HØRING DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING S FORSLAG TIL REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK FOR PERIODEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRING DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING S FORSLAG TIL REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK FOR PERIODEN 2008 2012"

Transkript

1 V/ leder Astrid A Daniloff Håbet 38 Dato 9910 Bjørnevatn 27. jan 2009 Til Direktoratet for Naturforvaltning Miljøverndepartementet Gjenpart Fiskeri og kystdepartementet Sametinget Fylkesmannen i Finnmark Finnmarkseiendommen HØRING DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING S FORSLAG TIL REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK FOR PERIODEN Bakgrunn Stortingsproposisjon (St.prp) nr. 32 ( ) legger klare føringer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk sjøen i kommende fem-års periode. Innspill/merknader I St. prp nr. 32 står det tydelig at: Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper. Moderne forvaltningsprinsipper er i vår terminologi; lokal kunnskap, vitenskap og medvirkning, derfor forventer vi sjølaksefiskerne å bli hørt og at vår lokale kunnskap og medvirkning taes på alvor når DN mottar vårt høringssvar. Sjølaksefiskerne har gjentatte ganger de siste 40-år etterlyst vitenskapelig forskning. Fra Lofoten og nordover langs kysten av Finnmark og Troms har det inntil 2008 ikke vært utført forskningsfangst - kun statistikker, og statistikker er ikke forskning eller viten men antagelser var det første året forskningsfangst ble utøvd i Finnmark, resultatene er ikke klare før i begynnelsen av april 2009, derfor var det grunnleggende feil å regulere sjølaksefisket i Finnmark slik som i 2008, og videre slik DN foreslår for Side 1 av 8

2 Sjølaksefisket i Finnmark har i løpet av en 40-års periode vært utsatt for et grunnløst og nådeløst reguleringsregime utøvd av skiftende Regjeringer gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (DN), feilslåtte reguleringer som mangler sidestykke i norsk forvaltningspolitikk, se grafer/vedlegg 1 og 2 som viser utviklinga for sjølaksefisket, kontra elvefiske. Geografisk er Finnmark landets største fylke og fiskerifylke nr 1, kystlinja fra den russiske grense til Troms grense er 700 kilometer, i tillegg har vi 5 store fjorder (Altafjorden/Porsangerfjorden/Laksefjorden/Tanafjorden/Varangerfjorden) og 4 forholdsvis store fjorder på sørsida av Varangerfjorden. Her ligger den naturlige forklaringa hvorfor Finnmark er det fylket hvor det fangstes mest laks både i elv og sjø. Sjølaksefiskets betydning i kulturen Sjølaksefisket som kultur har stor betydning både for den sjøsamiske befolkning og kyst- og fjordfolket i Finnmark. Det er kulturkollisjoner når sjølaksefisket må vike til fordel for turisme. Antall sjølaksefiskere er sterkt redusert med den begrunnelse at vi beskatter laksen i for stor grad, sjølakefiskerne i Finnmark godtar ikke at vi i fremtiden skal bli tilskuere fordi turistene krever samme rettigheter til vill-laksen som oss som bor fast i fylket. Grunnlaget for å bo langs kysten og ved fjordene er i hovedsak å utøve vår kultur som er fiske og fangst, noe som på flere områder er innskrenket, og flere fjorder er fisketom og økobalansen er fullstendig i ubalanse eller er ikke bærekraftig, se vedlegg 3 eksemplet om Langfjorden. Som en kompensasjon er det et unisont krav at vi fortsatt kan utøve sjølaksefisket og at vi får tilbakeført fisketidene slik vi hadde t o m 2007, fiske med kilenot fra 15. mai til 4. aug og krokgarn fra 1. juni til 15. juli og 4 fiskedager i uka. Når det gjelder årlig ekstra inntekt av sjølaksefisket betyr kroner mye for den enkelte, i kombinasjon med annen næring planlegger og organiserer vi sjølaksefisket i kalde mørke vinterkvelder, slik at alt er klart når våren kommer, og vi har god kunnskap om hvordan tilberede og videreforedle laks og annen fisk (salting/røyking etc), en kulturarv vi etterstreber å videreføre. Når flesteparten av sjølaksefiskerne fjernes med sterke reguleringer, fjernes en kyst- og fjordkultur og en sjøsamisk kultur og kunnskap som har vært utøvd i generasjoner. Det påhviler forvaltningsmyndighetene å utvise stor aktsomhet når det gjelder ytterligere reguleringer for sjølaksefisket. Myndighetene må ta inn over seg og forstå at i Finnmark har vi en annen kultur og tolker verdiskapning på en annen måte enn økonomer og forskere. Vi tenker annerledes enn godt betalte samfunnstopper som vil ta fra oss i Sabmi ekstra utkomme, vi vil kjempe for vår sjøsamiske kultur og kyst- og fjordkultur som er sjølaksefisket. Norge er forpliktet til å verne om denne kulturen, samfunnstopper må ikke glemme sitt eget folk når de streber verden rundt og prater om kultur og folkerettslige konvensjoner. I likhet med annet fiske er sjølaksefisket en av de viktigste faktorene til at folk bor og lever langs kysten og ved fjordene, styrken er menneskene som har arbeid og slitt her i generasjoner, det forplikter Regjering og Storting å ta hensyn til. Trusler mot vill-laksen Myndighetene (inklusive de som sitter både i Regjering og i Storting) må ta inn over seg at sjølaksefisket ikke er en trussel for vill-laksebestanden. Argumentene om å fase ut sjølaksefisket faller på sin egen urimelighet og uvitenhet. Myndighetene må belyse de reelle årsaker til at vill-laksen er truet og kartlegge de faktiske og sanne årsaker. Faktum er at årsaken ligger i: Oppdrettsnæringa Elvefisket Side 2 av 8

3 Tyvfiske Bifangst Predatorer Oppdrettsvirksomhet Gyrodactylus salaris Finnmark har hittil vært forskåna fra at elvene er infisert med Gyrodactiylus Salaris (Gyro), elvene er friske. Gyro infiserte elver er god forklaring hvorfor villaksen er i fare, i tillegg kommer innblanding av rømt oppdrettsfisk En rekke elver sørover i landet ligger brakk/fisketom, og det er brukt utallige millioner på medisinering og fiskesperrer uten ønskelig resultat. Vert for Gyro n, og om hvordan sykdommen er kommet til landet er at Gyro n ble innført fra Sverige med settefisk i laksemærder. Det er overhodet ikke sjølaksefiskerne fra Finnmark eller for så vidt sjølaksefiskere fra andre områder som har knekt en rekke vill-laksestammer fra Troms og sørover langs norskekysten, det er et ansvar oppdrettsnæringa må ta inn i sitt miljøregnskap. I 2008 ble det fanget store mengder oppdrettsfisk i Vestre-Jakobselv (Vadsø kommune), noe som betyr at førevar prinsippet må anvendes snarest mulig også i Varangerområdet. Det er oppdrettsanlegg både i Varangerfjorden og på russisk side. Oppdretterne har et stort miljømessig ansvar når de tildeles konsesjoner og tar i bruk sjøarealer. Det er for lettvint å skyve ansvaret for bevaring av vill-laksestammer over på sjølaksefiskerne, på toppen av at sjølaksefisket i flere tiår har blitt belasta med alle former for innskrenkinger uten at det forgjettede resultatet er oppnådd. Å skyve ansvaret over på denne sårbare lille gruppen er blitt ei sovepute for forvaltningsmyndighetene, sjølaksefisket er bare en liten brikke i det store spillet et hoik i Hadez. Lakselus Det er flere verter for lus, som behandles med forskjellige medisiner uten virkning. Lus i alle størrelser henger fast på laksen og er til stor skade for laksebestanden. ILA-pest Ila tok knekken på lakseoppdrettsnæringa på Færøyene for 4 år siden, og er et kjempeproblem i Chile. I Norge er det laksesæringa i Sør-Troms som har hatt de største problemene, men også andre deler av kysten er utsatt, og det har vist seg at smittet laks er resistent mot medisinering. De miljømessige konsekvensene både hva gjelder ILA og Gyro må belyses i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. Elvefisket Grenseelver og fiskehelse Det er stillstand i forhandlinger med Finland angående Tana- og Neidenvassdraget, finnene fisker hensynsløst i grensevassdragene uten noen former for reguleringer. Norge må gjennom NASCO få finnene til forhandlingsbordet, og ikke bruke NASCO som et middel for å knekke sjølaksefisket og indirekte arbeide for at laksefisket skal flyttes fra sjø til elv - til fordel for kapitalkreftene. I tillegg krever vi at finske myndigheter pålegger sportsfiskere å rense fiskeutstyr før dem kaster ut fiskeredskapene både i Tana- og Neidenvassdragene, på finsk side er det frivillig å rense fiskeutstyr, på norsk side er det påbudt. Hvor mange fiskekort som er solgt på finsk side er foreløpig ikke offentliggjort, Side 3 av 8

4 uoffisielle tall tilsier at fiskere hadde renset fiskeutstyr av de som fisker på finsk side av Tanavassdraget, fiskere hadde ikke renset fiskeutstyr. For Neidenvassdraget er intet antall oppgitt, i tillegg fisker finnene i dette vassdraget hele året, om vinteren under elveisen med garn. Her synliggjøres flere glipp i føre-var prinsippet om vern av vill-laksestammen. Finske myndigheter stiller meget strenge krav ovenfor norske forvaltningsmyndigheter både når det gjelder oppdrett og sjølaksefisket, men tar sjøl ingen grep for å bevare villlaksestammene. I høringen nevnes grenseelvene mot Russland (Grense-Jakobselv og Pasvikvassdraget) i liten grad, fordi her kan både russiske og norske elvefiskere ta ut så mye fangst som ønskelig, det finnes knapt noen avtaler, i alle fall overholdes de ikke. Likevel påstår DN at Russland og EU krever at sjølaksefisket i Finnmark skal reguleres strengt. Skal bare minne om at russerne overhodet ikke ba om tillatelse til å slippe ut pukkellaksen/russelaksen som invaderte norske lakseelver i 1960 årene, fortsatt gyter denne arten av laks i norske elver. Russland spurte heller ikke om tillatelse til å slippe ut kongekrabben som har invadert fjordene først i Varanger-området og senere i hele Finnmark. Dessuten er det merkelig at det skal inngås forhandlinger med Russland og EU for å stanse sjølaksefisket i Finnmark. Norge er ikke medlem verken i EU eller har noe tilknytningsforhold til Russland. Regjering og DN lener seg her til NASCO. Sametinget ved både president og visepresident har tydelig uttrykt at dem støtter sjølaksefisket fullt ut, det samme har Finnmarkseiendommen, de har krevd at fisketidene skal være slik de er i dag, med fisketid fra 15. mai 4 aug og 4 dagers fisketid. Det er da mye mer riktig at Storting, Regjering og DN forholder seg til Sametinget enn å gå i forhandlinger med EU og Russland om sjølaksefisket. Ishavsimperialismen skulle vært avskaffa i mellomkrigsårene men svever fortsatt over oss, det spøkelse skal sjølaksefiskere i Finnmark kjempe for blir historie. Fisket i norske lakseelver Diverse interessenter, sportsfiskeorgianisasjoner etc har gjentatte ganger krevd at sjølaksefisket må reguleres, men unnlater å nevne at sjølaksefisket omtrent er utradert i forhold til bare for noen tiår siden. Elvene er gyte- og oppvekstområde for laks de første 3-4 årene, problemstillingen er at en del av elvefisket foregår inn i laksens gytetid. Kunnskap fra eksempelvis pelagisk fiske er at hvis vernetiltak skal virke må gyte- og oppvekstområder fredes, det er ikke tilfelle med gyteplassene for vill-laksen, den taes på barselsseng. I motsetning til sjølaksefisket har det vært en eksplosiv utvikling i elvefisket med nye rettighetshavere, dvs inntrengere som står for nye fangsmetoder som ikke har historisk tilhørighet i Finnmark. I forhold til Finnmarksloven tilkjennegir de gjennom media at de har som oppgave å motarbeide våre rettigheter og livsform, det er meget ille at sjølaksefiskerne opplever konsekvensen av slike holdninger. Tyvfiske Det må settes inn tiltak for å begrense tyvfiske etter laks både i elv, i elvemunninger og i sjø. Bifangst Det er gammelt nytt at det taes store menger laks som bifangst under loddefisket, sildefisket, seinotfisket og makrellfisket for å nevne noen, fordi laksen eter på noen av disse fiskeartene eller følger åta sammen med annen fisk. Hvorfor nevnes ikke bifangst av laks som en trussel? Er årsaken manglende kunnskap eller motvilje til en helhetlig vurdering? Side 4 av 8

5 Predatorer Lokalt observerer vi tusenvis av laksender som oppholder seg i elvemunninger og eter på smolten når den skal ut i havet, og hundrevis av kobbe som fanger laks både når den går ut av elva om våren og når den noe seinere på sommeren skal opp i elva for å gyte. I Tana-, Neiden- og i Pasvikmunningen går kobben langt opp i elva og tar laks. Predatorer må telle med når det gjelder hva eller hvem som beskatter vill-laksen, det er ikke uten grunn at laksender og kobber oppholder seg i elvemunninger hele sommerhalvåret. Økonomiske konsekvenser Når det gjelder inntekt av sjølaksefisket legger DN seg på samme retorikken og gamle statistikker som ved tidligere høringer, det er ingen nye opplysniger. Vårt tilsvar er at sjølaksefisket utøves ofte i kombinasjon med annen primærnæringsvirksomhet i alle fall her i Finnmark, utøverne er derfor vant med å snu hver stein for å bedre lønnsomheta. Markedsliberalismen passer ikke i Finnmark, fiskarbonden er nåtid og framtid. Sjølaksefisket er derfor en kjærkommen ekstra inntekt for oss som bor langs med kysten og ved fjordene, og mange av sjølaksefiskerne er i tillegg minstepensjonister. De av oss som begynte å fiske med kilenot den 15. mai, og gjennom mange år har levert til lokale fiskemottak, hoteller og restauranter opplevde i 2008 store inntektsreduksjoner, i overkant av 30%. I Øst-Finnmark og i Varangerfjorden med tilstøtende fjorder siger laksen tidlig inn, fisket har derfor starta og avslutta 14 dager tidligere enn lenger vest, følgelig rammes sjølaksefiskerne øst i fylket sterkt av reguleringstiltakene. Kilenotfisket ble i 2008 redusert med 30% og krokgarnfisket med 25%. DN har plikt til å ta inn over seg og skjele til at 75% av sjølaksefiskerne er regulert vekk siden 1998, Regjeringa, Stortinget og DN kan ikke opptre som om disse reguleringene ikke har funnet sted. Påstanden om at de økonomiske tapene for sjølaksefiskerne blir minimale ved ytterligere reguleringer er usant, spørsmålet er hvilke forholdstall som er lagt til grunn. Det er meget urovekkende at alt laksefiske skal overføres til sports-, turist- og fremmedfiskerne, mens vi sjølaksefiskere frarøves rettigheter, ekstra inntekt og nok en gang opplever å bli plassert på sidelinja. Det sier seg sjøl at den bedriftsøkonomiske gevinsten nærmer seg null-punktet, uten at sjølaksefiskerne blir hørt og har mulighet til å påvirke utviklinga. Sjølaksefiskerne ser andre verdier enn kapitalmakta. Kapital har ingen verdi, verdensøkonomien inklusive den norske økonomien er i fritt fall, norske forvaltningsmyndigheter må ta inn over seg og akseptere at folket i Finnmark måler verdiskapning og kulturarv etter en annen skala enn markedsøkonomer. Næringsfiske og fiske etter laks som kulturutøvelse skal prioriteres foran sports-, turist- og fremmedfiske. Beskatning av blandede bestander Sjølaksefiskerne i Finnmark har hele tiden vært kritisk til hvordan ICES og samarbeidspartnere i Norge forholder seg til usikkerhet når det gjelder å vurdere laksebestander. Når DN søker å forvalte laksen på en bærekraftig måte basert på vitenskapelige råd, er det særdeles viktig at grunnlaget er optimalt. Vi stiller spørsmål ved om rådene som er gitt for EU-havet er fulgt, eller er det bare her i Finnmark og i Norge ICES og EU s krav skal innfries. I tillegg skal DN føre forhandlinger med Russland om sjølaksefisket i Finnmark, for oss er det nok en ubegripelig fremgangsmåte. Personlig ble jeg orientert av en journalist om disse hemmelige forhandlingene. I Russland tillates ikke sjølaksefisket eller kystfiske rundt Kolahalvøya fordi området er avgrensa grunnet militær virksomhet. Et nytt begrep er innført som kalles beskatning på blandede bestander, begrepet er tenkt anvendt for å fjerne sjølaksefisket på kysten, når sjølaksefiskerne på kysten er fjerna kommer ganske visst ett nytt og udefinert begrep for å fjerne sjølaksefisket i fjordene. Side 5 av 8

6 Stortinget sier klart at sjølaksefisket må reduseres og sannsynligvis fases ut i enkelte områder. Det eksisterer ingen dokumentasjon eller forskning som tilsier at sjølaksefisket på kysten og i fjordene i stor grad beskatter blandede bestander, ICES må belyse usikkerhet, ellers er rådene deres partisk og politisk var det første året det i Finnmark har vært utøvd forskningsfangst etter vill-laks i sjøen for å avdekke om innblanding av oppdrettsfisk i fangstene, resultatene er ikke klare før i begynnelsen av april Hvis forskningsfangsten prolongeres vil gen-forskning være neste steg, og vi får forhåpentligvis bedre data laksen s fødeelv. De særegne laksestammer beskattes i langt høyere grad i elvene, fordi her fiskes hardt på enkeltstammer som kommer til elvene for å gyte. Vi bare minner om beskatningen av laksestammer i Tana- og Neidenvassdragene hvor tempoet og trykket øker i takt med økningen av turistfisket. Hva er verst? Sjølaksefisket fordeler trykket ved at det fiskes på blandede eller egentlig alle laksebestander, mens elvefisket knekker enkeltbestander, som er den verste forvaltning av vill-laksestammer. I tillegg tillater forvaltningsmyndighetene fang og slipp, en lek og en sport med gytemoden fisk som er innført fra stater hvor laksestammer sannsynligvis er borte for alltid, og for oss i Finnmark en kulturkollisjon og en grådighetskultur vi har vansker med å ta inn over oss og akseptere. Vi undrer hvilke kilder det er som feil-informerer Stortingsrepresentantene og DN om sjølaksefisket, det er i alle fall ingen av sjølaksefiskerorganisasjonene. Sentrale politikerne og DN holder kontinuerlig fokus på strengere reguleringer inne sjølaksefisket, et middel for å få radert oss vekk, og for å vise NASCO at de tar noen grep. De tar ikke hensyn verken til lover eller forordninger, vi er utrolig spent på om DN tar hensyn til Sametinget s anbefalinger. Hvorfor reguleres ikke elvefisket i samme målestokk som sjølaksefisket? I NOU 1999:Til laks åt alle kan ingen gjera, slås det fast at det må være samsvar mellom reguleringer i elv og reguleringer i sjø. Hvorfor tas ikke denne setningen til etterretning og etterleves av DN og Stortinget, er det fordi den ikke er i tråd med reguleringspolitikken som flagges? Hva er forskjellen mellom å ha rett til fiske i sjøen kontra rett til fiske i elv etter laks? Hvorfor gis elvefiskerne en eksklusiv rett til fangst av vill-laks uavhengig av hvor i verden de kommer fra? Finnmark er blitt en arena for turister, mens vi som bor her blir tilskuere. I disse nedgangstider kan fiske etter laks i sjøen gi nødvendig innkomme for flere av oss som bor langs kysten og ve fjordene. Vi kan ikke bare sitte her uvirksom, vi er så forferdelig lei av den totalitære sentralstyringa vi utsettes for. Tida da vi sto med lua i handa og ba om almisser er historie, vi finner oss ikke lenger i å bli behandla som småkårsfolk. Hvorfor forsetter DN og regulantene den samme politikken ved at det er fangstene i sjø som må reduseres mer enn fangstene i elvene? Med jevne mellomrom flagges med store bokstaver noen ørsmå og lite synlige reguleringer i elvene. Innfør samme reguleringsregime i elvene i 40 år fremover slik det har vært for sjølaksefisket. Historisk ble laksen mest beskatta i sjøen, uten at dette var en trussel for villlaksen (enkeltbestander eller blanda bestander) Fisketider Under møtet i Trondheim i oktober 2008, stilte DN spørsmål om fisketidene slik de var for 2008 skulle gjelde også i 2009, sjølaksefiskerorganisasjonene protesterte kraftig, DN vet meget vel hva vi mener. I tillegg gir DN feilinformasjon i høringen, sitat fra side 4 første avsnitt; Direktoratets retningslinjer for regulering av fisket i kommende fem-års periode ble lagt fram på samarbeidsmøte om lakseforvaltning i begynnelsen av oktober og fikk tilslutning Side 6 av 8

7 fra samtlige delegater på møtet unntatt Norges grunneigar- og sjølaksefiskarlag. sitat slutt. DN har i høringa uvisst av hvilken årsak unnlatt å nevne at også sjølaksefiskerorganisasjonene fra Finnmark under møtet klart sa fra at vi var og er sterkt imot reguleringsforslagene, for å presisere - vi deltok også på samarbeidsmøtet. Er det fortsatt noen som har vansker med å akseptere at også vi er part i beslutningsprosesser når det gjelder sjølaksefisket? Det var Norske lakseelver som støttet DNs forslag og de fikk gjennomslag, mens samtlige sjølaksefiskerorganisasjoner ble overkjørt uten noen form for forhandlinger. Det er lett å se at en slik disiplin og totalitær fremgangsmåte skaper konflikter. Hvis reguleringsforslaget og skremselspropagandaen om vill-laksen skal virke troverdig, må DN pålegge samme reguleringsregime i elv slik de har gjort i sjø de siste 40 år. Rå makt må brukes ovenfor andre enn bare sjølaksefiskerne. Husk at makt skal utøves rettferdig! Kongelig resolusjon, internasjonale konvensjoner, NOU er og Finnmarkskommisjonen Sjølaksefiskerne har i flere sammenhenger blant annet i møter med DN henvist til lover, resolusjoner, konvensjoner, NOU er og Finnmarkskommisjonen, uten at vi er blitt tatt på alvor. DN svarer med at det er dem som myndighet som avgjør hvilke lover som skal anvendes. DN medgir at vi har rettigheter, men sjølaksefiskerne i Finnmark kan ifølge DN ikke kreve noen særrettigheter, en avklaring om lovverket er derfor tvingende nødvendig. Nedenfor henviser vi til følgende; 1. Kongelig resolusjon av 27. mai 1775 Kongelig resolusjon av 27. mai 1775, ang Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammensted, jeg siterer: De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Bruk. Vi har bedt om at Kongelig resolusjon av 1775 blir tolket juridisk, hvem har retten til laksen i sjøen og i elvene i Finnmark? Uten juridisk ekspertise har vi tolket loven slik; loven gir oss som bor i Finnmark fortrinnsrett til fisken i havet og i elvene, det er fremmedfiskerne som må vike og strengt reguleres. Denne loven som spesifikt gjelder for Finnmark, forplikter forvaltningsmyndighetene å følge. 2. FNs Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 26, 27 og 47, konvensjonen gir oss rettigheter, vi skal ikke berøves for rettigheter. 3. ILO-konvensjonen 169 artikkel 4 og 6 Videre viser vi til ILO- konvensjonen nr 169 art 6 gir oss konsultasjonsrett, dette har vi nettopp fått bekreftet fra Sametinget. 4. Lokal kunnskap I 2008 forventer vi at et forvaltningsorgan som bygger sine vurderinger på et vitenskapelig grunnlag, også trekker inn lokal og tradisjonell kunnskap som en del av grunnlaget for sine forslag. I den forbindelse minner vi om de nye forskningstekniske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi, som ble vedtatt i september Pkt 17. i dette dokumentet er en oppfordring om at forskeren.bør der hvor det er naturlig, søke å integrere og respektere alternative kunnskapskilder slik som tradisjonell kunnskap. Videre heter det at Lokal Side 7 av 8

8 kunnskap kan i mange tilfeller utdype og forbedre forskningsresultatene ettersom den er basert på lang tids erfaring. Det er vanskelig å se at denne oppfordringa er fulgt av forskjellige myndigheter og forvaltningsorgan. 5. NOU:2008;5 Retten til fiske i havet utafor Finnmark Sjølaksefiskerne i Finnmark setter sin lit til NOU:2008;5. Vi føler det som naturlig at sjølaksefisket i Finnmark juridisk innlemmes i denne prosessen. NOU en slår fast en gammel rett som forhåpentligvis gir ny politikk og som også må gjelde for sjølaksefisket. En gammel rett utløser nå forslag om en ny lov, en ny fiskerisone og et nytt forvaltningsorgan. Nå endres spillereglene i kampen om fisken i Finnmark. Det innføres en ny lov om retten til fiske i havet utenfor Finnmark (finnmarksfiskeloven). Den fastslår at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Alle reguleringer i sjølaksefisket må stanses inntil loven med forskrifter er vedtatt i Stortinget. 6. Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen er ganske nylig oppnevnt, og vi vil konsultere kommisjonen for mulige avklaringer om våre rettigheter. Oppsummering Det må tas hensyn til at; Finnmark er fiskerifylke nr 1, vi bor ved verdens beste fiskeplass Bosetning, kyst- og fjordkulturen og den sjøsamiske kulturen som har vært utøvd gjennom generasjoner må opprettholdes. Det er andre farer som truer vill-laksen enn sjølaksefiskerne som oppdrett, elvefisket på gytemoden fisk, tyvfiske, bifangst, predatorer Sjølaksefiskerne måler verdiskapning og kulturarv etter en annen skala enn markedsøkonomer Det er mye verre å beskatte enkeltbestander i elv enn blandede bestander i sjø Sjølaksefiskerne i Finnmark krever; Fisketid fra 15. mai til 4. aug - og 4 døgns ukentlig fisketid fra mandag kl 1800 til fredag kl 1800 Kongelig resolusjon, FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ILO-konvensjon nr 169, lokal kunnskap, Retten til fiske i havet utafor Finnmark og Finnmarkskommisjonens vurderinger av våre rettigheter. Vi kjemper for en levende kyst- og fjordkultur og levende sjøsamiske bygder med lys i husan, fisk i garnan og fisk på hjellan, og et fortsatt levende sjølaksefiske. Vi tillater oss ikke å gi opp håpet - og jeg tillater meg nok en gang å sitere fra Nordland s trompet av Petter Dass slik skal ikke framtida bli for Finnmark; All Hytter er raadnet, al Gjelder nedkast Man seer der ey Jægter ey Syler ey Mast Ret ligesom Landet var øde Astrid A Daniloff/ Leder Sør-Varanger sjølaksefiskarlag og felles representant for sjølaksefiskerne i Finnmark Side 8 av 8

9 UTTAK AV LAKS I SJØEN (tonn) Les hva disse grafene forteller oss om uttak av laks i sjø og elv i perioden kilde er SSB. Hvis uttaket i elv er redusert i årene finnes det sikkert ei forklaring, sannsynligvis underrapportering. Smålakseelver i Sør-Varanger blei stengt i 2008 fordi det ikke var rapportert fangster der i flere sesonger. Vedlegg; 1

10 UTTAK AV LAKS I NORSKE ELVER (tonn) Kilde: SSB Vedlegg; 2

11 Langfjorden Fra Langfjorden (bilde), en 20 km lang fjord som strekker seg fra Kirkenes og innover mot Pasvikdalen, var det flere fjordfiskere som leverte enten til fiskemottak i Kirkenes eller direkte til kundene slik fiskerne gjorde helt fram til årene. Langfjorden er nå stengt av slamutslipp fra Syd-Varanger, se vedlagte bilde av slambanken. Før Sydvaranger tetta fjorden var den 400 m bred og 60 m dyp, nå er det så vidt åpning med 1 m dybde og 40 m bredde ved fjære sjø, siden 1996 har det ikke vært drift og utslipp av slam i fjorden. De store og dype fjordene utafor Kirkenes har vært fisketomme i mange år, men i 2008 opplevde vi som fortsatt fisker å få fisk på yttersida av slambanken. Vi tror derfor at stopp av utslipp fra Sydvaranger kan være årsaken til at fisken har sige inn mot slambanken, fjorden er ikke grumsete. Driften og utslippene fra Sydvaranger til fjorden tar til igjen i 2009, det er uforståelig at myndighetene nok en gang tillater utslipp av boreslam i fjorden. I tiden Sydvaranger slapp slam i fjorden var det ikke mulig på grunn av forstyrrelser og boreslam som flaut i havet, å bruke ekkolodd fra Kirkenes og ut til Varangerfjorden. Utslippet av slam har ført til at Langfjorden ved innløpet er blitt en terskel- og brakkvannsfjord, fisk og sild går opp mot slambanken og snur på yttersida. Langfjorden var en fiskerik fjord, en gyte- og oppvekstfjord for alle fiskeslag inntil Sydvaranger ASA tettet den igjen. I våre øyne er dette miljøkriminalitet, og bryter med Grunnlovens 110 (Sameparagrafen). Sør-Varanger sjølaksefiskarlag har i flere sammenhenger bedt om at Slambanken mudres og spunses ved at det åpnes ei renne slik at fisk kan gå inn og at båter kan passere. Innløpet til Langfjorden (det er fjære sjø) og utslippene fra Syd-Varanger som stenger fjorden Vedlegg 3

9910 Bjørnevatn 24. nov 2008 HØRING NOU:2008; 5 RETTEN TIL FISKE I HAVET UTENFOR FINNMARK

9910 Bjørnevatn 24. nov 2008 HØRING NOU:2008; 5 RETTEN TIL FISKE I HAVET UTENFOR FINNMARK V/ leder Astrid A Daniloff Håbet 38 Dato 9910 Bjørnevatn 24. nov 2008 Til Det Kongelige Fiskeri- og kystdepartementet HØRING NOU:2008; 5 RETTEN TIL FISKE I HAVET UTENFOR FINNMARK Innspill/merknader Sør-Varanger

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr. 992 876 875 Gardak Epost. bjarne.johansen@dinpost.no 9845 Tana telefon. 90683976 Tana 03.09.15 Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

V/leder Astrid A Daniloff Dato, 13. feb 2013 Håbet 38 9910 Bjørnevatn Tfn 7899 8472/mob 9055 2031

V/leder Astrid A Daniloff Dato, 13. feb 2013 Håbet 38 9910 Bjørnevatn Tfn 7899 8472/mob 9055 2031 V/leder Astrid A Daniloff Dato, 13. feb 2013 Håbet 38 9910 Bjørnevatn Tfn 7899 8472/mob 9055 2031 Til Miljøverndepartementet v/statsråd Bård Vegar Solhjell Gjenpart Sametinget v/president Egil Olli KVALTITETSNORM

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR:

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: reddvillaksen.no 1 HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: Det er uklok forvaltning å drepe laksen i havet Laksen er langt mer verdt i elva Sjøfisket må stoppe Sjøfiskernes rettigheter

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 Notat Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet

Detaljer

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler: NOTAT Til Fra Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dato 23. april 2009 Vedrørende UTKAST TIL BREV TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET VEDR. DN S FORSLAG OM KONSESJONSORDNING

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012 - Rapport fra arbeidsutvalg Forord Miljøverndepartementet og Sametinget inngikk 24. november 2010 en rammeavtale om gjennomføring

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Tollbugata 32 Postboks 429, Sentrum 0103 Oslo Prosjektsøknad Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget 1.0. Innledning/bakgrunn:

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Agdenes kommune er sterkt i mot forslaget og krever at fisketiden i Trondheimsfjorden blir den samme som

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune Arkivsakn: 2015/2 Arkiv: Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: 21.09.15 Vedlegg: Merknadsbehandling 2. gang Sak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Styringsgruppe for kystsoneplan Lyngenfjorden 30.09.15 Felles kystsoneplan

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012 Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012 Internasjonale forpliktelser Norge er medlem i NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization), som er etablert under

Detaljer

Bivdi. Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon

Bivdi. Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon Høringssvar til Fiskeridirektoratets 1) FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE ØST FOR 26 Ø M.V. I 2015 OG 2016, OG 2) FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Sjølaksefiske i skolen

Sjølaksefiske i skolen SJØLAKSEFISKE I SKOLEN Sjølaksefiske tradisjon, kultur og matauk Sør-Varanger Sjølaksefiskerlag arbeider for at det tradisjonelle sjølaksefisket skal bestå og har som ett av sine satsingsområder å få barn

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Det er nå litt over 10 år siden Villaksutvalget avga sin utredning og anbefalte tiltak til Miljøverndepartementet. Villaksutvalgets utredning

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer

Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer Bakgrunn for TFs fiskeforvaltning reguleringsforslag forstås er at Miljøverndepartementet har gitt instruks

Detaljer

Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial

Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial Fangst og bestandssammensetning hos laks fanga på krokgarn og kilenot av 27 sjølaksefiskere i Finnmark, fra 2. mai til 31. juli 28. Martin-A. Svenning Eero

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Norges og Sveriges regjeringer, som understreker behovet for å sikre de naturlige bestander av

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

12. Fiskeforskrifter for Skøelva

12. Fiskeforskrifter for Skøelva 12. Fiskeforskrifter for Skøelva Forskriftene er nå revidert ut fra ny 5 årsplan for perioden 2015-2019 og bestandsvurdering med midtsesongsevaluering skal gjøres 1.august. Her skal beskatningen på tildelt

Detaljer

Utvidelsessøknad Fjøsvika torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, v/frengen havbruk:

Utvidelsessøknad Fjøsvika torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, v/frengen havbruk: Fellesforvaltninga for verdalsvassdraget 01.01.2009 v/john Olav Oldren Tingvoll 7660 VUKU Mail: joolao@online.no Innherred samkommune v/åge Isaksen Servicekontoret Verdal 7650 Verdal Sak: Utvidelsessøknad

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009 LAKSESESONGEN 2009 - SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen

Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Servicetlf 09975/ www.fefo.no Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Dette dokumentet danner grunnlaget for de viktigste endringene Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer