SYDVESTEN. Av innholdet:

Transkript

1 SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr 30,- NR ÅRGANG Foto: Turid Skimmeland Av innholdet: Referat fra årsmøtet i Rogaland Historielag Lundevatnet som nødhavn Landa fortidslandsby på Forsand En bygdebok for gamle Hetland kommune

2 SYDVESTEN Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland ISSN Utgitt av: Rogaland Historielag Opplag 4000 Adresse: Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf E-post: Kontonr Organisasjonssekretær: Tove Solli Redaksjon: Tove Solli (ansv.) tlf Dagfinn Silgjerd Tlf Åse Kristine Meling Kristensen Tlf Andreas Steinberg Tlf Åpningstider: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Statsarkivets lesesal: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Neste Sydvesten kommer: uke Frist for innlevering til: Sydvesten nr er mandag 23. juli. Dette blir det siste nummeret av Sydvesten som jeg har redaktøransvaret for. Fra og med 2. juli er jeg i gang i ny jobb. Jeg har hatt 3 interessante og gode år i Rogaland Historielag. Arbeidet både i fylkeslaget og i historielagene er preget av stor glede av og interesse for det man holder på med. Det frivillige arbeidet som legges ned i møtevirksomhet, vandringer, årbøker og andre skrifter er formidabelt. Men antall medlemmer og arbeidsinnsatsen tatt i betraktning er lokalhistoriebevegelsen lite synlig. På en måte er dette sympatisk. De folkene jeg kjenner gjennom denne jobben, er mer opptatt av det de jobber med på det lokalhistoriske området, enn av å eksponere seg selv. Når offentlige instanser eller kulturarbeidere tar i bruk deres arbeid og deres innsats, synes de det er takk nok. Jeg liker det. Da bevarer vi konsentrasjonen om det som er kjernevirksomheten vår, lokalhistorien. På den annen side har vi erfart at når det kommer til kroner og øre, trenger ofte ikke historielagene gjennom med sine ønsker og behov. Det er så mye annet kulturarbeid som lager så mye mer støy, og som kaster så mye mer glans på giverne, at historielagene faller igjennom. Men tenk et øyeblikk på hvordan omgivelsene våre hadde vært uten innsatsen til historielagene. Hvem skulle tatt vare på all historien som finnes i hodene til de eldste blant oss og gjort den tilgjengelig for alle som kan lese. Hvem skulle holdt buskaset vekk fra kulturminner ute i naturen som står i fare for å bli overgrodd. Hvem skulle tatt bygdas innbyggere med på vandringer langs gjengrodde stier og manet fram livene til for lengst avdøde mennesker ved hustufter som nå står langt fra allfarvei. Hvem skulle jobbet gratis på museene for å kunne ha mest mulig åpningstid. Hvem skulle tatt byens borgere med på gatevandringer og fått slitne industrianlegg til å framstå som de myldrende arbeidsplassene de engang var gjennom å fortelle de gode historiene. Hvem skulle tatt imot utlendinger på jakt etter norske slektninger. Hvem skulle bistått profesjonelle historikere når de skriver sine verker. Hvem skulle i det hele tatt sørget for at vår egen historie lever med oss og holdes i hevd, hvis ikke historielagene gjorde det. Kanskje vi ikke alltid skal være så beskjedne på egne vegne. Det er viktig kulturhistorisk arbeid som foregår blant de 3500 medlemmene som er tilsluttet historielagene i Rogaland. Det kan ikke summeres opp i arbeidsplasser, fortjeneste og skatteinntekter. Det kan summeres opp i idealisme. Og det er en verdi som gir en dimensjon til samfunnslivet som er vel verd å ta vare på. Lykke til videre med arbeidet, alle idealister der ute. Og takk for 3 fine år i Rogaland Historielag.

3 Rogaland Historielag Årsmøtereferat 17. mars 2012, Tou scene, stavanger Foto: Turid skimmeland Det møtte til sammen 90 deltakere på årsmøtet i Stavanger. Av disse var det 79 utsendinger fra 32 lokallag i Rogaland, 9 styre/varamedlemmer fra RHÆ, 1 representant fra valgkomitéen samt fylkessekretær Tove Solli. Storhaug Historielag var i år vertskap for årsmøtet, og årsmøtet ble åpnet med hilsen fra lagsleder Knut Bjelland. Årsmøtet ble til slutt ønsket velkommen av leder i RHÆ, Birger Lindanger. På byvandring i østre bydel med Gunnar Roalkvam som turleder. Følgende lokallag møtte med stemmeberettigede utsendinger: Bjerkreim Ættesogelag Bokn Historielag Eigersund Historielag Finnøy Historielag Gjesdal Historie- og Ættesogelag Haugesund Historielag Hillevåg Historielag Hjelmeland Historielag Hundvåg Historielag Hå Historie- og Ættesogelag Imsland, Vikedal og Sandeid Sogelag Jåttå og Hinna Historielag Klepp Historielag Kvitsøy Historielag Lund Historie- og Ættesogelag Madla Historielag Randaberg Historielag Rennesøy og Åmøy Historielag Riska Museums- og Historielag Sandnes historie- og ættesogelag Sauda Sogelag Skjold og Vats Sogelag Skudenes Historielag Sola Historielag Stokka Kultur- og Historielag Storhaug Historielag Strand Historie- og Ættesogelag Suldal Sogelag Tananger Minne Tasta Historielag Time historielag Tysvær Historielag 3

4 SAKSLISTE 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. 2. Valg av møteleder og referent Knut Bjelland og Grete Brynie fra Storhaug Historielag ble enstemmig valgt til møteleder. Tove Solli ble enstemmig valgt til referent. 3. Årsberetning 2011 Årsberetningen ble trykket i Sydvesten 1/2012 som går til alle medlemmer. Birger Lindanger ledet gjenomgangen av årsberetningen. Karl Eik og Brit Hansen gjorde oppmerksom på at de hadde vært med i redaksjonskomiteen for Ætt og Heim, men at dette var falt ut i årsberetningen. Det var ingen andre merknader til årsberetningen. Med tillegget om Karl Eik og Brit Hansen i redaksjonskomiteen for Ætt og Heim ble årsberetningen enstemmig godkjent. 4. Regnskap 2010 Olav Skjervik ledet dette punktet. Regnskapet viste et underskudd på kr ,- Budsjettet for 2011 var satt opp med et beregnet underskudd på kr ,-. Det var spørsmål til kostnader ved innkreving av medlemskontingenten for noen av lokallagene. Olav Skjervik leste revisjonsrapporten fra Sumergo A/S. Regnskapet ble deretter enstemmig godkjent. Budsjettet for 2012 er satt opp med et overskudd på kr ,- og ble lagt fram for årsmøtet til orientering. 5. Valg Leder i valgnemda, Sigmar Myhre, presenterte valgnemdas innstilling. Det var ingen andre forslag enn valgnemdas innstilling, og etter det enstemmige valget fikk styret følgende sammensetning: Styreleder Birger Landanger Bokn Gjenvalg 2 år Styremedlem Jørg Eirik Waula Jåttå og Hinna Gjenvalg 2 år Styremedlem Olav Skjervik Hjelmeland Ikke på valg Styremedlem Brit Hansen Sola Ikke på valg Styremedlem Åse Kristine Kristensen Sandnes Ikke på valg Styremedlem Turid Skimmeland Haugesund Gjenvalg 2 år Styremedlem Rolf Hetland Gjesdal Gjenvalg 2 år 1. vara Dagfinn Silgjerd Tysvær Gjenvalg 1 år 2. vara Mari Anne Næsheim Hall Lura Gjenvalg 1 år 3. vara Walter Husebø Madla Gjenvalg 1 år 4. vara Andreas Steinberg Lund Ny 1 år 4

5 Styret hadde innstilt på gjenvalg av sittende valgkomité med ny leder Karl Eik fra Lund Historie- og Ættesogelag. Det var ingen andre forslag, og følgende valgkomité ble enstemmig valgt: Leder Karl Eik Lund Ny 1 år Medlem Rasmann Polden Eigersund Gjenvalg 1 år Medlem Annfrid Halsne Suldal Gjenvalg 1 år Vara John Aasland Madla Gjenvalg 1 år Revisor ble ikke valgt, da Rogaland Historie- og Ættesogelag benytter offentlig godkjent revisor fra firmaet Sumergo A/S. 6. Navneendring Styret i Rogaland Historie- og Ættesogelag foreslo følgende: Lagsnavnet endres fra Rogaland Historie- og Ættesogelag til Rogaland Historielag. Det ble reist forslag fra salen om å beholde det nåværende navnet. Gammel industri som lerret for ny kunst. Ved avstemming ble styrets forslag enstemmig godkjent. Vedtak: Lagsnavnet endres fra Rogaland Historie- og Ættesogelag til Rogaland Historielag. 7. Innkomne saker Det var ingen innkomne saker. RHÆ ved Birger Lindanger takket deretter avtroppende styre- og valgnemdmedlemmer for innsatsen. Ordstyrere Knut Bjelland og Grete Brynie fikk overrakt en liten oppmerksomhet hver som takk for en flott gjennomføring av årsmøtet. Etter årsmøtets formelle del var det foredrag av Gunnar Roalkvam om den delen av østre bydel i Stavanger som går under betegnelsen Varmen. Tove Solli, referent Minnesmerke over arbeiderkvinnene. 5

6 Lundevatnet som nødhavn av Andreas Steinberg Ein grå ettermiddag førjulsvinteren 1943 var det eit tysk sjøkrigsfly som fekk problem med motoren. Flyet måtte nødlande på Lundevatnet. Folk på gardane høyrde lydane, og dei kunne sjå at flyet etter ei tid vart manøvrert inn til brygga på Sirnes. Der vart flyet tjora fast. Flyet var av typen Dornier Wal. Det var ein relativ stor maskin med rom for mannskap på fire. Sjølve flykroppen (cockpit og plass for resten av mannskapet) var delt i 2 etasjar, og det var minst 2 kanoner installert. Sjølve flykroppen låg i vatnet, og det var bare ein balanseflottør under kvar veng. Kvelden etter nødlandinga kom ein flokk tyske offiserar og soldatar saman med einaste frontkjemparen i Lund Finn Løvaas kjørande i bil til Kjellesvik og Eike. Dei rekna med at flyet som hadde nødlanda var engelsk. Dei ville finna det, og det vart mykje oppstyr. Lysrakettar vart skote opp langs stranda. Rakettane hadde små fallskjermar som falda seg ut, så kvar av dei heldt seg lenge lysande i lufta. Soldatane for og leita intenst i strandkanten utetter. Dei spurde etter brua over til Sirnes. Det var deira geografiske lokalkunnskap. Ingen på Strannen visste om bru over Lundevatnet. Ludvig Eike og Trygve Eike blei så utkommandert som kjentfolk, men det vart likevel inga bru å finna. Kjentfolk på Eike tipsa om at dei burde ringa vaktposten på Sirnes. Dei kjørte til Skåland - der nærmaste telefon var. Då fekk dei veta at flyet var tysk, og dei kunne dermed avslutta leiteaksjonen. Den følgjande natta sleit flyet seg laust frå brygga på Sirnes med god hjelp av lokalt mannskap. Flyet dreiv vestover Lundevatnet, og dagen etter låg det i Klubbevika 6 på Eike. Flottørane og skroget hadde dunka i strandsteinane og det var blitt store hol. Flyet låg dermed på ca. ein meters djupt vatn. Nokre av ungdomane på Eike og Kjellesvik sprang på flyvengene. Dei fekk då og sett våpen og ammunisjonen i flyet. Etter kvart som det blei klart at det ikkje var tysk mannskap, var det og nokon som gjekk inn. Same dagen hadde Finn Løvaas og dei tyske offiserane hyra Thorvald Hamre med «Nøkken» for å leita etter flyet. «Nøkken» for utover på austsida av Lundevatnet, og kom tilbake på vestsida. Dei unge som var om bord fekk det travelt med å forlata flyet og koma seg i skjul når «Nøkken» kom med kurs for Klubbevika. Dei tyske offiserane lasta over i «Nøkken» alle våpen og utstyr samt ammunisjonen som var i flyet. Det vart så frakta inn til Moi. Flyet var igjen utan vakt. Ungdomane på Kjellesvik inkl. Arne og Gabriel Jakobsen (Sokneprest Sig. Jakobsen m. familie var som kjent forvist til Kjellesvik i krigsåra) fekk etter kvart større og større mot. Dei vandra frå land utover venga, og fekk inspisera flyet både lenge og vel. Seglduken oppå venga var ikkje berekna for fortrykk, og det vart stygge hol mange stader. Ein attgløymd rest med patronar i belte vart og funne, men dette datt i vatnet. Vaktstyrke vart plassert på ungdomshuset dagen etterpå. Ungdomshuset ligg like ved Klubbevika, og dei 4-5 soldatane som var der skulle vakta flyet. 1. juledag kom 4 soldatar berande ei båre til Kjellesvik. På båra var liket av ein tysk soldat med overbreidd teppe, og på eine handtaket dingla hjelmen. Dette verka skummelt, og det gjorde inntrykk på folk i

7 Flyet på plass under brua på Sirnes. Tysk Dornier Wal. grenda. Båra vart sett inn i kjerrehuset hos Magnus Tjellesvik, og ho vart henta med bil til Moi. Den jula var det så mykje snø at bilane kom ikkje opp Lauvbakken. Det viste seg at julaftan hadde vore for vanskeleg for den tyske guten som soldat på ein utpost i eit okkupert land. Han hadde dessutan fått vita at han skulle flyttast til austfronten, heimbyen var blitt bomba og ingen av familien hadde overlevd. Han hadde skote seg gjennom hovudet med eige gevær. Ein kveld etter nyttår 1944 var det som vanlig juletrefest på Slettevold. Magne og Bernhard Kjellesvik, Sverre Kjørberg, Knut Tjellesvik, Olav Kjellesvik og fleire andre var på veg til festen. Sverre Kjørberg hadde lært litt tysk, og ved ungdomshuset kom dei i snakk med vaktsoldatane. Desse hadde nok kvessa seg litt opp, og dei var i godlag. Ungdomane frå Kjellesvik vart viste inn i «vaktstova» og dei vart viste kuleholet i taket etter sjølvmordet julaftan. Dette var ei makaber oppleving. Flyet låg i Klubbevika ei tid utover vinteren. Etter kvart fekk dei heva det og tetta hola. Så vart «Nøkken» leigd inn att denne gongen for å dra flyet over til Sirnes. Nå vart det heist opp under brua på Sirnes. Der vart det skikkeleg reparert, og det vart skifta motor. Etterpå greidde dei å ta av med maskinen sørover. Kjelder: Knut Tjellesvik - Arne J Ege - Jostein Berglyd: «De gjorde et valg» 7

8 LANDA Fortidslandsby på Forsand Tekst og foto: Åse Kristine Meling Kristiansen Siden dette nummeret av Sydvesten er det siste før sommerferien, fant vi ut at museumsturen min skulle gå til et utendørs anlegg, nemlig fortidslandsbyen på Forsandmoen. Været har ikke vært på fotografens side de siste ukene. Skodden har ligget temmelig ubevegelig og stengt for ethvert utsyn. Jeg bor i Sandnes og veien til Forsand er temmelig direkte så lenge det varer. Kjøring, venting, fjordkryss, kjøring over den fabelaktige, vakre Lysefjordbroen tok nokså nøyaktig 1 time. Og da var jeg på Landa. Husfruen på stedet, Monica Johannessen, ventet på meg. Hun hadde ikke kledd seg i husfruekjolen, det var for kaldt til det denne dagen. Været var riktig nok sånn bortimot perfekt for ekskursjonen min. Nå fikk jeg ha Monica for meg selv og hun hadde mye å fortelle meg. Hun er en utrolig Guiden min, Monica Johannessen. engasjert person, full av forventning til ny sesong og til alt det er planer om å tilby store og små i sommer. I 1980 startet eventyret på Landa. En gravhaug, antagelig for lengst røvet, skulle slettes. Arkeologene rykket inn, startet undersøkelser på det store, flate området som ser ut til å være planert av mennesker for lenge siden. Det som ble funnet her, gjorde at jordbrukshistorien måtte skrives om. Monica sier at når folk fra sydligere breddegrader kommer på besøk til Landa, blir de mektig imponerte. Ikke noe annet sted vi vet om, kan det vises til en historie som den Landa har. Sammenhengende bosetning har det vært i 2000 år. Landanavnet er av de eldste navnene i navnehistorien vår. Bronsealderhuset, som er rekonstruert, er datert til 1000 år f.kr. Et annet hus som er funnet, er 200 år eldre, men det ser vi bare merkepåler etter. Taket på bronsealderhuset er laget av takrør fra Øksnevadtjernet. Et par store billass med takrør fra Danmark måtte også til. I Danmark har de holdt kunsten å legge slike tak i hevd. Danske håndverkere gjorde jobben på Landa. Grunnen til at takrør ble brukt, var at huset ikke ville tåle et tyngre tak. Like ved bronsealderhuset er smien. Jeg syntes at det var merkelig at smien lå så nær beboelseshusene, men den ligger altså der den opprinnelig sto. Ved inngangen til Landa ligger en gravhaug. Den er tydelig røvet for lenge siden. Den har et dypt søkk i midten. Hva ble det funnet der, mon tro? Ved siden av gravhaugen ligger den store 8

9 Smien med gildehallen i bakgrunnen. gildehallen fra Den ligger ikke der den ble funnet og oppmålt. Slik området er i dag, var det hensiktsmessig å sette den opp der den nå er. Da den ble funnet var det den største hallen man visste om. Den er fra folkevandringstiden ( e.kr.). Bygningen har form som en båt. 5.5 meter bred i hver ende, 9 meter bred på midten og så er den 30 meter lang. Det er bygget et lite hus i flukt med gildehallen. Det brukes til kjøkken og toaletter. Gildehallen blir nemlig brukt til gilder og festlige anledninger. Det kan dekkes til 200 personer her. Har du planer om en stor fest, så vil du få en minnerik kveld her i gildehallen. Jeg kan godt tenke meg å stå på gjestelisten din. Jeg forsto det slik at det har bodd folk i området siden bronsealderen. Den første bosetningen fra bronsealderen ser ut til å ha bestått av 4 gårder. Det er også markert et styltehus fra ca. 300 f.kr., kalt førromersk tid. Da skal det ha vært mellom 6-8 gårder på Landa. Storhetstiden på Forsandmoen var mellom e.kr., i den såkalte folkevandringstiden. Man mener at da bodde det ca. 200 mennesker på 20 gårder. Så skjedde det noe som ingen vet årsaken til. Ca. 600 e.kr. blir området fraflyttet og ingen beboere kom tilbake. Fra den tiden og til slutten av 1800 tallet lå Forsandmoen brakk. Man kan vel gjette både på det ene og det andre. Sykdom på folk og fe, onde ånder, forandring i værlaget med uår som følge, Kanskje jorden var utarmet? Stedet er jo egentlig en perle der det ligger lunt mellom fjell og ikke langt fra sjøen som den gang gikk atskillig høyere enn i dag. Fisk var vel relativt lett tilgjengelig må vi tro. Og i bronsealderen var det 4-5 grader varmere enn nå. Det vokste også eik her. På folkemunne kalles noen av fjelltop- 9

10 Bronsealderhuset. pene som rammer inn området for Moder Jord p.g.a. den spesielle formen toppene har. Landa må være et ideelt mål for familieutflukter. Ungene kan få være med på mange aktiviteter og samtidig lære noe om historien vår. I smien kan ungene få prøve seg på enkle arbeider av jern og de får lære om blåsebelgen. De får prøve seg på å male korn, de kan få bake hellebrød. De får hente urter fra urtehagen som de kan bruke i brøddeigen. I urtehagen kan de smake på det som vokser der. Kanskje de får høre at fiberen i brenneneslen kan brukes til å lage en sterk tråd, som ble brukt til å forsterke veven med. Jeg ble fasinert av et stativ, som hvis det hadde vært kraftigere, kunne det vært brukt til et dissestativ. Det var altså ikke det det var. Det brukes til å lage en slags fargerike bånd, lignende det vi fikk til med tråd, spiker og en tom tresnelle da vi var små. Her står det en person på hver 10 Fargede bånd man kan lage selv.

11 side av stativet og kaster trekjegler med farget tråd til hverandre. Resultat kan bli bånd i flotte mønstre og farger. Keramikkspann av blåleire kan ungene få lage. Mye slik keramikk har vært laget, spesielt på vestlandet i eldre tid. Gammeldagse spill kan en få prøve seg på, støping av lys, flinthogging, runeristing er blant aktivitetene for barna som besøker Landa. For mange barn er kanskje alle dyrene det kjekkeste. De får gå fritt omkring. Her pleier det å være hest, ku og kalv, gris, villsau, kaniner og høner. Kanskje de får se skotsk høylandsfe også dette året. Første søndag i juni åpner sesongen på Landa. Det er åpent på søndagene til skolen tar ferie. I skoleferien er det åpent hver dag, unntatt mandag. Åpningstiden er kl til Inngangspenger er kr 70 for voksne og kr 40 for barn. Fra Lauvik går ferjen hver halve time. God tur! Moder jord avspeiler seg i naturen rundt fortidslandsbyen. Kjell Paulssen ønsker å kjøpe bygdebøkene Avaldsnes 1 og Avaldsnes 2. Har du noen å selge, kan du kontakte ham på k jell.paulssen@gmail. com Rettelse Mannen bak artikkelen Heskestad 1813 i forrige nummer av Sydvesten var ikke Jaakob Heskestad, slik det ble opplyst. Artikkelen ble i sin tid skrevet av O.G.J. Ueland. Vi beklager feilen. 11

12 Sommerprogram 2012 NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen. Klepp Historielag Møta er på Fredheim Akivitetsenter og byrjar kl Tirsdag 5. juni Dagstur. Turmål ikkje bestemt. Invitasjon vil bli sendt ut til medlemmene. Påmelding. Lund historie- og ættesogelag Fredag 22. juni Kl. 1900: Slåttekveld «Me Ånå» Den tradisjonelle slåttekvelden arrangeres også i år på Karl Eiks gård «Me Ånå» Eik i Hovsherad. Variert program. Gode parkeringsmuligheter. Lørdag 4. august Kl Danseberget: Den tradisjonelle turen til Danseberget arrangeres også i Søndag 19. august Fellestur til Rundtleneset Aktivitetsgård, Ousdal i Sirdal. I år går fellesturen med buss til Ousdal i Sirdal der ekteparet Odd og Tone Ø. Kvinen tar imot oss. Odd vil bl.a. fortelle om sin bestemor Gunhild Kvinen. Det blir også anledning til å kjøpe boka om Gunhild som Tone nå har gitt ut i nytt opplag.. Bespisning. Forbehold om endringer. Sandnes historie- og ættesogelag Søndag 3. juni Mandag 11. juni Sommertur i Sola, Randaberg og Stavanger Frammøte på Ruten kl Turen varer til ca kl Turleder : Hanne Thomsen kl 19.00: Byvandring : Fra Kjeisargadå te Chicago Frammøte utenfor leilighetsbygget i Langt 97 (Gannsområdet) Stokka Kultur- og Historielag Tirsdag 5. juni Kl på Gjenstandsmuseet, Dyrsnes. Befaring til det nye møllehuset, presentasjon av årets pedagogiske prosjekt og bruk av ville nyttevekster på Stokka. Tasta Historielag Lørdag 16. juni 12 Busstur til Lysebotn. Nærmere informasjon kommer på lagets hjemmeside

13 Suldal Sogelag Tysdag 26. juni Onsdag 18. juli Søndag 12. august Gamleveien frå Natlandsvatnet til Håland Besøk på kraftverket i Hålandsdalen Oppmøteplass krambua i Hålandsosen kl 1700 Los Tor Olav Følgjesvold Tur til Tjordal Oppmøteplass Vikane kl 1730 Los Eli Roaldkvam På grunn av båtskyss, påmelding til Annfrid tlf Tur til Ottøy Oppmøteplass kaien i Marvik kl 1300 Los Leif Andreas Øvrebø Forsand Sogelag Søndag 3. juni Historisk vandring på Meling med start kl Me ser på gamalt eldhus og restaurering av hus. Elevbedrifta blir med og sel mat og drikke. Hillevåg Historielag Hvis ikke annet er nevnt, finner møtene sted i Frida Hansens Hus kl Tirsdag 19. juni Time Historielag Tysdag 5. juni Hå Historielag Med atterhald om endringar Lisabet Risa: Fotografihistorie sett frå Rogaland. Sommartur til Landa gard på Forsand. Påmelding til sverre.lima@lyse.net Søndag 3. juni Aktivitetsdag på Grødaland. Hagedag. Kl Søndag 24. juni Aktivitetsdag på Grødaland. Jonsokleik og kjøkkenkos syrekaker og kinning av smør. Kl Søndag 12. august Besøk til vegmuseet i Dirdal. ( Sjå ann. I Jærbladet). Søndag 26. august Aktivitetsdag på Grødaland. Flatbrød, sild og smør. Kl Tysdag 11. september Besøk til Tananger kystkulturlag. (Sjå ann. I Jærbladet). Søndag 30. sept. Aktivitetsdag på Grødaland. Eplekaker, spel, kinning av smør. Kl Tysdag 4. desember Julemøte på Hå gamle prestegard. Olav Lindal fortel om gamle juleskikkar på Vigrestad og på Jæren. Hå kulturskule deltek. Kl

14 Historien er skrevet av Thorvald Nøstvold, medlem av Kvitsøy Historielag, og hendelsen tok plass ved huset til hans foreldre og besteforeldre Andro og baien En dag under krigen hadde Andro vært en tur på sjøen, og der fant han drivende noe som han syntes så ut som en baie som han sa sjøl. Han mente nok en bøie eller stålkule som en fant på sjøen og i strendene. Han tok baien med til sjøhuset, som var i kjelleren på huset han bodde i. Han fortalte en nabo om baien, du får komma å sjå, sa han. Naboen fikk seg en ordentlig støkk, for det var ingen bøie, men en flymine han hadde dradd hjem. Tyskerne ble varslet, kom straks på plass, men ingen av dem torde ta i mina. Så Andro ble beordret til å bære den nordover mot kaien, og tyskerne fulgte på behørig avstand. Andro måtte legge fra seg mina på torjå, brygga til Thorvald og Emile Nøstvold. Minekommandoen fra Ulsnes ble tilkalt, men heller ingen av dissse torde ta i mina, så det endte med at den ble detonert på stedet. Det ble et kraftig brak som hørtes over hele Kvitsøy. Det gikk hardt utover sjøhusvegger og vinduer, så minekommandoen fant det best å stikke av. Dette likte nestkommanderende på Kvitsøy fort dårlig, så han beordret dem tilbake og gav dem en kraftig overhaling. I de nærliggende husene satte folk i gang med å reparere vinduene. Hos Thorvald og Emilie, som lå nærmest, var det ikke et eneste helt vindu på sjøsida. Da ble det vist skikkelig dugnadsånd: en hel gjeng mannfolk satte i gang og jobbet til langt ut over kvelden for å få skiftet ut alle vinduene. Senere ble sjøhusveggen reparert. Det hører med til historien at alle omkringliggende naboer fikk erstatning for skadene, mens de som lå nærmest og var mest skadet, ikke fikk noe. 14 Dette er ei kort historie, ein stubbe som dei kalla det før. Eg skriv den ned etter minnet slik eg hugsar den frå ho mor Stava, farmora mi (Amalia Rasmusdotter Valentinsen), og ein lærar eg hadde på barneskulen som heitte Peder Vikra. Else Jorunn Stava Knutsen, medlem i Skudenes Historielag Trillebåra og kyrkjegarden Himmelsbergaren kalla dei ein mann. Han budde på Himmelsberg på Ferkingstad og var fiskar og småbrukar. Ein ting ergra han meir enn noko anna: alle dei gode fjølene som blei brukte til kister og låg og rotna i jorda. Tenk for ei sløsing! Ei natt, etter ei gravferd, gjekk Himmelsbergaren i løynd til kyrkjegarden og stal kista. Heime brukte han eit par dagar på å snekra seg ei fin, ny trillebår av kisteborda. Grytidleg ein morgon tok han trillebåra med seg ned til støa då han skulle ut og fiska. Denne dagen beit fisken så det var ei lyst, og det var med ovleg stor fangst han la til lands i kveldinga. Innan han hadde lesst all fisken over i trillebåra og gjort båten fast på forsvarleg vis, var det blitt nesten heilt mørkt. Han var ikkje nett fælen heller, men vegen heim gjekk rett forbi kyrkjegarden, og han ottast nå lite grann, ja det gjorde han, Himmelsbergaren. Som han nærma seg steingarden rundt kyrkjegarden, kunne han ikkje dy seg, han måtte gløtta inn over muren. Hjelpe og trøyste, var det ikkje ein skugge som reiste seg der inne, nett frå den moldhaugen der han hadde stole kista? Han gjekk litt nærare, stoppa og stirde: Jau, det var noko der, og det kom mot han! Nærare og nærare kom det, og endå verre, det reiste seg fleire skuggar frå gravene rundt! Dette blei for drygt for Himmelsbergaren. Han sleppte trillebåra og ropa ut: Her får dokke kista

15 tebars! Så la han på sprang det beste han vant. Medan han sprang prøvde han å snu på hovudet for å sjå om skrømta fylgde etter. Han var heilt vetskremd, for han høyrde nokon som ropa: Ta han, ta han, ta han! heile tida. Då han tykte at han var komen langt nok bort og nesten ikkje hadde pust igjen, måtte han stoppa. Her snudde Himmelsbergaren seg mot skuggar og skrømt og ropa igjen: Åsse kan dokke ta fisjen og! Det høyrer med til soga at det var sauer inne på kyrkjegarden rett som det var, også om natta. Dertil hadde han ein laus skosole som slo mot vegen når han sprang. Lokalhistorisk seminar Laurdag 20. oktober 2012 i Vindafjordhallen, Vats Kvinnehistorie Alle med interesse for lokalhistorie er velkomne som deltakarar på seminaret. Seminaret vert skipa til i Vindafjordhallen, Nedre Vats. Påmelding til Jone Hatteland på tlf eller e-post: jone@hatteland.com innen 15. oktober. Seminaravgift: Nok Program: 09.00: Registrering og morgonkaffi 09.30: Velkomen v/jone Hatteland, formann i Skjold og Vats sogelag 09.40: Innlegg v/hilde Sandvik, historikar Universitetet i Oslo (UiO): Hushold og produksjon i det førindustrielle norske samfunnet 10.10: Kommentarar, spørsmål og ordskifte 10.25: Innlegg v/eldbjørg Fossgard, etnolog Høgskolen i Bergen (HiB): Kvinner i landbruket om arbeid, posisjon og holdningar (arbeidstittel) 10.55: Kommentarar, spørsmål og ordskifte 11.10: Innlegg/innslag bygdekvinnelag 11.40: Lunsj m/kaffi - matpause 13.00: Innlegg v/hilde Sandvik: Kvinnens rettslige stilling på 16- og 1700-talet - hva tingbøkene forteller 13.30: Kommentarar, spørsmål og ordskifte 13.45: Innlegg v/eldbjørg Fossgard: Mat i kulturperspektiv kulturelle og samfunnsmessige sider ved kosthald og ernæring (arbeidstittel) 14.15: Kommentarar, spørsmål og ordskifte 14.30: Innlegg/innslag bygdekvinnelag 15.00: Kommentarar, spørsmål og ordskifte 15.30: Avslutning Arrangør: Skjold og Vats sogelag 15

16 Sara Frogs kokebok I våre formødres kokebøker er det mye som kan fortelle oss om leveforholdene før i tiden. Åse Kristine M. Kristensen eier en kokebok som bl. a. inneholder en oppskrift hvor man sper ut kjøttdeigen med sild for å drøye maten. En original kombinasjon i våre dager, men har du lyst til å prøve, så vær så god! Forord Til Kogebog For Hver Husholdning En praktisk Veiledning i tidsmessig Husstell Av Sara Frog Tredie Oplag Kristiania Forlagt af J. H. Rinbult Ihvorvel vi har en Overflod of Kogebøger i vort land, er der ikke mange af disse, der kan sige at have løst den Oppgave på samme Tid at tilfredsstille saavel den Riges som den Uformuendes Fordringer til et tidsmessig Madstel. Denne bog er vistnok nærmest affattet for dem, der tiltrænger Retledning i at tillave god og billig Hverdagsmad, men jeg har tillige gjort et saadant Udvalg, at de fleste Retter, som her omhandles, saavel passer for en finere Madlavning, som i et tarvelig Kjøkken. Foruden altsaa, som tidligere nævnt, at være en Kogebog for Fattig og Rig har jeg tillige troet at burde hidseætte en Del prattiske Vink i de vigtigste Grene av den øvrige Husholdning, som Brygning, Bagning, Syltning etc. Jeg har i det heletaget overalt bestræbt mig for at lave den bedst mulige Mad med den mindst mulige Bekostning, skulde Bogens Kjøbere finde, at dette var lykkedes for mig, vilde dette være den bedste Løn for mit Arbeide. Valdres i Septbr Sara Frog 16

17 Ei bygdebok for gamle Hetland kommune Av Magne Nilsen Arbeidet med å gi ut bygdebok for Hetland var i gang i 1960, men så i 1965 blei Hetland kommune delt mellom Sandnes og Stavanger. Oppgavene for storkommunen stod i kø, og arbeidet med bygdeboka stoppa opp. Det hadde tidligere vært heile 6 byutvidelser for å få arealer til industri og boliger. I dag bor det mennesker i det som var Hetland før Det er dei 8 historielaga i Stavanger og Riska Museums- og Historielag i Sandnes, samt Rogaland Historielag som har tatt ar- beidet oppatt fordi dette område har ei rik forhistorie. Her har ein gjennom alle tider levd av fiske og jordbruk, og fra 1850 har området også ei rik industrihistorie. Det er halde kurs for historielagsmedlemmar i intervju med personar som har mye å fortelle frå gamle dagar, frå nydyrking og feavl, frå grønsak- og bærproduksjon. Hetland var blant dei største jordbrukskommunane i Rogaland. Det er og halde kurs i innsamling av skriftleg materiale som finnes om Hetland. Byarkivet, Statsarkivet i Stavanger og Sta- 17

18 vanger bibliotek har mye hetlandstoff. Arbeidet med dei skriftlege kjeldene vert fordelt mellom lokallaga. Ein går gjennom årgangane til Stavanger Aftenblad, Dagbladet Rogaland, Stavangeren, Bondevennen og menighetsbladet for Frue sogn, som Hetland heitte før Innsamling av gamle bilder før 1965 er ei stor oppgåve. Her skal vi helst ha bilder som ikke er bruka før. Det er viktig å få med kven som er med på bildet og kven som er fotografen. Det er mange som har meldt fra om at dei har både historier og vakre bilder, så nå går vi i gang og saumfarer heile Stavanger og Riska. Riska og Madla er nesten dekka med gardshistorie og folka som budde der, så for dei områda vil det vera meir aktuelt å vektlegga kulturhistoria. Vi kjem til å jobbe med styring av kommunen, organisasjonslivet, bedehus og Frue menighet, industriverksemd og vilkår under krigen. Vi har fått økonomisk støtte frå Stavanger kommune og Kulturbyfondet til dette arbeidet, og dei skriv at innsamlingsarbeidet er viktig, og dei følger prosjektet med stor interesse. Til denne store dugnadsjobben trengs mye folk. Har du lyst til å gjere ein viktig lokalhistorisk jobb, så tar vi gjerne imot frivillige. Spesielt storhaugsområdet trenger fleire i dugnadsgruppa. Du bestemmer sjølv kor mye tid og krefter du vil bruka på dette. Ta kontakt med Rogaland Historielag om du har lyst å være med, har gode historier, avisutklipp eller bilde frå dagleglivet i Hetland kommune. Rogaland Historielag er førebels sekretariat for prosjektet. Du kan og kontakte leder for arbeidsgruppa Magne Nilsen, telf e-post: magnnils@online.no Hetland var en betydelig jordbrukskommune. Her er en oversikt over noen av gårdene i Frue sogn i

19 HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM NYHET Redningsdåden - om Maksim Gorkiy-havariet utenfor Svalbard i 1989 SØLVE TANKE HOVDEN Redningsdåden om Maksim Gorkiy-havariet utenfor Svalbard i 1989 Den 19. juni 1989 var flaggskipet i den sovjetiske cruiseflåten, "Maksim Gorkiy", på vei fra Island til Magdalenafjorden på Svalbard. Rundt midnatt seilte skipet i høy fart inn i drivisen, med flere lekkasjer i skroget som følge. Passasjerene måtte evakueres. Kystvaktskipet Senja spilte hovedrollen i redningsaksjonen, sammen med andre militære og sivile ressurser. Over 900 mennesker ble reddet ut av ismassene, uten at menneskeliv gikk tapt. KR 298,- Kasper Idland Fra krig til kamp Idland var en av sabotørene under tungtvannsaksjonen på Vemork i KR 298,- ATLE SKARSTEN MICHAEL STOKKE BLOD OG TÅRER - historien om sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland Blod og tårer Tusenvis av sovjetiske krigsfanger og sivile tvangs - arbeidere ofret blod og tårer for den tyske okkupasjonsmakten i Rogaland. KR 349,- ENGWALL PAHR-IVERSEN Melankoliker som likte å le En fortelling om bladmannen og fortelleren Theodor Dahl Melankoliker som likte å le Gjennom førti år satte Theodor Dahl sitt solide stempel på aviser i Stavanger, aller mest og lengst i "Stavangeren". Han var en original i ordets aller beste forstand. KR 298,- Gamleveien SANDNES Tlf Fax Bøkene kan kjøpes hos: Rogaland Historie og ættesogelag, Bergelandsg. 30, 4012 Stavanger

20 B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIE- OG ÆTTESOGELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf Vervekonkurranse Verv en abonnent på Ætt og Heim! Årboka til Rogaland Historie- og Ættesogelag heter Ætt og Heim. Den representerer et viktig stykke lokalhistorisk arbeid. Redaksjonen garanterer at artiklene holder god kvalitet, og kontinuiteten i publiseringen gjør at det nå finnes en formidabel samling av artikler i årbøkene som er til glede og nytt både for leg og lærd. Årboka har kommet ut i snart 100 år, og vi ønsker å sikre utgivelsen av den for framtida ved å øke antall abonennter gjennom en vervekampanje. Verv en ny abonnent på årboka Ætt og Heim og bli med i trekningen av en flott bokpremie til verdi av kr. 1000,-! Slik gjør du: Send navn og adresse på ny abonnent til histori@online.no. Du kan også tegne deg selv som abonnent hvis du ikke allerede abonnerer. Eller send navn og adresse på ny abonnent, samt ververs navn og adresse, til Rogaland Historie- og Ættesogelag, Bergelandsgaten 30, 4012 Stavanger Vi sender årboka for 2011 sammen med faktura til den nye abonnenten. Prisen er kr. 345,- for abonnenter som er medlem i et lokallag tilknyttet RHÆ. Ellers er prisen kr. 395,-. Hver ny abonnent som har betalt årboka for 2011 innen 1. oktober gir ververen et lodd i lotteriet. Vinnerne vil bli annonsert i Sydvesten nr