mot 2014» En anmeldelse Det kunne ha blitt en god science fiction roman. Eller en scenario cultura en scenarietekst hvor man rendyrker visse utviklingstrekk, forstørrer dem og forlenger dem inn i tiden. For det handler om fremtiden. Og undertittelen er visjonær nok: Kulturpolitikk fram mot T E K S T : S I R I M E Y E R, S E N T E R F O R E U R O P E I S K E K U L T U R S T U D I E R, U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kulturmeldinger er handlingstekster; de vil gripe inn i verden. Det ser vi av definisjonen på politikk: «Med politikk forstå vi implementering av policies bruk av lovheimla, økonomiske, organisatoriske, informerande og kontrollerande verkemiddel for å oppnå visse mål.» (s. 61). I hvilken grad kan kulturmeldingen lykkes i å utvirke handling? Kulturpolitikk fram mot 2014 er ingen enkel tekst. Den mangler fiksjonens individuelle forfattersubjekt, noen som sier «Jeg mener» eller «Jeg vil» Tekstens stemme er avpersonalisert og kaller seg selv for «Staten». Dette fortellersubjektet taler blant annet slik: «Staten vil leggja til rette for nettverksorganisering av ei rad ulike museumsfunksjonar ved ulike museum over heile landet» (s. 179). Det skrivende subjektet, som har ført Statens fremtidsønsker i pennen, er også en overindividuell instans. Det kongelege kultur- og kyrkjedepartementet står det på tittelbladet. Ikke én, men flere stemmer Teksten taler ikke bare med én, men med flere stemmer. Og de er filtret sammen og ikke alltid lett å skille ad. Stemmene kommer fra ulike virkefelt eller diskurser som det heter på fagspråket, som har hver sin forståelseshorisont og egne kvalitetskriterier. En anmelder som vil vurdere teksten på dens egne premisser en tekst som vil «oppnå visse mål» må derfor finne ut hvordan de ulike stemmene snakker med eller mot hverandre. Anmelderen må også gjøre seg opp en mening om effekten av dette. I kulturdiskursen beskrives utviklingen innen de ulike kunstartene. Her heter det blant annet at «Den tverrkunstnarlege utviklinga har gjeve opphav til omgrepet crossover i omtalen av ein del nyare kunstuttrykk.» (s. 39). Den andre stemmen uttrykker seg gjennom kategorier som «sentrum og periferi». Det er den politiske diskursen. Den tredje stemmen taler et administrativt språk som kan lyde slik: «Forskriftene for tilskotsordningane er i all hovudsak uproblematiske.» (s. 224). Her har vi forvaltningsdiskursen. Kulturdiskursen domineres av slike karakteristikker: «Kunstscena i samtida er kanskje meir omfattande og mangearta enn nokon gong. (D)et synes vera vanskelegare enn nokon gong å avgjera kva som er kunst og kva som er god kunst. Både kunstomgrepet og dei verdiane som ligg til grunn for å vurdera kvalitet i kunsten vert utfordra frå ulike kantar.» (s. 39) «Omgrepet crossover viser ikkje berre til den formalestetiske sida ved kunsten, men óg at kunsten i stadig større grad er eit resultat av at kulturelle grenser vert overskridne. Skiljet mellom det høge og det låge i kulturen vert medvite nedbrote.» (s. 39) «Nokre av dei viktigaste endringane er knytte til den aukande graden av globalisering og individualisering. Dette har medverka til ein meir samansett kultursituasjon, og tradisjonelle førestillingar om norsk felleskultur og nasjonal identitet vert utfordra» (s.9) «Globaliseringa og aukande innvandring frå ikkje-vestlege delar av verda gjer også at kulturfeltet i aukande grad får impulsar frå kunstnarar som nytter seg av uttrykk som er forankra i andre tradisjonar enn den vestlege.» (s. 38) Et språk alle kan forstå? Forvaltningsdiskursen fyller flest sider. Her sies det for eksempel at «Målet om at musea er institusjonar som engasjerer seg i si eiga samtid, inneber at dei ikkje berre skal spegla av ei anna tid; dei skal mellom anna gjera historia og kulturarven relevant her og no. Etablerte museum må kaste av seg det dei måtte ha av ein tilstivna museumstradisjon i formidlinga av det tradisjonelle, av det som har vore.» (s.183). Så langt er dette et språk alle kan forstå. Men verre blir det i formuleringer som «Tanken om eit slikt nettverk inneber at museumsfunksjonar vert samordna og knytte saman på ein slik måte at det gjev optimalt fagleg og økonomisk utbyte sett i ein nasjonal samanheng.» (s.179) og «Det kan og verta aktuelt å vurdera om noverande ord- 36

37 B-blad Returadresse: Ullevålsveien Oslo BERGET DET BLÅ en reise i larvikittens historie på Larvik Museum Utstillingen bryter ned tradisjonelle faggrenser og skaper en bredere forståelse og interesse for naturvitenskapenes betydning i samfunnet. Harrods i London, FN-bygningen i New York og Universitetsbiblioteket i Oslo er alle kledd i polerte steinplater av denne blåskimrende bergarten. Larvikittindustrien er samlet et av Norges viktigste bergverk. «Berget det blå» forteller om de geologiske prosessene som dannet larvikitten for mer enn 300 millioner år siden. Herfra beveger vi oss til steinarbeidernes fagkunnskap og arbeidsmiljø, og det kompliserte samspillet mellom natur og kultur, industri og mennesker. «Berge i det blå» er blitt til i nært samarbeid med Universitets naturhistoriske museer og Botanisk hage i Oslo som har det faglige ansvaret for naturhistorie og geologi, åtte bedrifter fra steinindustrien i Larvik, den lokale fagbevegelsen ved Fellesforbundet, Tjølling Historielag og Larvik Museum. Åpningstider: Tirsd.-torsd Søndager I julen holder vi åpent sønd. 28, mand. 29. og tirsd. 30. desember kl Larvik Museum, Verkensgården, Nedre Fritzøegate 2, 3264 Larvik Tlf

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Vil du ha noe ulovlig i stua? Tenk før du kjøper kunst- og kulturgjenstander

Vil du ha noe ulovlig i stua? Tenk før du kjøper kunst- og kulturgjenstander Vil du ha noe ulovlig i stua? Tenk før du kjøper kunst- og kulturgjenstander Dolk i bronse fra Kambodsja 25 x 8,5 x 2 cm. Foto: ICOM Red List Vil du ha noe i stua som det er ulovlig å ta inn i Norge? Ulovlig

Detaljer

Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander

Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 1. januar 2007 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 23f, forskrift 9. februar 1979 nr.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300411-41 Arkivkode:---/C56 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Reidun Laura Andreassen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst

Detaljer

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 Saksliste: Sak 16/08: REFERATER Referat fra styremøte 03.04.08 Sak 17/08: FAGLIG OPPFØLGING AV MUSEUMSREFORMEN Sak 18/08: LANDSMØTET 2008 OG 2009 Sak 19/08: SEKSJON

Detaljer

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder:

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Oppdrag kulturminnevern Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Vedr. punkt 1. 1. Forvaltning i henhold til kulturminneloven, inklusive

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Statsbudsjettet 2010 - tilskuddsbrev

Statsbudsjettet 2010 - tilskuddsbrev HORDALAND FYLKESKOMMUNE DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Saknr. ^^^O^55'DOLDT. q. IS FEB. 2010 Arkivnr. ^tf-z, ^ Saksh. Eksp. U.off. Festspillene i Bergen Postboks 183 Sentrum 5804 BERGEN KOPI Deres ref

Detaljer

Villreinfangsten som verdesarv

Villreinfangsten som verdesarv Villreinfangsten som verdesarv Årsmelding 2007 www.villreinfangsten.no Årsmelding 2007 Generelt Året 2007 var et viktig år for prosjektet Villreinfangsten som verdensarv. Det faglige arbeidet er videreført

Detaljer

Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet

Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet Politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim Økokrim Fra Økokrims trendrapport 2007: Både nasjonal og internasjonal handel med kunst og kulturminner

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

Antikviteter og korrupsjon Lars Martin Fosse

Antikviteter og korrupsjon Lars Martin Fosse 1 Antikviteter og korrupsjon Lars Martin Fosse Kampen for å stanse den destruktive handelen med antikviteter har i det siste ført til sterke krav fra enkelte hold om at kjøp av kulturgods med tvilsomt

Detaljer

Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste?

Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste? Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste? Tekst og foto: Bjørn Geirr Harsson (2014) Resyme Gjennom perioden 1816-1855 ble arbeidet med gradmålingsrekken fra Svartehavet til Hammerfest

Detaljer

DELOMRÅDE REGIONÖVERSKRIDANDE NGB OCH IS DIARIENUMMER R30441-45-10

DELOMRÅDE REGIONÖVERSKRIDANDE NGB OCH IS DIARIENUMMER R30441-45-10 BESLUT PROJEKT 2010-12-14 DIARIENUMMER R30441-45-10 DELOMRÅDE REGIONÖVERSKRIDANDE NGB OCH IS Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Att: Eva Näsman Köpmangatan 21 831 86 Östersund Projekt:

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis 1 En fortelling fra Palestinakomiteens Faglige Utvalg: Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis Et samarbeid mellom The Palestinian Association for Cultural Exchange (PACE) og Palestinakomiteens

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen. Magnus Garder Evensen

Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen. Magnus Garder Evensen Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen Magnus Garder Evensen 1.0 Innledning og bakgrunn Mandag 15. oktober sendte Norges museumsforbund ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer.

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Samordnet næringsapparat 8. desember 2011

Samordnet næringsapparat 8. desember 2011 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat 8. desember 2011 Sted: Storaas Gjestegård - Kongsberg Tid: 09:00 15:00 referent Jan Erik Innvær regional koordinator / daglig leder jan-erik@kongsbergregionen.no tlf:

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner

1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner -S6/ 7 l Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner *? Kapittel 3 inneholder utvalgets vurdering av univer- Cf sitetsmuseenes forpliktelser og ansvar som samfunns- A institusjoner,

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

Til interesserte: biblioteker, organisasjoner, kulturhus, museer

Til interesserte: biblioteker, organisasjoner, kulturhus, museer Til interesserte: biblioteker, organisasjoner, kulturhus, museer Avistegnernes Hus, avd Akershusmuseet, har tatt skrittet ut av huset i Drøbak. Vi produserer «vandreutstillinger» og har dermed fått et

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011 1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

ÅRSMELDING 2015. Foto: M. Jabaly

ÅRSMELDING 2015. Foto: M. Jabaly ÅRSMELDING 2015 2015 har vært et år der den internasjonale situasjonen har hatt sterkere fokus på andre deler av Midtøsten, men der situasjonen for befolkningen i Gaza er like vanskelig. Befolkningen er

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

ABM-konferansen 2009 Slipp samlingene fri slipp brukerne til!

ABM-konferansen 2009 Slipp samlingene fri slipp brukerne til! Mandag 2. og tirsdag 3. november Raddison SAS Plaza Hotel Oslo Sonja Henies Plass 3 ABM-konferansen 2009 Slipp samlingene fri slipp brukerne til! Abm-konferansen 2009 retter seg mot ledere og tilsette

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PROTOKOLL FRA STYREMØTE STIFTELSEN MUSEUM NORD Tid: Tirsdag 19. mai 2015 kl. 15:00 19:00 Sted: Tilstede: Nyvågar Rorbuhotell, Kabelvåg Styreleder Randi Melgaard Nestleder Søren F. Voie Styremedlem Stephen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg The Norwegian AssociationofHigher Education Institutions UHRs museumsutvalg Medlemmer: Johan E. Hustad, prorektor for innovasjon og nyskapning, NTNU (leder i UHRM) Marit Anne Hauan, direktør ved Tromsø

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Spørsmål og svar for AAR-ansatte

Spørsmål og svar for AAR-ansatte Spørsmål og svar for AAR-ansatte Om EthicsPoint Hva er EthicsPoints poeng med AARs etikkhotlinje? Hvorfor trenger vi et system som EthicsPoint? Hva er EthicsPoint? Rapportering - generelt Hvem kan kontakte

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008 OPPI-AND F-Nq-KESKOMMUNE _.. _._._. Ark. Max år DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. U.O. Beh. Kopi Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES!

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! MUSEUMSPROSJEKTET Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og viktigste møteplass for kultur,

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen RiddoDuottarMuseat

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato. Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato. Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT - ME Likelydende brev til se adresseliste KOPI Deres ref Vår ref Dato 2010/00025 ID/ID2 OMS 14.03.2011 Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Hvem er jeg? Født på Hamar Bor i Oslo Arkeolog Riksantikvaren Lokalpolitikk Bøndernes Hus i Løten Skribent/redaktør Undervisning

Detaljer