Klima for handling. Klimaforhandling: side > prøver ut fagdrømmen > valgte åpenhet om psykisk sykdom > julekryssord >

Transkript

1 22 4. desember Klimaforhandling: Klima for handling side > prøver ut fagdrømmen > valgte åpenhet om psykisk sykdom > julekryssord > U22001.indd :29:03

2 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 leder. Fagbevegelsen som miljøpådriver > Det nærmer seg raskt starten på den store klimakonferansen i København, hvor delegater fra 192 land skal forhandle om nye klimamål som skal gjelde fra De fleste av oss er klar over at det haster med å komme til enighet om konkrete, effektive og politisk bindende tiltak, bare siden 1990 har utslippene av CO2 på verdensbasis økt med 40 prosent. Alle bidrar i større eller mindre grad til den negative utviklingen, både ved å kjøre bil mer enn nødvendig, ved å reise med fly til nye, spennende reisemål og ved å varme opp hus og hytter slik at ingen krok er kald. Selv om vi i årtier har fått utallige påminnelser om å tenke på miljøet og spare på energien, går det stort sett den motsatte veien. Så får vi ekstremvær tilbake som et klart varsko fra naturen. På landsmøtet til Utdanningsforbundet var klima og miljø den aktuelle saken på dagsordenen. «Fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn», var overskriften, og Jonathan Neale fra Campaign against Climate Change holdt hovedforedraget. Neale var tydelig på at fagforeningenes erfaring med å mobilisere store masser og til å arbeide for kollektive, politiske løsninger, gjør dem godt egnet som pressgruppe i kampen mot klimaendringene. Selv om fagforeningenes hovedoppgave er å arbeide for bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, må de ikke glemme viktige, samfunnsmessige mål, mener Neal. Erfaringen fra Storbritannia er at når fagorganisasjoner begynner å engasjere seg i miljøspørsmål, aktiviserer de medlemmer som tidligere har vært passive, sier Neal til Utdanning. Tidligere generalsekretær i Norges Naturvernforbund nå rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, Dag Hareide, setter det på spissen og sier at han ønsker seg en «tilfredshetsrevolusjon». Som en som står skolen nær, forsvarer jeg at skolen får mest mulig, men en annen del av meg tenker: «Hvordan går dette på lang sikt?» Vi kan ikke slutte å tenke på det, selv om vi er opptatt av at lærerne skal ha høyere lønn. En som garantert kommer til å bli møtt med store forventninger når det gjelder lønnsutviklingen framover, er nyvalgt leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Hun har noen få måneder på seg før hun skal inn i et krevende hovedtariffoppgjør. Samtidig understreker hun at klimaspørsmålet blir et viktig saksområde for den nye ledelsen. Som fagforening har vi et ansvar på vegne av arbeidstakerne og arbeidslivet for å redusere klimaskadelige utslipp. I tillegg skal vi som profesjonsorganisasjon bidra til at medlemmene våre kan formidle viktige holdninger og kunnskaper om dette. Vi skal også rydde opp i vår egen interne virksomhet, lover den påtroppende lederen. Dette er den siste utgaven av Utdanning i Vi kommer imidlertid til å publisere mange nye artikler i tiden fram til jul på vår nettutgave, det er bare å følge med. Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser en riktig god og fredfylt jul og et godt og framgangsrikt nytt år! Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, nm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Kampen mot klimaendringer er blitt en viktig sak for en rekke fagforbund. Nå skal Utdanningsforbundet utarbeide en plan om hvordan forbundet kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Illustrasjon: Jorunn Hanto-Haugse Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2 Ut_02.indd :13:48

3 innhold. Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 Tema: Klimapolitikk SIDE Flyforbud i Lärarförbundet Gi politikerne mot Forbruksveksten må stoppes Vil være en pådriver SIDE Nyheter/Aktuelt: 4... Fekk utsett skulesamanslåing 5... Politisk streik i Telemark 6... Guttene er best i regning 7... Kuttforslag er lovbrot 8... Får ikke innsyn 9... Norske arbeidstakarar har rettar ved anbod Virke og viten: Historie til å ta og snuse på Fra offer til kompetent Valgte åpenhet om psykisk sykdom Integrering via systematisk arbeid SIDE 34 SIDE 40 SIDE 54 Rett fram: Aktuell profil: Frode Germeten Innspill: Rett til læring Innspill: Kontaktlærarane vert utbrente Innspill: Skolens innhold Innspill: Andreas Austlid Innspill: Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet Debatt Rett på sak: Marianne Aasen Kronikk: Multiple Intelligences relevans for norsk skole Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Prøver ut fagdrømmen på Strømmen Portrettet: Troende til mangt Fotoreportasje: Ikke lett med ballett «Langskudd» Bøker Lett Gylne øyeblikk Julekryssord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: Ut_03.indd :07:09

4 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 aktuelt. > Økonomi Fekk utsett skulesamanslåing Kommunepolitikarane i Tvedestrand i Aust-Agder gav seg sjølve to nye år til å vurdere skulesamanslåingar. Det skjedde etter ei stor folkeleg mobilisering. Tekst: Harald F. Wollebæk > Over 500 menneske gjekk i fakkeltog imot forslaget om å slå saman dei seks skulane i Tvedestrand til ein storskule i sentrum, og rundt 300 var i salen då kommunestyret handsama saka 17. november, ifølgje NRK. I innstillinga for å slå saman skulane hadde rådmann Jarle Bjørn Hanken lagt vekt på at det er naudsynt å etablere eit større lærarfellesskap for å bidra til kompetanseheving og betre undervisningstilbod. Men med 14 mot 11 røyster vedtok kommunestyret å utsette saka. Hovudtillitsvald og lokallagsleiar i Utdanningsforbundet Tvedestrand, Tine Goderstad Sunne, opplyser at lokallaget ikkje har konkludert når det gjeld skulestrukturen i kommunen. Eg har forståing for at dei som til dømes bur på Sandøya, tykkjer det blir for lang skuleveg, opptil ein og ein halv time kvar veg, og at folk i utkantane fryktar fråflytting. Samstundes har eg forståing for at kommunen ser på føremonene med ei samanslåing, sidan somme av desse skulane er svært små. Ein stor skule i Tvedestrand sentrum vil òg gjere det lettare å Fakkeltog ga resultat Et par tusen mennesker protesterte i Fredrikstad mot planlagte kutt i skolebudsjettet, og ordføreren har snudd i saken. Tekst: Knut Hovland > Ifølge NRK hadde minst et par tusen mennesker møtt opp i regnværet i Fredrikstad sentrum 18. november for å vise sin avsky mot rådmannens planlagte budsjettkutt i skolesektoren for Selv om rådmannens kuttforslag er i tråd med de langsiktige signalene fra Frp, Høyre, Venstre og KrF, som styrer byen, gikk Frp-ordfører Eva Kristin Andersen ut og sa at det ikke blir noe av de foreslåtte kuttene. Vi skal legge inn igjen i budsjettet det rådmannen har tatt ut, sa Andersen. Da opposisjonspartiene Ap, Sp, SV, Bymiljølista og Pensjonistpartiet la fram sitt alternative Demonstrasjon i Tvedestrand. Foto: Sondre Holvik samle lærarar med ulik kompetanse, slik at alle kompetansekrava vert oppfylte, seier Tine Goderstad Sunne til Utdanning. Ho legg til at den aller beste løysinga ville ha vore å byggje ein ny skule i Tvedestrand sentrum og ruste opp dei andre skulane som er i dag. Vi skulle ønskt oss ei avklaring om skulestrukturen no. Men på den andre sida får vi meir tid til å vurdere føremonene og ulempene, seier ho. budsjettforslag 18. november, foreslo de å øke eiendomsskatten slik at man kan bruke mer penger på skolene i byen. Konkret blir det foreslått å styrke skolebudsjettet med 24,5 millioner kroner for neste år, og med ytterligere 6,5 millioner de kommende årene. Barnehagene skal få 8 millioner kroner mer i 2010, og prisen på plasser i skolefritidsordningen bør settes ned med 150 kroner per måned, foreslår opposisjonen. En sammenligning Utdanningsforbundet i Fredrikstad har gjort, viser at nabokommunen Sarpsborg bruker langt mer på skole enn det Fredrikstad gjør. Skulle «plankebyen» ha kommet på høyde med skolebudsjettet i Sarpsborg, ville det ha krevd en påplussing på rundt 49 millioner kroner. Det var demonstrasjon mot kutt i skolebudsjettet i Fredrikstad også i fjor. Da gikk nærmere 3000 mennesker i fakkeltog i sentrum. www. utdanningsnytt.no 400 demonstrerte i Troms 2. desember skal Fylkestinget i Troms stemme over store kutt i videregående skole. Det står om to stemmer. Vi håper at noen stemmer med hjertet, ikke etter partipisken, sier nestlederen i Utdanningsforbundet Troms, Geir Wedel Hestdahl. [27.11.] Selger kaker for å kjøpe skolemateriell For å kunne kjøpe materiell til matematikken som Stangeland skole ikke har råd til, selger elevene småkaker på dørene i Sandnes, skriver Stavanger Aftenblad. [26.11.] Ingen nedleggelse i Sortland I formannskapsmøte 26. november vil alle stemme mot nedleggelse av skoler i Sortland kommune i Nordland. Dermed består skolene på Holand og Jennestad, og ungdomstrinnet ved Holmstad skole, melder Bladet Vesterålen på lederplass. [26.11.] Billigere å beholde skoler Beregninger viser at Fauske kommune i Nordland ville brukt mer penger på å legge ned to skoler enn på å beholde dem. Skolene blir nå ikke lagt ned likevel, skriver NRK. [26.11.] Spontanstreik i Sogndal 200 skoleelever samlet seg til streik i Sogndal i Sogn og Fjordane 23. november, skriver NRK. De demonstrerte mot at tilbudet om påbygging til generell studiekompetanse i Sogndal, Florø og Måløy er foreslått fjernet. [24.11.] Samlet mot nedlegging Lektorlaget og Utdanningsforbundet står samlet for å hindre nedlegging av to klasser ved Måløy vidaregåande skule. Videregående trinn 2 (vg2) køyrety og vg3 påbygg står i fare for å bli nedlagt, skriver Fjordenes Tidende. [20.11.] 81 skoler kan bli nedlagt I løpet av 2010 kan 81 skoler over hele landet bli lagt ned, ifølge TV2. På kan du se hvilke. [20.11.] 4 Ut_04-5.indd :05:04

5 > Økonomi Politisk streik i Telemark Lærerne i samtlige videregående skoler i Telemark gikk til en times politisk streik mot nedskjæringer 20. november. Tekst: Marianne Ruud > Bakgrunnen var fylkesrådmannens forslag om ytterligere to prosents reduksjon i de videregående skolenes rammer i neste års budsjett. Dette kommer på toppen av tidligere kutt. Tidligere kutt har ført til økt gruppestørrelse, særlig i fellesfagene på yrkesfag. Nye kutt gjør tilpasset opplæring enda vanskeligere. Konsekvensen blir flere elever som ikke består i alle fag og flere som faller fra. En annen konsekvens er redusert valgfrihet for elevene og dårligere arbeidsvilkår for ansatte, sier Harald Johansen, leder av seksjon videregående opplæring i Utdanningsforbundet Telemark. Utsett bærbare pc-er Samtidig som Telemarks videregående skoler har fått redusert sine driftsrammer med 10 prosent siden 2004, har elevtallet økt. I skoleåret 2010/2011 øker elevtallet i videregående opplæring med over 100 elever. Vi ser at økonomien i fylkeskommunen er anstrengt, men vi mener likevel det er mulig å omprioritere for å redusere skadevirkningene, sier Johansen. Forbundet mener blant annet at innkjøp av pc-er til elevene ikke er tilrådelig nå. Rådmannen foreslår å bruke 7,5 millioner kroner til bærbare pc-er til elever. Bred støtte Den politiske streiken fikk full støtte fra både Skolenes landsforbund, Fagforbundet, Elevorganisasjonen, Tekna, Norsk Lektorlag, Norsk Sykepleierforbund, Lærernes Yrkesforbund, NITO og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Rettelse > På Utdanningsforbundets landsmøte fikk fylkeslagene i Akershus og Rogaland støtte i å stryke forslaget fra sentralstyret om at fylkeslagene skal kunne forvalte en del av driftsmiddeltilskuddet til lokallagene. Strykningsforslaget gjaldt ikke regnskapsføringen, slik det sto i Utdanning nr. 20. Det var bred enighet om å overføre regnskapsføringen fra lokallagene til fylkeslagene. Fra klokka 9 til 10 streiket skolene i Vest-Telemark samt Kragerø, Rjukan og Bø videregående skoler. Fra klokka 10 til 11 streiket Bamble, Croftholmen, Notodden, Søve og Lunde videregående skoler. Fra klokka til streiket Porsgrunn, Skogmo, Hjalmar Johansen og Skien videregående skoler. Budsjettet behandles endelig i Fylkestinget i midten av desember, forteller Johansen. Rammene begrenser Jeg har forståelse for lærernes reaksjon på budsjettkuttene. Men vi må holde oss innenfor de rammene vi har, sier Bjørn Larsen, opplæringssjef i Telemark fylkeskommune. Hva gjør budsjettsituasjonen så vanskelig akkurat nå? Vi har hatt stramme budsjetter i flere år. Vi må kutte visse yrkesfaglige tilbud fordi elevtallet er begrenset, og da blir tilbudene dyre i drift, sier Larsen. mr@utdanningsnytt.no Sandnes beholder lærerne Rådmannen ville kutte 34 lærerårsverk, men politikerne redder stillingene. Tekst: Liv Skjelbred > Sandnes kommune i Rogaland sliter økonomisk. Rådmann Tore Sirnes foreslo i sin økonomiplan å kutte rundt 34 lærerårsverk fordelt på de 28 barne- og ungdomsskolene. De foreslåtte kuttene ville rasert det kvalitative tilbudet i skolen, mener lokallagsleder for Utdanningsforbundet, Hans Fredrik Hansen. Elevgruppene ville blitt større. Delingstimene i praktisk-estetiske fag og i mat og helse ville blitt borte. Enda flere barn med behov for spesialpedagogisk hjelp Hans Fredrik Hansen. Foto: Paal M. Svendsen ville mistet timer eller få redusert kvaliteten på tilbudet sitt. Innsparingsplanen la også opp til en reduksjon hos fagteamet og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Fagteam er tilbud hvor kommunale og private barnehager kan søke om hjelp Nylig streiket lærere i Telemark mot nedskjæringer i skolebudsjettet. Foto: Tom-Egil Jensen og veiledning uten å måtte vente på behandling hos PPT. Nå har flertallspartiene Høyre, Ap, Venstre og KrF holdt en pressekonferanse i Sandnes hvor de lover at det likevel ikke blir kutt i lærerstillinger. Også barnehagebudsjettet videreføres og fagteamet for barnehager opprettholdes. Det endelige budsjettet blir vedtatt i byrådet 15. desember. Hvorfor har Sandnes kommune så dårlig råd? Sandnes er en stor vekstkommune som investerer blant annet i ny skole og nye barnehager. Befolkningen er ung, det betyr at de forbruker mye og har store boliglån, men betaler lite skatt. Kommunen har heller ikke innført eiendomsskatt, ifølge Hans Fredrik Hansen. Men politikerne vil ikke ha eiendomsskatt, ifølge Stavanger Aftenblad. De vil heller innhente underskuddet ved å innføre et effektiviserings- og omstillingsprosjekt i kommunen der målet er en innsparing på 10 millioner kroner i år, 20 millioner i 2011 og 30 millioner per år i 2012 og Halvparten av de 90 millionene som skal spares, vil bli tatt fra tjenesteområdet levekår. I tillegg vil de ta ut 40 millioner mer i utbytte fra Lyse-kassen (Lyse Energi, der kommunen er medeier, red.anm.) de neste fire årene. 5 Ut_04-5.indd :05:05

6 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 aktuelt. > Nasjonale prøver Lite komfortabel Utdanningsdirektøren i Oslo er svært lite komfortabel med at lærere og rektorer i Oslo blir mistenkeliggjort etter de nasjonale prøvene. tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Når man bryter tallene ned fylkesvis, gjør guttene det bedre enn jentene over hele landet unntatt i Nord-Trøndelag og Oppland, hvor nivåene er helt like. Ill.foto: Inger Stenvoll Guttene er best i regning Resultatene fra de nasjonale prøvene i regning viser at guttene har bedre kontroll på tall enn jentene. Tekst: Paal M. Svendsen > Både på femte og åttende trinn er guttene flinkere enn jentene i regning, og nivået er høyest på Østlandet. På femte trinn scorer Akershus og Oslo høyest, mens det på åttende trinn er elevene i Oslo som scorer best. Finnmark og Nord-Trøndelag scorer lavest på femte trinn, mens elevene i Nordland scorere lavest på åttende trinn. Femte trinn På femte trinn presenteres elevenes resultater på en skala med tre mestringsnivåer hvor én er lavest og tre er høyest. I regning er landsgjennomsnittet 2,0, men for gutter er snittet 2,2 og jenter 2,0. Forskjellen er dermed større mellom jenter og gutter i regning enn i lesing, mens de i engelsk scorer likt. Når man bryter tallene ned fylkesvis, gjør guttene det bedre enn jentene over hele landet unntatt i Nord-Trøndelag og Oppland, hvor nivåene er helt like. På de norske skolene i utlandet er det jentene som regner best. Snittet er på 2,0, og mens jentene ligger på 2,1, ligger guttene litt bak med 2,0. Utdanningsdirektoratet understreker at prøvene i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men at det skal være en prøve som tar for seg grunnleggende ferdigheter og dekker de tre innholdsområdene tall, måling og statistikk. Åttende trinn På åttende trinn er det fem mestringsnivåer, og resultatene er gradert fra én til fem, hvor én er lavest og fem høyest. Også på åttende trinn er guttene hakket hvassere enn jentene i regning. Mens landsgjennomsnittet er 3,1, scorer guttene 3,2 og jentene 3,0. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner, og at de kan vurdere om svarene de får er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning. Resultater på skolenivå vil ikke bli publisert i åpen del av Skoleporten. Dette vil i mange tilfeller også gjelde kommunenivå dersom kun én skole i kommunen har elever på det aktuelle trinnet. Skoleeiere kan gå inn på lukket del av Skoleporten og få tilgang til resultater fra alle sine skoler, og de kan se resultater totalt sett for egen skole, sammenlignet med tall for kommune, fylke og nasjonalt på skolenivå. ps@utdanningsnytt.no > I et oppslag i Aftenposten 26. november blir lærere og rektorer i Osloskolen mistenkeliggjort, mener direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen. Resultatene fra høstens nasjonale Astrid Søgnen Foto: Bo Mathisen prøver i 5. og 8. trinn er offentliggjort. Oslo skårer best i både i lesing, engelsk og i regning, til tross for den store andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn, skriver Aftenposten. Bergens Tidende har gått gjennom tallene fra årets prøver for landets 19 fylker og i de ti største kommunene. I alle prøver og sammenligninger har Oslo den høyeste andelen som ikke har deltatt. På fire av seks prøver har Oslo fritatt dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. På to prøver er hovedstadsskolenes andel 50 prosent høyere enn i landet for øvrig. Førsteamanuensis Christian Beck ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten at pedagogiske forskere lenge har forundret seg over Oslos gode resultater. Omtrent halvparten av forskjellene mellom landsgjennomsnittet og Oslo kan forklares i fritaksprosenten, sier han. Samfunnsøkonom og førsteamanuensis Hans Bonesrønning ved Senter for økonomisk forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, har, ifølge avisa, analysert resultatene fra 2007 og Han mener at høy fritaksprosent bidrar til å forklare noe av forskjellen mellom Oslo og de andre byene. Jeg er først og fremst lite komfortabel på vegne av alle lærerne og rektorene i osloskolen som nærmest mistenkeliggjøres i denne saken, og jeg er overrasket over lettvint hoderegning fra professorhold, sier Astrid Søgnen til Utdanning. Ifølge Søgnen er det svært strenge regler for de nasjonale prøvene. De ansatte i osloskolen har nedlagt et formidabelt arbeid for å følge dette regelverket til punkt og prikke. Alle elever skal grundig registreres, deretter kan det gjøres fritak. Det er strenge regler for fritak, og fritak gjøres kun for enkeltelever. 6 Ut_06.indd :18:44

7 > Økonomi Kuttforslag er lovbrot Rådmannen i Sarpsborg foreslår å slå saman den administrative leiinga i barnehagar for å spare årsverk. Å vedta dette vil vere i strid med lova, seier lokallagsleiaren i Utdanningsforbundet, Jostein Egerdal. Tekst: Harald F. Wollebæk > I dag er det 17 administrative stillingar i dei kommunale barnehagane i Sarpsborg. 18. januar neste år skal administrasjonsutvalet i kommunen ta stilling til ei innstilling frå rådmann Einar Evensen som inneber at det berre vert 13 slike stillingar att. Fleire av barnehagane vil i så fall måtte dele på same styrar. Leiar Jostein Egerdal i Utdanningsforbundet Sarpsborg meiner eit slikt vedtak vil vere ulovleg. Han syner til eit liknande vedtak i bystyret i Arendal, som Fylkesmannen i Aust-Agder omgjorde i september. Grunngjevinga var at det ikkje er lov å vedta at same styrar har ansvaret for fleire barnehagar, dersom dette òg inneber ei svekking av leiarressursen i kvar einskild barnehage. Eg føreset at kommunen held seg innanfor lovverket og tek kontakt med Fylkesmannen i Østfold for å få rettleiing, seier Jostein Egerdal til Utdanning. Styrar på deling No er barnehagane i Sarpsborg delte inn i fem verksemdsområde, som vert leia av ein av styrarane for ein av barnehagane innanfor dette området. Områdeleiaren har ansvaret for personalet og økonomien, men alle barnehagane har kvar sin styrar som er pedagogisk ansvarleg. I november vedtok administrasjonsutvalet i kommunen å redusere talet på verksemdsområde til fire. I januar skal utvalet handsame innstillinga frå rådmannen om organiseringa innanfor Ventar på vedtak Kari Smith-Meyer, barnehageansvarleg hos Fylkesmannen i Østfold, vil ikkje seie noko om framlegget er lovleg eller ikkje før embetet har handsama ein klage på eit eventuelt vedtak i saka. > Men på generelt grunnlag syner ho til Kunnskapsdepartementet si tolking av paragraf 17 i barnehagelova, som dreier seg om styrarane. Ifølgje departementet si tolking kan det Sarpsborg kommune kan ikkje slå saman barnehageeiningar dersom dette fører til færre administrative stillingar, seier Jostein Egerdal, leiar i Utdanningsforbundet Sarpsborg. Foto: Tom-Egil Jensen desse områda, som inneber at fleire barnehagar må dele på same styrar. I to av dei fire nye verksemdsområda, Tune og Varteig, vil fem barnehagar måtte dele på tre administrative heiltidsstillingar. Jostein Egerdal tykkjer at framlegget frå rådmannen samsvarar dårleg med politiske signal om å styrkje kvaliteten i barnehagen. Medan halvparten av dei tilsette i barnehagane er pedagogar i dei andre nordiske landa, har Noreg ein pedagogtettleik på 32 prosent. Dersom kvalitet i barnehagen skal vere eit satsingsområde, er dette å gå feil veg, påpeikar Egerdal. nokre gongar vere behov for å samordne styrarressursar, men vilkåret er mellom anna at desse ressursane ikkje vert svekte, seier ho. Kari Smith-Meyer peikar på at det er Sarpsborg kommune som sjølv skal føre kontroll av drifta av barnehagane i kommunen, men Fylkesmannsembetet fører i sin tur tilsyn med korleis kommunane utfører rolla si som barnehagemyndigheit. I år har embetet gjennomført slikt tilsyn i fem av kommunane i Østfold. Innanfor lova Uno Larsen, seksjonsleiar for oppvekst i Sarpsborg kommune, meiner kommuneadministrasjonen held seg innanfor lover og avtalar i denne saka. > Elles ville vi ikkje ha lagt det fram. Men det er riktig at framlegget inneber ein reduksjon i den samla administrative leiarressursen til barnehagane. Dersom departementet eller Fylkesmannen vurderer at det er i strid med lova, må vi gjere andre tiltak, som til dømes å kutte i grunnbemanninga i barnehagane, seier Larsen til Utdanning. Han legg ikkje skjul på at det er dårleg kommuneøkonomi som er grunnen til forslaget. Sarpsborg er i ein veldig vanskeleg situasjon. Det er eit stort sprik mellom dei statlege overføringane og kostnadsnivået. Vi må kutte kostnadene på alle område, og sånn sett har oppvekstsektoren kome ut på ein ikkje dramatisk måte. Andre delar av kommunen er mykje verre stilt, seier Uno Larsen. hw@utdanningsnytt.no Følg nyhetsbildet på 7 Ut_07.indd :13:45

8 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 aktuelt. > Offentlighet www. utdanningsnytt.no Lærer markedsføring på gründercamp Elever ved Elvebakken videregående skole i Oslo deltok forrige uke på gründercamp der målet var å lage beste reklamekampanje for et firma som leverer mobiltjenester til skoler. [27.11.] Utdanningsdirektoratet skiller ikke mellom taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger i basen, sier advokat Ina Lindahl i Norsk Journalistlag. Arkivfoto: Erik M. Sundt Får ikke innsyn Utdanningsdirektoratet opprettholder vedtaket om ikke å gi Utdanningsforbundet passordtilgang til GSI-databasen. Avslaget innebærer at forbundet og offentligheten fortsatt ikke får tilgang til opplysninger om spesialundervisning på kommunenivå. Tekst: Liv Skjelbred > Tidligere i høst anket Utdanningsforbundet et avslag fra Utdanningsdirektoratet på søknaden om å få passordtilgang til hele Grunnskolens informasjonsdatabase (GSI), herunder opplysninger om hvor mye spesialundervisning som gis på kommunenivå, hvilken utdanning de har som gir spesialundervisning, og hvordan den er organisert. Anken førte til at Kunnskapsdepartementet opphevet direktoratets avslag og ba det behandle søknaden fra Utdanningsforbundet på nytt. I et brev av 5. november opprettholder direktoratet vedtaket og henviser til forvaltningslovens paragraf 13, første ledd: «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold.» Direktoratet skriver også at det er i ferd med å innføre nye publiseringsregler i GSI som vil gjøre mer informasjon tilgjengelig enn i dag. Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere direktoratets avgjørelse og begrunner det med at de er part i saken. Advokat Ina Lindahl i Norsk Journalistlag sa til Utdanning tidligere i år at det som gjør saken ekstra ille, er at den ukorrekte rettsanvendelsen forhindrer journalistikk på et viktig samfunnsfelt. Hun mener de alvorlige konsekvensene av hemmelighold av generelle og anonymiserte opplysninger om spesialelevene er mindre kontroll og innsyn på området. Skiller ikke taushetsbelagt fra ikke-taushetsbelagt Både Utdanningsdirektoratet og Norsk Journalistlag (NJ) er enige om at data i GSI som inneholder taushetsbelagte opplysninger om enkeltelever, skal unntas offentlighet, sier hun og fortsetter: Men direktoratet skiller ikke mellom taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger i basen, og derfor er NJ glad for at departementet har bedt direktoratet se på dette spørsmålet på nytt. Et eksempel på ikke-taushetsbelagte opplysninger er hvor mange elever i kommunene som mottar spesialundervisning på ulike trinn, og hvordan den er organisert. En ny bestemmelse i offentlighetsloven om sammenstilling av opplysninger som allerede er lagret elektronisk hos virksomheten, regulerer etter vår oppfatning dette spørsmålet. ls@utdanningsnytt.no Ungdom droppar nynorsken Valdres Mållag har spurt 414 elevar i regionen om haldningar til språket og språkskifte. Når dei får bestemme sjølv, sluttar fleire og fleire elevar i nynorskområde med nynorsk som hovudmål, skriv Nationen. [27.11.] Fysiske tester bestemmer gymkarakteren Ifølge Stavanger Aftenblad bruker flere skoler i distriktet fysiske tester som grunnlag når gymkarakteren skal settes. Dette reagerer foreldrene på. [27.11.] Barn leker mindre ute Stipendiat hos Norsk institutt for naturforskning, Margrete Skår, konkluderer i sin doktorgrad med at barn leker mindre ute: Det kan bety at barn ikke får utviklet egenskaper som selvstendighet, kreativitet og mestring, sier Skår til ut.no. Både europeisk og amerikansk forskning viser at disse egenskapene styrkes gjennom lek ute. [26.11.] Flere erstatningssaker Det vil komme flere klager på undervisning i skolen, mener skole- og oppvekstsjef Simen Seeberg i Sandefjord kommune: Vi ser at erstatningssaker kommer tettere og tettere, sier han til sb.no. [26.11.] Arkitektur for 6. klassinger Elever ved Bispehaugen skole i Trondheim fikk nylig en innføring i arkitektur av studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Arkitekthjelpen bak arbeidsseminaret er en studentdrevet organisasjon i tilknytning til arkitektutdanningen på NTNU. Se bildene fra arbeidsseminaret på [25.11.] 8 Ut_08.indd :41:05

9 > Arbeidsliv Norske arbeidstakarar har rettar ved anbod I Noreg er det normale at dei tilsette følgjer med over i selskapet som har fått anbodet, seier advokat Knut Skaslien i Norsk Journalistlag. Tekst: Harald F. Wollebæk > 17. november vart det klart at det svenske selskapet Forma Publishing Group tek over produksjonen av bladet Skolvärlden, som vert utgjeve av den nest største lærarorganisasjonen i Sverige, Lärarnas Riksförbund. Dei ti som til no har produsert bladet, har vore tilsette i det sentrale sekretariatet. Berre to av dei har fått tilbod om andre stillingar der, og det er uvisst om det nye selskapet vil tilby jobb til nokre av dei som mistar jobben. Knut Skaslien peiker på at ifølgje norsk rett er ikkje Skolvärlden blir teke over av Forma Publishing Group. Berre to av dei ti som til no har produsert bladet, har fått tilbod om nye jobbar der. For dei andre åtte kan Arbetsförmedlingen bli neste stopp. Foto: Fred H. Nilssen utsetting av produksjonen til eit ekstern firma oppseiingsgrunn i seg sjølv. Dersom det er ledige oppgåver som arbeidstakaren er kvalifisert for, har han eller ho førsterett til slike stillingar, seier Skaslien, som tek atterhald om at han ikkje kjenner til i detalj korleis prosessen i Sverige har gått føre seg. Han minner dessutan om at hovudregelen når verksemder vert sette ut på anbod, er at dei tilsette har rett til å verte overførte til selskapet som tek over verksemda. hw@utdammingsnytt.no Pedagogisk frihet innenfor jussens rammer Hvem styrer skolen? Lover og forskrifter, penger eller rektorers og læreres skjønn? Dette var tema på et debattmøte på Universitetet i Oslo i november. > Over 400 lover og forskrifter sier noe om hvordan skolen skal drives. I tillegg legger internasjonale konvensjoner føringer for norsk skole. I tillegg til lover og forskrifter er rundskriv kanskje det viktigste styringsmiddelet i skolen, men så kommer også budsjettvedtak. Ifølge det nasjonale tilsynet av skolen som fylkesmennene nylig har gjennomført, hadde om lag 70 prosent av kommunene avvik i forhold til loven. Professor Henning Jakhelln stilte spørsmål ved forholdet mellom disse styringsmidlene og hvem som var adressaten. Et moderne samfunn kan ikke styres av regler alene. Derfor blir mange av reglene tolket ut fra skjønn. Spørsmålet er hvordan skjønnet utøves. Hvis den juridiske ekspertisen skal erstatte den pedagogiske, kommer vi ut i et uføre, sa førsteamanuensis Kirsten Sivesind, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet, sa at hun frykter en utvikling der den enkelte elevs rett blir det vesentlige. Lied peker også på at budsjettvedtak bestemmer om lover og regler blir fulgt. Rettelse II > I Utdanning 21 hadde vi et oppslag og leder om den politiske streiken ved Nesset ungdomsskole i Levanger 10. november. I forbindelse med oppslaget ble det vist til en artikkel i Trønder-Avisa hvor skolelederne i kommunen uttalte seg om ressurssituasjonen i kommunen. Dette viste seg å være en gammel sak, ikke fra den aktuelle situasjonen. Utdanning beklager feilen. Kort fra kloden: > Lesotho Student drept > En student ble drept og tjue skadd i opptøyer på Maseru National University i Lesotho 22. oktober. Da stipendene til bøker, opphold og mat ikke var kommet inn på studentenes bankkontoer, gikk de til streik, barrikaderte veiene på studentområdet og brente bildekk. Politiet gikk til angrep, og da skjedde ulykkene. Universitetet ble stengt i to uker etterpå. Nå er det satt ned en komité på fem, både universitetsansatte, studenter og representanter som ikke tilhører universitetet, som skal granske hendelsen for å lære av det som gikk feil, melder Afrol News. > Mexico Egne skoler > I de autonome områdene i Mexico som styres av zapatistene, er det opprettet egne skoler. Områdene kalles karakoller, eller sneglehus, og lederne velges demokratisk. Her ønsker man å være uavhengig av sentrale myndigheter. Det gjelder også i utdanningssystemet. I landsbyene lærer barna jordbruk og det de eldre kan lære bort, men på ungdomsskolen likner fagene mer tradisjonelle skolefag. Alle skal også kunne både spansk og urspråket tzotsil og lære mye om seg selv som urfolk, melder Verdensmagasinet X på xmag.no. > tyskland Demonstrasjoner > 17. november demonstrerte tyske studenter og skolelever. Demonstrasjonene over hele Tyskland fulgte opp spredte mishagsytringer som hadde pågått i flere uker. Studentene og skoleelevene protesterer mot planlagte reformer i utdanningssystemet. Kritikken er blant annet at reformene vil prioritere eliten, melder nettstedet til avisa Die Tageszeitung, taz.de. 9 Ut_09.indd :21:54

10 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 aktuell profil! Hvem: Frode Germeten (60) > Rektor ved Flåtestad ungdomsskole, Oppegård, Akershus Aktuell med: Mottar 3. desember Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering.! Yndlingsrektoren tok dronningens pris Når Flåtestad ungdomsskole i Oppegård mottar Dronning Sonjas skolepris 3. desember, kan rektor Frode Germeten ta mye av æren. Tekst: Lena Opseth Foto: Erik M. Sundt > Men det gjør han selvsagt ikke. Da det ble kjent at skolen får prisen, var rektor Germeten raskt ute på kommunens nettside med å si at han er svært stolt over jobben de ansatte gjør. Det samme sier kommunalsjef med ansvar for skole i Oppegård, Nina Raaum. Hun understreker overfor Utdanning at Germeten har vært idéskaperen og den drivende kraft bak skolen siden oppstarten i 2004, men at en leder ikke klarer noe helt alene. På spørsmål om hvorvidt Germeten er hennes yndlingsrektor, svarer kommunalsjefen et lattermildt ja, definitivt. Germeten er hennes mannlige yndlingsrektor. Oppegård kommune har bare én av sorten! I juryens begrunnelse heter det at skolen vektlegger at hver elev skal få oppleve mestring, utvikle selvtillit og selvfølelse. De eldre elevene er gode rollemodeller for de yngre. I basisgruppene har man fadderordning. Det gjennomføres jevnlige elevsamtaler. Det legges vekt på varierte arbeidsmetoder og på at elevene skal føle trygghet og tilhørighet til basen og skolen. Skolen praktiserer tilpasset opplæring i basisgruppa på en slik måte at alle skal føle seg inkludert og bli sett. Rektor ble tilsatt før skolen startet, bygningen var imidlertid planlagt med undervisning i åpne baser. Germeten foreslo i tillegg aldersblanding. Skolen er i dag organisert i fire baser der grunnenheten består av fem elever fra hvert av trinnene 8., 9., og 10. med sin kontaktlærer. Det er fire basisgrupper i hver base. Man må være dedikert for å jobbe på Flåtestad. Her er lærerne sammen med elevene så å si hele dagen: Læreren har arbeidsplassen inne på basen, de spiser sammen med elevene i kantina. Det sies fra Germetens overordnede at han er en god autoritetsfigur for elevene, samtidig som han lytter til dem. Kommunens hodepine er imidlertid blitt at flere elever søker seg til Flåtestad skole enn det er plass til. Skolen er populær til tross for at den er en baseskole en pedagogisk modell som har fått hard medfart i kjølvannet av de dårlige PISAresultatene. Nå viser resultatene fra PISA at elevene ved Flåtestad skole likevel oppnår gode resultater og at de i muntlige prestasjoner skårer særdeles godt. Om dette sier kommunalsjef Raaum at hun for lengst har slått seg til ro med at den perfekte skolemodell ikke fins. Derfor er det særdeles flott at Oppegård kommune har ulike skolemodeller: Det gir elevene valgmuligheter. Selv har Germeten uttalt i en kronikk i Aftenposten at han ikke tror framtidas skole ligger i fortidas skolemodell. Og han ønsker alle velkomne som vil sjekke om det er mer uro i hans baseskole enn i tradisjonelle klasserom! Om Germeten sies det at han er lærer i sin sjel. Han er lærerutdannet fra universitetet med realfag, har vært lærer siden 1970-tallet, og har i alle år undervist i ungdomsskolen. Selv om han ikke har undervisningsplikt, påberoper han seg undervisningsrett. Hvert år har han matematikkkurs med 10. klasse før eksamen. Han er også svært musikkorientert, spiller sammen med elevene i ulike sammenhenger, helst bossanova. Kollegene omtaler ham som åpen og raus. To ganger har Foreldrenes arbeidsutvalg påpekt at skolens måte å drive undervisning på, gjør at elevene får færre timer enn de har krav på. Begge ganger har fylkesmannen gitt skolen medhold. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) har forsket i skolens organiseringsform og gitt råd om bedre organisering. Rapporten ligger på skolens nettsted. Undervisningsinspektør Anne Britt Kalleberg sier at skolen har tatt rådene til følge. Dronning Sonja har selv har tatt initiativet til prisen, som deles ut for fjerde gang. Hun vil være til stede i tre timer på Flåtestad under prisoverrekkelsen. Skolen har ikke avgjort hva prisen på kroner skal brukes til. Men alle skal få være med på å bestemme. lo@utdanningsnytt.no «Selv om han ikke har undervisningsplikt, påberoper han seg undervisningsrett.» 10 UT_10.indd :44:14

11 Kildesorter og redd regnskogen! GRATIS klassesett på Plakat (70 x 100cm) til å henge opp på veggen i klasserommet med felt nederst som skraveres etter hvert som drikkekartonger blir levert til gjenvinning. Det følger også med klistremerker til å feste på plakaten etterhvert som riktig antall drikkekartonger returneres og dyr reddes. GP_Ann_Utdanning_230x297.indd 1 10/19/09 2:27:10 PM Ut_11.indd :17:55

12 Illustrasjon: Jorunn Hanto-Haugse Ut_12-19.indd :20:20

13 Utdanning > nr 22 / tema. Tillitsvalgte i det svenske Lärarförbundet skal i størst mulig grad unngå å fly. Det er et ledd i organisasjonens klimapolitikk. Nå starter også Utdanningsforbundet arbeidet med en plan for hvordan det kan bidra til å bevare jorda for kommende slekter. Side > Ut_12-19.indd :20:21

14 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 tema.klimapolitikk Tekst: Kjersti Mosbakk, Harald Wollebæk km@utdanningsnytt.no, hw@utdanningsnytt.no Flyforbud i Lärarförbundet Lärarförbundet vil være et forbilde når det gjelder miljø- og klimaarbeid. Derfor nektes ansatte og tillitsvalgte å reise med fly på reiser som er kortere enn 50 mil. Avfallssortering er en selvfølge for sekretariatssjef Sören Holm og de øvrige ansatte. Sekretariatssjef Sören Holm demonstrerer kildesorteringen som er en del av hverdagen for de ansatte i Lärarförbundet. Vi har 8-9 ulike bokser ute i korridoren, forteller han. Foto: Lärarförbundet > Sveriges største lærerorganisasjon vil bidra til å redusere utslippene av CO2, og har begynt med å sette strenge regler for seg selv. Målet er å være et forbilde for sine medlemmer, for elevene ute i skolen og for andre fagforeninger og bedrifter. Flyforbudet gjelder for reiser som er kortere enn 50 mil. Men at reiseavstanden er lengre enn 50 mil, kvalifiserer ikke automatisk til å bruke fly. Hvis man kan begynne reisen senere enn klokka 06 og avslutte den før klokka 20, skal man bruke tog. Man kan eventuelt også reise dagen i forveien og overnatte på hotell. Men det må vurderes i hvert tilfelle, man belaster jo miljøet ved å bo på hotell også, sier sekretariatssjef Sören Holm i Lärarförbundet på telefon fra Stockholm. De som kaller inn til møter i Lärarförbundet, skal tenke igjennom reisebehovet som oppstår og tilpasse møtetidspunkt så deltakerne kan reise med tog. I tillegg har organisasjonen investert i videokonferanseutstyr. Gjennom det har vi både minsket reisingen og effektivisert møtene. I mai i år hadde vi en ekstrakongress angående ny medlemskontingent. Da sparte vi opp mot en million kroner i reising ved at 250 delegater slapp å reise til Stockholm, forteller Holm. Har dere regnet på hvor mye dere har redusert CO2-utslippene deres med? Nei, ikke i siffer. Men i sak ser vi jo at det er blitt mindre. Bare i forbindelse med ekstrakongressen kan du regne et gjennomsnitt på 100 kilometer på 250 delegater. Det er jo titusentalls reisekilometer. I tillegg til CO2-kutt skal organisasjonen blant annet minske energiforbruket og ta miljøog klimahensyn ved innkjøp. Også i Lärarnas hus i Stockholm er det tatt grep om miljøet. Vi har innført et bedre kildesorteringssystem. Borte i gangen står en stasjon med 8 9 ulike bokser å sortere i; både matavfall, plast, glass, metall og flere sorter papir. Vi har også sett på hvor miljøvennlig restauranten vår er, og sorterer avfallet der også. På toalettene har vi installert bevegelsesdetektor som styrer lyset, forteller Holm. Har det vært vanskelig å få folk til å være med på dette? Både og. Det tar jo tid å få folk til å være med. Alt i alt er det mottatt positivt i organisasjonen. Den dagen vi bestemmer oss for å skru opp og gjøre enda mer, blir nok også motstanden større. Men folk forstår at det er viktig. Har dere vurdert å gå enda lenger, for eksempel stille alternative klimavennlige krav i forhandlinger? Nei, ikke per i dag. Lärarförbundet kaller seg også en Fair union. Det betyr at de skal bestrebe seg på å gjøre handel med bedrifter som har kollektive avtaler, kjøpe rettferdige varer og ikke plassere forbundets kapital i virksomheter som krenker menneskerettigheter. Fagforeningene kan selv velge å kalle seg Fair union, det er ikke en sertifiseringsordning, slik merkeordningen Fairtrade er. Den første svenske fagforeningen som tok i bruk begrepet, var SKTF, som er en fagforening for offentlig og privat ansatte med tilknytning til kommune, fylkesting og kirke. Økt 40 prosent > Siden 1990 har utslippene av CO2 på verdensbasis økt med 40 prosent. Det bekreftes blant annet av forskningsresultater fra Storbritannia, New Zealand og fra Cicero senter for klimaforskning i Norge. Fakta. Klimakonferansen i København > Klimakonferansen i København er fra 7. til 18. desember i år. Der skal delegater fra 192 land forhandle om klimamål som skal gjelde fra 2012, når Kyoto-protokollen utløper. Konferansen arrangeres av FNs klimakonvensjon. Deltakere er land som er parter i klimakonvensjonen, land med observatørstatus, interesseorganisasjoner og næringsorganisasjoner. > Hovedmålet med konferansen var å inngå en forpliktende avtale om å jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustrielt nivå. Nå spøker det for håpet om å oppnå en bindende avtale i år. I stedet vil man nå satse på å inngå en politisk avtale i år som kan følges opp av forpliktende avtaler ved neste klimatoppmøte, i Mexico i desember > FNs klimapanel regner det som over 90 prosent sannsynlig at mesteparten av endringene i klimaet de siste 50 årene er menneskeskapte. Kilder: Dagsavisen, 14 Ut_12-19.indd :20:23

15 Fagsjef i Unio, Jon Olav Bjergene, skal representere fagbevegelsen på klimatoppmøtet i København. Selv kjører han tog til jobben i Oslo hver dag. Foto: Harald F. Wollebæk Gi politikerne mot Fagforeningene kan gi politikerne mot til å ta upopulære beslutninger, mener Jon Olav Bjergene i Unio. Han er en av mange fagforeningsfolk som skal delta på klimakonferansen i København. > Jon Olav Bjergene mener at fagforeningenes kunnskap om partssamarbeid, organisering og mobilisering er nyttige virkemidler for å få bred folkelig støtte for endringer som kommer som en følge av klimatilpasninger. Det er opplagt at folkelig støtte gir politikere handlingsrom og mot til å ta upopulære, men nødvendige beslutninger, sier Bjergene. Han er fagsjef i hovedorganisasjonen Unio, og medforfatter av boka «Klimavennlige handlinger på arbeidsplassen», som lanseres i disse dager. Bjergene er overbevist om at fagbevegelsen spiller en viktig rolle i utformingen av framtidas klimavennlige samfunn. Målsettingen om et karbonnøytralt samfunn fører med seg behov for store omstillinger og tilpasninger i arbeidslivet. Fagforeningene krever en rettferdig omstilling som tar hensyn til arbeidstakere og faglige rettigheter. Ikke minst vil vi ha en omstilling som gir gode og mange nok grønne, miljøvennlige jobber, forteller han. Bjergene har i flere år vært engasjert i fagforeningenes rolle i klimaarbeidet. Han har ikke vært alene, i løpet av de siste årene har flere fagforeninger begynt å engasjere seg i klimaarbeidet. I sommer kom Nordiske faglige samorganisasjon (NFS) med en klimarapport om nordisk fagbevegelse sitt arbeid knyttet til klimatoppmøtet i København. I tillegg til Unio er både LO og YS medlemmer i NFS. Det samme er svensk og dansk LO, og ti andre hovedorganisasjoner i Sverige, Danmark, Finland, Island og Grønland. Sammen med Bjergene reiser flere delegater fra NFS til København med ett hovedmål: å sikre tilslutning til kravet om at økningen i den globale temperaturen ikke skal overstige 2 grader. Dernest skal de jobbe for å stokke arbeidstakeres rettigheter inn i klimakabalen. Folkestad til København Unios leder Anders Folkestad har i flere sammenhenger uttrykt at fagbevegelsen har en viktig jobb å gjøre i klimakampen. Han reiser også til toppmøtet i København, for å delta på de siste dagene av konferansen den såkalte «high level session». Det banebrytende med København er at fagbevegelsen aldri har vært så tungt representert og forpliktet seg så bredt for å skape en omstilling i klimavennlig retning. Fagbevegelsen internasjonalt og nasjonalt stiller seg bak offensive og forpliktende krav om utslippsreduksjoner. Utfordringen er å sikre en omstilling som er > 15 Ut_12-19.indd :20:26

16 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 tema.klimapolitikk > Gi politikerne mot Forbruksveksten rettferdig og tar vare på velferden og arbeidstakernes rettigheter. Det er helt avgjørende å skape nye, grønne jobber som danner et økonomisk grunnlag for velferd og arbeidervern, men uten at jobbene ødelegger miljøet, sier Folkestad i en kommentar til Utdanning. Klimavennlige krav En annen side ved fagforeningenes klimaengasjement er at de kan gå i bresjen for en dreining fra tradisjonelle krav som økt lønn til mer klimavennlige krav. Bjergene viser til flere eksempler: I Bjørgvin bispedømme er det for eksempel gjennomført et forsøk med høyere kjøregodtgjørelse ved bruk av sykkel enn bil. Og Yrkestrafikkforbundet i YS har forhandlet fram en avtale som gir høyere lønn til sjåfører som har bestått et kurs i økonomisk kjøring. Tror du Unio kommer til å fremme mer klimavennlige krav ved neste tariffoppgjør? I de pågående hovedavtaleforhandlingene med KS har vi krevd en formulering som sier Én av fem nordmenn tviler En fagforening må gjerne engasjere seg i klimaspørsmålet hvis det føles riktig, sier professor Ole Humlum. Han er blant dem som tviler på at klimaendringene er menneskeskapte. Fagbevegelsen internasjonalt og nasjonalt stiller seg bak offensive og forpliktende krav om utslippsreduksjoner, sier Unio-leder Anders Folketad. Foto: Unio at «partene har en felles forpliktelse til å sørge for at kvalitativt gode tjenester utvikles i samsvar med et ressurs- og energiforbruk som er bærekraftig i forhold til klimautfordringene.», forteller Bjergene. For øvrig henviser han til at det er Utdanningsforbundet som formulerer kravene. > Ole Humlum er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Han administrerer nettstedet I et essay som er publisert der, skriver Humlum at det er fullt mulig at betydningen av CO2 er overdrevet. Dermed kan nåtidens klimaendringer i virkeligheten hovedsakelig skyldes naturlig variasjon. Imidlertid synes han det er uproblematisk at fagforeninger engasjerer seg i klimaarbeid. Det er intet problem dersom ledelsen mener at det er riktig å gjøre det. Fagforeningene er jo underlagt demokratiske regler, så hvis det er slik at en veldig stor del av medlemmene er imot det, vil det stoppe seg selv etter hvert. Hvis jeg skulle være litt kritisk, kunne jeg jo oppfordre fagforeningene til å undersøke selv om det finnes andre holdninger enn dem som FNs klimapanel står for, sier Humlum. Ole Humlum er ikke alene om å mene at klimaendringene er naturlige. Én av fem nordmenn tviler på at vi mennesker selv har forårsaket klimaendringene. Det gjør oss til de sterkeste tvilerne i Norden, ifølge en undersøkelse utført av Userneeds A/S for den nordiske forsikringsbransjen. Blant dansker, svensker og finner er det bare en av ti som tror at klimaendringene først og fremst er et naturlig fenomen. På et tidspunkt må også fagorganisasjonene innstille seg på at forbruket og velstanden har nådd et «nokpunkt». Det er en av utfordringene til Utdanningsforbundet fra Dag Hareide, mangeårig miljøforkjemper og nåværende rektor. > Problemet for fagbevegelsen er at hvis ikke vi tar overskuddet, så tar andre det. Og det skjønner jeg godt. Dersom kapitaleierne tar det, er det ikke sikkert at det brukes noe bedre. Men på et eller annet tidspunkt, og det kan man jo begynne å forberede seg på psykologisk, trenger vi et solidaritetsalternativ som innebærer at man sier at nå har vi nok. Det må vi begynne å snakke om og utvikle en langtidsstrategi, sier Dag Hareide. I første halvdel av 1990-tallet var Hareide generalsekretær i Norges Naturvernforbund. Nå er han rektor ved Nansenskolen på Lillehammer. Han tror ikke teknologiske nyvinninger er nok til å løse klimaproblemene. I tillegg mener han det er nødvendig med en «tilfredshetsrevolusjon» for å sette stopp for forbruksveksten. Dette er ikke noe jeg ønsker. Men hvis man skal fase inn fornybare ressurser, kommer det i mange år til å brukes energi på å produsere vindmøller og nye biler. Det tar lang tid teknologisk å erstatte den forurensende måten vi forbruker på. De eneste gangene det har vist seg mulig å redusere CO2-utslipp, har vært under de økonomiske nedgangstidene i Øst-Europa etter 1989 og til en viss grad i den vestlige verden under finanskrisa. Alle må betale Men er det ikke urimelig at det er lærerne som må betale for syndene i klimapolitikken? Sannsynligvis må vi alle betale for det. Alle i Norge, og det gjelder også lærerne, tilhører de 10 prosent rikeste i verden. Man må begynne å Fakta. Utdanningsforbundet og klimaendringer I løpet av 2010 skal Utdanningsforbundet utvikle en plan for hvordan organisasjonen skal arbeide for å nå viktige mål i klimaog miljøpolitikken. I landsmøtevedtaket heter det at forbundet vil bidra både på vegne av lærere som profesjonelle yrkesutøvere og som ansvarlig samfunnsaktør. Landsmøtet vedtok at Utdanningsforbundet skal arbeide for blant annet: sterkere vektlegging av kunnskap om forholdet mellom ressursbruk og klimaendringer prinsippene «føre var», «forurenser betaler» og bruk av best tilgjengelige teknologi må bli styrende klima- og miljøspørsmål blir en viktig del av dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene verneombudets og tillitsvalgtes hjemmel for å arbeide med det ytre miljøet blir styrka 16 Ut_12-19.indd :20:27

17 sten må stoppes snakke om at det skal skje at man ikke lenger krever stadig mer fordi man vil ha like mye som dem man helst vil sammenligne seg med. Men så lenge det kapitalistiske systemet produserer overskudd, vil vi alltid krangle om hvem som skal få mer. Det er en kortsiktighet som ligger i systemet. Som en som står skolen nær, forsvarer jeg at skolen får mest mulig, men en annen del av meg tenker: «Hvordan går dette på lang sikt?» Vi kan ikke slutte å snakke om dette, selv om vi er opptatt av at lærerne skal ha høyere lønn, poengterer Dag Hareide. Langsiktighet Han mener Utdanningsforbundet og lærerne har en sentral oppgave i å drive opplæring i langsiktig tenkning. Vi står overfor en ny generasjon av miljøproblemer. Den gangen det for eksempel var mye oppmerksomhet rundt utslipp i Mjøsa, var det kort mellom årsak og virkning. I det vi nå står overfor, er det stor avstand mellom årsak og virkning, både i tid og rom. Utslipp av karbondioksid har virkning på våre oldebarns barn. Hamburgeren du spiser, får konsekvenser for tropeskogen. Det gjør det viktig med nye tiltak innen etisk tenkning. I klasserommet innebærer det at det må bli en sterkere vektlegging av langsiktig tekning. Vi må få en ny generasjon som er vant til å tenke etter føre var-prinsippet, sier Hareide. På et tidspunkt må forbruksveksten stoppes, og det vil også få konsekvenser for fagbevegelsens lønnskrav, mener Dag Hareide. Foto: Harald F. Wollebæk Legg press på myndighetene Fagorganisasjoner må være med på å presse myndighetene til en omlegging av klimapolitikken. Og gjennomslagskraften er størst hvis de har feid for egen dør, mener aktivisten Jonathan Neale. > Jonathan Neale, internasjonal sekretær i Campaign against Climate Change, holdt innledningen om klimapolitikken på Utdanningsforbundets landsmøte i begynnelsen av november. Utdanningsforbundet kan for eksempel kreve at nye skolebygg skal slippe ut mye mindre karbondioksid enn i dag, sier Neale til Utdanning. Han mener fagforeningenes erfaring med å mobilisere masser, til å påvirke og til å tenke på kollektive løsninger også gjør dem velegna som pressgruppe i kampen mot klimaendringene. Men Neale har også tro på at klimapolitiske mål vil bli et naturlig tema i tariffoppgjørene. I Storbritannia, der jeg bor, ble helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen et forhandlingstema først på 1970-tallet. Nå er det en del av det juridiske rammeverket for forhandlinger. På samme måte kan klima bli et forhandlingstema, sier Neale. Mobilisering Neale mener det vil ha betydning om fagforeningene sørger for å redusere egne utslipp. Hvis fagforeningene selv har kutta ned på flyreiser og gjort andre klimatiltak, er det lettere å legge press på myndighetene. Men skal ikke fagforeningene først og fremst bruke ressursene sine på kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene sine? Det skal de gjøre, ellers er de ikke lenger fagforeninger. Men i tillegg har fagbevegelsen tradisjon for å kjempe for det den mener er viktige samfunnsmessige mål. Klimaspørsmålet kan ikke være den viktigste saken for en fagorganisasjon. Men det kan være en viktig sak. Erfaringen fra Storbritannia er at når fagorganisasjoner begynner å engasjere seg i miljøspørsmål, aktiviserer de medlemmer som tidligere har vært passive. Så slikt engasjement styrker faktisk fagforbundene og tilfører dem mer ressurser, framholder Jonathan Neale. Vi vil aldri kunne oppnå målene for utslippsreduksjoner ved å basere oss på at arbeiderklassen og middelklassen skal ofre seg, sier Jonathan Neale. Foto: Paal M. Svendsen Trenger ikke ofre seg I motsetning til Dag Hareide mener han ikke veien å gå er å dempe lønnskrav for å dempe forbruksveksten. Vi vil aldri kunne oppnå målene for utslippsreduksjoner ved å basere oss på at arbeiderklassen og middelklassen skal ofre seg. Da må det i så fall starte med de aller rikeste, og det er ikke lærerne. Jeg har mer tro på å satse på en massiv offentlig utbygging av fornybar energi. Det vil skape nye, «grønne» arbeidsplasser, som kan få mange som i dag jobber for elendig lønn, ut av fattigdommen, mener Neale. 17 Ut_12-19.indd :20:30

18 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 tema.klimapolitikk Vektlegg løsninger framfor frykt I kampen mot klimaendringer skal pedagogene både formidle kunnskap og fremme solidaritetstanken, mener Connie Hamre, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane. > Connie Hamre var en av dem som deltok i miljødebatten på Utdanningsforbundets landsmøte. Hun mener lærerne har en viktig oppgave i å fremme nysgjerrighet og tro på løsninger på klimaproblemene i stedet for å skremme elevene. Som utdannere kan vi synliggjøre det som allerede finnes av forskning, kunnskap og teknologi. Men det er også viktig å fremme solidaritetstanken som alternativ til tankegangen om at alt skal være billigst og best for meg, legger hun til. Hun mener også at Utdanningsforbundet kan bli bedre, blant annet når det gjelder reiser. Fylkeskontorene har utstyr for videokonferanser. Kanskje det burde brukes mer? sier Connie Hamre. Påvirke myndighetene Hun synes det er riktig at Utdanningsforbundet bør bruke ressurser på å påvirke myndighetenes klimapolitikk. Gjennom Unio kan vi for eksempel arrangere konferanser om dette temaet og utfordre politikerne. Utfordringene er mange, blant annet den kommunale friheten, som innebærer at alt skal tenkes og gjøres lokalt. Det tror jeg kan føre til opptil mer enn firehundredobbelt arbeid på en del områder, sier Connie Hamre. Hun er enig med Dag Hareide i at det bør startes en diskusjon om når toppen av velstanden og forbruket er nådd, og at det kan få konsekvenser for blant annet lønnskravene. Men dette kan ikke Utdanningsforbundet gjøre alene. Vi kan ikke bygge solidaritet på at Utdanningsforbundet bør bli mer kritisk til egen reisevirksomhet, mener Connie Hamre. Privat foto noen skal få dårlig samvittighet og si: «OK, vi kan i hvert fall». Her må det være styring på nasjonalt nivå og det må være politisk vilje til å ta denne belastningen, understreker Connie Hamre. Det er flott at Utdanningsforbundet vil bruke tyngden sin til å bidra i kampen mot klimaendringer, synes Elin Tegnander (til venstre), Marie Glomsaker og Mahyar Harirchi. Foto: Harald Wollebæk Topp at forbundet tar saken Det er viktig og riktig av Utdanningsforbundet å engasjere seg i klimaspørsmålet, er meldinga fra tre av lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo. > Mahyar Harirchi, Elin Tegnander og Marie Glomsaker er aktive i lokallaget til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, og de synes det er helt på sin plass at forbundet bruker ressurser på klimaspørsmålet. Utdanningsforbundet er en stor organisasjon og har derfor gode påvirkningsmuligheter. Så dette er kjempebra, sier Mahyar Harirchi, som er leder i lokallaget. De tre studentene håper Utdanningsforbundet kan sørge for at kunnskaper om klima får en mer sentral plass, både i lærerutdanninga og i skolen. De er opptatt av hvordan dette skal formidles til elevene på best mulig måte. Hvis noe blir for skummelt, skyver man det ofte bort. Når elevene ser bilder av isbjørner som balanserer på isflak, blir de redde. Derfor er det viktig å fortelle dem at klimaendringene er et problem de kan gjøre noe med, sier Elin Tegnander. Marie Glomsaker mener kunnskap om dette bør integreres i flere fag. Det hører med både i for eksempel samfunnsfag og i religion, livssyn og etikk. Hvis elevene får lære litt om dette i hvert enkelt fag over flere år, vil kunnskapen sitte mye bedre enn om de lærer om det i en kort og intensiv periode. Og når elevene blir bevisst på disse spørsmålene mens de er små, kommer denne bevisstheten til alltid å være en del av dem, påpeker hun. Nå er jo kunnskaper om klimaendringene allerede temmelig godt utbredt. Er det ikke heller mangel på konkrete tiltak som er hovedproblemet? Det er nok begge deler. Men jeg tror mange lærere baserer seg på synsing om hva de tror hjelper, så det er nok et større behov for eksakte kunnskaper. Det bør også være en egen plan over hva elevene skal lære, slik at det ikke blir opp til hver enkelt lærer, sier Marie Glomsaker. De synes det er prisverdig at forbundet vil gjøre noe med sine egne utslipp av gasser som kan endre klimaet. Men å gå foran med å dempe egne lønnskrav er de skeptiske til. Som student vet jeg at det ikke er lett å leve sunt, økologisk og billig. Det viktigste er at man er bevisst på hvordan man bruker pengene sine, mener Elin Tegnander. Mahyar Harirchi, Elin Tegnander og Marie Glomsaker avslører at også Pedagogstudentenes lokallag på Høgskolen i Oslo kommer til å følge opp forbundets grønne satsing. Nå planlegger vi et temamøte om klimaproblematikken, forteller de. 18 Ut_12-19.indd :20:31

19 «Det er vårt ansvar å påvirke myndighetene til å ta de riktige beslutningene.» Mimi Bjerkestrand Utdanningsforbundet har ansvar for å påvirke statsminster Jens Stoltenberg og andre sentrale politikere til å føre en god klimapolitikk, mener påtroppende leder Mimi Bjerkestrand. Foto: Tom-Egil Jensen Vil være en pådriver Vi har ansvar for å påvirke politikerne til å velge rett i klimapolitikken, sier Mimi Bjerkestrand, som tar over som leder i Utdanningsforbundet ved nyttår. Da starter også arbeidet med forbundets plan for innsatsen mot klimaendringer. > Mimi Bjerkestrand understreker at det er for tidlig å si noe mer konkret om hva som bør gjøres. Vi forholder oss til landsmøtevedtaket og skal nå starte det videre arbeidet etter nyttår. Derfor vil jeg ikke forskuttere debatten nå, sier hun. Men Bjerkestrand gjør det klart at klimaspørsmålet blir et av de viktige saksområdene for den nye ledelsen og sentralstyret. Som fagforening har vi et ansvar på vegne av arbeidstakerne og arbeidslivet for å redusere klimaskadelige utslipp. I tillegg skal vi som profesjonsorganisasjon bidra til at medlemmene våre kan formidle viktige holdninger og kunnskaper om dette. Vi skal også rydde opp i vår egen interne virksomhet, sier hun. I sitt innlegg da Utdanningsforbundets landsmøte behandla saken i begynnelsen av november, understreka Mimi Bjerkestrand at klimaendringene er en av de største utfordringene som samfunnet står overfor i årene som kommer. Utdanningsforbundet må engasjere seg, ta ansvar og bidra i klimapolitikken. Den som ikke tar klimapolitikken på alvor, svikter sine medlemmer, sa Bjerkestrand i innlegget. Hva legger du i det? Klimaendringene angår oss alle som samfunnsborgere. Utdanningsforbundet skal være en tydelig samfunnsaktør. Vi skal ikke ha som ambisjon å overta et ansvar som helt klart ligger hos myndighetene, men det er vårt ansvar å påvirke myndighetene til å ta de riktige beslutningene, sier hun. Dag Hareide mener fagorganisasjonene bør starte en debatt om når man har nådd taket på velstand og forbruk, noe som vil få konsekvenser for lønnskravene. Er det på tide å starte en slik debatt i Utdanningsforbundet? Klimautfordringene og forbrukersamfunnet vårt henger tett sammen. Nå er det jo slik at våre medlemmer ikke er lønnsledende, men vi skal også som fagbevegelse ta de perspektivene med oss i diskusjonen framover. Ill.: Jorunn Hanto-Haugse 19 Ut_12-19.indd :20:35

20 Utdanning > nr 22 / 4. desember 2009 litt av hvert. Utdanning ønsker alle lesere en riktig god jul og godt nyttår 2010! Arkivfoto: Kjersti Mosbakk Grammatikk må til > I en doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø har Åsta Haukås undersøkt to grupper tyskstudenter hvor en del fikk språklig innputt mens den andre gruppa fikk både språklig innputt og grammatikkundervisning. Haukås fulgte studentene i åtte måneder og testet deretter tyskkunnskapene i hypotetiske vilkårssetninger. Gruppa som fikk grammatikkundervisning, deltok i et tre timers undervisningsopplegg om tysk konjunktiv og hypotetiske vilkårssetninger. De som mottok grammatikkundervisning, ble signifikant bedre til å vurdere korrektheten i setninger og også til å produsere egne vilkårssetninger. Effekten var tydelig både en uke og fem måneder etter undervisningen. Undervisningen hadde imidlertid ingen positiv effekt på studentenes evne til å oversette norske vilkårssetninger til tysk, sier hun. Av Paal M. Svendsen Fred Fred er å skape og bygge, å trygge oppvekst for kommende slekter, være en vekter. Verne om natur som er oss gitt, innse at noe av vårt også er andres. Fred er å vise empati med dem som fortviler og er redde. Fred er å gi av deg selv og din tid. Fred er gjensidig å tilgi, å være et vi! Fred er å vandre i skogen og lytte til vårbrus og fuglesang. Fred er å bygge på det beste du fant i din barndom en gang. Fred er å kjempe for rettferd med ord og diplomati, løfte en fakkel for frihet og demokrati. Steinar Bråten Tegneserie om Finnmarks-barn > I slutten av oktober presenterte journalist og serieskaper Ingebjørg Jensen sitt nye tegneseriealbum «Flukt og flammer barneskjebner i Finnmark krigsvinteren » blant annet på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest i Finnmark. Den tegnete historien bygger på intervjuer med de tre hovedpersonene fra Sørøya i Vest-Finnmark, på dagboknotater og dokumenter om de store krigsbegivenhetene i krigens sluttfase. Dette er Jensens andre bok i en serie om norske barn under 2. verdenskrig. Den første, «Bomber over barneskolen», handlet om barna som opplevde bombingen av Holen skole på Laksevåg i Bergen 4. oktober Gjennom tegningene forsøker serieskaperen å få fram krigen slik barna opplevde den. Boka bør kunne leses av barn fra 10 år og oppover. Ø E O U R P R O B L E M E R T E M E N D O G N I M U F F E D A P N E B E R Y L L J A L E T E A R D R E I G N I L E D D R O S K S A K O S S B L I R L I T T K R A G K N E E T E O S V I N F E N G T Y T E R R P A M L I V T G O N A G R A E R F I N E S S E D N A N I S B E R Ø R E O O D I G E L S I L U R E R I T A G O E R E L I E R M Y T E E R O D A L E N A S I R E H E N D E L Ø R T A N A S O D A T E L H I G S E G S P I R E O B I L L I O N R O T B E L Ø P A N A T A N A N A S G R E S T Y G T U T M A T T E T E L Kryssordløsning > Vinnerne av høstkryssordet i nr. 17 er: Gunn Skibsrud, Solbergvn. 8, 2040 Kløfta og Anne Berit Lilleengen, Lundheimstien 5, 1636 Gml. Fredrikstad som vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! 20 Ut_20-21litt.indd :21:56