HØRING DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING S FORSLAG TIL REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK FOR PERIODEN

Transkript

1 V/ leder Astrid A Daniloff Håbet 38 Dato 9910 Bjørnevatn 27. jan 2009 Til Direktoratet for Naturforvaltning Miljøverndepartementet Gjenpart Fiskeri og kystdepartementet Sametinget Fylkesmannen i Finnmark Finnmarkseiendommen HØRING DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING S FORSLAG TIL REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK FOR PERIODEN Bakgrunn Stortingsproposisjon (St.prp) nr. 32 ( ) legger klare føringer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk sjøen i kommende fem-års periode. Innspill/merknader I St. prp nr. 32 står det tydelig at: Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper. Moderne forvaltningsprinsipper er i vår terminologi; lokal kunnskap, vitenskap og medvirkning, derfor forventer vi sjølaksefiskerne å bli hørt og at vår lokale kunnskap og medvirkning taes på alvor når DN mottar vårt høringssvar. Sjølaksefiskerne har gjentatte ganger de siste 40-år etterlyst vitenskapelig forskning. Fra Lofoten og nordover langs kysten av Finnmark og Troms har det inntil 2008 ikke vært utført forskningsfangst - kun statistikker, og statistikker er ikke forskning eller viten men antagelser var det første året forskningsfangst ble utøvd i Finnmark, resultatene er ikke klare før i begynnelsen av april 2009, derfor var det grunnleggende feil å regulere sjølaksefisket i Finnmark slik som i 2008, og videre slik DN foreslår for Side 1 av 8

2 Sjølaksefisket i Finnmark har i løpet av en 40-års periode vært utsatt for et grunnløst og nådeløst reguleringsregime utøvd av skiftende Regjeringer gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (DN), feilslåtte reguleringer som mangler sidestykke i norsk forvaltningspolitikk, se grafer/vedlegg 1 og 2 som viser utviklinga for sjølaksefisket, kontra elvefiske. Geografisk er Finnmark landets største fylke og fiskerifylke nr 1, kystlinja fra den russiske grense til Troms grense er 700 kilometer, i tillegg har vi 5 store fjorder (Altafjorden/Porsangerfjorden/Laksefjorden/Tanafjorden/Varangerfjorden) og 4 forholdsvis store fjorder på sørsida av Varangerfjorden. Her ligger den naturlige forklaringa hvorfor Finnmark er det fylket hvor det fangstes mest laks både i elv og sjø. Sjølaksefiskets betydning i kulturen Sjølaksefisket som kultur har stor betydning både for den sjøsamiske befolkning og kyst- og fjordfolket i Finnmark. Det er kulturkollisjoner når sjølaksefisket må vike til fordel for turisme. Antall sjølaksefiskere er sterkt redusert med den begrunnelse at vi beskatter laksen i for stor grad, sjølakefiskerne i Finnmark godtar ikke at vi i fremtiden skal bli tilskuere fordi turistene krever samme rettigheter til vill-laksen som oss som bor fast i fylket. Grunnlaget for å bo langs kysten og ved fjordene er i hovedsak å utøve vår kultur som er fiske og fangst, noe som på flere områder er innskrenket, og flere fjorder er fisketom og økobalansen er fullstendig i ubalanse eller er ikke bærekraftig, se vedlegg 3 eksemplet om Langfjorden. Som en kompensasjon er det et unisont krav at vi fortsatt kan utøve sjølaksefisket og at vi får tilbakeført fisketidene slik vi hadde t o m 2007, fiske med kilenot fra 15. mai til 4. aug og krokgarn fra 1. juni til 15. juli og 4 fiskedager i uka. Når det gjelder årlig ekstra inntekt av sjølaksefisket betyr kroner mye for den enkelte, i kombinasjon med annen næring planlegger og organiserer vi sjølaksefisket i kalde mørke vinterkvelder, slik at alt er klart når våren kommer, og vi har god kunnskap om hvordan tilberede og videreforedle laks og annen fisk (salting/røyking etc), en kulturarv vi etterstreber å videreføre. Når flesteparten av sjølaksefiskerne fjernes med sterke reguleringer, fjernes en kyst- og fjordkultur og en sjøsamisk kultur og kunnskap som har vært utøvd i generasjoner. Det påhviler forvaltningsmyndighetene å utvise stor aktsomhet når det gjelder ytterligere reguleringer for sjølaksefisket. Myndighetene må ta inn over seg og forstå at i Finnmark har vi en annen kultur og tolker verdiskapning på en annen måte enn økonomer og forskere. Vi tenker annerledes enn godt betalte samfunnstopper som vil ta fra oss i Sabmi ekstra utkomme, vi vil kjempe for vår sjøsamiske kultur og kyst- og fjordkultur som er sjølaksefisket. Norge er forpliktet til å verne om denne kulturen, samfunnstopper må ikke glemme sitt eget folk når de streber verden rundt og prater om kultur og folkerettslige konvensjoner. I likhet med annet fiske er sjølaksefisket en av de viktigste faktorene til at folk bor og lever langs kysten og ved fjordene, styrken er menneskene som har arbeid og slitt her i generasjoner, det forplikter Regjering og Storting å ta hensyn til. Trusler mot vill-laksen Myndighetene (inklusive de som sitter både i Regjering og i Storting) må ta inn over seg at sjølaksefisket ikke er en trussel for vill-laksebestanden. Argumentene om å fase ut sjølaksefisket faller på sin egen urimelighet og uvitenhet. Myndighetene må belyse de reelle årsaker til at vill-laksen er truet og kartlegge de faktiske og sanne årsaker. Faktum er at årsaken ligger i: Oppdrettsnæringa Elvefisket Side 2 av 8

3 Tyvfiske Bifangst Predatorer Oppdrettsvirksomhet Gyrodactylus salaris Finnmark har hittil vært forskåna fra at elvene er infisert med Gyrodactiylus Salaris (Gyro), elvene er friske. Gyro infiserte elver er god forklaring hvorfor villaksen er i fare, i tillegg kommer innblanding av rømt oppdrettsfisk En rekke elver sørover i landet ligger brakk/fisketom, og det er brukt utallige millioner på medisinering og fiskesperrer uten ønskelig resultat. Vert for Gyro n, og om hvordan sykdommen er kommet til landet er at Gyro n ble innført fra Sverige med settefisk i laksemærder. Det er overhodet ikke sjølaksefiskerne fra Finnmark eller for så vidt sjølaksefiskere fra andre områder som har knekt en rekke vill-laksestammer fra Troms og sørover langs norskekysten, det er et ansvar oppdrettsnæringa må ta inn i sitt miljøregnskap. I 2008 ble det fanget store mengder oppdrettsfisk i Vestre-Jakobselv (Vadsø kommune), noe som betyr at førevar prinsippet må anvendes snarest mulig også i Varangerområdet. Det er oppdrettsanlegg både i Varangerfjorden og på russisk side. Oppdretterne har et stort miljømessig ansvar når de tildeles konsesjoner og tar i bruk sjøarealer. Det er for lettvint å skyve ansvaret for bevaring av vill-laksestammer over på sjølaksefiskerne, på toppen av at sjølaksefisket i flere tiår har blitt belasta med alle former for innskrenkinger uten at det forgjettede resultatet er oppnådd. Å skyve ansvaret over på denne sårbare lille gruppen er blitt ei sovepute for forvaltningsmyndighetene, sjølaksefisket er bare en liten brikke i det store spillet et hoik i Hadez. Lakselus Det er flere verter for lus, som behandles med forskjellige medisiner uten virkning. Lus i alle størrelser henger fast på laksen og er til stor skade for laksebestanden. ILA-pest Ila tok knekken på lakseoppdrettsnæringa på Færøyene for 4 år siden, og er et kjempeproblem i Chile. I Norge er det laksesæringa i Sør-Troms som har hatt de største problemene, men også andre deler av kysten er utsatt, og det har vist seg at smittet laks er resistent mot medisinering. De miljømessige konsekvensene både hva gjelder ILA og Gyro må belyses i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. Elvefisket Grenseelver og fiskehelse Det er stillstand i forhandlinger med Finland angående Tana- og Neidenvassdraget, finnene fisker hensynsløst i grensevassdragene uten noen former for reguleringer. Norge må gjennom NASCO få finnene til forhandlingsbordet, og ikke bruke NASCO som et middel for å knekke sjølaksefisket og indirekte arbeide for at laksefisket skal flyttes fra sjø til elv - til fordel for kapitalkreftene. I tillegg krever vi at finske myndigheter pålegger sportsfiskere å rense fiskeutstyr før dem kaster ut fiskeredskapene både i Tana- og Neidenvassdragene, på finsk side er det frivillig å rense fiskeutstyr, på norsk side er det påbudt. Hvor mange fiskekort som er solgt på finsk side er foreløpig ikke offentliggjort, Side 3 av 8

4 uoffisielle tall tilsier at fiskere hadde renset fiskeutstyr av de som fisker på finsk side av Tanavassdraget, fiskere hadde ikke renset fiskeutstyr. For Neidenvassdraget er intet antall oppgitt, i tillegg fisker finnene i dette vassdraget hele året, om vinteren under elveisen med garn. Her synliggjøres flere glipp i føre-var prinsippet om vern av vill-laksestammen. Finske myndigheter stiller meget strenge krav ovenfor norske forvaltningsmyndigheter både når det gjelder oppdrett og sjølaksefisket, men tar sjøl ingen grep for å bevare villlaksestammene. I høringen nevnes grenseelvene mot Russland (Grense-Jakobselv og Pasvikvassdraget) i liten grad, fordi her kan både russiske og norske elvefiskere ta ut så mye fangst som ønskelig, det finnes knapt noen avtaler, i alle fall overholdes de ikke. Likevel påstår DN at Russland og EU krever at sjølaksefisket i Finnmark skal reguleres strengt. Skal bare minne om at russerne overhodet ikke ba om tillatelse til å slippe ut pukkellaksen/russelaksen som invaderte norske lakseelver i 1960 årene, fortsatt gyter denne arten av laks i norske elver. Russland spurte heller ikke om tillatelse til å slippe ut kongekrabben som har invadert fjordene først i Varanger-området og senere i hele Finnmark. Dessuten er det merkelig at det skal inngås forhandlinger med Russland og EU for å stanse sjølaksefisket i Finnmark. Norge er ikke medlem verken i EU eller har noe tilknytningsforhold til Russland. Regjering og DN lener seg her til NASCO. Sametinget ved både president og visepresident har tydelig uttrykt at dem støtter sjølaksefisket fullt ut, det samme har Finnmarkseiendommen, de har krevd at fisketidene skal være slik de er i dag, med fisketid fra 15. mai 4 aug og 4 dagers fisketid. Det er da mye mer riktig at Storting, Regjering og DN forholder seg til Sametinget enn å gå i forhandlinger med EU og Russland om sjølaksefisket. Ishavsimperialismen skulle vært avskaffa i mellomkrigsårene men svever fortsatt over oss, det spøkelse skal sjølaksefiskere i Finnmark kjempe for blir historie. Fisket i norske lakseelver Diverse interessenter, sportsfiskeorgianisasjoner etc har gjentatte ganger krevd at sjølaksefisket må reguleres, men unnlater å nevne at sjølaksefisket omtrent er utradert i forhold til bare for noen tiår siden. Elvene er gyte- og oppvekstområde for laks de første 3-4 årene, problemstillingen er at en del av elvefisket foregår inn i laksens gytetid. Kunnskap fra eksempelvis pelagisk fiske er at hvis vernetiltak skal virke må gyte- og oppvekstområder fredes, det er ikke tilfelle med gyteplassene for vill-laksen, den taes på barselsseng. I motsetning til sjølaksefisket har det vært en eksplosiv utvikling i elvefisket med nye rettighetshavere, dvs inntrengere som står for nye fangsmetoder som ikke har historisk tilhørighet i Finnmark. I forhold til Finnmarksloven tilkjennegir de gjennom media at de har som oppgave å motarbeide våre rettigheter og livsform, det er meget ille at sjølaksefiskerne opplever konsekvensen av slike holdninger. Tyvfiske Det må settes inn tiltak for å begrense tyvfiske etter laks både i elv, i elvemunninger og i sjø. Bifangst Det er gammelt nytt at det taes store menger laks som bifangst under loddefisket, sildefisket, seinotfisket og makrellfisket for å nevne noen, fordi laksen eter på noen av disse fiskeartene eller følger åta sammen med annen fisk. Hvorfor nevnes ikke bifangst av laks som en trussel? Er årsaken manglende kunnskap eller motvilje til en helhetlig vurdering? Side 4 av 8

5 Predatorer Lokalt observerer vi tusenvis av laksender som oppholder seg i elvemunninger og eter på smolten når den skal ut i havet, og hundrevis av kobbe som fanger laks både når den går ut av elva om våren og når den noe seinere på sommeren skal opp i elva for å gyte. I Tana-, Neiden- og i Pasvikmunningen går kobben langt opp i elva og tar laks. Predatorer må telle med når det gjelder hva eller hvem som beskatter vill-laksen, det er ikke uten grunn at laksender og kobber oppholder seg i elvemunninger hele sommerhalvåret. Økonomiske konsekvenser Når det gjelder inntekt av sjølaksefisket legger DN seg på samme retorikken og gamle statistikker som ved tidligere høringer, det er ingen nye opplysniger. Vårt tilsvar er at sjølaksefisket utøves ofte i kombinasjon med annen primærnæringsvirksomhet i alle fall her i Finnmark, utøverne er derfor vant med å snu hver stein for å bedre lønnsomheta. Markedsliberalismen passer ikke i Finnmark, fiskarbonden er nåtid og framtid. Sjølaksefisket er derfor en kjærkommen ekstra inntekt for oss som bor langs med kysten og ved fjordene, og mange av sjølaksefiskerne er i tillegg minstepensjonister. De av oss som begynte å fiske med kilenot den 15. mai, og gjennom mange år har levert til lokale fiskemottak, hoteller og restauranter opplevde i 2008 store inntektsreduksjoner, i overkant av 30%. I Øst-Finnmark og i Varangerfjorden med tilstøtende fjorder siger laksen tidlig inn, fisket har derfor starta og avslutta 14 dager tidligere enn lenger vest, følgelig rammes sjølaksefiskerne øst i fylket sterkt av reguleringstiltakene. Kilenotfisket ble i 2008 redusert med 30% og krokgarnfisket med 25%. DN har plikt til å ta inn over seg og skjele til at 75% av sjølaksefiskerne er regulert vekk siden 1998, Regjeringa, Stortinget og DN kan ikke opptre som om disse reguleringene ikke har funnet sted. Påstanden om at de økonomiske tapene for sjølaksefiskerne blir minimale ved ytterligere reguleringer er usant, spørsmålet er hvilke forholdstall som er lagt til grunn. Det er meget urovekkende at alt laksefiske skal overføres til sports-, turist- og fremmedfiskerne, mens vi sjølaksefiskere frarøves rettigheter, ekstra inntekt og nok en gang opplever å bli plassert på sidelinja. Det sier seg sjøl at den bedriftsøkonomiske gevinsten nærmer seg null-punktet, uten at sjølaksefiskerne blir hørt og har mulighet til å påvirke utviklinga. Sjølaksefiskerne ser andre verdier enn kapitalmakta. Kapital har ingen verdi, verdensøkonomien inklusive den norske økonomien er i fritt fall, norske forvaltningsmyndigheter må ta inn over seg og akseptere at folket i Finnmark måler verdiskapning og kulturarv etter en annen skala enn markedsøkonomer. Næringsfiske og fiske etter laks som kulturutøvelse skal prioriteres foran sports-, turist- og fremmedfiske. Beskatning av blandede bestander Sjølaksefiskerne i Finnmark har hele tiden vært kritisk til hvordan ICES og samarbeidspartnere i Norge forholder seg til usikkerhet når det gjelder å vurdere laksebestander. Når DN søker å forvalte laksen på en bærekraftig måte basert på vitenskapelige råd, er det særdeles viktig at grunnlaget er optimalt. Vi stiller spørsmål ved om rådene som er gitt for EU-havet er fulgt, eller er det bare her i Finnmark og i Norge ICES og EU s krav skal innfries. I tillegg skal DN føre forhandlinger med Russland om sjølaksefisket i Finnmark, for oss er det nok en ubegripelig fremgangsmåte. Personlig ble jeg orientert av en journalist om disse hemmelige forhandlingene. I Russland tillates ikke sjølaksefisket eller kystfiske rundt Kolahalvøya fordi området er avgrensa grunnet militær virksomhet. Et nytt begrep er innført som kalles beskatning på blandede bestander, begrepet er tenkt anvendt for å fjerne sjølaksefisket på kysten, når sjølaksefiskerne på kysten er fjerna kommer ganske visst ett nytt og udefinert begrep for å fjerne sjølaksefisket i fjordene. Side 5 av 8

6 Stortinget sier klart at sjølaksefisket må reduseres og sannsynligvis fases ut i enkelte områder. Det eksisterer ingen dokumentasjon eller forskning som tilsier at sjølaksefisket på kysten og i fjordene i stor grad beskatter blandede bestander, ICES må belyse usikkerhet, ellers er rådene deres partisk og politisk var det første året det i Finnmark har vært utøvd forskningsfangst etter vill-laks i sjøen for å avdekke om innblanding av oppdrettsfisk i fangstene, resultatene er ikke klare før i begynnelsen av april Hvis forskningsfangsten prolongeres vil gen-forskning være neste steg, og vi får forhåpentligvis bedre data laksen s fødeelv. De særegne laksestammer beskattes i langt høyere grad i elvene, fordi her fiskes hardt på enkeltstammer som kommer til elvene for å gyte. Vi bare minner om beskatningen av laksestammer i Tana- og Neidenvassdragene hvor tempoet og trykket øker i takt med økningen av turistfisket. Hva er verst? Sjølaksefisket fordeler trykket ved at det fiskes på blandede eller egentlig alle laksebestander, mens elvefisket knekker enkeltbestander, som er den verste forvaltning av vill-laksestammer. I tillegg tillater forvaltningsmyndighetene fang og slipp, en lek og en sport med gytemoden fisk som er innført fra stater hvor laksestammer sannsynligvis er borte for alltid, og for oss i Finnmark en kulturkollisjon og en grådighetskultur vi har vansker med å ta inn over oss og akseptere. Vi undrer hvilke kilder det er som feil-informerer Stortingsrepresentantene og DN om sjølaksefisket, det er i alle fall ingen av sjølaksefiskerorganisasjonene. Sentrale politikerne og DN holder kontinuerlig fokus på strengere reguleringer inne sjølaksefisket, et middel for å få radert oss vekk, og for å vise NASCO at de tar noen grep. De tar ikke hensyn verken til lover eller forordninger, vi er utrolig spent på om DN tar hensyn til Sametinget s anbefalinger. Hvorfor reguleres ikke elvefisket i samme målestokk som sjølaksefisket? I NOU 1999:Til laks åt alle kan ingen gjera, slås det fast at det må være samsvar mellom reguleringer i elv og reguleringer i sjø. Hvorfor tas ikke denne setningen til etterretning og etterleves av DN og Stortinget, er det fordi den ikke er i tråd med reguleringspolitikken som flagges? Hva er forskjellen mellom å ha rett til fiske i sjøen kontra rett til fiske i elv etter laks? Hvorfor gis elvefiskerne en eksklusiv rett til fangst av vill-laks uavhengig av hvor i verden de kommer fra? Finnmark er blitt en arena for turister, mens vi som bor her blir tilskuere. I disse nedgangstider kan fiske etter laks i sjøen gi nødvendig innkomme for flere av oss som bor langs kysten og ve fjordene. Vi kan ikke bare sitte her uvirksom, vi er så forferdelig lei av den totalitære sentralstyringa vi utsettes for. Tida da vi sto med lua i handa og ba om almisser er historie, vi finner oss ikke lenger i å bli behandla som småkårsfolk. Hvorfor forsetter DN og regulantene den samme politikken ved at det er fangstene i sjø som må reduseres mer enn fangstene i elvene? Med jevne mellomrom flagges med store bokstaver noen ørsmå og lite synlige reguleringer i elvene. Innfør samme reguleringsregime i elvene i 40 år fremover slik det har vært for sjølaksefisket. Historisk ble laksen mest beskatta i sjøen, uten at dette var en trussel for villlaksen (enkeltbestander eller blanda bestander) Fisketider Under møtet i Trondheim i oktober 2008, stilte DN spørsmål om fisketidene slik de var for 2008 skulle gjelde også i 2009, sjølaksefiskerorganisasjonene protesterte kraftig, DN vet meget vel hva vi mener. I tillegg gir DN feilinformasjon i høringen, sitat fra side 4 første avsnitt; Direktoratets retningslinjer for regulering av fisket i kommende fem-års periode ble lagt fram på samarbeidsmøte om lakseforvaltning i begynnelsen av oktober og fikk tilslutning Side 6 av 8

7 fra samtlige delegater på møtet unntatt Norges grunneigar- og sjølaksefiskarlag. sitat slutt. DN har i høringa uvisst av hvilken årsak unnlatt å nevne at også sjølaksefiskerorganisasjonene fra Finnmark under møtet klart sa fra at vi var og er sterkt imot reguleringsforslagene, for å presisere - vi deltok også på samarbeidsmøtet. Er det fortsatt noen som har vansker med å akseptere at også vi er part i beslutningsprosesser når det gjelder sjølaksefisket? Det var Norske lakseelver som støttet DNs forslag og de fikk gjennomslag, mens samtlige sjølaksefiskerorganisasjoner ble overkjørt uten noen form for forhandlinger. Det er lett å se at en slik disiplin og totalitær fremgangsmåte skaper konflikter. Hvis reguleringsforslaget og skremselspropagandaen om vill-laksen skal virke troverdig, må DN pålegge samme reguleringsregime i elv slik de har gjort i sjø de siste 40 år. Rå makt må brukes ovenfor andre enn bare sjølaksefiskerne. Husk at makt skal utøves rettferdig! Kongelig resolusjon, internasjonale konvensjoner, NOU er og Finnmarkskommisjonen Sjølaksefiskerne har i flere sammenhenger blant annet i møter med DN henvist til lover, resolusjoner, konvensjoner, NOU er og Finnmarkskommisjonen, uten at vi er blitt tatt på alvor. DN svarer med at det er dem som myndighet som avgjør hvilke lover som skal anvendes. DN medgir at vi har rettigheter, men sjølaksefiskerne i Finnmark kan ifølge DN ikke kreve noen særrettigheter, en avklaring om lovverket er derfor tvingende nødvendig. Nedenfor henviser vi til følgende; 1. Kongelig resolusjon av 27. mai 1775 Kongelig resolusjon av 27. mai 1775, ang Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammensted, jeg siterer: De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Bruk. Vi har bedt om at Kongelig resolusjon av 1775 blir tolket juridisk, hvem har retten til laksen i sjøen og i elvene i Finnmark? Uten juridisk ekspertise har vi tolket loven slik; loven gir oss som bor i Finnmark fortrinnsrett til fisken i havet og i elvene, det er fremmedfiskerne som må vike og strengt reguleres. Denne loven som spesifikt gjelder for Finnmark, forplikter forvaltningsmyndighetene å følge. 2. FNs Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 26, 27 og 47, konvensjonen gir oss rettigheter, vi skal ikke berøves for rettigheter. 3. ILO-konvensjonen 169 artikkel 4 og 6 Videre viser vi til ILO- konvensjonen nr 169 art 6 gir oss konsultasjonsrett, dette har vi nettopp fått bekreftet fra Sametinget. 4. Lokal kunnskap I 2008 forventer vi at et forvaltningsorgan som bygger sine vurderinger på et vitenskapelig grunnlag, også trekker inn lokal og tradisjonell kunnskap som en del av grunnlaget for sine forslag. I den forbindelse minner vi om de nye forskningstekniske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi, som ble vedtatt i september Pkt 17. i dette dokumentet er en oppfordring om at forskeren.bør der hvor det er naturlig, søke å integrere og respektere alternative kunnskapskilder slik som tradisjonell kunnskap. Videre heter det at Lokal Side 7 av 8

8 kunnskap kan i mange tilfeller utdype og forbedre forskningsresultatene ettersom den er basert på lang tids erfaring. Det er vanskelig å se at denne oppfordringa er fulgt av forskjellige myndigheter og forvaltningsorgan. 5. NOU:2008;5 Retten til fiske i havet utafor Finnmark Sjølaksefiskerne i Finnmark setter sin lit til NOU:2008;5. Vi føler det som naturlig at sjølaksefisket i Finnmark juridisk innlemmes i denne prosessen. NOU en slår fast en gammel rett som forhåpentligvis gir ny politikk og som også må gjelde for sjølaksefisket. En gammel rett utløser nå forslag om en ny lov, en ny fiskerisone og et nytt forvaltningsorgan. Nå endres spillereglene i kampen om fisken i Finnmark. Det innføres en ny lov om retten til fiske i havet utenfor Finnmark (finnmarksfiskeloven). Den fastslår at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Alle reguleringer i sjølaksefisket må stanses inntil loven med forskrifter er vedtatt i Stortinget. 6. Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen er ganske nylig oppnevnt, og vi vil konsultere kommisjonen for mulige avklaringer om våre rettigheter. Oppsummering Det må tas hensyn til at; Finnmark er fiskerifylke nr 1, vi bor ved verdens beste fiskeplass Bosetning, kyst- og fjordkulturen og den sjøsamiske kulturen som har vært utøvd gjennom generasjoner må opprettholdes. Det er andre farer som truer vill-laksen enn sjølaksefiskerne som oppdrett, elvefisket på gytemoden fisk, tyvfiske, bifangst, predatorer Sjølaksefiskerne måler verdiskapning og kulturarv etter en annen skala enn markedsøkonomer Det er mye verre å beskatte enkeltbestander i elv enn blandede bestander i sjø Sjølaksefiskerne i Finnmark krever; Fisketid fra 15. mai til 4. aug - og 4 døgns ukentlig fisketid fra mandag kl 1800 til fredag kl 1800 Kongelig resolusjon, FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ILO-konvensjon nr 169, lokal kunnskap, Retten til fiske i havet utafor Finnmark og Finnmarkskommisjonens vurderinger av våre rettigheter. Vi kjemper for en levende kyst- og fjordkultur og levende sjøsamiske bygder med lys i husan, fisk i garnan og fisk på hjellan, og et fortsatt levende sjølaksefiske. Vi tillater oss ikke å gi opp håpet - og jeg tillater meg nok en gang å sitere fra Nordland s trompet av Petter Dass slik skal ikke framtida bli for Finnmark; All Hytter er raadnet, al Gjelder nedkast Man seer der ey Jægter ey Syler ey Mast Ret ligesom Landet var øde Astrid A Daniloff/ Leder Sør-Varanger sjølaksefiskarlag og felles representant for sjølaksefiskerne i Finnmark Side 8 av 8

9 UTTAK AV LAKS I SJØEN (tonn) Les hva disse grafene forteller oss om uttak av laks i sjø og elv i perioden kilde er SSB. Hvis uttaket i elv er redusert i årene finnes det sikkert ei forklaring, sannsynligvis underrapportering. Smålakseelver i Sør-Varanger blei stengt i 2008 fordi det ikke var rapportert fangster der i flere sesonger. Vedlegg; 1

10 UTTAK AV LAKS I NORSKE ELVER (tonn) toreforsberg@hotmail.com Kilde: SSB Vedlegg; 2

11 Langfjorden Fra Langfjorden (bilde), en 20 km lang fjord som strekker seg fra Kirkenes og innover mot Pasvikdalen, var det flere fjordfiskere som leverte enten til fiskemottak i Kirkenes eller direkte til kundene slik fiskerne gjorde helt fram til årene. Langfjorden er nå stengt av slamutslipp fra Syd-Varanger, se vedlagte bilde av slambanken. Før Sydvaranger tetta fjorden var den 400 m bred og 60 m dyp, nå er det så vidt åpning med 1 m dybde og 40 m bredde ved fjære sjø, siden 1996 har det ikke vært drift og utslipp av slam i fjorden. De store og dype fjordene utafor Kirkenes har vært fisketomme i mange år, men i 2008 opplevde vi som fortsatt fisker å få fisk på yttersida av slambanken. Vi tror derfor at stopp av utslipp fra Sydvaranger kan være årsaken til at fisken har sige inn mot slambanken, fjorden er ikke grumsete. Driften og utslippene fra Sydvaranger til fjorden tar til igjen i 2009, det er uforståelig at myndighetene nok en gang tillater utslipp av boreslam i fjorden. I tiden Sydvaranger slapp slam i fjorden var det ikke mulig på grunn av forstyrrelser og boreslam som flaut i havet, å bruke ekkolodd fra Kirkenes og ut til Varangerfjorden. Utslippet av slam har ført til at Langfjorden ved innløpet er blitt en terskel- og brakkvannsfjord, fisk og sild går opp mot slambanken og snur på yttersida. Langfjorden var en fiskerik fjord, en gyte- og oppvekstfjord for alle fiskeslag inntil Sydvaranger ASA tettet den igjen. I våre øyne er dette miljøkriminalitet, og bryter med Grunnlovens 110 (Sameparagrafen). Sør-Varanger sjølaksefiskarlag har i flere sammenhenger bedt om at Slambanken mudres og spunses ved at det åpnes ei renne slik at fisk kan gå inn og at båter kan passere. Innløpet til Langfjorden (det er fjære sjø) og utslippene fra Syd-Varanger som stenger fjorden Vedlegg 3